Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 08/16 Endelig fordeling av statlig finansiering 2016 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder Saken gjelder endelig intern fordeling av den statlige bevilgningen for 2016 tildelt Universitetet i Stavanger (UiS) ved tildelingsbrev for 2016 fra Kunnskapsdepartementet (KD). Bakgrunn og vurdering Styret ved UiS har gjennom to tidligere styresaker, US 63/15 og US 107/15, behandlet foreløpig og justert fordeling av den statlige finansieringsrammen for Etter stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2016 og mottak av tildelingsbrev fra KD, legger universitetsdirektøren nå fram forslag til endelig intern fordeling av den statlige bevilgningen. Endringer (tillegg) sammenholdt med justert fordeling i US 107/15 (1.274,6 mill. kroner), er relatert til følgende forhold: Netto bevilgningsøkning på 9,264 mill. kroner over kap. 260 (i) 55 nye strategiske studieplasser (halvårsvirkning) med kr 2,568 mill. (ii) 17 nye rekrutteringsstillinger (1/3- års virkning) med kr 6,624 mill. (iii) Økt budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering med kr 1,097 mill. (iv) Øremerket tilleggstildeling på 1,169 mill. (1/3-års virkning) til 3 nye rekrutteringsstillinger til utvikling av den femårige grunnskolelærerutdanningen. I tillegg til den tildelte statlige rammen på 1.283,8 mill. kroner, foreslår universitetsdirektøren å anvende 9,7 mill. kroner av avsatte produksjonsutjevningsmidler inn i budsjettfordelingen og planlagte aktiviteter for Alle faglige og administrative enheter ved UiS er orientert om endelig budsjettildeling 2016 ved enhetsvise, interne tildelingsbrev. Tildelt ramme/finansiering er stilt til disposisjon under forutsetning av styrets endelige vedtak i styremøte den 10. mars Universitetsdirektøren understreker at utarbeidede strategi- og bemanningsplaner er sentrale styringsverktøy i det interne budsjettarbeidet. Det er i større grad enn tidligere knyttet usikkerhet til de økonomiske framtidsutsiktene, både innenfor statsbevilgningen, men også i den eksternfinansierte virksomheten. Universitetsdirektøren ser at dette vil kunne gi økte utfordringer i forhold til realisering av universitetets strategi og planer og vil følge utviklingen nøye. Eventuelle behov for konkrete tiltak vil bli vurdert i sammenheng med sak om økonomiske prognoser som legges fram for styret i april-møtet. Behovet for fortsatt omstilling er understreket ved flere anledninger, og universitetsdirektøren vil i arbeidet med budsjettfordelingen for 2017 søke å sikre institusjonen et tilstrekkelig strategisk og økonomisk handlingsrom. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner endelig intern fordeling av den statlige finansieringsrammen på 1.283,8 mill. kroner for 2016 tildelt over statsbudsjettets kap Styret godkjenner bruk av avsatte produksjonsutjevningsmidler på 9,7 mill. kroner inn i den interne budsjettfordelingen for Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 08/16 Endelig fordeling av statlig finansiering 2016 BAKGRUNN Styret ved Universitetet i Stavanger har gjennom to tidligere styresaker, US 63/15 og US 107/15, behandlet foreløpige og justerte interne finansieringsrammer for I juni 2015 vedtok styret den foreløpige interne budsjettfordelingen for 2016 innenfor en ramme på 1.259,1 mill.kroner basert på prognoser for statsbevilgningen. Styresaken (US 63/15) følger som vedlegg 1. Justert budsjettfordeling for 2016 på 1.274,6 mill. kroner ble vedtatt av styret i desember 2015 og tok hensyn til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 (Prop. 1 S ( og Prop. 1 S Tillegg 1 ( )). I tillegg ble det i justert fordeling foretatt noen interne omfordelinger/omdisponeringer av midler (herunder strategiske investeringsmidler). Forslaget til statsbudsjett økte UiS sin ramme med netto 15,5 mill. kroner sammenlignet med foreløpig fordeling i juni, hovedsakelig relatert til tildeling av 24 nye rekrutteringsstillinger, 60 nye studieplasser innenfor PPU, midler knyttet til overføring av bibliotektjenester fra Stavanger universitetssykehus, styrking av Arkeologisk museum og økt uttelling i forskningskomponenten (RBO). I tillegg inneholdt budsjettforslaget et kutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering samt lavere pris- og lønns-kompensasjon enn tidligere antatt. Styresaken (US 107/15) følger som vedlegg 2. Styret blir i denne saken forelagt forslag til endelig intern fordeling av den statlige bevilgningen for Det gis i det følgende en kort redegjørelse for de endringer og justeringer som foreslås gjort i den interne fordelingen med grunnlag i stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 2016 og mottak av tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg foreslås enkelte interne omdisponeringer av midler. STATSBUDSJETTET FOR 2016 Stortingets vedtak av statsbudsjettet ga UiS en bevilgning for 2016 på 1.283,8 mill. kroner. Endringer (tillegg) sammenholdt med justert fordeling behandlet i US 107/15 (1.274,6 mill.), er relatert til følgende forhold: Netto bevilgningsøkning på 9,264 mill. kroner over kap. 260 (i) 55 nye strategiske studieplasser (halvårsvirkning) med kr 2,568 mill. (ii) 17 nye rekrutteringsstillinger (1/3- års virkning) med kr 6,624 mill. (iii) Økt budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering med kr 1,097 mill. (iv) Øremerket tilleggstildeling på 1,169 mill. (1/3-års virkning) til 3 nye rekrutteringsstillinger til utvikling av den femårige grunnskolelærerutdanningen Statsbudsjettet for 2016 representerer for øvrig en nominell økning av den statlige rammen på 8,6 % (realvekst på 5,7 %) fra 2015 for UiS sitt vedkommende. Nye strategiske studieplasser Statsbudsjettet for 2016 bevilger midler til i alt 382 strategiske studieplasser, herav mottok UiS 55 plasser. Studieplassene er gitt med 35 i kategori D (treårig bachelor) og 20 i kategori C (toårig master).i tildelingen understrekes det at institusjonene er ansvarlige for å prioritere plassene i tråd med institusjonens satsningsområder, men at det også skal ses hen til nasjonale og regionale behov. Studieplassene er fordelt internt i samsvar med UiS sin strategi med hovedvekt på master i revisjon og regnskap og master i akuttmedisin (PHCC), begge ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV). Bachelor-plassene er fordelt til Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) og SV-fakultetet. Det vises for øvrig til at UiS i forslag til statsbudsjett ble tildelt 60 av i alt 350 nye studieplasser innen praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU-plassene ble lagt til Det humanistiske fakultet (HUM) og var en del av sak om justert fordeling

3 Nye rekrutteringsstillinger Som ledd i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, bevilges det gjennom statsbudsjettet for 2016 midler til totalt 328 nye rekrutteringsstillinger til sektoren. UiS er tidligere tildelt 24 (herav 14 midlertidige) av disse til MNT-fag (tildelingen var en del av sak om justert fordeling). Den interne fordelingen av stillingene, ga TN-fakultetet 21 stillinger (herav 13 midlertidige) og HUM-fakultetet 3 stillinger (herav 1 midlertidig). Gjennom stortingsbehandlingen av budsjettet mottok UiS ytterligere 17 rekrutteringsstillinger. Stillingene er gitt med 1/3-års budsjetteffekt og er ikke bundet til bestemte fagområder, men skal prioriteres innenfor institusjonens egen faglige profil. Den interne fordelingen av stillingene ble foretatt i januar 2016, og ga SV-fakultetet 10 stillinger, HUM-fakultetet 6 stillinger og Arkeologisk museum 1 stilling. 51 av de totalt 328 nye rekrutteringsstillingene i statsbudsjettet er knyttet spesifikt til lærerutdanningene og etablering av femårig master for grunnskolelærere. UiS er gjennom supplerende tildeling tildelt 3 av disse stillingene med 1/3-års budsjettvirkning for To av stillingene er midlertidige, og gir dermed finansiering begrenset til en treårs-periode. Stillingene legges til Det humanistiske fakultet. Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering Regjeringen innførte i 2015 en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. I 2015 ble kravet til mindre byråkrati og mer effektiv drift synliggjort gjennom et generelt budsjettkutt på 0,6 % (6,8 mill.). Et tilsvarende budsjettkutt på 0,6 % ble videreført i forslag til statsbudsjett for 2016, og var reflektert i den justerte budsjettfordelingen for UiS med kroner 7,4 mill. lagt inn som et prorata nedtrekk i rammen (basisdelen) til samtlige budsjettenheter. I det vedtatte statsbudsjettet er budsjettkuttet økt med 0,1 %, noe som representerer 1,1 mill. for UiS sitt vedkommende. Det økte budsjettkuttet er i forslag til endelig budsjettfordeling fordelt jevnt ut på samtlige budsjettenheter ved institusjonen. Totalt sett er det nå kuttet 15,3 mill. i den statlige rammen til UiS over 2 år. Regjeringen har varslet at reformen vil være en fast del av budsjettarbeidet framover, og universitetsdirektøren forventer at UiS til sammen vil bli kuttet ytterligere mill. kroner i rammene for 2017 og Det er klare forventninger til effektiviseringsgevinster i sektoren, både gjennom organisatoriske tiltak, digitalisering, forenklinger og forbedringer samt økt produktivitet. Universitetsdirektøren understreker at dette vil kreve fortsatt evne til omstilling ved UiS, og vil komme tilbake til nødvendige tiltak sett i sammenheng med oppdaterte økonomiske prognoser som legges fram for styret i april-møtet samt foreløpig budsjettfordeling 2017 som legges fram for styret i juni. Det vises for øvrig til det nylig igangsatte organisasjonsutviklingsprosjektet ved universitetet. Tildelingsbrev 2016 Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument, og utarbeides på bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet. Tildelingsbrevet inneholder blant annet fastsatte sektormål og nasjonale styringsparametere, tildelt beløp og krav til rapportering. Tildelingsbrevet skal sammen med «Orientering om statsbudsjettet for universiteter og høgskoler» danne grunnlag for styrets budsjettdisponeringer. Rammetildelingen for 2016 omfatter både basismidler, som blant annet er preget av særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene, og resultatbaserte midler for utdannings- og forskningsresultater. Tildelingen for 2016 ble stilt til disposisjon for UiS ved tildelingsbrev av , se nedenfor: Tildeling 2016 Beløp (i kr 1000) Kap. 260 post

4 I tillegg kommer supplerende tildeling av kroner over kap. 260 til 3 nye rekrutteringsstillinger knyttet til lærerutdanningene og etablering av femårig master for grunnskolelærere. Tildelingsbrevet for 2016 for Universitetet i Stavanger følger som vedlegg 3 til saken. INTERNE OMFORDELINGER OG DISPONERINGER Utover effekten av statsbudsjettet for 2016, inneholder forslag til endelig fordeling også de interne budsjettmessige konsekvensene av følgende omfordelinger av midler: (i) Intern fordeling av tidligere ufordelte rekrutteringsstillinger innenfor MNT-fag (24 stk) mottatt gjennom forslag til statsbudsjett (1/3-års budsjettvirkning). 14 av stillingene er gitt som midlertidige dvs med finansiering begrenset til en treårs-periode. På grunnlag av innstilling fra forskningsutvalget er stillinger og midler fordelt som følger på fagenhetene: Det humanistiske fakultet 3 stillinger (herav 1 midlertidig) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 21 stillinger (herav 13 midlertidige) (ii) Internt inntrekk av budsjettmidler med 1,5 mill. kroner fra enhetene (prorata) til dekning av økt arealbehov. Midlene legges til institusjonelle fellestiltak. (iii) Økt tildeling til studentaktiviteter kr I samsvar med anbefalinger gitt under styrebehandlingen av sak om justert fordeling 2016, er tildelingen til StOr foreslått økt for å kunne finansiere ny lønnet stilling i organisasjonen. (iv) Det foreslås omdisponering av budsjettmidler på 0,3 mill. fra dokumentsenteret til universitetsdirektørens budsjett. FORSLAG TIL ENDELIG FORDELING AV STATLIG FINANSIERING 2016 Basert på vedtatt statsbudsjett for 2016, tildelingsbrev av samt supplerende tildeling fra Kunnskapsdepartementet, legger universitetsdirektøren nå fram forslag til endelig intern fordeling av statsbevilgningen for Utover virkningene av statsbudsjettet er det tatt hensyn til interne omfordelinger og disponeringer av midler. Dette gir følgende forslag til endelig budsjettfordeling for 2016: Tabell 1: Hovedfordeling 2016 (tall i 1000 NOK) Enhet Endelig fordeling 2016 Justert fordeling 2016 Endring Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning 2016 (kap. 260) Sum inkl bruk av produksjonsutjevningsmidler

5 Bruk av produksjonsutjevningsmidler I den interne budsjettfordelingsmodellen benyttes fra og med 2016-fordelingen toårige produksjonsgjennomsnitt (tidligere fireårige snitt) som grunnlag for tildeling til enhetene. En glatting av svingninger i produksjonen innenfor utdanning og forskning innebærer at UiS i perioder med produksjonsvekst vil avsette noe av produksjonsresultatet for å ta høyde for senere års eventuelle produksjonsnedgang. Utover den tildelte statlige rammen på 1.283,8 mill. kroner foreslår universitetsdirektøren i tillegg å anvende 9,7 mill. av produksjonsutjevningsmidlene inn i planlagte aktiviteter. Med utsikter til fortsatt vekst de nærmeste årene, vurderer direktøren at midlene representerer et handlingsrom som bør benyttes. Forslaget innebærer at samlet avsetning til å møte eventuell framtidig produksjonsnedgang blir på vel 13 mill. kroner ved utgangen av Intern budsjettprosess Alle faglige og administrative enheter ved UiS er orientert om endelig budsjettildeling 2016 ved enhetsvise, interne tildelingsbrev. Tildelt ramme/finansiering er stilt til disposisjon under forutsetning av styrets endelig vedtak i styremøte ved UiS den 10. mars Enhetene har foretatt nødvendige justeringer av årsbudsjettene basert på mottatt tildelingsbrev for 2016 samt avlagt årsregnskap for 2015 og disponible budsjettmidler fra tidligere år. Universitetsdirektøren understreker at utarbeidede strategi- og bemanningsplaner er sentrale styringsverktøy i det interne budsjettarbeidet. Framtidige budsjettutfordringer Det er i større grad enn tidligere knyttet usikkerhet til de økonomiske framtidsutsiktene. Dette gjelder både innenfor statsbevilgningen (jf. bl.a. budsjettkutt som følge av krav til avbyråkratisering og effektivisering), men også innenfor den eksternfinansierte virksomheten. Universitetsdirektøren ser at dette vil kunne gi økte utfordringer i forhold til realisering av universitetets strategi, forventet og planlagt bemanningsvekst, økt behov for infrastruktur, herunder bygg/arealer som følge av aktivitetsvekst osv. Universitetsdirektøren vil følge utviklingen nøye, og vil vurdere behovet for nødvendige tiltak i sammenheng med sak om økonomiske prognoser som legges fram for styret i april-møtet. Behovet for fortsatt omstilling er understreket ved flere anledninger, og universitetsdirektøren vil i arbeidet med budsjettfordelingen for 2017 søke å sikre institusjonen et tilstrekkelig strategisk og økonomisk handlingsrom, herunder utnytte akkumulerte, ubenyttede midler mer målrettet. Som tidligere angitt vil en komme tilbake til konsekvensene av den pågående organisasjonsutviklingsprosessen, som har som et av sine mål å effektivisere virksomheten så vel administrativt som faglig. Universitetsdirektøren legger på ovennevnte grunnlag og for øvrig med henvisning til vedtak i US 63/15 og 107/15 fram forslag til vedtak av endelig intern budsjettfordeling for Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner endelig intern fordeling av den statlige finansieringsrammen på 1.283,8 mill. for 2016 tildelt over statsbudsjettets kap Styret godkjenner bruk av avsatte produksjonsutjevningsmidler på 9,7 mill. inn i den interne budsjettfordelingen for Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør 5

6 Saksbehandler: Ellen Heiland Netland seniorrådgiver/controller Vedlegg: 1. US 63/15 Foreløpig fordeling av statlig finansiering US 107/15 Justert fordeling av statlig finansiering Tildelingsbrev for 2016 for Universitetet i Stavanger 6

7 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 63/15 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2016 med treårig prognose og bemanningsplan Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Martin Tjelta, fung. økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Martin Tjelta, fung. økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Universitetsdirektøren legger i saken fram forslag til foreløpig intern budsjettfordeling for 2016 for Universitetet i Stavanger (UiS) basert på prognoser for statsbevilgningen. Bakgrunn og vurdering Forslag til statsbudsjett for 2016 vil bli lagt fram i oktober, men universitetsdirektøren legger allerede i juni fram forslag til foreløpig intern budsjettfordeling for 2016 for at enhetene skal kunne komme tidlig i gang med plan- og budsjettprosessen for kommende budsjettår. Forslag til foreløpig fordeling er utarbeidet i tråd med prinsippene i den interne budsjettfordelingsmodellen med justeringer vedtatt av styret i april 2015 (US 44/15 Evaluering og justering av intern budsjettfordelingsmodell), og baserer seg på treårige prognoser som omtales nærmere i saken. Prognosen gir et anslag over statlig bevilgning til UiS i 2016 på 1 259,0 millioner. I tillegg foreslår universitetsdirektøren å anvende 3,8 millioner av tidligere års avsatte produksjonsutjevningsmidler inn i 2016-fordelingen. Totalt fordeles da om lag 1 262,8 millioner kroner, noe som representerer en nominell økning på 63,4 millioner (5,3 %) sammenlignet med endelig budsjettfordeling for Realveksten i budsjettforslaget anslås å være i overkant av 2 %. Universitetsdirektøren vurderer at dette gir fortsatt relativt stramme budsjettrammer sett i forhold til det høye aktivitetsnivået ved UiS, selv om både fakultetene og Arkeologisk museum har realvekst (se vedlegg 1 til saken). Den foreløpige interne fordelingen av statlige midler gir overordnete rammer for enhetene og vil danne grunnlaget for videre intern budsjettprosess og virksomhetsplanlegging for 2016, og sammen med de treårige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. I tillegg til rammene som tildeles hver enhet (vedlegg 1), er det også satt av 6 millioner kroner som etterfordeles til aktuelle budsjettenheter som følge av et eventuelt lokalt lønnsoppgjør høsten Universitetsdirektøren har lagt inn forslag om bevilgning av om lag 54,4 millioner kroner til ulike langsiktige og midlertidige satsninger og tiltak (se vedlegg 4). Herunder inngår 10,3 millioner til utdanning og læringsmiljø, 34,2 millioner til tiltak innenfor forskning og ekstern finansiering (inkl. helårseffekten av nye rekrutteringsstillinger tildelt i 2015). Arkeologisk museum og universitetsbiblioteket foreslås styrket med til sammen 2,7 millioner og innenfor organisasjon og stab/støtte foreslås tildeling på 7,2 millioner (herav 6 millioner til lokale lønnsjusteringer). Det er ikke lagt inn økte huskostnader utover helårseffekten av husleie for nytt SV-bygg samt generell prisjøkning. På bakgrunn av skisserte strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren, har UiS innledet fusjonsforhandlinger med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Ved en mulig fusjon med virkning fra , vil den fusjonerte institusjonen motta en felles bevilgning i statsbudsjettet for Mulig framtidig organisering og felles prinsipper for budsjettfordeling er ikke klarlagt, og det er derfor oppnådd enighet om å foreta budsjettfordeling for 2016 enkeltvis for hver av institusjonene og ikke som en organisasjon. Universitetsdirektøren viser også til at forslag til endringer i den statlige finansieringsmodellen kan få konsekvenser for den interne budsjettfordelingen for 2016 ved UiS. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner følgende foreløpige interne finansieringsrammer for 2016, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren framlegge forslag til endelig fordeling når statsbudsjettet for 2016 er vedtatt. 1

8 Tabell 1: Hovedfordeling 2016 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2016 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av produksjonsutjevningsmidler * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken eller i vedlegg. 2. Studentinnbetalingen 2016 fastsettes til kr. 700,- for både våren og høsten Dette skal dekke semesteravgift til Studentsamskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, med til sammen 54,4 millioner kroner (se vedlegg 4) 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se tabell 4). 5. Styret vedtar sentral avsetning på 5 millioner kroner i 2016 som ekstraordinær støtteordning for gjennomføring av investeringer og utstyrsanskaffelser i fakultetene og museet. Styret forutsetter at fakultetene samlet setter av tilsvarende investeringsbeløp. 6. Styret forutsetter at fakultetene og museet samlet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder for forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året Som ledd i omgjøring av RBO-komponenten dvs. avlagte doktorgrader samt inntekter fra NFR og EU fra resultatkomponent til strategikomponent, forutsetter styret at denne delen av fakultetenes rammer undergis en strategisk vurdering og behandling i den interne budsjettprosessen for 2016 og at det rapporteres på gjennomføringen av prioriterte tiltak og satsninger. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2

9 US 63/15 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2016 med treårig prognose og bemanningsplan INNLEDNING Statsbevilgningen utgjør hoveddelen av det økonomiske grunnlaget for planleggingen av virksomheten ved UiS for kommende budsjettår. Behandlingen av den interne budsjettfordelingen i styret må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøyene for institusjonen, og det er avgjørende at denne er tilpasset de strategiske utviklingsbehovene. Gjennom budsjettfordelingen fastsetter styret årlige rammetildelinger til fakulteter, museum og administrative enheter, og utøver derigjennom sitt ansvar for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av den samlede virksomheten ved institusjonen. Den interne fordelingen av statsbevilgningen danner igjen grunnlaget for enhetenes plan- og budsjettprosesser, og sammen med økonomiske prognoser, den mer langsiktige økonomi- og virksomhetsplanleggingen. For å komme tidlig i gang med planer og prosesser legger universitetsdirektøren fram forslag til foreløpig fordeling av statsbevilgningen for kommende budsjettår allerede i juni, selv om statsbudsjettet ikke legges fram før i oktober. Den foreløpige fordelingen for 2016 er dermed basert på prognoser for bevilgningen. UiS utarbeider slike prognoser løpende, og den siste oppdateringen er gjort våren 2015 og baserer seg på de forhold som er kjente pr dette tidspunktet. Eventuelle justeringer etter at forslag til statsbudsjett 2016 et er lagt fram, behandles av styret i november-møtet. Statsbevilgningen utgjør størstedelen av institusjonens totale økonomi. For 2015 utgjør inntektene over statsbevilgningen om lag 85 % av totale budsjetterte inntekter ved institusjonen. Sett i forhold til det høye aktivitetsnivået ved UiS, så gir finansieringen fra staten fortsatt relativt stramme budsjettrammer. Anslått realvekst fra 2015 til 2016 er på i overkant av 2 %. Som det framgår av prognosene for (se eget avsnitt i saken samt tabell 2), vil det økonomiske handlingsrommet til ordinær drift samt nødvendig vedlikehold og investeringer i utstyr og infrastruktur holde seg forholdvis stabilt i neste treårsperiode, men med en synkende tendens fram mot For å skape rom for videre utvikling i tråd med den langsiktige strategien, må universitetet fortsatt omstille aktivitetene, i tillegg til å øke tilfanget av ekstern finansiering. Forslag til foreløpig fordeling for 2016 er utarbeidet i tråd med prinsippene i den interne budsjettfordelingsmodellen med justeringer vedtatt av styret i april 2015 (US 44/15). Endringer i forhold til endelig fordeling 2015 framgår av vedlegg 1 til saken. I forslaget til foreløpig fordeling 2016 er det tatt hensyn til produksjonsresultater, øremerkede tildelinger, økt infrastrukturbehov (husleieøkninger knyttet til nytt SV-bygg) samt kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og tiltak. Universitetsdirektøren har vurdert budsjettinnspillene som er kommet fra enhetene, og har funnet rom for å imøtekomme flere av disse, se nærmere under avsnitt om strategiske satsninger og omdisponeringer Det er samlet lagt inn forslag om å bevilge 54,4 millioner kroner til ulike langsiktige og midlertidige tiltak og satsninger. Herunder inngår 5,3 millioner som følge av studieplassøkninger finansiert av KD i tidligere års statsbudsjett og som videreføres i vedlegg 4). I tillegg kommer helårseffekten i 2016 av nye rekrutteringsstillinger tildelt i statsbudsjettet 2015 med 22,6 millioner. Avsatte midler til nytt betonglaboratorium, nytt SV-bygg (ferdigstilles 2015) og leie av lokaler i OD-bygget, ble lagt inn i husleiebudsjettet for 2015, og det er derfor kun helårseffekten av nytt SV-bygg med tillegg av generell prisjustering av husleie som er lagt inn i budsjettforslaget for Videre har universitetsdirektøren foreslått å sette av midler for å støtte opp om de strategiske utviklingsprosjektene innenfor utdanning og forskning. Det vises til vedlegg 4 for detaljert oversikt. Som det framgår av prognosen i senere avsnitt i saken, forventes i 2016 en statsbevilgning på 1 259,0 millioner kroner. Sammen med bruk av 3,8 millioner kroner av tidligere års avsatte produksjonsutjevningsmidler, utgjør forslag til budsjettfordeling for 2016 totalt 1 262,8 millioner kroner. Dette er en nominell økning i forhold til endelig fordeling for 2015 på 63,4 millioner (5,3 %). Universitetsdirektøren forutsetter at den faktiske bevilgningen til UiS, etter framleggelse og stortingsbehandling av statsbudsjettet høsten 2015, ikke vil avvike fra foreliggende forslag i vesentlig grad, og vil derfor be enhetene starte arbeidet med virksomhetsplanlegging og budsjettering for 2016 basert på foreliggende forslag til fordeling. 3

10 STRUKTURENDRINGER OG FUSJON Styret ved UiS vedtok i styresak US 02/15 å innlede fusjonsforhandlinger med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). Bakgrunnen er skisserte strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren med samling av ressursene på færre, men sterkere og mer robuste institusjoner. Stortingsmelding nr 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen) ble lagt fram i slutten av mars, og skal behandles av Stortinget før sommeren. Styrene ved begge institusjonene har i løpet av mars vedtatt en likelydende intensjonsavtale om fusjon. I den videre prosessen lå forutsetninger om utarbeiding en bred fusjonsplattform som etter planen skulle legges fram for de to styrene i juni. En kom imidlertid ikke mål innen tidsfristen med forhandlingene om en felles fusjonsplattform, og institusjonene har nå tatt en pause i forhandlingsprosessen. Partene hadde et felles møte med kunnskapsministeren i uke 23. I likhet med både faglig virksomhet og øvrige administrative støttefunksjoner, har det vært dialog mellom de to institusjonene når det gjelder økonomi- og virksomhetsstyring innenfor en mulig fusjonert institusjon. Det er i denne sammenheng pekt på to sentrale forhold; i) viktigheten av at en ved sammenslåing av kritiske systemer, velger den felles løsning som gir minst kostnader ved omlegging, ii) at en søker å gå for de løsningene som representerer/gir «best practice». I dette ligger at en velger den praksis og/eller organisering som tjener den sammenslåtte institusjonen best samlet sett. På nåværende tidspunkt tas det utgangspunkt i at en mulig fusjonert institusjon (pr ) vil motta en felles tildeling over statsbudsjettet for I den foreløpige dialogen rundt økonomi- og budsjettfordeling mellom UiS og HSH, har en kommet til at følgende føringer i så tilfelle bør legges til grunn for budsjettfordelingen for 2016 og 2017: I. For 2016 foretar en budsjettfordeling på hhv HSH og UiS som for 2015, med hver sin modell og med 2 separate styrevedtak II. Selv om Universitetet blir en post i statsbudsjettet for 2016, så foretas det ikke budsjettmessig omfordeling eller sammenkopling mellom UiS og HSH i budsjettvedtakene i de to styrene. Eventuell omfordeling og sammenkobling vil måtte vedtas av nytt styre i revidert/endelig budsjett i løpet av III. Som grunnlag for budsjett 2017 må det nye styret vedta en felles budsjettfordelingsmodell og felles prinsipper for økonomistyring. Dette må være tilpasset den nye strategien for Universitetet og organisasjonsstrukturen. Dette må være klart i juni Universitetsdirektøren har lagt ovennevnte føringer til grunn, og legger fram forslag til budsjettfordeling for 2016 for UiS som egen organisasjon og som nevnt med grunnlag i den eksisterende interne budsjettfordelingsmodellen med justeringer vedtatt av styret. NY STATLIG FINANSIERINGSMODELL En ekspertgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet har gjennomgått finansieringen av universiteter og høyskoler og foreslått forbedringer. Gruppen leverte sin innstilling i januar 2015, og departementets tilråding til endringer i det statlige finansieringssystemet ble deretter lagt fram som en del av den tidligere omtalte strukturmeldingen. I den grad behandlingen i Stortinget før sommeren innebærer konkrete endringer i finansieringsmodellen, så vil disse først bli kunngjort i forbindelse med framleggelsen av forslag til statsbudsjett 2016 (i oktober 2015). Departementets tilråding innebærer at hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres, men med mulige endringer i flere av resultatindikatorene. Over tid skal den resultatbaserte andelen av finansieringen øke. Konkret uttales det at regjeringen vil: - videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringssystem med en forholdsvis stor basiskomponent og en resultatbasert del - øke den resultatbaserte andelen av rammebevilgningen over tid - vurdere følgende insentiver på utvalgte områder: studiepoeng, kandidater på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, publiseringspoeng, inntekter fra EU, inntekter fra Norges forskningsråd, bidrags- og oppdragsinntekter, internasjonal utveksling av studenter og mobilitet blant yngre forskere - vurdere videre forslaget om utviklings,- kvalitets- og profilavtaler i dialog med universiteter og høyskoler 4

11 - komme tilbake med endringer i finansieringssystemet i forslag til statsbudsjett for Størrelsen på den resultatbaserte andelen, hvilke indikatorer som skal inngå, innretningen og styrkeforholdet mellom disse samt spørsmålet om åpen eller lukket ramme, må vurderes samlet. Arbeidsgruppen som har evaluert den interne budsjettfordelingsmodellen (se nærmere under neste hovedavsnitt), anbefaler at endringer i den statlige modellen implementeres i UiS sin interne budsjettfordelingsmodell dersom disse er i tråd med institusjonens strategiske behov. Dette er forhold som en vil måtte komme tilbake til i tilknytning til endelig budsjettfordeling for For øvrig tok UiS i sin høringsuttalelse til ny statlig finansieringsmodell, til orde for en dekomponering av basiskomponenten ut fra at en vurderer at denne i dag er fordelt ulikt mellom de «gamle» og de «nye» universitetene. Det ble spesielt pekt på ulike konkurransevilkår i forhold til behovet for økt tid til forskning og generelt utfordringene med å sikre finansiering av forskning på lik linje med de «gamle» universitetene. Dette synspunktet (som UiS deler med flere andre institusjoner), har imidlertid ikke nådd fram og det må derfor legges til grunn at basisandelen av den statlige finansieringen videreføres slik den er i dag. Et annet viktig element for UiS har vært å beholde insentivet knyttet til inntekter fra NFR i den resultatbaserte komponenten. Ekspertgruppen har foreslått å fjerne denne indikatoren, noe UiS mener er svært uheldig. For institusjoner som er i en oppbyggingsfase i arbeidet med å spisse samt å sikre økt kvalitet i forskningen, vil muligheten for å posisjonere seg i forhold til større tilsagn på NFR-prosjekter være viktig i seg selv, men også som en stimulering av innsatsen internasjonalt i konkurransen om midler fra EU. Arbeidsgruppen for evaluering av den interne budsjettfordelingsmodellen tilrår derfor at UiS viderefører premieringen av NFR-inntekter i sin interne modell, uavhengig av hva som blir resultatet av behandlingen av den statlige finansieringsmodellen. Det kan også være aktuelt for UiS å fravike noe fra den statlige modellen på andre områder. F.eks. foreslås det å legge doktordisputaser som del av «utdanningsinsentivet» i den statlige finansieringsmodellen. Her mener arbeidsgruppen at UiS kan fortsette å la forskerutdanning og doktordisputaser inngå i forskningsdelen av resultatfinansieringen hvis dette er mer i tråd med institusjonens strategiske behov. Dette er for øvrig også spørsmål som styret eventuelt må ta stilling til i tilknytning til endelig fordeling EVALUERING AV INTERN BUDSJETTFORDELINGSMODELL Nåværende budsjettfordelingsmodell ble vedtatt av styret i 2009 og implementert med virkning for den interne budsjettfordelingen ved UiS i Modellen og økonomistyringsprinsippene som ligger i denne har dermed virket i 5 år, og universitetsdirektøren signaliserte gjennom styresak US 40/14 behov for en evaluering av modellen og konsekvensene av denne. Det ble på denne bakgrunn nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra fakulteter/museum, stab og studenter høsten 2014, med oppgave å evaluere budsjettfordelingsmodellen og andre relevante deler av økonomistyringen ved UiS. Arbeidsgruppens innstilling ble lagt fram for styret i april (US 44/15), og det ble fattet følgende vedtak i saken: «Styret slutter seg til arbeidsgruppens innstilling og universitetsdirektørens vurdering, og ber universitetsdirektøren gjennomføre de endringer og justeringer som foreslås. Universitetsdirektøren bes snarest å iverksette nødvendig forarbeid for at de gjenstående modelljusteringer kan implementeres i modellen. En forutsetning for styret er at ny budsjettfordelingsmodell vil bidra til økt kvalitet i forskning, utdanning og internasjonalisering» I sin innstilling konkluderte arbeidsgruppen med at dagens budsjettfordelingsmodell i stor grad har fungert i samsvar med det som var formålet ved innføringen i Det foreslås derfor at hovedstrukturen- og prinsippene i eksisterende modell videreføres som i dag. I tillegg ble det fremmet noen konkrete forslag til endringer og justeringer som foreslås implementert fra og med budsjettfordelingen for Universitetsdirektøren har lagt inn følgende elementer i forslag til foreløpig fordeling for 2016: (i) (ii) (iii) Glattingseffekten i resultatkomponenten er redusert fra 4-årig til 2-årig produksjonsgjennomsnitt for å stimulere til raskere tilpasning til årlige resultatsvingninger. Den resultatbaserte omfordelingen av forskningsresultater (RBO), som er knyttet til avlagte doktorgrader samt tildelinger fra NFR og EU, er omgjort fra å bli håndtert som en ren resultatkomponent til å håndteres som en strategikomponent. Formidlingskomponenten i resultatdelen er foreløpig videreført som i dag, men med forutsetning om at denne vurderes på nytt innen budsjettfordelingen for

12 Videre foreslo arbeidsgruppen begrensninger i fagenhetenes (fakultetene og museet) adgang til å videreføre regnskapsmessige underforbruk fra et budsjettår til et annet, samt at insentivordning med tilbakeføring av prosjektoverskudd til enhetene endres fra 100 % til 80 % for å styrke det strategiske handlingsrommet for styret og ledelsen. Beløpsmessige konsekvenser av disse endringene vil først bli klarlagt ved avleggelsen av årsregnskapet for 2015, og effekten for budsjettfordelingen for 2016 bli dermed forelagt styret i tilknytning til sak om endelig fordeling. Overfor styret ble det for øvrig også tatt forbehold om at vesentlige rammebetingelser rundt finansiering og budsjettildeling kan komme til å endre seg forholdsvis raskt, hovedsakelig som følge av endringer i den statlige finansieringsmodellen og strukturendringer i UH-sektoren, se tidligere omtale av disse forholdene. Innstillingen fra arbeidsgruppen inneholdt også forslag til ytterligere modelljusteringer knyttet til håndteringen av «fellestjenester», infrastruktur, investeringer mv. Framtidig implementering av disse er avhengig av at det i forkant foretas et kartleggingsarbeid og definering av prinsipper og kriterier som skal legges til grunn i budsjettfordelingsmodellen. I tråd med styrets vedtak i saken, vil universitetsdirektøren sørge for at det i løpet av høsten 2015 settes ned en arbeidsgruppe med formål å gjennomføre nødvendig forarbeid slik at foreslåtte endringer kan implementeres i budsjettfordelingen for Universitetsdirektøren understreker i denne sammenheng at endringer i og overføring av ansvar for såkalte «fellestjenester» (som naturlig vil involvere støtteenheter som f.eks. IT-avdeling, Felles ressurssenter og NettOp), også vil måtte få budsjettmessige konsekvenser for fagenhetene. PROGNOSER FOR BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET For å gi styret en helhetlig og langsiktig vurdering av den økonomiske situasjonen, gir universitetsdirektøren to ganger i året en orientering om løpende økonomiske framskrivinger for den statsfinansierte delen av virksomheten. Slike prognoser ble sist presentert for styret i november 2014 jf. US 95/14. Generelle forutsetninger som legges til grunn for prognosen Forventede inntekter Prognosene baseres på en forutsetning om at de statlige basisbevilgningene forblir relativt stabile over tid, samt at Kunnskapsdepartementet (KD) ikke endrer på forutsigbarheten som ligger i dagens resultatbaserte finansieringssystem. Her vises imidlertid til tidligere omtale av at det kan komme endringer i den statlige finansieringsmodellen med virkning for statsbudsjett All sikker informasjon om framtidige bevilgninger som ligger i statsbudsjettet er for øvrig tatt hensyn til i prognosen. Det er ikke lagt inn forutsetning om ytterligere budsjettnedtrekk som følge av krav til effektivisering og avbyråkratisering utover videreføring av budsjettkuttet som ble lagt til grunn i statsbudsjettet (og tildelingen) for Det er heller ikke lagt inn forutsetninger om tildeling av ytterligere rekrutteringsstillinger utover effekten av stillingene som en mottok over statsbudsjettet for Videre er det i framskrivningene forutsatt en langsiktig pris- og lønnsvekstkompensasjon over statsbudsjettet på 3,2 % årlig fra og med Inflasjonen antas å ligge på 2,5 % årlig. Det legges til grunn at studenttall og følgelig studiepoengproduksjon øker med 1,5 % i året fram til og med 2015 for deretter å gradvis flate ut med en studenttallsvekst på 0,2 % i Dette er i tråd med den vedtatte innfasingen av studieplasser bevilget over statsbudsjettet i perioden Dette er også i tråd med styrets vedtak om at opptaks- og studenttallsregulering skal følge tilføringen av ny studieplassfinansiering fra staten jf. US 108/10. Prognosen tar altså ikke hensyn til trenden med økt søkertall som synliggjøres i forbindelse med opptaket for Det forutsettes også at gjennomstrømmingen (målt som studiepoeng pr student) og frafallet av studenter ikke forverres ytterligere. Forskningsproduksjonen (antallet vitenskapelige publiseringer, antallet uteksaminerte phd-kandidater samt tildelte midler fra EU og NFR) forutsettes å øke noe raskere enn antallet årsverk over statsfinansieringen fra 2016 til 2018 (ca 1,5 % årlig). Dette med bakgrunn i økt antall statsfinansierte rekrutteringsstillinger og forventninger til økt produktivitet innenfor forskning finansiert av eksterne midler. 6

13 Forventede kostnader Antallet årsverk (målt som gjennomsnittlig tilsatte årsverk gjennom året) har økt med 3,2 % i 2014 og antas å øke med 2,3 % i 2015, for så å flate ut og utgjøre 1,2 % fra Veksten antas i hovedsak å følge studenttallsutviklingen, men flater noe mindre ut som følge av tilføringen av nye årsverk i form av rekrutteringsstillinger. Den faktiske nominelle lønnsveksten (pr årsverk) ved UiS antas å utgjøre 3,7 % fra 2015 og er dermed høyere enn det KD legger inn som kompensasjon i statsbudsjettet (se for øvrig kommentar under oppdatert informasjon ). Husleie og kostnader direkte knyttet til bygg og infrastruktur øker som følge av gjennomførte utbedringer, nybygg samt nye leieforhold. Helårseffekten av husleie for nytt laboratoriebygg og nye lokaler i OD-bygget slår inn fra Helårseffekten av husleie for nytt SV-bygg slår inn fra 2016, og planer om tilbygg på Hulda Garborg og servicebygg i tilknytning til Jernaldergården er lagt inn fra For øvrig er det tatt hensyn til en forventet prisjustering av husleien på 2 % årlig. Oppdatert informasjon fra forrige prognose (november 2014) Det er pr mai 2015 utarbeidet oppdatert bemanningsplan for UiS for perioden fram til og med 2018 (se eget avsnitt). Årsverksveksten fram mot 2018 antas å utvikle seg i takt med denne, men justert for usikkerhet knyttet til fakultetenes gjennomføring av planene. Antatt nominell lønnsvekst (pr årsverk) er nedjustert fra 4,0 % til 3,7 % fra og med 2015 basert på resultatet av det statlige lønnsoppgjøret samt en stabilisering av lønnsutviklingen lokalt ved UiS. Den forventede langsiktige pris- og lønnsvekstkompensasjonen over statsbudsjettet er nedjustert fra 3,5 % til 3,2 % fra og med UiS hadde en høyere produksjonsvekst enn ventet i 2014 innen utdanning (studiepoeng), mens forskningsproduksjonen (RBO) totalt sett ligger som forventet. Samlet sett er det derfor økningen i studiepoengsproduksjonen med tillegg av effekten av 20 nye rekrutteringsstillinger i 2015 som gir betydelige utslag (30 mill.) i prognosen fram mot 2018, sammenlignet med tidligere prognoser. Samlet gir dette en prognose for statlig finansiert virksomhet som oppgitt i tabell 2 nedenfor: Tabell 2: Prognose pr mai 2015 (tall i millioner NOK) Bevilgning KD (inntektsført) Merinntekter BFV (stipulert) Sum driftsinntekter BFV Endring i prosent 6,1 % 6,5 % 6,2 % 4,1 % 3,4 % Lønnskostnader og konsulenttjenester Endring i prosent 7,2 % 6,1 % 5,7 % 5,3 % 4,8 % Husleie, energi og eksternt renhold Endring i prosent 6,0 % 10,6 % 3,5 % 4,4 % 2,0 % Driftskostnader utenom lønn og husleie Drift som andel av totalbevilgning 13,2 % 12,8 % 13,6 % 12,7 % 12,0 % Lønn som andel av totalbevilgning 69,5 % 69,2 % 68,9 % 69,7 % 70,6 % *Merinntekter inkluderer ulike statlige bevilgninger som ikke inngår i grunnbevilgningen over kap 260 i statsbudsjettet, f.eks bevilgninger over kap 281, samt tildelinger fra Utdanningsdirektoratet. Her er forventet resultat representert med et anslag over hvor stor andel av total bevilgning som er igjen til drift og investeringer (utenom bygg) når lønns- og huskostnader (husleie og energi) er dekket. Denne andelen var i 2005 på vel 17 %. Som det framgår av tabell 2 forventes andelen å ligge på om lag 13 % i 2015 og holde seg forholdsvis stabil, men med noe nedgang fram mot Det er noe mer positive forventninger i de kortsiktige økonomiske utsiktene i prognosen pr mai 2015 enn det var ved forrige prognose i november 2014, jf. US 95/14. Anslaget på sannsynlig drifts- og investeringsandel i 2018 ligger imidlertid på samme nivå som i prognosen pr november. Lønnskostnadenes andel av totalbevilgningen For å ha tilstrekkelig økonomisk handlingsrom og muligheter for nødvendig vedlikehold og oppgradering av (vitenskapelig utstyr) og infrastruktur, vurderer universitetsdirektøren at UiS (på institusjonsnivå) normalt bør ha 7

14 en driftsandel i intervallet %. Selv om UiS opplever en relativt god (statlig) inntektsøkning i årene som kommer, så er det fortsatt viktig å holde lønnskostnadsandelen nede. Selv om en nå ser en stabilisering, så er det likevel et faktum at lønnsutviklingen ved UiS er høyere, og forventes å holde seg høyere, enn det statsbevilgningen kompenserer for. Dette betyr i praksis at det fortsatt vil være nødvendig å fokusere på omstilling og rasjonalisering av aktivitetene for å sikre tilstrekkelige midler til drift, investeringer og videre utvikling av universitetet. Særlig viktig vil det være å ha kontroll på årsverksveksten fra 2018, når aktivitetsveksten innenfor utdanningene (og dermed også inntektsøkninger som følge av økt studiepoengsproduksjon) forventes å flate ut. Aktivitetsvekst og særskilte investeringsbehov innenfor flere av utdanningene, har over tid gitt UiS utfordringer i forhold til å sikre et tilstrekkelig investeringsnivå og å gjennomføre investeringsplanene. Det registreres nå en positiv utvikling, og universitetsdirektøren vurderer at de grep som er gjort, herunder bruk av kostnadsdelingsordning ved tildeling av strategiske investeringsmidler og styrking av innkjøpsfunksjonen, har hatt effekt. Selv om investeringsetterslepet er noe redusert, så understreker universitetsdirektøren at UiS fortsatt vil ha betydelige investeringsbehov framover knyttet til bl.a. bygg (ferdigstillelse av SV-bygg, tilbygg Hulda Garborg, servicebygg Jernaldergården, nytt formidlingsbygg ved Arkeologisk museum). I tillegg vil det være økt press på utbedringer og tilpasninger av eksisterende arealer, IKT og øvrig infrastruktur gitt framtidige aktivitetsøkninger. Behovet for institusjonell koordinering og tettere samarbeid om investeringsplaner på tvers av fakultetene, er forhold som er diskutert som en del av arbeidet med evaluering av budsjettfordelingsmodellen. Basert på arbeidsgruppens forslag, vil universitetsdirektøren (som nevnt) nedsette en gruppe fra høsten av, med oppgave å utforme prinsipper og kriterier som bør ligge til grunn for behandlingen av forpliktelser som kan defineres å være et institusjonelt ansvar å ivareta, herunder f.eks. infrastruktur og utstyrsinvesteringer. Det legges opp til at resultatet av dette arbeidet vil kunne implementeres i budsjettfordelingen for Fakultære prognoser og bemanningsplaner til 2018 Litt om de fakultære prognosene fram mot 2018 Universitetsdirektøren har de siste årene lagt fram for styret treårige økonomiske framskrivninger også for de tre fakultetene ved UiS. Framskrivningene er gjort på tilsvarende måte som for institusjonen samlet, og en har lagt til grunn at budsjettfordelingen skjer i tråd med prinsippene i budsjettfordelingsmodellen også de påfølgende årene. Det er knyttet noe større usikkerhet til hvor store fakultære ulikheter som vil inntreffe ift lønnskostnadsutviklingen, men i utgangspunktet kan det antas at årsverksutvikling og lønnsutvikling ved fakultetene følger samme mønster som for institusjonen samlet. Fakultetene er presentert for tentative prognoser i forbindelse med avholdte dialogmøter i mai Disse viser at det økonomiske handlingsrommet utvikler seg positivt, men noe forskjellig ved de ulike fakultetene i kommende treårsperiode. Særlig positivt synes utviklingen å være for det humanistisk fakultet, med en noe svakere utvikling for de to øvrige fakultetene. Fakultetene har for øvrig ulikt behov for midler til drift og investeringer gitt typen av utdanninger. Det ble imidlertid understreket at prognosene vil ha en annen «status» på nåværende tidspunkt gitt fusjonsforhandlinger mellom UiS og HSH. Ny framtidig organisering for en eventuell fusjonert institusjonen er ikke fastsatt, og det vil også kunne komme endringer av prinsipper og kriterier for den interne budsjettfordelingen. Universitetsdirektøren vurderer at usikkerhet rundt fusjon og framtidig organisering av virksomheten tilsier at fakultære prognoser ikke legges formelt fram for styret pr mai LØNNSKOSTNADER OG BEMANNINGSPLANER UiS har fra 2009 hatt særlig fokus på nødvendig omstilling for videre utvikling, og i den forbindelse har det vært helt avgjørende å ha god kontroll på aktivitets- og lønnskostnadsveksten. Høye lønnskostnader og en betydelig lønnskostnadsandel medførte at institusjonen samlet sett satt igjen med en for lav andel av totalbudsjettet til drift og investeringer. Dette forholdet har bedret seg gradvis siden omstillingsarbeidet startet, og de økonomiske prognosene viser også at driftsmarginen synes forholdsvis stabil de neste årene. Det arbeides fortløpende med å sikre god «kobling» og sammenheng mellom strategiske planer, aktivitetsøkninger/-endringer, bemanningsendringer og lønnskostnader. Utarbeiding av langsiktige bemanningsplaner er en del av dette arbeidet, og skal blant annet tjene det formål å skape bedre samsvar og realisme mellom framtidige økonomiske rammer (synliggjort gjennom prognosene) og framtidig aktivitets- og bemanningsnivå. Bemanningsplanene revideres jevnlig, nå sist pr mai 2015, og en oppsummering av plan for følger som vedlegg 6 til saken. 8

15 Etter universitetsdirektørens vurdering har arbeidet med bemanningsplaner gitt positive effekter, herunder som ledd i å sikre tilfredsstillende samsvar mellom planlagt bemanningsøkning og forventede økonomiske rammer ved enhetene. I forhold til planene for vurderes det å være noe usikkerhet knyttet til gjennomføringen ved fakultetene på kort sikt, ved at planene kan synes å ligge i noe overkant av hva som forventes å være realistisk. Som følge av en eventuell fusjon mellom UiS og HSH fra vil det måtte utarbeides nytt organisasjonskart og nye bemanningsplaner. Av den grunn er det fra enhetenes side lagt noe mindre arbeid ned i bemanningsplanarbeidet våren 2015, men med hensikt å legge fram revidert plan for styret i juni Framlagte planer inkluderer ikke eventuelt midlertidig økt bemanningsbehov i selve fusjonsperioden. HOVEDMOMENTER I FORSLAG TIL FORELØPIG FORDELING FOR 2016 I det følgende gis en kort redegjørelse for hvordan forslaget til foreløpig fordeling for 2016 framkommer. Hovedfordelingen for 2016 for fakulteter og administrative enheter følger som vedlegg 1 til saken, mens oversikt over institusjonelle fellestiltak følger som vedlegg 3. Oversikt over kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og videreføringer framgår av vedlegg 4. Basiskomponent inkludert husleie Basisbevilgningene er ment å utgjøre et stabilt og langsiktig element i enhetenes budsjettildeling. I overgangen til nåværende budsjettfordelingsmodell ble det etablert et basisutgangspunkt, som ble dimensjonert i 2009 og prisog lønnsjustert for Fra og med 2011-fordelingen er (historisk) basis, varige aktivitetsøkninger (nye studieplasser og nye rekrutteringsstillinger) og langsiktige strategiske satsninger (samt eventuelle permanente omdisponeringer av midler) gjort året før lagt sammen og justert med forventet lønns- og prisvekst. For 2015 la KD til grunn en generell lønns- og prisvekst på 3,3 % i sektoren. Universitetsdirektøren mener det er grunn til å forvente en kompensasjon på tilnærmet samme nivå framover, og legger derfor til grunn 3,2 % i forslaget til fordeling for Det forventes at den nominelle lønnsglidningen ved UiS, tross en stabiliserende tendens, fortsatt vil ligge noe høyere enn det som kompenseres gjennom statsbevilgningen. Det er ikke lagt inn forutsetning om ytterligere budsjettnedtrekk som følge av krav til effektivisering og avbyråkratisering utover konsekvensen av budsjettkuttet i statsbudsjettet (og tildelingen) for Det er i budsjettforslaget for 2016 fullt ut tatt høyde for inntektsøkning som følge av 20 nye rekrutteringsstillinger i 2015 (helårseffekt) samt forventede økninger i huskostnader som følger av nytt SV-bygg (helårseffekt) med tillegg av generell prisstigning på husleie. Aktivitetsvekst, realøkninger i lønnskostnadene og realøkning i huskostnadene vil samlet sett bidra til at budsjettsituasjonen ved enhetene er noe strammere enn for 2015, tross nominell vekst ved alle enheter. Realveksten for sentrale stabsenheter og felles ressurssenter er negativ. Spørsmålet om en redimensjonering av basis ble behandlet som ledd i evalueringen av budsjettfordelingsmodellen våren Selv om prinsippene som ligger i budsjettfordelingsmodellen i seg selv har bidratt til noe utjevning av basisfinansieringen, så vurderte den nedsatte arbeidsgruppen at det fortsatt kan være argumenter for å foreta et gjennomgående dimensjoneringsarbeid. Gruppen ga imidlertid tilråding om at universitetsdirektøren vurderer dette spørsmålet på nytt i etterkant av eventuell fusjon mellom UiS og HSH. Basiskomponenten utgjør 67,2 % av samlet ramme til fordeling i Resultatkomponentene Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studie- og forskningskvalitet, bedre studiegjennomstrømming, samt til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. Den interne budsjettfordelingsmodellen nedfører relativt sterke produksjonsinsentiver til enhetene, knyttet til både forskning og undervisning. Det er imidlertid tatt høyde for at økonomiske utslag av produksjonsendringer kan være forholdsvis store fra år til år, og at det både på institusjonsnivå og for underliggende enheter kan være praktisk vanskelig å tilpasse seg brå budsjettsvingninger på kort sikt. Det er derfor (til nå) benyttet 4-årige produksjonsgjennomsnitt som grunnlag for den årlige budsjettfordelingen. På bakgrunn av anbefalinger fra arbeidsgruppen for evaluering av budsjettfordelingsmodellen, er imidlertid glattingseffekten redusert fra 4-årig til 2-årig produksjonsgjennomsnitt med virkning for foreløpig budsjettfordeling for 2016 (se nærmere under «glatting av produksjonssvingninger») 9

16 UiS har fortsatt produksjonsvekst fra 2013 til 2014 på utdanningskomponentene i finansieringssystemet, men en samlet nedgang i forskningsproduksjonen. Det er isolert sett nedgang i antall avlagte doktorgrader og tilfang av forskningsfinansiering fra EU, men en betydelig økning i forskningsfinansiering fra Norges forskningsråd (NFR) samt noe økning i vitenskapelig publisering etter to år med nedgang. Uttellingen på EU-midler (RBO-satsen) ble økt i 2015, og i prognosene for UiS er det lagt til grunn at prisene på samtlige av de fire RBO-komponentene (forskningsindikatorene) holdes konstant framover på nivå med 2015-prisene. Prognosene fram til 2018 tilsier at UiS fortsatt vil ha produksjonsvekst i årene som kommer, først og fremst på grunn av oppbyggingen av utdanningskapasitet som Kunnskapsdepartementet har lagt opp til, og som enda ikke er fullt ut innfaset i studieprogrammene. Med mindre universitetet blir tilført finansiering for ytterligere kapasitetsøkning forventes produksjonsveksten å flate ut fra og med Det er dessuten verdt å merke seg at fortsatt vekst ved UiS forutsetter at en klarer å opprettholde studiepoengproduksjonen pr student på omtrent samme nivå som i Resultatkomponenten utgjør 27,4 % av samlet ramme til fordeling i Studiepoeng og utveksling Produksjonskomponenten knyttet til undervisningsdelen av virksomheten omfatter produserte studiepoeng (avlagte eksamener), samt antall innkommende og utreisende utvekslingsstudenter. Det er produksjonen for 2014 som ligger til grunn for UiS sin bevilgning for UiS har opplevd betydelig vekst i studiepoengproduksjonen i perioden I og med fortsatt tilførsel av nye studieplasser (sist i statsbudsjettet for 2014), kan produksjonsveksten antas å fortsette til og med 2016 før den flater ut. I 2016 fordeles totalt 329 millioner som resultat av produserte studiepoeng og utvekslingsopphold i Dette er en nominell økning på 30 millioner (10 %) fra 2015, som også reflekterer effekten av redusert glattingsperiode. Endret uttelling for studentutveksling fra og med 2015 UiS har over lengre tid hatt utfordringer med å øke antallet studenter som velger å ta et utvekslingsopphold i utlandet. Basert på innstilling fra arbeidsgruppen som våren 2014 utredet de interne forholdene rundt studentutveksling, vedtok styret å styrke de interne insentivene for å øke utvekslingsomfanget. Dette ble gjort ved å doble beløpet som legges til grunn i budsjettfordelingen til ,- pr student ved gjennomført opphold. Den økte uttellingen ble lagt til grunn ved budsjettfordelingen for 2015 og videreføres med virkning for den foreløpige fordelingen for Satsen for 2016 utgjør ,- pr student. Forskning og vitenskapelig publisering Resultatkomponenten knyttet til forskningsproduksjon er firedelt og knytter seg til vitenskapelig publisering (publikasjonspoeng), antall avlagte doktorgrader samt institusjonens tilfang av forskningsfinansiering fra hhv Norges forskningsråd (NFR) og EU i Samlet sett har komponenter knyttet til forskningsproduksjon vært i vekst ved UiS i perioden , selv om en tidvis har hatt nedgang på enkelte av produksjonskomponentene. Fra 2013 til 2014 viser imidlertid forskningsproduksjonen en samlet nedgang. Ser en på komponentene isolert sett, så er det nedgang i antall avlagte doktorgrader og tilfang av forskningsfinansiering fra EU, men en betydelig økning i forskningsfinansiering fra NFR samt noe økning i vitenskapelig publisering etter to år med nedgang. Publikasjonspoeng pr UFF-stilling viser imidlertid samme nivå i 2013 og Satsene som departementet gir for forskningsproduksjonen bestemmes utfra en såkalt «målestokkonkurranse». Det vil si at KD legger en fast sum til fordeling på hele forskningsproduksjonen, og så er det produsert volum som avgjør «stykkprisen». I og med vedvarende vekst i sektoren på alle produksjonskomponentene, har satsene gradvis blitt svekket, noe som medfører at institusjonene bare delvis blir kompensert økonomisk for den faktiske samlede resultatforbedringen innenfor forskning. Uttellingen på EU-midler (RBO-satsen) ble imidlertid økt i statsbudsjettet for 2015, og den økte prisen er også lagt til grunn i anslaget over foreløpig fordeling for I 2016 fordeles 16,0 mill. fra vitenskapelig publisering mot 16,4 mill. i Resterende andel av forskningsproduksjonen (RBO-komponenten) dvs. avlagte doktorgrader samt inntekter fra NFR og EU omgjøres i budsjettfordelingen for 2016 fra resultatkomponent til strategikomponent. I tråd med anbefalingene i arbeidsgruppens innstilling, forventer universitetsdirektøren at den delen av fakultetenes rammer som følger av RBO-komponenten, undergis en strategisk vurdering og behandling i forbindelse med budsjettfordelingen internt på fakultetene. RBO- 10

17 tildelingen vil framgår særskilt av tildelingsbrevene til enhetene for 2016, og det legges også opp til en rapportering av gjennomførte prioriteringer og særskilte satsninger i tråd med dette. Samlet utgjør RBO- inntektene 25,8 mill., noe som gir en nominell økning på 2,7 mill. (11,5 %) fra Økningen skyldes i hovedsak økt NFR-uttelling og effekten av redusert glattingsperiode. Formidlingskomponent I forbindelse med innføring av ny budsjettfordelingsmodell i 2010, ba styret om at det fra 2011 skulle implementeres en egen resultatkomponent knyttet til formidlingsaktiviteten ved institusjonen. Det ble i fordelingen avsatt 2 millioner kroner til dette formålet, delvis finansiert ved omdisponering fra publiseringskomponenten og delvis ved friske midler. Beløpet på 2 mill. har stått uendret og midlene fordeles på grunnlag av Christin-registrerte formidlingsbidrag. Arbeidsgruppen for evaluering av den interne budsjettfordelingsmodellen har i sin innstilling anbefalt at formidlingskomponenten vurderes på nytt, særlig sett i lys av at formidling adresseres særskilt i strukturmeldingen som ble framlagt i slutten av mars. Det påpekes at de elementer som i dag inngår og klassifiseres som formidlingsbidrag, er svært differensierte og bør gjøres til gjenstand for en kritisk gjennomgang. Universitetsdirektøren vil legge til rette for at forslag til ny innretning på formidlingskomponenten, herunder vurdering av om denne bør pris- og lønnsjusteres årlig, vil foreligge innen budsjettfordelingen for Ved eventuell fusjon mellom UiS og HSH, vil denne vurderingen inngå som ledd i arbeidet med å fastsette en ny, felles budsjettfordelingsmodell for den fusjonerte institusjonen. Vurderingsarbeidet bør etter direktørens oppfatning uansett involvere universitetsbiblioteket som i dag håndterer og følger opp registreringer i Christin. I påvente av en slik vurdering, videreføres formidlingskomponenten med samme beløp (2 mill.) også i Fordelingen foretas på grunnlag av registrerte formidlingsbidrag i I vedlegg 5 framkommer oversikt over produksjon i 2014, samt budsjettildeling for 2016 pr fagenhet. Glatting av produksjonssvingninger Den interne budsjettfordelingsmodellen har til nå benyttet et prinsipp om glatting av produksjonssvingninger over 4 år for å sikre at institusjonen og underliggende enheter gis rimelig tid til å tilpasse aktivitetene til «konjunkturer» i den produksjonsbaserte delen av årlig statlig finansieringsramme. Bruken av 4-årige produksjonssnitt som grunnlag for tildeling til enhetene, innebærer at UiS i perioder med produksjonsvekst vil sette av noe av produksjonsresultatet for å ta høyde for senere års eventuelle produksjonsreduksjoner. I år med lavere produksjon enn 4-årig snitt, vil det tilsvarende bli fordelt ut mer enn årets produksjonstildeling. Glattingsprinsippet er vurdert som en del av evalueringen av intern budsjettfordelingsmodell, og arbeidsgruppen la i sin innstilling fram forslag om reduksjon fra 4-årig til 2-årig snitt fra og med budsjettfordelingen for 2016 for å stimulere til raskere tilpasning til årlige produksjonssvingninger. Erfaringene med modellen over en periode med positiv resultatutvikling innenfor utdanning og forskning (og fortsatte utsikter til aktivitets- og produksjonsvekst), tilsier at bruken av 4-årige snitt har vært noe forsiktig og brakt summen av avsatte midler opp til et unødvendig høyt nivå. Universitetsdirektøren er enig i at den årlige inntektsveksten har blitt faset inn over for lang tid, og ser det som viktig at enhetene kommer tidligere i gang med å bygge kapasitet til å gjennomføre oppgavene som følger av aktivitetsveksten. Bruken av 2-årige produksjonssnitt vil bidra til dette. Produksjonen i 2014 var høyere enn snittet for de to siste årene ( ), men i og med at det forventes fortsatt produksjonsvekst fram mot 2018, foreslår universitetsdirektøren at avsetningen til produksjonsglatting ikke trenger å økes ytterligere i 2016, men at midlene i stedet bygges noe ned og anvendes inn i budsjettfordelingen for Størrelsen på avsetningen til eventuell framtidig produksjonsnedgang må imidlertid vurderes ved hver budsjettfordeling med utgangspunkt i en risikovurdering av studie- og forskningsproduksjonen de nærmeste årene (se for øvrig avsnitt om risikovurdering senere i saken). Samlet avsetning for å møte eventuell produksjonsnedgang fra og med 2017-budsjettet blir etter dette på vel 18,8 mill. kroner ved utgangen av 2016, jf tabell 3. 11

18 Tabell 3: Balanseposter som følge av resultatglatting over tid Inngående balanse Overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Overført fra publiseringspoeng til balanse Herav overført fra RBO til balanse Fordelt fra balanse i Sum avsetninger (UB) produksjonsglatting STRATEGISKE SATSNINGER OG OMDISPONERINGER 2016 I budsjettfordelingsmodellen er de strategiske satsningene splittet i en langsiktig og en kortsiktig del. De langsiktige strategiske satsningene (både positive og negative beløp) fungerer for øvrig som en dynamisk justering av basisfinansieringen i påfølgende år. Dette tydeliggjør at en langsiktig satsning nødvendigvis binder opp den langsiktige ressursbruken i den tidsperioden satsningen er lagt inn for. Bevilgninger knyttet til nye aktiviteter og tiltak, eventuelt videreføringer av tidligere års aktiviteter og tiltak, er listet opp i sin helhet i vedlegg 4. Der oppgis også universitetsdirektørens forslag til eventuelle interne omdisponeringer i Det er verdt å merke at de strategiske satsningene både kan være gitt institusjonen i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, eller følge av universitetets egne prioriteringer. I det følgende omhandles noen av de viktigste forslagene til strategiske satsninger for Langsiktige strategiske satsninger og omdisponeringer En viktig element under langsiktige strategiske satsninger er videreføringer av Kunnskapsdepartementets tildeling av studieplasser i statsbudsjettene for 2011, 2012 (RNB) og Videre ble UiS i statsbudsjettet for 2015 tilført finansiering for 24 nye rekrutteringsstillinger. Helårseffekten for 20 av disse stillingene kommer i 2016-budsjettet. Langsiktige bevilgninger til aktivitetsøkninger fra KD utgjør etter dette om lag 27,9 millioner i I budsjettfordelingene for 2013 og 2014 ble det til sammen satt av 15 millioner for å ta høyde for framtidig økning i husleieforpliktelse knyttet til betong-lab og SV-bygg. I 2014 fikk en for øvrig inn et nytt husleieelement knyttet til leie av kontorlokaler i OD-bygget som tidligere ikke var budsjettert. I forslag til budsjettfordeling for 2016 er det tatt nødvendig høyde for full årsvirkning av husleie i forbindelse med nytt SV-bygg med tillegg av ren prisjustering av den samlede husleieforpliktelsen. En andel av midler som tilføres universitetet ved tildeling av nye studieplasser- og/eller nye rekrutteringsstillinger, avsettes sentralt ved institusjonen med formål å sikre at nødvendig felles infrastruktur og støttetjenester styrkes i takt med økninger i kjerneaktivitetene. For 2016 utgjør denne avsetningen (akkumulert) om lag 3,3 millioner. Universitetsdirektøren foreslår å omdisponere 1,9 millioner av disse i 2016 til følgende formål: i) Arkeologisk museum gis en basisøkning på 1 million kroner som skal gå til styrking av formidlingsvirksomheten, ii) Universitetsbiblioteket styrkes med 0,7 millioner (tilføres ett årsverk innenfor forskningsadministrasjon/- rapportering i Christin), iii) Forsknings- og innovasjonsavdelingen styrkes med 0,2 millioner til dekning av UiSandel for studentinkubator (samarbeid med Ipark og Prekubator TTO AS). Kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer Modulen kortsiktige strategiske satsninger består i hovedsak av bevilgninger som følger av institusjonens egne prioriteringer. Satsningene framkommer enten som engangsbeløp som ikke automatisk videreføres i senere år, eller som beløp som behovsvurderes fra år til år. I hovedsak omfatter de kortsiktige bevilgningene institusjonelle felleskostnader, men i noen tilfeller er de knyttet til en spesifikk fag- eller administrativ enhet. Institusjonelle utviklingsprosjekter I forbindelse med revisjon av universitetets overordnede strategi for , vedtok styret (juni 2013) en tverrgående handlingsplan der det ble konkretisert fire institusjonelle utviklingsprosjekter. Disse utviklingsprosjektene skal danne grunnlag for utvikling og bedre gjennomføring av de høyest prioriterte delene av strategien. Det ble avsatt midler til nevnte satsinger både i budsjettet for 2014 og Universitetsdirektøren redegjør i styresak US 67/15 Tverrgående satsinger for oppfølgingen av tverrgående handlingsplan, herunder status og framdrift for de institusjonelle utviklingsprosjektene. Universitetsdirektøren viser til at midler avsatt for 2014 (4,5 mill.) er benyttet i samsvar med vedtatte satsinger og prioriteringer. Avsatte midler for 2015 (4,5 mill.) er foreløpig ikke er fordelt inn mot konkrete tiltak og satsinger, men universitetsdirektøren vil følge opp og påse at 12

19 disse blir anvendt i tråd med foreslåtte prioriteringer i US 67/15. Universitetsdirektøren vurderer at det kan være behov for å tilføre ytterligere finansiering til de tverrgående satsingene utover allerede bevilgede beløp. I foreløpig budsjettfordeling foreslås det derfor avsatt 2,5 millioner, men foreløpig rettet mot program for digitalisering av eksamen (DigX), se nedenfor. Prioriterte satsinger og tiltak vil imidlertid bli fulgt opp fram mot endelig budsjettfordeling for 2016 med hensyn til behov for finansiering. Parallelt, og for øvrig med sterk knytning til de vedtatte tverrgående satsingene, har UiS igangsatt et program (DigX) for digitalisering av hele eksamensløpet. Programmet omfatter flere delprosjekter som samlet skal gjøre det mulig å ta i bruk digitalt støttede vurderingsformer og eksamensgjennomføring ved UiS. Hensikten er å komme fram til løsninger for digital eksamen som gir både tidsmessige og arbeidsmessige besparelser samt bedre sammenheng mellom læringsutbytte og vurderingsform. Pilotprosjektet har i en oppstartsfase (2014/2015) fått tildelt 2,5 mill, og det er i budsjettinnspill for 2016 pekt på at det nå er behov for midler til videreføring av programmet til en permanent driftsfase. Universitetsdirektøren anser dette som et viktig utviklingsområde for UiS, og har i sitt budsjettforslag lagt inn 2,5 mill. i støtte til programmet (se avsnitt ovenfor). Midlene vil gå til dekning av nødvendig infrastruktur og lisenser til drift samt behov for økte personellressurser med inntil 2,5 årsverk. Strategiske forskningsmidler foreslås videreført i 2016 med 3,5 millioner, herav 1,5 millioner øremerket kvalifiseringsmidler til yngre fremragende forskere (tidligere Fripro-ordning). 2,0 millioner foreslås å gå til nødvendige strategiske tiltak for å styrke forskningen ved UiS i samsvar med langsiktig forskningsstrategi. Midlene disponeres av Forsknings- og innovasjonsavdelingen. Som ledd i ytterligere styrking av forskningen, særlig innfor innovasjon og mot NFR, vurderer universitetsdirektøren at det kan være behov for en økning av ressursene (årsverk). Dette forholdet vil bli fulgt opp videre i budsjettprosessen fram mot endelig fordeling Universitetsdirektøren foreslår videre (i likhet med 2015) å sette av 5 millioner sentralt til investeringer i (vitenskapelig) utstyr og mindre infrastrukturutbedringer. Disse midlene vil inngå i en kostnadsdelingsordning med fakultetene og museet for å stimulere til en raskere gjennomføring av ulike investeringsplaner som ligger i enhetene og som enhetene har spilt inn i budsjettarbeidet. Rene videreføringer av beløp fra tidligere år, herunder Uniped, forskerskole, kommersialiseringsfond og kildesikringsprosjekt framgår av vedlegg 4. Midler til studentformål, stilling som studentombud og ulike institusjonsmedlemsskap er videreført som faste institusjonelle forpliktelser, se vedlegg 3 Institusjonelle fellestiltak. Til studentaktiviteter og studentsamskipnad foreslår universitetsdirektøren å bevilge 6,76 millioner kroner i Beløpet tar utgangspunkt i tildelingen for 2015, men er justert for forventet pris- og lønnsvekst (se tabell 4). Kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger for 2016 utgjør i om lag 6,6 % av samlet intern budsjettfordeling. Dette er høyere enn foregående år, og skyldes i hovedsak omdefineringen av RBO fra resultatkomponent til strategikomponent. For en komplett oversikt over kortsiktige og langsiktige satsninger og bevilgninger vises for øvrig til vedlegg 4. NÆRMERE OM TILDELING TIL STUDENTAKTIVITETER, FELLESTJENESTER, ADMINISTRAJON OG STØTTE Enkelte av beløpene i hovedfordelingen for 2016 omfatter flere ulike budsjettenheter. I vedlegg 2 dekomponeres disse i mer detaljerte oversikter over postene sentrale stabsenheter, øvrig stab og støtte og «felles ressurssenter». En oversikt over institusjonelle fellestiltak ligger i vedlegg 3. Tabellarisk oversikt over tildeling til studentaktiviteter følger nedenfor. Studenter og studentsamskipnad Universitetsdirektøren foreslår å tildele følgende beløp knyttet til studentvirksomhet og støtte til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) i Tabell 4: Tildeling til studentvirksomhet og studentsamskipnad 2016 Formål Tildeling 2016 Endring Student Folken Student Stor inkl. fadderordning (220') Rammetilskudd studentsamskipnaden Direkte støtte SiS (husleie) Sum studenter og SiS *I tillegg kommer 350 avsatt til studentformål og 300 til studentombud under institusjonelle fellestiltak (se vedlegg 3) 13

20 Studentinnbetaling Studentinnbetalingene skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. Vedrørende andel til dekning av semesteravgift legges det til grunn 460 pr semester. Semesteravgiften ble økt med 50 (fra 410) fra høstsemesteret 2015 og holdes derfor uendret i Direktøren foreslår at andelen som går til dekning av Kopinoravgift foreløpig holdes uendret fra 2015 til UH-sektoren inngikk høsten 2014 en ny avtale med Kopinor med virkning fom Det ligger noen nye elementer i avtalen (herunder BOLK-ordningen), men universitetsdirektøren vurderer at det foreløpig ikke er grunnlag for hevde at avtalen har gitt økte kostnader, og vil derfor ikke foreslå en økning av studentinnbetalingen på nåværende tidspunkt. Basert på erfaringene i løpet av året, kan det bli aktuelt å komme tilbake med forslag til endring i sak om endelig fordeling 2016 Andelen som går til dekning av undervisningsmateriell ble økt fra 40 til 50 i 2014 med bakgrunn i generell prisstigning. Andelen foreslås (i likhet med 2015) holdt uendret i Studentinnbetalingen for vår- og høstsemesteret 2016 foreslås etter dette som følger: Tabell 5: Studentinnbetaling 2016 Vår 2016 Høst 2016 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling ORDNING MED TILBAKEFØRING AV PROSJEKTOVERSKUDD (VIRKSOMHETSKAPITAL) UiS har i en årrekke praktisert en insentivordning som innebærer at midler tilsvarende 100% (tidligere 110%) av overskudd (virksomhetskapital) fra avsluttede oppdragsprosjekter tilbakeføres til fakulteter og administrative enheter. Med bakgrunn i styrets og ledelsens behov for å styrke det strategiske handlingsrommet, ba universitetsdirektøren om at ordningen ble evaluert som ledd i evalueringen av den interne budsjettfordelingsmodellen. Arbeidsgruppen foreslo overfor styret å endre insentivordningen fra 100 % til 80 % tilbakeføring av prosjektoverskudd til enhetene med virkning fra og med budsjettfordelingen for 2016, men med fortsatt årlig evaluering av ordningen. Universitetsdirektøren legger 80 % tilbakeføring til grunn for VIKARSTIPENDER (forskningsterminer) OG STRATEGISK STYRKING AV PROGRAMOMRÅDER FOR FORSKNING I tidligere års budsjettfordelinger (før 2010), ble det satt av øremerkede midler i det såkalte strategiske handlingsprogrammet, herunder øremerkede tildelinger til finansiering av vikarstipend (forskningsterminer) og styrking av programområder for forskning. Fra og med fordelingen for 2014 er midler til vikarstipender og programområder lagt inn som en del av rammefinansieringen til fakultetene og museet. Enhetene forutsettes samlet å sette av minst 6 millioner av rammen til videre oppfølging og styrking av satsningen på programområder for forskning. Ekstraordinær støtte til vikarstipendordningen ble siste gang gitt for budsjettåret I tråd med styrets vedtak i US 80/12 forutsettes det imidlertid at enhetene, innenfor egne budsjettrammer, innvilger minst samme antall forskningsterminer i 2016 som for Risikovurdering Det forventes fortsatt vekst innenfor aktiviteter og økonomi ved UiS, men noe avtakende inn mot Forventet vekst ligger særlig innenfor utdanningene, men regjeringens varslede satsing på forskning innebærer også forventninger til fortsatt styrking av (den resultatbaserte) forskningsfinansieringen i framtidige budsjettildelinger. Hovedutfordringen for UiS vurderes å være evnen til å håndtere den framtidige veksten på en strategisk god måte. Med dette menes evnen til å foreta nødvendige prioriteringer og sikre at beslutninger blir gjennomført. I denne sammenheng vurderes tilgangen på nødvendig og tilstrekkelig vitenskapelig og administrativ kompetanse å være avgjørende. UiS opplever fortsatt betydelig konkurranse i arbeidsmarkedet innenfor enkelte kompetanseområder, og derav følgende utfordringer med å rekruttere kvalifisert personell. Denne situasjonen vurderes å kunne gi seg utslag i høyere lønnskostnader og press på det økonomiske handlingsrommet. Rekrutteringsutfordringer i kombinasjon med stor aldersavgang i vitenskapelig stillinger kan igjen føre til svekket studiekvalitet og gjennom- 14

21 strømming i utdanningene. Dette vil på noe sikt kunne medføre lavere studiepoengsinntekter og ytterligere press på økonomien. De treårige økonomiske prognosene pr mai 2015 gir på sin side noe mer positive forventninger til den økonomiske utviklingen ved UiS sammenlignet med tidligere prognoser (pr november 2014). Basert på framlagte bemanningsplaner og beregnet lønnsutvikling ved institusjonen, vil universitetsdirektøren likevel understreke at det fortsatt er nødvendig å fokusere på omstilling av aktivitetene for å sikre en framtidig driftsandel på % (på institusjonsnivå). En tilstrekkelig driftsandel vil være avgjørende for å imøtekomme et framtidig økt arealbehov i form av nybygg og økt husleie, samt nødvendig vedlikehold og nyinvesteringer i vitenskapelig utstyr og annen infrastruktur. Det er derfor viktig at både fagenheter samt stabs- og støtteenheter legger et langsiktig og helhetlig perspektiv til grunn i sin virksomhetsplanlegging, og foretar nødvendige avveininger av hvilke aktivitetsøkninger/- endringer som lar seg realisere innenfor de totale økonomiske rammene. Universitetsdirektøren legger til grunn at det fortsatt holdes fokus på å opprettholde et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom ved alle enheter. Samtidig er det også avgjørende for den videre utviklingen av UiS at en lykkes i en målrettet og strategisk fundert utnyttelse av det økonomiske handlingsrommet som allerede eksisterer, herunder i form av regnskapsmessige mindreforbruk (dvs akkumulerte ubrukte midler) ved fakultetene. Det må legges vekt på at disse reservene bygges ned i tråd med overordnet strategi og vedtatte satsingsområder samt fakultære strategiplaner og bemanningsplaner. Pågående fusjonsprosess med mulig resultat i form av fusjon mellom UiS og HSH, vil påvirke risikovurderingen på flere områder vesentlig. Fusjonselementet er holdt utenfor risikovurderingen i denne saken, men det vises til egen omfattende risikovurdering av fusjonsspørsmålet i styresak US 62/15. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner følgende foreløpige interne finansieringsrammer for 2016, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren framlegge forslag til endelig fordeling når statsbudsjettet for 2016 er vedtatt. Tabell 1: Hovedfordeling 2016 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2016 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av produksjonsutjevningsmidler * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken eller i vedlegg. 15

22 2. Studentinnbetalingen 2016 fastsettes til kr. 700,- for både våren og høsten Dette skal dekke semesteravgift til Studentsamskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, med til sammen 54,4 millioner kroner (se vedlegg 4) 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se tabell 4). 5. Styret vedtar sentral avsetning på 5 millioner kroner i 2016 som ekstraordinær støtteordning for gjennomføring av investeringer og utstyrsanskaffelser i fakultetene og museet. Styret forutsetter at fakultetene samlet setter av tilsvarende investeringsbeløp. 6. Styret forutsetter at fakultetene og museet samlet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året Som ledd i omgjøring av RBO-komponenten dvs. avlagte doktorgrader samt inntekter fra NFR og EU fra resultatkomponent til strategikomponent, forutsetter styret at denne delen av fakultetenes rammer undergis en strategisk vurdering og behandling i den interne budsjettprosessen for 2016 og at det rapporteres på gjennomføringen av prioriterte tiltak og satsninger. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Martin Tjelta fung. økonomi- og virksomhetsdirektør Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2016 fakulteter og administrative enheter 2. Tildeling til fellestjenester, administrasjon og støtte i Institusjonelle fellestiltak Langsiktige og kortsiktige tiltak, satsninger og omdisponeringer Intern fordeling formidlingskomponent Bemanningsplan Saksbehandler: Ellen Heiland Netland seniorrådgiver/controller Martin Tjelta fung. økonomi- og virksomhetsdirektør 16

23 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 107/15 Justert fordeling av statlig finansiering 2016 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Universitetsdirektøren legger forslag til justert fordeling av den statlige bevilgningen for 2016 fram for styret. Forslaget er basert på sak om foreløpig fordeling av statsbevilgningen (US 63/15), konsekvenser av forslag til statsbudsjett 2016 samt interne prioriteringer og omdisponeringer, herunder fordeling av strategiske investeringsmidler. Bakgrunn og vurdering I styresak US 63/15 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2016 med treårig prognose og bemanningsplan, vedtok styret den 11. juni 2015 foreløpige interne finansieringsrammer på 1.259,1 mill. for 2016 basert på prognoser for statsbevilgningen. Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 7. oktober 2015 og gir Universitetet i Stavanger (UiS) en statlig ramme for 2016 på 1.274,6 mill. inklusive midler til 60 nye studieplasser innen praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) som ble bevilget i ettertid. I rammebeløpet inngår også et økt budsjettkutt på 0,1 % varslet gjennom tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Budsjettforslaget innebærer at de økonomiske rammene for UiS er netto 15,5 mill. høyere enn det om ble forutsatt i sak om foreløpig budsjettfordeling i juni. Dette har følgende hovedårsaker; (i) tildeling av 24 nye rekrutteringsstillinger (1/3 -års budsjettvirkning) tilsvarende 9,4 mill. (ii) 60 nye studieplasser innenfor PPU med 4,6 mill. (iii) 4,6 mill. knyttet til overføring av bibliotektjenester fra Stavanger universitetssykehus (iv) styrking av Arkeologisk museum med 0,8 mill. (v) budsjettkutt på 7,4 mill. grunnet krav til avbyråkratisering og effektivisering (vi) 2,0 mill. i lavere pris- og lønnskompensasjon enn forventet (vii) økte RBO-priser med 2,4 mill. I tillegg kommer budsjetteffekten av 45 studieplasser tildelt i RNB 2015 med 5,4 mill. Konsekvensene av statsbudsjettet er innarbeidet i forslag til justert intern budsjettfordeling for Utover statsbudsjettet, tar det justerte forslaget også hensyn til intern omfordeling av midler relatert til overføringer av årsverk og tjenester mellom enheter, institusjonelle forpliktelser, intern fordeling av strategiske investeringsmidler samt oppfølging av tidligere styrevedtak. Utover en statlig ramme på 1.274,6 mill., foreslår universitetsdirektøren å anvende 9,6 mill. av avsatte produksjonsutjevningsmidler inn i budsjettfordelingen for Det vises for øvrig til prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet i US 106/15 med tanke på forventet framtidig utvikling innenfor statsbevilgningen. Universitetsdirektøren legger på ovennevnte grunnlag og for øvrig med henvisning til vedtak i US 63/15 fram forslag til justert fordeling av statlig finansiering Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner følgende justerte interne finansieringsrammer for 2016 basert på vedtak i US 63/15, forslag til statsbudsjett for 2016 samt forslag til anvendelse av tidlige års avsatte produksjonsutjevningsmidler: 1

24 Tabell 1: Justert budsjettfordeling 2016 (tall i 1000 NOK) Enhet Justert fordeling 2016 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum (statsbevilgning 2016) Sum inkl bruk av produksjonsutjevningsmidler * Detaljer framkommer i vedlegg til saken Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2

25 US 107/15 Justert fordeling av statlig finansiering 2016 BAKGRUNN Styret ved UiS godkjente 11. juni 2015 den foreløpige interne fordelingen av statlig finansieringsramme for 2016 med 1.259,1 mill. Det vises for øvrig til US 63/15 for nærmere omtale av prinsipper som ligger til grunn for budsjettfordelingen samt de ulike elementene som inngår. Styret er fra og med budsjettåret 2013 blitt forelagt sak om foreløpig budsjettfordeling i juni basert på prognoser for statsbevilgningen. Dette som et ledd i den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingsprosessen ved UiS, og for å legge til rette for en tidlig oppstart av økonomiplanleggingen for kommende budsjettår. Basert på vedtak i US 63/15 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2016 med treårig prognose og bemanningsplan, konsekvenser av forslag til statsbudsjett 2016 samt interne prioriteringer og omdisponeringer, herunder fordeling av strategiske investeringsmidler, legger universitetsdirektøren nå fram forslag til justert budsjettfordeling for Det vil i det følgende bli gitt en kort redegjørelse for de endringer og justeringer som er foretatt sett i forhold til den foreløpige rammen som ble fordelt i juni. FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2016 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 ble lagt fram 7. oktober 2015 i Prop. 1 S ( ). Budsjettforslaget gir UiS en statlig ramme for 2016 på 1.274,6 mill. inklusive midler til 60 nye studieplasser innen praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) som ble bevilget i ettertid. I rammebeløpet inngår også et økt budsjettkutt på 0,1 % varslet i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Dette gir UiS en nominell økning av den statlige rammen på 7,8 % (realvekst på 4,9 %) fra 2015 hovedsakelig som følge av nye rekrutteringsstillinger, økt studieplassfinansiering samt overtakelse av medisinsk bibliotek ved Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssykehus). Sammenholdt med foreløpig fordeling i juni (1.259,1 mill.) er det i hovedsak følgende elementer i forslaget til statsbudsjett som påvirker den interne fordelingen for 2016: Pris- og lønnsfaktor Forslaget til statsbudsjett for 2016 legger til grunn en generell pris- og lønnskompensasjon på 2,9 %. Dette er 0,3 % lavere enn forutsatt i prognoser for statsbevilgningen, og innebærer at sektoren heller ikke i 2016 oppnår full kompensasjon for forventet pris- og lønnsvekst. Lavere pris- og lønnsfaktor er i forslag til justert fordeling lagt inn som et generelt nedtrekk på 0,3 % i basisdelen av rammen til samtlige enheter ved UiS. Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering Regjeringen innførte en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i 2015 som legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. I 2015 ble kravet til mindre byråkrati og mer effektiv drift synliggjort gjennom et generelt budsjettkutt på 0,6 % (6,8 mill.) Et tilsvarende budsjettkutt på 0,5 % er videreført i statsbudsjettet for I tilleggsproposisjon til statsbudsjettet er det foreslått å øke budsjettkuttet med 0,1 %. Dette innebærer en samlet forventet reduksjon i tildelingen til UiS på 7,4 mill. Foreløpig intern budsjettfordeling for 2016 (i juni) inneholdt ikke forutsetninger om en generell budsjettreduksjon. I forslag til justert fordeling er imidlertid forventet budsjettkutt på 7,4 mill. lagt inn som et prorata nedtrekk i rammen (basisdelen) til samtlige enheter. Regjeringen har varslet at reformen vil være en fast del av budsjettarbeidet framover, og universitetsdirektøren forventer at UiS blir kuttet ytterligere mill. totalt i tildelingene for 2017 og

26 Det stilles klare krav til effektiviseringsgevinster i sektoren, både gjennom organisatoriske tiltak, digitalisering, forenklinger og forbedringer samt økt produktivitet. Universitetsdirektøren understreker at dette for UiS sin del vil kreve fortsatt evne til omstilling. Resultatbasert finansiering (forskning) Oppnådde resultater fra forskning og utdanning var kjent ved framleggelsen av sak om foreløpig fordeling i juni, men det råder alltid en viss usikkerhet til hvilke «priser» som vil bli gjeldende og da særlig for forskningskomponentene (RBO). I og med en relativt svak resultatutvikling i sektoren, ble prisene på de enkelte forskningsinsentivene bedre enn forventet. For UiS innebærer dette en økning i rammen for 2016 på 2,4 mill. særlig knyttet til økte priser på resultatkomponentene knyttet til EU-midler og doktorgradsdisputaser. I den interne budsjettfordelingsmodellen ved UiS er RBO-komponenten omgjort fra resultatkomponent til strategikomponent med virkning fra og med budsjettfordelingen for Universitetsdirektøren understreker at det forventes at denne delen av fakultetenes rammer undergis en strategisk vurdering og behandling i forbindelse med den videre budsjettprosessen og fordelingen av midler internt ved fakultetene, samt at det rapporteres på tiltak og satsinger. Nye rekrutteringsstillinger Budsjettforslaget inneholder midler til totalt 228 nye rekrutteringsstillinger til universiteter og høgskoler innenfor MNT-fag samt sykepleie. Midlene gis med 1/3-års budsjetteffekt i 2016 og halvparten av stillingene er midlertidige. UiS er tildelt 24 nye rekrutteringsstillinger til MNT-fag (herav 14 midlertidige) tilsvarende en økt bevilgning på 9,4 mill. for Den interne fordelingen av de nye stillingene vil først bli behandlet av forskningsutvalget ved UiS den 7. desember 2015, og i forslag til justert budsjettfordeling ligger tildelingen derfor angitt som ufordelte midler sentralt. Budsjetteffekten for berørte fag- og støtteenheter vil synliggjøres først i forbindelse med de enhetsvise tildelingsbrevene og endelig fordeling for Nye studieplasser innen PPU Forslaget til statsbudsjett bevilget midler til 350 nye studieplasser innen praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), men uten fordeling på institusjonsnivå. Studieplassene, med faglig innretning mot MNT-fag, er fordelt i etterkant og UiS er gjennom foreløpig tildelingsbrev av orientert om tildeling av 60 plasser med tilhørende finansiering på 4,556 mill. Halvparten av stillingene er gitt med helårseffekt (kategori D) i 2016, mens halvparten finansieres med halvårseffekt. I tillegg inneholder tildelingsbeløpet utviklingsmidler (engangsbeløp) på 0,9 mill. til sikring av kvalitet og tilrettelegging av de nye studieplassene. Midlene er i forslag til justert fordeling lagt til Det humanistiske fakultet. Det signaliseres at Kunnskapsdepartementet (med forbehold om Stortingets årlige vedtak) tar sikte på å videreføre bevilgningene til studieplasser innenfor PPU i framtidige budsjetter. Overføring av bibliotektjenester fra Stavanger universitetssykehus UiS har inngått avtale om overtakelse av medisinsk bibliotek ved Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssykehus) fra Overtakelsen vil omfatte ansattressurser/personell, faglitteratur og øvrig utstyr/driftsmidler og klassifiseres som virksomhetsoverdragelse. Bakgrunnen for overtakelsen er den teknologiske utviklingen innen faget, spesielt innen elektroniske abonnement og tidsskrifter samt ønsket om å gi brukerne av faglige bibliotektjenester ved sykehuset større utvalg og bredde og de ansatte ved medisinsk bibliotek et større bibliotekfaglig miljø. Overdragelsen medfører en rammeoverføring for 2016 på 4,6 mill. fra Helse Vest RHF til UiS med korresponderende budsjettoverføring mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD) i statsbudsjettet for

27 Styrking av Arkeologisk museum I forslag til statsbudsjett er rammene til universitetsmuseene styrket med totalt 10 mill., og herav mottar Arkeologisk museum ved UiS en ekstrabevilgning på 0,8 mill. for Siden 2013 er det bevilget 10 mill. årlig til sikring og bevaring av samlingene ved universitetsmuseene, men midlene har til nå vært øremerket vikingskipene. Fra 2016 styrkes imidlertid rammen til samtlige universitetsmuseer for å oppfylle stortingsmeldingen «Tingenes tale» og dermed arbeidet med kildesikring ved museene. LOKALT LØNNSOPPGJØR 2015 I budsjettet for 2015 ble det satt av 2 mill. sentralt til gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger høsten Lønnsavsetningen ble gjort ved et prorata inntrekk fra budsjettrammen til alle enheter. Styret vedtok i styresak US 73/15 å ikke gjennomføre lokale forhandlinger i 2015, og lønnsmidlene er derfor overført/tilbakeført enhetene i samsvar med opprinnelig budsjettinntrekk. STRATEGISKE INVESTERINGSMIDLER I likhet med 2015, ble det i foreløpig budsjettfordeling for 2016 satt av 5 mill. sentralt til investeringer i (vitenskapelig) utstyr og infrastrukturutbedringer ved fakultetene og museet. Midlene inngår i en kostnadsdelingsordning, og forutsetter at enhetene selv bidrar til 50 % av investeringskostnadene. AØV har sammen med fakultetene/am utarbeidet et forslag til fordeling av avsatte investeringsmidler for 2016 basert på følgende utgangspunkt: (i) Fakultetenes/AMs budsjettinnspill (tiltak utenfor rammen) pr mai 2015 (ii) En oppdatert (ved endringer fra mai) og prioritert oversikt over investeringsbehov, utstyrsanskaffelser og andre oppgaver som i utgangspunktet ikke kan løses innenfor fakultetenes og museets kjente rammer for 2016 (iii) Hvor mye budsjettmidler hvert fakultet har mulighet til å avsette til investeringsformål for å utløse delfinansiering (50 %) fra sentrale midler (iv) Status for bruken av strategiske investeringsmidler tildelt i 2015 På bakgrunn av innspillet legger universitetsdirektøren nå fram følgende forslag til intern fordeling av strategiske investeringsmidler som en del av justert budsjettfordeling for 2016: Fakultet Beløp Andel fakultet Investeringsformål AM % Optikk, utstillingsmontere, labutstyr, møterom HUM % Musikkinstrumenter (IMD), utstyr til digitalt didaktisk verksted (lærerutd) SV % Medielab (IMKS), sykepleielab (tillegg), kognitiv sensorisk lab (NHS, HHUiS, IH) TN % Skolelab (IMN/naturfag), forskningsinfrastruktur Sum til fordeling * Det kan bli nødvendig å omprioritere innenfor investeringsmidler ved AM hvis oppgradering av Jernaldergården blir vedtatt Universitetsdirektøren understreker at bruken av tildelte investeringsmidler vil bli fulgt opp gjennom INTERNE OMDISPONERINGER OG TIDLIGERE STYREVEDTAK Sammenholdt med foreløpig fordeling i juni, tar forslag til justert fordeling hensyn til interne omfordelinger av midler hovedsakelig relatert til overføringer av årsverk og tjenester mellom enheter samt nye institusjonelle forpliktelser. I hovedsak gjelder dette flytting av stilling fra ESS til UA, overføring av forskerutdanningen (2 årsverk + driftsmidler) fra UA til FIA, overføring av vaktmestertjenester i Bjergsted fra HUM-fakultetet til Fres, intern finansiering av «skolelab» ved TN-fakultetet samt finansiering av krisehåndteringsverktøy. 5

28 I tillegg er sentral budsjettpost til studentformål økt med kr (til kr ) ved å legge inn særskilte midler til kurs for tillitsvalgte studenter. Dette som en oppfølging av styrevedtak i US 40/14 om foreløpig fordeling TVERRINSTITUSJONELLE TILTAK I sak om foreløpig budsjettfordeling for 2016 ble det som ledd i kortsiktige strategiske satsinger satt av midler (2,5 mill.) til program for digitalisering av eksamen (DigX). Pilotprosjektet vil fra 2016 være over i en permanent driftsfase, og universitetsdirektøren har derfor i justert budsjettfordeling foreslått å legge de 2,5 mill. over til ansvarlige enheter (IT og ESS) som varige budsjettøkninger. Faglige og administrative enheter ble allerede i foreløpig budsjettfordeling kuttet tilsammen 9 mill. i basisfinansiering for å finansiere sentrale strategiske tiltak. Utover forslag om 2,5 mill. i omstillingsmidler knyttet til det igangsatte arbeidet med organisasjonsutvikling ved UiS, finner ikke universitetsdirektøren, som ledd i budsjettfordelingen for 2016, rom for å avsette ytterligere sentrale midler til tverrinstitusjonelle tiltak. Universitetsdirektøren oppfordrer likevel til at ideer og forslag til nye utviklingsprosjekter fremmes fortløpende, og vil søke å finne midler til prosjekter som vurderes å være et viktig bidrag til realiseringen av tverrgående handlingsplan. Arbeidsgruppen som har fremmet innstilling til prioritering av tverrinstitusjonelle tiltak for 2015 (jf. US 67/15), har også gitt tilrådinger for videre oppfølging i Som tidligere skissert vil universitetsdirektøren følge allerede igangsatte institusjonelle utviklingsprosjekter opp fortløpende og vurdere behovet for ytterligere finansiering konkret i hvert enkelt tilfelle. BRUK AV PRODUKSJONSUTJEVNINGSMIDLER I den interne budsjettfordelingsmodellen benyttes fra og med 2016-fordelingen 2-årige produksjonsgjennomsnitt som grunnlag for tildeling til enhetene. En glatting av svingninger i produksjonen innenfor utdanning og forskning innebærer at UiS i perioder med produksjonsvekst vil avsette noe av produksjonsresultatet for å ta høyde for senere års eventuelle produksjonsnedgang. Universitetsdirektøren vurderer at ordningen med produksjonsutjevningsmidler representerer et handlingsrom som kan og bør benyttes gitt den faktiske utviklingen ved UiS. Med utsikter til fortsatt vekst de nærmeste årene (se for øvrig prognose for i US 106/15), foreslår universitetsdirektøren å anvende 9,6 mill. av produksjonsutjevningsmidlene inn i budsjettfordelingen for Dette er 5,8 mer enn i foreløpig fordeling i juni, hovedsakelig for å kunne opprettholde et visst nivå på sentrale strategiske tiltak også i Forslaget innebærer at samlet avsetning til å møte eventuell framtidig produksjonsnedgang blir på vel 13 mill. ved utgangen av ENDRINGER I FINANSIERINGSSYSTEMET FRA 2017 Finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren har i vært gjenstand for vurdering og forslag til endringer ble lagt fram for stortinget som en del av strukturmeldingen (Meld. St.18 ( )) på forsommeren Hovedtrekkene i finansieringsmodellen videreføres, men forslag til endringer i den resultatbaserte delen legges fram i forslag til statsbudsjett for Hovedendringene i resultatindikatorene er knyttet til innføring av en ny resultatkomponent for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), en ny indikator knyttet til antall uteksaminerte kandidater samt en utvidelse av EU-indikatoren. Det vil også komme endringer i beregningsmåten for indikatoren knyttet til publisering. Endringene innføres med virkning fra og med Universitetsdirektøren viser til sak om foreløpig budsjettfordeling for 2016 der det anbefales at endringer i den statlige modellen implementeres i UiS sin interne budsjettfordelingsmodell dersom disse er i tråd med institusjonenes strategiske behov. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til konsekvenser av endringene i tilknytning til arbeidet med foreløpig budsjettfordeling for ENDELIG BUDSJETTFORDELING 2016 Endelig fordeling av statsbevilgningen for 2016 vil etter planen bli lagt fram for styret ved UiS i mars Det er grunn til å forvente at Stortingets behandling av statsbudsjettet (medio desember 2015) vil kunne 6

29 medføre ytterligere endringer i tildelingen til UiS for kommende budsjettår. I det foreliggende budsjettforslaget ligger det bl.a. inne midler til 50 rekrutteringsstillinger knyttet til lærerutdanningene og etablering av 5-årig masterprogram for grunnskolelærere. Disse stillingene og tilhørende midler er foreløpig ufordelt, men departementet viser til at man vil komme tilbake til fordelingen i tildelingsbrevet til institusjonene. I budsjettforslaget skisseres også en økning av tildelingen til FRIPRO (Toppforsk) som ledd i oppfølgingen av Fellesløftet III. Tildelingen forutsetter at institusjonene går inn med tilsvarende midler. Prosjektstøtte gjennom FRIPRO er et viktig virkemiddel i forskningssatsingen, og universitets-direktøren vil sørge for at UiS kan gå inn med nødvendig egenfinansiering dersom universitetet oppnår tildeling fra FRIPRO-satsingen. Fordelingen av 24 nye rekrutteringsstillinger vil først bli kjent i forbindelse med sak om intern fordeling av stillingene som legges fram for forskningsutvalget ved UiS den 7. desember Budsjetteffekten vil bli kommunisert til berørte fag- og støtteenheter i forbindelse med de enhetsvise tildelingsbrevene og endelig fordeling for Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner følgende justerte interne finansieringsrammer for 2016 basert på vedtak i US 63/15, forslag til statsbudsjett for 2016 samt forslag til anvendelse av tidlige års avsatte produksjonsutjevningsmidler: Tabell 1: Justert budsjettfordeling 2016 (tall i 1000 NOK) Enhet Justert fordeling 2016 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum (statsbevilgning 2016) Sum inkl bruk av produksjonsutjevningsmidler * Detaljer framkommer i vedlegg til saken Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør 7

30 Saksbehandler: Ellen Heiland Netland seniorrådgiver/controller Vedlegg: 1. Oversikt over endringer fra foreløpig til justert budsjettfordeling 2016 pr hovedenhet 2. Spesifikasjon av justerte budsjettrammer 2016, stabs- og støtteenheter samt Felles ressurssenter 3. Oversikt over institusjonelle fellestiltak 4. Oversikt over økonomisk uttelling relatert til antall utvekslingsstudenter 8

31 Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/ Statsbudsjettet for 2016 kap Tildelingsbrev for Universitetet i Stavanger På bakgrunn av Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 sender Kunnskapsdepartementet med dette tildelingsbrev til institusjonen. Tildelingsbrevet er Kunnskapsdepartementets årlige styringsdokument og skal distribueres til alle medlemmer av institusjonens styre. Eventuelle endringer eller ytterligere tildelinger vil bli formidlet gjennom supplerende tildelingsbrev i løpet av året. Departementet gjør oppmerksom på at tildelingsbrevet skal publiseres på institusjonens nettsider så snart det er mottatt, jf. økonomiregelverket, bestemmelsene Tildelingsbrevet for 2016 består av følgende deler: 1. Regjeringens prioriteringer Mål og budsjett for Andre forutsetninger og krav Rapportering og resultatoppfølging Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* * Org no Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Mai-Lin Hofsøy