Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 37/13 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2014, med prognoser til 2016 ephortesak: 2013/1660 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder Saken gjelder forslag til intern fordeling av statlig grunnbevilgning som tildeles for 2014 gjennom St. prp. nr 1 i begynnelsen av oktober. Tidligere har denne saken blitt forelagt styret etter at statsbudsjettforslaget er lagt fram, men universitetsdirektøren har fra 2012 valgt å legge fram forslag til intern fordeling allerede i juni, slik at budsjettenhetene kan komme tidligere i gang med økonomi- og virksomhetsplanleggingen for I og med at statsbudsjettet ikke er klart, baserer forslag til budsjettfordeling seg på de 3-årige prognosene som omtales nærmere i denne saken. Prognosen beregner et anslag på statlig bevilgning til UiS i 2014 på 1091,6 mill. Dette er en nominell økning totalt på 43 mill. (4,1 %) sammenlignet med endelig budsjettfordeling for Universitetsdirektøren vurderer budsjettet for 2014 å være stramt og tar en hensyn til reelle aktivitetsøkninger på utdanning (studieplassøkninger) og at det forventes en høyere lokal lønnsvekst (4,3 %) ved UiS i 2013 enn det Kunnskapsdepartementet vanligvis kompenserer for, innebærer budsjettforslaget en realnedgang fra 2013 til 2014 totalt sett. Den interne fordelingen av statlige midler gir overordnete rammer for enhetene og vil danne grunnlaget for enhetenes videre budsjettprosess og virksomhetsplanlegging for 2014, og sammen med de 3-årige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. I tillegg til det som framkommer under hver enhet i vedlegg 1, er det totalt satt av 6 millioner som etterfordeles til de aktuelle budsjettenheter som følge av lokalt lønnsoppgjør høsten Universitetsdirektøren har også i budsjettforslaget for 2014 funnet rom for å gjøre noen viktige strategiske prioriteringer, og det er totalt lagt inn forslag om å bevilge i overkant av 43 millioner til ulike langsiktige og midlertidige tiltak og satsninger, herunder i underkant av 13 millioner som følge av studieplassøkninger som blir videreført fra statsbudsjettet for 2011 samt fra revidert nasjonalbudsjett for 2012 (se vedlegg 3, og tabell 5 i vedlegg 2). Det foreslås videre å sette av 7,5 millioner av forventede økte huskostnader som følge av vedtatte nybygg med byggestart Tilsvarende beløp ble avsatt/omdisponert i Videre har universitetsdirektøren foreslått å sette av om lag 11 millioner av bevilgningen for 2014 til å støtte opp om de to tverrgående strategiske satsningene, henholdsvis undervisning og læringsmiljø og økt ekstern finansiering. I tillegg avsettes 1 million til oppbygging av et fond for stimulering av kommersialiseringsaktiviteten ved UiS. Universitetsdirektøren foreslår at det ikke settes av midler av årets statsbevilgning for å ta høyde for reduksjon i studie- og forskningsproduksjon i framtida. Tidligere års avsetninger summerer seg til i overkant av 24 millioner (eller i underkant av 8 % av samlet produksjonsbevilgning), noe som anses å være tilstrekkelig foreløpig, jf også risikovurderingen gjengitt i denne saken. Styret er kjent med det omstillingsbehovet som universitetet fremdeles har, og som underbygges av de foreliggende økonomiske prognoser fram mot 2016 (se tabell 2). Etter universitetsdirektørens vurdering tilsier ikke den økonomiske situasjonen at omstillingsbehovet blir mindre i årene framover. 1/12

2 Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner følgende foreløpige interne finansieringsrammer i 2014, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren framlegge forslag til endelig fordeling når statsbudsjettet for 2014 er klart. Tabell 1: Hovedfordeling 2014 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2014 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Foreløpig ufordelte midler (avsatt til "produksjonsglatting")* 0 Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken 2. Studentinnbetalingen 2014 fastsettes til kr. 650,- for både våren og høsten Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, herunder samlet styrking av de tverrgående satsningsområdene i Strategi 2020 med til sammen ca 11 millioner kroner, (se vedlegg 2 og vedlegg 3 merket tverrgående ) 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se vedlegg 2). 5. Styret legger til grunn at det fortsatt er behov for omstilling og tilpasning av aktiviteter. Styret setter av 2 millioner kroner til nødvendige omstillingstiltak i Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året 2012/2013. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2/12

3 US 37/13 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2014, med prognoser til 2016 INNLEDNING Statsbevilgningen utgjør den viktigste delen av grunnlaget for institusjonens planlegging av virksomheten i kommende budsjettår. Den interne behandlingen av budsjettfordelingen i styret må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøyene for institusjonen, og det er avgjørende at denne er tilpasset institusjonens økonomiske rammer og utviklingsbehov. Gjennom budsjettfordelingen vil styret som øverste organ utøve sitt ansvar for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av institusjonens samlede virksomhet. Videre vil den interne fordelingen av statsbevilgningen danne grunnlaget for enhetenes (fakultetene, biblioteket, stabsenhetene og Arkeologisk museum) årlige budsjetter og virksomhetsplaner, og sammen med de 3-årige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. For å komme tidligere i gang med økonomi- og virksomhetsplanleggingen legger universitetsdirektøren fram forslag til fordeling av statsbevilgningen før statsbudsjettet framlegges. UiS utarbeider løpende prognoser for statsbevilgningen, sist oppdatert i april/mai Disse prognosene legges til grunn for forslaget til budsjettfordeling for 2014 (se tabell 2). Statsbevilgningen utgjør størstedelen av institusjonens totale økonomi. For 2013 utgjør inntektene over statsbevilgningen nærmere 85 % av totale budsjetterte inntekter ved institusjonen. Sett i forhold til de økonomiske utfordringene som UiS opplever, så gir finansieringen fra staten fortsatt stramme rammer for institusjonen. Dette framgår også av prognosene for , (se eget avsnitt om prognoser, samt tabell 2), der det sannsynliggjøres at institusjonens rom for ordinær drift og nødvendige investeringer fortsatt forblir trangt i 2015/2016 dersom ikke omstillingstiltak settes inn, eventuelt at vi lykkes i å øke tilfanget av ekstern finansiering. Med dette legges forslag til foreløpig fordeling av statlig finansiering 2014 fram for styret. Som det framgår av prognosen i senere avsnitt i denne saken forventes en bevilgning over statsbudsjettet i 2014 på 1 091,6 millioner kroner, og det er dette beløpet som legges til grunn i forslaget til fordeling. Fordeling for 2014 er utarbeidet i tråd med prinsippene i den interne budsjettfordelingsmodellen ved UiS, som ble vedtatt av styret i Endringer i forhold til endelig fordeling i 2013 framkommer i vedlegg 1. I forslaget til foreløpig fordeling er det tatt hensyn til produksjonsresultater, øremerkede tildelinger, økt infrastrukturbehov (husleieøkninger knyttet til nytt SV-bygg og lab-bygg) og en rekke kortsiktige og langsiktige strategiske prioriteringer, både nye og videreførte fra tidligere år (se vedlegg 3 for detaljert oversikt). Innenfor det som antas å bli den økonomiske rammen som gis fra Kunnskapsdepartementet har det i liten grad vært rom for å kunne ta hensyn til innspill fra enhetene med hensyn til strategiske satsninger. Hovedendringene fra 2013 til 2014 er knyttet til økte huskostnader som følge av vedtatte nybygg og byggutbedringer vedtatt av styret i Trangere økonomiske rammer (relativt) I 2014 medfører videre en reduksjon i omfanget på såkalte kortsiktige (tidsavgrensede) strategiske tiltak på i overkant av 14 millioner fra 2013 til Universitetsdirektøren vil særlig understreke at ordningen med forskningsterminer gjennomføres også i 2014, men da innenfor enhetenes «ordinære» rammer. Universitetsdirektøren forutsetter at endelig tildeling til UiS etter framleggelse og stortingsbehandling av statsbudsjettet høsten 2013, og endelig fastsetting av intern fordeling for 2014 ikke vil avvike fra foreliggende forslag i særlig grad, og vil derfor be enhetene foreta virksomhetsplanleggingen og budsjetteringen for 2014 basert på styrets vedtak. I tilknytning til den tertialvise regnskapsrapporteringen samt gjennom den løpende interne styringsdialogen med fagenhetene, blir det foretatt en gjennomgang av oppnådde resultater i forhold til planer og føringer som er lagt til grunn for tildelingen. 3/12

4 PROGNOSER FOR STATSBEVILGNINGEN Som del av arbeidet med å gi styret et helhetlig bilde av den økonomiske situasjonen gir universitetsdirektøren to ganger i året styret en orientering om løpende økonomiske framskrivinger for den statlig finansierte delen virksomheten, der både kostnads- og inntektssiden av virksomheten er tatt med. Slike prognoser ( ) ble sist presentert for styret i forbindelse med orienteringen om statsbudsjettet for 2013 i november 2012, jf US 106/12. Forutsetninger som grunnlag for prognosen Forventede inntekter Prognosene baseres på en antakelse om at de statlige basisbevilgningene forblir relativt stabile over tid, samt på at Kunnskapsdepartementet ikke endrer dagens resultatbaserte finansieringssystem i prognoseperioden. All sikker informasjon om framtidige bevilgninger som ligger i statsbudsjettet blir tatt hensyn til i prognosen. Videre er det i framskrivningene forutsatt en langsiktig pris- og lønnsvekstskompensasjon fra Kunnskapsdepartementet på 3,5 % årlig fra og med Inflasjonen er antatt å være 2,5 % årlig. Det forutsettes videre at studenttall og studiepoengsproduksjon øker med 1,5 % i året fram til og med Dette er i tråd med den vedtatte innfasingen av studieplasser bevilget i perioden (RNB). Dette er også i tråd med styrets vedtak om opptaksregulering i styresak US 108/10. Forskningsproduksjonen (antallet vitenskapelige publiseringer, samt tildelte midler fra EU og NFR) forutsettes å øke i samme takt som antallet årsverk fra og med 2013 og fram til Forventede kostnader Antallet årsverk (målt som gjennomsnittlig tilsatte årsverk gjennom året) antas å øke med 3,8 % fra 2012 til 2014 for så å øke med 1,1 % årlig fram til og med Veksten antas i hovedsak å følge studenttallsutviklingen fram mot Reallønnsveksten (pr årsverk) ved UiS antas å være høyere enn det Kunnskapsdepartementet legger inn som kompensasjon i statsbudsjettet (se kommentar under oppdatert informasjon ). Husleie og kostnader direkte knyttet til bygg og infrastruktur øker som følge av tidligere vedtak om utbedringer i Bjergsted, bygging av ny betonglab og vedtatt bygging av nytt SV-bygg og stort auditorium. Det antas at denne kostnadsveksten påløper med full effekt fra og med 2015, men midler for å møte denne økningen er allerede satt av i forslaget til fordeling for Ny informasjon fra forrige prognose (november 2012) Det forventes en noe høyere årsverks- og lønnskostnadsvekst gjennom 2013 enn det som ble lagt til grunn i forrige prognose. I tillegg ble de samlede resultatene på utdanning og forskning noe svakere i 2012 enn antatt på forhånd. Blant annet opplever UiS at studiepoengsproduksjonen pr student avtar gradvis (se US 41/12). Det er imidlertid fortsatt noe vekst i forskningsproduksjonen og i sum gir ikke disse endringene store utslag i prognosen fram mot Det er også tatt høyde for at UiS fra og med 2013 er fusjonert med tidligere Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn. De økonomiske effektene av dette er tatt med både på inntekts- og kostnadssiden. Dette gir en foreløpig prognose for statlig finansiert virksomhet som oppgitt i tabell 2. 4/12

5 Tabell 2: Prognose , pr mai Bevilgning KD (inntektsført) * Merinntekter BFV (stipulert)** Sum driftsinntekter BFV Endring i prosent 6,4 % 7,5 % 4,1 % 4,5 % 4,0 % Lønnskostnader og konsulenttjenester Endring i prosent 9,0 % 8,0 % 4,3 % 5,4 % 5,4 % Husleie, energi og eksternt renhold Endring i prosent 2,9 % 9,5 % 6,3 % 2,0 % 2,0 % Driftskostnader utenom lønn og husleie Drift som andel av totalbevilgning 12,2 % 11,6 % 11,1 % 11,0 % 10,4 % Lønn som andel av totalbevilgning 69,8 % 70,1 % 70,3 % 70,8 % 71,8 % *Anslått bevilgning for 2014 inkluderer 14,6 millioner knyttet til fusjonen med Lillegården Kompetansesenter. Disse omfattes ikke av foreløpig budsjettfordeling for **I tillegg til bevilgningen fra KD er det tatt med andre inntekter. Disse er lineært framskrevet med ca 4 % årlig fra faktisk nivå i Her er forventet resultat representert med et anslag på hvor stor andel av total bevilgning som er igjen til drift og investeringer når lønns- og huskostnader (inkl. energi) er dekket. Denne andelen var i 2005 på drøyt 17 % og som det framgår av tabell 2 forventes andelen å ligge på i overkant av 11,5 % i 2013 for så å synke gradvis fram mot Forventningene i prognosen pr mai 2013 er ikke vesentlig endret siden forrige prognose fra oktober 2012, jf US 106/12. Lønnskostnadenes andel av totalbevilgningen Universitetsdirektørens vurdering er at UiS, for å ha «sunn drift» og muligheter for tilstrekkelig vedlikehold og oppgradering av utstyr og infrastruktur, normalt bør ha en drifts- og investeringsandel på om lag %. Når vi vet at lønnsutviklingen ved UiS er høyere, og forventes å holde seg høyere, enn det statsbevilgningen kompenserer for, betyr det at det blir nødvendig å få til omstilling og rasjonalisering av aktivitetene fram mot 2016 for å frigjøre midler til drift, investeringer og videre utvikling av universitetet. FAKULTÆRE PROGNOSER OG BEMANNINGSPLANER 2016 Litt om de fakultære prognosene fram mot 2016 Universitetsdirektøren har de siste årene lagt fram for styret 3-årige økonomiske framskrivninger også for de tre fakultetene ved UiS. Framskrivningene er gjort på tilsvarende måte som for institusjonen samlet, og en legger til grunn at budsjettfordelingen skjer i tråd med prinsippene i budsjettfordelingsmodellen også de neste årene. Det er noe større usikkerhet knyttet til hvor store fakultære ulikheter som vil inntreffe ift lønnskostnadsutviklingen, men i utgangspunktet kan det antas at årsverksutvikling og lønnsutvikling ved fakultetene følger samme mønster som institusjonen samlet. I tabellene i vedlegg 6 framkommer forventet internbevilgning 1 og forventet fast lønnskostnad pr fakultet i perioden Det er verdt å merke at lønnskostnadene er beregnet basert på antallet årsverk med ordinær (fast eller midlertidig) tilsetning på bevilgningsfinansiert virksomhet. Årsverksgrunnlaget er konsistent med det som oppgis i fakultetenes bemanningsplaner fram mot 2016, se vedlegg 7. Handlingsrommet måles her som det fakultetet kan fordele til drift, investeringer og innleie av variabel arbeidskraft når ordinære lønnskostnader er dekket inn. Som det framgår av tabellene i vedlegg 6, vil en kunne forvente at det økonomiske handlingsrommet utvikler seg noe forskjellig ved de ulike fakultetene i kommende treårsperiode. Fakultetene har også noe forskjellige behov for rom til drift og investeringer. Det teknisk vitenskapelige fakultet har størst ressursbehov i og med drift og vedlikehold av laboratoriene. Universitetsdirektøren har bedt fakultetene selv om å definere hvor stor budsjettandel de anser for å være fornuftig. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet oppgir å måtte ha mellom 15 og 20 % av budsjettet til drift og investeringer. De ser således ut til å kunne oppnå dette i prognoseperioden når en inkluderer et anslått nettobidrag fra eksterne prosjekter på i overkant av 3 %. Det samfunnsvitenskapelige fakultet oppgir et mål på 7 % i drifts- og investeringsandel, og har dermed behov for å omstille noe for å oppnå dette i Det humanistiske fakultet oppgir ikke en konkret prosentsats, men har som mål (og har startet arbeidet med) å øke drifts- og investeringsandelen med 1-2 % ifht det nivået som framkommer av prognosen i 1 Ihht budsjettfordelingsmodellen. 5/12

6 2016. Når SV- og HUM-fakultetet har gjennomført planlagte tiltak, vil dette bidra til å øke drifts- og investeringsandelen for UiS som helhet. Det er likevel nødvendig å finne ytterligere tiltak for at UiS samlet sett skal komme opp på målsetningen om % av totalbudsjett til drift og investeringer (utenom bygg). Universitetsdirektøren har derfor varslet en reduksjon i årsverksrammene for stab og støtte på 3 årsverk pr år fram til og med 2016 (til sammen 9 årsverk). Litt om lønnskostnader og bemanningsplaner I hele perioden for omstillingsplanen Balansert omstilling for utvikling har universitetet hatt fokus på at aktivitets- og lønnskostnadsveksten har vært for høy. Lønnskostnadene utgjorde på det meste nærmere 100 % av totalbudsjettet ved fakultetene. Dette forholdet har forbedret seg gradvis siden omstillingsarbeidet startet, men det er fortsatt litt som gjenstår før enhetene og UiS samlet oppnår god nok «kobling» mellom strategiske planer, aktivitetsøkninger (-endringer), bemanningsendringer og lønnskostnader. Enhetene har derfor jobbet med å utarbeide gode langsiktige bemanningsplaner ( ) som blant annet skal tjene det formål å skape bedre samsvar mellom realistiske forventninger til framtidig økonomisk ramme (gjennom prognosene) og framtidige aktivitets- og bemanningsplaner. I tillegg er bemanningsplanene ment å inneholde gode hjelpemidler til å følge opp viktige personalpolitiske mål som kompetanseutvikling, rekruttering, likestilling etc. Arbeidet med bemanningsplaner på alle enheter har resultert i en rapport (se vedlegg 7). Slik universitetsdirektøren vurderer det har dette arbeidet så langt gitt gode resultater, og det er etter direktørens vurdering nå bedre samsvar enn før mellom planer og økonomiske rammer (se også avsnittet om prognoser), selv om det ennå er et stykke vei å gå før avstemmingen mellom planlagt bemanning og forventet økonomisk ramme er på plass for alle. Universitetsdirektøren vil derfor i løpet av høsten gjennomgå bemanningsplanene sammen med relevante enheter med tanke på en revisjon som skaper bedre harmoni. HOVEDMOMENTER INTERN FORDELING 2014 I det følgende gis en kort redegjørelse for hvordan forslaget til foreløpig fordeling for 2014 har framkommet. Fordelingen for 2014 vist på grunnenhetsnivå (fakultetsnivå) ligger som vedlegg 1 til saken, mens kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og videreføringer er listet opp i vedlegg 2. I vedlegg 2 gis også en samlet oversikt over permanente basisjusteringer (omdisponeringer mellom grunnenhetene) som er gjort i 2013 som følge av blant annet vedtak i styret og interne vedtak i fakultetene. Basiskomponent inkludert husleie Basisbevilgningene er ment å utgjøre et stabilt og langsiktig element i enhetenes budsjettildeling. I overgangen til ny budsjettfordelingsmodell ble det etablert et basisutgangspunkt, som er dimensjonert i 2009 og pris og lønnsjustert for Fra og med 2011-fordelingen legges basis og langsiktige strategiske satsninger (og eventuelle permanente strategiske omdisponeringer) gjort året før sammen og justeres med forventet lønns- og priskompensasjon. For 2013 la Kunnskapsdepartementet til grunn en generell lønns- og prisvekst på 3,3 % i sektoren. Universitetsdirektøren mener det er grunn til å forvente at denne kompensasjonen nominelt blir noe høyere for 2014, og legger derfor til grunn 3,5 % i forslaget til fordeling for Det forventes videre at den reelle lønnsglidningen ved UiS vil ligge mellom 1 og 2 prosentpoeng over det nivået som Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn. Dette utgjør en økning i den samlede lønnskostnaden ved UiS som, sammen med økning i huskostnadene vil bidra til en realinnstramming i budsjettsituasjonen for alle enheter ved UiS i De husleiekostnadene som løper pr juni 2013 blir i sin helhet lagt til Felles ressurssenter, jf tabell 7, mens forventede økninger i huskostnader som følge av nybygg i 2014, foreløpig avsettes sentralt, og vil bli overført i rammen til Felles ressurssenter etter hvert som husleien begynner å løpe. Basiskomponenten utgjør 68,8 % av samlet ramme til fordeling i Resultatkomponentene Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studie- og forskningskvalitet, bedret gjennomstrømming, samt til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. Det er i budsjettfordelingsmodellen lagt vekt på å nedføre relativt sterke produksjonsinsentiver til enhetene, både knyttet til forskning og undervisning. Det er imidlertid tatt høyde for at økonomiske utslag av produksjonsendringer kan være ganske store fra år til år, og at det for enkelte enheter (institutter) kan være praktisk vanskelig å tilpasse seg slike svingninger på kort sikt. Derfor er det lagt opp til å la 4-årige produksjonsgjennomsnitt (og svingningene i disse) ligge til grunn for budsjettfordelingen. UiS har fortsatt produksjonsvekst fra 2011 til 2012 på utdanningskomponentene i finansieringssystemet, mens det på forskningskomponentene er en nedgang fra Prognosene fram til 2016 tilsier at UiS fortsatt vil ha noe produksjonsvekst i årene som kommer på grunn av oppbyggingen av utdanningskapasitet som Kunnskapsdepartementet har lagt opp til. Med mindre universitetet blir tilført finansiering for ytterligere kapasitetsøkning forventes produksjonsveksten å flate ut fra og med Det er dessuten verdt å merke seg at 6/12

7 fortsatt vekst ved UiS forutsetter at en klarer å opprettholde studiepoengsproduksjonen pr student på omtrent samme nivå som i 2012 (ref risikovurderingsavsnittet under). Se også avsnitt om glatting av produksjonsresultater. Resultatkomponenten utgjør 28,7 % av samlet ramme til fordeling i Studiepoeng og utveksling Produksjonskomponenten knyttet til undervisningsdelen av virksomheten omfatter produserte studiepoeng (avlagte eksamener), samt antall innkommende og utreisende utvekslingsstudenter. Det er produksjonen for 2012 som ligger til grunn for UiS sin bevilgning for UiS har opplevd relativt sterk vekst i studiepoengsproduksjonen i perioden I og med fortsatt tilførsel av nye studieplasser (sist i revidert nasjonalbudsjett for 2012), kan produksjonsveksten antas å fortsette til og med 2016 før den flater ut. I 2014 fordeles totalt 279,3 millioner som resultat av produserte studiepoeng og utvekslingsopphold i Dette er en nominell økning på 18 millioner (6,9 %) fra Forskning og vitenskapelig publisering Resultatkomponenten knyttet til forskningsproduksjon er firedelt og knytter seg til vitenskapelig publisering (publikasjonspoeng), antall doktorgradsdisputaser samt institusjonens tilfang av forskningsfinansiering fra hhv Norges forskningsråd (NFR) og EU i Når det gjelder forskningsfinansieringen har den faglige toppledelsen ved UiS vært opptatt av at produksjonsinntektene fordeles slik at det gir gode insentiver på forskergruppenivå. Rektormøtet har derfor rådet fakultetene/instituttene til å føre minst 40 % av produksjonsinntektene (Benevnt RBO i vedlegg 1) ut til den enkelte produserende faggruppe. Omfanget av alle komponentene knyttet til forskningsproduksjon har vært i vekst ved UiS i perioden , selv om vi nå ser en nedgang samlet sett fra Prisene som departementet gir for forskningsproduksjonen har imidlertid gradvis blitt svekket i hele denne perioden, noe som medfører at UiS bare delvis blir kompensert økonomisk for den faktiske samlede resultatforbedringen innenfor forskning. I 2014 fordeles totalt om lag 34,6 millioner som følge av forskningsproduksjon i Dette gir en nominell økning på om lag 1,5 millioner (4,5 %) i forhold til 2013-fordelingen (endelig). Økningen skyldes i hovedsak at antall poenggivende vitenskapelige publiseringer, samt tilfanget på forskningsfinansiering fra EU har økt betydelig fra 2009 til Formidlingskomponent I forbindelse med innføring av ny budsjettfordelingsmodell i 2010, ba styret om at det fra 2011 også skulle implementeres en egen resultatkomponent knyttet til formidlingsaktiviteten ved institusjonen, jf US 99/09. Det ble i 2011-fordelingen avsatt 2 millioner kroner til dette formålet, 1 million gjennom reduksjon i publiseringskomponenten og 1 million tilført i friske midler. Midlene blir fordelt etter poengproduksjon i Det foreslås at formidlingskomponenten videreføres med samme beløp også i I vedlegg 4 framkommer oversikt over produksjon i 2012, samt budsjettildeling for 2014 pr fagenhet. Glatting av produksjonssvingninger fra 2010 til 2013 Som følge av at det brukes 4-årige produksjonsgjennomsnitt som grunnlag for tildeling til enhetene, betyr det at UiS i perioder med produksjonsvekst vil sette av noe av produksjonsresultatet for å ta høyde for senere års eventuelle produksjonsreduksjoner. Produksjonen i 2012 var høyere enn snittet for siste 4-årsperiode (totalt sett), men i og med at tidligere års avsetninger er betydelige, samt at det forventes fortsatt, men avtagende, produksjonsvekst fram mot 2016, foreslår universitetsdirektøren at det ikke avsettes ytterligere midler til produksjonsglatting i 2014 (se kommentar under tabell 3). Dette gir følgende avsetninger til balansen: Tabell 3: Balanseposter som følge av resultatglatting over tid Inngående balanse Overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Overført fra publiseringspoeng til balanse Herav overført fra RBO til balanse Fordelt fra balanse i Sum avsetninger (UB) produksjonsglatting Basert på prognoser for kommende års studenttallsutvikling og utvikling av forskningskomponentene, er det lite sannsynlig at de resultatbaserte tildelingene fra departementet blir vesentlig redusert de neste årene. Universitetsdirektøren har derfor innstilt på at hele det modellberegnede beløpet til produksjonsutjevningsmidler går til fordeling i Bruken av produksjonsutjevningsmidler i 2014 tilsvarer omtrent de samlede interne bevilgninger til tidsavgrensede institusjonelle tiltak (se avsnitt om kortsiktige satsninger 2012). I perioden 2010 til 7/12

8 2013 har styret gjort avsetninger på totalt om lag 24,5 millioner kroner for å møte eventuell produksjonsnedgang i framtida. Størrelsen på denne avsetningen må vurderes ved hver budsjettfordeling med utgangspunkt i en risikovurdering av studie- og forskningsproduksjonen de nærmeste åra (se for øvrig avsnitt om risikovurdering i denne saken). STRATEGISKE SATSNINGER OG OMDISPONERINGER 2014 I budsjettfordelingsmodellen er de strategiske satsningene splittet i en langsiktig og en kortsiktig del. Videre har en latt de langsiktige strategiske satsninger (både positive og negative beløp) fungere som en dynamisk justering av basisfinansieringen i påfølgende år. Dette tydeliggjør at en langsiktig satsning nødvendigvis binder opp den langsiktige ressursbruken i den tidsperioden satsningen er lagt inn for. Bevilgninger knyttet til nye aktiviteter og tiltak, eventuelt videreføringer av tidligere års aktiviteter og tiltak er listet opp i sin helhet i vedlegg 2. Der oppgis også strategiske omdisponeringer etter forslag fra universitetsdirektøren. Strategiske omdisponeringer foretatt på fakultetene i 2013 er også oppgitt i egen tabell i vedlegg 2. For 2014 gjelder disse omdisponeringene flytting av forpliktelser knyttet til stipendiatene Det er verdt å merke at de strategiske satsningene både kan være gitt institusjonen i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, eller være gjort som følge av universitetets egne prioriteringer. I det følgende trekkes fram noen av de viktigste forslagene til strategiske satsninger for Langsiktige strategiske satsninger og omdisponeringer Hoveddelen av beløpet under langsiktige strategiske satsninger er videreføringer av Kunnskapsdepartementets (KD) tildeling av studieplasser i statsbudsjettet for 2011, samt i revidert nasjonalbudsjett for I tillegg kommer videreføring av den generelle basisstyrkingen av grunnskolelærerutdanningene som startet fra og med 2011 (og som er fullt ut implementert i 2015). Langsiktige bevilgninger fra KD utgjør således om lag 12,8 mill i Utover de langsiktige strategiske bevilgningene fra KD er det lagt inn en økt basisbevilgning til felles infrastruktur på 7,5 millioner. Dette er siste trinn i finansieringen av økt husleie knyttet til vedtatte nybygg (SV-bygg, betonglab). 60 % (4,5 millioner) av denne finansieringen gjøres ved å trekke inn/omdisponere fra basis i fakultetene (se vedlegg 4 for en detaljert oversikt). Tilsvarende avsetning ble gjort i 2013, og det er nå til sammen satt av 15 millioner (i basis) for å ta høyde for framtidig økning i husleieforpliktelse. I og med at det ikke forventes å påløpe full husleie på nybyggene før i 2015, foreslår universitetsdirektøren å disponere 12 millioner til ulike tiltak i 2014 (se tabell 5 i vedlegg 3 for detaljer) Formidlingskomponenten videreføres også i 2014 med 2 millioner kroner. Dette er samme beløp som i 2011, 2012 og 2013, og halvparten av beløpet er omdisponert fra resultatkomponenten knyttet til vitenskapelig publisering. Universitetsdirektøren foreslår videre å styrke den administrative oppfølgingen av hhv EU- og prosjektoppfølging og juridisk kontraktsstøtte med til sammen 2 millioner kroner. Kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer Modulen kortsiktige strategiske satsninger består i hovedsak av bevilgninger som følger av institusjonens egne prioriteringer. Satsningene framkommer enten som faktiske engangsbeløp som ikke automatisk skal vurderes videreført i senere år, eller som beløp som behovsvurderes fra år til år. I hovedsak omfatter de kortsiktige bevilgningene institusjonelle felleskostnader, men i noen tilfeller er de knyttet til en spesifikk fag- eller administrativ enhet. Universitetsdirektøren har i sitt forslag lagt vekt på å tilføre ressurser til de to tverrgående strategiske satsningene som ligger i inneværende handlingsplanperiode ( ). Blant annet er det foreslått å videreføre en bevilgning på 2,5 millioner til styrking av undervisnings- og læringsmiljø i 2014 (samme som i 2013). Disse kommer på toppen av de 0,5 millioner som ble øremerket tiltak for å bedre læringsmiljøet i 2012 og bevilgningen til Uniped-arbeidet fra som er på 2,5 millioner også i Universitetsdirektøren foreslår videre å sette av inntil 18 millioner til ulike kortsiktige forskningsstimulerende tiltak, inkludert bruk av 12 millioner avsatt til husleieøkninger som ikke forventes å påløpe før i 2015, se vedlegg 3. Blant annet foreslår universitetsdirektøren at det bevilges om lag 6,5 millioner til investeringer og vedlikehold av vitenskapelig utstyr, samt utrustning av nye laboratorier ved Det Teknisk- naturvitenskapelige fakultet. Universitetsdirektøren foreslår videre å sette av 1,5 million ekstra (i tillegg til 2 millioner som videreføres fra 2013) for å ta høyde for en eventuell opptrapping av FRIPRO-ordningen, og 0,5 million for å støtte en eventuell neste fase i søknad om SFI-status (UiS har to aktuelle kandidater til vurdering). I tillegges foreslås å avsette 1 8/12

9 million kroner i 2014 til oppbygging av et stimuleringsfond rettet mot kommersialiseringsaktivitetene ved UiS. Universitetsdirektøren foreslår å avsette tilsvarende beløp også i 2015 og Fra og med høsten 2013 forutsettes vikarstipendordningen å bli finansiert innenfor fakultetenes ordinære økonomiske rammer slik de var fram til og med Universitetsdirektøren foretok en gjennomgang av ordningen med vikarstipender (forskningsterminer) høsten 2012, ref styresak US 80/12, og videre oppfølging fra og med 2014 omtales i eget avsnitt under. Det er i 2014 foreslått å avsette om lag 2 millioner til stimulering av omstillingstiltak. Disse midlene disponeres av universitetsdirektør. Det er i forslaget til 2014-fordelingen funnet rom for følgende fellestiltak; 0,5 millioner satt av i forbindelse med gjennomføring av universitetets 10-års jubileum, 1 million til nødvendige investeringer i universitetets arkivsystem, 2,5 millioner er satt av til utlysning og annonsering av stillinger, 0,62 millioner er satt av for å yte UiS sitt bidrag til arbeidet med Store Norske Leksikon. Til studentaktiviteter og studentsamskipnad foreslår universitetsdirektøren å bevilge om lag 6,3 millioner kroner i Dette ligger på samme nivå som i 2011, men justert for pris- og lønnsvekst. I tillegg videreføres et beløp på 0,35 millioner øremerket til ulike studentformål. Disse midlene legges under posten institusjonelle fellestiltak og disponeres av direktøren. Kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger for 2013 utgjør i om lag 4,2 % av samlet intern budsjettfordeling. Dette er om lag 1% lavere enn det har vært de foregående 2-3 årene. I hovedsak skyldes dette at budsjettveksten fra er lavere enn det den var i perioden , og at det derfor el mindre rom for å finansiere strategiske tiltak. Universitetsdirektøren vurderer at den økonomiske situasjonen i fakulteter og enheter ikke gir rom for å foreslå ytterligere strategiske omdisponeringer mellom aktiviteter eller mellom enheter i For en komplett oversikt over kortsiktige og langsiktige satsninger og bevilgninger vises til vedlegg 3. NÆRMERE OM FORDELING TIL FELLESTJENESTER, ADMINISTRAJON OG STØTTE Noen av beløpene i hovedfordelingen er knyttet til samleposter som består av flere budsjettenheter. Nedenfor følger noen tabellariske oversikter som dekomponerer disse. I vedlegg 2 presenteres mer detaljerte oversikter over postene sentrale stabsenheter, øvrig stab og støtte, Felles ressurssenter, samt institusjonelle fellestiltak. I vedlegget gis også en oversikt over disponerte avsatte husleiemidler (12 millioner kroner) som ikke vil påløpe før VIRKSOMHETSKAPITAL Direktøren foreslår at ordningen fra 2010 videreføres i 2014 ved at fagenhetene beholder 100 % av overskuddet ved avslutning av oppdragsprosjekter. Direktøren vurderer denne ordningen før hver budsjettfordeling og har ikke funnet grunn til å foreslå endring av denne før VIKARSTIPENDER (FORSKNINGSTERMINER) OG STRATEGISK STYRKING AV PROGRAMOMRÅDER 2014 I tidligere års budsjettfordelinger ble det satt av øremerkede midler i det såkalte strategiske handlingsprogrammet. Det ble blant annet gitt øremerkede tildelinger til finansiering av vikarstipend (forskningsterminer) og styrking av programområder for forskning. Fra og med fordelingen for 2014 ligger midler til både vikarstipender og programområder inne som en del av ramme-finansieringen til enhetene. Enhetene forutsettes å sette av minst 6 millioner av rammen til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Ekstraordinær støtte til vikarstipendordningen ble gitt siste gang i budsjettåret I tråd med styrets vedtak i US 80/12 forutsettes det imidlertid at enhetene innvilger, innenfor egne budsjettrammer, minst samme antall forskningsterminer i 2014 som for året 2012/2013. STUDENTER OG STUDENTSAMSKIPNAD Universitetsdirektøren foreslår å bevilge følgende beløp knyttet til studentvirksomhet og støtte til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) i /12

10 Tabell 9: Bevilgning til studentvirksomhet og studentsamskipnad 2014 Formål Virkning 2014 Endring Student Folken Student Stor inkl fadderordning (220') Rammetilskudd samskipnad Direkte støtte SIS (husleie) Sum studenter og SIS, videreføringer *I tillegg kommer 350 satt av til studentformål under institusjonelle fellestiltak (se tabell 8). Studentinnbetaling Studentinnbetalingene skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. Eventuell økning av semesteravgiften for 2014 bli først behandlet høsten 2013, og foreløpig legges derfor til grunn samme beløp som for 2013 dvs 410 pr semester. Direktøren foreslår i utgangspunktet ingen endring av andelen som går til dekning av Kopinor-avgift i Kopinor-avtalen ble forlenget ut 2013, og vil bli reforhandlet høsten 2013 med virkning for Eventuell endring av beløp vil bli tatt inn i styresak om justert fordeling av statsbevilgningen for Andelen som går til dekning av undervisningsmateriell har vært uendret de siste to årene, og foreslås økt fra 40 til 50 i 2014 med bakgrunn i generell prisstigning. Studentinnbetalingen for vår- og høstsemesteret 2014 foreslås etter dette som følger: Tabell 10: Studentinnbetaling 2014 Vår 2014 Høst 2014 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling RESULTATMÅL RAPPORT OG PLANER Målene som Kunnskapsdepartementet setter til universitets- og høgskolesektoren framkommer i form av sektormål og noen utvalgte styringsparametere i orienteringen om forslag til statsbudsjett Departementets målstruktur utgjør det overordnede rammeverket som den enkelte institusjon skal legge til grunn for planleggingen av virksomheten for Det understrekes fra departementets side at styret som øverste organ har ansvaret for å legge planer for den faglige virksomheten samt følge opp at prioriteringer og den faglige utviklingen ved institusjonen er i samsvar med de mål som departementet fastsetter. I dette ligger også at styret skal utarbeide egne virksomhetsmål og styringsparametre tilpasset institusjonens egenart, prioriteringer og særskilte utfordringer. Universitets faglige og administrative ledelse vil i oppfølgingen av budsjettfordelingen og strategirevisjonen utarbeide forslag til virksomhetsmål for UiS i 2014, og styret vil få mål og planer (inkludert risikovurdering) for 2014 til behandling høsten UiS har i mål- og planarbeidet over lengre tid lagt vekt på å få til en bedre kobling mellom strategi og handling. Dette fokuset har bidratt til omlegging mot en stadig mer enhetlig og helhetlig virksomhetsoppfølging ved institusjonen. Rutiner og innhold i virksomhetsoppfølgingen formidles internt i Rundskriv for plan-, budsjett- og rapporteringsprosessen (PBR-prosessen) som utarbeides i starten av hvert år. Erfaringen så langt er at dette har bidratt til en tettere integrasjon av de ulike elementene i den samlede virksomhetsstyringen. Risikovurderinger er implementert i alle overordnede planer ved UiS. Foreløpig rapportering av resultater for 2013 (rapportdelen av Rapport og Planer) vil bli lagt fram for styret til orientering i marsmøtet Dokumentet Rapport og Planer oversendes Kunnskapsdepartementet og danner bl.a. grunnlaget for de årlige (annet hvert år fra og med 2013) dialogmøtene mellom departementet og UiS. Risikovurdering Økonomien ved Universitetet i Stavanger er fortsatt i vekst og hovedutfordringen framover blir å vokse inn i den aktivitetsveksten som institusjonen er i gang med, særlig innen utdanningene, på en «balansert måte». Det akademiske arbeidsmarkedet nasjonalt er relativt lite og smalt, og en videre oppbygging ved UiS forutsetter at vi klarer å tiltrekke oss tilstrekkelig vitenskapelig og administrativ kompetanse i konkurranse med andre institusjoner i sektoren og med næringslivet. Det er for tiden sterke indikasjoner på at UiS har betydelige rekrutteringsutfordringer innenfor enkelte prioriterte utdanningsområder. Dette ser vi gir seg utslag i høyere 10/12

11 lønnskostnader og press på det økonomiske handlingsrommet. Videre kan rekrutteringssvikt (kombinert med naturlig avgang i fagstaben) medføre svekkelse av studiekvalitet og gjennomstrømning i utdanningene, (se også sak US 41/13). Dette vil igjen kunne medføre lavere studiepoengsinntekter og ytterligere press på økonomien. Selv om universitetet skulle klare å opprettholde studiekvalitet og gjennomstrømning på det nivået vi har nå, ser vi av de foreliggende 3-årige prognosene at omstillingsbehovet blir betydelig også i årene som kommer. Universitetsdirektøren vil derfor understreke nødvendigheten av at fagenhetene tenker langsiktige i sin virksomhetsplanlegging, og nøye avveier hvilke aktivitetsøkninger/-endringer som realistisk lar seg realisere innenfor de økonomiske rammene som framkommer av prognosene. Universitetsdirektøren vil be enhetene ha særlig fokus på bemanningsplanleggingen og budsjetteringen av lønnskostnader i 2014, og vil videre følge opp at institusjonen samlet reduserer andelen av totalbudsjettet som medgår til lønn, både på kort og lang sikt. Det er gjennom 2012 og 2013 arbeidet godt med å konkretisere «årsverksrammer» og lønnskostnader (se vedlegg 7), og å harmonisere den totale virksomhetsplanleggingen. Universitetsdirektøren vil legge vekt på at det skapes størst mulig samsvar mellom overordnet strategi, fakultetsvise handlingsplaner, bemanningsplaner og (til enhver tid oppdaterte) langsiktige økonomiske prognoser. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner følgende foreløpige interne finansieringsrammer i 2014, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren framlegge forslag til endelig fordeling når statsbudsjettet for 2014 er klart. Tabell 1: Hovedfordeling 2014 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2014 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Foreløpig ufordelte midler (avsatt til "produksjonsglatting")* 0 Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken 2. Studentinnbetalingen 2014 fastsettes til kr. 650,- for både våren og høsten Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, herunder samlet styrking av de tverrgående satsningsområdene i Strategi 2020 med til sammen ca 11 millioner kroner, (se vedlegg 2 og vedlegg 3 merket tverrgående ) 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se vedlegg 2). 5. Styret legger til grunn at det fortsatt er behov for omstilling og tilpasning av aktiviteter. Styret setter av 2 millioner kroner til nødvendige omstillingstiltak i Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av /12

12 7. Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året 2012/2013. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2014 fakulteter og administrative enheter 2. Fordeling til fellestjenester, administrasjon og støtte i Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer i Intern fordeling formidlingskomponent Omdisponering til husleie 6. Prognoser 2016 på fakultetsnivå 7. Bemanningsplaner 2016, oppsummering Saksbehandlere: Martin Tjelta, seniorrådgiver Ellen H. Netland, controller 12/12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32 Vedlegg 1: Beregningsgrunnlag for fakultetsbevilning 2014**. BASIS RESULTAT STRATEGI og SATSNING SUM TILDELING Endelig fordeling Endring nom Institutt/fakultet/avdeling Grunnbasis Husleie Undervisning Publisering Formidling RBO Langsiktige Kortsiktige Studentene Sum HUM ,0 % Sum SV ,7 % Sum TN ,4 % Øvrig UiS Sum fakultetene ,7 % Arkeologisk museum ,2 % SUM Fagenhetene ,5 % Universitetsbiblioteket ,3 % Felles ressurssenter ,7 % Sentrale stabsenheter ,2 % Øvrig stab og støtte ,8 % Sum støttefunksjoner ,2 % Institusjonelle fellestiltak ,8 % Sum til fordeling UiS ,1 % Andeler totalt Basis 68,2 % Resultat 28,7 % strategi 3,7 % Ikke fordelt - avsetning* 0 OVERFØRT FRA BALANSEN 2011** Herav overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Herav overført fra publiseringspoeng til balanse 335 Herav overført fra RBO til balanse Til balanse produksjonsutjevningsmidler Disponert andel av "produksjonutjevningkomponent" *Balanseavsetninger som følge av at en bruker 4-årige snitt i fordeling til enhetene. Se eget avsnitt i styresaken. ** Intern fordeling mellom institutter tilligger fakultetene

33 Vedlegg 2: Nærmere om fordeling til fellestjenester, administrasjon og støtte Sentrale stabsenheter Tabell 1: Fordeling sentrale stabsenheter 2014 Sentrale stabsenheter 2013 (endelig) Andre endringer* Forslag 2014 Nominell vekst Strategi og kommunikasjon ,0 % HR-avdeling ,0 % Økonomi og virksomhet ,0 % Utdanning ,9 % Internasjonalt kontor (nytt fra 2012) ,0 % ESS ,0 % IT-avdeling ,7 % IT - investeringer og utstyr ,0 % Felleskostnader - UiS (AØV og PA) ,7 % Sum ,2 % *Endringene knyttet til opprettelse av «forskerskole» (500 ) lagt til UA, pris og lønnsjustering studentstøtte (100 lagt til felleskostnader AØV), samt bevilgning til drift av «Media Site» (250 ) lagt til IT-avdelingen. Generell pris- og lønnsvekst, samt andel av produksjonsøkning utgjør samlet sett fra 2013 til 2014, men oppgis ikke i tabellen. Se for øvrig vedlegg 3. Det er også gjort noen tekniske justeringer som følge av omorganiseringen av FRES fra Øvrig stab og støtte Tabell 2: Fordeling øvrig stab og støtte 2014 Stabs- og støtteenheter 2013 (endelig) Andre endringer* Forslag 2014 Nominell vekst Direktør og nærstab ,0 % Dokumentsenteret (fra 2013) ,0 % Rektoratet ,0 % NettOp UiS ,0 % Forsknings- og innovasjonsavd ,3 % UiS Pluss ,0 % Sum ,8 % * Forsknings- og innovasjonsavdelingen er styrket med 1 mill til opprettelse av kontraktsstøttestilling. Generell pris- og lønnsvekst, samt andel av produksjonsøkning utgjør samlet sett 785 fra 2012 til 2013, men oppgis ikke i tabellen. Se for øvrig vedlegg 3. Felles ressurssenter Tabell 3: Enheter ved Felles ressurssenter 2014 Enheter ved Felles ressurssenter 2013 (endelig) Andre endringer* Forslag 2014 Nominell vekst Drift og sikring (Felles) ,7 % Fres - stab ,7 % Husleie ,1 % Energi ,0 % Renhold ,7 % Sum ,7 % *Realjustert husleie for 2014 (eksisterende bygg), samt forventet husleieøkning knyttet til blant annet ny betonglab utgjør til sammen i Generell pris- og lønnsvekst, samt andel av produksjonsøkning utgjør samlet sett 1022 for FRES fra 2013 til 2014, men oppgis ikke i tabellen. Se for øvrig vedlegg 3. Det er også gjort noen tekniske justeringer som følge av omorganiseringen av FRES fra 2013.

34 Institusjonelle fellestiltak Under institusjonelle fellestiltak (og under felleskostnader i tabell 1) legges midler som skal finansiere tiltak som ikke er knyttet til en bestemt faglig- eller administrativ grunnenhet. Her legges også midler som holdes tilbake for fordeling på et senere tidspunkt, eventuelt til enhet eller kostnadssted som ikke er identifisert på fordelingstidspunktet. Under institusjonelle fellestiltak oppgis også strategiske omdisponeringer av midler etter forslag fra universitetsdirektøren. Det vises for øvrig til tidligere avsnitt Strategiske satsninger og omdisponeringer for nærmere beskrivelse av de ulike satsningsområdene. Detaljer følger av tabell 4 nedenfor: Tabell 4: Institusjonelle fellestiltak i 2014 Tiltak 2013 Forslag 2014 Basis direktør Basis akkumulert tilbakeholdte midler (residual) Kortsiktige tiltak og engangsbevilgninger Herunder Omstillingsprosjekt (BOFU) Berkeley-senter (t.o.m 2015) Tverrgående satsning læringsmiljø Medlemsskap ECIU (langsiktig?) Scholars at Risk (langsiktig?) Avsetning lønnsjusteringer Avsetning lønnsjusteringer UiS' bidrag til Store Norske Leksikon Strategisk pott kvalitet i forskningen (FRIPRO) Tilbakeholdte langsiktige midler og omdisponeringer Avsetning husleieøkning 2014= basis (se også tabell 5) Overført husleie i 2013 (se også tabell 5) Satsing læringsmiljø 2013 = basis Støtte til safer = basis overført SV-fakultetet Fast avsetning til studentformål = basis GLU-styrking 2014 (15%) = basis Tilbakeholdte midler studieplasser (akk)= basis Omdisponert til basis FIA (kontraktsstøtte Omdisponert til basis AØV (drift POS) Omdisponert til basis TN (EU-/prosjektstøtte) Omdisponert til basis i 2013 (SKA) Sum *Som det framgår av tabellen er 12 millioner avsatt til forventede økte husleiekostnader. Disse vil ikke påløpe i 2014 og direktøren foreslår derfor å omdisponere disse til tiltak som kan gjennomføres i 2014, se tabell 5. Av de midlene som er avsatt til husleieøkning, er 9 mill omdisponert fra basis i fakultetene over to år (se vedlegg 5). Se for øvrig vedlegg 3.