Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Styret ved Universitetet i Stavanger Utvalg: Møtested: AR T-401, Arne Rettedals hus Dato: , kl. 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest på e-post til else-karin.l.paulsen@uis.no Informasjonsutveksling: StOr SiS Tjenestemannsorganisasjonene Hovedverneombud Ledelsen Presentasjon: International Research Institute of Stavanger AS - IRIS Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. Informasjonsutveksling US 47/12 Godkjenning av innkalling og saksliste US 48/12 Godkjenning av møtebok fra styremøtet 18. april /699 US 49/12 Styrets årsrapport - endelig årsregnskap /5592 US 50/12 Foreløpig fordeling av statlig finansiering /1847 US 51/12 Regnskapsrapport 1. tertial /5592 US 52/12 Forskningen ved UiS - en statusrapport 2012/1777 US 53/12 Videreutvikling av innovasjons- og kommersialiseringsaktivitetene ved UiS 2012/1775 US 54/12 Orientering om søkertall 2012/1841 US 55/12 Etablering av Executive MBA ved HHUiS og UiS Pluss 2012/1715 US 56/12 Masterprogram i Petroleumsteknologi - endring av programstruktur US 57/12 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne / /1788 US 58/12 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning 2011/5191 US 59/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Marius Sikveland 2012/591 US 60/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Magne Rogne 2012/591 US 61/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Seyed Jafar Fathi 2012/591 US 62/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Karène Jacques Jensen 2012/591 US 63/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Pål Roland 2012/591 US 64/12 Kreeringssak utgår 2012/591

2 US 65/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Sølvi Natland 2012/591 US 66/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Babak Jafarizadeh 2012/591 US 67/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Marit Alstveit 2012/591 US 68/12 Lokale lønnsforhandlinger /1660 US 69/12 Harmonisering av fakultetenes handlingsplaner for perioden /258 US 70/12 Selskapenes årsmeldinger 2011 og eierskapsberetning IRIS AS 2011/2892 US 71/12 Fullmaktssaker til styremøtet /698 US 72/12 Orienteringssaker til styremøtet /698 Eventuelt Stavanger, 7. juni 2012 Marit Boyesen rektor John B. Møst universitetsdirektør

3 US 49/12 Styrets årsrapport - endelig årsregnskap 2011 ephortesak: 2011/5592 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Hva saken gjelder: Foreløpig årsregnskap 2011 ble vedtatt i styremøte den og oversendt Kunnskapsdepartementet innen fristen den Universitetet mottok 30.mai endelig revisjonsbrev fra Riksrevisjonen. Riksrevisjonen har ikke merknader til universitetets årsregnskap for Hovedkonklusjon: Årsberetning og endelig årsregnskap for 2011 legges frem for godkjenning i styret. Det er ikke foretatt noen endringer i forhold til foreløpig regnskap. Forslag til vedtak: Styret godkjenner endelig årsregnskap for Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Saksbehandlere: Katrine Thorsen Rolf Jegervatn Seniorkonsulent Controller Vedlegg: Årsberetning 2011 Endelig årsregnskap 2011 Brev fra Riksrevisjonen datert , utsatt offentlighet ( 18 (2))

4 US 50/12 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2013 ephortesak: 2012/1847 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Saken gjelder Saken gjelder forslag til intern fordeling av statlig grunnbevilgning som tildeles for 2013 gjennom St. prp. nr 1 i begynnelsen av oktober. Tidligere år har denne saken blitt forelagt styret etter at statsbudsjettforslaget er lagt fram, men universitetsdirektøren ønsker i år å legge fram forslag til intern fordeling allerede nå, slik at budsjettenhetene kan komme tidligere i gang med økonomi- og virksomhetsplanleggingen for I og med at statsbudsjettet ikke er klart, baserer fordelingen seg i år på de 3-årige prognosene som styret fikk seg forelagt i april Prognosen beregner et anslag på statlig bevilgning til UiS i 2013 på 1039,7 mill. I tillegg legges det her til grunn de 70 nye studieplassene som ble tildelt UiS i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for Med 1 ½ års budsjettvirkning vil dette utgjøre ca 7,1 millioner kroner i Totalt til fordeling kommer da 1046,8 millioner. Dette er en nominell økning totalt på 60,5 mill. (7,6 %) sammenlignet med budsjettfordelingen for Universitetsdirektøren vurderer budsjettet for 2013 å være stramt, tross nominell vekst. Tar en hensyn til reelle aktivitetsøkninger på utdanning (studieplassøkninger) og at det forventes en høyere lokal lønnsvekst (4,3 %) ved UiS i 2012 enn det Kunnskapsdepartementet vanligvis kompenserer for, innebærer budsjettforslaget ingen realvekst fra 2012 til 2013 totalt sett. Den interne fordelingen av statlige midler gir overordnete rammer for enhetene og vil danne grunnlaget for enhetenes videre budsjettprosess og virksomhetsplanlegging for 2013, og sammen med de 3-årige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. I tillegg til det som framkommer under hver enhet i vedlegg 1, er det totalt satt av 2 millioner som etterfordeles til de aktuelle budsjettenheter som følge av lokalt lønnsoppgjør høsten Styret vil også i budsjettet for 2013 ha et handlingsrom til å gjøre noen viktige strategiske prioriteringer, og det er totalt lagt inn forslag om å bevilge i overkant av 48 millioner til ulike langsiktige og midlertidige tiltak og satsninger, herunder i overkant av 14,5 millioner som følge av studieplassøkninger som blir videreført fra statsbudsjettet for 2011 (se vedlegg 2) samt fra revidert nasjonalbudsjett for Det foreslås videre å sette av første halvdel, eller 7,5 millioner av forventede økte huskostnader som følge av vedtatte nybygg med byggestart Videre har universitetsdirektøren foreslått å sette av samlet sett om lag 12 millioner av bevilgningen for 2013 til å støtte opp om de to tverrgående strategiske satsningene, på henholdsvis undervisning og læringsmiljø og økt ekstern finansiering. Universitetsdirektøren foreslår at det ikke settes av midler av årets statsbevilgning for å ta høyde for reduksjon i studie- og forskningsproduksjon i framtida. Tidligere års avsetninger summerer seg til i overkant av 24 millioner (eller i underkant av 8 % av samlet produksjonsbevilgning), noe som anses å være tilstrekkelig foreløpig, jf også risikovurderingen gjengitt i denne saken. Styret er kjent med den omstillingsprosessen som universitetet fremdeles er inne i (Bofu), og universitetsdirektøren har tidligere presentert for styret prognoser for den statlige finansieringen innenfor KD s finansieringssystem for perioden fram til og med 2015, jf styresak US 33/12. Etter universitetsdirektørens vurdering tilsier ikke den økonomiske situasjonen at omstillingsbehovet blir mindre i årene framover. Blant annet vil det økonomiske handlingsrommet ved enhetene bli redusert allerede i 2013 som følge av at det da må legges inn finansieringen av nye byggeprosjekter (SV-bygg, stort auditorium og nytt betonglaboratorium). Universitetsdirektøren viser for øvrig til styresak US 33/12 for nærmere vurdering av de viktigste strategiske utfordringene institusjonen står overfor i 2013 og de påfølgende årene.

5 Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner følgende foreløpige interne finansieringsrammer i 2013, basert på prognoser for statsbevilgningen og ber universitetsdirektøren framlegge forslag til endelig fordeling når statsbudsjettet for 2013 er klart. Tabell 1: Hovedfordeling 2013 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2013 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Herav avsatt til lokale lønnsjusteringer 2013* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Foreløpig ufordelte midler (avsatt til "produksjonsglatting")* 0 Sum * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken 2. Studentinnbetalingen fastsettes til kr. 640,- for både våren og høsten Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, herunder samlet styrking av de tverrgående satsningsområdene i strategi 2020 med til sammen 6,5 millioner kroner, (se vedlegg 2 merket tverrgående ) 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se vedlegg 2). 5. Styret legger til grunn at Bofu-prosessen fortsetter og at omstilling og tilpasning av aktiviteter skjer innenfor statlig finansiering. Styret setter av 2 millioner kroner til nødvendig tiltak i tilknytning til prosessene knyttet til Balansert omstilling for utvikling i Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2013 fakulteter og administrative enheter 2. Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer i Intern fordeling formidlingskomponent Omdisponering til husleie 5. Nye studieplasser fra revidert nasjonalbudsjett 2012 US 50/12 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2013

6 INNLEDNING Den statlige tildelingen utgjør den viktigste delen av grunnlaget for institusjonens planlegging av virksomheten i kommende budsjettår. Den interne behandlingen av budsjettfordelingen i styret må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøy ved institusjonen, og det er avgjørende at denne er tilpasset institusjonens økonomiske rammer og utviklingsbehov. Gjennom budsjettfordelingen vil styret som øverste organ utøve sitt ansvar for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av institusjonenes samlede virksomhet. Videre vil den interne fordelingen av statsbevilgningen danne grunnlaget for enhetenes (fakultetene, biblioteket, stabsenhetene og Arkeologisk museum) årlige budsjetter og virksomhetsplaner, og sammen med de 3-årige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. For å komme tidligere i gang med økonomi- og virksomhetsplanleggingen legger universitetsdirektøren i år for første gang, fram forslag til fordeling av statsbevilgningen før statsbudsjettet framlegges. Så lenge finansieringsmodellen i sektoren er åpen og forutsigbar (baserer produksjonsbasert finansiering på resultater 2 år tidligere), er det mulig å bruke inntektsprognosen utarbeidet i april 2012 som grunnlag for budsjettfordelingen (se tabell 2). Statsbevilgningen utgjør størstedelen av institusjonen totale økonomi. For 2012 utgjør inntektene over statsbevilgningen over 80 % av totale budsjetterte inntekter ved institusjonen. Sett sammen med de økonomiske utfordringene som UiS opplever, så gir finansieringen fra staten fortsatt stramme rammer for institusjonen. Dette framgår også av prognosene for , jf styresak US 33/12 (se tabell 2), der det sannsynliggjøres at institusjonens rom for drift og investeringer fortsatt forblir trangt i 2014/2015 dersom ikke nødvendige omstillingstiltak settes inn, herunder økning av ekstern finansiering. Med dette legges forslag til foreløpig fordeling av statlig finansiering 2013 fram for styret. I styresak 33/12 framgår det at en forventer en bevilgning over statsbudsjettet i 2013 på 1 039,7 millioner kroner, og det er dette beløpet som legges til grunn i forslaget til fordeling. Det er samtidig kjent at universitets- og høgskolesektoren er tilgodesett med totalt 1000 nye studieplasser i Revidert nasjonalbudsjett for av disse er tildelt Universitetet i Stavanger (se vedlegg 5 for oversikt over studieplasstildelingen fra revidert nasjonalbudsjett). Med 1 ½ års budsjettvirkning utgjør dette om lag 7,1 millioner kroner i Til sammen legges dermed til fordeling 1046,8 millioner for Fordeling for 2013 er utarbeidet i tråd med den interne budsjettfordelingsmodellen ved UiS, som ble vedtatt av Styret i Endringer fra endelig fordeling i 2012 framkommer i vedlegg 1. I forslaget til foreløpig fordeling er det tatt hensyn til produksjonsresultater, øremerkede tildelinger, økt infrastrukturbehov (husleieøkninger knyttet til nytt SV-bygg og lab-bygg) og en rekke kortsiktige og langsiktige strategiske prioriteringer, både nye (økninger) og videreførte fra tidligere år (se vedlegg 2). Innenfor det som antas å bli den økonomiske rammen som gis fra Kunnskapsdepartementet har det i liten grad vært rom for å kunne ta hensyn til innspill fra enhetene med hensyn til strategiske satsninger. Hovedendringene fra 2012 til 2013 er knyttet til økte huskostnader som følge av vedtatte nybygg og byggutbedringer vedtatt av styret i I tillegg er det ved interne omdisponeringer blant annet gitt rom for en mindre sentral avsetning til nødvendige investeringer i vitenskapelig utstyr i Universitetsdirektøren forutsetter at endelig tildeling til UiS etter framleggelse og stortingsbehandling av statsbudsjettet høsten 2012, og endelig fastsetting av intern fordeling for 2013 ikke vil avvike fra foreliggende forslag i særlig grad, og vil derfor be enhetene foreta virksomhetsplanleggingen og budsjetteringen for 2013 basert på styrets vedtak. I tilknytning til den tertialvise regnskapsrapporteringen samt gjennom den løpende interne styringsdialogen med fagenhetene, blir det foretatt en gjennomgang av oppnådde resultater i forhold til planer og føringer som er lagt til grunn for tildelingen.

7 PROGNOSER FOR STATSBEVILGNINGEN Universitetsdirektøren presenterte i styresak US 33/12 prognoser for statlig finansiering innenfor KD s finansieringssystem Denne er gjengitt i tabell 2, og det vises til styresaken for nærmere redegjørelse for hvordan prognosen beregnes og hvilke forutsetninger som ligger til grunn. Tabell 2: Prognose , pr april Bevilgning KD (inntektsført) Merinntekter BFV (stipulert) Sum driftsinntekter BFV Endring i prosent 5,1 % 5,4 % 5,9 % 5,7 % 4,2 % 4,0 % Lønnskostnader og konsulenttjenester Endring i prosent 4,0 % 5,1 % 6,7 % 5,6 % 5,6 % 5,6 % Husleie, energi og eksternt renhold Endring i prosent 3,0 % 4,7 % 3,4 % 8,7 % 6,3 % 2,0 % Driftskostnader utenom lønn og husleie Drift som andel av totalbevilgning 12,9 % 13,3 % 13,3 % 12,8 % 11,5 % 10,8 % Lønn som andel av totalbevilgning 68,4 % 68,1 % 68,6 % 68,5 % 69,5 % 70,5 % Huskostnader som andel av totalbevilgning 18,7 % 18,6 % 18,1 % 18,7 % 19,0 % 18,7 % *I tillegg til bevilgningen fra KD er det tatt med andre inntekter. Disse er lineært framskrevet med ca 4 % årlig fra faktisk nivå i NB. Effekten av nye studieplasser gitt i revidert nasjonalbudsjett for 2012 er ikke inkludert i tabell 2, men kommer inn i prognosen som blir laget i oktober Her er forventet resultat representert med et anslag på hvor stor andel av total bevilgning som er igjen til drift og investeringer når lønns- og huskostnader (inkl. energi) er dekket. Denne andelen var i 2005 på drøyt 17 % og som det framgår av tabell 2 forventes andelen å ligge på i overkant av 13 % i 2012 for så å synke noe i Det at driftsandelen faller fra 2013 skyldes hovedsakelig to forhold: (i) huskostnadene vil øke som følge av byggingen av nytt SV-bygg og ny betonglab, jf styresakene US 39/11 og US 68/11, og (ii) lønnsutviklingen ved UiS er høyere, og forventes å fortsatt ligge høyere, enn det som legges inn som lønns- og priskompensasjon i statsbevilgningen. Lønnskostnadenes andel av totalbevilgningen Lønnskostnadenes andel av totalbevilgningen forventes å øke med om lag 2 % i kommende 3-årsperiode. Universitetsdirektørens vurdering er at UiS, for å ha tilstrekkelig økonomisk handlingsrom, normalt bør ha en driftsandel på om lag %. Det betyr at selv om UiS får en relativt god (statlig) inntektsøkning i 2012 og 2013, er det svært viktig å få til nødvendig omstilling av aktivitetene for å frigjøre midler til videre utvikling, i tillegg til en bevisst satsing på økt ekstern finansiering. Det vises til styresak US 33/12 for nærmere redegjørelse av de langsiktige økonomiske utsiktene. HOVEDMOMENTER INTERN FORDELING 2013 I det følgende gis en kort redegjørelse for hvordan forslaget til foreløpig fordeling for 2013 har framkommet. Fordelingen for 2013 vist på grunnenhetsnivå ligger som vedlegg 1 til saken, mens kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og videreføringer er listet opp i vedlegg 2. I vedlegg 2 gis også en samlet oversikt over permanente basisjusteringer (omdisponeringer mellom grunnenhetene) som er gjort i løpet av 2012 som følge av blant annet vedtak i styret og interne vedtak i fakultetene. Basiskomponent inkludert husleie Basisbevilgningene er ment å utgjøre et stabilt og langsiktig element i enhetenes budsjettildeling. I overgangen til ny budsjettfordelingsmodell ble det etablert et basisutgangspunkt, som er dimensjonert i 2009 og pris og lønnsjustert for Fra og med 2011-fordelingen legges basis og langsiktige strategiske satsninger (og eventuelle permanente strategiske omdisponeringer) gjort året før sammen og justeres med lønns- og prisvekst. For 2012 la Kunnskapsdepartementet til grunn en generell lønns- og prisvekst på 3,1 % i sektoren. Universitetsdirektøren mener det er grunn til å forvente at denne kompensasjonen nominelt blir noe høyere for 2013, og legger derfor til grunn 3,5 % i forslaget til fordeling for Det forventes videre at den reelle lønnsglidningen ved UiS vil ligge mellom 1 og 2 prosentpoeng over det nivået som Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn. Dette utgjør en økning i den samlede lønnskostnaden ved UiS som, sammen med økning i huskostnadene vil bidra til en realinnstramming i budsjettsituasjonen for alle enheter ved UiS i De husleiekostnadene som løper pr juni 2012 blir i sin helhet lagt til Felles ressurssenter, jf tabell 7, mens forventede økninger i huskostnader som følge av nybygg i 2013, foreløpig avsettes sentralt, og vil bli overført i rammen til Felles ressurssenter etter hvert som husleien begynner å løpe. Basiskomponenten utgjør 66,5 % av samlet ramme til fordeling i 2013.

8 Resultatkomponentene Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studie- og forskningskvalitet, bedret gjennomstrømming, samt til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. Det er i budsjettfordelingsmodellen lagt vekt på å nedføre relativt sterke produksjonsinsentiver både knyttet til forskning og undervisning. Det er imidlertid tatt høyde for at produksjonsendringer kan være ganske store fra år til år, og at det for enkelte enheter (institutter) kan være vanskelig å tilpasse seg slike svingninger på kort sikt. Derfor er det lagt opp til å la 4-årige produksjonsgjennomsnitt (og svingningene i disse) ligge til grunn for budsjettfordelingen. UiS har hatt en betydelig produksjonsvekst fra 2010 til 2011, både på utdannings- og forskningskomponentene i finansieringssystemet. Prognosene fram til 2015 tilsier at UiS fortsatt vil ha noe produksjonsvekst i årene som kommer på grunn av oppbyggingen av utdanningskapasitet som Kunnskapsdepartementet har lagt opp til. Med mindre universitetet blir tilført finansiering for ytterligere kapasitetsøkning (utover det som er gitt i revidert nasjonalbudsjett for 2012) forventes produksjonsveksten å flate ut fra og med Det er dessuten verdt å merke seg at fortsatt vekst ved UiS forutsetter at en klarer å opprettholde studiepoengsproduksjonen pr student på samme nivå som i 2011 (ref risikovurderingsavsnittet under). Se også avsnitt om glatting av produksjonsresultater. Resultatkomponenten utgjør 28,5 % av samlet ramme til fordeling i Studiepoeng og utveksling Produksjonskomponenten knyttet til undervisningsdelen av virksomheten omfatter produserte studiepoeng (avlagte eksamener), samt antall innkommende og utreisende utvekslingsstudenter. Det er produksjonen for 2011 som ligger til grunn for UiS sin bevilgning for UiS har opplevd relativt sterk vekst i studiepoengsproduksjonen i perioden I og med tilførsel av nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett for 2012, kan produksjonsveksten antas å fortsette til og med 2015 før den flater ut. I 2013 fordeles totalt 261,3 millioner som resultat av produserte studiepoeng og utvekslingsopphold i Dette er en nominell økning på 17,3 millioner (7,1 %) fra Forskning og vitenskapelig publisering Resultatkomponenten knyttet til forskningsproduksjon er firedelt og knytter seg til vitenskapelig publisering (publikasjonspoeng), antall doktorgradsdisputaser samt institusjonens tilfang av forskningsfinansiering fra hhv Norges forskningsråd (NFR) og EU i Når det gjelder forskningsfinansieringen har rektor og dekanene vært opptatt av at produksjonsinntektene fordeles slik at det gir gode insentiver på forskergruppenivå. Rektormøtet har derfor rådet fakultetene/instituttene til å føre minst 40 % av produksjonsinntektene (Benevnt RBO i vedlegg 1) ut til den enkelte produserende faggruppe. Omfanget av alle komponentene knyttet til forskningsproduksjon har vært i vekst ved UiS i perioden Prisene som departementet gir for forskningsproduksjonen har imidlertid blitt svekket i samme periode. I 2013 fordeles totalt om lag 35,7 millioner som følge av forskningsproduksjon i Dette er en nominell økning på om lag 4,9 millioner (15,9 %) i forhold til 2012-fordelingen. Økningen skyldes i hovedsak at antall poenggivende vitenskapelige publiseringer, samt tilfanget på forskningsfinansiering fra EU har økt betydelig fra 2010 til Formidlingskomponent I forbindelse med innføring av ny budsjettfordelingsmodell i 2010, ba styret om at det fra 2011 også skulle implementeres en egen resultatkomponent knyttet til formidlingsaktiviteten ved institusjonen, jf US 99/09. Det ble i 2011-fordelingen avsatt 2 millioner kroner til dette formålet, 1 million gjennom reduksjon i publiseringskomponenten og 1 million tilført i friske midler. Midlene ble så fordelt etter poengproduksjon i 2010 og fordelt på enhetene i mars Det foreslås at formidlingskomponenten videreføres med samme beløp i 2013 og at 2011-produksjonen legges til grunn for fordelingen til enhetene. I vedlegg 3 framkommer oversikt over produksjon i 2011, samt budsjettildeling for 2013 pr fagenhet. Glatting av produksjonssvingninger fra 2010 til 2012 Som følge av at det brukes 4-årige produksjonsgjennomsnitt som grunnlag for tildeling til enhetene, betyr det at UiS i perioder med produksjonsvekst vil sette av noe av produksjonsresultatet for å ta høyde for senere års eventuelle produksjonsreduksjoner. Produksjonen i 2011 var høyere enn snittet for siste 4-årsperiode (totalt sett), men i og med at tidligere års avsetninger er betydelige, samt at det forventes fortsatt produksjonsvekst gjennom 2012 (og senere), foreslår universitetsdirektøren at det ikke avsettes midler til produksjonsglatting i 2013 (se kommentar under tabell 3). Dette gir følgende avsetninger til balansen: 1 Fra 2010 til 2011 har tilfanget på EU-finansiering (7. rammeprogram) fordoblet seg, fra ca 4,5 til over 9 millioner kroner.

9 Tabell 3: Balanseposter som følge av resultatglatting over tid Inngående balanse Overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Overført fra publiseringspoeng til balanse Overført fra RBO til balanse Fordelt i Sum avsetninger (UB) produksjonsglatting Basert på prognoser for kommende års studenttallsutvikling og utvikling av forskningskomponentene, er det lite sannsynlig at de resultatbaserte tildelingene fra departementet blir vesentlig redusert de neste årene. Universitetsdirektøren har derfor innstilt på at hele det modellberegnede beløpet til produksjonsutjevningsmidler går til fordeling i Bruken av produksjonsutjevningsmidler i 2013 tilsvarer omtrent de samlede interne bevilgninger til tidsavgrensede institusjonelle tiltak (se avsnitt om kortsiktige satsninger 2013). I perioden 2010 til 2012 har styret gjort avsetninger på totalt om lag 24,5 millioner kroner for å møte eventuell produksjonsnedgang i framtida. Størrelsen på denne avsetningen må vurderes ved hver budsjettfordeling med utgangspunkt i en risikovurdering av studie- og forskningsproduksjonen de nærmeste åra (se for øvrig avsnitt om risikovurdering i denne saken). STRATEGISKE SATSNINGER OG OMDISPONERINGER 2013 I budsjettfordelingsmodellen er de strategiske satsningene splittet i en langsiktig og en kortsiktig del. Videre har en latt de langsiktige strategiske satsninger (både positive og negative beløp) fungere som en dynamisk justering av basisfinansieringen i påfølgende år. Dette tydeliggjør at en langsiktig satsning nødvendigvis binder opp den langsiktige ressursbruken i den tidsperioden satsningen er lagt inn for. Bevilgninger knyttet til nye aktiviteter og tiltak, eventuelt videreføringer av tidligere års aktiviteter og tiltak er listet opp i sin helhet i vedlegg 2. Der oppgis også strategiske omdisponeringer etter forslag fra universitetsdirektøren. Strategiske omdisponeringer foretatt på fakultetene i 2012 er også oppgitt i egen tabell i vedlegg 2. Det er verdt å merke at de strategiske satsningene både kan være gitt institusjonen i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, eller være gjort som følge av universitetets egne prioriteringer. I det følgende trekkes fram noen av de viktigste forslagene til strategiske satsninger for Langsiktige strategiske satsninger og omdisponeringer Hoveddelen av beløpet under langsiktige strategiske satsninger er videreføringer av Kunnskapsdepartementets (KD) tildeling av studieplasser i statsbudsjettet for 2011, samt 1 ½ års effekt av studieplasstildelingen i revidert nasjonalbudsjett for 2012 (antas å tilsvare drøye 7,1 mill i 2013-budsjettet). I tillegg kommer videreføring av den generelle basisstyrkingen av grunnskolelærerutdanningene som startet fra og med 2011 (og som er fullt ut implementert i 2015). Langsiktige bevilgninger fra KD utgjør således om lag 16 mill i Utover de langsiktige strategiske bevilgningene fra KD er det lagt inn en økt basisbevilgning til felles infrastruktur på 7,5 millioner. Dette er første trinn i finansieringen av økt husleie knyttet til vedtatte nybygg (SV-bygg, betonglab). 60 % (4,5 millioner) av denne finansieringen gjøres ved å trekke inn/omdisponere fra basis i fakultetene (se vedlegg 4 for en detaljert oversikt). Formidlingskomponenten videreføres i 2013 med 2 millioner kroner. Dette er samme beløp som i 2011 og 2012, og halvparten av beløpet er omdisponert fra resultatkomponenten knyttet til vitenskapelig publisering. I tillegg foreslår universitetsdirektøren å styrke Universitetsbiblioteket med 0,65 millioner på grunn av økte kostnader til tidsskriftsabonnementer. Det foreslås videre å øremerke en basisstyrking av IMD med 0,75 millioner med tanke på å styrke administrasjonen i Bjergsted med 1 årsverk. Kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer Modulen kortsiktige strategiske satsninger består i hovedsak av bevilgninger som følger av institusjonens egne prioriteringer. Satsningene framkommer enten som faktiske engangsbeløp som ikke automatisk skal vurderes videreført i senere år, eller som beløp som behovsvurderes fra år til år. I hovedsak omfatter de kortsiktige bevilgningene institusjonelle felleskostnader, men i noen tilfeller er de knyttet til en spesifikk fag- eller administrativ enhet. Universitetsdirektøren har i sitt forslag lagt vekt på å tilføre ressurser til de to tverrgående strategiske satsningene som ligger i inneværende handlingsplanperiode ( ). Blant annet er det foreslått å avsette 2,5 millioner til styrking av undervisnings- og læringsmiljø i 2013 (1 million mer enn i 2012). Disse kommer på toppen av de 0,5

10 millioner som ble øremerket tiltak for å bedre læringsmiljøet i 2012 og økningen i bevilgningen til Uniped-arbeidet fra 1,7 millioner til 2,5 millioner i Universitetsdirektøren foreslår videre å sette av inntil 10 millioner til ulike kortsiktige forskningsstimulerende tiltak, herunder om lag 6 millioner til investeringer/vedlikehold av vitenskapelig utstyr. I og med at ingen av SFF-søknadene fra UiS kom videre fra prekvalifiseringsrunden, foreslår universitetsdirektøren å omdisponere disse til andre forskningsformål. Blant annet foreslås det å øke UiS sin mulighet for å yte egeninnsats i NFR sitt fellesløft (FRIPRO). Til sammen er det nå tatt høyde for at UiS kan yte 6 millioner i egenandeler til dette programmet og dermed kunne tilføres tilsvarende beløp fra NFR. Videre foreslår universitetsdirektøren å videreføre tilleggsbevilgning til de vikarstipendene som allerede er vedtatt innvilget for våren Dette omfatter 16 stipender og et beløp på 2,8 millioner kroner (175 tusen pr stipend). Med dette foreslår universitetsdirektøren å fase ut den ekstraordinære midlertidige tilleggsstøtten til vikarstipendordningen, som ble innført i 2011, på bakgrunn av den svake økonomiske stillingen fakultetene var i pr Fra og med høsten 2013 forutsettes vikarstipendordningen å bli finansiert innenfor fakultetenes ordinære økonomiske rammer slik de var fram til og med Universitetsdirektøren vil for øvrig initiere en bredere gjennomgang av vikarstipendordningen i løpet av høsten Det er også i 2012 foreslått å videreføre 2 millioner til stimulering av den pågående prosessen med Balansert omstilling for utvikling. Universitetsdirektøren foreslår som nevnt å videreføre satsning innenfor universitetspedagogikk ved Det humanistiske fakultet med 2,5 millioner kroner, samt å videreføre satsningen på nettbasert sykepleie på 1,5 millioner er siste år denne tilleggsbevilgningen gis. Det foreslås å videreføre 2,5 millioner til dekning av stillingsannonser. Til studentaktiviteter og studentsamskipnad foreslår universitetsdirektøren å bevilge om lag 6,1 millioner kroner i Dette ligger på samme nivå som i 2011, men justert for pris- og lønnsvekst. I tillegg foreslår universitetsdirektøren å øremerke et beløp på 0,35 millioner til ulike studentformål. Disse midlene legges under posten institusjonelle fellestiltak og disponeres av direktøren. Kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger for 2013 utgjør i om lag 5,3 % av samlet intern budsjettfordeling. For en komplett oversikt over kortsiktige og langsiktige satsninger og bevilgninger vises til vedlegg 2. ANDRE MOMENTER I INTERN FORDELING 2013 Litt om lønnskostnader og bemanningsplaner Utgangspunktet for omstillingsplanen Balansert omstilling for utvikling er at universitetet i årene fra hadde for høy aktivitets- og lønnskostnadsvekst. Lønnskostnadene ved de bemannede enhetene 2 ved UiS økte kraftig, fra å utgjøre 92% av totalbudsjettet i 2004 til nærmere 100 % av totalbudsjettet ved fakultetene i 2009 (se tabell 4). Ekspansjon i universitetets samlede portefølje av aktiviteter, enten det har vært i form av utvidelser av studietilbudet, økt satsning på forskning og kompetanseheving i faglig stab, økt satsning på forskerutdanning og internasjonalisering med mer, har medført økt behov for arbeidskraft. Når UiS i samme periode delegerte og myket opp stillingskontrollregimet medførte dette at antall ansatte finansiert over statsbevilgningen økte med i overkant av 160 årsverk fra 2004 til Årsverksveksten har vært høyere enn det den økonomiske rammen tillater fram til og med 2009 og derfor satte universitetsstyret i verk en treårig omstillingsprosess som skal gi reduksjon i lønnskostnadene (målt som andel av totale driftsinntekter) i perioden (jf US 06/10). Samtidig har styret lagt vekt på at omstillingen skal gjøres på en strategisk ønskelig måte. Universitetet er stadig i ekspansjon og utvikling, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 er UiS tilført 70 nye studieplasser. Universitetsdirektøren vil derfor nok en gang understreke betydningen av å utarbeide gode bemannings- og ressursplaner ved enhetene slik at veksten fases inn på en balansert måte. Men det menes at aktivitetsvekst skal finansieres enten ved (i) bevilgninger over statsbudsjettet eller fra eksterne finansieringskilder eller (ii) ved omstilling. Universitetsdirektøren vil videre legge vekt på at det skapes størst mulig samsvar mellom overordnet strategi, fakultetsvise handlingsplaner og (til enhver tid oppdaterte) langsiktige økonomiske prognoser. Universitetsdirektøren vil sørge for at institusjonen i enda større grad forenkler og sammenfatter plan- og rapporteringsarbeidet i en integrert prosess. Universitetsdirektøren vil også for 2013 be enhetene om å redegjøre særskilt for budsjetteringen av lønnskostnader og tilse at enhetene, og følgelig institusjonen samlet, reduserer andelen av totalbudsjettet som medgår til lønn, både 2 Inkluderer ikke budsjetter for husleie, investeringer og felles infrastruktur.

11 på kort og lang sikt. Styret har i april behandlet sak om bemanningsplaner ved alle enheter og det må arbeides videre med å forbedre bemannings-, økonomi- og virksomhetsplanleggingen på enhetene. Universitetsdirektøren har tidligere angitt et langsiktig lønnsandelsmål, slik det framstilles i tabell 4 3, bør tilbake til ca % for UiS samlet. For fakultetene vil det bety en langsiktig lønnsandel på mellom 80 og 90 % av totalbudsjettet, avhengig av hvor stor andel av samlet ressursbruk som er arbeidskraft. Tabell 4: Lønn som andel av driftsinntekter, enhetene , i prosent Endring Endring AM 103,5 % 96,9 % 94,0 % -9,5 % HUM 93,4 % 100,5 % 100,0 % 96,0 % 7,1 % -4,5 % SV 88,8 % 95,2 % 93,2 % 90,4 % 6,4 % -4,8 % TN 93,4 % 105,5 % 105,2 % 92,3 % 12,1 % -13,2 % Sum fakulteter 91,9 % 100,3 % 99,0 % 93,0 % 8,4 % -7,3 % STAB 71,5 % 73,2 % 77,0 % 84,8 % 1,7 % 11,6 % FRES 57,4 % 59,4 % 67,8 % 64,5 % 2,0 % 5,1 % UB 60,7 % 62,2 % 63,8 % 63,1 % 1,5 % 0,9 % SUM UiS 81,9 % 89,6 % 87,0 % 87,3 % 7,7 % -2,3 % *Internasjonalt kontor ble i sin helhet lagt til Stab fra og med Dette forklarer en stor del av lønnsandelsendringen i og med at det var årsverk, og følgelig lønnskostnader som ble omdisponert. Som det framgår av tabell 4 har UiS gjennom omstillingsprosessen langt på vei maktet å få lønnsandelene ned, særlig på fakultetene fra Det en imidlertid har sett i siste halvår (og som kommer til å komme til uttrykk først når regnskapet for 2012 gjøre opp) er at antallet årsverk, og lønnskostnadene igjen har en stigende trend, og det er budsjettert med høyere lønnsandeler i budsjettet for inneværende år. Universitetsdirektøren har tidligere understreket at det for tidlig å konkludere med hva som forklarer den kraftige veksten fra august 2011 til og med 1. tertial 2012, men dette kan henge sammen med at enhetene har forsert oppbemanningen som følge av den økte utdanningsaktiviteten som institusjonen vil ha fram mot Universitetsdirektøren vil følge nøye med på årsverksutviklingen, og om nødvendig sette inn nødvendige innstramningstiltak dersom antallet årsverk fortsetter å øke. Bruk av balansen og disponering av eventuelt positivt årsresultatet i 2012 Det er i 2011 og 2012 gjort noen avsetninger i forbindelse med budsjettfordelingen til nødvendige investeringer i byggutrustning (nye bygg i 2013), IKT og vitenskapelig utstyr. Akkumulert (ubenyttet) pr 30.4 utgjør disse avsetningen om lag 13, 6 mill til bygginvesteringer og 5 millioner til vitenskapelig utstyr. Universitetsdirektøren vurderer at det ikke er grunnlag for å gjøre ytterligere avsetninger i foreløpig forslag til fordeling for 2013, men vil prioritere å allokere midler til investeringer ved et eventuelt positivt årsresultat (mindreforbruk) ved utgangen av 2012 (og 2013). Dette vil i såfall bli en del av styrets behandling av årsregnskapet for 2012, i februar-møtet Som nevnt vil forslaget til fordeling i 2013 medføre at den akkumulerte avsetningen til framtidig produksjonsutjevning vil videreføres på et nivå på om lag 24 millioner kroner også ved utgangen av 2013, jf tabell 3. Midlene er å anse som en buffer i tilfelle framtidig nedgang i den produksjonsbaserte bevilgningen fra KD. Hvor stor denne avsetningen bør være må vurderes ved hver budsjettfordeling med utgangspunkt i en risikovurdering av studie- og forskningsproduksjonen de nærmeste årene (se avsnitt om risikovurdering). NÆRMERE OM FORDELING TIL FELLESTJENESTER, ADMINISTRAJON OG STØTTE Noen av beløpene i hovedfordelingen er knyttet til samleposter som består av flere budsjettenheter. Nedenfor følger noen tabellariske oversikter som dekomponerer disse. Det presenteres her mer detaljerte oversikter over postene sentrale stabsenheter, øvrig stab og støtte, Felles ressurssenter, samt institusjonelle fellestiltak. Sentrale stabsenheter Tabell 5: Fordeling sentrale stabsenheter 2013 Sentrale stabsenheter 2012 (endelig) Andre endringer* 2013 Nominell vekst Strategi og kommunikasjon ,1 % Personal ,0 % Økonomi og virksomhet ,0 % 3 Det er flere måter å beregne lønnskostnadsandelen på. Her er alle infrastrukturkostnader og institusjonelle felleskostnader som ikke direkte innbefatter lønnskostnader (f.eks stillingsannonser) trukket ut av beregningene, se for øvrig US 06/10 for nærmere redegjørelse.

12 Utdanning ,0 % Internasjonalt kontor (nytt fra 2012) ,0 % Felleskostnader - UiS (AØV og PA) ,7 % Sum ,0 % *Endringene knyttet til økning på en stilling (920 ) pluss drift (40 ) (til sammen 960 lagt til SKA), pris og lønnsjustering studentstøtte (110 lagt til felleskostnader AØV). Generell pris- og lønnsvekst, samt andel av produksjonsøkning utgjør samlet sett fra 2012 til 2013, men oppgis ikke i tabellen. Se for øvrig vedlegg 2. Øvrig stab og støtte Tabell 6: Fordeling øvrig stab og støtte 2013 Sentrale stabsenheter 2012 Andre endringer* 2013 Nominell vekst Direktør og nærstab ,7 % Rektoratet ,7 % NettOpp UiS ,7 % Forskningssekretariatet ,7 % UiS Pluss ,7 % Sum ,7 % * Generell pris- og lønnsvekst, samt andel av produksjonsøkning utgjør samlet sett fra 2012 til 2013, men oppgis ikke i tabellen. Se for øvrig vedlegg 2. Felles ressurssenter Tabell 7: Enheter ved Felles ressurssenter 2013 Enheter ved Felles ressurssenter 2012 (endelig) Andre endringer* 2013 Nominell vekst Enhet for studentservice ,9 % IT-avdeling (enhet) ,9 % IT - investeringer og utstyr UiS ,0 % Drift og sikring (Felles) ,9 % Dokumentsenteret ,9 % Fres - stab ,3 % Husleie ,3 % Energi ,3 % Renhold ,9 % Sum ,7 % *Andre endringer er knyttet til økning i direkte støtte til studentsamskipnaden, hvorav økt husleie utgjør 65 og økt støtte (lagt til Fres-Stab) utgjør 55. Generell pris- og lønnsvekst, samt andel av produksjonsøkning utgjør samlet sett for FRES fra 2012 til 2013, men oppgis ikke i tabellen. Se for øvrig vedlegg 2. Institusjonelle fellestiltak Under institusjonelle fellestiltak (og under felleskostnader i tabell 5) legges midler som skal finansiere tiltak som ikke er knyttet til en bestemt faglig- eller administrativ grunnenhet. Her legges også midler som holdes tilbake for fordeling på et senere tidspunkt, eventuelt til enhet eller kostnadssted som ikke er identifisert på fordelingstidspunktet. Under institusjonelle fellestiltak oppgis også strategiske omdisponeringer av midler etter forslag fra universitetsdirektøren. Det vises for øvrig til tidligere avsnitt Strategiske satsninger og omdisponeringer for nærmere beskrivelse av de ulike satsningsområdene. Detaljer følger av tabell 8 nedenfor: Tabell 8: Institusjonelle fellestiltak i 2013 Tiltak 2012 endringer 2013* 2013 Basis (residual) Kortsiktige tiltak og engangsbevilgninger Herunder Omstillingsprosjekt (BOFU) Berkeley-senter (t.o.m 2015) Tverrgående satsning læringsmiljø Medlemsskap ECIU

13 Scholars at Risk Avsetning lønnsjusteringer Avsetning lønnsjusteringer Strategisk pott kvalitet i forskningen (FRIPRO i 2013) Strategisk pott vitenskapelig utstyr og undervisningsrom SFF-satsning (utgår - omgjøres til FRIPRO i 2013) Tilbakeholdte langsiktige midler og omdisponeringer Avsetning husleieøkning Satsing læringsmiljø Støtte til SAFER Fast avsetning til studentformål GLU-styrking 2013 (15% av total) Tilbakeholdte midler studieplasser (akk.) Omdisponert til basis SKA (1 stilling f.o.m 2013) Sum *Av strategisk pott til vitenskapelig utstyr er 3500 omdisponert fra vikarstipendordningen i og med at denne utgår fra og med høsten Av de 7500 som er avsatt til husleiøkning, er 4500 omdisponert fra basis i fakultetene (se vedlegg 4). Se for øvrig vedlegg 2. VIRKSOMHETSKAPITAL Direktøren foreslår at ordningen fra 2010 videreføres i 2013 ved at fagenhetene beholder 100 % av overskuddet ved avslutning av oppdragsprosjekter. Direktøren foreslår videre at ordningen revideres fra og med VIKARSTIPENDER OG STRATEGISK STYRKING AV PROGRAMOMRÅDER 2013 I tidligere års budsjettfordelinger (t.o.m 2009) ble det satt av øremerkede midler i det såkalte strategiske handlingsprogrammet. Det ble blant annet gitt øremerkede tildelinger til finansiering av vikarstipend og styrking av programområder for forskning. I fordelingen for 2013 ligger midler til programområder inne med 6,0 mill som en del av ramme-finansieringen til enhetene. Universitetsdirektøren forutsetter at enhetene disponerer minst 6,0 millioner av rammen til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. 2,8 millioner for våren 2013 er lagt inn som en ekstraordinær støtte/engangsbeløp til vikarstipend i rammen til enhetene. Universitetsdirektøren foreslår at ekstraordinær støtte til vikarstipendordningen gis siste gang våren 2013, og at fakultetene fra og med høsten 2013 igjen må finansiere denne ordningen innenfor sine ordinære rammer (slik det ble gjort fram til og med 2009). Universitetsdirektøren ønsker imidlertid å iverksette en prosess for å gjennomgå og eventuelt revidere ordningen med vikarstipend. STUDENTER OG STUDENTSAMSKIPNAD Universitetsdirektøren foreslår å bevilge følgende beløp knyttet til studentvirksomhet og støtte til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) i Tabell 9: Bevilgning til studentvirksomhet og studentsamskipnad 2013 Beløp 2013 Endring fra 2012 Student Folken Student StOr inkl fadderordning (220') Rammetilskudd samskipnad * Direkte støtte SIS (husleie) Sum studenter og SiS *Inkludert 20 som ble vedtatt lagt til ifbm foreløpig fordeling for I tillegg kommer 350 satt av til studentformål under institusjonelle fellestiltak (se tabell 8). Studentinnbetaling Studentinnbetalingene skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. Semesteravgiften er vedtatt økt fra 360 til 410 med virkning fra høsten En semesteravgift på 410 legges også til grunn for Direktøren foreslår i utgangspunktet ingen endring i andelen som går til dekning av Kopinor-avgift i 2013, men med forbehold om økning som følge av reforhandling av Kopinor-avtalen pr 1. juli Eventuell endring av beløp vil bli tatt inn i sak om endelig fordeling av statsbevilgningen.

14 Andelen som går til dekning av undervisningsmateriell foreslås videreført med 40 (2012-nivå) grunnet innføring av ordningen med Follow-me Print for studenter. Studentinnbetalingen for vår- og høstsemesteret 2013 foreslås etter dette som følger: Tabell 10: Studentinnbetaling 2013 Vår 2013 Høst 2013 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling RESULTATMÅL RAPPORT OG PLANER Kunnskapsdepartementets målkrav til universitetssektoren vil framkomme i form av sektormål og (utvalgte) styringsparametre i forslaget til statsbudsjett Departementets målstruktur utgjør det overordnede rammeverket som den enkelte institusjon skal legge til grunn for planleggingen av virksomheten for Det understrekes fra departementets side at styret som øverste organ har ansvaret for å legge planer for den faglige virksomheten samt følge opp at strategier og den faglige utviklingen ved institusjonen er i samsvar med de mål som departementet fastsetter. I dette ligger også at styret skal utarbeide egne virksomhetsmål og styringsparametre tilpasset institusjonens egenart, prioriteringer og særskilte utfordringer. Universitets faglige og administrative ledelse er nå i en prosess for å utarbeide virksomhetsmålene for UiS for 2013, og styret vil få mål og planer for 2013 til behandling høsten Risikostyring skal være integrert i mål- og resultatstyringen. UiS har i mål- og planarbeidet over lengre tid lagt vekt på å få til en bedre kobling mellom strategi og handling. Dette fokuset har bidratt til omlegging mot en mer enhetlig plan-, budsjett- og rapporteringsprosess ved institusjonen, uttrykt gjennom internt Rundskriv for plan-, budsjett- og rapporteringsprosessen (PBR-prosessen). Erfaringen så langt er at dette har bidratt til en tettere integrasjon av de ulike elementene i det samlede virksomhetsstyringsforløpet. Risikovurderinger er implementert i forhold til planleggingen av virksomheten for 2012, og det vektlegges at risikostyring skal integreres i den allerede innarbeidede mål- og resultatstyringen ved UiS. Foreløpig rapportering av resultater for 2012 (rapportdelen av Rapport og Planer) vil bli lagt fram for styret til orientering i marsmøtet Dokumentet Rapport og Planer går som en samlet rapportering til Kunnskapsdepartementet og danner bl.a. grunnlaget for styringsdialogen mellom departementet og UiS våren Dokumentet som helhet vil bli styrebehandlet i mars Risikovurdering Økonomien ved Universitetet i Stavanger er fortsatt i vekst og hovedutfordringen framover blir å vokse inn i den aktivitetsveksten som institusjonen er i gang med, særlig innen utdanningene. Det akademiske arbeidsmarkedet nasjonalt er relativt lite og smalt, og en videre oppbygging ved UiS forutsetter at vi klarer å tiltrekke oss tilstrekkelig vitenskapelig og administrativ kompetanse i konkurranse med andre institusjoner i sektoren og med næringslivet. Det er for tiden sterke indikasjoner på at UiS har betydelige rekrutteringsutfordringer innenfor enkelte prioriterte utdanningsområder. Dette ser vi allerede nå gir seg utslag i høyere lønnskostnader og forverring av det økonomiske handlingsrommet på den måten. Videre kan rekrutteringssvikt (kombinert med naturlig avgang i fagstaben) medføre svekkelse av studiekvalitet og gjennomstrømning i utdanningene. Dette vil da kunne medføre lavere studiepoengsinntekter og forverring av handlingsrommet ved svikt i inntektene. Selv om universitetet skulle klare å opprettholde studiekvalitet og gjennomstrømning på det nivået vi har nå, ser vi av de foreliggende 3-årige prognosene at omstillingsbehovet blir betydelig også i årene som kommer (jf US 33/12). Universitetsdirektøren vil derfor understreke nødvendigheten av at fagenhetene i sin langsiktige virksomhetsplanlegging avveier nødvendige aktivitetsøkninger mot de føringer og krav som følger av den interne Bofu-prosessen. Universitetsdirektøren vil be enhetene ha særlig fokus på bemanningsplanleggingen og budsjetteringen av lønnskostnader i 2013, og vil videre følge opp at institusjonen samlet reduserer andelen av totalbudsjettet som medgår til lønn, både på kort og lang sikt. Det må arbeides videre med å konkretisere mål for årsverksrammer og lønnskostnader og harmonisere all virksomhetsplanlegging. Universitetsdirektøren vil legge vekt på at det skapes størst mulig samsvar mellom overordnet strategi, fakultetsvise handlingsplaner og (til enhver tid oppdaterte) langsiktige økonomiske prognoser. Forslag til vedtak 1. Styret godkjenner følgende foreløpige interne finansieringsrammer i 2013, basert på prognoser for statsbevilgningen og ber universitetsdirektøren framlegge forslag til endelig fordeling når statsbudsjettet for 2013 er klart.

15 Tabell 1: Hovedfordeling 2013 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2013 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Herav avsatt til lokale lønnsjusteringer 2013* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Foreløpig ufordelte midler (avsatt til "produksjonsglatting")* 0 Sum * Detaljer framkommer i egne tabeller i saken 2. Studentinnbetalingen fastsettes til kr. 640,- for både våren og høsten Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, herunder samlet styrking av de tverrgående satsningsområdene i strategi 2020 med til sammen 6,5 millioner kroner, (se vedlegg 2 merket tverrgående ) 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se vedlegg 2). 5. Styret legger til grunn at Bofu-prosessen fortsetter og at omstilling og tilpasning av aktiviteter skjer innenfor statlig finansiering. Styret setter av 2 millioner kroner til nødvendig tiltak i tilknytning til prosessene knyttet til Balansert omstilling for utvikling i Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi og virksomhetsdirektør Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2013 fakulteter og administrative enheter 2. Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer i Intern fordeling formidlingskomponent Omdisponering til husleie 5. Nye studieplasser fra revidert nasjonalbudsjett 2012 Saksbehandlere: Martin Tjelta, seniorrådgiver