Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 09/17 Endelig fordeling av statlig finansiering 2017 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder Styret forelegges med dette sak om endelig intern fordeling av den statlige rammen for 2017 på 1.392,3 mill. kroner tildelt Universitetet i Stavanger ved tildelingsbrev av fra Kunnskapsdepartementet. Bakgrunn og vurdering Styret ved Universitetet i Stavanger (UiS) har gjennom to tidligere styresaker, US 53/16 og US 100/16, behandlet forslag til foreløpig og justert fordeling av den statlige finansieringsrammen for Etter stortingsbehandlingen av statsbudsjettet og mottak av tildelingsbrev fra departementet (KD), legger universitetsdirektøren nå fram forslag til endelig intern fordeling av den statlige bevilgningen. Endringer i bevilgningen sett i forhold til justert budsjettfordeling (1.383,7 mill. kroner) i desember, er relatert til følgende forhold: Netto bevilgningsøkning på 5,643 mill. kroner over kap. 260: (i) 50 nye studieplasser innenfor IKT 2,1 mill. (ii) 6 nye rekrutteringsstillinger 2,4 mill. (iii) Økt budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering -3,9 mill. (iv) Kompensasjon for negativ effekt av endringer i det statlige finansieringssystemet 4,7 mill. I tillegg kommer øremerkede tildelinger over kap. 281 til rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap (1 mill) og vitenskapelig utstyr (2 mill). Utover den tildelte statlige rammen, foreslår universitetsdirektøren å anvende 5,1 mill. av opparbeidede kapitalreserver inn i budsjettfordelingen for For å kunne håndtere budsjettbehov knyttet til fagstrategisk viktige områder og tiltak parallelt med budsjettkuttene som ligger i tildelingen fra staten, vurderer universitetsdirektøren det som nødvendig å anvende en andel av tidligere års ubrukte midler inn i budsjettfordelingen. Alle faglige og administrative enheter ved UiS er orientert om endelige budsjettrammer for 2017 ved enhetsvise, interne tildelingsbrev. Budsjetteffekten av nye studieplasser og nye rekrutteringsstillinger vil bli meddelt aktuelle enheter ved utsendelse av supplerende tildelingsbrev i løpet av mars måned. UiS har vedtatt ny faglig organisering med flere faglige enheter som skal implementeres fra Som ledd i den interne OU-prosessen pågår det for tiden også en utredning av framtidig administrativ organisering samt at den interne budsjettfordelingsmodellen er under revisjon for å tilpasses endringene. Universitetsdirektøren vurderer at omstillingsfasen som UiS er inne i, vil være krevende både i forhold til å sikre et tilstrekkelig strategisk og økonomisk handlingsrom totalt sett samt å sikre nødvendige og forutsigbare rammer på enhetsnivå innenfor ny struktur. Universitetsdirektøren vurderer at ny organisasjonsstruktur, herunder valg av modell for administrativ organisering vil reise noen spørsmål rundt dimensjonering av enhetene. Enheter som er dimensjonert i forhold til framtidig aktivitet med basis i strategi og utviklingsplaner, vil være viktig for at UiS skal nå sine må, og universitetsdirektøren vil derfor komme tilbake til behovene for dimensjonering så snart ny organisering er vedtatt. Det er fortsatt knyttet en viss usikkerhet til den økonomiske utviklingen, både innenfor statsbevilgningen og innenfor den eksternfinansierte virksomheten. Foreløpige tall for 2016 viser imidlertid en positiv utvikling for flere av resultatindikatorene, og aktivitetsøkningene som UiS er tilført gjennom nye studieplasser og rekrutteringsstillinger de siste årene, vil ha betydelig budsjetteffekt også framover. 1

2 Samtidig må institusjonen ta inn over seg kravene til effektivisering og nødvendigheten av fortsatt omstilling for å tilpasse seg endringene i samfunns- og næringsliv. Basert på vedtatt statsbudsjett for 2017 og tildelingsbrev av fra KD, og for øvrig med henvisning til vedtak i US 53/16 og US 100/16, legger universitetsdirektøren fram forslag til endelig intern fordeling av statsbevilgningen for 2017: Tabell 1: Hovedfordeling 2017 (tall i 1000 NOK) Enhet Endelig fordeling 2017 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Avdeling for bygg og arealforvaltning Sentrale stabsenheter Øvrige stabs- og støtteenheter Institusjonelle fellestiltak Studentsamskipnad og studentaktivitet Bruk av kapitalreserver Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av kapitalreserver Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner endelig intern fordeling av den samlede statlige finansieringsrammen på 1.392,3 mill. kroner for 2017, tildelt med 1.389,3 mill. over statsbudsjettets kap. 260 og 3,0 mill. over kap Styret godkjenner bruk av kapitalreserver på 5,1 mill. kroner inn i budsjettfordelingen for Studentinnbetalingen reduseres fra kr 700,- til kr 690,- for høstsemesteret 2017 med bakgrunn i en økning av Kopinor-avgiften på kr 10 og en reduksjon av andelen til undervisningsmateriell på kr 20. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2

3 US 09/17 Endelig fordeling av statlig finansiering 2017 BAKGRUNN Styret ved Universitetet i Stavanger har gjennom to tidligere styresaker, US 53/16 og US 100/16, behandlet forslag til foreløpig og justert fordeling av den statlige finansieringsrammen for I juni 2016 vedtok styret den foreløpige interne budsjettfordelingen for 2017 med en ramme på 1.366,2 mill. kroner basert på prognoser for statsbevilgningen (US 53/16 følger som vedlegg 1). Basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 ((Prop. 1 S ( )) vedtok styret i desember en justert budsjettfordeling for 2017 på 1.383,7 mill. kroner (US 100/16 følger som vedlegg 2). Forslag til statsbudsjett innebar en økning av de økonomiske rammene til UiS på netto 17,5 mill. sammenlignet med foreløpig fordeling i juni. Budsjettøkningen hadde følgende hovedårsaker; (i) tildeling av 5 nye rekrutteringsstillinger 2,0 mill. (ii) omfordelingseffekt/kutt knyttet til effekten av ny statlig finansieringsmodell -9,4 mill. (iii) for lavt beregnet effekt av nye rekrutteringsstillinger og studieplasser i 2016 totalt 11,8 mill. (iv) anslått for lav resultatuttelling med 11,9 mill. (v) effektiviseringskutt anslått 1,0 mill. for høyt. I tillegg ble det i sak om justert fordeling tatt hensyn til økte forpliktelser innenfor husleie og lisenser, økning av administrativ kapasitet og midler til gjennomføring av OU-prosessen. Universitetsdirektøren la også fram forslag til overordnet plan for disponering av strategisk pott på 10 mill. Styret blir i denne saken forelagt forslag til endelig intern fordeling av den statlige rammen for 2017 på 1.392,3 mill. kroner. Grunnlaget for fordelingen er det vedtatte statsbudsjettet for 2017 og mottatt tildelingsbrev fra KD. STATSBUDSJETTET FOR 2017 Stortingets vedtak av statsbudsjettet ga UiS en bevilgning for 2017 på 1.389,3 mill. kroner over kap I tillegg kommer øremerkede tildelinger på totalt 3 mill. kroner over kap Endringer sammenholdt med justert fordeling i US 100/16 (1.383,7 mill. kroner) er relatert til følgende forhold: Netto bevilgningsøkning på 5,643 mill. kroner over kap. 260: (i) 50 nye studieplasser innenfor IKT 2,1 mill. (ii) 6 nye rekrutteringsstillinger 2,4 mill. (iii) Økt budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering -3,9 mill. (iv) Kompensasjon for negativ effekt av endringer i det statlige finansieringssystemet 4,7 mill. I tillegg kommer øremerkede tildelinger over kap. 281 til rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap (1 mill) og vitenskapelig utstyr (2 mill). Statsbudsjettet og tildelingen for 2017 representerer for øvrig en nominell økning av den statlige rammen på 8,2 % (realvekst på 5,4 %) fra Nye studieplasser Statsbudsjettet for 2017 bevilger midler til i alt 635 nye studieplasser, herav 500 plasser innenfor IKTutdanninger. Studieplassene innen IKT er 4-årige, gitt i kategori D og med halvårsvirkning for UiS er tildelt 50 av plassene tilsvarende en finansiering på 2,1 mill. I tildelingen understrekes det at institusjonene ved fordelingen av studieplassene til IKT må ta hensyn til behovet for omstilling i arbeidslivet samt viktige områder som analyse, informasjons-sikkerhet og utvikling f.eks. på områder innenfor helse- og havteknologi. UiS har besluttet å fordele samtlige nye studieplasser til IKT-utdanninger (både bachelor og master) ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Det vises i denne forbindelse til internt notat av fra utdanningsavdelingen (se vedlegg 3). I tillegg til den interne fordelingen av de 50 nye studieplassene, er det også foretatt omfordeling av totalt 35 studieplasser ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Videre er det foretatt fordeling av 10 3

4 studieplasser fra RNB 2015 som til nå har stått ufordelt. De tilsammen 45 plassene er fordelt til Det samfunnsvitenskapelig fakultet med 25 studieplasser til ny Master in Energy, Environment and Society, 7 plasser til Nordic master in Social work and Welfare og 13 til Rettsvitenskap (bachelor). Universitetsdirektøren har ved fordelingen av plassene tatt utgangspunkt i de overordnede føringene som den reviderte UiS-strategien legger opp til. I tillegg er det lagt vekt på innspill om kompetansebehov som har kommet fra offentlige etater og privat næringsliv, innspill fra fakultetene samt tall fra opptaket Fordelingen er gjort etter samråd med rektormøtet. De budsjettmessige konsekvensene for 2017 vil bli meddelt de to fakultetene ved supplerende interne tildelingsbrev. Nye rekrutteringsstillinger Som ledd i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (Meld St. 7 ( )), bevilger statsbudsjettet midler til totalt 170 nye rekrutteringsstillinger i av stillingene går til universiteter og høgskoler. I forslag til statsbudsjett ble UiS tildelt 5 nye rekrutteringsstillinger innenfor realfag/teknologi og profesjonsfag. Stillingene er gitt med en tredjedels budsjettvirkning for Antallet stillinger ble økt med 6 til totalt 11 (innenfor samme fagområder) gjennom stortingsbehandlingen, og gir UiS en økt bevilgning på 2,4 mill. sammenholdt med justert fordeling. Den interne fordelingen av nye rekrutteringsstillinger, vil først bli behandlet av forskningsutvalget den 13. mars. I forslag til endelig fordeling ligger derfor stillingene og tilhørende finansiering (totalt 4,4 mill.) som ufordelte midler sentralt. Dette med unntak av andelen som går til universitetsbiblioteket. Budsjetteffekten for berørte fagenheter vil bli meddelt gjennom supplerende interne tildelingsbrev for 2017 når stillingene er fordelt. Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering Sittende regjering innførte i 2015 en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Det er varslet at reformen vil være en fast del av budsjettarbeidet, og i forslag til statsbudsjett for 2017 ble det lagt inn et generelt budsjettkutt på 0,5 %. I det vedtatte budsjettet for 2017 er budsjettkuttet økt til 0,8 %, noe som for UiS sitt vedkommende representerer en reduksjon på totalt 10,5 mill. i tildelingen for Dette er en økning på 3,9 mill. i forhold til det som lå til grunn ved styrebehandlingen av justert fordeling i desember. Internt ved UiS er budsjettkuttet lagt inn som et prorata nedtrekk i rammen (basisdelen) til samtlige enheter. Totalt sett er den statlige rammen til UiS nå kuttet med 25,7 mill. for perioden Det stilles betydelige effektiviseringskrav til sektoren. Universitetsdirektøren vil understreke at UiS allerede har realisert effektiviseringsgevinster, men samtidig har den pågående OU-prosessen grunnleggende forutsetninger om bedre samhandling, standardisering og effektivisering, herunder er effektivisering av administrative tjenester sentralt. Kompensasjon for negativ effekt ved innføringen av nytt statlig finansieringssystem Endringer i den statlige finansieringsmodellen, med innføring av nye og endrede resultatindikatorer med virkning for 2017, ga store omfordelingseffekter (totalt 180 millioner kroner) internt i sektoren. For å dempe dette noe, valgte departementet å legge opp til en halvering av effekten i 2017, men med full budsjetteffekt i For UiS sitt vedkommende utgjorde den samlede (negative) omfordelingseffekten (ved overgang fra tidligere finansieringssystem) -18,8 mill. Gjennom stortingsbehandlingen av statsbudsjettet ble imidlertid institusjoner med redusert resultatbasert uttelling i 2017, kompensert for deler av dette ved en varig økning i basistildelingen. Det ble i tillegg vedtatt å innfase effektene av det nye finansieringssystemet 4

5 over tre år (i stedet for to år som opprinnelig varslet) dvs For UiS sitt vedkommende betyr dette at i stedet for en negativ omfordelingseffekt på totalt -18,8 mill., så reduseres denne med 4,7 mill. til 14,1 mill. som innfases med like deler i perioden I forslag til endelig intern fordeling er budsjettreduksjon som følge av negativ omfordelingseffekt ved innføringen av nytt statlig finansieringssystem (4,7 mill.) håndtert ved (prorata) kutt i basisdelen til samtlige enheter. Særskilte tildelinger over kap. 281 I tillegg til rammetildelingen over statsbudsjettets kap. 260, mottok UiS også særskilte tildelinger på til sammen 3 mill. over kap Rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap, 1 mill. kroner UiS skal være faglig sekretariat for et nytt råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. Det er Kunnskapsdepartementet som oppretter rådet som skal styrke og samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap ved utdanningsinstitusjonene i Norge. Som faglig sekretariat skal UiS være rådgiver og pådriver for arbeidet, utføre oppdrag, utredninger og analyser samt utføre generelle sekretariatsoppgaver. Det er bestemt at etablering av sekretariatsfunksjonen formelt (og budsjettmessig) vil bli lagt til universitetsdirektøren. Det skal engasjeres en prosjektleder i 50% stilling, og plan og budsjett for aktivitetene i 2017 vil bli utarbeidet så snart vedkommende er på plass. Rektor vil følge oppstarten av prosjektet og inntil videre være kontaktperson overfor KD. Tildelte midler på 1,0 mill. til finansiering av rådsfunksjonen, foreslås lagt til eget internprosjekt under universitetsdirektøren. Vitenskapelig utstyr, 2 mill. kroner I revidert nasjonalbudsjett 2016 ble det bevilget midler til modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høgskoler på sør- og vestlandet. UiS mottok den gang 4 mill. til vitenskapelig utstyr som ledd i innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Formålet er fulgt opp i statsbudsjettet for 2017 ved fortsatte tildelinger til vitenskapelig utstyr. UiS har i denne forbindelse mottatt kr 2,0 mill. Tildelte midler for 2017 er foreløpig ikke fordelt til konkrete formål/prosjekter internt ved UiS, og universitetsdirektøren foreslår derfor at midlene legges som ufordelte sentralt mens prosessen foregår. Midler til innføring av femårig GLU Statsbudsjettet for 2017 inneholder 150 mill. kroner i ufordelte midler øremerket innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning (GLU) på mastergradsnivå fra Av orienteringen om statsbudsjettet går det fram at midlene skal gå til tettere oppfølging av studentene, økt samarbeid med yrkesfeltet, kompetanseheving for ansatte, mer forskningsbasert utdanning, bruk av IKT i undervisningen og økt internasjonalisering. Det har vært antatt at fordelingen av midlene på lærerutdanningsinstitusjoner ville være kjent på tidspunktet for behandlingen av endelig budsjettfordeling 2017 ved UiS. Det er imidlertid avklart at departementet fortsatt ikke har tatt stilling til prinsippene for fordeling, og saken om endelig budsjettfordeling inneholder av den grunn ingen andel av midlene til GLU. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til forholdet, herunder den interne fordelingen av midler så snart en har tilstrekkelige opplysninger. Tildelingsbrev 2017 Tildelingsbrevet er departementets årlige styringsdokument, og angir blant annet fastsatte sektormål og nasjonale styringsparametere, budsjettvedtak og krav til rapportering. Tildelingsbrevet skal sammen med Orientering om statsbudsjettet for universiteter og høgskoler danne grunnlag for styrets budsjettdisponeringer. 5

6 Rammetildelingen for 2017 omfatter basismidler, som blant annet omfatter særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene, samt resultatbaserte midler for utdannings-og forskningsresultater. Tildelingen for 2017 ble stilt til disposisjon for UiS ved tildelingsbrev av , se nedenfor: Tabell 2 Tildeling 2017 Beløp (i kr 1000) Kap. 260 post 50 - Rammebevilgning I tillegg kommer følgende særskilte tildelinger over kap. 281: Tabell 3 Tiltak 2017 Beløp (i kr 1000) Kap. 281 post 01 Rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap Kap. 281 post 45 Vitenskapelig utstyr Tildelingsbrevet for 2017 for Universitetet i Stavanger ble for øvrig oversendt styrets medlemmer 12. januar DISPONERING AV STRATEGIMIDLER (STRATEGISK POTT) I de to tidligere budsjettsakene har styret tatt stilling til etableringen av en sentral strategisk pott på 10 mill. kroner i 2017, finansiert gjennom prorata inntrekk av midler fra rammen til alle enheter. I sak om justert fordeling la universitetsdirektøren fram en overordnet plan for bruk av midlene knyttet til tre hovedaktiviteter; (i) Strategi og utviklingsavtale (med særlig støtte til utdanningsformål) 3 mill. (ii) Forskning, innovasjon og entrepenørskap 6 mill. (iii) Egenfinansiering av forskningssentre 1 mill. Basert på innspill fra Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) og rektoratet, drøftet rektormøtet i januar 2017 en nærmere prioritering av strategimidlene og har kommet med følgende anbefalinger som universitetsdirektøren slutter seg til: (i) Strategi og utviklingsavtale, 1,5 mill. Som ledd i oppfølgingen av strategi og utviklingsavtale, herunder nåværende tverrgående handlingsplaner, vurderes det å være spesielt behov for støtte opp under formål som inngår i UiS sin satsing på digitalisering innenfor forskning og utdanning. Universitetsdirektøren foreslår å prioritere følgende strategiske tiltak i 2017; 1. Etablering av digitalt studieverksted i tilknytning til universitetsbiblioteket med kr Universitetsdirektøren viser her til at det allerede er bevilget midler (kr ) til oppretting av 40 % stilling som koordinator for verkstedet og avlønning av mentorer. 2. UiS vil i løpet av 2017 gå over på CANVAS som nytt læringsstøttesystem (til erstatning for Itslearning). Dette vil ha konsekvenser for det digitale læringsmiljøet, og vil kreve en styrking av den digitale kompetansen. Universitetsdirektøren foreslår at det settes av kr til pedagogisk utviklingsarbeid /kompetansehevingsprogram i tilknytning til skifte av læringsstøttesystem. 3. Utviklingsavtalen med KD forplikter UiS på digitalisering innenfor lærerutdanningene, herunder etablering av et digitalt, didaktisk laboratorium. Det vurderes å være et særlig behov for å finne egnede kanaler og måter å profilere/formidle UiS sin utprøving og utforsking av digitale redskaper i utdanningene på. Universitetsdirektøren foreslår i denne sammenheng å sette av kr til utvikling av et EdTec-spor under konferansen Nordic Edge NettOp (UiS sin enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for nettbasert utdanning) vil være en sentral aktør i denne forbindelse. (ii) Forskning, innovasjon og entrepenørskap, 7,5 mill. kroner UiS har høyt fokus på videreutvikling og styrking av forskningsaktivitetene og forbedring av forskningsresultatene, og styret mottar jevnlig statusrapporter med forbedringstiltak. Med særlig bakgrunn i US 57/16 Rapport om resultatforbedring av forskning og US 58/16 Statusrapport for 6

7 aktiviteter knyttet til innovasjon og entrepenørskap, legger universitetsdirektøren fram følgende forslag til strategisk bruk av midler innenfor nevnte områder; 1. Det settes av 1,4 mill. kroner til kvalifiseringsstipend for yngre lovende forskere. 2. Det settes av 2,3 mill. kroner til å styrke UiS-ToppForsk. Tildelingen må ses sammen med resterende midler fra Universitetsfondet. 3. Det settes av 0,6 mill. kroner til 50 % dekning av kostnadene ved en prosjektleder som kan drive frem en tverrfaglig satsing innen helse/helseteknologi. 4. Tjenesteavtalen (TTO-avtalen) med Validé økes med 1,3 mill. (inkl. MVA). 5. Det avsettes 1,2 mill. til prosjekt Plogen 6. Verdiskapingsforum og de fire samhandlingsgruppene får til sammen en ramme på 0,2 mill. 7. Studentinkubatoren (og Demola) får en økning i rammen på 0,5 mill. (iii) Egenfinansiering av forskningssentre, 1,0 mill. Universitetsdirektøren foreslår å øremerke 1 mill. til egenfinansiering (sentral del) inn mot IORsenteret. STUDENTINNBETALING Studentinnbetalingen skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. I sak om justert budsjettfordeling 2017, la universitetsdirektøren fram forslag til økning av studentinnbetalingen med kr 10 (til kr 710) med virkning fra høsten 2017 på bakgrunn av økning i andelen som går til dekning av Kopinoravgift. Under styrets behandling av forslaget, ble det stilt spørsmål ved hvorfor andelen (kr 50) som går til dekning av undervisningsmateriell står uendret til tross for utviklingen innenfor digitalisering. Det ble ikke fattet vedtak vedrørende studentinnbetalingen, og universitetsdirektøren ble bedt om å komme tilbake til forholdet i sak om endelig fordeling. Universitetsdirektøren har kartlagt at det fortsatt benyttes papir i form av utlevering av kopier, kompendier mv i undervisningssammenheng og i avviklingen av skriftlig eksamen. Med bakgrunn i planene om digitalisering i forhold til både undervisning og eksamensavvikling, finner universitetsdirektøren imidlertid grunnlag for å redusere andelen som går til undervisningsmateriell med kr 20 fra høsten Forslag om økning av Kopinor-andelen med kr 10 fra høsten 2017, opprettholdes. Dette gir følgende forslag til studentinnbetaling for vår- og høstsemesteret 2017: Tabell 4: Studentinnbetaling 2017 Vår 2017 Høst 2017 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling Ytterligere reduksjoner i andelen til undervisningsmateriell vil bli vurdert fra høsten 2018 basert på erfaringene med innføring av digital eksamen ved UiS, og forholdet vil bli behandlet i sak om endelig budsjettfordeling BRUK AV KAPITALRESERVER I sak om justert fordeling 2017 lå det inne forslag om bruk av 5,7 mill. av kapitalreservene ved UiS inn i budsjettfordelingen. Universitetsdirektøren ble bedt om å komme tilbake i sak om endelig fordeling med en mer detaljert oversikt over hvilke konkrete tiltak og strategiske prioriteringer som foreslås finansiert ved bruk av reservene. Som ledd i forslag til endelig budsjettfordeling for 2017 har universitetsdirektøren funnet rom for å midlertidig eller permanent styrke noen fagstrategisk viktige områder og tiltak, se tabell 5 nedenfor; 7

8 Tabell 5: Noen viktige fagstrategiske prioriteringer i 2017 Tiltak Endelig forslag 2017 Langsiktige strategiske tiltak Opprettelse av strategisk pott i Uniped Styrking av nettverk for bærekraftig energi Styrking av basis EU-enhet 600 Opprettelse av studieverksted (UB) 550 Kortsiktige strategiske tiltak og engangsbevilgninger Omstillingsmidler (OU) Avsatt til forsering av kildesikringsprosjekt ved AM Strategisk pott for å stimulere kvalitet i forskningen (inkl FRIPRO) Sum For å kunne håndtere budsjettbehovene knyttet til fagstrategiske prioriteringer parallelt med budsjettkuttene som ligger i tildelingen fra staten, vurderer universitetsdirektøren det som nødvendig å anvende en andel av tidligere års ubrukte midler inn i budsjettfordelingen. Finansieringen av ovennevnte tiltak er muliggjort ved å; (i) foreta et samlet budsjettnedtrekk i basisfinansieringen til enhetene på 14,4 millioner og (ii) ved å legge inn om lag 5,1 millioner av ubenyttede midler fra tidligere års bevilgninger (kapitalreserven) i budsjettet for ETABLERING AV NY FORSKNINSAKTØR PÅ SØR- OG VESTLANDET I likhet med i UH-sektoren, pågår det for tiden også arbeid med strukturendringer i instituttsektoren. I denne sammenheng er det nylig inngått en intensjonsavtale som åpner for at Bergens-baserte Uni Research AS og Christian Michelsen Research AS, IRIS AS i Stavanger samt Agderforskning AS og Teknova AS i Agder kan slås sammen til et nytt, stort forskningsselskap. Bakgrunnen er tanken om å gjøre sør- og vestlandet ledende på samspillet mellom forskning, innovasjon og verdiskapning. Intensjonsavtalen er inngått mellom eierne av de fem selskapene; Universitetet i Bergen (UiB), Stiftelsen Universitetsforskning, Universitetet i Stavanger (UiS), Stiftelsen Rogalandsforskning, Universitetet i Agder (UiA) og Stiftelsen Agderforskning. Dersom styrene gir sin tilslutning, kan det nye selskapet være operativt fra 1. januar Intensjonsavtalen legger for øvrig opp til at partenes respektive eierinteresser legges inn i et nytt, felleseid selskap som skal stå for overordnet styring og ledelse av virksomheten. I denne sammenheng kan det bli aktuelt for UiS å gå inn med kapitalinnskudd, og universitetsdirektøren orienterer med dette styret om at det vil bli vurdert å finansiere innskuddet ved bruk av virksomhetskapital. Det er enda ikke inngått noen aksjonæravtale eller klarlagt hvilken størrelsesorden et eventuelt kapitalinnskudd vil ha, men universitetsdirektøren vil komme tilbake til styret i form av egen sak når forholdene rundt etablering av nytt forskningsselskap og tilhørende eierselskap er kommet noe lengre. Målet er å legge fram utkast til aksjonæravtale for styrene før sommeren. FORSLAG TIL ENDELIG FORDELING AV STATLIG FINANSIERING 2017 Basert på vedtatt statsbudsjett for 2017 og tildelingsbrev av fra KD, og for øvrig med henvisning til vedtak i US 53/16 og US 100/16, legger universitetsdirektøren fram forslag til endelig intern fordeling av statsbevilgningen for 2017: 8

9 Tabell 1: Hovedfordeling 2017 (tall i 1000 NOK) Enhet Endelig fordeling 2017 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Avdeling for bygg og arealforvaltning Sentrale stabsenheter Øvrige stabs- og støtteenheter Institusjonelle fellestiltak Studentsamskipnad og studentaktivitet Bruk av kapitalreserver Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av kapitalreserver Intern budsjettprosess Alle faglige og administrative enheter ved UiS er orientert om endelige budsjettrammer for 2017 ved enhetsvise, interne tildelingsbrev. Tildelt ramme/finansiering er stilt til disposisjon under forutsetning av styrets godkjenning i styremøte ved UiS den 9. mars Universitetsdirektøren viser til at budsjetteffekten av nye studieplasser og nye rekrutteringsstillinger i 2017, vil bli meddelt enhetene ved supplerende, interne tildelingsbrev. Enhetene har foretatt nødvendige justeringer av årsbudsjettene basert på mottatt tildelingsbrev for 2017 samt avlagt årsregnskap for 2016 inkl. bruken av akkumulerte, ubenyttede budsjettmidler fra tidligere år. Framtidige budsjettutfordringer Det er fortsatt knyttet en viss usikkerhet til den økonomiske utviklingen, både innenfor statsbevilgningen og innenfor den eksternfinansierte virksomheten. Foreløpige tall for 2016 viser imidlertid en positiv utvikling for flere av resultatindikatorene, og aktivitetsøkningen som UiS er tilført gjennom nye studieplasser og rekrutteringsstillinger de siste årene, vil ha betydelig budsjetteffekt også framover. Samtidig må institusjonen ta inn over seg kravene til effektivisering og nødvendigheten av fortsatt omstilling for å tilpasse seg endringene i samfunns- og næringsliv. UiS er inne i en omorganisering av faglig og administrativ virksomhet for å tilpasse seg generelt endrede rammevilkår og for å videreutvikle og styrke institusjonen. Universitetsdirektøren vurderer at omstillingsfasen som institusjonen er inne i, vil være krevende både i forhold til å sikre et tilstrekkelig strategisk og økonomisk handlingsrom totalt sett og for å sikre nødvendige og forutsigbare rammer på enhetsnivå innenfor ny struktur. Universitetsdirektøren vurderer at ny organisasjonsstruktur, herunder valg av modell for administrativ organisering vil reise noen spørsmål rundt dimensjonering av enhetene. Enheter som er dimensjonert i forhold til framtidig aktivitet med basis i strategi og utviklingsplaner, vil være viktig for at UiS skal nå sine mål, og universitetsdirektøren vil derfor komme tilbake til behovene for dimensjonering så snart ny organisering er vedtatt. Et slikt arbeid vil også måtte omfatte en vurdering av ubenyttede midler som i dag ligger på fagenhetene, med tanke på en omdisponering mellom eksisterende og nye fakulteter. Dette arbeidet vil skje i tett dialog med aktuelle fagenheter. 9

10 Det er også satt i gang et arbeid med revisjon av den interne budsjettfordelingsmodellen ved UiS for å tilpasse denne til ny organisasjonsstruktur og sikre at budsjettfordelingen bygger opp under strategi og videre utviklingsplaner for institusjonen. Modellrevisjonen har særlig fokus på å sikre et tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for strategisk styring og koordinering samt insentiver som kan bidra til større grad av samhandling og samarbeid på tvers av enheter og fag. Arbeidsgruppen anbefaler at ny (revidert) budsjettmodell implementeres budsjettnøytralt i innføringsåret, og at 2017 settes som innføringsår. De dynamiske endringene i modellen vil dermed gjøre seg gjeldende fra Det vises for øvrig til egen orienteringssak om arbeidet med budsjettmodellen (US 14/17). Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner endelig intern fordeling av den samlede statlige finansieringsrammen på 1.392,3 mill. kroner for 2017, tildelt med 1.389,3 mill. over statsbudsjettets kap. 260 og 3,0 mill. over kap Styret godkjenner bruk av kapitalreserver på 5,1 mill. kroner inn i budsjettfordelingen for Studentinnbetalingen reduseres fra kr 700,- til kr 690,- for høstsemesteret 2017 med bakgrunn i en økning av Kopinor-avgiften på kr 10 og en reduksjon av andelen til undervisningsmateriell på kr 20. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Ellen Heiland Netland seniorrådgiver/controller Vedlegg: 1. Styresak US 53/16 Foreløpig fordeling av statlig finansiering Styresak US 100/16 Justert fordeling av statlig finansiering Notat av vedrørende Fordeling av nye og ufordelte studieplasser for opptak høsten

11 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 53/16 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2017 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder Universitetsdirektøren legger fram forslag til foreløpig intern budsjettfordeling for 2017 for Universitetet i Stavanger basert på prognoser for statsbevilgningen. Bakgrunn og vurdering Statsbevilgningen utgjør hoveddelen av det økonomiske grunnlaget for planlegging og gjennomføring av virksomheten ved Universitetet i Stavanger (UiS). Styrets behandling av den statlige rammen og den interne budsjettfordelingen må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøyene for institusjonen. Gjennom budsjettfordelingen fastsetter styret årlige rammetildelinger til fakulteter, museum og administrative enheter. Forslag til foreløpig fordeling av statsbevilgningen for 2017 legges fram for styret basert på prognoser lagt fram for styret i aprilmøtet (US 33/16). Nødvendige justeringer av bevilgningen vil bli foretatt etter at forslag til statsbudsjett er lagt fram i oktober. Forslag til foreløpig fordeling for 2017 er utarbeidet i tråd med prinsippene i den interne budsjettfordelingsmodellen. Prognosen gir et anslag over statlig bevilgning til UiS på 1 366,2 millioner kroner. I tillegg foreslår universitetsdirektøren å anvende til sammen 1,8 millioner kroner av tidligere års avsatte produksjonsutjevningsmidler/udisponerte midler ved styret inn i 2017-fordelingen. Totalt fordeles da 1 368,0 millioner kroner, noe som representerer en nominell økning sammenlignet med endelig fordeling 2016 på 74,5 millioner (5,8 %). Anslått realvekst er 2,9 % for institusjonen samlet sett, men med til dels betydelige variasjoner ned på fakultets- og enhetsnivå. For enkelte stabs- og støtteenheter er realveksten negativ. Realøkning i huskostnader og generelt økt infrastrukturbehov, innebærer sammen med fortsatt budsjettkutt at budsjettsituasjonen er strammere enn i Den foreløpige fordelingen av statlige midler gir overordnede rammer for enhetene og vil danne grunnlag for videre intern budsjettprosess og virksomhetsplanlegging for 2017, og sammen med de treårige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. Universitetsdirektøren har i budsjettforslaget lagt inn bevilgning til ulike langsiktige og midlertidige strategiske satsinger og tiltak med til sammen kr 65,8 mill. kroner (se vedlegg 4). Herunder inngår 16,6 mill. til utdanning og læringsmiljø, 37,5 mill. til tiltak innenfor forskning og ekstern finansiering (inkl. helårseffekten av nye rekrutteringsstillinger tildelt i 2016). Formidling og museal virksomhet foreslås styrket med til sammen 1,6 mill. og innenfor stab/støtte og organisasjon (inkl. sentral strategisk pott) foreslås en tildeling på 10,2 mill. Universitetsdirektøren viser for øvrig til at konsekvenser av endrede resultatindikatorer i det statlige finansieringssystemet vil bli innarbeidet i sak om justert budsjettfordeling 2017 som presenteres for styret i desembermøtet. Det vil være viktig å kartlegge økonomiske konsekvenser av organisatoriske endringer som foreslås som ledd i den interne organisasjonsutviklingsprosessen. Dette arbeidet vil, sammen med nødvendig omlegging av økonomistyringen, herunder budsjettfordelingsmodellen, måtte starte umiddelbart etter at styret har fastsatt ny faglig organisering/fakultetsstruktur. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner foreløpige interne finansieringsrammer for 2017, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren legge fram forslag til endelig budsjettfordeling når statsbudsjettet for 2017 er vedtatt. 1

12 Tabell 1: Hovedfordeling 2017 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2017 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av balanse og produksjonsutjevningsmidler *Detaljer framkommer i egne tabeller eller vedlegg til saken 2. Studentinnbetalingen fastsettes til kr. 700,- pr semester for både vår og høst Dette skal dekke semesteravgift til Studentsamskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, med til sammen 65,8 millioner kroner inkl. etablering av en sentral strategisk pott (se vedlegg 4). 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se tabell 3 i saken). 5. Styret forutsetter at fakultetene og museet samlet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder for forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2

13 US 53/16 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2017 INNLEDNING Statsbevilgningen utgjør hoveddelen av det økonomiske grunnlaget for planlegging og gjennomføring av virksomheten ved Universitetet i Stavanger (UiS). Styrets behandling av den statlige rammen og den interne budsjettfordelingen må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøyene for institusjonen. Gjennom budsjettfordelingen fastsetter styret årlige rammetildelinger til fakulteter, museum og administrative enheter, og utøver derigjennom ansvaret for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av den samlede virksomheten ved institusjonen. Den interne fordelingen av statsbevilgningen danner igjen grunnlaget for enhetenes plan- og budsjettprosesser. For å komme tidlig i gang med planer og prosesser legger universitetsdirektøren fram forslag til foreløpig fordeling av statsbevilgningen for kommende budsjettår i juni, basert på prognoser for bevilgningen. Justeringer av bevilgningen etter at forslag til statsbudsjett er lagt fram i oktober, behandles av styret i desember. Forslag til foreløpig fordeling for 2017 er utarbeidet i tråd med prinsippene i den interne budsjettfordelingsmodellen med modelljusteringer vedtatt av styret i april 2015 (US 44/15). Som det vil framgå av senere avsnitt i saken, forventes i 2017 en statsbevilgning på 1 366,2 millioner kroner. Sammen med bruk av 1,8 millioner kroner av tidligere års avsatte produksjonsutjevningsmidler/udisponerte midler ved styret, utgjør forslag til budsjettfordeling for 2017 totalt 1 368,0 millioner kroner. Dette er en nominell økning sammenlignet med endelig fordeling for 2016 på 74,5 millioner (5,8 %). Anslått realvekst er 2,9 % for institusjonen samlet sett, men med til dels betydelige variasjoner ned på fakultets- og enhetsnivå. Realøkning i huskostnader og generelt økt infrastrukturbehov, innebærer sammen med fortsatt budsjettkutt at budsjettsituasjonen er strammere enn i Universitetsdirektøren forutsetter at den faktiske bevilgningen til UiS, etter framleggelse og stortingsbehandling av statsbudsjettet høsten 2016, ikke vil avvike vesentlig fra foreliggende forslag, og vil derfor be enhetene starte arbeidet med virksomhetsplanlegging og budsjettering for 2017 basert på det framlagte forslaget til foreløpig fordeling av statsbevilgningen. Utover den statlige basisbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, mottar UiS også grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet som ledd i finansieringen av de to nasjonale kompetansesentrene; Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret. Denne tildelingen er ikke en del av forslag til foreløpig budsjettfordeling for INTERN ORGANISASJONSUTVIKLINGSPROSESS UiS startet høsten 2015 en intern organisasjonsutviklingsprosess (OU-prosessen) med hovedfokus på faglig og administrativ organisering samt styring og ledelse. Bakgrunnen for prosessen er den organisatoriske utviklingen og endrede rammevilkår i universitets- og høgskolesektoren. Sammen med svakere resultatutvikling innenfor forskning og utdanning over tid, synliggjorde dette et behov for å foreta vurderinger av hele organisasjonen og komme med anbefalinger som gir grunnlag for en ønsket videreutvikling og styrking av UiS. Etter en intern høringsrunde våren 2016, er anbefalte forslag til organisasjonsendringer, modellvalg og videre prosess lagt fram for behandling i styret ved UiS i juni-møtet. Det er foreløpig ikke gjennomført nærmere konsekvensutredninger, herunder økonomiske, av de de ulike modellalternativene. Det er tatt som utgangspunkt at de organisatoriske endringer som foreslås skal kunne gjøres innenfor den ressursrammen (økonomisk, administrativt og infrastrukturmessig) som universitetet har i dag, og universitetsdirektøren vil i denne sammenheng understreke at bedre ressursutnyttelse og effektivisering er overordnede mål for OU-prosessen. Imidlertid vil det alltid være knyttet risiko til at større organisatoriske omlegginger vil medføre behov for økte ressurser, særlig i starten av omorganiseringen og ved selve implementeringen. Universitetsdirektøren vurderer at det vil være særlig viktig å kartlegge hvilke økonomiske følger en eventuell økning av antall faglige enheter (fakulteter) vil medføre, og vil også påpeke at faglige enheter av til dels ulik størrelse vil sette nye og endrede krav til hvordan rammer og budsjettmidler fordeles internt. 3

14 Nåværende interne budsjettfordelingsmodell ble evaluert og justert våren 2015 med virkning for budsjettfordelingen for Universitetsdirektøren anser det som nødvendig å se på fordelingsmodellen og øvrige deler av økonomistyringen ved UiS på nytt med bakgrunn i vedtak om framtidig organisering. Budsjettfordelingsmodellen og grunnprinsippene i denne, er sentrale virkemidler i fordelingen av økonomiske ressurser ved UiS. Det er derfor viktig at modellen og prinsippene er tilpasset valgt organisatorisk struktur (faglig og administrativ) samtidig som de bygger opp under den strategiske videreutviklingen av UiS. Arbeidet med nødvendig omlegging av økonomistyringen, herunder budsjettfordelingsmodellen, må starte umiddelbart etter at styret har fastsatt ny faglig organisering/fakultetsstruktur. Universitetsdirektøren vil komme nærmere tilbake til hvilke konsekvenser OU-prosessen vil ha for budsjettfordelingen for 2017 i sak om justert fordeling. ENDRINGER I FINANSIERINGSSYSTEMET FRA 2017 Det ble lagt fram tilråding til endringer i det statlige finansieringssystemet som en del av den såkalte strukturmeldingen (Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet). Hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres, men det ble lagt fram forslag til endringer i resultatindikatorene for utdanning og forskning i forslag til statsbudsjett for Følgende endringer i finansieringssystemet er vedtatt fra og med 2017: (i) (ii) (iii) (iv) (v) Ny indikator knyttet til totale inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) blir innført. Indikatoren får lukket budsjettramme. Ny indikator for antall uteksaminerte kandidater (på bachelor- og masternivå) blir innført. Indikatoren får åpen budsjettramme. Indikatoren for antall doktorgradskandidater (avlagte doktorgrader) blir videreført, men får åpen budsjettramme. EU-indikatoren blir utvidet til å gjelde alle inntekter fra EU dvs. inkludert bl.a. utdanningssamarbeid og interregionalt samarbeid. Indikatoren får fortsatt lukket budsjettramme. Beregningsmåten for publiseringspoeng i publiseringsindikatoren er endret. Indikatoren har fortsatt lukket budsjettramme. Det er varslet at insentivstyrkene, dvs. satsene på resultatindikatorene, vil bli videreført på om lag samme nivå som i dag, men med sikte på at insentivet for utvekslingsstudenter blir styrket og at utveksling gjennom Erasmus+ blir særlig vektlagt. Videre legges det opp til at insentivstyrken for resultatindikatorene studiepoeng, kandidater og utveksling blir satt slik at den samlede uttellingen for disse i 2017 blir på samme nivå som uttellingen ville vært dersom dagens system med kun studiepoeng og utveksling hadde blitt videreført. Satsene på indikatorene vil bli fastsatt i statsbudsjettet for 2017 på grunnlag av oppnådde resultater i Endringene i resultatindikatorene innebærer (i første omgang) ikke en utvidelse av den samlede resultatbaserte rammen i statsbudsjettet, men en omfordeling av midler mellom institusjonene. Dette med unntak av antall kandidater som er angitt å få åpen budsjettramme. Regjeringen har forøvrig varslet at den vil øke den resultatbaserte andelen av rammebevilgningen over tid, ved omfordeling fra basisdelen. I forslaget til foreløpig intern budsjettfordeling for 2017 som nå legges fram for styret, er inntektsvirkningen av nye og endrede resultatindikatorer i den statlige finansieringsmodellen ikke lagt inn. Effekten vil bli innarbeidet etter at forslag til statsbudsjett for 2017 er lagt fram, og styret vil bli presentert for endringene i sak om justert budsjettfordeling 2017 til desembermøtet. Universitetsdirektøren understreker at endringer i finansieringssystemet vil kunne medføre «omfordelingseffekter» i den interne budsjettfordelingen mellom fakulteter og enheter, men antar at disse vil være relativt små. PROGNOSER FOR TOTALØKONOMIEN Som ledd i en helhetlig og langsiktig vurdering av den økonomiske utviklingen ved UiS, ble styret i aprilmøtet (US 33/16) presentert for økonomiske framskrivninger av virksomheten fram til 2019 i form av totalprognoser på institusjons- og fakultetsnivå. På kort sikt viser disse en positiv utvikling innenfor inntekter og andel av budsjettet til drift/investering, men på noe lengre sikt (fram mot 2019) forventes en avtakende inntektsvekst. Hovedutfordringene for UiS antas å være knyttet til håndteringen av framtidige 4

15 endringer i rammebetingelsene både innenfor eksterne inntekter (BOA) og statlig bevilgning samtidig som det skal sikres nødvendig infrastruktur og kapasitet/økonomi til videre styrking av utdanning og forskning. Dette vil kreve evne til omstilling av aktiviteter og ressurser. Fakultære prognoser fram mot 2019 Prognosene viser at de kortsiktige økonomiske utsiktene er positive for alle tre fakultetene, men med noe ulik fordeling av budsjett- og aktivitetsøkninger. Dette hovedsakelig fordi de siste års statsbudsjetter i forholdsvis stor grad har vektlagt strategiske satsningsområder innenfor MNT-fag og lærerutdanningene ved tildeling av nye studieplasser og rekrutteringsstillinger. Parallelt vil også den framtidige studenttallsutviklingen, særlig som følge av endringene i arbeidsmarkedet, kunne forventes å vise forskjeller fakultetene imellom. På noe sikt forventes det å bli mer utfordrende å håndtere budsjettkuttene som følge av kravene til avbyråkratisering og effektivisering samtidig som forventninger til nedgang i BOAvirksomheten slår inn. LØNNSKOSTNADER OG BEMANNINGSPLANER UiS har fra 2009 hatt særlig fokus på nødvendig omstilling for videre utvikling, og i den forbindelse sikring av god kontroll med aktivitets- og lønnskostnadsveksten. Høye lønnskostnader og en betydelig lønnskostnadsandel medførte at institusjonen samlet sett satt igjen med en for lav andel av totalbudsjettet til drift og investeringer. Dette forholdet har bedret seg gradvis siden omstillingsarbeidet startet, og de økonomiske totalprognosene viser også at driftsmarginen synes forholdsvis stabil de neste årene, men med større usikkerhet knyttet til utviklingen fra Det arbeides fortløpende med å sikre god «kobling» og sammenheng mellom planer, aktivitetsøkninger/-endringer, bemanningsendringer og lønnskostnader. Utarbeiding av langsiktige bemanningsplaner er en del av dette arbeidet. Bemanningsplanene revideres jevnlig, nå sist pr mai 2016, og plan for følger som vedlegg 6 til saken. Etter universitetsdirektørens vurdering har arbeidet med bemanningsplaner virket positivt, herunder som ledd i å sikre tilfredsstillende samsvar mellom planlagt bemanningsøkning og forventede økonomiske rammer ved enhetene. I planen for er planlagte årsverk ikke fordelt på bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Dette først og fremst fordi det har vist seg vanskelig å foreta langtidsplanlegging av den eksterne aktiviteten spesifikt. Planen inneholder i noen grad «ambisjoner» i forhold til framtidig aktivitetsutvikling, og det vurderes for enkelte enheter å være usikkerhet knyttet til gjennomføringen. Bemanningsplan vurderes samlet sett å være i samsvar med de økonomiske prognosene for samme periode. Basert på vedtak i sak om organisasjonsendringer ved UiS (US 52/16), vil det som ledd i tilpasningen til disse måtte igangsettes arbeid med nye/endrede bemanningsplaner i løpet av høsten HOVEDMOMENTER I FORSLAG TIL FORELØPIG FORDELING FOR 2017 I det følgende gis en kort redegjørelse for hvordan forslaget til foreløpig budsjettfordeling for 2017 på 1 366,2 millioner kroner framkommer. Utover forventet statsbevilgning, foreslås bruk av 1,8 millioner av tidligere års avsatte produksjonsutjevningsmidler/udisponerte midler ved styret. Budsjettforslaget forutsetter for øvrig et «internt» kutt på til sammen 23 millioner i basisfinansieringen av faglige- og administrative enheter for å finansiere institusjonelle satsinger, herunder etablering av en sentral strategisk pott på 10 mill. kroner. Forslaget tar hensyn til produksjonsresultater innenfor forskning og utdanning, øremerkede tildelinger (studieplasser og rekrutteringsstillinger), et generelt budsjettnedtrekk på 0,5 % som følge av krav til effektivisering og avbyråkratisering, økt infrastrukturbehov (husleieøkninger) samt kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og tiltak internt ved UiS. Universitetsdirektøren har vurdert budsjettinnspillene som er kommet fra enhetene, og har funnet rom for å imøtekomme flere av disse, se nærmere under avsnitt om strategiske satsninger og omdisponeringer Hovedfordelingen for 2017 (med endringer fra 2016) for fakulteter og administrative enheter følger som vedlegg 1 til saken. 5

16 Basiskomponent inkludert husleie Basisbevilgningene er ment å utgjøre et stabilt og langsiktig element i enhetenes budsjettildeling. Den interne budsjettfordelingsmodellen etablerte og dimensjonerte i 2009 et (historisk) basisutgangspunkt, som årlig tillegges varige aktivitetsøkninger (nye studieplasser og nye rekrutteringsstillinger) og langsiktige strategiske satsninger (samt eventuelle permanente omdisponeringer av midler) tildelt året før og justeres med forventet lønns- og prisvekst. For 2016 la KD til grunn en generell lønns- og prisvekst på 2,9 % i sektoren. Universitetsdirektøren mener det er grunn til å forvente kompensasjon på tilsvarende nivå for 2017, og har lagt til grunn 2,9 % i forslaget til budsjettfordeling. Det forventes at den nominelle lønnsglidningen ved UiS vil ligge under det som kompenseres gjennom statsbevilgningen, hovedsakelig som følge av forventninger til moderate statlige lønnsoppgjør framover og lavere lønnskostnadsvekst «lokalt» bl.a. som følge av innfasingen av et betydelig antall rekrutteringsstillinger og generelle utskiftninger i bemanningen. Det er lagt inn forutsetninger om fortsatt budsjettnedtrekk i 2017 (7,5 mill.) som følge av krav til effektivisering og avbyråkratisering, se for øvrig nærmere under senere punkt i saken. Det er i budsjettforslaget for 2017 fullt ut tatt høyde for inntektsøkning som følge av 44 nye rekrutteringsstillinger i 2016 (helårseffekt), budsjetteffekten av tidligere års tildelte studieplasser (inkl. 50 PPU-plasser gjennom RNB 2016) samt forventede økninger i huskostnader. Aktivitetsvekst (nye studieplasser og rekrutteringsstillinger), realøkning i huskostnadene og generelt økt infrastrukturbehov, vil sammen med forventet effektiviseringskutt og inntrekk av midler fra enhetenes rammer til finansiering av strategiske satsinger, bidra til at budsjettsituasjonen for UiS samlet og ved enhetene er strammere enn for 2016, tross nominell vekst ved alle enheter. Realveksten for sentrale stabs- og støtteenheter er lav/negativ. Denne utviklingen forventes å forsterkes ytterligere. Oversikt over tildelingen til administrasjon, støtte og fellestjenester følger som vedlegg 2 til saken. Basiskomponenten utgjør for øvrig 67,1 % av samlet ramme til fordeling i UiS overtok fra medisinsk bibliotek ved Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssykehus), og ble kompensert for dette i statsbudsjettet for 2016 ved en rammeoverføring på 4,6 millioner. Det er i etterkant klarlagt at budsjettoverføringen skulle vært noe høyere, og det forventes derfor en økt tildeling over statsbudsjettet for Universitetsdirektøren vil komme tilbake til beløpsmessige størrelser i sak om justert fordeling Forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2016 inneholder, i tillegg til nye studieplasser innenfor PPU, også midler til investeringer i infrastruktur. Midlene er foreløpig ikke fordelt på institusjonsnivå, og det er heller ikke avklart om det er snakk om engangsmidler for inneværende år eller om midlene videreføres i 2017-budsjettet. Gjennom forhandlingene er det i tillegg vedtatt å legge ytterligere 200 studieplasser til vestlandet, men foreløpig uten fordeling på institusjoner. Eventuell tildeling til UiS vil innebære budsjettøkning for Resultatkomponentene Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studie- og forskningskvalitet, bedre studiegjennomstrømming, samt til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. Den interne budsjettfordelingsmodellen nedfører relativt sterke produksjonsinsentiver til enhetene, knyttet til både forskning og undervisning. Modellen tar imidlertid høyde for at økonomiske utslag av produksjonsendringer kan være forholdsvis store fra år til år, og at det både på institusjonsnivå og for underliggende enheter kan være praktisk vanskelig å tilpasse seg brå budsjettsvingninger på kort sikt. Det benyttes derfor 2-årige produksjonsgjennomsnitt som grunnlag for den årlige budsjettfordelingen. Produksjonen i 2015 var høyere enn snittet for de to siste årene ( ), men i og med at det forventes fortsatt produksjonsvekst fram mot 2019, foreslår universitetsdirektøren at avsetningen til produksjonsglatting ikke trenger å økes ytterligere i 2017, men at midlene i stedet bygges noe ned og at 0,5 millioner kroner anvendes inn i budsjettfordelingen for

17 Størrelsen på avsetningen for å møte eventuell framtidig produksjonsnedgang må imidlertid vurderes ved hver budsjettfordeling med utgangspunkt i en risikovurdering av studie- og forskningsproduksjonen de nærmeste årene. Det er budsjettert med bruk av 9,7 mill. av midlene i 2016, og samlet avsetning for å møte eventuell produksjonsnedgang fra og med 2018-budsjettet blir etter dette på vel 12,4 mill. når det tas hensyn til forslaget for 2017 (0,5 mill). UiS har fortsatt produksjonsvekst fra 2014 til 2015 både på utdanningskomponentene (studiepoeng og utveksling) og forskningskomponentene i finansieringssystemet. I prognosen for 2017 er det lagt til grunn at prisene på samtlige av de fire RBO-komponentene (forskningsindikatorene) holdes på nivå med prisene. Som tidligere beskrevet vil det komme nye/endrede resultatindikatorer i den statlige finansieringsmodellen med virkning for 2017, men disse er foreløpig ikke lagt inn. Som tidligere omtalt viser prognosene fram til 2019 fortsatt produksjonsvekst i årene som kommer, først og fremst på grunn av oppbyggingen av utdanningskapasitet som Kunnskapsdepartementet har lagt opp til, og som enda ikke er fullt ut innfaset i studieprogrammene. I tillegg kommer en betydelig økning av antall rekrutteringsstillinger i perioden Med mindre universitetet blir tilført finansiering for ytterligere kapasitetsøkning forventes produksjonsveksten å flate noe ut fra og med Som understreket i flere sammenhenger er det avgjørende for UiS sin videre vekst at en makter å snu trenden med lavere gjennomstrømming (målt som studiepoeng pr student) dvs. at studiepoengproduksjonen bedres. Studiegjennomstrømmingen vil ha konsekvenser for den framtidige budsjettildelingen til UiS. Resultatkomponenten utgjør 27,0 % av samlet ramme til fordeling i Studiepoeng og utveksling Produksjonskomponenten knyttet til undervisningsdelen av virksomheten omfatter produserte studiepoeng (avlagte eksamener), samt antall innkommende og utreisende utvekslingsstudenter. Det er produksjonen for 2015 som ligger til grunn for UiS sin bevilgning for UiS hadde en betydelig økning i studiepoengproduksjonen fra 2013 til 2014, og fortsatt vekst (men avtakende) fra 2014 til I og med fortsatt tilførsel av nye studieplasser (sist i statsbudsjettet og RNB for 2016), kan produksjonsveksten antas å fortsette men med avtakende tendens fra UiS har hatt utfordringer med å øke antallet studenter som velger å ta et utvekslingsopphold i utlandet. De interne intensivene/uttellingen for antall gjennomførte opphold ble styrket med virkning for budsjettfordelingen for 2015, og videreført i budsjettfordelingen for Antall utvekslingsopphold viser en positiv utvikling fra 2014 til 2015, og den økte uttellingen foreslås videreført i den foreløpige fordelingen for Satsen for 2017 utgjør ,- pr student. I 2017 fordeles totalt 351,9 mill. kroner som resultat av produserte studiepoeng og utvekslingsopphold i Dette er en nominell økning på 22,4 mill. (6,8 %) fra Forskning og vitenskapelig publisering (RBO) Resultatkomponenten knyttet til forskningsproduksjon er firedelt og knytter seg til vitenskapelig publisering (publikasjonspoeng), antall avlagte doktorgrader samt institusjonens tilfang av forskningsfinansiering fra hhv Norges forskningsråd (NFR) og EU. Komponentene knyttet til forskningsproduksjon har samlet sett vært i vekst ved UiS i hele perioden (med unntak av ), men med tidvis nedgang på enkelte av komponentene. Fra 2014 til 2015 er det en økning innenfor alle de fire forskningsindikatorene. Antall avlagte doktorgrader har en solid økning, og det er også en økt tilfang av forskningsfinansiering fra NFR og EU. Imidlertid må noe av den økte resultatuttellingen på NFR og EU tilskrives at det er gjort endringer i beregningsgrunnlaget fra og med 2015 ved at det benyttes periodiserte inntektstall mot tidligere innbetalte beløp. Det er også en positiv utvikling i vitenskapelig publisering fra 2014 til 2015, men likevel under de målene UiS har satt seg. Antall publiseringspoeng pr vitenskapelig årsverk (UFF-stilling) dvs. produktiviteten har ikke økt fra 2014 til

18 Satsene som departementet gir for forskningsproduksjonen bestemmes utfra en såkalt «målestokkonkurranse». Det vil si at KD legger en fast sum (lukket ramme) til fordeling på hele forskningsproduksjonen, og så er det produsert volum som avgjør «stykkprisen». I og med vedvarende vekst i sektoren på alle produksjonskomponentene, har satsene gradvis blitt svekket, noe som medfører at institusjonene bare delvis blir kompensert økonomisk for den faktiske samlede resultatforbedringen innenfor forskning. Uttellingen på EU-midler (RBO-satsen) ble imidlertid økt i statsbudsjettet for 2016, og den økte prisen er også lagt til grunn i anslaget over foreløpig fordeling for Det samme gjelder satsen for avlagte doktorgrader. Det vises for øvrig til tidligere omtale av endringer av resultatindikatorer i det statlige finansieringssystemet, der antall kandidater er varslet å få åpen budsjettramme. I 2017 fordeles 17,7 mill. fra vitenskapelig publisering mot 16,0 mill. i Resterende andel av forskningsproduksjonen (RBO-komponenten) dvs. avlagte doktorgrader samt inntekter fra NFR og EU ble fra og med budsjettfordelingen for 2016 omgjort fra resultatkomponent til strategikomponent. Universitetsdirektøren forventer at denne delen av fakultetenes ramme undergis en strategisk vurdering og behandling i forbindelse med budsjettfordelingen internt på fakultetene. RBO-tildelingen vil framgå særskilt av tildelingsbrevene til enhetene for Samlet utgjør RBO- inntektene 33,8 mill. kroner, noe som gir en nominell økning på 5,6 mill. (19,7 %) fra Formidlingskomponent Etter styrets anmodning, ble det implementert en egen resultatkomponent i den interne budsjettfordelingsmodellen knyttet til formidlingsaktiviteten ved institusjonen. Det ble i 2011-fordelingen avsatt 2 mill. kroner til formålet. Beløpet på 2 mill. har stått uendret siden, og midlene fordeles på grunnlag av Christin-registrerte formidlingsbidrag. I evalueringen av budsjettfordelingsmodellen ble det anbefalt å vurdere formidlingskomponenten på nytt, særlig sett i lys av at formidling adresseres særskilt i strukturmeldingen. Elementer som i dag inngår og klassifiseres som formidlingsbidrag, er svært differensierte og bør gjøres til gjenstand for en kritisk gjennomgang. Forslag til en ny innretning på formidlingskomponenten var planlagt å foreligge til budsjettfordelingen for 2017, men universitetsdirektøren vil, med bakgrunn i pågående OU-prosess og antatt behov for å gjennomgå budsjettfordelingsmodellen på nytt, vurdere formidlingskomponenten i den forbindelse. I påvente av en slik gjennomgang, videreføres formidlingskomponenten med samme beløp (2 millioner) i Fordelingen foretas på grunnlag av registrerte formidlingsbidrag i Vedlegg 5 gir oversikt over formidlingsaktivitet i 2015, samt budsjettildeling for 2017 pr fagenhet. Budsjettkutt (effektivisering og avbyråkratisering) I 2015 innførte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Kravet til mindre byråkrati og mer effektiv drift ble synliggjort gjennom et generelt budsjettkutt for 2015 (0,6 %) og 2016 (0,7 %). For UiS som institusjon representerer dette et samlet kutt i den statlige rammen på 15,3 mill. kroner over 2 år. Det er varslet at reformen vil være en fast del av budsjettarbeidet framover, og universitetsdirektøren forventer at UiS vil bli kuttet ytterligere mill. kroner samlet i rammene for 2017 og Det er klare forventninger til effektiviseringsgevinster i sektoren, både gjennom organisatoriske tiltak, digitalisering, forenklinger og forbedringer samt økt produktivitet. Universitetsdirektøren vil understreke at UiS møter disse forventningene gjennom flere av de sentrale styringsverktøyene ved institusjonen som legger til grunn en forutsetning om effektivisering; (i) Den interne budsjettfordelingsmodellen inneholder sterke produksjonsinsentiver, som igjen bidrar til fokus på effektiv utnyttelse av undervisnings- og forskningsressursene. Modellen vurderes også å virke positivt med tanke på å sikre verdiskapningsfokus i støtteprosessene ved at alle administrative enheter er resultatutsatt budsjettmessig. Dette sikrer at det administrative støtteapparatet ikke øker i større grad enn kjernevirksomheten. UiS har for øvrig særlig bevissthet rundt forholdet mellom faglig og administrativ bemanning (ii) Treårige bemanningsplaner benyttes som ledd i å utøve aktiv kontroll med årsverksveksten, herunder sikring av at veksten er tilpasset 8

19 de økonomiske rammene. I denne sammenheng er også utarbeidelse og bruk av økonomiske langtidsprognoser sentralt. Universitetsdirektøren viser også til at OU-prosessen, som har fokus på organisatoriske tiltak for å videreutvikle UiS som institusjon, legger forutsetningen om effektivisering og bedre ressursutnyttelse til grunn for forslag til organisasjonsendringer. Sikring av samarbeid og mer samhandling innenfor administrative oppgaver med sterkere føringer for system- og regelverksoppfølging og utnyttelse av ressurser på tvers av organisasjonen, er sentralt i dette. Generelt har UiS fokus på å effektivisere prosesser, bl.a. ved bruk av arbeidsflyt og mer bruk av IKT-baserte systemer innenfor f.eks. timeplanlegging, prosjektoppfølging og tilsettingsprosesser. Det er foreløpig lagt inn et forventet kutt på 7,5 mill. i budsjettfordelingen for 2017 som følge av kravet til effektivisering og avbyråkratisering. Budsjettkuttet er (i likhet med de to forutgående årene) håndtert som et generelt/prorata nedtrekk i rammen (basisdelen) til samtlige budsjettenheter ved UiS. Det er forventninger til at det endelige budsjettkuttet for 2017 kan bli høyere. Som omtalt tidligere i saken, er det i tillegg til effektiviseringskuttet trukket inn til sammen 23 mill. kroner fra enhetenes rammer for å finansiere interne strategiske satsinger og prioriteringer, herunder etablering av en sentral strategisk pott. De foreslåtte prorata budsjettnedtrekkene, har som konsekvens at stabs- og støtteenheter får en svært lav budsjettvekst fra 2016 til 2017, sågar negativ realvekst. Universitetsdirektøren ser at dette kan gi særskilte utfordringer i forhold til å avpasse faktisk aktivitetsøkning (kostnader) og økte oppgaver til budsjettrammene. STRATEGISKE SATSNINGER OG OMDISPONERINGER 2017 I budsjettfordelingsmodellen er de strategiske satsningene splittet i en langsiktig og en kortsiktig del. De langsiktige strategiske satsningene (både positive og negative beløp) fungerer for øvrig som en dynamisk justering av basisfinansieringen i påfølgende år. Dette tydeliggjør at en langsiktig satsning nødvendigvis binder opp den langsiktige ressursbruken for tidsperioden satsningen gjelder. Bevilgninger knyttet til nye aktiviteter og tiltak, eventuelt videreføringer av tidligere års aktiviteter og tiltak, er listet opp i sin helhet i vedlegg 4. Der oppgis også universitetsdirektørens forslag til interne omdisponeringer i I det følgende omhandles noen av de viktigste forslagene til strategiske satsninger for Langsiktige strategiske satsninger og omdisponeringer En viktig element under langsiktige strategiske satsninger er innfasingen av Kunnskapsdepartementets tildeling av studieplasser over statsbudsjettet for perioden , senest tildelingen av 50 nye PPUplasser i RNB Videre ble UiS i statsbudsjettet for 2016 tilført finansiering for 44 nye rekrutteringsstillinger med 1/3-års budsjettvirkning. Helårseffekten av disse kommer i 2017-budsjettet. Langsiktige bevilgninger til aktivitetsøkninger fra KD utgjør etter dette om lag 47 millioner kroner i Videre er det i forslag til budsjettfordeling for 2017 tatt nødvendig høyde for varig økte huskostnader som følge av planlagte nybygg og arealutvidelser (herunder servicebygg i tilknytning til Jernaldergården, påbygg Hulda Garborg, nye lokaler NSLA (avd. Porsgrunn), ny idrettsbane) med tillegg av generell prisjustering av den samlede husleieforpliktelsen. En andel av midler som tilføres universitetet ved tildeling av nye studieplasser- og/eller nye rekrutteringsstillinger, avsettes sentralt ved institusjonen med formål å sikre at nødvendig felles infrastruktur og støttetjenester styrkes i takt med økninger i kjerneaktivitetene. For 2017 utgjør denne avsetningen (akkumulert) om lag 7,1 millioner. Universitetsdirektøren foreslår å omdisponere midlene til følgende formål: i) Felles ressurssenter gis en styrking av driftsbudsjettet med 3,7 millioner kroner for å ivareta løpende investeringsbehov i bygg og infrastruktur som følge av økt aktivitet ii) IT- avdelingen bevilges 0,5 mill. til delfinansiering av nytt årsverk (CSO-stilling innenfor sikkerhetsarbeid) samt 0,5 mill. til økte lisensforpliktelser som følge av økt antall lisenser og betydelig prisøkning (iii) Universitetsbiblioteket styrkes med 0,55 mill. til oppretting av 40 % stilling som koordinator for studieverkstedet samt avlønning av mentorer (iv) Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet tilføres 1,0 mill. til egenfinansiering av nyetablert 9

20 Nettverk for bærekraftig energi. Nettverket skal for øvrig vurderes etter 3 år dvs. i 2019 (v) Utdanningsavdelingen ved Enhet for studentservice (ESS) gis en basisøkning på 0,53 mill. til dekning av økte kostnader ved avvikling av eksamen og årlig drift av ServiceNow (nytt saksbehandlingssystem) (vi) tildelingen til studentaktiviteter (Fadderordningen) økes med kr Etablering av sentral strategisk pott Ledelsen og styret ved UiS har over tid uttrykt behov for et større strategisk handlingsrom sentralt. Det er gjort noen konkrete grep for å sikre nødvendig sentral handlefrihet, bl.a. ved tilbakeføring av midler gjennom innført ordning med begrensning i fagenhetenes adgang til å videreføre regnskapsmessige underforbruk fra et budsjettår til et annet samt en begrensning i insentivordningen med tilbakeføring av overskudd fra oppdragsprosjekter til enhetene. Universitetsdirektøren ser behov for å styrke handlingsrommet ytterligere, og legger i budsjettfordelingen for 2017 fram forslag til etablering av en sentral strategisk pott i størrelsesorden 10 mill. kroner, finansiert gjennom prorata inntrekk av midler fra rammen til alle enheter. Bruken av sentrale strategimidler skal bygge opp under institusjonens strategiske prioriteringer innenfor utdanning og forskning, og universitetsdirektøren vil her vise til forskningssatsing innenfor ToppForsk, Fripro, kvalifiseringsmidler, utdanning og IKT-støttet læring, studentforhold, bygg og infrastrukturinvesteringer, intern organisasjonsutvikling mv. Det er også et mål at midlene skal benyttes inn mot bedre organisering/samling av forhold som kan benevnes som «fellestjenester». Som ledd i foreløpig budsjettfordeling for 2017, legger universitetsdirektøren fram følgende forslag til disponering av sentrale strategimidler: (i) (ii) Deler av egenfinansieringen av EU-fagenheten ved UiS, som er etablert sammen med flere avtalepartnere (herunder IRIS) for å øke tilfanget av EU-prosjekter, har tidligere vært hentet fra sentrale overheadmidler. Universitetsdirektøren foreslår for 2017 å hente midler til egenfinansieringen på 0,6 mill. fra strategisk pott. Midlene til varig fullfinansiering av EUenheten legges budsjettmessig til Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA). Engangsinvesteringer i Maze-map (monitoreringsfunksjon i undervisningsrom) med 0,2 mill. og ServiceNow saksbehandlingssystem (håndtering av mottak av henvendelser) med 0,3 mill. Midlene legges budsjettmessig til ESS i Videre foreslås følgende budsjettmessige håndtering av institusjonsprosjekter: (iii) DigiX UiS har igangsatt et prosjekt (DigiX) for digitalisering av eksamensløpet. Programmet omfatter flere delprosjekter som samlet skal gjøre det mulig å ta i bruk digitalt støttede vurderingsformer og eksamensgjennomføring ved institusjonen. Pilotprosjektet fikk i en oppstartsfase (2014/2015) tildelt 2,5 mill. kroner og er fra 2016 over i en permanent driftsfase. For 2016 ble det gitt varig bevilgningsøkning på 2,5 mill. (fordelt til IT- avdelingen og ESS) til dekning av nødvendig infrastruktur og lisenser til drift samt behov for økte personellressurser. Etter planen skal digital eksamen ha 80 % dekning i løpet av Dette vil kreve tilpassing av eksamenslokaler og infrastruktur til formålet. Foreløpig jobbes det ut fra planer om å legge overbygg over atrium i KE-hus. Universitetsdirektøren anser dette som et viktig utviklingsområde for UiS, og foreslår å sette av 1,0 mill. kroner til arbeidet i Sammen med allerede avsatte husleiemidler i 2016 (1,5 mill.), antas dette å gi nødvendig økonomisk handlingsrom for gjennomføring av nødvendige tiltak i (iv) OU-prosessen Som tidligere omtalt, er det på nåværende tidspunkt ikke foretatt vurderinger av økonomiske konsekvenser ved eventuelle organisatoriske endringer, herunder utredningen/planleggingen og implementeringen av disse. Universitetsdirektøren vil utrede dette nærmere i løpet av høsten 2016 og komme tilbake til styret med konkrete budsjettbehov. 10

21 Årsverksbehov innenfor stab- og støtte Det er gjennom innspill til budsjettet for 2017 (og i arbeidet med bemanningsplaner ) kommet tydelige signaler fra sentrale stabs- og støtteenheter om økt ressursbehov (årsverk) som følge av økning i aktivitet og oppgaver. Universitetsdirektøren er kjent med behovet, og ser at dette sammen med svært lav (eller negativ) realvekst i budsjettrammene til aktuelle enheter, kan sette begrensninger for oppgaveutførelsen og dermed støtten til den faglige virksomheten. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til forholdet i høst i sak om justert fordeling Omdisponering av midler Som ledd i overføring av lisensansvaret for Felles studentsystem (FS) og timeplansystemet fra ESS til ITavdelingen, foreslås tilhørende budsjettmidler på 2,2 mill. kroner omdisponert mellom enhetene. Kortsiktige satsninger og videreføringer Modulen kortsiktige strategiske satsninger består i hovedsak av bevilgninger som følger av institusjonens egne prioriteringer. Satsningene framkommer enten som engangsbeløp som ikke automatisk videreføres til senere år, eller som beløp som behovsvurderes fra år til år. I hovedsak omfatter de kortsiktige bevilgningene institusjonelle felleskostnader, men i noen tilfeller er de knyttet til en spesifikk fag- eller administrativ enhet. Oversikt over institusjonelle fellestiltak i 2017 følger som vedlegg 3 til saken. Strategiske forskningsmidler foreslås videreført i 2017 med 2,0 mill. kroner, herav 1,1 mill. øremerket oppfølgingen av tidligere tildeling til yngre fremragende forskere (Fripro II). 0,9 mill. foreslås å gå til strategiske styrking av forskningen ved UiS i samsvar med langsiktig forskningsstrategi. Midlene disponeres av FIA. Den tidligere 3-årige støtten på 1 mill. årlig til kommersialiserings- og innovasjonsformål ( ) er faset ut fra og med Universitetsdirektøren har foreløpig ikke funnet rom for å videreføre strategiske investeringsmidler (kostnadsdelingsordning med fakultetene og museet) i budsjettet for I tilfelle vil dette måtte finansieres ved ytterligere inntrekk av midler fra fakultetenes rammer. Flere innmeldte (mindre) investeringsbehov fra enhetene er imidlertid dekket gjennom konkrete forslag til tildelinger i budsjettsaken. Tildeling til kildesikringsprosjektet ved Arkeologisk museum med 1,0 mill. årlig forlenges for en ny treårsperiode ( ). Rene videreføringer av beløp fra tidligere år, herunder Uniped, forskerskole og kildesikringsprosjekt framgår av vedlegg 4. Midler til studentformål, stilling som studentombud og ulike institusjonsmedlemsskap er videreført som faste institusjonelle forpliktelser under universitetsdirektøren, se vedlegg 3 Institusjonelle fellestiltak. Til studentaktiviteter og studentsamskipnad foreslår universitetsdirektøren å bevilge 7,175 mill. kroner i 2017, se for øvrig tabell 3 nedenfor. Institusjonelle utviklingsprosjekter Som ledd i revisjonen av universitetets overordnede strategi for , ble det vedtatt en tverrgående handlingsplan med fire institusjonelle utviklingsprosjekter. Utviklingsprosjektene skal danne grunnlag for utvikling og bedre gjennomføring av de høyest prioriterte delene av strategien. Det ble avsatt midler til satsingene i budsjettene for 2014 og Universitetsdirektøren redegjorde i styresak US 67/15 Tverrgående satsinger for oppfølgingen av tverrgående handlingsplan, herunder erfaringen med manglende bruk av avsatte midler for 2015 inn mot konkrete tiltak og satsinger. Midlene ble imidlertid satt i aktivitet utover høsten 2015, og med noe overføring til Det ble ikke satt av særskilte midler til tverrinstitusjonelle tiltak i budsjettet for 2016, og universitetsdirektøren finner heller ikke rom for å avsette sentrale midler i budsjettfordelingen for I dette ligger ikke en nedprioritering av de tverrgående satsingene, men synliggjør at hovedsatsingen nå er utviklingen av digital eksamen. 11

22 Universitetsdirektøren oppfordrer til at ideer og forslag til nye utviklingsprosjekter fremmes fortløpende og vil søke (innenfor strategisk pott) å finne midler til prosjekter som vurderes å være viktige bidrag til realiseringen av tverrgående handlingsplan. Kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger for 2017 utgjør i om lag 8,0 % av samlet intern budsjettfordeling. Dette er høyere enn foregående år, og skyldes i hovedsak etableringen av en sentral strategisk pott. For en komplett oversikt over kortsiktige og langsiktige satsninger og bevilgninger vises for øvrig til vedlegg 4. NÆRMERE OM TILDELING TIL STUDENTAKTIVITETER, FELLESTJENESTER, ADMINISTRASJON OG STØTTE Studenter og studentsamskipnad Universitetsdirektøren foreslår å tildele følgende støtte til studentvirksomhet og Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) i Tildelingen tar utgangspunkt i tildelingen for 2016 justert for forventet pris- og lønnsvekst, men med en særskilt økning av støtte til fadderordningen i regi av StOr med kr Tabell 2: Tildeling til studentvirksomhet og studentsamskipnad 2017 Formål Tildeling 2017 Endring Student Folken Studentorganisasjonen StOr inkl. fadderordning (350') Rammetilskudd studentsamskipnaden Direkte støtte SiS (husleie) Sum studenter og SiS *I tillegg kommer 550 avsatt til studentformål og 300 til studentombud lagt til universitetsdirektøren/nærstab Studentinnbetaling Studentinnbetalingene skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. Vedrørende andel til dekning av semesteravgift legges det til grunn kr 460 pr semester tilsvarende som i Det er ikke forventet endringer av semesteravgiften i Direktøren foreslår at andelen som går til dekning av Kopinoravgift foreløpig holdes uendret fra 2016 til UH-sektoren inngikk ny avtale med Kopinor fra Det ligger noen nye elementer i avtalen (herunder BOLK-ordningen), men dette har foreløpig kun medført mindre kostnadsøkninger. Universitetsdirektøren foreslår derfor ingen økning av studentinnbetalingen, men vil eventuelt komme tilbake til dette i sak om endelig budsjettfordeling 2017 basert på erfaringene i løpet av Andelen som går til dekning av undervisningsmateriell foreslås holdt uendret i 2017 (dvs. kr 50). Studentinnbetalingen for vår- og høstsemesteret 2017 foreslås etter dette som følger: Tabell 3: Studentinnbetaling 2017 Vår 2017 Høst 2017 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling ORDNING MED TILBAKEFØRING AV PROSJEKTOVERSKUDD (VIRKSOMHETSKAPITAL) UiS har i en årrekke praktisert en insentivordning som innebærer at midler tilsvarende 100% (opprinnelig 110%) av overskudd (virksomhetskapital) fra avsluttede oppdragsprosjekter tilbakeføres til fakulteter/- institutter og administrative enheter. Ordningen ble vurdert som ledd i evalueringen av den interne budsjettfordelingsmodellen våren 2015, og styret fattet i US 44/15 vedtak om å endre insentivordningen 12

23 fra 100 % til 80 % tilbakeføring til enhetene med virkning fra og med budsjettfordelingen for 2016, men med fortsatt årlig evaluering av ordningen. Universitetsdirektøren foreslår å legge 80 % tilbakeføring til grunn for 2017 for å opprettholde fokuset på sikring av eksterne oppdrag. FORSKNINGSTERMINER OG STRATEGISK STYRKING AV PROGRAMOMRÅDER FOR FORSKNING Fra og med fordelingen for 2014 er midler til forskningsterminer og programområder lagt inn som en del av rammefinansieringen til fakultetene og museet. Enhetene forutsettes samlet å sette av minst 6 millioner av rammen til videre oppfølging og styrking av satsningen på programområder for forskning. Ekstraordinær støtte til forskningsterminer ble siste gang gitt for budsjettåret I tråd med styrets vedtak i US 80/12 forutsettes det imidlertid at enhetene, innenfor egne budsjettrammer, innvilger minst samme antall forskningsterminer i 2017 som for Det vises for øvrig til sak US 57/16 og US 59/16 som omhandler tiltak for resultatforbedring innenfor forskning samt tiltak for å styrke UiS sin deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Styrets vedtak i nevnte saker vil ha konsekvenser for endelig budsjettforslag 2017, både i form av ytterligere krav til «øremerking» av midler i fakultetenes og museets rammer, men også bruk av sentrale midler. Det ble i styresak US 08/16 (endelig budsjettfordeling 2016), vist til at det som ledd i budsjettfordelingen for 2017 og sikring av et tilstrekkelig strategisk og økonomisk handlingsrom, ville bli vurdert en mer målrettet utnyttelse av tidligere års akkumulerte, ubenyttede midler. Som ledd i oppfølgingen vil universitetsdirektøren vurdere bruken av institusjonens gaveforsterkningsmidler og avkastning av disse inn i finansieringen av den videre forskningssatsingen. RISIKOVURDERING Økonomiske framskrivinger av aktiviteten ved UiS viser fortsatt vekst og positiv inntektsutvikling på kort sikt, både på institusjonsnivå og reflektert ned på fakultetsnivå. Det er imidlertid i større grad en tidligere knyttet usikkerhet til utviklingen på sikt. Usikkerheten kan knyttes til endrede rammebetingelser rundt eksterne inntekter (konjunkturnedgang i næringslivet og konsekvens for eksterne inntekter/bidrag, søkertall mv) samt forventninger om avtakende vekst innenfor de statlige bevilgningene knyttet til utdanning, utfasing av en del av rekrutteringsstillingene tildelt midlertidig i perioden , framtidige budsjettkutt mv. Antatte innstramminger i framtidige budsjettrammer vil kreve evne til omstilling av aktiviteter og ressurser, inklusive håndtering av økt arealbehov og press på fysisk infrastruktur. Utviklingen innenfor antall årsverk må følges nøye for å sikre en nødvendig andel av totalbudsjettet til drift og investeringer. De økonomiske konsekvensene av pågående organisasjonsutviklingsprosess er foreløpig ikke kartlagt. Universitetsdirektøren vil påse at arbeidet med klarlegging av budsjettkonsekvenser og nødvendig omlegging av økonomistyringen, herunder budsjettfordelingsmodellen, blir igangsatt umiddelbart etter at styret har gjort vedtak i sak US 52/16. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner foreløpige interne finansieringsrammer for 2017, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren legge fram forslag til endelig budsjettfordeling når statsbudsjettet for 2017 er vedtatt. Tabell 1: Hovedfordeling 2017 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2017 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket

24 Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av balanse og produksjonsutjevningsmidler *Detaljer framkommer i egne tabeller eller vedlegg til saken 2. Studentinnbetalingen fastsettes til kr. 700 pr semester for både vår og høst Dette skal dekke semesteravgift til Studentsamskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, med til sammen xx millioner kroner inkl. etablering av en sentral strategisk pott (se vedlegg 4). 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se tabell 3 i saken). 5. Styret forutsetter at fakultetene og museet samlet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder for forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Ellen Heiland Netland controller/seniorrådgiver Martin Tjelta fagleder Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling 2017 på enhetsnivå fakulteter og administrative enheter 2. Tildeling 2017 til fellestjenester, administrasjon og støtte 3. Institusjonelle fellestiltak Langsiktige og kortsiktige tiltak, satsninger og omdisponeringer Intern fordeling av formidlingskomponent Bemanningsplan

25 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 100/16 Justert fordeling av statlig finansiering 2017 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder: Universitetsdirektøren legger i saken fram forslag til justert internfordeling av den statlige rammen for Forslaget bygger på vedtak i sak om foreløpig fordeling av statsbevilgningen, konsekvenser av forslag til statsbudsjett 2017 samt interne prioriteringer og omdisponeringer av midler. Grunnbevilgning fra Utdanningsdirektoratet til de nasjonale sentrene omtales ikke i saken. Bakgrunn og vurdering Styret godkjente 8. juni 2016 (US 53/16 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2017) den foreløpige interne fordelingen av statlig finansieringsramme for 2017 med 1366,2 mill. kroner basert på prognoser for statsbevilgningen. Regjeringens forslag til statsbudsjett 2017 ble lagt fram 6. oktober Budsjettforslaget gir Universitetet i Stavanger (UiS) en statlig ramme på 1.383,7 mill. Dette innebærer en nominell økning på 7,8 % og en realvekst på 5,0 % fra 2016, hovedsakelig som følge av videreføringer av tidligere års bevilgninger til rekrutteringsstillinger og studieplasser. Budsjettforslaget innebærer at de økonomiske rammene for UiS er netto 17,5 mill. høyere enn det som ble forutsatt i sak om foreløpig fordeling i juni. Dette har følgende hovedårsaker; (i) for lavt beregnet budsjetteffekt av nye rekrutteringsstillinger og studieplasser tildelt i 2016 med om lag 17,0 mill. (ii) ikke hensyntatt nye studieplasser gjennom RNB 2016 med 8,2 mill. (iii) tildeling av 5 nye rekrutteringsstillinger for 2017 (tredjedels budsjettvirkning) med 2,0 mill. (iv) omfordelingseffekt/kutt knyttet til effekten av ny statlig finansieringsmodell -9,4 mill. Justert intern budsjettfordeling tar hensyn til de økonomiske konsekvensene av statsbudsjettet 2017, men nye/endrede resultatindikatorer i det statlige finansieringssystemet er ikke innarbeidet. Utover statsbudsjettet tar det justerte forslaget også hensyn til økte forpliktelser innenfor husleie og lisenser, økning av administrativ kapasitet og midler til gjennomføring av OU-prosessen. Det framsettes også forslag til disponering av den strategiske potten på 10 mill. Videre foreslås studentinnbetalingen økt med kr 10 til kr 710,- for høstsemesteret Utover en statlig ramme på 1.383,7 mill., foreslår universitetsdirektøren å anvende 5,7 mill. av opparbeidede kapitalreserver inn i budsjettfordelingen for Dette for å håndtere økte budsjettbehov internt parallelt med at statsbudsjettet inneholder betydelige budsjettkutt. Forslaget til justert fordeling forutsetter for øvrig «interne» budsjettkutt på til sammen 29,5 mill. i basisfinansieringen av faglige- og administrative enheter som følge av kutt i statsbudsjettet og for å finansiere opp institusjonelle satsinger, herunder etablering av sentral strategisk pott. Det vises til økonomiske prognoser for i US 99/16 med tanke på forventet framtidig inntektsutvikling både innenfor statsbevilgningen og øvrige (eksterne) inntekter. Universitetsdirektøren legger på ovennevnte grunnlag og med henvisning til vedtak i US 53/16 fram forslag til justert fordeling av statlig finansiering Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner følgende justerte interne finansieringsrammer for 2017 basert på vedtak i US 53/16, forslag til statsbudsjett 2017 samt planlagt bruk av kapitalreserver ved UiS: 1

26 Tabell 1: Justert budsjettfordeling 2017 (tall i 1000 NOK) Enhet Justert fordeling 2017 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet Bruk av kapitalreserver Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av kapitalreserver *Detaljer framkommer i vedlegg til saken 2. Studentinnbetalingen økes fra kr 700,- til kr 710,- for høstsemesteret 2017 med bakgrunn i økt Kopinor-avgift. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2

27 US 100/16 Justert fordeling av statlig finansiering 2017 BAKGRUNN Den statlige bevilgningen utgjør hoveddelen av det økonomiske grunnlaget for planlegging og gjennomføring av virksomheten ved UiS, og budsjettbehandlingen er en sentral del av den årlige plan- og virksomhetsoppfølgingsprosessen. Styrets vedtak om budsjettdisponeringer, med fastsettelse av årlige rammetildelinger til fakulteter, museum og administrative enheter samt strategiske satsinger, må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøyene ved institusjonen. Styret godkjente 8. juni 2016 den foreløpige interne fordelingen av statlig finansieringsramme for 2017 på 1366,2 mill. Det vises til styresak US 53/16 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2017 for nærmere omtale av grunnlag og prinsipper for fordelingen. Basert på vedtak i US 53/16, forslag til statsbudsjett 2017 samt interne prioriteringer og omdisponeringer, herunder disponering av strategiske midler, legger universitetsdirektøren nå fram forslag til justert budsjettfordeling for I det følgende vil det bli gitt nærmere redegjørelse for de endringer som er gjort sett i forhold til den foreløpige budsjettrammen som ble fordelt i juni. FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2017 Regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram 6. oktober 2016 i Prop. 1 S ( ). Budsjettforslaget gir UiS en statlig ramme på 1.383,7 mill. for Dette innebærer en nominell økning på 7,8 % og en realvekst på 5,0 % fra 2016, hovedsakelig som følge av videreføringer av tidligere års bevilgninger til rekrutteringsstillinger og studieplasser (inkl. RNB 2016). I tildelingen inngår for øvrig midler til 5 nye rekrutteringsstillinger samt effekten av budsjettkutt knyttet til krav om effektivisering og omfordelingseffekt (negativ) ved innføring av ny statlig finansieringsmodell med til sammen 16 mill. Disse forholdene omtales senere i saken. Endringer i det statlige finansieringssystemet Det er foreslått endringer i den statlige finansieringen av universiteter og høyskoler. Hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres, men det er endringer i den resultatbaserte delen knyttet til nye og endrede resultatindikatorer for utdanning og forskning. I forslag til statsbudsjett foreslås ny finansieringsmodell innført med budsjetteffekt i Dette gir betydelige budsjettmessige omfordelingseffekter mellom institusjonene i sektoren (se omtale senere i saken). For øvrig vises til US 99/16 Orientering om forslag til statsbudsjett 2017 og prognoser for nærmere omtale av endringene i den statlige modellen. UiS har hatt til hensikt å innarbeide de nye resultatindikatorene i forslag til justert fordeling I påvente av ny faglig og administrativ organisering fra samt arbeid med revisjon av den interne budsjettfordelingsmodellen (med virkning for 2018-fordelingen), finner ikke universitetsdirektøren det formålstjenlig å la ny statlig modell få virkning for den interne fordelingen av 2017-budsjettet. For øvrig er det også politisk uenighet rundt den statlige finansieringsmodellen, og særlig måten den foreslås innført på. Et av forslagene i de pågående stortingsforhandlingene går på å utsette innføringen av modellen til Pris- og lønnsfaktor Forslaget til statsbudsjett legger til grunn noe ulik pris- og lønnskompensasjon på de ulike elementene, men nivået ligger mellom 2,7-2,8 %. I prognosene for statsbevilgningen (og i sak om foreløpig budsjettfordeling 2017 i juni), ble det lagt til grunn en generell pris-og lønnskompensasjon på 2,9 %. Faktoren er justert ned til 2,8 % i foreliggende forslag til justert budsjettfordeling for

28 Resultatbasert finansiering (omfordelingseffekter og budsjettkutt) Endringer i den statlige finansieringsmodellen, med innføring av ny resultatfinansiering, gjør det utfordrende å beregne hva den reelle resultatveksten fra 2016 til 2017 er. Et grovt estimat tilsier imidlertid en økt resultatfinansiering på om lag 29 millioner kroner. Innføringen av den nye modellen gir store omfordelingseffekter internt i sektoren for 2017 (totalt 180 millioner kroner). For å dempe dette noe har man valgt å halvere effekten i 2017, men med full budsjetteffekt i For UiS sitt vedkommende er den samlede omfordelingseffekten (ved overgang fra tidligere finansieringssystem) på -18,8 mill. der altså halvparten (dvs. 9,4 mill.) gis effekt i 2017 i form av reduksjon/kutt i basisdelen av bevilgningen I den justerte internfordelingen er reduksjonen i bevilgning håndtert ved (prorata) kutt i basisdelen til samtlige enheter. Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering Den statlige avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Regjeringen har varslet at reformen vil være en fast del av budsjettarbeidet, og forslag til statsbudsjett for 2017 inneholder da også et effektiviseringskutt på 0,5 %. For UiS sitt vedkommende beløper budsjettkuttet for 2017 seg til 6,5 mill. (i foreløpig fordeling anslått til 7,5 mill). I den interne fordelingen er budsjettkuttet lagt inn som et prorata nedtrekk i rammen (basisdelen) til samtlige enheter. Til sammen har UiS nå fått et budsjettkutt på i underkant av 22 mill. for perioden Kravene til effektiviseringsgevinster i sektoren er betydelige, både i form av organisatoriske tiltak og strukturendringer samt gjennom digitalisering, forenklinger og forbedringer og økt produktivitet. Universitetsdirektøren vurderer at realisering av fortsatte effektiviseringsgevinster vil være utfordrende for UiS sitt vedkommende gitt den betydelige veksten institusjonen har vært i over flere år, men understreker samtidig at den interne omorganiseringsprosessen legger til grunn forutsetninger om bedre samhandling, standardisering og effektivisering. Nye rekrutteringsstillinger Budsjettforslaget inneholder midler til totalt 80 nye rekrutteringsstillinger til universiteter og høgskoler. Stillingene tildeles innenfor realfag, teknologi, profesjonsfag og IKT-sikkerhet og gis med en tredjedels budsjettvirkning i UiS er tildelt 5 av de nye rekrutteringsstillingene tilsvarende en økt bevilgning på 2,0 mill. for Stillingene er gitt innenfor realfag/teknologi og profesjonsfag. Den videre internfordelingen av stillingene vil bli behandlet av forskningsutvalget den 5. desember 2016, og forslag til justert budsjettfordeling angir derfor midlene som ufordelte midler sentralt. Budsjetteffekten for berørte fag- og støtteenheter vil imidlertid bli meddelt gjennom de enhetsvise tildelingsbrevene og endelig fordeling for Overføring av bibliotektjenester fra Stavanger universitetssykehus UiS overtok ansvaret for det medisinske biblioteket ved Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssykehus) fra Overdragelsen medførte en rammeoverføring for 2016 på 4,6 mill. fra Helse Vest RHF til UiS med korresponderende budsjettoverføring mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD) i statsbudsjettet for Det ble i etterkant klarlagt at rammeoverføringen var noe for lav, og i budsjettforslaget for 2017 økes rammen til UiS med 0,31 mill. Internt legges midlene til universitetsbiblioteket. Digital post Statsbudsjettet inneholder et budsjettkutt på 15,3 mill. knyttet til gevinst ved overgangen til digital post. UiS sin andel utgjør 0,3 mill. og er i forslag til justert fordeling gitt effekt i rammen til dokumentsenteret. Det er for øvrig lagt inn et ytterligere (internt) kutt på 0,5 mill. i rammen til dokumentsenteret som følge av effektiviseringsgevinster. 4

29 Midler til GLU I budsjettforslaget er det lagt inn 150 mill. kroner øremerket innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning (GLU) på mastergradsnivå fra Midlene er foreløpig ufordelte, og departementet varsler at en vil komme tilbake til fordelingen på institusjoner. I den interne budsjettfordelingen er det foreløpig ikke lagt inn noen andel av GLU-midlene, men det er grunn til å forvente at UiS vil bli tildelt 7-9 mill. av disse. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til forholdet i sak om endelig fordeling STRATEGIMIDLER (STRATEGISK POTT) I saken om foreløpig budsjettfordeling 2017 ble det vedtatt å etablere en sentral strategisk pott på 10 mill., finansiert gjennom prorata inntrekk av midler fra rammen til alle enheter. Det ble lagt følgende føringer vedrørende bruken av strategimidlene: Sentrale strategimidler skal bygge opp under institusjonens strategiske prioriteringer innenfor utdanning og forskning, og universitetsdirektøren vil her vise til forskningssatsing innenfor ToppForsk, FriPro, kvalifiseringsmidler, utdanning og IKT-støttet læring, studentforhold, bygg og infrastrukturinvesteringer, intern organisasjonsutvikling mv. Det er også et mål at midlene skal benyttes inn mot bedre organisering/samling av forhold som kan benevnes som «fellestjenester». Bruk av strategimidler i 2017 er drøftet i rektormøtet, og universitetsdirektøren legger på grunnlag av disse føringene og etter en vurdering fram følgende forslag: (i) Strategi og utviklingsavtale Det er vedtatt at den overordnede strategien ved UiS ( ) skal revideres. Arbeidet pågår og skal etter planen munne ut i et revidert strategidokument for perioden som skal behandles av styret i juni Strategien omtaler universitetets visjon og verdier, profil og satsingsområder og utgjør det overordnede styringsdokumentet for virksomheten fram mot Kunnskapsdepartementet har på sin side startet en prosess med utvikling av flerårige utviklingsavtaler mellom departementet og den enkelte institusjon. Målet er at institusjonene skal få en tydeligere profil, og at det skal bli en bedre arbeidsdeling i sektoren. Ordningen med utviklingsavtaler er tenkt som en fast del av styringsdialogen. UiS er valgt som en av fem piloter i tilknytning til ordningen, og utviklingsavtalen vil inngå som en del av tildelingsbrevet for Avtalen skal bidra til den faglige utviklingen og være til støtte for styret med tanke på ansvaret for planer, strategier og forvaltning. På sikt (trolig fra 2018) vil det bli knyttet økonomiske virkemidler til ordningen. Utkast til utviklingsavtale for UiS angir 4 ulike utviklingsmål med nær sammenheng til strategien, herunder spesifikke satsinger innenfor forskning og utdanning og med fokus på nyskapning og innovasjon. Universitetsdirektøren vurderer det som nødvendig og viktig å støtte økonomisk opp under implementering og oppfølging av strategi og utviklingsavtale, og foreslår å sette av inntil 3 mill. til formålet i budsjettfordelingen for Midlene skal særskilt støtte opp under utdanningsformål og -satsinger. (ii) Forskning, innovasjon og entrepenørskap UiS har fokus på videreutvikling og styrking av forskningsaktiviteter, herunder forbedring av forskningsresultatene. Styret mottar jevnlig informasjon om status og oppnådde resultater, og ble senest i junimøtet (US 57/16) presentert for Rapport om resultatforbedring av forskning. Rapporten skisserer ulike tiltak for å bedre forskningsresultatene. Tildeling av kvalifiseringsstipend, Toppforsk-programmet og satsing på tverrfaglighet, er ordninger som framheves. 5

30 Styret ble i samme møte gitt en statusrapport for aktiviteter knyttet til innovasjon og entrepenørskap (US 58/16). I vedtaket ble universitetsdirektøren bedt om å komme tilbake til styret med konkrete tiltak samt å innarbeide disse i 2017-budsjettet. Dette ble også adressert i sak om foreløpig fordeling Som ledd i oppfølging og operasjonalisering av styrevedtakene foreslår universitetsdirektøren å disponere 6 mill. til forsknings- og innovasjonstiltak (som f.eks. Toppforsk, kvalifiseringsstipend, Plogen, TTO, Studentinkubator) basert på vedtak i US 57/16 og US 58/16. Rektormøtet vil komme tilbake til nærmere prioritering av midlene basert på innspill fra forskningsog innovasjonsavdelingen (FIA) og erfaringer fra de ulike tiltakene. (iii) Egenfinansiering av forskningssentre jf. US 87/15 Universitetsdirektøren foreslår å øremerke 1 mill. til egenfinansiering (sentral del) inn mot IOR-senteret. INFRASTRUKTUR Stor aktivitetsvekst ved UiS (innenfor antall studieplasser, rekrutteringsstillinger, ansatte) setter, som understreket i flere sammenhenger, et betydelig press på arealer og tilpassing/utbedring av øvrig (fysisk) infrastruktur. Utsikter til fortsatt vekst, og behovet for å «avhjelpe» nåværende utfordringer, gjør det nødvendig å tenke langsiktig i forhold til investeringsbehovet, herunder kartlegging og prioritering av framtidige behov. Investeringsplan Arbeidet med å legge grunnlaget for utarbeidelse av en institusjonell investeringsplan er igangsatt høsten Tanken er at bedre institusjonell koordinering av de langsiktige investeringsplanene vil bedre gjennomføringsevnen, og at unødvendige utsettelser på grunn av sen planlegging, manglende overordnet prioritering og dermed utsatte investeringer, motvirkes. Engangsinvesteringer/ad-hoc behov Det er som ledd i budsjettprosessen for 2017 spilt inn enkelte «ad-hoc» behov for investeringer knyttet til allerede igangsatte tiltak/prosesser. Universitetsdirektøren vil adressere finansieringsbehovet som ledd i årsregnskapssaken for INTERN OU-PROSESS Styrets vedtok i august 2016 ny modell for faglig organisering med implementering pr Det er i løpet av høsten etablert arbeidsgrupper som skal utrede faglig og administrativ organisering samt revidere den interne budsjettfordelingsmodellen. Gruppen for administrativ organisering er oppnevnt med ekstern prosjektledelse. Universitetsdirektøren understreker styrets forutsetning om at omorganiseringen skal skje innenfor eksisterende (økonomiske, administrative og infrastrukturmessige) rammer. Bedre ressursutnyttelse og effektivisering er da også overordnede mål for den pågående prosessen. Samtidig vil universitetsdirektøren peke på at det alltid vil være knyttet risiko til at omfattende organisatoriske omlegginger vil medføre økte (engangs)kostnader knyttet til selve prosessen, og da særlig i startfasen og ved implementeringen. Det har foreløpig ikke blitt gjort anslag over økonomiske behov knyttet til selve omstillingsprosessen, men universitetsdirektøren foreslår å sette av 2,0 mill. i justert fordeling 2017 for å imøtekomme noe av dette. Ytterligere behov for midler i tilknytning til gjennomføring av OU-prosessen vil bli adressert gjennom regnskapsrapporteringen i 2017, på bakgrunn av de erfaringer som er gjort i forhold til oppfølging og gjennomføring av prosessen. Revisjon av budsjettfordelingsmodellen Den interne budsjettfordelingsmodellen og grunnprinsippene i denne er sentrale virkemidler i fordelingen av økonomiske ressurser ved UiS. Modellen må være tilpasset den organisatoriske strukturen (faglig og administrativ) og bygge opp under strategi og utviklingsplaner for institusjonen. 6

31 Universitetsdirektøren har både gjennom tidligere budsjettfordelingssak (US 53/16) og styresaker om OUprosessen (senest US 78/16), adressert nødvendigheten av å gjennomgå og revidere budsjettfordelingsmodellen og de overordnede økonomistyringsprinsippene for å tilpasse disse til valgt organisering. Et utvalg ble nedsatt i slutten av oktober, med oppgave å revidere modellen slik at den kan danne grunnlag for budsjettarbeidet for Mandatet for arbeidet understreker særlig at modellen må gi insentiver til samvirke/samhandling på tvers av enheter samt bidra til å skape strategisk handlingsrom. Arbeidet med revisjon av budsjettfordelingsmodellen skal etter planen ferdigstilles ved utgangen av april 2017 og behandles av styret i mai. Konklusjoner og anbefalinger fra utvalget vil ikke gis virkning for budsjettet. ENDRING AV BUDSJETTPOSTER OG INTERNE OMDISPONERINGER I forhold til foreløpig fordeling er det lagt inn følgende budsjettendringer og interne omdisponeringer: Husleie/arealkostnader UiS har hatt en betydelig aktivitetsvekst de siste årene og det oppleves parallelt et økt press i forhold til bygg/arealer og øvrig fysisk infrastruktur. Sammenlignet med foreløpig fordeling, er det nå lagt inn en økning av huskostnadene for 2017 på 5,0 mill. Økningen er relatert til leie av nye arealer i Arkivenes Hus for avvikling av digital eksamen, midlertidig leie av (kontor)brakkerigg for å avhjelpe plassbehovet ved Institutt for helsefag samt generell husleieøkning som følge av forventet prisjustering samt økte brukeravhengige kostnader overfor Statsbygg. Fra før av er det tatt nødvendig høyde for husleieforpliktelser knyttet til planlagte nybygg og arealutvidelser (herunder servicebygg Jernaldergården, påbygg Hulda Garborg, nye lokaler NSLA avd. Porsgrunn, ny idrettsbane). Huskostnadenes andel av totalbudsjettet har vist en avtakende tendens over tid, tross aktivitetsvekst, se også økonomiske prognoser fram til 2020 i US 99/16. Det mottas innspill i forhold til opplevde arealutfordringer på ulike steder i institusjonen, og universitetsdirektøren vurderer det som viktig at det jobbes samordnet og langsiktig med arealspørsmålene. Det arbeides for tiden med inngåelse av avtale med Statsbygg om utredning av totalarealene, og universitetsdirektøren vil påse at det i 2017 startes et arbeid med en samlet campusutviklingsplan. Et slikt planarbeid må bl.a. omfatte kartlegging og dokumentasjon av eksisterende arealer, vurdering av framtidige behov samt sikring av nødvendig arealeffektivitet i forhold til totalarealer. Dette planarbeidet må ses i sammenheng med tidligere omtalte investeringsplan. Universitetsdirektøren vurderer at det vil være nødvendig å komme raskt i gang med planarbeidet, og vil vurdere behovet for finansiering i tilknytning til årsregnskapssaken for Økte lisensforpliktelser Lisensforpliktelsene ved UiS øker som følge av vekst i antall ansatte/studenter og infrastruktur samt betydelig prisøkning på bl.a. tjenestene fra Uninett. Det er igangsatt et arbeid med kartlegging av den samlede lisensporteføljen ved UiS, med tanke på «optimalisering» i forhold til behov samt vurdering av den mest hensiktsmessige måten å forvalte lisenser på dvs. ansvarsplassering. Samtidig jobbes det (i sektoren) med å oppnå bedre priser fra leverandør. IT-avdelingen styrkes med totalt 2,2 mill. i budsjettet for 2017 (en økning på 1,7 mill. fra foreløpig fordeling) for å imøtekomme betydelig økte forpliktelser og under forutsetning av at det arbeides aktivt i forhold til den samlede lisensporteføljen. Ressursbehov innenfor stab og støtte I sak om foreløpig budsjettfordeling ble det bevilget midler til delfinansiering (50%) av nytt årsverk innenfor sikkerhetsarbeid. Universitetsdirektøren signaliserte i saken at en ville komme tilbake til innmeldt behov for økte ressurser i sentrale stabs- og støttefunksjoner. Bakgrunnen er den betydelige veksten ved UiS, noe som også innebærer økt aktivitet og oppgaver innenfor støttefunksjonene. Over de siste årene har de samme funksjonene opplevd lav (eller negativ) realvekst i sine budsjettrammer, og universitetsdirektøren ser at dette kan medføre begrensninger i oppgaveutførelsen og støtten til den faglige virksomheten. Samtidig har UiS også en pågående omorganiseringsprosess, der bl.a. administrative ressurser skal gjennomgås med tanke på effektivisering og bedre samhandling innenfor ulike områder og 7

32 prosesser. Forslag til ny administrativ organisering skal legges fram for styret i juni 2017, og universitetsdirektøren vurderer at behovet for ressurser (årsverk) og fordelingen av disse vil være et av elementene som det må tas stilling til i denne sammenheng. Universitetsdirektøren har imidlertid, etter en vurdering, funnet rom for 2 nye årsverk innenfor sentrale stabsfunksjoner i Justert fordeling inneholder forslag om følgende: (i) Ny stilling som EU-koordinator ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA). Stillingen skal følge opp EU-prosjekter ved UiS og finansieres ved omfordeling av 1,1 mill. fra TN-fakultet, og gir altså ingen budsjetteffekt i Bakgrunnen er at TN-fakultetet i 2014 ble tildelt midler til tilsvarende stilling/formål, men der den faktiske bruken av ressursen har blitt en annen. Funksjonen foreslås nå lagt til FIA med tilhørende overføring av budsjettmidler (inkl. prisjustering på 3 % i tre år). (ii) HR-avdelingen tilføres budsjettmidler med 0,75 mill. til oppretting av ny rådgiverstilling. BRUK AV KAPITALRESERVER Universitetsdirektøren har som ledd i den justerte budsjettfordelingen for 2017, lagt inn forslag om å anvende 5,7 mill. av kapitalreserven ved UiS i tillegg til statsbevilgningen. Det er nødvendig med tilførsel fra opparbeidede reserver (fortrinnsvis ubenyttede produksjonsutjevningsmidler) for å ivareta økt budsjettbehov internt, herunder institusjonelle forpliktelser. Som omtalt også i juni-saken, vil universitetsdirektøren framover vurdere bruken av institusjonens tildelte gaveforsterkningsmidler og avkastningen av disse inn i budsjettfordelingen, spesielt i tilknytning til den videre forskningssatsingen. STUDENTINNBETALING Studentinnbetalingene skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. Direktøren foreslo til styremøtet i juni ingen endringer i semesteravgiften fra 2016 til 2017, men med et forbehold angående andelen som går til dekning av Kopinoravgift. Det er i ettertid inngått ny mønsteravtale med Kopinor for perioden , som blant annet innebærer en prisjustering av satsene som gjelder per ansatt/student. Universitetsdirektøren foreslår derfor en økning av Kopinorandelen (og dermed studentinnbetalingen) med kr 10, men først med virkning fra høsten Studentinnbetalingen for vår- og høstsemesteret 2017 foreslås etter dette som følger: Tabell 2: Studentinnbetaling 2017 Vår 2017 Høst 2017 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling ENDELIG BUDSJETTFORDELING 2017 Endelig fordeling av statsbevilgningen for 2017 vil etter planen bli lagt fram for styret ved UiS i mars Det er forventninger til at stortingsbehandlingen av statsbudsjettet vil kunne medføre endringer i forhold til det framlagte forslaget. Dette blant annet som følge av betydelig motstand mot måten ny finansieringsmodell foreslås innført på. For øvrig har opposisjonspartiene i sine alternative budsjettforslag lagt opp til en styrking av sektoren i form av bl.a. flere studieplasser, flere stipendiatstillinger samt økt tildeling til bygg- og infrastruktur. Det uttrykkes også vilje til videre styrking av sør- og vestlandet som ledd i nødvendig omstilling på grunn av nedgangen i oljeindustrien. I forslag til statsbudsjett ligger det som tidlige omtalt inne 150 mill. til innføring av femårig grunnskolelærerutdanning fra høsten Midlene er foreløpig ufordelte, men forventes å være avklart slik at fordelingen framgår av tildelingsbrev for 2017 til den enkelte institusjon. 8

33 Den interne fordelingen av 5 nye rekrutteringsstillinger vil først bli kjent etter behandlingen av innstilling fra forskningsutvalget den 5. desember Budsjetteffekten for berørte fag- og støtteenheter vil bli kommunisert gjennom de enhetsvise (interne) tildelingsbrevene og endelig fordeling for Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner følgende justerte interne finansieringsrammer for 2017 basert på vedtak i US 53/16, forslag til statsbudsjett 2017 samt planlagt bruk av kapitalreserver ved UiS: Tabell 1: Justert budsjettfordeling 2017 (tall i 1000 NOK) Enhet Justert fordeling 2017 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet Bruk av kapitalreserver Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av kapitalreserver *Detaljer framkommer i vedlegg til saken 2. Studentinnbetalingen økes fra kr 700,- til kr 710,- for høstsemesteret 2017 med bakgrunn i økt Kopinor-avgift. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Ellen Heiland Netland seniorrådgiver/controller Vedlegg: 1. Oversikt over justert bevilgning 2017 med endringer pr hovedenhet 2. Spesifikasjon av justerte budsjettrammer 2017, stabs- og støtteenheter samt Felles ressurssenter 3. Oversikt over institusjonelle fellestiltak

34

35