Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 53/16 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2017 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi- og virksomhetsdirektør Saken gjelder Universitetsdirektøren legger fram forslag til foreløpig intern budsjettfordeling for 2017 for Universitetet i Stavanger basert på prognoser for statsbevilgningen. Bakgrunn og vurdering Statsbevilgningen utgjør hoveddelen av det økonomiske grunnlaget for planlegging og gjennomføring av virksomheten ved Universitetet i Stavanger (UiS). Styrets behandling av den statlige rammen og den interne budsjettfordelingen må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøyene for institusjonen. Gjennom budsjettfordelingen fastsetter styret årlige rammetildelinger til fakulteter, museum og administrative enheter. Forslag til foreløpig fordeling av statsbevilgningen for 2017 legges fram for styret basert på prognoser lagt fram for styret i aprilmøtet (US 33/16). Nødvendige justeringer av bevilgningen vil bli foretatt etter at forslag til statsbudsjett er lagt fram i oktober. Forslag til foreløpig fordeling for 2017 er utarbeidet i tråd med prinsippene i den interne budsjettfordelingsmodellen. Prognosen gir et anslag over statlig bevilgning til UiS på 1 366,2 millioner kroner. I tillegg foreslår universitetsdirektøren å anvende til sammen 1,8 millioner kroner av tidligere års avsatte produksjonsutjevningsmidler/udisponerte midler ved styret inn i 2017-fordelingen. Totalt fordeles da 1 368,0 millioner kroner, noe som representerer en nominell økning sammenlignet med endelig fordeling 2016 på 74,5 millioner (5,8 %). Anslått realvekst er 2,9 % for institusjonen samlet sett, men med til dels betydelige variasjoner ned på fakultets- og enhetsnivå. For enkelte stabs- og støtteenheter er realveksten negativ. Realøkning i huskostnader og generelt økt infrastrukturbehov, innebærer sammen med fortsatt budsjettkutt at budsjettsituasjonen er strammere enn i Den foreløpige fordelingen av statlige midler gir overordnede rammer for enhetene og vil danne grunnlag for videre intern budsjettprosess og virksomhetsplanlegging for 2017, og sammen med de treårige økonomiske prognosene, den mer langsiktige økonomiske planleggingen. Universitetsdirektøren har i budsjettforslaget lagt inn bevilgning til ulike langsiktige og midlertidige strategiske satsinger og tiltak med til sammen kr 65,8 mill. kroner (se vedlegg 4). Herunder inngår 16,6 mill. til utdanning og læringsmiljø, 37,5 mill. til tiltak innenfor forskning og ekstern finansiering (inkl. helårseffekten av nye rekrutteringsstillinger tildelt i 2016). Formidling og museal virksomhet foreslås styrket med til sammen 1,6 mill. og innenfor stab/støtte og organisasjon (inkl. sentral strategisk pott) foreslås en tildeling på 10,2 mill. Universitetsdirektøren viser for øvrig til at konsekvenser av endrede resultatindikatorer i det statlige finansieringssystemet vil bli innarbeidet i sak om justert budsjettfordeling 2017 som presenteres for styret i desembermøtet. Det vil være viktig å kartlegge økonomiske konsekvenser av organisatoriske endringer som foreslås som ledd i den interne organisasjonsutviklingsprosessen. Dette arbeidet vil, sammen med nødvendig omlegging av økonomistyringen, herunder budsjettfordelingsmodellen, måtte starte umiddelbart etter at styret har fastsatt ny faglig organisering/fakultetsstruktur. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner foreløpige interne finansieringsrammer for 2017, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren legge fram forslag til endelig budsjettfordeling når statsbudsjettet for 2017 er vedtatt. 1

2 Tabell 1: Hovedfordeling 2017 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2017 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av balanse og produksjonsutjevningsmidler *Detaljer framkommer i egne tabeller eller vedlegg til saken 2. Studentinnbetalingen fastsettes til kr. 700,- pr semester for både vår og høst Dette skal dekke semesteravgift til Studentsamskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, med til sammen 65,8 millioner kroner inkl. etablering av en sentral strategisk pott (se vedlegg 4). 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se tabell 3 i saken). 5. Styret forutsetter at fakultetene og museet samlet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder for forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 2

3 US 53/16 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2017 INNLEDNING Statsbevilgningen utgjør hoveddelen av det økonomiske grunnlaget for planlegging og gjennomføring av virksomheten ved Universitetet i Stavanger (UiS). Styrets behandling av den statlige rammen og den interne budsjettfordelingen må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøyene for institusjonen. Gjennom budsjettfordelingen fastsetter styret årlige rammetildelinger til fakulteter, museum og administrative enheter, og utøver derigjennom ansvaret for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av den samlede virksomheten ved institusjonen. Den interne fordelingen av statsbevilgningen danner igjen grunnlaget for enhetenes plan- og budsjettprosesser. For å komme tidlig i gang med planer og prosesser legger universitetsdirektøren fram forslag til foreløpig fordeling av statsbevilgningen for kommende budsjettår i juni, basert på prognoser for bevilgningen. Justeringer av bevilgningen etter at forslag til statsbudsjett er lagt fram i oktober, behandles av styret i desember. Forslag til foreløpig fordeling for 2017 er utarbeidet i tråd med prinsippene i den interne budsjettfordelingsmodellen med modelljusteringer vedtatt av styret i april 2015 (US 44/15). Som det vil framgå av senere avsnitt i saken, forventes i 2017 en statsbevilgning på 1 366,2 millioner kroner. Sammen med bruk av 1,8 millioner kroner av tidligere års avsatte produksjonsutjevningsmidler/udisponerte midler ved styret, utgjør forslag til budsjettfordeling for 2017 totalt 1 368,0 millioner kroner. Dette er en nominell økning sammenlignet med endelig fordeling for 2016 på 74,5 millioner (5,8 %). Anslått realvekst er 2,9 % for institusjonen samlet sett, men med til dels betydelige variasjoner ned på fakultets- og enhetsnivå. Realøkning i huskostnader og generelt økt infrastrukturbehov, innebærer sammen med fortsatt budsjettkutt at budsjettsituasjonen er strammere enn i Universitetsdirektøren forutsetter at den faktiske bevilgningen til UiS, etter framleggelse og stortingsbehandling av statsbudsjettet høsten 2016, ikke vil avvike vesentlig fra foreliggende forslag, og vil derfor be enhetene starte arbeidet med virksomhetsplanlegging og budsjettering for 2017 basert på det framlagte forslaget til foreløpig fordeling av statsbevilgningen. Utover den statlige basisbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, mottar UiS også grunntildeling fra Utdanningsdirektoratet som ledd i finansieringen av de to nasjonale kompetansesentrene; Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret. Denne tildelingen er ikke en del av forslag til foreløpig budsjettfordeling for INTERN ORGANISASJONSUTVIKLINGSPROSESS UiS startet høsten 2015 en intern organisasjonsutviklingsprosess (OU-prosessen) med hovedfokus på faglig og administrativ organisering samt styring og ledelse. Bakgrunnen for prosessen er den organisatoriske utviklingen og endrede rammevilkår i universitets- og høgskolesektoren. Sammen med svakere resultatutvikling innenfor forskning og utdanning over tid, synliggjorde dette et behov for å foreta vurderinger av hele organisasjonen og komme med anbefalinger som gir grunnlag for en ønsket videreutvikling og styrking av UiS. Etter en intern høringsrunde våren 2016, er anbefalte forslag til organisasjonsendringer, modellvalg og videre prosess lagt fram for behandling i styret ved UiS i juni-møtet. Det er foreløpig ikke gjennomført nærmere konsekvensutredninger, herunder økonomiske, av de de ulike modellalternativene. Det er tatt som utgangspunkt at de organisatoriske endringer som foreslås skal kunne gjøres innenfor den ressursrammen (økonomisk, administrativt og infrastrukturmessig) som universitetet har i dag, og universitetsdirektøren vil i denne sammenheng understreke at bedre ressursutnyttelse og effektivisering er overordnede mål for OU-prosessen. Imidlertid vil det alltid være knyttet risiko til at større organisatoriske omlegginger vil medføre behov for økte ressurser, særlig i starten av omorganiseringen og ved selve implementeringen. Universitetsdirektøren vurderer at det vil være særlig viktig å kartlegge hvilke økonomiske følger en eventuell økning av antall faglige enheter (fakulteter) vil medføre, og vil også påpeke at faglige enheter av til dels ulik størrelse vil sette nye og endrede krav til hvordan rammer og budsjettmidler fordeles internt. 3

4 Nåværende interne budsjettfordelingsmodell ble evaluert og justert våren 2015 med virkning for budsjettfordelingen for Universitetsdirektøren anser det som nødvendig å se på fordelingsmodellen og øvrige deler av økonomistyringen ved UiS på nytt med bakgrunn i vedtak om framtidig organisering. Budsjettfordelingsmodellen og grunnprinsippene i denne, er sentrale virkemidler i fordelingen av økonomiske ressurser ved UiS. Det er derfor viktig at modellen og prinsippene er tilpasset valgt organisatorisk struktur (faglig og administrativ) samtidig som de bygger opp under den strategiske videreutviklingen av UiS. Arbeidet med nødvendig omlegging av økonomistyringen, herunder budsjettfordelingsmodellen, må starte umiddelbart etter at styret har fastsatt ny faglig organisering/fakultetsstruktur. Universitetsdirektøren vil komme nærmere tilbake til hvilke konsekvenser OU-prosessen vil ha for budsjettfordelingen for 2017 i sak om justert fordeling. ENDRINGER I FINANSIERINGSSYSTEMET FRA 2017 Det ble lagt fram tilråding til endringer i det statlige finansieringssystemet som en del av den såkalte strukturmeldingen (Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet). Hovedtrekkene i dagens finansieringssystem videreføres, men det ble lagt fram forslag til endringer i resultatindikatorene for utdanning og forskning i forslag til statsbudsjett for Følgende endringer i finansieringssystemet er vedtatt fra og med 2017: (i) (ii) (iii) (iv) (v) Ny indikator knyttet til totale inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) blir innført. Indikatoren får lukket budsjettramme. Ny indikator for antall uteksaminerte kandidater (på bachelor- og masternivå) blir innført. Indikatoren får åpen budsjettramme. Indikatoren for antall doktorgradskandidater (avlagte doktorgrader) blir videreført, men får åpen budsjettramme. EU-indikatoren blir utvidet til å gjelde alle inntekter fra EU dvs. inkludert bl.a. utdanningssamarbeid og interregionalt samarbeid. Indikatoren får fortsatt lukket budsjettramme. Beregningsmåten for publiseringspoeng i publiseringsindikatoren er endret. Indikatoren har fortsatt lukket budsjettramme. Det er varslet at insentivstyrkene, dvs. satsene på resultatindikatorene, vil bli videreført på om lag samme nivå som i dag, men med sikte på at insentivet for utvekslingsstudenter blir styrket og at utveksling gjennom Erasmus+ blir særlig vektlagt. Videre legges det opp til at insentivstyrken for resultatindikatorene studiepoeng, kandidater og utveksling blir satt slik at den samlede uttellingen for disse i 2017 blir på samme nivå som uttellingen ville vært dersom dagens system med kun studiepoeng og utveksling hadde blitt videreført. Satsene på indikatorene vil bli fastsatt i statsbudsjettet for 2017 på grunnlag av oppnådde resultater i Endringene i resultatindikatorene innebærer (i første omgang) ikke en utvidelse av den samlede resultatbaserte rammen i statsbudsjettet, men en omfordeling av midler mellom institusjonene. Dette med unntak av antall kandidater som er angitt å få åpen budsjettramme. Regjeringen har forøvrig varslet at den vil øke den resultatbaserte andelen av rammebevilgningen over tid, ved omfordeling fra basisdelen. I forslaget til foreløpig intern budsjettfordeling for 2017 som nå legges fram for styret, er inntektsvirkningen av nye og endrede resultatindikatorer i den statlige finansieringsmodellen ikke lagt inn. Effekten vil bli innarbeidet etter at forslag til statsbudsjett for 2017 er lagt fram, og styret vil bli presentert for endringene i sak om justert budsjettfordeling 2017 til desembermøtet. Universitetsdirektøren understreker at endringer i finansieringssystemet vil kunne medføre «omfordelingseffekter» i den interne budsjettfordelingen mellom fakulteter og enheter, men antar at disse vil være relativt små. PROGNOSER FOR TOTALØKONOMIEN Som ledd i en helhetlig og langsiktig vurdering av den økonomiske utviklingen ved UiS, ble styret i aprilmøtet (US 33/16) presentert for økonomiske framskrivninger av virksomheten fram til 2019 i form av totalprognoser på institusjons- og fakultetsnivå. På kort sikt viser disse en positiv utvikling innenfor inntekter og andel av budsjettet til drift/investering, men på noe lengre sikt (fram mot 2019) forventes en avtakende inntektsvekst. Hovedutfordringene for UiS antas å være knyttet til håndteringen av framtidige 4

5 endringer i rammebetingelsene både innenfor eksterne inntekter (BOA) og statlig bevilgning samtidig som det skal sikres nødvendig infrastruktur og kapasitet/økonomi til videre styrking av utdanning og forskning. Dette vil kreve evne til omstilling av aktiviteter og ressurser. Fakultære prognoser fram mot 2019 Prognosene viser at de kortsiktige økonomiske utsiktene er positive for alle tre fakultetene, men med noe ulik fordeling av budsjett- og aktivitetsøkninger. Dette hovedsakelig fordi de siste års statsbudsjetter i forholdsvis stor grad har vektlagt strategiske satsningsområder innenfor MNT-fag og lærerutdanningene ved tildeling av nye studieplasser og rekrutteringsstillinger. Parallelt vil også den framtidige studenttallsutviklingen, særlig som følge av endringene i arbeidsmarkedet, kunne forventes å vise forskjeller fakultetene imellom. På noe sikt forventes det å bli mer utfordrende å håndtere budsjettkuttene som følge av kravene til avbyråkratisering og effektivisering samtidig som forventninger til nedgang i BOAvirksomheten slår inn. LØNNSKOSTNADER OG BEMANNINGSPLANER UiS har fra 2009 hatt særlig fokus på nødvendig omstilling for videre utvikling, og i den forbindelse sikring av god kontroll med aktivitets- og lønnskostnadsveksten. Høye lønnskostnader og en betydelig lønnskostnadsandel medførte at institusjonen samlet sett satt igjen med en for lav andel av totalbudsjettet til drift og investeringer. Dette forholdet har bedret seg gradvis siden omstillingsarbeidet startet, og de økonomiske totalprognosene viser også at driftsmarginen synes forholdsvis stabil de neste årene, men med større usikkerhet knyttet til utviklingen fra Det arbeides fortløpende med å sikre god «kobling» og sammenheng mellom planer, aktivitetsøkninger/-endringer, bemanningsendringer og lønnskostnader. Utarbeiding av langsiktige bemanningsplaner er en del av dette arbeidet. Bemanningsplanene revideres jevnlig, nå sist pr mai 2016, og plan for følger som vedlegg 6 til saken. Etter universitetsdirektørens vurdering har arbeidet med bemanningsplaner virket positivt, herunder som ledd i å sikre tilfredsstillende samsvar mellom planlagt bemanningsøkning og forventede økonomiske rammer ved enhetene. I planen for er planlagte årsverk ikke fordelt på bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Dette først og fremst fordi det har vist seg vanskelig å foreta langtidsplanlegging av den eksterne aktiviteten spesifikt. Planen inneholder i noen grad «ambisjoner» i forhold til framtidig aktivitetsutvikling, og det vurderes for enkelte enheter å være usikkerhet knyttet til gjennomføringen. Bemanningsplan vurderes samlet sett å være i samsvar med de økonomiske prognosene for samme periode. Basert på vedtak i sak om organisasjonsendringer ved UiS (US 52/16), vil det som ledd i tilpasningen til disse måtte igangsettes arbeid med nye/endrede bemanningsplaner i løpet av høsten HOVEDMOMENTER I FORSLAG TIL FORELØPIG FORDELING FOR 2017 I det følgende gis en kort redegjørelse for hvordan forslaget til foreløpig budsjettfordeling for 2017 på 1 366,2 millioner kroner framkommer. Utover forventet statsbevilgning, foreslås bruk av 1,8 millioner av tidligere års avsatte produksjonsutjevningsmidler/udisponerte midler ved styret. Budsjettforslaget forutsetter for øvrig et «internt» kutt på til sammen 23 millioner i basisfinansieringen av faglige- og administrative enheter for å finansiere institusjonelle satsinger, herunder etablering av en sentral strategisk pott på 10 mill. kroner. Forslaget tar hensyn til produksjonsresultater innenfor forskning og utdanning, øremerkede tildelinger (studieplasser og rekrutteringsstillinger), et generelt budsjettnedtrekk på 0,5 % som følge av krav til effektivisering og avbyråkratisering, økt infrastrukturbehov (husleieøkninger) samt kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og tiltak internt ved UiS. Universitetsdirektøren har vurdert budsjettinnspillene som er kommet fra enhetene, og har funnet rom for å imøtekomme flere av disse, se nærmere under avsnitt om strategiske satsninger og omdisponeringer Hovedfordelingen for 2017 (med endringer fra 2016) for fakulteter og administrative enheter følger som vedlegg 1 til saken. 5

6 Basiskomponent inkludert husleie Basisbevilgningene er ment å utgjøre et stabilt og langsiktig element i enhetenes budsjettildeling. Den interne budsjettfordelingsmodellen etablerte og dimensjonerte i 2009 et (historisk) basisutgangspunkt, som årlig tillegges varige aktivitetsøkninger (nye studieplasser og nye rekrutteringsstillinger) og langsiktige strategiske satsninger (samt eventuelle permanente omdisponeringer av midler) tildelt året før og justeres med forventet lønns- og prisvekst. For 2016 la KD til grunn en generell lønns- og prisvekst på 2,9 % i sektoren. Universitetsdirektøren mener det er grunn til å forvente kompensasjon på tilsvarende nivå for 2017, og har lagt til grunn 2,9 % i forslaget til budsjettfordeling. Det forventes at den nominelle lønnsglidningen ved UiS vil ligge under det som kompenseres gjennom statsbevilgningen, hovedsakelig som følge av forventninger til moderate statlige lønnsoppgjør framover og lavere lønnskostnadsvekst «lokalt» bl.a. som følge av innfasingen av et betydelig antall rekrutteringsstillinger og generelle utskiftninger i bemanningen. Det er lagt inn forutsetninger om fortsatt budsjettnedtrekk i 2017 (7,5 mill.) som følge av krav til effektivisering og avbyråkratisering, se for øvrig nærmere under senere punkt i saken. Det er i budsjettforslaget for 2017 fullt ut tatt høyde for inntektsøkning som følge av 44 nye rekrutteringsstillinger i 2016 (helårseffekt), budsjetteffekten av tidligere års tildelte studieplasser (inkl. 50 PPU-plasser gjennom RNB 2016) samt forventede økninger i huskostnader. Aktivitetsvekst (nye studieplasser og rekrutteringsstillinger), realøkning i huskostnadene og generelt økt infrastrukturbehov, vil sammen med forventet effektiviseringskutt og inntrekk av midler fra enhetenes rammer til finansiering av strategiske satsinger, bidra til at budsjettsituasjonen for UiS samlet og ved enhetene er strammere enn for 2016, tross nominell vekst ved alle enheter. Realveksten for sentrale stabs- og støtteenheter er lav/negativ. Denne utviklingen forventes å forsterkes ytterligere. Oversikt over tildelingen til administrasjon, støtte og fellestjenester følger som vedlegg 2 til saken. Basiskomponenten utgjør for øvrig 67,1 % av samlet ramme til fordeling i UiS overtok fra medisinsk bibliotek ved Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssykehus), og ble kompensert for dette i statsbudsjettet for 2016 ved en rammeoverføring på 4,6 millioner. Det er i etterkant klarlagt at budsjettoverføringen skulle vært noe høyere, og det forventes derfor en økt tildeling over statsbudsjettet for Universitetsdirektøren vil komme tilbake til beløpsmessige størrelser i sak om justert fordeling Forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2016 inneholder, i tillegg til nye studieplasser innenfor PPU, også midler til investeringer i infrastruktur. Midlene er foreløpig ikke fordelt på institusjonsnivå, og det er heller ikke avklart om det er snakk om engangsmidler for inneværende år eller om midlene videreføres i 2017-budsjettet. Gjennom forhandlingene er det i tillegg vedtatt å legge ytterligere 200 studieplasser til vestlandet, men foreløpig uten fordeling på institusjoner. Eventuell tildeling til UiS vil innebære budsjettøkning for Resultatkomponentene Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studie- og forskningskvalitet, bedre studiegjennomstrømming, samt til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. Den interne budsjettfordelingsmodellen nedfører relativt sterke produksjonsinsentiver til enhetene, knyttet til både forskning og undervisning. Modellen tar imidlertid høyde for at økonomiske utslag av produksjonsendringer kan være forholdsvis store fra år til år, og at det både på institusjonsnivå og for underliggende enheter kan være praktisk vanskelig å tilpasse seg brå budsjettsvingninger på kort sikt. Det benyttes derfor 2-årige produksjonsgjennomsnitt som grunnlag for den årlige budsjettfordelingen. Produksjonen i 2015 var høyere enn snittet for de to siste årene ( ), men i og med at det forventes fortsatt produksjonsvekst fram mot 2019, foreslår universitetsdirektøren at avsetningen til produksjonsglatting ikke trenger å økes ytterligere i 2017, men at midlene i stedet bygges noe ned og at 0,5 millioner kroner anvendes inn i budsjettfordelingen for

7 Størrelsen på avsetningen for å møte eventuell framtidig produksjonsnedgang må imidlertid vurderes ved hver budsjettfordeling med utgangspunkt i en risikovurdering av studie- og forskningsproduksjonen de nærmeste årene. Det er budsjettert med bruk av 9,7 mill. av midlene i 2016, og samlet avsetning for å møte eventuell produksjonsnedgang fra og med 2018-budsjettet blir etter dette på vel 12,4 mill. når det tas hensyn til forslaget for 2017 (0,5 mill). UiS har fortsatt produksjonsvekst fra 2014 til 2015 både på utdanningskomponentene (studiepoeng og utveksling) og forskningskomponentene i finansieringssystemet. I prognosen for 2017 er det lagt til grunn at prisene på samtlige av de fire RBO-komponentene (forskningsindikatorene) holdes på nivå med prisene. Som tidligere beskrevet vil det komme nye/endrede resultatindikatorer i den statlige finansieringsmodellen med virkning for 2017, men disse er foreløpig ikke lagt inn. Som tidligere omtalt viser prognosene fram til 2019 fortsatt produksjonsvekst i årene som kommer, først og fremst på grunn av oppbyggingen av utdanningskapasitet som Kunnskapsdepartementet har lagt opp til, og som enda ikke er fullt ut innfaset i studieprogrammene. I tillegg kommer en betydelig økning av antall rekrutteringsstillinger i perioden Med mindre universitetet blir tilført finansiering for ytterligere kapasitetsøkning forventes produksjonsveksten å flate noe ut fra og med Som understreket i flere sammenhenger er det avgjørende for UiS sin videre vekst at en makter å snu trenden med lavere gjennomstrømming (målt som studiepoeng pr student) dvs. at studiepoengproduksjonen bedres. Studiegjennomstrømmingen vil ha konsekvenser for den framtidige budsjettildelingen til UiS. Resultatkomponenten utgjør 27,0 % av samlet ramme til fordeling i Studiepoeng og utveksling Produksjonskomponenten knyttet til undervisningsdelen av virksomheten omfatter produserte studiepoeng (avlagte eksamener), samt antall innkommende og utreisende utvekslingsstudenter. Det er produksjonen for 2015 som ligger til grunn for UiS sin bevilgning for UiS hadde en betydelig økning i studiepoengproduksjonen fra 2013 til 2014, og fortsatt vekst (men avtakende) fra 2014 til I og med fortsatt tilførsel av nye studieplasser (sist i statsbudsjettet og RNB for 2016), kan produksjonsveksten antas å fortsette men med avtakende tendens fra UiS har hatt utfordringer med å øke antallet studenter som velger å ta et utvekslingsopphold i utlandet. De interne intensivene/uttellingen for antall gjennomførte opphold ble styrket med virkning for budsjettfordelingen for 2015, og videreført i budsjettfordelingen for Antall utvekslingsopphold viser en positiv utvikling fra 2014 til 2015, og den økte uttellingen foreslås videreført i den foreløpige fordelingen for Satsen for 2017 utgjør ,- pr student. I 2017 fordeles totalt 351,9 mill. kroner som resultat av produserte studiepoeng og utvekslingsopphold i Dette er en nominell økning på 22,4 mill. (6,8 %) fra Forskning og vitenskapelig publisering (RBO) Resultatkomponenten knyttet til forskningsproduksjon er firedelt og knytter seg til vitenskapelig publisering (publikasjonspoeng), antall avlagte doktorgrader samt institusjonens tilfang av forskningsfinansiering fra hhv Norges forskningsråd (NFR) og EU. Komponentene knyttet til forskningsproduksjon har samlet sett vært i vekst ved UiS i hele perioden (med unntak av ), men med tidvis nedgang på enkelte av komponentene. Fra 2014 til 2015 er det en økning innenfor alle de fire forskningsindikatorene. Antall avlagte doktorgrader har en solid økning, og det er også en økt tilfang av forskningsfinansiering fra NFR og EU. Imidlertid må noe av den økte resultatuttellingen på NFR og EU tilskrives at det er gjort endringer i beregningsgrunnlaget fra og med 2015 ved at det benyttes periodiserte inntektstall mot tidligere innbetalte beløp. Det er også en positiv utvikling i vitenskapelig publisering fra 2014 til 2015, men likevel under de målene UiS har satt seg. Antall publiseringspoeng pr vitenskapelig årsverk (UFF-stilling) dvs. produktiviteten har ikke økt fra 2014 til

8 Satsene som departementet gir for forskningsproduksjonen bestemmes utfra en såkalt «målestokkonkurranse». Det vil si at KD legger en fast sum (lukket ramme) til fordeling på hele forskningsproduksjonen, og så er det produsert volum som avgjør «stykkprisen». I og med vedvarende vekst i sektoren på alle produksjonskomponentene, har satsene gradvis blitt svekket, noe som medfører at institusjonene bare delvis blir kompensert økonomisk for den faktiske samlede resultatforbedringen innenfor forskning. Uttellingen på EU-midler (RBO-satsen) ble imidlertid økt i statsbudsjettet for 2016, og den økte prisen er også lagt til grunn i anslaget over foreløpig fordeling for Det samme gjelder satsen for avlagte doktorgrader. Det vises for øvrig til tidligere omtale av endringer av resultatindikatorer i det statlige finansieringssystemet, der antall kandidater er varslet å få åpen budsjettramme. I 2017 fordeles 17,7 mill. fra vitenskapelig publisering mot 16,0 mill. i Resterende andel av forskningsproduksjonen (RBO-komponenten) dvs. avlagte doktorgrader samt inntekter fra NFR og EU ble fra og med budsjettfordelingen for 2016 omgjort fra resultatkomponent til strategikomponent. Universitetsdirektøren forventer at denne delen av fakultetenes ramme undergis en strategisk vurdering og behandling i forbindelse med budsjettfordelingen internt på fakultetene. RBO-tildelingen vil framgå særskilt av tildelingsbrevene til enhetene for Samlet utgjør RBO- inntektene 33,8 mill. kroner, noe som gir en nominell økning på 5,6 mill. (19,7 %) fra Formidlingskomponent Etter styrets anmodning, ble det implementert en egen resultatkomponent i den interne budsjettfordelingsmodellen knyttet til formidlingsaktiviteten ved institusjonen. Det ble i 2011-fordelingen avsatt 2 mill. kroner til formålet. Beløpet på 2 mill. har stått uendret siden, og midlene fordeles på grunnlag av Christin-registrerte formidlingsbidrag. I evalueringen av budsjettfordelingsmodellen ble det anbefalt å vurdere formidlingskomponenten på nytt, særlig sett i lys av at formidling adresseres særskilt i strukturmeldingen. Elementer som i dag inngår og klassifiseres som formidlingsbidrag, er svært differensierte og bør gjøres til gjenstand for en kritisk gjennomgang. Forslag til en ny innretning på formidlingskomponenten var planlagt å foreligge til budsjettfordelingen for 2017, men universitetsdirektøren vil, med bakgrunn i pågående OU-prosess og antatt behov for å gjennomgå budsjettfordelingsmodellen på nytt, vurdere formidlingskomponenten i den forbindelse. I påvente av en slik gjennomgang, videreføres formidlingskomponenten med samme beløp (2 millioner) i Fordelingen foretas på grunnlag av registrerte formidlingsbidrag i Vedlegg 5 gir oversikt over formidlingsaktivitet i 2015, samt budsjettildeling for 2017 pr fagenhet. Budsjettkutt (effektivisering og avbyråkratisering) I 2015 innførte regjeringen en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som legger til grunn at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Kravet til mindre byråkrati og mer effektiv drift ble synliggjort gjennom et generelt budsjettkutt for 2015 (0,6 %) og 2016 (0,7 %). For UiS som institusjon representerer dette et samlet kutt i den statlige rammen på 15,3 mill. kroner over 2 år. Det er varslet at reformen vil være en fast del av budsjettarbeidet framover, og universitetsdirektøren forventer at UiS vil bli kuttet ytterligere mill. kroner samlet i rammene for 2017 og Det er klare forventninger til effektiviseringsgevinster i sektoren, både gjennom organisatoriske tiltak, digitalisering, forenklinger og forbedringer samt økt produktivitet. Universitetsdirektøren vil understreke at UiS møter disse forventningene gjennom flere av de sentrale styringsverktøyene ved institusjonen som legger til grunn en forutsetning om effektivisering; (i) Den interne budsjettfordelingsmodellen inneholder sterke produksjonsinsentiver, som igjen bidrar til fokus på effektiv utnyttelse av undervisnings- og forskningsressursene. Modellen vurderes også å virke positivt med tanke på å sikre verdiskapningsfokus i støtteprosessene ved at alle administrative enheter er resultatutsatt budsjettmessig. Dette sikrer at det administrative støtteapparatet ikke øker i større grad enn kjernevirksomheten. UiS har for øvrig særlig bevissthet rundt forholdet mellom faglig og administrativ bemanning (ii) Treårige bemanningsplaner benyttes som ledd i å utøve aktiv kontroll med årsverksveksten, herunder sikring av at veksten er tilpasset 8

9 de økonomiske rammene. I denne sammenheng er også utarbeidelse og bruk av økonomiske langtidsprognoser sentralt. Universitetsdirektøren viser også til at OU-prosessen, som har fokus på organisatoriske tiltak for å videreutvikle UiS som institusjon, legger forutsetningen om effektivisering og bedre ressursutnyttelse til grunn for forslag til organisasjonsendringer. Sikring av samarbeid og mer samhandling innenfor administrative oppgaver med sterkere føringer for system- og regelverksoppfølging og utnyttelse av ressurser på tvers av organisasjonen, er sentralt i dette. Generelt har UiS fokus på å effektivisere prosesser, bl.a. ved bruk av arbeidsflyt og mer bruk av IKT-baserte systemer innenfor f.eks. timeplanlegging, prosjektoppfølging og tilsettingsprosesser. Det er foreløpig lagt inn et forventet kutt på 7,5 mill. i budsjettfordelingen for 2017 som følge av kravet til effektivisering og avbyråkratisering. Budsjettkuttet er (i likhet med de to forutgående årene) håndtert som et generelt/prorata nedtrekk i rammen (basisdelen) til samtlige budsjettenheter ved UiS. Det er forventninger til at det endelige budsjettkuttet for 2017 kan bli høyere. Som omtalt tidligere i saken, er det i tillegg til effektiviseringskuttet trukket inn til sammen 23 mill. kroner fra enhetenes rammer for å finansiere interne strategiske satsinger og prioriteringer, herunder etablering av en sentral strategisk pott. De foreslåtte prorata budsjettnedtrekkene, har som konsekvens at stabs- og støtteenheter får en svært lav budsjettvekst fra 2016 til 2017, sågar negativ realvekst. Universitetsdirektøren ser at dette kan gi særskilte utfordringer i forhold til å avpasse faktisk aktivitetsøkning (kostnader) og økte oppgaver til budsjettrammene. STRATEGISKE SATSNINGER OG OMDISPONERINGER 2017 I budsjettfordelingsmodellen er de strategiske satsningene splittet i en langsiktig og en kortsiktig del. De langsiktige strategiske satsningene (både positive og negative beløp) fungerer for øvrig som en dynamisk justering av basisfinansieringen i påfølgende år. Dette tydeliggjør at en langsiktig satsning nødvendigvis binder opp den langsiktige ressursbruken for tidsperioden satsningen gjelder. Bevilgninger knyttet til nye aktiviteter og tiltak, eventuelt videreføringer av tidligere års aktiviteter og tiltak, er listet opp i sin helhet i vedlegg 4. Der oppgis også universitetsdirektørens forslag til interne omdisponeringer i I det følgende omhandles noen av de viktigste forslagene til strategiske satsninger for Langsiktige strategiske satsninger og omdisponeringer En viktig element under langsiktige strategiske satsninger er innfasingen av Kunnskapsdepartementets tildeling av studieplasser over statsbudsjettet for perioden , senest tildelingen av 50 nye PPUplasser i RNB Videre ble UiS i statsbudsjettet for 2016 tilført finansiering for 44 nye rekrutteringsstillinger med 1/3-års budsjettvirkning. Helårseffekten av disse kommer i 2017-budsjettet. Langsiktige bevilgninger til aktivitetsøkninger fra KD utgjør etter dette om lag 47 millioner kroner i Videre er det i forslag til budsjettfordeling for 2017 tatt nødvendig høyde for varig økte huskostnader som følge av planlagte nybygg og arealutvidelser (herunder servicebygg i tilknytning til Jernaldergården, påbygg Hulda Garborg, nye lokaler NSLA (avd. Porsgrunn), ny idrettsbane) med tillegg av generell prisjustering av den samlede husleieforpliktelsen. En andel av midler som tilføres universitetet ved tildeling av nye studieplasser- og/eller nye rekrutteringsstillinger, avsettes sentralt ved institusjonen med formål å sikre at nødvendig felles infrastruktur og støttetjenester styrkes i takt med økninger i kjerneaktivitetene. For 2017 utgjør denne avsetningen (akkumulert) om lag 7,1 millioner. Universitetsdirektøren foreslår å omdisponere midlene til følgende formål: i) Felles ressurssenter gis en styrking av driftsbudsjettet med 3,7 millioner kroner for å ivareta løpende investeringsbehov i bygg og infrastruktur som følge av økt aktivitet ii) IT- avdelingen bevilges 0,5 mill. til delfinansiering av nytt årsverk (CSO-stilling innenfor sikkerhetsarbeid) samt 0,5 mill. til økte lisensforpliktelser som følge av økt antall lisenser og betydelig prisøkning (iii) Universitetsbiblioteket styrkes med 0,55 mill. til oppretting av 40 % stilling som koordinator for studieverkstedet samt avlønning av mentorer (iv) Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet tilføres 1,0 mill. til egenfinansiering av nyetablert 9

10 Nettverk for bærekraftig energi. Nettverket skal for øvrig vurderes etter 3 år dvs. i 2019 (v) Utdanningsavdelingen ved Enhet for studentservice (ESS) gis en basisøkning på 0,53 mill. til dekning av økte kostnader ved avvikling av eksamen og årlig drift av ServiceNow (nytt saksbehandlingssystem) (vi) tildelingen til studentaktiviteter (Fadderordningen) økes med kr Etablering av sentral strategisk pott Ledelsen og styret ved UiS har over tid uttrykt behov for et større strategisk handlingsrom sentralt. Det er gjort noen konkrete grep for å sikre nødvendig sentral handlefrihet, bl.a. ved tilbakeføring av midler gjennom innført ordning med begrensning i fagenhetenes adgang til å videreføre regnskapsmessige underforbruk fra et budsjettår til et annet samt en begrensning i insentivordningen med tilbakeføring av overskudd fra oppdragsprosjekter til enhetene. Universitetsdirektøren ser behov for å styrke handlingsrommet ytterligere, og legger i budsjettfordelingen for 2017 fram forslag til etablering av en sentral strategisk pott i størrelsesorden 10 mill. kroner, finansiert gjennom prorata inntrekk av midler fra rammen til alle enheter. Bruken av sentrale strategimidler skal bygge opp under institusjonens strategiske prioriteringer innenfor utdanning og forskning, og universitetsdirektøren vil her vise til forskningssatsing innenfor ToppForsk, Fripro, kvalifiseringsmidler, utdanning og IKT-støttet læring, studentforhold, bygg og infrastrukturinvesteringer, intern organisasjonsutvikling mv. Det er også et mål at midlene skal benyttes inn mot bedre organisering/samling av forhold som kan benevnes som «fellestjenester». Som ledd i foreløpig budsjettfordeling for 2017, legger universitetsdirektøren fram følgende forslag til disponering av sentrale strategimidler: (i) (ii) Deler av egenfinansieringen av EU-fagenheten ved UiS, som er etablert sammen med flere avtalepartnere (herunder IRIS) for å øke tilfanget av EU-prosjekter, har tidligere vært hentet fra sentrale overheadmidler. Universitetsdirektøren foreslår for 2017 å hente midler til egenfinansieringen på 0,6 mill. fra strategisk pott. Midlene til varig fullfinansiering av EUenheten legges budsjettmessig til Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA). Engangsinvesteringer i Maze-map (monitoreringsfunksjon i undervisningsrom) med 0,2 mill. og ServiceNow saksbehandlingssystem (håndtering av mottak av henvendelser) med 0,3 mill. Midlene legges budsjettmessig til ESS i Videre foreslås følgende budsjettmessige håndtering av institusjonsprosjekter: (iii) DigiX UiS har igangsatt et prosjekt (DigiX) for digitalisering av eksamensløpet. Programmet omfatter flere delprosjekter som samlet skal gjøre det mulig å ta i bruk digitalt støttede vurderingsformer og eksamensgjennomføring ved institusjonen. Pilotprosjektet fikk i en oppstartsfase (2014/2015) tildelt 2,5 mill. kroner og er fra 2016 over i en permanent driftsfase. For 2016 ble det gitt varig bevilgningsøkning på 2,5 mill. (fordelt til IT- avdelingen og ESS) til dekning av nødvendig infrastruktur og lisenser til drift samt behov for økte personellressurser. Etter planen skal digital eksamen ha 80 % dekning i løpet av Dette vil kreve tilpassing av eksamenslokaler og infrastruktur til formålet. Foreløpig jobbes det ut fra planer om å legge overbygg over atrium i KE-hus. Universitetsdirektøren anser dette som et viktig utviklingsområde for UiS, og foreslår å sette av 1,0 mill. kroner til arbeidet i Sammen med allerede avsatte husleiemidler i 2016 (1,5 mill.), antas dette å gi nødvendig økonomisk handlingsrom for gjennomføring av nødvendige tiltak i (iv) OU-prosessen Som tidligere omtalt, er det på nåværende tidspunkt ikke foretatt vurderinger av økonomiske konsekvenser ved eventuelle organisatoriske endringer, herunder utredningen/planleggingen og implementeringen av disse. Universitetsdirektøren vil utrede dette nærmere i løpet av høsten 2016 og komme tilbake til styret med konkrete budsjettbehov. 10

11 Årsverksbehov innenfor stab- og støtte Det er gjennom innspill til budsjettet for 2017 (og i arbeidet med bemanningsplaner ) kommet tydelige signaler fra sentrale stabs- og støtteenheter om økt ressursbehov (årsverk) som følge av økning i aktivitet og oppgaver. Universitetsdirektøren er kjent med behovet, og ser at dette sammen med svært lav (eller negativ) realvekst i budsjettrammene til aktuelle enheter, kan sette begrensninger for oppgaveutførelsen og dermed støtten til den faglige virksomheten. Universitetsdirektøren vil komme tilbake til forholdet i høst i sak om justert fordeling Omdisponering av midler Som ledd i overføring av lisensansvaret for Felles studentsystem (FS) og timeplansystemet fra ESS til ITavdelingen, foreslås tilhørende budsjettmidler på 2,2 mill. kroner omdisponert mellom enhetene. Kortsiktige satsninger og videreføringer Modulen kortsiktige strategiske satsninger består i hovedsak av bevilgninger som følger av institusjonens egne prioriteringer. Satsningene framkommer enten som engangsbeløp som ikke automatisk videreføres til senere år, eller som beløp som behovsvurderes fra år til år. I hovedsak omfatter de kortsiktige bevilgningene institusjonelle felleskostnader, men i noen tilfeller er de knyttet til en spesifikk fag- eller administrativ enhet. Oversikt over institusjonelle fellestiltak i 2017 følger som vedlegg 3 til saken. Strategiske forskningsmidler foreslås videreført i 2017 med 2,0 mill. kroner, herav 1,1 mill. øremerket oppfølgingen av tidligere tildeling til yngre fremragende forskere (Fripro II). 0,9 mill. foreslås å gå til strategiske styrking av forskningen ved UiS i samsvar med langsiktig forskningsstrategi. Midlene disponeres av FIA. Den tidligere 3-årige støtten på 1 mill. årlig til kommersialiserings- og innovasjonsformål ( ) er faset ut fra og med Universitetsdirektøren har foreløpig ikke funnet rom for å videreføre strategiske investeringsmidler (kostnadsdelingsordning med fakultetene og museet) i budsjettet for I tilfelle vil dette måtte finansieres ved ytterligere inntrekk av midler fra fakultetenes rammer. Flere innmeldte (mindre) investeringsbehov fra enhetene er imidlertid dekket gjennom konkrete forslag til tildelinger i budsjettsaken. Tildeling til kildesikringsprosjektet ved Arkeologisk museum med 1,0 mill. årlig forlenges for en ny treårsperiode ( ). Rene videreføringer av beløp fra tidligere år, herunder Uniped, forskerskole og kildesikringsprosjekt framgår av vedlegg 4. Midler til studentformål, stilling som studentombud og ulike institusjonsmedlemsskap er videreført som faste institusjonelle forpliktelser under universitetsdirektøren, se vedlegg 3 Institusjonelle fellestiltak. Til studentaktiviteter og studentsamskipnad foreslår universitetsdirektøren å bevilge 7,175 mill. kroner i 2017, se for øvrig tabell 3 nedenfor. Institusjonelle utviklingsprosjekter Som ledd i revisjonen av universitetets overordnede strategi for , ble det vedtatt en tverrgående handlingsplan med fire institusjonelle utviklingsprosjekter. Utviklingsprosjektene skal danne grunnlag for utvikling og bedre gjennomføring av de høyest prioriterte delene av strategien. Det ble avsatt midler til satsingene i budsjettene for 2014 og Universitetsdirektøren redegjorde i styresak US 67/15 Tverrgående satsinger for oppfølgingen av tverrgående handlingsplan, herunder erfaringen med manglende bruk av avsatte midler for 2015 inn mot konkrete tiltak og satsinger. Midlene ble imidlertid satt i aktivitet utover høsten 2015, og med noe overføring til Det ble ikke satt av særskilte midler til tverrinstitusjonelle tiltak i budsjettet for 2016, og universitetsdirektøren finner heller ikke rom for å avsette sentrale midler i budsjettfordelingen for I dette ligger ikke en nedprioritering av de tverrgående satsingene, men synliggjør at hovedsatsingen nå er utviklingen av digital eksamen. 11

12 Universitetsdirektøren oppfordrer til at ideer og forslag til nye utviklingsprosjekter fremmes fortløpende og vil søke (innenfor strategisk pott) å finne midler til prosjekter som vurderes å være viktige bidrag til realiseringen av tverrgående handlingsplan. Kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger for 2017 utgjør i om lag 8,0 % av samlet intern budsjettfordeling. Dette er høyere enn foregående år, og skyldes i hovedsak etableringen av en sentral strategisk pott. For en komplett oversikt over kortsiktige og langsiktige satsninger og bevilgninger vises for øvrig til vedlegg 4. NÆRMERE OM TILDELING TIL STUDENTAKTIVITETER, FELLESTJENESTER, ADMINISTRASJON OG STØTTE Studenter og studentsamskipnad Universitetsdirektøren foreslår å tildele følgende støtte til studentvirksomhet og Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) i Tildelingen tar utgangspunkt i tildelingen for 2016 justert for forventet pris- og lønnsvekst, men med en særskilt økning av støtte til fadderordningen i regi av StOr med kr Tabell 2: Tildeling til studentvirksomhet og studentsamskipnad 2017 Formål Tildeling 2017 Endring Student Folken Studentorganisasjonen StOr inkl. fadderordning (350') Rammetilskudd studentsamskipnaden Direkte støtte SiS (husleie) Sum studenter og SiS *I tillegg kommer 550 avsatt til studentformål og 300 til studentombud lagt til universitetsdirektøren/nærstab Studentinnbetaling Studentinnbetalingene skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. Vedrørende andel til dekning av semesteravgift legges det til grunn kr 460 pr semester tilsvarende som i Det er ikke forventet endringer av semesteravgiften i Direktøren foreslår at andelen som går til dekning av Kopinoravgift foreløpig holdes uendret fra 2016 til UH-sektoren inngikk ny avtale med Kopinor fra Det ligger noen nye elementer i avtalen (herunder BOLK-ordningen), men dette har foreløpig kun medført mindre kostnadsøkninger. Universitetsdirektøren foreslår derfor ingen økning av studentinnbetalingen, men vil eventuelt komme tilbake til dette i sak om endelig budsjettfordeling 2017 basert på erfaringene i løpet av Andelen som går til dekning av undervisningsmateriell foreslås holdt uendret i 2017 (dvs. kr 50). Studentinnbetalingen for vår- og høstsemesteret 2017 foreslås etter dette som følger: Tabell 3: Studentinnbetaling 2017 Vår 2017 Høst 2017 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling ORDNING MED TILBAKEFØRING AV PROSJEKTOVERSKUDD (VIRKSOMHETSKAPITAL) UiS har i en årrekke praktisert en insentivordning som innebærer at midler tilsvarende 100% (opprinnelig 110%) av overskudd (virksomhetskapital) fra avsluttede oppdragsprosjekter tilbakeføres til fakulteter/- institutter og administrative enheter. Ordningen ble vurdert som ledd i evalueringen av den interne budsjettfordelingsmodellen våren 2015, og styret fattet i US 44/15 vedtak om å endre insentivordningen 12

13 fra 100 % til 80 % tilbakeføring til enhetene med virkning fra og med budsjettfordelingen for 2016, men med fortsatt årlig evaluering av ordningen. Universitetsdirektøren foreslår å legge 80 % tilbakeføring til grunn for 2017 for å opprettholde fokuset på sikring av eksterne oppdrag. FORSKNINGSTERMINER OG STRATEGISK STYRKING AV PROGRAMOMRÅDER FOR FORSKNING Fra og med fordelingen for 2014 er midler til forskningsterminer og programområder lagt inn som en del av rammefinansieringen til fakultetene og museet. Enhetene forutsettes samlet å sette av minst 6 millioner av rammen til videre oppfølging og styrking av satsningen på programområder for forskning. Ekstraordinær støtte til forskningsterminer ble siste gang gitt for budsjettåret I tråd med styrets vedtak i US 80/12 forutsettes det imidlertid at enhetene, innenfor egne budsjettrammer, innvilger minst samme antall forskningsterminer i 2017 som for Det vises for øvrig til sak US 57/16 og US 59/16 som omhandler tiltak for resultatforbedring innenfor forskning samt tiltak for å styrke UiS sin deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Styrets vedtak i nevnte saker vil ha konsekvenser for endelig budsjettforslag 2017, både i form av ytterligere krav til «øremerking» av midler i fakultetenes og museets rammer, men også bruk av sentrale midler. Det ble i styresak US 08/16 (endelig budsjettfordeling 2016), vist til at det som ledd i budsjettfordelingen for 2017 og sikring av et tilstrekkelig strategisk og økonomisk handlingsrom, ville bli vurdert en mer målrettet utnyttelse av tidligere års akkumulerte, ubenyttede midler. Som ledd i oppfølgingen vil universitetsdirektøren vurdere bruken av institusjonens gaveforsterkningsmidler og avkastning av disse inn i finansieringen av den videre forskningssatsingen. RISIKOVURDERING Økonomiske framskrivinger av aktiviteten ved UiS viser fortsatt vekst og positiv inntektsutvikling på kort sikt, både på institusjonsnivå og reflektert ned på fakultetsnivå. Det er imidlertid i større grad en tidligere knyttet usikkerhet til utviklingen på sikt. Usikkerheten kan knyttes til endrede rammebetingelser rundt eksterne inntekter (konjunkturnedgang i næringslivet og konsekvens for eksterne inntekter/bidrag, søkertall mv) samt forventninger om avtakende vekst innenfor de statlige bevilgningene knyttet til utdanning, utfasing av en del av rekrutteringsstillingene tildelt midlertidig i perioden , framtidige budsjettkutt mv. Antatte innstramminger i framtidige budsjettrammer vil kreve evne til omstilling av aktiviteter og ressurser, inklusive håndtering av økt arealbehov og press på fysisk infrastruktur. Utviklingen innenfor antall årsverk må følges nøye for å sikre en nødvendig andel av totalbudsjettet til drift og investeringer. De økonomiske konsekvensene av pågående organisasjonsutviklingsprosess er foreløpig ikke kartlagt. Universitetsdirektøren vil påse at arbeidet med klarlegging av budsjettkonsekvenser og nødvendig omlegging av økonomistyringen, herunder budsjettfordelingsmodellen, blir igangsatt umiddelbart etter at styret har gjort vedtak i sak US 52/16. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner foreløpige interne finansieringsrammer for 2017, basert på prognoser for statsbevilgningen, og ber universitetsdirektøren legge fram forslag til endelig budsjettfordeling når statsbudsjettet for 2017 er vedtatt. Tabell 1: Hovedfordeling 2017 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2017 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket

14 Felles ressurssenter* Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Bruk/avsetning til produksjonsglatting og balanse* Avsatt til lokale lønnsjusteringer Sum statsbevilgning Sum inkl bruk av balanse og produksjonsutjevningsmidler *Detaljer framkommer i egne tabeller eller vedlegg til saken 2. Studentinnbetalingen fastsettes til kr. 700 pr semester for både vår og høst Dette skal dekke semesteravgift til Studentsamskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer samt interne omdisponeringer som foreslått av universitetsdirektøren, med til sammen xx millioner kroner inkl. etablering av en sentral strategisk pott (se vedlegg 4). 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av universitetsdirektøren (se tabell 3 i saken). 5. Styret forutsetter at fakultetene og museet samlet setter av minst 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder for forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret forutsetter at fakultetene og museet setter av tilstrekkelige midler for å kunne innvilge forskningsterminer i minst like stort omfang som i året Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Ellen Heiland Netland controller/seniorrådgiver Martin Tjelta fagleder Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling 2017 på enhetsnivå fakulteter og administrative enheter 2. Tildeling 2017 til fellestjenester, administrasjon og støtte 3. Institusjonelle fellestiltak Langsiktige og kortsiktige tiltak, satsninger og omdisponeringer Intern fordeling av formidlingskomponent Bemanningsplan

15 Vedlegg 1: Beregningsgrunnlag for fakultetsbevilning 2017**. BASIS RESULTAT STRATEGI og SATSNING SUM TILDELING Endelig fordeling Endring nom Fakultet/enhet Grunnbasis Husleie Undervisning Publisering Formidling RBO Langsiktige Kortsiktige Studentene Sum HUM ,1 % Sum SV ,7 % Sum TN ,1 % Sum fakultetene ,0 % Arkeologisk museum ,7 % SUM Fagenhetene ,8 % Universitetsbiblioteket ,4 % Felles ressurssenter ,1 % Sentrale stabsenheter ,1 % Øvrig stab og støtte ,9 % Sum støttefunksjoner ,6 % Institusjonelle fellestiltak ,7 % Sum til fordeling UiS ,8 % Andeler totalt Basis 67,1 % Resultat 27,0 % strategi 8,0 % Ikke fordelt - avsetning* Herav overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Herav overført fra publiseringspoeng til balanse Herav overført fra RBO til balanse Bruk av balanse (budsjettert merforbruk) Disponert andel av "produksjonutjevningkomponent" *Balanseavsetninger som følge av at en bruker 2-årige snitt i fordeling til enhetene. Se eget avsnitt i styresaken. ** Intern fordeling mellom institutter tilligger fakultetene

16 Vedlegg 2: Tildeling til fellestjenester, administrasjon og støtte Sentrale stabsenheter Tabell 1: Tildeling sentrale stabsenheter 2017 Sentrale stabsenheter 2016 (endelig) Andre endringer* Foreløpig 2017 Nominell vekst Strategi og kommunikasjon ,9 % HR-avdeling ,9 % Økonomi og virksomhet ,9 % Utdanning ,9 % Internasjonalt kontor (nytt fra 2012) ,9 % ESS ,9 % IT-avdeling ,1 % IT - investeringer og utstyr ,0 % Felleskostnader - UiS (AØV og HR) ,3 % Sum ,1 % *I tildelingen for 2017 til sentrale stabsenheter ligger følgende endringer og omdisponeringer: Finansiering av forskerskole (UA) med 1,0 mill. er inkludert i bevilgning for 2017 med samme beløp som i Pris-og lønnsjustering av støtte til studentaktiviteter utgjør i 2017 og støtte til fadderordningen er økt med (Felleskostnader AØV). ESS mottar investeringsmidler med 0,5 mill. (Mazemap og ServiceNow) samt en basisøkning på 0,53 mill. (eksamensavvikling og drift ServiceNow). Videre er lisensforpliktelser tilsvarende 2,2 mill. flyttet fra ESS til IT. Øvrig stab og støtte Tabell 2: Tildeling øvrig stab og støtte 2017 Stabs- og støtteenheter 2016 (endelig) Andre endringer* Foreløpig 2017 Nominell vekst Direktør og nærstab ,6 % Dokumentsenteret (fra 2013) ,6 % Rektoratet ,6 % NettOp UiS ,6 % Forsknings- og innovasjonsavd ,3 % UiS EVU ,6 % Sum ,9 % *For 2017 foreslår direktøren en varig styrking av Forsknings- og innovasjonsavdelingen med 0,6 millioner kroner til egenfinansiering av EU-enheten. I tillegg legges inn til midlertidig engasjement knyttet til veiledningsarbeid (strategisk satsning). Midler på 1,0 mill. til kommersialisering- og innovasjon (PLOGEN) fases ut fra Felles ressurssenter Tabell 3: Felles ressurssenter med underenheter 2017 Enheter ved Felles ressurssenter 2016 (endelig) Andre endringer* Foreløpig 2017 Nominell vekst Drift og sikring (Felles) ,7 % Fres - stab ,0 % Husleie ,1 % Energi ,2 % Renhold ,2 % Sum ,1 % *I husleiebudsjettet ligger økt husleie i tilknytning til nybygg/påbygg og en generell prisjustering på 2,3 % fra 2016 til 2017.

17 Vedlegg 3: Institusjonelle fellestiltak 2017 Under institusjonelle fellestiltak legges midler som skal finansiere overordnede strategiske tiltak og tverrgående satsinger ved UiS. Deler av midlene er foreløpig ikke lagt til en ansvarlig faglig- eller administrativ enhet, men universitetsdirektøren vil legge til rette for at det i den videre budsjettbehandlingen legges opp til en prosess for videre håndtering av midlene sett i sammenheng med UiS-strategi 2020 og tverrgående handlingsplan. Det vises for øvrig til nærmere beskrivelse under avsnitt om Strategiske satsninger og omdisponeringer 2017 i styresaken. Tabell: Institusjonelle tiltak og avsetninger 2017 Tiltak Forslag 2017 Ansvarlig for gjennomføring/merknad Basis direktør Universitetsdirektøren Faste institusjonelle forpliktelser Universitetsdirektøren Sentrale midler studieplasser og stipendiater (residual) Universitetsdirektøren Sentral strategisk pott Universitetsdirektøren Omdisponert til basis FIA i FiA Omdisponert til ombygging av atrium KE-hus Areal DigiX Omdisponert til basis FRES FRES Omdisponert til Bibliotek Biblioteket Omdisponert til UA/ESS -530 UA/ESS Omdisponert til IT IT Omdisponert til TN (Nettverk for bærekraftig energi) TN Omdisponert sentrale midler til studentformål -130 styrking av fadderordning Engangskostnad ServiceNow (ESS) -300 ESS Engangskostnad Mazemap (ESS) -200 ESS Engangsbevilgning FIA engasjement -180 FIA Avsatt til gjennomføring av kildesikringsprosjekt ved AM AM Sum disponibelt/ufordelt ved direktøren Diverse tiltak og avsetninger Forslag 2017 Ansvarlig for gjennomføring/merknad Strategisk pott kvalitet i forskningen (inkl FRIPRO) FIA Avsetning til framtidig arealutvidelse (fra 2016) Nye arealbehov, inkl DigiX Ufordelt studieplassfinansiering fra Ufordelte strategiske studieplasser 2016 (til fakultetene) Sum diverse tiltak og avsetninger Sum institusjonelle fellestiltak

18 Vedlegg 4: Langsiktige og kortsiktige tiltak, satsninger og omdisponeringer 2017 Tabell 1: Nye langsiktige satsninger og tidligere bevilgninger med virkning 2017 Satsning Enhet/institutt Endring Merknad Utdanning og læringsmiljø Nye studieplasser (nye og videreførte) Enhetene SUM Utdanning og læringsmiljø Forskning og ekstern finansiering Nye rekrutteringsstillinger 2016 Enhetene /3-virkning av 44 nye stipendiater gitt i 2016 Styrking FIA FOU-sekretariat Egenfinansiering EU-enhet (tidligere finansiert over sentrale OHmidler) Styrking av sentrene TN Egenfinansiering nettverk for bærekraftig energi, 2017 (1 mill) SUM Forskning og ekstern finansiering Formidling og museal virksomhet Formidlingskomponent Enhetene 0 Fordelt til enhetene etter produksjon i 2013 Basisstyrking Universitetsbiblioteket UB Studieverksted 2017 Basisstyrking Arkeologisk museum AM 0 Generell basisstyrking av AM 2015 (1 mill) og 2016 (1 mill) SUM Formidling og museal virksomhet Stab, støtte og organisasjon Avsetning lønnsjusteringer 2017 Fellestiltak 0 Lønnsavsetning 2017 Basisstyrking IT-avdelingen IT CSO-stilling (50 %) + økt basis lisens Basisstyrking ESS ESS Økte eksamensutgifter (500') + økte årlige utgifter ServiceNow Basisstyrking FRES FRES Styrking av drifts- og investeringsbudsjettet (fellestjenester FrES) Økte huskostnader Fellestiltak Endring 2017 grunnet ombygginger på KE-hus (DigiEx) Omdisponering av sentralt tilbakeholdte midler 2017 Fellestiltak/omsdisponering Sum omdisponeringer i 2017 (inkludert 313' tilbakeholdt Studieplassfinansiering fra 2016 (se inst. Felles) Oppbygging av sentral strategisk pott Fellestiltak/direktør Oppbygging av sentral strategisk pott ved direktør/rektor SUM Stab, støtte og organisasjon Sum langsiktige tiltak

19 Tabell 2: Kortsiktige satsninger og videreførte enkeltbeløp i 2017 Satsning Enhet/institutt Virkning 2017 Merknad Utdanning og læringsmiljø Uniped - (tverrgående) HUM SUM Utdanning og læringsmiljø se styresak Forskning og ekstern finansiering Oppbygging av kommersialiseringsfond ( ) Fellestiltak/FIA 0 Fondsoppbygging over 3 år, Sentral avsetning FRIPRO (slått sammen i 2015) (tverrgående) Fellestiltak/FIA Tilsvarende som i Støtte til arbeidet med forskerskole UA Gjelder foreløpig tom 2018 (UA) Støtte til arbeidet med kildesikringsprosjekt ved Arkeologisk Museum AM Tilsvarende beløp over 3 år; 2017, 2018 og SUM Forskning og ekstern finansiering Stab, støtte og organisasjon Stillingsannonser UiS Felles UiS (PA) Ikke justert i 2017 UiS-bidrag til Store Norske Leksikon Fellestiltak Ikke justert i 2017 Norwegian centre at Berkeley Fellestiltak (enhetene) Kontingent betales år for år av Fak+rektorat (med 70' hver). T.o.m Norwegian centre at Berkeley Fellestiltak Kontingent betales år for år av Fak+rektorat (med 70' hver). T.o.m Mazemap og ServiceNow Fellestiltak/ESS Engangskostnader 2017 Midlertidig styrking FIA (stilling) Fellestiltak/FiA Midlertid stilling Omdisponert fra sentrale midler SUM Stab, støtte og organisasjon Sum kortsiktige tiltak og videreføringer

20 Tabell 3: Oppsummering av de alle strategiske bevilgninger 2017, etter hovedområder OPPSUMMERING STRATEGISKE TILTAK 2017 Beløp Utdanning og læringsmiljø Forskning og ekstern finansiering Formidling og museal virksomhet Stab, støtte og organisasjon SUM strategiske satsninger

21 Vedlegg 5: Formidlingskomponenten 2017 Institutt/fakultet/aktivitet Antall 2015 Pris 2017 Beløp 2017 Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Institutt for barnehagelærerutdanning Institutt for kultur- og språkvitenskap Institutt for musikk og dans Læringsmiljøsenteret Senter for leseopplæring og -forskning Øvrig HUM Sum HUM Institutt for helsefag Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Institutt for sosialfag Handelshøgskolen UiS Norsk hotellhøgskole Øvrig SV Sum SV Institutt for data- og elektroteknikk Institutt for indøk, risikostyring og planlegging Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi Institutt for matematikk og naturvitenskap Institutt for petroleumsteknologi Øvrig TN Sum TN Arkelogisk museum SUM UiS

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40