FR-HUM sak 34/09 INNKALLING OG SAKLISTE. Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner innkalling og sakliste.

Transkript

1 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Fakultetsrådet INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 22. DESEMBER 2009, KL i møterom A-214 Hagbard Line-huset, møte 06/09 FR-HUM sak 34/09 INNKALLING OG SAKLISTE FR-HUM sak 35/09 REFERAT FRA FAKULTETSRÅDETS MØTE FR-HUM sak 36/09 BUDSJETT 2010 OG BALANSERT OMSTILLING FOR UTVIKLING (BOFU) Det humanistiske fakultet FR-HUM sak 37/09 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER FR-HUM sak 38/09 EVENTUELT FR-HUM sak 34/09 INNKALLING OG SAKLISTE Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner innkalling og sakliste. FR-HUM sak 35/09 REFERAT FRA FAKULTETSRÅDETS MØTE - Referat fra møte den Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, godkjenner referatet fra møtet den FR-HUM sak 36/09 BUDSJETT 2010 OG BALANSERT OMSTILLING FOR UTVIKLING (BOFU) Det humanistiske fakultet Vedlegg: - Saksframlegg fra dekan og fakultetsdirektør (ETTERSENDES). - Møtebok fra Styret UiS Saksframlegg m/vedlegg i Styremøtet : Balansert omstilling for utvikling (sak US 122/09). - Saksfremlegg m/vedlegg i Styremøtet : Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2010 (sak US 125/09). - Notat fra personalavdelingen av : Momenter som må vurderes i Bofu-prosessen. - Orientering fra dekan og fakultetsdirektør om prosjekt Balansert omstilling for utvikling (BOFU), epost til alle ansatte ved fakultetet Referat fra møter i Det lokale hovedavtaleutvalg, Det humanistiske fakultet. Forslag til tilråding: FR-HUM sak 37/09 REFERAT- OG ORIENTERINGSSAKER FR-HUM (Fakultetsrådet HUM) 22. desember 2009 Side 1 av 2 Innkalling

2 a) Orientering fra dekanen/fakultetsdirektøren. b) Ny grunnskolelærerutdanning (GLU) samordning med lektorutdanningen - (Notat ETTERSENDES). c) Orientering om emnerevisjonen våren (Notat ETTERSENDES). d) Møtebok fra Styret for UiS - Møtebok fra Styremøtet UiS den 26. november 2009 (se sak 36/09). Forslag til vedtak: Fakultetsrådet, Det humanistiske fakultet, tar referat- og orienteringssakene til orientering. FR-HUM sak 38/09 EVENTUELT Tor Hauken (sign.) dekan Marianne Trå sekretær FR-HUM (Fakultetsrådet HUM) 22. desember 2009 Side 2 av 2 Innkalling

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17 Universitetet i Stavanger Styret US 122/09 Balansert omstilling for utvikling (ephortesak 2009/4148) Universitetsdirektøren er opptatt av at prosessen knyttet til BOfU skal være åpen og ryddig, og med god progresjon. Vi er nå inne i en periode der alle enheter er i gang med å utarbeide tiltaksplaner for BOfU. Når direktøren likevel legger fram en sak for styret, har det to årsaker. For det første for å holde styret orientert, og for det andre for å gi styret anledning til å presisere retning og omfang på prosessen. Selv om enhetene selv må finne egne mål og tiltak er det viktig at det er en omforent holdning i hele organisasjonen at dette må gjennomføres, og at målene er konkrete og tydelige nok. I denne saken pekes det på økonomiske mål, og det redegjøres for formelle muligheter i forhold til reduksjon av årsverkforbruk. Hvilke aktiviteter som skal reduseres, og hvilket omfang dette skal ha vil styret få seg forelagt i februarmøtet. Universitetsdirektøren er opptatt av at virksomheten også må gjennomføre god undervisning og følge opp pålegg fra departementet, som for eksempel innfasing av ny lærerutdanning, og har tillit til at enhetene følger dette opp i arbeidet. Forslag til vedtak: 1) Styret støtter direktøren i at tiltak drøftet i saken og i vedlegget må vurderes i prosessen. 2) Styret er enige i de økonomiske målsettinger og årsverkrammer direktøren skisserer for enhetene for Stavanger, Per Ramvi universitetsdirektør 1/4

18 US 122/09 Balansert omstilling for utvikling Bakgrunn. Vi viser til styresak 78/09, der universitetsdirektøren skisserer det videre arbeid i BofU, knyttet til at UiS har aktiviteter/utgifter som overstiger inntektene knyttet til statlig finansiert virksomhet. Styret påla i den saken alle enheter å gi melding tilbake innen om tiltak de mener kan gjennomføres i løpet av de neste tre år, og som vil medvirke til at UiS gjenvinner frihetsgraden til å handle strategisk, og får tilbake et handlingsrom for å gi undervisning, forskning og formidling gode arbeidsvilkår. Dette arbeidet rapporteres å være godt i gang. Universitetsdirektøren merker seg imidlertid at tiltak som vil få resultateffekt i inneværende år synes vanskelig å få til, og at fagenhetene fremdeles fremmer forslag til tiltak og aktiviteter som vil kreve kostnadsøkninger. Direktøren finner det derfor riktig å orientere styret om arbeidet, og søke å ytterligere tallfeste en del av de utfordringer som ligger foran oss. Etter tertialrapporten pr rapporterer fagenhetene forventet overforbruk i størrelsesorden TN 9 mill SV 6,5 mill HF 7 mill AM 2,5 mill De sentrale enhetene venter å gå omtrent i balanse, og gitt en del reserver synes totalbildet å være at UiS går med omtrent 15 mill i totalt overforbruk. Pr melder fakultetene at overforbruket muligens blir noe lavere, uten at de vil tallfeste noe eksakt. Den store utfordringen vår er at overforbruket er resultatet av en kraftig aktivitetsøkning med økte lønnskostnader over flere år, som i første omgang har redusert tilgjengelige driftsmidler til faglig aktivitet. I dag er det også fare for redusert kvalitet på infrastruktur og service, samt manglende muligheter til å gjøre viktige strategiske valg, som for eksempel videre kompetanseheving og oppfølging av kvalitetsreformen. Det er i universitets- og høyskolesektoren en generell enighet om at den realvekst i bevilgninger vi har fått de siste årene ikke oppveier de økte krav til virksomhet og utvikling staten og departementet har pålagt oss. Dette blir nå utredet av en sentral gruppe, Handlingsromutvalget, nedsatt av forskningsminister Tora Aasland. Arbeidet vil neppe føre til markant budsjettvekst på kort sikt, men det vil kunne føre til klarere forståelse av utfordringene. Kravet til budsjettbalanse lokalt vil derfor likevel måtte løses gjennom interne omdisponeringer og intern aktivitetsreduksjon. For 2010 blir departementets tildeling til UiS fordelt etter den nye interne budsjettfordelingsmodellen vedtatt av styret i Styresak 99/09. Selv om denne modellen fremstår som enklere og mer gjennomsiktig enn den gamle, vil rammen til intern fordeling være den samme. Det er bestemt at alle enheter vil få tildelt det de har krav på etter den nye modellen. Enhetene vil imidlertid bli stilt til ansvar for tidligere overforbruk og må ta hensyn til dette ved budsjettering av rammen for Alle enheter med selvstendig budsjettansvar blir gjennom BOfU stilt ovenfor utfordringen med å komme i balanse i egen enhet. Deretter kommer spørsmålet om effektivisering på tvers av enheter, og til slutt spørsmålet om frihetsgrader i andre enheter kan komme de med størst overforbruk til gode. I prosessen har spørsmålet om oppsigelser stadig vært framme. Ut over de menneskelige sider, er det å si opp noen med fast stilling i statlig virksomhet også tidkrevende, dyrt og komplisert. Dette er derfor en tilnærming vi bare vil ta tak i når alle andre løsninger er vurdert. Personaldirektøren har i et notat vedlagt saken gjort greie for frihetsgrader, muligheter og begrensninger i forhold til dette. Notatet inneholder også en oversikt over omfanget av midlertidige tilsettinger, som er det sted en raskest kan oppnå innsparingseffekt. Merk at vi i forhold til BOfU refererer til årsverk, og ikke til stillinger. UiS har en omstillingsavtale som har klare prosedyrer og betingelser for prosesser knyttet til nedbemanning og endring i arbeidsvilkår og omplasseringer. Det er direktøren sitt syn at vi ennå ikke har kommet så langt at det er påkrevd å bruke avtalen som redskap. Vi kommer tilbake til eventuelle omstillingsvedtak i februar, etter vurdering av innspill fra enhetene. 2/4

19 Det er generell enighet om at det er nødvendig med omfattende effektivisering i denne prosessen, men at det ikke er nok. Økonomiske analyser som er gjennomført og som ved tidligere anledninger er forelagt styret, viser at institusjonen bruker en for stor den av den statlige tildelingen til lønn. Reduksjon i antall årsverk må gjennomføres, noe vi kan oppnå gjennom en reduksjon i virksomhet. Dette igjen betyr at antall aktiviteter må ned, i praksis antall utdanninger først. Reduserer vi faglig aktivitet, kan dette også medføre redusert nivå på støttefunksjoner. Vurdering. Det er en generell bekymring at de ulike enheter fortsatt gjerne vil øke aktivitet. Det er alltid gode argumenter for nye utdanninger og økninger. Det kan være ønsker fra samfunnet rundt oss, det kan være studentinteresse, og det kan være internt press fra personer/grupper/enheter som peker på hvordan intern kompetanse bør utnyttes. Men over flere år nå har aktiviteten økt gjennom stadig nye studietilbud slik at noe nå må reduseres. Så langt råd er må dette sees i sammenheng med strategiske føringer. Det kan være vi må ta bort godt søkte studier og samfunnsnyttige studier og kompetanse vi av enkelte grupper blir forventet å ta vare på av andre grunner enn økonomi. Universitetsdirektøren mener det er viktig at styret i alle saker vurderer risikoen for økte kostnader. I en slik sammenheng er det blitt påpekt at den vedtatte opptaksrammen for neste år både vil kunne skape vekst i studenttallet og dermed også vekst i aktivitet. Det er viktig at enhetene i BofU-prosessen selv foreslår eventuelle reduksjoner, og hvor reduksjoner skal komme. Dette har fakultetene frist på seg til I saken om opptaksrammer lå det i vedtaket at vi skulle komme tilbake til dette i styremøtet i februar. Ledelsen regner da med å kunne redusere opptaksrammen ut fra forslagene, eventuelt ut fra en totalvurdering av situasjonen. Universitetsdirektøren ser at oppsigelser er krevende, og anmoder derfor enhetene om å vurdere enhver nytilsetting grundig. Som det går fram av personaldirektørens utredning har UiS ca 150 årsverk i midlertidige stillinger, og vi bruker 5.5 mill på timebetalte oppgaver. Her må så mye som mulig utfases, og midlertidige tilsettinger må ikke fornyes. Selv om det er faglig utfordrende bør også enkeltstående Professor II-stillinger vurderes ut fra behov og aktivitet med tanke på å stå ubesatt inntil videre. Midlertidig utsetting/reduksjon av kompetanseheving, vikarstipend ( se også budsjettsaken) og tildeling/ikke tildeling av forskningstid må på kort sikt vurderes som virkemidler. Når det gjelder arbeidet med BOfU i de enkelte enheter, må det gå sin gang etter styrevedtaket, men det er etter direktøren sitt syn viktig å peke på en del momenter i arbeidet. Selv om prosjektet går over tre år, blir 2010 et merkeår, fordi vi her vil måtte ha lavere forbruk enn i tidligere år, grunnet etterslep /overforbruk i Alle enheter med overforbruk forventes å redusere fra 2009-nivået med en betraktelig sum. Merk at denne reduksjonen blir målt ut fra forbruk i 2009, og ikke ut fra tildelt ramme i SV ser ut til å få et etterslep på 6,5 mill når de går inn i Dette kommer i fradrag på tildelingen. SV har en del tiltak som gjør at balanse kan nås etter hvert, og direktøren forventer at fakultetet greier å gjennomføre 2010 med et forbruk som er 5 millioner lavere enn i 2009, korrigert for inntektsvekst. Å knytte reduksjon i stillinger til innsparing er vanskelig, men minst 8 årsverk bør nok fakultetet ned med. HF har selv vurdert behovet for reduksjon i årsverk til å være omtrent 20. I tillegg kommer et økt behov for stillinger knyttet til revisjon av lærerutdanningene. Fakultetet vurderer en reorganisering for å effektivisere og samtidig styrke lærerutdanningene på sikt. Direktøren forventer at fakultetet greier seg med en kostnadsramme i 2010 på 6 millioner mindre enn i 2009, korrigert for inntektsvekst. TN mener de skal greie seg med en årsverkreduksjon på 12, pluss effektivisering. Tatt i betraktning at de har et antatt overforbruk på 9 millioner, synes dette knapt. Direktøren mener at også TN bør bruke minst 6 millioner mindre i 2010 enn i 2009, korrigert for inntektsvekst. AM har et forventet overforbruk på 2.5 mill. Utfordringen på AM er flere ansatte enn statsløyvingen dekker, og strammere regler for prosjektkostnadsberegning. De bør nok over tid redusere staben med 10 årsverk for å ha en god frihetsgrad. Direktøren forventer at AM reduserer forbruk på statsbevilgningen med minst 2 millioner i Som en oppsummering bør altså de fire faglige enheter ha som mål å redusere årsverkbruken på statlig finansiering med minst 50 årsverk over tre år. For å ha så gode vilkår som mulig for en smidig innplassering av ansatte når oppgaver endres, mener universitetsdirektøren at hele UiS må være et mulig arbeidsmarked for de som eventuelt skal omplasseres. 3/4

20 Sentrale staber og støtteavdelinger går i balanse i Direktøren har krevd en grundig gjennomgang og begrunnelse for det forbruk enhetene har, og forslag til effektivisering og kostnadsreduksjon. Det forventes at enhetene holder de kostnadsrammer som vil fremgå av tildelingen etter ny fordelingsmodell. Sentrale enheter har oppgaver innen fire felter; ledelse, støtte, pålagte oppgaver og strategi. Ledelse og styring er særlig viktig i vanskelige tider. Støttefunksjonene omfatter utgifter direkte knyttet til rammebetingelsene, som bygg, IT-støtte, annen service og drift. Pålagte oppgaver ligger i det å oppfylle statlige krav til system, kontroll, oppfølging og kvalitet. Strategi er oppgaver vedtatt av styret for å skape framgang og utvikling. Vi ser at innsparinger her må gjøres med omtanke, siden de fort vil gå ut over primærvirksomheten. Likevel forventer direktøren gjennomført effektivisering med økonomiske konsekvenser. Prosjektet er treårig, og nærmere målsettinger for 2011 og 2012 vil bli utarbeidet etter hvert. Direktøren vil komme grundig tilbake til dette i februar. Forslag til vedtak: 1) Styret støtter direktøren i at tiltak drøftet i saken og i vedlegget må vurderes i prosessen. 2) Styret er enige i de økonomiske målsettinger og årsverkrammer direktøren skisserer for enhetene for Stavanger, Per Ramvi universitetsdirektør John B. Møst ressursdirektør Vedlegg: Utredning fra personaldirektøren 4/4

21 INNSPILL OG MOMENTER TIL STYRESAK OM BOFU Personaldirektøren er bedt av universitetsdirektøren å gjøre greie for frihetsgrader, begrensninger og muligheter knyttet til hvilket handlingsrom vi kan ha i forbindelse med reduksjon av aktivitet. Omstillingsavtalen I henhold til omstillingsavtalen for UiS skal omstillinger i størst mulig utstrekning gjennomføres uten oppsigelser. Reduksjon av lønnskostnader er et hovedmål med Bofu, og vi må derfor først vurdere hvilke muligheter vi har uten å gå til oppsigelser. Naturlig avgang UiS har pr i dag 744 årsverk i faste stillinger. Hvis vi legger til grunn 5% turn-over, vil vi få en naturlig avgang på ca 37 årsverk. Dette innebærer betydelige innsparingsmuligheter dersom de som slutter ikke erstattes av nye. Imidlertid er det sterkt begrenset hvor mye vi kan utnytte dette siden naturlig avgang treffer tilfeldig med hensyn til behovet for å beholde kompetanse i organisasjonen. Midlertidig ansatte UiS har pr i dag 139 årsverk med midlertidig ansatte. Det omfatter vikarer og ansatte i tidsbegrensede stillinger (inkl kvalifiseringsstillinger). Da er doktorgradsstipendiater, postdoktorer, åremålsansatte ledere, professor II/førstemanuensis II og lærlinger ikke regnet med. Dette gjelder hovedsakelig personer som er ansatt for relativt korte perioder, sjeldent mer enn ett år. Her ligger det muligheter til betydelige innsparinger med rask virkning. Professor II/førsteamanuensis II Universitetet har pr i dag 11,75 årsverk (61 ansatte) i professorii-/førsteamanuensis II-stilling. Disse er ansatt i inntil 20% stilling. Ansettelsesperioden er normalt tre år med mulighet for ansettelse i ny periode. En kritisk gjennomgang av stillingene kan resultere i at noen ikke ansettes for en ny periode. Timebetalt personale Fra januar til september 2009 har universitetet brukt ca 5,5 mill kr på lønn til timebetalt personale finansiert av bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV). Lønn til sensorer, eksamensvakt og medlemmer av sakkyndig komité er ikke regnet med. Dette gjelder hovedsakelig personer som er ansatt for relativt korte perioder. Det er derfor muligheter til betydelige innsparinger med rask virkning. Bruk av overtid Fra januar til september 2009 har universitetet brukt ca 3,3 mill kr på overtidsbetaling finansiert av BFV. Det vil si at en kan komme til å bruke om lag 4,4 mill ved årets slutt. Dette tilsvarer ca 10 årsverk. Oppsigelser Dersom vi ikke oppnår de nødvendige innsparinger knyttet til forannevnte eller andre tiltak, så må oppsigelser vurderes. Tjenestemannsloven 10 åpner for oppsigelse når arbeidet faller bort eller stillingen inndras.

22 Før en kan gå til oppsigelse må det gjøres et vedtak om at aktivitet skal legges ned. Dermed kan de berørte ansatte identifiseres. I henhold til omstillingsavtalen er det styret som fatter slik vedtak og at eventuell overtallighet blant ansatte skal håndteres etter omstillingsavtalens bestemmelser. Oppsigelser skal unngås hvis de berørte kan få andre oppgaver ved universitetet. Arbeidsgiver har etter tjenestemannsloven 13 plikt til å vurdere alle muligheter for intern forflyttning før en går til oppsigelse. Videre kan oppsigelse unngås ved at berørte ansatte selv sier opp. Staten har en egen særavtale om virkemidler ved omstilling. For UiS er det sluttvederlag og lønn under utdanning som er de meste aktuelle virkemidlene. Sluttvederlag vil for de med mer enn to års ansettelse innebære utbetaling av et beløp tilsvarende to års lønn. Ordningen med lønn under utdanning innebærer 2/3 lønn i 3 år. Ordningene innebærer at vedkommende selv sier opp og dermed sier fra seg fortrinnsrett til ny stilling og ventelønn etter oppsigelse. Dersom det ikke er mulig å foreta intern omplassering og den/de berørte takker nei til eventuell sluttordning, gjenstår oppsigelse som eneste mulighet. Ansatte som sies opp kan søke om å få utbetalt ventelønn. Ventelønnen utgjør inntil 66% av lønn ved fratredelse og kan utbetales i inntil 12 år avhengig av alder. En av betingelsene for å få ventelønn er at vedkommende er aktiv arbeidssøker. Ventelønn ubetales av NAV men UiS har refusjonsplikt for kostnadene til ventelønn for tidligere ansatte.

23 Universitetet i Stavanger Styret US 125/09 Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2010 (ephortesak 09/4148) Saken gjelder: Saken gjelder forslag til intern fordeling av foreløpig statlig grunnbevilgning tildelt gjennom St. prp. nr 1. Foreløpig statlig bevilgning til UiS for 2010 er på 863,3 mill inklusiv bevilgning til Arkeologisk museum. Dette er en nominell økning totalt på 53,8 mill. (6,6 %) sammenlignet med forslaget i St.prp. nr 1 for Den interne fordelingen av statlige midler gir overordnete rammer for enhetene og vil danne grunnlaget for enhetenes videre budsjettprosess er første året den interne fordelingen foretas etter ny fordelingsmodell vedtatt av styret i US 99/09. Universitetsdirektøren har tidligere presentert for styret prognoser for den statlige finansiering innenfor KD s finansieringssystem, og presenterer i denne saken oppdaterte prognoser for perioden Universitetet i Stavanger har for tiden store økonomiske utfordringer, og styret er i den forbindelse kjent med prosessene knyttet til fokusområdet Balansert omstilling for utvikling. Etter universitetsdirektørens vurdering tilsier ikke den statlige bevilgningen at disse utfordringene blir mindre i Tvert imot vil enhetene i stor grad måtte ta igjen det forventede merforbruket pr utgangen av Dette vil nødvendigvis medføre betydelige omstillinger av aktiviteten ved institusjonen i Forslag til vedtak 1. Under forutsetning av at Stortinget godkjenner forslaget til finansiering for 2010, godkjenner styret følgende interne finansieringsrammer 2010: Tabell 1: Hovedfordeling 2010 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2010 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Foreløpig ufordelte midler Sum * Se egen tabell i saken 2. Studentinnbetalingen 2010 fastsettes til kr. 700,-. Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer som foreslått av Universitetsdirektøren (vedlegg 2). 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av Universitetsdirektøren (vedlegg 2). 5. Styret legger til grunn at det utarbeides konkret plan for omstilling og tilpasning av aktiviteter innenfor statlig finansiering. 6. Styret setter av 2 millioner kroner til nødvendig tiltak i tilknytning til prosessene knyttet til Balansert omstilling for utvikling. 1/10

24 7. Styret forutsetter at fakultetene setter av totalt 5 millioner av rammen til vikarstipend og kompetanseomstillingstiltak, og 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av Styret vedtar endringer i insentivordningen knyttet til prosjektoverskudd i oppdragsvirksomheten i tråd med universitetsdirektørens forslag. Stavanger, 17. november 2009 Per Ramvi universitetsdirektør Vedlegg. 2/10

25 US 125/09: Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2010 Innledning Den statlige tildelingen utgjør en viktig del av grunnlaget for institusjonens planlegging av virksomheten i kommende budsjettår. Den interne budsjettfordelingsbehandlingen i styret må derfor betraktes som et av de viktigste økonomiske styringsverktøy ved institusjonen, og det er avgjørende at denne er tilpasset institusjonens økonomiske rammer og utviklingsbehov. Gjennom budsjettfordelingen vil styret som øverste organ utøve sitt ansvar for oppfølging, planlegging og strategisk utvikling av institusjonenes samlede virksomhet. Videre vil den interne fordelingen av statsbevilgningen danne grunnlaget for enhetenes (fakultetene/instituttene, biblioteket, stabsenhetene og Arkeologisk museum) årlige budsjetter og mer langsiktige økonomiske planlegging. I tilknytning til den tertialvise regnskapsrapporteringen samt gjennom den årlige interne styringsdialogen med fagenhetene, blir det foretatt en gjennomgang av oppnådde resultater i forhold til planer og føringer som er lagt til grunn for tildelingen. Statsbevilgningen utgjør størstedelen av institusjonen totale økonomi. I 2009 utgjorde inntektene over statsbevilgningen om lag 85 % av totale budsjetterte inntekter ved institusjonen. Sett sammen med de økonomiske utfordringene som UiS for tiden opplever, så gir finansieringen fra staten fortsatt stramme rammer for institusjonen. Dette framgår også av prognoser for der det synliggjøres at institusjonens driftsrom fortsatt er nedadgående de neste par åra. I Hovedbudsjettskriv for 2010 ble enhetene bedt om å dimensjonere sine aktiviteter og budsjetter innenfor rammen av tildelte midler over statsbudsjettet for 2009 med tillegg av 2,5 %. Med dette legges forslag til foreløpig fordeling av statlig finansiering 2010 fram for styret. Fordeling for 2010 er utarbeidet på grunnlag av ny intern fordelingsmodell ved UiS og med faktisk fordeling 2009 som basis. I foreløpig fordeling er det tatt hensyn til produksjonsresultater, øremerkede tildelinger, økt infrastrukturbehov (husleie og energi) og enkelte strategiske prioriteringer. Innenfor foreløpig ramme gitt fra Kunnskapsdepartementet har det i liten grad vært rom for å kunne ta hensyn til innspill fra enhetene med hensyn til strategiske satsninger utover den skisserte rammen. Universitetsdirektøren forutsetter at endelig tildeling til UiS etter stortingsbehandlingen og endelig fastsetting av intern fordeling for 2010 ikke vil avvike fra foreliggende forslag i særlig grad, og ber derfor enhetene starte planlegging og budsjettering for 2010 innenfor det framlagte forslag. Ny modell og virkemåte 2010 blir første året den interne fordelingen foretas etter ny fordelingsmodell vedtatt av styret i US 99/09. Den nye budsjettfordelingsmodellen legger til grunn at hovedprinsippene i det statlige finansieringssystemet i størst mulig grad nedføres i den interne fordelingen. Styrets vedtak om ny budsjettfordelingsmodell innebærer videre følgende konkrete prinsipper og retningslinjer for den interne budsjettfordelingen. 1. Det opereres med tre hovedmoduler: basismodul, resultatmodul og strategimodul. 2. Intern fordeling på hver av modulene; basis-, resultat- og strategimodul gis med like andeler som det som ligger i statsbevilgningen til institusjonen. 3. Resultatkomponenten fordeles mellom primæraktiviteter og støttefunksjoner. 4. Det innføres et fast basiselement ( grunnbasis ) som justeres med lønns- og prisvekstfaktor bestemt av tildelingen over statsbudsjettet, og som ellers bare endres ved endringer i dimensjoneringen av studietilbud og forskningsaktiviteter (langsiktige strategiske satsinger) 5. Basiskomponenten beregnes residualt, med faktisk budsjett for 2009 som utgangspunkt. 6. Husleien legges i sin helhet til Felles ressurssenter som nå. 7. Gjennomsnittlig vektet produksjon (studiepoeng, publikasjonspoeng og øvrige forskningsresultatkomponenter) siste 4 år skal ligge til grunn for tildelingen på enhetsnivå. 8. Studiepoengstildelingen fordeles i modellen med en del (75 %) til produserende enhet (institutt), en del (ca 25 %) til støttefunksjon og administrasjon. 9. For støtte- og administrative enheter (sentralt, museet og ved fakultetene) fordeles produksjonsdelen etter enhetenes relative størrelse, målt i totalbudsjett foregående år. 10. Publikasjonspoengtildelingen fordeles i modellen med en del (75%) til produserende enhet (institutt), en del (ca 25 %) til støttefunksjon og administrasjon. 11. EU-, NFR- og doktorgradstildelingen (RBO) fordeles i modellen med en del (85 %) til produserende enhet (fakultet eller institutt) en del (ca 15 %) til støttefunksjon og administrasjon. 12. Langsiktige strategiske satsninger går inn som friske midler (positive og negative) i strategimodulen i år 1, for deretter å overføres til basismodul i år 2. 3/10

26 13. Strategiske satsninger, kortsiktige og langsiktige, loggføres i detalj og vises eksplisitt i budsjettfordelingssaken til styret. Dette for å tydelig synliggjøre hvilke satsninger styret, etter forslag fra universitetsdirektøren, går inn for, og hvilke langsiktige konsekvenser disse vil få for økonomien ved enhetene. Styret ga i vedtaket i US 99/09 i tillegg enkelte føringer for det videre arbeidet med å følge opp ny intern budsjettfordeling: Sentrale tildelinger vises ned på grunnenhetsnivå (instituttnivå), men det forutsettes at strategiske diskusjoner på fakultetsnivå avgjør den videre fordeling på grunnenhetsnivå. Det er viktig at dekan sikres tilstrekkelig rom til å gjøre strategiske disposisjoner på fakultetene. Styret ønsker ikke å nedføre budsjettfordeling på instituttnivå i sitt fordelingsvedtak. Det igangsettes et større dimensjoneringsarbeid som innbefatter alle fagenheter og alle støttefunksjoner. Det bør utarbeides en insentivordning for å fremme samarbeid og arbeidsdeling på institusjonsnivå. Det forutsettes at det i det videre arbeidet vurderes hvorvidt en bør innføre en egen komponent knyttet til vitenskapelig utstyr. Det forutsettes at det innen budsjettfordelingen for 2011 legges fram forslag til en egen formidlingskomponent. Kunstnerisk produksjon og en mulig resultatkomponent knyttet til den museale virksomheten bør vurderes i denne sammenheng. Prognoser for statsbevilgningen Universitetsdirektøren har tidligere presentert for styret prognoser for den statlige finansiering innenfor KD s finansieringssystem, og presenterer med dette oppdaterte prognoser for perioden Prognosen presentert i tabell 1 er utarbeidet på bakgrunn av forventet utvikling på de parametrene som har direkte økonomisk betydning for institusjonen. Blant annet forutsettes det at lønnskostnadene vil vokse som følge av at UiS følger lønnsutviklingen i statlig sektor (3,5 % årlig), og at årsverksutviklingen ikke overstiger 1 % årlig de nærmeste årene. 1 % tilsvarer for 2010 de stipendiater og post.doc som vi er tildelt over statsbudsjettet for Det forventes 0-vekst i antall ansatte for øvrig, altså et forsiktig anslag i forhold til føringene som er gitt i prosessen balansert omstilling for utvikling, der målsettingen er å redusere aktivitetene og antall årsverk. Inntektsutviklingen antas å følge forventet lønns- og prisstigning. I tillegg ligger det i prognosen en forventning om at studiepoengs- og forskningsproduksjon øker noe også i 2009 og Studenttallsprognoser basert på de siste opptaks- og opptaksrammetall viser en fortsatt vekst i studenttallet de nærmeste 2 åra på mellom 3 og 6 % årlig. Som vi ser i tabellen reduseres andelen av total bevilgning som kan gå med til drift, og denne forblir lav de nærmeste tre årene. Vi ser også at lønnskostnadene tar stadig større del av totale bevilgninger, selv under forutsetningen om 0-vekst i antall årsverk. Tabell 2: Prognoser for fremtidig tilskudd KD og kostnader * Bevilgning KD Merinntekter BFV Sum BFV endring i % 8,4 % 13,8 % 4,3 % 5,1 % 4,0 % Lønnskostnader endring i % 9,7 % 15,4 % 4,5 % 4,5 % 4,5 % Huskostnader** endring i % 2,0 % 14,0 % 3,8 % 10,8 % 2,0 % Til andre kostn = driftsmidler endring i % 13,7 % 5,0 % 3,6 % -2,1 % 4,9 % Drift som andel av totalbevilgning 12,4 % 11,5 % 11,4 % 10,6 % 10,7 % Lønn som andel av totalbevilgning 66,2 % 67,1 % 67,3 % 66,9 % 67,3 % *Arkeologisk museum er inkludert på kostnads- og inntektsside fra og med Bevilgning i 2009: 43 mill inkl RNB og engangsbeløp på 2 mill. **Kostnader knyttet til det nye SV-bygget er lagt inn med virkning fra /10

27 Hovedmomenter intern fordeling 2010 I det følgende gis en kort redegjørelse for hvordan forslaget til foreløpig fordeling for 2010 har framkommet. Det vises for øvrig til US 99/09 for detaljer om fordelingsmodellen og dens virkemåte. Fordelingen for 2010 vist på grunnenhetsnivå ligger som vedlegg 1 til saken, mens kortsiktige og langsiktige strategiske satsninger og engangsbeløp er listet opp i vedlegg 2. Grunnlagsdataene som ligger til grunn for beregninger av beløp under de ulike komponentene i modellen er lagt ved som vedlegg 3. Basiskomponent inkludert husleie Basisbevilgningene er ment å utgjøre et stabilt og langsiktig element i enhetenes budsjettildeling. I overgang til ny budsjettfordelingsmodell er det etablert et basisutgangspunkt, som er dimensjonert i For 2010 legges basis og eventuelle langsiktige strategiske satsninger gjort i 2009 sammen og justeres med lønns- og prisvekst. For 2010 har Kunnskapsdepartementet lagt til grunn en lønns- og prisvekst på 3,2 %. Husleien blir i sin helhet lagt til Felles ressurssenter. Resultatkomponentene Den resultatbaserte statlige finansieringen er blant annet ment å stimulere til økt studiekvalitet og gjennomstrømming, til effektiv ressursutnyttelse og omstilling av studietilbud i mer etterspørselsdrevet retning. Det er i budsjettfordelingsmodellen lagt vekt på å nedføre relativt sterke produksjonsinsentiver både knyttet til forskning og undervisning. Det er imidlertid tatt høyde for at produksjonsendringer kan være ganske store fra år til år, og at det for enkeltenheter kan være vanskelig å tilpasse seg slike svingninger på kort sikt. Derfor er det lagt opp til å la 4-årige produksjonsgjennomsnitt (og svingningene i disse) ligge til grunn for budsjettfordelingen. Grunnlagstabeller legger ved som vedlegg 3. Studiepoeng og utveksling Produksjonskomponenten knyttet til undervisningsdelen av virksomheten omfatter produserte studiepoeng (avlagte eksamener), samt antallet innkommende og utreisende utvekslingsstudenter. Det er produksjonen for 2008 som ligger til grunn for UiS sin bevilgning for UiS har opplevd relativt sterk vekst i studiepoengsproduksjonen i perioden , men produksjonsveksten ser ut til å ha flatet ut og øker bare i liten grad fra 2007 til 2008 (se vedlegg 3). I 2010 fordeles totalt 209 millioner som resultat av produserte studiepoeng og utvekslingsopphold i Dette er en nominell økning på 6 millioner fra Forskning og vitenskapelig publisering Resultatkomponenten knyttet til forskningsproduksjon er firedelt og knytter seg til vitenskapelig publisering (publikasjonspoeng), antall doktorgradsdisputaser, samt institusjonens tilfang av forskningsfinansiering fra hhv Norges forskningsråd (NFR) og EU. Omfanget på alle komponentene knyttet til forskningsproduksjon har vært i vekst ved UiS i perioden Prisene som departementet gir for forskningsproduksjonen har imidlertid blitt svekket i samme periode. I 2010 fordeles totalt i underkant av 25,6 millioner som følge av forskningsproduksjon i Dette er en nominell nedgang på om lag 3 millioner i forhold til Nedgangen skyldes hovedsakelig en svekkelse av de relative prisene fra departementet. Litt om glatting av produksjonssvingninger i 2010 Som følge av at vi nå bruker 4-årige produksjonsgjennomsnitt som grunnlag for tildeling til enhetene, betyr det at vi i vekstperioder vil sette av noe av produksjonsresultatet som løses ut ved senere års eventuelle produksjonsreduksjoner. Resultatet pr 2008 er høyere enn snittet for siste 4-årsperiode (totalt sett) og dermed får vi følgende avsetninger til balansen: Tabell 3: Balanseposter som følge av resultatglatting over tid Herav overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Herav overført fra publiseringspoeng til balanse 812 Herav overført fra RBO til balanse -955 Sum avsetninger produksjonsglatting Basert på prognoser for de kommende års studenttallsutvikling og utvikling forskningskomponentene er det ikke grunn til å forvente at de resultatbaserte tildelingene fra departementet blir redusert de neste årene. Universitetsdirektøren innstiller derfor på at noe av det avsatte beløpet bør kunne fordeles i Universitetsdirektøren foreslår å fordele om lag 2,6 millioner kroner av årets avsetning i 2010-fordelingen. 5/10

28 Strategiske satsninger I budsjettfordelingsmodellen er de strategiske satsningene splittet i en langsiktig og en kortsiktig del. Videre har en latt de langsiktige strategiske satsninger (både positive og negative beløp) fungere som en dynamisk justering av basisfinansieringen i påfølgende år. Dette tydeliggjør at en langsiktig satsning nødvendigvis binder opp den langsiktige ressursbruken i den tidsperioden satsningen er lagt inn for. Bevilgninger knyttet til nye aktiviteter og tiltak, eventuelt videreføringer av tidligere års aktiviteter og tiltak er listet opp i sin helhet i vedlegg 2. Det er verdt å merke at de strategiske satsningene både kan være gitt institusjonen i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, eller være gjort som følge av institusjonens egne prioriteringer. I det følgende trekkes fram noen av de viktigste strategiske satsningene for Langsiktige strategiske satsninger Hoveddelen av beløpet under langsiktige strategiske satsninger følger av Kunnskapsdepartementets (KD) tildeling i den såkalte krisepakken samt i revidert nasjonalbudsjett i 2009 (med videreføring i 2010) av rekrutteringsstillinger og studieplasser. I tillegg ble Arkeologisk museum kompensert med drøyt 4,5 millioner i revidert nasjonalbudsjett som følge av feil beregning av bevilgning i st.prp.nr1 i Detaljert oversikt får en i tabell 7, 8 og 9 i vedlegg 3. Utover de langsiktige strategiske bevilgningene fra KD er det lagt inn en økt bevilgning til felles infrastruktur på ca 4,7 millioner. Dette skal delfinansiere økt husleie etter at UiS tok i bruk lokalene i Måltidets Hus, samt en betydelig økning i (den langsiktige) kraftprisen. Videre er det lagt inn 1,2 million til frikjøp av hovedverneombud og tillitsvalgte ved fagenhetene. Dette er et beløp som ikke vil bli trukket inn fra de respektive fagenhetene, og må anses som en indirekte økning i rammen til fakultetene. Det er også lagt inn noen langsiktige budsjettreduksjoner. Blant annet tas sentrale stabsenheter ned med kroner som følge av reduksjon av en stilling ved Karrieresenteret. I tillegg er UiS Pluss tatt ned med drøyt 1 million som følge av at UiS i 2010 kun skal dekke 25 % av enhetens lønnskostnad over statsbevilgningen. Dette er et ledd i at UiS Pluss gradvis skal bli 100 % selvfinansiert. Kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer Modulen kortsiktige strategiske satsninger består i hovedsak av bevilgninger som følge av institusjonens egne prioriteringer. Satsningene framkommer enten som faktiske engangsbeløp som ikke automatisk skal vurderes videreført i senere år, mens en stor del er beløp som behovsvurderes fra år til år. I hovedsak omfatter de kortsiktige bevilgningene institusjonelle fellestiltak, men i noen tilfeller er de knyttet til en spesifikk fag- eller administrativ enhet. Av tiltak som er foreslått lagt inn i 2010 er blant annet 2 millioner satt av til stimuleringsmidler knyttet til den pågående prosessen med balansert omstilling for utvikling. Videre er det lagt inn en videreføring (økt med 0,5 mill fra 2009) på satsning innenfor universitetspedagogikk ved Det humanistiske fakultet, samt en videreføring av satsningen på nettbasert sykepleie på 1,5 millioner (samme som i 2009). I tillegg er det videreført et beløp på 1 million kroner øremerket kvinneinitierte FoU-prosjekter. Til dekning av institusjonelle felleskostnader er det lagt inn 1 million til studentrekrutteringstiltak (samme beløp som i 2005), 2 millioner til dekning av stillingsannonser (1 million lavere enn 2009), samt 1,8 million avsatt til nødvendige IT-sikkerhetstiltak og en oppgradering av institusjonens webserverkapasitet. For en komplett oversikt over kortsiktige og langsiktige satsninger og bevilgninger vises til vedlegg 2. Andre momenter i intern fordeling 2010 Noen av beløpene i hovedfordelingen er knyttet til sekkeposter som består av flere elementer. Nedenfor følger noen tabellariske oversikter som dekomponerer disse. Det presenteres her mer detaljerte oversikter over postene sentrale stabsenheter, øvrig stab og støtte, samt institusjonelle fellestiltak. 6/10

29 Sentrale stabsenheter Tabell 4: Fordeling sentrale stabsenheter 2010 Sentrale stabsenheter 2009 Endring av basis og endring i produksjon Andre endringer* 2010 Nominell endring Strategi og kommunikasjon ,5 % Personal ,2 % Økonomi og virksomhet ,9 % Utdanning ,9 % Felleskostnader - UiS ,1 % Sum ,3 % *Endringene er blant annet knyttet til reduksjon av bevilgning til omdømmeundersøkelse (-500 ) og reduksjon av en stilling på Karrieresenteret (-785 ), samt reduksjon av felleskostnad til stillingsannonser (-1000), samt kompensasjon for en midlertidig lønnsinnsparing på personalavdelingen (620 ). Endringer i bevilgninger til studenter og studentsamskipnad, samt beløp knyttet til frikjøp av tillitsvalgte og hovedverneombud ligger i Felleskostnader UiS. Se for øvrig vedlegg 2. Øvrig stab og støtte Tabell 5: Fordeling øvrig stab og støtte 2010 Endring av basis og endring i Andre Nominell Sentrale stabsenheter 2009 produksjon endringer* 2010 endring Direktør og nærstab ,8 % Rektoratet ,8 % NettOpp UiS ,0 % Forskningssekretariatet ,8 % UiS Pluss ,6 % Sum ,7 % *Endringer 2010 er knyttet til nettbasert sykepleie (800'), samt 15 studieplasser EVU (229') og reduksjon i dekning av lønn UiS Pluss (-1033'), se for øvrig vedlegg 2. Institusjonelle fellestiltak Under institusjonelle fellestiltak legges midler som skal finansiere tiltak ved institusjonen som ikke er knyttet til en bestemt faglig- eller administrativ grunnenhet. Her legges også midler som holdes tilbake til fordeling på enhet eller kostnadssted som på fordelingstidspunktet ikke er identifisert. Detaljer oppgis i tabell 6: Tabell 6: Institusjonelle fellestiltak i 2010 Tiltak 2009 endringer 2010* 2010 Basis Kortsiktige tiltak og engangsbevilgninger Herunder Omstillingsprosjekt (BOFU) Miljøtiltak IT-sikkerhet og -kapasitet Kvinneinitiert FoU Arkeologisk museum (diverse tiltak) Tilbakeholdte langsiktige midler Herunder Stimuleringsmidler Tilbakeholdte midler stipendiater Tilbakeholdte midler studieplasser Tilbakeholdte midler lærermaster Sum *Se vedlegg 2: Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger og videreføringer i 2010 Virksomhetskapital UiS har en periode operert med en insentivordning knyttet til avslutning av oppdragsprosjekter. Ved et overskudd i prosjektet har fagenhet blitt tilgodesett med et beløp tilsvarende 110 % av prosjektets resultat. Dette innebærer at fagmiljøene har mottatt tilleggsfinansiering fra statsbevilgningen utover selve prosjektoverskuddet. I /10

30 utgjorde dette kroner. I lys av den økonomiske situasjonen ved UiS er det, etter universitetsdirektørens vurdering, ikke ønskelig å videreføre insentivordningen i like sterk grad i Direktøren foreslår derfor at fagmiljøene ved avslutning av oppdragsprosjekter beholder 100 % av overskuddet uten ytterligere tilføring av midler. Vikarstipend og strategisk styrking av programområder I budsjettfordelingen til og med 2009 ble det satt av øremerkede midler i det såkalte strategiske handlingsprogrammet. Blant annet ble det gitt øremerkede tildelinger til finansiering av vikarstipend (5 mill i 2009) og programområder for forskning (6 mill i 2009). De akkumulerte strategiske satsningene fra 2009 er i den nye modellen lagt inn i basisfinansiering i Tidligere langsiktige strategiske satsning er med andre ord lagt inn i totalrammen til fakultetene. Universitetsdirektøren forutsetter at fakultetene disponerer tilsvarende beløp i 2010, totalt 5 millioner av rammen til vikarstipend og 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Det er i 2009 gjort vedtak og lagt føringer i forhold til disse områdene, som fakultetene må ta hensyn til i det videre budsjett- og planarbeidet. Det vises blant annet til tildeling av vikarstipend med driftsmidler for høst 2009 og vår 2010, datert 16 oktober Fra og med høsten 2010 forutsettes det at fakultetene allokerer vikarstipendmidlene til kompetanseomstillingstiltak i tråd med mål som settes i forbindelse med Balansert omstilling for utvikling. Studenter ter og studentsamskipnad Universitetsdirektøren foreslår å bevilge følgende beløp knyttet til studentvirksomhet og støtte til Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) i Tabell 7: Bevilgning til studentvirksomhet og studentsamskipnad 2010 Beløp 2010 Endring fra 2009 Student Folken Student StOr inkl fadderordning (150') Rammetilskudd samskipnad SiS kafe - utredningsarbeid Direkte støtte SiS (husleie) Sum studenter og SiS S *Bevilgning til SiS kafé er tatt ned grunnet ferdigstilt renovasjon finansiert over 2009-budsjettet. Som det framgår av tabell 7 medfører universitetsdirektørens forslag totalt sett en reduksjon i forhold til Dette skyldes at finansieringsbehovet knyttet til et renoveringstiltak i SiS har falt bort i Øvrige tilskudd til studentvirksomhet har økt med om lag en halv million fra 2009 til Denne økningen forutsettes å inkludere mulig overførsel av en stilling som organisasjonssekretær fra StOr til UiS fra og med 1. januar Studentinnbetaling Studentinnbetalingene skal dekke semesteravgiften til Studentsamskipnaden, avgift til Kopinor og undervisningsmateriell ved UiS. Det ble ikke foretatt noen prisjusteringer i I 2009 ble avgiften til Kopinor og undervisningsmateriell prisjustert med ca 3% på bakgrunn av den generelle prisøkningen. For 2010 foreslår direktøren å øke andelen som går til dekning av Kopinoravgift fra 170 til 190 på bakgrunn av reell prisøkning i løpet av 2009 samt generell prisjustering for Samtidig foreslås andel som skal dekke undervisningsmateriell redusert fra 160 til 150. Andel som går til Studentsamskipnaden vil ikke bli økt i Samlet innebærer dette en økning i studentinnbetalingen på kr 10. Studentinnbetaling for vår- og høstsemesteret 2010 foreslås som følger: Tabell 8: Studentinnbetaling 2010 Vår 2010 Høst 2010 Studentsamskipnaden semesteravgift Kopinor Undervisningsmateriell Studentinnbetaling Resultatmål rapport og planer Kunnskapsdepartementets målkrav til universitetssektoren framkommer i form av sektormål og virksomhetsmål i forslaget til statsbudsjett Departementets målstruktur utgjør det overordnede rammeverket som den enkelte institusjon skal legge til grunn for planleggingen av virksomheten i Det understrekes fra 8/10

31 departementets side at styret som øverste organ har ansvaret for å legge planer for den faglige virksomheten samt følge opp at strategier og den faglige utviklingen ved institusjonen er i samsvar med de mål som departementet fastsetter. Det ble i styringsdialogen med KD i juni 2009 presisert at institusjonens planer må være realistisk i forhold til de økonomiske rammene. UiS har i planer for 2010 som mål å realisere egen strategi som igjen er underbygget av fakultetenes handlingsplaner, og ser i denne sammenheng ingen konflikt med den målstruktur som er fastsatt av departementet. UiS har i tilknytning til planer for 2010 hatt fokus på å implementere risikovurderinger i forhold til måloppnåelse. Det vises for øvrig til styresak US 123/09 Mål og planer Rapportdelen for 2009 vil bli lagt fram for styret i mars Dokumentet Rapport og Planer går som en samlet rapportering til Kunnskapsdepartementet og danner bl.a. grunnlaget for styringsdialogen mellom departementet og UiS våren Forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av at Stortinget godkjenner forslaget til finansiering for 2010, godkjenner styret følgende interne finansieringsrammer 2010: Tabell 1: Hovedfordeling 2010 (tall i 1000 NOK) Enhet Foreløpig fordeling 2010 Det humanistiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Arkeologisk museum Universitetsbiblioteket Felles ressurssenter Sentrale stabsenheter* Øvrige stabs- og støtteenheter* Institusjonelle fellestiltak* Studentsamskipnad og studentaktivitet* Foreløpig ufordelte midler Sum * Se egen tabell i saken 2. Studentinnbetalingen 2010 fastsettes til kr. 700,-. Dette skal dekke semesteravgift til Samskipnaden, Kopinoravgift og undervisningsmateriell. 3. Styret vedtar langsiktige og kortsiktige strategiske satsninger og videreføringer som foreslått av Universitetsdirektøren (vedlegg 2). 4. Styret vedtar tilskudd til studentaktiviteter og studentsamskipnad som foreslått av Universitetsdirektøren (vedlegg 2). 5. Styret legger til grunn at det utarbeides konkret plan for omstilling og tilpasning av aktiviteter innenfor statlig finansiering. 6. Styret setter av 2 millioner kroner til nødvendig tiltak i tilknytning til prosessene knyttet til Balansert omstilling for utvikling. 7. Styret forutsetter at fakultetene setter av totalt 5 millioner av rammen til vikarstipend og kompetanseomstillingstiltak, og 6 millioner til videre oppfølging og styrking av satsningene på programområder innen forskning. Styret ber universitetsdirektøren i samarbeid med fakultetene rapportere bruken av disse midlene innen utgangen av /10

32 8. Styret vedtar endringer i insentivordningen knyttet til prosjektoverskudd i oppdragsvirksomheten i tråd med universitetsdirektørens forslag. Stavanger, 17. november 2009 Per Ramvi universitetsdirektør Eli L. Kolstø økonomi- og virksomhetsdirektør Saksbehandlere: Martin Tjelta, Seniorrådgiver Ellen H. Netland, Controller Vedlegg: 1. Foreløpig fordeling av statlig finansiering 2010 vist på grunnenhetsnivå 2. Liste over langsiktige og kortsiktige satsninger og videreføringer i Tabellvedlegg grunnlag for beregninger av variable komponenter i modellen 10/10

33 Vedlegg 1: Forslag til fordeling for 2010 med 2009 som basisår, grunnenhetsnivå. BASIS RESULTAT STRATEGI og SATSNING SUM TILDELING Faktisk fordeling Endring nom Institutt/fakultet/avdeling Grunnbasis Husleie Undervisning Publisering RBO Langsiktige Kortsiktige Studentene Institutt for allmennlærerutdanning ,6 % Institutt for førskolelærerutdanning ,8 % Institutt for kultur- og språkvitenskap ,8 % Institutt for musikk og dans ,9 % Sentrene (SAF, SLF) ,7 % Øvrig HUM ,8 % Sum HUM ,9 % Institutt for helsefag ,3 % Instutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ,3 % Institutt for sosialfag ,6 % NHS- Institutt for økonomi og ledelse** ,9 % Øvrig SV ,9 % Sum SV ,9 % Institutt for data og elektronikk ,9 % Institutt for indøk, risikostyring og planlegging ,9 % Institutt for konstruksjonsteknikk og materialtekn ,3 % Institutt for matematikk og naturvitenskap ,8 % Institutt for petroleumsteknologi ,9 % Sentrene TN (CORE, CIAM, SEROS) Øvrig TN ,5 % Sum TN ,6 % Øvrig UiS Sum fakultetene ,2 % Arkeologisk museum ,4 % SUM Fagenhetene ,3 % Universitetsbiblioteket ,1 % Felles ressurssenter ,2 % Sentrale stabsenheter ,3 % Øvrig stab og støtte ,7 % Sum støttefunksjoner ,5 % Institusjonelle fellestiltak ,5 % Sum til fordeling UiS ,5 % Andeler totalt Basis 66,5 % Resultat 27,2 % strategi 6,0 % Ikke fordelt - avsetning* Herav overført fra studiepoeng og utveksling til balanse Herav overført fra publiseringspoeng til balanse 812 Herav overført fra RBO til balanse -955 Til disposisjon i *Balanseavsetninger som følge av at en bruker 4-årige snitt i fordeling til enhetene. Se eget avsnitt i styresaken. **NHS-IØL vil i denne sammenheng ikke kunne splittes foreløpig - har felles bakgrunnsdata t.o.m våren C:\DOCUME~1\Th-Olsen\Local Settings\Temp\~94603.DOC 1