Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 95/14 Orientering om forslag til statsbudsjett 2015 og prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet ephortesak: 2014/1601 Saksansvarlig: Martin Tjelta, fung. økonomi- og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Martin Tjelta, fung. økonomi- og virksomhetsdirektør Innledning Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ble lagt fram 8. oktober Universitetsdirektøren vil med dette gi en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettet, både for sektoren samlet og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren gi en oppdatert framskriving av den statlig finansierte delen av økonomien fram til 2018, etter at forlag til statsbudsjett for 2015 nå er klart. Økonomiske framskrivinger blir regelmessig presentert for styret, og forrige prognose ble lagt fram våren 2014 i forbindelse med foreløpig intern budsjettfordeling for Styret blir forelagt oppdaterte økonomiske prognoser 2 ganger årlig, i oktober i forbindelse med avsluttet studentopptak og framleggelse av statsbudsjettet, og i mars/april i forbindelse med avsluttet regnskap og oppdaterte resultater på forskning og utdanning for foregående år. Vurdering Statsbudsjettet 2015 Totalt får Universitet i Stavanger (UiS) 1 171,6 millioner kroner i regjeringens budsjettforslag Dette gir en nominell økning fra 2014 på 6,5 %. Fratrukket pris- og lønnsvekst på 3,3 % gir dette en realvekst på 3,2 %. Hovedsakelig består realveksten av tilføring av ny aktivitet, i form av nye studieplasser og oppretting av nye stipendiatstillinger. UiS har en nominell vekst i produksjonsbasert bevilgning på 7,2 % fra 2014 til Dette bidrar også til den samlede realveksten, og universitetsdirektøren vurderer at det samlet sett kan sies å være et godt budsjett for Prognose 2018 Statsbudsjettet for 2015 påvirker i liten grad de økonomiske prognosene fram mot Ut fra det vi pr november 2014 vet om institusjonens samlede aktivitetsnivå, produksjon av studiepoeng og forskning, samt om utviklingen i de statlige bevilgningene, er de økonomiske utsiktene 3 år fram i tid noe forbedret sammenlignet med samme tid i fjor. Dette skyldes først og fremst at årsverksveksten har kommet under relativt god kontroll etter at nye langsiktige bemanningsplaner er implementert. Høy lokal lønnsvekst, stramt arbeidsmarked og fortsatt ekspansjon i den faglige virksomheten gjør det imidlertid fortsatt nødvendig å omstille og effektivisere driften for å beholde det økonomiske og strategiske handlingsrommet på et «sunt» nivå. Forslag til vedtak: Styret tar «orientering om statsbudsjettet 2015 og prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet » til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/7

2 US 95/14 Orientering om forslag til statsbudsjett 2015 og prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet Innledning Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 ble lagt fram 8. oktober Universitetsdirektøren vil med dette gi en kort orientering om de viktigste elementene i statsbudsjettet, slik det ble lagt fram 8. oktober, både for sektoren samlet og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren gi en oppdatert prognose for den statlig finansierte delen av økonomien fram til 2018, etter at forslaget til statsbudsjett for 2015 nå er lagt fram. Bakgrunn Økonomiske prognoser blir regelmessig presentert for styret, og forrige prognose ble lagt fram våren 2014 i forbindelse med foreløpig budsjettfordeling (US 40/14). Som et ledd i arbeidet med å legge grunnlaget for den langsiktige virksomhetsplanleggingen, ser universitetsdirektøren det som viktig å gi styret løpende statusrapporter på den økonomiske situasjonen, herunder oppdaterte flerårige prognoser. Styret blir derfor forelagt slike prognoser 2 ganger årlig; i oktober i forbindelse med avsluttet studentopptak og framleggelse av statsbudsjettet, og i mars/april i forbindelse med avsluttet regnskap og oppdaterte resultater på forskning og utdanning for foregående år. Del 1: Orientering om forslag til statsbudsjett 2015 Universitets- og høgskolesektoren Budsjettforslaget under programkategori Høyere utdanning og fagskoleutdanning er på totalt 32,3 mrd kroner i Dette tilsvarer en vekst fra året før på om lag 1,6 mrd, som gir en nominell vekst på 5,2 %. Fratrukket lønns- og priskompensasjon på 3,3 % gir dette en realvekst på 1,9 %. Realveksten er i hovedsak knyttet til videreføring av økt opptakskapasitet (nye og videreførte studieplasser), samt til bevilgninger til bygg og utstyr. I tillegg kommer bevilgninger til 47 nye rekrutteringsstillinger og en bevilgning på 80 millioner til oppbygging av verdensledende fagmiljøer. Hovedendringene fra 2014 til 2015 kan oppsummeres slik: Videreføring av økt opptakskapasitet fra 2011, 2012 og 2014 (191,7 mill) Bevilgninger til bygg og utstyr (97,5 mill) Styrking av basisfinansieringen av grunnskolelærerutdanningen, siste år i 2015 (14,9 mill) Videreføring av midler til Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon» (i hovedsak forbeholdt pågående fusjonert) (75 mill) 47 nye rekrutteringsstillinger innen helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning (20,8 mill) Budsjettkutt knyttet til avbyråkratisering og effektivisering (-151,3 mill) Budsjettkutt knyttet til studieavgift fra studenter utenfor EØS-området (-80,5 mill) For å møte yngrebølgen ble det fra og med 2011 lagt opp til en økning i utdanningskapasitet i årene som kommer, og med den siste studieplassøkningen for 2014, betyr det at utdanningskapasiteten vil øke hvert år til og med Studieplassøkningene er i stor grad øremerket sykepleier-, lærer-, og ingeniørutdanningene. Universitetene Universitetene får samlet en nominell vekst på 3,9 % fra 2014 til I tabell 1 viser oversikt over utviklingen siste år i hhv totalbevilgning og i bevilgning knyttet til oppnådde produksjonsresultater innen utdanning og forskning. Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Bergen er de institusjonene som får høyest nominell vekst fra i fjor. Det framgår videre av tabell 1 at det er betydelige forskjeller mellom institusjonene i forhold til bevilgninger som følge av oppnådde resultater. Universitetene i Agder og Bergen har den største relative veksten i resultatbevilgning fra 2014 til Også UiS har resultatbasert budsjettvekst som ligger høyere enn snittet for universitetene. Mye av resultatveksten kommer nå som følge av institusjonene har økt studenttallene de siste årene, i tråd med de bevilgningene som er gitt for å øke opptakskapasitet. 2/7

3 Tabell 1: Totalbevilgning og resultatdel, , universitetene. Institusjon Bevilgning 2014* Bevilgning 2015 Endring Resultater 2014 Resultater 2015 Endring Universitetet i Oslo ,5 % ,5 % Universitetet i Bergen ,9 % ,6 % NTNU ,1 % ,4 % Universitetet i Tromsø ,7 % ,1 % UMB ,9 % ,2 % Universitetet i Agder ,9 % ,2 % Universitetet i Stavanger ,5 % ,2 % Universitetet i Nordland ,7 % ,2 % Sum Universitetene ,9 % ,1 % *saldert budsjett Universitetet i Stavanger Totalt får Universitet i Stavanger (UiS) 1 171,6 mill kroner i regjeringens budsjettforslag for Dette gir en nominell økning fra 2014 på 6,5 %. Fratrukket pris- og lønnsvekst på 3,3 % gir dette en realvekst på 3,2 %. I tabellen under vises endringen av budsjett fra 2014 til Tabell 2: Endringer i statlig bevilgning for UiS fra 2014 til Saldert budsjett Lønns- og prisstigning Studieplassendringer og videreføring av rekrutteringsstillinger (konsekvensjusteringer) Studiepoengproduksjon, endring Forskningsproduksjon (RBO), endring 449 Nye rekrutteringsstillinger (4 stk, helårseffekt) Utstyr til sykepleie- og ingeniørutdanning Bevilgning til etter- og videreutdanning av lærere Budsjettkutt som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering Budsjettkutt knyttet til innføring av studieavgift for studenter utenfor EØS Andre endringer St.prp UiS får realvekst i budsjettet for 2015, og alt i alt vurderer universitetsdirektøren at dette er et godt budsjett for universitetet. Universitetsdirektøren vil likevel påpeke at dette er et noe svakere budsjett enn det som var forventet på forhånd. Særlig utfordrende blir det å fase budsjettkuttet på 5,5 millioner knyttet til «avbyråkratisering og effektivisering» inn i økonomien. Universitetet i Stavanger har allerede, og over mange år, drevet omstilling og effektivisering for å gjøre rom for universitetsutviklingen. Dette har over tid medført at UiS driver svært effektivt og det blir utfordrende å finne rom for ytterligere effektivisering uten at dette skal gå på bekostning av kvaliteten i utdanning og forskning. Den største utfordringen for UiS er å håndtere den relativt kraftige studenttallsveksten. Dette krever (og har allerede medført) betydelige bemanningsøkninger. Som påpekt i en rekke tidligere styresaker, så legger dette rekrutteringsbehovet press på lønnskostnadsutviklingen. I og med lønns- og priskompensasjon over statsbudsjettet som er lavere enn det vi forventer i lønnskostnadsvekst (ca 4 % årlig) får vi i realiteten en innstramming fra 2014 til Dette forsterkes ytterligere av det foreslåtte budsjettkuttet til tiltak for «avbyråkratisering og effektivisering». Universitetsdirektøren vil derfor komme tilbake til styret med forslag til hvordan UiS kan i praksis kan tilpasse seg dette kuttet i forbindelse med saken om opptaksrammer og endringer i studieporteføljen i juni 2015 (se for øvrig også US 96/14 Justert fordeling av statlig bevilgning 2015). Hovedendringene i budsjettet til UiS er knyttet til videreføring av bevilgninger til studieplasser og rekrutteringsstillinger (gitt i 2014), styrking av basisfinansiering i grunnskole- og barnevernpedagogutdanningen, samt tilførsel av 4 nye rekrutteringsstillinger fra og med våren Til sammen får UiS finansiering for 140 nye studieplasser i Utover dette får UiS tilført bevilgninger til utstyr til sykepleie- og ingeniørutdanningene, samt 3/7

4 2 millioner til etter- og videreutdanning av lærere. Som nevnt i tidligere avsnitt har UiS også, som følge av studenttallsveksten, hatt en betydelig økning i studiepoengproduksjonsinntektene fra 2014 til 2015 (se tabell 2) Av de øvrige tiltakene UiS tidligere har foreslått utenfor rammen får vi heller ikke i 2015 tilslag følgende; opprettelse av kiropraktorutdanning,, økning av basis forskningsfinansiering, og forslag til økning av bevilgninger til bygg. Formidlingsbygget tilknyttet Arkeologisk Museum er fortsatt i prosjekteringsfasen, men kan antakelig forventes å komme med i budsjettet for Del 2: Prognoser for bevilgningsfinansiert virksomhet For å gi et mer helhetlig bilde av den økonomiske situasjonen etter at statsbudsjettet for 2015 er klart, vil universitetsdirektøren gi en oppdatert økonomisk prognose for den statlig finansierte delen av virksomheten fram til 2018, der både kostnads- og inntektssiden av virksomheten er tatt med. Tilsvarende prognoser ble sist presentert for styret i juni 2014 (US 40/14). Generelle forutsetninger som legges til grunn i prognosen Prognosene baseres på en forutsetning om at de statlige basisbevilgningene forblir relativt stabile over tid, samt at dagens resultatbaserte finansieringssystem, som belønner oppnådde resultater 2 budsjettår etter de er oppnådd, videreføres. All sikker informasjon om framtidige bevilgninger som ligger i statsbudsjettet for 2015 blir tatt hensyn til i prognosen. Videre er det i framskrivningene forutsatt at kompensasjon for pris- og lønnsvekst over statsbudsjettet blir 3,5 % årlig fra og med For 2014 og 2015 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på hhv 3,5 og 3,3 %. Inflasjonen antas å ligge på 2,5 % årlig, mens den faktiske lokale lønnsveksten pr årsverk antas å bli 4,0 % årlig i hele prognoseperioden. Andre forutsetninger pr november 2014 Framtidig inntektsvekst: Etter en lengre periode med statlig finansierte studenttallsøkninger, så forutsettes det nå at studenttallet og følgelig studiepoengproduksjonen vokser med 1,5 % i året fram til og med 2015 for deretter gradvis å flate ut med en studenttallsvekst på 0,2 % i Dette er i tråd med den vedtatte innfasingen av studieplasser bevilget i statsbudsjettet fra 2009 til og med årets statsbudsjett. Dette er også i tråd med styrets vedtak om at opptaks- og studenttallsregulering skal følge tilføringen av ny studieplassfinansiering fra staten (jf US 108/10). Det betyr at UiS ikke akter å øke studenttallet (totalt) utover det antallet det gis ny basisfinansiering for. Det ligger også i dette at ikke gjennomstrømningen (målt som studiepoeng pr student) og studentfrafallet forverres ytterligere ifht nivå. Forskningsproduksjonen (antallet vitenskapelige publiseringer, antallet uteksaminerte phd-kandidater, samt tildelte midler fra EU og NFR) forutsettes å øke noe raskere enn (den statsfinansierte) årsverksutviklingen fra og med 2014 og fram til 2018 (ca 1,5 % årlig). Dette fordi det forventes stadig større forskningsproduksjon på ekstern finansiering. Framtidig kostnadsvekst. Antallet årsverk (målt som gjennomsnittlig tilsatte årsverk gjennom året) antas å øke med mellom 2,1 og 2,7 % årlig fra 2013 til 2015, for deretter å øke med 1,1 % årlig fram til og med I takt med studenttallsveksten forventes også økningen i bemanning å flate ut (og nærme seg 0) fra og med Blant annet på grunn av endringer i kompetanseprofil og utfordringer knyttet til nyrekruttering, forventes reallønnsveksten (pr årsverk) ved UiS å bli noe høyere enn det Kunnskapsdepartementet legger inn som kompensasjon i statsbudsjettet (se kommentar i tidligere avsnitt). Husleie og kostnader direkte knyttet til bygg og infrastruktur er lagt inn i prognosene med økninger i 2013 og 2014 som følge av tidligere vedtak om utbedringer i Bjergsted, bygging av ny betonglab og bygging av nytt SVbygg. Det er i tillegg lagt inn et økt husleie behov på ca 4 mill fra og med 2015 knyttet til leie av lokaler i ODbygget. Endringer i forhold til forrige prognose (juni 2014) Når en tar hensyn til endringene statsbudsjettet og andre kjente forhold som medfører justeringer i forutsetninger og ulike parametere i prognosen, gir dette følgende utslag på forventet økonomisk situasjon i 2017: Statsbevilgningen i 2017 forventes her å bli ca 6 millioner høyere enn anslått i prognosen i juni /7

5 De samlede lønnskostnadene i 2017 anslås å bli om lag på samme nivå som anslått i prognosen i juni Huskostnadene (leie og energi) anslås å bli ca 5 millioner høyere i 2017 enn anslått i prognosen i juni Dette betyr samlet sett at de økonomiske utsiktene på 3 års sikt er omtrent uendret ifht det som var forventet i juni. Foreløpig prognose for statlig finansiert virksomhet er oppgitt i tabell 3. Tabell 3: Økonomisk prognose, statsbevilgningen, UiS (i mill NOK) Bevilgning KD (inntektsført) Merinntekter BFV (stipulert) Sum driftsinntekter BFV Endring i prosent 7,8 % 5,9 % 5,7 % 4,2 % 4,4 % 3,8 % Lønnskostnader og konsulenttjenester Endring i prosent 5,9 % 7,0 % 5,9 % 5,1 % 5,1 % 4,5 % Husleie, energi og eksternt renhold Endring i prosent 3,9 % 3,3 % 11,9 % 3,6 % 2,0 % 2,0 % Driftskostnader utenom lønn og husleie Drift som andel av totalbevilgning 14,0 % 13,7 % 12,7 % 12,1 % 12,1 % 11,9 % Lønn som andel av totalbevilgning 68,7 % 69,4 % 69,5 % 70,1 % 70,6 % 71,1 % Tall i mill kroner. Prognose pr juni ,0 % 13,9 % 13,0 % 12,6 % 12,1 % *I tillegg til bevilgningen fra KD er her tatt med andre statlige inntekter, blant annet fra utdanningsdirektoratet, og disse er lineært framskrevet med ca 4 % årlig fra faktisk nivå i Her er forventet resultat representert med et anslag på hvor stor andel av total statlig bevilgning som er igjen til drift og investeringer (utenom bygg) når lønns- og huskostnader er dekket. Denne andelen var i 2005 på drøyt 17 % før den sank til 11,7 % i 2010 (første år etter bofu). Drifts- og investeringsandelen ser nå ut til å ha «stabilisert» seg på i underkant av 13 %, selv om det her antydes en gradvis forverring av dette forholdstallet fram mot For at UiS skal ha tilstrekkelig økonomisk handlingsrom, bør driftsandelen etter universitetsdirektørens vurdering ligge i intervallet %. Det betyr at selv om UiS opplever en relativt god (statlig) inntektsøkning i årene som kommer, er det fortsatt viktig å holde lønnskostnadsandelen nede, og å få til omstilling av aktivitetene for å frigjøre midler til videre utvikling og til «sunn drift». Det blir særlig viktig å holde kontroll på årsverksveksten fra 2018, når aktivitetsveksten innenfor utdanningene (og følgelig også inntektsøkninger som følge av økt studiepoengproduksjon) forventes å flate ut. Prognosene utarbeides som nevnt løpende og vi ser at de økonomiske utsiktene (basert på det vi vet/antar i dag) endrer seg over tid. I figur 1 gis en illustrasjon på hvordan prognosene har utviklet seg i perioden fra før «bofu» og fram til nå. 5/7

6 Andel av budsjett til drift og investering Figur 1: Økonomiske prognoser fra ,0 % Endringer i prognosene ,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % prognose t+1 prognose t+3 Nedre krav 2,0 % 0,0 % Som vi ser har de økonomiske forventningene (1 og 3 år fram i tid) endret seg fra vi startet arbeidet med prognoser høsten Den faktiske økonomiske situasjonen (som ikke framkommer i denne figuren), så vel som de økonomiske framtidsutsiktene har bedret seg betydelig, og i tillegg blitt mer sikre (stabile) over tid. Det er i denne perioden utviklet en rekke viktige «styringsverktøy» som har hatt til formål å forbedre økonomistyringen ved UiS, ved å skape mer forutsigbarhet og langsiktighet. Bofu-prosessen (ble satt i verk bl.a. som følge av dårlige prognoser i 2008, ny intern budsjettfordelingsmodell (fra 2009) og arbeidet med bemanningsplaner (vedtatt våren 2013) har bidratt til stadig bedre kvalitet i den langsiktige økonomi- og virksomhetsplanleggingen. Utfordringene nå er å skape større økonomisk (og strategisk) handlingsrom som universitetet trenger for å nå sine ambisiøse mål. En kort sensitivitetsanalyse 2016 Prognosen baserer seg som nevnt på en del forutsetninger som hver for seg selvsagt er beheftet med en del usikkerhet, særlig på lang sikt. I tabell 4 beregnes forventet resultateffekt i 2016 (i 1000 kroner) av å endre enkelte forutsetninger. Røde tall betyr forverret resultat. Tabell 4: Effekt i 2016 av partielle endringer Endring Resultateffekt i 2017 Endr driftsandel i 2017 Årlig studenttallsutvikling*/studiepoengsproduksjon 1 % høyere ,7 % Årsverksøkning 1 % høyere ,6 % Lønns- og prisvekst 1 % høyere ,5 % Forskningsproduksjon 5% høyere årlig vekst ,3 % *Styret har vedtatt at studenttallsutviklingen ikke skal overgå det vi får tilført av fullfinansierte studieplasser over statsbudsjettet. Alle tall i 1000 kr Som det framgår av tabell 4 er det i stor grad endringer i årsverksutviklingen (og følgelig lønnskostnadene) som gir de største økonomiske utslagene på sikt. Tilsvarende utslag får en også i forbindelse med større investeringer i bygg. En ser videre at selv betydelige prosentvise produktivitetsforbedringer i forskningsproduksjon (unntatt uteksaminering av ph.d.-kandidater) slår relativt beskjedent ut økonomisk. Å øke studenttall og 6/7

7 studiepoengproduksjonen (utover det som fullfinansieres av KD) kan gi positiv resultatvirkning, men det forutsetter at studiepoengproduksjon kan økes ved effektivisering og utnyttelse av ledig kapasitet, og at effektiviseringen ikke påvirker studiegjennomstrømningen negativt. En ser, som tidligere nevnt, at UiS samlet sett har opplevd en gradvis forverring i studiegjennomstrømningen (målt som studiepoengproduksjon pr. student) siste 5-årsperiode. Dette skjer samtidig med sterk økning i studenttallet. Dette tyder på at studenttallveksten er utfordrende å møte rent ressursmessig. Strategiske hovedutfordringer Etter universitetsdirektørens vurdering, vil hovedutfordringene for UiS de nærmeste årene være: Å holde årsverksveksten under kontroll, samtidig med at universitetet skal; Håndtere fortsatt vekst i studenttallet som følge av opptrappingen av studieplasser fra KD. Økte studenttall vil mest sannsynlig kreve fortsatt økning, eventuelt omstrukturering, i faglig og administrativ bemanning fram mot Denne ekspansjonen vil kunne legge ytterligere press på fysisk infrastruktur, jf blant annet US 30/10 (mars 2010). Prognosene for statsbevilgningen for kommende 3-årsperiode gir ikke rom for økte infrastrukturinvesteringer. Det å få på plass faglig bemanning til de pågående aktivitetsøkningene er utfordrende i seg selv. Arbeidsmarkedet for akademikere er relativt stramt innenfor flere fagområder, men særlig innenfor realfag og teknologi. I tillegg er det generelle arbeidsmarkedet i Stavangerregionen stramt, og høyt lønnsnivå i regionen legger press på lønnspolitikken ved Universitetet, samtidig som det vanskeliggjør rekrutteringen både faglig og administrativt. Statsbudsjettene de siste årene har lagt mest vekt på å øke utdanningskapasiteten i sektoren. For UiS, som allerede bruker størstedelen av ressursene på utdanning, gir dette ekstra store utfordringer med å finne økonomisk rom for satsning på forskning. Universitetet blir stadig mer avhengig av ekstern finansiering for å styrke forskningen. Forskerutdanningene er strategisk viktig for den videre faglige utviklingen for institusjonen. Det tilføres nye midler til finansiering av nye stipendiatstillinger i 2014 og 2015 (med lovnad om flere i årene som kommer), men UiS blir likevel stadig mer avhengig av ekstern finansiering i arbeidet med å styrke forskning, forskerrekruttering og forskerutdanningene. Forslag til vedtak: Styret tar «orientering om statsbudsjettet 2015 og prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet » til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Martin Tjelta fung. økonomi- og virksomhetsdirektør 7/7