Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 87/13 Orientering om statsbudsjettet 2014 og prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet ephortesak: 2013/1660 Saksansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Eli Løvaas Kolstø, Økonomi og virksomhetsdirektør Innledning Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 ble lagt fram 14. oktober Dette forslaget ble «revidert» i tilleggsproposisjon fra den påtroppende regjering 8. november Universitetsdirektøren vil med dette gi en kort orientering om de viktigste elementene i budsjettet, både for sektoren samlet og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren gi en oppdatert framskriving av den statlig finansierte delen av økonomien fram til 2017, etter at forlag til statsbudsjett for 2014 nå er klart. Økonomiske framskrivinger blir regelmessig presentert for styret, og forrige prognose ble lagt fram våren 2013 i forbindelse med foreløpig intern budsjettfordeling for Styret blir forelagt oppdaterte økonomiske prognoser 2 ganger årlig, i oktober i forbindelse med avsluttet studentopptak og framleggelse av statsbudsjettet, og i mars/april i forbindelse med avsluttet regnskap og oppdaterte resultater på forskning og utdanning for foregående år. Vurdering Statsbudsjettet 2014 Totalt får Universitet i Stavanger (UiS) 1 093,9 mill kroner i regjeringens budsjettforslag 2014 (st.prp.nr1). Dette gir en nominell økning fra 2013 på 4,7 %. Fratrukket pris- og lønnsvekst på 3,5 % gir dette en realvekst på 1,2 %. Nesten hele realveksten kommer som følge av tilføring av ny aktivitet, i form av nye studieplasser. Samtidig ser vi en realnedgang i produksjonsbasert bevilgning. Produksjonen bør utvikle seg i takt med aktivitetsøkningene (som har vært positive hvert år siste femårsperiode). Når produksjonsbevilgningene reelt går ned, betyr dette en at budsjett for 2014 blir stramt. I tilleggsproposisjonen fra den påtroppende regjeringen foreslås det å øke finansieringen knyttet til forskningsproduksjon («RBO»). Dette gir UiS ca 2,4 millioner mer enn i opprinnelig forslag til statsbudsjett. Videre foreslås det i tilleggsproposisjonen å trekke tilbake foreslått styrking av barnevernpedagogutdanningen. Det legges altså i tilleggsproposisjonen opp til en samlet bevilgning for UiS som er om lag 1 million kroner høyere enn forslaget i st.prp.nr1. Prognose 2017 Stramheten i statsbudsjettet reflekteres også i de økonomiske framskrivningene fram mot Ut fra det vi pr november 2013 vet om institusjonens samlede aktivitetsnivå, produksjon av studiepoeng og forskning, og utvikling i de statlige bevilgningene, er de økonomiske utsiktene 3 år fram i tid likevel noe forbedret sammenlignet med samme tid i fjor. Dette skyldes først og fremst at årsverksveksten har kommet under relativ kontroll etter at nye langsiktige bemanningsplaner er implementert. Høy lokal lønnsvekst, stramt arbeidsmarked og fortsatt ekspansjon i den faglige virksomheten gjør det imidlertid fortsatt nødvendig å omstille og effektivisere driften for å nå målet om økt økonomisk og strategisk handlingsrom. Forslag til vedtak: Styret tar «orientering om statsbudsjettet 2014 og prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet » til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/9

2 US 87/13 Orientering om statsbudsjettet 2014 og prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet Innledning Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 ble lagt fram 14. oktober Dette forslaget ble «revidert» i tilleggsproposisjon fra den påtroppende regjering 8. november Universitetsdirektøren vil med dette gi en kort orientering om de viktigste elementene i statsbudsjettet, slik det ble lagt fram 14. oktober, både for sektoren samlet og for UiS spesielt. Videre vil universitetsdirektøren gi en oppdatert framskriving av den statlig finansierte delen av økonomien fram til 2017, etter at forslaget til statsbudsjett for 2014 nå er lagt fram. De viktigste elementene fra tilleggsproposisjonen av 8. november oppsummeres i eget avsnitt i saken (før prognosekapitlene). Bakgrunn Økonomiske framskrivinger blir regelmessig presentert for styret, og forrige prognose ble lagt fram våren 2013 i forbindelse med foreløpig budsjettfordeling (US 37/13). Som et ledd i arbeidet med å legge grunnlaget for den langsiktige virksomhetsplanleggingen, ser universitetsdirektøren det som viktig å gi styret løpende statusrapporter på den økonomiske situasjonen, herunder oppdaterte 3-årige prognoser. Styret blir derfor forelagt oppdaterte økonomiske prognoser 2 ganger årlig, i oktober i forbindelse med avsluttet studentopptak og framleggelse av statsbudsjettet, og i mars/april i forbindelse med avsluttet regnskap og oppdaterte resultater på forskning og utdanning for foregående år. Del 1: Orientering om forslag til statsbudsjett 2014 Universitets- og høgskolesektoren Budsjettforslaget under programkategori Høyere utdanning og fagskoleutdanning er på totalt 30,4 mrd kroner i Dette tilsvarer en vekst fra året før på om lag 1,7 mrd, som gir en nominell vekst på 5,5 %. Fratrukket lønns- og priskompensasjon på 3,5 % gir dette en realvekst på 2 %. Realveksten er i hovedsak knyttet til videreføring av økt opptakskapasitet (nye og videreførte studieplasser), samt til bevilgninger til bygg og utstyr. I tillegg kommer bevilgninger til 60 nye stipendiater, samt generell styrking av basisfinansiering i barnevernpedagogutdanningen i Hovedendringene fra 2013 kan oppsummeres slik: Videreføring av økt opptakskapasitet fra 2009, 2011 og 2012 (228,2 mill) Økt opptakskapasitet fra 2014 med 400 nye studieplasser (19 mill) Bevilgninger til bygg og utstyr (101 mill) Styrking av basisfinansieringen av grunnskolelærerutdanningen (27 mill) Styrking av basisfinansieringen av barnevernpedagogutdanningen (12,5 mill) Videreføring av midler til Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon» (i hovedsak forbeholdt pågående fusjoner) (50 mill) 60 nye stipendiater innen MNT og profesjonsfag (20,8 mill) Pris og lønnskompensasjon (1 014 mill) For å møte yngrebølgen ble det fra og med 2011 lagt opp til en økning i utdanningskapasitet i årene som kommer, og med den siste studieplassøkningen for 2014, betyr det at utdanningskapasiteten vil økes hvert år til og med Studieplassøkningene er i stor grad øremerket sykepleier- lærer og ingeniørutdanningene. Av andre endringer i statsbudsjettet 2014 bør nevnes at produksjonsinsentivene knyttet til forskning (såkalt RBO) blir ytterligere svekket. Produksjonskomponenten knyttet til forskning blir heller ikke i 2014 tilført friske midler. Når samlet forskningsproduksjon fortsatt øker (om enn i noe lavere takt enn før), blir dermed stykkprisene på hver av forskningskomponentene (doktorgradskandidater, vitenskapelige publikasjoner, EUmidler og NFR-midler) redusert tilsvarende. Videre foreslår regjeringen å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen som ble tatt ut ifb med statsbudsjettet i /9

3 Universitetene Universitetene får samlet en nominell vekst på 8,2 % fra 2013 til I tabell 1 viser oversikt over utviklingen fra 2013 til 2014 i hhv totalbevilgning og i bevilgning knyttet til oppnådde produksjonsresultater innen utdanning og forskning. Universitetet i Tromsø har fusjonert med Høgskolen i Finnmark, og UMB har fusjonert med Veterinærhøgskolen og det medfører høye veksttall for disse institusjonene. Utover disse er det Universitetet i Agder som har høyest nominell vekst fra i fjor, mens Universitetet i Stavanger har noe lavere vekst enn gjennomsnittet blant universitetene. Det framgår videre av tabell 1 at det er betydelige forskjeller mellom institusjonene i forhold til bevilgninger som følge av oppnådde resultater. UMB og Universitetet i Agder har den største relative veksten i resultatbevilgning fra 2013 til Ved UiS ser vi at veksten i resultatdelen er lavere enn for universitetene for øvrig. Nedgang i forskningsproduksjonen fra 2011 til 2012, samt svekket gjennomstrømning (studiepoengsproduksjon pr student) ved UiS er adressert i tidligere styresaker, f.eks i US 37/13 og US 41/12. Tabell 1: Totalbevilgning og resultatdel, , universitetene Institusjon Bevilgning 2013* Bevilgning 2014 Endring Resultater 2013 Resultater 2014 Endring Universitetet i Oslo ,8 % ,6 % Universitetet i Bergen ,6 % ,9 % NTNU ,9 % ,7 % Universitetet i Tromsø ,3 % ,2 % UMB ,9 % ,4 % Universitetet i Agder ,4 % ,5 % Universitetet i Stavanger ,7 % ,6 % Universitetet i Nordland ,7 % ,4 % Sum Universitetene ,2 % ,6 % *saldert budsjett Universitetet i Stavanger Totalt får Universitet i Stavanger (UiS) 1 093,9 mill kroner i regjeringens budsjettforslag for Dette gir en nominell økning fra 2013 på 4,7 %. Fratrukket pris- og lønnsvekst på 3,5 % gir dette en realvekst på 1,2 %. I tabellen under vises endringen av budsjett fra 2013 til Tabell 2: Endringer i statlig bevilgning for UiS fra 2013 til Saldert budsjett Lønns- og prisstigning Studieplassendringer (konsekvensjusteringer) Studiepoengsproduksjon, endring Forskningsproduksjon (RBO), endring Nye stipendiater (4 stk, tredjedels år) Styrking barnevernpedagog St.prp Budsjettet for 2014 er stramt, selv om UiS også i 2014 har realvekst. Særlig betenkelig er det at den produksjonsbaserte delen av bevilgningen reelt går ned fra I og med aktivitetsvekst (flere studenter og flere vitenskapelig tilsatte) bør produksjonsmidlene vise realvekst. Den største utfordringen for UiS er å håndtere den relativt kraftige studenttallsveksten. Dette krever (og har allerede medført) betydelige bemanningsbehov. På grunn av stramt arbeidsmarked, både nasjonalt og lokalt, og på grunn av betydelig intern kompetansehevning ved UiS bør vi beregne en lønnsvekst i 2014 på om lag 4,3 % ved UiS. I og med lønns- og priskompensasjon over statsbudsjettet som er lavere enn dette får vi i realiteten en innstramming fra 2013 til Hovedårsaken til realvekst fra 2013 til 2014 er tilførsel av nye og videreførte studieplasser, styrking av basisfinansiering i grunnskole- og barnevernpedagogutdanningen, samt tilførsel av 4 nye stipendiater fra og med høsten Til sammen får UiS finansiering for 180 nye studieplasser i UiS får, i likhet med UiA, tilført 10 nye studieplasser innenfor rettsvitenskap i Dette er studieplasser UiS har søkt om «utenfor rammen» siden /9

4 Av de øvrige forslagene UiS har foreslått utenfor rammen får vi heller ikke i 2014 tilslag følgende; opprettelse av kiropraktorutdanning,, økning av basis forskningsfinansiering, og forslag til økning av bevilgninger til bygg. Formidlingsbygget tilknyttet Arkeologisk Museum er fortsatt i prosjekteringsfasen. Tilleggsproposisjon Solberg-regjeringen la fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 8. november Der foreslås det enkelte endringer for Universitets- og høgskolesektoren. Noen av de viktigste punktene i tilleggsproposisjonen er: - Det foreslås å legge til 100 millioner ekstra til resultatbasert omfordeling knyttet til forskningsproduksjon (RBO). Dette medfører en økning i «prisene» på de elementene som inngår i den resultatfinansierte forskningsproduksjonen med 6,3 % sammenlignet med st.prp.nr 1. - Det foreslås å trekke tilbake forslaget om økt basisfinanisering til barnevernpedagogutdanningene (utgjør 12,5 mill i 2014). - Det avsettes 50 millioner til utstyrsbevilgninger knyttet til ingeniørutdanningene. - Det foreslås å opprette 50 nye nærings-phd, og opprette en tilsvarende ordning gjeldende for offentlig sektor - Det foreslås å avsette 50 millioner til økt kapasitet til etter- og videreutdanning av lærere De tre siste punktene på denne listen er foreløpig ufordelt, men det må forventes at UiS får en andel av disse midlene når endelig budsjettildeling blir klar på nyåret i Endringen i RBO-satser øker bevilgningen til UiS ifht st.prp.nr 1 med om lag 2,4 millioner kroner, mens tilbaketrekningen av basisstyrkingen av barnevernpedagogutdanningen reduserer bevilgningen med 1,36 millioner ifht st.prp.nr 1. Alt i alt ser det ut til at UiS i 2014, før avsatte midler til diverse satsninger er fordelt, får en bevilgning på 1094,9 mill. Det utgjør ca 1 million mer enn det det var lagt opp til i st.prp.nr 1. I styresak US 88/13 foreslår universitetsdirektøren en justert intern budsjettfordeling som hensyntar de endringer som framkommer i tilleggsproposisjonen. Det er imidlertid ikke gjort justeringer i de prognosene som framkommer i avsnittene under. De langsiktige (og marginale) effektene av de siste endringene i statsbevilgningen for 2014 vil framkomme i prognosene som legges fram for styret våren Del 2: Prognoser for bevilgningsfinansiert virksomhet For å gi et mer helhetlig bilde av den økonomiske situasjonen etter at statsbudsjettet for 2014 er klart, vil universitetsdirektøren gi en oppdatert økonomisk framskriving for den statlig finansierte virksomheten fram til 2017, der både kostnads- og inntektssiden av virksomheten er tatt med. Tilsvarende prognoser ble sist presentert for styret i juni 2013 (US 37/13). Generelle forutsetninger som legges til grunn i prognosen Prognosene kan utarbeides basert på en antakelse om at de statlige basisbevilgningene forblir relativt stabile over tid, samt på at Kunnskapsdepartementet ikke endrer dagens resultatbaserte finansieringssystem som belønner oppnådde resultater 2 budsjettår etter de er oppnådd. All sikker informasjon om framtidige bevilgninger som ligger i statsbudsjettet for 2014 blir tatt hensyn til i prognosen. Videre er det i framskrivningene forutsatt at pris- og lønnsvekst over statsbudsjettet blir kompensert med 3,5 % årlig fra og med 2014, mens for 2012 og 2013 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst på hhv 3,2 og 3,3 %. Den faktiske generelle årlige prisstigningen antas å bli 2,5 %, mens den faktiske (lokale) lønnsveksten antas å bli 4,3 % årlig i hele prognoseperioden. Andre forutsetninger pr november 2013 Framtidig inntektsvekst: Det forutsettes at studenttallet og følgelig studiepoengsproduksjonen og antallet studentutvekslingsopphold øker med gjennomsnittlig 1,5 % i året fram til og med Dette er i tråd med den vedtatte innfasingen av studieplasser bevilget i statsbudsjettet fra 2009 til og med årets statsbudsjett. Dette er også i tråd med styrets vedtak om at opptaks- og studenttallsregulering skal følge tilføringen av ny studieplassfinansiering fra staten (jf US 108/10). Det betyr at UiS ikke akter å øke studenttallet (totalt) utover det antallet det gis ny basisfinansiering for. Det ligger også i denne antakelsen at gjennomstrømningen (målt som studiepoeng pr student) og studentfrafallet ikke forverres ytterligere ifht 2012-nivå. Forskningsproduksjonen (antallet vitenskapelige publiseringer, antallet uteksaminerte phd-kandidater, samt tildelte midler fra EU og NFR) forutsettes å øke i takt med årsverksutviklingen fra og med 2014 og fram til 2017 (1,1 % årlig). UiS har i sin strategi satt mål som er høyere enn dette, men universitetsdirektøren anslår vekst i takt med årsverksutviklingen å være et forsiktig anslag. 4/9

5 Framtidig kostnadsvekst. Antallet årsverk (målt som gjennomsnittlig tilsatte årsverk gjennom året) antas å øke med mellom 2,5 og 3,5 % fra 2012 til 2013, for så å øke med 1,1 % årlig fram til og med Veksten antas i hovedsak å følge utviklingen i studenttallet. Reallønnsveksten (pr årsverk) ved UiS antas imidlertid å bli høyere enn det Kunnskapsdepartementet legger inn som kompensasjon i statsbudsjettet (se kommentar i tidligere avsnitt). Husleie og kostnader direkte knyttet til bygg og infrastruktur er lagt inn i prognosene med økninger i 2013 og 2014 som følge av tidligere vedtak om utbedringer i Bjergsted, bygging av ny betonglab og vedtatt bygging av nytt SV-bygg m/stort auditorium. Det er i budsjettfordelingen lagt opp til at denne permanente økningen i husleiekostnad fordeler seg over 2 år og fases inn med full effekt fra og med 2014 (selv om byggeprosjektene i praksis blir fullført noe seinere). Oppdatert informasjon i forhold til forrige prognose (april 2012) All kjent (og relevant) økonomisk informasjon legges inn i prognosene løpende, men hovedoppdateringene skjer som nevnt 2 ganger i året; (i) etter at statsbudsjettet er klart og opptak for inneværende studieår er ferdig, samt at opptaksplaner for påfølgende studieår er klar (oktober) og (ii) når produksjonsresultatene for inneværende år foreligger (i mars/april). Følgende hovedendringer har framkommet etter at prognosen sist ble presentert i juni 2013: Forslag til statsbudsjett 2014; tilførsel av 35 nye studieplasser (over 3 og 5 år), tilførsel av 4 nye stipendiater, samt styrking av basisfinansieringen ved barnevernpedagogutdanningen. I tillegg er det lagt inn justeringer i insentivkomponentene knyttet til forskning. Disse antas å svekkes med 3 % årlig. Opptaket for 2013 og opptaksrammene for (gir grunnlag for å estimere forventet årlig studenttallsvekst (og studiepoengsproduksjon) på 1,5 % de nærmeste årene). En noe lavere årsverksvekst gjennom 2013 enn forventet pr juni Til sammen gir disse endringene i forhold til forrige prognose ganske betydelige utslag på forventet økonomisk situasjon i 2016: Statsbevilgningen i 2016 forventes her å bli ca 12 millioner høyere enn anslått i prognosen i juni De samlede lønnskostnadene i 2016 anslås å bli om lag som anslått i prognosen i juni Huskostnadene (leie og energi) anslås å ligge på samme nivå som anslått i prognosen i juni Dette betyr samlet sett at de økonomiske utsiktene nå er noe bedre enn det som var forventet i juni. Foreløpig prognose for statlig finansiert virksomhet er oppgitt i tabell 3. Tabell 3: Økonomisk prognose, statsbevilgningen, UiS Bevilgning KD (inntektsført) Merinntekter BFV (stipulert) Sum driftsinntekter BFV Endring i prosent 5,4 % 6,2 % 7,3 % 4,7 % 5,0 % 4,3 % 4,0 % Lønnskostnader og konsulenttjenester Endring i prosent 5,1 % 9,0 % 6,8 % 5,4 % 5,4 % 5,4 % 5,4 % Husleie, energi og eksternt renhold Endring i prosent 4,6 % 2,9 % 9,5 % 6,3 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Driftskostnader utenom lønn og husleie Drift som andel av totalbevilgning 13,3 % 12,1 % 12,1 % 11,4 % 11,6 % 11,3 % 10,7 % Lønn som andel av totalbevilgning 68,1 % 69,9 % 69,6 % 70,0 % 70,3 % 71,1 % 72,0 % *I tillegg til bevilgningen fra KD er her tatt med andre statlige inntekter, og disse er lineært framskrevet med ca 4 % årlig fra faktisk nivå i Her er forventet resultat representert med et anslag på hvor stor andel av total statlig bevilgning som er igjen til drift og investeringer (utenom bygg) når lønns- og huskostnader er dekket. Denne andelen var i 2005 på drøyt 17 % før den sank til 11,7 % i 2010 (første år etter bofu). Drifts- og investeringsandelen ser nå ut til å ha «stabilisert» seg på i underkant av 13 %, selv om det her antydes en liten gradvis svekkelse fram mot Det forutsettes her at opptaksrammene for 2014 oppfyller studenttallsrammen som foreslått av universitetsdirektøren i US 79/12. 5/9

6 Andel av budsjett til drift og investering For at UiS skal ha tilstrekkelig økonomisk handlingsrom, bør driftsandelen etter universitetsdirektørens vurdering ligge i intervallet %. Det betyr at selv om UiS opplever en relativt god (statlig) inntektsøkning i årene som kommer, er det fortsatt viktig å holde lønnskostnadsandelen nede, og å få til omstilling av aktivitetene for å frigjøre midler til videre utvikling og til «sunn drift». Antakelig er en årsverksvekst på 1,1 % årlig noe for høyt ifht til denne målsetningen. Prognosene utarbeides som nevnt løpende og vi ser at de økonomiske utsiktene (basert på det vi vet/antar i dag) endrer seg over tid. I figur 1 gis en illustrasjon på hvordan prognosene har utviklet seg i perioden fra før «bofu» og fram til nå. Figur 1:Utvikling i de økonomiske prognosene fra ,0 % Endringer i prognosene ,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % prognose t+1 prognose t+3 Nedre krav 2,0 % 0,0 % Våren Våren Våren Som vi ser har de økonomiske forventningene (1 og 3 fram i tid) endret seg fra vi startet arbeidet med prognoser høsten Den økonomiske situasjonen (som ikke framkommer i denne figuren), så vel som de økonomiske framtidsutsiktene har bedret seg betydelig, og i tillegg blitt mer sikre (stabile) over tid. Det er i denne perioden utviklet en rekke viktige «styringsverktøy» som har hatt til formål å forbedre økonomistyringen ved UiS, ved å skape mer forutsigbarhet og langsiktighet. Bofu-prosessen (ble satt i verk bl.a. som følge av dårlige prognoser i 2008), ny intern budsjettfordelingsmodell (fra 2009) og arbeidet med bemanningsplaner (vedtatt våren 2013) har bidratt til stadig bedre kvalitet i den langsiktige økonomi- og virksomhetsplanleggingen. Utfordringene nå er å skape større økonomisk (og strategisk) handlingsrom som universitetet trenger for å nå sine ambisiøse mål. En kort sensitivitetsanalyse 2016 Prognosen baserer seg som nevnt på en del forutsetninger som hver for seg selvsagt er beheftet med en del usikkerhet, særlig på lang sikt. I tabell 4 beregnes forventet resultateffekt i 2016 (i 1000 kroner) av å endre enkelte forutsetninger. Røde tall betyr forverret resultat. Tabell 4: Effekt i 2016 av partielle endringer Endring Resultateffekt i 2016 Andel til drift i 2016 Årlig studenttallsutvikling*/studiepoengsproduksjon 1 % høyere ,0 % Årsverksøkning 1 % høyere ,8 % Lønns- og prisvekst 1 % høyere ,7 % Forskningsproduksjon 5% høyere årlig vekst ,8 % *Styret har vedtatt at studenttallsutviklingen ikke skal overgå det vi får tilført av fullfinansierte studieplasser over statsbudsjettet. Alle tall i 1000 kr 6/9

7 Som det framgår av tabell 4 er det i stor grad endringer i årsverksutviklingen (og følgelig lønnskostnadene) som gir de største økonomiske utslagene på sikt. Tilsvarende utslag får en også i forbindelse med større investeringer i bygg. En ser videre at selv betydelige prosentvise produktivitetsforbedringer i forskningsproduksjon (unntatt uteksaminering av ph.d.-kandidater) slår relativt beskjedent ut økonomisk. Å øke studenttall og studiepoengsproduksjon (utover det som fullfinansieres av KD) kan gi positiv resultatvirkning, men det forutsetter at studiepoengsproduksjonen kan økes ved effektivisering og utnyttelse av ledig kapasitet, og at effektiviseringen ikke påvirker studiegjennomstrømningen negativt. En ser, som tidligere nevnt, nå klare tegn på at UiS samlet sett opplever en forverring i studiegjennomstrømningen (målt som studiepoengsproduksjon pr. student) i siste 5-årsperiode. Dette skjer samtidig med sterk ekspansjon i studenttallet og kan derfor indikere at studenttallveksten er utfordrende å møte rent ressursmessig. Del 3: Prognoser for bevilgningsfinansiert virksomhet pr fakultet Universitetsdirektøren har de siste årene lagt fram for styret 3-årige økonomiske framskrivninger også for de tre fakultetene ved UiS. Framskrivningene er gjort på tilsvarende måte som for institusjonen samlet, og en legger til grunn at budsjettfordelingen skjer i tråd med prinsippene i budsjettfordelingsmodellen også de neste årene. Det er noe større usikkerhet knyttet til hvor store fakultære ulikheter som vil inntreffe ifht lønnskostnadsutviklingen, men i utgangspunktet kan det antas at årsverksutvikling og lønnsutvikling ved fakultetene følger samme mønster som institusjonen samlet. I tabellene 5a-5c framkommer forventet internbevilgning 2 og forventet fast lønnskostnad pr fakultet i perioden Det er verdt å merke at lønnskostnadene er beregnet basert på antallet årsverk med ordinær (fast eller midlertidig) tilsetning på bevilgningsfinansiert virksomhet. Årsverksutviklingen forutsettes å følge det som oppgis i fakultetenes bemanningsplaner fram mot 2016, jf vedlegg 7 i US 37/13. Handlingsrommet måles her som det fakultetet kan fordele til drift, investeringer og innleie av variabel arbeidskraft når ordinære lønnskostnader er dekket inn. Som det framgår av tabellene under, vil en kunne forvente at det økonomiske handlingsrommet utvikler seg noe forskjellig ved de ulike fakultetene i kommende treårsperiode. Fakultetene har også noe forskjellige behov for rom til drift og investeringer. Det teknisk vitenskapelige fakultet har størst ressursbehov i og med drift og vedlikehold av laboratoriene. Universitetsdirektøren har bedt fakultetene selv om å definere hvor stor budsjettandel de anser for å være fornuftig. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet oppgir å måtte ha mellom 15 og 20 % av budsjettet til drift og investeringer. De ser således ut til å kunne oppnå dette i prognoseperioden når en inkluderer et anslått nettobidrag fra eksterne prosjekter på i overkant av 3 %. Det samfunnsvitenskapelige fakultet oppgir et mål på 7 % i drifts- og investeringsandel, og har dermed behov for å omstille noe for å oppnå dette i Det humanistiske fakultet oppgir ikke en konkret prosentsats, men har satt som mål å øke drifts- og investeringsandelen med 1-2 % i Tabell 5a: Det humanistiske fakultet, eksl bevilgninger fra utd.direktoratet Bevilgning * Lønnskostnader Drift, investering og innleid arbeidskraft (residual) Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 7,6 % 11,0 % 9,3 % 9,6 % 9,8 % 9,2 % Prognose våren ,6 % 11,0 % 9,7 % 7,6 % 7,8 % Prognose høsten ,2 % 7,0 % 5,5 % 5,8 % 4,9 % Prognose våren ,1 % 7,6 % 7,5 % 7,1 % *inkluderer antatt tilskudd knyttet til følgeforskningen ved grunnskolelærerutdanningene (2014 er foreløpig siste år). 2 Ihht budsjettfordelingsmodellen. 7/9

8 Tabell 5b: Det samfunnsvitenskapelige fakultet Bevilgning Lønnskostnader Drift, investering og innleid arbeidskraft (residual) Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 6,5 % 8,2 % 6,7 % 8,2 % 6,7 % 5,8 % Prognose våren ,5 % 8,2 % 4,9 % 6,5 % 4,9 % Prognose høsten ,1 % 5,8 % 5,8 % 6,0 % 5,0 % Prognose våren ,2 % 10,6 % 11,0 % 10,5 % Tabell 5c: Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Bevilgning Lønnskostnader Drift, investering og innleid arbeidskraft (residual) Andel av inntekt til drift, investering og innleid lønn 14,6 % 15,8 % 14,5 % 16,7 % 16,9 % 16,8 % Prognose våren ,6 % 15,8 % 12,7 % 13,6 % 13,1 % Prognose høsten ,1 % 18,8 % 17,9 % 17,2 % 16,7 % Prognose våren ,0 % 18,3 % 17,7 % 17,0 % Som det framgår av tabellene er de langsiktige økonomiske utsiktene (2016) bedre nå enn de var før sommeren for samtlige fakulteter. Dette skyldes primært tilførsel av studieplasser og relativ bedring, ifht foventningene i forrige prognose, i insentivmidlene (satsene) knyttet til forskningsresultater. Dersom fakultetene makter å fase inn de aktivitetsøkningene som er lagt til grunn (studentvekst), og samtidig holder seg innenfor sine egne bemanningsplaner, vil fakultetene kunne opprettholde et stabilt (om enn litt knapt) nivå på sine drifts- og investeringsbudsjetter. Det er i tillegg verdt å nevne at alle fakultetene (i likhet med UiS samlet) får et positivt bidrag til den ordinære driften (blant annet gjennom indirekte kostnader) fra ekstern finansiert virksomhet. Dette bidraget er foreløpig ikke forsøkt tallfestet i prognosene, men det er selvsagt viktig å ta hensyn til en slik effekt når en skal vurdere den samlede økonomiske situasjonen og hvilket «driftsbudsjettnivå» en finner akseptabelt. Strategiske hovedutfordringer Etter universitetsdirektørens vurdering, vil hovedutfordringene for UiS de nærmeste årene være: Å holde årsverksveksten nede, samtidig med å; Håndtere fortsatt vekst i studenttallet som følge av opptrappingen av studieplasser fra KD. Økte studenttall vil mest sannsynlig kreve fortsatt økning, eventuelt omstrukturering, i faglig og administrativ bemanning fram mot Denne ekspansjonen vil kunne legge ytterligere press på fysisk infrastruktur, jf US 30/10 (mars 2010). Prognosene for statsbevilgningen for kommende 3-årsperiode gir ikke rom for økte infrastrukturinvesteringer. Det å få på plass faglig bemanning til de pågående aktivitetsøkningene er utfordrende i seg selv. Arbeidsmarkedet for akademikere er relativt stramt innenfor flere fagområder, men særlig innenfor realfag og teknologi. I tillegg er det generelle arbeidsmarkedet i Stavangerregionen stramt, og høyt lønnsnivå i regionen legger press på lønnspolitikken ved Universitetet, samtidig som det vanskeliggjør rekrutteringen både faglig og administrativt. Statsbudsjettene de siste årene legger mest vekt på å øke utdanningskapasiteten i sektoren. For UiS, som allerede bruker størstedelen av ressursene på utdanning, gir dette ekstra store utfordringer med å finne økonomisk rom for satsning på forskning. Universitetet blir stadig mer avhengig av ekstern finansiering for å styrke forskningen. 8/9

9 Forskerutdanningene er strategisk viktig for den videre faglige utviklingen for institusjonen. Det tilføres noe midler til finansiering av nye stipendiatstillinger i 2014, men UiS blir stadig mer avhengige av ekstern finansiering i arbeidet med å styrke, og øke, forskerutdanningene. Forslag til vedtak: Styret tar «orientering om statsbudsjettet 2014 og prognose for bevilgningsfinansiert virksomhet » til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Eli Løvaas Kolstø Økonomi og virksomhetsdirektør Saksbehandler: Martin Tjelta seniorrådgiver 9/9