Kom i gang med skuleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skuleutvikling Rapport frå ekstern vurdering på Gol skule i veke 48 /2016 Tema: Læringsleiing Skuleutvikling

2 1. Forord Ekstern skulevurdering eit verktøy for skuleutvikling Rettleiarkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommunar, fylkeskommunar og skular til å vera med i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skulen. Målet er at fleire elevar skal læra og meistra meir og fullføra utdanningsløpet. Rettleiarkorpset gir støtte til skuleeigarar og skular som treng rettleiing for å betra læreprosessane i skulen. I starten av rettleiingsperioden kjem «Ståstadsanalysen» og skulen kan få tilbod om «Ekstern skulevurdering.» Denne rapporten er eit resultat av den eksterne skulevurderinga av Gol skule, og er meint som hjelp til å setta fart i utviklingsarbeidet på skulen. Kva er ekstern skulevurdering? Ekstern skulevurdering er eit verktøy for skuleutvikling. I Rettleiingskorpset blir ekstern skulevurdering brukt for å starta eller setta fart i skulen sitt utviklingsarbeid. Forskrift til opplæringslova, kapittel 2, 2-1 om skulebasert vurdering, seier at alle skuleeigarar er pålagde å ha eit system for vurdering av verksemda i skulen, internt eller eksternt. Forskrifta seier ikkje noko om korleis den skulebaserte vurderinga skal gjennomførast, men ein av måtane er ekstern vurdering. Dette verktøyet blir brukt i mange kommunar og regionar for å forsterke utviklingsarbeidet på skulane. Utdanningsdirektoratet bygger denne vurderingsmodellen på ein tilpassa versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skulevurderingsmetodikk. Modellen har fem trinn: Ståstadanalysen Før den eksterne skulevurderinga har skulen gjennomført ståstadsanalysen, eit analyseverktøy som hjelper skuleeigarar og skulane med å kartlegga kva område som bør utviklast. Dette verktøyet tek utgangspunkt i kvalitetsindikatorar som nasjonale prøver, elevundersøkingar og andre undersøkingar som vert brukt lokalt. Ut frå analysen av desse resultata - og eventuelt andre undersøkingar, valde skulen tema for den eksterne skulevurderinga: Læringsleiing Vurderingsrapporten Rapporten speglar det eksterne vurderarteamet sine konklusjonar om det valde temaet for vurdering av skulen. I tillegg til målformuleringar, er det sett opp konkrete utsegner om kva som kjenneteiknar god praksis. Desse teikna er basert på lov- og - 2 -

3 regelverk og god pedagogisk praksis, i tillegg er det er sjølve kjerna i vurderingsprosessen og syner idealbiletet for den praksis skulen ynskjer innanfor vurderingstemaet. Teikna vert sett inn i eit skjema som blir kalla «Framtidsbilde.» Eit breidt spekter av interessentar har sagt si meining om skulen sin noverande praksis knytt til teikna på god praksis. Det er gjennomført observasjonar i klassane og i skulemiljøet og vurderarparet har hatt tilgang til dokument som betyr noko for den vurderinga som er gjennomført. I tillegg har vurderarane henta inn informasjon frå skuleleiinga, lærarar, elevar, foreldre og elevrettleiarar. Sjølve vurderingsveka har vore fire dager. Siste dag av vurderinga vart denne rapporten lagt fram med funna for skulen. Rapporten trekkjer fram teikn på god praksis og teikn på praksis som kan bli betre for skulen. Konklusjonane i rapporten skal vera til hjelp i det vidare arbeidet med det valde temaet. Rettleiarkorpset vil rådgje skuleleiinga i det vidare utviklingsarbeidet. Det viktigaste utviklingsarbeidet skjer på skulen når skulen saman skal fylgja opp funna og refleksjonane frå vurderingsveka og saman jobba med å bli ein betre skule. I. Fakta om skulen Gol skule er ein ny 1-10 skule som starta opp i august Tidlegare var det to barneskular og ein ungdomsskule i kommunen. Desse tre skulane med kvar sine strukturar og kulturar er no under same tak, samla i ein organisasjon og med ei felles leiing. Skulen har 540 elevar og 84 tilsette (69,5 årsverk). Av desse er det 59 lærarar, 4 leiarar og 2 sekretærar. 19 arbeider som elevassistentar eller lærlingar på skulen og på SFO. Etter innflytting i nytt bygg er skulen og kulturskulen samlokalisert. Det har gitt moglegheiter for eit tettare samarbeid, med t.d. individuelle kulturskuletimar for elevane i skuletida og gruppeundervisning rett etter skuletid. 2 av lærarane underviser både i skule og kulturskule

4 Gol kommune sin visjon er Samarbeid formar framtida, og dette bør kanskje bli ein visjon for den nye skulen òg. Eitt av satsingsområda våre er læringsleiing, og god læringsleiing inneber at alle partar i skulesamfunnet: elevar, lærarar og foreldre, samarbeider og kommuniserer på ein god måte. Gol skule er med i eit felles satsingsområde for heile Hallingdal: Felles Løft for tidleg innsats. Dette er ei satsing for god språkutvikling og god sosial kompetanse frå barnehage og ut grunnskulen. Hovudfokuset dette og neste skuleår er heilskapleg lese-og skrive-opplæing. Det er Stat-ped som er fagleg ansvarleg for prosjektet. Gol skule ynskjer å vera ein open, inkluderande og transparent skule. Vi ynskjer at foreldra skal kjenne seg velkomne her og at alle skal kjenne tilhøyre og medeigarskap i skulen vår. II. Val av hovedutfordring Ut frå resultat av Ståstadsanalysen og andre identifiserte utviklingsområde kjem skule, skuleeigar og rettleiar frem til skulen si hovudutfordring. Denne blir formulert og blir utgangspunkt for den eksterne vurderinga. Som fylgje av resultata i Ståstadsanalysen og i samarbeid med rettleiar, - har skulen vald som hovedutfordring temaet: Læringsleiing I august 2016 flytta ungdomsskulen og barneskulen på Gol inn i ny skule med felles leiing. Vurderarane er klår over at det tar tid å etablera ein felles kultur og samversformer i ein organisasjon med over 500 elevar og 90 tilsette. Derfor må ein ta høgde for at ein ikkje skal forventa at det er etablert ein vi-skule ennå, det tar tid å bli kjend og finne ut korleis ein vil ha det i ein ny, moderne organisasjon. Vi har sett så mykje god praksis at alle forhold skulle ligge til rette for at denne skulen kan utvikle ein god lærande organisasjon når ein får sett den gode praksisen i system. III. Framtidsbilde Å vurdera vil her seia å måla ein no-situasjon opp mot ein idealtilstand. Her blir ein slik idealtilstand kalla framtidsbilde. Eit framtidsbilde syner temaet frå ulike sider og er knytt til aktivitet. Framtidsbildet blir gjort konkret ved å dela det inn i kvalitetsmål med teikn på god praksis. Skulen sin noverande praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og teikn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye saman med påstandane i ståstadsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkingane. Framtidsbildet er utforma av vurderarar, men skulen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skulen har godkjent at fylgjande skal være kvalitetsmål og teikn på god praksis på deira skule: - 4 -

5 Framtidsbilde for temaet Læringsleiing ved Gol skule Kvalitetsmål Teikn på god praksis Elevperspektivet Det er godt lærings- og klassemiljø ved skulen. Elevane er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høg grad av meistring Elevane veit kva dei skal lære og kva mål dei skal arbeide mot Elevane opplever meistring og veit kva dei skal gjere for å betre læringsutbyttet i fag Elevane er motiverte i læringsarbeidet Elevane er engasjerte og medverkande i eiga læring Alle elevane er inkluderte og opplever at dei høyrer til sosialt Lærarperspektivet Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeidet med læringsleiing og har god forståing for leiarrolla si. Lærarane formulerer tydelege læringsmål og vurderer fortløpande elevane si læring Lærarane legg til rette for at elevane reflekterer og medverkar i læringsarbeidet Lærarane har positive relasjonar til alle elevane Lærarane har høge forventningar til alle elevane og gir dei trening i å vurdere korleis dei best lærer Lærarane vurderer eigen praksis og reflekterer saman med kolleger Foreldreperspektivet Foreldra er godt orienterte om eleven sin skulekvardag og er ei god støtte i eleven si faglige og sosiale utvikling. Forventningane mellom heim og skule er avklarte Foreldra kjenner læringsmåla til elevane, og korleis dei lærer Foreldra bidrar positivt i elevane si læring og utvikling Foreldra har positiv haldning til og snakkar positivt om læringsarbeidet skulen driv Foreldra opplever samarbeidet med skulen som positivt Elevane si læring blir diskutert på foreldremøter og foreldresamtaler Organisasjonsperspektivet Skulen er ein lærande organisasjon og har gode system og rutiner som fremmer god læringsleiing Skulen har ei tydeleg pedagogisk leiing Leiinga og personalet har felles forståing av kva som kjenneteiknar god læringsleiing Leiinga legg jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsleiing - 5 -

6 Felles reglar og retningslinjer som er fatta blir lojalt fulgt opp av alle ansatte IV. Teikn på god praksis Samanstille og sjå mønster Når alle data er samla inn ved hjelp av ulike metodar, vert desse data sett saman. Vurderarane analyserer og vurderer informasjonen ved å spegla den mot framtidsbiletet (teikna på god praksis). Ut frå denne vurderinga blir konklusjonane trekte. Ein finn fram til sterke sider innafor området som skulen har vald, og til sider som bør utviklast for å bli betre. Kvalitetsmål: Elevperspektiv Det er godt lærings- og klassemiljø ved skulen. Elevane er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høg grad av meistring. Alle elevane er inkluderte og opplever at dei høyrer til sosialt - 6 -

7 Tilleggstema Klasseledelse Gol skule På vår skule har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 93,3 6,7 0,0 Lærerne på vår skule har god innsikt i det sosiale samspillet i elevgruppene de underviser Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 93,3 6,7 0,0 På vår skule arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 96,7 3,3 0,0 Tilleggstema Klasseledelse Gol ungdomsskule På vår skule har lærerne god forståelse av sin lederrolle overfor elevene Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 76,2 23,8 0,0 Lærerne på vår skule har god innsikt i det sosiale samspillet i elevgruppene de underviser Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 71,4 28,6 0,0 På vår skule arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 85,7 14,3 0,0 I samtalane var elevane tydelege på at alle var inkluderte og høyrde til sosialt. Dei var merksame på kameratar som var åleine ute og inviterte dei med i leiken. Elevane fortalde at lærarane var opptekne av at alle skulle vera med i leiken. Skulen legg vekt på fysisk aktivitet med organiserte aktivitetar som Trivselsleiarprogrammet og Fysak. Dette bidreg til samarbeid og bygging av gode relasjonar mellom elevar og mellom lærar og elev. Skulen legger til rette for fysisk aktivitet hver dag for alle elever Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 100,0 0,0 0,0 Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 90,0 10,0 0,0 Lærarane meinte at dei aller fleste var inkluderte, men at det kunne være umogeleg å ha full oversikt over alt som skjedde mellom elevane, m.a. ute. I samtale med barnerettleiarane (assistentane) kom det fram at dette ikkje stemte heilt. Dei kunne fortelje om elevar som gjekk åleine ute og ikkje hadde nokon å vere saman med, særleg elevar som trong ekstra oppfylging. Elevundersøkinga viser at det er svært få elevar ved skulen som opplever seg mobba, og at det er eit godt læringsmiljø på skulen

8 Elevundersøkinga - grunnskule, 7. årssteget Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking som blir gjennomført kvart år. Her får elevane seie meininga si om læringsmiljøet og dei tilhøva som er viktige for å lære og trivast på skulen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat for alle indeksane unnateke mobbing. Når det gjeld mobbing, vil låg verdi seie lite mobbing. Indikator og nøkkeltall Gol skule Buskerud fylke Nasjonalt Læringskultur 4,3 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 4,2 3,9 3,8 Faglig utfordring 4,2 4,1 4,1 Felles regler 4,7 4,3 4,3 Trivsel 4,6 4,4 4,4 Mestring 4,2 4,1 4,1 Støtte fra lærerne 4,6 4,4 4,4 Motivasjon 4,2 4,0 4,0 Vurdering for læring 4,0 4,0 3,9 Støtte hjemmefra 4,6 4,4 4,4 Mobbing på skulen 1,1 1,2 1,2 Gol skule, Grunnskule, Elevundersøkelsen, Offentlig, , Trinn 7, Begge kjønn Kvalitetsmål: Lærarperspektivet Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeidet med læringsleiing og har god forståing for leiarrolla si

9 Teikn på god praksis: Lærerane formulerer tydelege læringsmål og vurderer fortløpande elevane si læring Under observasjon såg vi at læringsmåla var kommunisert munnleg til elevane og i fleire basar var dei skrivne på tavla. Læringsmåla var også skrivne på vekeplanane til elevane. I intervju med elevane uttrykte dei aller fleste at dei kjende til læringsmåla for timen / perioden og at læraren hadde gode system for å vurdera elevane si læring. Dette kunne visast på tilbakemelding på lekser / heimearbeid og prøver, men også i den daglege framovermeldinga i klasserommet. På spørsmål om dei oppsummerte korleis læringsmåla var oppnådde, svarte dei fleste at dei ikkje hadde gode nok rutinar på dette. Lærarane har positive relasjonar til alle elevane Lærarane vi møtte var trygge, glade og forventningsfulle. I klasserommet møtte dei elevane med respekt og varme. På fleire trinn arbeidde dei med «positiv julekalender» og julekort. Elevane skulle skrive tre positive ting om medelevar, og dette skulle formidlast til alle etterpå. Slik får elevane trening i å leite etter gode sider ved kvarandre og forsterke desse. I samtaler med elevane sa dei at læraren sa frå at ho likte dei særs godt. Ho viste det med teikn og sa at nettopp denne gruppa var den beste dei hadde hatt nokon gong. Frå ståstadanalysen barnetrinnet: Hovedtema Skulens praksis - Læringsmiljø og rådgivning Lærerne viser interesse for hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 100,0 0,0 0,0 Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 93,3 6,7 0,0 På vår skule arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 96,7 3,3 0,0 På vår skule blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 93,3 6,7 0,0 Alle elever er inkludert i skulens fellesskap Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 80,0 20,0 0,0-9 -

10 Frå ståstadanalysen ungdomstrinnet: Hovedtema Skulens praksis - Læringsmiljø og rådgivning Lærerne viser interesse for hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 100,0 0,0 0,0 Lærerne har en positiv relasjon til hver enkelt elev Ståstedsanalysen 2015/ Gol ungdomsskule 95,2 4,8 0,0 På vår skule arbeider vi bevisst med å utvikle positive relasjoner mellom elevene Ståstedsanalysen 2015/ Gol ungdomsskule 90,5 9,5 0,0 På vår skule blir krenkende ord og handlinger raskt fulgt opp Ståstedsanalysen 2015/ Gol ungdomsskule 81,0 19,0 0,0 Kvalitetsmål: Foreldreperspektivet Foreldra er godt orienterte om eleven sin skulekvardag og er ei god støtte i eleven si faglege og sosiale utvikling. Forventningane mellom heim og skule er avklarte. Teikn på god praksis: Foreldra kjenner læringsmåla til elevane og korleis dei lærer Foreldra var samstemte i at læringsmåla var godt kommuniserte i vekeplanane og i heimearbeidet til elevane. Elevane hadde god greie på kva dei skulle lære og korleis dei skulle lære det. Heimearbeidet var å øve på innlært stoff. I utviklingssamtalane var elevane sine læringsmål tema og også korleis dei kunne arbeide for å bli endå betre

11 Foreldra bidreg positivt i elevane si læring og utvikling Elevane fortel at foreldra er interesserte i skulearbeidet, og dei hjelper til med leksene når elevane treng det. Foreldra seier det same på foreldremøtet. Her er dei også opptekne av at dei har eit stort ansvar for at elevane skal få nok søvn, kome utkvilte på skulen og ha med seg det dei treng av mat og klede. Foreldra var også samstemde i at dei hadde eit ansvar for å snakke positivt om skulen, gå tenesteveg og ta opp saker med skulen direkte dersom noko ikkje var som det skulle vere. Kvalitetsmål: Organisasjonsperspektivet Skulen er ein lærande organisasjon og har gode system og rutiner som fremjer god læringsleiing Teikn på god praksis: Skulen har tydeleg pedagogisk leiing Det er utarbeidd gode planar for utviklingsarbeidet på skulen. Det er også ein tydeleg møtestruktur med fordeling av roller og ansvar. Rektor får mykje ros frå barneskulelærerane for å vera ein dyktig, ryddig og tydeleg leiar. Personalet fortel at dei er glade for den ryddige strukturen på skulen, men meiner samstundes at dei dette halvåret har hatt for mykje merksemd på reglar og retningsliner, og at fellesmøta har hatt overvekt av informasjon

12 Skoleledelsen tar ansvar for å sette mål for skulens utvikling Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 71,4 28,6 Skoleledelsen tar ansvar for å sette mål for skulens utvikling Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 57,9 42,1 0,0 0,0 Skoleledelsen har god innsikt i lov- og avtaleverk Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 96,6 Skoleledelsen har god innsikt i lov- og avtaleverk Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 84,2 3,4 0,0 15,8 0,0 V. Praksis som kan bli betre Kvalitetsmål: Elevperspektivet Det er et godt lærings- og klassemiljø ved skulen. Elevane er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høg grad av meistring Teikn på god praksis: Elevane er engasjerte og medverkande i eiga læring Elevene på skolen er engasjert i egen læring Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 70,4 Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 25,0 29,6 75,0 0,0 0,0 Både elevane og lærarane fortel om eksempel på at dei meiner elevane er medverkande i eiga læring, men seier at det kjem mykje an på fag. I dei fleste fag er planen for kva som skal gjerast og lærast, bestemt av lærar. Når dei er ferdige med det som skal gjennomgåast, kan elevane til dømes velje kva dei vil lese, kva oppgåver dei vil jobbe med og til dømes vanskegrad på oppgåvene. Vi har og høyrt om elevsamtalar, og loggbøker, der elevane kan skrive ned både behov og ønskjer og få svar på innspela sine. Vurderarane oppfattar at skulen har ein veg å gå for å få reell elevmedverknad, der den enkelte elev opplever å bli både sett, høyrt og spurt, sjølv om vi også her oppfattar at det er forskjellar frå lærar til lærar kor mykje dette blir vektlagt

13 Frå heftet «Vurdering på barnetrinnet» (Utdanningsdirektoratet) som er laga ut frå Opplæringslova og Forskrift for vurdering Heftet kan vere til god hjelp for skulen til å dra elevane med i læringsarbeidet: Egenvurdering Elever skal vurdere eget arbeid, egen faglig utvikling og egen kompetanse. Ved å vurdere eget arbeid og egen fremgang, får elevene innsikt i hva de skal lære og hva de mestrer, i tillegg til hvordan de lærer. Gjennom egenvurdering skal elevene selv, utfordret og støttet av læreren, lære seg å lære. Ved å snakke med medelever om egen læring og utvikling, kan elevene få øvelse i å gi tilbakemeldinger som de kan bruke når de vurderer eget arbeid. Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen, er viktig for å trene elevene i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv. Kvalitetsmål: Lærarperspektivet Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeidet med læringsleiing og har god forståing for leiarrolla si Teikn på god praksis: Lærarane vurderer eigen praksis og reflekterer saman med kollegaer Skolen har arenaer for felles refleksjon og læring Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 58,6 Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 45,0 41,4 55,0 0,0 0,0 Lærarane har nokre faste møtepunkt kvar veke. Dei møtest på lagmøter og på storlag. På trinn har dei og faggruppemøter. Vurderarane sitt inntrykk er at mykje av tida i desse møta går til planlegging, og lite til felles refleksjon. Enkeltlærarar seier at dei må reflektere for seg sjølve. I tillegg har dei fellesmøter for alle tilsette. Her innvender fleire lærarar at desse møta ofte har gått til informasjon og meiner at dei heller kunne bli brukt til pedagogisk utviklingsarbeid. Skulen si SWOT-analyse konkluderer også med at dei ikkje har arenaer for felles refleksjon og læring. Vurderarane si oppfatning er at arenaene lærarane allereie har, kan brukast til dette, dersom leiinga legg felles refleksjon, erfaringsdeling og læring inn som ei klar bestilling til desse etablerte møtepunkta

14 Kvalitetsmål: organisasjonsperspektivet Skulen er ein lærande organisasjon og har gode system og rutiner som fremmer god læringsleiing Teikn på god praksis: Skulen har ei tydeleg pedagogisk leiing På vår skole har vi et aktivt verdigrunnlag Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 50,0 Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 33,3 43,3 66,7 6,7 0,0 Vår skole har en tydelig visjon Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 13,3 Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 15,0 73,3 80,0 13,3 5,0 Skuleledelsen gir tilbakemelding på utført arbeid Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 31,0 Ståstedsanalysen 2015/ Gol ungdomsskule 36,8 58,6 63,2 10,3 0,0 Gol skule og Gol ungdomsskule gjennomførte ståstadanalysen kvar for seg førre skuleåret. Frå i haust vart dei ein skule. Skulen har sjølv konkludert, i sin SWOT-analyse, at mangel på felles visjon er ein svakheit. Ettersom dei er blitt ein skule er det endå viktigare at dei har eit felles verdigrunnlag og ein, felles visjon å gå etter, for å vise retning for arbeidet deira med elevane, og at «sånn er det her hos oss», den vi-kjensla som vi veit kjenneteiknar ein lærande organisasjon. Leiarane i skulen leier ein organisasjon med tradisjon for stor sjølvstende. Tydeleg pedagogisk leiing handlar om leiinga sine arbeidsmåtar i arbeid med pedagogiske spørsmål. Tilbakemelding til medarbeidarane er ei av leiarens viktigaste og mest utfordrande oppgåver. Fleire av dei vaksne, både lærarar, barnerettleiarar og foreldre, meinte i samtale at skulen har gode system for organisering, men sa at dei saknar system for medverknad og tilbakemelding. I tilbakemeldingane frå lærarane, var mangel på tilbakemelding frå leiinga ein gjengangar. Dei ønskjer synleg leiing, og dei ønskjer å bli tatt med på råd, få tilbakemeldingar, bli sett og inspirert

15 På våre besøk i klasseromma under vurderingveka, observerte vurderarane mykje god pedagogisk praksis. Lærarane ga uttrykk for at dei gjerne ville ha tilbakemeldingar. Teikn på god praksis: Leiinga og personalet har felles forståing av kva som kjenneteiknar god læringsleiing På vår skole har vi en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 46,7 50,0 3,3 Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 38,1 61,9 0,0 Skolen har retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 42,9 Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 42,1 57,1 31,6 0,0 26,3 Lærerne følger skolens retningslinjer for god klasseledelse Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 42,9 57,1 Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 36,8 36,8 0,0 26,3 Forsking viser at på dei beste skulane er pedagogisk leiing synleg og tydeleg i kvardagen ved at leiarane bl.a kjem til klasserommet og ser kva undervisning elevane får. (Robinson) Samtalene med elevane og observasjonar i klasseromma viser at lærarane har ulik praksis innafor mange område, mykje av skulekvardagen til elevane er læraravhengig. Vurderarane si oppfatning er at omgrepet læringsleiing er nytt for lærarane. Det er dermed personavhengig korleis leiinga av læringsarbeidet går føre seg. Skulen manglar ein felles praksis. Personalet meiner det ikkje er tydeleg uttrykt kva som gjeld som god læringsleiing ved skulen. Dei nytilsette opplever heller ikkje at dei blir sett inn i kva skulen reknar for god pedagogisk praksis eller læringsleiing, og at dei saknar tid til felles refleksjon. Ståstadanalysen viser at det er eit utviklingspotensiale både på felles plattform for det pedagogiske arbeidet og på retningslinjer for arbeidet med læring i klasserommet. Skulen har sjølv konkludert med, i SWOT-analysen som er felles for begge skulane, at ein av svakheitene er at dei ikkje har retningslinjer for god klasseleiing

16 Både elevar, lærarar, barnerettleiarar og foreldra fortalde om variasjonar som i stor grad var læraravhengig. Når vi observerte i dei ulike klassane kunne vi t.d. så at eit og same tema kunne gjennomførast på ulike måtar, meir avhengig av lærar enn av elevar eller elevgruppe. Teikn på god praksis: Leiinga legg jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsleiing Felles reglar og retningslinjer som er fatta blir lojalt følgt opp av alle tilsette Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen 2015/ Gol skule 69,0 31,0 Ståstedsanalysen 2015/2016 Gol ungdomsskule 15,0 70,0 0,0 15,0 Vurderarane har gjennom intervjua fått forståinga av at personalet synest det er veldig mange reglar og retningslinjer i den nye skulen, og dei svarer eit klart nei på spørsmålet om dei trur alle er lojale. Dei gir uttrykk for at dei har for mange reglar og retninglinjer, og synest at nokre av dei er vanskelege å tyde. Dei seier likevel at dei synest det er fint at dei nå får vere med og diskutere kva for reglar skulen skal ha. Dei yngste elevane seier at dei skjønar at det må vere reglar og at det skal hjelpe til å halde orden, mens dei eldste elevane synest det blir vel barnsleg. Både elevar og lærarar på ungdomsskuletrinna stiller spørsmålsteikn ved om dei same reglane må gjelde for dei som for dei yngste. Foreldremøtet etterlyste retningslinjer for kommunikasjon til og frå skulen, slik at det ikkje er så læraravhengig korleis kontakten skal vere. Særleg dei som har ungar på ulike klassetrinn merkar den personavhengige forskjellen. VI. Etterord Forsking om ekstern skulevurdering konkluderer med at ei slik vurdering kan ha mykje å seie for utvikling av skulen vidare. Men det heng saman med kva skulen gjer med sin nye kunnskap etter vurderingsveka. Gol skule vil få hjelp av rettleiar, VK-16, i arbeidet som følgjer etter ekstern skulevurdering, og vi utfordrar óg skuleeigar til å ta ansvaret sitt ved å etterspørje vidare arbeid

17 Spørsmål til refleksjon, ettertanke Spørsmål som skulen bør stilla for å koma vidare. Spørsmåla er basert på teikna og på eventuelle andre relevante funn og problemstillingar som er omtala i vurderingsmaterialet. Korleis kan skulen gjennom å arbeide med visjon, verdiar, elevsyn og læringssyn få ein organisasjon som sikrar felles haldningar til elevane og til samværsformer på skulen? Korleis kan skulen kvalitetssikra den gode timen og den gode undervisninga? Korleis kan skulen nytta den informasjonen som assistentane gir til å oppdaga elevar som fell utanfor? Korleis skal skulen få ei tydelegare pedagogisk leiing? Korleis få til lojalitet i personalet? Korleis arbeide fram ein felles kultur for Gol skule, der alle føler seg inkludert og medverkande? Vidare arbeid etter ekstern skulevurdering Etter at vurderinga er over og rapporten er ferdig, startar utviklingsarbeidet i skulen. Prosessen vert styrt av skuleleiinga og blir fylgd opp av skuleeigar. Døme på korleis ein slik prosess kan gjennomførast: Innan to veker etter vurderinga: skuleleiinga lagar ein milepælsplan for etterarbeidet Milepælsplanen bør ha mål og ansvarsfordeling Personalet blir involverte i det vidare arbeidet med tiltaka i milepælsplanen Etter cirka eit halvt år: Skuleeigar har møte med skuleleiinga for å fylgja prosessen Etter cirka eit år: Skulen og skuleeigar har nytt møte for å sjå kva som har skjedd av endringar Vedlegg A. Deltakarar i ekstern vurdering Det er viktig at dei skulane som får rettleiing forankrar prosessen hjå elevane, foreldra, alle medarbeidarar på skulen og andre samarbeidspartar som er viktige for skulen. Ekstern vurdering sikrar at dei ulike stemmene blir høyrde og sett. Interne: Rektor, lærarar, elevassistentar, elevar på alle trinn, og 20 foreldrerepresentantar frå alle trinn. Eksterne: Rettleiar Kristi Odéen og vurderar Kjellrun Bø Johansson, frå Udir

18 Grunngjeving for val av informantar Temaet læringsleiing har fokus på elevane si læring, i motsetning til klasseleiing, som meir har fokus på læraren si undervisning. Elevane er dermed dei viktigaste informantane våre. Læringsleiing dreier seg likevel mykje om kva læraren gjer og korleis ho/han legg til rette for læring i klasserommet. Læraren kan og gi informasjon om organisasjonen og korleis det blir lagt til rette for felles praksis. Lærarane er derfor også uvurderlige informantar. Barnerettleiarane har ofte oversikt over det som skjer i ulike klasserom og med ulike lærarar, og ikkje minst ute i friminutta. Dei er derfor også viktige informantar. I tillegg har vi hatt daglege møter med rektor og inspektørar for avklaringar. Vedlegg B. Tidsplan og aktivitetar Før vurderingsveka på skulen, har det vore kontakt mellom vurdererarar og skule, og data er henta inn. Det er utarbeidd ein tidsplan for prosessen. Framtidsbiletet er utarbeidd og diskutert og endra i samspel med skulepersonalet. Personalet har gjennomført ei organisasjonsundersøking og ein ståstadsanalyse som rettleiarane har vore med på å oppsummera. Samtaleguidar er utarbeidd og møte med føresette planlagd. Det er sett av inntil tre dagar (fire dagar på store skuler) til sjølve vurderinga. Dette vil seia i hovudsak ein startdag der vurdererarane og rektor/leiing og personalet møtes for fyrste gong. Så starter informasjonsinnhentinga gjennom samtalar, møter, observasjon o.l. Alle data blir samansett, og vurdererarane leiter etter mønster i materiale og speglar det mot framtidsbiletet. Rapport blir skriven og lagt fram for personalet tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dagar er knapp tid, og fører til seg ei avgrensing av temaet. VII. Ekstern vurdering 28. november til 1. desember 2016 Dag Klokkelslett Møte Kven deltar Kor Måndag Møte for Alle Aula personalet Elevar Elevar 9 og 10 Møterom Observasjon Møterom Elevar Elevar 7 og 8 Møterom Pause Møterom

19 Observasjon Møterom Observasjon Møterom Observasjon Møterom Adm Adm Møterom Foreldre FAU og Trinn 10 vararepr. Tysdag Elevar 1 og 2 Møterom Lærarar 8-10 Møterom Observasjon Møterom Pause Møterom Elevar 3 og 4 Møterom Observasjon Møterom Lærarar 1-4 Møterom Adm Adm Møterom 2 Onsdag Elevar 5 og 6 Møterom Observasjon Møterom Assistentar Alle Møterom Pause Møterom Observasjon Møterom Observasjon Møterom Lærarar 5-7 Møterom Adm Adm Møterom 2 Torsdag Presentasjon rapport Adm Møterom Presentasjon rapport Personale FAU Repr skuleeigar Aula Vedlegg C. Metodar Skulen har alt ein del data gjennom ståstadsanalysen og organisasjonsanalysen. Det gir eit godt grunnlag for å velgja område for ekstern vurdering. For å sikra god forankring og at alle stemmer blir høyrte, blir det henta inn data frå fleire andre kjelder (kjeldetriangulering). For å få best mogeleg kvalitet på informantar frå elevene, ber ein rektor i samarbeid med kontaktlærarar plukka ut elevar som skal bie intervjua. Rektor får også ansvaret for å laga ein plan for intervju med personalet slik at skulen kan fungera under vurderingsveka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådvelde har verknad for val av metode. I prosessen på denne skulen er fylgjande metodar nytta: Ståstadanalyse Barne og ungdomsskulen gjennomførte ståstadanalysen kvar for seg i februar Dei gjennomførte først fase 1 i samla personale og deretter individuelt fase 2 elektronisk. På barnetrinnet svarte 31 av 40 tilsette, på ungdomsskulen 21 av 26 tilsette. Resultatet vart drøfte på kvar skule for seg i samla personale. Deretter

20 utarbeidde dei ein SWOT felles for begge skulane for å finne kva dei var sameinte om og kva som kom ulikt ut på dei to skulane. Dokumentanalyse Vi har fått tilgang til Utviklingsplanen til skulen, SWOT og til It s Learning der vi kunne finne ulike vekeplanar for dei ulike klassane Samtaleguidar For å fanga lik tematikk, har vurderarane på førehand utarbeidd ulike samtaleguidar til hjelp for samtalar med elevgrupper, foreldre og personale på skulen, både lærarar og elevrettleiarar. Spørsmåla i desse samtaleguidane er alle henta frå teikn på god praksis i framtidsbiletet. Desse samtaleguidane ligg som vedlegg. Møte Vi hadde møte dei tilsette på skulen i 20 minutt mandag morgon. Møte med elevane i 5 ulike grupper á 45 minutt. Møte med tilsette i 4 ulike grupper, tre lærargrupper og ei gruppe elevrettleiarar. Møte med leiinga på skulen kvar ettermiddag, måndag til onsdag. Observasjon Vi observerte i alle klassar gjennom heile skuledagen, måndag til onsdag. Logg Vi skreiv logg frå alle samtalar og møte, og notatar frå alle observasjonar Vedlegg D. Tomme samtaleguidar Spørsmål til elevane: Kvalitetsmål Teikn på god praksis Kva er det beste med Gol skule? Nevn 3 ting Elevperspektivet Det er godt lærings- og klassemiljø ved skulen. Elevane er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høg grad av meistring Veit du kva du skal lære og kva mål du skal arbeide mot i skulen? Opplever du meistring og veit kva du skal gjere for å lære meir og bli betre i fag? Er de motiverte i læringsarbeidet? Får du vere med og bestemme kva du skal lære og/eller korleis du kan arbeide for å lære? Trur de alle opplever at dei høyrer til sosialt? Lærarperspektivet

21 Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeidet med læringsleiing og har god forståing for leiarrolla si. Foreldreperspektivet Foreldra er godt orienterte om eleven sin skulekvardag og er ei god støtte i eleven si faglige og sosiale utvikling. Forventningane mellom heim og skule er avklarte Formulerer lærarane tydelege mål for kva de skal lære? Vurderer lærarane fortløpande læringa dykkar? Legg lærarane til rette for at de sjølve reflekterer og medverkar i lærings- arbeidet? Opplever du at lærarane liker deg? Korleis veit du det? Liker lærarane alle elevane i klassen? Korleis får du vite om kor godt du lærer? Korleis får du vite kva du skal gjere for å lære meir og betre? Kjenner foreldra læringsmåla til elevane, og korleis de lærer? Bidrar foreldra positivt i læringa og utviklinga di? Har foreldra positiv haldning til og snakkar positivt om læringsarbeidet skulen driv? Organisasjonsperspektivet Skulen er ein lærande organisasjon og har gode system og rutiner som fremmer god læringsleiing Har alle lærarane like reglar? Er det noko skulen kan bli betre til? Er det noko elevane kan bidra med for å gjere skulen betre? Spørsmål til personalet: Kvalitetsmål Teikn på god praksis Elevperspektivet Det er godt lærings- og klassemiljø ved skulen. Elevane er motiverte og aktive i læringsprosessen og opplever høg grad av meistring Veit elevane kva dei skal lære og kva mål dei skal arbeide mot? Opplever elevane meistring og veit dei kva dei skal gjere for å betre læringsutbyttet i fag? Er elevane motiverte i læringsarbeidet?

22 Er elevane engasjerte og medverkande i eiga læring? Er alle elevane inkluderte og opplever at dei høyrer til sosialt? Lærarperspektivet Det pedagogiske personalet har god kompetanse i arbeidet med læringsleiing og har god forståing for leiarrolla si. Formulerer lærarane tydelege læringsmål og vurderer fortløpande elevane si læring? Legg lærarane til rette for at elevane reflekterer og medverkar i læringsarbeidet? Har lærarane positive relasjonar til alle elevane? Har lærarane høge forventningar til alle elevane og gir dei trening i å vurdere korleis dei best lærer? Vurderer lærarane eigen praksis og reflekterer saman med kolleger? Foreldreperspektivet Foreldra er godt orienterte om eleven sin skulekvardag og er ei god støtte i eleven si faglige og sosiale utvikling. Forventningane mellom heim og skule er avklarte Kjenner foreldra læringsmåla til elevane, og korleis dei lærer? Bidrar foreldra positivt i elevane si læring og utvikling? Har foreldra positiv haldning til og snakkar positivt om læringsarbeidet skulen driv? Er samarbeidet mellom heim og skule godt? Blir elevane si læring diskutert på foreldremøter og i foreldresamtaler? Organisasjonsperspektivet Skulen er ein lærande organisasjon og har gode system og rutiner som fremmer god læringsleiing Har skulen ei tydeleg pedagogisk leiing? Har leiinga og personalet felles forståing av kva som kjenneteiknar god læringsleiing? Legg leiinga jevnlig til rette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i arbeidet med læringsleiing? Blir felles reglar og retningslinjer som er fatta lojalt fulgt opp av alle tilsette?

23 VIII. FORELDREMØTE, 28.november, Gol skule Tema: Læringsleiing Alle gruppene svarer på spørsmål 1. Gruppene svarer så på alle spørsmåla på kvart sitt område før de fortset på dei andre spørsmåla. Svar på spørsmål 15 og 16 til slutt. 1. Kva er det beste ved Gol skule? Nemn tre ting skulen er god på. Gruppe 1: kvalitet i læringsarbeidet 2. Korleis veit elevane kva dei skal lære og kva mål dei skal arbeide mot? 3. Opplever elevane meistring og veit kva dei skal gjere for å betre læringsutbyttet i fag? 4. Er elevane motiverte, engasjerte og medverkande i eiga læring? 5. Veit de om alle elevane er inkluderte og opplever å høyre til sosialt? 6. Oppfattar de at lærarane har positive relasjonar til elevane? Gruppe 2: forventningar til skule heim samarbeid 7. Har lærarane høge forventningar til elevane og gir dei trening i å vurdere korleis dei best lærer? 8. Korleis er samarbeidet mellom heim og skule? 9. Korleis blir dei gjensidige forventningane mellom heim og skule etablert og fulgt opp? 10. Har de foreldre positive haldningar til skulen og korleis viser de desse haldningane? IX. Gruppe 3: Samarbeid om elevane si læring 11. På kva måte blir de gjort kjende med læringsmåla til eige barn, og korleis dei lærer? 12. På kva måte blir de gjort kjende med graden av måloppnåing for eige barn? 13. Motiverer de foreldre barna i læringsarbeidet? 14. Blir elevane si læring diskutert på foreldremøter og foreldresamtalar?

24 X. Vegen vidare 15. Er det noko skulen kan bli betre på? 16. Er det noko foreldra kan bidra med for å gjere skulen betre?