6.2 Konstruksjoner Bruer i linja

Transkript

1 6.2 Konstruksjoner Generelt For noen bruer er det beskrevet alternativer og kostnader ved eventuelt utskifting. Ikke alle bruene er nødvendige å bytte ut i denne fornyelsen. Dette fordi konstruksjonene har fortsatt lang levetid. Det kan være andre grunnet til å bytte ut konstruksjonene. Bruene er tatt med for å vise alternativer og kostnader. Kostnadene er ikke med i kostnadsoverslaget. Senere planfaser får vurdere eventuelt bytte Bruer i linja BRU KM 11,32 Brua fører jernbanen over en kommunal veg. Prosjektet har behov for å føre kabelkanaler forbi brua. Det legges til grunn at dette kan gjøres på eksisterende gangbaner uten ekstrakostnader. Senere planfaser må vurdere om dette er hensiktsmessig. Alternativt kan det monteres nye gangbaner tilpasset større kabelkanaler. Estimerer kostnader for dette tiltaket med utgangspunkt i lengde på 11 m (begge sider) og løpemeterpris på omlag kr /m. Bilde 6.2-2: Bru km 12,45 (Foto: Jernbaneverket) BRUER KM 22,154 UTGÅENDE OG INNGÅENDE SPOR Bruene fører jernbanen over en kommunal veg like før Høn stasjon. Spennvidden er i følge bruprotokollskisser 8,75 m og 8,0 m. Bruene er i akseptabel stand, og med normalt vedlikehold vil de være driftssikre i minst år. JBV Drift ønsker å vurdere en utskifting til traubru med gjennomgående ballast. Veien under bruene har i dag lav frihøyde - skiltet 3,4 m, innmålt 3,6 [4], og en ytterligere senking av vegen på grunn av høyere konstruksjonshøyde er vanskelig siden den ligger i et lavbrekk. Dagens konstruksjonshøyde er rundt 500 mm. For traubruer er det et krav med ballasthøyde 750 mm Dette kravet kan trolig lempes noe på hvis man benytter tresviller. Tykkelsen av en bunnplate i et betongtrau antas å være rundt 350 mm, og for et ståltrau rundt 100 mm. For et ståltrau anslås dermed en ny frihøyde for vegen på 3,0 m. Ved å bruke tresviller kan frihøyden trolig økes til 3,2 m. Bilde 6.2-1: Bru km 11,32 (Foto: Jernbaneverket) BRU KM 12,45 Brua fører jernbanen over en kommunal veg. Prosjektet har behov for å føre kabelkanaler forbi brua. Det legges til grunn at dette kan gjøres på eksisterende gangbaner uten ekstrakostnader. Senere planfaser må vurdere om dette er hensiktsmessig. Alternativt kan det monteres nye gangbaner tilpasset større kabelkanaler. Estimerer kostnader for dette tiltaket med utgangspunkt i lengde på 10 m (begge sider) og løpemeterpris på omlag kr/m. Bilde 6.2-3: Bruer ved Høn stasjon (Foto: Google maps) Utskiftingen forutsetter for øvrig at landkaret har kapasitet til å bære økt egenvekt. En del arbeider i oppleggssonen vil være nødvendig. Landkaret for øvrig er i god stand, med enkelte avskallinger og sprekker. Nødvendig driftsstans på jernbanen anslås til 1-2 uker. Det kan også være hensiktsmessig å jobbe på bruene en av gangen, og opprettholde drift på ett spor under hele arbeidet. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 72 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

2 Omkjøringsmulighetene for trafikken på den kommunale vegen er begrenset ved en eventuell driftsstans av veien under bruene. Dette må påregnes i løpet av anleggsperioden, i hvert fall i kortere perioder. Konsekvensene av dette bør vurderes nærmere i videre arbeid. Tiltak bør klareres med eier av vegen. Det legges også inn en kostnad på tiltak for å opprettholde frihøyden under bruene. Dette innebærer å senke vegen 20 cm. Forutsetter her at dette er teknisk mulig uten å komme i konflikt med VA-system eller fundamenter (undergraving). Legger til grunn to bruer med samlet areal 120 m 2, og gjennomsnittskostnad om lag kr ,- per m 2. Tar utgangspunkt i alternativet med ståltrau i kostnadsestimatet. Rivekostnaden tar utgangspunkt i erfaringstall. Kostnaden for å senke vegen er vurdert til kr , TRAUBRU KM 31,86 Kort bru over bekk. Nytt trau montert på steinlandkar. Det meldes om pukk som raser ut til siden. Det bør kontrolleres om tiltak Norconsult har foreslått i brurapporten etter hovedinspeksjonen [5] er fulgt opp KJEKSTADBRUA Stålbjelkebru som krysser en lokal veg i tre spenn à ~14 m. Det er fastspor på brua. Brua er i akseptabel stand, og med normalt vedlikehold vil den være driftssikker i minst år. JBV Drift ønsker å vurdere utskifting til traubru med spor i gjennomgående ballast. Flere brutyper kan være aktuell løsninger her: Betongtrau, ståltrau, Stålbjelker med innhengt betongtrau. Alternativene må vurderes nærmere i en senere fase. Byggetid og driftsstans vil avhenge av løsningen, slik også kostnadene vil. I denne fasen estimeres et behov for driftsstans i 3 måneder. Dette behovet kan reduseres ved å bruke en større grad av prefabrikkerte elementer, noe som igjen kan føre til mer kostbare løsninger. Kostnadsoverslaget tar utgangspunkt i en plasstøpt betongkonstruksjon. Ved valg av andre konstruksjonstyper og kortere driftsstans på jernbanen vil enhetsprisen på konstruksjonen og prosenten for tillegg grunnet anlegg i drift kunne øke til dels betydelig. Legger til grunn en bru med samlet areal 300 m 2, og gjennomsnittskostnad omlag kr ,- per m 2. Dette gir kostnad på ca. 11,7 millioner TRAUBRU KM 33,91 Kort bru over lokal veg. Gangbane og rekkverk mangler. Kabelkanalen er ført forbi på skinner. Kostnadsberegner en påhengt gangbane med utgangspunkt i en lengde på 6 m og løpemeterpris om lag kr/m ÅSÅKER BRU KM 36,098 TIL KM 36,137 Stålbjelkebru som krysser en lokal veg i tre spenn 11,8 m + 15,8 m + 11,8 m. Det er fastspor på brua. Brua er i akseptabel stand, og med normalt vedlikehold vil den være driftssikker i minst år. JBV Drift ønsker å vurdere utskifting til traubru med spor i gjennomgående ballast. Situasjonen er i stor grad lik den for Kjekstadbrua, men her er også frihøyden til vegen forholdsvis lav (3,6 m). Noen aktuelle konstruksjonstyper kan dette være problematisk, men i denne fasen tas det ikke hensyn til dette i kostnadsestimeringen. Tiltakene som foreslås er dermed de samme som for Kjekstadbrua. Legger til grunn en bru med samlet areal 280 m 2, og gjennomsnittskostnad omlag kr ,- per m 2. Tar utgangspunkt i alternativet med plasstøpt betongtrau. Ved valg av andre konstruksjonstyper og kortere driftsstans på jernbanen vil enhetsprisen på konstruksjonen og prosenten for tillegg grunnet anlegg i drift kunne øke til dels betydelig. Rivekostnaden tar utgangspunkt i erfaringstall. Dette gir kostnad på ca. 11 millioner. Det er ikke aktuelt å bytte ut Åsåker bru i den planlagte fornyelsen. Brua er, med normalt vedlikehold, driftssikker i år. Det er ikke aktuelt å bytte ut Kjekstadbrua i den planlagte fornyelsen. Brua er, med normalt vedlikehold, driftssikker i år. Bilde 6.2-4: Kjekstadbrua (Foto: Google maps) Bilde 6.2-5: Åsåker bru (Foto: Jernbaneverket) FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 73 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

3 BRU OVER SKITHEGGA KM 35,228 Traubru over bekk. JBV ønsker gangbane på venstre side (sett i retning økende profil). Kostnadsberegner en påhengt gangbane med utgangspunkt i en lengde på 6 m og løpemeterpris om lag 3500 kr/m. Ved bygging av ny bru kan det være behov for en midlertidig plankrysning for anleggstrafikk, da adkomsten fra en av sidene er begrenset. Aktuelle konstruksjonsløsninger kan være av både tre, stål og betong. For å redusere ulemper for drift av jernbanen kan en prefabrikkert overbygning som heises på plass være aktuelt. Det vil trolig være behov for minst ett 48-timers stopp i forbindelse med en slik montasje av brua Overgangsbruer ALFREDHEIM KM 20,297 Overgangsbru i stål/tre med landkar av betong. Brua er stengt, krysningspunktet er vurdert som unødvendig. JBV Drift ønsker å rive brua. Rivekostnaden tar utgangspunkt i erfaringstall. Bilde 6.2-7: Vertikal sprekk i vingemur Bondivatn overgangsbru (Foto: Jernbaneverket) Bilde 6.2-8: Bondivatn overgangsbru (Foto: Jernbaneverket) Ved å bygge ny bru ved siden av den gamle vil det også være behov for å endre noe på vegsystemet inn mot brustedet. Det anslås at det er behov for 25 m ny vei på begge sider. Legger til grunn en bru med samlet areal 90 m 2, og gjennomsnittskostnad kr ,- per m 2. Tar utgangspunkt i alternativet med prefabrikkert platebru. Rivekostnaden tar utgangspunkt i erfaringstall. Bilde 6.2-6: Overgangsbru Alfredheim (Foto: Jernbaneverket) PRESTFJELLET KM 35,08 Overgangsbru i stål med landkar av stein. Brua er stengt, krysningspunktet er vurdert som unødvendig. JBV Drift ønsker å rive brua BONDIVATN KM 25,395 Overgangsbru for gang- og sykkelveg i stål/tre med landkar av betong like ved Bondivatn holdeplass. Vingemurer er i svært dårlig stand med store vertikale sprekker. I brurapporten for Spikkestadbanen etter hovedinspeksjonen fra 2009 [5] vurderer Norconsult dette til skadegrad 2 mht. sikkerhet. De foreslår å sikre vingemurene med stag el. umiddelbart, og innen kort tid å skifte vingemurene. Det er på litt lengre sikt også behov for rehabilitering av brudekket. Norconsult antyder at det i sum trolig vil være billigere å bygge ny bru. Brua gir i dag også en innsnevring av friprofilet. En eventuell ny bru kan bygges lengre og gi ett bredere friprofil. Foreslår en trespennsløsning 9 m + 12 m + 9 m = 30 m lang bru. Dette muliggjør mindre landkar enn en bru over ett spenn, og vil normalt være en bedre løsning estetisk. Ved utbedring av vingemurene må trafikken over brua (gangtrafikk til Bondivatn stasjon, og mellom forskjellige boligfelt og servicefunksjoner) stenges, eventuelt ivaretas med midlertidig krysning. Nødvendig byggetid anslås til 3-4 måneder. Behovet for driftsstans av jernbanen bør være minimalt ved dette alternativet. Totalt sett må dette anses som en uforholdsmessig kostbar oppgradering av en konstruksjon som uansett vil kreve betydelige vedlikeholdskostnader i tiden fremover. Dette alternativet frarådes. Bilde 6.2-9: Overgangsbru Prestfjellet (Foto: Jernbaneverket) Rivekostnaden tar utgangspunkt i erfaringstall. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 74 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

4 6.2.4 Øvrige konstruksjoner MUR VED SLEPENDEN/BILLINGSTAD CA KM 16,5 Mur i bunnen av fylling (jernbanen går på toppen av fyllingen). Det er rapportert om bevegelser i muren. Dette bør undersøkes nærmere i neste planfase MUR VED SLEPENDEN/BILLINGSTAD CA KM 16,6 TIL 16,7 Muren er plassert i bunnen av en 20 m høy fylling som ble etablert under anlegg av banen i Muren består av to betongvegger med en bekk i mellom, og med omstøpte stålprofiler som stivere mellom veggene. Det finnes flere geotekniske rapporter fra området, og disse sammen med befaringene gir følgende informasjon: Fyllingen er bygget opp av siltige masser hovedsakelig direkte på fjell med en skråningshelning på 1 : 1,25 til 1 : 1,5, dvs. svært bratt. Under fyllingsarbeidene fikk man en utglidning i deler av fyllingen, sannsynligvis pga. snø og/eller vann/poreovertrykk i massene. Man lot de utraste massene ligge igjen som en kontrafylling i bunnen for å øke stabiliteten i området. Videre utfylling over de oppnådde profilene i juni 1954 ble utført med steinmasser. Se rapport GK.2177 fra Det er i rapport GK.2177 vist en fjelltunnel med tilhørende stikkrenne som kommer ut i fyllingen. I tillegg er det vist utførelse av vannavløp (muligens rør) som er ført ut av fyllingen med 20 m senteravstand i overgangen mellom silt og steinmasser for å sikre drenering av fyllingen. I foten er det bygget opp en mur som står fundamentert hovedsakelig på løsmasser. Det er stort sett kort til fjell og faste masser under muren. I området der vi har de største deformasjonene på muren (som også er i det tidligere utraste området) har vi større dybde til fjell og løsere masser (også kvikke) i dybden enn for øvrig. Rapportene viser varierende utførelse for muren. Delvis som en U og delvis som 2 separate murer med avstiving. Det siste er sannsynligvis utført ut fra det vi så på befaringen. Det er også rapportert at det ikke er støpt såle under muren alle steder. Muren angis å være ca.3m høy i rapport GK fra Skinnegangen og kabelkanalen på toppen av fyllingen hadde ifølge oppsynsmann ikke hatt deformasjoner eller problemer. Skråningen synes heller ikke å ha noen mage i det aktuelle området. Det ble i 1970 skrevet en rapport (GK ) på grunn av deformasjoner av muren, spesielt i det området der man tidligere hadde utglidning. I rapporten blir en del tiltak foreslått for å bedre situasjonen, med avslaking av skråningshelningen bak muren til 1 : 1,5, etablering av rør i bekkebunnen samt forsterkning av stivere og tilbakefylling med stein mellom de to betongmurene. Ingenting av dette er utført så vidt vi kan se. Deformasjonene er øket ytterligere siden 1970, og i enden av muren nærmest Slependen er murene nå tilnærmet presset helt sammen. Vi kan ikke se stivere i dette området. De er sannsynligvis helt kollapset. Den høyeste murveggen (mot skråningen) har flere steder fått horisontale brudd fra fuge til fuge i overkant av stiverne, og hele segmenter har så beveget seg utover. Andre steder har stiverne knekt ut. Bilde : Mur km 16,6 til 16,7. (Foto: COWI) Det er sannsynlig at deformasjonene skyldes for stort jordtrykk bak muren. Dette har gitt deformasjoner som har medført at masser fra fyllingen kan ha blitt vasket inn mot muren i bakkant. Siden det er siltige masser i fyllingen, vil dette medføre at muren i tillegg er utsatt for frostskader på grunn av teletrykk. Det må påregnes rehabilitering av hele muren på 80 m lengde. Før rehabilitering kan igangsettes, må det utføres flere undersøkelser og geotekniske vurderinger. Dette gjelder både fyllingen og tilstanden til muren med bakfyllmasser. I tillegg må dreneringssystemet for fyllingen kontrolleres nærmere. Skråningshelningen på fyllingen kontrolleres, og det vurderes om skråningen skal slakes ut. Det kan også bli behov for tiltak på dreneringssystemet for fyllingen. På deler av muren antas at det vil være tilstrekkelig å utføre forsterkning av stivere samt legge bekken i rør og fylle igjen som beskrevet i tidligere rapport. For områdene med størst deformasjoner, må det påregnes mer omfattende arbeider. Her er det sannsynligvis behov for å utføre seksjonsvis oppgraving og utstøping av ny mur. Også her bør bekken legges i rør og grøfta fylles igjen. Alle arbeider kan utføres uten påvirkning på togtrafikken. Arbeidene vil påvirke 3.part da det vil kreve adkomst og anleggsarbeider på private eiendommer. Kostnadsestimatet legger til grunn en løpemeterpris på om lag 3000 kr/m for forsterkning av stivere, legging av rør for bekk og gjenfylling. Dette anslås å være aktuelt for vel 60 m av muren. Det anslås samtidig at de resterende 20 meterne av muren skiftes ut seksjonsvis til en meterpris på kr/m PORTAL KM 18,5 Betongportalen har stedvis avskalling. Skader utbedres. Kostnadene tar utgangspunkt i erfaringstall STØYSKJERM KM 7,9-8,2 Fundamenter beveger seg frem, og i forskjellige retninger. Skjermene er dermed i fare for å falle ut. JBV ønsker å vurdere utskifting. Det forutsettes at man før prosjektering av nye skjermer tar rede på hva deformasjonene eksisterende skjerm skyldes for å kunne unngå tilsvarende problemer. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 75 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

5 Bilde : Støttemur ved Vakås (Foto: Jernbaneverket) Bilde : Støyskjermer Lysaker (Foto: Jernbaneverket) Legger til grunn en skjerm med samlet lengde 300 m, og gjennomsnittskostnad kr ,- per m. Rivekostnaden anslås til kr 500, STØTTEMUR VED VAKÅS CA KM 21,6 Støttemur langs utgående spor. Adkomstvei til boliger på toppen. Betydelig oppsprekking i parti med høy mur fra toglinja og opp. Betongen har tydelige sprekker og forvitring i det som trolig er støpeskjøter. Tydelige langsgående sprekker også i parti med lav mur på toppen av bergskrent. Midt på muren står det en mast for KL. Den høye muren består av en lav, mer eller mindre vertikal del som sannsynligvis er støpt i kontakt med fjellet og en høyere skrå del som i hovedsak holder på løsmasser bak. I om lag ¾- dels lengde av den skrå muren, kan man se drensrør som stikker ut like over overgangen mot den vertikale murdelen. Fjellet bak den vertikale del av muren ser ut til å forvitre, og dermed får vi utfall. Vi kunne se forvitret fjell bak der muren var rast ut i mindre biter. For en kortere mur i toppen av fjellskjæringene til side for den høye muren, kan man se at fjellet er forvitret og at muren til dels henger i luften. Her må det påregnes rehabilitering av murene sannsynligvis ved rensk av fjell, understøping og innfesting med bolter i fjellet. Utførelse av eks. murer bør kontrolleres. Det bør også vurderes behov for rensk og sikring av fjellskjæringene generelt for å hindre senere utfall av stein i sporet. Utbedring av den høye muren kan gjøres ved å støpe en kappe utenpå muren, evt. kombinert med forankring med stag eller lignende. På bakgrunn av befaringer på stedet. virker det urealistisk å få plass til en slik løsning, men nøyaktige innmålinger er nødvendig for å avgjøre dette. Rehabilitering av muren forutsetter stenging av det nærmeste sporet i lengre perioder, minst to uker. Utskifting av muren vil kreve en betydelig lengre stans i trafikken på jernbanen. Foreløpig anslås dette til 8 uker. Dette gjelder begge spor, i hvert fall i perioder. Ulempen for beboerne i boligene på toppen vil også være betydelig. I begge tilfeller er det behov for grundigere undersøkelser av muren og massene bak, og av fjellet i området. Det er ikke fremskaffet tegninger eller annen dokumentasjon fra byggingen av muren, noe som også vil være av interesse i en senere prosjekteringsfase. Kostnadene tar utgangspunkt i erfaringstall og løpemeterkostnader. Her er alle estimater heftet med store usikkerheter. Legger til grunn for stagforankringen en kostnad på per stag, og gjennomsnittelig 1 stag per meter. Omstøpen tar utgangspunkt i en enhetskostnad på 1800 kr/m 2. Veggen anslås å være 40 m lang og 5 m høy STØTTEMUR ETTER HØN STASJON KM 22,4-22,5 Ca. 2 m høy støttemur, 50 m lang langs inngående spor. Omtrent 5 m bak toppen av muren ligger en privat bolig. JBV ønsker å vurdere utskifting. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 76 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

6 JBV ønsker å vurdere en løsning med mur eller spunt for å stramme opp banefyllingen, og så legge kabelkanalen rett på bakken. En slik løsning vurderes å bli uforholdsmessig kostbar, og vil i en anleggsperiode føre til store inngrep i driften av banen. Dette frarådes derfor. En annen løsning som kan vurderes videre er å sette peler i skråningen og feste veggelementer mellom disse. En variant av dette kan være en permanent spuntvegg. For at disse alternativene skal oppfylle krav til sikkerhet og bestandighet vil det imidlertid påløpe betydelige kostnader. Dette blir allikevel en betydelig mer kostbar løsning enn en ordinær kabelbru, og det er vanskelig å se at fordelene kan forsvare merkostnadene. Dette frarådes derfor SIKRINGSTILTAK FOR BALLASTMASSER Over en strekning på 150 m langs Gjellumvann er det rapportert om utrasing av ballastmasser, delvis holdt tilbake av kabelkanalen. Kabelkanalen er her lagt på kabelbru og fundamentert på peler. Det anbefales at neste planfase undersøker situasjonen nærmere. Det kan være flere aktuelle løsninger her - for å konkludere med hva som er mest hensiktsmessig anbefales det at man i neste planfase foretar grunnundersøkelser og fjellboringer. Bilde : Støttemur etter Høn (Foto: Jernbaneverket) Legger til grunn en vinkelmur i betong med samlet veggareal 100 m 2, og gjennomsnittskostnad kr 5 000,- per m 2. Ved å benytte steinene i den eksisterende muren til en ny mur vil denne gjennomsnittskostnaden være vesentlig lavere. Rivekostnaden tar utgangspunkt i erfaringstall FUNDAMENTERING AV KABELKANALER En rekke steder langs banen er eksisterende kabelkanal lagt på kabelbru - dette vil si at kanalene ligger på en bjelke opplagt på pelefundamenter. Dette er en løsning som vil være aktuell også når det legges ny og bredere kabelkanal på strekningen. Bilde : Kabelkanal på bjelker opplagt på peler (Foto: Jernbaneverket) FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 77 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

7 6.3 Underbygning Generelt I teksten som følger er strekningen delt i Lysaker Asker og Asker Spikkestad. Først gis det et sammendrag av de enkelte strekninger før det følger en grundig gjennomgang av delstrekningene. Kapittelet avsluttes med tabeller med oversikt over tiltak. Alle foto: May-Britt Sæter, JBV Utbygging Sammendrag Lysaker Asker (Drammenbanen) Det legges opp til trippel kabelkanal på fortrinnsvis høyre side (Lysaker Asker) av hovedsporet og dobbel kanal på venstre side (Asker Lysaker) av hovedsporet. Hovedregel er å bruke en minsteavstand på 2300mm fra spormidt til kant kabelkanal, og en minsteavstand på 2900mm fra spormidt til kant fundament til kontaktledningsmast. Kabelkanalene skal føres forbi stasjonene. Neste planfase vurderer om det er ønskelig å etablere føringsveiene på utsiden av plattformene eller i plattform. Det er forutsatt at det er mulig å lage pelefundamenter for 2 løps betongkanal, og at disse klarer belastningen av dobbel og trippel kabelkanal. Dette brukes ved legging av føringsveier på fyllinger og i linjegrøfter. Det bør undersøkes om det finnes gode alternativer til bruk av trepeler for fundamentering av kabelkanaler, og hvilken metode som er mest hensiktsmessig. Ved skjæringer og trange passasjer forutsettes mulighet for bruk av glassfiber, tilsvarende prosjektert i fornyelsesprosjekt Lysaker Etterstad. Dette må utredes nærmere i neste planfase. Vurdere forlengelse av konstruksjon over bruer for å få plass til kabelkanal. Det bør legges opp til rørkryss før og etter alle stasjoner, dvs. totalt ca. 14 stk. Kryssinger fører ofte til setningsproblemer som man bør bestrebe seg på å unngå. Det bør også tas høyde for kryssinger i forbindelse med akseltellinger. I forbindelse med rørkryss er det stedvis lagt kabler løst i pukken som videreføring til signal etc. Her bør det legges kabelkanaler helt frem og suppleres med kum. Det skal ryddes for vegetasjon og fjernes hogstavfall langs hele strekningen. Ikke de store problemene med nedfall fra skjæringer, og fyllinger er stabile. Men det bør vurderes tiltak i skjæring ved km 21,61 mellom Vakås og Høn. Det er ujevn underbygning fra ca. km 7,95 og hele veien til Høvik stasjon. Ved Stabekk stasjon beveger sporet seg mens plattform ligger stabilt. På hele strekningen bør det settes inn tiltak utover kjøring av renseverk. Tiltak utredes i neste planfase. Det faller ned granittstein fra plattform ved Billingstad stasjon og ut i OD spor som bør utbedres. Elementene er forankret dårlig i vinkel, som gjør at kantene kan bli presset ut. Det er problemer med lekkasjer i Askertunnelen og i Lieråstunnelen. Tiltak utredes i neste planfase. Det ligger enkel kabelkanal hovedsakelig langs venstre side langs hele strekningen som må fjernes. Mellom Oslo S og Lysaker stasjon er kabelkanalen med høyspent lagt på venstre side, det vil si på Drammen Oslo side av hovedsporet. Det er kryssing ved stasjonen der en nettstasjon er etablert på høyre side av Lysaker stasjon. Det foreslås at kabelkanalen føres videre på høyre side av sporet hele veien til Sandvika stasjon Gjennomgang trase Lysaker Asker (Drammenbanen) LYSAKER KM 7,00 (STABEKK KM 8,99) Nye kabelkanaler videreføres fra utkjør Lysaker stasjon, med 3-løps på høyre side av sporet og 2 løps på venstre side. Eksisterende ett løps kabelkanal venstre side fjernes. Vedrørende støyskjerm venstre side fra km 7,9 se konstruksjon. Det er satt opp nye master for kontaktledning på hele strekningen. Det står igjen noen gamle fundamenter som bør fjernes eller kappes ved km 8,0 på høyre side av sporet, og km 8,15 på høyre og venstre side av sporet. Det står et nytt fundament som ikke er i bruk ved km 7,91. Denne kan fjernes eller kappes. På linjen mellom Slependen Asker er det satt opp nye mastefundamenter for KL, uten at disse er tatt i bruk. Her bør gamle master og fundamenter fjernes før kabelkanalene legges ferdig og kabler legges i. Dette for å unngå svingføring av kabelkanalene ved hver mast. Det bør tas en generell opprydding og fjerning av eksisterende kabler og gamle fundamenter langs strekningen. KL-fundamenter foreslås pigget ned til kabelfritt område. Stikkrennene er bygget i plastrør, betongrør og steinsatte renner. Generelt må det renses opp i alle stikkrenner og linjegrøfter på strekningen. For at dette skal kunne gjennomføres må det foretas relativt omfattende flytting av kabelkanaler og andre feilplasserte installasjoner. Det bør tas en gjennomgang av drensanleggene ved stasjonene og vurdering av linjegrøftene og eventuell oppdimensjonering av stikkrennene langs strekningen i neste planfase. Der det ikke er linjegrøfter må de etableres. Der stikkrennene vil berøre vassdrag må miljø kontaktes. Prioritere valg av åpne linjegrøfter med fall mot stikkrennene. Kun steder på strekningen der det er registrert spesielle problemer er nevnt i gjennomgang av traseen. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 78 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

8 Langsgående jording ligger fritt på høyre side fra km 7,95 og frem til innkjør Stabekk km 8,52. Den skal legges ned i kabelkanal og det må etableres kummer. Ujevn underbygning fra ca. km 7,95 og hele veien til Stabekk stasjon. Eventuelle tiltak må utredes i neste planfase. Stikkrennene er bygget i plastrør, betongrør og steinsatte renner. Generelt må det renses opp i alle stikkrenner og linjegrøfter på strekningen. For at dette skal kunne gjennomføres må det foretas relativt omfattende flytting av kabelkanaler og andre feilplasserte installasjoner. Linjegrøfter må renskes/ etableres og vegetasjon ryddes og fjernes langs hele strekningen. Ved km 8,12 bør det pigges på høyre side av sporet over en strekning på ca. 15 meter, for å få plass til kabelkanal og linjegrøft. Liten knaus ved km 8,23 høyre side fjernes for å gjøre plass til linjegrøft og kabelkanal. Sporet går under overgangsbru, Marstranderveien ved km 8,25. Her ser det ut som det er nok plass til å videreføre kablene i betongkanaler. Her ligger det en impedansboks på venstre side som ligger ca. 1,90 fra spormidt. Denne bør flyttes ca. 1 meter lenger ut for å få plass til kabelkanal og for kjøring av renseverk. Bilde 6.3-1: DO spor km 7,91sett i retning Drammen. Rørkryss og nytt fundament som ikke er i bruk. Eksisterende enkle kabelkanaler på venstre side, er hovedsakelig lagt bak fundamenter for KL master og på store deler av strekningen i linjegrøfta fra km 8,33 og videre inn mot Stabekk. Bilde 6.3-3: DO spor km 8,213, sett i retning Oslo, viser impedansboks under bru. Like etter overgangsbrua ligger det et betongfundament på venstre side km 8,30. Dette er rester etter en gammel holdeplass som het Myra. Betongfundamentet kan fjernes. Ved km 8,50 står det igjen et gammelt fundament på høyre side som bør fjernes. Bilde 6.3-2: Kabelkanal lagt i linjegrøft bak mastefundament for kontaktledning mellom før Stabekk stasjon DO spor sett i retning Drammen. Under overgangsbru, Gamle Drammensvei og inn til Stabekk stasjon er det god plass til å legge kabelkanaler på begge sider. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 79 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

9 STABEKK KM 8,99, HØVIK KM 10,72 OG BLOMMENHOLM KM 12,23 Ved Stabekk stasjon er det problemer med underbygning ved at sporet beveger seg, mens plattformene ligger stabilt. Det er ujevn underbygning hele strekningen fra ca. km 7,95 og frem til Høvik km 11,3. Det er gjort rensetiltak på begge spor og lagt langsgående drenering ut til offentlig nett med kun kortvarig effekt. Det må settes inn tiltak utover kjøring av renseverk for å bedre underbygningen spesielt mellom Stabekk og Høvik (km 7,95 11,3). Det er i dag problemer med at sporet stadig må heves som følge av dårlig grunn/ underbygning. Det anbefales at det utføres grunnboringer og gjøres geotekniske beregninger i neste planfase for vurdering av tiltak. Det må først vurderes om det er tilstrekkelig å skifte ut med vanlige masser i henhold til teknisk regelverk. Det kan også vurderes å bruke skumglass pakket inn i fiberduk. Alternativt kan det grunnforsterkes med kalksementpeler for å bedre grunnen med hensyn på setninger. Vurderinger og tiltak bør samordnes med Høvik prosjektet før endelig avgjørelse om type tiltak fattes. Enkel kabelkanal venstre side hele strekningen må fjernes. Enkel kabelkanal fra innkjør Stabekk stasjon km 8,75 til utkjør Stabekk stasjon km 9,35 høyre side må fjernes. I tillegg fjerne ca. 20 meter med enkel kabelkanal høyre side fra km 9,55. Nye kabelkanaler videreføres med 3-løps på høyre side av sporet og 2 løps på venstre side som fra Lysaker. Det må vurderes om kanalene skal føres gjennom plattform eller på utsiden av sporet i neste planfase. Det er satt opp nye master for kontaktledning hele strekningen. Gamle fundamenter til gamle kontaktledningsmaster må fjernes eller kappes når nye tas i bruk. Jordvoll ved km 9,71 høyre side må graves/ pigges til slik at kabelkanalen ikke blir liggende i linjegrøften. Bilde 6.3-6: Målevognbilde km 9,726. Linjegrøft Stabekk - Høvik, OD spor Det er god plass under ny gangbru km 9,7 (v/strand). Bilde 6.3-4: Målevognbilde km 8,886 Stabekk stasjon, Oslo - Drammen spor Bilde 6.3-7: Ny gangbru ved km 9,7 v/strand. Målevognbilde vår 2011, km 9,681 sett i retning mot Asker. Bilde 6.3-5: Kabelkanaler videreføres bak fundamentene DO spor ca. 9,5 km ser i retning Drammen Like etter gangbru, ved km 9,71 på venstre side, er det rester etter en gammel holdeplass. Leskur i teglstein står igjen, se detalj i bilde Det må i neste planfase vurderes om dette kommer i konflikt med etablering av nye føringsveier. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 80 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

10 prosjektert bør Bærum kommune kontaktes for å avklare om dette vannet kan slås sammen med vannet fra Høvik stasjon og føres til Holtekiltunnelen. Dette avklares i neste planfase. Fjellskjæring km 11,00 høyre side i høyresving til km 11,07, og skjæring km 11,23 11,29 (ca. 60 mx5m) høyre side må renskes/ pigges for å få plass til kabelkanal og linjegrøft. Knaus ca. 20 meter på høyre side ved km 11,20 må vurderes pigget. Bilde 6.3-8: Gammel holdeplass ved km 9,71. DO spor sett i retning Oslo Det står igjen et gammelt fundament høyre side ved km 9,8 som kan fjernes. Gammelt betongfundament ved km 10,00 høyre side kan fjernes. Bilde : DO spor ca. km 11,20 ser i retning Drammen. Betongfundament og knaus som bør vurderes pigget. Det står igjen 3 gamle mastefundament høyre side på strekningen km 11,08 11,16 som bør fjernes. I tillegg bør mastefundament km 11,36 og fundament antagelig etter gammel holdeplass høyre side km 11,34 fjernes. Det bør vurderes breddeutvidelse av jernbanebru km over Kirkeveien (gjennomgående ballast) for å få plass til kabelkanal på begge sider. Gammel stikkrenne beliggende ca. ved km 11,43. Utløpet er fylt igjen på naboeiendom. På befaring fant vi heller ikke innløpet. Etablering av ny stikkrenne må vurderes i neste planfase. Bilde 6.3-9: Målevognbilde km 10,006, betongfundament som skal fjernes, DO spor Enkel kabelkanal høyre side fra km 10,31 til innkjør Høvik stasjon km 10,36 fjernes. Høvik stasjonsområde med parsellgrense km 9,930 i øst og km 10,950 i vest er et eget prosjekt. Norconsult er rådgiver for underbygging på Høvik stasjon, og byggeplan er planlagt ferdig februar Det er planlagt lukket drens- og overvannsystem på Høvik stasjon. Vannet skal føres til en overvannsledning i Holtekiltunnelen som krysser under jernbanen ved km 9,850. Det er Bærum kommune som avgjør om vannet skal føres til VEAS- tunnelen (via AFledning) eller Holtekiltunnelen. Når drens- og overvannsledning øst for km 9,930 er ferdig FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 81 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

11 Skjæring høyre side fra km 11,96 og venstre side fra km 11,77 og inn mot Blommenholm stasjon må man pigge/ renske for å få plass til kabelkanal og linjegrøft. Eventuelt må man vurdere å legge kablene i stigeløsning som utført i prosjekt Oslo Lysaker. Avstand fra spormidt til kant fundament til kabelkanal før overgangsbru til Stasjonsveien ble her målt til ca. 2,65 meter. På det smaleste på venstre side målte vi avstand på 2,85 meter. Mastene bør flyttes lenger ut slik at det blir plass nok til at man kan kjøre renseverk. I tillegg må det søkes om dispensasjon fra teknisk regelverk JD 520, vedrørende avstand fra spormidt til kant av kabelkanal på 2,50 meter til 2,30 meter på begge sider av sporet. Bilde : DO spor ved km 11,43 sett i retning Drammen. Ser ned mot utløp til stikkrenne som er asfaltert over. Fjellskjæring høyre side ved km 11,5 11,56 og km 11,62 11,68 og på venstre side fra km 11,45 11,50 bør det pigges/ renskes for å få plass til kabelkanal og linjegrøft. Ved km 11,70 bør avrenningssituasjonen og etablering av stikkrenner etc. vurderes spesielt. Eiendom ved Ramstadsletta 31, venstre side av sporet, har problemer med at det samler seg opp mye vann på sydenden av eiendom langs sporet. Dette bør ses nærmere på i neste planfase. Bilde : Målevognbilde km 12,006, skjæringer inn mot Blommenholm stasjon OD spor Noen gamle betongfundament høyre side ved km 12,15 ved Blommenholm stasjon fjernes eller kappes. Kabelkanal venstre side km 11,50. Kabelkanal bak mast 11,62 Det er trangt ved bru ved km 12,09. Kabelkanal må vurderes lagt i stige BLOMMENHOLM KM 12,23 ASKER KM 23,83 Betongfundament høyre side ved km 12,40 Blommenholm stasjon fjernes eller kappes. Nye master for kontaktledning på strekningen helt til Sandvika. Det bør vurderes breddeutvidelse av jernbanebru km 12,45 over Blommenholmveien (gjennomgående ballast) for å få plass til kabelkanaler på begge sider. Km 12,43 kabelkanal bak KL-mast venstre side. Kabelkanal på fylling krysser fra venstre side og over til høyre side km 12,566. Bak master frem til km 12,846. Fra innkjør km 13,00 dobbel kabelkanal begge sider. Bilde : DO spor km 11,70. Avrenningsproblemer ved Ramstadsletta 31 Knaus ca. 30 meter på høyre side ved km 11,82 må vurderes pigget. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 82 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

12 Det etableres stigeløsning for kabelkanal langs planlagt utbedret støttemur (se konstruksjon) i bunn av fylling venstre side km 16,5 mellom Slependen og Billingstad, Når det gjelder tiltak langs murer på strekningen, se tabell over murer på strekningen med merknad om tiltak for kabelkanal. Det etableres stigeløsning for kabelkanal før, i og etter tunneler der det er for smal plass til å legge kanalene på bakken. Kabelkanal på peler venstre side strekning på ca. 150 meter. Kabelkanal begge sider frem til km 22,48 Kanal på peler fra km 22,62 km 23,16 Kabelkanal begge sider km 22,94 sjekk opp Vurdering av behov for etablering av nye/ flere stikkrenner på strekningen. Ta en gjennomgang av drensanlegg (lukket) før Slependen stasjon på venstre side. Åpen linjegrøft (mellom 19,31 og 19,7) Bilde : Målevognbilde km 12,826 OD spor, sett retning Drammen. Utglidd kabelkanal høyre side Sandvika stasjon blir ikke tatt med i dette prosjektet. Stopp ved km 13,000 innkjør Sandvika SLEPENDEN KM 15,82 ASKER KM 23,83 Eget prosjekt Forberedende arbeider totalfornyelse Drammenbanen planlegger å renske linjegrøfter, stikkrenner, etablere nye stikkrenner og legge kabelkanaler på begge sider av dobbeltsporet på strekningen fra Slependen til Asker. Prosjektet ble satt i gang i 2010, og skal videreføres i Dette vil ha stor betydning for dette prosjektet, og det blir viktig med nær kommunikasjon og koordinering og at samme prinsipper følges. Dette prosjektets ansvarsområde langs strekningen vil være å: Legge kablene i de nylagte kanalene. Fjerne gamle master før de nye kanalene legges ferdig, for å unngå u-sving rundt mastene. Fjerne gamle kabler og kabelkanaler. Supplere med kabelkanaler, der det disse ikke er lagt, dvs. ved master som fjernes, mur som utbedres og der det er behov for stigeløsning på grunn av liten plass etc. Gamle kontaktledningsmaster og fundamenter blir stående igjen og skal fjernes. Det er dårlig drenering og dårlige masser DO sporet, i tillegg til stedvis pumpesviller etter Slependen, retning Billingstad. Eventuelle tiltak vurderes nærmere i neste planfase. Stikkrenne km 19,7 er ødelagt i utløp, og må repareres/utbedres. Det raser ned i linjegrøft fra fjellside fra trang skjæring ved km 21,62. Fjellsiden må pigges/ renses og linjegrøfta renses. Vurdere avrenningsforhold ved km 22,83 i neste planfase. Det er plantet og anlagt kum i forbindelse med utløp stikkrenne. Stikkrenne og kum ligger mellom eiendom Trollhaugen 5a og Eikeveien 57. Granittsteiner i plattform på Billingstad stasjon detter ned. Bra i DO spor etter at disse ble lagt om i Det samme bør gjøres på andre siden. Plattform ved Høn stasjon bør repareres. Avlede vann på topp av skråning i forbindelse med problemer med isdannelser i skjæring km 15,6 venstre side, ved Slependen stasjon, og ved km 16,05 venstre side. Eventuelt vurdere andre nødvendige tiltak i neste planfase. Se på tunnel i DO spor, isdannelser i side mot Hvalstad, vann ned fra fjellskjæring Bilde : Skjæring OD spor sett mot Slependen stasjon retning Oslo. Bilde : Kabelkanal venstre side og kontaktledningsmaster etablert mellom spor km16,96 DO spor retning Asker. Bilde : Planert og plantet over utløp stikkrenne km 22,83, og anlagt kum venstre side av spor FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 83 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

13 Det må gjøres tiltak for at utglidd kabelkanal før Høn stasjon blir liggende stabilt. Dette vurderes i neste planfase. I tillegg må det vurderes tiltak på strekningen der kabelkanalen er lagt på peler mellom Høn og Asker, og pukken glir ut. Forslag til tiltak i begge tunnelene må utredes i neste planfase mht. forebygging av isdannelser, vannlekkasjer og avrenning Asker Spikkestad (Spikkestadbanen) SAMMENDRAG ASKER SPIKKESTAD Det er enkel kabelkanal på venstre side på strekningen mellom Asker og Gullhella. Det anbefales at det legges kun trippelkanal på venstre side langs hele strekningen. Legging av kabelkanal på høyre side vil medføre store kostnader på grunn av dårlig plass som betyr mye sprenging siden det er skjæring på høyre siden langs store deler av strekningen. Prosjektet må videre i neste planfase vurdere om det er behov for ny trippelkabelkanal langs hele strekningen. Bilde : Utglidd kabelkanal før Høn stasjon DO spor. Kabelkanalen er på store deler av strekningen dårlig fundamentert og sklir ut, og må fundamenteres på peler. Tiltak for å hindre at pukken raser ut i Gjellumvannet er beskrevet nærmere under konstruksjon. Fra Asker følger sporet et område bestående av elveavsetninger langs Askerelva og forbi Bondivann. Fra enden av Bondivann og forbi Gullhella stasjon til Gjellumvannet består grunnforholdene hovedsakelig av torv og myr. Videre langs Gjellumvannet mot Heggedal er det tynt humus og torvdekke. Det er problemer med at vannet står i linjegrøftene på strekningen mellom Heggedal/ Hallenskog mot Røyken. Tiltak er å anlegge flere stikkrenner og vurdere halvrør på enkeltstrekninger i linjegrøftene. Dette vurderes i neste planfase. Det ble skiftet ut og oppgradert stikkrenner/ drenering mellom Heggedal og Hallenskog i Det ble gjennomført vegetasjonsrydding langs linjen i 1996, 2001 og senest i I tillegg ble det foretatt en full gjennomgang av dreneringsgrøfter langs linjen i Bilde : Kabelkanal lagt på peler mellom Høn og Asker venstre side der pukken glir ut. Asker km 23,83 Asker kommune planlegger utbygging av Askerdammen som skal bygges i området mellom Hagaløkkveien og Asker stasjon. Prosjektet inkluderer 4 terskler i Askerelva, en fisketrapp og en gangbru som vil krysse elva oppstrøms kulvertene ved Asker stasjon. I tillegg skal terrenget i områder bli landskapsmessig endret. Tiltakene vil sannsynligvis føre til økt sedimentasjon i Askerelva på strekningen. Tiltakene fører sannsynligvis til oppstuvning i Askerelva ved flomhendelser (se rapport Vannstandsberegning og flomsonekartlegging i Asker sentrum utarbeidet av Norconsult datert juni 2010). Flom fra Askerelva medfører vann i spor slik at det blir ustabil grunn, det er derfor ønske om forbedring av dagens situasjon. Eventuelle tilleggstiltak vurderes i neste planfase. Askertunnelen og Lieråstunnelen Asker tunnelen er ca. 480 meter lang og ble åpnet i Løpet var tidligere dekket av PE skum over en lengde på 75 meter som i julen 2009 brant ned grunnet kortslutning i tunnelen. Platene lå bak kabelkanalene. Det er anlagt åpen linjegrøft i tunnelen. Det har etter dette vært spesielle problemer med mye vannlekkasjer fra bergsprekker etc. Dette gjelder spesielt DO spor av tunnelen mot Asker, og det er problemer med mye isdannelser og behov for hugging. Tilsvarende og verre er situasjonen når det gjelder lekkasjer og isdannelser i Lieråstunnelen Det er ikke de store problemene med nedfall fra skjæringer og fyllinger er relativt stabile. Det bør allikevel tas rensk av skjæringer og fjerning av vegetasjon blant annet grunnet rot- og issprenging. Telehiv er det ingen spesielle gjengangere. Eksisterende rørkryss på linjen Asker Spikkestad er jevnt over i god forfatning og det er ikke behov for utskifting. Fundamentene til kontaktledningsmastene er gjennomgående for nær spormidt til at det er plass til å legge kabelkanal mellom fundament og spor. Det må avgjøres i neste planfase om mastene skal flyttes lenger ut for å gi plass til kabelkanal, eller om kanalen skal legges på utsiden av mastene. Det er behov for vegetasjonsrydding langs strekningen. Det bør også undersøkes i neste planfase om kommunene har planlagte tiltak som vil berøre dreneringsforhold i og rundt jernbanen GJENNOMGANG TRASE ASKER - SPIKKESTAD (Asker km 23,83) Bondivann h.pl. km 25,43 Gullhella h.pl. km 26,96 - Heggedal stasjon km 29,34 FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 84 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

14 Det er mye bevegelser i grunnen ved Gullhella stasjon grunnet mye torv. Stikkrenne er lagt om til ca km 26,960 i forbindelse med bygging av ny plattform. Det antas at plattformen vil ligge i ro, mens sporet er i noe bevegelse. Det må vurderes i neste planfase om det bør settes inn tiltak, som å skifte underbygning med lette masser ned tom frostsikringslag for å bedre stabiliteten av sporet. Det er mye vann fra terrenget på høyre side. Det må vurderes om kapasiteten til dagens stikkrenner er tilstrekkelig eller om antallet bør suppleres, eventuelt oppdimensjoneres. Fundament til en av kontaktledningsmastene står ustabilt, og hele masten krenger. Denne må refundamenteres slik at den står stabilt. Bilde : Etter Gullhella stasjon retning Asker. Dreneringsgrøft med granittsteiner langs På store deler av strekningen er det lagt granittheller under sporet mot linjegrøften. Det må påse at det er plass til å kjøre renseverk langs strekningen. I tillegg bør dybde til fjell under sporet sjekkes på kritiske punkter langs linjen før det kjøres renseverk. Bilde : Gullhella stasjon retning Spikkestad. Mast nr. 2 står ustabilt. Bilde : mot Heggedal stasjon, ustabil kanal og med pukk som raser ut i Gjellumvannet Kabelkanalen er lagt på peler langs deler av strekningen etter Gullhella stasjon og langs deler av Gjellumvannet. Fundamenteringen bør forsterkes eller at det suppleres, siden kanalen flere steder sklir ut til siden. I tillegg fungerer kanalen som støttemur for pukken, slik at pukken ikke sklir ut i Gjellumvannet. Det bør settes inn tiltak for å unngå dette (se konstruksjon). Bilde : Det må tas hensyn til at er lagt betongheller på siden under pukken (ca. 25 cm under topp av pukk) og langs sporet (ca. 40 cm ut fra svilleende) høyre side ved kjøring av renseverk. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 85 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

15 Bilde : Skjæring sett fra Heggedal retning Asker km 28,5 28,96 AS spor. Det må vurderes om det er behov for sikring av skjæring ved km 28,5 28,96 høyre side. Bilde : Etter Gullhella stasjon, kabelkanal på peler Langsgående drenering som er avkuttet ved planovergang på høyre side og mot nabo venstre side pga. oppfylling ved laging av parkeringsplass før Heggedal stasjon i forbindelse med menighetshus. Eget prosjekt for Heggedal stasjon bør utrede dette nærmere. Der det er etablert lukket drensanlegg (Bondivann, Gulhella, Heggedal og på strekningen fra km 31,40 31,80) må drensanlegget spyles og renses. Der det er åpne linjegrøfter må disse renses. I tillegg bør det tas en vurdering på om det på problemområder, fra etter Heggedal stasjon til Røyken stasjon, skal legges betongutforinger eller halvrør i linjegrøftene for å bedre avrenningssituasjonen. I tillegg bør det eventuelt suppleres med flere stikkrenner der det er problemer med avrenning. Bilde : Løse kabler i pukken, sett retning Spikkestad før Heggedal stasjon ca. km 28,97. Kabler som ligger løst i pukken langs strekningen må fjernes. Bilde : To kritiske avstander fra kabelkanal til spormidt ble målt til 2,42 og 2,7 meter på strekningen km 28,68 28,74 SA spor sett retning Asker. Skjæring venstre side fra km 28,68 til km 28,74 med ca. høyde 3 m x lengde 50 m. Her er det smalt og profilet bør utvides. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 86 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

16 (Heggedal stasjon km 29,34) - Hallenskog h.pl. km 30,88 Røyken stasjon km 34,45 - Åsåker h.pl. km 36,07 Spikkestad stasjon km 37,51 Fjellskjæring høyre side ved km31,97 (strekning fra 31,93 32,04) Det er høy fjellskjæring høyre side ved km 31,93 32,04. Det er noen isdannelser om vinteren, men ikke problem med at det kommer i sporet. Skjæring på begge sider ved km 35,180. Fjell og vegetasjonsrensk bør foretas langs strekningen. Knaus på venstre side ved km 35,3 35,40 høyde ca. 3 m bør fjernes for å få plass til kabelkanal. Bilde : Ved km 30,62 har naboeier fylt opp med takstein inntil linjegrøft og stikkrenne Ved km 30,62 har grunneier stablet takstein inntil linjegrøft og stikkrenne. Det bør påses at dette ikke er til hinder for vannføringen. Bilde : Åpne linjegrøfter som fylles med vann mellom Heggedal og Hallenskog Høst og vårflommer har det til dels vært et problem blant annet mellom Heggedal og Hallenskog med høy vannføring i Skithegga. Ved store nedbørsmengder kan vann fra overliggende landskap stoppe opp foran drenering i sporet og resultere i vann i kjellere hos nærliggende eiendommer. Skithegga er regulert og renner ut i Gjellumvannet. Det er i det siste sluppet ut mer som har resultert i mer vann. Det er byttet stikkrenner på strekningen. Grensebekken km 30,38. Vannet stod tidligere opp til huset og inn på eiendommen før stikkrennen ble renset Det har også vært tidligere utglidninger i forbindelse med bekken men har vært bra etter det ble gjort tiltak. Bilde : Planovergang km 31,20 med glidninger i gummiplatene. Kabelkanal krysser til høyre side. Ved planovergang km 31,20 er det utglidning av gummiplatene. Dette bør utbedres. Det ble skiftet ut og oppgradert stikkrenner/ drenering mellom Heggedal og Hallenskog i 2001, der 5 steinsatte stikkrenner ble erstattet med prefabrikerte betongrør (km 30,12 30,27 30,359 30,618 30,82). Det ble gjennomført vegetasjonsrydding langs linjen i 1996, 2001 og senest i I tillegg ble det foretatt en full gjennomgang av dreneringsgrøfter langs linjen i Forslag til tiltak på strekningen er å etablere flere stikkrenner og alternativt tette linjegrøftene med betongutforing eller bruke halvrør av betong. Dette bør vurderes nærmere i neste planfase. Stikkrenne km 30,84 er uten fall, og stikkrenne ved km 31,725 er tett. Disse må utbedres og eventuelt reetableres. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 87 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

17 6.3.5 Tiltak for ulike forhold Tabellene under viser tiltak som er nødvendige på strekningen. For de deler av strekningen som ikke er nevnt eller der disse står oppført som ok har prosjektet vurdert at det ikke er nødvendig med tiltak. For tunnelåpninger/-portaler bør det sjekket nærmer i forhold til drenering og skredfare. De som er nevnt med ok er sjekket LYSAKER ASKER (DRAMMENBANEN) Tunneler Tabell 6.3-1: Tunneler (Lysaker Asker, Drammenbanen) Tunneler Strekning Km fra Km til Lysaker Asker Tilstand Billingstadtunnelen 17,126 17,500 Enkeltløp m/ dobbeltspor. Fjelltunnel med betongelementer Noe vannlekkasje Billingstad Hvalstad Åstadtunnelen 18,155 18,260 Enkeltløp m/ dobbeltspor. Fjelltunnel med betongelementer Sprekker i mur ved østre innløp, ellers ok. Bilde : Kommunal ledning ført gjennom stikkrenne og reduserer kapasiteten. På området er det en stikkrenne gjennom fyllingen ved km 33,052. Stikkrennen ender i Skithegga. Innløpet til stikkrennen er i dårlig forfatning. Det er videre ført en kloakkledning gjennom undergangen ut i Skithegga. Der det er etablert lukket drensanlegg (Heggedal fra km 29,50 og på strekningen fra km 31,40 31,80) må drensanleggene spyles og renses. Der det er åpne linjegrøfter må disse renses. I tillegg bør det tas en vurdering på om det, fra etter Heggedal stasjon til Røyken stasjon, på problemområder skal legges betongutforinger eller halvrør i linjegrøftene for å bedre avrenningssituasjonen. I tillegg bør det eventuelt suppleres med flere stikkrenner der det er problemer med avrenning. Dersom det gjøres større gravearbeid, foretas arbeid som forårsaker at grunnvannstanden senkes eller det foretas andre endringer på strekningen, må stabilitetsforholdene i området vurderes. Det planlegges 3 løps kabelkanal på venstre side hele strekningen fra Heggedal til Spikkestad. Viktig at nye kanaler ikke blir lagt i linjegrøften og hindrer vannstrømning. Generelt god plass på strekningen, men enkelte steder hvor det er skjæringer og det er noe trangt. Dette gjelder spesielt ved km 35,29 35,35. Her må det sannsynligvis pigges for å få plass. Billingstad Hvalstad Solhaugtunnelen 18,562 18,815 Solstadtunnelen 19,352 19,407 Solstadtunnelen 19,352 19,405 Hvalstad 20,268 20,452 Hvalstad 20,410 20,439 Vakåstunnelen 20,695 20,850 Askertunnelen 23,322 23,738 Enkeltløp m/ dobbeltspor. Fjelltunnel med betongelementer Enkeltspor OD. Fjelltunnel med betongelementer Enkeltspor DO. Fjelltunnel med betongelementer. Enkeltspor OD. Fjelltunnel med betongelementer Enkeltspor DO. Fjelltunnel med betongelementer. Enkeltløp med dobbeltspor. Fjelltunnel med betongelementer Enkeltløp med dobbeltspor. Fjelltunnel med betongelementer og sprøytebetong Noe vannlekkasje Ok Ok Ok Ok Ok Mye vannlekkasjer på tekn. komponenter. Tetting /vannavledning nødv. Noe utføres Lieråstunnelen (innkjør Asker fra Drammen) 24,500 24,971 Enkeltløp med dobbeltspor. Fjelltunnel med betongelementer og sprøytebetong. Mye vannlekkasjer på tekn. Komponenter. Tetting/ vannavledning nødv. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 88 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

18 Murer Billingstad - Hvalstad 18,870 18,920? Støttemur av betong mot Askerbanen i OD spor Ok Tabell 6.3-2: Murer (Lysaker Asker, Drammenbanen) Murer Lysaker - Asker Strekning Gamle Slependen holdeplass Slependen - Billingstad Slependen - Billingstad Slependen - Billingstad Slependen - Billingstad Km fra 16,100 16,400 Km til Høyre side (OD spor) Tilstand Støttemur av betong i skjæring, O-D spor Ok 16,179 16,187 O-D spor Ok 16,198 16,398 O-D spor Ok 16,409 16,422 O-D spor Ok 16,439 16,444 Støttemur av betong O- D spor. Ok Merknader fra prosjekt Forberedende arbeider totalfornyelse Drammenbanen Se på mulighet for å montere opp glassfiberkanaler på muren. Se på mulighet for å montere opp glassfiberkanaler på muren. Billingstad - Hvalstad Hvalstad - Vakås Hvalstad - Vakås 19,031 19,040 20,227 20,268 20,924 20,930 Vakås - Høn 21,535 21,638 Høvik - Blommenholm 11,400 11,500 Støttemur av betong mot OD spor Støttemur i granitt (tørrmur) mot OD spor Liten støttemur mot terreng Støttemur av betong i skjæring OD spor Venstre side(do spor) Støttemur av betong i fylling, DO spor Ok Ok Ok Avskalli ng og oppsmul dring Utredes Se på om det er plass nok for betongkanal her. Hvis ikke, se på alternative løsninger. Se på mulighet for å montere opp glassfiberkanaler på muren. Fjellskjæring helt inn i traseen for kanaler. Tas ut av prosjektet forb. arbeid, kanaler legges ikke her. Fjellskjæring helt inn i traseen for kanaler, i tillegg til dårlig mur. Tas ut av vårt prosjekt forb. arbeid, kanaler legges ikke her. (km 21,45-21,64) Slependen - Billingstad Slependen - Billingstad Billingstad stasjon Billingstad - Hvalstad Billingstad - Hvalstad Billingstad - Hvalstad Billingstad - Hvalstad 16,448 16,451 Støttemur av betong Ok 16,456 16,461 17,750 17,790 18,022 18,030 18,033 18,055 18,260 18,318 18,525 18,562 Støttemur av betong mot O-D spor Støttesøyler av betong i ca. 10 meter høy fjellskjæring, OD spor Støttemur av betong i lav jordfylling mot Åstadveien i OD spor Støttemur av betong i lav jordfylling mot Åstadveien OD spor Støttemur i betong mot tunnelmunning (Åstadtunnelen) i OD spor Støttemur i betong mot tunnelmunning (Solhaugtunnelen) i OD spor Ok Ok Middels Middels Ok Dårlig forfatnin g. Må utredes Se på mulighet for å montere opp glassfiberkanaler på muren. Se på mulighet for å montere opp glassfiberkanaler på muren. Se på om det er plass nok for betongkanal her. Hvis ikke, se på alternative løsninger. Se på om det er plass nok for betongkanal her. Hvis ikke, se på alternative løsninger. Se på mulighet for å montere opp glassfiberkanaler på muren. Kanaler monteres ikke her. Sandvika - Slependen Slependen holdeplass Slependen holdeplass Slependen - Billingstad Slependen - Billingstad 15,65 15,65 15,635 15,735 15,755 15,818 16,028 16,075 16,400 16,450 16,800 16,818 Oppstart kanallegging er fra trekkekum og retning Asker (prosjekt forberedende arbeid). Støttemur av betong, DO spor Støttemur av stablende betongelementer i skjæring, DO spor Støttemur av betong i skjæring, DO spor Støttemur av betong i skjæring DO spor. Det er observert setninger og sprekker i muren. Støttemur av betong, DO spor Bør sjekkes Ok Ok Må utredes Tas ut av prosjekt forb. arbeid. Problematisk å legge kanaler fra km 15,6 til km 16,0 pga drenering, dagens kanaler, støttemur, fjellskjæring etc Tas ut av vårt prosjekt forb. arbeid. Problematisk å legge kanaler fra km 15,6 til km 16,0 pga drenering, dagens kanaler, støttemur, fjellskjæring etc Se på mulighet for å montere opp glassfiberkanaler på muren. Kanaler kan legges av prosjekt forb. arbeid helt uavhengig av denne muren. Middels Kanaler kan legges av prosjekt forberedende arbeid helt FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 89 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

19 Slependen - Billingstad Ved Billingstad stasjon 16,990 17,035 17,739 17,780 Støttemur av betong, DO spor Støttemur av betong mot fylling hos naboer, DO spor Middels Middels uavhengig av denne muren. Kanaler kan legges av prosjekt forb. arbeid helt uavhengig av denne muren. Kanaler kan legges av prosjekt forb. arbeid helt uavhengig av denne muren. Skjæring Tabell 6.3-3: Skjæring (Lysaker Asker, Drammenbanen) Skjæring (pigging eller glassfiberkanal på stolper) Høyre side (DO spor) Km fra Km til Høyde/ lengde Tiltak Billingstad - Hvalstad 18,070 18,152 19,400 19,435 19,80 19,90 Fjellskjæring inntil sporet fra tunnelmunning og gjennom kurve. Støttemur av betong mot tunnelmunning i DO spor Fjellskjæring inntil sporet, brufundamenter og dagens kanaler. Ok For trangt for å legge kanal, utsettes. Kanaler legges ikke av prosjekt forb. arbeid. Se på mulighet for å montere opp glassfiberkanaler på muren. For trangt for å legge kanal, vurdert utsatt. Kanaler legges trolig ikke av prosjekt forb. arbeid (konferer). Lysaker - Stabekk 7,8 8,250 3 m/ Høvik - Blommenholm 10,9 11,300 2 m/ Blommenholm 11,95 12,480 5 m/ Slependen 15,8 16,400 8 m/ Fjellskjæring Fjellskjæring +kl.fund (km8,23) 2,53m fra spormidt +kl.fund (km8,37) 2,82m fra spormidt +kl.fund (km8,94) 2,80m fra spormidt Fjellskjæring +kl.fund (km10,70) 2,26m fra spormidt +kl.fund (km11,02) 2,86m fra spormidt Fjellskjæring +kl.fund (km11,86) 2,83m fra spormidt 19,95 20,23 Dagens kanaler ligger midt i ny trase. For trangt for å legge kanal, vurdert utsatt. Kanaler legges trolig ikke av prosjekt forb. arbeid (konferer). Slependen - Billingstad 17,0 17,100 6 m/ Fjellskjæring Billingstad - Hvalstad 19,400 19,600 2 m/ Fjellskjæring Billingstad - Hvalstad 19,800 19,900 6 m/ Fjellskjæring 20,23 20,39 Fjellskjæring og dagens kanaler helt inntil sporet. For trangt for å legge kanal, utsettes. Kanaler legges ikke av prosjekt forb. arbeid. Hvalstad - Vakås 20,800 21,100 3 m/ Fjellskjæring Hvalstad - Vakås 20,400 20,650 6 m/ Fjellskjæring 21,45 21,50 Høn - Asker ,475 Fjellskjæring inntil sporet, brufundamenter og dagens kanaler. Støttemur av granitt i skjæring (tørrmur) DO spor Ok, men bør utredes. For trangt for å legge kanal, vurdert utsatt. Kanaler legges trolig ikke av prosjekt forb. arbeid (konferer). Utsettes, kanaler legges ikke av prosjekt forb. arbeid. Høn - Asker 22,450 22,650 3 m/ Fjellskjæring Venstre side (DO spor) Høvik - Blommenholm 11,200 11,300 2 m/ Fjellskjæring, ok Høvik - Blommenholm 11,800 12,000 5 m/ Fjellskjæring. Trangt pigge/ stige Blommenholm - Sandvika 12,700 12,750 2 m/ Fjellskjæring. Ok 22,50 22,55 Fjellskjæring inntil sporet, brufundamenter og dagens kanaler. For trangt for å legge kanal, vurdere pigging. Konferer. Slependen stasjon 15,650 16, m/ Fjellskjæring. Slependen - Billingstad 17,000 17,100 4 m/ Fjellskjæring. Billingstad stasjon 17,600 17,850 3 m/ Fjellskjæring. Billingstad - Hvalstad 18,000 18,155 4 m/ Fjellskjæring. Utløp Åstadtunnel Billingstad - Hvalstad 18,300 18,400 3 m/ Fjellskjæring Innløp Åstadtunnel Hvalstad stasjon 19,82 19,90 3 m Rensking Hvalstad -Vakås 20,26 20,40 5 m Fjellskjæring begge sider, utløp Hvalstadtunnelen ett-løps. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 90 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

20 Kabelkanaler Tabell 6.3-4: Kabelkanal fundamentert på peler (Lysaker-Asker, Drammenbanen) Kabelkanal fundamentert på peler Strekning Km fra Km til Lengde Venstre side* Billingstad stasjon 17,72 17, m Langs mur Hvalstad - Billingstad 19,35 19,50 15 m Høn - Asker 21,70 21, m Fylling Mellom jernbanebru (Billingstadveien) og utløp tunnel Høn - Asker 22,15 22, m Utløp Askertunnel på fylling * ingen etablering av nye kabelkanaler på peler høyre side. Drenering Tabell 6.3-5: Drenering (Lysaker-Asker, Drammenbanen) Drensanlegg Lysaker Asker Strekning Km fra Km til Lysaker Asker Tilstand Stabekk Høvik 9,755 9,935 Høyre hovedspor, lukket drenering Ok Stabekk Høvik 9,835 9,935 Venstre hovedspor, lukket drenering Ok Blommenholm 12,89 (kum) Billingstad stasjon 17,13 17,5 13,00 Venstre hovedspor, lukket drenering Høyre hovedspor, venstre side. Lukket drenering Billingstad stasjon 18,1 18,3 Mellom hovedsporene, lukket drenering Billingstad Hvalstad Solbergtunnelen Billingstad Hvalstad 19,03 19,13 18,56 18,8 Mellom hovedsporene, lukket drenering Høyre hovedspor, høyre side. Lukket drenering Ukjent, bør spyles Ukjent, bør spyles Ukjent, bør spyles Ukjent, bør spyles Ukjent, bør spyles Åpne linjegrøfter mangler, eller trenger rensk, på hele strekningen. Det er trangt på grunn av skjæringer eller at det lagt kabelkanal eller anlagt fundamenter for installasjoner, som hindrer vannveiene. Stikkrenner Tabell 6.3-6: Stikkrenner (Lysaker-Asker, Drammenbanen) Stikkrenner Strekning Km Lysaker Asker Tilstand Høvik Blommenholm Ramstadsletta Høvik Blommenholm Ramstadsletta Blommenholm Sandvika. Blommenh. Blommenholm Sandvika. Blommenh. 11,43 11,595 12,89 13,00 Kum m/rist innløp Ø220. Utløp fylt igjen. Kum m/rist innløp Ø150. Ø220 utløp gj. fylling. Utløp fylt igjen m/lecastein Betongrør, kum m/rist innløp, 200mm plastrør Kum m/rist innløp. Linjegrøft Ø200mm plastrør inn i kum. Ø600mm rør gjennom fylling. Terreng foran utløp fylt opp (pplass Billia Høvik). Utredes Kapasitetsproblemer v/utløp fylt opp m lecastein (teppeland). Utbedres, renskes ok Utløp utbedres 13,310 Fjernet? Trekke ny? 13,610 Billingstad stasjon 17,550 Billingstad Hvalstad Åstaddammen 18,92 Sirkulært innløp diameter 370cm, oppr 599cm Totalrenovert X4 Ø400mm plastrør i to høyder. Totalrehabilitert etter kollaps stk. avløp fra dammen. Totalrenovert Hvalstad stasjon 19,7 I granitt Rensk av inn og utløp Hvalstad Vakås Hvalstad Hvalstad Vakås Vakås 20,58 Granitt forlenget m/betongrør innløpsside, Ø2000mm. Ok Ok Ok Kapasitetsprob. pga kloakkledn gj. renne etter dobbeltspor utbygd 20,92 Betongkulvert 600x600mm Kapasitetsproblemer Billingstad stasjon 17,550 17,560 Totalrenovert i X4 400mm plastrør i to høyder Lukket drenering Asker stasjon 23,24 23,72 mellom hovedsporene, lukket drenering Asker stasjon 24,400 3 stk stålrør. Dia. 2,50m Lukket drenering Ukjent, bør spyles Høn Asker Askerfyllinga 21,85 Steinrenne60x60 nå 55x13 Tett pga ras 22,838 Granitt 600x600mm Kapasitetsprob., inn-utløp tett 23,13 Steinrenne 60x80 nå 60x70 Kapasitetsproblemer, innløp tett og utløp er 200 mm plastrør på privat grunn Asker stasjon 24,400 3 stk stålrør Ø2500mm Ok FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 91 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

21 Antatt grunnforhold Tabell 6.3-7: Antatt grunnforhold (Lysaker-Asker, Drammenbanen) Antatt grunnforhold Røyken - Åsåker 34,880 34,980 3m høy Vurder pigging Røyken - Åsåker 35,100 35,220 8m høy Vurder pigging Røyken - Åsåker 35,320 35,380 3m høy Strekning Km fra Km til Lysaker - Asker Lysaker - Høvik 7,95 11,3 Dårlig grunnforhold begge spor ASKER SPIKKESTAD (SPIKKESTADBANEN) Tunneler Det er ingen tunneler på strekningen Murer Kabelkanaler Tabell : Kabelkanaler (Asker Spikkestad, Spikkestadbanen) Nye kabelkanaler Strekning, venstre side Km fra Km til Asker Spikkestad Asker - Spikkestad 24,786 37,51 Trippel kanal. Monteringsmåte må vurderes nærmere i neste planfase. Se tekst i kapittel Tabell 6.3-8: Murer (Asker Spikkestad, Spikkestadbanen) Murer Strekning Km Asker - Spikkestad Tilstand Røyken - Åsåker 34,790 Støttemur av granittstein Drenering Tabell : Drenering (Asker Spikkestad, Spikkestadbanen) Drensanlegg Asker Spikkestad Strekning Km fra Km til Asker Spikkestad Tilstand Skjæringer Noen skjæringer må utvides for å få tilstrekkelig plass til drenering. Tabell 6.3-9: Skjæring (Asker Spikkestad, Spikkestadbanen) Skjæringer hovedspor Gullhella 27,00 27,218 Lukket langsgående Heggedal 29,100 29,500 Lukket langsgående Hallenskog - Røyken 31,400 31,800 Lukket langsgående Bondivann holdeplass 25,450 25,500 Plattform, langsgående Strekning høyre side* Km fra Km til Lengde/ høyde Asker - Spikkestad Asker - Bondivann 24,786 24,190 10m høy Vurder pigging Bondivann - Gullhella 26,000 26,620 10m høy Vurder pigging Bondivann - Gullhella 26,680 26,880 5m høy Gullhella - Hallenskog 27,360 28,380 10m høy Vurder pigging Gullhella - Hallenskog 28,500 28,960 8m høy Vurder pigging Gullhella - Hallenskog 29,120 29,160 10m høy Hallenskog - Røyken 32,460 32,580 8m høy Vurder pigging Hallenskog - Røyken 32,761 32,920 8m høy FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 92 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

22 Stikkrenner For strekningen mellom Hallenskog og Røyken er ikke stikkrenner befart. Dette fordi snøen kom tidlig og i store mengder. Stikkrennene på strekningen må befares. I tabellen er stikkrennene nevnt med km og byggemåte. Noen kommentarer er lagt inn etter innspill fra oppsynsmann linjen. Tilstand må sjekkes. Tabell : Stikkrenner (Asker Spikkestad, Spikkestadbanen) Heggedal - Hallenskog 29,892 tørrmurt steinrenne 60x60 ok Heggedal - Hallenskog 30,140 betongrør 80cm. (Ny i 2001) ok Heggedal - Hallenskog 30,270 2 stk. Betongrør med dia. 40cm (2001) Heggedal - Hallenskog 30,359 Betongrør 140cm (Ny i 2001) ok Heggedal - Hallenskog 30,618 Betongrør 90cm (Ny i 2001) ok ok Stikkrenner Spikkestadbanen Strekning Km Asker Spikkestad Tilstand/ merknad Bondivann holdeplass 25,450 Bondivatn 50cm. Betongrør Bondivann 25,500 Bondivann 25,625 Bondivatn 60x60 tørrmurt steinrenne Bondivatn støpt firkant 60x60cm Bondivann - Gullhella 25,680 tørrmurt steinrenne 60x60cm ok Bondivann - Gullhella 25,775 tørrmurt steinrenne 60x60cm, (60x80 i banedata) Bondivann - Gullhella 25,698 Betongrør 30cm Kapasitetsproblemer (reparere/bygge ny) Kapasitetsproblemer (reparere/bygge ny) Kapasitetsproblemer (reparere/bygge ny) Bondivann - Gullhella 25,900 tørrmurt steinrenne 60x60cm Tidl. ras i innløp, reparere/trekke ny Bondivann - Gullhella 25,987 støpt firkant 60x60 Bondivann - Gullhella 26,045 tørrmurt steinrenne 60x60cm Bondivann - Gullhella 26,170 tørrmurt steinrenne 50x50cm Gullhella 26,928 Gullhella betongrør 45cm ok Gullhella 26,931 Gullhella - Heggedal 27,218 Gullhella betongrør 80cm, (26,929 i banedata) tørrmurt steinrenne 40x100cm Gullhella - Heggedal 27,490 2 stk. plastrør med dia. 20cm ok Gullhella - Heggedal 28,058 tørrmurt steinrenne 60x60cm ok ok Kapasitetsproblemer (reparere/bygge ny) Kapasitetsproblemer (reparere/bygge ny) Kapasitetsproblemer (reparere/bygge ny) ok Mangler overdekking av innløp? ok Heggedal - Hallenskog 30,770 Betongrør 80cm (Ny i 2001) (Ikke reg i banedata) Hallenskog - Røyken 30,992 tørrmurt steinrenne 60x60cm Hallenskog - Røyken 31,230 tørrmurt steinrenne 60x60cm Hallenskog - Røyken 31,455 Hallenskog - Røyken 31,470 Hallenskog - Røyken 31,580 Hallenskog - Røyken 31,548 Hallenskog - Røyken 31,640 Hallenskog - Røyken 31,670 Steinsatt kum (ikke reg i banedata) støpt betongkum (ikke reg i banedata) støpt kum (ikke reg i banedata) støpt kum (ikke reg i banedata) støpt kum (ikke reg i banedata) støpt kum (ikke reg i banedata) Hallenskog - Røyken 31,727 tørrmurt steinrenne 60x60cm Hallenskog - Røyken 31,899 tørrmurt steinrenne 60x60cm Hallenskog - Røyken 31,935 Hallenskog - Røyken 31,985 støpt kum (ikke reg i banedata) støpt kum (ikke reg i banedata) Hallenskog - Røyken 32,072 tørrmurt steinrenne 40x60cm ok Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer (innløp?) Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer (utløp?) Ikke gjennomført befaring. Ikke gjennomført befaring. Ikke gjennomført befaring. Ikke gjennomført befaring. Ikke gjennomført befaring. Ikke gjennomført befaring. Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer Ikke gjennomført befaring. Innløp? Ikke gjennomført befaring. Ikke gjennomført befaring. Forskyvning av granittstein. Gullhella - Heggedal 28,535 betongrør 30cm Kapasitetsproblemer Gullhella - Heggedal 28,630 tørrmurt steinrenne Tett (2003) Heggedal - Hallenskog 29,530 betongrør 80cm. (Ny i 2000) ok Hallenskog - Røyken 32,115 tørrmurt steinrenne 60x60cm Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer Hallenskog - Røyken 32,400 tørrmurt steinrenne 40x60cm Ikke gjennomført befaring. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 93 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

23 Hallenskog - Røyken 32,592 tørrmurt steinrenne40x60cm Ikke gjennomført befaring. Rast sammen, reparert? Hallenskog - Røyken 32,700 tørrmurt steinrenne 60x60cm Ikke gjennomført befaring. Hallenskog - Røyken 32,970 tørrmurt steinrenne 60x60cm Hallenskog - Røyken 33,140 tørrmurt steinrenne 60x60cm Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer. Forskyvning av stein i løpet, tett løp Hallenskog - Røyken 33,170 steinsatt kum (ikke reg i banedata) Ikke gjennomført befaring. Tett kum, reparert? Hallenskog - Røyken 33,226 tørrmurt steinrenne 60x60cm Hallenskog - Røyken 33,398 tørrmurt steinrenne 60x60cm Hallenskog - Røyken 33,610 tørrmurt steinrenne 60x60cm Hallenskog - Røyken 33,936 tørrmurt steinrenne 60x60cm Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer, utglidning av steinblokk etc Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer Ikke gjennomført befaring. Kapasitetsproblemer Røyken - Åsåker 34,530 tørrmurt steinrenne 60x60cm Utløp mål 50x30, må rep Røyken - Åsåker 34,940 tørrmurt steinrenne80x80 cm Bør sjekkes nærmere. Røyken - Åsåker 35,038 støpt firkant 60x60cm Kapasitetsproblemer, inn-utløp rast Røyken - Åsåker 35,880 tørrmurt steinrenne 80x80cm Kapasitetsproblemer, inn-utløp rast Åsåker - Spikkestad 36,16 (36,016?) betongrør inn-utløp rast Åsåker - Spikkestad 36,300 tørrmurt steinrenne 60x60cm Kapasitetsproblemer, inn-utløp rast Åsåker - Spikkestad 36,412 tørrmurt steinrenne 50x50cm Kapasitetsproblemer, utløp rast Åsåker - Spikkestad 36,540 tørrmuret steinrenne 60x60cm Kapasitetsproblemer, utløp rast Åsåker - Spikkestad 36,814 tørrmurt steinrenne 50x50cm Kapasitetsproblemer, utløp rast Åsåker - Spikkestad 36,990 tørrmurt steinrenne 60x60cm Kapasitetsproblemer, utløp rast Åsåker - Spikkestad 37,059 tørrmurt steinrenne 60x60cm Kapasitetsproblemer, helt tett Spikkestad 37,150 tørrmurt steinrenne 60x50cm ok FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 94 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

24 6.3.6 Lekkasjer I Askertunnelen og Lieråstunnelen på Drammebanen må det utføres tiltak for å få kontroll på innlekkasje av vann. I prosjektet inngår hele Askertunnelen og 600 meter av Lieråsen tunnel. Det er gjennomført befaring i begge tunneler. Antall lekkasjepunkter var vanskelig å anslå på befaring. Befaring ble utført vinteren 2010/2011. Det var frost i begge tunneler. Lekkasjene er vanskelige å stoppe/tette. I Oslo tunnelen er det utført arbeider for å lede vannet ned langs sidene i tunnelen. Vannet blir ledet til dreneringen som ligger i underbygningen. Hovedfokus er å hindre vannet å dryppe/renne ned på jernbaneteknisk utstyr i tunnelen. I Oslo tunnelen er det montert spesielle matter som leder vannet til siden. På bakgrunn av tall fra tetting i Oslo tunnelen (250 punkt) er det antatt at totalt 125 punkter må tettes i Askertunnelen og Lieråstunnelen. Erfaringskostnader fra Oslo tunnelen ligger på ca. kr ,- for tetting av hvert lekkasjepunkt. Det er lagt inn 5 millioner i kostnadsoverslaget for Lieråsen tunnel (dette skal gjelde for begge tunnelene). Antall punkt og gjennomføring må sjekkes/vurderes nærmere i neste planfase. Bilde : Før og etter tetting Oslotunnelen. Bilde til høyre viser matter montert i taket (Foto: Veidekke). Bilde : Før og etter tetting Oslotunnelen (Foto: Veidekke) FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 95 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

25 6.4 Overbygning Generelt Tre stasjoner på strekningen er nylig oppgradert. Lysaker st. (2009), Sandvika st. (2010) og Asker st. (2004). Disse er utelatt fra tiltakene da de ansees som av god stand. Restlevetiden her er innenfor målet på år. For å oppnå en restlevetid på år på Drammenbanen og Spikkestadlinja, så skiftes mesteparten av overbygningen ut med nytt øvre ballastlag, nye sviller, skinner og sporveksler. Ved bygging av ny overbygning er det forutsatt benyttet hodeherdede skinner av typen 60E1, betongsviller type NSB 95 med Pandrol Fastclip befestigelse og ballastpukk 31,5 63 mm iht. regelverk JD 530. Nye skinner med stort skinneprofil vil øke sikkerheten mot skinnebrudd. Ved valg av 60 kg skinner oppnår man lik standard som på de nylig oppgraderte stasjonene og et helhetlig anlegg. De fleste av sporvekslene på Drammenbanen er av nyere dato og har lang restlevetid. Se tabell Når Bærumstunellen settes i drift vil trafikken avta noe på Drammenbanen. Det er allikevel trolig at trafikken vil øke i årene som kommer. Derfor legges det så stor vekt på robust og helhetlig anlegg. Tiltakene som er foreslått er basert på tilstand for komponenter og vurderinger i samråd med fagansvarlige i Banedivisjonen Øst. Figur viser samlet oversikt over tiltakene på Drammen- og Spikkestadbanen for faget overbygning Lysaker Stabekk Konseptvalg (Kategori A/E) SKINNER OG SVILLER Sporet fra innkjør hovedsignal B ved Lysaker stasjon til innkjør hovedsignal A ved Stabekk stasjon byttes ut i sin helhet. Skinnene og svillene har høy alder. Skinner byttes til hodeherdete skinner av typen 60E1 og sviller byttes til sviller av typen NSB 95 med Pandrol Fastclip. Sugefeltet ved km 8,160 er for kort. Problemer med at islolerte skjøter svis av. Spesielt i Oslo- Drammen sporet. Dette feltet må forlenges. Det må legges brusviller med oppkjørsbjelke der det skal monteres akseltellere på strekningen SPORVEKSLER Alle sporveksler på strekningen ligger på Lysaker stasjon. Ingen tiltak nødvendig BALLAST Ballasten på strekningen må renses med renseverk Stabekk, Høvik og Blommenholm Konseptvalg (Kategori A/E) SKINNER OG SVILLER Skinnene og svillene har høy alder. Skinner byttes til hodeherdete skinner av typen 60E1 og sviller byttes til sviller av typen NSB 95 med Pandrol Fastclip. 54kg skinner fra 2008 kan gjenbrukes på andre strekninger. Det må legges brusviller med oppkjørsbjelke der det skal monteres akseltellere på strekningen SPORVEKSLER Bytter ingen sporveksler. Det bør vurderes å bytte ut sporveksler med skinnevekt på 54 kg til 60 kg. Dette for å oppnå et robust og helhetlig anlegg BALLAST Ballasten på strekningen må renses med renseverk (Blommenholm) Asker Konseptvalg (Kategori A/B/E) SKINNER OG SVILLER På denne strekningen har det vært mye kategori 1 feil, ultralydfeil. Skinner og sviller har høy alder. Skinner byttes til hodeherdete skinner av typen 60E1 og sviller byttes til sviller av typen NSB 95 med Pandrol Fastclip. Det må legges brusviller med oppkjørsbjelke der det skal monteres akseltellere på strekningen. På broen over Slependveien ved Slependen holdeplass legges det ledeskinner SPORVEKSLER Sporsløyfe i Lieråsentunell byttes på grunn av slitasje. Sporveksel 304 og 331. For øvrig er sporvekslene av god stand. Det bør vurderes å bytte til sporveksler med skinnevekt på 60 kg for å oppnå et robust og helhetlig anlegg BALLAST Ballasten på strekningen må renses med renseverk (Asker) Spikkestad Konseptvalg (Kategori A/C/E) SKINNER OG SVILLER Skinnene på strekningen er av typen S49. Skinnene har høy alder. Skinner byttes. Det må avklares nærmere type skinner. Det er i 2010 lagt ca nye sviller tilpasset befestigelse Pandrol Fastclip og skinner 54E1 og 49E1. De nye svillene er spredd på ulike delstrekninger av Spikkestadlinja. Svillene er mange steder svært dårlige. Sviller byttes. Sviller lagt i 2010 er ikke nødvendig å skifte med mindre prosjektet i neste fase finner ut at det skal byttes til skinneprofil 60E1. Spikkestadlinja trafikkeres bare av persontog. Det må legges brusviller med oppkjørsbjelke der det skal monteres akseltellere på strekningen. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 96 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

26 På bruene ved Røyken stasjon og Åsåker holdeplass legges det ledeskinner i henhold til krav i teknisk regelverk. (Kap. 11 Avsnitt 23. JD 530) SPORVEKSLER Sporvekslene ved Heggedal stasjon må byttes. De byttes til sporveksler med skinnevekt på 60 kg. Dette skjer i eget prosjekt i forbindelse med ombygging av Heggedal stasjon BALLAST Ballasten på strekningen har dårlig tilstand. Flere steder også av svært dårlig tilstand. Det må kjøres renseverk på strekningen RIGGPLASS Røyken stasjon er en mulig riggplass for overbygningskomponenter. Parkeringsplassen på Heggedal stasjon er også et alternativ. Bilde 6.4-1: Mulig riggplass, Røyken stasjon (Foto: ukjent) Effekt Tiltakene vil øke oppetiden relatert til overbygningen. Etter gjennomføring vil strekningen fremstå som ny bane både med hensyn på komfort og restlevetid. Det vil bli en ensartet overbygning med standard som på stasjonene, Lysaker, Sandvika og Asker. Samt det nye sporet i Bærumstunellen. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 97 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

27 Figur 6.4-1: Oversikt tiltak for overbygning. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 98 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

28 6.5 Sikringsanlegg Apparatskap Plass i skap må sjekkes med tanke på innføring av akseltellere Kabler Nye kabler må legges ved bytte av sporveksler. Flere drivmaskiner medfører flere kabler. Det byttes 2 stk. sporveksler i Lieråsen tunnel Drivmaskiner Bytting av sporveksler vil kreve 3 drivmaskiner iht. regelverk som igjen medfører noe omprosjektering av dagens anlegg og ekstra skap Reléhus På Spikkestad og Heggedal bør det bygges tak med helling på reléhus. I dag er det lekkasje som for blokkposthytter Signaler Plassering som i dag, men kan bli flytting i forbindelse med kapasitetsøkende tiltak. Må koordinere med KL for eventuelle konflikter Effektbehov Effektbehov blir mindre ved innføring av akseltellere Blokkposterhytter Tak som lekker må repareres/bygges om. Dette gjelder tak på 6 blokkpost hytter. Her bør man se på prefabrikkerte skråtak som kan plasseres på hyttene. Banedivisjonen Øst har gitt uttrykk for at en ønsker samme løsning som er brukt på Vakås blokkpost A. Se bilde Bilde 6.5-1: Nytt tak bygd på Vakås blokkpost A. (Foto: Jan Johnsrud, JBV) FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 99 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

29 6.6 Kontaktledning Tiltakene kategoriseres i fem tiltaksområder: A.) Økonomisk levetid nådd B.) Komponenter med stor feilhyppighet (nytt konsept) C.) Oppgradering henhold til regelverket D.) Ordinære vedlikeholdstiltak E.) Konsept valg i andre/tilstøttende prosjekter. Nytt konsept i JBV Hele strekningen GENERELT Tiltak kategori C Hele strekningen skal etter tiltakene ha et fungerende KL-anlegg som ligger så tett opp mot dagens regelverk som mulig. Det skal etableres komplett returkrets med komponenter som har nominell strøm kapasitet på 600Amp. Hele strekningen skal ha langsgående jordleder. Der hvor signaler er plassert feil i forhold til seksjonsdeler eller sugetransformator skal det vurderes om anlegget skal bygges om for å passe til dagens regelverk BRYTERE Tiltak kategori C Brytere og manøvermaskiner som har nådd sin tekniske levetid bør byttes. Tabell viser hvilke brytere som er av eldre dato FILTERIMPEDANSER Det skal etableres akseltellere langs hele strekningen. Dermed blir filterimpedanser overflødig JORDING Tiltak kategori C Det etableres langsgående jordleder lang hele prosjektets strekning. Det legges langsgående jordleder for begge spor. Jordlederen forlegges i kabelkanal. Alle ledende gjenstander innenfor kontaktledningens slyngfelt og sone for strømavtager skal tilkobles jordleder. Alle RTU bygges om til RTU Lysaker (Stabekk) Strekningen er avgrenset ved loddavspenningene ved 6,315km og 8,617km. Strekningen er såpas nybygd at oppgraderinger, bortsett fra etablering av langsgående jordleder, er unødvendige Stabekk Høvik Blommenholm Strekningen er avgrenset ved loddavspenningene ved 8,617km og 12,454km RETURKRETS Tiltak kategori C Returleder av uisolert type byttes ut med ny isolert returleder. På Blommenholm stasjon skal returleder flyttes fra tremastene og over til eksisterende fagverksmaster (Blommenholm) Asker Strekningen er avgrenset med loddavspenningen ved 12,454km, seksjonsdelet ved 24,860km mot Spikkestad og innkjørssignal B ved 36,605km mot Drammen MASTER, FUNDAMENTER OG ÅK Tiltak kategori C Der som nye KL-fundamenter støpes skal eksisterende master flyttes over på de nye fundamentene. Det brukes overgangsplate for å få de gamle mastene til å passe på de nye fundamentene. Etablering av langsgående jordleder må koordineres med innføring av akseltellere. For anlegg uten sporfelter skal det legges langsgående, sammenhengende jordleder. Seksjonert jordleder kan bygges om til sammenhengende jordleder. Bruk av sammenhengende jordleder skal spesielt godkjennes av banedivisjon i vert enkelt tilfelle (Ref: JD510 kap6-2.10). Ved søknad om godkjenning av langsgående sammenhengende jordleder brukes samme prosedyre som ved søknad om dispensasjon RESERVESTRØMSTRANSFORMATORER Siden det skal etableres langsgående høyspent langs hele prosjektets strekning blir reservestrømstransformatorene overflødige RTU Tiltak kategori C Bilde 6.6-1: Gammelt og nytt kontaktledningsanlegg mellom Billingstad og Slependen, retning Sandvika. Målevognbilde høst 2010 km 16,668. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 100 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

30 Tiltak kategori E Siden det skal bygges bro over linja ved innkjør B til Asker stasjon må KL-anlegget anpasses rundt den nye brua. Nye fundamenter må borres. Eksisterende master flyttes til de nye fundamentene. Der hvor mateledningen kommer i konflikt med broen flyttes mateledningen fra mastene og legges i kabel. Sugetransformatorene skal etter regelverk flyttes ut fra innkjøringssignal minst tre hundre meter RETURKRETS Tiltak kategori C Uisolert returleder erstattes med isolert type (Asker) Spikkestad Strekningen er avgrenset med seksjonsdelet ved 24,860km og Spikkestad stasjon KONTAKTLEDNING Tiltak kategori C Hvis det besluttes om å støpe nye KL-fundamenter på Spikkestadlinja skal det også bygges nye master på samtlige av de nye fundament. Eksisterende KL-anlegg flyttes over på de nye mastene. Røyken stasjon: Tiltaket som er beskrevet under skal kun iverksettes dersom det besluttes at mann ikke skal bygge om til krysningsspor på stasjonen. Derfor er ombygging av Røyken stasjon ikke tatt med i kostnadene. Røyken stasjon kan forenkles gjennom at åkene rives og det monteres utliggere i KL-master på sporets høyreside. Nye fundamenter støpes til KL-mastene. Med dette tiltaket vil man få KLanlegget bort fra plattformen. Tiltak kategori E Det foretas høydejusteringer av KL-anlegget der hvor bruer blir fjernet eller tidligere har blitt fjernet RETURKRETS Tiltak kategori C Det etableres returleder langs hele linjen fra Asker til Spikkestad. Det skal kontrolleres at skinneforbindere, skinneforbindelser og overkast er dimensjonert og isolert i henhold til dagens regelverk. Det skal beregnes om mastene og fundamentene tåler tilleggslasten ved returledningene. Hvis ikke, skal det prosjekteres med nødvendig bardunering, eventuelt utskiftning av master og fundamenter. Etter gjennomgang involvering og kvalitetssikring utgår etablering av returledning [6] SUGETRANSFORMATORER Tiltak kategori C De to eldste sugetransformatorene erstattes med nye. De nye sugetransformatorene monteres i kiosk med oppsamlingsbrønn for olje. Sugetransformatorer flyttes ut fra innkjøringssignal. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 101 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

31 6.7 Elkraft Generelt Før utsendelse av planen til kontroll er det kommet innspill/kommentar fra Prosjekt Stor Oslo ved prosjektingeniør Guttorm Karlsen. Dette er nevnt forløpende i teksten Konseptvalg STRØMFORSYNING Det legges nye forsyningskabler til alle berørte anlegg. Kablene skal tilfredsstille krav i forskrifter og teknisk regelverk med tanke på kvalitet på materiale i forhold til vanninntrenging, brannegenskaper, strømføringsevne, forlegningsmetoder og levetid. Innspill/kommentar fra Prosjekt Stor Oslo: Det må utarbeides tekst om hvordan styring, indikering og overvåkning av elkraftanleggene skal foretas eller implementeres inn i eksiterende anlegg. Releplan og selektivitetsanalyse for høyspenningsanleggene må utarbeides. Kapasitetsvurdering må foretas. Det vil være behov for flere innmatingspunkt på strekningen Asker Lysaker når man trekker ut mer effekt av 22kV nettet. Prosjekt Oslo er bekymret for at ingen ivaretar de overordnede vurderingene/bestemmelsene av kapasitet, releplanlegging, overvåkning og utrustning av 22kV nettet. Det er en fare for at dette kan bryte sammen dersom ingen tar tak i dette før den videre planlegging og bygging. Prosjekt Oslo er av den oppfatning at Faglig leder Elkraft har en sentral rolle her HOVEDFORDELING/UNDERFORDELINGER Alle nye hoved- og underfordelinger skal bygges iht. gjeldende krav i teknisk regelverk og NEK EN (tavlenormen). Det skal vektlegges krav til utførelse med hensyn til forurensing, temperatur, EMC, vindkrefter, inndelingsformer etc SPORVEKSELVARME Alle de nye sporvekselvarmeanleggene skal være typegodkjent av Jernbaneverket. Anleggene bygges iht. kravene i teknisk regelverk JD 543, samt gjeldende spesifikasjon. Det skal benyttes fullvarmeanlegg. Det vil si varmeelementer på alle sporvekselens bevegelige deler inkludert rådegrav. Sporvekselvarmen skal reguleres ved hjelp av følere for skinnetemperatur, omgivelsestemperatur, samt nedbør og fuktighet. Feilmeldinger skal overføres via kabel, fiber eller GSM UPS UPS anleggene skal tilfredsstille kravene i teknisk regelverk JD 510. Anleggene skal kunne fjernovervåkes og det må utarbeides system for dette i prosjekteringen BELYSNINGSANLEGG Arealbelysningen skal være iht. teknisk regelverk JD 543. Anleggene må prosjekteres med spesiell fokus på enøk, drift og vedlikehold. Det vil i praksis bety at man velger lyskilder med lang levetid, samt at det etableres et styringssystem for belysningen slik at unødvendig bruk unngås. Plattformbelysning skal kun skiftes dersom det blir påvirket av utskifting av åk. Generelt inngår ikke plattformbelysning i infrastrukturfornyelsen Langsgående høyspent Tiltak (Kategori E) Det skal etableres langsgående høyspent på 22 kv på hele strekningen. Den første tilkoblingen blir mot prosjektet Nytt dobbeltspor Lysaker Sandvika. Deretter legges den langsgående høyspentkabelen via nettstasjoner på alle stasjoner og holdeplasser fram til Spikkestad. Det langsgående høyspentanlegget skal tilkobles Hafslund sitt 11 kv nett ved Asker, Lysaker eller Sandvika via en 11/22 kv transformator. Anlegget vil i en normal situasjon kun forsynes fra Spikkestad, men ved feil på anlegget kan feilbefengt del kobles bort og anlegget kan forsynes både fra Spikkestad og fra Oslo. Eksakt plassering av nettstasjonene avklares i neste planfase. Nettstasjonene skal inneholde UPS, styring, regulering og overvåking (RTU eller tilsvarende) og fordeling til nye og eksisterende anlegg. Nettstasjonene skal forberedes for framtidig utvidelse av berørte anlegg. Innspill/kommentar fra Prosjekt Stor Oslo: Lysaker stasjon (HK104) behov for ombygging/tilpassing av 22kV brytere. Det finnes ikke ledig kabelgang som kan benyttes, men det er plass til å montere. Høvik stasjon. Det er behov for å beskrive grensesnittene mot utbygging på Høvik. Dette gjelder både den delen som omhandler 22kV og styring/overvåking av denne. Sandvika stasjon (HK109) behov for ombygging/tilpassing av 22kV brytere. Det finnes ingen ledig kabelavgang som kan benyttes mot Blommenholm. Innspillene fra Prosjekt Stor Oslo bør ses på og løses i neste planfase. Faseplan Legging av den langsgående høyspentkabelen er avhengig av at kabelkanalen er på plass Spikkestad st./spikkestadbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med forsyning via langsgående høyspentkabel. Det skal settes inn ny fordeling som deles i to, en for lys på stasjonen og en for jernbanetekniske anlegg. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Etablering av nettstasjonen er ikke avhengig av andre aktiviteter BELYSNING Tiltak (Kategori A) FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 102 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

32 Det monteres to master med armatur ved sporveksel. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Åsaker holdeplass/spikkestadbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med forsyning via langsgående høyspent. Det skal settes inn ny fordeling som deles i to, en for lys på stasjonen og en for jernbanetekniske anlegg, i planlagt telecontainer. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Røyken st./spikkestadbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med forsyning via langsgående høyspent. Det skal settes inn ny fordeling som deles i to, en for lys på stasjonen og en for jernbanetekniske anlegg. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master (ikke i åk). Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Hallenskog holdeplass/spikkestadbanen Tiltak (Kategori E) Det etableres nettstasjon med forsyning via langsgående høyspent. Det skal settes inn ny fordeling som deles i to, en for lys på stasjonen og en for jernbanetekniske anlegg. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Heggedal st./spikkestadbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med forsyning via langsgående høyspent. Det skal settes inn ny fordeling som deles i to, en for lys på stasjonen og en for jernbanetekniske anlegg. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak SPORVEKSELVARME Tiltak (Kategori A) Det skal monteres to nye komplette gruppeskap for sporvekselvarme for to nye sporveksler. Sporvekslene er av størrelse (1:9 R190) med installert effekt på 12,8 kw pr. stk. Faseplan Tiltaket må ses i sammenheng med utskifting av sporvekslene og etableres fortløpende i takt med utskiftingen BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master. Det må etableres ny belysning ved sporvekslene. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 103 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

33 6.7.9 Bondivann holdeplass/spikkestadbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med forsyning via langsgående høyspent. Det skal settes inn ny fordeling som deles i to, en for lys på stasjonen og en for jernbanetekniske anlegg, i planlagt telecontainer. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Gullhella holdeplass/spikkestadbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori E) Det etableres nettstasjon med forsyning via langsgående høyspent. Det skal settes inn ny fordeling som deles i to, en for lys på stasjonen og en for jernbanetekniske anlegg. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Asker st./drammenbanen Asker stasjon er ombygget og det er ikke nødvendig å gjøre tiltak på stasjonen Høn st./drammenbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med fordeling med forsyning via langsgående høyspent. Det deles opp med en fordeling for jernbanetekniske anlegg og en fordeling for plattformbelysning og annet i tilknyting til stasjonsområde. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak, men bør gjøres i forkant av utskifting av gruppeskapene BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Vakås st./drammenbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med fordeling med forsyning via langsgående høyspent. Det deles opp med en fordeling for jernbanetekniske anlegg og en fordeling for plattformbelysning og annet i tilknyting til stasjonsområde. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Hvalstad st./drammenbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori E) Det etableres nettstasjon med fordeling med forsyning via langsgående høyspent. Det deles opp med en fordeling for jernbanetekniske anlegg og en fordeling for plattformbelysning og annet i tilknyting til stasjonsområde. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak BELYSNING Tiltak (Kategori A) FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 104 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

34 Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master samt at eksisterende lys i åk fjernes. Det settes opp to nye lysmaster ved gruppeskap 1 og 3. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Billingstad st./drammenbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori E) Det etableres nettstasjon med fordeling med forsyning via langsgående høyspent. Det deles opp med en fordeling for jernbanetekniske anlegg og en fordeling for plattformbelysning og annet i tilknyting til stasjonsområde. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master samt at eksisterende lys i åk fjernes. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Slependen st./drammenbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med fordeling med forsyning via langsgående høyspent. Det deles opp med en fordeling for jernbanetekniske anlegg og en fordeling for plattformbelysning og annet i tilknyting til stasjonsområde. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Sandvika st./drammenbanen Sandvika stasjon er ombygget og det er ikke nødvendig å gjøre tiltak på stasjonen Blommenholm st./drammenbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med forsyning via langsgående høyspent. Det skal settes inn ny fordeling som deles i to, en for lys på stasjonen og en for jernbanetekniske anlegg, i planlagt telecontainer. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak Høvik st./drammenbanen Høvik er et eget prosjekt som ikke sees på i denne sammenheng Stabekk st./drammenbanen STRØMFORSYNING Tiltak (Kategori A) Det etableres nettstasjon med forsyning via langsgående høyspent. Det skal settes inn ny fordeling som deles i to, en for lys på stasjonen og en for jernbanetekniske anlegg. Tilførselskabler til alle berørte anlegg skal skiftes ut BELYSNING Tiltak (Kategori A) Det bør etableres ny plattformbelysning bestående av egne master. Faseplan Tiltaket kan planlegges og utføres uavhengig av andre tiltak. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 105 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

35 Lysaker st./drammenbanen Lysaker stasjon er ombygget og det er ikke nødvendig å gjøre tiltak på stasjonen Virkning av tiltak STRØMFORSYNING Ved etablering av nye forsyningskabler vil man få et kabelanlegg som ikke bare vil kunne ha en levetid på år, men anleggene vil også tilfredsstille dagens krav til materialoppbygging i forhold til vanninntrenging, brannegenskaper, strømføringsevne, og forlegningsmåte. Kabelanleggene vil fungere tilfredsstillende med minimale muligheter for feil, noe som vil øke oppetiden for anleggene, samt redusere kostnader for drift og vedlikehold. Riktig dimensjonering vil også redusere direkte effekttap i kablene. Ved etablering av et langsgående høyspenningsnett med alternative matingsmuligheter vil man få en mer fleksibel strømforsyning med mindre konsekvenser ved utfall av primærforsyningen HOVEDFORDELING/UNDERFORDELINGER Nye fordelinger vil sikre en stabil strømforsyning til viktige installasjoner i fremtiden. Man unngår situasjoner med branntilløp og reduserer muligheten for uforutsette utkoblinger betraktelig. Kostnadene til drift og vedlikehold blir minimale i forhold til stadige reparasjoner av eldre overbelastede anlegg SPORVEKSELVARME Nye fullvarmeanlegg vil fungere godt i perioder med ekstremvær. Økt installert effekt vil være svært effektivt ved store snømengder. I tillegg vil god regulering av varme føre til reduserte energikostnader, da anleggene kun legger inn full effekt ved behov. Bedre overvåking av anleggene via for eksempel GSM modem til PC med muligheter for fjernstyring av alle innstillinger (set temperatur etc.), vil gjøre at man kan være i forkant ved varsel om ekstreme værforhold. I tillegg vil man kunne registrere kommende feil (for eksempel isolasjonsnivå) på varmeelementer på et tidlig tidspunkt, slik at utskifting kan planlegges uten stans i togtrafikken UPS Reservestrømsanlegg er helt nødvendig for å kunne opprettholde togtrafikken ved tilfeldig utfall av den primære strømforsyningen. UPS anlegg vil sikre strømforsyning til sikringsanlegg, tele og kommunikasjonsanlegg, slik at man unngår togstans ved utfall av strømforsyningen. Innspill/kommentar fra Prosjekt Stor Oslo: UPS bør ses i sammenheng med aggregat løsning BELYSNINGSANLEGG Arealbelysning og sporvekselbelysning er nødvendig ved sikkert arbeid for drift og vedlikeholdsoppgaver i sporet. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 106 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

36 6.8 Tele Fiberkabler For liten kapasitet i dagens kabler for framtidig behov. Etter flere utbygginger på deler av strekningen har dagens fiberkabler mange skjøter. Det legges nye fiberkabler G96 og G48. Fjerner dagens fiberkabler G4 og G12. Fiberkabel G96 går direkte fra Lysaker til Asker. Plasseres på venstre side på Drammenbanen (Oslo i ryggen). Fiberkabel G48 terminers (går innom) alle stasjoner. Legges på høyre side på Drammenbanen. På Spikkestadbanen legges kablene samlet på venstre side (se underbygning tabell ). Legge inn ekstra rør for fremtidig behov/reserve. Det ligger 4 stk. kobberkabler mellom Lysaker og Asker. Kablene er 2 x 20 par, 1 x 24 par og 1 x 30 par Transmisjon For transmisjon legges det nytt NGN-nett på strekningen. Dette er eg prosjekt (PL Knut Lie JBV Nett). Effektbehov Effektbehov for tele er 2 x 32A per stasjon Blokktelefoner Alle blokktelefoner skal fjernes. Fundamenter fjernes helt eller pigges der dette er mest hensiktsmessig. Må vurderes der det er fare for setninger ved fjerning av større fundament GSMR Eget prosjekt. Anna Gjerstad er PL og Sjur Rogne er prosjektmedarbeider Kundeinformasjon Er eget prosjekt. Arne Aas er PL. Følgende kabler fjernes: 1 x 20 par og 1 x Adgangskontroll Det er etablert et eget prosjekt som dekker deler av dette. Eventuelle bidrag fra fornyelsesprosjektet må avklares i neste planfase. Bilde 6.8-1: Adgangskontroll og kjøleanlegg, Gullhella. (Foto: Jan Johnsrud, JBV) FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 107 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

37 Ingen tiltak nødvendig. 6.9 Ytre miljø Generelt Nærmiljø/friluftsliv Støymessig er strekningen sterkt belastet. Det er satt opp støyskjermer på deler av strekningen. Standarden på skjermene er variabel. Støyskjermer bør skiftes ut eller utbedres der de er av dårlig kvalitet. Man bør også vurdere å legge inn støysvake veksler der vekslene skal skiftes ut, samt svillematter for å dempe strukturlyd og vibrasjoner. Dette er spesielt aktuelt på strekningen mellom Lysaker og Asker hvor boligtettheten er høy og støybelastningen stor. Tabell 6.9-1: Oversikt over støyskjermer. Område Spor Fra [km] Til [km] Støyskjerm Innlagt år Alder [år] Lysaker (Stabekk) OD 7,000 7,746 Ny, god stand Jernbaneverket er forpliktet til å ivareta naturmangfoldet jf. Naturmangfoldloven. Planlagte tiltak i områder med viktige naturtyper, arter og trekkveier krever hensynstagen fra tiltakshaver. Lysaker (Stabekk) OD 7,746 8,218 I dårlig stand både fundamentering og skjerm Jernbaneverket skal bekjempe og unngå spredning av svartelistede arter. I områder med kjempebjørnekjeks, kanadagullris og parkslirekne skal lovpålagte prosedyrer vedrørende bekjempelse og masseforflytting følges. Støyskjermene mellom km 7,746 8,218 er av så dårlig kvalitet at de bør skiftes ut. I henhold til den nye vannforskriften skal alle vassdrag oppgraderes til god økologisk standard. For Jernbaneverkets del betyr dette en nulltoleranse ovenfor utslipp av miljøgifter og slam i eller ved vassdrag. I tillegg skal man ikke lage nye vandringshindre for fisk og amfibier. Gamle vandringshindre bør vurderes fjernet. Denne planen har nærføring til flere vassdrag for Drammenbanes del gjelder dette Engervann, Åstaddammen, Lysakerelva, Sandvikselva og Askerelva. Disse krysses i bru. Mindre bekker er Neselva/Stokkerelva samt en rekke mindre bekker frem til Vakås. Disse går i all hovedsak i rør under jernbanen for Spikkestadbanens del gjelder dette Bondivann, Gjellumvannet, Verkenselva og Hegga. Tiltak i eller ved vassdrag kan være konsesjonspliktige etter Vannressursloven. Dette må avklares med NVE vannressursloven krever også hensyntagen til kantvegetasjonen langs vassdrag. På kulturminnefeltet er Jernbaneverket pliktig til å ivareta fredete, vernede og bevaringsverdige kulturminner. Ved uklarheter skal gjeldende kulturminnemyndighet kontaktes. For denne planen er det innhentet uttalelse fra Akershus og Buskerud fylkeskommune Lysaker (Stabekk) Området avgrenses fra km 7,00 til km 8,70. Stasjoner og holdeplasser på strekningen: Lysaker Stasjon (km 7,00) Landskapsbilde/bybilde Bilde 6.9-1: Støyskjerm km 7,746 8,218 (bilde: May Britt Sæter). Svillematter for å redusere vibrasjonsproblematikk bør vurderes, da dette er en sterkt belastet strekning med høy boligtetthet. Beholde mest mulig av vegetasjonen langs strekningen, da spesielt mot bebyggelsen - trær og busker fungerer i mange tilfeller som psykologisk effektiv støyskjerming i tillegg til at de er viktig for beboernes opplevelse og bruk av utearealene. Naturmiljø Strekningen ligger innenfor det geologisk rike Oslofeltet. Kalkrik berggrunn, løsmasser bestående av marin leire og gunstig klima har lagt til rette for en rik flora og fauna. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 108 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

38 Pga. den sterke urbaniseringen er de gjenværende grønnstrukturene konsentrert til vei- og jernbanekanter samt private villahager. Registrerte naturtype- og artslokaliteter langs strekningen: Tabell 6.9-2: Oversikt over naturtype/art. Område Kilde Fra [km] Til [km] Naturtype/art Verdi Kommentar Tiltak Lysakerelva Naturbase 6,8 7,3 Vassdrag B/A Jernbanen går i bro over elva. Berører ikke vassdraget direkte. Under anleggsperioden bør man etterstrebe en nulltoleranse for tilsig av miljøgifter og slam til vassdraget. To arter på Norsk svarteliste 2007 er registrert på strekningen; Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) funnet ved utkjør vestover fra Lysaker stasjon på begge sider av sporet. VIKTIG! tiltakene må gjennomføres tidlig i sesongen, helst når plantene er cm høye, senest før de er 50 cm høye mai/juni med gjentakelse i juli/august. Individer som har utviklet frøstand eller som har avblomstret må fjernes frømaterialet pakkes her i tette sekker og leveres direkte til forbrenning. Dersom det skal graves eller fjernes masser fra områder hvor det vokser kjempebjørnekjeks skal disse massene enten håndteres lokalt hvor de skal dekkes til med duk og rene masser og tilsås, eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark/grasplen, eller leveres til godkjent varig deponi. Om massene skal kjøres bort er det viktig å dekke massene godt til under transport, fjerne jord og rengjøre maskiner og utstyr før disse tas i bruk andre steder eller levere massene til godkjent varig deponi/mottak for spesialavfall. se følgende for mer detaljerte bekjempelsesmetoder: Kanadagullris (Solidago canadensis) tett forekommende langs hele strekningen. Bilde 6.9-2: Kjempebjørnkjeks i full blomst (kilde: Fagus.no). Spres gjennom frø flytting av jordmasser, dårlig renhold av maskiner, utstyr etc. brukt i risikoområder og feil deponering er viktige kilder til at denne planten sprer seg. Bekjempelse kan skje gjennom rotkutting, slått eller sprøyting sprøyting anbefales ikke i nærheten av vassdrag. Ved fare for sprøyting over vann (langs bekkefar og elvebredder) må dispensasjon fra Mattilsynet innhentes. Bilde 6.9-3: Kanadagullris i full blomst (kilde: Fagus.no). spres gjennom frø og krypende jordstengler vind, flytting av jordmasser og dårlig renhold av maskiner, utstyr etc. brukt i risikoområder er viktige kilder til at denne planten sprer seg. Bekjempelse kan skje gjennom luking, slått eller sprøyting sprøyting anbefales ikke i nærheten av vassdrag. Ved fare for sprøyting over vann (langs bekkefar og elvebredder) må dispensasjon fra Mattilsynet innhentes. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 109 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

39 VIKTIG! Planten bør bekjempes før blomstring ved slått sist i juni / ved sprøyting tidlig i sesongen når plantene er blitt cm høye. Individer som har utviklet frøstand eller som har avblomstret må fjernes frømaterialet pakkes her i tette sekker og leveres direkte til forbrenning. Dersom det skal graves eller fjernes masser fra områder hvor det vokser kjempebjørnekjeks skal disse massene enten håndteres lokalt hvor de skal dekkes til med duk og rene masser og tilsås, eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasmark/grasplen, eller leveres til godkjent varig deponi. Om massene skal kjøres bort er det viktig å dekke massene godt til under transport, fjerne jord og rengjøre maskiner og utstyr før disse tas i bruk andre steder eller levere massene til godkjent varig deponi/mottak for spesialavfall. se følgende for mer detaljerte bekjempelsesmetoder: Kulturmiljø Intet registrert. Naturressurser Intet registrert. Grunnforurensning og avfallshåndtering Jernbaneballast og annen masse brukt på eller omkring jernbaneområder er definert som avfall. Deponering av massene avhenger av forurensningsgraden. Generelt gjelder at all forurenset masse skal leveres til godkjente mottak. Lettere forurensede masser derimot kan omdisponeres fritt inne på samme areal som massen ble hentet ut fra, men da i områder som ligger over grunnvannstand. Ved mellomlagring av lettere forurensede masser skal disse lagres adskilt fra andre masser og under duk for å hindre støvflukt og/eller avrenning. Skal slike masser transporteres ut av området skal de leveres til godkjente mottak. Massehåndtering krever prøvetaking av de masser som skal skiftes ut og/eller fjernes. For ytterligere informasjon henvises til JBVs Miljøhåndbok kap prosedyre for håndtering av ballastavfall Stabekk, Høvik og Blommenholm Området avgrenses fra km 8,70 til km 13,00. Mellom km 9,93 og km 10,95 utføres ingen tiltak. Stasjoner og holdeplasser på strekningen: Stabekk stasjon (km 8,99). Høvik stasjon (km 10,72). Blommenholm holdeplass (km 12,23). Landskapsbilde/bybilde Ingen tiltak nødvendig. Nærmiljø/friluftsliv Ingen registrerte støyskjermer i JBVs eie. Ved bytte av sporveksler med skinnevekt på 54 kilo til skinnevekt på 60 kilo anbefales det bruk av støysvake sporveksler for å redusere støynivået. Svillematter for å redusere vibrasjonsproblematikk bør vurderes, da dette er en sterkt belastet strekning med høy boligtetthet. Beholde mest mulig av vegetasjonen langs strekningen, da spesielt mot bebyggelsen - trær og busker fungerer i mange tilfeller som psykologisk effektiv støyskjerming i tillegg til at de er viktig for beboernes opplevelse og bruk av utearealene. Naturmiljø Strekningen ligger innenfor det geologisk rike Oslofeltet. Kalkrik berggrunn, løsmasser bestående av marin leire og gunstig klima har lagt til rette for en rik flora og fauna. På grunn av den sterke urbaniseringen er de gjenværende grønnstrukturene konsentrert til veiog jernbanekanter samt private villahager. Registrerte naturtype- og artslokaliteter langs strekningen: Tabell 6.9-3: Oversikt over naturtype/art. Område Kilde Fra [km] Til [km] Naturtype/art Verdi Kommentar Tiltak Ramstadsletta Naturbase 11,686 11,706 Hult asketre B Asketreet står i overkant 10 meter fra sporet. Pigging/sprenging av skjæring, nye kabelkanaler og ny overbygning. Blommenholm JBV 12,0 12,5 Tørrenger/fjellskjæringer i kalk med rik flora Potensiell rik flora. Pigging/sprenging av skjæring, nye kabelkanaler og ny overbygning. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 110 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

40 Asketreet må ikke felles, skades eller utsettes for uttørking. Krattrydding rundt stammen anses som positivt for naturmangfoldet grunnet lysforhold. Berg-/ kantkratt hvor man helst bør unngå inngrep. Om dette ikke lar seg gjøre er det viktig å minimalisere inngrepene. Hogstavfall etc. må ryddes vekk slik at undervegetasjonen får lys. En art på Norsk svarteliste 2007 er registrert på strekningen; Kanadagullris (Solidago canadensis) se Lysaker (Stabekk). Kulturmiljø Registrerte kulturminner langs strekningen: Tabell 6.9-4: Oversikt over vernekategori. Hvor Hva Km Kilde Vernekategori Tiltak Stabekk stasjon Stasjonsbygning 8,99 Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen / gjeldende reguleringsplan Strand, mellom Stabekk og Høvik Trappeovergang/ bjelkebro i stål Regulert til spesialområde bevaring Stasjonsbygningen vil ikke bli berørt. 9,7 Banedata Uvisst Berøres ikke. For ytterligere informasjon henvises til JBVs Miljøhåndbok kap prosedyre for håndtering av ballastavfall (Blommenholm) Asker Området avgrenses fra km 13,00 til km 23,70. Mellom km 13,0 og km 15,6 utføres ingen tiltak. Stasjoner og holdeplasser på strekningen: Sandvika stasjon (km 14,14) Slependen holdeplass (km 15,82) Billingstad holdeplass (km 17,62) Hvalstad stasjon (km 20,19) Vakås holdeplass (km 21,23) Høn holdeplass (km 22,17) Asker stasjon (km 23,83) Landskapsbilde/bybilde Ingen tiltak nødvendig. Stabekk Blommenholm En rekke løsfunn av arkeologisk karakter 8,70 13,00 Askeladden (Riksantikvaren) Uavklart Utbedringen vil ikke utløse undersøkelsesplikt jf brev fra Akershus fylkeskommune. Nærmiljø/friluftsliv Støymessig er strekningen sterkt belastet. Støyskjermer er blitt satt opp på deler av strekningen, men eierskapet til disse er uvisst. Ingen av dem er registrert i Banedata. SEFRAK-registrerte bygg vil ikke bli berørt. Naturressurser Intet registrert. Grunnforurensning/avfallshåndtering Jernbaneballast og annen masse brukt på eller omkring jernbaneområder er definert som avfall. Deponering av massene avhenger av forurensningsgraden. Generelt gjelder at all forurenset masse skal leveres til godkjente mottak. Lettere forurensede masser derimot kan omdisponeres fritt inne på samme areal som massen ble hentet ut fra, men da i områder som ligger over grunnvannstand. Ved mellomlagring av lettere forurensede masser skal disse lagres adskilt fra andre masser og under duk for å hindre støvflukt og/eller avrenning. Skal slike masser transporteres ut av området skal de leveres til godkjente mottak. Massehåndtering krever prøvetaking av de masser som skal skiftes ut og/eller fjernes. Tabell 6.9-5: Oversikt over støyskjermer. Område Spor Fra [km] Til [km] Støyskjerm Innlagt år Alder [år] (Blommenholm Asker) (Blommenholm Asker) (Blommenholm) Asker (Blommenholm) Asker OD 15,6 15,8 God stand ikke registrert i Banedata tilknyttet Slependen stasjon privat? OD 15,9 16,0 God stand ikke registrert i Banedata tilknyttet Slependen stasjon privat OD 16,0 16,1 God stand ikke registrert i Banedata tilknyttet Slependen stasjon privat OD 18,9 19,3 Lav støyskjerm, ok stand, men nedtagget. Ikke registrert i Banedata privat? Det bør avklares i neste planfase om JBV eier noen av de ovenfor nevnte støyskjermene. De som er nedtagget bør vaskes. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 111 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

41 Ved bytte av sporveksler med skinnevekt på 54 kilo til skinnevekt på 60 kilo anbefales det bruk av støysvake veksler for å redusere støynivået. Svillematter for å redusere vibrasjonsproblematikk bør vurderes, da dette er en sterkt belastet strekning med høy boligtetthet. Beholde mest mulig av vegetasjonen langs strekningen, da spesielt mot bebyggelsen - trær og busker fungerer i mange tilfeller som psykologisk effektiv støyskjerming i tillegg til at de er viktig for beboernes opplevelse og bruk av utearealene. Naturmiljø Strekningen ligger innenfor det geologisk rike Oslofeltet. Kalkrik berggrunn, løsmasser bestående av marin leire og gunstig klima har lagt til rette for en rik flora og fauna. Åstadlia N Naturbase / Kartportalen for Akershus Skustad nord Naturbase / Kartportalen for Akershus Stokkerelva viltområde Åstad naturreservat Naturbase / Kartportalen for Akershus Naturbase / Kartportalen for Akershus naturtypen. 18,8 18,9 Rik edellauvskog B Ligger på toppen av tunnelen. I senere tid blitt nedbygd. 18,9 Rik edellauvskog B Ligger i god avstand til banen på venstre side. 18,9 Rikt fugleliv B Traséen krysser området. 18,8 19,0 Rik edellauvskog Vernet Ligger i god avstand til banen på høyre side. overbygning. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Mellom Blommenholm og Slependen er grønnstrukturene konsentrert til vei- og jernbanekanter samt private villahager. Resten av strekningen frem til Asker har en noe mer rural karakter med større sammenhengende grønnstrukturer i form av jordbruks- og skogsarealer. Solstadlia Naturbase / Kartportalen for Akershus 19,2 19,3 Kalkskog B Nedbygget pga. den nye Askerbanen. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Registrerte naturtype- og artslokaliteter langs strekningen: Bjørndalen S Naturbase / Kartportalen for Akershus 21,3 21,4 Gråor-heggeskog A Ligger i god avstand fra banen. Venstre side. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Tabell 6.9-6: Oversikt over naturtype/art. Område Kilde Fra [km] Engervann Naturbase / kartportalen for Akershus Engervann NØ Naturbase / Kartportalen for Akershus Sverrestien Naturbase / Kartportalen for Akershus Til [km] Naturtype/art Verdi Kommentar Tiltak 12,950 13,950 Rik kulturlandskapssjø B Ingen tiltak utføres mellom km 13,0 15,6. 12,950 13,166 Rik edellauvskog B Ingen tiltak utføres mellom km 13,0 15,6. 13,0 13,5 Kalkskog C Ingen tiltak utføres mellom km 13,0 15,6. Faller utenfor tiltaksområdet. Faller utenfor tiltaksområdet. Faller utenfor tiltaksområdet. Det bør utvises varsomhet ved fjerning av vegetasjon i områder med viktige naturtyper. Som hovedregel bør man kun fjerne den vegetasjonen som utgjør en risiko for sikker togfremføring. Der man hogger ned trær og annen vegetasjon er det viktig å fjerne avfallet for å sikre gode lysforhold til undervegetasjonen. Dette er spesielt viktig der det vokser rødlistearter. Kantvegetasjonen må ivaretas i vassdragsnære områder. Hindre tilsig av miljøgifter til grunn og vassdrag under anleggsperioden. En art på Norsk svarteliste 2007 er registrert på strekningen; Sandvikselva Naturbase / Kartportalen for Akershus 13,950 14,4 Viktig bekkedrag B Ingen tiltak utføres mellom km 13,0 15,6. Faller utenfor tiltaksområdet. Kanadagullris (Solidago canadensis) se Lysaker (Stabekk). Jongsåsveien naturminne Naturbase / Kartportalen for Akershus 14,7 14,75 Fredet geologi Ingen tiltak utføres mellom km 13,0 15,6. Faller utenfor tiltaksområdet. Kulturmiljø Registrerte kulturminner langs strekningen: Jongskollen N Naturbase / JBV / Kartportalen for Akershus Åstadlia Naturbase / Kartportalen for Akershus 14,7 14,75 Rik edellauvskog C Ingen tiltak utføres mellom km 13,0 15,6. 18,1 18,7 Kalkskog B Jernbanetraséen fungerer som avgrensning av naturtypen, dvs. at kantvegetasjonen tilhører Faller utenfor tiltaksområdet. Pigging / sprenging av en skjæring på venstre side, nye kabelkanaler og ny Tabell 6.9-7: Oversikt over vernekategori. Hvor Hva Km Kilde Vernekategori Kommentar Sandvika Den gamle stasjonsbygningen og stillverket 14,14 Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen / gjeldende reguleringsplan Verneplan / Regulert til spesialområde bevaring - PBL Her vil det ikke bli gjort tiltak. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 112 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

42 Sandvika Sandvika Billingstad Hvalstad Bjelkebro i stål over Sandvikselva Overgangsbro (platebro) ved Jong holdeplass Stikkrenne ved Åstaddammen i stein 14,37 Banedata Uvisst Her vil det ikke bli gjort tiltak. 15,328 Banedata Uvisst Her vil det ikke bli gjort tiltak. 18,8 Banedata Uvisst Bør ivaretas. Rens ses på som uproblematisk. Åstad Oltidsvei mellom Åstad, Skaugum, Vøyen og Brendsrud. 19,362 Askeladden (Riksantikvaren) Automatisk fredet - KML Fylkesmannen ønsker en konkret beskrivelse av hvilke tiltak som er aktuelle innenfor sikringssonen rundt kulturminnet og i umiddelbar nærhet av dette. Hvalstad Bjelkebro i armert betong 19,89 Banedata Uvisst Her er det behov for pigging/sprenging av skjæring. Broen bør ikke fjernes eller endres i stor grad. Hvalstad Den gamle stasjonsbygningen og ekspedisjonsbygningen 20,19 Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen / gjeldende reguleringsplan Verneplan / Regulert til spesialområde bevaring PBL Vil ikke bli berørt. Asker Omformerstasjon Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen / gjeldende reguleringsplan Verneplan / Regulert til spesialområde bevaring PBL Vil ikke bli berørt. Figur 6.9-1: R58613 (Kilde: Askeladden.no) SEFRAK-registrerte bygg vil ikke bli berørt. Viktig! Veianlegg R58613 / Åstad vil komme i kontakt med fornyelsestiltakene. Veianlegget ligger like ved skinnegangen, rett vest for Solstadtunnelen og fortsetter mot Åstad og Åstadveien. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at utbedring av eksisterende banelegme ikke er i strid med kulturminneloven, men ber om en konkret beskrivelse av hvilke tiltak som er aktuelle innenfor sikringssonen rundt kulturminnet og i umiddelbar nærhet av dette ved planlegging av konkrete utbedringer ønsker fylkesrådmannen en befaring på stedet, slik at man kan avklare hvordan arbeidet kan utføres uten å påføre kulturminnet skade. Naturressurser Intet registrert. Grunnforurensning/avfallshåndtering Jernbaneballast og annen masse brukt på eller omkring jernbaneområder er definert som avfall. Deponering av massene avhenger av forurensningsgraden. Generelt gjelder at all forurenset masse skal leveres til godkjente mottak. Lettere forurensede masser derimot kan omdisponeres fritt inne på samme areal som massen ble hentet ut fra, men da i områder som ligger over grunnvannstand. Ved mellomlagring av lettere forurensede masser skal disse lagres adskilt fra andre masser og under duk for å hindre støvflukt og/eller avrenning. Skal slike masser transporteres ut av området skal de leveres til godkjente mottak. Massehåndtering krever prøvetaking av de masser som skal skiftes ut og/eller fjernes. For ytterligere informasjon henvises til JBVs Miljøhåndbok kap prosedyre for håndtering av ballastavfall. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 113 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

43 6.9.5 (Asker) Spikkestad Området avgrenses fra km 24,30 til km 37,50. Bondivann Naturbase 24,8 26,8 Rik kulturlandsk apssjø A Jernbanen ligger på en smal skjæring mellom Bondivann og bratt terreng i bakkant. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Kabelkanal ønskes lagt på peler i kantsonen til Bondivann, bygging av støttemur slik at ballastpukken ikke sklir ut, vurdere å utbedre underbygningen med tanke på bedre drenering. Skifte overgangsbru like før Bondivann holdeplass. Stasjoner og holdeplasser på strekningen: Bondivann holdeplass (km 25,43) Gullhella holdeplass (km 26,96) Heggedal stasjon (km 29,34) Hallenskog holdeplass (km 30,88) Røyken stasjon (km 34,45) Åsåker holdeplass (km 36,07) Spikkestad stasjon (km 37,51) Gullhella Bondivann Røykenvei en-eid Gjellumva nnet Naturbane 26,5 26,9 Gråorheggeskog Naturbase 1- lokalt viktig Naturbase 27,5 29,1 Rik kulturlandsk apssjø B B Jernbanen ligger på en smal skjæring mellom Bondivann og bratt terreng i bakkant. Krysser jernbanen. Jernbanen ligger på en smal skjæring mellom Gjellumvannet og bratt terreng i bakkant. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Kabelkanal ønskes lagt på peler i kantsonen til Bondivann, bygging av støttemur slik at ballastpukken ikke sklir ut, vurdere å utbedre underbygningen med tanke på bedre drenering. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Pigging/sprenging av skjæringer. Landskap/bybilde Ingen tiltak nødvendig. Gjellum- vannet- Verkenselva Naturbase 28,2 28,4 Deltaområd e med 40% fukteng og 60% gråorheggeskog. B Jernbanen ligger på en smal skjæring mellom Gjellumvannet og bratt terreng i bakkant. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Pigging/sprenging av skjæringer. Nærmiljø/friluftsliv Støymessig er denne delen av strekningen lite belastet. Ingen støyskjermer er satt opp i regi av Jernbaneverket jf. BaneData, men noen få er satt opp i privat regi. Det anbefales av overbygning å skifte ut sporvekslene ved Heggedal stasjon. Her bør man samtidig vurdere å legge inn støysvake veksler grunnet planlagt økt boligvekst. Kantvegetasjonen bør bevares der banen ligger tett inntil bebyggelsen - trær og busker fungerer i mange tilfeller som psykologisk effektiv støyskjerming i tillegg til at de er viktig for beboernes opplevelse og bruk av utearealene. Naturmiljø Strekningen ligger innenfor det geologisk rike Oslofeltet. Kalkrik berggrunn, løsmasserbestående av marin leire og gunstig klima har lagt til rette for en rik flora og fauna. Gjellumvannet sør Kistefossdammen Heggedal stasjon Underland sveien 6a Underland sør I Naturbase 28,8 29,0 Rik kulturlandsk apssjø Naturbase Viltområde 2 lokalt viktig Naturbase 29,2 29,5 Gråorheggeskog Naturbase 29,6 29,7 Gråorheggeskog Naturbase 30,0 30,1 Åpent vannspeil Hegga Naturbase 30,0 37,0 Meandreren de elv B B C B A Jernbanen ligger på en smal skjæring mellom Gjellumvannet og bratt terreng i bakkant. Jernbanen grenser til området, men berører det ikke direkte. Ivaretatt gjennom prosjektet Heggedal stasjon. Ivaretatt gjennom prosjektet Heggedal stasjon. Nærføring til jernbanen høyre side retning Spikkestad. Jernbanen har flere steder nærføring til vassdraget. Krysser elva flere ganger. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Pigging/sprenging av skjæringer. Berører ikke området direkte, men kan bli påvirket av støy under anleggsfasen. Ivaretatt Ivaretatt Nye kabelkanaler og ny overbygning. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Utbedring og skifte av bruer. På strekningen mellom Asker og Spikkestad ligger banen i et ruralt landskap med store sammenhengende grønnstrukturer i form av jordbruks- og skogsarealer. Banen har på lange strekninger nærføring til vann og vassdrag. BA / BA Naturbase Trekkveier for rådyr og elg 2 lokalt viktig Krysser jernbanen. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Registrerte naturtype- og artslokaliteter langs strekningen: Askestad Naturbase Gråorheggeskog B Jernbanen fungerer som avgrensning av naturtypen. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Tabell 6.9-8: Oversikt over naturtype/art. Område Kilde Fra km Til km Naturtype/ art Verdi Kommentar Tiltak BA / BA Naturbase Trekkveier for elg 2 lokalt viktig Krysser jernbanen. Nye kabelkanaler og ny overbygning. Hagaløkkv eien Naturbase Kalkskog B Ligger godt utenfor tiltaksområdet. Berøres ikke. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 114 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

44 Jernbanen går store deler av strekningen langs vassdrag og våtmarksområder. Dette er spesielt sårbare områder for både flora og fauna. I disse områdene er det viktig å ivareta kantvegetasjonen langs vassdraget og hindre tilsig av miljøgifter og slam i anleggsperioden. NVE må kontaktes i neste planfase for å avklare konsesjonsplikten med tanke på tiltak som støttemurer og kabelkanaler på peler ved Bondivann og Gjellumvannet. En art på Norsk svarteliste 2007 er registrert på strekningen; Kanadagullris (Solidago canadensis) se Lysaker (Stabekk). Ellers kan nevnes at svartelistearten parkslirekne (Fallopia japonica) er funnet flere steder nær Asker sentrum. Det er ikke kjent forekomster inntil jernbanen, men jordstenglene kan vokse opptil 7 m fra morplanten, så man bør være oppmerksom på arten. spres i all hovedsak gjennom flytting av jordmasser, hageavfall og veikantslått. Maskiner og utstyr er også en spredningsfaktor. Planten spres i liten grad gjennom frø. Bekjempelse kan skje gjennom oppgraving, nedkapping eller sprøyting sprøyting anbefales ikke i nærheten av vassdrag. Ved fare for sprøyting over vann (langs bekkefar og elvebredder) må dispensasjon fra Mattilsynet innhentes. VIKTIG! Det er dyrt og tidkrevende å bekjempe planten. Forebygging er derfor svært viktig. Både stengelfragmenter og biter av jordstengler på størrelse med en fingernegl kan gi opphav til nye planter. Graving og flytting av masser som inneholder plantemateriale fra parkslirekne bør unngås. Bekjempelse på vokseplassen ved nedkutting og brenning anbefales. Om ikke dette er mulig kan man tørke avkappet på en presenning før det fraktes ut av området, eventuelt pakkes i tette sekker og leveres til forbrenningsanlegg. Masser med parkslirekne kan håndteres lokalt med dyp nedgraving og tildekking eller leveres til varig deponi. Rengjøring av maskiner og utstyr er svært viktig. se følgende for mer detaljerte bekjempelsesmetoder: Bilde 6.9-4: Parkslirekne (kilde: Fagus.no). Kulturminner Registrerte kulturminner langs strekningen: Tabell 6.9-9: Oversikt over vernekategori. Hvor Hva Km Kilde Vernekategori Kommentar Heggedal st. Stasjonsur 28,51 Banedata Uvisst Vil ikke bli berørt. Heggedal st. Stillverk AEG 28,51 Banedata Uvisst Vil ikke bli berørt. Hallenskog Bro ved Hallenskog holdeplass Røyken st. Minnesmerke monogram etter Håkon VII hugget i fjell 30,2 Banedata Uvisst Vil ikke bli berørt. 33,63 Banedata Uvisst Må ikke ødelegges eller fjernes. Det planlegges bygget en ny bru ved km 33,77 (Kjekstad). Sørge for at denne ikke ødelegger monogrammet. Røyken st. Plattform 33,63 Banedata Uvisst Vil ikke bli berørt. Røyken st. Stasjonsur 33,63 Banedata Uvisst Vil ikke bli berørt. Røyken st. Forstøtningsmur i stein 34,76 38,85 Banedata Uvisst Denne skal utbedres. Ved bygging av ny og fjerning av gammel mur bør man undersøke på hvilket grunnlag muren anses som kulturminne. Åsaker Åsaker Plattform i tre ved Åsaker holdeplass Bro (platebro i stål) over Skitthegga ved Åsaker 35,22 Banedata Uvisst Sprenging/pigging av skjæring rett i nærheten. Kulturminneverdien må avklares. 36,118 Banedata Uvisst Vil ikke bli berørt. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 115 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

45 Spikkestad Spikkestad Overgangsbru (trau i stål) ved Spikkestad stasjon Landskap/trasé østre utkjør ved Spikkestad stasjon 36,69 Banedata Uvisst Vil ikke bli berørt. 36,69 Banedata Uvisst Vil ikke bli berørt. Linnerud Fangstlokalitet, ID Askeladden (Riksantikva ren) Automatisk fredet KML Ligger ca. 20 m fra spormidt på høyre side ved Linnerud. Kulturminnet ligger i en bratt skråning. Røyken Veianlegg, ID Askeladden (Riksantikva ren) Automatisk fredet KML Lokaliteten er blitt befart av arkeolog fra fylkeskommunen og ingen veifar er blitt påvist. Informasjonen i Askeladden vil derfor bli endret. VIKTIG! Avklare i neste planfase på hvilket grunnlag objekter er lagt inn i Banedata som kulturminner. Ingen av dem har et formelt vern. Linnerud ID60675 ligger ca. 20 meter fra spormidt i en bratt skråning. Ved tiltak må fylkeskommunen kontaktes i forkant. Figur 6.9-3: ID44969 (Kilde: Askeladden.no) SEFRAK-registrerte bygg vil ikke bli berørt. Naturressurser Intet registrert. Grunnforurensning/avfallshåndtering Jernbaneballast og annen masse brukt på eller omkring jernbaneområder er definert som avfall. Deponering av massene avhenger av forurensingsgraden. Generelt gjelder at all forurenset masse skal leveres til godkjente mottak. Lettere forurensede masser derimot kan omdisponeres fritt inne på samme areal som massen ble hentet ut fra, men da i områder som ligger over grunnvannstand. Ved mellomlagring av lettere forurensede masser skal disse lagres adskilt fra andre masser og under duk for å hindre støvflukt og/eller avrenning. Skal slike masser transporteres ut av området skal de leveres til godkjente mottak. Massehåndtering krever prøvetaking av de masser som skal skiftes ut og/eller fjernes. Figur 6.9-2: ID60675 (Kilde: Askeladden.no) Røyken ID44969 er blitt befart av arkeolog og kulturminnevernkonsulent. Intet vegfarer funnet. Registreringen vil bli fjernet fra Askeladden. For ytterligere informasjon henvises til JBVs Miljøhåndbok kap prosedyre for håndtering av ballastavfall. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 116 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

46 6.10 Oppsummering tiltak alle fagfelt Underbygning Nr. Tiltak Kommentar 3 Ballastrens på store deler av strekingen. 4 Legge inn brusviller for oppkjørsbjelker for akseltellere 5 Legge inn ledeskinner på bruer. 1 2 Etablere kabelkanaler på deler av strekningen, begge sider av trasé på Drammenbanen og på ene siden av Spikkestadbanen. Flytte tørrmur bort fra spor. Etablere plass for framføring av kabelkanaler. Etablerere kabelkanaler på peler og stolper/stige, begge baner der det er trangt Sikringsanlegg Nr. Tiltak Kommentar 1 Nye drivmaskiner og kabler til nye sporveksler. 3 Stikkrenner og drensgrøfter: Rense, oppgradere og bygge nye. 4 Stabilitetstiltak i underbygning, Stabekk Høvik. Omfattende arbeider 5 Etablere rørkryssinger, før og etter alle stasjoner. 6 7 Fjerne gamle fundamenter og KL- master som ikke er i bruk på hele strekningen. Vegetasjonsrydding, større tiltak. Tiltak som går utover det normale vedlikeholdet av banen. 8 Rensing/rydding av hele skjæring inkludert topp Konstruksjon Nr. Tiltak Kommentar 1 Bytte av to jernbanebruer. Høn stasjon. Begge spor 2 Tiltak på tak på blokkposthytter, stoppe lekkasje. 3 Tiltak på tak på reléhus, stoppe lekkasje. 4 Mulig utvidelse/etablering av plass i apparatskap. Plass i apparatskap må sjekkes ved innføring av akseltellere. Kontaktledningsanlegg Nr. Tiltak Kommentar 1 Etter innføring av akseltellere må filterimpedanser fjernes. 2 Etablere langsgående jording på strekningen. 3 Bytte returleder til isolert type på deler av strekningen. 4 Flytte returleder fra tremaster til eks. fagverksmaster i stål Etter involvering/kvalitetssikring utgår tiltaket [6] 2 Bytte en overgangsbru. Rive to. 3 Rehabilitering av mur, ca. 80 meter (bunnfylling). 4 Utbedringer på portal og fundamenter for støyskjerm. 5 Utbedring av støttemur, større tiltak. 6 Breddeutvidelser bruer. Plass for kabelkanaler 7 Etablere murer for å hindre utgliding av ballast. 5 Kontaktledningsanlegget tilpasses ny bro v/innkjør B Asker st. 6 Etablere returleder på Spikkestadlinja 7 Bytte to sugetransformatorer på Spikkestadlinja. 8 Eksisterende RTU-er bygges om til RTU Etter involvering/kvalitetssikring utgår tiltaket [6] Overbygning Nr. Tiltak Kommentar Lavspent/høyspent Nr. Tiltak Kommentar 1 Bytte skinner og sviller på store deler av strekningen. Inkludert Lieråsen tunnel. 2 Bytte sporsløyfe i Lieråsen tunnel. Byttet noe de siste årene. 1 Nye forsyningskabler/strømforsyning til alle berørte anlegg. 2 Etablere sporvekslevarme av typen fullvarmeanlegg. 3 Etablere belysning for sporveksler. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 117 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

47 4 Nytt gruppeskap for sporvekselvarme på to sporveksler. 5 Etablere langsgående høyspent og nye nettstasjoner. Tele Nr. Tiltak Kommentar 1 Legge nye fiberkabler G96 og G48. 2 Legge ekstra rør for fremtidig behov/reserve. 3 Fjerne eksisterende fiberkabler G4 og G12. 4 Fjerne to av fire kobberkabler mellom Lysaker Asker. 5 Fjerne dagens blokktelefoner. Miljø Nr. Tiltak Kommentar 1 Etablere plan for vegetasjonskontroll. 2 Sikre at verna objekter ikke skades av planlagte tiltak. 3 Vurdere bruk av støysvake sporveksler. Ved bytte av sporveksler Alternativ gjennomføring av fornyelsen Prosjektet er bedt om å se på alternativ gjennomføring av fornyelsen. Dette med bakgrunn i eventuelle reduserte budsjetter. Fornyelse kan gjennomføres på ulike måter. Prosjektet har under prøvd å skissere tre prinsipielt ulike måter for gjennomføring. Alternativ 1: Ett alternativ er å la fornyelsen gå over flere perioder for same strekning der ulike fagfelt blir tatt hver for seg i ulike perioder. For eksempel fokus på skinner og sviller i første periode. Neste periode kontaktledning osv. Det kan være flere år mellom de ulike periodene. Alternativ 2: Fornyelsen kan gjennomføres ved at de ulike tiltakene rangeres etter hvor akutte tiltakene er. Det som er mest akutt utføres først uavhengig av fagfelt og hvor på strekningen. Mindre akutte tiltak utsettes til seinere. Alternativ 3: Et tredje alternativ er å gjennomføre fornyelsen samlet for alle fag. Eventuelt å dele prosjektet i flere delstrekninger (der det er naturlig) og gjennomføre alle tiltakene på en av de ulike delstrekningene første året. Neste delstrekning venter til året etter eller med flere års mellomrom avhengig av budsjett situasjonen. Erfaringer fra tidligere fornyelsesprosjekter anbefaler klart følgende: A. Gjennomføre tiltak for alle fagfelt på den strekningen som er spordisponering på. a. Det er kostnader forbundet med å stenge banestrekninger. b. Det er kostnader med opp/nedbygging av riggplasser/ressurser. Når mannskaper og utstyr er på plass er det viktig å utnytte ressursene fult ut. B. Gjøre tiltak i riktig rekkefølge. a. Få kontroll på vannet!. Underbygning før overbygning. Setninger og drenering før sviller og skinner. b. Nye fundament før nye føringsveier. C. Spor disponering på lengre strekninger: a. Mest effektivt å gjennomføre arbeidene på lengre sammenhengende strekninger. Ikke dele opp i for korte strekninger. Lengre strekninger, større og mer effektive maskiner. For fornyelsen for Lysaker Asker Spikkestad er det allerede valgt å dele fornyelsen i tre delstrekninger (alternativ 3). Prosjektet er delt i strekningene; Lysaker Sandvika, Sandvika Asker og Asker Spikkestad. Bakgrunnen for dette er større prosjekter som er under planlegging på noen av strekningene. Mellom Lysaker og Sandvika skal Høvik stasjon bygges om. Dette er en større ombygging som innebærer at Drammenbanen på strekningen mellom Lysaker og Sandvika vil være stengt i ca. 15 måneder. Arbeidet er planlagt utført i Fornyelsen av strekningen gjennomføres samtidig. På Spikkestadbanen skal Heggedal og Spikkestad stasjon bygges om. Spikkestadbanen mellom Asker og Spikkestad blir stengt i tre måneder. Arbeidet er planlagt utført i Fornyelsen av strekningen gjennomføres samtidig (grunnet budsjettdisponering blir ikke spikkestadbanen prioritert i 2012). Det er få eller ingen tiltak inne på stasjonene Lysaker, Sandvika og Asker. Dette innebærer at Askerbanen kan trafikkeres i de perioder når fornyelse på delstrekningene pågår. Fornyelsen på delstrekningene kan gjøres uavhengig av hverandre og til ulike tider. Samtidig er det viktig å være klar over det stordriftsfordeler som ligger i å kunne gjennomføre noen arbeidsoperasjoner samtidig på de tre delstrekningene. Dette kan være: - Legging av ny overbygning (skinner og sviller) med større arbeidsmaskiner. - Etablering av nye fundamenter. Borretog. - Pakking og justering av spor. - Ballastrensing. Utefra de gitte forhold, med andre større tiltak i prosjektområdet, er det mest hensiktsmessig å gjennomføre fornyelsen som planlagt over (alternativ 3). Det anbefales ikke å gjennomføre fornyelsen etter alternativ 1 eller 2. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 118 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

48 KOSTNADER 7 Kostnader 7.1 Generelt I hovedplanfasen er formålet med kostnadsestimatet å angi kostnadene for det valgte konseptet og være underlag for løsningsvalg. Hovedplanen er grunnlag til videre arbeid med detaljering av kostnader for tiltakene. Prosjektet laget i utgangspunktet en grunnkalkyle som dannet grunnlag for å anslå styringsrammen og kostnadsrammen. Styrings- og kostnadsrammen ble utarbeidet i en gruppeprosess i forbindelse med usikkerhetsanalysen, se. kapittel 9.3. Grunnkalkylen (deterministisk kostnadsestimat) omfatter både prosjektering, anskaffelse og montasje av infrastrukturkomponenter for alle tiltak i Fornyelse Lysaker Asker Spikkestad. Estimatet er bygd opp iht. strukturen i Estimeringshåndboken Jernbaneverket Utbygging.[7] Jernbaneverket har definert tre ulike estimatklasser som skal brukes iht. prosjektets modenhet. Klassene beskriver den mest egnete estimeringsmetodikken og kravet til nøyaktighet. I hovedplanfasen skal klasse 1 velges (nøkkeltall på overordnet nivå). Prosjekteringsunderlaget er mer bearbeidet enn i utredningsfasen og mengdene er mer detaljert beskrevet. Det skal velges en analog og parametrisk estimeringsmetodikk og kravet til nøyaktighet er ± 20 %. For klasse 1 estimater skal Jernbaneverkets standard nedbrytingsstruktur benyttes. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 119 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

49 KOSTNADER 7.2 Grunnkalkyle Tabell viser en oppsummering av deterministiske estimatet. Post Fag Basiskostnad/ Entreprisekostnad Deterministisk Rigg og drift entreprisekostnad Ledelse Planlegging Prosjektering JBV Overhead Deterministisk totalkostnad / Grunnkalkyle =3x4 6=3+5 8=3x7 10=3x9 12=3x11 14=3x13 15= kr [%] 1000 kr 1000 kr [%] 1000 kr [%] 1000 kr [%] 1000 kr [%] 1000 kr 1000 kr 1 Konstruksjon ,500 15, , ,325 7, ,185 10, ,550 10, ,550 2,0 396, ,520 2 Underbygning ,100 15, , ,915 7, ,647 10, ,210 10, ,210 2, , ,024 3 Overbygning ,121 15, , ,339 7, ,768 10, ,812 10, ,812 2, , ,094 4 Signal 3 428,000 15,0 514, ,200 7,0 239,960 10,0 342,800 10,0 342,800 2,0 68, ,320 5 Kontaktledning ,280 15, , ,322 7, ,020 10, ,028 10, ,028 2,0 472, ,403 6 Lav/høyspent ,000 15, , ,250 7, ,250 10, ,500 10, ,500 2,0 753, ,000 7 Tele ,280 15, , ,522 7,0 743,980 10, ,828 10, ,828 2,0 212, ,723 8 Miljø 3 000,000 15,0 450, ,000 7,0 210,000 10,0 300,000 10,0 300,000 2,0 60, ,000 9 Tunneler 5 000,000 15,0 750, ,000 7,0 350,000 10,0 500,000 10,0 500,000 2,0 100, , , , ,085 Tabell Deterministisk totalkostnad/grunnkalkyle (2011-kr). Se og vedlegg 1. Prosjektet har delt opp kostnadene for de tre ulike strekningene. Strekningen er vist i den rekkefølgen de er planlagt utbygd. Tabell viser fordelingen År Asker Spikkestad Lysaker Sandvika Sandvika Asker Deterministisk totalkostnad / Grunnkalkyle =2+3+4 Mill kr. Mill kr. Mill kr. Mill kr. Kostnad Tabell Periodisering (2011-kr).(Grunnet budsjettdisponering blir ikke spikkestadbanen prioritert i 2012). Prosjektet har gjennomført en usikkerhetsanalyse, se kapittel 9.3. Resultater fra analysen er vist i Tabell Forventningsverdi P50 Standard avvik P mill kr 19,8 % 1131 mill kr Tabell Resultater fra usikkerhetsanalysen (2011-kr). FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 120 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

50 FRAMDRIFT 8 Framdrift 3 Alle tiltak på Drammenbanen mellom Sandvika og Asker X Noen tiltak utført i Status må sjekkes. 8.1 Generelt For prosjektet er det av budsjett- og koordineringsmessige årsaker i utgangspunktet planlagt hovedaktiviteter for fornyelsen Lysaker Asker Spikkestad i 2012, 2013 og I 2012 er det planlagt flere større tiltak på Spikkestadbanen. Heggedal stasjon bygges om og Spikkestad stasjon flyttes ca. 200 meter mot Asker. For disse tiltakene er det planlagt stenging av Spikkestadbanen i 3 måneder (grunnet budsjettdisponering blir ikke spikkestadbanen prioritert i 2012). I 2013 og 2014 er det planlagt bygging av helt ny Høvik stasjon. Drammenbanen er planlagt stengt i 15 måneder for gjennomføring av tiltaket. Fornyelse av Drammen- og Spikkestadbanen må tilpasses de nevnte bruddene på 3 og 15 måneder. Hovedaktivitetene i 2012, 2013 og 2014 for prosjektet er delt inn som vist Tabell Åpning av Askerbanen gjør at fornyelsen kan deles i tre delstrekninger. I utgangspunktet er det naturlig at Spikkestadbanen er en delstrekning. De to andre delstrekningene er Lysaker Sandvika og Sandvika Asker. Disse tre strekningene kan bygges ut uavhengig av hverandre. Både i tid og som anlegg. Samkjøring mot nevnte prosjekter; Høvik, Heggedal og Spikkestad, kan gi større gevinster en samkjøring av hele fornyelsen. Dette er spesielt med tanke på omgivelser, trafikk og tilgang på ressurser. Mellom alle de tre delstrekningene ligger det stasjoner som er nybygd de siste årene hvor det ikke er nødvendig med fornyelsestiltak. Med unntak av Asker stasjon hvor to sporveksler byttes i Lieråsen tunnel. Vurderinger i prosjektet og erfaringer fra allerede gjennomførte prosjekter viser at det blir hektisk i langbrudene. Det vil være en stor fordel å gjennomføre de oppgaver som er mulig i forkant av langbruddene. Tabell 8.1-1: Overordnet plan for gjennomføring av tiltak. (Grunnet budsjettdisponering blir ikke spikkestadbanen prioritert i 2012) 1 2 Aktivitet Kommentar Alle tiltak på Spikkestadbanen mellom Asker og Spikkestad. Alle tiltak på Drammenbanen mellom Lysaker og Sandvika. X X X Koordinert med tiltak på Heggedal st. og Spikkestad st. Planlagt brudd på 3 mnd. Koordinert med tiltak på Høvik st. Planlagt brudd på 15 mnd Fastmerkenett På strekningen må det etableres sammenhengende fastmerkenett. I dag er det fastmerkenett på deler av strekningen. Fastmerkenett må etableres før innmåling av sporet Innmålinger og linjerberegning av spor Det finnes ikke komplett linjeberegninger av eksisterende spor på de aktuelle strekningene. Spor må måles inn og linjeberegnes for å ha et nøyaktig grunnlag for plassering av nye objekter, legging av nytt spor der det er aktuelt og pakking av spor etter kjøring av renseverk. Innmåling og linjerberegning bør gjøres tidlig i prosjektet som grunnlag for prosjektering av nye KL fundamenter og eventuelt andre objekter langs linjene Kabelpåvisning For å få kontroll på eksisterende kabler langs og i sporet må det gjennomføres påvisning av alle kabler. Både JBVs egne kabler og private aktører sine kabler som ligger på JBVs grunn. Kabelpåvisning er et omfattende arbeid som tar tid. Samtidig som det er svært viktig for å unngå for store overraskelser når arbeidet med tiltakene starter. For private kabler sjekk Geomatic på eller telefon Vær oppmerksom på at dokumentasjon fra Geomatic har begrenset gyldighet på 1 mnd. Gyldigheten kan forlenges uten ny påvisning hvis det ikke er endringer i anlegget. Arbeidet med kabelpåvisning bør starte opp i god tid. Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å gjennomføre påvisning av private kabler samtidig med JBV sine egne kabler Fundamenter Nye fundamenter planlegges utført med borretog. For KL må det flytte/etableres nye fundamenter for å plassere føringsveier og drenering. Dette arbeidet må være ferdig før etablering av permanente føringsveier og drenering. Det bør sjekkes ut om det er mulig å etablere fundamenter i perioder med enkeltsporet drift før de ulike langbruddene. Det bør være telefritt når arbeidet utføres Etablering av riggområde/mellomlager For å redusere logistikk utfordringene i prosjektet bør arbeidet med søk og avklaringer rundt riggområder og mellomlager starte tidlig. Mulige riggplasser for tiltak på Spikkestadbanen (Asker Spikkestad) og Drammenbanen (Lysaker Sandvika og Sandvika Asker) kan være stasjoner/plattformer i anleggsperioden. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 121 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

51 FRAMDRIFT Prosjektet regner med at planer som er lagt for prosjektet på Høvik stasjon har egen plan for riggplass/er i prosjektet. Tilsvarende for prosjektene på Heggedal og Spikkestad stasjon. Felles riggplasser for fornyelsen og nevnte prosjekter vil være naturlig å sjekke nærmere. Då arbeidene utføres i langbrudd og det ikke skal reise folk med tog på strekningene bør det vurderes å bruke arealer på stasjonene som riggplasser. Vedlagt ligger overordnet fremdriftsplan for fornyelsen. Se Figur Se og vedlegg Arbeider Asker Spikkestad Fornyelsestiltakene Asker Spikkestad gjennomføres sammen med prosjektene på Heggedal og Spikkestad stasjon. Spikkestadbanen er planlagt stengt i tre måneder i 2012 (grunnet budsjettdisponering blir ikke spikkestadbanen prioritert i 2012) Arbeider i forkant av langbruddet På Spikkestadbanen er det registret to overgangsbruer over jernbanen som skal rives. Riving av bruene må gjøres før etablering av nye føringsveier og arbeider med drenering. Det bør planlegges for å rive bruene i utvida nattstenging før langbruddet Arbeider i langbruddet Etablering av nye føringsveier og drenering. Dette er et omfattende arbeid som innebærer kryssing under sporene og sprenging/pigging av skjæringer flere steder. Bør gjøres i langbruddet for å unngå etablering av midlertidige løsninger. I langbruddet kan permanent løsning bygges direkte. Se detaljer i kapittel 6.2. Bytte skinner og sviller på de deler av strekningen som er aktuell. Kjøre renseverk på strekningen. 8.3 Arbeider Lysaker Sandvika Fornyelsestiltakene Lysaker Sandvika gjennomføres sammen med prosjektet for bygging av ny Høvik stasjon. Strekningen er planlagt stengt i 15 måneder fra våren 2013 til høsten Arbeider i forkant av langbruddet Med 15 måneders stenging er det vurdert at alle tiltak bør gjennomføres i langbruddet Arbeider i langbruddet Etablering av nye føringsveier og drenering langs store deler av strekningen. Mellom Stabekk og Høvik er det behov for større utbedringer av underbygging for begge spor. Dette arbeidet vil kreve full stans i trafikken på strekningen og må gjennomføres i langbruddet. Bytte skinner og sviller på de deler av strekningen som er aktuell. Kjøre renseverk på strekningen Koordinering mot prosjektet Ny Høvik stasjon Langsgående jording Det skal etableres langsgående jording i hele prosjekt området til fornyelsen. På strekningen mellom Høvik og Sandvika må langsgående jording legges av Høvik prosjektet om fornyelsen kommer etter at Høvik prosjektet er ferdig. Langsgående høyspent behov for nytt innmatingspunkt Høvik prosjektet har spilt inn at det bør vurderes nytt innmatingspunkt for høyspent på strekningen Lysaker Sandvika. Dagens kapasitet er nær sprengt ved utfall på deler av strekningen. Dette innebærer at redundans ikke vil være tilstede som forutsatt. Nytt innmatingspunkt har ikke vært diskutert i fornyelsesplanen. Sporjustering Stabekk Høvik På Høvik stasjon skal sporveksler flyttes mot Stabekk. Sporavstanden på strekningen er etter dagens krav liten. Ved flytting skal sporet justeres slik at sporavstanden øker og blir i henhold til regelverket. Maksimal økning i sporavstanden er på 0,5 meter. Fornyelsesprosjektet har ikke lagt inn og kostnadsberegnet breddeutvidelse av formasjonsplan for økt sporavstand. Dette må koordineres med Høvik prosjektet slik at tiltakene innebærer nødvendig breddeutvidelse. Kapasitet i føringsveier Prosjektet har fått innspill fra Høvik prosjekt om at blåserør for fiber tar svært stor plass i kablekanaler. Dette er nytt for fornyelsesprosjektet. Kapasitet i føringsveier må vurderes og eventuelle tiltak for å øke kapasiteten må gjennomføres. Nye signaler / optimalisering av strekningen Det er utarbeidet plan for optimalisering av signalplassering på strekningen Lysaker Sandvika. Dette arbeidet bør samkjøres med fornyelsen på strekningen. 8.4 Arbeider Sandvika Asker Fornyelsestiltakene Sandvika Asker er planlagt gjennomført i Stauts på arbeider gjennomført i 2011 bør sjekkes opp. Det bør planlegges gjennomføring som faller samtidig med siste del av fornyelsen Lysaker Sandvika. Dette for å være ferdig til ny ruteplan i desember 2014 (se kapittel ) og for å unngå at perioden med delvis stengt Drammenbane blir for lang Arbeider i forkant av langbruddet Tiltak bruer Ved Høn stasjon skal to korte bruer byttes. Dette er korte som skal byttes til bruer med gjennomgående ballast. Bytte må være utført før etablering av nye føringsveier langs banen. Strekningen Sandvika Asker er sist ut av de tres strekningene i prosjektet. Bytte av bruer bør skje tidlig og gjerne i helgebrudd i god tid før langbruddet sommeren Flere mindre jernbanebruer skal utvides i bredden. Arbeidet med dette bør starte så tidlig som mulig for ikke å hindre framdriften med å etablere nye føringsveier. Arbeidet kan gjennomføres i perioder med enkeltsporet drift. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 122 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

52 FRAMDRIFT Fjerning av fundamenter som ikke er i bruk Arbeider i langbruddet Etablering av nye føringsveier og drenering langs store deler av strekningen. Rensk og pigging av skråninger. Legge ledeskinner på bruer der dette mangler. Bytte skinner og sviller på de deler av strekningen som er aktuell. Kjøre renseverk på strekningen. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 123 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

53 FRAMDRIFT Figur 8.4-1: Overordnet framdrift fornyelse Lysaker Asker Spikkestad. (grunnet budsjettdisponering blir ikke spikkestadbanen prioritert i 2012) FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 124 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

54 ANALYSER 9 Analyser 9.1 Effektanalyse Generelt Effektanalysen baserer seg på resultatene fra arbeidet som ble gjennomført i prosjektet Fornyelse Etterstad Lysaker og Etterstad Lillestrøm Hensikt Hensikten med Effektanalysen er å vurdere hvilken effekt de planlagte tiltakene har på tilgjengeligheten på banen Resultater Tabellene under oppsummerer forventet effekt på nedetid som følge av planlagte endringer i fornyelsesplan for Drammenbanen fra Lysaker til Asker og for Spikkestadbanen. Tabell 9.1-1: Resultater for Drammenbanen fra Lysaker til Asker. Summeringsfeil i tabell skyldes avrundning. Tiltak Nedetid Effekt Føringsvei. Etablere kabelkanaler begge sider hele strekningen. Alle kabler byttes på strekningen. Alt av gamle skinner og sviller byttes på hele strekningen. Nye sviller, spor og øvre ballastlag. På enkelte steder av strekningen er det allerede byttet. før tiltak etter tiltak [%] [%] [%] 0,53 % 0,02 % 0,52 % 0,66 % 0,16 % 0,50 % 2 nye sporveksler i Lieråstunnelen 0,001 % 0,000 % 0,001 % KL anlegg tilpasses dagens regelverk. 0,05 % 0,04 % 0,02 % Seksjonering Jordingsanlegg. Hele strekningen får ny langsgående jording for alle spor i kabelkanal 0,03 % 0,01 % 0,02 % Viktig samband dubleres. Koble i ringstruktur. 0,03 % 0,00 % 0,03 % Tabell 9.1-2: Resultater for Spikkestadbanen. Summeringsfeil i tabell skyldes avrundning. Tiltak Nedetid Effekt før tiltak etter tiltak [%] [%] [%] Føringsvei. Etablere kabelkanal på en side på hele strekningen. Alle kabler byttes på strekningen. 0,53 % 0,02 % 0,52 % Alt av gamle skinner og sviller byttes på hele strekningen. Nye sviller, spor og øvre ballastlag. På enkelte steder av strekningen er det allerede byttet. 0,49 % 0,01 % 0,47 % KL anlegg tilpasses dagens regelverk. 0,05 % 0,04 % 0,02 % Seksjonering Jordingsanlegg. Hele strekningen får ny langsgående jording for alle spor i kabelkanal 0,01 % 0,00 % 0,01 % Viktig samband dubleres. Koble i ringstruktur. 0,03 % 0,00 % 0,03 % Sum 1,11 % 0,07 % 1,04 % Konklusjon Uten tiltak forventes en nedgang i oppetiden siden infrastrukturen har nådd sin økonomiske levetid og er vanskelig å vedlikeholde, se figur under. Økningen i feilraten ved konstant feilrettingstid vil føre til en økning i nedetid og en økning i forsinkelsestimer. Andel feil som forventes med dagen infrastruktur, dersom det ikke gjennomføres tiltak, vil gjøre det vanskelig å nå de oppetidsmål som Jernbaneverket har satt for infrastrukturen. Figur 9.1-1: Badekarkurve for et typisk industrianlegg Feil Sum 1,30 % 0,22 % 1,08 % Økonomisk levetid Tid FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 125 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

55 ANALYSER For begge baner forventes det en økning i oppetid på ca. ett prosentpoeng som følge av planlagte tiltak. En økning på ett prosentpoeng er en betydelig økning i oppetid på en bane som har beregnet oppetid på ca. 98 % før endring. Rett etter fornyelse av banen kan det forventes noen feil som skyldes innkjøringsproblemer, se Figur over. Akseltellere skal installeres i et eget prosjekt, og det forventes en ytterligere økning i oppetid med akseltellere Usikkerhet ved analysen De kvantitative resultatene er usikre. Årsakene til det er flere. Grunnlagsmateriale for å beregne nedetid før tiltak er mangelfullt og kunnskapen om ytelsen til endret og fornyet infrastruktur er ikke tilstrekkelig til å kunne gjennomføre sikre beregninger. Det ligger også en usikkerhet som følge av at de som forvalter infrastrukturen også er med på trippelvurderingen. De som forvalter infrastrukturen er blant de som kjenner infrastrukturen best, men de har samtidig en viss interesse i at deres infrastruktur blir fornyet. Det kan føre til at effekten av tiltak blir noe overvurdert. 9.2 RAMS analyse Generelt Dette er et utdrag fra RAMS-analysen for prosjektet. Analysen er gjennomført av Einar Langdal JBV Utbygging. Hele rapporten fra analysen finnes i vedlegg Formål Analysen skal vurdere RAMS-forhold som følge av endringer beskrevet i strekningsvis fornyelsesplan Lysaker Asker Spikkestad. Analysen skal være en del av beslutningsgrunnlaget for valg av løsning Fareidentifikasjon Fareidentifikasjonen omfattet alle fag, og ble gjort i analysemøte med hele analysegruppa. Målevognbilder av banen fra høsten 2010 ble gjennomgått. Gjennomgangen av Spikkestadbanen startet på Asker og gikk vestover til Spikkestad. Gjennomgangen av Drammenbanen startet i Asker og gikk østover til Lysaker. Funn ble notert underveis i gjennomgangen. Plusser og minuser i tabell 5 viser om funnet gir et positivt eller negativt bidrag til anleggets RAMS-ytelse Usikkerhet ved resultatene Vurderingen forventes å ha gått gjennom aktivitetene som skal gjennomføres i fasen i tilstrekkelig grad til å kunne avdekke alle vesentlige risikoforhold. Det kan fortsatt være farer som ikke er blitt identifisert i denne vurderingen, men det forventes at disse farene har så lav risiko at de kan håndteres av prosjektet fortløpende Konklusjon Analysegruppen har gått gjennom hele strekningen fra Lysaker til Asker og fra Asker til Spikkestad og sett på konsekvensen av de planlagte endringene i fornyelsesplanen for banen. Analysen har identifisert en rekke tiltak, og konklusjonen forutsetter at anbefalte tiltak følges opp i prosjektet. Fornyelse av banen vil føre til en forbedring for alle fagområder, dvs. konstruksjoner, underbygning, overbygning, sikringsanlegg, kontaktledning og tele. Tiltakene forventes å ha størst effekt på tilgjengeligheten på banen, men det vil også føre til at sikkerheten for reisende, ombordpersonell og for de som utfører arbeider på banen bedres. Dette gjelder både Spikkestadbanen og Drammenbanen Det er analysegruppens vurdering at akseptkriteriet for samfunnsrisiko og individuell risiko for 2. og 3. person er tilfredsstilt for både Drammen og Spikkestadbanen. Analysegruppen har ikke identifisert forhold som tilsier at akseptkriteriet for 1. person ikke er tilfredsstilt. ALARP-kriteriet tilfredsstilt ved at det er rimelig å anta at relevante tiltak for å redusere risiko er identifisert. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 126 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

56 ANALYSER Etter analysegruppens vurderinger kan de planlagte endringer bygges slik at det tilfredsstiller Jernbaneverkets akseptkriterier for sikkerhet. Identifiserte risikoreduserende tiltak er vist i Tabell og # Tiltak - Drammenbanen TD16 Behov for tilgang til banen må signaliseres. I tillegg må arbeidsområdene tilpasses slik at det ikke er behov for å stenge hele banen når ett spor stenges. I FDV-dokumentasjonen som lages må det stå hvor mye som kreves for å vedlikeholde banen, dvs. tid, kompetanse, personell og materiell. Tabell Tiltakene skal overføres til prosjektets farelogg. Tabell 9.2-2: Identifiserte risikoreduserende tiltak på Spikkestadbanen. Tabell 9.2-1: Identifiserte risikoreduserende tiltak på Drammenbanen. # Tiltak - Drammenbanen TD1 Vurder om det er behov for å flytte sugetransformator som står i nærheten av km 8,13. Sugetrafoen står muligens for nær et signal. TD2 TD3 TD4 TD5 Vurder om det er behov for ytterligere tiltak ved km 8,233 for å få tilstrekkelig kontroll på vannet. Sjekk med banesjef om KL-bryter ved km 8,49 bør byttes. Grunnundersøkelser må gjennomføres i området fra km. 8,9 9,9. Tiltak må vurderes basert på resultatene fra grunnundersøkelsene. Det må kjøres en egen analyse for arbeidsområder ved etablering av akseltellere. Seksjonsdele for KL må samsvare med signalplassering og med arbeidsområder. Se også tiltak TD13. TD6 Sugetrafo bør flyttes lenger vekk fra signal. Sjekk om avstand mellom signal og sugetrafo er tilstrekkelig. TD7 TD8 Dårlig drenering ved km 11,933 må vurderes. Sørg for å ha kontroll på vannet. Massene fra plattform på gammel stasjon må fjernes. TD9 Det kunne vært gunstig med et fordrøyningsbasseng ifm. stikkrenne under banen ved km 17,568. Vurder om fordrøyningsbasseng er en del av fornyelse av banen. TD10 Vi er pålagt å ha med oss fylkeskommunen i forkant dersom det skal gjøres noe som påvirker hulveien fredet kulturminne.. TD11 Vurder om det er behov for isnisjer for å redusere isdannelse ved tunnelportalene. TD12 Langs banen ved km 23,0 Det ligger en vernet mur og vei. Dersom det skal gjøres tiltak må det sjekkes hva slags vern det er av muren. # Tiltak - Spikkestadbanen TS1 TS2 TS3 Ta hensyn til vannføring i Askerelva ved utbedring av bru ved km 24,6 på Spikkestadbanen. Sjekk om overgangsbru ved km 25,4 kan heves for å få riktig høyde iht. Teknisk regelverk. Det sjekkes at planovergang ved km 26,951 er merket iht. regelverket. TS4 Det må vurderes hvordan kabelkanalen skal festes i skjæring ved km 28,6.. TS5 TS6 TS7 TS8 Eventuelle tiltak på Heggedal planovergang må koordineres med eget prosjekt som skal fornye Heggedal stasjon. Eventuelle tiltak for å redusere faren for flom ifm. Skitthegga må koordineres med kommunale planer. Drenering ved km 30,8 må dimensjoneres for å håndtere forventede vannmengder. Sjekk hvilken konsekvens det har for drenering at kabelkanal ligger i linjegrøft. Se for eksempel ved km 31,5.. Om mulig legges kabelkanal utenfor linjegrøft. TS9 Sjekk at det ikke er problemer med drenering ved km 32,35. TS10 Sjekk om systemhøyden på KL ved km 33,53 er OK. TS11 Banen går ved km 36,1 i bro over vei. Fastpunkt. Ved bro må det stilles krav til Vegvesenet, for eksempel om merking og om galge langs vei, før brua. TS12 Se om sporgeometri kan forbedres i forbindelse med bytte av skinner og sviller. Gjelder hele banen. TS13 Vegetasjonsrydding langs sporet. Gjelder hele banen. TS14 Seksjonsdele skal samsvare med plassering av signaler og med arbeidsområder. Må koordineres med prosjektet som skal etablere akseltellere på banen. Gjelder hele banen. TD13 Ved etablering av nye føringsveier i høyden, gjennom skjæringer og i tunneler, skal et sikres at sikt til signaler ivaretas. TD14 Seksjonsdele skal samsvare med signaler og arbeidsområder. Må koordineres med prosjektet som skal etablere akseltellere på banen. Gjelder hele prosjektområde. TD15 Ved etablering av nye føringsveier i høyden i trange skjæringer må det tas hensyn til at det er mulig å komme nær KL. Eventuelle tiltak kan være klatrevern og varselskilting. Gjelder hele prosjektområde. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 127 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

57 ANALYSER Figur 9.3-1: Sentrale tall fra usikkerhetsanalysen. 9.3 Usikkerhetsanalyse Generelt Dette er et utdrag fra usikkerhetsanalysen for prosjektet. Analysen er gjennomført av DNV. Hele rapporten fra DNV finnes i vedlegg Forutsetninger for analysen Kostnadsanalysen er gjennomført med bakgrunn i mottatt dokumentasjon med oppdateringer og innspill på gruppesamlingen. Det er lagt vekt på å gjennomføre og dokumentere en helhetlig og transparent analyse for å sikre sporbarhet og konsistens mellom postene i kalkylen. Innledningsvis i gruppesamlingen ble sentrale forutsetninger knyttet til fremdriftsplan for prosjektet fastlagt. Alle tiltak som er nødvendige for gjennomføring av prosjektet skal med. Analysen avgrenses til investeringen, det vil si at drift og vedlikehold holdes utenfor. Under analysesamlingen ble det tatt utgangspunkt i prosjektets deterministiske estimat, basisestimat. Kostnadsstrukturen var etablert og kostnadsestimert som et utgangspunkt for analysen, og ble vurdert og justert av gruppen under gruppesamlingen. Figur viser postene i usikkerhetsmodellen. Se hovedrapport (vedlegg 4) for detaljerte beskrivelser av postene og begrunnelse for usikkerhetsanslagene. Tabellene viser post for post og summer for: Inngangsverdier trepunktsestimater (P10, mode, P90) Deterministisk verdi (forhåndsberegnet verdi fra prosjekterende) Grunnkalkyle (summen av mode/mest sannsynlig verdi) Forventet verdi (beregnet resultat fra analysen) σ (standardavvik) Resultater fra usikkerhetsanalysen I denne analysen er prosjektets opprinnelige anslag (deterministisk) brukt som mest sannsynlige verdi, derfor samsvarer tallene for grunnkalkyle med deterministisk verdi. Tabell 9.3-1: Resultater fra usikkerhetsanalysen i MNOK. P15-fraktil Forventet kostnad P50- fraktil P85-fraktil Relativt standardavvik (σ/e) % Figur viser usikkerhetsdriverne og deres påvirkning i prosent på prosjektets kalkyle. Se hovedrapport (vedlegg 4) for detaljerte beskrivelser av faktorene og begrunnelse for usikkerhetsanslagene. Figur 9.3-2: Usikkerhetsdrivere inngangsverdier til kostnadsanalysen. Tabell viser at det er: 15 % sannsynlighet for at totalkostnadene blir MNOK 740 eller lavere. 12,5 % sannsynlighet for at grunnkalkylen på MNOK 720 vil holde. 50 % sannsynlighet for at totalkostnadene blir MNOK 923 eller lavere/høyere. Forventningsverdien for totalkostnadene er MNOK % sannsynlighet for at totalkostnadene blir MNOK 1131 eller lavere. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 128 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

58 ANALYSER Usikkerheter i kostnadsanalysen Tornadodiagrammet i Figur viser spennet i de usikkerhetene som bidrar mest til den totale usikkerheten i kostnadsoverslaget. Figuren viser prosjektets største usikkerheter. 0 på x- aksen er grunnkalkylen (summen av mest sannsynlig verdi). Søylene viser spennet for hver post. Blå farge viser kostnadsrisiko, dvs. den negative siden av usikkerheten, mens grønn farge viser mulighet, dvs. den positive siden av usikkerhet. Skillet mellom mørk og lys blå/grønn markerer forventet bidrag fra posten på grunnkalkylen. For U5 Rammebetingelser er forventningsverdien ca. 22 MNOK høyere enn grunnkalkylen, men spennet viser at kostnadene kan bli ca. MNOK 42 lavere eller ca. MNOK 91 høyere enn grunnkalkylen. Figur 9.3-3: Tornadodiagram. Tiltak for reduksjon av usikkerhet er blant annet: o T-0043 Grunnundersøkelser i detaljplan og T-0047 Fullstendig kartlegging i detaljplan (av tunneler) o T-0040 Georadar bruke dette til grunnundersøkelser for tidlig kartlegging av store steiner og fjell o T-0060 Tilgang til 24/7 beredskap på verksted, og planlegge med backup på de mest kritiske maskinene Usikkerhetsdriver 05 - Rammebetingelser Tiltak for reduksjon av usikkerhet er blant annet: o T-0034 Kontraktsstrategi mindre pakker /enheter o T-0051 Synliggjøre behovene for ledelsen og for de andre prosjektene o T-0053 Øke bemanning, synliggjøre tidsbruk og konsekvens, alternativ tidsplan o T-0054 Kjøpe ressurser ute Usikkerhetsdriver 01 Koordinering mot samtidige prosjekter (ledelse/styring) Tiltak for reduksjon av usikkerhet er blant annet: o T-0033 Å ha en grensesnittskoordinator og en overordnet organisasjon som styrer på tvers av prosjekter. Usikkerhetsdriver 07 Leverandører, kontrakt og marked Tiltak for reduksjon av usikkerhet er blant annet: o T-0044 Vurdere å slå sammen utlysning og kontrakt med andre tilgrensende prosjekter o T-0048 Avtal med flere alternative leverandører av utstyr og materiell (plan B ved streik eller nedprioritering, kun dersom lovlig innenfor anskaffelsesregelverket) o T-0052 Risikovurdering av leverandører som evalueringskriterium ved valg av leverandør De største bidragsyterne for den totale usikkerheten er angitt under i prioritert rekkefølge: Usikkerhetsdriver 02 Ressurser og kompetanse Tiltak for reduksjon av usikkerhet er blant annet: o T-0042 Synliggjøre konsekvenser av å ha mange samtidige prosjekter o T-0037 Tidlig informasjon, kontroll og oppfølging (ved bruk av utenlandsk arbeidskraft) Usikkerhetsfaktorene som er brukt kan ha gjensidig påvirkning på hverandre, dvs. de samvarierer. For eksempel kan mangel på god kompetanse (U2) gi ringvirkninger for de kontrakter som inngås og dermed forsterke effekten på (U7) markedsusikkerhet. Disse samvariasjonene er modellert med en Pearsonsfaktor. Usikkerhetsdriver 04 Fasiliteter/teknologi (grunnforhold, renseverk og øvrige maskiner) FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 129 Jernbaneverket Utbygging februar 2012

59 ANALYSER Konklusjoner og anbefalinger STYRINGS- OG KOSTNADSRAMMER Det anbefales at prosjektets styringsramme settes lik P50 på MNOK 920 og at kostnadsrammen settes lik P85 på MNOK Tallene er avrundet til nærmeste MNOK 10. Prosjektreserven er på MNOK 210. Dette er vist grafisk i Figur Figur 9.3-4: Styrings- og kostnadsrammer VIDERE ARBEID Det er identifisert usikkerhet i form av både kritisk risiko og en del muligheter. Vesentlige forhold som kan påvirke levert løsning er avdekket. Det anbefales derfor at prosjektet iverksetter tiltak for å sikre at grunnleggende forutsetninger for prosjektets løsninger og rammebetingelser blir avklart. Tiltakene er presentert i DNV rapportens vedlegg 1 Identifiserte risikoer som også lister opp de tiltak som er identifisert for å redusere de mest kritiske risikoene. Gjennom analysen er det identifisert risikoer som kan påvirke tidspunkt for ferdigstillelse av prosjektet. Det er ikke gjennomført en vurdering av akkumulert effekt av disse. Det bør i videre arbeid gjøres en gjennomgang av kritisk linje for totalgjennomføringen av prosjektet, helst tidlig i neste planfase. Fokus bør være på aktivitetsrekken: Prosjektering JBV beslutninger/godkjenninger Anskaffelse (kontrahering og innkjøp) Bygging Ferdigstillelse. I forbindelse med konseptvalgutredning må det utarbeides en samfunnsøkonomisk analyse. I den forbindelse blir koblingen til usikkerhetsanalysen sentral. Det er antatt at prosjektet ikke blir gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS1/KS2) da det er et fornyelsesprosjekt og ikke et investeringsprosjekt. 9.4 Miljøkonsekvensanalyse Generelt Dette er et utdrag fra miljøkonsekvensanalysen for prosjektet. Analysen er gjennomført av Linn Langset JBV Utbygging. Hele rapporten finnes i vedlegg Innledning Vurdering av konsekvenser er gjort etter Jernbaneverkets forslag til metode, slik det er beskrevet i JD 202, Innhold og presentasjon av hovedplaner. Her henvises det til veiledere for KU etter PBL samt Statens Vegvesen H140. Det finnes i tillegg veiledere for de ulike fagtema som anvendes under verdisetting, vurdering av omfang og analyse av konsekvenser. Riksantikvaren, Direktoratet for Naturforvaltning, Statens Vegvesen, Miljøverndepartementet o.a. har laget relevante veiledere. Vurderingene og analysen skal være beslutningsrelevant og tilpasset prosjektets størrelse og omfang. Konsekvensanalysen av de ikke-prissatte konsekvensene deles inn i følgende fagtema: - Landskapsbilde/bybilde - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmiljø - Kulturmiljø - Naturressurser Vurderingene innen de enkelte fagtema skal reflektere Jernbaneverkets miljø- og arealpolitikk, Nasjonale og regionale føringer og prioriteringer og kommunale prioriteringer, hensyn og planer. De skal være faglig begrunnet innen hvert fagtema. FORNYELSESPLAN LYSAKER - ASKER, ASKER - SPIKKESTAD 130 Jernbaneverket Utbygging februar 2012