Medlemmer: Oslo,

Transkript

1 Møteinnkalling Medlemmer: Oslo, Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Inger Anne Westby, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen, Ole Kristian Ruud, Veronika Weiser, Eskild Abelseth Vara: Svein Bjørkøy, Are Sandbakken, Grete Pedersen, Rita Strand Frisk, Inger-Lise Ulsrud, Jorunn Marie Bratlie, Steinar Ofsdal, Victoria Cecilie Jakhelln, Stian Andreas Andersen Studieutvalget Møtedato Tidspunkt 13:00-16:00 Møtested 140, NMH Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Saker unntatt offentlighet sendes bare til medlemmer som skal møte. Eventuelt forfall meldes snarest til Hege Brodahl. Bjørg J. Bjøntegaard viserektor Kjetil Solvik Studie- og FoU-sjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: T:

2 Offentlig saksliste Utvalgssaksnr Innhold SU 26/14 Godkjenning av protokoll fra møte SU 27/14 Søknad om permisjon SU 28/14 Søknad om permisjon SU 29/14 Søknad om permisjon SU 30/14 Forslag til emnebeskrivelser for Satslære II og III i musikkpedagogikkstudiet (KAMP) SU 31/14 Forslag om pilotprosjekt for strykere ved utøverstudiet (KAUTKL) Orienteringssaker U.off. X X X

3 SU26/14Godkjenningavprotokollframøte

4 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /310 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 30/ Forslag til emnebeskrivelser for Satslære II og III i musikkpedagogikkstudiet (KAMP) Studieplanen for kandidatstudiet i musikkpedagogikk ble revidert i 2013, i forbindelse med implementeringen av kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanen for startkull 2013 er ufullstendig og mangler emnebeskrivelser for Satslære II og III og Musikkforståelse II. Faglærer Helge Sunde og fagseksjonsleder Mats Claesson har i samarbeid med studieadministrasjonen utarbeidet emnebeskrivelser for Satslære II og III. Satslære I har fokus på at musikkpedagogikkstudentene skal utvikle sjangerbredde og musikkpedagogisk beredskap. I Satslære II skal studentene velge blant et tilbud av ulike moduler. Modulene innen klassisk musikk er felles for musikkpedagogikkstudentene og de klassiske utøverstudentene, mens jazzmodulene kun er et tilbud til musikkpedagogikkstudentene. I Satslære III er fokuset rettet mer mot det kreative, analytiske, tverrfaglige og metodiske/didaktiske. Begge er utarbeidet med bakgrunn i emnebeskrivelsene for startkull 2012 Emnebeskrivelsene har vært på en tilbakemeldingsrunde i programutvalget for musikkpedagogiske studier, fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori og Studentutvalget. Programutvalget har kommentert at de ønsker at det skal tilbys minst tre moduler rettet mot jazz/pop/rock i Satslære II. Studieåret vil det være til sammen 17 studenter i andre året av musikkpedagogikkstudiet, 11 klassiske og 6 innen jazz/pop/rock. Dette studenttallet er for lavt til at vi neste studieår kan tilby flere moduler rettet mot jazz/pop/rock. Videre kommenterer programutvalget at teksten under Kort om emnet i Satslære III bør kortes ned slik at den blir mer lik beskrivelsen i andre emner. Sett i forhold til Kort om emnet for Satslære II, så virker teksten lang. Hvis teksten sammenlignes med øvrige emner i studieplanen, så holder den seg innenfor det som kan anses som normallengden. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: hege.brodahl@nmh.no T:

5 Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar emnebeskrivelsene for Satslære II (MPSATS11) og Satslære III (MPSATS20) i kandidatstudiet i musikkpedagogikk, startkull 2013 og Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: 1. Forslag til emnebeskrivelse for Satslære II (MPSATS11) 2. Forslag til emnebeskrivelse for Satslære III (MPSATS20) 3. Innspill fra programutvalget for musikkpedagogiske studier av

6 MPSATS11 Satslære II Versjon 14. april 2014 Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Hjemmeeksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Emneansvarlig Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Studentene velger to moduler blant de som hvert år blir tilbudt av høgskolen. Emnet bygger på Satslære I (MPSATS10). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer kunnskap om musikalsk struktur og ulike satsteknikker viser evne til selvstendig kreativt arbeid kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper kan arrangere, skape, innstudere og vurdere egne satser for ulike instrumental- og vokalbesetninger Innhold Valgbare moduler (studenten skal velge 2 moduler): kontrapunkt romantisk harmonikk sonatesats satsteknikker fra det 20. århundre (jazz og klassisk) praktisk jazzteori Organisering Undervisningen gis i grupper, og kan variere mellom ukentlig undervisning og blokkundervisning. Studenter som har et fravær på mer enn 20 %, mister retten til aktiv deltagelse i undervisningen og til kontinuerlig vurdering og veiledning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske øvingsoppgaver

7 Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de oppgavene som blir gitt i de ulike modulene. Det gis normalt to til tre øvingsoppgaver per modul. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt én uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av to deleksamener; en i hver modul. Det gis separat karakter for de to eksamensdelene. Karakterene slås sammen til en samlet karakter når begge eksamensdeler er vurdert. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Hjemmeeksamen 2 skriftlige arbeider For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 2

8 MPSATS20 Satslære III Versjon 9. april 2014 Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Hjemmeeksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Emneansvarlig Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet omfatter tilegnelse av konkret kunnskap, oppøving av ferdighet, kreative arbeider og analyse av egne og andres komposisjoner og satser. Det legges også vekt på å stimulere evnen til å formulere og formidle kunstestetiske problemstillinger og knytte disse opp mot konkrete satstekniske situasjoner. Dette tverrfaglige perspektivet utgjør en underliggende dimensjon i emnet og betones stadig sterkere mot slutten av studiet. For å oppnå innsikt i ulike satstekniske fenomener, vil det brukes illustrasjoner fra ulike samtidsmusikalske genrer og historiske stiluttrykk. Emnet bygger på Satslære II (MPSATS11). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser evne til selvstendig kreativt arbeid og kunstnerisk innsikt dokumenterer kunnskap om musikkens elementer og anvendelsen av disse kan analysere og beskrive ulike satsteknikker på detalj- og helhetsnivå kan arrangere, skape og vurdere egne satser, skrevet for ulike instrumental- og vokalbesetninger dokumenterer kunnskap om og et reflektert forhold til metodiske og didaktiske virkemidler i satslæreundervisningen Innhold Normalt vil emnet omfatte følgende: grunnleggende blokkakkordisk sats berøring av ulike frisatsteknikker grunnleggende komposisjonslære om komposisjon verket som materiale dramaturgien verket som opplevelse om musikk som kunstverk metodiske og didaktiske virkemidler i satslæreundervisningen Så langt det er mulig vil valg av verk, litteratur og undervisningsformer bli samordnet med øvrige emner i studiet. Organisering Undervisningen gis i grupper, og kan variere mellom ukentlig undervisning og blokkundervisning. Det kan legges inn forelesninger, diskusjoner, kollokviearbeider, osv., i undervisningstimene.

9 Studenter som har et fravær på mer enn 20 %, mister retten til aktiv deltagelse i undervisningen og til kontinuerlig vurdering og veiledning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske øvingsoppgaver Det gis normalt to til tre øvingsoppgaver hvert semester. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt én uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. 2. Semesteroppgave Innlevering av en semesteroppgave i arrangering mot slutten av første semester. Tid for utlevering og innlevering fastsattes av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en hjemmeeksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Hjemmeeksamen Eksamensoppgaven gjennomføres mot slutten av annet semester og skal løses innen en uke. Tema for oppgaven vil være komposisjon. Tid for utlevering og innlevering fastsattes av høgskolen. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 2

10 Fra: Silje Hjelset Nygaard Sendt: 7. mai :04 Til: Hege Brodahl Kopi: Inger Anne Westby Emne: Innspill på forslag til emnebeskrivelse for MPSATS II og III fra PUMP Hei, Her er innspillene fra programutvalget for musikkpedagogiske studier: Satslære II (MPSATS11): Kommentar til innhold: Det må være et reelt valg av moduler for alle sjangre, dvs. minst tre emner rettet mot jazz/pop/rock. En mulighet er å dele praktisk jazzteori inn i to ulike moduler. Satslære III (MPSATS20): Kommentar til kort om emnet: Teksten bør kortes ned slik at den blir mer lik den tilsvarende teksten i andre emnebeskrivelser, bl.a. emnebeskrivelsen for Satslære III. Generelt om arbeidskrav: Krav til frammøte for å sikre kvalitet i undervisningen må tydeliggjøres for studenter og lærere. Det er klargjørende at oppmøte legges inn under organisering av undervisningen, mens arbeidskrav knyttes til øvingsoppgaver, innleveringer og andre typer oppgaver. Det er behov for felles rutiner for rapportering av oppfylte, evt. ikke oppfylte arbeidskrav. Fra PUMP-møte 6. mai 2014 Med vennlig hilsen /kind regards Silje Hjelset Nygaard Sekretær

11 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: /237 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 31/ Forslag om pilotprosjekt for strykere ved utøverstudiet (KAUTKL) Strykermiljøet sendte 13. mars 2014 inn et forslag om å gjennomføre et pilotprosjekt med mindre timeplanlagt undervisning i studiets to første år for strykere som høsten 2014 begynner i førsteåret av kandidatstudiet i utøving klassisk. Formålet med forslaget er å frigjøre tid til mer øving for studentene i første avdeling. Innspillet er utformet av Peter Herresthal, Aage Kvalbein og Audun Sandvik, fagrådsleder. Prosessen Med bakgrunn i forslaget fra strykerne utformet administrasjonen et notat (vedlegg 1) der det blir presentert to ulike modeller for et eventuelt pilotprosjekt, modell A og modell B. Begge innebærer en reduksjon av antall timer med timeplanlagt undervisning i første avdeling. Forskjellen mellom modellene er at modell A dreier seg om å ta ut emner av programmet samt å forskyve noen emner/aktiviteter, mens modell B utelukkende dreier seg om å forskyve emner. Begge modellene frigjør til sammen 10 studiepoeng/ca 300 arbeidstimer og reduserer den timeplanlagte undervisningen med 92 undervisningstimer i første avdeling. En eventuell forskyving av emner til andre avdeling vil medføre at antall studiepoeng til valgemner må reduseres tilsvarende. Fullstendige tabeller over de ulike modellene følger vedlagt i vedlegg 1. Notatet ble 8. april sendt på en tilbakemeldingsrunde til aktuelle programutvalg, fagseksjoner og studentutvalget. De ble bedt om å gi en tilbakemelding på hvordan de stiller seg til gjennomføringen av et eventuelt forsøksprosjekt, hvilken modell som eventuelt bør prøves ut, modell A eller B? om en musiker i dagens samfunn trenger kompetanse innen improvisasjon, det digitale/teknologi for musikere og bruksklaver (emner som er foreslått kuttet i modell A). Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: hege.brodahl@nmh.no T:

12 Innspill til saken Saken har skapt engasjement og følgende har sendt sine tilbakemeldinger: Programutvalget for utøvende kandidatstudium klassisk Programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier Programutvalget for musikkpedagogiske studier Fagseksjon for strykere Fagseksjon for blåsere, harpe og slagverk Fagseksjon for sang, kirkemusikk og dirigering Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori Arbeidsgruppa for scenisk bevissthet Koordinator for innføringskurset i bransjekunnskap Tilbakemeldingene følger i sin helhet vedlagt som vedlegg 2. Nedenfor følger en kort oppsummering. Hvordan de stiller seg til gjennomføringen av et eventuelt forsøksprosjekt Flere kommenterer som positivt at strykerne engasjerer seg i å videreutvikle kvaliteten på studiene og at de har kommet med initiativet. Imidlertid ytrer mange at prosjektet fremstår som noe prematurt og at det må utformes en prosjektplan med tydelige målsettinger, avgrensinger, suksessindikatorer og en plan for evaluering og oppfølging som må komme på plass for at forslaget skal være noe mer enn en vanlig studieplanendring. Det kommenteres også at det å fjerne støtteemner ikke nødvendigvis vil føre til mer øving for alle studenter. Konsensus om tett oppfølging fra alle strykelærere og av alle studentene i prosjektet må være en forutsetning for igangsetting. Det reises i tilbakemeldingene flere grunnleggende prinsipielle spørsmål som for eksempel: Skal det å studere ved en musikkhøyskole være noe annet enn å gå til en lærer/mester? Hvilke studenter ønsker vi egentlig å uteksaminere fra NMH? Hva skal vi utdanne studentene til? Ønsker fagmiljøet å spisse strykerutdanningen til en rendyrket orkesterlinje? Er forslaget (modell A)forenlig med kvalifikasjonsrammeverket? Spesielt punktene under generell kompetanse? Kandidaten - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger - kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltager i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer - kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dettet bidra til utvikling og god praksis - kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser Hvordan ruster vi studentene best til å navigere i virkeligheten? Skaper timeplanfestet, rigorøs kustus og øvingsoverformynderi selvstendige og allsidige utøvere etter endt studium? Skulle ikke utdanningsinstitusjonens oppgave være å åpne dører, åpne for muligheter, indikere alternative veier og utvide horisonter fremfor å lukke og redusere? Hvordan sikre at de får en utdanning som gjør at de klarer seg som for eksempel frilansere? 2

13 Fagseksjon for blåsere, harpe og slagverk melder at de kun støtter forslaget hvis det også gjelder for blåsere/slagverk/harpe! Hvilken modell som eventuelt bør prøves ut, modell A eller B? Fagseksjon for strykere stiller seg bak den presenterte modell A, som er den modellen som er nærmest deres innmeldte forslag. De understreker at modell B med forskyving av emner til andre avdeling ikke er det de ønsker. Samlet sett er det flest som gir tilbakemelding om at de foretrekker modell B eller en justert modell B og noen konkluderer ikke med noen av modellene. Om en musiker i dagens samfunn trenger kompetanse innen improvisasjon, det digitale/teknologi for musikere og bruksklaver Ingen gir tilbakemelding om at en musiker i dagens samfunn ikke trenger kompetanse innen improvisasjon, det digitale/teknologi for utøvere og bruksklaver. Noen mener at spørsmålet må bli gjenstand for en bredere drøfting på NMH og andre kommenterer at dette er en kompetanse NMH må gi sine studenter. Det trekkes frem at innholdet og innretningen på flere av støtteemnene bør gjennomgås og knyttes tydeligere opp mot instrumentet. Det kan synes som at de fleste mener at bruksklaver/klaverferdigheter og improvisasjon bør inngå i en musikers kompetanse. Når det gjelder improvisasjon kan det synes som at det hersker en uenighet om innretningen på emnet, om fokuset skal være på fri improvisasjon eller teknisk klassisk improvisasjon. Det å ha digital kompetanse fremheves også som viktig, men her kan det synes som at det hersker en usikkerhet om det bør inngå som et obligatorisk emne eller om dette er noe studentene allerede har mye kompetanse i og at de eventuelt heller kan tilegne seg dette fra medstudenter og andre kilder. Det fremkommer at faglærer i emnet har gjennomført en studentevaluering blant strykerstudentene og at det i den evalueringen fremkommer at samtlige studenter opplever emnet som svært relevant eller relevant. Oppsummering Strykerne ønsker å gjennomføre forslaget som et pilotprosjekt for alle strykere som høsten 2014 begynner i første året av kandidatstudiet i utøving. For at forslaget skal være noe mer enn en vanlig studieplanendring kreves det en tydelig beskrivelse av prosjektet med beskrivelse av formål, mål, faglige og pedagogiske begrunnelser, avgrensing, oppfølging/følgeforskning, suksessindikatorer etc. og at alle strykelærere med førsteårsstudenter slutter opp om prosjektet samt arbeider i tråd med de føringene som blir lagt. I dette ligger det at hvis man skal finne ut om man har lyktes med pilotprosjektet så må det beskrives tydelig hva som skal oppnås med det og hvordan det skal evalueres at det er oppnådd. Det blir nevnt, både i det innsendte forslaget og i samtaler, at de ønsker å ta del i CEMPEs prosjekt knyttet til gruppeundervisning og øving. Slik vi er kjent med foreligger det pr. dags dato ingen konkrete planer for det. Forslaget fra strykerne inneholder også et forslag om å legge all undervisning av støtteemner og kammermusikk mellom kl Dette forslaget vil kunne møte på en rekke utfordringer, spesielt hvis forslaget også skal omfatte flere instrumentgrupper/studieprogram slik fagseksjon for blåsere, harpe og slagverk krever for å støtte et eventuelt pilotprosjekt. Noen utfordringer vi vil kunne møte på: 3

14 Personalmessige utfordringer når all undervisning skal legges på samme tid vil det kunne føre til at undervisning som tidligere har blitt utført av en og samme lærer må spres på flere lærere Kapasiteten på undervisningsrom når all gruppeundervisning skal foregå på samme tid vil det kreve flere undervisningsrom enn når undervisningen spres utover dagen Øveromskapasiteten - når alle studentene har undervisning på samme tid har de også tid til å øve på samme tid Som et eksempel på timeplanen til strykerstudentene som går i første året av kandidatstudiet i utøving følger timeplanen til to tilfeldig utvalgte strykerstudenter for studieåret (vedlegg 3). Saken er foreløpig ikke diskutert inngående med strykerstudentene. Studentevalueringer av undervisning og studietilbud og av læringsmiljøet har ikke avdekket spesielle forhold knyttet til strykerstudentene. Studentene ved kandidatstudiet i utøving påpekte ved studentevalueringen våren 2013 flere forbedringspunkter for studieprogrammet. Noe av det som ble påpekt i evalueringen ble forsøkt fanget opp i arbeidet med studieplanene som ble iverksatt høsten 2013, blant annet innretningen og omfanget på noen av emnene. Andre forhold, som blant annet ikke kan beskrives i en studieplan, arbeides det med å forbedre. Nedenfor følger et utklipp fra en strykerstudents fritekstkommentar fra denne studentevalueringen: I tillegg må NMH og musikklivet forøvrig støtte oss når vi nærmer oss slutten på utdanningen og må finne arbeidsmuligheter videre. Dere må i større grad backe oss opp; i stedet for å se på alle utlendingene som kommer og forsyner seg av orkesterjobbene, må dere heller støtte og oppmuntre oss for alle mulighetene som er der ute og hjelpe oss videre. Alt er mulig, og jeg savner at man ikke fokuserer mer på hvilke positive muligheter som finnes der ute, og hva som må til for å komme dertil. Til nå er det altfor stort fokus på utlendinger som tar jobbene her i Norge, og det er snakk om talentutvikling i tidlig alder osv for å forbedre dette. Men vi studenter blir framstilt som tapere allerede før vi er blitt det, før vi er ferdig med studiet. Konklusjon Som nevnt har saken skapt engasjement og reist en rekke interessante problemstillinger og grunnleggende prinsipielle spørsmål knyttet til utdanningene våre. Med bakgrunn i dette, at prosjektet fremstår som noe prematurt og at strykerne gir en tydelig tilbakemelding om at de ikke ønsker modell B, som er den modellen de fleste andre eventuelt ønsker å tufte et prøveprosjekt på, kan ikke studiesjefen på nåværende tidspunkt anbefale at forsøksprosjektet igangsettes fra høsten Tilbakemeldingene fra programutvalgene og fagseksjonene viser at det er mange og til dels sprikende meninger knyttet til spørsmålene som har fremkommet i forbindelse med denne saken. Det er igangsatt en prosess med å gå gjennom valgemnene fram mot utlysning for 2015 og i denne sammenheng vil noen av de samme spørsmålene komme opp. Det vil være naturlig å vurdere saken på nytt i den forbindelse. 4

15 Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert forslaget om å igangsette et pilotprosjekt for strykere i kandidatstudiet i utøving og programutvalgenes og fagseksjonenes tilbakemeldinger på forslaget. Studieutvalget konkluderer med at pilotprosjektet ikke igangsettes fra høsten Saken har reist interessante og viktige problemstillinger ved utdanningene og studieutvalget ber om at det arbeides videre med saken, bl.a. knyttet til arbeidet med revisjon av valgemneporteføljen. Studieutvalget er innstilt på å vurdere behovet for et pilotprosjekt på nytt etter at et forslag til revisjon av valgemneporteføljen er klart. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: 1. Dokumenter som 8. april ble sendt på tilbakemeldingsrunde til programutvalgene, fagseksjonene og studentutvalget 2. Innspill fra programutvalg, fagseksjoner etc. 3. To eksempler på timeplaner fra studieåret for strykerstudenter i første året av kandidatstudiet i utøving 5

16 Notat Til Programutvalget for utøvende masterstudium Programutvalget for utøvende kandidatstudium - klassisk Programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier Programutvalget for musikkpedagogiske studier Programutvalget for kirkemusikkstudier Programutvalget for dirigeringsstudier Fagseksjon for blåsere Fagseksjon for strykere Fagseksjon for sang, kirkemusikk og dirigering Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori Studentutvalget Oslo 08. april 2014 Journalnr hb/2014/237 Forslag om pilotprosjekt for strykere ved utøverstudiet (KAUTKL) Strykermiljøet har sendt inn et forslag om å gjennomføre et pilotprosjekt med mindre timeplanlagt undervisning i studiets to første år for strykere som høsten 2014 begynner i førsteåret av kandidatstudiet i utøving klassisk. Innspillet er utformet av Peter Herresthal, Aage Kvalbein og Audun Sandvik, fagrådsleder (vedlegg 1). Bakgrunn for innspillet Mengden obligatorisk timeplanlagt undervisning er størst i første avdeling, spesielt i første studieår. Fordi mange studenter i denne perioden må arbeide med tidkrevende instrumentale prosesser, som skal legge grunnlaget for det videre arbeidet på instrumentet, ønsker forslagsstillerne at studentene i disse årene skal få mer ro til øving. Som begrunnelse for innspillet trekker de også frem den store søkningen til ledige strykerstillinger som har økt kravet til det instrumentale nivået. Med bakgrunn i dette ønsker de at støtteemnene konsentreres om grunnleggende ting, som form, rytme, harmoni og kontrapunkt. Som praktisk retningslinje for pilotprosjektet setter de at Alt som kan forstyrre studentens jevne daglige øving må reduseres til et minimum: Ingen "blokkundervisning". Et minimum av prosjektuker, og da alltid med bred plass til egenøving. Forslag til endring Strykermiljøet foreslår at følgende obligatoriske emner/aktiviteter tas ut av programmet: Scenisk bevissthet (1. studieår, aktivitet i Hovedinstrument I) Improvisasjon I (1. studieår, 2,5 sp) Bruksklaver I (1. studieår, 2,5 sp) Digital kompetanse for musikere (1. studieår, 2,5 sp) Innføringskurs i norsk folkemusikk (1. studieår, aktivitet i Musikkforståelse I) Bransje, profesjon og identitet (4. studieår, 5 sp) De skriver Noe av dette kan man komme tilbake til senere i studiet, men kun som valgfag. I tillegg ønsker de endringer i Arbeidsfysiologi samt å redusere tidsbruken, uten å redusere Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: hege.brodahl@nmh.no T:

17 vesentlig på innholdet, i emnene Gehørtrening, Satslære og Musikkforståelse uten at det er angitt nøyaktig hvordan og hva. De foreslår følgende ukes-/arbeidsplan for studentene: Mandag til fredag: Lørdag: Søndag: : Egenøving : Støttefag, kammermusikk etc : Egenøving : Egenøving Fridag evt. øving I dette oppsettet er egenøving beregnet til 32,5 klokketimer pr seksdagersuke/ca 5,5 klokketimer pr dag, inkludert korte pauser og timer med hovedinstrumentlærer og akkompagnatør. Ressurser som frigjøres, når emner/aktiviteter tas ut, ønsker de å bruke på en timeplanlagt klassetime med hovedinstrumentlærer og akkompagnatør. For eksempel min pr student som kan brukes til fellestimer hver uke der man spiller og snakker om prestasjonsforberedelse, øving, interpretasjon, teknikk, ergonomi. De ønsker med piloten å gå inn i gruppeundervisningsprosjektet i Senter for fremragende utdanning i musikkutøving. Eventuelle endringer i andre avdeling ønsker de å komme tilbake til på et senere tidspunkt. Litt om gjeldende studieplan Et heltidsstudium er på 60 studiepoeng i året. Ett studiepoeng tilsvarer timer arbeid inkludert undervisning og egenarbeid. Det vil si at en fulltidsstudent skal bruke timer i året på studiene sine. Et studieår består av 10 måneder og ved NMH er det lagt opp til 40 aktive studieuker i året, i tillegg til jula og påsken. Når man ser på studiepoengfordelingen i gjeldende studieplan er det forventet at studentene i de to første studieårene skal bruke ca 60 % av tiden sin/27 klokketimer i uka på de utøvende emnene. Hvis vi, som i innspillet fra strykerlærerne, fordeler dette på seks dager blir det 4,5 klokketimer pr dag. Strykerlærerne legger opp til ca en time mer pr dag. Det tilsvarende for støtteemnene blir at studentene på disse emnene skal bruke ca 40 % av tiden sin/18 timer i uka/3 timer pr dag. Bachelorstudieplanene ble sist gang revidert våren Det var da 10 år siden forrige større studieplanrevisjon. Bakgrunnen for 2013-revisjonen var implementeringen av det nye nasjonale kvalifikasjonsrammeverket 2. Rammeverket omfatter alle utdanningsnivå fra grunnskole til doktorgrad, til sammen åtte nivåer, og beskriver hvilken kompetanse man skal ha når man har fullført de ulike nivåene (vedlegg 2, utdrag fra rammeverket). NMH må aktivt forholde seg til dette rammeverket ved å sørge for at studieprogrammene er satt sammen slik at studentene, når de fullfører en bachelor-, master- og doktorgrad, innehar kompetansen i rammeverket. 1 I de videre utregningene har vi tatt utgangspunkt i 1800 timer/30 timer pr studiepoeng. 2 NMHs utdanninger, unntatt PPU, har tidligere ikke måttet forholde seg til slike krav fra utsiden. 2

18 Implementeringen av rammeverket krevde ingen større endringer av det faglige innholdet i NMHs studieplaner, og det varierer derfor mye fra program til program hvor mye studieplanene ble endret i denne prosessen. Av faglige endringer som er gjennomgående for alle studieprogram på bachelornivå kan det nevnes at fag- og yrkesetikk og arbeidslivskunnskap har kommet tydeligere inn 3. I tillegg ble den totale timeplanlagte undervisningsmengden for første og andreåret redusert med henholdsvis 24 og 25 undervisningstimer. Mulige modeller for et pilotprosjekt Med bakgrunn i innspillet fra strykermiljøet presenteres to ulike modeller for å frigi tid til egenøving i de to første studieårene, modell A handler om å ta bort hele emner og modell B om å forskyve hele emner. I tillegg presenteres en styrking av hovedinstrumentemnet i andre avdeling. Økningen i antall studiepoeng til hovedinstrumentemnet, gjennom alle fire år, vil gi rom for økte undervisningsressurser på 8-10 minutter pr student pr uke i 24 uker pr år som for eksempel kan benyttes til klassetimer. Fullstendige tabeller over de ulike modellene følger vedlagt (vedlegg 3). A. Obligatoriske emner tas ut Denne modellen innebærer følgende endringer: Improvisasjon I (emnet tas ut) Bruksklaver I (emnet tas ut) Digital kompetanse for musikere (emnet tas ut) Ensembleledelse (emnet beholdes, men skyves fra 2. til 3. studieår) Scenisk bevissthet (kurset beholdes, men skyves fra 1.til 2. studieår) Innføringskurset i norsk folkemusikk i Musikkforståelse I og fjerdeårsemnet Identitet bransje og profesjon beholdes slik det er plassert i dag. Denne modellen vil frigjøre til sammen 10 studiepoeng/ca 300 arbeidstimer i første avdeling som brukes til å styrke hovedinstrumentet. Antallet timer med timeplanlagt undervisning vil bli redusert med 92 undervisningstimer. En forskyving av emner til tredjeåret vil føre til at antallet studiepoeng til valgemner må reduseres tilsvarende. I andre avdeling styrkes hovedinstrumentemnet, med 10 studiepoeng pr år, ved at studiepoengene til valgemner reduseres tilsvarende. Antall studiepoeng til hovedinstrument og kammermusikk vil da være 40 studiepoeng pr år gjennom hele studieforløpet. Dette tilsvarer en arbeidsinnsats inklusive undervisning som tilsvarer ca 1200 klokketimer i året/30 klokketimer i uka/ 5 klokketimer pr dag seks dager i uka. B. Obligatoriske emner forskyves Denne modellen innebærer følgende endringer: Improvisasjon I (emnet beholdes, men skyves fra 1. til 3. studieår) Bruksklaver I (emnet beholdes, men skyves fra 1. til 3. studieår) 3 I emnene Hovedinstrument, Musikkforståelse og Profesjon, bransje og identitet 3

19 Digital kompetanse for musikere (emnet beholdes, men skyves fra 1. til 3. studieår) Ensembleledelse (emnet beholdes, men skyves fra 2. til 3. studieår) Scenisk bevissthet (kurset beholdes, men skyves fra 1.til 2. studieår) Innføringskurset i norsk folkemusikk i Musikkforståelse I og fjerdeårsemnet Identitet bransje og profesjon beholdes slik det er plassert i dag. Denne modellen vil i første avdeling frigjøre samme antall studiepoeng (10) og arbeidstimer (300) som brukes til å styrke hovedinstrumentet. Også reduksjonen i antall timer med timeplanlagt undervisning (92) er den samme som modellen over. En forskyving av emner til tredjeåret vil føre til at antallet studiepoeng til valgemner må reduseres tilsvarende. For andre avdeling presenteres tilsvarende styrking av hovedinstrumentemnet som beskrevet under modell A. Tilbakemeldingsrunde Erfaringer som høstes fra dette eventuelle forsøksprosjektet kan få konsekvenser for NMHs øvrige bachelorprogram. Endringene kan også få konsekvenser for kompetansen for fremtidige masterstudenter. Med bakgrunn i dette inviteres alle programutvalg, med ansvar for program som på sikt kan bli berørt av endringene, berørte fagseksjoner og studentutvalget om å gi en tilbakemelding på hvordan de stiller seg til gjennomføringen av et eventuelt forsøksprosjekt, hvilken modell som eventuelt bør prøves ut, modell A eller B? om en musiker i dagens samfunn trenger kompetanse innen improvisasjon, det digitale/teknologi for musikere og bruksklaver. Tilbakemeldingene sendes til hege.brodahl@nmh.no innen tirsdag 6. mai Saken vil bli behandlet videre i studieutvalget 23. mai Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Godkjent og ekspedert elektronisk Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: 1. Innspill fra strykermiljøet 2. Utdrag fra det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket 3. Tabeller med emnestruktur og oversikt over veiledende undervisningsmengde for de presenterte modellene 4. Lenke til gjeldende studieplan startkull 2013: astudier/kandidatstudiet-i-utoving--klassisk- 4

20 Vedlegg 1 innspill fra strykermiljøet Fra: Peter Herresthal [mailto:pherresthal@me.com] Sendt: 13. mars :43 Til: Hege Brodahl Kopi: Audun Mail; Aage Kvalbein; Kjetil Solvik; Hilde Ringlund; Gunnar Flagstad Emne: Re: SV: Strykerpilot 1. avdeling; PILOTPROSJEKT FRA HØSTEN 2014: STUDIEPLAN FOR STRYKERE 1. AVDELING Innledning Slik studieplanen er nå, er mye obligatorisk timeplanlagt undervisning lagt til 1.avdeling, og spesielt 1.år. Ut fra erfaringer med studentene og samlet vurdering fra faglærerne i stryk, er 1.avdeling den perioden som krever størst mulig konsentrasjon om hovedinstrumentet. Mange gjennomgår tekniske omlegginger, strever med å etablere øveteknikker og selvdisiplin, og legge grunnlaget for å kunne uttrykke seg gjennom instrumentet. Dette er meget tidkrevende prosesser. Samtidig her den enorme søkningen til ledige strykerstillinger presset kravene til instrumental ferdighet til uante høyder. Pilotprosjektet søker å gi studenten den nødvendige tid til instrumentet. Og dermed må andre i og for seg nyttige fag vike. Vi ønsker å konsentrere støttefagene om de grunnleggende ting, som form, rytme, harmoni og kontrapunkt. Andre ting må forskyves eller legges som valgfag. Arbeidsplan Denne dagsplanen ligger til grunn for studieplanen: Mandag til fredag: : Egenøving 12-14: Støttefag, kammermusikk etc : Egenøving Lørdag: 10-15: Egenøving Søndag: Fridag evt øving Egenøving er beregnet til 40 timer pr uke og inkluderer rom for korte pauser og 1-2 hovedinstruments timer/klassetimer pr uke og veiledning av akkompagnatør hver uke. Hovedinstrument og akkompagnement skal som hovedregel ligge på faste tider for å styrke det tette samarbeidet mellom hovedinstrumentlærer og pianist. Støttefag Følgende fag ønsker vi å ta ut; Bruksklaver Improvisasjon Innføring i norsk folkemusikk Digital kompetanse

21 Scenisk bevissthet Identitet bransje og profesjon (Noe av dette kan man komme tilbake til senere i studiet, men kun som valgfag). Endringer ønskes i faget Arbeidsfysiologi. Når det gjelder de tre store støttefagspostene GEHØR SATSLÆRE MUSIKKFORSTÅELSE Ønsker vi å se på arbeidsmengden og gå i dialog om den. Målet må være å redusere tidsbruken uten å redusere vesentlig på innholdet. Praktisk retningslinje Alt som kan forstyrre studentens jevne daglige øving må reduseres til et minimum: Ingen "blokkundervisning". Et minimum av prosjektuker, og da alltid med bred plass til egenøving. Vi ønsker med denne piloten å gå inn i "senter for fremragende forsknings " prosjekt om gruppe undervisning. Ressurser som frigjøres når disse endringene skjer kan brukes til skjemalagt klassetime med pianist/hoved instrumentlærer slik som for eks KMH /Edsberg der hver student har en liten ressurs (ex min) som tilsammen gir en lang felles time hver uke der man spiller og snakker om prestasjonsforberedelse, øving, intepretasjon teknikk,ergonomi. 2. avdeling; kommer vi tilbake til men ønsker å se på varianten fra 80 tallets Emne valg eller hovedinstrument fordypning. 2

22 Vedlegg 2 utdrag fra det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Fullført bachelorgrad - nivå 6: En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Forståelser av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og /eller yrker Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet FERDIGHETER Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer eller oppgaver (kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter) Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan reflekterer over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning kan finne, vurder og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Kandidaten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltager i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dettet bidra til utvikling og god praksis kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser

23 Vedlegg 3 tabeller med de ulike modellene A. Obligatoriske emner tas ut Programmets emnestruktur: Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år 1. år 2. år 3. år 4. år Utøvende emner 160 sp. UTHO10 Hovedinstrument I 72,5 37,5 35 UTHO20 Hovedinstrument II IMPRO10 Improvisasjon I 2,5 2,5 KAMMUS11 Kammermusikk I 7,5 2,5 5 KAMMUS20 Kammermusikk II Støtteemner - 47,5 sp. GEHØR10 Gehørtrening I 5 5 GEHØR11 Gehørtrening II 5 5 SATS10 Satslære I 5 5 SATS11 Satslære II 5 5 EXMUS10 Musikkforståelse I EXMUS12 Musikkforståelse II BRUKLA10 Bruksklaver I 2,5 2,5 DIG10 Digital kompetanse for musikere 2,5 2,5 ENSLED10 Ensembleledelse 2,5 2,5 PROF20 Bransje, profesjon og identitet 5 5 Valgemner 32,5 sp. VALG32,5 Valgemner 32,5 17,5 15 Sum: Oversikt over veiledende undervisningsmengde: 1.år 2.år 3. år 4. år Utøvende emner Hovedinstrument Individuell hovedinstrumentundervisning 60 * 60 * 60 * 60 * Klassetimeressurs pr student 8-10* 8-10* 8-10* 8-10* Innstudering og akkompagnement 12 * 25 * 16 * 32 * Forum og interpretasjon 48 timer 48 timer 48 timer 48 timer Orkester Prosjekter Prosjekter Prosjekter Prosjekter Kammerorkester Prosjekter Prosjekter Arbeidsfysiologi 10 timer * * * Øving og prestasjonsforberedelse 10 timer * * * Scenisk bevissthet 20 timer Kammermusikk 6 timer 12 timer 12 timer 12 timer Improvisasjon 20 timer Støtteemner Gehørtrening I og II 48 timer 32 timer Satslære I og II 48 timer 48 timer Musikkforståelse I og II 72 timer 64 timer Innføringskurs i norsk folkemusikk Prosjekt Bruksklaver 26 timer Digital kompetanse for musikere 22 timer Ensembleledelse 24 timer Bransje, profesjon og identitet 32 timer VALGEMNER * *

24 B. Obligatoriske emner forskyves Programmets emnestruktur: Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år 1. år 2. år 3. år 4. år Utøvende emner 162,5 sp. UTHO10 Hovedinstrument I 72,5 37,5 35 UTHO20 Hovedinstrument II IMPRO10 Improvisasjon I 2,5 2,5 KAMMUS11 Kammermusikk I 7,5 2,5 5 KAMMUS20 Kammermusikk II Støtteemner - 52,5 sp. GEHØR10 Gehørtrening I 5 5 GEHØR11 Gehørtrening II 5 5 SATS10 Satslære I 5 5 SATS11 Satslære II 5 5 EXMUS10 Musikkforståelse I EXMUS12 Musikkforståelse II BRUKLA10 Bruksklaver I 2,5 2,5 DIG10 Digital kompetanse for musikere 2,5 2,5 ENSLED10 Ensembleledelse 2,5 2,5 PROF20 Bransje, profesjon og identitet 5 5 Valgemner - 25 sp. VALG25 Valgemner Sum: Oversikt over veiledende undervisningsmengde: 1.år 2.år 3. år 4. år Utøvende emner Hovedinstrument Individuell hovedinstrumentundervisning 60 * 60 * 60 * 60 * Klassetimeressurs pr student 8-10* 8-10* 8-10* 8-10* Innstudering og akkompagnement 12 * 25 * 16 * 32 * Forum og interpretasjon 48 timer 48 timer 48 timer 48 timer Orkester Prosjekter Prosjekter Prosjekter Prosjekter Kammerorkester Prosjekter Prosjekter Arbeidsfysiologi 10 timer * * * Øving og prestasjonsforberedelse 10 timer * * * Scenisk bevissthet 20 timer Kammermusikk 6 timer* 12 timer 12 timer 12 timer Improvisasjon 20 timer Støtteemner Gehørtrening I og II 48 timer 32 timer Satslære I og II 48 timer 48 timer Musikkforståelse I og II 72 timer 64 timer Innføringskurs i norsk folkemusikk Prosjekt Bruksklaver 26 timer Digital kompetanse for musikere 22 timer Ensembleledelse 24 timer Bransje, profesjon og identitet 32 timer VALGEMNER * * 2

25 Vedlegg 2 innspill fra programutvalg, fagseksjoner etc. Til Programutvalg for utøvende kandidatstudium - klassisk Oslo 6. mai 2014 Programutvalg for utøvende kandidatstudium - klassisk Møtedato Tidspunkt Møtested Til stede Forfall Tom Ottar Andreassen Anne Katrine Bergby Svein Helge Bjørkøy Terje Moe Hansen (sak 14/14) Bjørn Løken Ivar Anton Waagaard Mari Halvorsen (sak 14/14) Tone Jordhus Hege Brodahl (stud.adm, deler av møtet) Saksnummer Tittel/innhold U.off. 13/14 Godkjenning av referat fra og innkalling Godkjent uten kommentarer 14/14 Forslag om pilotprosjekt for strykere ved utøverstudiet (KAUTKL): startkull 2014 Programutvalget kommenterer at forslaget kun er en strukturell beskrivelse, og at det mangler en pedagogisk beskrivelse og målsetting. Dette må på plass snarest dersom piloten skal igangsettes. Programutvalget ble bedt om å gi tilbakemelding på følgende tre spørsmål: Hvordan programutvalget stiller seg til gjennomføringen av et eventuelt forsøksprosjekt o Programutvalget stiller seg bak forslaget om å prøve ut et pilotprosjekt for strykerne fra studiestart Utvalget mener at forslaget er lite kontroversielt til å være et pilotprosjekt, og ser ingen grunn til ikke å støtte forslaget. Utvalget presiserer at dersom man går inn i et slikt prosjekt må det legges opp til mer omfattende Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler [Saksbehandler] E: [E-post] T: [xx xx xx xx]

26 testing av studentene i form av tekniske prøver og semesterbasert tentamen i hovedinstrument. Det må være en forutsetning for et slikt prosjekt at det utformes konkrete krav for testing og oppfølging før piloten igangsettes. Konsensus om tett oppfølging fra alle strykelærere må være en forutsetning for igangsetting av prosjektet. o Utvalget støtter tanken om at en ryddig og forutsigbar timeplan med øve- og undervisningsflater kan hjelpe studentene til å strukturere sin øvehverdag, men utvalget påpeker at andre viktige faktorer som påvirker øvingsmengde er studentenes indre motivasjon og studiemiljøets kultur for øving Hvilken modell som eventuelt bør prøves ut, modell A eller B? o o Utvalget stiller seg bak alternativ B. Dette begrunnes med at de første årene er spesielt viktig i forhold til øving, og at det derfor med fordel kan frigjøres tid i 1. avdeling og at disse emnene kan forskyves til 2. avdeling. Utvalget mener at mye vil løses dersom teoretiske emner i større grad knyttes opp mot instrumentene, og at flere studenter vil tape verdifull kompetanse på at emnene tas ut. Begge modellene forutsetter at gruppeinndeling for støttefag følger instrument fremfor opptaksprøveresultater. Utvalget vil gjenta sin tidligere henstilling om instrumentinndelte grupper for hele 1- årskullet, da en kobling mellom teorifagene og instrument/repertoar er svært ønskelig. Om en musiker i dagens samfunn trenger kompetanse innen improvisasjon, det digitale/ teknologi for musikere og bruksklaver. o o o o Utvalget ønsker å ta dette spørsmålet tilbake til fagmiljøene for å diskutere det. Det kom allikevel fram noen synspunkter da spørsmålet ble diskutert. Digital kompetanse: her var det enighet i utvalget om at digital kompetanse er viktig, men at størstedelen av studentene som starter på NMH allerede har mye digital kompetanse når de starter, og at det derfor ikke er nødvendig med et obligatorisk emne som omfatter dette. Studentene kan lære mye av hverandre og fra andre kilder når det kommer til digital kompetanse, og utvalget mener at dette bør tilbys kun som valgemne for spesielt interesserte. Improvisasjon: Utvalget er mer delt på dette punktet. Enkelte mener at det må legges mer vekt på teknisk klassisk improvisasjon som må undervises av eksperter på instrumentene, og at improvisasjon som emne derfor bør kobles til hovedinstrumentundervisningen. Andre ser verdien i fri improvisasjon fordi det ofte gir studenter det lille ekstra som skal til for å tørre å kaste seg ut i nye ting. Det pekes også på at ferdigheter i fri improvisasjon i større og større grad er viktig for en nyutdannet musiker. Det er i ny klassisk musikk et økende krav at musikeren selv er med på å forme verkene ved improvisasjon og gjennom eksperimentering med effekter. Bruksklaver: Utvalget er enige om at klaverferdigheter bør inngå i en musikers kompetanse både med tanke 2

27 på innstudering og fordypning i egen utøverpraksis, og med tanke på at de fleste musikere kommer i befatning med undervisning før eller senere. Under diskusjonen kom også disse problemstillingene opp: Må den organiserte undervisningen i prosjektukene vare hele dagen, eller kan man korte ned på undervisningen slik at tid frigjøres til øving før og etter? Hvorfor går ikke våre studenter videre på prøvespill i norske orkestre, og hvorfor er det så lite interesse fra ledelsen ved NMH for å ta situasjonen på alvor? NMH driver ikke realistisk prøvespilltrening, noe som fører til at studenter som skal prøvespille for første gang ofte er svært uforberedt på situasjonen, ikke nødvendigvis på repertoaret. Prøvespill i orkestre bør forberedes bedre og følges opp av lærere ved NMH. Her går slagverk foran som et godt eksempel det arrangeres realistiske prøvespill to ganger i året med panel hentet inn fra ulike orkestre. Studentene får tilbakemelding i forhold til de krav som stilles på faktiske prøvespill. 15/14 Forslag til emnebeskrivelse for Musikkforståelse II i KAUTKL (vedlegg 5 og 6) 16/14 Eventuelt H. Brodahl orienterte om saken, forslaget ble diskutert. PUUK stiller seg bak forslaget. Ingen saker. Tom Ottar Andreassen leder Tone Jordhus sekretær 3

28 Fra: Silje Hjelset Nygaard Sendt: 7. mai :09 Til: Hege Brodahl Kopi: Inger Anne Westby Emne: Innspill på forslag til pilotprosjekt for strykere fra PUMP Hei, Her er innspillene fra programutvalget for musikkpedagogiske studier: Programutvalget for musikkpedagogiske studier er positive til at det kan gjennomføres et pilotprosjekt for strykere ved utøverstudiet, startkull Vi mener imidlertid at den foreliggende skissen bør videreutvikles til en prosjektbeskrivelse der blant annet målet med pilotprosjektet klargjøres. Begrunnelsene for innhold og organisering slik de er beskrevet i forslaget, kan diskuteres, og vi lurer på hvilke grupper som har vært med i diskusjonen på forhånd (studenter, lærere i fag som foreslås endret eller fjernet, osv). Innenfor de fire årene pilotstudien er planlagt å vare, må det legges inn systematisk og regelmessig evaluering og en systematisk, oppsummerende sluttevaluering er også nødvendig.. Studentene som omfattes av prosjektet må gjøres oppmerksomme på forskjellene mellom innholdet i pilotstudien og studiet slik det er organisert i dag. Er studenter som allerede er tatt opp til studiet høst 2014 forberedt på såpass store endringer i forhold til foreliggende studieplan? Når det gjelder flytting/fjerning av emner, etterlyser vi en tydeligere begrunnelse for dette, særlig med tanke på den sluttkompetansen det er ønskelig at studentene skal ha. Senere tids undersøkelser viser at arbeidsmarkedet er i endring, og at den samlede kompetansen studentene forventes å ha etter avsluttet studium, bør drøftes. Kandidatundersøkelsen (NIFUrapport ) viser for eksempel at ca 85 % av kandidatene ved NMH har svart at utdanningen er meget relevant eller nokså relevant for arbeidet første år etter utdanning. PUMP vil anbefale at det jobbes videre med modell B dersom man beslutter å sette i gang et slikt forsøk. Når man vurderer å flytte/fjerne fag må dette begrunnes faglig. Hva blir konsekvensene mht. den kompetansen studentene sitter igjen med etter endt studium? Eksempelvis er bruksklaver et emne studentene trenger fra begynnelsen av studiet for å utvikle seg som musikere. Hva vil gå tapt om dette flyttes til 3. år? Fremtidens musikere vil, slik vi vurderer det, trenge både kompetanse i improvisasjon, teknologi og bruksklaver, slik at det er faglig gode grunner til at disse fagene ligger der de gjør i dag. Fra PUMP-møte 6. mai 2014 Med vennlig hilsen /kind regards Silje Hjelset Nygaard Sekretær

29 Vedr. Strykerpilot Oslo, Pujf har i møte 2. mai diskutert forslag til pilotprosjekt for strykere ved utøverstudiet og Seksjonen har nylig hatt en lengre diskusjon om strykerpiloten, som flere av pujf- medlemmene også deltok i. Pujf stiller seg bak høringssvar fra seksjonen. Andre punkter som kom frem i møtet: - Forslaget begrenser muligheten til å delta på frilansmarkedet - En musikkhøyskole er noe annet enn å gå til en lærer /mesterlære - Ugunstig å ta fra strykestudentene sosiale møtepunkter - Ikke alle skal inn i orkestrene - Respekterer forslaget og mener de må få prøve ut det de ønsker, så lenge det ikke går ut over andre. Tror likevel ikke det er gunstig - Alle studenter trenger innsikt i hva andre driver med. NMHs styrke er sjangerbredde og fordomsfrihet - Utydelig hvem som vil vinne på forslaget. Lite å vinne i forhold til det man taper. For pujf, Håkon Storm-Mathisen