Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 10:00 Møtested: 140

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtetidspunkt: kl. 10:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 45/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 46/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk 47/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse 48/17 Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og satsog gehøremner i kirkemusikkstudier 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner 52/17 Vurderingsordningsprosjektet oppsummering 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan 54/17 Oppnevning av programutvalg for perioden /17 Søknad om utvidet hovedinstrumentressurs - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om utvidet veiledningsressurs - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten /17 Ordning for sinfonietta ved NMH Orienteringssaker Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

2 Med vennlig hilsen Bjørg Julsrud Bjøntegaard leder Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef 2

3 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 45/17 Arkivref.: 14/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver 3

4 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtedato: Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen, Siri Storheim, Fra adm: Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, seniorrådgiver Silje Marie Øiestad Skeie, førstekonsulent Anne Mette Knudsen (sak 35/17), seniorrådgiver Anne Cathrine Wesnes (sak 40 43/17) Varamedl. møtt: Forfall: Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Simen Aleksander Olsen Hagen Saksliste Vedtakssaker 34/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 35/17 Vurderingordningsprosjektet Endringsforslag kammermusikkemner 36/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag emnebeskrivelser Satslære 37/17 Vurderingsordningsprosjektet endringsforslag KOMP26 og KOMP27 38/17 Vurderingsordningsprosjektet endringsforslag gehøremner 39/17 Fastsettelse av programutvalgsstruktur /17 Student søknad om permisjon Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om godkjenning av et semester med kammermusikk I (KAMMUS27) Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Student Hugo Hilde Søknad om utvidet hovedinstrument og akkompagnementsressurs Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om permisjon 2017/2018 Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Fastsettelse av ledelsesmodell høringssvar fra studieutvalget Orienteringssaker 1

5 34/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten endringer. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten endringer. 35/17 Vurderingordningsprosjektet Endringsforslag kammermusikkemner Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/ /17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag emnebeskrivelser Satslære Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/

6 37/17 Vurderingsordningsprosjektet endringsforslag KOMP26 og KOMP27 Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/ /17 Vurderingsordningsprosjektet endringsforslag gehøremner Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/ /17 Fastsettelse av programutvalgsstruktur Forslag til vedtak: Det opprettes tre nye programutvalg: Programutvalg for musikkteori og musikkteknologistudier (PUTT) som ivaretar Live Electronics og videreutdanning og master i anvendt musikkteori. Programutvalg for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (PUMP). De øvrige studieprogrammene ivaretas av programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMA). Programutvalg for pianostemmerstudier (PUPI) Nytt forslag til vedtak: Det opprettes fem nye programutvalg: Programutvalg for musikkteori og musikkteknologistudier (PUTT) Programutvalg for komposisjonsstudier (PUKP) 3

7 Programutvalg for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (PUMP). Programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMA). Programutvalg for pianostemmerstudier (PUPI) Følgende programutvalg legges ned i sin nåværende form: Programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMP) Programutvalg for komposisjons og musikkteknologistudier(pukp) Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Det opprettes fem nye programutvalg: Programutvalg for musikkteori og musikkteknologistudier (PUTT) Programutvalg for komposisjonsstudier (PUKP) Programutvalg for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (PUMP). Programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMA). Programutvalg for pianostemmerstudier (PUPI) Følgende programutvalg legges ned i sin nåværende form: Programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMP) Programutvalg for komposisjons og musikkteknologistudier(pukp) 40/17 Student søknad om permisjon Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om godkjenning av et semester med kammermusikk I (KAMMUS27) Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Student Hugo Hilde Søknad om utvidet hovedinstrument og akkompagnementsressurs Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om permisjon 2017/2018 Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl

8 44/17 Fastsettelse av ledelsesmodell høringssvar fra studieutvalget Forslag til vedtak: Det utformes en høringsuttalelse på bakgrunn av diskusjonen i møtet. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Det utformes en høringsuttalelse på bakgrunn av diskusjonen i møtet. 5

9 diet i musikkpedagogikk - 16/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk : Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 46/17 Arkivref.: 16/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk Bakgrunn Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet ved NMH gjennomfører vi et vurderingsordningsprosjekt som skal sørge for god sammenheng mellom læringsmål og avsluttende vurdering i alle emner NMH tilbyr. I forbindelse med dette har Marie S. Skånland og Ellen M. Stabell i samarbeid med faglærere i satslære gjennomgått satslæreemnene på bachelorstudiet i musikkpedagogikk. Endringene er foreslått i samsvar med SATS11, som undervises delvis sammen med MPSATS11. Emnebeskrivelsene har vært på høring i programutvalg for musikkpedagogiske studier, som meldte tilbake at «klassiske studenter» bør erstattes med «studenter på klassisk studieretning». Dette er endret i vedlagte emnebeskrivelser. Vedlagt ligger reviderte emnebeskrivelser. Forslagene til endringer oppsummeres nedenfor. Oppsummering av endringsforslag MPSATS10 Satslære 1. studieår. 5 sp Arbeidskrav: Obligatoriske øvingsoppgaver fjernes som arbeidskrav, og det foreslås satt inn at «det er obligatorisk deltakelse i undervisningen ved studentpresentasjoner og fremføring av egne og medstudenters stykker» Under beskrivelse av hjemmeeksamen settes det inn en beskrivelse av hva innholdet i denne vil være. MPSATS11 satslære 2. studieår. 5 sp Det er gjort enkelte språklige endringer for at emnebeskrivelsen skal være i samsvar med SATS11. Kontrapunkt (vokalpolyfoni) er satt inn som valgbar modul. Arbeidskrav foreslås fjernet, da tidligere arbeidskrav har vært øvingsoppgaver til eksamen. Disse er også fjernet i SATS11. Avsluttende vurdering: Arbeidsmappe og eksamensmappe foreslås erstattet av to deleksamener, hvor den ene løses i høstsemesteret og den andre løses i vårsemesteret. Dette er også i samsvar med avsluttende vurdering på SATS11. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Ellen Mikalsen Stabell NO-0302 OSLO nmh.no E: Ellen.M.Stabell@nmh.no T:

10 diet i musikkpedagogikk - 16/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk : Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk MPSATS20 Satslære 3. studieår. 5 sp Arbeidskrav: Også her foreslås arbeidskrav fjernet og erstattet med «obligatorisk deltakelse i undervisningen ved studentpresentasjoner og fremføring av egne og medstudenters stykker». Semesteroppgave skal fremdeles være et arbeidskrav som tidligere. Vurderingsordning endres fra «bestått/ikke bestått» til «gradert karakter» slik praksis er i de andre satslæreemnene. Avsluttende vurdering: Frist for innlevering av eksamensoppgaven settes til 15. mai. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Ellen Mikalsen Stabell Rådgiver Vedlegg: Vedlegg - emnebeskrivelser satslæreemner på KAMP 2

11 osjektet Endringsforslag satslære på kandidatstudiet i musikkpedagogikk - 16/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk : Vedlegg - emnebeskrivelser satslæreemner på KAMP Studieutvalgsmøte Vedlegg til Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk MPSATS10 Satslære I Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Hjemmeeksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet I emnet legges det opp til at studentene skal få erfaring med ulike sats- og arrangeringsprinsipper, slik at studentene utvikler sjangerbredde og musikkpedagogisk beredskap. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har grunnleggende ferdigheter i å harmonisere og arrangere musikk i ulike stilarter kan analysere og beskrive musikk og satstyper med relevant terminologi kan tilrettelegge og arrangere musikk for ulike besetninger og nivåer Innhold Undervisningen i emnet er konsentrert rundt temaer som flerstemmighet, analyse, modalitet, komponering og arrangering. Innholdet i emnet skal ha et sjangerspenn, og ha overføringsverdi til det praktiske musikklivet. Studentens komposisjoner og arrangementer spilles inn med de instrumentene man har til rådighet i gruppa. Organisering Undervisningen gjennomføres i grupper, og kan variere mellom ukentlig undervisning og blokkundervisning. Studentene får anledning til å levere og få tilbakemelding på øvingsoppgaver. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltakelse i undervisningen ved studentpresentasjoner og fremføring av egne og medstudenters stykker.

12 osjektet Endringsforslag satslære på kandidatstudiet i musikkpedagogikk - 16/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk : Vedlegg - emnebeskrivelser satslæreemner på KAMP Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en hjemmeeksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Hjemmeeksamen Eksamensoppgaven løses innen ett døgn. Tema for oppgaven kan være firstemmig sats, blokkharmonisering, eller annet tema fra undervisningen, samt en liten analysedel. Tid for utlevering og innlevering fastsettes av Musikkhøgskolen. Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som ordinær vurdering.

13 osjektet Endringsforslag satslære på kandidatstudiet i musikkpedagogikk - 16/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk : Vedlegg - emnebeskrivelser satslæreemner på KAMP MPSATS11 Satslære II Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Eksamensmappe Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet Satslære er et ferdighetsfag hvor studenten skal tilegne seg kunnskaper om sats og struktur. Studenten skal utvikle en forståelse for musikalsk sats som kan anvendes som verktøy i musikkutøving, så som interpretasjon og komposisjon. I første semester velger studenten fordypningsområde mellom modulene beskrevet nedenfor. Ønsket modul velges innen 15. mai i første studieår. I andre semester er tema satsteknikker fra det 20. århundre for klassiske studenter og praktisk jazzteori for øvrige studenter. Emnet bygger på Satslære I (MPSATS10). Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer innsikt om musikalsk struktur i har kunnskaper og ferdigheter innenfor satsteknikker kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper viser evne til selvstendig kreativt arbeid kan arrangere, skape og vurdere egne satser for ulike instrumental- og vokalbesetninger Innhold I emnets første semester velger studenten et fordypningsområde innen en av følgende moduler: kontrapunkt (Bach-stil) kontrapunkt (vokalpolyfoni) sonatesats romantisk harmonikk praktisk jazzteori I andre semester er tema satsteknikker fra det 20. århundre for studenter på klassisk studieretning og praktisk jazzteori for øvrige studenter.

14 osjektet Endringsforslag satslære på kandidatstudiet i musikkpedagogikk - 16/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk : Vedlegg - emnebeskrivelser satslæreemner på KAMP Emnet inneholder øvelser i musikalsk sats og analyse innenfor respektive fordypning. Organisering Undervisningen gis i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner og kollokviearbeid. Studentene får anledning til å levere og få tilbakemelding på øvingsoppgaver. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener hvorav en hjemmeeksamen gjøres på slutten av høstsemesteret og en i vårsemesteret. Vurderingen gjøres av to interne sensor. De to vurderingene slås sammen til en avsluttende karakter i emnet. Hjemmeeksamen Deleksamen høst: Deleksamen høst består av en komposisjons/arrangementsoppgave og en analyseoppgave. Frist: Leveres innen 15. desember i tre eksemplarer til eksamenskontoret. Deleksamen vår: Deleksamen vår består av en komposisjons/arrangementsoppgave og en analyseoppgave. Frist: Leveres innen 15. mai i tre eksemplarer til eksamenskontoret. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

15 osjektet Endringsforslag satslære på kandidatstudiet i musikkpedagogikk - 16/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk : Vedlegg - emnebeskrivelser satslæreemner på KAMP MPSATS20 Satslære III Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Hjemmeeksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet Emnet omfatter tilegnelse av konkret kunnskap, oppøving av ferdighet, kreative arbeider og analyse av egne og andres komposisjoner og satser. Det legges også vekt på å stimulere evnen til å formulere og formidle kunstestetiske problemstillinger og knytte disse opp mot konkrete satstekniske situasjoner. For å oppnå innsikt i ulike satstekniske fenomener, vil det brukes illustrasjoner fra ulike samtidsmusikalske genrer og historiske stiluttrykk. Emnet bygger på Satslære II (MPSATS11). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser evne til selvstendig kreativt arbeid og kunstnerisk innsikt dokumenterer kunnskap om musikkens elementer og anvendelsen av disse kan analysere og beskrive ulike satsteknikker på detalj- og helhetsnivå kan arrangere, skape og vurdere egne satser, skrevet for ulike instrumental- og vokalbesetninger dokumenterer kunnskap om og et reflektert forhold til metodiske og didaktiske virkemidler i satslæreundervisningen Innhold Normalt vil emnet omfatte berøring av ulike frisatsteknikker grunnleggende komposisjonslære komposisjon verket som materiale dramaturgien verket som opplevelse musikk som kunstverk metodiske og didaktiske virkemidler i satslæreundervisningen Så langt det er mulig vil valg av verk, litteratur og undervisningsformer bli samordnet med øvrige emner i studiet.

16 osjektet Endringsforslag satslære på kandidatstudiet i musikkpedagogikk - 16/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag satslæreemner på kandidatstudiet i musikkpedagogikk : Vedlegg - emnebeskrivelser satslæreemner på KAMP Organisering Undervisningen gis i grupper, og kan variere mellom ukentlig undervisning og blokkundervisning. Det kan legges inn forelesninger, diskusjoner, kollokviearbeider, osv., i undervisningstimene. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk deltakelse i undervisningen ved fremføring av egne og medstudenters stykker 2. Semesteroppgave: Studenten skal skrive et arrangement for klassens besetning. Frist: Innen 15. desember skal semesteroppgaven leveres til faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en hjemmeeksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Hjemmeeksamen Eksamensoppgaven er en komposisjonsoppgave. Frist: Innen 15. mai skal eksamensoppgaven leveres i tre eksemplarer til eksamenskontoret. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

17 tdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 47/17 Arkivref.: 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse Bakgrunn Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet ved NMH gjennomfører vi et vurderingsordningsprosjekt som skal sørge for god sammenheng mellom læringsmål og avsluttende vurdering i alle emner NMH tilbyr. I forbindelse med dette har Ellen M. Stabell i samarbeid med faglærere gjennomgått emner på videreutdanning og masternivå på musikkpedagogiske studier og på administrasjon og ledelse. Emnene er også diskutert i programutvalg for musikkpedagogiske studier. På mastergradsstudiet i musikkpedagogikk foregår det også et mer gjennomgripende studieplanarbeid. Dette er forventet å være ferdig innen studiestart Det er derfor kun foreslått mindre endringer i denne gjennomgangen. Vedlagt ligger reviderte emnebeskrivelser og høringsuttalelse fra programutvalg for musikkpedagogiske studier. Forslagene til endringer oppsummeres nedenfor. Oppsummering av endringsforslag ADMLED50 Administrasjon og ledelse. 30 sp. Arbeidskrav foreslås spesifisert til 6 oppgaver totalt fordelt på alle delemner (ikke 1-2 per delemne som tidligere) og 2 muntlige presentasjoner (ikke 1-2 som tidligere). Selvvalgt pensumliste foreslås tatt ut, da bruk av relevant litteratur framkommer gjennom oppgavene studenten leverer i eksamensmappen, og selvvalgt pensum likevel ikke er et tema på muntlig eksamen. Det foreslås å ta inn 10 minutters forberedt presentasjon som en del av eksamen. Det er også foreslått vurderingskriterier for muntlig eksamen. MUSPED50 Musikklæreren 1 VUMUS1. 15 sp Avsluttende vurdering endres fra «praktisk/muntlig prøve» til «praktisk/muntlig eksamen» MUSPED51 Musikklæreren 2 VUMUS1. 15 sp Avsluttende vurdering endres fra «praktisk/muntlig prøve» til «praktisk/muntlig eksamen» Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Ellen Mikalsen Stabell NO-0302 OSLO nmh.no E: Ellen.M.Stabell@nmh.no T:

18 tdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse Frist for godkjente arbeidskrav settes til «i løpet av siste samling». MPTEO70 - Musikkpedagogisk teori, MAMP. 45 sp. Under Arbeidskrav er det satt inn forslag om at «studenten skal bidra med tilbakemeldinger til 1-2 medstudenter på utkast til essay i vitenskapsteori og forskningsmetode». Arbeidskravet om at det kunne legges inn arbeidskrav innen de ulike temaene er erstattet med "studenten skal holde 2 presentasjoner over oppgitt tema i løpet av emnet". Frist for godkjente arbeidskrav settes til 15. mai. Under Avsluttende vurdering er det satt inn en setning som beskriver hvordan eksamen vil foregå. MUSPED70 - Musikkpedagogisk fordypning 1, MAMP. 15 sp. Læringsmål (med endringer markert i rødt) Ved fullført emne er det forventet at studenten har dyp og spesialisert innsikt i og erfaring med et selvvalgt musikkpedagogisk fagområde viser selvstendighet og god vurderingsevne i møte med musikkpedagogiske utfordringer og problemstillinger kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere faglige oppgaver og/eller prosjekter alene eller sammen med andre Avsluttende vurdering: Skriftlig hjemmeeksamen foreslås erstattet med vitenskapelig tekst, i samsvar med begrepet som er brukt i andre emner for lignende oppgaver. Det foreslås også satt inn en beskrivelse av hvilke kriterier som vil bli brukt i vurderingen av denne. MUSPED71 - Musikkpedagogisk fordypning 2, MAMP. 15 sp. Læringsmål: Læringsmålene for MUSPED70 er identiske med MUSPED71, og de samme endringene som beskrevet ovenfor foreslås. Videre settes det inn en beskrivelse av hvilke kriterier foredraget vil vurderes etter. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018 Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Vedlegg: Ellen Mikalsen Stabell Rådgiver Reviderte emnebeskrivelser Høringsuttalelse fra programutvalg for musikkpedagogiske studier 2

19 - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - høringssvar fra PUMP ang endringsforslag musikkpedagogiske emner MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: Programutvalg for musikkpedagogiske studier Møtedato Tidspunkt 10:00-12:00 Møtested Til stede: Biblioteket Geir Johansen (leder), Jorunn Marie Bratlie, Inger Anne Westby, Signe Kalsnes (sak 02/2017) Fra adm.: Silje Nygaard (ref.), Silje M. Skeie (sak 02/2017) og Ellen Stabell (sak 03-06/2017 Sakliste 04/2017 Endringsforslag fra vurderingsordningsprosjektet Videreutdanningsog masteremner AMLED50: Under Arbeidskrav: Erstatt «Studenten setter sammen» med «Studenten skal sette sammen». Utover det er PUMP enig i endringsforslagene. MUSPED50 og 51: Under Læringsmål: Endre fra «brukes» til «benyttes». PUMP er ellers enig i endringsforslagene. MUSTEO70: Under Læringsmål: Kan ordet «dyp» endres til «spesialisert»? Ellers er PUMP enig i forslagene. MUSPED70 og 71: PUMP er enig i endringsforslagene. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

20 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled Studieutvalgsmøte ADMLED50 Administrasjon og ledelse Studiepoeng 30 Emnetype Kunstfaglig emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres Over to semestre (høst og vår) Avsluttende vurdering Eksamensmappe og muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til Administrasjon og ledelse Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUADM Administrasjon og ledelse Kort om emnet Emnet inngår i videreutdanningen Administrasjon og ledelse, og er i tillegg et valgemne. Emnet består av tre delemner: Kulturpolitikk Organisasjonskunnskap Å være leder Emnekoordinator: Inger Anne Westby Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan gjøre rede for hovedtrekk i kunst- og kulturpolitikken i Norge fra 1945 kan identifisere og drøfte aktuelle kunst- og kulturpolitiske problemstillinger kan gjøre rede for sentrale organisasjonsteoretiske problemstillinger i kunst- og kulturfeltet kan analysere og drøfte aktuelle ledelsesteorier og -utfordringer i kunst- og kulturfeltet kan drøfte ulike generelle problemstillinger i kunst- og kulturarbeidsfeltet Innhold A. Kulturpolitikk Vedlegg til Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag videreutdannings- og masteremner på musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse Studentene skal tilegne seg oversikt over den kulturpolitiske utviklingen fra 1945 til i dag. Hovedvekten legges på aktuelle kulturpolitiske meldinger og offentlige utredninger. Her i ligger kunnskap om de ulike forvaltningsnivåene.

21 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled Delemnet kulturpolitikk skal gi kunnskaper om offentlige, private og frivillige organisasjoners rolle innen det kulturpolitiske feltet. Aktuelle temaer: offentlige meldinger og utredninger innenfor kunst- og kulturfeltet forventninger og roller i det offentlige og det frivillige kulturarbeidet nasjonale og lokale kunst- og kulturaktører kunst- og kulturpolitiske grunnlagsspørsmål B. Organisasjonskunnskap Studentene skal tilegne seg grunnleggende teoretisk forståelse for hvordan ulike typer organisasjoner og institusjoner er bygd opp. Studentene skal utvikle sine evner til å bruke denne kunnskapen til å forstå hvordan planlegging og ledelse kan bidra til å realisere mål og verdier. Aktuelle temaer: organisasjonsutvikling organisasjonsteori organisasjonspsykologi organisasjonskultur og struktur C. Å være leder Studentene skal tilegne seg innsikt i ulike typer ledelse innenfor kunst- og kulturfeltet, og ulike organisasjonsforståelser. Aktuelle temaer: strategisk ledelse ulike typer organisasjonskultur og -struktur, med vekt på personalledelse/personalforvaltning utvikling av egne lederferdigheter prosjektarbeid Organisering Undervisningen gis som ukentlige forelesninger. I tilknytning til undervisningen jobber studentene også individuelt og i kollokviegrupper. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Studenten skal sette sammen en arbeidsmappe med 6 skriftlige oppgaver fordelt på alle delemnene (omfang: mellom 1500 og 3000 ord per oppgave) 2. Studenten skal holde 2 muntlig presentasjoner over oppgitt tematikk i løpet av emnet.

22 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled Frist: Besvarelsene leveres innen frister angitt i semesterplanen. Innen 1. mai i emnets andre semester skal innholdet i mappen være fullstendig og presentasjoner være holdt. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe og en muntlig eksamen. I den samlede vurderingen teller de to delene likt. Begge eksamensdelene må være bestått for å få avsluttende vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Eksamensmappe Innholdet i mappen skal samlet sett dekke alle læringsmålene i emnet. Med utgangspunkt i arbeidsmappen setter studenten sammen en eksamensmappe som skal inneholde Refleksjonsnotat som begrunner studentens valg av oppgaver i eksamensmappen, sett i lys av emnets læringsmål (omfang ca ord) Skriftlige tekster som til sammen dekker læringsmålene i emnet (normalt 2-3 oppgaver med samlet omfang: minimum og maksimum ord) Pensumliste for obligatorisk litteratur (omfang: 1500 sider) Vurderingskriterier for eksamensmappen er at kandidaten kan identifisere, analysere og drøfte ledelsesutfordringer i kunst- og kulturfeltet viser evne til kritisk og selvstendig refleksjon knyttet til sentrale problemstillinger innen det kulturpolitiske feltet har grunnleggende kunnskap om hvordan ulike typer organisasjoner og institusjoner er bygd opp viser evne til å drøfte hvordan ledelse kan bidra til å realisere mål og verdier tar i bruk relevant pensumlitteratur og tilleggslitteratur Frist: Innen 15. mai i emnets andre semester leveres oppgaven i tre eksemplarer til eksamenskontoret. Muntlig eksamen Muntlig eksamen gjennomføres individuelt, og alle delemner er pensum. Studenten forbereder en 10 minutters presentasjon ut fra selvvalgt problemstilling som skal fremføres på eksamen. Varighet: 30 minutter. Vurderingskriterier for muntlig eksamen er at kandidaten: kan redegjøre for en problemstilling, og belyse denne med relevant litteratur kan drøfte generelle problemstillinger i kunst- og kulturarbeidsfeltet knytter forbindelser mellom pensumlitteratur og tematikk fra de ulike delemnene Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten på nytt gjennomføre den/de deleksamener som ikke er bestått ved ordinær vurdering. Deretter kan det gis ny samlet vurdering i emnet.

23 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled MUSPED50 Musikklæreren 1 Studiepoeng 15 Emnetype Musikkpedagogisk emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres Over ett semester (høst) Avsluttende vurdering Praktisk-muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til Musikk 1 Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUMUS1 Musikk 1 Kort om emnet Emnet inngår i videreutdanningen Musikk 1. Gjennom emnet skal studenten videreutvikle sine musikkfaglige ferdigheter samt evnen til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning i henhold til læreplan for grunnskolen. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser grunnleggende ferdigheter på instrumenter som normalt benyttes i musikkundervisning kan gjennomføre elevaktiviteter innen musisering og komponering har kunnskap om elevvurdering i musikk har grunnleggende musikkteoretisk kunnskap har kunnskap om musikk fra ulike sjangere, musikk og musikkbruk i barne- og ungdomskulturer har kunnskap om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring i grunnskolen har innsikt i og kan drøfte musikkens rolle som identitetsskaper kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i det flerkulturelle samfunnet Innhold Emnet har fokus på musikkfaglige og fagdidaktiske aspekter ved lytting, musisering og komponering, og vektlegger musikalsk egenutvikling i aktuelle instrumenter til bruk i klasserommet og sang/stemmebruk. Sentralt innhold er: arbeid med å forstå læreplanen og aktuelle forskrifter med fokus på mål, innhold og elevvurdering trening av egne ferdigheter i sang og stemmebruk, og i arbeid med musikkens grunnelementer og instrumenter i klasserommet

24 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled praktisk arbeid med musisering og komponering musikkorientering og grunnleggende musikkteori perspektiver på musikk og musikkbruk i barne- og ungdomskulturer Organisering Emnet er både samlingsbasert og nettbasert, og består av 3 samlinger à 3 dager. To av samlingene vil foregå i Oslo ved Norges musikkhøgskole og en samling på Hamar ved Høgskolen i Innlandet. Arbeids- og undervisningsmåtene består av gruppeøvelser, diskusjoner og forelesninger. Den nettbaserte delen vil foregå via elektronisk læringsplattform, og kan eksempelvis inneholde videoforelesninger, veiledede oppgaver og nettseminarer. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene og i nettbaserte arbeidsgrupper i henhold til semesterplan. Studenten skal levere en skriftlig oppgave i tilknytting til nettbasert diskusjon og undervisning på samlingene (omfang ca ord). Det forutsettes at studenten anvender pensumlitteratur og annen relevant litteratur ved besvarelse av oppgavene. Oppgaven godkjennes av ansvarlig faglærer. Innleveringsfrist: 1. november. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått på grunnlag av en praktisk-muntlig eksamen. Vurderingen fastsettes av to interne sensorer. Praktisk-muntlig eksamen Praktisk-muntlig eksamen innebærer forberedelse av en undervisningssituasjon og presentasjon av denne for gruppen. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

25 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled MUSPED51 Musikklæreren 2 Studiepoeng 15 Emnetype Musikkpedagogisk emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres Over ett semester (vår) Avsluttende vurdering Praktisk-muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til Musikk 1 Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUMUS1 Musikk 1 Kort om emnet Emnet inngår i videreutdanningen Musikk 1. Sentralt for emnet er å videreutvikle studentens musikkfaglige ferdigheter slik at studenten skal videreutvikle seg som musikklærer i grunnskolen. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser ferdigheter på instrumenter som normalt benyttes i musikkundervisning kan gjennomføre kreative og skapende aktiviteter innen lytting og musisering kan danse et utvalg danser til bruk i musikkundervisningen behersker enkle komposisjonsprinsipper, og kan lede improvisasjons- og komposisjonsprosesser kan bruke digitale verktøy i musikkundervisningen dokumenterer grunnleggende kunnskap om musikk fra ulike sjangrer, tidsepoker og kulturer dokumenterer musikkteoretisk kunnskap har kunnskap om musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare har kunnskap om psykologiske og kulturelle faktorer som påvirker barn og unges utvikling av musikalitet, uttrykksformer, kreativitet og identitet Innhold Emnet har fokus på musikkfaglige og fagdidaktiske aspekter ved lytting, musisering og komponering, og vektlegger musikalsk egenutvikling i aktuelle instrumenter til bruk i klasserommet samt dans og drama. Sentralt innhold er:

26 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled lytteaktiviteter arbeid med musikk fra ulike sjangrer, tidsepoker og kulturer praktisk arbeid med dans, sang og spill på ulike instrumenter differensiert undervisning gjennom praktisk arbeid med flerbruksarrangementer praktisk arbeid med komponering og bruk av digitale verktøy musikkorientering og musikkteori perspektiver på musikk som kunst- og kulturuttrykk og som underholdnings- og forbruksvare psykologiske og kulturelle faktorer som påvirker utvikling av musikalitet, kreativitet og identitet Organisering Emnet er både samlingsbasert og nettbasert, og består av 3 samlinger à 3 dager. To av samlingene vil foregå i Oslo ved Norges musikkhøgskole og en samling på Hamar ved Høgskolen i Innlandet. Arbeids- og undervisningsmåtene består av gruppeøvelser, diskusjoner og forelesninger. Den nettbaserte delen vil foregå via elektronisk læringsplattform, og kan eksempelvis inneholde videoforelesninger, veiledede oppgaver og nettseminarer. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene og i nettbaserte arbeidsgrupper i henhold til semesterplan. 2. Studenten skal levere en skriftlig oppgave i tilknytting til nettbasert diskusjon og undervisning på samlingene (omfang ca ord). Det forutsettes at studenten anvender pensumlitteratur og annen relevant litteratur ved besvarelse av oppgavene. Oppgaven godkjennes av ansvarlig faglærer. Innleveringsfrist: 1. april. 3. Studenten skal rapportere muntlig eller skriftlig fra utprøving og deling av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap på eget arbeidssted. Frist: Alle arbeidskrav må være godkjent i løpet av siste samling. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved /ikke bestått på grunnlag av en praktisk-muntlig eksamen Vurderingen fastsettes av to interne sensorer.

27 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled Praktisk-muntlig eksamen Praktisk-muntlig eksamen innebærer forberedelse av en undervisningssituasjon og presentasjon av denne for gruppen. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

28 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled MPTEO70 Musikkpedagogisk teori Studiepoeng 45 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over 4 semestre Avsluttende vurdering Forelesning og muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram MAMP Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet Emnet gir en fordypning i musikkpedagogisk teori og ulike musikkpedagogiske problemstillinger Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan analysere og drøfte musikkpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteoretiske, didaktiske, historiske, filosofiske og psykologiske, så vel som sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver på musikkpedagogisk virksomhet viser selvstendighet og evne til kritisk refleksjon i møte med musikkpedagogiske problemstillinger, oppgaver og prosjekter, og samtidig bidra til nyskaping og videreutvikling av fagfeltet kan formidle eget fagområde med utgangspunkt i egen fordypning og kunne artikulere, drøfte og formidle musikkpedagogisk teori Innhold Emnet består av følgende temaer: Generell didaktikk Musikkdidaktikk Sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver Idéhistoriske og filosofiske perspektiver Psykologiske perspektiver Historiske perspektiver Vitenskapsteori Forskningsmetode

29 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled Studenten legger opp et pensum på 4000 sider som skal omfatte alle tema i emnet. Deler av pensum er obligatorisk, resten er selvvalgt. Inntil 1000 sider litteratur som er gjennomgått i forbindelse med masteroppgaven (MPMAST70) kan inngå i litteraturlisten for emnet Musikkpedagogisk teori. Organisering Seminar-/bolkundervisning innenfor hvert tema. Undervisningen vil i hovedsak bestå av seminarer, hvor lærestoff presenteres og diskuteres. I seminarene bidrar både lærer og studenter aktivt. Noe av arbeidet kan foregå på IKT-læringsplattform. En vesentlig del av arbeidet foregår som selvstendige studier av obligatorisk og selvvalgt litteratur. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se vedlegg til studieplanen. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Studenten skal levere 1 essay i vitenskapsteori og 1 essay i forskningsmetode over oppgitt tema. Omfang: ord per essay 2. Studenten skal bidra med tilbakemeldinger til 1-2 medstudenter på utkast til essay i vitenskapsteori og forskningsmetode 3. Studenten skal holde 2 presentasjoner over oppgitt tema i løpet av emnet. 4. Pensumliste på 4000 sider skal leveres innen 15. april/15. oktober i eksamenssemesteret. Inntil 1000 sider litteratur som er gjennomgått i forbindelse med masteroppgaven (MPMAST70) kan inngå i litteraturlisten. Denne skal godkjennes av faglærer. Frist: Innen 15. mai i emnets fjerde semester skal alle arbeidskrav være godkjent Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamen med to deler. Det gis en samlet vurdering av disse to delene. Vurderingen gjøres av to interne og en ekstern sensor. Eksamen Eksamen tar utgangspunkt i studentens pensumliste og dekker samtlige tema. Eksamen består av to deler: minutters forelesning over et emne som oppgis en uke før eksamen Studenten leverer disposisjon og referanseliste ved foredragets start minutters muntlig eksamen der det tas utgangspunkt i en musikkpedagogisk problemstilling som studenten blir bedt om å reflektere over med utgangspunkt i pensumlisten.

30 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

31 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled MUSPED70 Musikkpedagogisk fordypning I Studiepoeng 15 Emnetype Støtteemne Emnenivå Master Gjennomføres 1. studieår, normalt i vårsemesteret Avsluttende vurdering Vitenskapelig tekst Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram MAMP Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet Studenten fordyper seg i et musikkpedagogisk tema som dokumenteres med en skriftlig hjemmeeksamen i form av en vitenskapelig tekst Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har spesialisert innsikt i og erfaring med et selvvalgt musikkpedagogisk fagområde viser selvstendighet og god vurderingsevne i møte med musikkpedagogiske utfordringer og problemstillinger kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere faglige oppgaver og prosjekter Innhold Studenten velger primært fordypning innenfor ett av følgende temaer som inngår i emnet Musikkpedagogisk teori: Generell didaktikk Musikkdidaktikk Sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver Idéhistoriske og filosofiske perspektiver Psykologiske perspektiver Historiske perspektiver Vitenskapsteori

32 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled Studenten legger i samarbeid med faglærer opp et pensum på ca sider. Pensumlisten skal godkjennes av faglærer. Tema og pensum skal ikke overlappe tema og pensum i MUSPED71 Musikkpedagogisk fordypning II. Organisering Selvstudium, samt veiledning i forbindelse med det valgte temaet For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se vedlegg til studieplanen. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Levere pensumliste på ca 1000 sider til faglærer innen 15. oktober/15. april i det aktuelle eksamenssemesteret. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en vitenskapelig tekst. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Vitenskapelig tekst Studenten leverer en vitenskapelig tekst på ord med selvvalgt tematikk fra valgt fordypningsområde. Litteraturliste og vedlegg kommer i tillegg. Studenten skal gjennom teksten dokumentere innsikt og vurderingsevne i faget. Det forutsettes at studenten anvender pensumlitteratur og annen relevant litteratur samt at teksten tilfredsstiller formelle krav. Frist: leveres innen 15. mai/1. desember i eksamenssemesteret. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

33 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled MUSPED71 Musikkpedagogisk fordypning II Studiepoeng 15 Emnetype Støtteemne Emnenivå Master Gjennomføres 2. studieår, normalt i høstsemesteret Avsluttende vurdering Forelesning Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram MAMP Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet Studenten fordyper seg i et musikkpedagogisk tema som dokumenteres med et foredrag. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har spesialisert innsikt i og erfaring med et selvvalgt musikkpedagogisk fagområde viser selvstendighet og god vurderingsevne i møte med musikkpedagogiske utfordringer og problemstillinger Innhold Studenten velger primært fordypning innenfor ett av følgende temaer som inngår i emnet Musikkpedagogisk teori: Generell didaktikk Musikkdidaktikk Sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver Idéhistoriske og filosofiske perspektiver Psykologiske perspektiver Historiske perspektiver Vitenskapsteori Studenten legger i samarbeid med faglærer opp et pensum på ca sider. Pensumlisten skal godkjennes av faglærer. Tema og pensum skal ikke overlappe tema og pensum i MUSPED70 Musikkpedagogisk fordypning I. Organisering Selvstudium, samt veiledning i forbindelse med det valgte temaet.

34 ektet Endringsforslag videreutdannings- og masteremner innenfor musikkpedagogiske studier og administrasjon og ledelse : Vedlegg - emnebeskrivelser. Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag VU og masteremner pa musped og admled For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal levere en pensumliste til faglærer på ca sider innen 15. oktober/15. april i det aktuelle eksamenssemesteret. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av et foredrag ved slutten av eksamenssemesteret. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Forelesning Studenten skal holde en forelesning innenfor selvvalgt tema og pensum. Studenten skal gjennom forelesningen dokumentere innsikt og vurderingsevne i faget. Det forutsettes at studenten anvender pensumlitteratur og annen relevant litteratur samt at disposisjon og referanseliste legges fram ved forelesningens start. Omfang: 30 minutter. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

35 studier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 48/17 Arkivref.: 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier Bakgrunn Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet ved NMH gjennomfører vi et vurderingsordningsprosjekt som skal sørge for god sammenheng mellom læringsmål og avsluttende vurdering i alle emner NMH tilbyr. I forbindelse med dette har kirkemusikkemnene blitt gjennomgått sammen med faglærere i de respektive emner. Emnene har også blitt diskutert i programutvalg for kirkemusikkstudier. Det har vært et spesielt fokus på konkretisering av arbeidskrav. I noen av emnene på videreutdanning i kirkemusikk 1 og 2 var det gamle prosessmål som nå er endret til kompetansemål. Programutvalg for kirkemusikkstudier har kommet med flere innspill som er innarbeidet i emnebeskrivelsene, hvorav noen kommenteres nedenfor. Endringsforslag - kirkemusikkemner KMHO50 Orgelspill for VUKM1-15 sp og KMHO51 Orgelspill for VUKM2-20 sp. Tidligere emnekode var KMHOINST50 og KMHOINST51. Disse endres nå til KMHO etter mal fra øvrige hovedinstrumentemner Avsluttende vurdering endres fra «eksamen» til «eksamenskonsert» Læringsmål er omformulert fra gamle prosessmålbeskrivelser til kompetansemål. Læringsmål fra ORKUN50 og KMFORUM50 er klipt inn i denne beskrivelsen. ORKUN50 - Orgelkunnskap og KMFORUM50 - kirkemusikkforum er tatt inn som en del av emnebeskrivelsene for KMHO50/51 etter mal fra øvrige hovedinstrumentemner. Det innebærer at for å få avholde eksamenskonsert i orgelspill må arbeidskrav innen alle tre områder være godkjent. Etter innspill fra programutvalg for kirkemusikkstudier ble krav om innstudert repertoar nedjustert fra 120 minutter i begge emner til 50 minutter i KMHO50 og 60 minutter i KMHO51. Dette er mer i samsvar med repertoarkrav i andre hovedinstrumentemner. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Ellen Mikalsen Stabell NO-0302 OSLO nmh.no E: Ellen.M.Stabell@nmh.no T:

36 studier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier KMLIHY10 Liturgikk og hymnologi for KAKM 2. år. 5 sp Arbeidskrav spesifiseres til at studenten skal holde 2 muntlige presentasjoner og 1-2 gudstjenesteøvelser. Frist for arbeidskrav settes til 30. april, og frist for eksamensmappe settes til 15. mai. Muntlig eksamen foreslås fjernet, da arbeidsmengden er stor i dette emnet sammenlignet med antall studiepoeng KMLIHY20 Liturgikk og hymnologi for KAKM 3. år. 7.5 sp Arbeidskrav spesifiseres til at studenten skal holde 3-4 muntlige presentasjoner og 2-3 gudstjenesteøvelser. Frist for arbeidskrav settes til 30. april, og frist for eksamensmappe settes til 15. mai. LITHYM50 Liturgikk/hymnologi og liturgisk sang for VUKM1 og sp Læringsmål er omformulert fra gamle prosessmålbeskrivelser til kompetansemål. Det er tatt inn læringsmål fra KMLIHY10/20 og KMBIBTR10. Arbeidskrav er endret i samsvar med KMLIHY20 med en arbeidsmappe bestående av 4 skriftlige oppgaver, 3-4 muntlige presentasjoner, deltakelse ved 2-3 gudstjenesteøvelser og krav om at studenten skal kjenne til minimum 100 salmer og liturgiske sanger. Frist for arbeidskrav settes til 30. april, og frist for eksamensmappe settes til 15. mai. Avsluttende vurdering er også endret i samsvar med KMLIHY20, med en eksamensmappe og en muntlig eksamen. Kommentar fra programutvalg for kirkemusikkstudier: Det bes om at LITHYM50 jobbes videre med for å tydeliggjøre at dette emnet har et noe annet fokus og innhold enn liturgikk og hymnologi-emnene på kandidatstudiet. Bestått LITHYM50 bør derfor ikke gi automatisk fritak for KMLIHY10/20 og KMBIBTR10 på kandidatstudiet i kirkemusikk. ORGEL21 Utvidet hovedinstrument. Valgemne for KAKM. 15 sp Programutvalget mente «utvidet hovedinstrument» var et bedre navn på emnet, da tidligere «orgel fordypning» gir signaler om at det forutsettes fordypning innen et spesielt felt. Utvidet hovedinstrument er navnet på MPHOINST26, som er et lignende valgemne for studenter på musikkpedagogikk Avsluttende vurdering endres fra «konsert» til «eksamenskonsert» For øvrig er det gjort enkelte språklige endringer i samsvar med emnet MPHOINST26. Det er fjernet at det gis gradert karakter i emnet, da det i praksis ikke gis noen egen karakter for valgemnet. Det gis kun en karakter for eksamenskonserten. På vitnemålet vil valgemnet stå med bestått/ikke bestått. ORGIMP20 Orgelimprovisasjon 2 for KAKM 3. år. 5 sp Læringsmål: Tidligere læringsmål om å «stole på egne oppfatninger og intuisjon» tas bort da det dekkes av øvrige læringsmål. Et annet læringsmål endres fra: «kan vurdere improvisasjoner basert på tillit til egen kompetanse og egen refleksjon» til «kan vurdere og begrunne kvaliteter ved egne og andres improvisasjoner» 2

37 studier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier ORKUN10 Orgelkunnskap for KAKM. 5 sp Emnet har siden 2012 vært en del av Orgel 1 og 2, men foreslås nå skilt ut som eget emne. Forslag til ny emnebeskrivelse bygger på beskrivelsene fra emnebeskrivelsen som gjaldt fram til 2012, beskrivelser av emnet i Orgel 1 og 2 og samtaler med faglærer i emnet. Læringsmål er omformulert fra prosessmål til kompetansemål. To-alternativsløsningen fra emnebeskrivelsen i 2012 der studenter enten kunne forplikte seg til å følge undervisningen eller ta en skriftlig og en muntlig eksamen fra gammel emnebeskrivelse foreslås tatt bort. Isteden foreslås det som arbeidskrav at studenten skal gjøre 2 skriftlige oppgaver og at avsluttende vurdering er en praktisk/muntlig eksamen. Endringsforslag for sats- og gehøremner på kirkemusikkstudiet KMKP20 - Komponering og arrangering, KAKM, 3. år Arbeidskrav foreslås fjernet i tråd med øvrige satslæreemner der avsluttende vurdering er eksamen. Avsluttende vurdering foreslås endret fra bestått/ikke bestått til gradert karakter. SATS50 Musikkteori og satslære VUKM1. 5 sp Arbeidskrav foreslås fjernet i tråd med øvrige satslæreemner der avsluttende vurdering er eksamen. Det settes inn en beskrivelse av hva skriftlig eksamen inneholder. GEHØR50 Gehørtening for studenter på VUKM1 Emnebeskrivelsen for GEHØR50 har gjennomgått store språklige endringer, i og med at det her fremdeles var gamle formuleringer til læringsmål. «Kort om emnet» er satt inn. Læringsmål er omformulert fra prosessmål til kompetansemål. Arbeidskrav spesifiseres til at studenten skal levere 10 skriftlige oppgaver av mindre format. Frist settes til 15. april. Avsluttende vurdering: Det er utformet en kort beskrivelse av innholdet i eksamen. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Ellen Mikalsen Stabell rådgiver Vedlegg: reviderte emnebeskrivelser 3

38 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Studieutvalgsmøte KMHO50 Orgelspill Vedlegg til Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier Studiepoeng 15 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over 2 semestre Avsluttende vurdering Eksamenskonsert Forhåndskrav Opptak til årsstudium i kirkemusikk I Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUKM Årsstudium i kirkemusikk I Kort om emnet Emnet er tilrettelagt for at studenten kan skaffe seg solid kunnskap om instrumentet og dets repertoar. Utvikling av spilleteknikk og arbeid med tolking av musikk fra forskjellige epoker står sentralt i arbeidet med hovedinstrument. Emnet består av hovedinstrumentundervisning i orgel, kirkemusikkforum og orgelkunnskap. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten demonstrerer gode tekniske ferdigheter på instrumentet og behersker grunnleggende koralspillsteknikk anvender hensiktsmessige teknikker for innstudering og øving. har tilegnet seg et allsidig repertoar som egner seg til fremføring ved forskjellige typer gudstjenester og kirkelige handlinger behersker ulike formidlingssituasjoner viser evne til selvstendig vurdering av eget og andres spill viser kjennskap til instrumentets klanglige muligheter har kjennskap til orgelets historie og oppbygning og viser ferdigheter i stemming og enkelt vedlikehold av instrumentet Innhold Hovedvekten legges på utvikling av teknikk, oppøving av innstuderingsmetoder og innstudering av repertoar til bruk til ulike musikalske oppgaver i Den Norske Kirke og andre kirkesamfunn. Foruten innstudering av gudstjenestelig orgellitteratur vil det bli arbeidet med

39 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier koralspillets teknikk og rytme orgelmusikk ved kirkelige handlinger bruk av forspillsamlinger, orgelkoraler registreringspraksis Repertoaret bør omfatte et bredt utvalg av litteratur som egner seg for de forskjellige kirkelige handlinger. Samlet spilletid skal være minimum 50 minutter. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med: Orgel innstudering av repertoar tekniske øvelser interpretasjon og formidling øvings-/og innstuderingsteknikker Kirkemusikkforum fremføring av repertoar oppføringspraksis og repertoarkunnskap trening i å vurdere og verbalt kommentere egne og andres fremføringer kunnskap om hva som skaper en god fremføring spørsmål knyttet til yrkesrolle og arbeidssituasjon som kirkemusiker ulike seminarer, gjesteforelesninger, kurs og prosjekter/workshops Orgelkunnskap øvelse i stemming av rørstemmer og retting av funksjonsfeil innføring i orgelets historie, arkitektur- og stilhistorie, samt temperering Orgelets oppbygging og forskjellige orgelsystemer Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale i tilknytning til øveprosessen, samt fremføringer på konserter. Orgel Undervisningen gis normalt som individuell, ukentlig undervisning. Faglærer kan etter avtale med studenten organisere undervisningen på andre måter. Det forventes at studenten arbeider selvstendig med øving, ulike former for litteraturstudier, lytting til konserter og opptak, samt deltar i de konserter som studiet legger opp til. Kirkemusikkforum Forum organiseres som ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops felles for alle kirkemusikkstudenter på kandidat-, master- og videreutdanningsstudier

40 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Orgelkunnskap Emnet undervises i gruppe som en kombinasjon av forelesninger og praktiske øvinger. Tidspunkt for undervisning vil foreligge ved semesterstart For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Orgel Studenten skal levere en hovedinstrumentrapport som inneholder: eksamensprogram på 30 minutter oversikt over minimum 50 minutter gjennomgått repertoar oversikt over støttelitteratur Rapporten skal bekreftes av hovedinstrumentlærer. Frist: innen 15. april leveres hovedinstrumentrapporten til eksamenskontoret i 3 eksemplarer. Kirkemusikkforum 1. Det er obligatorisk aktiv deltakelse i emnet. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet. 2. Studenten skal spille på forum minst 1 gang i løpet av studieåret Protokoll føres av koordinator/faglærer. Orgelkunnskap Det er obligatorisk aktiv deltakelse i emnet. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet. Frist: Innen 15. mai skal alle arbeidskrav være godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av studieåret. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer.

41 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Eksamenskonsert Eksamen i orgelspill har et omfang på 30 minutter med selvvalgt program. Student og hovedinstrumentlærer setter i fellesskap opp program for eksamen. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering

42 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier KMHO51 Orgelspill Studiepoeng 20 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over 2 semestre Avsluttende vurdering Eksamenskonsert Forhåndskrav Opptak til årsstudium i kirkemusikk II Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUKM2 Årsstudium i kirkemusikk II Kort om emnet Emnet er tilrettelagt for at studenten kan skaffe seg solid kunnskap om instrumentet og dets repertoar. Utvikling av spilleteknikk og arbeid med tolking av musikk fra forskjellige epoker står sentralt i arbeidet med hovedinstrument. Emnet består av hovedinstrumentundervisning i orgel, kirkemusikkforum og orgelkunnskap. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et omfattende og bredt repertoar som egner seg til fremføring ved forskjellige typer gudstjenester og kirkelige handlinger har instrumentale ferdigheter til å realisere musikalske intensjoner anvender hensiktsmessige teknikker for innstudering og øving behersker ulike formidlingssituasjoner viser evne til selvstendig vurdering av eget og andres spill har kjennskap til orgelets historie og oppbygning og viser ferdigheter i stemming og enkelt vedlikehold av instrumentet Innhold Hovedvekten legges på utvikling av teknikk, oppøving av innstuderingsmetoder og innstudering av repertoar til bruk til ulike musikalske oppgaver i Den norske kirke og andre kirkesamfunn. Foruten innstudering av gudstjenestelig orgellitteratur vil det bli arbeidet med koralspillets teknikk og rytme orgelmusikk ved kirkelige handlinger

43 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier bruk av forspillsamlinger, orgelkoraler registreringspraksis Repertoaret bør omfatte et bredt utvalg av litteratur som egner seg for de forskjellige kirkelige handlinger. Samlet spilletid skal være minimum 60 minutter. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med: Orgel innstudering av repertoar tekniske øvelser interpretasjon og formidling øvings-/og innstuderingsteknikker Kirkemusikkforum fremføring av repertoar oppføringspraksis og repertoarkunnskap trening i å vurdere og verbalt kommentere egne og andres fremføringer kunnskap om hva som skaper en god fremføring spørsmål knyttet til yrkesrolle og arbeidssituasjon som kirkemusiker ulike seminarer, gjesteforelesninger, kurs og prosjekter/workshops Orgelkunnskap øvelse i stemming av rørstemmer og retting av funksjonsfeil innføring i orgelets historie, arkitektur- og stilhistorie, samt temperering Orgelets oppbygging og forskjellige orgelsystemer Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale i tilknytning til øveprosessen, samt fremføringer på konserter. Orgel Undervisningen gis normalt som individuell, ukentlig undervisning. Faglærer kan etter avtale med studenten organisere undervisningen på andre måter. Det forventes at studenten arbeider selvstendig med øving, ulike former for litteraturstudier, lytting til konserter og opptak, samt deltar i de konserter som studiet legger opp til. Kirkemusikkforum Forum organiseres som ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops felles for alle kirkemusikkstudenter på kandidat, master og videreutdanningsstudier

44 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Orgelkunnskap Emnet undervises i gruppe som en kombinasjon av forelesninger og praktiske øvinger. Tidspunkt for undervisning vil foreligge ved semesterstart For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Orgel Studenten skal levere en hovedinstrumentrapport som inneholder eksamensprogram på 30 minutter oversikt over minimum 60 min gjennomgått repertoar oversikt over støttelitteratur Rapporten skal bekreftes av hovedinstrumentlærer. Frist: innen 15. april leveres hovedinstrumentrapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Kirkemusikkforum 1. Det er obligatorisk aktiv deltakelse i emnet. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet. 2. Studenten skal spille på forum minst 1 gang i løpet av studieåret. Protokoll føres av koordinator/faglærer. Orgelkunnskap Det er obligatorisk aktiv deltakelse i emnet. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet. Frist: Innen 15. mai skal alle arbeidskrav være godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av studieåret. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer.

45 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Eksamen i orgelspill har et omfang på 30 minutter med selvvalgt program. Student og hovedinstrumentlærer setter i fellesskap opp program for eksamen. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering

46 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier KMLIHY10 Liturgikk og hymnologi I Studiepoeng 5 Emnetype Kirkemusikkemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Eksamensmappe og muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i kirkemusikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Kort om emnet Emnet gir en historisk og praktisk innføring i liturgi og hymnologi. Emnet etterfølges av Liturgikk og hymnologi II. Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer teoretisk og praktisk kunnskap om hovedlinjene i liturgiens og hymnologiens historiske utvikling Innhold Det undervises i følgende temaer: Historiske temaer Hovedtrekk i liturgiens historie fra Oldkirken og fram til reformbevegelsene på tallet Hymnens og kirkesangens historie fra urkirken og fram til reformbevegelsene på tallet Prinsipielle temaer Liturgihistoriens betydning for dagens gudstjenestefeiring Salmens «byggeklosser»: Elementær verselære, salmebøkenes melodityper osv. Praktiske temaer Gregorianikk: tonearter, resitasjonsformler, kvadratnotasjon Øvelser i salmesang og liturgisk sang i tilknytning til de historiske emnene Organisering Emnet organiseres normalt som en kombinasjon av ukentlig undervisning og mer konsentrerte opplegg med undervisning eller sangøvelser i noen av prosjektukene. Undervisningen foregår som klasseundervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid og som praktisk

47 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier øvelse i å formidle liturgien og liturgisk/hymnologisk kunnskapsstoff gjennom deltakelse i gudstjenesteprosjekter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Arbeidsmappe I løpet av emnet skal studenten levere inn 4 skriftlige oppgaver, normalt 2 oppgaver i semesteret. Hver oppgave skal ha et omfang på ca ord. Oppgavetekst og frist for innlevering av oppgavene fastsettes av faglærer. 2. Praktiske oppgaver I løpet av emnet skal studenten normalt holde 2 muntlige presentasjoner og delta som forsanger/medliturg ved 1-2 gudstjenesteøvelser. Oppgavetema og tidspunkt for gjennomføring av oppgavene fastsettes av faglærer. Frist: Innen 30. april i emnets andre semester skal alle arbeidskrav være godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappen setter studenten sammen en eksamensmappe med to av oppgavene fra arbeidsmappen. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester leveres eksamensmappen i tre eksemplarer til eksamenskontoret. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjelder samme ordning som ved ordinær vurdering.

48 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier KMLIHY20 Liturgikk og hymnologi II Studiepoeng 7,5 Emnetype Kirkemusikkemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Eksamensmappe og muntlig eksamen Forhåndskrav Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i kirkemusikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Kort om emnet Emnet gir en historisk og praktisk innføring i liturgi og salmesangens historie, innhold og prinsipielle betydning. Emnet bygger på Liturgikk og hymnologi I. Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer historisk og praktisk kunnskap om liturgi og liturgisk sang dokumenterer kunnskap om norsk og nordisk salmesang dokumenterer kunnskap om dagens gudstjenesteordninger og salmebøker Innhold Det undervises i følgende temaer: Historiske temaer Liturgiens historie fra 1800-tallets reformarbeid og fram til i dag. Salmehistorie fra 1800-tallets reformarbeid og fram til i dag. Prinsipielle temaer Kirkens symboler (Kirkeåret, farger, klær, arkitektur) Formidling av kunnskap om gudstjenester og kirkens salmeskatt Praktiske temaer Øvelser i liturgisk sang og formidling. Øvelser i tilpassing av gregorianske melodier til norsk tekst. Øvelser i salmesang og formidling. Kirkekunnskap Norske kirkesamfunn og deres oppbygning Kunnskap om kirkemusikeryrket og andre yrkesgrupper i norske kirkesamfunn Organisering

49 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Emnet organiseres normalt som en kombinasjon av ukentlig undervisning og mer konsentrerte opplegg med undervisning eller gudstjenesteøvelser i noen av prosjektukene. Undervisningen foregår som klasseundervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid og som praktisk øvelse i å formidle liturgien og liturgisk/hymnologisk kunnskapsstoff gjennom deltakelse i gudstjenesteprosjekter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Arbeidsmappe I løpet av emnet skal studenten levere inn 4 skriftlige oppgaver, normalt 2 per semester. Hver oppgave skal ha et omfang på ca ord. Oppgavetekst og frist for innlevering fastsettes av faglærer. 2. Praktiske oppgaver I løpet av emnet skal studenten normalt holde 3-4 muntlige presentasjoner og delta som forsanger/medliturg ved 2-3 gudstjenesteøvelser. Oppgavetema og tidspunkt for gjennomføring av oppgavene fastsettes av faglærer. Frist: Innen 30. april i emnets andre semester skal alle arbeidskrav være godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av eksamensmappe og muntlig eksamen. Det gis en samlet vurdering for de to delene. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappen setter studenten sammen en eksamensmappe med to av oppgavene fra arbeidsmappen. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester leveres eksamensmappen i tre eksemplarer til eksamenskontoret. Muntlig eksamen Muntlig eksamen gjennomføres etter at innlevert eksamensmappe er godkjent. Studenten vil her få spørsmål som er direkte tilknyttet oppgavene i eksamensmappen og andre faglige spørsmål i liturgikk og hymnologi. Omfang: 20 minutter Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten på nytt gjennomføre den/de deleksamener som ikke er bestått ved ordinær vurdering. Deretter kan det gis ny samlet vurdering i emnet.

50 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier LITHYM50 Liturgikk/hymnologi og liturgisk sang Studiepoeng 15 Emnetype Kirkemusikkfag Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over 2 semestre Avsluttende vurdering Eksamensmappe og muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUKM2 Årsstudium i kirkemusikk II VUKM Årsstudium i kirkemusikk I Kort om emnet Arbeidet med emnet skal gi oversikt over liturgiens og salmesangens historie, innhold og prinsipielle betydning. Læringsmål Ved avsluttet emne er det forventet at studenten dokumenterer teoretisk og praktisk kunnskap om hovedlinjene i liturgiens og hymnologiens historiske utvikling Har kjennskap til liturgisk sang, norsk og nordisk salmesang og dagens gudstjenesteordninger og salmebøker dokumenterer kunnskap om bibelen og om hovedpunkter i den kristne tro, slik denne er uttrykt i bekjennelsesskriftene Innhold Emnet vil omhandle hovedlinjer i liturgiens og hymnologiens historie Den norske kirkes liturgier og liturgiske musikk praktiske øvelser i salmesang og liturgisk sang kirke- og yrkeskunnskap bibelkunnskap og troslære hovedpunktene i den lutherske kristendomsforståelse Organisering Emnet organiseres normalt som en kombinasjon av ukentlig undervisning og mer konsentrerte opplegg med undervisning eller gudstjenesteøvelser i noen av prosjektukene. Undervisningen foregår som klasseundervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid og som praktiske øvelser i å formidle liturgien og liturgisk/hymnologisk kunnskapsstoff gjennom deltakelse i gudstjenesteprosjekter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

51 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Arbeidsmappe Studenten skal levere inn 4 skriftlige oppgaver, normalt 2 per semester. Hver oppgave skal ha et omfang på ca ord. Oppgavetekst og frist for innlevering av oppgavene fastsettes av faglærer. 2. Praktiske oppgaver I løpet av emnet skal studenten normalt holde 3-4 muntlige presentasjoner og delta som forsanger/medliturg ved 2-3 gudstjenesteøvelser. Oppgavetema og tidspunkt for gjennomføring av oppgavene fastsettes av faglærer. 3. Salmer og liturgiske sanger Studenten skal lære seg minimum 100 salmer og liturgiske sanger. Frist: Innen 30. april i emnets andre semester skal alle arbeidskrav være godkjent Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av eksamensmappe og muntlig eksamen. Det gis en samlet vurdering for de to delene. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappen setter studenten sammen en eksamensmappe med to av oppgavene fra arbeidsmappen. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester leveres eksamensmappen i tre eksemplarer til eksamenskontoret. Muntlig eksamen Muntlig eksamen gjennomføres etter at innlevert eksamensmappe er godkjent. Studenten vil her få spørsmål som er direkte tilknyttet oppgavene i eksamensmappen og andre faglige spørsmål i liturgikk og hymnologi. Omfang: 20 minutter Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten på nytt gjennomføre den/de deleksamener som ikke er bestått ved ordinær vurdering. Deretter kan det gis ny samlet vurdering i emnet. Pensum Pensum i faget er kompendier og utdrag fra forskjellige bøker om liturgikk, Den Norske Kirkes liturgiske bøker, kantoribøkene, salmebøkene og et muntlig sangpensum av et nærmere definert omfang.

52 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier ORGEL21 Utvidet hovedinstrument Studiepoeng 15 Emnetype Valgemne for KAKM Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2 semester, høst og vår Avsluttende vurdering Eksamenskonsert Undervisningsspråk Norsk Kort om emnet Emnet kombineres med KMHO20 Orgel II og gir 4. års kirkemusikk-studenter ekstra undervisning i orgel. Emnet kan ikke kombineres med valgemnet ORGIMP23 Orgelimprovisasjon. Læringsmål og innhold for emnet er knyttet til KMHO20 Orgel. Emneansvarlig: Hovedinstrumentlærer Organisering Studenter som velger dette valgemnet får 15 min ekstra hovedinstrumentundervisning per uke som til sammen med ordinær hovedinstrumenttime utgjør 75 min/uke i 29 uker. Arbeidskrav Studenten skal levere en utvidet hovedinstrumentrapport som skal inneholde eksamensprogram på omtrent 60 minutter (15 minutter tillegg for valgemnet) oversikt over gjennomgått repertoar på minimum 300 minutter, inkludert repertoaret fra 1. avdeling (100 minutter tillegg for valgemnet) oversikt over fremføringer (minimum én fremføring pr studieår) oversikt over deltakelse på seminar og/eller mesterklasser oversikt over gjennomgått lydmateriale/innspillinger og litteratur Studenten leverer én felles hovedinstrumentrapport for valgemnet og Orgel II. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Eksamen gjennomføres i tilknytning til hovedinstrumenteksamen i KMHO20 Orgel II. Repertoarlengden utvides med 15 minutter, slik at eksamensprogrammet totalt skal vare ca. 60 minutter. Ny vurdering Ved ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

53 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier ORGIMP20 Orgelimprovisasjon II Studiepoeng 5 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Praktisk eksamen Forhåndskrav Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i kirkemusikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Kort om emnet Gjennom emnet skal studenten videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i orgelimprovisasjon. Videreutvikling av studentenes fantasi, kreativitet og personlige musikalske språk vil inngå som en sentral del av arbeidet med emnet. Emnet bygger på Orgelimprovisasjon I. Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan improvisere på en måte som er relevant for liturgiske orgelspill viser evne til musikalsk kreativitet og et personlig uttrykk viser kunnskap om klassiske formtyper gjennom eget spill kan vurdere og begrunne kvaliteter ved egne og andres improvisasjoner kan improvisere innen et utvalg av ulike musikalske situasjoner og musikalsk materiale Innhold Emnet omfatter blant annet øvelser med stil og form i ulike typer koralintonasjoner, ledsagesatser, koralpreludier og variasjoner øvelse i å harmonisere firestemmig sats etter salmeboken improvisasjon av ulike former for frie orgelstykker i forskjellige stilarter Organisering Undervisningen gis normalt i grupper. Det forutsettes at studentene deltar aktivt både ved egen utøvelse, i prosjekter og i vurderingen av medstudentenes utøvelse. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

54 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen ved slutten av tredje studieår. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Praktisk eksamen Tre dager før praktisk eksamen utleveres spilleoppgaver med bakgrunn i gjennomgått repertoar som studenten skal forberede til den praktiske eksamenen. Omfang: 30 minutter. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

55 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier ORKUN10 Orgelkunnskap Studiepoeng 5 Emnetype Kirkemusikkemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. eller 2. studieår, over ett semester Avsluttende vurdering Praktisk/muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i kirkemusikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Kort om emnet Emnet skal gi studentene en innføring i orgelets oppbygning, dets utvikling i forbindelse med historiske epoker, arkitektur og stilhistorie, de forskjellige orgelsystemer, hvordan disse fungerer og utviklingen av disse. Emnet vil også gi en innføring i temperering og stemming, praktisk øving i stemming av rørstemmer og retting av funksjonsfeil. Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser ferdigheter i stemming og enkelt vedlikehold av instrumentet har kunnskap om de viktigste historiske orgeltyper og orgellitteratur skrevet for disse orgeltypene Innhold Emnet består av en praktisk/teoretisk del og en historisk del. Den praktisk/teoretiske delen består av en omfattende gjennomgang av orgelets klanglige og tekniske oppbygning. Studentene får trening i stemming av rørstemmer og retting av funksjonsfeil. Den historiske delen gir oversikt over orgelets klanglige og tekniske utvikling innenfor de viktigste orgellandskap i Europa. For øvrig tar denne delen av emnet for seg temaer som registreringspraksis knyttet til historiske orgler, arkitektur- og stilhistorie, akustikk og temperering. Organisering Emnet undervises i gruppe. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

56 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal levere 2 skriftlige oppgaver på ord hver i emnet innen frist satt av faglærer. Frist: Innen 15. mai i emnets andre semester skal alle arbeidskrav være godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en praktisk/muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Praktisk/muntlig eksamen Eksamen avholdes som en 30 minutters individuell eksamen der studenten vil få praktiske oppgaver tilknyttet vedlikehold av orgelet og retting av funksjonsfeil. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som ved ordinær vurdering

57 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier KMKP20 Komponering og arrangering Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Hjemmeeksamen Forhåndskrav Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i kirkemusikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Kort om emnet Det arbeides med satstyper som er relevante i kirkemusikalsk sammenheng. Emnet bygger på Satslære I og Satslære II Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan arrangere musikk for forskjellige vokal - og instrumentalensembler i kirkelige miljøer og menigheter kan arrangere og komponere materiale av forskjellig karakter viser kreative og skapende evner innenfor det satstekniske området Innhold Det vil bli lagt særlig vekt på analyse og komposisjon av forskjellige typer musikk til bruk i gudstjenester instrumentale typer av "ledsagesats" til menighetssang analyse og komposisjon av forskjellige typer psalmodi analyse og komposisjon av friere vokale og instrumentale former i gudstjenesten øvelse i instrumentasjon og arrangementsteknikk Komposisjoner, arrangementer og instrumentasjonsoppgaver vil bli drøftet på timer eller innlevert til lærer med tanke på skriftlige kommentarer. Organisering Undervisningen foregår i grupper. Studentene får anledning til å levere og få tilbakemelding på øvingsoppgaver. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

58 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en skriftlig hjemmeeksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Hjemmeeksamen Hjemmeeksamen utføres i løpet av tre døgn. Studenten får én av følgende oppgaver (eller en oppgave med tilsvarende vanskelighetsgrad): en gjennomkomponert bibelsk salme for kor, menighet, orgel og eventuelt andre instrumenter (tekst oppgis) en motett for kor og eventuelt orgel/andre instrumenter over en oppgitt tekst en koralbearbeidelse for orgel (og eventuelt andre instrumenter) over oppgitt koral Besvarelsen leveres i tre eksemplarer til eksamenskontoret innen frist fastsatt av Musikkhøgskolen. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

59 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier SATS50 Musikkteori og satslære Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over 2 semestre Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen Forhåndskrav Opptak til årsstudium i kirkemusikk I Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUKM Årsstudium i kirkemusikk I Kort om emnet Emnet omfatter elementær kunnskap i musikkteori og satslære, med sikte på å kunne skrive enkle satser. Mål Etter fullført emnet er det forventet at studenten kan harmonisere en melodi firestemmig lage en diskantstemme til en firestemmig sats lage forspill til en salme Innhold Det vil bli arbeidet med sentrale musikkteoretiske emner. Funksjonsanalyse og besifring benyttes ved akkordanalyse. Emnet inneholder arbeid med harmoniseringsoppgaver og analyseoppgaver, samt spilleoppgaver hvor teorikunnskaper anvendes i praksis. Organisering Arbeidet med emnet foregår i grupper. Studentene får anledning til å levere og få tilbakemelding på øvingsoppgaver. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en skriftlig eksamen. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Skriftlig eksamen

60 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Studenten skal harmonisere og analysere en oppgitt melodi og lage forspill og diskant til denne. Omfang: 2 timer Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

61 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier GEHØR50 Gehørtrening Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over 2 semestre Avsluttende vurdering Praktisk/muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til årsstudium i kirkemusikk I Undervisningsspråk Norsk Kort om emnet Emnet inngår i videreutdanningsenheten Kirkemusikk I og omfatter grunnleggende metodisk, praktisk og teoretisk kunnskap for å kunne bruke sitt gehør mer effektivt i arbeid med musikk. Mål Etter fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg grunnleggende metodisk, praktisk og teoretisk kunnskap kan orientere seg i hørt og lest musikk, både melodisk, rytmisk og harmonisk demonstrere ulike metodiske innfallsvinkler til musikalske utfordringer kan fremføre et notert musikkutdrag presist og musikalsk Innhold Det arbeides med metodiske tilnærminger til musikalske utfordringer innenfor hovedområdene melodi, rytme og harmoni. Øvingsmaterialet hentes i stor grad fra musikklitteraturen, i tillegg til spesiallagde oppgaver. Organisering Arbeidet med emnet foregår i grupper. Det veksles mellom demonstrasjoner og veiledning i arbeidet med studentens egenferdighet. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav

62 ehøremner i kirkemusikkstudier - 16/ Vurderingsordningsprosjektet - Endringsforslag kirkemusikkemner og sats- og gehøremner i kirkemusikkstudier : Vedlegg - emnebeskrivelser for kirkemusikkemner og gehør og sats i kirkemusikkstudier Studenten skal levere 10 skriftlige oppgaver av mindre format. Antall oppgaver kan reduseres hvis lærer isteden ønsker å gi færre oppgaver av større format. Frist: Innen 15. april i emnets andre semester må alle arbeidskrav være godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en praktisk/muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av to sensorer, hvorav den ene er faglærer. Praktisk/muntlig eksamen Studenten vil bli prøvd i både forberedte og uforberedte oppgaver innen rytme, melodi og harmoni. Omfang: 20 minutter. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

63 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner Bakgrunn I sammenheng med vurderingsordningsprosjektet ved NMH har prosjektkoordinator Marie Strand Skånland gjennomgått emnene i seksjon for klaver, gitar, akkompagnement og akkordeon i samråd med faglærere og fagseksjonsleder. I tillegg til å se på avsluttende vurdering har vi særlig sett på arbeidskrav i de enkelte emnene. Der det er relevant foreslår vi også ytterligere korrigeringer i emnebeskrivelsene. Emnebeskrivelsene har vært på høring i aktuelle programutvalg. Høringsrunde Emnebeskrivelsene er behandlet i programutvalg for utøvende kandidatstudier, dirigeringsstudier, musikkpedagogiske studier, kirkemusikkstudier og jazz- og folkemusikkstudier. Ellen M. Stabell har vært til stede på møtene. Alle programutvalg har kommet med skriftlige tilbakemeldinger bortsett fra programutvalg for kirkemusikkstudier der endringene ble notert av Ellen og senere innarbeidet i emnebeskrivelsene. Flere programutvalg reagerte på at studenter som valgte å følge undervisningen skulle delta på en konsert per semester. I samråd med faglærerne er dette endret til «intern konsert», da disse konsertene består i at de som har samme faglærer spiller for hverandre på siste undervisningstime i semesteret. Det foreslås å beholde dette som et arbeidskrav. Programutvalg for musikkpedagogiske studier mente anbefalt nivå burde endres fra Griegs Lyriske stykker op. 12 til en samling der vanskelighetsgraden var jevnere. Dette er meldt tilbake til fagmiljøet, og de vil vurdere om en annen samling kan være bedre for å antyde nivå. I vedlagte emnebeskrivelser har Op. 12 blitt stående. Vedlagt ligger reviderte emnebeskrivelser og høringsuttalelser fra programutvalg. Forslagene til endringer oppsummeres nedenfor. Endringsforslag Endringer som gjelder for: BESIMP10 Besifringsspill og improvisasjon for pianister 5 sp BESIMP14 Besifringsspill og improvisasjon for pianister 5 sp BRUKLA11 Bruksklaver II 2,5 sp BRUKLA14 Bruksklaver II 5 sp Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Ellen Mikalsen Stabell NO-0302 OSLO nmh.no E: Ellen.M.Stabell@nmh.no T:

64 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner BRUKLA20/22 Bruksklaver improvisasjonrettet I/II 5 sp (valgemne) BRUKLA21/23 Bruksklaver notespillrettet I/II 5 sp (valgemne) PRAHA10 Praktisk harmonisering for gitarister 5 sp Dette er emner der studenter som normalordning følger undervisningen, men der det er mulig å velge å ha en praktisk eksamen istedenfor å følge undervisningen. Vi foreslår å konkretisere arbeidskrav for studenter som velger å følge undervisningen (alternativ 1 under avsluttende vurdering) til deltakelse på konsert og fjerne tidligere intern prøve, for å lage et tydeligere skille mellom alternativ 1 og 2 for avsluttende vurdering. Vi foreslår å sette frist for godkjente arbeidskrav til 15. mai, og spesifiserer at studenter som velger alternativ 1 for avsluttende vurdering må følge minst 80% av undervisningen. Det skrives også inn at studenter som ønsker alternativ 2 selv må melde dette til eksamen@nmh.no innen 1. februar. BRUKLA10 Bruksklaver I 2,5 sp For BRUKLA10 Bruksklaver 1 gjelder samme endringer som beskrevet ovenfor. I tillegg er avsnittet under «innhold» om at kirkemusikkstudenter skal jobbe med kirkemusikkrepertoar fjernet, da dette ikke gir riktig informasjon til studentene. BRUKLA50 Bruksklaver for kirkemusikere 5 sp (valgemne) Vi har endret formuleringen på læringsmål fra prosessmål til resultatmål. I tillegg har vi satt frist for gjennomført arbeidskrav til 15. mai i andre semester. BRUKLA51 Bruksklaver for VUKM2 15 sp (valgemne) Vi har spesifisert frist for godkjent arbeidskrav til 15. mai i andres semester. KLPA10 Klaver/partiturspill I 5 sp og KLPA20 Klaver/partiturspill II 5 sp Vi har spesifisert frist for godkjent arbeidskrav til 1. mai i andre semester samt ryddet noe i språklige formuleringer. Programutvalg hadde to forslag til endringer i læringsmål for å gjøre målene mer oppnåelige i KLPA10. Disse er ført inn i vedlagt emnebeskrivelse. Programutvalg for dirigeringsstudier ønsket ikke å ha en praktisk eksamen til slutt med to sensorer, men ønsket å beholde formuleringen om en intern prøve. Som en mellomløsning mellom faglærers ønske og programutvalget foreslås det at intern prøve settes s om arbeidskrav for KLPA10 og praktisk eksamen som avsluttende vurdering for KLPA20. Endringer i øvrige emnebeskrivelser med to-alternativsløsning: Det settes inn i tidligere vedtatte emnebeskrivelser som har en to-alternativsløsning at studenter selv må melde seg opp til alternativ 2 (praktisk eksamen) innen 2. februar. Dette gjelder emnene: BRUGIT20/21 Bruksgitar: Improvisasjonsrettet I/II 5 sp BRUGITUT20 Bruksgitar for klassiske gitarister 5 sp BRUTREK20/21 Brukstrekkspill I/II 5 sp GITAR20/21 Bruksgitar: Notespillrettet I/II 5 sp HISTHARP20 Historisk orientering for harpister 5 sp INSTVAR20/21 Instrumentvariant 5 sp FMBRUK10 Bruksinstrumet 2,5 sp TRASA10 Tradisjonell sang 2,5 sp GENBASS20 Cembalo/generalbass for blokkfløytister 5 sp 2

65 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner Disse emnene er behandlet i studieutvalget tidligere, og ligger ikke vedlagt. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Vedlegg: Ellen Mikalsen Stabell Rådgiver Reviderte emnebeskrivelser Høringsuttalelser fra programutvalg 3

66 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Studieutvalgsmøte Vedlegg til vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag akkompagnements- og bruksemner BESIMP10 Besifringsspill og improvisasjon for pianister Studiepoeng 5 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kort om emnet Emnet gjelder alle pianister på kandidatstudiet i utøving. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten behersker besifringsspill, akkompagnementsmønstre og transponering kan anvende både teori om skalaer og stilarter, og kreativitet for å improvisere på klaveret kan spille viser etter gehør Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og framtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill improvisasjon Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på opptil fire studenter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste på minimum 30 minutter og skal omfatte:

67 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre, for eksempel latinamerikansk musikk, viser, blues, jazz, pop transponering av besifrede melodier improvisasjon ved bruk av ulike skalatyper improvisasjon med utgangspunkt i ulike stilarter viser etter gehør Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter: Alternativ 1 (normalordning): Studenter som velger alternativ 1, forplikter seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I tillegg skal studenten spille ved minst én intern konsert per semester. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill og enkel transponering. Studenten må selv melde fra til eksamen@nmh.no innen 1. februar i emnets andre semester dersom han/hun ønsker alternativ 2. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor.

68 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner BESIMP14 Besifringsspill og improvisasjon for pianister Studiepoeng 5 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår, over tre semestre (høst vår - høst) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet Emnet gjelder for studenter med klaver som hovedinstrument på kandidatstudiet i musikkpedagogikk. I dette emnet tilrettelegger og spiller klaverstudenten musikk fra ulike genre. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten behersker besifringsspill, akkompagnementsmønstre og transponering kan anvende både teori om skalaer og stilarter, og kreativitet for å improvisere på klaveret kan spille viser etter gehør Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og framtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med samspill og akkompagnementbesifringsspill transponering gehørspill improvisasjon Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på opptil fire studenter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste på minimum 30 minutter som skal omfatte:

69 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre, for eksempel latinamerikansk musikk, viser, blues, jazz, poptransponering av besifrede melodier improvisasjon ved bruk av ulike skalatyper improvisasjon med utgangspunkt i ulike stilarter viser etter gehør Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter: Alternativ 1 (normalordning): Studenter som velger alternativ 1, forplikter seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I tillegg skal studenten spille ved minst én intern konsert per semester. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill og enkel transponering. Studenten må selv melde fra til eksamen@nmh.no innen 1. februar i emnets andre semester dersom han/hun ønsker alternativ 2. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor.

70 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner BRUKLA11 Bruksklaver II Studiepoeng 2,5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. eller 3. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kort om emnet Emnet gjelder studenter på kandidatstudiet i kirkemusikk og sangstudenter på kandidatstudiet i utøving, og bygger videre på emnet Bruksklaver I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan anvende klaveret som et støtteinstrument til solospill og akkompagnering behersker grunnleggende klaverteknikk kan fremføre pianostykker ved hjelp av noter og gehør kan utføre besifring og transponering Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill klaverteknikk For kirkemusikkstudenter skal undervisningen vektlegge arbeid med kirkemusikkrepertoar. Undervisningen kan samordnes med hovedinstrumentundervisningen. Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i grupper på opptil fire studenter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

71 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste på minimum 20 minutter som omfatter: stykker fra klaverlitteraturen akkompagnement etter noter, besifring og gehør besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre transponering av besifrede melodier viser etter gehør repertoar fra 20. århundre. Minstekrav til nivå bør tilsvare Grieg: Lyriske stykker op.12 og enkle standardlåter med besifring. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter: Alternativ 1 (normalordning): Studenter som velger alternativ 1, forplikter seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I tillegg skal studenten spille ved minst én intern konsert per semester. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill og enkel transponering. Studenten må selv melde fra til eksamen@nmh.no innen 1. februar i emnets andre semester dersom han/hun ønsker alternativ 2. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor.

72 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner BRUKLA14 Bruksklaver Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår, over tre semestre (høst vår høst) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet Emnet gir en grunnleggende innføring i klaverspill og gjelder for studenter på kandidatstudiet i musikkpedagogikk som ikke har klaver som hovedinstrument. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan anvende klaveret som et støtteinstrument til solospill og akkompagnering behersker grunnleggende klaverteknikk kan fremføre pianostykker ved hjelp av noter og gehør kan utføre besifring og transponering Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og framtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill klaverteknikk Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på opptil fire studenter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav

73 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste på minimum 20 minutter som skal omfatte: stykker fra klaverlitteraturen. Repertoar fra det 20. århundre skal være representert akkompagnement etter noter, besifring og gehør besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre transponering av besifrede melodier enkelt partiturspill improvisasjon over akkordrekker, rytmemønstre, melodiske temaer m.m. viser etter gehør Minstekrav til nivå bør tilsvare Grieg: Lyriske stykker op.12 og enkle standardlåter med besifring. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter: Alternativ 1 (normalordning): Studenter som velger alternativ 1, forplikter seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I tillegg skal studenten spille ved minst én intern konsert per semester. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill og enkel transponering. Studenten må selv melde fra til eksamen@nmh.no innen 1. februar i emnets andre semester dersom han/hun ønsker alternativ 2. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor.

74 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner BRUKLA20/22 Bruksklaver - improvisasjonsrettet I/II Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav BRUKLA10 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende forhåndskunnskap til BRUKLA20. BRUKLA20 er forhåndskunnskap til BRUKLA22 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Kort om emnet Emnet omfatter enkel innføring i besifringsspill og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med klaver som hovedinstrument. Emneansvarlig: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Faglærer i emnet: Eyolf Dale og Lars Haugbro Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har musikalske, spilltekniske og kreative ferdigheter i å utnytte klaverets muligheter som støtteinstrument ved sang og spill Innhold Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med besifringsspill gehørspill transponering improvisasjon samspill og akkompagnement klaverteknikk Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på opptil fire studenter. Innhold og arbeidsmåte tilpasses studentenes nivå. Veiledende undervisningsressurs er 22,5 min/uke pr student i 24 uker. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste på minst 30 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Minstekrav til nivå bør tilsvare standardlåter etter besifring fremført med variert akkordbruk. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer.

75 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter: Alternativ 1 (normalordning): Studenter som velger alternativ 1, forplikter seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I tillegg skal studenten spille ved minst én intern konsert per semester. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i enkel transponering etter gehør og prima vista spill etter besifring. Studenten må selv melde fra til eksamen@nmh.no innen 1. februar i emnets andre semester dersom han/hun ønsker alternativ 2. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor.

76 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner BRUKLA21/23 Bruksklaver - notespillrettet I/II Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav BRUKLA10 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende er forhåndskunnskap til BRUKLA21. BRUKLA21 er forhåndskunnskap til BRUKLA23 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Kort om emnet Emnet omfatter spill etter noter og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med klaver som hovedinstrument. Emneansvarlig: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Faglærere i emnet: Andre Bongaard og Mattias Johansson Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har musikalske og spilltekniske ferdigheter i å utnytte klaverets muligheter som støtteinstrument ved sang og spill. Innhold Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement enkelt partiturspill besifringsspill klaverteknikk Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på opptil fire studenter. Innhold og arbeidsmåte tilpasses studentenes nivå. Veiledende undervisningsressurs er 22,5 min/uke pr student i 24 uker. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste på minst 30 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Minstekrav til nivå bør tilsvare Grieg: Lyriske stykker op.12 og standardlåter etter besifring. Klaverstykker fra 20. århundre skal være representert på pensumlisten. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer.

77 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter: Alternativ 1 (normalordning): Studenter som velger alternativ 1, forplikter seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I tillegg skal studenten spille ved minst én intern konsert per semester. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i enkel transponering etter gehør og prima vista spill etter besifring. Studenten må selv melde fra til eksamen@nmh.no innen 1. februar i emnets andre semester dersom han/hun ønsker alternativ 2. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor.

78 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner PRAHA10 Praktisk harmonisering for gitarister Studiepoeng 5 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kort om emnet Emnet gjelder for alle gitarister på kandidatstudiet i utøving Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan oppfatte harmoniske strukturer, og omsette dette i spill på gitaren kan improvisere uavhengig av et notebilde kan improvisere ut fra et besifret notebilde Innhold Emnet vil omfatte besifringsspill transponering av vanlig besifringsakkompagnement til de vanlige gitartoneartene analyse av musikk ut fra ulike måter å harmonisere på, både modale, funksjonelle og mer frie harmoniseringsprinsipper Organisering Undervisningen foregår normalt i grupper. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste som skal godkjennes av faglærer. Repertoarlisten skal være på minst 30 minutter, og skal omfatte alle arbeidsområdene i emnet. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer.

79 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter: Alternativ 1 (normalordning): Studenter som velger alternativ 1, forplikter seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I tillegg skal studenten spille ved minst én intern konsert per semester. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill og enkel transponering. Studenten må selv melde fra til eksamen@nmh.no innen 1. februar i emnets andre semester dersom han/hun ønsker alternativ 2. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor.

80 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner BRUKLA10 Bruksklaver I Studiepoeng 2,5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz Kort om emnet Emnet omfatter grunnleggende klaverspill for studenter på kandidatstudiet i utøving klassisk (bortsett fra pianister) kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz (inkludert sangere og pianister) kandidatstudiet i kirkemusikk Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan anvende klaveret som et støtteinstrument til solospill og akkompagnering kan anvende grunnleggende klaverteknikk kan fremføre pianostykker ved hjelp av noter og gehør kan utføre enkel besifring og transponering Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill grunnleggende klaverteknikk Vektlegging av innholdspunktene tilpasses studentenes nivå og sjangertilknytning. For studenter med jazzpiano hovedinstrument skal undervisningen vektlegge teknikk og arbeid med klassisk repertoar. Organisering

81 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Undervisningen gis individuelt og/eller i grupper på opptil fire studenter. Undervisningstid avtales mellom lærer og student. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal legge fram en repertoarliste på minimum 20 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Minstekrav til nivå bør tilsvare Kabalevskij: 24 Little Pieces og enkle standardlåter med besifring. Studenter som har jazzpiano som hovedinstrument, legger fram en repertoarliste med hovedvekt på notespill Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter: Alternativ 1 (normalordning): Studenter som velger alternativ 1, forplikter seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I tillegg skal studenten spille ved minst én intern konsert per semester. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill og enkel transponering. Studenten må selv melde fra til eksamen@nmh.no innen 1. februar i emnets andre semester dersom han/hun ønsker alternativ 2. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor.

82 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner BRUKLA50 Bruksklaver for kirkemusikere Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over 2 semestre Avsluttende vurdering Praktisk eksamen Forhåndskrav Opptak til årsstudiet i kirkemusikk I Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUKM Årsstudium i kirkemusikk I Kort om emnet Emnet omfatter grunnleggende klaverspill for kirkemusikere. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har musikalske og spilltekniske ferdigheter i forskjellige typer besifringsspill Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger skal undervisningen primært omfatte arbeid med akkompagnement av forskjellige sangsjangere. Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på opptil fire studenter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste på 50 salmer/sanger og enkle standardlåter. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Praktisk eksamen

83 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Studenten skal framføre et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill av besifrede sanger. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

84 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner BRUKLA51 Bruksklaver for VUKM2 Studiepoeng 10 Emnetype Valgemne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering Praktisk eksamen Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Inngår i studieprogram VUKM2 Årsstudium i kirkemusikk II Kort om emnet Emnet er forbeholdt studenter på videreutdanningen Kirkemusikk II Emnet omfatter spill etter noter og praktisk bruk av instrumentet. Emneansvarlig: Gunnar Flagstad Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har musikalske og spilltekniske ferdigheter i å utnytte klaverets muligheter som støtteinstrument ved sang og spill. Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill/improvisasjon klaverteknikk Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på 2-4 studenter. Innhold og arbeidsmåte tilpasses studentenes nivå. Veiledende undervisningsressurs er 30 min/uke pr student i 24 uker. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten avstudieåret legge fram en repertoarliste på minutter som skal omfatte stykker fra klaverlitteraturen akkompagnement etter noter, besifring og gehør besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre transponering av besifrede melodier enkelt partiturspill

85 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner viser etter gehør Minstekrav til nivå bør tilsvare en enklere wienerklassisk sonate og standardlåter etter besifring med variert akkordbruk. Klaverstykker fra 20. århundre skal være representert på pensumlisten. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Praktisk eksamen Studenten skal framføre et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

86 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner KLPA10 Klaver-/Partiturspill I Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i dirigering Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KADI Kandidatstudiet i dirigering Kort om emnet Emnet omfatter grunnleggende klaverspill for dirigenter, slik at studenten skal være i stand til å utnytte klaverets muligheter som støtteinstrument for sitt virke som dirigent. Emnet etterfølges av Klaver- /Partiturspill II. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan bruke klaveret til innstudering av enklere partitur har grunnleggende klavertekniske ferdigheter har kjennskap til ulike nøkler og transponeringer i et partitur Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger, skal emnet omfatte arbeid med klaverteknikk partiturspill besifringsspill gehørspill/ transponering Organisering Undervisningen gjennomføres individuelt og/eller i gruppe. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Repertoarliste

87 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Studenten skal ved slutten av hvert studieår legge fram en repertoarliste på minst 15 minutter. Totalt skal repertoarlisten omfatte minst 30 minutter etter to års studier. Repertoarlisten skal omfatte stykker fra klaverlitteraturen besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre transponering av besifrede melodier enkelt partiturspill besifring- og gehørspill 2. Intern prøve: Studenten skal ved avslutningen av hvert vårsemester gjennomføre en intern prøve, der det framføres et program på ca 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista spill. Frist: innen 1. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

88 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner KLPA20 Klaver-/Partiturspill II Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. og 4. studieår Avsluttende vurdering Praktisk eksamen Forhåndskrav Bestått 1. avd. i kandidatstudiet i dirigering Undervisningsspråk Norsk/engelsk Inngår i studieprogram KADI Kandidatstudiet i dirigering Kort om emnet Emnet omfatter klaverspill for dirigenter, slik at studenten skal være i stand til å utnytte klaverets muligheter som støtteinstrument for sitt virke som dirigent. Emnet bygger på Klaver- /Partiturspill I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan bruke klaveret til innstudering og formidling av partitur kan beherske klaveret i samspill med andre kan spille flytende ut fra partiturer med ulike nøkler kan transponere Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger, skal emnet omfatte arbeid med klaverteknikk partiturspill besifringsspill gehørspill/ transponering samspill og akkompagnement Organisering Emnet undervises individuelt og/eller i gruppe. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav

89 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Vedlegg - emnebeskrivelser akkompagnements- og bruksemner Repertoarliste Studenten skal ved slutten av hvert studieår legge fram en repertoarliste på minst 15 minutter. Totalt skal repertoarlisten omfatte minst 30 minutter etter to års studier. Repertoarlisten skal omfatte stykker fra klaverlitteraturen akkompagnement etter partitur, besifring og gehør besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre transponering av besifrede melodier enkelt partiturspill besifring- og gehørspill Frist: innen 1. mai i emnets andre semester skal repertoarlisten være godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av to interne sensorer på grunnlag av en praktisk eksamen. Praktisk eksamen Studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

90 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Høringsuttalelser fra PU - akkompagnements- og bruksemner Vedlegg: vurderingsordningsprosjektet endringsforslag bruks- og akkompagnementsemner Høringsuttalelser fra programutvalg Programutvalg for utøvende kandidatstudier. Møte /17 Akkompagnements- og bruksemner: For BESIMP10, BRUKLA10 og BRUKLA11: Utvalget mener at krav om konsert i alternativ 1 må fjernes fra arbeidskrav. 80 % oppmøte må være det avgjørende dersom man velger dette alternativet. Utvalget mener også at det må stå en frist for når man skal være oppmeldt til eksamen. Dersom man ser at man ikke klarer å oppnå 80% oppmøte må man gjennomføre alternativ 2 i samme år. Progarmutvalg for dirigeringsstudier. Møte /17 Emnebeskrivelser for KLPA10/20 PUDI diskuterte emnebeskrivelsen og kom frem til at de ønsker en nyansering for de to emnene. Kommentarer til KLPA10: Læringsmål: Ved fullført emne er det forventet at studenten kan bruker klaveret til hjelp ved innstudering av enklere partitur har grunnleggende klavertekniske ferdigheter har kjennskap til ulike nøkler og transponeringer i et partitur PUDI ønsker ikke å endre vurderingsform til eksamen med to interne sensorer. PUDI ønsker å beholde den opprinnelige teksten under avsluttende vurdering for både KLPA10 og KLPA20. Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier møte Programutvalget stiller seg bak de foreslåtte endringene i BRUKLA10 Bruksklaver. Programutvalg for musikkpedagogiske studier møte /2017 Endringsforslag fra vurderingsordningsprosjektet Bruksklaver og akkompagnement PUMP er enige i endringsforslagene, men med to justeringer: Under Arbeidskrav for bruksklaver burde ikke Griegs Lyriske stykker op. 12 være nivået som skal

91 49/17 Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner - 17/ Vurderingsprosjektet - Endringsforslag - akkompagnement- og bruksemner : Høringsuttalelser fra PU - akkompagnements- og bruksemner kreves av studenten. For det første er det veldig stort sprik i vanskelighetsgraden i op. 12, for det andre er mye av det rett og slett ganske krevende. Den obligatoriske konserten student skal gjennom bør endres til klassekonsert.

92 urderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner Bakgrunn I sammenheng med vurderingsordningsprosjektet ved NMH har Ellen M. Stabell gjennomgått enkelte av de utøvende mastergradsemnene i samråd med studiekoordinator for mastergradsstudiet i utøving og programutvalg for utøvende mastergradsstudier. I tillegg til å se på avsluttende vurdering har vi særlig sett på arbeidskrav i de enkelte emnene. Det er også foreslått endringer for å tilpasse emnebeskrivelsene ut fra slik studiet har vært lagt opp de siste årene. Det foreslås mindre endringer for Musikken i perspektiv (MUSPER70) og Repertoar og interpretasjon (UTREPINT). For sistnevnt foreslås endringene på alle UTREPINTemnene på de ulike retningene på masterstudiet i utøving. Dette arbeidet er en del av en større gjennomgang av mastergradsstudiet i utøving som vil fortsette utover høsten Oppsummering av endringsforslag Repertoar og interpretasjon UTREPINT En viktig endring i emnebeskrivelsen er at mesterklasser, foredrag/dialoger og interpretasjonstimer er tatt ut. Interpretasjonstimer og mesterklasser er erstattet av interpretasjonsseminar og folkemusikkinterpretasjon/-forum for studenter på folkemusikk, mens dialoger er blitt en del av Musikken i perspektiv. Dette har betydning for teksten under organisering og innhold og for arbeidskrav. Avsluttende vurdering: I nåværende emnebeskrivelse er offentlige fremføringer og repertoarrapport pl assert under avsluttende vurdering. Dette er i praksis et arbeidskrav, i og med at vurderingen har blitt gjort kun av faglærer, og ikke to sensorer som kravet er ved avsluttende vurdering. Det foreslås derfor at offentlige fremføringer og repertoarrapport plasseres som arbeidskrav og at avsluttende vurdering endres til «vurdering fra faglærer» (tidligere: vurdering av faglærer/intern sensor). Arbeidskrav for interpretasjonsseminar Det foreslås at studenter må delta aktivt på 1 interpretasjonsseminar i løpet av emnet. Interpretasjonsseminarene er tematisk organisert, og går normalt over en uke. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Ellen Mikalsen Stabell NO-0302 OSLO nmh.no E: Ellen.M.Stabell@nmh.no T:

93 urderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner Musikken i perspektiv MUSPER sp Dialoger er tatt inn som en del av musikken i perspektiv, slik det har vært praktisert de seneste årene. Emnebeskrivelsen er videre forenklet, blant annet ved å ikke beskrive alle modulene spesifikt og ved å tydeliggjøre emnet som bestående av 5 ulike deler. Utover det er det kun gjort språklige endringer. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Ellen Mikalsen Stabell Rådgiver Vedlegg: 1. UTREPINT70 emnebeskrivelse for diplomstudiet 2. UTREPINT74 emnebeskrivelse for MAUT - akkompagnement og kammermusikk for pianister 3. UTREPINT75 emnebeskrivelse for MAUT - teoretiske fordypning 4. UTREPINT77 - emnebeskrivelse for MAUT solo/kammermusikk 5. UTREPINT78 - emnebeskrivelse for MAUT repetitør 6. UTREPINT79 - emnebeskrivelse for MAUT - folkemusikk 7. MUSPER70 revidert emnebeskrivelse 2

94 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner Studieutvalgsmøte Vedlegg til Vurderingsprosjektet - endringsforslag utøvende masteremner UTREPINT70 Repertoar og interpretasjon Studiepoeng 60 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over 3 semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til diplomstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MADIUT Diplomstudiet i utøving Kort om emnet Emnet er for studenter ved Diplomstudiet i utøving. Emnet går over studiets tre første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver og opparbeidelse av et allsidig repertoar for å kunne utøve musikeryrket på et internasjonalt nivå. Videreutvikling av studentens kunstneriske uttrykksevne, tekniske ferdigheter og formidlingsferdigheter vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et allsidig og omfattende repertoar viser kunstnerisk uttrykksevne og avanserte instrumenttekniske ferdigheter behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kunstneriske utfordringer kan gjennomføre kunstneriske prosjekter alene og sammen med andre forholder seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold Emnet omfatter innstudering og fremføring av et allsidig og omfattende repertoar. Den enkelte students interessefelt og personlige musikalske preferanser skal tillegges vekt, men skal på samme tid utfordres. Videreutvikling av studentens kunstneriske og instrumenttekniske ferdigheter samt musikkformidlingsevne vil være kjernen i emnets innhold. Repertoaret planlegges i samarbeid med hovedinstrumentlærer(e) og akkompagnatør/medspillere, og skal normalt inneholde musikk fra forskjellige epoker og stilarter. Repertoaret skal normalt ikke inngå i emnet Diplomarbeid. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med: å innstudere og fortolke et nytt og omfattende repertoar med varierte kunstneriske uttrykksmuligheter (det må inneholde flere av de større og mest krevende verker for instrumentet/ensemblet) (omfang: 180 minutter) å utvikle, forberede og gjennomføre offentlige fremføringer (omfang: 120 minutter) relevant litteratur (herunder materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning) klassetimer og interpretasjonstimer

95 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner Interpretasjonsseminar Organisering Emnet organiseres som ukentlig, individuell hovedinstrumentundervisning, og akkompagnementstimer for instrumenter der det er aktuelt. Det vil også arrangeres klassetimer og interpretasjonstimer i de ulike instrumentgruppene/fagmiljøene som det forventes at studenten deltar på. I tillegg arrangeres det interpretasjonsseminarer som er felles for alle studenter på diplom og mastergradsstudiet i utøving. Undervisningen gis av flere lærere. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, organisering og forventet studieprogresjon, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Offentlige framføringer Studenten skal fremføre repertoar med et omfang på minimum 120 minutter. Repertoaret kan om ønskelig splittes opp i flere fremføringer. Repertoaret som fremføres skal godkjennes av hovedinstrumentlærer. Minimum halvparten av repertoaret skal normalt fremføres utenfor Musikkhøgskolens lokaler. Fremføringen(e) skal dokumenteres med lyd- eller videoopptak dersom hovedinstrumentlærer ikke har mulighet til å være til stede. Studenten velger selv dokumentasjonsform og format. Studenten har ansvar for det praktiske planleggingsarbeidet, tilretteleggingen av fremføringen(e), samt kostnader knyttet til opptak, promotering (plakater, programmer etc.) og eventuelle andre kostnader. 2. Repertoarrapport Studenten skal levere repertoarrapport med minimum 180 minutter gjennomgått repertoar og oversikt over offentlige fremføringer på minimum 120 minutter. Rapporten skal være undertegnet av student og hovedinstrumentlærer. Frist: Innen 1. desember i studiets tredje semester skal offentlige framføringer være gjennomført og repertoarrapporten leveres til eksamenskontoret. 3. Interpretasjonsseminar Studenten skal delta aktivt på minst 1 interpretasjonsseminar i løpet av emnet. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

96 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner UTREPINT74 Repertoar og interpretasjon Studiepoeng 60 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over 3 semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAUT Mastergradsstudiet i utøving Kort om emnet Emnet er for studenter ved Mastergradsstudiet i utøving akkompagnement og kammermusikk for klassiske pianister. Emnet gjennomføres i studiets tre første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver og opparbeidelse av et allsidig repertoar for å kunne utøve musikeryrket på et høyt nivå. Videreutvikling av studentens kunstneriske uttrykksevne, tekniske ferdigheter og formidlingsferdigheter vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et allsidig og omfattende repertoar viser gode ferdigheter innen samspill og kommunikasjon viser kunstnerisk uttrykksevne og avanserte instrumenttekniske ferdigheter behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kunstneriske utfordringer kan gjennomføre kunstneriske prosjekter alene og sammen med andre forholder seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold Emnet omfatter innstudering av et allsidig og omfattende repertoar. Den enkelte students interessefelt og personlige musikalske preferanser skal tillegges vekt og skal også utfordres. Videreutvikling av studentens kunstneriske uttrykksevne, kommunikasjonsevner, tekniske ferdigheter og formidlingsferdigheter vil være kjernen i emnets innhold. Repertoaret planlegges i samarbeid med hovedinstrumentlærer(e), og skal omfatte akkompagnements-, kammermusikk- og solorepertoar. Repertoaret skal normalt ikke inngå i emnet Masterarbeid. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med: å innstudere og fortolke repertoar som normalt er nytt for studenten (omfang: 140 minutter akkompagnements- og kammermusikkrepertoar og 40 minutter solorepertoar) å utvikle, forberede og gjennomføre offentlige fremføringer (omfang: 140 minutter)

97 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner innstudering og prima vista-spill relevant litteratur (herunder materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning) klasstimer og interpretasjonstimer Interpretasjonsseminar Organisering Emnet organiseres som ukentlig, individuell undervisning på hovedinstrument samt gruppeundervisning i innstudering og prima vista-spill. Det vil også arrangeres klassetimer og interpretasjonstimer i de ulike instrumentgruppene/fagmiljøene som det forventes at studenten deltar på. I tillegg arrangeres det interpretasjonsseminarer som er felles for alle studenter på mastergradsstudiet i utøving. Undervisningen gis av flere lærere. Studentene er selv ansvarlig for å organisere kammermusikkdelen av repertoarstudiene, med undervisning etter behov fra studentenes hovedinstrumentlærer(e). For oversikt over veiledende undervisningsmengde, organisering og forventet studieprogresjon, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Offentlige framføringer Studenten skal fremføre repertoar med et omfang på minimum 140 minutter. Repertoaret kan om ønskelig splittes opp i flere fremføringer. Repertoaret som fremføres skal godkjennes av hovedinstrumentlærer. Minimum halvparten av repertoaret skal normalt fremføres utenfor Musikkhøgskolens lokaler. Fremføringen(e) skal dokumenteres med lyd- eller videoopptak dersom hovedinstrumentlærer ikke har mulighet til å være til stede. Studenten velger selv dokumentasjonsform og format. Studenten har ansvar for det praktiske planleggingsarbeidet, tilretteleggingen av fremføringen(e), samt kostnader knyttet til opptak, promotering (plakater, programmer etc.) og eventuelle andre kostnader. 2. Repertoarrapport Studenten skal levere en godkjent repertoarrapport med minimum 180 minutter gjennomgått repertoar og oversikt over offentlige fremføringer på minimum 140 minutter. Rapporten skal være undertegnet av student og hovedinstrumentlærer. Frist: Innen 1. desember i studiets tredje semester skal offentlige framføringer være gjennomført og repertoarrapporten leveres til eksamenskontoret. 3. Obligatorisk fremføring og deltakelse på 1 interpretasjonseminar Studenten skal delta på minst 1 interpretasjonsseminar i løpet av emnet. 4. Obligatorisk deltakelse på konserter Studenten skal spille på minst fem av Musikkhøgskolens konserter utover de konsertene som inngår i emnet.

98 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

99 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner UTREPINT75 Repertoar og interpretasjon Studiepoeng 45 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over 3 semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAUT Mastergradsstudiet i utøving Kort om emnet Emnet er for studenter ved Mastergradsstudiet i utøving utøving med teoretisk fordypning. Emnet går over studiets tre første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver og opparbeidelse av et allsidig repertoar for å kunne utøve musikeryrket på et høyt nivå. Videreutvikling av studentens kunstneriske uttrykksevne, tekniske ferdigheter og formidlingsferdigheter vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et allsidig og omfattende repertoar viser kunstnerisk uttrykksevne og avanserte instrumenttekniske ferdigheter behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kunstneriske utfordringer kan gjennomføre kunstneriske prosjekter alene og sammen med andre forholder seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold Emnet omfatter innstudering og fremføring av et allsidig og omfattende repertoar. Den enkelte students interessefelt og personlige musikalske preferanser skal tillegges vekt, men skal på samme tid utfordres. Videreutvikling av studentens kunstneriske og instrumenttekniske ferdigheter samt musikkformidlingsevne vil være kjernen i emnets innhold. Repertoaret planlegges i samarbeid med hovedinstrumentlærer(e) og akkompagnatør/medspillere. Repertoaret skal normalt ikke inngå i emnet Masterarbeid. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med å innstudere og fortolke repertoar som normalt er nytt for studenten (omfang: 120 minutter) å utvikle, forberede og gjennomføre offentlige fremføringer (omfang: 90 minutter) relevant litteratur (herunder materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning) klassetimer og interpretasjonstimer

100 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner Interpretasjonsseminar Organisering Emnet organiseres som ukentlig, individuell hovedinstrumentundervisning, og akkompagnementstimer for instrumenter der det er aktuelt. Det vil også arrangeres klassetimer og interpretasjonstimer i de ulike instrumentgruppene/fagmiljøene som det forventes at studenten deltar på. I tillegg arrangeres det interpretasjonsseminarer som er felles for alle studenter på mastergradsstudiet i utøving. Undervisningen gis av flere lærere. Dersom kammermusikkrepertoar inngår i repertoaret er studenten selv ansvarlig for å organisere dette, med undervisning etter behov fra studentenes hovedinstrumentlærer(e). For oversikt over veiledende undervisningsmengde, organisering og forventet studieprogresjon, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Offentlige framføringer Studenten skal fremføre repertoar med et omfang på minimum 90 minutter. Repertoaret kan om ønskelig splittes opp i flere fremføringer. Repertoaret som fremføres skal godkjennes av hovedinstrumentlærer. Minimum halvparten av repertoaret skal normalt fremføres utenfor Musikkhøgskolens lokaler. Fremføringen(e) skal dokumenteres med lyd- eller videoopptak dersom hovedinstrumentlærer ikke har mulighet til å være til stede. Studenten velger selv dokumentasjonsform og format. Studenten har ansvar for det praktiske planleggingsarbeidet, tilretteleggingen av fremføringen(e), samt kostnader knyttet til opptak, promotering (plakater, programmer etc.) og eventuelle andre kostnader. 2. Repertoarrapport Studenten skal levere en godkjent repertoarrapport med minimum 120 minutter gjennomgått repertoar og oversikt over offentlige fremføringer på minimum 90 minutter. Rapporten skal være undertegnet av student og hovedinstrumentlærer. Frist: Innen 1. desember i studiets tredje semester skal offentlige framføringer være gjennomført og repertoarrapporten leveres til eksamenskontoret. 3. Interpretasjonsseminar Studenten skal delta aktivt på minst 1 interpretasjonsseminar i løpet av emnet. 4. Orkester-/kammerkorprosjekt For studenter med orkesterinstrument som hovedinstrument er det obligatorisk deltakelse i 1 orkesterprosjekt pr. studieår, ved behov. For studenter med klassisk sang som hovedinstrument er det normalt obligatorisk deltakelse i 2 kammerkorprosjekt i første studieår og ett kammerkorprosjekt i andre studieår.

101 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

102 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner UTREPINT77 Repertoar og interpretasjon Studiepoeng 60 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over 3 semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAUT Mastergradsstudiet i utøving Kort om emnet Emnet er for studenter ved Mastergradsstudiet i utøving soloinstrument/kammermusikk. Emnet går over studiets tre første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver og opparbeidelse av et allsidig repertoar for å kunne utøve musikeryrket på et høyt nivå. Videreutvikling av studentens kunstneriske uttrykksevne, tekniske ferdigheter og formidlingsferdigheter vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et allsidig og omfattende repertoar viser kunstnerisk uttrykksevne og avanserte instrumenttekniske ferdigheter behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kunstneriske utfordringer kan gjennomføre kunstneriske prosjekter alene og sammen med andre forholder seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold Emnet omfatter innstudering og fremføring av et allsidig og omfattende repertoar. Den enkelte students/gruppes interessefelt og personlige musikalske preferanser vil tillegges vekt, men skal på samme tid utfordres. Videreutvikling av studentens kunstneriske og instrumenttekniske ferdigheter samt musikkformidlingsevne vil være kjernen i emnets innhold. Repertoaret planlegges i samarbeid med hovedinstrumentlærer(e) og akkompagnatør/medspillere, og skal normalt inneholde musikk fra forskjellige epoker og stilarter. Repertoaret skal normalt ikke inngå i emnet Masterarbeid.

103 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med: å innstudere og fortolke repertoar som normalt er nytt for studenten (omfang: 180 minutter) å utvikle, forberede og gjennomføre offentlige fremføringer (omfang: 120 minutter) relevant litteratur (herunder materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning) Klassetimer og interpretasjonstimer Interpretasjonsseminar Organisering Emnet organiseres som ukentlig, individuell hovedinstrumentundervisning, og akkompagnementstimer for instrumenter der det er aktuelt. Det vil også arrangeres klassetimer og interpretasjonstimer i de ulike instrumentgruppene/fagmiljøene som det forventes at studenten deltar på. I tillegg arrangeres det interpretasjonsseminarer som er felles for alle studenter på mastergradsstudiet i utøving. Undervisningen gis av flere lærere. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, organisering og forventet studieprogresjon se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Offentlige framføringer Studenten skal fremføre repertoar med et omfang på minimum 120 minutter. Repertoaret kan om ønskelig splittes opp i flere fremføringer. Repertoaret som fremføres skal godkjennes av hovedinstrumentlærer. Minimum halvparten av repertoaret skal normalt fremføres utenfor Musikkhøgskolens lokaler. Fremføringen(e) skal dokumenteres med lyd- eller videoopptak dersom hovedinstrumentlærer ikke har mulighet til å være til stede. Studenten velger selv dokumentasjonsform og format. Studenten har ansvar for det praktiske planleggingsarbeidet, tilretteleggingen av fremføringen(e), samt kostnader knyttet til opptak, promotering (plakater, programmer etc.) og eventuelle andre kostnader. 2. Repertoarrapport Studenten skal levere en godkjent repertoarrapport med minimum 180 minutter gjennomgått repertoar og oversikt over offentlige fremføringer på minimum 120 minutter. Rapporten skal være undertegnet av student og hovedinstrumentlærer. Frist: Innen 1. desember i studiets tredje semester skal offentlige framføringer være gjennomført og repertoarrapporten leveres til eksamenskontoret. 3. Interpretasjonsseminar Studenten skal delta aktivt på minst 1 interpretasjonsseminar i løpet av emnet. 4. Orkester-/kammerkorprosjekt For studenter med orkesterinstrument som hovedinstrument er det obligatorisk deltakelse i ett orkesterprosjekt pr. studieår ved behov.

104 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner For studenter med klassisk sang som hovedinstrument er det normalt obligatorisk deltakelse i to kammerkorprosjekt i første studieår og ett kammerkorprosjekt i andre studieår. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

105 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner UTREPINT78 Repertoar og interpretasjon Studiepoeng 35 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over 3 semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAUT Mastergradsstudiet i utøving Kort om emnet Emnet er for studenter ved Mastergradsstudiet i utøving operarepetitør. Emnet gjennomføres i studiets tre første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver og veileder samt opparbeidelse av et allsidig repertoar. Videreutvikling av studentens kunstneriske uttrykksevne, kommunikasjonsevner, tekniske ferdigheter og formidlingsferdigheter vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et allsidig og omfattende repertoar viser kunstnerisk uttrykksevne og avanserte instrumenttekniske ferdigheter behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kunstneriske utfordringer viser gode ferdigheter innen musikalsk ledelse og kommunikasjon forholder seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold Emnet omfatter innstudering av et allsidig og omfattende repertoar. Videreutvikling av studentens kunstneriske og instrumenttekniske ferdigheter samt evner innen kommunikasjon og formidling vil være kjernen i emnets innhold. Repertoaret planlegges i samarbeid med hovedinstrumentlærer(e), og skal knyttes opp mot studentens praksis i emnet. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med: å innstudere og fremføre opera- og musikkdramatisk repertoar fra ulike tidsepoker (klaverutdrag av orkestersatser, partiturspill, generalbass, konsertrepertoar, resitativspill) (omfang: minimum 5 operaer samt et antall operascener) innstuderingsteknikk og prima vista-spill Klassetimer, interpretasjonstimer og interpretasjonsseminar biinstrument etter behov (tangentinstrument) relevant litteratur (herunder materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning)

106 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner praksis ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Norges musikkhøgskole (NMH) og Den norske opera og ballett (DNO&B) Organisering Emnet organiseres som ukentlig individuell undervisning på hovedinstrument samt gruppeundervisning i innstudering og prima vista-spill. Det vil også arrangeres klassetimer og interpretasjonstimer i de ulike instrumentgruppene/fagmiljøene som det forventes at studenten deltar på. I tillegg arrangeres det Interpretasjonsseminar, som normalt går over en uke. Undervisningen gis av flere lærere. Praksis ved KHiO, NMH og DNO&B inngår som en vesentlig del av arbeidet med emnet. Aktuelle former for praksis er deltagelse ved mesterklasser og operakonserter ved Norges musikkhøgskole, akkompagnement på sangundervisning ved KHiO og spill på korprøver i DNO&B. Omfang på praksis samt repertoar som inngår skal godkjennes av hovedlærer. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, organisering og forventet studieprogresjon, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Praksis Studenten skal delta på obligatorisk praksis (omfang: 10 undervisningstimer pr uke i tre semestre) med normalt følgende fordeling: mesterklasser, operakonserter, sangundervisning/interpretasjon, regiprøver, orkesterspill ved KHiO (omfang: 8 undervisningstimer pr uke i to semestre, foregår normalt i studiets første og andre semester) mesterklasser, operakonserter, sangundervisning/interpretasjon, orkesterspill ved NMH (omfang: 2 undervisningstimer pr uke i to semestre, foregår normalt i studiets første og andre semester) korprøver, coaching av sangere, mesterklasser, regiprøver, orkesterspill ved DNO&B (omfang: 10 undervisningstimer pr uke i ett semester, foregår normalt i studiets tredje semester). 2. Rapport Studenten skal levere en rapport som skal inneholde oversikt over innstudert og fremført repertoar (omfang: minimum 5 operaer samt et antall operascener) oversikt over repertoar innstudert med ulike utøvere/ensembler oversikt over deltakelse ved konserter oversikt over praksisarenaer Rapporten skal være signert av student og hovedinstrumentlærer. Frist: Innen 1. desember i studiets tredje semester leveres rapporten til eksamenskontoret. 3. Interpretasjonsseminar

107 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner Studenten skal delta på minst 1 interpretasjonsseminar i løpet av emnet. Frist: Innen 1. desember i studiets tredje semester skal alle arbeidskrav være godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

108 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner UTREPINT79 Repertoar og interpretasjon Studiepoeng 60 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over 3 semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAUT Mastergradsstudiet i utøving Kort om emnet Emnet er for studenter ved Mastergradsstudiet i utøving folkemusikk. Emnet gjennomføres i studiets tre første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver og opparbeidelse av et allsidig repertoar for å kunne utøve musikeryrket på et høyt nivå. Videreutvikling av studentens kunstneriske uttrykksevne, tekniske ferdigheter og formidlingsferdigheter vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et allsidig og omfattende repertoar viser kunstnerisk uttrykksevne og avanserte instrumenttekniske ferdigheter behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kunstneriske utfordringer kan gjennomføre kunstneriske prosjekter alene og sammen med andre forholder seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold Emnet omfatter innstudering og fremføring av et allsidig og omfattende repertoar. Den enkelte students/gruppes interessefelt og personlige musikalske preferanser skal tillegges vekt, men skal på samme tid utfordres. Videreutvikling av studentens kunstneriske og instrumenttekniske ferdigheter samt musikkformidlingsevne vil være kjernen i emnets innhold. Repertoaret planlegges i samarbeid med studiekoordinator/hovedinstrumentlærer. Repertoaret skal normalt være forankret i folkemusikk fra Norge. Studentens deltakelse i eksterne konserter/turneer kan etter nærmere vurdering og avtale godkjennes som en del av arbeidet med emnet. Avtale om dette skal gjøres på forhånd. Repertoaret skal normalt ikke inngå i emnet Masterarbeid. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med: å innstudere og fortolke repertoar som normalt er nytt for studenten (omfang: 160 minutter) å utvikle, forberede og gjennomføre offentlige fremføringer (omfang: 120 minutter)

109 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner relevant litteratur (herunder materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning) Interpretasjonsseminar, klassetimer og interpretasjonstimer Organisering Solobasert variant gjennomføres i hovedsak individuelt med nødvendig assistanse av medspiller(e). Ensemblebasert variant gjennomføres i hovedsak i faste ensembler. I tillegg arrangeres klassetimer og interpretasjonstimer som det forventes at studenten deltar på. Det vil også arrangeres en rekke interpretasjonsseminarer. Undervisningen gis av flere lærere. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, organisering og forventet studieprogresjon, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Offentlige fremføringer Studenten skal fremføre repertoar med et omfang på minimum 120 minutter. Repertoaret kan om ønskelig splittes opp i flere fremføringer. Repertoaret som fremføres skal godkjennes av hovedinstrumentlærer. Minimum halvparten av repertoaret skal normalt fremføres utenfor Musikkhøgskolens lokaler. Fremføringen(e) skal dokumenteres med lyd- eller videoopptak dersom hovedinstrumentlærer ikke har mulighet til å være til stede. Studenten velger selv dokumentasjonsform og format. Studenten har ansvar for det praktiske planleggingsarbeidet, tilretteleggingen av fremføringen(e), samt kostnader knyttet til opptak, promotering (plakater, programmer etc.) og eventuelle andre kostnader. 2. Repertoarrapport Studenten skal levere en godkjent repertoarrapport med minimum 180 minutter gjennomgått repertoar og oversikt over offentlige fremføringer på minimum 120 minutter. Rapporten skal være undertegnet av student og hovedinstrumentlærer. Frist: Innen 1. desember i studiets tredje semester skal offentlige framføringer være gjennomført og repertoarrapporten leveres til eksamenskontoret. 3. Folkemusikkinterpretasjon Studenten skal spille minimum 1 gang samt delta på minimum 50 % av timene. Folkemusikkinterpretasjon er felles for bachelor- og masterstudenter. 4. Folkemusikkforum Studenten skal spille minimum 1 gang samt delta på minimum 50 % av timene. Folkemusikkforum er felles for bachelor- og masterstudenter. 5. Samspillprosjekt Obligatorisk deltakelse på 1 samspillprosjekt pr. studieår ved behov.

110 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

111 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner MUSPER70 Musikken i perspektiv Studiepoeng 15 Emnetype Støtteemne Emnenivå Master Gjennomføres 1. studieår, over 2 semestre Avsluttende vurdering Refleksjonsnotat Forhåndskrav Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Undervisningsspråk Norsk og/eller engelsk Inngår i studieprogram MADIUT Diplomstudiet i utøving MAUM Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi MADI Mastergradsstudiet i dirigering MAUT Mastergradsstudiet i utøving Kort om emnet Emnet er for studenter ved diplomstudiet i utøving mastergradsstudiet i utøving (unntatt studenter ved studieretningen Utøving med teoretisk fordypning) mastergradsstudiet i dirigering mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Emnet er dels et teoretisk og dels et praktisk emne. Emnet skal sette studenten i stand til å plassere seg som musiker i en større kunstnerisk sammenheng. Innholdet i emnet er organisert i ulike deler. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan reflektere over egen og andres kunstneriske praksis med utgangspunkt i musikkutøvingens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet viser et reflektert forhold til egen musikerrolle i en samfunnskontekst kan kommunisere om faglige problemstillinger innen sitt fagområde med spesialister og allmennheten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og bruke disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan forholde seg til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold 1. Oppstartsseminar: Seminaret består av presentasjoner av emnets ulike deler og gir en introduksjon til hva mastergradsstudiet skal inneholde og hvilke forventninger studiet

112 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner stiller til studentene. Studentene skal velge laboratorier, prosjekt og moduler i løpet av oppstartsseminaret (Undervisningsspråk: engelsk) 2. Laboratorier: Laboratorier er studentenes kreative rom hvor deltakerne møter andre kunstarter og relaterte fagfelt. Studenten velger 4 laboratorier. Gjennom praktiske øvelser, samarbeidsprosesser, kreativt prosessarbeid og refleksjonssamtaler skal studenten utvikle sin kreativitet, sitt perspektiv og utfordres til å ta sjanser. (Undervisningsspråk: engelsk) 3. Dialoger: Dialoger er en møteplass mellom masterstudentene og sentrale aktører fra musikk- og kulturlivet. 4. Moduler: Hver modul gir mulighet til et dypdykk i et tema knyttet til studentens musikerrolle. Studentene velger 2 moduler. (Undervisningsspråk: engelsk og norsk) 5. Prosjekt: Forberedelse og gjennomføring av et samarbeidsprosjekt, som enten kan ha et sosialt aspekt eller et transdisiplinært kunstnerisk aspekt. Prosjektet skal danne grunnlag for refleksjon rundt musikkens og utøverens rolle og funksjon i samfunnet. (Undervisningsspråk: engelsk og norsk) Frist: Innen 10. september skal studenten melde seg på 2 moduler og 1 prosjekt gjennom læringsplattformen Canvas. Organisering 1. Oppstartseminaret organiseres over tre dager i starten av første studieår. Aktuelle undervisningsformer er presentasjoner, forelesninger og gruppearbeid. 2. Laboratoriene organiseres som samlinger på 3 undervisningstimer hver, der studentene arbeider med praktiske øvelser, kreativt prosessarbeid og refleksjonssamtaler. 3. Dialoger arrangeres 4-6 ganger i løpet av studieåret. 4. Moduler. Hver modul organiseres som bolkundervisning med 11 timer undervisning totalt. Aktuelle undervisningsformer er seminarer, presentasjoner, gruppearbeid etc. Organisering og undervisningsform for hver modul blir konkretisert i løpet av oppstartkurset. 5. Prosjekt organiseres som et intensivt prosjekt som normalt går over en uke. Det forventes at studentene bruker tid i forkant av prosjektuken til forberedelse i grupper. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se "Organisering" under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Oppstartkurs Det er obligatorisk, aktiv deltagelse. 2. Laboratorier Det er obligatorisk, aktiv deltagelse på 4 laboratorier i løpet av emnet 3. Dialoger - Det er obligatorisk, aktiv deltagelse på minimum 3 dialoger i løpet av emnet. 4. Moduler - Det er obligatorisk, aktiv deltagelse i 2 moduler. Studenten skal normalt holde 1 presentasjon over et tema for studentgruppen i løpet av hver modul, eller levere 1 skriftlig oppgave. 5. Prosjekt Det er obligatorisk, aktiv deltagelse på forberedelse i forkant av prosjektuken og på hele prosjektuken. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering.

113 50/17 Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet Endringsforslag utøvende mastergradsemner : Vedlegg - vurderingsprosjektet endringsforslag utøvende masteremner Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av et refleksjonsnotat. Notatet vurderes av to interne sensorer. Refleksjonsnotat: Studenten skriver et refleksjonsnotat på ca ord (4 6 sider) hvor egen musikerrolle settes i perspektiv og diskuteres i lys av erfaringene og kunnskapen studenten har tilegnet seg gjennom emnet. Frist: Innen 1. juni i studiets andre semester leveres refleksjonsnotatet i tre eksemplarer merket med studentens navn og studieprogram til eksamenskontoret. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

114 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 51/17 Arkivref.: 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner Bakgrunn Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet ved NMH gjennomfører vi et vurderingsordningsprosjekt som skal sørge for god sammenheng mellom læringsmål og avsluttende vurdering i alle emner NMH tilbyr. I forbindelse med dette har Marie S. Skånland og Silje Marie Skeie i samarbeid med faglærere i musikkteknologi gjennomgått musikkteknologiemner tilknyttet kandidatstudiene, masterstudiet i utøvende musikkteknologi og videreutdanning Live Electronics. Emnebeskrivelsene har også vært drøftet med programutvalgene. Vedlagt ligger reviderte emnebeskrivelser. Forslagene til endringer oppsummeres nedenfor. Oppsummering av endringsforslag DIG10 digital kompetanse for musikere Emnebeskrivelsen er gjort mer konkret, læringsmål er justert og arbeidskrav er spesifisert og navngitt. MPDIG20 digital kompetanse for musikkpedagoger Det er gjort en justering av læringsmålene og arbeidskravene er spesifisert og navngitt. KPANV20 Anvendt musikkteknologi Her er Computer-støttet komponering (CAS) lagt til som et av emnets innholdselementer. I tillegg er arbeidskravene spesifisert og avsluttende vurdering er endret fra int ern prøve til hjemmeeksamen. KPSTU10 Studio I og KPSTU11 Studio II Disse emnene har gått gjennom relativt omfattende endringer. Det er ønsket en innholdsdreining fra et fokus på opptak og akustisk musikk til å legge mer vekt på elektroakustisk komposisjon og utforsking av ulike verktøy og programmer. Dette kommer i tillegg til enkel opptaksteknikk. Arbeidskravene er spesifisert og det blir foreslått mappeeksamen som avsluttende vurdering. MUSTEK51 Musikkteknologi for utøvere Emnebeskrivelsen er blitt mer detaljert og beskriver mer av innholdet i emnet. Det foreslås mappeeksamen og arbeidskravene er spesifisert. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

115 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner MUSTEK53 Live Electronics Workshop Kun små justeringer av formuleringer under vurdering og en presisering av innhold. MUSTEK54 Live Electronics Prosjekt Kun små endringer. Logg er flyttet fra avsluttende vurdering til arbeidskrav. Avsluttende vurdering beskrives som praktisk eksamen og vil bli gjennomført som i dag. TEKMAST70 Masterarbeid Her er det kun gjort mindre språklige presiseringer. MUSTEK70 - Musikkteknologi Her er det også gjort presiseringer i arbeidskrav og en klargjøring av eksamensmappen. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar de vedlagte emnebeskrivelsene med de endringer som fremkom i møtet. Endringene trer i kraft fra studieåret 2017/18. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Emnebeskrivelser musikkteknologi 2

116 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi DIG10 Digital kompetanse for musikere Studiepoeng 2,5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. studieår, over ett semester (høst eller vår) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KADI Kandidatstudiet i dirigering KAUTKL Kandidatstudiet i utøving klassisk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving folkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Kort om emnet Emnet vil gi studenten kunnskap om bruk av digitale verktøy i sitt studium og framtidige virke, samt oppøve et bevisst forhold til teknologiens rolle i dagens og morgendagens musikksamfunn Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan gjøre lyd og videoopptak, redigere og behandle opptakene og distribuere dem via internett kan anvende aktuelle digitale verktøy på en effektiv og hensiktsmessig måte behersker relevante begreper og termer kan kritisk vurdere teknologiens rolle i dagens og morgendagens musikksamfunn Innhold Arbeidet med emnet vil inneholde grunnleggende lydlære og begreper som frekvens, desibel, hørsel, overtoner grunnleggende akustikk og begreper som etterklang, refleksjon, absorpsjon, romresonanser lydopptak med mikrofoner, eksternt lydkort og bærbar datamaskin location recording og stereomikrofonteknikk redigering av lyd prosessering av lyd med tonekontroll og romklang formater for digitalisert lyd (fullkvalitet og komprimert) videoopptak (forgrunn/bakgrunn, lys, bildeutsnitt) distribusjon av lyd og bilde via internett drøfting av teknologiens rolle i dagens og morgendagens musikksamfunn Følgende elementer vil i tillegg inngå for studenter på improvisert musikk/jazz og folkemusikk: Konsertlyd Live Electronics

117 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Organisering Undervisningen gis som videoforelesninger på nett, workshops, individuelt arbeid med veiledning og veiledet gruppearbeid. Studentene bruker egen laptop i arbeidet med emnet. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver Studenten skal levere følgende oppgaver gjennom semesteret: 1. Lydopptak 2. Lydredigering 3. Location recording eller lag på lag 1: Analyse 4. Location recording eller lag på lag 2: Blogg og ferdig produkt 5. Tonekontroll 6. Presentasjonsvideo For studenter på klassisk retning, kirkemusikk og dirigering: 7. Romakustikk For studenter på improvisert musikk/jazz og folkemusikk: 7. Live Electronics: Looping og mapping 8. Live Electronics: Signalbehandling Frist: Besvarelser må leveres innen en frist gitt av faglærer, normalt én uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer innen 1. desember/1. juni. Obligatorisk frammøte Det er obligatorisk frammøte ved workshops og veiledet gruppeundervisning. Tidspunkt for disse spesifiseres i semesterplanen. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

118 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi MPDIG20 Digital kompetanse for musikkpedagoger Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet Emnet bygger på emnet Digital kompetanse for musikere (DIG10). Gjennom arbeid med emnet erverver studenten kunnskap om bruk av musikkteknologi og IKT i musikkpedagogiske sammenhenger, og oppøver et bevisst forhold til teknologiens rolle i dagens og morgendagens musikksamfunn. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan velge ut, samt anvende hensiktsmessige digitale verktøy i ulike undervisningssituasjoner kan kritisk vurdere teknologiens rolle i en musikkpedagogisk kontekst Innhold Arbeidet med emnet vil inneholde Nettbrett, smarttelefon og annen IKT i allmenn musikkundervisning Produksjon og didaktisk anvendelse av instruksjonsvideo Videokonferanseverktøy i instrumentalundervisning Kommunikasjon mellom lærer og elev via IKT, både i online og ansikt til ansiktundervisning. Musikkproduksjon i lydstudio o Planlegging o Innspilling lag på lag o Klikk/metronom og guidetrack(s) o Signalgang. Mikrofoner og monitoring. o Valg og bruk av mikrofoner o Kvantisering og intonasjonskorreksjon o Tonekontroll, kompresjon og romklang o Miks og mastering Konsertlyd Live Electronics. Laptoporkester, looping og lydprosessering. drøfting av teknologiens rolle i musikkpedagogisk virksomhet. SAMR modellen og TPACK framework. Organisering Undervisningen gis som videoforelesninger på nett, workshops og veiledet gruppearbeid i skolens musikkteknologilab og lydstudioer.

119 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Obligatorisk deltakelse Det er obligatorisk deltakelse ved workshops og veiledet gruppeundervisning. Disse spesifiseres i semesterplanen. Arbeidsmappe Studenten skal levere følgende oppgaver i løpet av emnet: 1. Apps for musikkundervisning 2. Musikkskaping med nettbrett og annen IKT 3. Undervisningsvideo 4. Onlineundervisning 5. Komposisjon for smarttelefonorkester 6. Teknologi i undervisningen i lys av SAMR modellen 7. Musikkproduksjon Soundcloud 8. Musikkproduksjon Nedmiks i fullkvalitet 9. Musikkproduksjon Blogg 10. Undervisning i musikkproduksjon Frist: Besvarelser må leveres innen frist gitt av faglærer, normalt én uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer senest 2 uker etter undervisningsslutt. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentenes faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

120 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi KPANV20 Anvendt musikkteknologi Studiepoeng 10 Emnetype Musikkteknologiemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. og 4. studieår Avsluttende vurdering Intern prøve Forhåndskrav Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i komposisjon Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Kort om emnet Emnet bygger på Studio II og vil gi en dypere praktisk og teoretisk innføring i hvordan generere, bearbeide, og fremføre musikk med eller uten akustiske instrumenter med utgangspunkt i elektroakustisk praksis Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan arbeide selvstendig med generering, programmering, bearbeiding, og fremføring av elektroakustisk musikk er godt kjent med minst et program for computer støttet komponering (CAC), fremføring eller generering av lyd Innhold Emnet kan inneholde følgende fra bredt spekter av musikkteknologiske områder Computer støttet komponering (CAC) programmering i max/msp, Super Collider, C Sound eller lignende sanntidsfremføring av elektroakustisk musikk med Ableton Live eller andre egnede programmer fremføringssituasjoner med flere høytalere (acousmatic music) Organisering Undervisningen foregår i grupper, og undervises normalt annenhver uke i vårsemesteret tredje studieår og høstsemesteret fjerde studieår. Undervisningen kan også organiseres som prosjektundervisning. Det legges stor vekt på at studenten arbeider selvstendig. Ved begynnelsen av hvert studieår vil det foreligge en detaljert plan for undervisningstidspunkter. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

121 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Arbeidskrav 1. Studenten skal hvert semester levere enten a) 1 komposisjon med utgangspunkt i computer støttet komponering b) 1 elektroakustisk komposisjon, enten som «tape» eller sanntidsfremført (Live Electronics) Studenten skal til sammen levere 2 komposisjoner i løpet av emnet. Frist: Innen 15. april skal alle arbeidskrav være godkjent av faglærer Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en hjemmeeksamen. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Hjemmeeksamen Studenten skal utarbeide en komposisjon (enten computer støttet eller elektroakustisk). Komposisjonen fremføres hvis det er aktuelt. Frist: Hjemmeeksamen skal leveres innen 15. mai til faglærer. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

122 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi KPSTU10 Studio I Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Undervisningsspråk Inngår i studieprogram støtteemne/valgemne Bachelor/master 1. studieår, høst Mappeeksamen Norsk/engelsk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Kort om emnet Emnet gir en grunnleggende praktisk og teoretisk innføring i komposisjon ved hjelp av datamaskin og programvare, samt innføring i å bearbeide og generere lyd for elektroakustiske komposisjoner med eller uten akustiske instrumenter/stemme. Det er ikke lagt stilistiske føringer for hva studentene arbeider med av egne komposisjoner, men emnet egner seg for studenter som ønsker å eksperimentere med komposisjon og lyd. Emnet er både et valgemne og et obligatorisk emne for studenter på kandidatstudiet i komposisjon. Emnet etterfølges av Studio II for studenter på kandidatstudiet i komposisjon (KPSTU11) Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan arbeide selvstendig med bearbeiding og generering av lyd selvstendig kan sette sammen lydelementer til en elektroakustisk komposisjon kan anvende musikkteknologisk terminologi kan vurdere eget arbeid ut fra sammenligninger med standardrepertoaret innenfor sjangeren Innhold Emnet dekker praktisk bruk av og teoretisk innføring i elektroakustiske produksjons og komposisjonsteknikker som sampling, makromontage og variasjonsteknikker enkel opptaksteknikk med 1 4 mikrofoner basis mikseteknikker til stereo og 5.1 og bruk av VST effekter enkel mastring til stereo Organisering Hoveddelen av undervisningen vil være nettbasert, organisert som flipped classroom. I tillegg er det 6 8 samlinger der studentene presenterer og diskuterer sine arbeider. Studentene vil også få tilbud om individuell veiledning. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav

123 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Arbeidsmappe Studenten skal levere 7 oppgaver knyttet til emnets innhold innen frister gitt av faglærer. Oppgavene samles i en arbeidsmappe. 1. Opptak av stemme og instrument. Opptaket brukes normalt i alle påfølgende innleveringer. 2. Enkel makromontagekomposisjon med romklang og effekter 3. Bruk av tonekontroller for å generere nye lyder/variasjoner/bearbeidinger 4. Automasjon av tonekontroller og romklang i et makromontage 5. Remiks av en medstudents makromontage 6. Levere to samplede (kontakt)instrumenter laget med egne lydopptak 7. Makromontagekomposisjon som inkluderer alle teknikkene ovenfor Frist: Arbeidsmappen skal være fullstendig innen 1. desember. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappen setter studenten sammen en eksamensmappe som skal inneholde 1 makromontagekomposisjon 2 selvvalgte oppgaver fra arbeidsmappen Frist: Eksamensmappen skal leveres på læringsplattformen Canvas innen 20. desember. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

124 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi KPSTU11 Studio II Studiepoeng 5 Emnetype Musikkteknologiemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, høstsemesteret Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i komposisjon, fullført KPSTU10 Undervisningsspråk Norsk/engelsk Inngår i studieprogram KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Kort om emnet Emnet inneholder arbeid med komposisjon og fremføring av elektroakustisk musikk, og gir en praktisk og teoretisk innføring i å bearbeide, generere lyd og komponere elektroakustisk musikk med eller uten akustiske instrumenter/stemme. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan arbeide selvstendig med bearbeiding og generering av lyd til bruk i elektroakustiske komposisjoner selvstendig kan ta i bruk avanserte musikkteknologiske verktøy for komposisjon og fremføring av elektroakustisk musikk Innhold Emnet dekker praktisk bruk og teoretisk innføring i elektroakustiske produksjonsteknikker, som for eksempel sampling, subtraktiv syntese, live electronics og enkel bruk av fft baserte programmer komposisjonsteknikker innenfor elektroakustisk musikk bruk av samplingsbibliotek som for eksempel VSL og Kontakt avanserte miksteknikker til stereo avanserte mikseteknikker til flerkanalsavspilling Organisering Undervisningen foregår i grupper, normalt organisert som ukentlige forelesninger på 2 x 45 min. Undervisningen kan også organiseres som prosjektundervisning. Organiseringen av undervisningen meddeles ved emnets start. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal levere 3 4 oppgaver i løpet av emnet. Oppgavetype og innleveringsfrister meddeles ved emnets start. Frist: Innen 15. desember skal alle oppgaver være godkjent. Avsluttende vurdering

125 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

126 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi MUSTEK51 Musikkteknologi for utøvere Studiepoeng 15 Emnetype Musikkteknologisk emne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over to semestre (høst og vår) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUMUSTEK Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere Kort om emnet Emnet omhandler kunstnerisk anvendelse av musikkteknologi for utøvende musikere og bereder grunnen for kreativ og selvstendig bruk av musikkteknologi i konsert og opptakssituasjoner. Emnet omhandler kunstnerisk anvendelse av, teoretisk kunnskap om og refleksjon omkring musikkteknologi for utøvere. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har designet sitt eget personlige elektroniske musikkinstrument kan uttrykke seg på sitt instrument på en spontan og fleksibel måte i ulike konstellasjoner viser stilforståelse og variert kunstnerisk uttrykksevne viser evne til kritisk refleksjon omkring kunstnerisk praksis har kunnskap om Live Electronics som sjanger og dens historie har praktisk og teoretisk kunnskap om sanntids signalbehandling behersker relevante musikkteknologiske begreper og terminologi Innhold Emnets innhold er inndelt i fire tema: 1. Instrumentdesign (ID) Ableton Live Max/MSP og Max for Live Eksterne lydkort. Signalgang, routing, latency Grensesnitt mellom musiker og teknologi.

127 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Mapping og design av digitale musikkinstrumenter. 2. Signalbehandling (DSP) Lydlære. Frekvens, desibel, hørsel, overtoner. Akustikk. Etterklang, refleksjon, absorpsjon, diffraksjon. Sampling (digitalisering av lyd). Konvertering, samplingsfrekvens, bits, formater. Introduksjon til psykoakustikk. Oppfattelse av lyd. Fieldrecording Auditiv tilnærming til signalbehandling Forvreningstekniker Konvolusjon Filtre Granulering Modulasjonstekniker (Modulation) Tid frekvens (Time frequency) prosessing Forsinkelses baserte effekter (Variable delay time effects) Vocoder 3. Live Electronics Ensemble (LEE) Praktisk anvendelse av instrumentdesign og signalbehandling Samspill i grupper og solo Ulike modeller og tilnærminger for å strukturere samspill i laptoporkester Liveprosessering av andre musikere Komposisjon og improvisasjon som metode Kritisk refleksjon omkring kunstneriske problemstillinger Samspill og kommunikasjon i et elektronisk ensemble Innføring i scenelyd 4. Sjangerkunnskap og historie (S&H) Muligheter og begrensinger i Live Electronics (LE). Innramming av fagfeltet. Forløperne til LE «the godfathers of live electronics» LE i Jazz, Live Electronic Music og Ambient Music LE i Rock & Space Age Pop og Turntablism De norske forløperne (Nordheim, Wiggen m.fl.) Sentrale utøvere fra1990 og til i dag Organisering Arbeidet med emnet vil bestå av lærerledet undervisning, veiledning i gruppe, studentpresentasjoner og selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. I tillegg arbeider studentene i kollokviegrupper. Studentenes praktiske og kunstneriske arbeid ledsages av refleksjon i skriftlig eller muntlig form. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

128 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltakelse Det er obligatorisk deltakelse i undervisningen. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke får godkjent emnet. 2. Arbeidsmappe Følgende oppgaver skal leveres til faglærer innen gitt frist, normalt én uke etter at oppgaven er gitt: Instrumentdesign (ID) 1. Konfigurering og signalprosessering i Ableton Live 2. Mapping 3. Max for Live 4. Samspill med digitale musikkinstrumenter 5. Sampling og rytmisk konvulsjon Signalbehandling (DSP) 1. Hva er lyd? Grunnleggende begreper. 2. Psykoakustikk. 3. Digitalisering av lyd 4. Granulering 5. Konvolusjon 6. Vocoder Sjangerkunnskap og historie (S&H) 1. Inspirasjonskilder innen Live Electronics 2. Kommentarer på andre studenters inspirasjonskilder 3. Forløperne til Live Electronics 4. Utøveranalyse 3. Presentasjon Studenten skal presentere og innstuderer egen komposisjon i Live Electronics Ensemble 4. Konsert Studenten skal delta på minimum 2 konserter med Live Electronics Ensemble i løpet av emnet. Frist: Alle arbeidskrav må være godkjent av faglærer senest 2 uker etter undervisningsslutt. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet.

129 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

130 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi MUSTEK53 Live Electronics - Workshop Studiepoeng 5 Emnetype Musikkteknologisk emne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over to semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUMUSTEK Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere Kort om emnet I emnet møter studenten en rekke musikere og andre aktører i fagfeltet. Gjennom arbeid med emnet skal studenten tilegne seg praktisk erfaring med bruk av musikkteknologi i en utøvende sammenheng. Emnet er en praktisk utforskning av ulike konsepter for bruk av elektronikk for å utvide studentens kunstneriske uttrykksregister. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten behersker flere bruksområder for musikkteknologiske verktøy i en kunstnerisk sammenheng viser kunnskap om ulike sjangre og musikkulturer hvor musikkteknologi anvendes i en utøvende sammenheng gjennom samarbeid med andre viser skapende evner og kunstnerisk egenart Innhold Aktuelt innhold:

131 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Møte med sentrale utøvere Laptopen som instrument Live Electronics i improvisasjon Live Electronics i komposisjon John Cages lytteestetikk Live visuals Organisering Undervisningen foregår som praktisk arbeid med et avgrenset tema over en eller flere dager. Som en del av undervisningen vil det bli arrangert møter med musikere som anvender musikkteknologi i sin utøving. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen Arbeidskrav Det er obligatorisk deltakelse i undervisningen. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt; enten hele eller deler av undervisningen. Omfanget fastsettes individuelt.

132 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi MUSTEK54 Live Electronics - Prosjekt Studiepoeng 10 Emnetype Musikkteknologisk emne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over ett semester (vår) Avsluttende vurderingpraktisk eksamen Forhåndskrav Opptak til VUMUSTEK Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogramvumustek Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere Kort om emnet Emnet gjennomføres i studiets andre semester og omfatter egenutvikling som utøver. Prosjektet er et selvstendig arbeid med en selvvalgt fordypning i musikkteknologi for utøvere. Prosjektarbeidet er individuelt og går parallelt med det øvrige studiet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten selvstendig kan planlegge og gjennomføre en konsert, performance eller presentasjon av sitt prosjekt kan reflektere over egen arbeidsprosess og utøving Innhold Studenten velger i samråd med sin veileder den faglige fordypningen hun eller han vil ha i sitt prosjekt. Tema for den faglige fordypningen skal godkjennes av veileder. Som eksempler kan nevnes: fremføre en eller flere komposisjoner (egne eller andres komposisjoner) for soloinstrument eller gruppe, der studenten er musiker og hvor musikkteknologi er en vesentlig del av framføringen utvikle og framføre en komposisjon hvor musikkteknologiske virkemidler er en vesentlig del av komposisjonen framføring av en eller flere klassiske Live Electronics komposisjoner

133 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi utvikle lydbearbeidende eller lydgenererende applikasjoner, for eksempel i Max/MSP, Reaktor, CSound, Java eller andre programmer for bruk i en utøversammenheng Organisering Det gis veiledning av en veileder oppnevnt av Musikkhøgskolen. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Prosjektbeskrivelse Studenten utarbeider en prosjektbeskrivelse som beskriver prosjektets musikkteknologiske forankring og faglige fordypning hvorfor studenten vil arbeide med det valgte temaet hva studenten forventer å lære av arbeidet med prosjektet hvilke musikkteknologiske verktøy som skal anvendes tidsplan for gjennomføringen Frist: Prosjektbeskrivelsen skal levers til faglærer innen 1. februar 2. Delevaluering Det gjennomføres en delevaluering hvor arbeidet med prosjektet presenteres for og drøftes med medstudenter og lærere. Presentasjonen skal ha en varighet på omlag 10 minutter. 3. Blogg Studenten dokumenterer sitt arbeid med prosjektet og sine refleksjoner omkring arbeidsprosessen i en nettbasert blogg. Bloggen skal gi innblikk i og en oversikt over studentens arbeid med prosjektet, samt inneholde en drøfting av de sentrale kunstfaglige og tekniske utfordringene i prosjektet. Bloggen kan inneholde tekst, bilder, lydopptak og annen relevant dokumentasjon. Frist: Bloggen skal være fullstendig senest en uke før eksamen.

134 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen. Prosjektet skal vise selvstendighet i utforming og gjennomføring og vurderes ut fra struktur og sammenheng i prosjektet originalitet og kreativitet faglig fordypning i prosjektet egen forståelse, kritisk vurdering og refleksjon av prosjektets musikkteknologiske og kunstneriske innhold Vurderingen gjøres av to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens veileder. Eksamenskommisjonen skal gi en kortfattet skriftlig vurdering av prosjektet til studenten. Praktisk eksamen Studenten skal holde en konsert som er knyttet til studentens prosjekt. Omfang: ca. 20 minutter Studenten får individuell vurdering, men studenter som ønsker det kan gjennomføre konserten sammen med andre. Det er i så fall opp til studenten selv å organisere dette. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

135 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi MUSTEK70 Musikkteknologi Studiepoeng 30 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Hovedområde Master 1. og 2. studieår, over 4 semestre Eksamensmappe Opptak til mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Norsk og engelsk MAUM Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Kort om emnet Emnet vil gi en bred innføring i kunstneriske og musikkteknologiske emner der musikkteknologi brukes i produksjonsarbeidet. Områder som komposisjon og innføring i andre kunstuttrykk er også aktuelle. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har spesialisert kunnskap i utøvende musikkteknologi kan forholde seg reflektert og kritisk til samtidens musikkteknologiske trender, og kan relatere dette til egne prosjekter kan drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til eget kunstnerisk arbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Innhold Emnet inneholder tema som: Kompositorisk bruk av programmering. To programmer/verktøy gjennomgås, for eksempel Max, KYMA, Super Collider, Reaktor, After Effects eller lignende Praktiske og kunstneriske områder innenfor musikkproduksjonsprosesser, komposisjon og fremføring, som for eksempel mix/mastering, live electronics, prosjektstudioarbeid og sound in space. Presentasjon av relevant forsking og utviklingsarbeid innenfor musikkteknologi, akustikk og komposisjon Etiske problemstillinger i tilknytning til kunstnerisk arbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Organisering Undervisningen i emnet organiseres som forelesninger, gruppearbeid, workshops, mesterklasser, internettkurs og individuell veiledning. Det legges stor vekt på studentens egenarbeid. Undervisningen er inndelt i tre områder: 1. Utvikling av applikasjoner knyttet til eget kunstnerisk arbeid 2. Workshop/forelesninger 3. Individuelle studentpresentasjoner av pensum (1500 sider)

136 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk fremmøte til undervisningstimer med studentfremlegg, gruppearbeid og samarbeidslæring og til timer der det ikke foreligger relevant faglitteratur som dekker innholdet i undervisningen. Se semesterplan med oversikt over obligatorisk fremmøte. 2. Presentasjoner 3. Videodokumentasjon av to presentasjoner, herunder egenrefleksjon, med tilknytting til pensum (2 x ca 30 minutter). Arbeidsmappe Studenten skal sette sammen en arbeidsmappe som inneholder 1 oppgave knyttet til hver workshop (normalt 2 4). Oppgavens innhold og omfang vil bli spesifisert av faglærer. To tre selvstendige arbeid med refleksjonsnotat der studenten utdyper sine valg. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Vurderingen gjøres av to interne sensorer, hvorav faglærer normalt er en av sensorene. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappen setter studenten sammen en eksamensmappe som skal inneholde 1. To selvstendige arbeid av høy kompleksitet samt refleksjonsnotat som utdyper tanken bak og hensikten bak arbeidene. Frist: innen 15. mai i emnets fjerde semester leveres eksamensmappen i Canvas. Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som ordinær vurdering.

137 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi TEKMAST70 Masterarbeid Studiepoeng 60 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, 4 semestre Avsluttende vurdering Kunstnerisk produksjon, blogg og samtale Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAUM Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Kort om emnet Masterarbeidet skal være et selvstendig, enhetlig og nyskapende arbeid med et tydelig fokus. Det skal avspeile høyt kunstnerisk og musikkteknologisk nivå og originalitet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: anvender relevant kunnskap til å gjennomføre et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid med en tydelig personlig profil og stor kunstnerisk integritet kan kommunisere problemstillinger i eget kunstnerisk prosjekt både med fagmiljøet og offentligheten forholder seg reflektert og kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og kan relatere dette til egne prosjekter forholder seg til gjeldende etiske problemstillinger i tilknytning til kunstnerisk virksomhet, utviklingsarbeid og forskning Innhold Masterarbeidet består av planlegging og gjennomføring av en konsert/konsertforedrag, forestilling/performance, eller innlevering av en produksjon på CD/DVD/Blu ray eller publisering på Internett. Plan og innleveringsform utarbeides sammen med hovedveileder (se arbeidskrav), og beskrives i prosjektbeskrivelsen. Studenten må publisere og jevnlig oppdatere en blogg om masterarbeidet. Bloggen skal dokumentere arbeidsprosessen og studentens faglige refleksjon i masterarbeidet. Organisering Studenten får tildelt veileder for masterarbeidet. I samarbeid med veileder organiseres annen undervisning. Det kan også bli aktuelt med gruppeveiledning/prosjektveiledning. Studenten er selv ansvarlig for progresjonen i masterarbeidet, og må sørge for å gjøre jevnlige avtaler med veileder(e), og levere materiale til veileder (skriftlig arbeid, blogg, innspillinger, internettpublisering, programapplikasjoner etc.) slik at den avtalte progresjonen opprettholdes.

138 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Studenten meldes automatisk opp til vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Prosjektbeskrivelse og veiledningsavtale Prosjektbeskrivelsen skal ha et omfang på ord og angi innhold og fremdriftsplan for hele masterarbeidet, samt faglige og praktiske opplysninger. Se Retningslinjer for prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av hovedveileder innen 15. november i studiets første semester, og signeres av både student og veileder. Det er studentens ansvar å ta kontakt med veileder. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent og signert skal det inngås en Veiledningsavtale mellom student, veileder og Musikkhøgskolen. Denne angir studentens plikter og rettigheter, samt veileders ansvar og plikter. Prosjektbeskrivelsen legges ved veiledningsavtalen. Frist: Veiledningsavtale og godkjent prosjektbeskrivelse skal leveres eksamenskontoret innen 15. november i studiets første semester. Prosjektbeskrivelsen kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av veileder. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. 2. Blogg Studenten skal opprette og følge opp en kontinuerlig oppdatert blogg om masterarbeidet. Bloggen skal dokumentere arbeidsprosessen og studentens faglige refleksjon i masterarbeidet. Bloggen skal være godkjent av veileder senest 1. mai i studiets fjerde semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av kunstnerisk produksjon, (blogg) og samtale med eksamenskommisjonen. Studenten skal kunne drøfte arbeidsprosessen i samtale med eksamenskommisjonen. Masterarbeidet vurderes som en helhet, med vekt på den kunstneriske produksjonen når det er tvil om fastsetting av karakter. Vurderingen gis samlet for de tre delene. Masterarbeidet vurderes av to sensorer, hvorav en ekstern. Kunstnerisk produksjon Arbeidet skal være en selvstendig, enhetlig, kunstnerisk musikkteknologisk produksjon. Eksempler på kunstneriske produksjoner er konsert/konsertforedrag, forestilling/performance på minimum 45 minutter CD/DVD/Blu ray produksjon på minimum 45 minutter lengde nettbasert produksjon med lyd og/eller video Produksjonen skal dokumenteres i et egnet, varig format.

139 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Studenten har ansvar for det praktiske planleggingsarbeidet, tilretteleggingen og innlevering av dokumentasjon av den kunstneriske produksjonen, herunder opptak og eventuelle kostnader knyttet til produksjonen. Den kunstneriske produksjonen skal være gjennomført, dokumentert og levert til eksamenskontoret innen 15. mai i studiets 4. semester. Produksjonen leveres eksamenskontoret i seks eksemplarer, samt elektronisk. Blogg Lenke til oppdatert blogg om masterarbeidet leveres til eksamenskontoret, sammen med dokumentasjonen av den kunstneriske produksjonen, innen 15. mai i studiets 4. semester. Samtale Kandidaten skal møte eksamenskommisjonen for en samtale om den kunstneriske produksjonen og arbeidsprosessen. Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

140 51/17 Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner - 17/ Vurderingsordningsprosjektet - endringsforslag musikkteknologiemner : Emnebeskrivelser musikkteknologi Høringsuttalelser fra programutvalg musikkteknkologiemner Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier møte /17 Endringsforslag fra vurderingsordningsprosjektet DIG10 Digital kompetanse Forslag til endringer i emnebeskrivelsene til DIG10 Digital kompetanse ble diskutert i møte i programutvalg for jazz og folkemusikkstudier 5. mai Når det gjelder DIG10 Digital kompetanse, er utvalget i hovedsak positive til endringsforslagene. Under punktet «arbeidskrav», mener utvalget at studenter på jazz og folkemusikk også skal kunne velge romakustikk og at studenter på klassiske instrumenter skal kunne velge Live Electronics. Det kan være svært relevant for en folkemusikk eller jazzstudent å lære mer om romakustikk, og vice versa, for en klassisk student kan Live Electronics være nyttig hvis hun vil utvikle sitt musikalske uttrykk i nye/andre retninger. Programutvalg for musikkpedagogiske studier møte /2017: Endringsforslag fra vurderingsordningsprosjektet musikkteknologiemner DIG10 og MPDIG20: Unngå å skrive «klassiske instrumenter» eller «klassiske studenter». Benytt heller «klassisk studieretning». PUMP stiller seg ellers bak endringsforslagene.

141 52/17 Vurderingsordningsprosjektet oppsummering - 15/ Vurderingsordningsprosjektet oppsummering : Vurderingsordningsprosjektet oppsummering SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 52/17 Arkivref.: 15/ Vurderingsordningsprosjektet oppsummering Studieutvalget vedtok i desember 2015 en prosjektbeskrivelse for vurderingsordningsprosjektet. Oppgavebeskrivelsen var følgende: Vurderingsordninger i alle emner skal gjennomgås og vurderes. Målet for prosjektet er å sørge for at vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere emnenes læringsmål og fremme læring. Arbeidskrav skal også inkluderes i prosessen. Disse målene ble satt opp for prosjektet: god sammenheng mellom læringsmål og vurderingsform sikre studentene god læring gjennom vurderingsprosessen potensielt forenkle eksamensavviklingen bedre forutsigbarheten og gjøre det enklere å orientere seg for studenter og lærere utvikle klarere retningslinjer for vurderingsarbeidet; enten i form av vurderingskriterier, sensorveiledning eller mer spesifikke karakterbeskrivelser alle vurderingsordninger er egnet til å vurdere emnenes mål Prosjektet skulle fullføres slik at alle nye vurderingsordninger vil være gjeldende fra studiestart De aller fleste emner er nå gjennomgått, vurdert og behandlet i fagmiljøer, programutvalg og studieutvalg for å sikre god sammenheng mellom læringsmål og vurderingsform. I gjennomgangen av alle emner har det også kommet opp andre behov og ønsker om revisjoner og justeringer som ikke nødvendigvis er relatert til vurderingsordningene. Dette har blitt gjort med det samme for å unngå dobbeltarbeid. Vi har også sett ulike emnetyper i sammenheng for å sikre oss mer uniforme emnebeskrivelser. Innenfor videreutdanningene dukket det opp et antall emner som ikke var tilpasset kvalifikasjonsrammeverket. For disse emnene er det gjort et grundigere arbeid med utforming av læringsmål og omforming av emnebeskrivelsene. Vi satte oss høye mål for prosjektet og enkelte av målene kan vi ikke si sikkert om vi har nådd før vi har gjennomført en vurderingsperiode etter nye vurderingsordninger. Vi kan allerede nå si at vi har jobbet etter intensjonene i målene og vi har forventninger om at målene nås når de nye vurderingsordningene trer i kraft. Da prosjektet startet hadde vi over 100 ulike vurderingsformer registrert i FS. Vi har nå kun 12 ulike vurderingsformer i bruk og det har blitt gjort en opprydning i begrepsbruken. Gjeldende vurderingsformer er: Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

142 52/17 Vurderingsordningsprosjektet oppsummering - 15/ Vurderingsordningsprosjektet oppsummering : Vurderingsordningsprosjektet oppsummering Eksamenskonsert Vurdering fra faglærer Skriftlig eksamen Muntlig eksamen Praktisk eksamen Praktisk/muntlig eksamen Forelesning Hjemmeeksamen Vitenskapelig tekst Masterarbeid Eksamensmappe Komposisjon med fremførelse Vi har ikke utviklet klarere retningslinjer for vurderingsarbeidet som sensorveiledninger eller utfyllende karakterbeskrivelse selv om vi hadde mål om å utvikle dette. Dette er et felt vi må jobbe videre med. Ut fra kvalitetsmeldingen blir vi pålagt å utvikle sensorveiledninger i alle emner. Dette vil bli gjort som et oppfølgingsarbeid på dette området og vil komme i tillegg til at vi må vurdere å utvikle mer spesifikke karakterbeskrivelser. Arbeidskrav ble et større tema enn forventet. Det viste seg å være et vanskelig felt med mye uklarheter rundt fortolkning av lovverket. Vi har derfor utviklet retningslinjer for bruk av arbeidskrav med utgangspunkt i Universitets- og høyskoleloven med kommentarer. Disse ble vedtatt at Studieutvalget 3. februar Det gjenstår enkelte emner som ikke er ferdigbehandlet og som vil komme til studieutvalget for vedtak tidlig i høstsemesteret. Det gjelder følgende emner: Emnebeskrivelser til hovedinstrumentemnene disse er ferdig behandlet i arbeidsgruppen, og klare for utsendelse på høring Emnebeskrivelser for pedagogikk- og fagdidaktikkemner på Praktisk-pedagogisk utdanning og kandidatstudiet i musikkpedagogikk. Dette må følge revisjonsprosessen. Emnebeskrivelser for Masterprosjekt (UTMASTER) for mastergradsstudiet i utøving. Dette arbeidet er godt i gang, og vil komme til Studieutvalget i løpet av høsten Vi anser vurderingsordningsprosjektet nå formelt avsluttet. Forslag til vedtak: Studieutvalget tar oppsummeringen til etterretning. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver 2

143 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 53/17 Arkivref.: 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan Studieutvalget vedtok for et år siden å sette ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utforme forslag til revidert studieplan for PPU. Dette gjelder PPU både som videreutdanning på heltid og deltid og som integrert del av kandidatstudiet i musikkpedagogikk. Arbeidsgruppen startet sitt arbeid i oktober og leverte sitt forslag til revidert studieplan 16. mai Dette forslaget har deretter vært på høring i fagmiljøet. Fagrådet i musikkpedagogikk og programutvalget for musikkpedagogikkstudier har levert høringsuttalelser. I tillegg har fagseksjonene for blåsere og slagverk og dirigering, sang og kirkemusikk meld at de ikke har innvendinger til forslaget. Etter avtale har arbeidsgruppen vurdert høringsuttalelsene og kommet med en revidert innstilling. De har også gjort rede for sitt arbeid og hvilke vurderinger som er gjort underveis. Arbeidsgruppens tilbakemelding kan leses i vedlegg 1. Fagrådet skrev i sin tilbakemelding på høringen med at det delvis var for radikale og delvis for konservative forslag som kom fra arbeidsgruppen. Deres konklusjon var at de ønsker å jobbe videre med studieplanforslaget utover i neste studieår slik at vi ikke har en fullrevidert studieplan før høsten Det er viktig at en ny revidert studieplan har støtte i fagmiljøet. En viktig suksessfaktor for en ny studieplan er også at den må fremme økt og tettere samarbeid mellom lærere. Vi vil derfor anse det som fornuftig at man lytter til fagmiljøet sitt ønske om å jobbe mer og tettere sammen om utviklingen av emnene før det vedtas en fullrevidert studieplan for PPU. Gjennom prosessen har det også vært jobbet mye med nye modeller for praksisorganisering. Der er det langt på vei utviklet en ny praksismodell. Det vil være fornuftig om denne blir satt i gang fra førstkommende studieår. Vi foreslår derfor, på linje med arbeidsgruppen, at det vedtas en ny emnebeskrivelse for praksis, som er i tråd med den nye praksismodellen og i tillegg bedre i tråd med ny forskrift og nasjonale retningslinjer for PPU. Vedlagt er forslag til ny emnebeskrivelse for PPU, både heltid og deltid, KAMP 1. avdeling. Studenter som starter på KAMP 2. avdeling i 2017 bør fullføre praksisemnene etter gammel studieplan. Vi vil også foreslå at ny studieprogrambeskrivelse vedtas, men at det jobbes videre med studiemodeller og nye emnebeskrivelser for pedagogikk og fagdidaktikk. Nye forslag bør ferdigstilles innen utgangen av 2017 slik at man unngår ny tidsnød. Forslag til vedtak: Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

144 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan Studieutvalget foreslår vedlagt studieprogrambeskrivelse for PPU og emnebeskrivelse for praksis i PPU og KAMP 1. avdeling. Det forutsettes videre arbeid med studieplanene kommende høst. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Forslag til ny studieplan for PPU - fra arbeidsgruppa Modell for organisering av KAMP og PPU-deltid FAGDI50 Fagdidaktikk PED50 Pedagogikk PPU studieprogrambeskrivelse PRAK praksis Høringsuttalelse ny studieplan PPU, fra fagråd i musikkpedagogikk FAGDI50 Fagdidaktikk, tilbakemeldinger fra fagrådet Modell med forslag til organisering av praksis KAMP og PPU deltid, fra fagråd PED50 Pedagogikk, innspill fra fagrådet, PPU studieprogrambeskrivelse, innspill fra fagrådet PRAK praksis emnebeskrivelse, innspill fra fagrådet Følgebrev til studiesjefen Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata Godkjente_retningslinjer_PPU PPU studieprogrambeskrivelse Prak Praksis PPU PRAK11 Praksis 1 avd KAMP Høringsuttalelse fra PUMP 2

145 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata Dato FOR Departement Kunnskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 16 Ikrafttredelse Sist endret FOR Endrer FOR Gjelder for Norge Hjemmel LOV Kunngjort kl Korttittel Forskrift om rammeplan for PPU Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-2 annet ledd. Endringer: Endret ved forskrifter 11 feb 2016 nr. 134, 15 mars 2016 nr. 284, 11 jan 2017 nr Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1-2 og 3-1. Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning som er profesjonsrettet og basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skal ha høy faglig kvalitet og skape helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Utdanningen skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen. Utdanningen skal kvalifisere til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. 2. Læringsutbytte Kandidaten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten - har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn - har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet 1 av , 00:00

146 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata - har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen - har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster - har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag - har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, om deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om hvordan sette i gang nødvendige tiltak etter gjeldende lovverk. Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap - kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser - kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø - kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling - kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, inkludert identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten kunne etablere samarbeid med aktuelle tverrfaglig og tverretatlige samarbeidspartnere til barnets beste. Generell kompetanse Kandidaten - kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå - innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål - kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og - skolens utvikling - kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket. 0 Endret ved forskrift 15 mars 2016 nr. 284 (i kraft 1 aug 2016). 3. Struktur og innhold 2 av , 00:00

147 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata Praktisk-pedagogisk utdanning skal kvalifisere for undervisning. Praktisk-pedagogisk utdanning består av følgende komponenter: - 30 studiepoeng pedagogikk - 30 studiepoeng fagdidaktikk - Minst 60 arbeidsdager praksisopplæring som inngår som en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk. Fagdidaktikken skal knyttes til fag i studentens fagkrets som gir undervisningskompetanse. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. I siste semester skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Studentene skal ha praksis både på grunnskole og i videregående opplæring. Studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike utdanningsprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 prosent av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. For studenter med fagbakgrunn i utøvende kunstfag kan inntil 50 prosent av praksis foregå i kulturskolene og inngå i kravet om 60 dager. 4. Nasjonale retningslinjer, kjennetegn og programplan Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning og indikatorer for hva som kjennetegner praktisk-pedagogisk utdanning av høy kvalitet. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplan for praktisk-pedagogisk utdanning med bestemmelser om faglig innhold, herunder inkludere samiske emner, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas i institusjonens styre. 5. Fritaksbestemmelser Eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3-5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak må omfatte praksisopplæring. 6. Opptak For å bli tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha - en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14 eller - en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget eller - en bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget. 0 Endret ved forskrift 11 jan 2017 nr av , 00:00

148 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning - Lovdata 7. Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft straks. 6 om opptak trer i kraft for studenter som tas opp fra og med høstsemesteret Studenter som følger forskrift 13. desember 2005 nr til rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2005 nr til rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning. 0 Endret ved forskrifter 11 feb 2016 nr. 134, 11 jan 2017 nr av , 00:00

149 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU NASJONALE RETNINGSLINJER PPU-A NASJONALE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISK PEDAGOGISK UTDANNING - ALLMENNFAG 1

150 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU 1. Forord Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) har siden 2014 hatt ansvar for å revidere og utvikle nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene i Norge. Nasjonale retningslinjer skal gi forpliktende kvalitetsstandarder for god lærerutdanning og skal revideres i tråd med kunnskapsfeltets utvikling. NRLU nedsatte i 2014 en programgruppe for å utvikle retningslinjer i tråd med rammeplanen. Programgruppen består av følgende medlemmer: Ingrid Helleve, Universitetet i Bergen (leder), Signe Kalsnes, Norges musikkhøgskole (nestleder), Jonas Bakken, Universitetet i Oslo, Anne Kristin Rønsen, Høgskulen på Vestlandet, Simon Malkenes, Utdanningsforbundet, Kari Thomassen, Kommunenes Sentralforbund, Silje-Marie Bentzen, student og Tord Digranes, student. Vararepresentanter er Margrethe Naalsund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Heidi Mariann Haraldsen, Kunsthøgskolen i Oslo, Per Midthaugen, Norges idrettshøgskole og Geir Salvesen, Høgskolen i Sør-Øst Norge. Sekretariatsfunksjonen har vært ivaretatt av Universitets- og høgskolerådets sekretariat (UHR). Formålet med arbeidet er å sikre at retningslinjene bidrar til utvikling av praktiskpedagogisk utdanning for allmennfag som en integrert profesjonsutdanning, til faglig utvikling innenfor lærerutdanningsfeltet og til styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i lærerutdanningene. De nasjonale retningslinjene er utarbeidet med basis i Kunnskapsdepartementets Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet Elaine Munthe Leder Nasjonalt råd for lærerutdanning Ingrid Helleve Leder NRLUs programgruppe for PPUA 2

151 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag Innholdsfortegnelse 1. Forord 2 2. Innledning 4 3. Institusjonelt ansvar Forskningsforankring Internasjonalisering og muligheter for mobilitet 5 4. Kunnskapsområdene i programmet Struktur Innhold Gjennomgående temaer Læringsutbytte i PPU Kunnskapsutvikling i lærerutdanningen Ferdighetsutvikling i lærerutdanningen Utvikling av generell kompetanse i lærerutdanningen Pedagogikk og fagdidaktikk Pedagogikk Fagdidaktikk Læringsutbytte i pedagogikk og fagdidaktikk Organisering, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer Organisering Undervisnings- og arbeidsformer Vurderings- og eksamensformer Praksisopplæring Praksis i utdanningen Innhold, aktiviteter og arbeidsformer i praksis Læringsutbytte for praksis Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen Krav til praksisskoler Krav til utdanningsinstitusjonen Samarbeidsavtaler om praksisopplæringen Fra nasjonale retningslinjer til programplan 16 3

152 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU 2. Innledning Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPU-A) gir de overordnete føringene for utdanningen og ligger til grunn for de nasjonale retningslinjene. Retningslinjene utfyller forskriften og skal sikre en nasjonalt koordinert lærerutdanning som oppfyller kravene til kvalitet i utdanningen. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal, med utgangspunkt i forskriften og de nasjonale retningslinjene, utarbeide programplan med bestemmelser om faglig innhold, praksisstudium, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Institusjonenes planer skal ikke reprodusere retningslinjene. Det skal være rom for faglig særpreg, nyskaping og institusjonell tilpasning. Programplanen skal vedtas av institusjonens styre. Barn og unge deltar i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn. Samtidig skal skolen støtte elevene i personlig utvikling, dannelse og identitetsutvikling. Skolen er en fellesarena i samfunnet der elevene skal utvikle kunnskap og kompetanser som gjør dem i stand til å leve meningsfulle liv og delta aktivt i demokrati og samfunnsutvikling. Lærerens oppgaver er å bidra til at barn og unge utvikler sitt potensial både som individ, medmenneske og samfunnsborger. Denne oppgaven stiller store krav til lærerens profesjonsutøvelse. Grunnlaget for å utvikle kompetanse til å bli en god lærer ligger i lærerutdanningen. Sammenlignet med andre lærerutdanninger er praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) kort og intensiv. Studentene har avsluttet sine fagstudier, og har kort tid på seg til å gjennomføre profesjonsdelen av lærerutdanningen. Utvikling av lærerprofesjonalitet er en kontinuerlig læringsprosess som varer hele yrkeslivet. PPU-studiet skal legge et godt grunnlag for denne utviklingen og for at studentene utvikler egen læreridentitet og bevissthet om sin tilhørighet til det profesjonskollektivet som lærerprofesjonen utgjør. Gjennom utdanningen må kandidatene derfor få varierte erfaringer og rike muligheter til å reflektere over disse. 3. Institusjonelt ansvar Organiseringen av praktisk-pedagogisk utdanning skal sikre helhetlige studieprogram som integrerer teori og praksis, som er forsknings- og utviklingsbaserte, og som sikrer faglig progresjon og profesjonsretting. Utdanningsinstitusjonen skal sikre involvering av alle relevante miljøer, og legge til rette for forpliktende samarbeid mellom lærerutdannere ved utdanningsinstitusjonen og i praksisstudiet. Institusjonen skal ogsa legge til rette for sammenheng mellom studentenes aktiviteter på lærerutdanningsinstitusjonen og i praksisstudiet. Innenfor rammen av en avtale mellom lærerutdanning og skole skal programplanen koordinere opplæringen pa de to læringsarenaene. 4

153 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for a vurdere om lærerstudenten er skikket for lærerprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil forega gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskningsforankring I tra d med lov om universiteter og høgskoler skal lærerutdanningen være forsknings- og utviklingsbasert (FoU-basert). Det innebærer at utdanningsprogrammet skal formidle og engasjere studenten i vitenskapelige/kunstfaglige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forsknings- og utviklingsbasert kunnskap. FoU-baserte læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritiske refleksjonsevner, slik at de som lærere kan ta i bruk ny kunnskap og videreutvikle egen kompetanse, sin profesjon og sin arbeidsplass etter endt utdanning. Den som underviser i lærerutdanningen, bør være del av et fagmiljø der det forskes, drives kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid, publiseres og formidles. Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta i pågående FoU-baserte prosjekter og kunne initiere egne prosjekter. En FoU-basert tilnærming i praksisopplæringen kan f.eks. handle om aksjonsforskningsprosjekter, utprøving av undervisningsmetoder og -organisering og samarbeid med eksterne aktører Internasjonalisering og muligheter for mobilitet PPU, som er et kortvarig studium organisert over ett til to år, gir institusjonene en særlig utfordring når det gjelder studentutveksling som virkemiddel for internasjonalisering. Et alternativ kan være kortere praksisopphold i utlandet. Programplanen på det enkelte lærestedet bør legge til rette for internasjonalisering, for eksempel i form av interkulturelle og flerkulturelle dimensjoner i studiet, kjennskap til internasjonal utdanningspolitikk, engelskspråklig pensum og forskningsartikler, gjennom faglig diskurs i internasjonale digitale arenaer og gjennom bruk av utenlandske gjesteforelesere/forskere. 4. Kunnskapsområdene i programmet 4.1 Struktur Praktisk-pedagogisk utdanning bygger på - en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, - en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget eller - en bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget Praktisk-pedagogisk utdanning skal være et profesjonsstudium som kobler sammen studentens fagkompetanse med pedagogikk, fagdidaktikk og praksis og knytter studentenes bakgrunn i fag til utfordringer de vil møte som lærere i skolen. Utdanningen skal være tilpasset studentens faglige bakgrunn og organiseres på en måte som sikrer progresjon. 5

154 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU Praktisk-pedagogisk utdanning består av følgende komponenter: - 30 studiepoeng pedagogikk - 30 studiepoeng fagdidaktikk i ett eller to skolerelevante fag - Minst 60 dager praksis skal inngå som en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk 4.2 Innhold Skolens oppgave er å bidra til elevenes helhetlige læring og utvikling gjennom kunnskapstilegnelse, ferdighetsutvikling og danning. Praktisk-pedagogisk utdanning skal utvikle kommende læreres evne til å se det unike ved hvert enkelt individ, til å samhandle med elevene og til å stimulere til læring og utvikling. Skolens forutsetninger for å løse sine oppgaver er avgjørende for elevenes og samfunnets utvikling økonomisk, kulturelt og verdimessig. Praktisk-pedagogisk utdanning skal gi kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon i et historisk og nåtidig perspektiv slik at framtidige lærere forstår og kan utfordre skolens fundament og rolle i samfunnet i nåtid og fremtid. Gjennom lærerstudiet legges også grunnlaget for utvikling av profesjonsetisk kompetanse og digital dømmekraft. Lærerutdanningen skal ivareta profesjonsetikk og utdanne lærere som har kunnskap om etikk, og som kan handle etisk forsvarlig. Lærere står stadig overfor nye situasjoner som innebærer etiske utfordringer og dilemma det ikke finnes fasitsvar på, og der løsninger må baseres på skjønn. Samtidig må lærere også kunne handle i samsvar med lovverk, erkjente grunnverdier og barns rett til likeverdig behandling. Lærerutdanningen må gi studenter varierte oppgaver der de individuelt og i fellesskap får reflektere over ulike utfordringer, løsninger og begrunnelser. Kandidaten skal utvikle evnen til å analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, alene og i et profesjonsfellesskap, og slik utvikle selvstendig handlingskompetanse og evne til å kunne ta egne valg. Danning er et sentralt siktemål med utdanning og en premiss for utdanningsinstitusjoners virksomhet. Danning kan forstås som evnen til å se seg selv som medlem av og bidragsyter i et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt. Gjennom profesjonsutdanningen skal studentene starte prosessen med å anvende fagkunnskap i undervisning. Læreryrket krever også sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. Læreren skal kunne legge til rette for gode læringsmiljøer gjennom samvær med barn og unge, vise omsorg for den enkelte og være tydelig som leder. Det stiller krav til lærerutdanningen om å skape læringsarenaer som utfordrer studentenes samarbeidsevner og relasjonskompetanse. Norge er mangfoldig, sammensatt av majoritets-, minoritets- og urfolkskulturer med forskjellige livsmønstre, ulike trosretninger og verdensanskuelser. Skolen speiler dette mangfoldet i innhold og aktiviteter. Samtidig utgjør mangfoldsamfunnet en rammebetingelse for skolens læringsaktiviteter, ved at språklige ferdigheter og sosiale og kulturelle forhold påvirker både skolens og elevenes betingelser for læring og utvikling. I 6

155 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU praktisk-pedagogisk utdanning skal kandidatene utvikle kompetanse som setter dem i stand til å håndtere mangfoldet i elevgruppen. Lærere trenger kompetanse i å håndtere endringer og kompleksitet for å kunne utvikle ny kunnskap selv. De må dessuten være i stand til å hjelpe elevene til å utvikle en slik kompetanse. Det innebærer at lærerstudenter må utvikle forsknings- og utviklingskompetanse (FoU-kompetanse) for å kunne forholde seg aktivt og kritisk til andres forskning, og for at de som lærere skal være i stand til å undersøke og reflektere over egen praksis, og kunne bidra til å endre denne, så vel som skolens praksis i fremtiden Gjennomgående temaer Institusjonene må sikre at følgende temaer, perspektiver og intensjoner blir ivaretatt i utdanningen: - Profesjonsretting - Forankring i forskning, faglig og pedagogisk utviklingsarbeid - Helhet og sammenheng i studiet gjennom integrering av fag, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis - Samiske forhold og samiske elevers rettigheter - Tilpasset opplæring - Vurdering - Psykososialt læringsmiljø - Medborgerskap og det flerkulturelle samfunnet - Bærekraftig utvikling 4.3. Læringsutbytte i PPU Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag beskriver det samlede læringsutbytte studentene skal ha etter fullført utdanning. Læringsutbytte er definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Retningslinjene utdyper forskriften gjennom å definere læringsutbytte i pedagogikk, fagdidaktikk og praksis, og gjennom å skissere hvordan innhold, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer i lærerutdanningen må utvikles for at det samlede læringsutbytte skal kunne realiseres. Kunnskaps- og ferdighetsutvikling fordrer erfaringsbasert og aktiv deltagelse. Utdanningens fag og praksisopplæring må legge til rette for øvelse til lærerrollen, og for at studenter kan reflektere over og videreutvikle kunnskap og ferdigheter individuelt så vel som kollektivt. Obligatorisk og aktiv undervisningsdeltakelse bør inngå som arbeidskrav i sentrale deler av utdanningen Kunnskapsutvikling i lærerutdanningen Praktisk-pedagogisk utdanning skal legge grunnlag for en kunnskapsbase som skal videreutvikles gjennom hele yrkeskarrieren. Lærere må også kunne kommunisere, samhandle, utforske, skape og reflektere kritisk. I et danningsperspektiv handler det om å utvikle en forskende tilnærming i profesjonsutøvelsen og dessuten om å kunne bruke kunnskap fra ulike fagtradisjoner på en kreativ, konstruktiv og kritisk måte. Systematisk innhenting av empiri fra praksisfeltet generer ny kunnskap. Lærerstudenter bør delta i 7

156 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU innsamling og bearbeiding av data fra praksisskolene for å ta med seg og videreutvikle FoU-kompetansen i yrket som lærer Ferdighetsutvikling i lærerutdanningen Et viktig kjennetegn ved læreryrket er at lærere stadig møter nye situasjoner der de må ta selvstendige valg. Ofte handler dette om avgjørelser som må baseres på skjønn. Mange valg har etiske implikasjoner som utfordrer lærerens evne til å ta beslutninger med profesjonsfaglige begrunnelser. For å oppøve evnen til å ta raske og vanskelige beslutninger trenger lærerstudenter øvelse og muligheter for å reflektere over reelle praksisutfordringer. Både praksisopplæringen og undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk må gi rom for øvelse, og bidra til at studentene tilegner seg redskaper til videre profesjonell utvikling, slik at de som lærere blir i stand til å videreutvikle egen praksis Utvikling av generell kompetanse i lærerutdanningen Praktisk-pedagogisk utdanning må legge til rette for at studentene kan utvikle seg til autonome lærere som kan samhandle med kolleger for å kunne utnytte sitt profesjonelle handlingsrom. De må kunne velge mellom ulike undervisningsmetoder og -strategier og inneha faglig og pedagogisk innsikt til å kunne begrunne sine valg. Et slikt grunnlag fordrer en utdanning som vektlegger kritisk refleksjon og evne til å se egen undervisning i et metaperspektiv. Lærere skal ikke bare ha fokus på egen undervisning, de skal også kunne delta i samarbeidsrelasjoner med andre for å bidra til kontinuerlige utviklings- og læringsprosesser både i kollegafellesskap og med andre samarbeidsparter som har tilknytning til opplæringen. En sentral profesjonskompetanse hos lærere er å kunne identifisere, reflektere over og ytre seg om faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål på kort og lang sikt, og i saker som både angår, utfordrer og går ut over egen undervisnings- og skolekontekst. 4.4 Pedagogikk og fagdidaktikk Pedagogikk Pedagogikkfaget i PPU tar utgangspunkt i opplæringslovens formålsparagraf og lærerprofesjonens etiske plattform og skal bidra til at studenten erfarer progresjon, helhet og sammenheng i møtet mellom utdanningens fag og praksis. Pedagogikk skal bidra til at studentene utvikler en læreridentitet som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipper, slik at de som lærere kan bidra til kontinuerlig utvikling av en mangfoldig og inkluderende opplæring. Fagets kjerne omfatter perspektiver på hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Gjennom pedagogikkfaget skal studenten forberede seg til å håndtere de utfordringer og muligheter som ligger i flerkulturelle opplæringsarenaer. 8

157 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU Pedagogikkfaget er et kultur- og vitenskapsfag som knytter historie, kultur, livssyn og politikk sammen med ulike perspektiver på oppdragelse, utdanning og danning, og skal gi studenten forståelse av lærerens og skolens rolle i samfunnet. Kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon står sentralt. Studenten skal ruste seg til kritisk å analysere de utfordringer samfunn, kultur, livssyn og politikk representerer for lærerrollen og skolens virksomhet. Sentralt i faget er også å utvikle studentenes relasjonelle ferdigheter på en slik måte at de er i stand til å bygge et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø og møte elever, foresatte og kolleger med faglig og mellommenneskelig kompetanse. Sammen med fagdidaktikk og praksis skal pedagogikk bidra til at studenten forstår hvordan utvikling av kompetanse i å lære, kommunisere, samhandle, utforske og skape kan bidra til å forme framtidas skole. Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten utvikler innsikt i vitenskapelige tenkemåter, estetiske læreprosesser og dermed kompetanse til å gjennomføre FoU-basert undervisning og opplæring Fagdidaktikk Fagdidaktikk står i snittflaten mellom pedagogikk og de ulike skolefagene. Fagdidaktikken skiller seg fra generell didaktikk og pedagogikk ved at den er sterkt knyttet til de enkelte skolefagene. Fagdidaktikk skal gi kunnskap om fagets plass, utbredelse, progresjon og begrunnelser i skolen. Faget skal gi innsikt i hvordan relevant forskning kan bidra til formidling og tilrettelegging for læring i det spesifikke faget. Gjennom fagdidaktikkundervisningen skal studentene få kunnskap om og innsikt i et bredt spekter av undervisningsstrategier, læremidler og arbeidsmetoder i faget. Sentralt i fagdidaktikk er også utvikling av studentenes evne til å analysere faglige utfordringer for ulike elevgrupper i forskjellige skoleslag. Fagdidaktikk skal bidra til at studenten blir i stand til å analysere læreplaner i fag og til å utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Studentene skal lære å lede og motivere elever i det faglige arbeidet og dermed skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø. Kunnskap om hvordan varierte og relevante metoder i undervisningen kan brukes til å tilpasse undervisningen i fagene slik at det tas hensyn til elevenes ulike læringstempo, interesse for faget og evne til abstrakt tenkning, er sentrale aspekter i fagdidaktikkundervisningen. Gjennom fagdidaktikken skal studentene lære å gi elevene underveisvurdering og sluttvurdering, bruke faglige kjennetegn på måloppnåelse og gi faglige begrunnelser for vurdering i faget. Faget skal bidra til at studenten kan reflektere over og kontinuerlig forbedre sin undervisningspraksis, samt styrke undervisningen i fagene. Et sentralt mål er at 9

158 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU studentene skal kunne analysere og formidle avansert innhold i fagene og kunne kommunisere dette til elever og kolleger. Sammen med pedagogikk og praksis skal fagdidaktikk også bidra til at studenten forstår hvordan utvikling av kompetanse i å lære, kommunisere, samhandle, utforske og skape kan bidra til å forme framtidas skole Læringsutbytte i pedagogikk og fagdidaktikk For å ivareta prinsippet om helhet og sammenheng i utdanningen angir de nasjonale retningslinjene felles læringsutbyttebeskrivelser for pedagogikk og fagdidaktikk. Det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å velge enten å videreføre prinsippet om felles læringsutbytte i egne programplaner, eller å utarbeide separate læringsutbyttebeskrivelser for hvert av fagene. Kunnskap Kandidaten - har bred kunnskap om danning og utdanning i et samfunn basert på demokrati, bærekraftig utvikling, mangfold, likestilling og likeverd - har solid kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur og om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn og unge en god oppvekst - har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, motivasjon, læring og sosialisering, og om sammenhenger mellom individuelle, sosiale, kulturelle og fagspesifikke forhold i arbeidet med tilpasset opplæring - har inngående kunnskap om undervisningsfagets plass, begrunnelse og progresjon i skolen - har bred kunnskap om undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer generelt og fagspesifikt og om hvordan praktiske, digitale, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring - har kunnskap om overgrep mot barn og unge, om vanskelige livssituasjoner som barn og unge kan komme i, samt kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser - har inngående kunnskap om sammenhenger mellom samfunnsutvikling, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet Ferdigheter Kandidaten - kan analysere og drøfte utfordringer i læreplaner og øvrige styringsdokumenter - kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne undervisning i fag basert på mål for opplæringen, lokale og individuelle behov - kan bruke varierte og relevante metoder i undervisningen og tilpasse opplæringen i faget slik at den tar hensyn til elevens ulike læringstempo, interesse for faget og evne til kritisk tenkning 10

159 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU - innehar profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bruke digitale ressurser som er sentrale for det aktuelle faget - kan gi underveis- og sluttvurdering, informere om elevens faglige nivå og utvikling, og gi faglige vurderingsbegrunnelser - kan lede og motivere elever i faglig arbeid og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever - kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidspartnere i opplæringen - kan planlegge og delta i forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolen og kritisk vurdere disse i etterkant - kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede FoUprosjekter i tråd med forskningsetiske normer Generell kompetanse Kandidaten - kan vise og utøve en autonom og profesjonsetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt - kan orientere seg i faglitteratur, reise relevante problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk og utvikle sin egen faglige praksis - kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nyskaping i opplæringen - kan bidra til kritisk analyse av utdanningspolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser og delta i samfunnsdebatter om utdanningspolitikk 4.5 Organisering, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer Retningslinjene tar utgangspunkt i at PPU-studiet er kort og intensivt, og at undervisningsog arbeidsformene i utstrakt grad må være eksemplariske, slik at de både gir godt grunnlag for lærerstudentenes egen profesjonsutvikling og gir relevante erfaringer som studentene kan omsette til egen undervisningspraksis. En vesentlig del av profesjonskompetansen til lærere er å kunne legge til rette for en variert, tilpasset og inkluderende undervisning. Organisering og arbeidsformer i praktisk-pedagogisk utdanning må bidra til at studentene utvikler denne kompetansen gjennom utstrakt bruk av studentaktive undervisnings- og arbeidsformer Organisering Retningslinjene er utarbeidet med utgangspunkt i at PPU-studiet kan organiseres på ulike måter. De fleste PPU-studenter gjennomfører studiet som en 1-årig campusutdanning. Det finnes imidlertid en rekke alternative modeller, eksempelvis deltids- og samlingsbaserte studier. Utdanningsinstitusjonene oppfordres til å utforske modeller som kan utvikle nye samhandlingsarenaer mellom lærerutdanningsinstitusjonen, studentene og praksisfeltet. Retningslinjene gjelder for utdanningen i sin helhet og er ment å bidra til kvalitet innenfor alle studiemodeller. 11

160 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU Organisering i storforelesninger på campus og store grupper i nettbaserte studier kan og skal ikke være dominerende i pedagogikk og fagdidaktikk ut fra erkjennelsen om at lærerkompetanse ikke er noe man kan lytte seg til. Deler av studiet kan organiseres i temadager i samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Andre aktuelle alternativer kan være integrerte seminarer der undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk samordnes i temaer som er sentrale i lærerprofesjonen Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning skapes i fellesskap og samspill mellom lærer og student og lærer og elev. For å erfare dette må lærerstudenter oppleve å delta aktivt i læringsfellesskap i utdanningen. Lærerstudenter må få erfaring med ulike former for undervisning, og videre få muligheter til å reflektere over hvordan god undervisning skapes. De må få tilgang til å forstå hvilke dilemmaer og begrunnelser som ligger til grunn for undervisning, og hva som kan gjøre den vellykket. Undervisningen på PPU må være studentaktiv, dialogbasert og eksemplarisk, noe som har konsekvenser for hvilke arbeidsformer som velges. Organisering av undervisning i grupper som kan fungere som en klasse, gir muligheter for modellering og eksemplarisk undervisning. Eksempler på studentaktive arbeidsformer kan være gruppeframlegg, rollespill, mikroundervisning og formidling i det offentlige rom i form av debattforum og/eller kronikkskriving. Eksempel på dialogbasert undervisning som studentene bør få muligheter til å prøve ut, kan være samarbeidslæring, diskusjonsforum på nett, omvendt undervisning og teoridrøfting med utgangspunkt i praktiske caser. Studenter bør få muligheter til å prøve kollegaveiledning med reelle eksempler fra praksis Vurderings- og eksamensformer Vurderings- og eksamensformene i PPU må bygge på og videreføre prinsippene for organisering, undervisnings- og arbeidsformer. Som svar på studentaktive, dialogbaserte og eksemplariske undervisnings- og arbeidsformer bør vurderingsformene være prosessorienterte og gi rom for tilbakemeldinger fra lærerutdannere og medstudenter. Det vil si at lærerstudenter både får prøve ut formativt og summativt orienterte vurderings- og eksamensformer som de selv kan bruke som lærere. Videre bør eksamensformene være forsknings- og utviklingsbaserte. Det kan for eksempel bety at studentene som eksamensform gjennomfører et FoU-arbeid i praksis i samarbeid med pedagoger, fagdidaktikere og praksisveiledere. Det kan også innebære eksamensformer bestående av vitenskapelige tekster i eksamensmapper eller prosjektoppgaver. Andre eksempler kan være aksjonsforskningsprosjekter, caseoppgaver, praktisk eksamensprøve, muntlige presentasjoner eller en kombinasjon av to eller flere av disse. 5. Praksisopplæring 5.1 Praksis i utdanningen Praksis er en læringsarena på linje med den campusbaserte utdanningen. De to læringsarenaene har ulike ansvarsområder, men felles ansvar for studentens 12

161 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU profesjonsutvikling og sluttkompetanse. Innholdet i praksis skal knyttes tett opp til tematikken i pedagogikk og fagdidaktikk på måter som gjør at studentene utvikler sin profesjonskunnskap både gjennom teoretisk refleksjon og gjennom bearbeiding av egne faglige, pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter. 60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av studiet. Til sammenligning med en lærers arbeidsplan utgjør dette i størrelsesorden 500 arbeidstimer, som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid samt tid til faglig utviklingsarbeid. Det korte og intensive studieforløpet i PPU gir utfordringer for praksisorganisering og progresjon i praksisopplæringen. Praksisdagene kan deles opp, organiseres som punktpraksis over lang tid for å ivareta læringsprogresjon, eller blokklegges som fulltid over én periode. Ved ulike organiseringer må institusjonen sørge for at praksismengden utgjør 60 hele dager totalt. Det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. For at noe av praksisopplæringen skal kunne foregå på egen arbeidsplass, må skolen fylle kravene som praksisskole. Skolen må dokumentere at kravene er oppfylt. 5.2 Innhold, aktiviteter og arbeidsformer i praksisopplæringen Hovedtema for praksisopplæringen er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring. Dette handler om utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse, og om lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserommet. Det skal være en tett kopling mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Praksisopplæringen skal sikre en gradvis innføring i ulike sider av lærerprofesjonen, og det skal utarbeides en oversikt over hvilke aktiviteter og arbeidsformer studentene deltar i gjennom praksisperioden. Denne oversikten skal bidra til å synliggjøre sentrale innholdskomponenter i praksis, og skal brukes i forbindelse med planlegging, gjennomføring og oppsummering av praksisperioden. Planen skal bidra til at det blir tatt individuelle hensyn til progresjon i praksis. Arbeidet med planen bør starte med en avklaring av gjensidige forventninger mellom student og veileder. Studenter bør få muligheter til å observere undervisning og deretter gradvis få økt ansvar for undervisningen. Det bør sikres at praksis omfatter observasjonspraksis, planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Studenter som er i praksisopplæring, må føle seg inkludert i et kollegafellesskap der de deltar i møte- og samarbeidsvirksomhet på ulike nivåer. Studenter bør få innsikt i dokumentasjonskrav og elevadministrasjon. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Det skal legges til rette for progresjon i praksisopplæringen, og studentene skal ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar i siste semester av utdanningen. Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i praktisk-pedagogisk utdanning. Organiseringen skal sikre forutsigbarhet som bidrar til at studenter, veiledere og faglærere etablerer trygge samarbeidsrelasjoner. 13

162 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU Veiledet innebærer at all praksis skal være veiledet, og at veiledningen skal ta utgangspunkt i planen som er utarbeidet. Veiledning av studenter er et felles ansvar for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor og skal sikres gjennom tett samarbeid mellom praksisskolen og utdanningsinstitusjonen. Vurdert innebærer at det skal utarbeides konkrete mål for ønsket læringsutbytte for hver praksisperiode. Vurdering av studenter er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student, og det skal etableres rutiner for underveisvurdering. Utdanningsinstitusjonen skal utvikle prosedyrer for vurdering av bestått / ikke bestått praksis. Ansvarsforhold og rutiner for vurdering av ikke bestått praksis må avklares og bekjentgjøres for studenter og praksisskole. Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Variert innebærer at praksis skal omfatte ulike områder av læreryrket, at det skal være progresjon i praksisopplæringen, og at studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående skole skal få erfaring med yrkesretting av fagene. Studentene skal ha praksis både i grunnskole og i videregående opplæring. For studenter med fagbakgrunn i utøvende og skapende kunstfag kan inntil 50 % av praksis foregå i kulturskole. Studenter som er tilsatt i skolen, må ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass Læringsutbytte for praksis Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om lærerens oppgaver, roller og ansvar i opplæringen - har kunnskap om skolen som organisasjon, samarbeid med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere - har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov. Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale styringsdokumenter - kan tilpasse opplæringen til elevens og elevgruppas forutsetninger - kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører - kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer 14

163 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU Generell kompetanse Kandidaten - har utviklet egen læreridentitet som bidrag til profesjonsfellesskapet - har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse og kan ivareta profesjonsetiske verdier i opplæringen - har utviklet profesjonsetisk digital kompetanse og kan bidra til utvikling av barn og unges digitale dømmekraft - kan bidra til endringsprosesser og samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen 5.4 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen Krav til praksisskoler En god praksisopplæring er et vesentlig kjennetegn for en praktisk-pedagogisk utdanning av høy kvalitet. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for denne. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens programplaner og evaluere innhold og rammebetingelser i henhold til disse. Rektor skal delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. 1) Personalets kompetanse: Skolen skal ha faglige ressurspersoner som har FoU-kompetanse. Ansatte som skal fungere som praksisveiledere, skal ha tilfredsstillende faglig fordypning for å kunne veilede studenter som er på masternivå. Det er ønskelig med minimum 60 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget. Praksisveileder bør ha gjennomgått videreutdanning i veiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte slik utdanning. Praksisveileder bør ha minimum 3 års undervisningserfaring. 2) Krav til veiledningen: Relasjonen mellom student og veileder er viktig, og veilederens rolle som lærerutdanner er betydningsfull. I starten av veiledningsperioden er det viktig å sette av tid til å avklare gjensidige forventninger. Det må settes av fast tid til veiledningssamtaler. Det er også relevant å gjøre avtaler om evaluering av veiledningsforholdet underveis i praksisperioden. Det er dessuten viktig at det regelmessig blir satt av tid til observasjon og samarbeidssamtaler mellom student, praksisveileder(e) og faglærere (pedagoger og fagdidaktikere). Skolens ledelse bør være aktivt involvert i opplegget rundt studenters praksisperioder. 3) Arena for forsknings- og utviklingsarbeid: Skolen skal legge vekt på forskningsbasert kunnskap og drive aktivt utviklingsarbeid. Skolen skal være en arena for studentenes FoU-arbeid, både ved at de kan 15

164 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU delta i skolens FoU-arbeid, og ved at de får muligheter til å gjennomføre egne forskningsog utviklingsoppgaver knyttet til eget eksamensarbeid ved utdanningsinstitusjonen. 4) Skolens plass i samfunnet: En praksisskole skal være en samfunnsaktiv institusjon som bygger relasjoner til foreldre, samfunnet for øvrig, og til andre skoler lokalt og gjerne internasjonalt. Studentene skal kunne delta aktivt i skole-hjem-samarbeid ved praksisskolen Krav til utdanningsinstitusjonen Utdanningsinstitusjonen har det overordnede ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i og mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen slik at den bidrar til helhet og sammenheng i studentenes utdanning, og til utvikling både av lærerutdanningsinstitusjonen og praksisskolen. Det forutsettes samarbeid mellom studenter, lærerutdannere på utdanningsinstitusjonen, praksisveiledere og ledelsen ved praksisskolene om planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Institusjonene må selv utarbeide rutiner for godkjenning og utvikling av samarbeid med praksisskoler. Kvalitetssikring av praksisskoler, praksisveiledere og praksisopplæring skal innarbeides i utdanningsinstitusjonens kvalitetssystem. Lærerutdanningsinstitusjonen bør ha et samlet studietilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning. Tilbudet kan gis i samarbeid med annen lærerutdanningsinstitusjon i regionen der dette er hensiktsmessig Samarbeidsavtaler om praksisopplæringen Samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole skal nedfelles i avtaler mellom utdanningsinstitusjon og praksisskole. Avtalene skal avklare varighet formål og rammer for praksis. Det skal foreligge en forskrift for skikkethetsvurdering som alle parter er kjent med. Avtalen skal avspeile rektors og praksislærers ansvar og oppgaver. Den skal videre si noe om organiseringen av praksisopplæringen ved den enkelte skole, om tidsbruk, om utdanningsinstitusjonens ansvar og rolle og om oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen og mellom institusjonen og skolen. Avtalene skal sikre samarbeidsfora, gjensidig kompetanseutvikling, retningslinjer for gjensidig evaluering og godtgjøring for praksisopplæringen (jf. gjeldende avtaleverk). 6. Fra nasjonale retningslinjer til programplan Institusjonenes programplaner skal utarbeides pa bakgrunn av beskrivelsen i forskriftens 1 og i de nasjonale retningslinjene punkt 1-5. Denne angir hvordan institusjonenes programplaner skal beskrive bestemmelser om faglig innhold, organisering, 16

165 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Godkjente_retningslinjer_PPU arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen ma tydeliggjøre progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. 17

166 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Følgebrev til studiesjefen Til studiesjefen Revidert forslag til ny studieplan for PPU fra arbeidsgruppa Arbeidsgruppa for revisjon av studieplan for PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) leverte forslag til ny studieplan 16.mai. Planen tar utgangspunkt i Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og Nasjonale retningslinje for PPU-A. Forslaget som nå har vært på høring (heretter kalt høringsforslaget), inneholder opptakskrav, organisering og struktur, samt emnebeskrivelser for pedagogikk, fagdidaktikk og praksis, og kan realiseres innenfor uendret kostnadsramme i tråd med mandatet. Nye oppgaver som følger av forskrift og retningslinjer (i form av ressurser til faglærerne i pedagogikk og fagdidaktikk som skal delta i praksisveiledning og vurdering) må imidlertid finansieres utenfor dagens kostnadsramme, noe studiesjefen har bekreftet. Arbeidsgruppa har holdt 9 møter og det har i tillegg vært arbeidet med deler av planforslaget i mindre grupper. Vi har også diskutert studieplanen i fagrådet for musikkpedagogikk underveis. Det ble ved arbeidets oppstart avtalt med studiesjefen at arbeidsgruppa ville få anledning til å gjennomgå høringsinnspillene før vi leverer endelig forslag til studieplan. Høringsinnspillet fra fagrådet i musikkpedagogikk konkluderer med et ønske om ett års utsettelse av implementering av ny studieplan, og at det kommende studieår undervises i henhold til eksisterende studieplan. Dette innspillet sammen med det faktum at det er svært ugunstig å vedta ny studieplan i det sommerferien står for døren og fagmiljøet dermed ikke får anledning til å planlegge neste års undervisning med utgangspunkt i ny studieplan gjør at vi nå velger å legge frem et revidert forslag til studieplan. Dette må ses som det første av to steg i implementering av ny studieplan for PPU. På bakgrunn av denne løsningen vil vi redegjøre både for høringsforslaget og for det reviderte forslaget vi fremmer - herunder hvordan vi har tatt hensyn til høringsinnspillene i revidert forslag. Vi fremmer også et forslag til videre arbeid med studieplanen. Høringsforslaget Høringsforslaget er et resultat av arbeidsgruppas utdypende diskusjoner om hva som vil være den beste PPU-utdanningen for NMH og hvilke kvaliteter det er viktig å ivareta i ny studieplan bl.a. med utgangspunkt i studentevalueringer og semesterplaner for de ulike emnene i gjeldende studieplan.

167 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Følgebrev til studiesjefen Samtidig har vi diskutert hvordan vi best kan ivareta intensjonene i de nye styringsdokumentene. Som resultat av den sterke politiske oppmerksomheten rundt lærerutdanning i Norge, er det for PPU i likhet med øvrige lærerutdanninger vedtatt nasjonale retningslinjer som skal bidra til utvikling av PPU-A som en integrert profesjonsutdanning, til faglig utvikling og til styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i utdanningen. Arbeidsgruppa har vært enige om at det er viktig å få til en bedre og sterkere sammenheng i studiet, både mellom teori og praksis og mellom studiets ulike deler. Det har vært ønske om å forenkle organiseringen, særlig innenfor fagdidaktikk og praksis, og å sørge for at samme temaer ikke behandles innenfor ulike delemner, med mindre dette er intensjonen. Planen legger føringer for at det på litt sikt, og gjennom samarbeid i fagmiljøet, vil kunne defineres noen undervisningstemaer der pedagogikk og fagdidaktikk integreres, og der praksis også inkluderes. Arbeidsgruppa har diskutert flere og til dels radikale endringer i struktur, men har etter mange overveielser landet på et forslag som har flere likheter med dagens PPU. De viktigste endringene i høringsforslaget er som følger: Praksis: Vi foreslår at all praksis legges eksternt. Dette er i samsvar med krav i den nye PPU-forskriften og føringene i de nasjonale retningslinjene for PPU-A. Praksis vil konsentreres rundt skoleslagene; grunnskole, videregående skole og kulturskole. Studentene vil ha en lengre praksisperiode i kulturskole i sitt siste semester. Denne praksisperioden vil bestå av noen ukentlige punkt før en sammenhengende periode på tre uker på fulltid i kulturskolen. På denne måten ønsker vi at studentene skal få bedre innsikt i alle de ulike delene som inngår i en lærers arbeidshverdag. Forenklet organisering fagdidaktikk: Innenfor fagdidaktikk er det behov for en organisatorisk forenkling. Vi har derfor foreslått færre ulike gruppesammensetninger. Dagens instrumentaldidaktikk er inndelt i fire ulike nivåer. I høringsforslaget skisserer vi to nivåer, i tillegg til en bedre/tettere samorganisering av instrumental- og ensembledidaktikk. På denne måten mener vi at studiet blir mer oversiktlig for studentene, samtidig som det styrker helhet og sammenheng. Læringsmål og vurdering: I høringsforslaget er det utformet felles læringsmål og felles vurdering i pedagogikk og fagdidaktikk. Dette mener vi også vil bidra til bedre sammenheng i studiet. Vi foreslår en felles deleksamen til jul for heltidsstudentene, slik at studentene får skrivetrening og tilbakemelding underveis i studiet. Tilsvarende deleksamen vil komme i slutten av andre semester for PPU-deltid og i vårsemesteret i 2. studieår for studenter på KAMP. Arbeidskrav: Arbeidskravene er ikke definert i detalj i utkastet. Det er nødvendig at faglærerne selv jobber frem disse. Fagmiljøet ble derfor bedt om å fremme forslag til arbeidskrav i hhv. pedagogikk, fagdidaktikk og praksis i forbindelse med høringen, med tanke på at arbeidskravene kunne innlemmes i det endelige studieplanforslaget. 2

168 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Følgebrev til studiesjefen Bedre emnestruktur i PPU-deltid: I dagens organisering av deltidsstudiet undervises pedagogikkfaget felles for PPU-heltid- og deltid i én klasse med 40 studenter. Deltidsstudentene følger faget i 1. og 4. semester sammen med to ulike heltidskull. Denne organiseringen bryter med styringsdokumentenes krav om helhet og sammenheng i utdanningen. I høringsforslaget er pedagogikk derfor fordelt over alle fire semestrene. Det innebærer imidlertid hyppige endringer i klassesammensetningen både for heltids- og deltidsstudentene, og brudd med ønsket faglig progresjon for deltidsstudentene dersom forslaget realiseres innenfor dagens økonomiske ramme. Alternativt vil gruppedeling i 50% av undervisningen sikre ønsket progresjon og bedre stabilitet i klassesammensetningen. Samtidig vil gruppedeling i deler av faget gi betydelig bedre kvalitet for alle studentene i form av mer inkludering av hver enkelt student i dialogbaserte og studentaktive undervisnings- og arbeidsformer, noe som er krevende i en klasse på 40 studenter. Høringsinnspillene Både fagrådet i musikkpedagogikk og enkeltmedlemmer i fagrådet og PUMP har levert detaljerte kommentarer og endringsforslag til høringsutkastet. Noen av disse mer presist de som foreslår å stryke sentrale formuleringer om helhet og sammenheng i utdanningen, og læringsmålet knyttet til overgrep mot barn og unge tyder på at man ikke i tilstrekkelig grad har sett sammenhengen mellom føringene i de nasjonale retningslinjene og høringsforslaget. Dette kan ha sammenheng med at retningslinjene nylig er vedtatt, og at fagmiljøet tidligere ikke har hatt så tydelige føringer å forholde seg til i utformingen av studieplaner for lærerutdanningene ved NMH. Det videre arbeidet med studieplanen fordrer at forskrift og retningslinjer er kjent for hele fagmiljøet både mht. utforming av læringsmål, innhold og struktur. I fagrådets uttalelse står det å lese at «Fagrådet opplever at det er gode muligheter nå til å være mer nytenkende enn det vi opplever at denne planen er, samtidig som de endringene som er foreslått i den nye planen, vil være for omfattende til at vi klarer å iverksette det på en god nok måte til oppstart i august 2017.» Samtidig understreker fagrådet viktigheten av å iverksette de foreslåtte endringene i praksis. Noen av uttalelsene fra fagrådet oppleves krever en nærmere avklaring. Dette gjelder overordnede perspektiver på organisering, der det på den ene siden hevdes at modulorganisering kan bidra til økt sammenheng mellom fag og mer samarbeid mellom lærere, samtidig som man er skeptisk til felles læringsmål i pedagogikk og fagdidaktikk. I tillegg diskuteres muligheten for å operere med ett eneste fag: 60 stp. Musikkpedagogikk med ett sett av målformuleringer. Det siste vil etter utvalgets vurdering bryte med føringene i forskriften. Der forskriften og de nasjonale retningslinjene benytter betegnelsene pedagogikk og fagdidaktikk, ønsker deler av det pedagogiske fagmiljøet å benytte betegnelsene musikkpedagogikk og musikkdidaktikk. Særlig spørsmålet om betegnelsen for pedagogikkfaget vil kreve en prinsipiell avklaring. 3

169 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Følgebrev til studiesjefen Høringsinnspillene viser også at det er store faglige uenigheter knyttet til høringsutkastets forslag til organiseringen av det som i dagens studieplan er betegnet som «generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning» og til nivåforenklingen i instrumentaldidaktikk. Til det siste kan det se ut som om deler av motstanden baserer seg på antatte forutsetninger mer enn realiteter, noe vi kommenterer i neste avsnitt. Fagrådet tar også til orde for å se nærmere på organiseringen av PPU deltid og de pedagogiske fagene i KAMP-studiet. Utvalget støtter dette. Revidert forslag til studieplan På bakgrunn av høringsinnspillene og den korte planleggingshorisonten for neste studieårs undervisning, legger studieplangruppa frem et revidert forslag til studieplan som i korte trekk innebærer: - Forslag til ny studieprogrambeskrivelse som synliggjør PPU som en integrert profesjonsutdanning og legger føringer for styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i utdanningen i tråd med forskriften og de nasjonale retningslinjene - Forslag til ny emnebeskrivelse for praksis som svarer på kravene i forskriften og retningslinjene - Utsettelse av forslaget om nye opptakskrav - Utsettelse av nye emnebeskrivelser for pedagogikk og fagdidaktikk Arbeidsgruppa velger med det å holde tilbake forslagene til nye emnebeskrivelser i pedagogikk og fagdidaktikk, siden det er her høringsuttalelsene fra fagrådet i musikkpedagogikk spriker mest og avslører størst uenighet. I det reviderte forslaget fra studieplangruppa er det tatt hensyn til følgende høringsinnspill som gjelder studieprogrambeskrivelsen: - teksten kortet ned - avsnittet Overordnet struktur og prinsipper for utdanningen er tatt ut For øvrig er beskrivelsen justert i forhold til at vi foreslår å avvente vedtak om nye opptakskrav og nye emnebeskrivelser for pedagogikk og fagdidaktikk. Det videre arbeidet med studieplanen Arbeidsgruppa ser det som vesentlig for en vellykket implementering av ny studieplan at fagmiljøet får nødvendig tid og rom til å planlegge undervisningen før den skal iverksettes. Høringsinnspillene fra fagrådet i musikkpedagogikk signaliserer et behov i fagmiljøet å diskutere flere deler av studiet nærmere. Mht. organiseringen av instrumentaldidaktikk har studieplangruppa lagt praksisfeltets behov og en del tendenser som vi ellers ser i musikklivet til grunn signalisert både fra Norsk fagråd for MDD og fra representanter fra kulturskolefeltet. Dette innebærer at vi har vektlagt didaktikk knyttet til sjangerbredde fremfor sjangerspesialisering. I 4

170 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Følgebrev til studiesjefen store kulturskoler og MDD-linjene i og nær Oslo er det mulig å gi sjangerdelte tilbud og tilsette lærere som kan undervise innenfor spesifikke sjangere. Andre steder er man avhengig av å satse på lærere med en bredere instrumentaldidaktisk kompetanse. Utvalget har derfor drøftet hvordan vi i en pedagogisk grunnutdanning som PPU kan gi kommende instrumentallærere best mulige verktøy for å kunne hjelpe elever til å utforske sin musikalitet og sitt instrument gjennom ulike didaktiske tilnærminger. Studieplanutvalget ønsker å understreke at vi ikke har hatt som utgangspunkt at en enkelt musikksjanger (les: den klassiske) skal ha noen form for definisjonsmakt i utforming av didaktikkfaget. Forslaget fordrer at fagdidaktikk for instrumentalundervisning tar utgangspunkt i og baserer seg på særtrekkene, det beste og mest relevante fra undervisningstradisjonene innenfor både folkemusikk, jazz, improvisert, rytmisk og klassisk musikk, og at lærere innenfor de ulike didaktikkfagene/sjangrene samarbeider om å realisere instrumentaldidaktikkfaget. Som en kommentar til diskusjonen om bredde eller spesialisering vil studieplangruppa ta til orde for at det ved NMH burde utvikles instrumentaldidaktiske emner på masternivå som ivaretar behovet for sjangermessige spesialiseringer. Det vil kunne lette presset på instrumentaldidaktikkemnet i PPU. Fagrådet for musikkpedagogikk foreslår at det videre arbeidet skal gjøres i fagrådet. Om en slik løsning vil ivareta behovet for fremdrift er usikkert. Dersom det er ønskelig stiller studieplangruppa seg til rådighet mht. å fortsette arbeidet med å utvikle emnebeskrivelser i pedagogikk og fagdidaktikk. Det er nødvendig at arbeidet foregår i dialog både med fagrådet og med det nyopprettede programutvalget for PPU. Arbeidsgruppas sammensetning og mandat Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: Signe Kalsnes (leder) Vegar Storsve Jon Helge Sætre John Vinge Aslaug Slette Kirsten Fuglseth (rektor i Bærum kulturskole) Håkon Skjæret (studentrepresentant, KAMP 3.år) Silje Marie Ø. Skeie (sekretær) Gruppa har hatt følgende mandat: Det skal utarbeides en ny studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning på NMH. Denne skal være tilpasset den nye rammeplanen, og nye nasjonale retningslinjer for PPU. De nasjonale retningslinjene er ikke klare enda, men arbeidet settes likevel i gang umiddelbart. Studieplanen skal være innrettet mot NMHs utøvende profil, samtidig som den skal ivareta kravene til kompetanse for å kunne undervise i grunnskole og videregående skole. 5

171 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Følgebrev til studiesjefen Ved NMH gis det PPU-utdanning både som deltidsstudium over to år, som heltidsstudium over ett år og integrert i en bachelorgrad over fire år, der PPU er fordelt over de tre første år i studiet. Arbeidsgruppa skal i sitt forslag anse disse tre variantene som ett studium med felles læringsmål, felles innhold og felles vurderingsordninger, men med ulik organisering. Så langt mulig bør undervisning for de tre studentgruppene samorganiseres. Arbeidsgruppa skal levere forslag til studieplan, opptakskrav, organisering og struktur og emnebeskrivelser. Det forutsettes at forslaget kan realiseres innenfor uendret kostnadsramme. Arbeidet må ferdigstilles slik at ny studieplan kan settes i verk fra studiestart Det vil si at studieplan med emnebeskrivelser må vedtas senest i studieutvalgets møte 19. juni. I forkant av dette må programutvalget og fagseksjonene få anledning til å gi sine tilbakemeldinger til forslaget. NMH Signe Kalsnes Silje Marie Ø. Skeie Vedlegg: Endelig forslag til studieprogrambeskrivelse for PPU Endelig forslag til emnebeskrivelse for praksis Forslag til organisering for PPU heltid, deltid og KAMP Høringsforslag til studieplan datert 16.5 med tilhørende emnebeskrivelser 6

172 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse Studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning: startkull høst 2017 Navn på studieprogram Praktisk-pedagogisk utdanning Studieprogramkode PPUD Fører til kvalifikasjon Fullført studium gir formell lærerkompetanse. Omfang 60 studiepoeng heltids-/deltidsstudium over 1 eller 2 år Opptakskrav Bachelorgrad med 180 studiepoeng i utøvende eller skapende musikkfag; herunder 60 studiepoeng fordypning i hovedinstrument på konservatorie- eller musikkhøgskolenivå. Søkerne rangeres etter egne rangeringskriterier. Kort beskrivelse av studiet Den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) tilbys både som fulltidsstudium i ett år og deltidsstudium over to år. Praktisk-pedagogisk utdanning ved Norges musikkhøgskole bygger på Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (fastsatt ) og Nasjonale retningslinjer for PPU-A (fastsatt ). Studieplanen danner sammen med forskriften og retningslinjene det forpliktende grunnlaget for utdanningen og skal brukes i det daglige undervisnings- og læringsarbeidet. PPU tar sikte på å utdanne musikklærere som kan fungere godt innenfor det mangfoldige opplæringsfeltet som musikk inngår i. Musikk som undervisningsfag finnes i mange varianter i vårt skolesystem. Både i grunnskolen og videregående opplæring har musikkfaget en allmenndannende karakter og består av allsidige musikalske aktiviteter. I kulturskolene, utdanningsprogrammene for musikk, dans og drama i videregående opplæring og i folkehøgskolene innebærer undervisningen en mer spesialisert opplæring, både i utøvende og teoretiske musikkfag. Musikkundervisning i disse skoleslagene og i fritidsmusikklivet omfatter også ulike former for samspill- og ensembleundervisning i kor, korps, orkester, band og sammensatte ensembler. Også utenfor skoleverket gis det forskjellige former for organisert musikkopplæring - bl.a. i kirkesamfunn, barnehager, ungdomsklubber, asylmottak, innenfor spesial- og sosialpedagogiske virksomheter og i community music aktiviteter (musikk i lokalsamfunnet). Mange kommuner oppretter kombinerte stillinger som kan omfatte undervisning i både grunnskole, kulturskole, barnehage og fritidsmusikkliv, og i samarbeid med fylket også undervisning i videregående opplæring. Mål for studiet PPU ved Norges musikkhøgskole har som målsetting å kvalifisere studentene for ulike musikkpedagogiske yrkesfunksjoner i samfunnet. Studiet tar sikte på å utvikle bred musikkpedagogisk kompetanse som innebærer at studentene kjenner store deler av dette feltet, vil mestre arbeid i ulike skoleslag og med ulike elevgrupper innenfor både notebaserte og gehør- og improvisasjonsbaserte tradisjoner. I løpet av studiet skal studentene utvikle sin kompetanse til å handle profesjonelt ved å integrere pedagogisk-didaktisk teori og praksis og ved systematisk å reflektere over egne erfaringer.

173 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse PPU skal utvikle studentenes evne til å se det unike ved hvert enkelt individ, til å vise omsorg for den enkelte, samhandle med elevene, og legge til rette for gode læringsmiljøer som stimulerer til læring og utvikling. Det inkluderer også kompetanse til å ivareta mangfoldet i elevgruppen, representert ved majoritets-, minoritets- og urfolkskulturer med ulike religiøse, sosiale og kulturelle tradisjoner. PPU skal ivareta profesjonsetikk og utdanne lærere som kan handle etisk forsvarlig, som kan analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, alene og i et profesjonsfellesskap. Slik skal studentene utvikle selvstendig handlingskompetanse og evne til å kunne ta egne valg. Utdanningen skal gi kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon og bidra til at framtidige lærere forstår og kan utfordre skolens og opplæringens fundament og rolle i samfunnet i nåtid og fremtid. PPU forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæring og kulturskole, og skal ha høy faglig kvalitet og ivareta helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Utdanningen har som mål å utvikle studentens bevissthet og handlingskompetanse knyttet til ulike sider ved lærerrollen. Disse omfatter læreren og eleven som tar utgangspunkt i undervisningssituasjonen, læreren og skolen som omhandler organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver, og læreren og samfunnet som omfatter samspillet mellom samfunnsutviklingen, opplæringens verdigrunnlag, musikkfaget og pedagogisk praksis. Læreren må kunne reflektere kritisk over profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål og begrunne og utvikle sin faglige og musikkpedagogiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv. Organisering Det faglige innholdet i studiet er organisert i pedagogikk 30 stp. fagdidaktikk 30 stp. inneholder følgende underkategorier A Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning B. Fagdidaktikk for instrumentalundervisning C. Fagdidaktikk for ensembleundervisning D. Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring I og II praksis i følgende skoleslag: grunnskole, videregående skole og kulturskole For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. 60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av de to emnene pedagogikk og fagdidaktikk. Sammenlignet med en lærers arbeidsplan utgjør dette 500 arbeidstimer som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid og tid til faglig utviklingsarbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Undervisnings- og arbeidsformer PPU-studiet er kort og intensivt, og fordrer i utstrakt grad eksemplariske undervisnings - og arbeidsformer som både gir godt grunnlag for lærerstudentenes egen profesjonsutvikling og

174 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse gir relevante erfaringer som studenten kan omsette til egen undervisnings praksis. Undervisnings- og arbeidsformene i utdanningen vil i stor grad være studentaktive og dialogiske, og de skal erfares, drøftes, evalueres og utvikles som en del av innholdet i PPU. Eksempler på studentaktive og dialogiske arbeidsformer kan være gruppeframlegg, rollespill, samarbeidslæring, mikroundervisning, formidling i det offentlige rom, diskusjonsforum på nett og teoridrøfting med utgangspunkt i praktiske caser. Undervisningen i PPU skal være profesjonsrettet, forsknings- og utviklingsbasert og formidle og engasjere studenten i vitenskapelige/kunstfaglige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forsknings- og utviklingsbasert kunnskap. Utvikling av kunnskaper og ferdigheter krever også erfaringsbasert og aktiv deltakelse. Både praksisopplæringen og undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk må gi rom for øvelse til lærerrollen og bidra til at studentene tilegner seg redskaper til videre profesjonell utvikling individuelt så vel som kollektivt. Undervisningens kvalitet er i høy grad avhengig av den samlede ressursen som studentgruppen utgjør. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø. En betydelig del av studentenes arbeidstid vil også måtte benyttes til individuell forberedelse, og til kollokviearbeid, samarbeidslæring og gruppeoppgaver. For å sikre helhet og sammenheng i utdanningen, vil undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk kunne samordnes der det er hensiktsmessig. Dette kan skje gjennom felles/parallelle undervisningstemaer, gjennomgående perspektiver på tvers av fagene, felles oppgaver og gjennom integrerte undervisningsperioder der praksisopplæringen også kan inngå. Deler av undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk kan også organiseres som seminarer i prosjektuker. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, og s amtidig at denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. I PPU baseres undervisningen i stor grad på praktiske og studentaktive arbeidsformer der studentene får erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter knyttet til lærerrollen, uten at hele denne kompetansen kan prøves ved ordinær eksamen. Obligatorisk og aktiv undervisningsdeltakelse inngår derfor som arbeidskrav i sentrale deler av utdanningen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata) Vurdering Vurderingsformene i PPU bygger på og viderefører prinsippene om studentaktive, dialogbaserte og eksemplariske undervisnings- og arbeidsformer og vil være varierte, prosessorienterte og gi rom for tilbakemeldinger fra lærere og medstudenter. For nærmere beskrivelse av avsluttende vurdering se emnebeskrivelse i pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata)

175 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til kvalifikasjonen. Pedagogiske emner presenteres på vitnemålet med vurderingsuttrykk og studiepoeng. I tillegg til den vurdering av studentens faglige kvalifikasjoner som skjer i henhold til vurderingsordninger som er beskrevet under hvert emne, skal musikkhøgskolen gjennomføre vurdering av om studenten er skikket for læreryrket. Slik skikkethetsvurdering er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering av Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur

176 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Prak Praksis PPU PRAK Praksis Vedtatt: dato. måned. år Kort oversikt Studiepoeng Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Knyttet til PED50 og FAGDI50 Pedagogisk fag Bachelor Over 2 semestre/over 4 semestre Vurdering av praksislærer fra praksisskolen og faglærer fra NMH Opptak til PPU Norsk Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Emneansvarlig Kort om emnet Praksis er en læringsarena på linje med den campusbaserte utdanningen. De to læringsarenaene har ulike ansvarsområder, men felles ansvar for studentens profesjonsutvikling og sluttkompetanse. Innholdet i praksis skal knyttes opp til tematikken i pedagogikk og fagdidaktikk på måter som gjør at studentene utvikler sin profesjonskunnskap gjennom praktisk handling, teoretisk refleksjon, og bearbeiding av musikkfaglige, pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledet praksis innebærer at hver student har en praksisveileder fra praksisskolen. Det skal settes av tid til veiledningssamtaler, og veiledningsforholdet bør evalueres underveis i praksisperioden. Det skal også settes av tid til observasjon og samarbeidssamtaler mellom student, praksisveileder(e) og faglærere i pedagogikk/fagdidaktikk. Praksisveilederne skal i samarbeid med faglærer fra NMH vurdere studentens måloppnåelse i hver praksisperiode. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, der forventninger til læringsutbytte skal være høyere mot slutten av studiet. I siste semester skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Praksisopplæringen skal være variert og omfatte ulike områder av læreryrket. I tillegg til ordinær undervisning i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole skal praksis omfatte alle aktiviteter i regi av skolen, som angår elevene, og som til vanlig involverer lærere. Praksisskolen skal drive aktivt utviklingsarbeid og kunne være en arena for studentenes FoU-arbeid, både gjennom deltakelse i skolens FoUvirksomhet, og ved at de får muligheter til å gjennomføre egne forsknings- og utviklingsoppgaver knyttet til sitt eksamensarbeid ved utdanningsinstitusjonen. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at kandidaten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

177 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Prak Praksis PPU Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om musikkpedagogens oppgaver, roller og ansvar i musikkopplæringen - har kunnskap om grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen som organisasjon, samarbeid med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere - har kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, musikkulturelle, flerkulturelle og digitale kontekster Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres musikkundervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale styringsdokumenter, samt praksisstedets rammebetingelser - kan tilpasse musikkopplæringen til elevens og elevgruppas forutsetninger - kan begrunne valg av innhold og metoder i musikkopplæringen - kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører Generell kompetanse Kandidaten - har utviklet undervisnings-, kommunikasjons- og relasjonskompetanse, og kan ivareta profesjonsetiske verdier i musikkopplæringen - har utviklet profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bidra til utvikling av barn og unges digitale dømmekraft Innhold Hovedtema for praksisopplæringen er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, den flerkulturelle opplæringsarenaen, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring. Gjennom observasjon av undervisning og selvstendig undervisningsansvar skal studentene utvikle sin undervisningskompetanse, læreridentitet og relasjonskompetanse i møte med i ulike sider av lærerprofesjonen. Det skal utarbeides en plan for den enkelte praksisperiode som avklarer hva studenten skal oppnå, og hvilke gjensidige forventninger det er mellom student og praksisveileder. Følgende komponenter inngår i praksis, og skal - sammen med læringsmålene - danne utgangspunkt for planlegging, gjennomføring, oppsummering og vurdering av praksisperioden: - observasjonspraksis og aktiv undervisningspraksis - planlegging og gjennomføring av undervisning - ledelse av læringsarbeid - kollegasamarbeid; møte- og samarbeidsvirksomhet på ulike nivåer - vurderingsarbeid; innsyn i dokumentasjonskrav og elevadministrasjon - elevsamtaler og foreldresamarbeid - læreplanarbeid Organisering 60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av studiet. Sammenlignet med en lærers arbeidsplan utgjør dette 500 arbeidstimer, som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid samt tid til faglig utviklingsarbeid. Praksisopplæringen organiseres normalt med følgende fordeling: PPU-heltid: 1.semester: 2 uker: Grunnskole - ungdomstrinn 3 uker: Videregående opplæring; utdanningsprogram musikk

178 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Prak Praksis PPU 2.semester: 2 uker: Grunnskole - barnetrinn 4 uker: Kulturskole 1 uker: Prosjektpraksis; kan foregå i ulike opplæringsarenaer PPU-deltid: 1.semester 2.semester: 3.semester: 4.semester: 2 uker: Grunnskole; barnetrinn 2 uker: Grunnskole; ungdomstrinn 3 uker: Videregående opplæring; utdanningsprogram musikk 4 uker: Kulturskole 1 uke: Prosjektpraksis; kan foregå i ulike opplæringsarenaer Det kan gjøres justeringer der det er behov for det for å sikre at studentene får tilstrekkelig variasjon i praksisen. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltakelse i alle deler av praksis. Studenten skal levere: a) Oversikt over innhold og volum av undervisning og veiledning i hver enkelt praksisperiode, underskrevet av faglærer b) Praksisrapport for hver enkelt praksisperiode Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være bestått for at studenten skal kunne få avsluttende vurdering. For å kunne framstille seg til avsluttende vurdering i pedagogikk og fagdidaktikk, må all praksis være bestått. Studentens vurderes i forhold til forventet læringsutbytte. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av praksislærer fra praksisstedet og faglærer fra NMH. Hver enkelt praksisperiode skal være dokumentert, og hver periode skal vurderes med uttrykket bestått/ikke bestått. Dersom en student står i fare for ikke å bestå praksis, skal veilederne fra praksisskolen og utdanningsinstitusjonen skriftlig varsle studenten om dette, og om hva studenten må oppnå for å få praksisperioden godkjent. Ny vurdering gjøres etter samme regler som avsluttende vurdering i de praksisområder som ikke er bestått. Får en student vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes.

179 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PRAK11 Praksis 1 avd KAMP PRAK11 Praksis Vedtatt: dato. måned. år Kort oversikt Studiepoeng Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Knyttet til PED11, FAGDI12 og FAGDI13 Pedagogisk fag Bachelor Over 4 semestre Vurdering av praksislærer fra praksisskolen og faglærer fra NMH Opptak til KAMP Norsk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP) Emneansvarlig Kort om emnet Praksis er en læringsarena på linje med den campusbaserte utdanningen. De to læringsarenaene har ulike ansvarsområder, men felles ansvar for studentens profesjonsutvikling og sluttkompetanse. Innholdet i praksis skal knyttes opp til tematikken i pedagogikk og fagdidaktikk på måter som gjør at studentene utvikler sin profesjonskunnskap gjennom praktisk handling, teoretisk refleksjon, og bearbeiding av musikkfaglige, pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledet praksis innebærer at hver student har en praksisveileder fra praksisskolen. Det skal settes av tid til veiledningssamtaler, og veiledningsforholdet bør evalueres underveis i praksisperioden. Det skal også settes av tid til observasjon og samarbeidssamtaler mellom student, praksisveileder(e) og faglærere i pedagogikk/fagdidaktikk. Praksisveilederne skal i samarbeid med faglærer fra NMH vurdere studentens måloppnåelse i hver praksisperiode. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, der forventninger til læringsutbytte skal være høyere mot slutten av studiet. Praksisopplæringen skal være variert og omfatte ulike områder av læreryrket. I tillegg til ordinær undervisning i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole skal praksis omfatte alle aktiviteter i regi av skolen, som angår elevene, og som til vanlig involverer lærere. Praksisskolen skal drive aktivt utviklingsarbeid og kunne være en arena for studentenes FoU-arbeid, både gjennom deltakelse i skolens FoU-virksomhet, og ved at de får muligheter til å gjennomføre egne forsknings- og utviklingsoppgaver knyttet til sitt eksamensarbeid ved utdanningsinstitusjonen. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at kandidaten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

180 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PRAK11 Praksis 1 avd KAMP Kunnskap Kandidaten - har kunnskap om musikkpedagogens oppgaver, roller og ansvar i musikkopplæringen - har kunnskap om grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen som organisasjon, samarbeid med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere - har kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, musikkulturelle, flerkulturelle og digitale kontekster Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres musikkundervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale styringsdokumenter, samt praksisstedets rammebetingelser - kan tilpasse musikkopplæringen til elevens og elevgruppas forutsetninger - kan begrunne valg av innhold og metoder i musikkopplæringen - kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører Generell kompetanse Kandidaten - har utviklet undervisnings-, kommunikasjons- og relasjonskompetanse, og kan ivareta profesjonsetiske verdier i musikkopplæringen - har utviklet profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bidra til utvikling av barn og unges digitale dømmekraft Innhold Hovedtema for praksisopplæringen er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, den flerkulturelle opplæringsarenaen, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring. Gjennom observasjon av undervisning og selvstendig undervisningsansvar skal studentene utvikle sin undervisningskompetanse, læreridentitet og relasjonskompetanse i møte med i ulike sider av lærerprofesjonen. Det skal utarbeides en plan for den enkelte praksisperiode som avklarer hva studenten skal oppnå, og hvilke gjensidige forventninger det er mellom student og praksisveileder. Følgende komponenter inngår i praksis, og skal - sammen med læringsmålene - danne utgangspunkt for planlegging, gjennomføring, oppsummering og vurdering av praksisperioden: - observasjonspraksis og aktiv undervisningspraksis - planlegging og gjennomføring av undervisning - ledelse av læringsarbeid - kollegasamarbeid; møte- og samarbeidsvirksomhet på ulike nivåer - vurderingsarbeid; innsyn i dokumentasjonskrav og elevadministrasjon - elevsamtaler og foreldresamarbeid - læreplanarbeid Organisering arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av 1.avdeling. Sammenlignet med en lærers arbeidsplan utgjør dette ca arbeidstimer, som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid samt tid til faglig utviklingsarbeid. Praksisopplæringen organiseres normalt med følgende fordeling: 1.studieår: 2 uker: Grunnskole barnetrinn 1 uke: Prosjektpraksis; kan foregå i ulike opplæringsarenaer i Norge eller utlandet

181 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PRAK11 Praksis 1 avd KAMP 2.studieår: 3 uker: Videregående opplæring; utdanningsprogram musikk 1 uke: Kulturskole Det kan gjøres justeringer der det er behov for det for å sikre at studentene får tilstrekkelig variasjon i praksisen. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltakelse i alle deler av praksis. Studenten skal levere: a) Oversikt over innhold og volum av undervisning og veiledning i hver enkelt praksisperiode, underskrevet av faglærer b) Praksisrapport for hver enkelt praksisperiode Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være bestått for at studenten skal kunne få avsluttende vurdering. For å kunne framstille seg til avsluttende vurdering i pedagogikk og fagdidaktikk, må all praksis være bestått. Studentens vurderes i forhold til forventet læringsutbytte. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av praksislærer fra praksisstedet og faglærer fra NMH. Hver enkelt praksisperiode skal være dokumentert og hver periode skal vurderes med uttrykket bestått/ikke bestått. Dersom en student står i fare for ikke å bestå praksis, skal veilederne fra praksisskolen og utdanningsinstitusjonen skriftlig varsle studenten om dette, og om hva studenten må oppnå for å få praksisperioden godkjent. Ny vurdering gjøres etter samme regler som avsluttende vurdering i de praksisområder som ikke er bestått. Får en student vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes.

182 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Høringsuttalelse fra PUMP MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: Programutvalg for musikkpedagogiske studier Møtedato Tidspunkt 10:00-12:00 Møtested Til stede: Biblioteket Geir Johansen (leder), Jorunn Marie Bratlie, Inger Anne Westby, Signe Kalsnes (sak 02/2017) Fra adm.: Silje Nygaard (ref.), Silje M. Skeie (sak 02/2017) og Ellen Stabell (sak 03-06/2017 Sakliste 01/2017 Godkjenning av innkalling og protokoll Protokoll ble godkjent, men merknader til innkallingen: Tittel på sak 02/2017 endres til Ny studieplan for PPU. I tillegg var det to saksnummer som hadde feil årstall. 02/2017 Ny studieplan for PPU Signe Kalsnes og Silje Marie Skeie var tilstede under behandlingen av denne saken. Kommentarer til tekst og disposisjon, samt overordnede og prinsipielle betraktninger: Avsnittet Kort beskrivelse av studiet er for omfattende og til dels gjentagende. PUMP savner også et flerkulturelt perspektiv, med tilhørende inkluderlingsperspektiv. Oversettelsen av «Community music» er uklar. Dette begrepet bør forklares og/eller defineres på en annen måte. Et forslag fra PUMP er «musikk i lokalsamfunnet». PUMP stiller seg tvilende til om studieplanen «skal brukes i det daglige undervisnings- og læringsarbeidet». PUMP mener studieplanen skal være et verktøy i planleggingsarbeidet. Under Mål for studiet savnes en spesifisering av pedagogisk-didaktisk teori. Er det tenkt generell didaktikk som delområde av pedagogikk, eller fagdidaktikk i form av musikkdidaktikk? Punktene under Overordnet struktur og prinsipper for utdanningen virker overflødig da dette er å finne i den nasjonale forskriften. Skal det med i studieplanen vil det høre hjemme under emnet Pedagogikk. Avsnitt 4 under Undervisnings- og arbeidsformer, organisering og vurdering kan med hell modereres. Dette er et juridisk bindende dokument som NMH må sørge for at kan oppfylles. Om emnet Pedagogikk: teksten under Kort om emnet er uklar. Kunnskapssynet som kommer til uttrykk under Læringsmål anses av PUMP for å være problematisk og til dels utdatert. Det er dessuten i overkant mange læringsmål, og flere av dem inneholder uklarheter. Under Avsluttende vurdering spør PUMP seg om en student er nødt til å ta alle deleksamener på nytt ved ønske om forbedring av karakter. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

183 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Høringsuttalelse fra PUMP 03/2017 Om emnet Fagdidaktikk: Under Kort om emnet er det uklart hva som menes med å «formidle avansert innhold» og «kompetanse i å lære». Under Innhold: PUMP mener det er behov for opprydding i terminologi. Kategori A omfatter også kategori B, C og D. Endringsforslag fra vurderingsordningsprosjektet Bruksklaver og akkompagnement PUMP er enige i endringsforslagene, men med to justeringer: Under Arbeidskrav for bruksklaver burde ikke Griegs Lyriske stykker op. 12 være nivået som skal kreves av studenten. For det første er det veldig stort sprik i vanskelighetsgraden i op. 12, for det andre er mye av det rett og slett ganske krevende. Den obligatoriske konserten student skal gjennom bør endres til klassekonsert. 04/ / /2017 Endringsforslag fra vurderingsordningsprosjektet Videreutdannings- og masteremner AMLED50: Under Arbeidskrav: Erstatt «Studenten setter sammen» med «Studenten skal sette sammen». Utover det er PUMP enig i endringsforslagene. MUSPED50 og 51: Under Læringsmål: Endre fra «brukes» til «benyttes». PUMP er ellers enig i endringsforslagene. MUSTEO70: Under Læringsmål: Kan ordet «dyp» endres til «spesialisert»? Ellers er PUMP enig i forslagene. MUSPED70 og 71: PUMP er enig i endringsforslagene. Endringsforslag fra vurderingsordningsprosjektet musikkteknologiemner DIG10 og MPDIG20: Unngå å skrive «klassiske instrumenter» eller «klassiske studenter». Benytt heller «klassisk studieretning». PUMP stiller seg ellers bak endringsforslagene. Endringsforslag fra vurderingsordningsprosjektet satslære MPSATS10, 11 og 20: Unngå å skrive «klassiske instrumenter» eller «klassiske studenter». Benytt heller «klassisk studieretning». PUMP stiller seg ellers bak endringsforslagene. 2

184 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Høringsuttalelse ny studieplan PPU, fra fagråd i musikkpedagogikk INNSPILL FRA FAGRÅD I MUSIKKPEDAGOGIKK TIL HØRING: Ny studieplan for PPU Fagråd i musikkpedagogikk har i møte 2. juni diskutert forslag til ny studieplan for PPU. Fagrådet ble også invitert til å komme med innspill i møte 23.mars Fagrådsleder har i forkant av møtet utarbeidet noen spørsmål som fagrådsmedlemmene ble invitert til å komme med innspill i forhold til før møtet 2. juni. Fagrådet har laget utfyllende svar til disse 11 spørsmålene, og disse kan danne et godt utgangspunkt i det videre arbeid med studieplanen. Imidlertid velger vi å ikke legge ved alt dette i denne høringsuttalelsen. Fagrådsmedlemmene har også hatt anledning til å komme med konkrete språklige innspill på de ulike delene av den foreslåtte studieplanen, og kommentarene og forslagene har vært diskutert i møtet. Disse dokumentene legges ved denne uttalelsen og kan danne et konkret utgangspunkt for videre arbeid i arbeidsgruppa. Gjennomgående opplever fagrådet at det er behov for mer tid for å kunne komme fram til en god nok plan, til å jobbe med tilstrekkelige forslag til fornying og for å forankre ny plan godt nok i fagmiljøet. Fagrådet ser at arbeidsgruppa har hatt en stor jobb innenfor et begrenset tidsrom, og det er mange prosesser som er påbegynt. Det er gode innspill til nytenkning innen praksis, didaktikk og en ny avsluttende vurdering. Vi ser også at det er gode intensjoner i planen om å stimulere til faglig samarbeid, og at det er tenkt noe på å fordele studentenes arbeidsmengde mer jevnt gjennom studiet. Fagrådet får forståelse i møtet av at det har vært mange ideer og forsøk på endring, og at det er mange strukturelle utfordringer. Det er behov for mer nytenkning og utvikling på teori-siden av studiet, og i disse delene vil man ikke møte de samme strukturelle utfordringene som innenfor didaktikk. Fagrådet ønsker et års utsettelse av implementering av ny studieplan, og at vi kommende studieår underviser i henhold til eksisterende studieplan. Imidlertid vil det være avgjørende at de endringene som allerede er igangsatt omkring praksis starter opp fra høsten 2017 (som å flytte instrumentalpraksis fra øvingsskolen og ut i kulturskolene). Dette vil gi tid til å jobbe videre med den nye studieplanen for PPU. Fagrådet opplever at det er gode muligheter nå til å være mer nytenkende enn det vi opplever at denne planen er, samtidig som de endringene som er foreslått i den nye planen, vil være for omfattende til at vi klarer å iverksette det på en god nok måte til oppstart i august Vi ser at det er mange endringer som skal på plass samtidig fra august, og dette sammenfaller også i tid med ny organisasjonsstruktur ved NMH. Dette vil føre til mange usikre elementer ved oppstart, og vi er bekymret for kvaliteten på utdanningen det kommende studieåret. Hvis man velger å gi fagmiljøet mer tid til å jobbe med planen gjennom et års utsettelse av implementeringen, så mener fagrådet det er svært viktig at det videre arbeidet gjøres i fagråd for musikkpedagogikk. Dette kan gi gode synergier, blant annet ved å dra veksler på hele fagmiljøet, og også skape tettere kobling og forståelse mellom PPU/bachelor og Masterutdanning i musikkpedagogikk. Hvis studieutvalget velger å likevel vedta ny studieplan, bør innspillene fra fagrådet jobbes med. Vi velger derfor å komme med både overordna og konkrete innspill til det studieplanforslaget som foreligger. Det er en del overordna perspektiver som ble diskutert i fagrådet, slik som organisering i moduler eller ikke, og hvordan en evt modulorganisering kan bidra til økt sammenheng mellom fag og mer samarbeid mellom lærere. Utarbeiding av felles LUB i ped og didaktikk er fagrådet skeptiske til, og ønsker å diskutere videre. Arbeidskrav og avsluttende vurdering må det jobbes mer med, særlig knyttet til forslaget om å innføre en FoU-oppgave. Forholdet mellom PPU heltid, PPU deltid og KAMP må det jobbes mer med og kanskje vi i større grad skal jobbe ut fra å tilrettelegge et studium for PPU deltid? Studieplanforslaget er svært ordrikt. Dette handler om at det er mange læringsutbyttebeskrivelser i alle fag (pedagogikk, didaktikk og praksis) siden disse beskrivelsene er felles. Under overskriftene Kort om emnet opplever vi at det er for mye tekst siden dette mest sannsynlig leses på en nettside. Mye av det som står i disse avsnittene er egentlig

185 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Høringsuttalelse ny studieplan PPU, fra fagråd i musikkpedagogikk beskrivelser av innhold og kan dekkes opp der. Her har vi tidvis foreslått konkrete forslag til kutting av tekst, men oppfordrer arbeidsgruppa til å ha et kritisk blikk på dette. En annen overordna fagrådet ønsker å gå mer inn er hva vi kaller de ulike fagene i studiet. Her er det kommet forslag om at vi opererer med ett eneste fag: 60 stp. Musikkpedagogikk med ett sett av målformuleringer. Dette vil være mer logisk hvis man skal operere med felles læringsutbyttebeskrivelser (LUB). Det som i nåværende PPU-plan kalles musikkpedagogisk grunnlagstenkning, er i dag plassert sammen med generell fagdidaktikk, men foreslås nå å flyttet til pedagogikk. Begge deler er like uheldig. Det splitter den musikkpedagogiske grunnlagstenkningen på en svært uheldig måte. Legitimering og grunnlagstenkning overskrider prinsipielt grensene mellom «pedagogikk» og «fagdidaktikk» - og går inn i både musikkvitenskapelige og pedagogiske teoridannelser. Å operere med et fag kan bidra til faglig helhet og sammenheng på tvers av skillene mellom dagens teorifag pedagogikk og generell fagdidaktikk/musikkpedagogisk grunnlagstenkning. Denne diskusjonen knytter seg også til en annen tematikk fagrådet mener det er viktig å diskutere nå, og det er om vi skal kalle de to fagene (hvis man skal operere med to fag) for musikkpedagogikk og musikkdidaktikk i stedet for pedagogikk og fagdidaktikk. Dette er noe vi har drøftet ved flere anledninger og i ulike sammenhenger i fagrådet, og det vil være en god anledning nå til å lande denne diskusjonen. Det er stor uenighet i fagrådet om hvordan instrumentaldidaktikk skal organisering i forhold til sjanger. Basert på diskusjoner i fagrådet klarer ikke høringsutkastet på en tilstrekkelig god måte å kombinere hensynet til å utvikle studentenes instrumentaldidaktisk kompetanse i flere sjangere, og en tilstrekkelig fordypning i spesifikke sjangere. For å vise hvor viktig dette temaet oppleves, velger fagrådsleder å legge ved høringsuttalelse fra Guro Gravem Johansen. Fagrådsleder understreker at det også er andre synspunkter på denne saken i fagrådet, og at Johansens innspill kun belyser enkelte sider av denne saken. De overordna perspektivene som vi skisserer her kommer også til syne i våre konkrete kommentarer i de vedlagte dokumentene. Her er det også mange andre detaljerte og konkrete innspill og kommentarer. Fagråd i musikkpedagogikk v/brit Ågot Brøske Vedlegg: Høringsuttalelse ny studieplan PPU, fra fagråd i musikkpedagogikk PPU studieprogrambeskrivelse, innspill fra fagrådet Ped50 FAGDI50 PRAK Modell med forslag til organisering av praksis Høringssvar på utkast til ny PPU fra Guro Gravem Johansen.

186 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Modell med forslag til organisering av praksis KAMP og PPU deltid, fra fagråd Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Studieår Praksis Didaktikk Pedagogikk PPU deltid, modell 1 Prosjektpraksis. Barnetrinn. Musikkdidaktikk Allmenn musikkopplæring Lærerrollen Læringsteori VGS og valgt ensemble Instrumental- og ensembledidaktikk Læring og utvikling Ungdomstrinn, Kulturskole og prosjektpraksis Allmenn musikkopplæring Læreren og skolen Læreren og samfunnet Commented [BÅB2]: 2 uker valgt ensemble, punkt-praksis over flere uker 3 ukers periode Kulturskolepraksis 8 timers instrumentalopplæring i VGS hvor studentene følger en elev og lærer (over 8 uker) Commented [BÅB1]: 1 uke prosjektpraksis ala Bogstad, høstsemester 2 uker punktpraksis i barnetrinn, vårsemester Commented [BÅB3]: 1-2 uker der studentene følger en ungdomsskolelærer. 1 ukes periode i VGS hvor studentene følger en klasse 1 uke prosjektensemble, blanda ensemble. Ala operaen eller stort fellesensemble, kan foregå i kulturskole, VGS, frivillig musikkliv. Kan organiseres på helg. 1-2 uker internasjonalt/flerkulturelt praksisprosjekt, Libanon, India etc. Semester Praksis Barnetrinn Ungdomstrinn VGS Kulturskole/ prosjektpraksis Didaktikk Musikkdidaktikk Allmenn musikkopplæring Allmenn musikkopplæring Instrumental- og ensembledidaktikk Instrumental- og ensembledidaktikk Commented [BÅB4]: Eller omvendt. Må ses i forhold til belastning i praksis og i sammenheng med PPU heltid og KAMP. Commented [BÅB5]: Eller omvendt? Pedagogikk Lærerrollen Fordelt over fire semester Læringsteori Læring og utvikling Læreren og skolen Læreren og samfunnet PPU deltid modell 2 Semester Praksis Kulturskole. Sammensatt ensemble Barnetrinn. Valgt ensemble Instr/ens VGS. Internasjonal prosjektpraksis Ungdomstrinn/VGS Didaktikk Musikkdidaktikk Instrumental- og ensembledidaktikk Allmenn musikkopplæring Instrumental- og ensembledidaktikk Instrumental- og ensembledidaktikk Allmenn musikkopplæring Pedagogikk Lærerrollen Fordelt over fire semester Læringsteori Læring og utvikling Læreren og skolen Læreren og samfunnet

187 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse, innspill fra fagrådet Studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning: startkull høst 2017 Navn på studieprogram Praktisk-pedagogisk utdanning Studieprogramkode PPUD Fører til kvalifikasjon Fullført studium gir formell lærerkompetanse. Omfang 60 studiepoeng heltids-/deltidsstudium over 1 eller 2 år Opptakskrav 1) Bachelorgrad med 180 stp. i utøvende eller skapende musikkfag; herunder 60 stp. fordypning enten i hovedinstrument, komposisjon, direksjon eller tilsvarende hovedområde eller 2) Mastergrad i musikk Commented [BÅB1]: Er vi sikre på at det er en god ide å åpne for alternativer til fordypning i hovedsintrument? Søkerne rangeres etter egne rangeringskriterier. Kort beskrivelse av studiet Den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) tilbys både som fulltidsstudium i ett år og deltidsstudium over to år. Commented [BÅB2]: Vi ønsker å foreslå en opptaksprøve i praktisk musisering Praktisk-pedagogisk utdanning ved Norges musikkhøgskole bygger på Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (fastsatt ) og Nasjonale retningslinjer for PPU-A (fastsatt ). Studieplanen danner sammen med forskriften og retningslinjene det forpliktende grunnlaget for utdanningen og skal brukes i det daglige undervisnings - og læringsarbeidet. PPU tar sikte på å forberede kommendeutdanne musikklærere på som kan å kunne fungere godt innenfor det mangfoldige opplæringsfeltet som musikk inngår i. Musikk som undervisningsfag finnes i mange varianter i vårt skolesystem. Både i grunnskolen og videregående opplæring har musikkfaget en allmenndannende karakter og består av allsidige musikalske aktiviteter. I kulturskolene, utdanningsprogrammene for musikk, dans og drama i videregående opplæring og i folkehøgskolene innebærer undervisningen i tillegg en mer spesialisert opplæring, både i utøvende og teoretiske musikkfag. Musikkundervisning i disse skoleslagene og i fritidsmusikklivet omfatter også ulike former for samspill- og ensembleundervisning i kor, korps, orkester, band og sammensatte ensembler. Også utenfor skoleverket gis det forskjellige former for organisert musikkopplæring - bl.a. i kirkesamfunn, barnehager, ungdomsklubber, asylmottak og innenfor spesial- og sosialpedagogiske virksomheter, og i community music aktiviteter. Med utbredelsen av «community music» (samfunnsmusikk) utfordres også de tradisjonelle intensjonene og arenaene for musikalsk læring og undervisning, ved at det dukker opp nye praksiser - gjerne i møte med marginaliserte eller underpriviligerte grupper i samfunnet. I dette feltet kan musikkens betydning for personlig og sosial velvære, for å samle mennesker og styrke kollektiv og personlig identitet være like viktig som den musikalske læringen. Mange kommuner oppretter kombinerte stillinger som kan omfatte undervisning i både grunnskole, kulturskole, barnehage og fritidsmusikkliv, og i samarbeid med fylket også undervisning i videregående opplæring.

188 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse, innspill fra fagrådet Mål for studiet PPU ved Norges musikkhøgskole har som målsetting å kvalifiserer studentene for ulike musikkpedagogiske yrkesfunksjoner i samfunnet. Studiet tar derfor sikte på å utvikle bred musikkpedagogisk og - didaktisk kompetanse som innebærer at studentene kjenner store deler av dette feltet, og vil mestre arbeid innenfor både notebaserte og gehør- og improvisasjonsbaserte tradisjoner. I løpet av studiet skal studentene utvikle sin kompetanse til å handle profesjonelt ved å integrere pedagogisk-didaktisk teori og praksis og ved systematisk å reflektere over egne erfaringer. Commented [BÅB3]: Dette avsnittet kan med fordel kuttes noe Commented [BÅB4]: Er det dette som kjennetegner en bred musikkpedagogisk og didaktisk kompetanse? Foreslår å styrke siste del av setningen, fra.som innebærer at PPU skal utvikle studentenes evne til å se det unike ved hvert enkelt individ, til å vise omsorg for den enkelte, samhandle med elevene, og legge til rette for gode læringsmiljøer som stimulerer til læring og utvikling. Det inkluderer også kompetanse til å ivareta mangfoldet i elevgruppen, representert ved majoritets-, minoritets- og urfolkskulturer med ulike religiøse, sosiale og kulturelle tradisjoner. PPU skal ivareta profesjonsetikk og utdanne lærere som kan handle etisk forsvarlig, som kan analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, alene og i et profesjonsfellesskap. Slik skal studentene utvikle selvstendig handlingskompetanse og evne til å kunne ta egne valg. Utdanningen skal gi kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon og bidra til at framtidige lærere forstår og kan utfordre skolens og opplæringens fundament og rolle i samfunnet i nåtid og fremtid. Overordnet struktur og prinsipper for utdanningen PPU ved NMH skal ha høy faglig kvalitet og ivareta helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Utdanningen forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæring og kulturskole. PPU-studiet har tre gjennomgående perspektiver på tvers av pedagogikk, fagdidaktikk og praksis: Læreren og eleven har sitt utgangspunkt i undervisningssituasjonen, der kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læringsmiljø og elevens læring. Fokus skal være på studentenes evne til å analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever, kolleger og andre. Læreren og skolen omfatter organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver som ligger utenfor den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for denne. Dette krever forståelse for de ulike skoleslagenes og opplæringsarenaenes mål og egenart som læringsarenaer og som arbeidsplasser. Læreren og samfunnet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, opplæringens verdigrunnlag, musikkfaget og pedagogisk praksis. Læreren må kunne reflektere kritisk over profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål og begrunne og utvikle sin faglige og musikkpedagogiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv. Temaene har en integrerende funksjon som skal bidra til helhet og sammenheng mellom teori og praksis i utdanningen. Arbeidet med temaene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter, praksiserfaringer, musikkfaglig, musikkpedagogisk og fagdidaktisk refleksjon. Commented [BÅB5]: Må dette punktet være med? Og kan det kortes ned en del? Commented [BÅB6]: Foreslås flyttes til pedagogikkfaget med visse justeringer (ta bort fagdidaktikk og praksis.) Kan eventuelt brukes i en innledning dersom en går inn for å lage ett felles fag MUSIKKPEDAGOGIKK, for å understreke at det er felles læringsmål for studiet. Se kommentar under felleslæringsmål. Organisering Det faglige innholdet i studiet er organisert i Commented [BÅB7]: Dette studiets tre emner: Pedagogikk, fagdidaktikk og praksis

189 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse, innspill fra fagrådet pedagogikk fagdidaktikk inneholder følgende underkategorier A Musikkdidaktikk B. Fagdidaktikk for instrumentalundervisning C. Fagdidaktikk for ensembleundervisning D. Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring i grupper og klasser Commented [BÅB8]: Det blir rart å bruke både fagdidaktikk og musikkdidaktikk-begrepet her praksis i følgende skoleslag: grunnskole, videregående skole og kulturskole Det er felles læringsmål for pedagogikk og fagdidaktikk. Avsluttende vurdering vil gjøres samlet for hele studieprogrammet. Undervisnings- og arbeidsformer, organisering og vurdering PPU-studiet er kort og intensivt, og fordrer i utstrakt grad eksemplariske undervisnings- og arbeidsformer som både gir godt grunnlag for lærerstudentenes egen profesjonsutvikling og gir relevante erfaringer som studenten kan omsette til egen undervisningspraksis. Undervisnings- og arbeidsformene i utdanningen vil i stor grad være studentaktive og dialogiske, og de skal erfares, drøftes, evalueres og utvikles som en del av innholdet i PPU. Eksempler på studentaktive og dialogiske arbeidsformer kan være gruppeframlegg, rollespill, samarbeidslæring, mikroundervisning, formidling i det offentlige rom, diskusjonsforum på nett og teoridrøfting med utgangspunkt i praktiske caser. Undervisningen i PPU skal være profesjonsrettet, forsknings- og utviklingsbasert og formidle og engasjere studenten i vitenskapelige/kunstfaglige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forsknings- og utviklingsbasert kunnskap. Utvikling av kunnskaper og ferdigheter krever også erfaringsbasert og aktiv deltakelse. Både praksisopplæringen og undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk må gi rom for øvelse til lærerrollen og bidra til at studentene tilegner seg redskaper til videre profesjonell utvikling individuelt så vel som kollektivt. Undervisning basert på praktiske og studentaktive arbeidsformer gir studentene erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter knyttet til lærerrollen, uten at hele denne kompetansen kan prøves ved ordinær eksamen. Obligatorisk og aktiv undervisningsdeltakelse inngår derfor som arbeidskrav i sentrale deler av utdanningen. Commented [BÅB9]: Dette er vi skeptiske til Commented [BÅB10]: Det bør tydeliggjøres at dette betyr en felles karakter Commented [BÅB11]: Savner noe om skriftlige oppgaver som arbeidsform Undervisningens kvalitet er i høy grad avhengig av den samlede ressursen som studentgruppen utgjør. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø. En betydelig del av studentenes arbeidstid vil også måtte benyttes til individuell forberedelse, og til kollokviearbeid, samarbeidslæring og gruppeoppgaver. For å sikre helhet og sammenheng i utdanningen, vil undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk samordnes der det er hensiktsmessig. Dette skjer gjennom felles/parallelle undervisningstemaer, gjennomgående perspektiver på tvers av fagene, felles oppgaver og gjennom integrerte undervisningsperioder der praksisopplæringen også kan inngå. Deler av undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk kan også organiseres som seminarer i prosjektuker. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, og samtidig at denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Commented [BÅB14]: Hva betyr dette? Beskrivelsen over markerer ikke noe særlig hva som ikke er obligatorisk av undervisningsdeltakelse. Les om fravær og permisjon (Lovdata)

190 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse, innspill fra fagrådet For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. 60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av de to emnene pedagogikk og fagdidaktikk. I en lærers arbeidsplan utgjør dette i størrelsesorden 500 arbeidstimer som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid og tid til faglig utviklingsarbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner arbeidskrav og emner som til sammen oppfyller kravene til kvalifikasjonen. Pedagogiske emner Musikkpedagogiske emner presenteres på vitnemålet med vurderingsuttrykk og studiepoeng. I tillegg til den vurdering av studentens faglige kvalifikasjoner som skjer i henhold til vurderingsordninger som er beskrevet under hvert emne, skal musikkhøgskolen gjennomføre vurdering av om studenten er skikket for læreryrket. Slik skikkethetsvurdering er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering av Commented [BÅB15]: Betyr det en samlet karakter på studiet eller tre? Commented [BÅB16]: Kan dette omformuleres? Gir ikke noe særlig mening nå Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng. PPU HELTID Emnekode Emnets navn Studiepoeng Stp pr.år 1. År PED50 Pedagogikk FAGDIxx Fagdidaktikk PRAK Praksis * Sum: 60 Commented [BÅB17]: Her foreslår vi enten at alt blir ett fag: Musikkpedagogikk med delemner. Eller at vi går over til musikkpedagogikk og musikkdidaktikk PPU DELTID Emnekode Emnets navn Studiepoeng Stp pr.år

191 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PED50 Pedagogikk, innspill fra fagrådet, PED50 MusikkpePedagogikk Vedtatt: dato. måned. år Kort oversikt Studiepoeng 30 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Pedagogisk fag Bachelor Over 2 semestre Felles vurdering med FAGDI50 Opptak til PPU Norsk Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - heltid Emneansvarlig Kort om emnet Pedagogikkfaget i PPU er et kultur- og vitenskapsfag som knytter historie, kultur, livssyn og politikk sammen med ulike perspektiver på oppdragelse og læring. Fagets kjerne omfatter perspektiver på hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. Kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon står sentralt og studenten skal utvikle sin læreridentitet basert på sentrale profesjonsetiske prinsipper, og ruste seg til kritisk å analysere de utfordringer samfunn, kultur, livssyn og politikk representerer for lærerrollen og skolens virksomhet. Sentralt i faget er også å utvikle studentenes relasjonelle ferdigheter på en slik måte at de er i stand til å bygge et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø og møte elever, foresatte og kolleger med faglig og mellommenneskelig kompetanse. Sammen med fagdidaktikk og praksis skal pedagogikk bidra til at studenten forstår hvordan utvikling av kompetanse i å lære, undervise, kommunisere, samhandle, utforske og skape kan bidra til å forme framtidas skole. Læringsmål Læringsmålene er felles for pedagogikk og fagdidaktikk. Ved fullført emne er det forventet at kandidaten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - har inngående kunnskap om barn og unges kognitive, musikalske og kreative utvikling, motivasjon, læring og sosialisering - har inngående kunnskap om sammenhenger mellom individuelle, sosiale, kulturelle og musikkfaglige forhold i arbeidet med tilpasset opplæring for alle - har kunnskap om overgrep mot barn og unge, om vanskelige livssituasjoner som barn og unge kan komme i, samt kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser - har bred kunnskap om undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer generelt og om hvordan praktiske, digitale, skapende og estetiske læreprosesser i musikkfag kan påvirke helse, trivsel og læring Commented [BÅB1]: Her er det for mye tekst. Er dette leservennlig på nett? Kan man ta ut det som likevel blir dekket enten gjennom læringsmål eller innholdsmomenter? Commented [BÅB2]: Må vi organisere læringsmålene i denne tredelingen eller kan vi gjøre dette mer i tråd med dagens studieplaner? Commented [BÅB3]: Skal dette spesifiseres? Flere problemstillinger som er viktig hva med; Har kunnskap for å avdekke vanskelige livssituasjoner. Også forslag om å slette hele dette punktet, siden det framstår som for detaljert Formatted: Highlight Commented [BÅB4]: Det som er markert med samme fargekode er ting som oppleves som å dekke det samme, og her kan det rasjonaliseres noe. Formatted: Highlight

192 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PED50 Pedagogikk, innspill fra fagrådet, har inngående kunnskap om musikkfagets plass, begrunnelse og progresjon i ulike skoleslag der det undervises musikk - har solid kunnskap om lov- og planverk for grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, skolen som organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur og om skolenes samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn og unge en god oppvekst - har bred kunnskap om danning og utdanning i et samfunn basert på demokrati, bærekraftig utvikling, mangfold, likestilling og likeverd - har inngående kunnskap om sammenhenger mellom samfunnsutvikling, utdanningspolitikk og skolens og lærerens musikkpedagogens rolle i samfunnet Ferdigheter Kandidaten - kan analysere og drøfte utfordringer i læreplaner og øvrige styringsdokumenter for grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen - kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne undervisning i musikk i grunnskolen, videregåen de opplæring og kulturskolen basert på mål for opplæringen, lokale og individuelle behov - kan bruke varierte og relevante metoder i undervisningen i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole og tilpasse opplæringen slik at det tas hensyn til elevens ulike læringstempo, interesse for faget og evne til kritisk tenkning - kan gi underveis- og sluttvurdering, informere om elevens faglige nivå og utvikling, og gi faglige vurderingsbegrunnelser - innehar profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bruke digitale ressurser som er sentrale for ulike musikkfag - kan lede og motivere elever i faglig arbeid og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever - kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidspartnere i musikkopplæringen - kan begrunne musikkpedagogisk virksomhet, uttrykke seg om musikkfagets særpreg og historie og skape fornyelse innenfor fagområdet - kan planlegge og gjennomføre delta i forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolekontekster og kritisk vurdere disse i etterkant - kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede FoU-prosjekter i tråd med forskningsetiske normer Generell kompetanse Kandidaten - kan vise en utvikling mot en autonom og profesjonsetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt - kan orientere seg i faglitteratur, reise relevante problemstillinger, og drøfte disse kritisk og utvikle sin egen musikkfaglige praksis - kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nyskaping i musikkopplæringen - kan forstå og drøfte musikkfagets tilknytning til andre fag og vise forståelse for sammenhenger mellom musikkpedagogisk virksomhet og annen pedagogisk virksomhet. Commented [BÅB5]: Dette er kanskje for høye krav? Commented [BÅB6]: Dette anser vi som en selvfølge - kan forstå og drøfte bidra til kritisk analyse av utdannings- og kulturpolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser og delta i samfunnsdebatter om utdannings og kulturpolitikk - kan se musikkpedagogens ansvar og oppgaver som ledd i en større kulturell og samfunnsmessig helhet Innhold Høstsemester: Commented [BÅB7]: Det er vanskelig å se sammenhengen mellom læringsmålene og innholdskategoriene.

193 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PED50 Pedagogikk, innspill fra fagrådet, Lærerrollen: - Karakteristiske trekk ved musikkpedagogens yrkesliv; - Opplæringsloven, aktuelle læreplaner for grunnskole, videregående opplæring og kulturskole - Lærerrollen / pedagogiske grunnsyn / undervisningsbegrepet / kunnskapssyn - Læring og øving Tilpasset opplæring Likestilling mellom kjønnene i opplæring Lærerprofesjonalitet og yrkesetikk Elevvurdering og veiledning Overgrep; vanskelige livssituasjoner barn kan komme i; aktuelle hjelpeinstanser Barn og unges læring og utvikling: - Læringsteorier - Intelligensbegrepet; intellektuell utvikling; sansing-persepsjon-hukommelse - Personlighetsutvikling; identitet og selvoppfatning; sosialisering - Motivasjon og prestasjonsmotivasjon - Musikalitet og musikalsk utvikling - Kreativitet og kreativ utvikling - Atferdsvansker Vårsemester: Ulike vitenskapssyn og tilnærminger til forsknings- og utviklingsarbeid Perspektiver på skole- kultur-samfunn; kunst og kultur i et helhetlig opplæringsperspektiv: - kulturelt mangfold, inkludering, demokratisering, medborgerskap og deltakelse - kunstfaglig opplæring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - skole-, utdannings- og kulturpolitikk; samfunnsutvikling; - kunstfaglig opplæring fra barnehage til høyere utdanning; skolereformer og læreplanverk; estetiske fag og den estetiske dimensjonen i grunnskole og videregående opplæring; skolen som samfunnsinstitusjon og kulturbærer; kulturskolen som lokalt ressurssenter; Den kulturelle skolesekken; - musikkpedagogiske yrkesfunksjoner, institusjoner og organisasjoner - lærerens rolle i samfunnet; læreridentitet og musikeridentitet; profesjonsutvikling; profesjonsdilemmaer i det musikk- og kunstpedagogiske landskapet; Gruppepsykologi / kommunikasjon / klasseledelse; læreren som relasjonsbygger, konfliktløser, leder og veileder; Hjem-skolesamarbeid / læreren som samarbeidspartner og teamarbeider Skolen som organisasjon / skoleutvikling Legitimering av musikkpedagogisk virksomhet; musikk som kunst- og kulturfag i idéhistorisk, filosofisk, sosiologisk og antropologisk perspektiv Commented [BÅB8]: Struktur i oppsettet: Enten bør alle innholdsmomentene ha underpunkt, eller så bør en holde seg til hovedmomentene: Lærerrolle, Tilpasset opplæring osv. Commented [BÅB9]: Kan man finne en annen betegnelse? Commented [BÅB10]: Savner læreplanteori, som forutsetning for å nå noen av læringsmålene. Svaner pedagogisk idehistorie/filosofi som viktig grunnlagskunnskap for legitimering av musikkpedagogisk virksomhet. Hvilke innholdsmomenter skal ivareta: Har bred kunnskap om danning og utdanning i et samfunn basert på demokrati, bærekraftig utvikling, mangfold, likestilling og likeverd? Commented [BÅB11]: Kan dette få større plass? Organisering For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Deltakelse i undervisningen Studentene kan pålegges aktiv (obligatorisk) deltakelse til undervisningstimer som gir trening for lærerrollen (studentfremlegg, gruppearbeid og samarbeidslæring) og til timer der det ikke foreligger relevant faglitteratur som dekker innholdet i undervisningen. Slik obligatorisk deltakelse i undervisningen skal fremgå av årsplanen (gjelder for studieåret ). Oppgaver

194 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PED50 Pedagogikk, innspill fra fagrådet, Studenten kan i løpet av studiet pålegges skriftlige og muntlige oppgaver. Fagmiljøene bes om å supplere arbeidskrav før studieplanen vedtas. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av: 1) Deleksamen i første semester en ukes skriftlig hjemmeeksamen, ca 3000 ord felles for pedagogikk og fagdidaktikk 2) FoU-oppgave utformes gjennom vårsemesteret og leveres 15. mai, ca 8000 ord 3) Praktisk-muntlig eksamen i fagdidaktikk (30 minutter) 4) Muntlig eksamen i pedaogikk (30 minutter) Commented [BÅB12]: Her savnes vurderingskriterier som sier noe om hvilke deler av læringsmålene de ulike eksamensdelene skal vurderes ut fra Commented [BÅB13]: Er dette en god størrelse? Deleksamen i første semester: Skriftlig hjemmeoppgave med definert oppgavetekst. Eksamensoppgaven løses innen en uke og skal ha et omfang på ca 3000 ord. Deleksamen er felles for pedagogikk og fagdidaktikk. Tid for utlevering og innlevering fastsettes av Musikkhøgskolen. Vurderingsuttrykk for deleksamen i pedagogikk og fagdidaktikk er bestått/ikke bestått. FoU-oppgave: Commented [BÅB14]: En eller flere oppgaver? Og med hvilke eventuelt ulike fokus; pedagogikk, fagdidaktikk eller praksis? Commented [BÅB15]: Hva med studenter som får ikke bestått? Den skriftlige eksamensdelen består av en individuell FoU-oppgave på ca ord (ca. 20 sider). Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Studenten får veiledning i utforming av problemstillingen og denne skal godkjennes av faglærer. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere teoretisk og praktisk innsikt og vurderingsevne innenfor både pedagogikk og fagdidaktikk. Studentene kan velges å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn, eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale stu denten selv samler inn, er det et krav at dette velges ut og innhentes slik at det ikke krever samtykke fra foreldre, ekstern forskningsetisk registrering eller særskilt godkjenning. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav. Muntlig eksamen: Muntlig eksamen består av to eksamensdeler en praktisk- muntlig for fagdidaktikk og en muntlig for pedagogikk. De muntlige eksamenene har en varighet på 30 minutter hver. Hver av eksamensdelene vurderes av minst to sensorer, hvorav minst en ekstern. Alle eksamensdelene må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i pedagogikk og fagdidaktikk. Karakterene i den skriftlige og de muntlige delene teller henholdsvis 40 %, 30 % og 30 % i den endelige karakteren. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Commented [BÅB16]: Er den skriftlige eksamen felles og består av en deleksamen og en FoU oppgave? Eller er den skriftlige avsluttende vurderingen kun FoU oppgave? Commented [BÅB17]: Vi trenger å diskutere om vi kan klare å imøtekomme disse kravene, - hvordan skal vi gjøre studentene i stand til å lykkes med dette? Commented [BÅB18]: Her kommer det fram at deleksamen ikke er en del av den avsluttende vurderingen. Bør ikke heller deleksamen være definert som et arbeidskrav?

195 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk, tilbakemeldinger fra fagrådet FAGDI50 Musikkdidaktikk Fagdidaktikk Vedtatt: dato. måned. år Kort oversikt Studiepoeng 30 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Pedagogisk fag Bachelor Over 2 semestre Felles vurdering med PED50 Opptak til PPU Norsk Praktisk-pedagogisk utdanning, PPU-heltid Emneansvarlig Kort om emnet Fagdidaktikk i PPU er sterkt knyttet til musikkfaget i de ulike skoleslagene og opplæringsarenaene, og skal gi kunnskap om musikkfagets plass, utbredelse, progresjon og begrunnelser i og utenfor skolen. Gjennom studier av relevant forskning og innsikt i et bredt spekter av undervisningsstrategier, læremidler og arbeidsmetoder skal studentene utvikle evne til å formidle og legge til rette for læring i musikk. Faget skal bidra til at studenten blir i stand til å analysere læreplaner i fag for aktuelle skoleslag, og til å utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Studentene skal lære å lede og motivere elever i det faglige arbeidet, tilpasse undervisningen i musikk slik at det tas hensyn til elevenes ulike læringstempo og interesse for faget, og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø. Gjennom fagdidaktikken skal studentene lære å gi elevene underveisvurdering og sluttvurdering, bruke faglige kjennetegn på måloppnåelse og gi faglige begrunnelser for vurdering i musikk. Et sentralt mål er at studentene skal kunne analysere og formidle avansert innhold i musikkfagene og kunne kommunisere dette til elever og kolleger. Sammen med pedagogikk og praksis skal fagdidaktikk bidra til at studenten forstår hvordan utvikling av kompetanse i å lære, kommunisere, samhandle, utforske og skape kan bidra til å forme framtidas skole. Commented [BÅB1]: Dette avsnittet er litt ensidig fokusert om grunnskolefaget musikk. Disse momentene kan dekkes i innholdsbeskrivelsene i de ulike didaktikkvariantene. Læringsmål Læringsmålene er felles for pedagogikk og fagdidaktikk. Ved fullført emne er det forventet at kandidaten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten: - har inngående kunnskap om barn og unges kognitive, musikalske og kreative utvikling, motivasjon, læring og sosialisering Commented [BÅB2]: Felles læringsmål vil ikke i tilstrekkelig grad konkretisere fagdidaktikkens oppgave i studiet. - har inngående kunnskap om sammenhenger mellom individuelle, sosiale, kulturelle og musikkfaglige forhold i arbeidet med tilpasset opplæring for alle - har kunnskap om overgrep mot barn og unge, om vanskelige livssituasjoner som barn og unge kan komme i, samt kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser Commented [BÅB3]: Kan kuttes?

196 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk, tilbakemeldinger fra fagrådet - har bred kunnskap om undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer generelt og om hvordan praktiske, digitale, skapende og estetiske læreprosesser i musikkfag kan påvirke helse, trivsel og læring - har inngående kunnskap om musikkfagets plass, begrunnelse og progresjon i ulike skoleslag der det undervises musikk - har solid kunnskap om lov- og planverk for grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, skolen som organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur og om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn og unge en god oppvekst - har bred kunnskap om danning og utdanning i et samfunn basert på demokrati, bærekraftig utvikling, mangfold, likestilling og likeverd - har inngående kunnskap om sammenhenger mellom samfunnsutvikling, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet Ferdigheter Commented [BÅB4]: Forslag om å kutte dette Kandidaten: - kan analysere og drøfte utfordringer i læreplaner og øvrige styringsdokumenter for grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen - kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne undervisning i musikk i grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen basert på mål for opplæringen, lokale og individuelle behov - kan bruke varierte og relevante metoder i undervisningen i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole og tilpasse opplæringen slik at det tas hensyn til elevens ulike læringstempo, interesse for faget og evne til kritisk tenkning - kan gi underveis- og sluttvurdering, informere om elevens faglige nivå og utvikling, og gi faglige vurderingsbegrunnelser - innehar profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bruke digitale ressurser som er sentrale for ulike musikkfag - kan lede og motivere elever i faglig arbeid og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever - kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidspartnere i musikkopplæringen - kan begrunne musikkpedagogisk virksomhet, uttrykke seg om musikkfagets særpreg og historie og skape fornyelse innenfor fagområdet - kan planlegge og delta i forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolekontekster og kritisk vurdere disse i etterkant - kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede FoU-prosjekter i tråd med forskningsetiske normer Generelle ferdigheter Kandidaten: - kan vise en utvikling mot en autonom og profesjonsetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt - kan orientere seg i faglitteratur, reise relevante problemstillinger, og drøfte disse kritisk og utvikle sin egen musikkfaglige praksis - kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nyskaping i musikkopplæringen - kan forstå og drøfte musikkfagets tilknytning til andre fag og vise forståelse for sammenhenger mellom musikkpedagogisk virksomhet og annen pedagogisk virksomhet. - kan forstå og drøfte bidra til kritisk analyse av utdannings- og kulturpolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser og delta i samfunnsdebatter om utdannings og kulturpolitikk - kan se musikkpedagogens ansvar og oppgaver som ledd i en større kulturell og samfunnsmessig helhet

197 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk, tilbakemeldinger fra fagrådet Innhold A. Musikkdidaktikk overordna musikkdidaktiske perspektiver - Bruk av fagdidaktiske grunnbegreper i planlegging, gjennomføring og vurdering av musikkundervisning - Musikk som undervisningsfag i ulike skolekontekster - Musikkopplæring på ulike musikkpedagogiske læringsarenaer - Musikkpedagogiske konsepter - Prosjektarbeid og ulike former for musikkpedagogisk utviklingsarbeid - Skrivekurs - Planlegging, gjennomføring og vurdering av instrumentalopplæring med utgangspunkt i Rammeplan for kulturskolen og i henhold til læreplaner for videregående skole. - Ulike instrumentaldidaktiske metoder som er relevante for alle musikksjangere - Planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike tilnærminger til instrumentalopplæringen innenfor notebaserte, samt gehør- og improvisasjonsbaserte tradisjoner. - Digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser Commented [BÅB5]: Foreslått nytt punkt Commented [BÅB6]: Flyttes til ped-faget og knyttes tett til arbeidet med deleksamen? Spesifikk instrumentaldidaktikk - Planlegging, gjennomføring og vurdering av instrumentalopplæring på det enkelte instrument på ulike nivåer og innenfor ulike sjangre - Individuell undervisning og gruppeundervisning; differensiering og tilpasset undervisning - Utvikling av tekniske ferdigheter på ulike nivåer - Innstuderings- og øvingsmetodikk - Vurdering av metode-/læreverk og solo-/ samspillrepertoar - Gehørbasert og improvisasjonsbasert undervisning - Noteopplæring - Skapende aktiviteter C. FagMusikkdidaktikk for ensembleundervisning Selvvalgt ensemble: kor, korps strykeorkester eller band - Planlegging, gjennomføring og vurdering av ensembleundervisning - Organisering av ensemblet - Innstudering og øving med det aktuelle ensemblet - Utvikling av ensemblets uttrykksmessige og tekniske ferdigheter - Gehør- og improvisasjonsbasert ensembleundervisning - Undervisning i notasjon og musikkteori - Aktuelt repertoar - Grunnleggende taktering/ledelse av det aktuelle ensemblet - Kroppsholdning, bruk av blikk, mimikk, gestikk Blandet ensemble - Instrumentkunnskap og sammensetting av ensembler - Tilpassing og arrangering av repertoar med utgangspunkt i elevenes forutsetninger - Arbeid med gehør- og improvisasjonsbasert undervisning og skapende aktiviteter i ensemblet - Organisering av prosjekter for sammensatte ensembler Commented [BÅB8]: Forslag om nytt punkt MusikkFagdidaktikk for allmenn musikkopplæring i grupper og klasser:

198 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk, tilbakemeldinger fra fagrådet Innholdet vil i emnets første semester vektlegge undervisning i grupper og klasser i grunnskolens ungdomstrinn og vil i tillegg være aktuelt for musikkteoretiske fag i videregående opplæring og beslektede undervisningsfag i kulturskolen. I emnets andre semester vil innholdet vektlegge undervisning i grupper og klasser i grunnskolens barnetrinn og i tillegg være aktuelt for beslektede undervisningsfag i kulturskolen. - Planlegging, gjennomføring og vurdering av musikkundervisning i henhold til aktuelle læreplaner og rammeplaner - Trening av egne ferdigheter i arbeid med musikkens grunnelementer og instrumenter i klasser og grupper - Kreative og skapende aktiviteter i forbindelse med musisering, lytting og komponering - Musikk i perspektiv lytting, komponering og musikkorientering (1. semester) - Differensiering og tilpasset undervisning - Prosjektarbeid og ulike former for musikkpedagogisk utviklingsarbeid - Digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser - Vurdering av ulike læreverk og aktuelt undervisningsstoff - Sentrale dramatiske uttrykksformer og metoder som fiksjonsbygging, rollespill, tablå, dramatisering og lærer-i-rolle - Sentrale danseformer som pardanser (f.eks. swing, salsa, tango), tradisjonelle folkedanser, kreativ dans og danser fra nyere ungdomskultur - Musikk, dans og drama sin plass i tverrfaglig tema- eller prosjektorganisert undervisning (1. semester) Organisering A. Musikkdidaktikk undervises i høstsemesteret samlet for alle studenter i emnet. B. Felles instrumentaldidaktikk undervises samlet for alle studenter i emnet. Spesifikk instrumentaldidaktikk er organisert slik at alle studenter med samme instrument undervises i gruppe uavhengig av sjanger. Undervisningen kan også bli organisert i instrumentgruppe, der studenter med beslektede instrumenter undervises sammen. Commented [BÅB9]: Rart at det i denne varianten er beskrivelser av organisering og plassering av emnet i studentenes studieforløp. Ingen av de andre didaktikkvariantene gjør dette. Foreslås tatt ut. Ved at nå oppdelingen av ALMU 1 og ALMU 2 er tatt ut, så vil dette kunne åpne for en mer fleksibel tankegang om dette faget som en enhet. En så detaljert føring som foreslås her vil motvirke dette. Hvis det må stå noe her innledningsvis, foreslår vi: Emnet fokuserer på musikkundervisning i grunnskolens barne- og ungdomstrinn. Noe av innholdet vil også kunne ha relevans for undervisning i store grupper i videregående skole, i breddeprogrammet i kulturskole og i community music aktiviteter. Commented [BÅB10]: Foreslår å ta dette ut. Det er både ufullstendig, og det gir ikke mening å sette lytting, komponering og musikkorientering sammen på denne måten, siden faget fokuserer på musikkundervisning i grunnskole (med inndelingen musisere, komponere og lytte) Commented [BÅB11]: Problematisk at dette kurset har havnet under allmenn musikkopplæring. I den tidligere studieplan er dette beskrevet som et eget kurs/fag uten studiepoeng fordi det er knyttet til studiepoengene i fagdidaktikk altså til alle didaktikkvariantene. Hva er begrunnelsen for å endre på dette? Er det mulig å løse dette på en annen måte? C. I valgt ensemble deles studentene i grupper ut fra instrument, sjanger og egen interesse. Blandet ensemble undervises i grupper for alle studenter i emnetklassevis. D. I allmenn musikkopplæring undervises studentene klassevis. Undervisningen i høstsemesteret vil vektlegge grunnskolens ungdomstrinn og være aktuell for musikkteoretiske fag i videregående skole og beslektede undervisningsfag i kulturskolen. Undervisningen i vårsemesteret vil vektlegge undervisning i grupper og klasser i grunnskolens barnetrinn og i tillegg være aktuelt for beslektede undervisningsfag i kulturskolen. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Commented [BÅB12]: Foreslås å ta dette ut. Vi kan ikke spesifisere hvilket semester ulike varianter skal gjennomføres, da dette vil være (må være) ulikt i PPU deltid og heltid, og KAMP. Videre vil en slik oppdeling være med på å hindre fornyelse i faget. Ved at det nå opereres kun med et fag for allmenn musikkopplæring (ikke 1 og 2 slik vi har i dag) kan dette legge til rette for en mer fleksibel tankegang omkring innhold, metoder, temaer og lærere. Arbeidskrav Deltakelse i undervisningen Studentene kan pålegges aktiv (obligatorisk) deltakelse til undervisningstimer som gir trening for lærerrollen (studentfremlegg, gruppearbeid og samarbeidslæring) og til timer der det ikke foreligger relevant faglitteratur som dekker innholdet i undervisningen. Slik obligatorisk deltakelse i undervisningen skal fremgå av årsplanen Oppgaver Studenten kan i løpet av studiet pålegges skriftlige og muntlige oppgaver. Fagmiljøene bes om å supplere arbeidskrav før studieplanen vedtas.

199 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk, tilbakemeldinger fra fagrådet Avsluttende vurdering Commented [BÅB13]: Se kommentarer under pedagogikk-faget Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av: 1) Deleksamen i første semester en ukes skriftlig hjemmeeksamen, ca 3000 ord felles for pedagogikk og fagdidaktikk 2) FoU-oppgave utformes gjennom vårsemesteret og leveres 15. mai, ca 8000 ord 3) Praktisk-muntlig eksamen i fagdidaktikk (30 minutter) 4) Muntlig eksamen i pedaogikk (30 minutter) Deleksamen i første semester: Skriftlig hjemmeoppgave med definert oppgavetekst. Eksamensoppgaven løses innen en uke og skal ha et omfang på ca 3000 ord. Deleksamen er felles for pedagogikk og fagdidaktikk. Tid for utlevering og innlevering fastsettes av Musikkhøgskolen. Vurderingsuttrykk for deleksamen i pedagogikk og fagdidaktikk er bestått/ikke bestått. FoU-oppgave: Den skriftlige eksamensdelen består av en individuell FoU-oppgave på ca ord (ca. 20 sider). Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Studenten f år veiledning i utforming av problemstillingen og denne skal godkjennes av faglærer. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere teoretisk og praktisk innsikt og vurderingsevne innenfor både pedagogikk og fagdidaktikk. Studentene kan velges å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn, eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette velges ut og innhentes slik at det ikke krever samtykke fra foreldre, ekstern forskningsetisk registrering eller særskilt godkjenning. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav. Muntlig eksamen: Muntlig eksamen består av to eksamensdeler en praktisk- muntlig for fagdidaktikk og en muntlig for pedagogikk. De muntlige eksamenene har en varighet på 30 minutter hver. Hver av eksamensdelene vurderes av minst to sensorer, hvorav minst en ekstern. Alle eksamensdelene må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i pedagogikk og fagdidaktikk. Karakterene i den skriftlige og de muntlige delene teller henholdsvis 40 %, 30 % og 30 % i den endelige karakteren. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

200 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PRAK praksis emnebeskrivelse, innspill fra fagrådet PRAK Praksis Vedtatt: dato. måned. år Kort oversikt Studiepoeng Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Knyttet til PED50 og FAGDI50 Pedagogisk fag Bachelor Over 2 semestre Vurdering av praksislærer fra praksisskolen og faglærer fra NMH Opptak til PPU Norsk Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Emneansvarlig Kort om emnet Praksis er en læringsarena på linje med den campusbaserte utdanningen. De to læringsarenaene har ulike ansvarsområder, men felles ansvar for studentens profesjonsutvikling og sluttkompetanse. Innholdet i praksis skal knyttes tett opp til tematikken i pedagogikk og fagdidaktikk på måter som gjør at studentene utvikler sin profesjonskunnskap gjennom praktisk handling og teoretisk refleksjon og bearbeiding av egne faglige, pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledet praksis innebærer at hver student har en egen praksisveilederlærer fra praksisskolen og én eller flere faglærere fra lærerutdanningsinstitusjonen som veileder(e) i hver praksisperiode. Det skal settes av fast tid til veiledningssamtaler, og veiledningsforholdet skal evalueres underveis i praksisperioden. Det skal også settes av tid til observasjon og til samarbeidssamtaler mellom student, praksisveileder(e) og faglærere i pedagogikk og fagdidaktikk. Praksisveilederne skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse i hver praksisperiode. Det skal være progresjon i praksisopplæringen og stilles stigende krav for positiv vurdering gjennom studieløpet, der forventninger til læringsutbytte skal være høyere mot slutten av studiet. Praksisopplæringen skal være variert og omfatte ulike områder av læreryrket. I siste semester skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Praksisopplæringen skal være variert og omfatte ulike områder av læreryrket. I tillegg til ordinær undervisning i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole skal praksis omfatte alle aktiviteter i regi av skolen, som angår elevene, og som til vanlig involverer lærere. Praksisskolen skal drive aktivt utviklingsarbeid og kunne være en arena for studentenes FoU-arbeid, både gjennom deltakelse i skolens FoU-virksomhet, og ved at de får muligheter til å gjennomføre egne forsknings- og utviklingsoppgaver knyttet til eget eksamensarbeid ved utdanningsinstitusjonen. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at kandidaten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten Commented [BÅB1]: Hvor i emneplanene for pedagogikk og fagdidaktikk gjenfinnes disse målene Commented [BÅB2]: Med hvem? Commented [BÅB3]: Her må det enten utarbeides en konkret praksisplan i løpet av kommende studieår, eller vedtas at vi følger inneværende studieplan i deler av praksisen. Å vedta studieplanen slik praksis er beskrevet her uten ressursgjennomgang, virker uoverkommelig. I forslaget står det at ny studieplan skal kunne gjennomføres innenfor nåværende kostnadsrammer. Men så mye (ekstra) tid til praksisoppfølging og samarbeid, må det på en eller annen måte få konsekvenser i arbeidsplanene. Dette vil også være et kapasitetsproblem i seksjonen. Dersom avsluttende vurdering i hver praksisperiode skal avgjøres av praksisveileder og faglærer, må det lages en konkret plan for gjennomføring der faglærere får definert ansvar for en viss studentgruppe/samarbeid med definerte praksisskoler. En faglærere som «stikker innom» praksisskolen en gang i løpet av perioden vil ha helt andre forutsetninger for vurdering en den praksisveilederen som følger studentene ukentlig/periodevis. Commented [BÅB4]: Dette avsnittet trenger en tydelig konkretisering av hvordan progresjon og sammenheng skal beskrives i de ulike periodene. Vi har utfordringer med sammensetningen av innholdet i didaktikk/praksis når ulike studieløp gir ulik rekkefølge på didaktikkvariantene. Commented [BÅB5]: Her er det igjen mye tekst, og vi har foreslått å kutte mye av dette. Commented [BÅB6]: For at alle de ulike praksisarenaene skal kunne vite hva som er deres særskilte oppgave, må disse læringsmålene operasjonaliseres i forhold til den enkelte arena. Gjerne i perioder (som under) men også med tydeligere innholdsbeskrivelser.

201 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PRAK praksis emnebeskrivelse, innspill fra fagrådet har kunnskap om lærerens oppgaver, roller og ansvar i musikkopplæringen - har kunnskap om grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen som organisasjon, samarbeid med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere - har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov. Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale styringsdokumenter - kan tilpasse opplæringen til elevens og elevgruppas forutsetninger - kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører - kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer Generell kompetanse Kandidaten - har utviklet egen læreridentitet som bidrag til profesjonsfellesskapet - kan bidra til endringsprosesser og samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen - har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse og kan ivareta profesjonsetiske verdier i opplæringen - har utviklet profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bidra til utvikling av barn og unges digitale dømmekraft Innhold Hovedtema for praksisopplæringen er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, den flerkulturelle opplæringsarenaen, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring. Gjennom observasjon av undervisning og selvstendig undervisningsansvar skal studentene utvikle egen læreridentitet og relasjonskompetanse i møte med i ulike sider av lærerprofesjonen. Det skal utarbeides en plan for den enkelte praksisperiode som avklarer hva studenten skal oppnå, og hvilke gjensidige forventninger det er mellom student og praksisveileder. Følgende sentrale innholdskomponenter inngår i praksis, og skal - sammen med læringsmålene - danne utgangspunkt for planlegging, gjennomføring, oppsummering og vurdering av praksisperioden: - Observasjonspraksis og aktiv undervisningspraksis - planlegging og gjennomføring av undervisning - ledelse av læringsarbeid - kollegasamarbeid; møte- og samarbeidsvirksomhet på ulike nivåer - vurderingsarbeid; innsyn i dokumentasjonskrav og elevadministrasjon - elevsamtaler og foreldresamarbeid - læreplanarbeid Commented [BÅB7]: Og undervisningskompetanse? Commented [BÅB8]: Er dette det samme som læringsmålene? Commented [BÅB9]: Er ikke dette først og fremst arbeidsmåter i praksis? (Ikke bare innholdskomponenter?) Organisering 60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av studiet. Til sammenligning med en lærers arbeidsplan utgjør dette i størrelsesorden 500 arbeidstimer, som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid samt tid til faglig utviklingsarbeid. Praksisopplæringen har følgende organisering: PPU-heltid: Commented [BÅB10]: Hvor ligger ensemblepraksisen i oversikten for PPU heltid og deltid her?

202 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PRAK praksis emnebeskrivelse, innspill fra fagrådet bolk 1.semester: 2 uker: Grunnskole - ungdomstrinn 3 uker: Videregående opplæring; utdanningsprogram musikk 2. bolk 2.semester: 2 uker: Grunnskole - barnetrinn 4 uker: Kulturskole 1-2 uker: Prosjektpraksis; kan foregå i ulike opplæringsarenaer i Norge eller i utlandet. PPU-deltid: 1. bolk: 1.semester 2 uker: Grunnskole; barnetrinn 2.semester: 2 uker: Grunnskole; ungdomstrinn 2. bolk: 3.semester: 3 uker: Videregående opplæring; utdanningsprogram musikk 4.semester: 4 uker: Kulturskole 1 uke: Prosjektpraksis; kan foregå i ulike opplæringsarenaer i Norge eller i utlandet. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Commented [BÅB11]: Se eget forslag om organisering av praksis for PPU deltid og KAMP Commented [BÅB12]: Her må progresjon beskrives i forhold til når i studiet praksis kommer Forslag: Bytte rekkefølge på praksis for deltid der en legger Videregående og Kulturskole i 1. og 2. semester og Grunnskole i 3. og 4. semester. Undervisning i kulturskole er kanskje den praksisarenaen som studentene kjenner best både gjennom egen erfaring som elever og som yrkesutøvere. Vi undres over at den mest kjente praksisen legges til siste semester. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltakelse i alle deler av praksis. Avsluttende vurdering Hver praksisperiode skal vurderes med bestått/ikke bestått. Vurderingen skjer med utgangspunkt i innhold og læringsmål for praksis. Studenten har rett til kontinuerlig veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til målene i praksisperioden. Dersom en student står i fare for ikke å bestå praksis, skal veilederne fra praksisskolen og utdanningsinstitusjonen skriftlig varsle studenten om dette, og om hva studenten må oppnå for å få praksisperioden godkjent. Får en student ikke godkjent en praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i PPU. Omfanget avgjøres individuelt. Får en student vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes. Commented [BÅB13]: Hva innebærer det? Holder det ikke å si at studenten skal vurderes i forhold til læringsmålene? Commented [BÅB14]: Bør det stå noe om skikkethetsvurdering i praksisplanen også?

203 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Forslag til ny studieplan for PPU - fra arbeidsgruppa NOTAT Til Kjetil Solvik/Studieseksjonen Fra Arbeidsgruppa for revisjon av PPU Sted: Oslo Dato: Arkivref: 16/ Forslag til ny studieplan for PPU - fra arbeidsgruppa Arbeidsgruppa for revisjon av studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning har fullført sitt arbeid. Vedlagt er forslag til studieprogrambeskrivelse og emnebeskrivelser for pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. De vedlagte emnebeskrivelsene er for PPU-heltid. Vedlagt er også en oversikt over modell for PPU-deltid og for PPU integrert i kandidatstudiet i musikkpedagogikk. Innholdet i emnene vil være det samme for de tre variantene, men det vil gjøres en mindre omskrivning med tanke på hvilke temaer som undervises når i de ulike studiemodellene. Dette blir levert innen kort tid. Arbeidsgruppa har holdt 8 møter og det har i tillegg vært noen møter i mindre grupper. Vi har også diskutert studieplanen i fagrådet for musikkpedagogikk underveis. Det er tidligere avtalt med studiesjefen at arbeidsgruppa vil få anledning til å gjennomgå høringsinnspillene før vi leverer endelig forslag til studieplan. Gjennom arbeidet har vi hatt flere gode og utdypende diskusjoner om hva som vil være den beste PPU-utdanningen, og om hva som er viktige intensjoner å ta med seg inn i en ny studieplan. Vi har i tillegg gått gjennom studentevalueringer og semesterplaner for de ulike emnene i gjeldende studieplan. Den foreslåtte studieplanen tar utgangspunkt i forskrift om rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning og nasjonale retningslinje for PPU-A. Arbeidsgruppa har vært enige om at det er viktig å få til en bedre og sterkere sammenheng i studiet, både mellom teori og praksis og mellom studiets ulike deler. Det har vært ønske om å gjøre en forenkling av organiseringen, særlig innenfor fagdidaktikk og praksis og det har vært et ønske om å sørge for at ulike temaer ikke behandles innenfor ulike delemner, med mindre dette er intensjonen. På litt sikt vil det også være ønskelig å definere noen undervisningstemaer der pedagogikk og fagdidaktikk integreres, og som eventuelt også kan inkludere praksis. Vi ser også at det er lite tid til å gjøre store endringer i organiseringen for neste studieår, men ønsker i stedet at det neste studieåret benyttes til å styrke lærersamarbeidet og å legge til rette for klarere sammenhenger. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

204 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Forslag til ny studieplan for PPU - fra arbeidsgruppa Viktige endringer Vi vil her oppsummere de viktigste endringene som er gjort i forslaget: Praksis: Vi foreslår at all praksis legges eksternt. Dette er i samsvar med krav i den nye PPU - forskriften. Praksisen vil konsentreres rundt skoleslagene; grunnskole, videregående skole og kulturskole. Studentene vil ha en lengre praksisperiode i kulturskole i sitt siste semester. Denne praksisperioden vil bestå av noen ukentlige punkt før en sammenhengende periode på tre uker på fulltid i kulturskolen. På denne måten ønsker vi at studentene skal få bedre innsikt i alle de ulike delene som inngår i en lærers arbeidshverdag. Forenklet organisering fagdidaktikk: Innenfor fagdidaktikk er det behov for en organisatorisk forenkling. Vi har derfor foreslått færre ulike gruppesammensetninger. Dagens instrumentaldidaktikk er inndelt i fire ulike nivåer. I forslaget skisserer vi to nivåer, i tillegg til en bedre/tettere samorganisering av instrumental- og ensembledidaktikk. På denne måten mener vi at studiet blir mer oversiktlig for studentene, samtidig som det styrker helhet og sammenheng. Læringsmål og vurdering: I forslaget er det utformet felles læringsmål og felles vurdering i pedagogikk og fagdidaktikk. Dette mener vi også vil bidra til bedre sammenheng i studiet. Vi foreslår en felles deleksamen til jul for heltidsstudentene, slik at studentene får skrivetrening og tilbakemelding underveis i studiet. Tilsvarende deleksamen vil komme i slutten av andre semester for PPU-deltid og i vårsemesteret i 2. studieår for studenter på KAMP. Arbeidskrav: Arbeidskrav er ikke definert i detalj i utkastet. Dette ønsker vi at faglærerne selv skal få anledning til å jobbe frem og vi vil be om at det fremmes forslag til arbeidskrav i hhv. pedagogikk, fagdidaktikk og praksis i høringsperioden, slik at arbeidskravene kan innlemmes i studieplanen som vedtas i juni. For arbeidsgruppa Signe Kalsnes Silje Marie Øiestad Skeie : 2 av 2

205 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : Modell for organisering av KAMP og PPU-deltid Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Studieår Praksis Barnetrinn VGS og valgt ensemble Ungdomstrinn, Kulturskole og prosjektpraksis Didaktikk Musikkdidaktikk Allmenn musikkopplæring Instrumental- og ensembledidaktikk Allmenn musikkopplæring Pedagogikk Lærerrollen Læringsteori Læring og utvikling Læreren og skolen Læreren og samfunnet PPU - deltid Semester Praksis Barnetrinn Ungdomstrinn VGS Kulturskole/ prosjektpraksis Didaktikk Musikkdidaktikk Allmenn musikkopplæring Allmenn musikkopplæring Instrumental- og ensembledidaktikk Pedagogikk Lærerrollen Fordelt over fire semester Læringsteori Læring og utvikling Læreren og skolen Læreren og samfunnet Instrumental- og ensembledidaktikk

206 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse Studieplan for praktisk-pedagogisk utdanning: startkull høst 2017 Navn på studieprogram Praktisk-pedagogisk utdanning Studieprogramkode PPUD Fører til kvalifikasjon Fullført studium gir formell lærerkompetanse. Omfang 60 studiepoeng heltids-/deltidsstudium over 1 eller 2 år Opptakskrav 1) Bachelorgrad med 180 stp. i utøvende eller skapende musikkfag; herunder 60 stp. fordypning enten i hovedinstrument, komposisjon, direksjon eller tilsvarende hovedområde eller 2) Mastergrad i musikk Søkerne rangeres etter egne rangeringskriterier. Kort beskrivelse av studiet Den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) tilbys både som fulltidsstudium i ett år og deltidsstudium over to år. Praktisk-pedagogisk utdanning ved Norges musikkhøgskole bygger på Forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (fastsatt ) og Nasjonale retningslinjer for PPU-A (fastsatt ). Studieplanen danner sammen med forskriften og retningslinjene det forpliktende grunnlaget for utdanningen og skal brukes i det daglige undervisnings - og læringsarbeidet. PPU tar sikte på å forberede kommende musikklærere på å kunne fungere godt innenfor det mangfoldige opplæringsfeltet som musikk inngår i. Musikk som undervisningsfag finnes i mange varianter i vårt skolesystem. Både i grunnskolen og videregående opplæring har musikkfaget en allmenndannende karakter og består av allsidige musikalske aktiviteter. I kulturskolene, utdanningsprogrammene for musikk, dans og drama i videregående opplæring og i folkehøgskolene innebærer undervisningen i tillegg en mer spesialisert opplæring, både i utøvende og teoretiske musikkfag. Musikkundervisning i disse skoleslagene og i fritidsmusikklivet omfatter også ulike former for samspill- og ensembleundervisning i kor, korps, orkester, band og sammensatte ensembler. Også utenfor skoleverket gis det forskjellige former for organisert musikkopplæring - bl.a. i kirkesamfunn, barnehager, ungdomsklubber, asylmottak og innenfor spesial- og sosialpedagogiske virksomheter. Med utbredelsen av «community music» (samfunnsmusikk) utfordres også de tradisjonelle intensjonene og arenaene for musikalsk læring og undervisning, ved at det dukker opp nye praksiser - gjerne i møte med marginaliserte eller underpriviligerte grupper i samfunnet. I dette feltet kan musikkens betydning for personlig og sosial velvære, for å samle mennesker og styrke kollektiv og personlig identitet være like viktig som den musikalske læringen. Mange kommuner oppretter kombinerte stillinger som kan omfatte undervisning i både grunnskole, kulturskole, barnehage og fritidsmusikkliv, og i samarbeid med fylket også undervisning i videregående opplæring.

207 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse Mål for studiet PPU ved Norges musikkhøgskole har som målsetting å kvalifisere studentene for ulike musikkpedagogiske yrkesfunksjoner i samfunnet. Studiet tar derfor sikte på å utvikle bred musikkpedagogisk og - didaktisk kompetanse som innebærer at studentene kjenner store deler av dette feltet, og vil mestre arbeid innenfor både notebaserte og gehør- og improvisasjonsbaserte tradisjoner. I løpet av studiet skal studentene utvikle sin kompetanse til å handle profesjonelt ved å integrere pedagogisk-didaktisk teori og praksis og ved systematisk å reflektere over egne erfaringer. PPU skal utvikle studentenes evne til å se det unike ved hvert enkelt individ, til å vise omsorg for den enkelte, samhandle med elevene, og legge til rette for gode læringsmiljøer som stimulerer til læring og utvikling. Det inkluderer også kompetanse til å ivareta mangfoldet i elevgruppen, representert ved majoritets-, minoritets- og urfolkskulturer med ulike religiøse, sosiale og kulturelle tradisjoner. PPU skal ivareta profesjonsetikk og utdanne lærere som kan handle etisk forsvarlig, som kan analysere egne og andres holdninger og handlinger gjennom kritisk refleksjon, alene og i et profesjonsfellesskap. Slik skal studentene utvikle selvstendig handlingskompetanse og evne til å kunne ta egne valg. Utdanningen skal gi kunnskap om skolen som samfunnsinstitusjon og bidra til at framtidige lærere forstår og kan utfordre skolens og opplæringens fundament og rolle i samfunnet i nåtid og fremtid. Overordnet struktur og prinsipper for utdanningen PPU ved NMH skal ha høy faglig kvalitet og ivareta helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Utdanningen forholder seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæring og kulturskole. PPU-studiet har tre gjennomgående perspektiver på tvers av pedagogikk, fagdidaktikk og praksis: Læreren og eleven har sitt utgangspunkt i undervisningssituasjonen, der kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læringsmiljø og elevens læring. Fokus skal være på studentenes evne til å analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever, kolleger og andre. Læreren og skolen omfatter organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver som ligger utenfor den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for denne. Dette krever forståelse for de ulike skoleslagenes og opplæringsarenaenes mål og egenart som læringsarenaer og som arbeidsplasser. Læreren og samfunnet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, opplæringens verdigrunnlag, musikkfaget og pedagogisk praksis. Læreren må kunne reflektere kritisk over profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål og begrunne og utvikle sin faglige og musikkpedagogiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv. Temaene har en integrerende funksjon som skal bidra til helhet og sammenheng mellom teori og praksis i utdanningen. Arbeidet med temaene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter, praksiserfaringer, musikkfaglig, pedagogisk og fagdidaktisk refleksjon. Organisering Det faglige innholdet i studiet er organisert i pedagogikk fagdidaktikk inneholder følgende underkategorier

208 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse A Musikkdidaktikk B. Fagdidaktikk for instrumentalundervisning C. Fagdidaktikk for ensembleundervisning D. Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring i grupper og klasser praksis i følgende skoleslag: grunnskole, videregående skole og kulturskole Det er felles læringsmål for pedagogikk og fagdidaktikk. Avsluttende vurdering vil gjøres samlet for hele studieprogrammet. Undervisnings- og arbeidsformer, organisering og vurdering PPU-studiet er kort og intensivt, og fordrer i utstrakt grad eksemplariske undervisnings - og arbeidsformer som både gir godt grunnlag for lærerstudentenes egen profesjonsutvikling og gir relevante erfaringer som studenten kan omsette til egen undervisnings praksis. Undervisnings- og arbeidsformene i utdanningen vil i stor grad være studentaktive og dialogiske, og de skal erfares, drøftes, evalueres og utvikles som en del av innholdet i PPU. Eksempler på studentaktive og dialogiske arbeidsformer kan være gruppeframlegg, rollespill, samarbeidslæring, mikroundervisning, formidling i det offentlige rom, diskusjonsforum på nett og teoridrøfting med utgangspunkt i praktiske caser. Undervisningen i PPU skal være profesjonsrettet, forsknings- og utviklingsbasert og formidle og engasjere studenten i vitenskapelige/kunstfaglige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forsknings- og utviklingsbasert kunnskap. Utvikling av kunnskaper og ferdigheter krever også erfaringsbasert og aktiv deltakelse. Både praksisopplæringen og undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk må gi rom for øvelse til lærerrollen og bidra til at studentene tilegner seg redskaper til videre profesjonell utvikling individuelt så vel som kollektivt. Undervisning basert på praktiske og studentaktive arbeidsformer gir studentene erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter knyttet til lærerrollen, uten at hele denne kompetansen kan prøves ved ordinær eksamen. Obligatorisk og aktiv undervisningsdeltakelse inngår derfor som arbeidskrav i sentrale deler av utdanningen. Undervisningens kvalitet er i høy grad avhengig av den samlede ressursen som studentgruppen utgjør. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø. En betydelig del av studentenes arbeidstid vil også måtte benyttes til individuell forberedelse, og til kollokviearbeid, samarbeidslæring og gruppeoppgaver. For å sikre helhet og sammenheng i utdanningen, vil undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk samordnes der det er hensiktsmessig. Dette skjer gjennom felles/parallelle undervisningstemaer, gjennomgående perspektiver på tvers av fagene, felles oppgaver og gjennom integrerte undervisningsperioder der praksisopplæringen også kan inngå. Deler av undervisningen i pedagogikk og fagdidaktikk kan også organiseres som seminarer i prosjektuker. Vurderings- og eksamensformene i PPU bygger på og viderefører prinsippene for organisering, undervisnings- og arbeidsformer. Som svar på studentaktive, dialogbaserte og eksemplariske undervisnings- og arbeidsformer vil vurderingsformene være prosessorienterte og gi rom for tilbakemeldinger fra lærerutdannere og medstudenter. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, og samtidig at denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata)

209 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Ett års helti ds studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. 60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av de to emnene pedagogikk og fagdidaktikk. I en lærers arbeidsplan utgjør dette i størrelsesorden 500 arbeidstimer som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid og tid til faglig utviklingsarbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til kvalifikasjonen. Pedagogiske emner presenteres på vitnemålet med vurderingsuttrykk og studiepoeng. I tillegg til den vurdering av studentens faglige kvalifikasjoner som skjer i henhold til vurderingsordninger som er beskrevet under hvert emne, skal musikkhøgskolen gjennomføre vurdering av om studenten er skikket for læreryrket. Slik skikkethetsvurdering er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering av Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng. PPU HELTID Emnekode Emnets navn Studiepoeng Stp pr.år PED50 Pedagogikk FAGDIxx Fagdidaktikk PRAK Praksis * 1. År Sum: 60 PPU DELTID Emnekode Emnets navn Studiepoeng Stp pr.år

210 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PPU studieprogrambeskrivelse 1. År 2. År PED51 Pedagogikk FAGDIxx Fagdidaktikk PRAK Praksis * * Sum: 30 30

211 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PED50 Pedagogikk PED50 Pedagogikk Vedtatt: dato. måned. år Kort oversikt Studiepoeng 30 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Pedagogisk fag Bachelor Over 2 semestre Felles vurdering med FAGDI50 Opptak til PPU Norsk Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - heltid Emneansvarlig Kort om emnet Pedagogikkfaget i PPU er et kultur- og vitenskapsfag som knytter historie, kultur, livssyn og politikk sammen med ulike perspektiver på oppdragelse og læring. Fagets kjerne omfatter perspektiver på hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. Kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon står sentralt og studenten skal utvikle sin læreridentitet basert på sentrale profesjonsetiske prinsipper, og ruste seg til kritisk å analysere de utfordringer samfunn, kultur, livssyn og politikk representerer for lærerrollen og skolens virksomhet. Sentralt i faget er også å utvikle studentenes relasjonelle ferdigheter på en slik måte at de er i stand til å bygge et konstruktivt og inkluderende læringsmiljø og møte elever, foresatte og kolleger med faglig og mellommenneskelig kompetanse. Sammen med fagdidaktikk og praksis skal pedagogikk bidra til at studenten forstår hvordan utvikling av kompetanse i å lære, kommunisere, samhandle, utforske og skape kan bidra til å forme framtidas skole. Læringsmål Læringsmålene er felles for pedagogikk og fagdidaktikk. Ved fullført emne er det forventet at kandidaten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - har inngående kunnskap om barn og unges kognitive, musikalske og kreative utvikling, motivasjon, læring og sosialisering - har inngående kunnskap om sammenhenger mellom individuelle, sosiale, kulturelle og musikkfaglige forhold i arbeidet med tilpasset opplæring for alle - har kunnskap om overgrep mot barn og unge, om vanskelige livssituasjoner som barn og unge kan komme i, samt kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser - har bred kunnskap om undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer generelt og om hvordan praktiske, digitale, skapende og estetiske læreprosesser i musikkfag kan påvirke helse, trivsel og læring

212 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PED50 Pedagogikk - har inngående kunnskap om musikkfagets plass, begrunnelse og progresjon i ulike skoleslag der det undervises musikk - har solid kunnskap om lov- og planverk for grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, skolen som organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur og om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn og unge en god oppvekst - har bred kunnskap om danning og utdanning i et samfunn basert på demokrati, bærekraftig utvikling, mangfold, likestilling og likeverd - har inngående kunnskap om sammenhenger mellom samfunnsutvikling, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet Ferdigheter Kandidaten - kan analysere og drøfte utfordringer i læreplaner og øvrige styringsdokumenter for grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen - kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne undervisning i musikk i grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen basert på mål for opplæringen, lokale og individuelle behov - kan bruke varierte og relevante metoder i undervisningen i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole og tilpasse opplæringen slik at det tas hensyn til elevens ulike læringstempo, interesse for faget og evne til kritisk tenkning - kan gi underveis- og sluttvurdering, informere om elevens faglige nivå og utvikling, og gi faglige vurderingsbegrunnelser - innehar profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bruke digitale ressurser som er sentrale for ulike musikkfag - kan lede og motivere elever i faglig arbeid og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever - kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidspartnere i musikkopplæringen - kan begrunne musikkpedagogisk virksomhet, uttrykke seg om musikkfagets særpreg og historie og skape fornyelse innenfor fagområdet - kan planlegge og delta i forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolekontekster og kritisk vurdere disse i etterkant - kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede FoU-prosjekter i tråd med forskningsetiske normer Generell kompetanse Kandidaten - kan vise en utvikling mot en autonom og profesjonsetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt - kan orientere seg i faglitteratur, reise relevante problemstillinger, og drøfte disse kritisk og utvikle sin egen musikkfaglige praksis - kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nyskaping i musikkopplæringen - kan forstå og drøfte musikkfagets tilknytning til andre fag og vise forståelse for sammenhenger mellom musikkpedagogisk virksomhet og annen pedagogisk virksomhet. - kan bidra til kritisk analyse av utdannings- og kulturpolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser og delta i samfunnsdebatter om utdannings og kulturpolitikk - kan se musikkpedagogens ansvar og oppgaver som ledd i en større kulturell og samfunnsmessig helhet Innhold Høstsemester:

213 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PED50 Pedagogikk Lærerrollen: - Karakteristiske trekk ved musikkpedagogens yrkesliv; - Opplæringsloven, aktuelle læreplaner for grunnskole, videregående opplæring og kulturskole - Lærerrollen / pedagogiske grunnsyn / undervisningsbegrepet / kunnskapssyn - Læring og øving Tilpasset opplæring Likestilling mellom kjønnene i opplæring Lærerprofesjonalitet og yrkesetikk Elevvurdering og veiledning Overgrep; vanskelige livssituasjoner barn kan komme i; aktuelle hjelpeinstanser Barn og unges læring og utvikling: - Læringsteorier - Intelligensbegrepet; intellektuell utvikling; sansing-persepsjon-hukommelse - Personlighetsutvikling; identitet og selvoppfatning; sosialisering - Motivasjon og prestasjonsmotivasjon - Musikalitet og musikalsk utvikling - Kreativitet og kreativ utvikling - Atferdsvansker Vårsemester: Ulike vitenskapssyn og tilnærminger til forsknings- og utviklingsarbeid Perspektiver på skole- kultur-samfunn; kunst og kultur i et helhetlig opplæringsperspektiv: - kulturelt mangfold, inkludering, demokratisering, medborgerskap og deltakelse - kunstfaglig opplæring i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv - skole-, utdannings- og kulturpolitikk; samfunnsutvikling; - kunstfaglig opplæring fra barnehage til høyere utdanning; skolereformer og læreplanverk; estetiske fag og den estetiske dimensjonen i grunnskole og videregående opplæring; skolen som samfunnsinstitusjon og kulturbærer; kulturskolen som lokalt ressurssenter; Den kulturelle skolesekken; - musikkpedagogiske yrkesfunksjoner, institusjoner og organisasjoner - lærerens rolle i samfunnet; læreridentitet og musikeridentitet; profesjonsutvikling; profesjonsdilemmaer i det musikk- og kunstpedagogiske landskapet; Gruppepsykologi / kommunikasjon / klasseledelse; læreren som relasjonsbygger, konfliktløser, leder og veileder; Hjem-skolesamarbeid / læreren som samarbeidspartner og teamarbeider Skolen som organisasjon / skoleutvikling Legitimering av musikkpedagogisk virksomhet; musikk som kunst- og kulturfag i idéhistorisk, filosofisk, sosiologisk og antropologisk perspektiv Organisering For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Deltakelse i undervisningen Studentene kan pålegges aktiv (obligatorisk) deltakelse til undervisningstimer som gir trening for lærerrollen (studentfremlegg, gruppearbeid og samarbeidslæring) og til timer der det ikke foreligger relevant faglitteratur som dekker innholdet i undervisningen. Slik obligatorisk deltakelse i undervisningen skal fremgå av årsplanen (gjelder for studieåret ). Oppgaver

214 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PED50 Pedagogikk Studenten kan i løpet av studiet pålegges skriftlige og muntlige oppgaver. Fagmiljøene bes om å supplere arbeidskrav før studieplanen vedtas. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av: 1) Deleksamen i første semester en ukes skriftlig hjemmeeksamen, ca 3000 ord felles for pedagogikk og fagdidaktikk 2) FoU-oppgave utformes gjennom vårsemesteret og leveres 15. mai, ca 8000 ord 3) Praktisk-muntlig eksamen i fagdidaktikk (30 minutter) 4) Muntlig eksamen i pedaogikk (30 minutter) Deleksamen i første semester: Skriftlig hjemmeoppgave med definert oppgavetekst. Eksamensoppgaven løses innen en uke og skal ha et omfang på ca 3000 ord. Deleksamen er felles for pedagogikk og fagdidaktikk. Tid for utlevering og innlevering fastsettes av Musikkhøgskolen. Vurderingsuttrykk for deleksamen i pedagogikk og fagdidaktikk er bestått/ikke bestått. FoU-oppgave: Den skriftlige eksamensdelen består av en individuell FoU-oppgave på ca ord (ca. 20 sider). Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Studenten får veiledning i utforming av problemstillingen og denne skal godkjennes av faglærer. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere teoretisk og praktisk innsikt og vurderingsevne innenfor både pedagogikk og fagdidaktikk. Studentene kan velges å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn, eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette velges ut og innhentes slik at det ikke krever samtykke fra foreldre, ekstern forskningsetisk registrering eller særskilt godkjenning. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav. Muntlig eksamen: Muntlig eksamen består av to eksamensdeler en praktisk- muntlig for fagdidaktikk og en muntlig for pedagogikk. De muntlige eksamenene har en varighet på 30 minutter hver. Hver av eksamensdelene vurderes av minst to sensorer, hvorav minst en ekstern. Alle eksamensdelene må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i pedagogikk og fagdidaktikk. Karakterene i den skriftlige og de muntlige delene teller henholdsvis 40 %, 30 % og 30 % i den endelige karakteren. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

215 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk FAGDI50 Fagdidaktikk Vedtatt: dato. måned. år Kort oversikt Studiepoeng 30 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Pedagogisk fag Bachelor Over 2 semestre Felles vurdering med PED50 Opptak til PPU Norsk Praktisk-pedagogisk utdanning, PPU-heltid Emneansvarlig Kort om emnet Fagdidaktikk i PPU er sterkt knyttet til musikkfaget i de ulike skoleslagene og opplæringsarenaene, og skal gi kunnskap om musikkfagets plass, utbredelse, progresjon og begrunnelser i skolen. Gjennom relevant forskning og innsikt i et bredt spekter av undervisningsstrategier, læremidler og arbeidsmetoder skal studentene utvikle evne til å formidle og legge til rette for læring i musikk. Faget skal bidra til at studenten blir i stand til å analysere læreplaner i fag, og til å utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. Studentene skal lære å lede og motivere elever i det faglige arbeidet, tilpasse undervisningen i musikk slik at det tas hensyn til elevenes ulike læringstempo og interesse for faget, og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø. Gjennom fagdidaktikken skal studentene lære å gi elevene underveisvurdering og sluttvurdering, bruke faglige kjennetegn på måloppnåelse og gi faglige begrunnelser for vurdering i musikk. Et sentralt mål er at studentene skal kunne analysere og formidle avansert innhold i musikkfagene og kunne kommunisere dette til elever og kolleger. Sammen med pedagogikk og praksis skal fagdidaktikk bidra til at studenten forstår hvordan utvikling av kompetanse i å lære, kommunisere, samhandle, utforske og skape kan bidra til å forme framtidas skole. Læringsmål Læringsmålene er felles for pedagogikk og fagdidaktikk. Ved fullført emne er det forventet at kandidaten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten: - har inngående kunnskap om barn og unges kognitive, musikalske og kreative utvikling, motivasjon, læring og sosialisering - har inngående kunnskap om sammenhenger mellom individuelle, sosiale, kulturelle og musikkfaglige forhold i arbeidet med tilpasset opplæring for alle - har kunnskap om overgrep mot barn og unge, om vanskelige livssituasjoner som barn og unge kan komme i, samt kjennskap til aktuelle hjelpeinstanser

216 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk - har bred kunnskap om undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer generelt og om hvordan praktiske, digitale, skapende og estetiske læreprosesser i musikkfag kan påvirke helse, trivsel og læring - har inngående kunnskap om musikkfagets plass, begrunnelse og progresjon i ulike skoleslag der det undervises musikk - har solid kunnskap om lov- og planverk for grunnskole, videregående opplæring og kulturskole, skolen som organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur og om skolens samarbeidspartnere og hvordan disse bidrar til å sikre barn og unge en god oppvekst - har bred kunnskap om danning og utdanning i et samfunn basert på demokrati, bærekraftig utvikling, mangfold, likestilling og likeverd - har inngående kunnskap om sammenhenger mellom samfunnsutvikling, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet Ferdigheter Kandidaten: - kan analysere og drøfte utfordringer i læreplaner og øvrige styringsdokumenter for grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen - kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne undervisning i musikk i grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen basert på mål for opplæringen, lokale og individuelle behov - kan bruke varierte og relevante metoder i undervisningen i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole og tilpasse opplæringen slik at det tas hensyn til elevens ulike læringstempo, interesse for faget og evne til kritisk tenkning - kan gi underveis- og sluttvurdering, informere om elevens faglige nivå og utvikling, og gi faglige vurderingsbegrunnelser - innehar profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bruke digitale ressurser som er sentrale for ulike musikkfag - kan lede og motivere elever i faglig arbeid og skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle elever - kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidspartnere i musikkopplæringen - kan begrunne musikkpedagogisk virksomhet, uttrykke seg om musikkfagets særpreg og historie og skape fornyelse innenfor fagområdet - kan planlegge og delta i forskningsbaserte utviklings- og endringsprosesser i skolekontekster og kritisk vurdere disse i etterkant - kan gjennomføre profesjonsrettete, praksisrelevante, selvstendige og avgrensede FoU-prosjekter i tråd med forskningsetiske normer Generelle ferdigheter Kandidaten: - kan vise en utvikling mot en autonom og profesjonsetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt - kan orientere seg i faglitteratur, reise relevante problemstillinger, og drøfte disse kritisk og utvikle sin egen musikkfaglige praksis - kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nyskaping i musikkopplæringen - kan forstå og drøfte musikkfagets tilknytning til andre fag og vise forståelse for sammenhenger mellom musikkpedagogisk virksomhet og annen pedagogisk virksomhet. - kan bidra til kritisk analyse av utdannings- og kulturpolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser og delta i samfunnsdebatter om utdannings og kulturpolitikk - kan se musikkpedagogens ansvar og oppgaver som ledd i en større kulturell og samfunnsmessig helhet

217 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk Innhold A. Musikkdidaktikk - Bruk av fagdidaktiske grunnbegreper i planlegging, gjennomføring og vurdering av musikkundervisning - Musikk som undervisningsfag - Musikkopplæring på ulike musikkpedagogiske læringsarenaer - Musikkpedagogiske konsepter - Skrivekurs B. Fagdidaktikk for instrumentalundervisning Felles instrumentaldidaktikk - Planlegging, gjennomføring og vurdering av instrumentalopplæring med utgangspunkt i Rammeplan for kulturskolen og i henhold til læreplaner for videregående skole. - Ulike instrumentaldidaktiske metoder som er relevante for alle musikksjangere - Planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike tilnærminger til instrumentalopplæringen innenfor notebaserte, samt gehør- og improvisasjonsbaserte tradisjoner. - Digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser Spesifikk instrumentaldidaktikk - Planlegging, gjennomføring og vurdering av instrumentalopplæring på det enkelte instrument på ulike nivåer og innenfor ulike sjangre - Individuell undervisning og gruppeundervisning; differensiering og tilpasset undervisning - Utvikling av tekniske ferdigheter på ulike nivåer - Innstuderings- og øvingsmetodikk - Vurdering av metode-/læreverk og solo-/ samspillrepertoar - Gehørbasert og improvisasjonsbasert undervisning - Noteopplæring - Skapende aktiviteter C. Fagdidaktikk for ensembleundervisning Selvvalgt ensemble: kor, korps strykeorkester eller band - Planlegging, gjennomføring og vurdering av ensembleundervisning - Organisering av ensemblet - Innstudering og øving med det aktuelle ensemblet - Utvikling av ensemblets uttrykksmessige og tekniske ferdigheter - Gehør- og improvisasjonsbasert ensembleundervisning - Undervisning i notasjon og musikkteori - Aktuelt repertoar - Grunnleggende taktering/ledelse av det aktuelle ensemblet - Kroppsholdning, bruk av blikk, mimikk, gestikk Blandet ensemble - Instrumentkunnskap og sammensetting av ensembler - Tilpassing og arrangering av repertoar med utgangspunkt i elevenes forutsetninger - Arbeid med gehør- og improvisasjonsbasert undervisning og skapende aktiviteter i ensemblet

218 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk D. Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring i grupper og klasser: Innholdet vil i emnets første semester vektlegge undervisning i grupper og klasser i grunnskolens ungdomstrinn og vil i tillegg være aktuelt for musikkteoretiske fag i videregående opplæring og beslektede undervisningsfag i kulturskolen. I emnets andre semester vil innholdet vektlegge undervisning i grupper og klasser i grunnskolens barnetrinn og i tillegg være aktuelt for beslektede undervisningsfag i kulturskolen. - Planlegging, gjennomføring og vurdering av musikkundervisning i henhold til aktuelle læreplaner og rammeplaner - Trening av egne ferdigheter i arbeid med musikkens grunnelementer og instrumenter i klasser og grupper - Kreative og skapende aktiviteter i forbindelse med musisering, lytting og komponering - Musikk i perspektiv lytting, komponering og musikkorientering (1. semester) - Musikalsk materiale med sjangerbredde og fra ulike kulturer; herunder samisk musikk - Differensiering og tilpasset undervisning - Prosjektarbeid og ulike former for musikkpedagogisk utviklingsarbeid - Digital teknologi, digitale læremidler og læringsressurser - Vurdering av ulike læreverk og aktuelt undervisningsstoff - Sentrale dramatiske uttrykksformer og metoder som fiksjonsbygging, rollespill, tablå, dramatisering og lærer-i-rolle - Sentrale danseformer som pardanser (f.eks. swing, salsa, tango), tradisjonelle folkedanser, kreativ dans og danser fra nyere ungdomskultur - Musikk, dans og drama sin plass i tverrfaglig tema- eller prosjektorganisert undervisning (1. semester) Organisering A. Musikkdidaktikk undervises i høstsemesteret samlet for alle studenter i emnet. B. Felles instrumentaldidaktikk undervises samlet for alle studenter i emnet. Spesifikk instrumentaldidaktikk er organisert slik at alle studenter med samme instrument undervises i gruppe uavhengig av sjanger. Undervisningen kan også bli organisert i instrumentgruppe, der studenter med beslektede instrumenter undervises sammen. C. I valgt ensemble deles studentene i grupper ut fra instrument, sjanger og egen interesse. Blandet ensemble undervises i grupper for alle studenter i emnet. D. I allmenn musikkopplæring undervises studentene klassevis. Undervisningen i høstsemesteret vil vektlegge grunnskolens ungdomstrinn og være aktuell for musikkteoretiske fag i videregående skole og beslektede undervisningsfag i kulturskolen. Undervisningen i vårsemesteret vil vektlegge undervisning i grupper og klasser i grunnskolens barnetrinn og i tillegg være aktuelt for beslektede undervisningsfag i kulturskolen. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Deltakelse i undervisningen

219 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk Studentene kan pålegges aktiv (obligatorisk) deltakelse til undervisningstimer som gir trening for lærerrollen (studentfremlegg, gruppearbeid og samarbeidslæring) og til timer der det ikke foreligger relevant faglitteratur som dekker innholdet i undervisningen. Slik obligatorisk deltakelse i undervisningen skal fremgå av årsplanen Oppgaver Studenten kan i løpet av studiet pålegges skriftlige og muntlige oppgaver. Fagmiljøene bes om å supplere arbeidskrav før studieplanen vedtas. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter. Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av: 1) Deleksamen i første semester en ukes skriftlig hjemmeeksamen, ca 3000 ord felles for pedagogikk og fagdidaktikk 2) FoU-oppgave utformes gjennom vårsemesteret og leveres 15. mai, ca 8000 ord 3) Praktisk-muntlig eksamen i fagdidaktikk (30 minutter) 4) Muntlig eksamen i pedaogikk (30 minutter) Deleksamen i første semester: Skriftlig hjemmeoppgave med definert oppgavetekst. Eksamensoppgaven løses innen en uke og skal ha et omfang på ca 3000 ord. Deleksamen er felles for pedagogikk og fagdidaktikk. Tid for utlevering og innlevering fastsettes av Musikkhøgskolen. Vurderingsuttrykk for deleksamen i pedagogikk og fagdidaktikk er bestått/ikke bestått. FoU-oppgave: Den skriftlige eksamensdelen består av en individuell FoU-oppgave på ca ord (ca. 20 sider). Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Studenten får veiledning i utforming av problemstillingen og denne skal godkjennes av faglærer. Oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere teoretisk og praktisk innsikt og vurderingsevne innenfor både pedagogikk og fagdidaktikk. Studentene kan velges å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn, eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette velges ut og innhentes slik at det ikke krever samtykke fra foreldre, ekstern forskningsetisk registrering eller særskilt godkjenning. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav. Muntlig eksamen: Muntlig eksamen består av to eksamensdeler en praktisk- muntlig for fagdidaktikk og en muntlig for pedagogikk. De muntlige eksamenene har en varighet på 30 minutter hver.

220 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : FAGDI50 Fagdidaktikk Hver av eksamensdelene vurderes av minst to sensorer, hvorav minst en ekstern. Alle eksamensdelene må være bestått for at studenten skal få bestått karakter i pedagogikk og fagdidaktikk. Karakterene i den skriftlige og de muntlige delene teller henholdsvis 40 %, 30 % og 30 % i den endelige karakteren. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

221 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PRAK praksis PRAK Praksis Vedtatt: dato. måned. år Kort oversikt Studiepoeng Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Knyttet til PED50 og FAGDI50 Pedagogisk fag Bachelor Over 2 semestre Vurdering av praksislærer fra praksisskolen og faglærer fra NMH Opptak til PPU Norsk Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Emneansvarlig Kort om emnet Praksis er en læringsarena på linje med den campusbaserte utdanningen. De to læringsarenaene har ulike ansvarsområder, men felles ansvar for studentens profesjonsutvikling og sluttkompetanse. Innholdet i praksis skal knyttes tett opp til tematikken i pedagogikk og fagdidaktikk på måter som gjør at studentene utvikler sin profesjonskunnskap gjennom praktisk handling og teoretisk refleksjon og bearbeiding av egne faglige, pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Veiledet praksis innebærer at hver student har en egen praksislærer fra praksisskolen og én eller flere faglærere fra lærerutdanningsinstitusjonen som veileder(e) i hver praksisperiode. Det skal settes av fast tid til veiledningssamtaler, og veiledningsforholdet skal evalueres underveis i praksisperioden. Det skal også settes av tid til observasjon og til samarbeidssamtaler mellom student, praksisveileder(e) og faglærere i pedagogikk og fagdidaktikk. Praksisveilederne skal i samarbeid vurdere studentens måloppnåelse i hver praksisperiode. Det skal være progresjon i praksisopplæringen og stilles stigende krav for positiv vurdering gjennom studieløpet, der forventninger til læringsutbytte skal være høyere mot slutten av studiet. I siste semester skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Praksisopplæringen skal være variert og omfatte ulike områder av læreryrket. I tillegg til ordinær undervisning i grunnskole, videregående opplæring og kulturskole skal praksis omfatte alle aktiviteter i regi av skolen, som angår elevene, og som til vanlig involverer lærere. Praksisskolen skal drive aktivt utviklingsarbeid og kunne være en arena for studentenes FoU-arbeid, både gjennom deltakelse i skolens FoUvirksomhet, og ved at de får muligheter til å gjennomføre egne forsknings- og utviklingsoppgaver knyttet til eget eksamensarbeid ved utdanningsinstitusjonen. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at kandidaten har følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten

222 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PRAK praksis - har kunnskap om lærerens oppgaver, roller og ansvar i musikkopplæringen - har kunnskap om grunnskolen, videregående opplæring og kulturskolen som organisasjon, samarbeid med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere - har inngående kunnskap om barn og unges utvikling, læring og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og digitale kontekster og om hvordan kunnskapen kan anvendes for å tilpasse opplæringen til alle elevers forutsetninger og behov. Ferdigheter Kandidaten - kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres undervisning med utgangspunkt i nasjonale og lokale styringsdokumenter - kan tilpasse opplæringen til elevens og elevgruppas forutsetninger - kan samhandle med elever, foresatte, kolleger og andre interne og eksterne aktører - kan ta ansvar for å utvikle og lede inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer Generell kompetanse Kandidaten - har utviklet egen læreridentitet som bidrag til profesjonsfellesskapet - kan bidra til endringsprosesser og samarbeid om faglig og pedagogisk nytenkning i skolen og involvere lokalt samfunns-, arbeids- og kulturliv i opplæringen - har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse og kan ivareta profesjonsetiske verdier i opplæringen - har utviklet profesjonsfaglig digital kompetanse og kan bidra til utvikling av barn og unges digitale dømmekraft Innhold Hovedtema for praksisopplæringen er lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, den flerkulturelle opplæringsarenaen, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring. Gjennom observasjon av undervisning og selvstendig undervisningsansvar skal studentene utvikle egen læreridentitet og relasjonskompetanse i møte med i ulike sider av lærerprofesjonen. Det skal utarbeides en plan for den enkelte praksisperiode som avklarer hva studenten skal oppnå, og hvilke gjensidige forventninger det er mellom student og praksisveileder. Følgende sentrale innholdskomponenter inngår i praksis, og skal - sammen med læringsmålene - danne utgangspunkt for planlegging, gjennomføring, oppsummering og vurdering av praksisperioden: - Observasjonspraksis og aktiv undervisningspraksis - planlegging og gjennomføring av undervisning - ledelse av læringsarbeid - kollegasamarbeid; møte- og samarbeidsvirksomhet på ulike nivåer - vurderingsarbeid; innsyn i dokumentasjonskrav og elevadministrasjon - elevsamtaler og foreldresamarbeid - læreplanarbeid Organisering 60 arbeidsdager praksis skal inngå som en integrert del av studiet. Til sammenligning med en lærers arbeidsplan utgjør dette i størrelsesorden 500 arbeidstimer, som inkluderer undervisning, forberedelse, vurderingsarbeid, møte- og samarbeidstid samt tid til faglig utviklingsarbeid. Praksisopplæringen har følgende organisering: PPU-heltid:

223 53/17 Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan - 16/ Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) - revisjon av studieplan : PRAK praksis 1. bolk 1.semester: 2 uker: Grunnskole - ungdomstrinn 3 uker: Videregående opplæring; utdanningsprogram musikk 2. bolk 2.semester: 2 uker: Grunnskole - barnetrinn 4 uker: Kulturskole 1-2 uker: Prosjektpraksis; kan foregå i ulike opplæringsarenaer i Norge eller i utlandet. PPU-deltid: 1. bolk: 1.semester 2 uker: Grunnskole; barnetrinn 2.semester: 2 uker: Grunnskole; ungdomstrinn 2. bolk: 3.semester: 3 uker: Videregående opplæring; utdanningsprogram musikk 4.semester: 4 uker: Kulturskole 1 uke: Prosjektpraksis; kan foregå i ulike opplæringsarenaer i Norge eller i utlandet. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltakelse i alle deler av praksis. Avsluttende vurdering Hver praksisperiode skal vurderes med bestått/ikke bestått. Vurderingen skjer med utgangspunkt i innhold og læringsmål for praksis. Studenten har rett til kontinuerlig veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun er orientert om hvordan han/hun fungerer i forhold til målene i praksisperioden. Dersom en student står i fare for ikke å bestå praksis, skal veilederne fra praksisskolen og utdanningsinstitusjonen skriftlig varsle studenten om dette, og om hva studenten må oppnå for å få praksisperioden godkjent. Får en student ikke godkjent en praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan avlegge avsluttende eksamen i PPU. Omfanget avgjøres individuelt. Får en student vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes.

224 54/17 Oppnevning av programutvalg for perioden / Oppnevning av programutvalg for perioden : Oppnevning av programutvalg for perioden SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 54/17 Arkivref.: 17/ Oppnevning av programutvalg for perioden Funksjonsperioden for dagens programutvalg går ut denne våren og i den sammenheng skal det oppnevnes nye programutvalg for funksjonsperioden Rektor oppnevner programutvalgslederne mens studieutvalget oppnevner øvrige ansatte medlemmer. Studentutvalget oppnevner studentmedlemmer for ett år om gangen. I den nye organisasjonsstrukturen er studiekoordinatorene erstattet av studieledere. Disse oppnevnes også av rektor. Studielederne vil i de fleste tilfeller være naturlige medlemmer i programutvalgene. I tillegg bør vi sørge for at det er representanter fra studieprogrammenes viktigste fagområder i de ulike programutvalgene. Vi har enda ikke fått fullstendig liste over oppnevnte programutvalgsledere og studieledere og kan derfor ikke legge frem endelige forslag til programutvalg. Dette vil bli ettersendt. Forslag til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

225 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 57/17 Arkivref.: 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen Musikkhøgskolen fikk i årets budsjett en ekstra bevilgning knyttet til opprettelse av et studietilbud for å utdanne pianostemmere. Det har ikke vært et utdanningstilbud for pianostemmere i Norge siden 2010, da pianostemmerlinjen på Rud videregående skole ble lagt ned. Tilbudet er lyst ut som en toårig utdannelse som leder til graden høgskolekandidat. Det ble lyst ut med søknadsfrist 15. april og 5 studenter har fått tilbud om studieplass. Forslaget til studieplan er utviklet i samarbeid med pianostemmerforeningen og Bjørn Ola Bakke, som er tilsatt som universitetslektor for utdannelsen. Studieprogrammet er strukturert med to disipliner innenfor hovedområdet; Pianostemming I og II og Reparasjon og regulering I og II. I tillegg vil det være støtteemner. Enkelte støtteemner er av en allmenn musikkfaglig karakter, mens andre støtteemner vil være knyttet mer direkte opp til hovedområdet. Støtteemnene vil utgjøre ¼ av studiet mens hovedemnene utgjør de resterende 3/4. Forslag til vedtak: Studieplan for pianostemmerutdanningen vedtas med de endringer som fremkom på møtet. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

226 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Studieplan for pianostemmerutdanning: startkull høst 2017 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Pianostemmerutdanningen xxxx Høgskolekandidat 120 studiepoeng heltidsstudium over 2 år Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende, og bestått opptaksprøve. Fordel med bakgrunn innen musikk og erfaring og/ eller utdanning innenfor håndverksfag. Kort beskrivelse av studiet Pianostemmerutdanningen er en to-årig utdannelse på høyskolenivå som fører til kvalifikasjon for yrket som pianostemmer. Utdannelsen fører til graden høgskolekandidat og ved fullført studium har man oppnådd 120 studiepoeng. Programmet skal utdanne selvstendige pianostemmere som kan gå direkte ut i arbeidslivet etter endt utdannelse. Pianostemmerutdanningen er en utdannelse i både pianostemming og reparasjon/ regulering. Begrepene pianostemmer/ pianostemming/ pianostemmerfaget brukes som samlebegrep på både pianostemming og tekniker. Det tas utgangspunkt i audiobasert stemming. Læringsmål for studiet Ved fullført utdanning i pianostemming er det forventet at studenten: Har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, metoder samt yrkesetiske problemstillinger innenfor pianostemmerfaget, og kan anvende dette i praksis Kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer i praktisk pianostemming samt reflektere over egen utøvelse av pianostemming og justere denne under veiledning Kjenner til pianoets og pianostemmingens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om pianostemming og reparasjon og knytte dette til en problemstilling Kjenner til nytenkning og relevant forsknings og utviklingsarbeid, og kan bruke dette i sitt arbeid Kan kommunisere skriftlig og muntlig omkring faglige problemstillinger og sentralt fagstoff Kan dokumentere grunnleggende forståelse av musikk i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og samfunnsmessig perspektiv Kan som profesjonell pianostemmer forholde seg til bransjens krav og forventninger Organisering Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. En betydelig del av studentens arbeidstid vil måtte benyttes til individuell trening og forberedelse. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, samtidig som denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata)

227 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon For å beskrive omfanget på emnene i programmet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig pianostemmerutdanning utgjør 120 studiepoeng og gir ikke en bachelorgrad. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Ett studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemål blir utstedt når studenten har bestått alle emnene som inngår i pianostemmerutdanningen. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur *Angir tidsmessig plassering av emnet uten egne studiepoeng Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år 1. år 2. år Pianostemming I Pianostemming II Reparasjon og regulering I 17,5 17,5 Reparasjon og regulering II 17,5 17,5 Akustikk og lydteori 5 5 Musikkforståelse Klaver/ bruksklaver 5 2,5 2,5 Gehørtrening I 5 5 Gehørtrening II 5 5 Praksis I Praksis II * Sum: 60 60

228 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon EMNEKODE Pianostemming I Studiepoeng 25 Emnetype Hovedemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Praktisk-muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til pianostemmerutdanningen Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Pianostemmerutdanningen Kort om emnet Pianostemming I er en del av pianostemmerutdanningen og gjennomføres 1. studieår. Undervisningen er preget av praktisk arbeid. Emnet etterfølges av Pianostemming II. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: Kan utføre elementer av en pianostemming og ha grunnleggende forståelse av temperering, korog oktavstemming Har innarbeidet stemmehammerteknikk Kan gjøre rede for og bruke kontroller for de ulike intervaller som brukes i pianostemming Kjenner til pianoets og pianostemmingens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Innhold I pianostemming I vil studenten primært jobbe med stemming av piano. Sentralt innhold er: Stemming av kor Stemming av oktaver med bruk av kontrollintervaller Overføre tonen fra stemmegaffel til piano Legge temperatur Stemmehammerteknikk og riktig bruk av stemmeverktøy Kontroller for de forskjellige intervaller Bevisstgjøring av arbeidsstilling Innføringskurs i historiske klaverinstrumenter og restaurering Historisk utvikling av instrumentet Pianostemmingens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Forelesninger og demonstrasjon av stemmeteknikker og reparasjon/ regulering av hammerklaver og cembalo Forelesninger/ demonstrasjon av restaureringsarbeid

229 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Organisering Undervisningen foregår både individuelt og i gruppe, og organiseres ukentlig. Aktuelle arbeidsformer vi være lærerledet undervisning, praktisk utprøving av forskjellige aktiviteter, samt egenøving med oppfølging. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «organisering» under beskrivelsen av studieprogrammet. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Innføringskurs i historiske klaverinstrumenter og restaurering organiseres som prosjektuke i emnets andre semester. Arbeidskrav 1. Bestått praksis (emnekode) 2. Innføringskurs i historiske klaverinstrumenter og restaurering 3. Studenten skal besvare en oppgave (minimum 700 ord) basert på tematikk fra pianoets og pianostemmingens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Frist: arbeidskravene må være godkjent av faglærer innen 15. april i emnets andre semester Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en praktisk-muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to sensorer. Kandidaten får utdelt en praktisk oppgave som skal løses i løpet av 2,5 timer. Deretter følger en 30 minutters eksaminasjon der kandidaten presenterer sin løsning på oppgaven og svarer på spørsmål fra sensorene. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

230 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon EMNEKODE Pianostemming II Studiepoeng 30 Emnetype Hovedemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Praktisk-muntlig eksamen Forhåndskrav Fullført Pianostemming I Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Pianostemmerutdanningen Kort om emnet Pianostemming II er en del av pianostemmerutdanningen og omfatter pianostemming og stemmeteori. Emnet bygger på Pianostemming I. Undervisningen er preget av praktisk arbeid og skal kvalifisere til å gjennomføre stemming av piano og flygel. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: Kan vurdere et instruments tilstand og utføre en pianostemming på et profesjonelt nivå innenfor en rimelig tidsramme med tilfredsstillende holdbarhet Viser bred forståelse av stemmeteori Viser forståelse av intonasjon og kan utføre enkel intonering Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om pianostemming og reparasjon og knytte dette til en problemstilling Kan reflektere over egne valg av fremgangsmåte Kjenner til nytenkning og relevant forsknings og utviklingsarbeid, og kan bruke dette i sitt arbeid Innhold I pianostemming II vil studenten primært jobbe med stemming av flygel. Sentralt innhold er: Pianostemming: Studentene skal jobbe med selvstendig vurdering av tilstand på instrumenter samt ta selvstendige beslutninger om hvordan jobben burde utføres. Dette innebærer blant annet kostnad- og tidsoverslag på stemmingen samt vurdering av instrumentets generelle tilstand. I tillegg skal studentene jobbe med: Grovstemming Temperering, kor og oktavstemming Stemmeteori: Nødvendighet av temperering Stemming av ulike oktavtyper Historisk temperering

231 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Organisering Undervisningen foregår både individuelt og i gruppe, og organiseres ukentlig. Aktuelle arbeidsformer vil være lærerledet undervisning, praktisk utprøving av forskjellige aktiviteter samt egenøving med oppfølging. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «organisering» under beskrivelsen av studieprogrammet. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Bestått praksis (emnekode) Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en praktisk-muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to sensorer. Praktisk-muntlig eksamen Kandidaten får utdelt en praktisk oppgave som skal løses i løpet av 2,5 timer. Deretter følger en 30 minutters eksaminasjon der kandidaten presenterer sin løsning på oppgaven og svarer på spørsmål fra sensorene. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

232 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon EMNEKODE Reparasjon og regulering I Studiepoeng 17,5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Praktisk-muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til pianostemmerutdanningen Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Pianostemmerutdanningen Emneansvarlig Kort om emnet Reparasjon og regulering er i stor grad et ferdighetsfag som forutsetter at studenten deltar aktivt i undervisningen og arbeider selvstendig. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten tilegne seg grunnleggende ferdigheter og kunnskap om pianomekanikkens funksjon samt materialer og verktøy som brukes til reparasjon og regulering. Arbeidet danner basis for videre spesialisering i 2. studieår. Emnet etterfølges av reparasjon og regulering II (emnekode) Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: Kan utføre de mest vanlige reparasjoner i mekanikken og klaviaturet på piano Kan utføre oppmåling og montering av bass- og diskantstrenger på piano Kan utføre regulering av mekanikken på piano Kjenner navn og funksjon på alle delene i pianomekanikk Viser grunnleggende kunnskap om de ulike materialer som brukes i instrumentet Innhold Sentralt innhold er: reparasjon og vedlikehold av pianomekanikk og pedalsystemet klaviatur tilpasning og reparasjon; garnering stifting av kapsler oppmåling og skiftning av bass og diskantstrenger skifte av stemmenagler, enkeltvis lime brukne tangenter, erstatte ødelagte klaviaturbelegg reparasjon eller erstatning av alle deler i mekanikken regulering av pianomekanikk, kunne rekkefølgen på reguleringspunktene materiallære Organisering Undervisningen foregår i gruppe og organiseres ukentlig. Aktuelle arbeidsformer vil være lærerledet undervisning, selvstudie, egenøving, mengdetrening. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «organisering» under beskrivelsen av studieprogrammet.

233 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Bestått praksis (emnekode) Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en praktisk-muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to sensorer. Praktisk-muntlig eksamen Kandidaten får utdelt en praktisk oppgave som skal løses i løpet av 4,5 timer. Deretter følger en 30 minutters eksaminasjon der kandidaten presenterer sin løsning på oppgaven og svarer på spørsmål fra sensorene. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

234 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon EMNEKODE Reparasjon og regulering II Studiepoeng 17,5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Praktisk-muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til pianostemmerutdanningen Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Pianostemmerutdanningen Emneansvarlig Kort om emnet Reparasjon og regulering er i stor grad et ferdighetsfag som forutsetter at studenten deltar aktivt i undervisningen og arbeider selvstendig. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten tilegne seg grunnleggende ferdigheter og kunnskap om flygelmekanikkens funksjon samt bred kunnskap om materialer og verktøy som brukes til reparasjon og regulering. Emnet bygger på Reparasjon og regulering I (emnekode). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: Kan vurdere et instruments tilstand, planlegge og utføre en reparasjon på et profesjonelt nivå innenfor en rimelig tidsramme i tråd med etiske krav og retningslinjer for yrket. Kan utføre regulering av mekanikken og pedalsystemet på flygel Kjenner navn og funksjon på alle delene i flygelmekanikken Viser bred kunnskap om ulike materialer og verktøy som brukes til reparasjon og regulering. Kan reflektere over egne valg av fremgangsmåte Kjenner til nytenkning og relevant forsknings- og utviklingsarbeid, og kan bruke dette i sitt arbeid Innhold Sentralt innhold er: Reparasjon og vedlikehold av flygelmekanikk og pedalsystemet Regulering av flygelmekanikk, kunne rekkefølgen på reguleringspunktene Diagnostierende arbeid; hvordan gi faglig råd til kunden med prisoverslag og taksering Lage bass-strenger, kopi og etter mål Organisering Undervisningen foregår i gruppe og organiseres ukentlig. Aktuelle arbeidsformer vil være lærerledet undervisning, selvstudie, egenøving og mengdetrening. Kurs i bransjekunnskap for pianostemmere organiseres i en prosjektuke i høstsemesteret og ligger utenom ukentlig undervisning i emnet. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «organisering» under beskrivelsen av studieprogrammet. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

235 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Arbeidskrav 1. Bestått praksis (emnekode) Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ ikke bestått og fastsettes på grunnlag av innlevert portefølje og en praktisk-muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to sensorer. Portefølje Studenten skal lage en portefølje som blant annet inneholder dokumentasjon av ulike typer arbeid utført i emnet, samt en presentasjon av seg selv. Studenten velger selv medium for porteføljen. Frist: porteføljen skal leveres 15. april i emnets andre semester Praktisk-muntlig eksamen Kandidaten får utdelt en praktisk oppgave som skal løses i løpet av 4,5 timer. Deretter følger en 30 minutters eksaminasjon der kandidaten presenterer sin løsning på oppgaven og svarer på spørsmål fra sensorene. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Dersom kandidaten består deler av eksamenen trenger kandidaten kun å gå opp til ny prøve i den deleksamen han/hun ikke har bestått.

236 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon EMNEKODE Akustikk og lydteori Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Hjemmeeksamen Forhåndskrav Opptak til studieprogram emnet inngår i Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Pianostemmerutdanningen Emneansvarlig Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Akustikk og lydteori er en del av pianostemmerutdanningen. Emnet vil også kunne velges som valgemne av andre studenter. Emnet gir en grunnleggende innføring i musikkakustikk med hovedvekt på pianoets akustikk. Emnet vil også presentere hvordan fysiske forhold påvirker vår oppfattelse av lyd. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: Kan redegjøre for harmoniske svingninger og inharmonisitet Kan gjøre rede for inharmonisitet Kan gjøre rede for ulike utfordringer knyttet til temperering Har innsikt i hørselsansens oppbygging og funksjon Har innsikt i akustiske forhold som har påvirket oppbyggingen av musikkinstrumenter Innhold I akustikk og lydteori vil studenten få en innføring i de akustiske perspektivene ved lyd, musikk og musikkinstrumenter. Sentralt innhold er: Overtonerekken Inharmonisitet Grunnleggende om bølger og resonansfenomener Nødvendighet av temperering og ulike historiske tempereringer Stemming av ulike oktavtyper på piano hørselsansens oppbygging og funksjon; persepsjon og lydopplevelse instrumentakustikk Organisering Undervisningen foregår i gruppe, og organiseres ukentlig. Aktuelle arbeidsformer vi være lærerledet undervisning og nettbaserte oppgaver. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «organisering» inder beskrivelsen av det enkelte studieprogrammet.

237 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen består av en skriftlig oppgave knyttet til emnets innhold, som skal besvares i løpet av tre døgn. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

238 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon EMNEKODE Musikkforståelse for pianostemmere Studiepoeng 10 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Todelt skriftlig eksamen Forhåndskrav Opptak til pianostemmerutdanningen Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Pianostemmerutdanningen Emneansvarlig Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Hovedkurset i emnet er felles for alle studenter ved NMHs kandidatstudier, og skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, formidle og reflektere over musikk. Musikkforståelse for pianostemmere er en variant av EXMUS10. (emnekode) inneholder eget kurs i bransjekunnskap spesielt rettet mot pianostemmere. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: kan dokumentere bred forståelse av musikk i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og samfunnsmessig perspektiv kan anvende grunnleggende musikkanalytiske metoder kan dokumentere og anvende relevant historisk, teoretisk og praktisk musikkunnskap kan kommunisere omkring musikkfaglige problemstillinger kan sette sin egen yrkesrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv kan orientere seg i materiale fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, og bruke dette i sitt arbeid kjenner til grunnleggende elementer i oppstart, drift og markedsføring av eget enkeltmannsforetak Innhold Emnet omfatter et hovedkurs som inneholder musikkhistorie og musikktenkning. Studentene vil få innføring i musikkvitenskapelige emner som belyser musikk som kunstart i et historisk, filosofisk og kulturteoretisk perspektiv, samt musikkanalyse knyttet til undervisning i musikkhistorie. Det legges vekt på å vise sammenhenger mellom musikkhistorie og musikktenkning i hovedkurset. A: hovedkurs i musikkhistorie og musikktenkning Inneholder følgende temablokker (de to første undervises i emnets første semester, og de to siste i andre semester): Musikk før 1800-tallet Jazz/pop/rock Romantikken (1800-tallet) Det 20.århundre (klassisk og rytmisk tradisjon) Innholdet i musikkhistorie og musikktenkning organiseres i temablokker, der det trekkes fram ideer og tanker som har påvirket hvordan man har forholdt seg til musikk og samfunn gjennom ulike tider (fra antikkens musikktenkning til postmodernisme). I tillegg vil det også bli gjennomgang av relevant musikkanalyse, knyttet til de ulike epokene/sjangrene man gjennomgår. B: Innføringskurs i bransjekunnskap og bedriftslære bransjekunnskap: leverandører av deler, verktøy og diverse forbruksvarer

239 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon oppstart, drift og markedsføring av enkeltmannsforetak økonomi offentlig anbud Organisering Undervisning i emnet organiseres normalt gjennom forelesninger. Innføringskurs i bransjekunnskap og bedriftslære organiseres som prosjektuke i 2. semester. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Innføringskurs i bransjekunnskap og bedriftslære Obligatorisk deltakelse. Studenten skal løse en oppgave (minimum 700 ord) basert på tematikk fra anbudsprosedyre for offentlige oppdrag og/eller tilbud til enkeltkunder. Frist: arbeidskravet må være godkjent av faglærer innen 15. april i emnets andre semester Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som vektes likt i en samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Deleksamen 1 Gjennomføres som skoleeksamen (omfang: 4 timer) ved slutten av emnets første semester. Studenten prøves i innholdet fra hovedkurset i musikkhistorie og musikktenkning. Deleksamen 2 Gjennomføres som skoleeksamen (omfang: 4 timer) ved slutten av emnets andre semester. Studenten prøves i innholdet fra hovedkurset i musikkhistorie og musikktenkning For ny vurdering gjelder samme ordning som ordinær vurdering.

240 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon GEHØR13 Gehørtrening II Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Obligatorisk undervisning/muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til pianostemmerutdanningen Undervisningsspråk Norsk Emnebeskrivelsen vil bli fastsatt senere

241 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon BRUKLA15 Bruksklaver Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår, over tre semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/ eksamen Forhåndskrav Opptak til pianostemmerutdanningen Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Pianostemmerutdanningen Kort om emnet Emnet omfatter grunnleggende klaverspill for pianostemmere. Studenten velger ønsket retning for emnet: notespillrettet- eller improvisasjonsrettet bruksklaver. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: kan anvende klaveret som et verktøy i pianostemming behersker grunnleggende klaverteknikk kan fremføre pianostykker ved hjelp av noter og/eller gehør kan utføre besifring og transponering Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill gehørspill/ improvisasjonsrettet spill besifringsspill transponering grunnleggende klaverteknikk Vektlegging av innholdspunktene tilpasses studentenes nivå og genretilknytning. Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i grupper på 2-3 studenter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1) Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en liste over gjennomgått repertoar som skal godkjennes av faglærer. Repertoarlisten skal ha et omfang på minst 20 minutter. Vanskelighetsgraden på repertoaret må sees i sammenheng med studentens nivå ved emnets start.

242 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter. Studenten må ved begynnelsen av studieåret velge hvilket grunnlag vurderingen skal skje på. Alternativ 1: Studenten kan ved begynnelsen av studieåret forplikte seg til å følge obligatorisk undervisning i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen falle bort og avsluttende vurdering vil fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill og enkel transponering. For ny vurdering gjelder alternativ 2.

243 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon EMNEKODE Praksis I Studiepoeng 0 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. studieår, over to semester Avsluttende vurdering Obligatorisk fremmøte Forhåndskrav Opptak til pianostemmerutdanningen Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Pianostemmerutdanningen Emneansvarlig Kort om emnet Emnet er knyttet til studiepoengene i Pianostemming I og Reparasjon og regulering I. Praksisen omfatter både intern og ekstern praksis og gjennomføres som selvstendig arbeid under veiledning. Studenten vil få innblikk i ulike sider ved pianostemmeryrket, samt utføring av aktuelle oppgaver. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: Viser forståelse for hvordan de ulike yrkesarenaer skiller seg fra hverandre Viser evne til å jobbe selvstendig og sammen med andre Viser evne til å utføre grunnleggende stemminger og reparasjoner av piano, og til å justere utførelse under veiledning Innhold Studenten skal i løpet av studiet ha praksis ved minst to forskjellige institusjoner/ praksissteder og med to forskjellige målgrupper. Eksempler på praksisarenaer kan være private hjem, institusjoner, konsertscener, butikk / verksted. Sentralt innhold er: Forståelse av praksisplassen Kunnskap om brukergruppene Observasjon av pianostemming og reparasjon med hovedfokus på piano Utføring av stemming og reparasjon på piano under veiledning Organisering Studenten skal ha 150 timer praksis i løpet av 1. studieår, inkludert for- og etterarbeid. Praksisen organiseres over 4 uker, to i hvert semester. En uke per semester er intern praksis på NMH og en uke per semester er ekstern praksis. Den eksterne praksisen organiseres på følgende måte: Høstsemester - Uke 40 Uken består av en sammensatt uke der studentene besøker ulike institusjoner, butikker, verksted etc for bl.a. å danne seg et bilde av arbeidsmarkedet for pianostemmere. Praksisen er i all hovedsak å regne som observasjonspraksis.

244 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Vårsemester Praksisen består av et opphold ved en fabrikk i for eksempelvis Østerrike eller Tsjekkia. Praksisen vil innebære både praktiske oppgaver med veiledning samt observasjon. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av studieprogrammet. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis 2. Levere en praksisrapport pr praksisuke som skal godkjennes av praksisveileder. Frist: arbeidskravene må være godkjent av praksisveileder innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering, og studenten må ha vært tilstede og ha deltatt aktivt ved minst 80 % av praksisperioden. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved karakteruttrykket bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentenes faglige nivå gjennom arbeidet med emnet og innleverte praksisrapporter. Vurderingen gjøres av praksisveileder. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i praksis, kan praksis kun gjennomføres én gang til.

245 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon EMNEKODE Praksis II Studiepoeng 0 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semester Avsluttende vurdering Obligatorisk fremmøte Forhåndskrav Opptak til pianostemmerutdanningen Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram Pianostemmerutdanningen Emneansvarlig Kort om emnet Emnet er knyttet til studiepoengene i Pianostemming II og Reparasjon og regulering II. Praksisen omfatter både intern og ekstern praksis og gjennomføres som selvstendig arbeid under veiledning. Studenten vil få innblikk i ulike sider ved pianostemmeryrket, samt utføring av aktuelle oppgaver. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har forståelse for god kundebehandling kan markedsføre egen virksomhet og skaffe seg kunder kan utføre diagnostiserende arbeid og gi faglig råd til kunden kan arbeide selvstendig og sammen med andre på en arbeidsplass viser evne til å utføre stemminger og reparasjoner av flygel og piano, og til å justere utførelse under veiledning Innhold Studenten skal i emnet ha praksis ved minst to forskjellige institusjoner/ praksissteder og med to forskjellige målgrupper. Eksempler på praksisarenaer kan være private hjem, institusjoner, konsertscener, butikk / verksted. Sentralt innhold er: forståelse av praksisplassen kunnskap om brukergruppene observasjon av pianostemming og reparasjon med hovedfokus på flygel utføring av stemming og reparasjon på piano og flygel under veiledning Organisering Studenten skal ha 250 timer praksis i løpet av 2. studieår, inkludert for- og etterarbeid. Praksisen organiseres over 6 uker, tre i hvert semester. Praksisen inneholder både ekstern og intern praksis og organiseres på følgende måte: Høstsemester Uke 40: studentene gjennomfører praksis på en institusjon, eksempelvis en skole. Uke 41: Studentene gjennomfører praksis på et profesjonelt verksted En uke praksis gjennomføres på NMH

246 57/17 Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen - 17/ Fastsettelse av studieplan for pianostemmerutdanningen : Studieplan pianostemmerutdanningen versjon Vårsemester To uker gjennomføres på det private markedet. Studentene har selv ansvar for å skaffe tilstrekkelig private kunder for å fylle to uker arbeid. Der dette ikke viser seg mulig skal studentene gjennomføre praksisen internt på NMH. En uke gjennomføres på et profesjonelt verksted For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis 2. Levere en praksisrapport pr praksisplass som skal godkjennes av praksisveileder. Frist: arbeidskravene må være godkjent av praksisveileder innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering, og studenten må ha vært tilstede og ha deltatt aktivt ved minst 80 % av praksisperioden. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved karakteruttrykket bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentenes faglige nivå gjennom arbeidet med emnet og innleverte praksisrapporter. Vurderingen gjøres av praksisveileder. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i praksis, kan praksis kun gjennomføres én gang til.

247 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Kvalitetssystemet - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 58/17 Arkivref.: 17/ Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Som ledd i Norges musikkhøgskoles System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet (punkt 2.7) skal etterutdanningsvirksomheten evalueres hvert år. Evalueringen skal gjøres på bakgrunn av etterutdanningsteamets årsrapport. Årsrapporten omfatter blant annet oversikt over etterutdanningsvirksomheten foregående kalenderår, kursdeltakernes evalueringer, etterutdanningsteamets evaluering av etterutdanningsvirksomheten og videre planer for virksomheten. Videreutdanningsstudier som faller utenfor våre ordinære studier uten deltakeravgift inngår også i rapporten. Målet med evalueringene er i første rekke å gi fagmiljøene som arrangerer kursene en tilbakemelding med hensyn til faglig innhold og relevans, samt å gi informasjon til studieadministrasjonen om hvordan Musikkhøgskolen lykkes med informasjon og tilrettelegging av kursaktivitetene. Vi er fornøyd med informasjonen vi kan hente ut fra evalueringsskjemaene. Alle kursene som ble evaluert i 2016 ble evaluert elektronisk. Målet har vært å sende ut evalueringsinvitasjon første virkedag etter avsluttet kurs, og dette har vi stort sett greid å overholde. Purringer har vist seg nødvendig for å få en tilfredsst illende svarprosent. Vurdering Evalueringene viser at deltakernes respons i overveiende grad er positiv, både når det gjelder det faglige og den praktiske tilretteleggingen. Vi har ikke funnet noen klare tendenser på noen kritiske forhold. Det har vært noen rom som har slitt med dårlig teknisk utstyr, men dette er utbedret i Samtidig er kvaliteten på arrangementsvertene svært god, noe som gjør at vi kan delegere stadig flere oppgaver. Det vi alltid må bestrebe å være flinke(re) på er tidlig og tydelig informasjon. Her opplever vi at man aldri kan bli tydelig nok. Utover dette viser ikke årets rapport til større problemer som vi føler behov for å forsvare, og deltakerne er i overveiende grad godt fornøyd med det faglige utbyttet. Når det gjelder å nå ut med informasjon om vårt etterutdanningstilbud ser vi at Facebook er en kanal med stor nytteverdi som vi benytter i for liten grad i dag. Dette ønsker vi å prøve å bruke i større grad, særlig mot enkelte grupper. Vi søker stadig å knytte gode relasjoner til andre eksterne aktører og interesseorganisasjoner for å kunne skape attraktive kurs for spesifikke målgrupper. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tuva Aune Wettland NO-0302 OSLO nmh.no E: tuva.a.wettland@nmh.no T:

248 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Kvalitetssystemet - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Det er et generelt problem for flere kursarrangører på Musikkhøgskolen at mange av de interne deltakerne som har meldt seg på ikke dukker opp eller melder seg av i siste liten. Dette medfører unødvendige kostnader til bespisning, men også at NMH fremstår som noe useriøs overfor de eksterne foredragsholderne og deltakerne. Det er ønskelig at denne problemstillingen blir adressert i ledelsen og at man ser på eventuelle tiltak for å bøte på problemet. Forslag til tiltak Etterutdanningsteamet arbeider videre med å i enda større grad benytte Facebook som kommunikasjonskanal der det er hensiktsmessig. Etterutdanningsteamet arbeider videre med å stadig knytte kontakt med nye eksterne aktører, spesielt med tanke på å lage attraktive kurs for spesifikke målgrupper. Studieutvalget ber Musikkhøgskolens ledelse om å adressere utfordringen med manglende oppmøte blant påmeldte interne deltakere og ser på muligheten for å sette inn tiltak for å bøte på problemstillingen. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert evalueringen av etterutdanningsvirksomheten i 2016 og er tilfreds med aktiviteten. Studieutvalget slutter seg til de foreslåtte tiltakene. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tuva Aune Wettland Rådgiver Vedlegg: Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Vedlegg 1 - Evalueringsrapport Critical Response Process Vedlegg 2 - Program Gitarkonferansen 2016 Vedlegg 3 - Evalueringsrapport Gitarkonferansen 2016 Vedlegg 4 - Program Kulturskolenes Lederkonferanse 2016 Vedlegg 5 - Evalueringsrapport Kulturskolenes lederkonferanse 2016 Vedlegg 6 - Pedagogdagene 2016 Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Vedlegg 8 - Program Klaverdagene 2016 Vedlegg 9 - Evalueringsrapport Klaverdagene 2016 Vedlegg 10 - Program fagdag musikkterapi Vedlegg 11 - Evalueringsrapport fagdag for musikkterapeuter 2016 Vedlegg 12 - Program Bibelske salmer 2016 Vedlegg 13 - Evalueringsrapport bibelske salmer 2016 Vedlegg 14 - Program faglig-pedagogisk dag 2016 Vedlegg 15 - Evalueringsrapport Faglig-pedagogisk dag 2016 Vedlegg 16 - Evalueringsrapport Musikk

249 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 EVALUERING AV ETTERUTDANNINGSVIRKSOMHETEN 2016 Rapport med utgangspunkt i deltakernes evaluering System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Åse Karin Hjelen, etterutdanningskoordinator Rapport: 01/2017 Tuva Aune Wettland, kvalitetskoordinator

250 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Innhold Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV ETTERUTDANNINGSVIRKSOMHETEN Rapport med utgangspunkt i deltakernes evaluering Innledning Etterutdanningstilbudet ved NMH Evalueringen Generell beskrivelse Evalueringsskjemaet Svarprosent Evaluering av kurs arrangert i Critical Response Prosess Gitarkonferansen Kulturskolenes lederkonferanse Pedagogdagene Klaverdagene Fagdag for musikkterapeuter Å lede, spille og synge bibelske salmer kurs Faglig-pedagogisk dag Kompetanse for kvalitet: Musikk 1 Kull 2015/ Gjennomførte kurs som ikke er deltakerevaluert Forberedelseskurs i gehørtrening og musikkteori Horndagene Saksofon-weekend Kulturelt entreprenørskap Kurs avlyst i Videreutdanning i skolekorpsledelse Oppsummering og konklusjon

251 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten Innledning Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Evaluering av etterutdanningsvirksomheten inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (punkt 2.7). Evalueringen skal gjøres på bakgrunn av etterutdanningsteamets årsrapport. Årsrapporten omfatter blant annet oversikt over etterutdanningsvirksomheten foregående kalenderår, kursdeltakernes evaluerin ger, etterutdanningsteamets evaluering av etterutdanningsvirksomheten og videre planer for virksomheten. Videreutdanningsstudier som faller utenfor våre ordinære studier uten deltakeravgift inngår også i rapporten. Kursholdernes vurderinger av kursdeltakernes evalueringer vurderes også være en relevant del av årsrapporten av etterutdanningsvirksomheten, men dette er ikke mulig å gjennomføre på alle typer arrangementer. 2. Etterutdanningstilbudet ved NMH Norges musikkhøgskole (NMH) har ifølge Lov om universiteter og høgskoler, 1-3 punkt i, ansvar for å gi eller organisere tilbud om etter- og videreutdanning på sine fagområder. NMH har i 2016 arrangert 10 kurs av kortere varighet (1-2 dager). Fire av disse var kursdager spesielt tilrettelagt for spesifikke instrumentgrupper, og tre for spesifikke yrkesgrupper. I tillegg kommer to kompetansegivende videreutdanningsstudium (samlingsbasert), en større konferanse samt vårt årlige forberedelseskurs i gehørtrening og musikkteori. Målgruppene/kursdeltakere i 2016 var instrumentalpedagoger i skoleslag fra primært videregående skole, kulturskole og folkehøgskole i tillegg til kantorer, musikkterapeuter, kulturskoleledere og øvrige kulturarbeidere. I hovedsak er kursene initiert av NMH og finansiert ved deltakeravgift. Vi opplever imidlertid også å være en attraktiv samarbeidspartner for andre organisasjoner og institusjoner for ulike yrkesgrupper. I 2016 har dette medført følgende konkrete arrangementer: Kulturskolenes lederkonferanse og Pedagogdagene (samarbeidsprosjekt med Norsk kulturskoleråd), Musikk 1 (oppdragsprosjekt fra Utdanningsdirektoratet), kurs nummer 2 om bibelske salmer (Fagutvalg for kirkemusikk(fum)) og Saksofon-weekend (Selmer Paris og Sclagerforlaget). I tillegg har vi i løpet av 2016 hatt samtaler med Ung kirkesang, Koralliansen, Kirkerådet og Norges Musikkorps Forbund om mulige samarbeidsprosjekter. 3. Evalueringen 3.1. Generell beskrivelse Etterutdanningskontoret benytter SurveyXact til utsending av evalueringer til deltakere på etterutdanningskursene våre. Målsetningen er at deltakerne får tilsendt en lenke til evalueringen pr. e-post første virkedag etter at kurset er avsluttet, senest innen en uke. Man ser en tydelig tendens til at svarprosenten synker dersom man venter for lenge med å sende ut evalueringsundersøkelsen. De som ikke har svart får i utgangspunktet to påminnelse etter første utsendelse Evalueringsskjemaet Evalueringsskjemaet har graderte svaralternativer på spørsmål om nytteverdi og inspirasjon. Mulighet for fritekstkommentarer i form av ris og/eller ros er lagt til slutten av undersøkelsen, 3

252 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet og forsøkt gruppert i temaer som informasjon, om det praktiske (servering, lokaler, teknisk etc), om det faglige innholdet og annet. I tillegg får deltakerne anledning til å gi tilbakemeldinger om hvilke temaer, kurs og/eller foredragsholdere de kunne ønske seg fra oss. Det spørres også etter hvor man har fått kjennskap til kurset, slik at vi kan ta hensyn til informasjonskanaler ved markedsføring av de ulike kursene, og har også ved noen anledninger prøvd å kartlegge hvor deltakerne kommer fra geografisk (fylker). Skjemaet tar normalt ca minutter å besvare. Skalaen går fra 1-5, der laveste tall er svært dårlig og høyeste tall svært bra. Dette samsvarer med øvrige evalueringer ved NMH. Vi spør også om respondentene ønsker å stå på mailingsliste samt å definere sine interesseområder for å unngå at våre PR-mailer oppleves som spam. Vi bruker nyhetsbrevprogrammet Mailchimp der vi har ulike epostlister etter interesseområde for å unngå dette, og disse oppdateres etter hvert kurs. Disse spørsmålene er imidlertid tatt ut av oppsummeringen av de enkelte kursene under, da svarene kun er av interesse for etterutdanningsteamet Svarprosent Til sammen har 346 personer svart på de skriftlige evalueringene. Dette utgjør en total svarprosent på 64 % for de kursene som er evaluert. I tabellen nedenfor er prosenttallet avrundet til nærmeste hele tall. Tabell 1a. Innkomne svar fordelt på kurs Kurs Antall deltagere Innkomne svar Svarprosent Klaverdagene % Gitarkonferansen % Kulturskolenes lederkonferanse % Pedagogdagene % Critical Response Prosess % Fagdag musikkterapi % Bibelske salmer kurs % Faglig pedagogisk dag % Kompetanse for kvalitet: musikk 1, % modul 2 vår 2016 Sum kurs evaluert med % evalueringsskjema 2016 Horndagene 10 Saksofon-weekend 50 Kulturelt entreprenørskap 2016/17 20 Kompetanse for kvalitet: Musikk 1, 7 modul 1 høst 2016 Forberedelseskurs i gehørtrening og 11 musikkteori 2016/17 Sum deltakere Sum totalt antall deltakere Sum evaluerte kurs % 4

253 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 4. Evaluering av kurs arrangert i 2016 I denne delen presenteres hvert enkelt kurs samt en oppsummering av deltakernes evaluering av dette sammen med etterutdanningskoordinators vurdering av tilbakemeldingene. I dette dokumentet er det bare tatt med utdrag av sentrale tabeller fra evalueringene av det enkelte kurs/studium. Programmene og den komplette evalueringen av hvert enkelt kurs/studium følger som vedlegg til denne rapporten. I rapporten er svarene framstilt i form av mindre tabeller og sammenslåtte fritekstkommentarer der det har vært naturlig. Kommentarene er rettstilt når dette er gjort. De er satt i kursiv der de er gjengitt ordrett. Tall i parenteser angir antall personer som mener/nevner det samme. Enkelte steder er fritekstkommentarene ikke tatt med da informasjonen som kommer frem av disse ikke anses som relevant i denne rapporten s form. Alle kommentarer tas til etterretning av etterutdanningskoordinator Critical Response Process Faglig ansvarlig Kristin Kjølberg Kursholdere Liz Lerman (grunnleggeren av metoden) Bakgrunn Initiativtager: Kristin Kjølberg, arrangert i samarbeid med CEMPE. Innhold Foredrag, demonstrasjoner og workshops. Målgruppe Interne og eksterne hovedinstrumentlærere Kurssted Bevegelsesrommet NMH Omfang 3 dager i vårsemesteret Antall deltakere 17 (14 interne og 3 eksterne) Antall som evaluerte 9 (53 %). Av de som evaluerte oppgir 6 personer at de deltok alle dager, 1 deltok torsdag og fredag mens 3 deltok bare torsdag. En deltok ikke på noe og fullførte derfor ikke resten av undersøkelsen. Oppsummering og vurdering Kurset skulle i hovedsak være for våre egne interne lærere, samtidig som vi åpnet for ekstern deltakelse. De eksterne bestod av en danser fra universitet eller høyskole(uh), en musiker (UH) og en kulturskolelærer (Kulturskole). Vi endte imidlertid opp med omtrent halvparten av deltakere i forhold til hva det var budsjettert for. Tallene viser at utbyttet var svært godt for de aller fleste deltakerne, og at informasjon og praktisk tilrettelegging fungerte tilfredsstillende. Det som imidlertid var verdt å merke seg med dette arrangementet var at mange interne som var påmeldte meldte seg av i siste liten eller ikke dukket opp i det hele tatt. Dette oppleves av både de administrative og faglig ansvarlige som arrangerer kurs og konferanser som et gjennomgående problem; at interne melder seg på arrangementer men unnlater å møte opp av ulike grunner. Det var spesielt synlig denne gangen. Dette fører først og fremst til unødige kostnader til bespisning, men gjør også at NMH fremstår som noe useriøs overfor ekstern(e) foredragsholder(e). Det er ønskelig at denne problemstillingen tas opp blant det faglige personalet. 5

254 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Sentrale grafer/tabeller fra evalueringen Hva var ditt utbytte av kurset som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er svært stor grad Gitarkonferansen 2016 Faglig ansvarlig: Eksterne foredragsholdere: Interne foredragsholdere: Bakgrunn: Innhold: Målgruppe: Kurssted: Omfang: Antall deltakere 24 Antall som evaluerte 16 (67 %) Erik Stenstadvold Asbjørn Mevassvik/Terje Bjørstad, Roy Snyen, Truls Ottesen, Sølvin Refvik, Kim Stian Gjerdingen Bakke, Oleg Timofeyev. Yan Kok holdt også konsert første kveld. Harald Jørgensen Et ledd i arbeidet med å få til jevnlige instrumentdager. Gitarkonferansen er den instrumentkonferansen som har eksistert lengst. Ble arrangert for 15. gang i 2016 konserter, foredrag, workshop, utstilling, demonstrasjoner, diskusjoner og sosialt samvær. Primært gitarlærere ved kulturskoler, videregående skoler og folkehøgskoler. Levinsalen, NMH. I tillegg ble det arrangert fellesmiddag på Cafe Mistral første kvelden 2 dager i vårsemesteret Samtlige oppgir at de deltok begge dager. Oppsummering og vurdering I fjor var det en økning i deltakelsen fra videregående skole, men i 2016 var vi tilbake til «normalen» med stor overvekt av deltakelse fra kulturskole. 76% av de som evaluerte var lærere fra kulturskoler og 18% fra videregående skoler. Respondentene gir konferansen snittkarakter 3,9 for inspirasjon og 3,5 for nytteverdi/ læringsutbytte. Dette er en nedgang på hhv 0,6 og 0,5 fra året før. Den gjennomsnittlige karakteren for foredragene var i år på 3,5. Året før var det på 3,9. Nedgangen skyldes i hovedsak ett foredrag som fikk svært lav score i 2016 (også kommentert av 4 respondenter i fritekstfeltet), ett foredrag som fikk svært god score i 2015 i tillegg til at det da var to konserter som ble evaluert mot bare en i Konsertene får alltid svært god karakter. Så selv om det er en nedgang og noe lav totalscore, vurderes ikke karakteren som kritisk. Det kan derfor tyde på at det faglige innholdet har noe forbedringspotensial et. Samtidig kom kun en respondent med tips om tema for neste konferanse, så det er vanskelig å vite hva målgruppen ønsker. Det som antydes er imidlertid mer generell metodikk og didaktikk. 6

255 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet De aller fleste oppgir å ha fått tilstrekkelig informasjon og samtlige mente den praktisk tilretteleggingen fungerte tilfredsstillende. Respondentene oppgir også at det å diskutere faglige spørsmål og mulighet for nettverksbygging sammen med å få faglig påfyll som pedagog som positivt. Det å få faglig påfyll som musiker oppgis som mindre viktig av respondentene. Totalt sett er vi tilfreds med gjennomføringen av konferansen, særlig også siden deltakerne uttrykker å ha stort utbytte av konferansen som en møtearena, og derfor i stor grad møter opp hvert år. Dette er også et viktig aspekt som ikke bør undervurderes. Konferansen har derfor evnet å etablere seg som en forventning og merkevare. Sentrale grafer/tabeller fra evalueringen Hva var ditt utbytte av konferansen som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Angi ditt utbytte av de ulike innslagene under konferansen. Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte (Snitt: 3,5) 7

256 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 4.3. Kulturskolenes lederkonferanse 2016 Foredragsholdere/ innledere fra NMH: Foredragsholdere/ innledere fra Norsk kulturskoleråd: Eksterne foredragsholdere/ innledere; Kunstneriske innslag: Referenter: Bakgrunn: Innhold: Målgruppe: Kurssted: Omfang: Antall deltakere 134 Antall som evaluerte 97 (72 %) Peter Tornquist (rektor), Inger Anne Westby Nils R. Sandal (styreleder), Gunnar Skaar, Morten Christiansen, Merethe Wilhelmsen Johan From (BI), Wenche Waagen (NTNU), Heidi Hesselberg Løken (Kongsberg Kulturskole), representant fra Conexus «Regnbuekoret» fra Sørum ledet av Ann-Kristin Rifseim, Henrik Mathias Bechstrøm (orgel), Lars Martin Myhre (gitar/sang) Merete Wilhelmsen og Hilde Roald Bern (Norsk kulturskoleråd), Renate Hauge Sund og Tone Jordhus (NMH) Konferansen er et resultat av samarbeidsavtalen med Norsk kulturskoleråd av høsten 2008 der bl.a. gjennomføring av en lederkonferanse for ledere av kulturskolene var et av målene. Dette var den syvende konferansen som avholdes årlig torsdag og fredag i uken etter påske. Fellesforedrag og parallellsesjoner med innledninger og debatter, foredrag og kunstneriske innslag. Tema for 2016: Kulturskoleutvikling», der det videre arbeidet med ny rammeplan var i fokus Kulturskolerektorer, inspektører, kultursjefer, kommunale kulturkonsulenter og ledere av kulturorganisasjoner Lindemansalen, Auditoriet, 01015, Kammersal 1 og 2 (alle NMH) 2 dager i vårsemesteret. 85 % av respondentene oppgir at de deltok begge dager mens 12 % kun deltok torsdag og 3% bare fredag. 1% av respondentene hadde ikke vært tilstede. I forhold til året før er det noen flere som har valgt å delta kun torsdag. Deltakerne er i hovedsak ansatte i kulturskolen. Det er noen få flere fra kommune og kulturelle interesseorganisasjoner sammenlignet med året før. Oppsummering og vurdering Deltakernes utbytte av konferansen var godt i form av inspirasjon og læringsutbytte. Respondentene har i stor grad oppgitt godt utbytte av de faglige innslagene, også de fleste av diskusjonsgruppene. Selv om flere uttrykker seg kritisk til gruppearbeid i fritekstkommentarene, virker ikke dette å være en generell holdning. Det er imidlertid verdt å merke seg flere fritekstkommentarer om for svakt/lite faglig innhold, særlig dag 2. Det er også flere som mener det er for mye gjenbruk av forelesere som har sagt mye av det samme i andre arrangementer i regi av Kulturskolerådet. Det er derfor flere som gir uttrykk for at det er ønskelig med flere forelesere «utenfra» kulturskolemiljøet som kan utfordre og komme med nye innfallsvinkler. Dette kan man også se ved at årets foreleser «utenfra» var den som fikk best tilbakemelding. Vi tror mye kan bedre seg med tanke på å unngå gjenbruk og å skaffe ettertraktede forelesere ved å få bidragsytere på plass noe tidligere enn dette året. Vi bør også undersøke muligheten for mer plass til faglig program enn i 2016, enten ved å utvide timetallet, eller kutte ned noe av de kunstneriske innslagene som har tatt en del plass. Respondentene er i all hovedsak fornøyd med informasjon (89%) og praktisk tilrettelegging (94%). 8

257 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Sentrale grafer/tabeller fra evalueringen Hva var ditt utbytte av konferansen som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Angi ditt utbytte av de ulike fellesinnslagene torsdag 31. mars. Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte Angi ditt utbytte av de ulike fellesinnslagene fredag 1. april Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte 9

258 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten Pedagogdagene 2016 Interne innledere/ foredragsholdere: Innledere Norsk kulturskoleråd Eksterne innledere/ foredragsholdere: Bakgrunn: Innhold: Målgruppe: Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Fellesforedrag: John Vinge Ordstyrer diskusjonsgruppe «vurdering for læring»: John Vinge (musikk) Musikk: Kristin Kjølberg (x2) og Guro Gravem Johansen Ordstyrere diskusjonsgrupper «vurdering for læring»: Elin Kvernmoen (skapende skriving) og Fabiola Charry (visuell kunst) Fellesforedrag: Trine Vollan (film) Musikk: Odd Andre Elveland, Roy Skog, Maria Sjøberg Teater: Hanne Krohn Riege Visuell kunst: Grethe Unstad Dans: Tania Rodriguez, Veslemøy Ellefsen og Snelle Hall Skapende skriving: Dag larsen og Hilde Hagerup Sirkus: Anna Nerman Et resultat av samarbeidsavtalen med Norsk kulturskoleråd av høsten 2008, som blant annet inneholder en plan om å arrangere Pedagogdager annethvert år. Pedagogdagene skulle opprinnelig alternere med Kulturskolerådets egne Kulturskoledager slik at Pedagogdagene skulle avholdes annethvert år i Oslo og Kulturskoledagene annethvert år regionalt. Kulturskoledagene er imidlertid avholdt årlig siden 2015 pga behov for fokus på arbeid med kulturskolens nye rammeplan. Pedagogdagene 2016 var fjerde gangs gjennomføring. Kulturskolerådets Region Øst var samarbeidspartner i tillegg til Kulturskolerådet sentralt. Fellesforedrag, forelesninger, workshops, konserter og sosialt samvær. Første dag var kun fellesprogram, andre dag kun kurs/workshops. Alle som driver pedagogisk arbeid i estetiske fag i primært kulturskolen, men også grunnskolen, videregående skole og høgskole. Kurssted: Levinsalen, Lindemansalen, 025, 01005, 01006, 01007, 01008, 01015, U1010, U1018, U1020, U1021, 04015, 04019, 04020, 04039, NMH. Alle kurs/workshops i dans og teater foregikk på KHiO, og workshop i skapende skriving på Norsk barnebokinstitutt. Omfang: Antall deltakere 219 Antall som evaluerte 124 (57 %) 2 dager i høstsemesteret Deltakerne kommer i all hovedsak fra kulturskoler. Halvparten av respondentene deltok begge dager, resten fordelte seg forholdsvis jevnt på deltakelse bare en av dagene. Årsaken til at de deltok bare en dag oppgis i hovedsak å være andre planer. 17 respondenter (13%) fant den andre dagen ikke relevant. Oppsummering og vurdering 69% oppgir at informasjon om kurset kom via arbeidsgiver, men også via direkte e- postinvitasjon (19%). Kursinvitasjon ble sendt som e-post til postmottak eller direkte til rektor ved kulturskoler, samt til tidligere deltakere av Pedagogdagene. Respondentene gir høy skår på at dagene ga inspirasjon, og noe mindre på læringsutbytte/nytteverdi. Fellesinnslagene dag 1 ga stort til svært stort utbytte, men utbyttet av den kunstneriske avslutningskonserten denne dagen fikk noe lavere karakter (3,3 i gjennomsnitt på skala fra 1-5). Her oppgir også mange «vet ikke» som kan bety at mange valgte bort dette innslaget. Deltakere har en tendens til å ikke prioritere å delta på 10

259 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet avslutningskonserter selv om det er med kjente navn. Dette ser vi på alle tilsvarende arrangementer. Mindre enn halvparten av respondentene oppgir også å ha deltatt på det sosiale arrangementet rett i etterkant av konserten. Her hadde vi kunstnerisk innslag, noe som ble oppfattet som for mye konserter siden det var åpenbart at deltakerne hadde mest behov for uformell og uforstyrret samtale. Dette tas til etterretning ved senere arrangementer. Diskusjonsgruppene om vurdering for læring innenfor de fleste fagområdene ga også godt eller svært godt utbytte både med tanke på inspirasjon, nytteverdi/læringsutbytte og ideer til utviklingsarbeid i egen virksomhet. Skapende skriving fikk imidlertid lav uttelling. Dette kan skyldes at ordstyrer ikke hadde tilstrekkelig faglig legitimitet, da en ansatt i kulturskolerådet måtte steppe inn på grunn av en sykmelding. Diskusjonsgruppen om musikk fikk også noe lavere snittkarakter enn de øvrige. Inntrykket er at gruppen ble for stor til at de t ble en god diskusjon for alle, så den burde vært delt opp i flere grupper. Dette er noe vi tar til etterretning. Respondentene melder om godt eller svært godt utbytte for inspirasjon, nytteverdi/læringsutbytte og ideer til utviklingsarbeid i egen virksomhet av samtlige workshoper dag to, med unntak av et av kursene innen musikk. Det oppgis imidlertid ingen årsak til den lave snittkarakteren i fritekstfeltene. Uavhengig av hvilken workshop de har deltatt på melder samtlige respondenter om at de i mindre grad har knyttet faglige kontakter enn hva de har av faglig utbytte. Deltakerne er godt fornøyde med forhåndsinformasjon og praktisk tilrettelegging. Det er helt klart faglig påfyll og det å diskutere faglige spørsmål som er den viktigste motivasjonen for å melde seg på kurset. Nettverksbygging og det sosiale er av mindre betydning. Sentrale grafer/tabeller fra evalueringen I hvilken grad deltok du på konferansen? Hva var årsaken til at du ikke deltok begge dager? Annet: Flyforsinkelse Jobb i egen kulturskole Fikk kun tilbud om å delta en av dagene. 11

260 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Kulturskolen hadde bare råd til at vi ansatte deltok 1 dag (2) Skolestart i egen kommune Ingen kurs som passet denne gangen Hva var ditt utbytte av Pedagogdagene som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangementer? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Klaverdagene 2016 Faglig ansvarlig Kursholdere Bakgrunn Innhold Målgruppe Kurssted Omfang Antall deltakere 22 Antall som evaluerte 17 (77 %) Jorunn Marie Bratlie Kathryn Stott, Marianna Shirinayan og Jan Gunnar Sørbø Et ledd i arbeidet med å få til jevnlige instrumentdager. Arrangert for fjerde gang i Måtte flyttes fra våren pga sykdom hos kursholderne. Årets tema: Kathryn Stott møter Marianna Shirinyan en presentasjon av NMH s nyeste professorinner, musikalsk og pedagogisk. Samtaler og mesterklasser med hver av de, hver sin dag.. Felles kveldskonsert første dag. Flerhendig avslutningskonsert med flere NMH-kollegaer. Primært klaverutøvere og klaverpedagoger ved kulturskoler, videregående skoler og folkehøgskoler. Levinsalen og 139, NMH. 2 dager i høstsemesteret 12

261 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Flesteparten av respondentene kommer fra kulturskolesektoren. (59%). De øvrige kommer fra videregående skole og privat virksomhet (18% på hver). Oppsummering og vurdering Over halvparten (53%) oppgir å bare ha deltatt på dag 2. Her burde vi spurt om årsaken til dette, men det kan tenkes at det er lettere for kulturskolelærere å delta på fredager fremfor torsdager. Dette er imidlertid bare antagelser. Resten (47%) deltok begge dager. Antall deltakere er imidlertid betydelig lavere enn året før. (34 i 2015) De fleste fikk kjennskap til dagene gjennom arbeidsgiver (47%) eller direkte e-postinvitasjon (29%). Tallene viser at utbyttet var svært godt for de aller fleste deltakerne, og friktekstkommentarene underbygger også dette. Informasjon og praktisk tilrettelegging fungerte tilfredsstillende for respondentene, og de oppgir som i fjor at faglig påfyll som både musiker og pedagog er hovedårsaken til at de deltar på dette seminaret. Sentrale grafer/tabeller fra evalueringen Hva var ditt utbytte av Klaverdagene som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Angi ditt utbytte av de ulike innslagene under konferansen. Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte 13

262 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 4.6. Fagdag for musikkterapeuter Faglig ansvarlige: Forelesere: Kunstnerisk: Bakgrunn: Innhold: Målgruppe: Kurssted: Omfang: Antall deltakere 19 Antall som evaluerte 14 (74%) Tom Næss og Anne Torø Eggen Mette Thiedemann, Heidi Løvstad, Tom Næss og Anne Torø Eggen Sudeshna Et initiativ fra fagråd for musikkterapi for faglig påfyll til våre veiledere for våre musikkterapistudenter samt utdannede musikkterapeuter Forelesninger, diskusjoner og sosialt samvær. Musikkterapeuter Fellesrommet (139), NMH 1 dag i høstsemesteret 93% av respondentene jobber i offentlig sektor. Oppsummering og vurdering Den viktigste informasjonskilden til denne fagdagen har vært Facebooksiden «Musikkterapi Norge». 71% oppgir å ha fått kjennskap til kurset derfra, 21% gjennom kollegaer. Facebook er derfor en kanal vi må legge vekt på ved neste kurs for målgruppen. 93 % svarer at kurset i stor til svært stor grad gav inspirasjon og 86 % svarer stort til svært stort læringsutbytte/ nytteverdi. De oppgir også å være tilfreds med både informasj on og praktisk tilrettelegging, med noen få unntak. I fritekstkommenarene nevner flere problemer med det tekniske utstyret. Dette var det også problemer med året før på tilsvarende fagdag. Dette er nå byttet ut med utstyr tilsvarende øvrige undervisningsrom, og ansvaret for rommet er overført fra AV til IT. Respondentene oppgir det å få faglig påfyll som den aller viktigste årsaken til å delta på denne typen arrangement. Mulighet for å diskutere faglige spørsmål og nettverksbygging /sosialt er imidlertid også viktig. Samtlige respondenter melder også tilbake at de ønsker seg flere kurs. 93% ønsker seg kurs i tilsvarende form og innhold, 79% ønsker etterutdanningskurs over 1-2 dager, og 64% ønsker seg videreutdanningskurs. Sentrale grafer/tabeller fra evalueringen Hva var ditt utbytte av dagen som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. 14

263 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Angi ditt utbytte av bidragene som ble presentert under dagen. Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Å lede, spille og synge bibelske salmer kurs 2 Faglig ansvarlige: Thröstur Eiríksson Interne forelesere: Thröstur Eiríksson, Vivianne Sydnes, Marcus André Berg Eksterne forelesere: Kristin Joachimsen (MF), Henrik Ødegaard (kantor/komponist), Marius Skjølaas (kantor Trefoldighetskirken, tidligere student) Bakgrunn: Kurset ble gjennomført første gang høsten 2015 etter forespørsel fra FUM (Fagutvalg for kirkemusikk) som bidro med utviklingsmidler. KA (Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon) er sekretariat for FUM. Tema var svært aktuelt i forbindelse med utgivelse av Koralbokens del 3 som skulle komme høsten 2015., og vi inngikk avtale om avvikling av to kurs. Det andre ble altså avholdt året etter, men med noen justeringer i foredrags- og workshopholdere. Kirkemusikkstudentene ble sterkt oppfordret til å delta på det faglige under seminaret etter spesielt ønske fra FUM. Innhold: Parallelle workshops på de tre temaene tilknyttet bibelske salmer (lede, spille, synge), workshop i Anglican Chant samt generelle foredrag og sosialt samvær Målgruppe: Kantorer/kirkemusikere og andre interesserte Kurssted: Lindemansalen, Metodikkrom og 04020, Sandvoldsalen og Fellesrommet (lunsj), NMH. Middag på Café Mistral. Omfang: 2 dager i høstsemesteret Antall deltakere 40 (22 kirkemusikere og 18 studenter) Antall som evaluerte 24 (60 %). Fordelt var dette 64% av kirkemusikerne (14) og 56% av studentene (10) Respondentene krysset av for hvorvidt de var kirkemusikere eller studenter, og vi har splittet svarene for å kunne sammenligne disse to gruppene. Av kirkemusikerne er det interessant å merke seg at det kun er halvparten av respondentene som kommer fra Østlandet. Dette er litt uvanlig sammenlignet med andre typer kurs. Resten dekker de øvrige landsdeler med unntak 15

264 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet av Nord-Norge som heller ikke hadde fått e-postinvitasjon på grunn av manglende kontaktinformasjon i forkant av dette kurset. Dette er nå samlet inni etterkant. Alle kirkemusikerne som svarte var tilstede begge dager, mens 64% av studentene oppga det samme. Årsaken var mest sannsynlig kollisjon med øvrig undervisning. Oppsummering og vurdering Kirkemusikerne oppgir at seminaret i stor eller svært stor grad ga inspirasjon (100%) og nytteverdi/ læringsutbytte (80%). Tallene fra studentene er 80% på begge deler. De øvrige tilbakemeldingene vitner ellers om godt og svært godt utbytte av særlig det praktiske innholdet for begge målgruppene. Deltakerne var noe mer lunkne til fellesforedragene. Dette så vi også på fjorårets kurs. Studentene er også gjennomgående noe mer kritiske enn kirkemusikerne. Årets deltakere er tilsvarende fjorårets ikke helt fornøyd med informasjonen (29% av kirkemusikerne, 50% av studentene). For studentene antar vi at selve kursinformasjonen kom noe sent, mens kirkemusikerne etterlyste noter og deltakerliste. Samtlige av kirkemusikerne var tilfredse med den praktiske tilretteleggingen, men 30% av studentene mente den kunne vært bedre. De nevner spesielt dårlig overholdelse av tidsskjema og dermed for korte pauser. Faglig påfyll er helt klart den viktigste årsaken for begge grupper for å delta, men faglige diskusjoner, nettverksbygging og sosialt samvær oppgis også som viktig. Her er gruppene samstemte. Det er også verdt å merke seg at av kirkemusikerne ønsker 92% seg kurs over 1-2 dager og 72% videreutdanning i form av samlingsbaserte kurs. Sentrale grafer/tabeller fra evalueringen Hva var ditt utbytte av kurset som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte Ga inspirasjon Krysset med: Hva er du? Ga nytteverdi/ læringsutbytte Krysset med: Hva er du? 16

265 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 4.8. Faglig-pedagogisk dag 2016 Interne forelesere: Ekstern foreleser: Bakgrunn: Målgruppe: Kurssted: Omfang: Antall deltakere 50 Antall som evaluerte 33 (66 %) Gehørmiljøet v/ Victoria Jakhelln og teorimiljøet v/ Ville Langfeldt Mats André Soli (tidligere masterstudent) Dette er et årlig arrangement opprinnelig initiert av UiO. Fagligpedagogisk dag skal være et gratistilbud til primært lærere i videregående skole, men kulturskoler og folkehøgskoler var også invitert. Dagen er lagt til datoen for Operasjon dagsverk, da alle lærere i videregående har undervisningsfri denne dagen pga at elever jobber for et veldedig formål istedenfor skole. Med bakgrunn i de siste års nedadgående resultater i gehør og teori ved opptaksprøvene, ønsket gehørmiljøet å få i stand en dialog med videregående skole med utgangspunkt i faginnhold, erfaringer og utfordringer knyttet til gehør- og teorifag i Kunnskapsløftet. I tillegg ville de la lærerne få teste de nye digitale prøvene som ble tatt i bruk for første gang ved opptaksprøvene i Musikklærere i videregående skole og kulturskoler Levinsalen 1 dag i høstsemesteret 88% av respondentene oppgir å komme fra videregående skole, 12% fra kulturskole. Oppsummering og vurdering Hovedmotivasjonen for deltakelse er helt klart faglig påfyll som pedagog i tillegg til muligheten for å diskutere faglige spørsmål. Muligheten for nettverksbygging og det sosiale oppgis også som viktig, men i mindre grad. 71% oppgir at dagen i stor eller svært stor grad ga nytteverdi/læringsutbytte. 52% opplevde at i stor eller svært stor grad at dagen ga inspirasjon. Dette er noe «utypisk» sammenlignet med andre kurs vi arrangerer der dette forholdet som regel er motsatt. Tilbakemeldingen på de enkelte programpostene er tilfredsstillende. Flere har krysset av for «vet ikke», mest sannsynlig av den grunn at de ikke var tilstede. Undersøkelsen viser noen flere «vet ikke» enn normalen, og det er en økning av disse på programpostene utover dagen. Dette kan skyldes at flere deltakere melder seg på dette gratisarrangementet på grunn av påtrykk fra arbeidsgiver og dermed «plukker» det de finnes mest interessant. Utprøving av de nye digitale opptaksprøvene fikk best tilbakemelding og hadde færrest «vet ikke». Det er tydelig at dette var «trekkplasteret» denne dagen. Vi ba også om tilbakemeldinger og innspill på denne bolken som ble oversendt de ansvarlige for prøven. Respondentene var i overveiende grad tilfreds med informasjonen i forkant (90%) og med den praktiske tilretteleggingen (90%). Respondentene gir også i stor grad tilbakemeldinger i fritekstkommentarene at de ønsker seg flere metodiske kurs, og at de ønsker å få del i mer forskning og nytenking innenfor gehør - og teorifagene fra NMH. Vi ønsker å bruke denne dagene som en «dialogdag» med videregående skole (MDD) og har involvert et større miljø i planleggingen av Faglig-pedagogisk dag 2017 for å kunne dekke noen av disse behovene. Vi søker også innspill fra MDD. 17

266 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Sentrale grafer/tabeller fra evalueringen I hvilken grad deltok du på Faglig-pedagogisk dag? Hva var ditt utbytte av dagen som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Angi ditt utbytte av de ulike innslagene som ble presentert i løpet av dagen. Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Kompetanse for kvalitet: Musikk 1 Kull 2015/16 Forelesere: NMH: Vegar Storsve (faglig koordinator), John Vinge, Brit Ågot Brøske, Per Gjermund Storrø, Stine Lindseth, Andreas Knudsrød og Petter Barg HiHm: Odd Skårberg og Bjørn Sverre Kristiansen 18

267 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Bakgrunn: Utdanningsinstitusjoner som til byr lærerutdanning og som deltar i Kompetanse for kvalitet, Strategi for videreutdanning for lærere, ble invitert av Kunnskapsdepartementet til å delta i et regionalt samarbeid om etter- og videreutdanning høsten Kompetanse for kvalitet er en omfattende nasjonal satsning på etter- og videreutdanning for lærere og skoleeiere der staten bidrar med midler. For UH-sektoren er strategien fullfinansiert. NMH, i samarbeid med nå Høgskolen i Innlandet (Hamar), fikk tilslag på søknad om Musikk 1 for perioden Perioden ble prolongert til våren 2016 i påvente av ny, oppdatert strategi. Vi er tildelt en ny 3-års periode fra høsten Studiet er delt inn i to avsluttende moduler, der modul 1 går i høstsemesteret og modul 2 i vårsemesteret. Søknadene til kurset går til utsiling hos skoleeier og Utdanningsdirektoratet før vi eventuelt kan gjøre opptak hos oss. Innhold: Begge modulene har fokus på musikkfaglige og fagdidaktiske aspekter ved lytting, musisering og komponering, og vektlegger musikalsk egenutvikling i aktuelle instrumenter til bruk i klasserommet. I tillegg inneholder modul 1 et spesielt fokus på sang/stemmebruk, og modul 2 på dans og drama. Målgruppe: Lærere i grunnskole eller kulturskole som underviser eller ønsker å undervise i musikk i større grupper. Kurssted: NMH (2 samlinger pr semester) og Høgskolen i Innlandet, Hamar (1 samling pr semester). I tillegg er det satt av en periode pr semester til nettbasert undervisning. Omfang: Modul 2 for tredje kull i vårsemesteret, Modul 1 for fjerde kull i høstsemesteret. Det er 3 samlinger pr semester á 3 dager. Antall deltakere: 15 som fullførte modul 2 våren Kull 2016/17 hadde 7 deltakere høsten 2016 (modul 1). Kompetanse: 15 studiepoeng pr. modul. Det er evalueringen fra kull 2015/16 som gjengis her. Kull 2016/17 tas med i neste års rapport. Oppsummering og vurdering Respondentene oppgir at de i hovedsak har vært svært fornøyd med både det faglige innholdet og undervisningen i de ulike delene/temaene i kurset. Det de er aller mest fornøyd med er praktisk arbeid med dans, musisering og komponering, der samtlige gir toppkarakter til både faglig innhold og undervisning. Det de er noe mindre fornøyd med er faglig innhold og undervisning i bruk av digitale verktøy. Karakteren er likevel veldig bra også her. I fritekstkommentarene er det spesielt en bedre definering av forkunnskapene som trekkes frem som forbedringspunkter. Likevel mener samtlige at studiet er svært relevant med tanke på studiets mål og at det gjør de rustet til deres forventede arbeidssituasjon. Arbeidsmengden oppgis å være passe i forhold til studiets 30 studiepoeng av 75%, og for lite av 25%. Vektleggingen av de ulike delene i studiet oppgis i overveiende grad å være passe vektlagt. Områdene flest respondenter mente var for lite vektlagt var digitale verktøy (33%) og bruk av flerbruksarrangementer (25%). Dette kan være verdt å merke seg med tanke på neste års gjennomføring. Samtlige var fornøyd med tilbakemeldingene fra lærer dette studieåret, men mener i mindre grad at spesielt tilbakemeldinger på skriftlig arbeid var verdifullt for den enkelte i sitt videre arbeid. 75% (9) av respondentene er fornøyd med hvordan studiet er organisert, mens 25% 19

268 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet (3) ønsker flere samlinger. Dette kan vi dessverre ikke endre på grunn av føringer fra Utdanningsdirektoratet. 83% er svært fornøyd og 17% fornøyd med studiet som helhet. 67% sier at studiet svarte til forventningene i svært stor grad, 33% i stor grad. Samtlige oppgir å ha fått tilstrekkelig informasjon underveis, og kan også anbefale studiet videre til andre. Evalueringen av dette studiet er svært oppløftende. Dette var første året vi har hatt såp ass mange studenter, og det kan virke som at en såpass stor gruppe gjør undervisningen i særlig den praktiske musiseringen noe mer tilnærmet en reell klasseromssituasjon og at dette har slått heldig ut. Det er første året vi har benyttet disse spørsmålene i evalueringen for dette studiet (som skal tilsvare de andre videreutdanningene våre), så det blir spennende å sammenligne resultatet med evalueringen av et mye mindre kull for studieåret 2016/17. Sentrale grafer/tabeller fra evalueringen På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere de ulike innholdsdelene i studiet: 20

269 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 21

270 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Med tanke på dine forventninger til studiet, hvordan opplever du vektleggingen av de ulike delene? Hvor godt fornøyd er du med Musikk 1 i sin helhet? 22

271 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet I hvilken grad svarte studiet til forventningene dine? Kan du anbefale studiet videre til andre? 5. Gjennomførte kurs som ikke er deltakerevaluert 5.1. Forberedelseskurs i gehørtrening og musikkteori Faglig ansvarlig: Victoria Jakhelln Bakgrunn: Kurset arrangeres hvert år som en forberedelse til opptaksprøver ved høyere musikkutdanningsinstitusjoner. Det er derfor pr. definisjon mer et studieforberedende kurs enn etterutdanningskurs, men tas likevel med her. Innhold: Sette deltakerne i stand til å gjennomføre opptaksprøven i gehør og teori. For deltakere som ønsker det, avsluttes kurset med gjennomføring av forhåndsprøven i teori og gehør. Målgruppe: Søkere til bachelorstudiene ved høyere musikkutdanningsinstitusjoner. Kurssted: Styrerommet, NMH Omfang: 7 samlinger á 3 timer og 15 minutter fra september til januar Antall deltakere: 11 Ved en inkurie ble ikke dette kurset evaluert denne gangen. Deltakerantallet ved dette kurset har variert veldig. I perioden hadde kurset mellom 25 og 30 deltakere. Fra 2010 og til nå har deltakerantallet variert mellom 10 og 16. Dette er et kurs som etter vår mening hadde egnet seg godt til å bli digitalt, og vi vet også at det er fagpersoner innen gehørmiljøet som ønsker dette. Det kunne gjort kurset mer fleksibelt og samtidig kanskje fått opp deltakerantallet. 23

272 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet 5.2. Horndagene Faglig ansvarlig: Intern kursholder: Eksterne kursholdere: Bakgrunn: Innhold: Målgruppe: Kurssted: Omfang: Antall deltakere: Julius Pravnevicius Julius Pravnevisius Sara Berger (Ensemble Modern), Rune Brodahl (Operaen) og Sissel Grøndahl (OMK) Arrangert for andre gang. Tidligere har dette vært organisert kun fra faglig hold. I 2016 var etterutdanningskoordinator involvert i noe tilrettelegging i form av lokaler og noe PR og påmelding. Konserter, mesterklasser, samspill og instrumentutstilling. Hornister i alle aldere, både elever, studenter og profesjonelle. U1020, U1021, 140, Levinsalen og lærerkontorer, NMH. 2 dager (helg) i høstsemesteret Ca 50. Av disse var ca 30 elever studenter fra kulturskoler, NMH, Barratt Due, Griegakademiet osv. Ca. 20 var profesjonelle hornister fra Oslo-området. Oppsummering og vurdering Da vi ikke hadde kontaktinformasjon til deltakerne var det ikke mulig å sende ut evaluering. Etterutdanningskontoret er allerede mer involvert med tanke på planleggingen av Horndagene 2017, og bestreber oss på å få gjennomført en evaluering for disse dagene. Faglig ansvarlig har imidlertid gitt følgende egenevaluering av 2016-dagene: Horndagene fant sted 2.år på rad, og ble igjen et suksess. For første gang hadde vi et opplegg tilpasset alle aldersgrupper. Horndagene ble til et samlingspunkt for profesjonelle hornister i Oslo-området og vi hadde to konserter med to sammensatte profesjonelle ensembler. De siste årene har Oslo-orkestrene fått mange nye hornister og vi brukte horndagene til å presentere dem til miljøet (og de ble kjent med hverandre). Studentene fikk mesterklasser med Saar Berger og var med i et stort hornensemble sammensatt av NMH, Barratt Dues og Griegakademiets studenter. Ensemblet ble ledet av Rune Brodahl. Julius ga mesterklasse til yngre deltagere som kunne være potensielle søkere til NMH. Sissel Grøndahl arrangerte ensembleaktivitetene til de aller yngste. En av konsertene presenterte alle tre ensembler, det yngste ensemblet, studentensemblet og proff-ensemble, og dette var til stor inspirasjon for alle som var med - både i publikum og på scene. Horndagene 2016 bidro til å profilere NMH som et sentralt samlingspunkt for hornister i Osloområdet (med gjester fra Bergen), og oppleves som et viktig tiltak for å bygge et sterkt og godt hornmiljø. Håpet er at framtidige horndager kommer til å ha lignende effekt på landsbasis Saksofon-weekend Faglig ansvarlig: Kursholdere: Bakgrunn: Innhold: Målgruppe: Fredrik Brandstorp Olsen Gjestelærer Baptiste Blondeau (fr), Silje Eckhoff Varhaug, Gina Grosås, Fredrik B. Olsen og Marcin Bobola Et initiativ fra tidligere student som nå jobber ved Schlagerforlaget AS med støtte fra saksofonlærerne ved NMH. Etterutdanningskoordinator var involvert i noe tilrettelegging i form av lokaler og noe PR og påmelding. Konserter, mesterklasser, enkelttimer, foredrag, samspill og instrumentutstilling. Saksofonister i alle aldere og på alle nivå. 24

273 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Kurssted: Levinsalen, U1018, U1021, Styrerommet (140) og fellesrommet (139), NMH Omfang: 2 dager (helg) i høstsemesteret Antall deltakere: 46 Initiativtagerne tok selv regi på rekrutteringen til dagene gjennom egne nettverk. Vi fikk derfor ikke sendt ut evaluering på grunn av manglende kontaktinformasjon Kulturelt entreprenørskap Kulturelt entreprenørskap er en videreutdanning på 15 studiepoeng delvis finansiert av deltakeravgift. Studiet ble utlyst for 5. gang våren 2016 med oppstart oktober 2016, og det ble tatt opp 22 studenter. To av disse trakk seg fra studiet i løpet av høsten. Da studiet blir avsluttet våren 2017, vil evaluering av dette bli tatt med i neste års rapport. 6. Kurs avlyst i Videreutdanning i skolekorpsledelse Studiet ble utarbeidet etter initiativ fra, og i samarbeid med, Norges korpsforbund og det pedagogiske miljøet ved NMH. Direksjonsmiljøet støttet også dette arbeidet, men var ikke involvert i utarbeidelsen av studiet. Studiet skulle være samlingsbasert og uten studieavgift. Studiet ble utlyst sammen med våre øvrige videreutdanninger våren 2016 med tanke på oppstart høsten 2016, men vi fikk for få søkere til at det var forsvarlig å sette i gang studiet. 7. Oppsummering og konklusjon Målet med evalueringene er i første rekke å gi fagmiljøene som arrangerer kursene en tilbakemelding med hensyn til faglig innhold og relevans, samt å gi informasjon til studieadministrasjonen om hvordan Musikkhøgskolen lykkes med informasjon og tilrettelegging av kursaktivitetene. Vi er fornøyd med informasjonen vi kan hente ut fra evalueringsskjemaene. Alle kursene som ble evaluert i 2016 ble evaluert elektronisk. Målet har vært å sende ut evalueringsinvitasjon første virkedag etter avsluttet kurs, og dette har vi stort sett greid å overholde. Purringer har vist seg nødvendig for å få en tilfredsstillende svarprosent. Tilbakemeldingene fra deltakerne om høgskolens etterutdanningstilbud er i overveiende grad positive, både når det gjelder det faglige og den praktiske tilretteleggingen. Vi har ikke funnet noen klare tendenser på noen kritiske forhold. Det har vært noen rom som har slitt med dårlig teknisk utstyr, men dette er utbedret i Samtidig er kvaliteten på arrangementsvertene svært god, noe som gjør at vi kan delegere stadig flere oppgaver. Det vi alltid må bestrebe å være flinke(re) på er tidlig og tydelig informasjon. Her opplever vi at man aldri kan bli tydelig nok. Utover dette viser ikke årets rapport til større problemer som vi føler behov for å forsvare, og deltakerne er i overveiende grad godt fornøyd med det faglige utbyttet. 25

274 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Deltakerstatistikken ser ut som følger: Antall kurs/studier Antall deltakere Det har vært en noe nedgang i deltakerantallet siden 2014 til tross for at vi arrangerte Pedagogdagene i 2016 som normalt pleier å trekke opp summen. I år hadde vi lavere deltakelse på dette arrangementet, samtidig som flere av de andre kursene har hatt noe dårligere deltakelse sammenlignet med tidligere år. Det er vanskelig å si hva dette skyldes basert på den informasjonen vi har. Det merkes en fortsatt stigende interesse blant det faglige personalet for å etablere instrumentvise kurs eller fagdager. I 2016 hadde vi samlinger for klaver, gitar, horn, saksofon, musikkterapeuter, kirkemusikere og gehør/teori-pedagoger. Med unntak av saksofon ser det ut til at resten ønsker å etablere seg som årlige arrangementer. Målsetningen er fortsatt at slike «dager» skal bli en merkevare for NMH og at disse oppleves som jevnlige og forutsigbare. Faggruppene vi fortsatt ønsker kontakt med er spesielt stryk, slagverk, treblås, jazz og folkemusikk, i tillegg til flere samlinger for sang og messing som allerede har gjennomført en eller flere «dager» tidligere. Vi bruker fortsatt Mailchimp til markedsføringen av kursene i tillegg til nettsidene våre. Gjennom dette systemet kan vi sende spissede budskap i en profesjonell layout til spesifikke målgrupper. Det jobbes stadig med å opprette flere spesifikke målgruppelister. Det er et mål fremover å finne ut av hvordan interesserte også kan melde seg på de ulike listene på en enkel måte. Et annet forbedringsområde er bruk av Facebook som markedsføringskanal. Facebook ser ut til å fungere bra i spesifikke fagmiljøer, noe særlig musikkterapimiljøet er et godt eksempel på. I tillegg til utviklingsarbeid og tilrettelegging i forbindelse med den overnevnte virksomheten, har etterutdanningskontoret også fungert som kontaktperson for Region Oslo Nord (samarbeid om videreutdanning for lærere), Norsk kulturskoleråd, Menighetsfakultetet, FUM (Fagutvalg for kirkemusikk), Koralliansen, NMF (Norges Musikkorpsforbund) og Norgesuniversitetet. Vi ønsker stadig å etablere gode relasjoner med andre og flere eksterne aktører og interesseorganisasjoner. Gjennom gode relasjoner til, og dialog med, praksisfeltet blir det lettere å gjennomføre kurs som vi vet vil være attraktive for spesifikke målgrupper. Våren 2017 er det også utarbeidet en strategi for etter- og videreutdanning ved NMH som skal behandles i SU juni Juni 2017 Åse Karin Hjelen rådgiver 26

275 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 1 - Evalueringsrapport Critical Response Process Evaluering av kurs i Critical Response Process 2016 Omfang: 3 dager Kursperiode: juni 2016 Antall deltakere: 17 evalueringsdeltakere Svarprosent: 53% (9) Hvordan fikk du kjennskap til kurset? Gjennom NMH NMH internt e-post (5) Jeg var den som initierte kurset Invitasjon av lærer, Via en kollega Hvor jobber du? Det er mulig å krysse av for flere alternativer. Annet Kunsthøgskolen i Oslo Hvilke av de tre kursdagene deltok du på? Dersom du deltok alle tre dagene, krysser du av på alle (osv..)

276 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 1 - Evalueringsrapport Critical Response Process Hva var ditt utbytte av kurset som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er svært stor grad. - Er det andre typer kurs du ønsker Musikkhøgskolen kunne arrangere? Oppgi hvilke kurs du ønsker Musikkhøgskolen kunne arrangere: Kurs i veiledning, altså hvordan veilede (fasilitere) i forhold til studenter. Både individuell veiledning og i forhold til studentgrupper. Fikk du nok informasjon i forkant av kurset? Hvordan fungerte den praktiske tilretteleggingen?

277 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 1 - Evalueringsrapport Critical Response Process Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive de her (ris og/eller ros): Om innholdet: Bra innhold. Veldig aktuelt ift ped og undervisning inne kreative og individuelle ferdigheter hos en kunstner. Veldig inspirerende og lærerikt! Veldig bra, mye praktisk, og forståelig presentert Bra! Veldig inspirerende. Om informasjon: Bra. God God Bra og i god nok tid. Om praktisk tilrettelegging Bra. Det fuldte en plan hos deltagerne som hadde en naturlig progresjon. God Litt vanskelig med informasjon rundt rombytte, men ellers bra Den treningsrommet vi brukte den første to dagene var veldig kaldt. Det var bedre med en lysere rom den siste dagen. Annet Det kan bli kaldt i bevegelsesrommet. Vi fikk veldig god mat ved lunsj. Det var fantastisk å treffe lærer fra musikk, teater og dans med samme faglig interesser. Takk! Samlet status

278 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 2 - Program Gitarkonferansen 2016 Gitarlærerkonferanse 2016 Sted: Levinsalen Fredag 15. april Ankomst registrering kaffe Åpning - Velkomst Ny norsk gitarskole: Presentasjon ved Asbjørn Mevassvik og Terje Børstad Nye ideer rundt UMM og gitarkonkurranse: Roy Snyen Om å forebygge problemer i ledd og muskler: Kiropraktor Truls Ottesen Lunsj (fellesrommet, rommet innerst i kantina) Samspill og Improvisasjon: Sølvin Refvik Fellesøkt og gruppearbeid Ca : Kaffe Hva vil vi med gitarforeningen? Kim Stian Gjerdingen Bakke innleder til diskusjon Ca slutt Konsert Yan Kok Middag på Restaurant Mistral (egen påmelding i påmeldingsskjema) Lørdag 16. april 9.45 Oppvåkningskaffe Hvordan lærer vi elevene våre å øve? Harald Jørgensen Innledning, gruppearbeid, plenum Ca : Kaffe Lunsj (kantina) Gitarutstilling: Yngvar Thommasen / Leonardo Michelin-Salomon The Russian Guitar: Oleg Timofeyev, Konsertforedrag Myldrepause, kaffe Forening for klassisk gitar: Generalforsamling Ca Slutt

279 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 3 - Evalueringsrapport Gitarkonferansen 2016 Evaluering av Gitarkonferansen 2016 Omfang: 2 dager Kursperiode: 15. og 16. april 2016 Antall deltakere: 24 inviterte evalueringsdeltakere Svarprosent: 67% (16 respondenter) Hvordan fikk du kjennskap til Gitarkonferansen 2016? Hvor jobber du i hovedsak? I hvilken grad deltok du på Gitarkonferansen 2016?

280 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 3 - Evalueringsrapport Gitarkonferansen 2016 Hva var ditt utbytte av konferansen som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Angi ditt utbytte av de ulike innslagene under konferansen. Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte Fikk du nok informasjon i forkant av konferansen? Hvordan fungerte den praktiske tilretteleggingen? Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangementer? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad

281 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 3 - Evalueringsrapport Gitarkonferansen 2016 Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive de her (ris og/eller ros)vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger Om informasjon bra Veldig bra! Om det praktiske (servering/ lokaler/ teknisk etc) bra Bra mat og organisering rundt dette! Veldig bra, men kunne gjort mer ut av/forberedt gruppeinndeling bedre. Om det faglige innholdet Improvisasjonsforedraget til Sølvin Refvik var ikke godt nok for målgruppen. I et rom fullt av aktive kulturskolelærere blir det rart å stå å høre på en man som hverken kan prate eller spille. Noen forelesere MÅ lære å snakke tydelig i forsamling. Veldig rotete opplegg med Mr Refvik, lite info om hva som var opplegget. intressant Fin konferanse, men synes konferansen kunne hatt et enda større fokus på den klassiske gitarpedagogen og aktuelle problemstillinger denne står i idet daglige arbeidet. De to foregående konferansene var litt bedre på dette. Ellers så synes jeg det er flott at det inviteres til å foreslå temaer så dette skal jeg tenke på til neste år. Gøy med konferanse! Bra, men det mest interessante, øve-foredraget til Harald Jørgensen, burde vært holdt i sin helhet. Nå ble det ufullstendig og halvveis. 7-strengs gitar var for sært. Om øving v Jørgensen: her kunne jeg trnkt meg mer konkrete fakta om undersøkelser og forskning som er gjort. Mindre av inspill og diskusjoner fra deltakerne. Når man har en ekspert tilstede ønsker jeg mer fra han og mindre synsing fra oss. Om impro m Sølvin: ganske så dårlig opplegg. En del av låtene kan sikkert funke med elever, men annet enn å gi meg en kopi av noter fikk jeg ingenting ut av denne bolken. Koselig å jamme med kolleger, men null læringsutbytte. Annet Det kunne vært interessant å drøfte mer med andre kollegaer hvilken bøker/opplegg de har, gjerne i plenum. Mycket intressant med dessa konferanser och viktiga för den klassiska gitarren Dersom du har tips om forelesere til tilsvarende arrangement eller andre typer kurs du ønsker Musikkhøgskolen kunne arrangere, kan du skrive det her: Mer metode i selve gitarundervisningen, repertoar, demo med virkelige elever. Gjerne koble inn og bruke den nye fagplanen i musikk. Fokus på begynneropplæringen.

282 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 4 - Program Kulturskolenes Lederkonferanse 2016 Torsdag 31. mars 2016 KULTURSKOLENES LEDERKONFERANSE 2016 «Kulturskoleutvikling» Kulturskolens lederkonferanse er den årlige møteplassen for kulturskoleledere, kulturpolitikere og kulturledere. I løpet av to dager presenterer vi det viktigste som nå skjer på kulturskolefronten i Norge. 11:00 - Registrering, kaffe og wienerbrød 12:00-12:45 Kunstnerisk v/ «Regnbuekoret» fra Sørum Velkommen v/ Peter Tornquist, rektor Norges musikkhøgskole LINDEMANSALEN Nils R. Sandal, styreleder i Norsk kulturskoleråd leder utdeling av Årets kulturskolekommune-pris. 12:45 13:45 Rom 139/140 13:45 14:30 LINDEMANSALEN :30 LINDEMANSALEN LUNSJ «Forhold som fremmer læreutbytte i skolen noe å lære for Kulturskolen?» Åpningsforedrag v/ Johan From, professor, Handelshøyskolen BI TEMA I: «Lokalt utviklingsarbeid og læreplanarbeid med utgangspunkt i grunnprogram, kjerneprogram og fordypning» v/ Wenche Waagen og Gunnar Skaar 15:30 16:00 «Frukt i farta» i Foajeen 16:00 17:30 Gruppe 1 - Rom DISKUSJONSGRUPPER Strategisk lederarbeid for å få Med utg.pkt i kulturskolen forankret i det Rammeplanen kommunale system Gruppa ledes av Gunnar Skaar Gruppe 2 Kammersal 1 Kulturskolen som del av en kommunal tjeneste med utg. pkt. i praktiske eksempler fra Kongsberg. Gruppa ledes av Heidi Hesselberg Løken Gruppe 3 - Auditoriet Implementering av fagplanene i kulturskolehverdagen et lederansvar Gruppa ledes av Wenche Waagen 17:30 ca. 19:30 Middag på noe anbefalte nøkkelrestauranter i Majorstuaområdet. Se vedlegg. 19:30 Konsert i LINDEMANSALEN utvalgte ensembler fra European Chamber Music Academy, ECMA - GRATIS KONSERT FOR DELTAKERNE PÅ KULTURSKOLENES LEDERKONFERANSE.

283 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 4 - Program Kulturskolenes Lederkonferanse 2016 Fredag 1. april 2016 KULTURSKOLENES LEDERKONFERANSE 2016 «Kulturskoleutvikling» Kulturskolens lederkonferanse er den årlige møteplassen for kulturskoleledere, kulturpolitikere og kulturledere. I løpet av to dager presenterer vi det viktigste som nå skjer på kulturskolefronten i Norge. 08:30 09:00 Morgenkaffe i foajeen 09:00-09:30 Kunstnerisk: Henrik Mathias Bechstrøm (orgel) 09:30 10:00 LINDEMANSALEN TEMA II: Rammeplan og Norges musikkhøgskole: Hvordan kan Norges musikkhøgskole bidra til kommunenes implementering av ny rammeplan for kulturskolene? v/ Inger Anne Westby 10:00 10:30 TEMA III: PULS for kulturskole v/ Conexus og Morten Christiansen 10:30 11:00 Frukt i farta Foajeen 11:00 12:00 DISKUSJONSGRUPPER Med utg pkt i TEMA II og III 12:00 13:00 Rom 139/140 13:00 14:00 LINDEMANSALEN TEMA II: Sted: Lindemansalen Diskusjon ledes av Inger Anne Westby LUNSJ Konsert med Lars Martin Myhre TEMA III: Sted: Auditoriet Praktiske eksempler i bruk av PULS fra Fjell kommune v/ Bjørn Andersen Diskusjon ledes av Morten Christiansen 14.00: Takk for denne gang! v/ Merete Wilhelmsen, ass. direktør i Norsk kulturskoleråd.

284 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 5 - Evalueringsrapport Kulturskolenes lederkonferanse 2016 Evaluering av Kulturskolens Lederkonferanse 2016 Omfang: 2 dager Kursperiode: 31. mars og 1. april 2016 Antall deltakere: 134 evalueringsdeltakere Svarprosent: 72% Hvordan fikk du kjennskap til Kulturskolenes lederkonferanse 2016? Annet: Ansatt i Norsk kulturskoleråd Lederkonferansen er svært godt kjent blant kulturskolene, så akkurat hvor jeg fikk vite om det er litt vanskelig å se helt presist. Jeg har fått info om den via alle kanalene som er satt opp her. Fra rektor på kulturskolen i Sarpsborg

285 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 5 - Evalueringsrapport Kulturskolenes lederkonferanse 2016 Hvor jobber du i hovedsak? Annet : Norsk kulturskoleråd (4) Politisk leder I hvilken grad deltok du på Kulturskolenes lederkonferanse 2016? Hva var ditt utbytte av konferansen som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad.

286 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 5 - Evalueringsrapport Kulturskolenes lederkonferanse 2016 Angi ditt utbytte av de ulike fellesinnslagene torsdag 31. mars. Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte Hvilken diskusjonsgruppe deltok du på torsdag 31. mars? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte: (Gjennomsnitt: 4,1)

287 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 5 - Evalueringsrapport Kulturskolenes lederkonferanse 2016 (Gjennomsnitt: 4,7) (Gjennomsnitt: 3,0) Angi ditt utbytte av de ulike fellesinnslagene fredag 1. april Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte

288 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 5 - Evalueringsrapport Kulturskolenes lederkonferanse 2016 Hvilken diskusjonsgruppe deltok du på fredag 1. april? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte: (Gjennomsnitt: 3,6) (Gjennomsnitt: 3,6) Fikk du nok informasjon i forkant av konferansen? Hvordan fungerte den praktiske tilretteleggingen?

289 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 5 - Evalueringsrapport Kulturskolenes lederkonferanse 2016 Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive de her (ris og/eller ros). Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Om informasjon: Generelle positive tilbakemeldinger (6) Kanskje det meste kunne være elektronisk - blir mye papir på konferansen... Kunne gjerne fått en e-postmelding om konferansen ev. en påminnelse Om det praktiske (servering/ lokaler/ teknisk etc): Generelle positive tilbakemeldinger (15) Fornøyd med lunsjen inkl tilrettelegging for allergikere (4) Ønske om kveldsarrangement (2) for uformelle, faglige diskusjoner Jeg hadde allergimat med navnet mitt på. veldig flott, men på fredag fant jeg likevel appelsin i maten min og hadde problemer med kroppen resten av dagen. Litt trangt og mye støy i forb. med lunsj... Litt langt å gå - men vi trenger trimmen :-) Bra å ha det på NMH. Om det faglige innholdet: Postitive: Generelle fornøyde tilbakemeldinger (7) Veldig aktuelle tema for meg som leder- lite «fjas» Diskusjonsgrupper synes jeg er bra! Johan From. Men ønsker om mer tid med han (2) Kritiske: For mye gjenbruk av foredragsholdere og tema. (9) Waagen spesielt trukket frem (4) i tillegg til Skaar (2) Jeg skulle gjerne ønske at dere bruker flere foredragsholdere som kommer utenfra "kulturskolefamilen". Johan From foredrag: «manglende nyanseringer og forakten for lærerprofesjonen». (1) Savner innspill fra akademia/noen som har erfaringer med å skrive fagplaner Kritisk til gruppearbeid (5) med følgende begrunnelser: Burde vært bedre organisert (2) Burde vært lagt til tidligere på dagen Folk har for stort behov for å «tømme» seg og snakke om sin skole, ikke overordnet. går alt for mye tid når man deler i grupper og skal jobbe med folk man ikke kjenner. Mer tid til diskusjon (2). Rammeplanen kap. 3 spesielt nevnt (1) Ønsket mye mer tid til nettverksarbeid innad i grupper med sammenlignbare kulturskoler (størrelse og beliggenhet) (2) Videre synes jegf at diskusjoner i fellesskap(alle sammen) har svært begrenset verdi. Bedre med summing to og to. Dårlig mottak av kritiske spørsmål fra salen fra Kulturskolerådets side. (2) For svakt/lite faglig innhold generelt (5) For dårlig/lite program på dag to (7) Det er viktig at titlene på foredrag/gruppearbeid stemmer med det vi skal få presentert/jobbe med. Grunnen er at man stiller med noen forventninger ut fra hva man TROR man skal få med seg. Kan endel fra før så utbyttet blir noe lavere på karakter pga det. Målingsverktøy/Puls: vi har allerede gode verktøy for måling i kommunene via bedrekommune.no, og gsi. Synes derfor det var helt unødvendig å bruke mye tid på Puls. Ville gjerne ha hørt om gode modeller, muligheter og eksempler på hvordan man kan løse utfordringer konkret, f.eks.

290 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 5 - Evalueringsrapport Kulturskolenes lederkonferanse 2016 implementering av rammeplan uten økte økonomiske ressurser. Savner også tilstedeværelse fra andre høyskoler som kan orientere om andre tilbud/fag enn musikk. Ønsker om fokus på andre fagområder en musikk. (2) Annet: Om høringsinnspill til fagplaner: kulturskolerådet har klart gitt uttrykk for at de ikke ønsker innspill på annet enn det de selv spør om i til dels lite inviterende spørsmål. Jeg savner muligheten til å komme med gode og relevante innspill til fagplanhøringen; innspill som kan vise bredden i kulturskole-norge. Det er svært beklagelig at kulturskolerådet ikke ønsker andre innspill enn de de selv har bestemt. Ikke bra. Norsk kulturskoleråd bør vurdere å legge lederkonferansen til en annen høgskole, f.eks kunsthøgskolen. Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangementer? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Dersom du har spesifikke ønsker om foredragsholdere eller kurs du ønsker Musikkhøgskolen eller Norsk kulturskoleråd kunne arrangere, kan du skrive det her: Kurs i arbeidstidsavtaler for kulturskolelærere. Videreutdanning for kulturskoleledere. Vurdering for læring Tuomo Haapala (om barn og lek) En viktig del av Kulturskolerollen er kommunikasjon med elever og foresatte. Dette er ikke lærere alltid like godt rustet til. Hva er vesentlig i denne form for relasjonsarbeid? Ønsker masterstudium i ledelse Ingrid Forthun Ikke glem de andre kunstfagene (teater, visuell kunst, dans, nysirkus m.m. Samlet status

291 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 6 - Pedagogdagene 2016 Program PEDAGOGDAGENE 2016 Torsdag 18. august Ankomst og registrering + kaffe Kunstnerisk åpning Velkomst og åpningsfilm: «Den gode lærer» v/ Trine Vollan Lunsj Foredrag: Vurdering for læring v/ John Vinge Kaffe Diskusjonsgrupper delt inn i fagområder Tema: Vurdering for læring Musikk Ordstyrer: John Vinge Dans Ordstyrer: Heidi Haraldsen Teater Ordstyrer: Hanne K. Riege Kaffe og kake Sjur Hjeltnes, klassisk pianist og seriøs komiker Mat, drikke, sosialt, kunstnerisk Skapende skriving Ordstyrer: Elin Kvernmoen Visuell kunst Ordstyrer: Fabiola Charry Sirkus Ordstyrer: Lea Moxness Fredag 19. august 08:30 Ankomst og registrering for nye deltakere + kaffe SESJON 1 Sjur Hjeltnes MUSIKK MU1 Improvisasjon i instrumentalundervisningen Odd Andre Elveland MU2 Workshop med Critical Response Process Kristin Kjølberg MU4 Komponering som metode i musikk-faget Roy Skog MU6 Matnyttige øvelser til grupper med odde besetninger Maria Sjøberg TEATER DANS SKAP. SKRIVING TE1 DA1 SS1 DA1 SS1 Den ukjente Fagdidaktikk i Tunnelen i den andre faktoren X klassisk «Improbasen» ballett enden «Improbasen» av språket. Tania Odd Andre Rodriguez Elveland og Dag Odd Larsen Andre Elveland og Hanne Krohn Riege Veslemøy Ellefsen Hilde Hagerup VISUELL KUNST VK1 Fargerelativitet - når grått blir blått Grethe Unstad SIRKUS SI1 Cirkus Cirkör och cirkus pedagogik Anna Nerman Lunsj SESJON 2 MUSIKK MU1 Fortsetter Improvisasjon i instrumentalundervisningen Odd Andre Elveland MU3 Samtaler om kunstnerisk kvalitet Kristin Kjølberg MU5 Øving på tvers av sjangrar Guro Gravem Johansen MU7 Mer matnyttige øvelser til grupper med odde besetninger Maria Sjøberg TEATER DANS SKAP. SKRIVING TE1 Forsetter Den ukjente faktoren X Hanne Krohn Riege DA2 Improvisasjon - bevegelse og relasjon Snelle Hall SS1 Forsetter Tunnelen i den andre enden av språket. Dag Larsen og Hilde Hagerup VISUELL KUNST VK1 Forsetter Fargerelativitet - når grått blir blått Grethe Unstad SIRKUS SI1 Forsetter Cirkus Cirkör och cirkus pedagogik Anna Nerman Avreise

292 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Evaluering av Pedagogdagene 2016 Forelesere: Totalt 16 foredrag-/kursholdere. 2 artistiske innslag Omfang: 2 dager Kursperiode: 18. og 19. august 2016 Antall deltakere: 219 evalueringsdeltakere Svarprosent: 57 % (124) Hvordan fikk du kjennskap til Pedagogdagene? Annet: som ansatt i Norsk kulturskoleråd Jobber med planleggingen Av foredragsholder Fylkesrådgiver Hvor jobber du i hovedsak? Annet: Norsk kulturskoleråd (2) grunnskole og kulturskole Privat danseskole (3)

293 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 I hvilken grad deltok du på konferansen? Hva var årsaken til at du ikke deltok begge dager? Annet: Flyforsinkelse Jobb i egen kulturskole Fikk kun tilbud om å delta en av dagene. Kulturskolen hadde bare råd til at vi ansatte deltok 1 dag (2) Skolestart i egen kommune Ingen kurs som passet denne gangen Hva var ditt utbytte av Pedagogdagene som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad Angi ditt utbytte av de ulike fellesinnslagene torsdag 18. august Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad.

294 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Hvilken diskusjonsgruppe deltok du på torsdag 18. august? Hva var ditt utbytte av diskusjonen om vurdering for læring innen musikkfaget? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av diskusjonen om vurdering for læring innen dansefaget? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad.

295 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Hva var ditt utbytte av diskusjonen om vurdering for læring innen teaterfaget? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av diskusjonen om vurdering for læring innen faget skapende skriving? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av diskusjonen om vurdering for læring innen faget visuell kunst? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad.

296 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Hva var ditt utbytte av diskusjonen om vurdering for læring innen sirkusfaget? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Deltok du på "mat, drikke, sosialt og kunstnerisk" på kvelden? Fredag 19. august var det kun parallellsesjoner. Hvilket kurs deltok du på i sesjon 1 (før lunsj)? Hva var ditt utbytte av MU1: "Improvisasjon i instrumentalundervisningen" v/ Odd Andre Elveland? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad.

297 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Hva var ditt utbytte av MU2: "Workshop med Critical Response process" v/ Kristin Kjølberg? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av MU4: "Komponering som metode i musikkfaget" v/ Roy Skog? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av MU6: "Matnyttige øvelser til grupper med odde besetninger" v/ Maria Sjøberg? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av TE1: "Den ukjente faktoren X" v/ Hanne K. Riege?

298 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av DA1: "Fagdidaktikk i klassisk ballett" v/ Tania Rodriguez og Veslemøy Ellefsen? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av SS1: "Tunnelen i den andre enden av språket" v/ Dag Larsen? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av VK1: "Fargerelativitet - når grått blir blått" v/ Grethe Unstad? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad.

299 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Hva var ditt utbytte av SI1: "Cirkus Cirkör och cirkus pedagogik" v/ Oskar Löfkvist? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hvilket kurs deltok du på i sesjon 2 (etter lunsj)? Hva var ditt utbytte av MU1: "Improvisasjon i instrumentalundervisningen" v/ Odd Andre Elveland som ny deltaker? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad.

300 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Hva var ditt utbytte av MU3: "Samtaler om kunstnerisk kvalitet" v/ Kristin Kjølberg? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av MU5: "Øving på tvers av sjangrar"" v/ Guro Gravem Johansen? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Hva var ditt utbytte av MU7: "Mer matnyttige øvelser til grupper med odde besetninger"" v/ Maria Sjøberg som ny deltaker? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad.

301 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Hva var ditt utbytte av DA2: "Improvisasjon - bevegelse og relasjon" v/ Snelle Hall? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er i svært stort grad. Fikk du nok informasjon i forkant av dagene? Hvordan fungerte den praktiske tilretteleggingen?

302 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive de her (ris og/eller ros). Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger Om informasjon Generelle positive tilbakemeldinger (5) Ok, men litt vanskelig å forstå hvor vi skulle være. Var ukjent på skolen og dårlig skiltet hvor de forskjellige rommene var. Som ordstyrer i diskusjonsgruppa for sirkus forsøkte jeg å få tilgang på en liste over hvem som skulle komme. det hadde vært fint å se den før den aktuelle dagen. At listene ikke stemte helt er vel slik man ikke kan komme unna. Ville gjerne hatt litt meir informasjon om det faktiske innholdet i dei ulike kursa. Skulel gjerne kunne meldt meg på kun halv dag. det var også litt dumt hvis hun som hadde andre bolk forventet at folk skulle delta. Burde stått om dette kurset på Nodas hjemmesider Om det praktiske ( servering, lokaler, teknikk osv) Ros: Generelle superlativer (10) Fornøyd med maten (11) Fornøyd med tilrettelegging av allergimat (2) Fornøyd med lokalene (4) god teknik Ris: Ønske om samlokalisering (2) Om ordkunst skal samarbeide tett med andre fag i kulturskole og VÆRE en del av kulturskolen, så må det lokaliseres på samme sted. Det var litt stusselig! gjerne bedre tilgang til kaffe og vann i pausene. Vedr det sosiale på torsdag kvelden, så var det ifølge meg en feilvurdering og å ha musikkunderholdning. De spilte og sang nydelig, men vi var alle mette på inntrykk. Det eneste jeg og noen kolleger ønsket var å sitte og snakke litt, men siden musikken var så tett innpå var det ikke mulig. Vi ble "tvunget" til å sitte å lytte. Derfor gikk jeg og mange andre derifra i løpet av den første halvtimen. Kunne fungert, hvis det hadde vært bakgrunnsmusikk, men spørs om jazzbandet hadde vært så interesserte i det. Wraps var litt skuffende. under sosialt på kvelden burde man tenkt over at ikke alle ønsker å drikke alkohol Det innerste lokalet ble veldig tett og varmt under lunsjen. Bare litt kaldt i Lindemansalen, men det er det jo alltid, så det er kanskje slik det må være? Alle forsvant etter Sjur. Savnet det sosiale aspektet. Litt forvirring rundt hvor man skulle gå, hvor man kunne få kaffe osv. Om det faglige innholdet Ros: Generelle superlativer (13) Den gode lærer (4) Vurdering for læring (2) Veldig bra med sirkusworkshop! Det gav mye til meg som danselærer at nye idéer og perspektiv. første gang jeg var på pedagogdagene jeg likte det svært godt at vinklinga var litt annerledes enn på kulturskoledagene. Det ga inspirasjon til å gjennomtenkte - hvilke type lærere har jeg hatt - hvordan har det preget min undervisningsstil - hva legger jeg vekt på - bra at kollegiet er sammensatt av svært forskjellige pedagoger - vi skal ikke bli like selv om vi skal gå i samme

303 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 retning på skolen vår - hvilken rolle spiller dagens kulturskollærer i et så sterk mediapreget samfunn... Takk for innspillet fra dere Ris: Ikke relevant dersom man ikke skulle jobbe med faget. Jeg var der for å forhåpentligvis lære med om organisering og innhold i faget, ikke for å lære enkeltstående metoder for faget. Workshops er morsommere enn forskningsforedrag MU1: [ ] jeg hadde null utbytte av kurset. [ ] sto mest o g underviste - alltid inspirerende med gode pedagoger, men det var ikke informativt eller matnyttig i det [..] gjorde. [ ]. Det mest interessante var når det ble stilt spørsmål fra salen, men det var kort tid. MU4: Titelen ga falske forventninger. Kurset selv var bra, men komponering er for meg noe annet enn rytmiske, etterhvert planlagte, improvisasjon. Det praktiske immholdene var litt for basic Hadde ønsket meg praktiske eksempler på hvordan bruke vurdering for læring i grunnskolens musikktimer. Svakeste del var diskusjonen om vurdering. Lite nytt i gruppa og dårlig tid til oppsummering etterpå. Ønsker: Mitt tips er å ha praktisk og teoretiske bolker på samme dag slik at man unngår at sirkusfolk (og andre) kun kommer på de spennende praktiske workshopene-vi trenger de faglige diskusjonene. Annet Ros: Generelle superlativer (2) Veldig gøy att sirkus var med. Ett fag som er i vekst og som absolut bør finnes med i slike sammenheng. Ris: Workshop i visuell kunst burde vært på Kunsthøyskolen. Dumt tidspunkt pga egne oppstartsdager. Synes første dagen blir litt lang. Kan med fordel være litt kortere som en myk overgang etter ferien. Og gjerne kunstneriske innslaget midt i økta. Bedre styring av gruppearbeidet Feil tittel på MU4 i forhold til innhold. Gøy og inspirerende, men lite faglig utbytte.. Ønsker: Vil gjerne ha kontakt med de andre deltakerne. Vi snakket om å danne en gruppe på face-book, men ingen tok et konkret initiativ så vidt jeg vet. Håper at mer informasjon om pilotprosjektet Ordkunst snart kommer halve kursdager spredt utover året, lettere med permisjon, finne vikar etc. Ønsker workshop rettet mot at arbeide med elever med spesielle behov. (Down syndrom, asperger, autism etc). Gjerne tverfagligt musikk, dans, teater, sirkus. Ønsker ha mer informasjon om instuderings tid på hver instrumentet som er med Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangementer? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad.

304 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016 Dersom du har spesifikke ønsker om foredragsholdere eller kurs du ønsker Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen, Norsk barnebokinstitutt eller Norsk kulturskoleråd kunne arrangere, kan du skrive det her: Musikk Päivikki Wirkkala-Malmqvist Jens Harald Bratlie Øving Gruppeundervisningsmetodikk. Teknologi. Olav Anton Thommessen Christian Howes, jazzfiolin Improvisasjon på klaver innen klassisk musikk. Dans kurs i regi av kunsthøgskolen Mer kurs rette for pedagoger og i ulike retninger. Hvordan få en klassisk ballettklasse til å fenge for barn? Ofte velger de hip hop/ jazz med mer fart.. Teater Å skrive dramatikk med Jesper Halle eller Anders Duus Skapende skriving Veldig interessert i kurs om skapende skriving. Cecilie Løveid Visuell kunst Alt som kan transformeres til å bruke i egen undervisning. Teknikk, teori, filosofi. Olav Christoffer Jenssen om maleriet! norsk kulturråd og Koro-strategier og muligheter!animasjonskurs!å støpe i plast og glass! Sirkus Det er mulig å ha Foredrag med Tilde Björfors hadde vært supert og flere kurs fra Cirkör, men gi meg litt tid, så skal jeg finne flere kursholdere som kan være interessante for oss. Didaktikk i sirkusfaget med Lea Moxness, kanskje? Olle Strandberg som er sirkusregissør i Stockholm og studerer dramaturgi

305 Samlet status 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 7 - Evalueringsrapport Pedagogdagene 2016

306 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 8 - Program Klaverdagene 2016 Klaverdagene 29. og 30. september 2016 Norges musikkhøgskole

307 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 8 - Program Klaverdagene 2016 Torsdag 29. september Kl Levinsalen Presentasjon av Marianna Shirinyan og Kathryn Stott Kl Levinsalen Samtale med Marianna Shirinyan Om det hun er opptatt av som pianist og pedagog. I dialog med publikum. Kl Levinsalen Mesterklasse med Marianna Shirinyan 11.00: Prokofjev: Konsert nr 3, 1. sats Siril Valberg, akk. Håvard Ringsevjen 11.40: Beethoven: Sonate, op. 81 Edel Marie Bolstad 12.20: Kort pause 12.40: Brahms: Paganinivariasjoner, op. 35, bok 2 Marta Naglic 13.20: Schumann: Fra Davidsbündlertänze nr 10, 11, 12, 13 og 14 Xixi Marlene Karlstrøm Kl Lunsj for påmeldte til klaverdagene Kl Levinsalen Konsertforedrag med Jan Gunnar Sørbø Hans von Bülows instruktive edisjon: Relevans ved fortolkning av Beethoven og Chopin

308 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 8 - Program Klaverdagene 2016 Torsdag 29. september Kl Lindemansalen Konsert: Kathryn Stott møter Marianna Shirinyan Dette er første gang våre nye klaverprofessorer Marianna Shirinyan og Kathryn Stott spiller sammen på Musikkhøgskolen. Wolfgang Amadeus Mozart: Sonate i D dur, KV 448 for to klaver - Allegro con spirito - Andante - Allegro molto Gabriel Fauré: Nocturne nr 6 Graham Fitkin: Relent pause Johann Sebastian Bach / Ferrucio Busoni: Chaconne Toshio Hosokawa: Etude nr 1 Sergeij Rakhmaninov: Suite nr 2, op 17 for to klaver - Introduction - Alla marcia - Valse - Presto - Romance - Andantino - Tarantelle - Presto Konserten med Kathryn Stott og Marianna Shinyan i Lindemansalen 29. september kl er gratis for påmeldte til klaverdagene. De som ikke er påmeldt kan kjøpe billetter i døra fra en time før konsertstart. Billettpris: kr 150/100/50.

309 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 8 - Program Klaverdagene 2016 Fredag 30. september Kl Levinsalen Samtale med Kathryn Stott Om det hun er opptatt av som pianist og pedagog. Kl Levinsalen Mesterklasse med Kathryn Stott 11.00: Chopin: Nocturne Richard Morgan 11.40: Grieg: Sonate, op 7, 1. sats Bojana Sovlij 12.20: Kort pause 12.40: Bach: Preludium og Fuge i D-dur DWK bind 2 Sivert Blindheim 13.20: Rakhmaninov: Preludes, op 23, nr 4 og 5 Samuel King Chew Leong Kl Lunsj for påmeldte til klaverdagene Kl Levinsalen Konsert: Flerhendig, fargesprakende flygelfellesskap Klaverdagenes avslutningskonsert Edvard Grieg: Norsk dans nr 1 Eirik Haug Stømner og Jonas Aune Francis Poulenc: Sonate - Prèlude - Rustique - Final Bojana Sovilj og Daniel Jarl Wolfgang Plagge: Multi-Hands Martin Bråten, Jane Ade, Marit Birkedal Aas, Dragos Andrei Cantea, Daniel Jarl, Bojana Sovilj Johannes Brahms/ Robert Schumann: Andante cantabile fra Pianokvartett, op 47 Jane Sutarjo og Martin Bråten Camille Saint-Saëns: Danse macabre Julie Ye, Marit Birkedal Aas, Jonas Aune, Eirik Haug Stømner

310 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 9 - Evalueringsrapport Klaverdagene 2016 Evaluering av Klaverdagene 2016 Forelesere: Marianna Shirinyan, Cathryn Stott og Jan Gunnar Sørbø Omfang: 2 dager Kursperiode: 29. og 30. september 2016 Antall deltakere: 22 evalueringsdeltakere Svarprosent: 77 % (17 deltakere) Hvordan fikk du kjennskap til Klaverdagene 2016? Hvor jobber du i hovedsak? I hvilken grad deltok du på Klaverdagene 2016?

311 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 9 - Evalueringsrapport Klaverdagene 2016 Hva var ditt utbytte av Klaverdagene som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Angi ditt utbytte av de ulike innslagene under konferansen. Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte Fikk du nok informasjon i forkant av Klaverdagene? Hvordan fungerte den praktiske tilretteleggingen?

312 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 9 - Evalueringsrapport Klaverdagene 2016 Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangementer?kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive de her (ris og/eller ros) Om informasjon Generelle positive tilbakemeldinger (2) Det forbauser meg at det var så få deltagere. Dette er musisering og undervisning på høyeste nivå, og noe må svikte når det gjelder promoteringen av kurset. Dette gjelder også oppmøte av studenter fra NMH. Det sosialpedagogiske elementet bør styrkes - noe som ligger disse to professorene på hjertet. Utviklingen med "hver og en på sin tue" er uheldig for både musikalsk og menneskelig utvikling. Om det praktiske (servering/ lokaler/ teknisk etc) fint med kopier av noter til masterclass (4) Fint. God mat (3) Hyggelig atmosfære. bra lokaler. Burde ha mikrofon til foredragsgivere (2). Om det faglige innholdet Generelle positive tilbakemeldinger (2) generelt nyttige tips og god variasjon Mesterklasse-formatet er veldig nyttig! Jeg håper dette fortsetter å være en stor del av Klaverdagene. Flott å få oppleve to strålende pianister og pedagoger både undervise og spile. Og morsomt å høre om bakgrunnen deres! Annet Det er en vitamininnsprøytning for meg som kulturskolelærer å få være tilstede disse dagene. Både masterclass, foredrag og konserter er flotte innfallsvinkler til å få kunnskap og inspirasjon. Det høye nivået i forhold til mitt daglige virke får satt det hele i perspektiv. Veldig kjekt! Tusen takk for flotte dager! Dette er veldig inspirerende, og kan gjerne være oftere for min del:) Dersom du har tips om forelesere til tilsvarende arrangement eller andre typer kurs du ønsker Musikkhøgskolen kunne arrangere, kan du skrive det her:

313 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 9 - Evalueringsrapport Klaverdagene 2016 Få spisskompetansen fra NMH "ut på veien". I tillegg til på huset, selvsagt. Det blir vel mye "lukket avdeling" - og det bør etter hvert motvirkes. NMH må se sitt ansvar i å gjøre grasrotarbeid i kulturskoler rundt i distriktene. En annen gang hadde det vært spennende å høre/se hvordan ulike pedagoger og pianister jobber med å bygge teknikk, helt konkret. Dette blir ofte en jobb mellom den ene lærer og elev i enerom, og mye kunne sikkert deles. Samlet status

314 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 10 - Program fagdag musikkterapi Musikk på tvers fokus på metodisk praksis Norges musikkhøgskole, rom november 2016 Program for dagen: : kaffe, frukt og registrering : musikalsk innslag Sudeshna fra India spiller og forteller litt om det hun tenker rundt de ulike ragaer og improvisasjon : Velkomst ved Tom/Anne : Mette Thiedemann: «Sprell i jungelen»- en kreativ og musisk innfallsvinkel til språkstimulering for barnehagebarn : Heidi Løvstad: Hvordan holde på inspirasjon og stadig fornye seg i jobben som musikkterapeut? : Spørsmål og samtale om foredragene : Lunsj : Tom Næss og Anne Torø Eggen: Metodikkjamsession. Deltakerne oppfordres til å ta med en metodikk aktivitet som de har god erfaring med og som vi kan rekke å dele innen en time : Pause : Anne Torø Eggen: «Hvordan skape trygghet og rom for initiativ?» Bruk av rammesanger og-aktiviteter med elever med moderat til alvorlig psykisk utviklingshemming : Spørsmål og samtale rundt foredraget : Oppsummering med kaffe og kringle

315 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 11 - Evalueringsrapport fagdag for musikkterapeuter 2016 Evaluering av Metodikkdag for musikkterapeuter, høst 2016 Interne forelesere: Tom Næss, Anne Torø Eggen, Eksterne forelesere: Mette Thiedemann, Britt Harket, Heidi Løvstad, Omfang: 1 dag Kursperiode: 25. november 2016 Antall deltakere: 19 evalueringsdeltakere Svarprosent totalt: 74 % (14 deltakere) Hvordan fikk du kjennskap til kurset? Annet: "Musikkterapi Norge" på Facebook (10 stk) Hvor jobber du i hovedsak? Hva var ditt utbytte av dagen som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad.

316 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 11 - Evalueringsrapport fagdag for musikkterapeuter 2016 Angi ditt utbytte av bidragene som ble presentert under dagen.kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Fikk du nok informasjon i forkant av dagen? Hvordan fungerte den praktiske tilretteleggingen? Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangementer? Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært lite viktig og 5 er i svært viktig.

317 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 11 - Evalueringsrapport fagdag for musikkterapeuter 2016 Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive de her (ris og/eller ros) Om informasjon: så dette på Facebook, vil gjerne ha Mail om arrangementer som dette. Kunne fått raskere bekreftelse på mail at man var påmeldt til kurset (2). Kunne vært informert tydligere om at det var mat inkludert i kurset. Det ble en positiv overraskelse. Kom gjerne med påmelding og invitasjon i starten av skoleåret, slik at vi som bor lengre unna har mulighet til å bestille billige billetter. Skulle gjerne ønsket at det ble "reklamert" mer - f.eks. at forening for musikkterapi hadde sendt ut en mail. Jeg vet mange som ikke hadde hørt om arrangementet Veldig bra Om det praktiske (lokaler/ teknisk etc): Veldig bra! Hadde behov for mer plass. Var ikke plass til alle kursdeltakerne rundt bordet Problemer med det tekniske (3) Jeg måtte dessverre gå før det var ferdig. Det så jeg at flere andre måtte også. Kanskje er det litt sent å avslutte etter kl.16 på en fredag? For min del kunne vi gjerne startet min tidligere, og avsluttet tilsvarende tidligere. Ikke noe stort problem dette, bare et bitte lite innspill Om det faglige innholdet: Generelle positive tilbakemeldinger (4) Skulle ønske det var mer metodisk utveksling. Skulle også ønske at metodikkjammen var litt bedre organisert, og kanskje det kunne vært lurt å etterspurt forskjellige aktiviteter på forhånd. "Kan noen ta med språklig aktivitet, noen motorisk, noen sosialt". Det hadde værtfall vært mer nyttig for meg, da jeg syns det ble mye velkommensanger på jammen. Det er ikke det jeg i hovedsak trenger. hadde gjerne hatt mer om voksne, f-.eks musikkterapi i psykiatrien, eller musikkterapi som integreringsarena Det virket som foredragsholderne kunne holdt på mye lengre, så kurset kunne ha gått over 2 dager. Annet: Alt i alt var det en veldig hyggelig dag og det var godt å være tilbake på Norges musikkhøgskole. Veldig bra initiativ! Dagen kunne starte en time tidligere for at kursholdere kunne få litt bedre tid Ønsker du oppfølgingskurs? Det er mulig å sette flere kryss

318 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 11 - Evalueringsrapport fagdag for musikkterapeuter 2016 Dersom du har forslag til andre temaer eller andre typer kurs, kan du skrive det her: Mer metodikk. Gjerne rettet mot barn. Syng og lær kurs! Integrering, voksenmusikkterapi Musikkterapi og autisme. temaer innenfor spes.ped: autisme metodikk innenfor spes.ped Eldreomsorg. Enda flere tips til hvordan man kan jobbe med mulitfunksjonshemmede elever. Hvilken sanger som kan benyttes og hvilke instrumenter som kan brukes i den sammenheng. Musikkterapi i skolen - utfordringer og muligheter knyttet til rammene gitt av den offentlige skolen (gruppestørrelser, musikkterapeuters stillingsprosenter, IOP- og rapportkrav etc) Musikk i arbeid med psykiske problemer, eldre/demens (og videre m barn & unge) musikkterapi i jobben med ungdom og voksne med en autisme diagnose Ønsker gjerne et kurs når Metodikkboken til Tom og Anne kommer ut, hvor hele innholdet i kurset er boka. Mer metodikkutveksling er ønskelig, og også om musikkterapi i videregående skole; både med svakt fungerende og bedre fungerende. Samlet status

319 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 12 - Program Bibelske salmer 2016 Å lede, spille og synge bibelske salmer Norges musikkhøgskole 17. og 18. november 2016 Felles møterom begge dager: Lindemansalen 17. november : Åpning med tidebønn Lindemansalen Presentasjon av materialet Kristin Joachimsen: Salmenes bok. Historiske, teologiske og poetiske aspekter : Lunsj : Gruppeundervisning del 1 (3 grupper) Gruppe 1: Lede Vivianne Sydnes Gruppe 2: Spille - Marcus André Berg Gruppe 3: Synge Henrik Ødegaard : Gruppeundervisning del 2 (3 grupper) Gruppe 1: Synge - Henrik Ødegaard Gruppe 2: Lede - Vivianne Sydnes Gruppe 3: Spille - Marcus André Berg : Oppsummering i plenum 18.00: Middag

320 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 12 - Program Bibelske salmer november : Tidebønn : Gruppeundervisning del 3 (3 grupper) Gruppe 1: Spille - Marcus André Berg Gruppe 2: Synge - Henrik Ødegaard Gruppe 3: Lede - Vivianne Sydnes : Thröstur Eiriksson: Halleluja og Tractus. Valg og utforming av evangelievers : Lunsj : Vivianne Sydnes: Workshop: Anglican Chant : Oppsummering fra gruppene erfaringer og problemstillinger. (20 min hver) : Avslutning

321 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 13 - Evalueringsrapport bibelske salmer 2016 Evaluering av Lede, spille og synge bibelske salmer, høst 2016 Interne forelesere: Thröstur Eiriksson, Vivianne Sydnes, Marcus André Berg Eksterne forelesere: Kristin Joachimsen, Henrik Ødegaard Omfang: 2 dager Kursperiode: 17. og 18. november 2016 Antall deltakere: 40 evalueringsdeltakere (22 kirkemusikere og 18 studenter) Svarprosent totalt: 60 % (24 deltakere) Svarprosent fordelt: 64% av kirkemusikerne (14) og 56% av studentene (10) Hva er du? I hvilken grad deltok du på kurset? Krysset med: Hva er du? Filter: Hva er du? = [Kirkemusiker] Hvordan fikk du kjennskap til kurset? Annet: Er medarrangør (FUM)

322 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 13 - Evalueringsrapport bibelske salmer 2016 Filter: Hva er du? = [Kirkemusiker] I hvilket fylke jobber du? Respondenter Prosent Akershus 4 28,6% Buskerud 1 7,1% Møre og Romsdal 1 7,1% Nord-Trøndelag 1 7,1% Oslo 2 14,3% Sogn og Fjordane 2 14,3% Sør-Trøndelag 2 14,3% Vestfold 1 7,1% I alt ,0% Hva var ditt utbytte av kurset som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte Ga inspirasjon Krysset med: Hva er du? Ga nytteverdi/ læringsutbytte Krysset med: Hva er du?

323 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 13 - Evalueringsrapport bibelske salmer 2016 Angi ditt utbytte av de ulike programpostene i kurset. Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte. Tidebønnene Krysset med: Hva er du? Thröstur Eiriksson: Presentasjon av materialet Krysset med: Hva er du? Kristin Joachimsen: "Salmenes bok. Historiske, teologiske og poetiske aspekter" Krysset med: Hva er du? Thröstur Eiriksson: "Bruk av bibelske salmer" Krysset med: Hva er du?

324 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 13 - Evalueringsrapport bibelske salmer 2016 Workshop: Lede bibelske salmer v/ Vivianne Sydnes Krysset med: Hva er du? Workshop: spille bibelske salmer v/ Marcus André Berg Krysset med: Hva er du? Workshop: synge bibelske salmer v/ Henrik Ødegaard Krysset med: Hva er du? Thröstur Eiriksson: "Halleluja og Tractus. Valg og utforming av evangelievers" Krysset med: Hva er du? Workshop: Anglican Chant v/ Vivianne Sydnes Krysset med: Hva er du?

325 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 13 - Evalueringsrapport bibelske salmer 2016 Oppsummeringer Krysset med: Hva er du? Fikk du nok informasjon i forkant av dagen? Krysset med: Hva er du? Hvordan fungerte den praktiske tilretteleggingen? Krysset med: Hva er du? Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangementer? Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært lite viktig og 5 er i svært viktig.

326 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 13 - Evalueringsrapport bibelske salmer 2016 Å få faglig påfyll Krysset med: Hva er du? Å få diskutere faglige spørsmål med andre Krysset med: Hva er du? Mulighet for nettverksbygging Krysset med: Hva er du? Sosialt- treffe kjente/ kolleger Krysset med: Hva er du? Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive de her (ris og/eller ros)

327 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 13 - Evalueringsrapport bibelske salmer 2016 Om informasjon - kirkemusikere Dette er mitt fyrste kurs,så eg har ikkje noko å samanlikne med,og er ukjend i dette miljøet men jamt over god. Flott! Det hadde også vært fint å kunne få se deltegerslisten før en reiser hjemmefra,for evt. å reise sammen og å vite litt om hvem og ca.hvor mange som skal delta. Skulle gjerne hatt fått notene/arbeidsmateriale på foran. Notene kunne vært delt ut tidligere slik at vi kunne stille noe mer forberedt. Om informasjon - studenter Bra! Kunne ha mottatt notene på forhånd, da man kunne ha vært bedre forberedt og dermed få et større læringsutbytte. Om det praktiske (lokaler/ teknisk etc) - kirkemusikere Veldig bra! Flott! Vi fikk beskjed om å ha med koralbok nr 3, men alt nødvendig stoff ble delt ut på stedet. Greit nok, men koralboka var tung i bagasjen... Om det praktiske (lokaler/ teknisk etc) - studenter Tilfredsstillende lokale! likte å spise lunsj på det rommet vi gjorde på fredag, da får vi litt ro fra støyet i kantina Var ikke alltid like flink til å holde tidsskjema: Pausene ble for korte. Skulle vært bedre tid mellom flere av de ulike bolkene Om det faglige innholdet - kirkemusikere Sjå pkt om informasjon. Gjeld det same her.veldig godt nøgd,m.o.t førelesarar! Kunne gjerne fått sett litt på stoffet som vi skulle gjennomgå på forhånd Veldig bra Om det faglige innholdet - studenter Veldig lærerikt innhold og flinke folk som presenterte det. Bra. Et par av foredragene ble litt tørre. Kjempeflott kurs! Det åpnet virkelig mine øyne for bibelske salmer! Når det gjelder å spille bibelske salmer: Da burde vi ha fått øvd på det på forhånd. Vi kunne f.eks fått hver vår bibelske salme å øve inn hvertfall en uke før selve kurset. Annet - kirkemusikere Takk! Workshopene var veldig gode! Flotte forelesere. Hadde vært fint og fått tilsendt notene noen dager i forkant av kurset. Annet - studenter Flott opplegg! å få papirene en uke i forveien hadde vært enda bedre Dumt at deler av kurset kolliderte med obligatorisk undervisning for studentene. Ønsker du interessert i at Musikkhøgskolen arrangerer flere typer kurs for

328 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 13 - Evalueringsrapport bibelske salmer 2016 kirkemusikere? Det er mulig å krysse av for flere Samlet status Samlet status (gjennomført + noen svar) Delt på: Hva er du?

329 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 14 - Program faglig-pedagogisk dag 2016 Faglig-pedagogisk dag 2016 Norges musikkhøgskole, Levinsalen 3. november 2016 Program for dagen: : Ankomst/ registrering : Mats André Soli: Tidligere masterstudent ved Norges musikkhøgskole med masteroppgaven «Lytting som undervisningsfag. En kvalitativ undersøkelse av lyttefagets undervisningspraksis på videregående skole» (2016) Presentasjon av undersøkelsen : Spørsmål og diskusjon : Utprøving av nye digitale opptaksprøver Deltakerne gjennomfører prøven i gehør og teori. Åpent for spørsmål i etterkant : Lunsj (kjøpes i kantina/ egen matpakke) : Ville Langfeldt: Universitetslektor i musikkteori ved Norges musikkhøgskole Erfaringer fra undervisningen av emnet SATS på Norges musikkhøgskole : Victoria Jakhelln: Universitetslektor i gehørtrening ved Norges musikkhøgskole Erfaringer fra undervisningen av emnet GEHØR på Norges musikkhøgskole : Paneldebatt og åpen diskusjon : Victoria Jakhelln: Universitetslektor i gehørtrening ved Norges musikkhøgskole Oppsummering

330 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 15 - Evalueringsrapport Faglig-pedagogisk dag 2016 Evaluering av Faglig-pedagogisk dag 2016 Omfang: 1 dag Kursperiode: 3. november 2016 Antall deltakere: 50 evalueringsdeltakere Svarprosent: 66% Hvordan fikk du kjennskap til Faglig-pedagogisk dag? Annet: Via lærer på NMH Via bekjent Via kollega, linjeleder på musikklinje. Ble tilfeldig klar over dagen pga annen kontakt med NMH Hvor jobber du i hovedsak? I hvilken grad deltok du på Faglig-pedagogisk dag?

331 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 15 - Evalueringsrapport Faglig-pedagogisk dag 2016 Hva var ditt utbytte av dagen som helhet? Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Angi ditt utbytte av de ulike innslagene som ble presentert i løpet av dagen. Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad. Hvordan opplevde du den digitale opptaksprøven? Har kun tatt med utdypende/konkrete kommentarer. I tillegg var det 4 som var utelukkende positive («bra»): Teknisk fungerte det ikke alltid. Vanskelig å høre akkorder og forstå hve som menes. Men et godt forsøk uansett. Jeg synes den fungerer bra. Et par steder kunne jeg ønsket meg at jeg så svaralternativene mens jeg hørte på oppgaven. Svaralternativene var skjult i en nedtrekksmeny godt utarbeidet. viktig å poengtere ennå mer at man må lese igjennom oppgaveteksten før man trykker på den enkelte oppg. Veldig nyttig å få prøvd. Sårbar situasjon med tanke på støy. Fint å kunne jobbe i eget tempo. Passe utfordrende, stort sett oppgaver som var enkle å forstå. Rytmediktaten kunne gjerne hatt opptelling (f.eks 4 metronomslag før selve dikteren begynner). Avspillingen av diktaten låste seg etter en gjennomspilling. På en av oppgavene om gjenkjenning av intervaller i melodi opplevdes det inkonsekvent at det var notert B for en tone i både tostrøken og enstrøken oktav i samme takt, men den tredje gangen tonen kom og man skulle bestemme intervallet var det ikke notert B. Enten bør man notere løse fortegn kun én gang i løpet av takten eller før alle tonene det gjelder. Klokt at vi får oppleve dette igjen, står bedre rustet til å undervise så elevene er forberedt på det som møter dem på opptaksprøven. I all hovedsak bra. Relevante oppgaver. Bra å kunne styre tiden selv. 2 spørsmål - bruk av B som Bb og skille mellom Tm og Ds. ok å få prøvd den. men det var tekniske problemer

332 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 15 - Evalueringsrapport Faglig-pedagogisk dag 2016 Jeg er utelukkende positiv til den digitale prøven. Den er enkel å forstå, selvforklarende og kommer til å bli godt mottatt av fremtidige søkere Bra, men med noen tekniske utfordringer. Unøyaktig og for mye tekst. Oppgavene tester like mye oppgaveforståelse som gehør/ teoretisk kunnskap Grei opplevelse. Oppgavene har ikke forandret seg noe særlig på 30 år... For mye lyd og uro som gjorde det vanskelig å få den ro og konsentrasjon som var nødvendig. Den fungerte greit og det var tilstrekkelig med tid slik at en unngår stress. Proff og velfungerende. Noen bugs. Enklere enn før, programmet hang seg opp så et par av oppgavene bare ble spilt en gang. Et stort problem hvis dette skulle skje med noen under opptaksprøven. Rytmediktaten burde hatt opptelling, den var utydelig. Meget nyttig for meg som er med å forberede søkere til opptaksprøver i nettopp dette. Oppgavene tydelige og lette å forstå. Man får kanskje en følelse av å bli litt mer låst pga mye handler om multiple choice. Sitter pga dette med et spørsmål om det oppfattes som noe lavere krav enn før. Stressfaktoren er noe mindre sieden kandidatene kan styre tempo mer selv. God. Ikke for tidrevende. Funksjonell og lett forståelig Veldig nyttig og interessant! Det var litt vanskelig å gjennomføre den rent teknisk (digitalt). Ellers er det veldig fine oppgaver. Spennende, varierte oppgaver, noen krevende, til tider dårlig lyd i avspiller lydeks,veldig viktig for elever å være kjent med oppgaveformen i forkant En god og omfattende prøve. Fikk du nok informasjon i forkant av dagen? Hvordan fungerte den praktiske tilretteleggingen av dagen? Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangementer? Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært lite viktig og 5 er i svært viktig.

333 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 15 - Evalueringsrapport Faglig-pedagogisk dag 2016 Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive de her (ris og/eller ros) Om informasjon Vanskelig å finne info på NMH sine sider. (For) sen beskjed om å ta med PC (4) Bra med direkte mail og reminder. Kunne fått programmet på forhånd. Veldig bra Tok litt tid før infoen kom men når den kom var det greit Om det praktiske (lokaler/ teknisk etc) rommet er ikke sørlig egnet for å lage notater For lang lunsjpause (1 time). Kunne vært brukt til lengre paneldebatt/ avsluttet tidligere (3) Kunne vært noen ekstra maskiner for de som ikke hadde egen. Veldig bra/ fint (2) Om det faglige innholdet Ønsker enda mer faglig påfyll og info ang nyheter i fag, faginnhold, metodikk ol. som prøves ut i undervisningen på NMH ønsker mer å jobbe med metodikk knyttet til fagene Ønsker tilsvarende møtepunkt og mulighet for diskusjon med komposisjon og musikkhistorie Fint å se hva som kreves i dag på det nivået. Vurdere tidlig begynnelse,gode måter å bygge opp teorifaget med små barn. Fra de begynner, eksempelvis i kulturskolen. For meg kunne man gjerne brukt noe mer tid på å presntere NMH's undervisning i hørelære/satslære. (Presentasjpnen var kortfattet og god, kunne gjerne fått enda flere detaljer) Veldig bra Interessant! (2) Relevant, informativt Annet Jeg tror det er viktig å legge inn tid for erfaringsutveksling. Denne trenger ikke nødvendigvis å være styrt fra NMH. Jeg følte at programmet var veldig styrt fra NMH sin side og ga lite rom for å diskutere med hverandre hvordan vi faktisk underviser fagene våre, og på den måten dele erfaringer. Det hadde også vært fint å lagt tilrette for noe sosialt ifm. fagdagen slik at diskusjonen kan fortsette i uformelle rammer... OD-dagen er en god dag. Bra at det er gratis. Vedrørende paneldebatten så kunne det vært ført strammere regi her, med planlagt tematikk, replikkliste etc. Slik jeg opplevde det nå ble det mer som en ventileringskanal der lærere fikk ytre sine hjertesukk for lydhørt publikum. Det er sikkert vel berettiget, og viktig for de mest aktive, men denne delen av dagen kom ikke meg til videre betydelig nytte :-) Helt generelt var det interessant nok et litt konservativt publikum denne dagen. Det er også litt urovekkende. Dersom det er andre typer kurs du ønsker Musikkhøgskolen kunne arrangere, kan du skrive det her: gehør metodikk Hvordan det jobbes med øvingslære. Hvordan NMH bruker digitale verktøy.hvordan teorifagene kan gjøres mer praktiske. Vurdering; særlig innen rytmisk/jazz. Kanskje å fokusere og fordype på enkelte temaer. diskusjoner/ forslag om repertoar for de enkelte instrument. Vanskelighetsgrad, ulike sjangre. Prestasjonsforberedelse. Musikerhelse/arbeidsfysiologi. Gjerne mer metodiske/didaktiske kurs også. Tips til læremateriell, nettsider, programvare.

334 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 15 - Evalueringsrapport Faglig-pedagogisk dag 2016 NMH sitter på flotte lærerressurser og kompetanse og kan være en fin fagplattform for pedagogene i område. Det kunne vært interessant med et kurs trinnsang og praktisk gehørundervisning. Gjerne rettet inn mot ulike hovedinstrumnt. Eks.: "hvordan jobbe med prakisk gehør for xx instrument" Det virker som at dette kurset har blitt initert av den klassiske retning, men det kunne også vært interessant med et kurs som snakker om ulike tilnærminger til musikkteori i henholdsvis rytmisk/jazz og klassisk musikktradisjon Det hadde også vært interessant Kurs i: Komposisjonsmetodikk Musikkhistoriemetodikk Et kurs med fokus på bruksklaver. Alle typer faglige kurs. På det utøvende området er sang og klaver mest relevant. Jeg var på noen messingdager for et par år siden. Flott arrangement som gjerne kan gjentas! Samlet status

335 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 16 - Evalueringsrapport Musikk Evaluering av Musikk 1 Studieåret Omfang: 6 samlinger á 3 dager, hvorav 4 på NMH og 1 på HiHm Uttelling: 30 studiepoeng Antall studenter: 15 Svarprosent: 80% (12) I hvilken grad har du vært en del av stipend- eller vikarordningen innenfor Kompetanse for kvalitet?

336 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 16 - Evalueringsrapport Musikk På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere de ulike innholdsdelene i studiet

337 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 16 - Evalueringsrapport Musikk Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig Musikkteori (Hamar)innen klassisk musikk var lagt opp til et for avansert nivå i forhold til krav om forhåndskunnskaper i faget. Studiet krever en del forkunnskaper. Det bør komme fram når man skal søke studiet. Det aller beste er at undervisningen stort sett var så praksisnær. Jeg mener at all teori bør være på norsk. Det var vanskelig å lese fagstoff på engelsk og svensk!!! Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Ønsker et oppfølgingsstudie (Musikk 2) for å videreutvikle meg som musikklærer. Hvordan opplever du arbeidsmengden i forhold til studiets 30 studiepoeng?

338 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 16 - Evalueringsrapport Musikk Med tanke på dine forventninger til studiet, hvordan opplever du vektleggingen av de ulike delene? Er det ytterligere tema du mener bør inn som en del av Musikk 1? Har du fått tilbakemelding fra lærer dette studieåret?

339 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 16 - Evalueringsrapport Musikk I hvilken grad var disse verdifulle for ditt videre arbeid? Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere) Ønsker du endringer i hvordan Musikk 1 er organisert? Det er mulig å krysse av for flere svaralternativer. Har du fått tilstrekkelig informasjon underveis om f.eks. undervisning, pensum og arbeidskrav?

340 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 16 - Evalueringsrapport Musikk Hvor godt fornøyd er du med Musikk 1 i sin helhet? I hvilken grad svarte studiet til forventningene dine? Kan du anbefale studiet videre til andre? Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Tydelige kriterier for hva som forventes av kunnskaper og ferdigheter når man søker studiet. Flinke lærere som har hørt på studentene og hvilke ønsker de har kommet med. Det har vært et fantastisk år på så mange musikalske vis. Lærerne var inspirerende og positive, innholdet var veldig relevant og studentene var flinke og samarbeidsvillige. Vi har fått delt mange ideer og gitt hverandre positivt feedback. Tusen takk!

341 58/17 Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten / Saksfremlegg - evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2016 : Vedlegg 16 - Evalueringsrapport Musikk Samlet status

342 59/17 Ordning for sinfonietta ved NMH - 17/ Ordning for sinfonietta ved NMH : Ordning for sinfonietta ved NMH SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 59/17 Arkivref.: 17/ Ordning for sinfonietta ved NMH Orkesterkomiteen har henvendt seg til studieutvalget med forslag om å avslutte sinfonietta som valgemne og i stedet organisere samtidsensemblet som del av andre emner. Det foreslås å legge et sinfoniettaprosjekt som et obligatorisk orkesterprosjekt og et prosjekt som en del av emnet InterC Interpretasjonspraksis i ny musikk. Vi ser dette som en god løsning for å kunne videreføre samtidsensemblevirksomhet ved Musikkhøgskolen og anbefaler å støtte forslaget fra orkesterkomiteen. Forslag til vedtak: Studieutvalget støtter orkesterkomiteens forslag om ny organisering av sinfonietta ved NMH. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Brev fra orkesterutvalget Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

343 59/17 Ordning for sinfonietta ved NMH - 17/ Ordning for sinfonietta ved NMH : Brev fra orkesterutvalget