Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtetidspunkt: kl. 12:30 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 10/19 Godkjenning av protokoll SU /19 Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering 13/19 Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24 14/19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) 15/19 FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon 17/19 Forslag om å endre tidsrammen på avsluttende hovedinstrumenteksamen for studenter på Musikkpedagogikk, studieretning jazz/pop/rock (MPHO22). 18/19 Kommentar til vedtak, sak 8/19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAMP 19/19 Forslag til møtedatoer i studieutvalget studieåret 2019/2020 Orienteringssaker 1/19 Etablere ordning med faglig fadder for 1. års studenter Med vennlig hilsen Morten Halle viserektor utdanning Camilla S. Thorkildsen seksjonssjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

2 Saksliste Vedtakssaker 10/19 Godkjenning av protokoll SU /19 Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk 9 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering 12 13/19 Variant av Ensembleledelse II - ENSLED /19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) 28 15/19 FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet 36 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon 43 17/19 Forslag om å endre tidsrammen på avsluttende hovedinstrumenteksamen for studenter på Musikkpedagogikk, studieretning jazz/pop/rock (MPHO22) /19 Kommentar til vedtak, sak 8/19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAMP 93 19/19 Forslag til møtedatoer i studieutvalget studieåret 2019/ Orienteringssaker 1/19 Etablere ordning med faglig fadder for 1. års studenter 104

3 10/19 Godkjenning av protokoll SU / Godkjenning av protokoll SU : Godkjenning av protokoll SU SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 10/19 Arkivref.: 19/ Godkjenning av protokoll SU Forslag til vedtak: Protokoll fra møte i studieutvalget godkjent uten merknader. Morten Halle Viserektor studier Camilla Sønstabø Thorkildsen Seksjonssjef Vedlegg: Protokoll studieutvalget mars 2019 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Camilla Sønstabø Thorkildsen NO-0302 OSLO nmh.no E: camilla.s.thorkildsen@nmh.no T:

4 10/19 Godkjenning av protokoll SU / Godkjenning av protokoll SU : Protokoll studieutvalget mars 2019 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtedato: Møtested: 140 Til stede: Fra Adm: Vara: Forfall: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gunnar Flagstad, Ole Kristian Ruud, Asbjørn Schaathun, Johan Christian Bruun, Sverker Rundqvist, Camilla Thorkildsen, Beatrix van Doorn (5/19), Miriam Rintel (6/19), Morten Barrikmo (8/19), Sigrun Eng (8 og 9/19), Are Sandbakken Gjertrud Pedersen Saksliste Vedtakssaker 4/19 Godkjenning av protokoll SU /19 Valgemner 2019/20 - Forslag til utlysning og igangsetting 6/19 Opprettelse av tilbud til studenter med engelsk som undervisnings- og studiespråk på bachelor, 1.avdeling 7/19 Strategi for talentutvikling 8/19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAKP 9/19 HISTREP20 Innføringskurs i vedlikehold og restaurering av historiske klaverinstrumenter Orienteringssaker 4/19 Godkjenning av protokoll SU Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: 1

5 10/19 Godkjenning av protokoll SU / Godkjenning av protokoll SU : Protokoll studieutvalget mars 2019 Protokoll fra forrige møte godkjent med merknad om at Sverker Rundqvist var tilstede på forrige møte. 5/19 Valgemner 2019/20 - Forslag til utlysning og igangsetting Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner forslaget til utlysning og igangsetting av valgemner for studieåret Studieutvalget vedtar foreslåtte endringer i retningslinjer for valgemner Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Studieutvalget godkjenner forslaget til utlysning og igangsetting av valgemner for studieåret Studieutvalget vedtar foreslåtte endringer i retningslinjer for valgemner 6/19 Opprettelse av tilbud til studenter med engelsk som undervisnings- og studiespråk på bachelor, 1.avdeling Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar at det jobbes videre med konkretisering av en løsning basert på følgende kulepunkter med sikte om å lyse ut engelskspråklig tilbud fra første studieår på kandidatstudiet i utøving klassisk fra opptaket Kvoten for engelskspråklige studenter settes til omtrent åtte studenter. Det legges til rette for at studentene som tas opp på ordningen lærer seg norsk slik at de kan følge emner på norsk fra andre studieår. Studentene skal følge et obligatorisk norskkurs før studiestart. For å skape nok møteplasser mellom studentene i første studieår undervises enkelte emner på engelsk i grupper med både norske/nordiske og engelskspråklige studenter. Det utarbeides en løsning for de studentene som ikke klarer å lære seg norsk godt nok. Nytt forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar at det jobbes videre med konkretisering av en løsning basert på følgende kulepunkter med sikte om å lyse ut engelskspråklig tilbud fra første studieår på kandidatstudiet i 2

6 10/19 Godkjenning av protokoll SU / Godkjenning av protokoll SU : Protokoll studieutvalget mars 2019 utøving klassisk fra opptaket Kvoten for engelskspråklige studenter settes til omtrent åtte studenter Det legges til rette for at studentene som tas opp på ordningen lærer seg norsk slik at de kan bruke språket i studiemiljøet og følge enkelte emner på norsk. Studentene skal i størst mulig grad følge samme emnestruktur som de øvrige studentene. Studentene skal følge et obligatorisk norskkurs før studiestart. For å skape nok møteplasser mellom studentene undervises enkelte emner på engelsk i grupper med både norske/nordiske og engelskspråklige studenter. Det opprettes et tilbud som omfatter veiledning og støtte til studentene. Det skal særlig fokuseres på å bidra til god studiegjennomføring også i emner der studentene ikke blir i stand til å følge undervisningen på norsk. I samarbeid med de ulike fagmiljøene skal det vurderes hvilke øvrige tiltak som skal settes i verk, som utarbeidelse av alternativt pensum på engelsk, digitalisering, oversettelse av informasjonsmateriale og deler av pensum og kompetanseutvikling i personalet. Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Studieutvalget vedtar at det jobbes videre med konkretisering av en løsning basert på følgende kulepunkter med sikte om å lyse ut engelskspråklig tilbud fra første studieår på kandidatstudiet i utøving klassisk fra opptaket Kvoten for engelskspråklige studenter settes til omtrent åtte studenter Det legges til rette for at studentene som tas opp på ordningen lærer seg norsk slik at de kan bruke språket i studiemiljøet og følge enkelte emner på norsk. Studentene skal i størst mulig grad følge samme emnestruktur som de øvrige studentene. Studentene skal følge et obligatorisk norskkurs før studiestart. For å skape nok møteplasser mellom studentene undervises enkelte emner på engelsk i grupper med både norske/nordiske og engelskspråklige studenter. Det opprettes et tilbud som omfatter veiledning og støtte til studentene. Det skal særlig fokuseres på å bidra til god studiegjennomføring også i emner der studentene ikke blir i stand til å følge undervisningen på norsk. I samarbeid med de ulike fagmiljøene skal det vurderes hvilke øvrige tiltak som skal settes i verk, som utarbeidelse av alternativt pensum på engelsk, digitalisering, oversettelse av informasjonsmateriale og deler av pensum og kompetanseutvikling i personalet. 7/19 Strategi for talentutvikling Forslag til vedtak: 3

7 10/19 Godkjenning av protokoll SU / Godkjenning av protokoll SU : Protokoll studieutvalget mars 2019 Studieutvalget vedtar strategi for talentutvikling med de endringene høringsrunden har ført med seg. Studieutvalget anmoder at det utarbeides en handlingsplan for perioden som tar hensyn til innspillene som har kommet gjennom høringsrunden. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Studieutvalget vedtar strategi for talentutvikling med de endringene høringsrunden har ført med seg. Studieutvalget anmoder at det utarbeides en handlingsplan for perioden som tar hensyn til innspillene som har kommet gjennom høringsrunden. 8/19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAKP Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar ikke igangsetting av pilot for 2. avdeling i komposisjon med musikkpedagogikk, men ber fagmiljøene arbeide videre med en videreutdanningsvariant av PPU som inneholder komposisjonsdidaktikk. Denne bør ha planlagt oppstart høsten Nytt forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar ikke igangsetting av pilot for 2.avdeling i komposisjon med musikkpedagogikk høsten 2019, men ønsker initiativet til å utvikle en PPU-variant velkommen. En slik variant kan igangsettes som pilot fra høsten De to studentene som er omtalt i forslaget kan velge å starte på den varianten som valgemne i 4. studieår (30 sp), og fullføre den på halv tid i studieåret 2021/2022. De vil bli prioritert til denne varianten. Graden i komposisjon vil da først tildeles når PPU-studiet er fullført. Studieutvalget imøteser et komplett forslag til studieplan for denne PPUvarianten innen 1.desember I forslaget skal det fremkomme om piloten kun skal utlyses som valgemne eller som den i tillegg kan lyses ut som videreutdanning fra høsten Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Studieutvalget vedtar ikke igangsetting av pilot for 2.avdeling i komposisjon med musikkpedagogikk høsten 2019, men ønsker initiativet til å utvikle en PPU-variant velkommen. En slik variant kan igangsettes som pilot fra høsten De to studentene som er omtalt i forslaget kan velge å starte på den varianten som valgemne i 4. studieår (30 sp), og fullføre den på halv tid i studieåret 2021/2022. De vil bli prioritert til denne varianten. Graden i komposisjon vil da først tildeles når 4

8 10/19 Godkjenning av protokoll SU / Godkjenning av protokoll SU : Protokoll studieutvalget mars 2019 PPU-studiet er fullført. Studieutvalget imøteser et komplett forslag til studieplan for denne PPUvarianten innen 1.desember I forslaget skal det fremkomme om piloten kun skal utlyses som valgemne eller som den i tillegg kan lyses ut som videreutdanning fra høsten /19 HISTREP20 Innføringskurs i vedlikehold og restaurering av historiske klaverinstrumenter Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar HISTRES20 Innføringskurs i vedlikehold og restaurering av historiske klaverinstrumenter med de endringer som fremkom i møtet. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt Vedtak: Studieutvalget vedtar HISTRES20 Innføringskurs i vedlikehold og restaurering av historiske klaverinstrumenter med de endringer som fremkom i møtet. 5

9 11/19 Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk - 19/ Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk : Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 11/19 Arkivref.: 19/ Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk Mastergradsstudiet i kirkemusikk ble første gang utlyst som erfaringsbasert mastergrad med oppstart høsten Vi begynner nå å få noen erfaringer med studiet, som er lagt opp som et treårig deltidsstudium på 90 studiepoeng. Den timeplanmessige organiseringen av studiet har vist seg som en utfordring, da flere av emnene er tenkt strukket over to år. Dette gjelder særlig KMKULT70 Kirkemusikeren som kulturarbeider. Dette emnet skal delvis undervises sammen med videreutdanningen i administrasjon og ledelse. Det viser seg at de modulene i administrasjon og ledelse som er relevante for KMKULT70 ikke undervises i de semestrene dette emnet er tenkt gjennomfø rt. Samtidig er det i første studieår en for stor arbeidsbyrde å gjennomføre både FORFOR70 Forskerforum (undervisning mandager og tirsdager) og å følge modulene i administrasjon og ledelse som er lagt til torsdager og fredager. Vi foreslår derfor å omorganisere emnestrukturen for studiet uten å endre emnebeskrivelsene, bortsett fra mindre justeringer som følger av omorganiseringen. I det nye forslaget til emnestruktur gjennomføres FORFOR70 Forskerforum i sin helhet i første studieår (15 sp). KMMUS71 Kirkemusikalsk fordypning gjennomføres også i sin helhet i første studieår (denne har til nå vært fordelt med 10 sp i første studieår og 5 sp i andre studieår). KMKULT70 Kirkemusikeren som kulturarbeider flyttes i sin helhet til 2. studieår. Slik kan oppmøtedager for studentene i 2. år legges torsdager og fredager i de uker der modulene i administrasjon og ledelse undervises. Dette skaper en bedre forutsigbarhet for studentene, og samlet gir det et ryddigere studieforløp. Masterarbeidet og KMMUS71 Kirkemusikalsk fordypning II beholdes slik de er i dag med 5 sp av masterarbeidet lagt til 2. studieår for å komme i gang med tenkning rundt arbeidet, og 5 sp av KMMUS71 lagt til 3. studieår slik at dette fullføres siste høst i studiet. Programutvalget for Kirkemusikalske studier behandlet forslaget i møte Utvalget stiller seg bak forslaget. De har dessuten forslag til noen mindre endringer i andre emnebeskrivelser. Dette blir omtalt nedenfor. Emnestruktur Emnekode Emnets navn Studiepoeng Stp pr.år 1. År 2. År 3. År Hovedområde - 75 sp. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Sigrun Eng NO-0302 OSLO nmh.no E: sigrun.eng@nmh.no T:

10 11/19 Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk - 19/ Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk : Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk KMMASTER70 Masterarbeid KMMUS70 Kirkemusikalsk fordypning I KMMUS71 Kirkemusikalsk fordypning II KMKULT70 Kirkemusikeren som kulturarbeider Støtteemner - 15 sp. FORFOR70 Forskerforum Sum: Endringer i emnebeskrivelsene Ettersom endringene som foreslås er svært små, er det ikke vedlagt emnebeskrivelser til saksfremlegget. I stedet er overskriftene klikkbare lenker som går til NMHs nettsider. KMMUS70 Kirkemusikalsk fordypning: gjennomføres over to semester, ikke tre. Frist for levering av arbeidskrav 15. oktober endres til 15. april. KMKULT70 Kirkemusikeren som kulturarbeider: Emnet gjennomføres over to semester. Innleveringsfrist arbeidskrav 1. mai og innleveringsfrist for hjemmeeksamen 15. mai. Samtidig foreslår vi å endre begrepet hjemmeeksamen til semesteroppgave, ettersom det ikke er definert noen periode for arbeidet med eksamenen. PUKM ønsker i tillegg følgende mindre endringer i emnebeskrivelser tilhørende dette masterstudiet: KMKULT70 Kirkemusikeren som kulturarbeider: Lengden på arbeidskrav og avsluttende vurdering ligger unødvendig høyt og bør justeres ned. Dette kan man se nærmere på i kommende studieår, da det etter den foreslåtte omleggingen ikke vil være noen studenter som skal ha emnet i KMMASTER70 Masterarbeid: Programutvalget ønsker å sette en ramme for det skriftlige arbeidet på ord, med ca ord som veiledende omfang ord er veiledende omfang i dag. Behovet for mulighet for variasjon i omfang har sitt utgangspunkt i at masterarbeidet også har en praktisk del. Den teoretiske delen kan skaleres opp eller ned avhengig av den praktiske delens størrelse. Vi anbefaler denne endringen. KMMUS70 og KMMUS71 Kirkemusikalsk fordypning: Under Organisering ønsker programutvalget å fjerne kirkemusikkforum. I stedet legges følgende arbeidskrav til: obligatorisk oppmøte på kirkemusikkforum når masterstudentene har presentasjoner (ca. 2 ganger per semester) Denne endringen anbefaler vi å vedta. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar forslag til endring i emnestruktur samt justeringer i emnebeskrivelsene som beskrevet i saksfremlegget, med de endringer som fremkom i møtet. Camilla Sønstabø Thorkildsen studie- og FoU-sjef Sigrun Eng Rådgiver 2

11 11/19 Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk - 19/ Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk : Endringer i emnestruktur for mastergradsstudiet i kirkemusikk 3

12 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 12/19 Arkivref.: 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering Bakgrunn SATS11 Satslære II som gis studenter i klassiske studieløp (Kandidatstudiene i utøving - klassisk, kirkemusikk, dirigering, og komposisjon) i andre studieår, har de siste årene vært organisert med valgbare moduler i høstsemesteret. Dette har skapt utfordringer i timeplanleggingsprosessen og gjort det vanskelig å plassere disse modulene uten kollisjoner for studentene. Det er et ønske både fra studenter, faglig ansatte og administrasjon om at timeplanleggingen ved NMH skal bli mer forutsigbar og effektiv, og det iverksettes nå tiltak for å få til dette. Forslaget til omorganisering av SATS11 Satslære II er et ledd i dette arbeidet. Som en følge av at SATS11 Satslære II endres, vil også MPSATS11 Satslære II for klassiske studenter på kandidatstudiet i musikkpedagogikk endres tilsvarende. Fagmiljøet i satslære har i samarbeid med administrasjonen kommet frem til en løsning som har organisatoriske, faglige og sosiale fordeler. Endringen foreslås gjennomført som en pilot i studieåret , med intensjon om at den videreføres permanent. Nåværende organisering I høstsemesteret velger studentene mellom Romantisk sats, Kontrapunkt I Vokalpolyfoni, Kontrapunkt II Bachpolyfoni og Sonatesats og har 12 uker med 90 minutter gruppeundervisning. I vårsemesteret har alle studentene Satsteknikker fra det 20. århundre. Undervisningen organiseres som et 12 ukers kurs med felles undervisning for alle studenter 45 minutter per uke i tillegg til 45 minutter gruppeundervisning per uke. Forslag til ny organisering De valgbare modulene tas ut av SATS11. Modulen om romantisk harmonikk blir gjort obligatorisk for alle i høstsemesteret, men skifter navn til Fordypning i tonal harmonikk. I vårsemesteret vil alle studentene fremdeles ha modulen Satsteknikker i det 20. århundre. Antall grupper økes fra sju grupper i høstsemesteret og seks grupper i vårsemesteret til ni grupper hele året, slik at gruppene kan være de samme som i GEHØR11 og andre emner. Organiseringen av SATS11 blir som følger: o Høst fordypning i tonal harmonikk: 60 min fellesforelesning x min gruppeundervisning x 10 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Sigrun Eng NO-0302 OSLO nmh.no E: sigrun.eng@nmh.no T:

13 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering o Vår Satsteknikker i det 20. århundre: 60 min fellesforelesning x min gruppeundervisning x 10, i alt 24 uker Modulene Kontrapunkt I Vokalpolyfoni, Kontrapunkt II Bachpolyfoni og Sonatesats gjøres om til rene valgemner og økes til 5 studiepoeng per modul. Disse kan velges i 3. og 4. studieår. Fordeler med den nye organiseringen Enklere og bedre timeplanlegging for alle involverte. Logisk faglig progresjon for studentene fra SATS10 til SATS11 og evt. videre til valgemnene (dette gjelder imidlertid ikke for kandidatstudiet i musikkpedagogikk, der studentene har felles satslære i første og tredje år, og de klassiske studentene kommer har felles satslære med utøverstudentene i andre år). Positiv sosial effekt da studentene får sterkere gruppetilhørighet på grunn av samkjøring av gruppeinndeling i flere emner. Oppsummering av kostnadsberegning Kostnadsberegningen (se vedlegg) viser at det er nødvendig med ekstra ressurser for å få til den nye organiseringen. Den totale kostnadsøkningen blir på 203,7 arbeidstimer. Endringer i emnebeskrivelsen Følgende endringer er gjort i emnebeskrivelsen for SATS11 Satslære II All tekst som omhandler valgbarhet i første semester er fjernet Det er gjort mindre, kosmetiske endringer i Kort om emnet og Læringsmål Under Organisering er teksten endret slik at den er logisk i forhold til endringene som er beskrevet over Mappeeksamen i høstsemesteret er endret til hjemmeeksamen (7 døgn) Hjemmeeksamen i vårsemesteret er forlenget fra tre dager til en uke (7 døgn) Høringsrunde Programutvalgene for komposisjonsstudier (PUKP), utøvende kandidatstudier (PUUK), dirigeringsstudier (PUDI), kirkemusikkstudier (PUKM) og for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (PUMP) har uttalt seg om forslaget. Komplette høringsuttalelser ligger vedlagt, og vi oppfordrer til at de leses i sin helhet. PUUK og PUDI er positive til å prøve ut omorganiseringen. Det forventes en grundig evaluering av ordningen. I PUUK ble det påpekt at det med den nye ordningen blir enda mer timeplanlagt undervisning for studentene, og at de allerede er tungt belastet med undervisning. Ettersom det vil bli muligheter for oppgaveløsning med individuell oppfølging i gruppetimene, ser vi ikke at dette er et stort problem, all den tid dette heller ikke er obligatorisk undervisning. PUUK er også kritiske til syv dagers hjemmeeksamen som potensielt kolliderer med hovedinstrumenteksamen, og som tar av tiden studentene trenger til å forberede denne. I PUUK ble det også nevnt at lærere og studenter ikke trives med store forelesninger. Dette bør man se spesielt på når man evaluerer piloten. 2

14 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering Både PUKM og PUKP (kirkemusikk og komposisjon) er kritiske til at det er en form for romantisk harmonikk som blir den obligatoriske modulen. Begge utvalg mener polyfoni er mer relevant for deres studenter; PUKM ønsker Bach-polyfoni og PUKP er delte på hva de mener om dette. Begge utvalgene later til å kunne akseptere at det blir en fast modul på høsten i 2. år, men spiller inn at dette eventuelt kan være en annen enn den som er foreslått. Vi foreslår at timeplankontoret ser på mulighetene for å legge begge disse studieretningene inn på Bachpolyfoni i høstsemesteret eventuelt at komposisjonsstudentene følger kurset i vokalpolyfoni. Ettersom dette er en pilot mener vi at slike unntak kan gjennomføres på gammel emnebeskrivelse for disse to studieretningene. Vi ber om at timeplankontoret får mandat til å avgjøre dette for studieåret , og at problemstillingen tas opp igjen når ordningen evalueres. Programutvalget for musikkpedagogikk ser både fordeler og ulemper ved at studentene samles i samme satslæregruppe. Faglig er det positivt fordi de vil få bedre oppfølging når de kommer inn i klassisk satslære uten å ha hatt det første året med firstemmig sats som medstudentene har hatt. Sosialt mener studentrepresentanten at det er et tap fordi dette er ett av få emner der de klassiske KAMP-studentene får møte utøverstudentene. KAMP-studentene har felles, sjangeroverskridende satslære i 1. og 3. år, men ikke i 2. år. Det er faglige utfordringer med å ha denne ordningen, og det kan være hensiktsmessig å se på mulighetene for et felles 2. studieår også. Mange i det nye, store FRIKA-kullet passer også naturlig inn i en slik sjangerovergripende satslæretenkning. Et slikt nytt emne må eventuelt utvikles i løpet av Konklusjon Selv om det finnes innvendinger, er det i det store og det hele en positiv stemning i alle programutvalgene for dette tiltaket. Gjennomgående ytres det ønske om at piloten evalueres grundig. Vi mener derfor at det, dersom forslaget vedtas, bør være en bestilling til kvalitetskoordinator om å gjennomføre evalueringen slik at den i dette tilfellet ikke overlates til emnets lærere. Vi anbefaler at omorganiseringen vedtas i den form som er foreslått her, og at man er lydhør for de tilbakemeldinger som kommer når ordningen er prøvd ut, det vil si etter at høstsemesteret 2019 er avsluttet. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar omorganisering av SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) som pilot i Det kan gjøres unntak fra ordningen for Kandidatstudiet i komposisjon og Kandidatstudiet i kirkemusikk dersom timeplankontoret ser at dette er gjennomførbart. Timeplankontoret gis mandat til å avgjøre dette i løpet av planleggingsprosessen. Studieutvalget ber om at en grundig evaluering av ordningen gjøres av kvalitetskoordinator. Camilla Sønstabø Thorkildsen studie- og FoU-sjef Sigrun Eng Rådgiver 3

15 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : Høringssvar PUKP Når alle KAKP-studentene samles i samme gruppe, mister effekten av at man får fremført øvelsene sine (gjelder Det 20. århundres harmonikk). Hvis dette er den eneste endringen som gjøres for komposisjonsstudentene, blir det dårligere for studentene. Det påpekes at man mister muligheten til å velge f.eks. kontrapunkt, som kan være relevant for komposisjonsstudentene. Programutvalget ønsker å se på muligheten for at komposisjonsstudentene kan ta et valg i første semester i andre år. Studentene på kandidatstudiet i komposisjon ønsket å komme med en egen uttalelse: Studentene virket generelt kritiske til at de ikke lenger kunne velge mellom modulene. Noen studenter uttalte at de hadde blitt undervist i romantisk sats før, og følgelig ville hatt større utbytte av å følge en av de andre modulene, og heller ikke hadde erfart romantisk sats som direkte relevant for deres egen komposisjonspraksis. En student trakk fram vokalpolyfoni som et bedre alternativ, da vedkommende hadde opplevd prinsippene som ble presentert her som i større grad overførbare til et bredere spekter av moderne komposisjonspraksiser. Noen studenter betonte også viktigheten av å lære historien å kjenne, uavhengig av om faget er direkte overførbart til ens egen virksomhet. Her uttalte en student at romantisk sats kunne sees på som den mest logiske overbindingen mellom firstemmig sats i SATS10 og det 20. århundrets satsteknikker i SATS11, men presiserte også at ettersom de ulike studentene har svært forskjellige forutsetninger og utgangspunkt, er den modulen som er mest adekvat for én student ikke nødvendigvis det beste alternativet for en annen. Det var også flere av studentene som hadde opplevd de blandede gruppesammensetningene som en stor fordel, da de hadde vært på gruppe med studenter på utøvende og har kunnet få sine korte satstekniske etyder fremført av dem på timene hver uke. Samtidig har også gruppeinndelingen medført at man har blitt blanda sammen uten hensyn til hva slags forkunnskaper og satsteknisk og kompositorisk kompetanse man måtte ha. Men det ble også betont at her er forkunnskapene også sprikende blant komposisjonsstudentene. En student betonte også at han ønsket seg mer generelle og mindre tekniske innganger til satsteknikker, men innrømmet samtidig at det nok var mulig å ekstrahere mer generell kunnskap fra de mer spesifikke teknikkene dersom man var engasjert nok. PUUK Utvalget er positivt til de foreslåtte endringene. Særlig at det blir samme grupper i gehørfaget og satslære tror man vil gi mulighet til i enda større grad enn tidligere å jobbe mer helhetlig med studentene. Utvalget stiller spørsmål til om det er nødvendig med en ukes hjemmeeksamen. En slik eksamen vil for flere komme samtidig med hovedinstrumenteksamen og det vil være utfordrende å legge ned stor innsats i begge disse emnene. Utvalget vil gjerne at det vurderes å korte ned på antall dager for hjemmeeksamen. Det ble kommentert at det er lagt opp til mer undervisning i emnet og det stilles spørsmål til om dette blir for mye for studentene da det allerede er mye undervisning og stor arbeidsbelastning i 1. avdeling. Samtidig gir denne ordningen mulighet til å jobbe med emnet på timene, slik at studentene nødvendigvis ikke må bruke mye tid på oppgaver utenfor undervisning/ gruppetimer.

16 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : Høringssvar Det ble også kommentert at denne endringen av undervisningen i satslære II er en kostbar endring og at det bør gjøres en gjennomgang av undervisningsformen i andre støtteemner også, f.eks. musikkforståelsesemnet (EXMUS10/11/12). Dette emnet er stort i omfang og man rekker ikke å gå i dybden i de ulike tematikkene i løpet av 1. avdeling. Det gis også stadig tilbakemeldinger fra studentene om at de ikke trives med undervisning i form av store forelesninger. Det samme gjelder lærere som underviser i emner hvor dette er undervisningsformen. PUDI PUDI støtter en omorganisering som pilot, og forventer en grundig evaluering om ett år slik at man kan kommer med innspill til piloten. PUKM Enkelte av utvalgets medlemmer opplever at den nye organiseringen er en nedgradering av studiet for kirkemusikkstudentene. Gruppeinndeling etter studieprogram og instrument er positivt. Kirkemusikkstudiet har ikke valgemner før i fjerde studieår, og det er et ønske fra studentene å kunne ta valgemner tidligere i studiet. Programutvalget ønsker at Bachpolyfoni blir den obligatoriske modulen for kirkemusikkstudentene. PUMP Forslaget oppleves faglig positivt på den måten at pedstudentene vil få tilpasset undervisningen ved at de blir en egen gruppe. Sosialt vil det ha en negativ konsevens fordi pedstudentene ikke vil bli like godt kjent med studenter på KAUTKL. Dette har blitt satt pris på da det er få møteplasser for pedstudenter og utøvende studenter med klassisk studieretning. Utvalget er enige om at dette bør gjøres noe med uavhengig av satslærefaget. Fellesundervisningen vil fortsatt være felles for KAMP og KAUTKL. Argumentasjonen med logisk progresjon fra SATS10 til SATS11 er ikke aktuell i MPSATS11 da de har et annet satslæremne det første året. Modulene som gjøres valgbare ( Kontrapunkt I Vokalpolyfoni, Kontrapunkt II Bachpolyfoni og Sonatesats ) vil nok i praksis være aktuelle for få av pedstudenter, da man har færre studiepoeng til valgfag på KAMP sammenlignet med KAUT. I inneværende studieår valgte ingen av pedstudentene romantisk satslære som valgbar modul og på denne måten virker det ikke logisk for pedstudentene at det er denne som skal gjøres obligatorisk. På en annen side har det vært praksis at man har blitt plassert i en modul som passer med timeplanen og på denne måten har det kanskje ikke vært et reelt valg uansett. I forslaget er det lagt inn en økning fra tre til sju dager hjemmeeksamen. Det kommer frem at satslæreeksamen har kollidert med eksamen i gehør og hovedinstrument. Dette er uheldig og det er ønskelig at dette unngås. Forslaget med sju dager er positivt fordi det gir bedre tid og mer fleksibilitet i en presset eksamensperiode. Utvalget er positivt til å utrede muligheten for et felles satslæreemne for musikkpedagogikkstudenter i andre studieår.

17 Emnekode Studiepoeng Antall studenter Gruppestr. Undervisn. min/u Antall uker/prosj. Vekting Semester Arbeidstimer Lærerstill i % tot for kull Lærerress pr stud i % Kostnad pr. studiepoeng i % 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : Kostnadsberegning SATS11 Emne Forslag til ny organisering Satslære II felles SATS11 / MPSATS11 (kl) H % 0.05% 0.01% Satslære II felles SATS11 / MPSATS11 (kl) V % 0.05% 0.01% Satslære II SATS11 / MPSATS11 (kl) H % 0.36% 0.07% Satslære II SATS11 / MPSATS11 (kl) V % 0.35% 0.07% Ekstra ressurs valgemner Bachkontrapunkt KOBA H % 0.53% 0.11% Sonatesatsform SONATE H % 0.53% 0.11% Total ressursbruk ny ordning Gammel organisering Satslære II felles SATS11 / MPSATS11 (kl) H % 0.04% 0.01% Satslære II SATS11 / MPSATS11 (kl) H % 0.50% 0.10% Satslære II SATS11 / MPSATS11 (kl) V % 0.21% 0.04% Total ressursbruk gammel ordning Total ressursøkning 203.7

18 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : SATS11 Satslære II - med viste endringer SATS11 Satslære II Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Hjemmeeksamen Forhåndskrav Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Kort om emnet Satslære er et ferdighetsfag hvor studenten skal tilegne seg kunnskaper om sats og struktur. Studenten skal utvikle en forståelse for musikalsk sats som kan anvendes som verktøy i musikkutøving, så somfor eksempel i interpretasjon og komposisjon. I første semester velger studenten fordypningsområde mellom modulene beskrevet nedenfor. Påmelding til ønsket modul skjer i vårsemesteret i første studieår. I andre semester er tema satsteknikker fra det 20. århundre (se videre under Innhold). Emnet bygger på Satslære I (SATS10). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer innsikt om musikalsk struktur har kunnskaper og ferdigheter innenfor ulike satsteknikker kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper viser evne til selvstendig kreativt arbeid kan arrangere, skape og vurdere egne satser for ulike instrumental- og vokalbesetninger Innhold

19 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : SATS11 Satslære II - med viste endringer I første semester arbeider studentene videre med tonal harmonikk romantisk harmonikk. I andre semester er tema satsteknikker fra det 20. århundre. Emnet inneholder øvelser i musikalsk sats og analyse innenfor respektivrespektive fordypning. Organisering Undervisningen gis i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner og kollokviearbeid.som fellesforelesninger og i grupper. Studentene får anledning til å levere og få tilbakemelding på øvingsoppgaver. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener hvorav en hjemmeeksamen leveres på slutten av høstsemesteret og en på slutten av vårsemesteret. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. De to vurderingene slås sammen til en avsluttende karakter i emnet. Hjemmeeksamen Deleksamen høst: Deleksamen høst består av 1 komposisjons-/arrangementsoppgave og 1 analyseoppgave. Eksamen skal besvares i løpet av en uke (7 døgn). Besvarelsene leveres i tre eksemplarer til eksamenskontoret innen frist fastsatt av Musikkhøgskolen. Besvarelsene leveres innen 15. desember i tre eksemplarer til eksamenskontoret. Deleksamen vår: Deleksamen vår består av 1 komposisjons-/arrangementsoppgave og 1 analyseoppgave. Eksamen skal besvares i løpet av tre døgnen uke (7 døgn). Besvarelsene leveres i tre eksemplarer til eksamenskontoret innen frist fastsatt av Musikkhøgskolen. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

20 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : SATS11 Satslære II - med viste endringer

21 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : MPSATS11 Satslære II - med viste endringer MPSATS11 Satslære II Studiepoeng 5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 2. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Eksamensmappe Hjemmeeksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kort om emnet Satslære er et ferdighetsfag hvor studenten skal tilegne seg kunnskaper om sats og struktur. Studenten skal utvikle en forståelse for musikalsk sats som kan anvendes som verktøy i musikkutøving, så somfor eksempel i interpretasjon og komposisjon. I første semester velger studenten fordypningsområde mellom modulene beskrevet nedenfor. Ønsket modul velges innen 15. mai i første studieår. I andre semester er tema satsteknikker fra det 20. århundre for klassiske studenter og praktisk jazzteori for øvrige studenter. Emnet bygger på Satslære I (MPSATS10). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer innsikt om musikalsk struktur har kunnskaper og ferdigheter innenfor ulike satsteknikker kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper viser evne til selvstendig kreativt arbeid kan arrangere, skape og vurdere egne satser for ulike instrumental- og vokalbesetninger Innhold

22 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : MPSATS11 Satslære II - med viste endringer I emnets første semester velger studenten et fordypningsområde innen en av følgende moduler: kontrapunkt (Bach-stil) kontrapunkt (vokalpolyfoni) sonatesats romantiskarbeider klassiske studenter på klassisk studieretning med fordypning i tonal harmonikk. k praktisk jazzteori I andre semester er tema satsteknikker fra det 20. århundre. for studenter på klassisk studieretning oøvrige studenter arbeider medg praktisk jazzteori for øvrige studenterhele året. Emnet inneholder øvelser i musikalsk sats og analyse innenfor respektive fordypning. Organisering For klassiske studenter gis undervisningen som fellesforelesninger og i grupper. Øvrige studenter undervises i klasse. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner og kollokviearbeid. Studentene får anledning til å levere og få tilbakemelding på øvingsoppgaver. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener hvorav en hjemmeeksamen gjøresleveres på slutten av høstsemesteret og en på slutten av vårsemesteret. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. De to vurderingene slås sammen til en avsluttende karakter i emnet. Hjemmeeksamen Deleksamen høst: Deleksamen høst består av en1 komposisjons/-/arrangementsoppgave og en1 analyseoppgave. Eksamen skal besvares i løpet av en uke (7 døgn). Frist: Leveres innen 15. desemberbesvarelsene leveres i tre eksemplarer til eksamenskontoret. innen frist fastsatt av Musikkhøgskolen. Deleksamen vår:

23 12/19 SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering - 19/ SATS11 og MPSATS11 Satslære II (klassisk) - omorganisering : MPSATS11 Satslære II - med viste endringer Deleksamen vår består av en1 komposisjons/-/arrangementsoppgave og en1 analyseoppgave. Eksamen skal besvares i løpet av en uke (7 døgn). Frist: Leveres innen 15. maibesvarelsene leveres i tre eksemplarer til eksamenskontoret. innen frist fastsatt av Musikkhøgskolen. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

24 13/19 Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24-19/ Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24 : Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 13/19 Arkivref.: 19/ Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24 Videreutdanningen Ensembleledelse II (ENSLED22), gis med to fordypninger; En for orkester/korpsdirigering, og en for kordirigering. Mange studenter ønsker å ta begge fordypninger som videreutdanning, og vi ønsker å åpne for dette. Det er allerede praksis å gi dirigentstudenter på KADI mulighet til å gjøre dette som valgemne. Emnet reduseres da fra 30 til 20 studiepoeng fordi dirigentstudentene allerede har fått dekket deler av det som undervises i videreutdanningen i sitt vanlige studieløp. Vi foreslår nå en egen emnebeskrivelse for studenter som ønsker å ta Ensembleledelse II for å få kompetanse i den av de to fordypningene de ikke allerede har. Opptakskrav til emnet er gjennomført ENSLED22 Ensembleledelse II eller første avdeling av kandidatstudiet i dirigering. Emnebeskrivelsen for emnet ENSLED24 Ensembleledelse IIb har samme ordlyd som ENSLED22 Ensembleledelse II, men noen punkter er fjernet. Dette gjelder Instrument- og stemmekunnskap, som gis til alle studenter i emnet og derfor forutsettes dekket av tidligere utdanning. Tilsvarende forutsettes Praktisk gehørtrening dekket av tidligere utdanning. Et unntak under dette punktet er sangundervisning for kordirigenter som ikke har sang som hovedinstrument, og mulig deltakelse i øvingsorkester for studenter som tar orkester- /korpsdirigering. Ettersom disse aktivitetene er spesifikke for hver av fordypningene, er de beholdt i ENSLED24 Ensembleledelse III. Vi anslår at de delemner som er fjernet utgjør rundt 10 studiepoeng. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar forslag til ny emnebeskrivelse med de endringer som fremkom i møtet. Camilla Sønstabø Thorkildsen studie- og FoU-sjef Sigrun Eng Rådgiver Vedlegg: ENSLED24 Ensembleledelse IIb Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Sigrun Eng NO-0302 OSLO nmh.no E: sigrun.eng@nmh.no T:

25 13/19 Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24-19/ Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24 : ENSLED24 Ensembleledelse IIb ENSLED24 Ensembleledelse IIb Studiepoeng 20 Emnetype Dirigeringsemne/valgemne Emnenivå Videreutdanning Gjennomføres Over 2 semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Gjennomført ENSLED22 Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram VUENSLED2 Videreutdanning i ensembleledelse II Kort om emnet Emnet kan inngå i videreutdanningen Ensembleledelse II, og kan også velges som valgemne av studenter på kandidatstudiet i dirigering og studenter som har gjennomført Ensembleledelse II. Studiet gir fordypning i den disiplin studenten ikke har gjennomgått fra før, dvs. enten korledelse eller orkesterledelse. Studiet vil kunne kvalifisere for videre dirigeringsstudier. Opptakskrav: Gjennomført Ensembleledelse II ved Norges musikkhøgskole Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten, alt etter valgt fordypning viser en god og hensiktsmessig dirigeringsteknikk har kunnskap om og erfaring fra arbeid med repertoar for ulike typer kor eller instrumentalensembler anvender kunnskap om innstudering, ulike stilarter og prøvemetodikk, og viser evne til å ta reflekterte valg i sin dirigeringspraksis. Innhold Dirigeringsteknikk videreutvikling av dirigeringsteknikk anvendelse av dirigeringsteknikk knyttet til verk, besetning og sjanger Partiturstudier

26 13/19 Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24-19/ Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24 : ENSLED24 Ensembleledelse IIb innstudering av partiturer fra ulike perioder innstudering av verk for blåsere og strykere eller verk for kor, avhengig av fordypning partiturspill Dirigering / prøvemetodikk arbeid med ulike ensembletyper og sjanger akkompagnering av solist Praktisk gehørtrening II Undervisning i praktisk gehørtrening forutsettes gjennomført i ENSLED22. Deler av emnet som er knyttet til fordypning følges likevel slik: For studenter som velger korfordypning: sangtimer (for studenter med annet hovedinstrument enn sang) For studenter som velger orkesterfordypning: deltakelse i høgskolens øvingsensembler etter behov Organisering Undervisningen foregår hovedsakelig i samlet gruppe. Partiturspill og sang undervises i mindre grupper, evt. individuelt. Studenten skal i løpet av emnet dirigere inntil seks prosjekter med øvingsorkester/-ensemble. Det gis individuell veiledning både i forkant, underveis og i etterkant av dirigeringspraksisen. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk aktiv deltakelse i alle deler av emnet. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet. 2. Studenten skal dirigere ca. 60 minutter med øvingsorkester/-ensemble i løpet av emnet. 3. Studenten skal levere 3 skriftlige oppgaver/refleksjonsnotater innen frist fastsatt av faglærer. Hver tekst skal være på ca ord. Frist: innen 15. mai i emnets andre semester skal alle arbeidskrav være godkjent av faglærer(e). Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering

27 13/19 Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24-19/ Variant av Ensembleledelse II - ENSLED24 : ENSLED24 Ensembleledelse IIb uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer(e) på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre en praktisk eksamen for å dokumentere ferdigheter i dirigeringsteknikk/prøvemetodikk, repertoarkunnskap/partiturstudier, partiturspill. Vurderingen gjøres av to interne sensorer.

28 14/19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) - 19/ Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) : Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 14/19 Arkivref.: 19/ Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) Endringer i utøvende støtteemne Våren 2019 har det pågått et arbeid for å se på mulighetene for å gjøre UTSTØ10 Utøvende støtteemne mer relevant for studentene. Det har også vært et ønske å bygge fokus på musikerhelse bedre inn i emnet. Prosessen er blant annet initiert av at det skjer et skifte i staben, der både lærer i arbeidsfysiologi og lærer i prestasjonsforberedelse vil være nye fra høsten Man hadde opprinnelig et ønske om å ha en ny emnebeskrivelse for emnet på plass til studiestart 2019, blant annet for å ha en tydelig bestilling klar til den som skal ansettes i ny stilling som fysioterapeut eller beslektet fagområde. I løpet av prosessen har det blitt tydelig at det er ønskelig å få på plass den faglige ekspertisen før man kan lage en fullgod emnebeskrivelse. Vi innstiller derfor på at 2019/20 blir et overgangsår der man får anledning til å prøve ut noen nye modeller innenfor rammen av den eksisterende emnebeskrivelsen, slik at disse erfaringene kan brukes til å skape et nytt og helhetlig emne som implementeres fra høsten Arbeidsgruppen har søkt å kartlegge hva som ikke har fungert så godt i emnet de siste årene, og deretter kommet med forslag om hva emnet kan være. Følgende nevnes som utfordringer med emnet: Studentene ser ikke sammenhengen med hovedinstrument Hovedinstrumentlærerne er ikke involvert i stor nok grad Øving som tematikk følges ikke opp etter oppstartsuka Scenisk bevissthet fungerer ikke i sin nåværende form Prestasjonsforberedelse må utvikles og bli mer treffsikkert på studentenes faktiske utfordringer Det savnes en helhetstenkning mellom kropp, hode og scenisk formidling, med andre ord en helhetlig sammenheng mellom alle emnets komponenter Det mangler en komponent av teambygging og delingskultur Blant ønsker for et nytt emne kan nevnes: De som underviser scenisk bevissthet bør være involvert i klassekonserter, forum eller lignende for å få innsikt i studentenes sceneopptreden i realistiske situasjoner Scenisk bevissthet bør være knyttet opp mot prestasjonsforberedelse, fordi det er to sider av samme sak Vektingen mellom delemnene bør endres slik at scenisk bevissthet får en mindre andel (i dag har scenisk bevissthet 2/4 av tidsressursen (20 av 40 undervisningstimer)) Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Sigrun Eng NO-0302 OSLO nmh.no E: sigrun.eng@nmh.no T:

29 14/19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) - 19/ Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) : Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) Coachingfunksjonen som Philip Dammen har hatt på individuelt nivå bør opprettholdes Metodisk øving som tema bør være sentralt En felles prestasjons- og delingskultur bør etterstrebes gjennom emnet På bakgrunn av gruppens ønsker ble det laget et forslag til nytt emne. Ettersom flere gruppemedlemmer mente at UTSTØ10 kan assosieres både med «ustø» og «utstøtt», og at begrepet «støtteemne» dessuten antyder at emnet ikke er viktig, ble det foreslått at emnet kunne få emnekode PROF10 for å la det peke frem mot PROF20 Bransje, profesjon og identitet som undervises i andre avdeling. Den tenkte sammenhengen ville være at man i PROF10 vender blikket innover mot egne vaner, oppfatninger, livsanskuelser og praksiser knyttet til det å være musiker, mens man i PROF20 fokuserer utover; mot verden utenfor og den kommende musikertilværelsen. Utkastet til emnebeskrivelse for PROF10 ble detaljert og innholdsrikt. Arbeidsgruppen møtte sin begrensning når beslutninger skulle tas om hvilke elementer som skal beholdes og hvilke som skal utelates i emnet. Det ble tydelig at den som skal ha hovedansvaret for emnet også må være delaktig i utformingen av emnet. Ideen om å knytte emnet mot PROF20 gjennom emnekoden bør også utvikles videre. Vi ser derfor at et helt nytt emne ikke kan komme på plass for startkull Det som imidlertid er klart, er at det er et stort behov for indre sammenheng i emnet. Dette har ikke vært ivaretatt i dagens modell, der delemnene arbeidsfysiologi, prestasjonsforberedelse/øving og scenisk bevissthet har vært separate, til dels korte kurs som ikke har blitt fulgt opp igjen senere i studiet. Arbeidsgruppen har derfor diskutert modeller der delemnene undervises i en spiralprogresjon, gjerne i faste grupper gjennom de to første studieårene, eventuelt med ukentlige fellesforelesninger og oppfølgende gruppearbei d i disse gruppene. For startkull 2019 anbefaler arbeidsgruppen at det gjøres mindre endringer i emnebeskrivelsen for UTSTØ10 Utøvende støtteemne. Hovedendringen består i å spre undervisningen over fire i stedet for tre semestre, med ca 10 undervisningstimer i semesteret (tilsvarer ett studiepoeng per semester). Temaene i emnet har vært gruppert slik: Arbeidsfysiologi Øving og prestasjonsforberedelse Scenisk bevissthet Vi foreslår å separere øving og prestasjonsforberedelse slik at man tar utgangspunkt i at emnet består av fire ulike tema i stedet for tre: Arbeidsfysiologi Øving Prestasjonsforberedelse Scenisk bevissthet Vi foreslår å gruppere disse temaene noe annerledes innenfor den helhetlige ressurs som allerede finnes for emnet. På denne måten kan man legge opp til en sterkere sammenheng mellom arbeidsfysiologi og øving. Vi foreslår at disse to delemnene undervises i første studieår, helst i de samme gruppene. Undervisningen i temaene kan gjerne alternere, og det bør være et samarbeid om innhold og progresjon mellom lærerne som underviser i emnet. Tilsvarende ønskes en sterkere sammenheng mellom prestasjonsforberedelse og scenisk bevissthet. Vi foreslår derfor at disse delemnene undervises i andre studieår med første avdelings eksamen som mål for arbeidet. 2

30 14/19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) - 19/ Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) : Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) Vi foreslår at forskyvningen i antall studiepoeng per år tas inn i studieplanene når hovedinstrumentemnene revideres (planlagt høsten 2019) kullet, som etter dette forslaget undervises etter den redigerte emnebeskrivelsen for UTSTØ10, vil i sitt andre studieår få en noe høyere arbeidsbelastning i emnet enn det som fremgår av den studieplan de starter etter. Vi anbefaler at man betrakter denne forskyvningen som et pilotprosjekt. Da studiepoengene på sett og vis tilhører hovedinstrumentet vil det neppe bli noen reell forskjell i belastning for studentene dersom man ser de to studieårene under ett, særlig hvis man lykkes i å knytte scenisk bevissthet og prestasjonsforberedelse opp mot forberedelsene til eksamen på andre avdeling. Utøvende støtteemne for kandidatstudiet i dirigering og kandidatstudiet i musikkpedagogikk (UTSTØ11) Studentene på kandidatstudiet i dirigering (KADI) og kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP) har en egen variant av utøvende støtteemne (UTSTØ11) som ikke har inneholdt modulen øving og prestasjonsforberedelse. Dette emnet utgjør 2,5 sp (mot 4 sp i UTSTØ10), men er satt opp med 30 undervisningstimer. Vi foreslår å legge inn prestasjonsforberedelse sammen med scenisk bevissthet også for disse studentene. Også her vil det bli en forskyvning i antall studiepoeng med 2/3 av undervisningen i andre studieår, men den er i praksis minimal ettersom emnet nå er fordelt med 1,5 sp i første studieår og 1 sp i andre studieår. Dette forslaget er ikke sendt programutvalgene. Ettersom det i hovedsak er snakk om en omorganisering av eksisterende emnebeskrivelser, anser vi at endringen kan gjøres uten høringsrunde. Vedlagt finnes de to omarbeidede emnebeskrivelsene, med synlige endringer. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar forslag til emnebeskrivelse for UTSTØ10 og UTSTØ11 Utøvende støtteemne med de endringer som fremkom i møtet. Camilla Sønstabø Thorkildsen studie- og FoU-sjef Sigrun Eng Rådgiver Vedlegg: UTSTØ11 Utøvende støtteemne UTSTØ10 Utøvende støtteemne 3

31 14/19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) - 19/ Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) : UTSTØ11 Utøvende støtteemne UTSTØ11 Utøvende støtteemne Studiepoeng 2,5 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår, over tre semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Undervisningsspråk Norsk Kort om emnet Emnet gjennomføres i studiets tre første semestre, ogløpet av første avdeling, og inneholder en innføring i emneområdene scenisk bevissthet, prestasjonsforberedelse og arbeidsfysiologi. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan fremføre musikk i ulike formidlingssituasjoner, og introdusere den for et publikum behersker hensiktsmessige teknikker for prestasjonsforberedelse og forebygging av belastningsskader Innhold Arbeidsfysiologi: kunnskap om og praktiske øvelser i riktig bruk av egen kropp for å forebygge belastningssykdommer/-skader. Scenisk bevissthet og prestasjonsforberedelse: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon mentale teknikker/strategier for å forberede offentlig fremføring/konsert muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum. konserten som en læringsarena

32 14/19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) - 19/ Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) : UTSTØ11 Utøvende støtteemne Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Arbeidsfysiologi: i grupper i emnets første eller andre semester løpet av første studieår Scenisk bevissthet: forelesninger/workshops i gruppe, normalt i andre studieår i emnets andre og tredje semester Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltagelse i undervisningen. Dette innebærer at fravær fra 20 % eller mer av undervisningen normalt fører til at man ikke består emnet. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt.

33 14/19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) - 19/ Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) : UTSTØ10 Utøvende støtteemne UTSTØ10 Utøvende støtteemne Studiepoeng 4 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår, over semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Undervisningsspråk Norsk Kort om emnet Emnet gjennomføres i studiets tre første semestre, og inneholder en innføring i emneområdene prestasjonsforberedelse, øveteknikker, scenisk bevissthet og arbeidsfysiologi. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan fremføre musikk i ulike formidlingssituasjoner, og introdusere den for et publikum behersker hensiktsmessige teknikker for innstudering, øving, prestasjonsforberedelse og forebygging av belastningsskader Innhold Arbeidsfysiologi: kunnskap om og praktiske øvelser i riktig bruk av egen kropp for å forebygge belastningssykdommer/-skader. Øving : øvingsmetodikk mental øving og memorering Scenisk bevissthet og prestasjonsforberedelse: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling

34 14/19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) - 19/ Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) : UTSTØ10 Utøvende støtteemne trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon mentale teknikker/strategier for å forberede offentlig fremføring/konsert muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum. konserten som en læringsarena Øving og prestasjonsforberedelse: kunnskap om prestasjonsforberedelse, generelle øvingsstrategier og memorering mentale teknikker/strategier for å forberede offentlig fremføring/konsert (bl.a. autogen trening, teknikker og metoder basert på Nevrolingvistisk programmering (NLP)) I tillegg arrangerer kan NMH i løpet av studieåret arrangere ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Arbeidsfysiologi: Øving: i grupper i emnets første eller andre semesterførste studieår i grupper i emnets i første studieår Scenisk bevissthet og prestasjonsforberedelse: forelesninger/workshops i gruppe i emnets andre og tredje semesterandre studieår oppfølging i mindre grupper frem mot eksamenskonsert i fjerde semester Øving og prestasjonsforberedelse: i grupper i emnets første semester Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltagelse i undervisningen. Dette innebærer at fravær fra 20 % eller mer av undervisningen normalt fører til at man ikke består emnet.

35 14/19 Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) - 19/ Revisjon og utvikling av Utøvende støtteemne (UTSTØ10 og UTSTØ11) : UTSTØ10 Utøvende støtteemne Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt.

36 15/19 FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet - 19/ FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet : Kammermusikk/samspill for det frie kandidatstudiet (FRKAMMUS10 og FRKAMMUS20) SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 15/19 Arkivref.: 19/ FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet En student på Det frie kandidatstudiet (KAFR), startkull 2017, har kammermusikk på sin studieplan. Ettersom vedkommende student tidligere har gått kandidatstudiet i utøving på et annet instrument, er emnet KAMMUS20 Kammermusikk allerede fullført, og studenten må derfor få et annet emne for å godtgjøre deltakelse i kammermusikk. For det nye store kullet på det frie kandidatstudiet med oppstart høsten 2019 ser vi også behovet for et kammermusikk-/samspillemne for flere av studentene. Vi har derfor laget FRKAMMUS10 og FRKAMMUS20 Kammermusikk/samspill for det frie kandidatstudiet. Emnene er svært like KAMMUS11 og KAMMUS20, men for å gjøre dem brukbare for fremtidige KAFR-studenter, er det lagt til formuleringer om samspill, slik at emnet ikke blir sjangerspesifikt for klassisk musikk. Tanken er at KAFR-studenter som spiller i cross-over-sjangre kan ta dette emnet og slik få studieplanfestet samspill i sine studier. Studenter som helt klart hører hjemme i improvisert musikk/jazz får emner som er laget for slikt samspill, normalt JAENS Jazzensemble. Vedlagt finnes forslag til emnebeskrivelse for FRKAMMUS10 Kammermusikk/samspill I og FRKAMMUS20 Kammermusikk/samspill II. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar forslagene til emnebeskrivelser med de endringer som fremkom i møtet. Camilla Sønstabø Thorkildsen studie- og FoU-sjef Sigrun Eng Rådgiver Vedlegg: FRKAMMUS20 Kammermusikk FRKAMMUS10 Kammermusikk Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Sigrun Eng NO-0302 OSLO nmh.no E: sigrun.eng@nmh.no T:

37 15/19 FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet - 19/ FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet : FRKAMMUS20 Kammermusikk FRKAMMUS20 Kammermusikk/samspill II Studiepoeng 10 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. og 4. studieår, over fire semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til det frie kandidatstudiet Undervisningsspråk Norsk/engelsk Inngår i studieprogram KAFR Det frie kandidatstudiet Kort om emnet Emnet skal gi studenten erfaring og ferdigheter i å utøve kammermusikalsk virksomhet/samspill med relevans for studentens sjangertilhørighet. For studenter som deltar i samspill sammen med studieretning for improvisert musikk/jazz kan emnekoder for Jazzensemble (JAENS) benyttes. Studentens ønsker vurderes og godkjennes av studieleder for det frie kandidatstudiet eller kammermusikkansvarlig, avhengig av sjangervalg. De som ikke melder inn sine ønsker vil bli satt sammen i egnede ensembler. Kammermusikkgruppene/samspillgruppene skal normalt fungere i ett studieår. Gruppeforandringer kan godkjennes i spesielle situasjoner, som sykdom, permisjon, studieavbrudd og liknende. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan formidle kammermusikk/ensemblemusikk på en interessant og stilsikker måte kan planlegge og gjennomføre øvelser med medspillere som ender opp i en fremførelse har opparbeidet et bredt repertoar innenfor sin sjanger Innhold Studentenes forslag til repertoar og gruppesammensetning er utgangspunktet for undervisningen. Lærerønsker vil så langt det er mulig oppfylles. Repertoarets omfang skal totalt være på minimum 80 minutter i 2. avdeling, fordelt over 4 semestre. Det kan gis dispensasjon fra denne repertoarmengden ved innstudering av spesielt

38 15/19 FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet - 19/ FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet : FRKAMMUS20 Kammermusikk krevende verker eller i sjangere der det ikke er naturlig å sette opp repertoar. I slike tilfeller skal studieleder for det frie kandidatstudiet sammen med samspillsgruppen avgjøre hvilket omfang samspillarbeidet skal ha. Studentene kan velge om de ønsker å framføre deler av repertoaret på en konsert eller på en semesterprøve arrangert i slutten av hvert semester. Organisering Emnet organiseres som øvelser, ledet av gruppen selv, og undervisning med kammermusikk - /samspillslærer. Studentene skal fortrinnsvis inngå i grupper på tre eller flere utøvere. Duoer kan godtas dersom repertoaret stiller likeverdige krav til utøverne. Kammermusikk/samspill stiller store krav til studenten når det gjelder planlegging, organisering, valg av repertoar og øving. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1 a) Semesterplan (for studenter som deltar i klassisk kammermusikk) Kammermusikkgruppen skal i samarbeid med kammermusikklærer hvert semester sette opp en semesterplan som omfatter gruppesammensetning repertoar på minimum 20 min per semester tidspunkt for kammermusikkøvelser tidspunkt for planlagt undervisning med kammermusikklærer hvorvidt gruppen skal framføre innstudert repertoar ved konsert eller ved semesterprøve. Gruppen kan omprioritere valget innen 1. november/1. april i det aktuelle semesteret. Eventuelle omprioriteringer må meldes til kammermusikkoordinator. Frist: innen 15. september/1. februar leveres semesterplanen til emnekoordinator og studieleder for det frie kandidatstudiet. Skjema kan lastes ned fra nmh.no. 1 b) Semesterplan (for studenter som har andre typer samspill) I samarbeid med studieleder for det frie kandidatstudiet setter samspillgruppen opp en semesterplan som omfatter: gruppesammensetning planlagt stoff det skal jobbes med tidspunkt for øvelser tidspunkt for planlagt undervisning med samspillslærer hvorvidt gruppen skal framføre innstudert repertoar ved konsert eller ved semesterprøve. Gruppen kan omprioritere valget innen 1. november/1. april i det aktuelle semesteret. Frist: innen 15. september/1. februar leveres semesterplanen til studieleder for det frie kandidatstudiet 2. Obligatorisk oppmøte Det er obligatorisk oppmøte på avtalte øvelser og planlagte undervisningstimer med lærer i henhold til semesterplanen. 3. Framføring av innstudert repertoar

39 15/19 FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet - 19/ FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet : FRKAMMUS20 Kammermusikk Gruppen kan hvert semester velge mellom to alternativer for fremførelse av innstudert repertoar: a) Gruppen framfører deler av repertoaret på en konsert. Gruppen har selv ansvar for det praktiske rundt konserten. Konserten godkjennes av faglærer. Hvis faglærer ikke kan være tilstede på konserten, må den dokumenteres ved hjelp av video- eller lydopptak. b) Gruppen framfører 10 minutter av innstudert repertoar på semesterprøve i kammermusikk ved avslutning av semesteret. To faglærere vil være til stede på semesterprøven og gi studentene en muntlig tilbakemelding i etterkant. Frist: innen 15. desember/1. juni skal alle arbeidskrav være godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer(e) på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Avsluttende vurdering i emnet gis ved slutten av andre studieår. Alle semestre må ha fått bestått for at avsluttende vurdering skal kunne settes til bestått. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering, må studenten gjennomføre et ekstra kammermusikk- /samspillsprosjekt i påfølgende semester.

40 15/19 FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet - 19/ FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet : FRKAMMUS10 Kammermusikk FRKAMMUS10 Kammermusikk/samspill I Studiepoeng 7,5 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår, over tre semestre (vår - høst - vår) Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til det frie kandidatstudiet Undervisningsspråk Norsk/engelsk Inngår i studieprogram Det frie kandidatstudiet Kort om emnet Emnet skal gi studenten erfaring og ferdigheter i å utøve kammermusikalsk virksomhet/samspill med relevans for studentens sjangertilhørighet. For studenter som deltar i samspill sammen med studieretning for improvisert musikk/jazz kan emnekoder for Jazzensemble (JAENS) benyttes. Studentens ønsker vurderes og godkjennes av studieleder for det frie kandidatstudiet eller kammermusikkansvarlig, avhengig av sjangervalg. De som ikke melder inn sine ønsker vil bli satt sammen i egnede ensembler. Kammermusikkgruppene/samspillgruppene skal normalt fungere i ett studieår. Gruppeforandringer kan godkjennes i spesielle situasjoner, som sykdom, permisjon, studieavbrudd og liknende. Emnet etterfølges av Kammermusikk/Samspill II. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan formidle musikk i samarbeid med andre kan samarbeide om å løse musikalske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre øvelser som ender opp i en fremførelse Innhold Studentenes forslag til repertoar og gruppesammensetning er utgangspunktet for undervisningen. Lærerønsker vil så langt det er mulig oppfylles.

41 15/19 FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet - 19/ FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet : FRKAMMUS10 Kammermusikk Repertoarets omfang skal totalt være på minimum 60 minutter i 1. avdeling, fordelt over 3 semestre. Det kan gis dispensasjon fra denne repertoarmengden ved innstudering av spesielt krevende verker eller i sjangere der det ikke er naturlig å sette opp repertoar. I slike tilfeller skal studieleder for det frie kandidatstudiet sammen med samspillsgruppen avgjøre hvilket omfang samspillarbeidet skal ha. Studentene kan velge om de ønsker å framføre deler av repertoaret på en konsert eller på en semesterprøve arrangert i slutten av hvert semester. Organisering Emnet organiseres som øvelser, ledet av gruppen selv, og undervisning med kammermusikk - /samspillslærer. Studentene skal fortrinnsvis inngå i grupper på tre eller flere utøvere. Duoer kan godtas dersom repertoaret stiller likeverdige krav til utøverne. Kammermusikk/samspill stiller store krav til studenten når det gjelder planlegging, organisering, valg av repertoar og øving. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1 a) Semesterplan (for studenter som deltar i klassisk kammermusikk) Kammermusikkgruppen skal i samarbeid med faglærer i kammermusikk hvert semester sette opp en semesterplan som omfatter gruppesammensetning repertoar på minimum 20 min per semester tidspunkt for kammermusikkøvelser tidspunkt for planlagt undervisning med kammermusikklærer hvorvidt gruppen skal framføre innstudert repertoar ved konsert eller ved semesterprøve. Gruppen kan omprioritere valget innen 1. november/1. april i det aktuelle semesteret. Eventuelle omprioriteringer må meldes til kammermusikkoordinator. Frist: innen 15. september/1. februar leveres semesterplanen til emnekoordinator. Skjema kan lastes ned fra nmh.no. 1 b) Semesterplan (for studenter som har andre typer samspill) I samarbeid med studieleder for det frie kandidatstudiet setter samspillgruppen opp en semesterplan som omfatter: gruppesammensetning planlagt stoff det skal jobbes med tidspunkt for øvelser tidspunkt for planlagt undervisning med samspillslærer hvorvidt gruppen skal framføre innstudert repertoar ved konsert eller ved semesterprøve. Gruppen kan omprioritere valget innen 1. november/1. april i det aktuelle semesteret.

42 15/19 FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet - 19/ FRKAMM20 kammermusikk for det frie kandidatstudiet : FRKAMMUS10 Kammermusikk 2. Obligatorisk oppmøte Det er obligatorisk oppmøte på avtalte kammermusikkøvelser og planlagte undervisningstimer med kammermusikklærer i henhold til semesterplanen. 3. Framføring av innstudert repertoar Kammermusikkgruppen kan hvert semester velge mellom to alternativer for fremførelse av innstudert repertoar: a) Gruppen framfører deler av repertoaret på en konsert. Gruppen har selv ansvar for det praktiske rundt konserten. Konserten godkjennes av faglærer i kammermusikk. Hvis faglærer ikke kan være tilstede på konserten, må den dokumenteres ved hjelp av videoeller lydopptak. b) Gruppen framfører 10 minutter av oppsatt repertoar på semesterprøve i kammermusikk ved avslutning av semesteret. To faglærere i kammermusikk vil være til stede på semesterprøven og gi studentene en muntlig tilbakemelding i etterkant. Frist: innen 15. desember/1. juni skal alle arbeidskrav være godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer(e) på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Avsluttende vurdering i emnet gis ved slutten av andre studieår. Alle semestre må ha fått bestått for at avsluttende vurdering skal kunne settes til bestått. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering, må studenten gjennomføre et ekstra kammermusikk- /samspillsprosjekt i påfølgende semester.

43 eplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 16/19 Arkivref.: 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon Mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon er et samarbeid mellom Den norske filmskole (DNF) og Norges musikkhøgskole. Studentene tas opp ved NMH, men tar emner både hos NMH og DNF. Til sammen utgjør disse en full mastergrad (120 sp) som gis av Norges musikkhøgskole. Vi tok første gang opp studenter til masterstudiet i filmmusikkomposisjon i Det tas opp studenter hvert annet år, neste gang til høsten Studieåret ble studiet satt ett år på vent da DNF valgte å gjøre en revisjon av sitt Mastergradsstudium i film. Endringene i deres studieplan får konsekvenser for studieplanen til våre studenter på filmmusikkomposisjon. I det følgende legger vi frem et forslag til revidert studieplan, der også vektingen av emner som gis av DNF og NMH er endret. Frem til i dag har DNF hatt ett emne på 30 sp, mens NMH har stått for de resterende 90 sp. Etter ønske om en likere fordeling i studiepoengproduksjon mellom de to institusjonene foreslår vi nå at studentene følger to 30-poengs emner ved DNF, og at masterarbeid, komposisjonsforum og et musikkproduksjonsemne ligger til NMH (til sammen 60 sp). Studieutvalget ble bedt om å gi Programutvalg for komposisjonsstudier mandat til å avgjøre om endringen i studiepoengfordelingen er faglig forsvarlig. Programutvalget hadde møte 3. april, og utvalget godkjente studiepoengfordelingen. Utvalget gikk også god for studieplanen med mindre forslag til endringer som er innarbeidet i det forelagte forslaget. Gjennomgang av studieplanen I det følgende vil vi gjennomgå de endringer i studieplanen som foreslås i vedlagte dokument. Opptakskrav Vi foreslår at opptakskravene til filmmusikkomposisjon sidestilles med kravene til jazzkomposisjon slik: For søkere med spesialisering innen filmmusikkomposisjon eller jazzkomposisjon for større ensembler kan kravet om minimum 80 studiepoeng fordypning i komposisjon erstattes med 80 studiepoeng utøving improvisert musikk/jazz eller 80 studiepoeng musikkvitenskap. De faglige kravene til opptaksprøven opprettholdes, slik at nivået forventes å være det samme. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Sigrun Eng NO-0302 OSLO nmh.no E: sigrun.eng@nmh.no T:

44 eplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon Kort beskrivelse av studiet Her er det gjort mindre endringer i teksten som korresponderer med de endringer som er gjort ved Høgskolen i Innlandet. Mål for studiet Vi har sett det hensiktsmessig å skreddersy noen av læringsmålene for filmmusikkomposisjonsstudiet. Dermed har vi valgt å liste læringsmål for Komposisjon og Jazzkomposisjon sammen, og Filmmusikkomposisjon for seg. Målene som skiller seg ut for filmmusikkomposisjon er: har inngående kunnskap om audiovisuelle fortellerformer og kan anvende og analysere filmmusikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i tradisjoner, stil og estetikk. viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å inngå i prosjekter som en kreativ og problemløsende partner. (endringen er uthevet) Det første av disse kulepunktene er hentet fra studieplanen for Mastergradsstudiet i film. Vi mener det er naturlig å ha et læringsmål som er knyttet til den spesielle fordypningen. Det andre kulepunktet er for de to andre fordypningene knyttet til å initiere, gjennomføre og lede prosjekter. I en kunstart der musikken i beste fall er likestilt med bildet, og ofte underordnet, er det unaturlig å ha et slikt læringsmål. Vi har derfor omformulert det slik at det fokuserer mer på det å inngå som en positiv part i et samarbeid. Organisering Følgende setning er lagt til: Emneoversikt For studenter på filmmusikkomposisjon vil en stor del av arbeidet foregå i Den norske filmskoles lokaler, i samarbeid med medstudenter. Fordelingen av emner er noe omarbeidet i forhold til den eksisterende versjonen av studieplanen. Masterarbeidet er som nevnt redusert fra 60 til 30 studiepoeng. 5 sp er fortsatt lagt til første studieår (tidligere 7,5 sp) for å opprette kontakt med hovedveileder og komme i gang med tankearbeid rundt masterprosjektet. Faglig fordypning som gis på DNF er tenkt inn i 1.,2. og 3. semester for studentene ved Master i film. For komponistene mener vi likevel at det er naturlig at studiepoengproduksjonen er noe forskjøvet med et tyngdepunkt i 3. semester, og emnet er derfor lagt med 10 sp i vårsemesteret første år og 20 sp i høstsemesteret andre år. Dette er fordi komposisjonsstudentene skal forholde seg til medstudentenes prosjekter, og dermed naturlig kommer inn nærmere avslutningsfasen av disse prosjektene. Vi foreslår å erstatte KPKUNST71 Kunstnerisk og estetisk seminar II med KPKUNST70 Kunstnerisk og estetisk seminar I. Dette begrunner vi med at KPKUNST71 bygger på KPKUNST70. Emnet tenkes i sin helhet lagt til andre studieår, i motsetning til dagens plan som har dette emnet fordelt over 2 år (7,5+7,5 sp). Støtteemnene er ikke endret i dette forslaget Emnebeskrivelse for KPFILMMAST70 Masterarbeid Emnet er stort sett uforandret fra tidligere versjon, med unntak av studiepoengreduksjonen. 2

45 eplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon Under Innhold er teksten endret for å korrespondere med det nye masterarbeidet på Master i film. Vi foreslår at budsjettrammer for innspilling av musikk fastsettes i løpet av studiets 3. semester (tidligere 1. semester), da vi ikke ser det som realistisk at studenten kjenner de kunstneriske rammene for produksjonen før på dette tidspunktet. Under Organisering har vi tatt vekk kravet om en biveileder med filmmusikkfaglig kompetanse, men beholder dette som en opsjon. Det begrunnes med at studenten i emnet Faglig fordypning vil ha en veileder med filmmusikkfaglig kompetanse, og at det dermed kanskje ikke er nødvendig å trekke inn slik fagkompetanse også i arbeidet med masterprosjektet. Under Arbeidskrav er det gjort en del endringer i teksten. Vi henviser til vedlagt forslag til studieplan. Filmskolens emner som inngår i studiet NMH har i utgangspunktet ikke påvirkningsmulighet på DNFs emnebeskrivelser. Vi har likevel vært med i en dialog om emnet faglig fordypning som førte til at DNF la inn et avsnitt om komposisjonsstudenter i sin emnebeskrivelse for Emne 2: Faglig fordypning. Dette har vi omtalt under. Omtalen av DNFs emner nedenfor samt vedlagt studieplan for Master i film er inkludert i saksfremlegget for å gi et helhetlig bilde av utdanningen i filmmusikkomposisjon. Emne 1: Visuell konseptutvikling, estetikk, etikk, empati, cinematurgi, kunstfilosofi. (DNF) Dette emnet er etter det vi forstår til noe endret fra tidligere, men er i store trekk det samme emnet som har ligget i master i filmmusikkomposisjon fra starten av. For dette emnet har vi dessverre ikke tilgang til noen tidligere variant av emnebeskrivelsen, og vi kan dermed ikke gå inn på hvilke endringer som er gjort. Emne 2: Faglig fordypning I dette emnet vil filmstudentene gjøre et undersøkelses-/forskningsprosjekt som ofte vil være et forprosjekt til masteroppgaven. I vårt forslag følger komposisjonsstudentene dette emnet, og inngår i samarbeid med en eller flere medstudenter om deres faglige fordypningsprosjekter. Slik kan studenten selv til en viss grad styre om hun/han ønsker å gå i dybden på ett prosjekt eller lage skisser/mindre arbeider i flere ulike prosjekter. NMH har bidratt til et avsnitt i DNFs emnebeskrivelse for dette emnet som omtaler komposisjonsstudentene spesielt: Komposisjonsstudenter. Komposisjonsstudenter fra NMH som tar deler av sitt masterstudie [sic] på DNF, skal inngå i samarbeid med en eller flere medstudenter om deres faglige fordypningsprosjekter. Tema for prosjektet/prosjektene vil variere, men for komposisjonsstudentens del er det avgjørende at det musikalske bidraget som gis til prosjektet skal ha relevans for studentens musikalske utvikling. Studenten skal formulere sin egen problemstilling som utforskes i løpet av samarbeidet med sine medstudenter. Når studenten har fått godkjent sitt prosjekt, vil faglærer i samarbeid med studenten og studentens hovedveileder velge en biveileder for fordypningen. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar studieplan for Mastergradsstudiet i komposisjon filmmusikkomposisjon med de endringer som fremkom i møtet. Endringene får virkning for startkull 2017 (reell oppstart 2018). Camilla Sønstabø Thorkildsen studie- og FoU-sjef 3

46 eplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon Sigrun Eng Rådgiver 4

47 rt studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Til SU Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon godtatte endringer Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon: startkull høst 2018 Navn på studieprogram: Mastergradsstudiet i komposisjon Studieprogramkode: MAKP Fører til kvalifikasjon: Master i komposisjon Omfang: 120 studiepoeng heltidsstudium over 2 år Opptakskrav Bachelorgrad i musikk eller tilsvarende utdanning, med fordypning i minimum 80 studiepoeng komposisjon. For søkere med spesialisering innen filmmusikkomposisjon eller jazzkomposisjon for større ensembler kan kravet om minimum 80 studiepoeng fordypning i komposisjon erstattes med 80 studiepoeng utøving improvisert musikk/jazz eller 80 studiepoeng musikkvitenskap. Ved opptaksprøven forventes det at søkerne dokumenterer et høyt kunstnerisk nivå som komponister. Kort beskrivelse av studiet Mastergradsstudiet i komposisjon gir studenten muligheten til å videreutvikle sine kunstneriske evner, håndverksmessige ferdigheter og evne til refleksjon i de kompositoriske prosessene. Studenten skal i løpet av programmet gjennomføre et masterarbeid, et selvstendig kunstnerisk prosjekt med tilhørende delprosjekter. Masterarbeidet skal bygge på prosjektbeskrivelsen fra søknad om opptak som studenten videreutvikler og ferdigstiller i løpet av studiets første semester. Det er innenfor studiet i tillegg definert to spesialiseringer i henholdsvis jazzkomposisjon for større ensembler og filmmusikkomposisjon. Deler av undervisningen i spesialiseringen innen filmmusikkomposisjon gis av Den norske filmskolen (underlagt Høgskolen i Innlandet (HINN)), og denne spesialiseringen har derfor en egen emnestruktur (se under). Studenter i filmmusikkomposisjon går sammen med studenter på Master i film ved Den norske filmskole. Spesifikke krav for de ulike studentgruppene fremkommer i emnebeskrivelsene. Mål for studiet Komposisjon og jazzkomposisjon Ved fullført mastergradsstudium i komposisjon/jazzkomposisjon er det forventet at kandidaten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder på et avansert nivå for å skape et sammenhengende estetisk uttrykk med kunstnerisk integritet kan forholde seg reflektert til eget kunstnerisk uttrykk med utgangspunkt i musikken som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan anvende kunnskap til å utdype sitt faglige, kunstneriske og kreative perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan bidra til utvikling og fornyelse i musikklivet og musikkbransjen

48 rt studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Til SU Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon godtatte endringer viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å initiere, gjennomføre og lede prosjekter kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og bruke dette i sitt arbeid kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte faglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til forsknings- og yrkesetiske normer og problemstillinger Filmmusikkkomposisjon Ved fullført mastergradsstudium i filmmusikkomposisjon er det forventet at kandidaten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder på et avansert nivå for å skape et sammenhengende estetisk uttrykk med kunstnerisk integritet kan forholde seg reflektert til eget kunstnerisk uttrykk med utgangspunkt i musikken som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv har inngående kunnskap om audiovisuelle fortellerformer og kan anvende og analysere filmmusikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i tradisjoner, stil og estetikk. kan anvende kunnskap til å utdype sitt faglige, kunstneriske og kreative perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan bidra til utvikling og fornyelse i musikk-og filmbransjen viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å inngå i prosjekter som en kreativ og problemløsende partner kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og bruke dette i sitt arbeid kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte faglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til forsknings- og yrkesetiske normer og problemstillinger Organisering Studiet er organisert som et samlingsbasert heltidsstudium. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning/forelesninger, veiledning og selvstendig arbeid i tilknytning til undervisningen/veiledningen. For studenter på filmmusikkomposisjon vil en stor del av arbeidet foregå i Den norske filmskoles lokaler, i samarbeid med medstudenter. Undervisningen ved Musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata) For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig mastergradsprogram utgjør 120 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering

49 rt studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Til SU Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon godtatte endringer Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH FILMMUSIKKOMPOSISJON Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr.år Hovedområde -75 sp KPFILMMAST70 Masterarbeid Emne 2 DNF Fordypningsemne KPKUNST70 Kunstnerisk og estetisk seminar I Støtteemner 45 sp KPPROD70 Filmmusikkproduksjon Emne1 DNF Visuell konseptutvikling, estetikk, etikk, empati, cinematurgi, kunstfilosofi. 1. År År Sum: Se vedlagt studieplan for Master i film for emnebeskrivelse av Emne 1 og Emne 2.

50 rt studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Til SU Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon godtatte endringer KPFILMMAST70 Masterarbeid Studiepoeng: 60 Emnetype: Hovedområde Emnenivå: Master Gjennomføres: 1. og 2. studieår, over tre semestre Avsluttende vurdering: Kunstnerisk produksjon, refleksjonstekst og samtale Forhåndskrav: Opptak til mastergradsstudiet i komposisjon Undervisningsspråk: Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAKP Mastergradsstudiet i komposisjon Kort om emnet Masterarbeidet skal være et selvstendig, enhetlig arbeid med et tydelig fokus. Det skal vise originalitet og et høyt kunstnerisk nivå. Masterarbeidet omfatter en kompositorisk del og en skriftlig refleksjon omkring studentens rolle som deltaker i et filmteam. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder på et avansert nivå for å skape et sammenhengende estetisk uttrykk med kunstnerisk integritet viser selvstendighet og god samarbeidsevne i møte med kunstneriske utfordringer som vil kunne oppstå i løpet av filmproduksjonen kan anvende kunnskap til å utdype sitt faglige, kunstneriske og kreative perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid Innhold Masterarbeidet består av planlegging og hel eller delvis gjennomføring av en filmproduksjon, produksjon av en TV-serie, et VR-prosjekt, et spill eller annet beslektet arbeide som den musikalske eksperten i et produksjonsteam. I tillegg skal det skrives en refleksjonstekst hvor studenten kritisk drøfter komponistens rolle i filmbransjen og opplevelsen av sin egen rolle i teamet. Tema for masterarbeidet spesifiseres i prosjektbeskrivelsen og skal godkjennes av veileder. Budsjettrammer for innspilling av musikk skal fastsettes i løpet av studiets 3. semester. Masteroppgavens innhold Oppgaven kan være musikk til et manus, et konsept til en TV-serie, et VR-prosjekt, et spill, eller et annet kunstnerisk arbeid med visuell profil. Det stilles krav til individuelt uttrykk og personlig kunstnerisk signatur. Arbeidet skal være individuelt, men forutsettes å inngå i kreativ samhandling med studenter fra de andre linjene. Studenten deltar normalt i ett prosjekt, men det er mulig å delta i mindre skala i flere prosjekt. Dette skal i tilfelle være planlagt på et tidlig tidspunkt med klare rammer for arbeidets omfang i hvert av prosjektene, og i samarbeid med hovedveileder.

51 rt studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Til SU Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon godtatte endringer Har verket behov for kreativ bistand fra andre fagområder som ikke dekkes av masterstudiet - til for eksempel innspilling, redigering og postproduksjon av en pilot eller av en annen produksjonsform, kan eksterne medarbeidere benyttes. Det er viktig at eventuelle eksterne medarbeidere avtalefestes for å unngå rettighetsproblemer. Filmmusikken som studenten komponerer og lydfester i produksjonen(e) utgjør eller inngår i studentens kompositoriske del av masterarbeidet. Organisering Studentene deltar i filmteam med studenter fra Filmskolen. Filmteamene består av studenter, som alle er spesialister innen hvert sitt område i teamet. Hver student får tildelt en hovedveileder blant Musikkhøgskolens faste lærere. Biveileder kan oppnevnes ved behov. Veilederen(e) skal gi studentene råd og tilbakemeldinger når det gjelder målsettinger og problemstillinger i prosjektbeskrivelsen. Studenten er selv ansvarlig for progresjonen i masterarbeidet, og må sørge for å gjøre jevnlige avtaler med og levere materiale til veileder (partiturer, skriftlig arbeid, innspillinger etc.) slik at den avtalte progresjonen opprettholdes. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Prosjektbeskrivelse og veiledningsavtale I samråd med veiledere og undervisningsleder fra filmskolens masterstudium, leverer studenten en prosjektbeskrivelse for masterarbeidet fram mot produksjonen. Prosjektbeskrivelsen skal inneholde aktuelt pensum, planlagte etyder, tekniske øvelser mm. for å sikre at studenten er godt forberedt på sin rolle som ekspert i produksjonsteamet. Endringer skal godkjennes av hovedveileder. Prosjektbeskrivelsen tar utgangspunkt i en plan for den aktuelle masterproduksjonen, der også musikalske skisser inngår. Planen, med vedlagte skisser, oppdateres jevnlig etter hvert som produksjonen utvikler seg. Planen forelegges hovedveileder med jevne mellomrom. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av hovedveileder innen 15. mai i studiets andre semester, og signeres av både student og veileder. Det er studentens ansvar å ta kontakt med hovedveileder. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent og signert skal det inngås en veiledningsavtale mellom student, hovedveileder og NMH. Denne angir studentens plikter og rettigheter, samt hovedveileders ansvar og plikter. Prosjektbeskrivelsen legges ved veiledningsavtalen. Frist: Innen 15. mai i studiets andre semester skal veiledningsavtalen samt godkjent prosjektbeskrivelse for masterarbeidet leveres eksamenskontoret. Prosjektbeskrivelsen kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av hovedveileder. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. Avsluttende vurdering

52 rt studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : Til SU Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon godtatte endringer Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en kompositorisk del, en refleksjonstekst og en samtale med eksamenskommisjonen. Masterarbeidet vurderes av to sensorer, hvorav minst en ekstern med filmfaglig bakgrunn. Eksamenskommisjonen leverer en skriftlig vurdering av masterarbeidet. Frist: Materiale som inngår i den kompositoriske delen samt studentens teoretiske arbeid leveres til eksamenskontoret innen 15. mai i eksamenssemesteret. Kompositorisk del Denne delen består av musikken som studenten komponerer til produksjonen. Arbeidet dokumenteres i form av partitur og/eller innspilling med en samlet spilletid normalt på ca. 30 minutter, samt relevant dokumentasjon av det ferdigstilte produktet. Den kompositoriske delen av emnet skal normalt vurderes som del av det/de samarbeidsprosjekt musikken inngår i, ikke som et selvstendig verk. Refleksjonstekst Refleksjonsteksten skal omhandle arbeidet med musikken til produksjonen(e). Den skal omhandle estetiske, praktiske og musikalske problemstillinger i tilknytning til produksjonen(e). Teksten skal kritisk drøfte komponistens rolle i filmbransjen og studentens opplevelse av sin egen rolle i teamet (omfang: sider/ ord i tillegg til eventuelle audiovisuelle eksempler). Samtale Kandidaten skal møte eksamenskommisjonen for en samtale som tar utgangspunkt i det innleverte materialet. Samtalen har et omfang på ca. 45 minutter. Ny vurdering For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

53 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019

54 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Om Den norske filmskolen 1 Undervisning og produksjonsøvelser 1 Opptak 2 Innledning 3 Bakgrunn 3 Undervisning og øvelser 3 Opptak 4 Overordnet struktur 4 Målsetting 4 Studiets emner: 5 Læringsutbytte 5 Overordnet læringsutbytte 6 Arbeids- og undervisningsformer 6 Intensjonserklæringer 7 Kursevalueringer 7 Kunstnerisk utviklingsarbeid 7 Arbeidsomfang i masterstudiet som helhet 8 Arbeidstid/studietid/studiepoeng 8 Studiearbeid: 8 Emneplaner 9 Emnene i studieprogrammet 10 Emne 1: Visuell konseptutvikling, estetikk, etikk, empati, cinematurgi, kunstfilosofi. (30 studiepoeng) 10 Enkeltmoduler i emne 1: 10 Modul 1: Empati. 10 Modul 2: Estetikk og dramaturgi (Cinematurgi) 10 Modul 3: Kreativ visjon 11 Modul 4: Etikk og kunstnerisk virke 11 Læringsutbytte (overordnet Emne 1) 11 Læringsutbytte spesifisert: 12 Emne 2: Faglig fordypning 13 Undervisning og læringsformer 14 Læringsutbytte for emne 2 14 Eksamen i emne 2 14 Kontinuasjon 15 Emne 3. Masteroppgaven 15 Oppgavens formulering 15 Hva er masteroppgaven? 15 Undervisning og læringsformer (se også side 5-7) 15 Masteroppgaven og refleksjon 16 Finansiering av oppgaven 16 Eksamen i emne 3: 16 Masteroppgaven - læringsmål: 16 Studieretningene i masterstudiet: 18 Regi fiksjon 18 Første semester: faglig fundering og visjonsdannelse 18 Andre semester: faglig fordypning og utvikling av formatideer 19 Tredje semester: faglig utforskning og masteroppgave 19 Fjerde semester: masteroppgave 19

55 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Læringsmål 20 Konseptuell dokumentarregi 21 Første semester: personlig formspråk og serielle parametere 21 Andre semester: konseptutvikling og spesialiseringsprosjekt 21 Tredje semester: evaluering av fordypningsprosjekt - produksjon av en seriell episode og masteroppgave 21 Fjerde semester: masteroppgaven 22 Læringsmål 22 Produsent 23 Første semester: faglig fundering og visjonsdannelse 23 Andre semester: faglig fordypning og konseptutvikling 24 Tredje semester: Evaluering av fordypningsprosjekt - videreutvikling av faglig kunnskap og prosjektutvikling og start masteroppgave 24 Fjerde semester: masteroppgave 25 Læringsmål 25 Manus 26 Første semester: faglig fundering og visjonsdannelse 26 Andre semester: faglig fordypning og utvikling av formatidéer 27 Tredje semester: faglig utforskning. 27 Fjerde semester: masteroppgave 27 Læringsutbytte 28 Audiovisuell design 28 Første semester: faglig fundering og visjonsdannelse 29 Andre semester: faglig fordypning og utvikling av konseptideer 29 Tredje semester: Evaluering av fordypningsprosjekt, oppstart masteroppgaven. 30 Fjerde semester: masteroppgave 30 Læringsmål 31 Studiet kvalifiserer til: 31 Anbefalt litteratur 32 Film philosophy 32 Art history 32

56 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019

57 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Om Den norske filmskolen Den norske filmskolen (DNF) tok i mot sine første studenter ved lokalene knyttet til Høgskolen i Lillehammer høsten Skolen ble opprettet i tett dialog med den norske film- og tv-bransjen og har fortsatt som mål både å forberede kandidater til kreativt skapende arbeid i den norske film- og tv-bransjen og å bidra til utvikling av norsk film som kunstform og kulturuttrykk. I dag tilbyr DNF en treårig kunstfaglig bachelorgrad på Lillehammer, en toårig kunstfaglig mastergrad i Oslo og samt et stipendiattilbud (Ph.d.-nivå) i kunstnerisk utviklingsarbeid. Å lage film, tv-drama og beslektede fortellinger handler om å fortelle historier med levende bilder. Formålet med masterutdanningen er å gi kvalifiserte studenter et utviklingsrom innenfor serielle formater og nye og tradisjonelle plattformer, med fokus på kunstnerisk utvikling. Vi er en fremtidsrettet utdanning som samtidig tar vare på det tradisjonelle håndverket innen hvert fagområde. Den norske filmskolen ønsker å utvikle den enkelte students kunstneriske uttrykkskompetanse og personlige refleksjon. Undervisning og produksjonsøvelser Undervisningen ved skolen er jevnt fordelt mellom fellesundervisning og linjeundervisning som er spesialtilpasset hver enkelt studieretnings behov. En stor del av fellesundervisningen omfatter teoretiske emner knyttet til et antall praktiske produksjonsøvelser. Gjennom hele studiet benytter skolen seg av erfaringsbasert pedagogikk hvor studentene skal tilegne seg kunstnerisk uttrykkskompetanse ved å erfare gjennom praksis, reflektere over prosessen og resultatet og anvende det de har lært i påfølgende undervisning og øvelser. På denne måten utvikles studentenes kompetanse og ferdigheter gjennom praktiske øvelser, samtaler og evalueringer, samt gjennom utveksling av erfaring. All undervisning og evaluering på DNF er obligatorisk. Det er flere årsaker til dette: det første og viktigste er at i en erfaringsbasert utdanning forutsetter læringen at man er til stede å delta i aktiviteter og workshops. I tillegg til dette er film, slik det er praktisert på Filmskolen, en kollektiv kunstform alles læring og utvikling forutsetter at alle deltar. I tillegg er erfaringsutveksling mellom studenter et helt sentralt element i utdanningen.!1

58 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Vi legger stor vekt på studentdeltagelse i evalueringer og oppfordrer alle til å bidra i diskusjoner, og til å komme med konstruktive tilbakemeldinger til hverandre og til prosjektene. Vi mener at dette er med på å stryke den enkeltes forståelse for faget og for filmproduksjonens kompleksitet. Opptak Vi har opptak annethvert år. Opptak på Master er i partallsår, mens opptak til Bachelor er til studiestart i oddetallsår. Alle søkere må levere inn en omfattende skriftlig søknad tilpasset den linjen de søker på, mens det endelige opptaket er på grunnlag av omfattende opptaksprøver og intervjurunder. Revisjon vinter 2019!2

59 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Innledning Bakgrunn Det reviderte mastergradsstudiet i film, med fokus på serieformater og nye medier hører til Den norske filmskolen (DNF). Skolen startet i 1997 med et 3-årig forløp for 6 linjer: Manus, regi, produsent, foto, lyd og klipp. I forbindelse med Universitets- og høgskolereformen i ble skolens linjer til kunstfaglige bachelorstudier. I 2004 opprettet skolen ny bachelorlinje i produksjonsdesign og høsten 2015 startet skolen 2 nye bachelorlinjer i kreativ dokumentar og digital visuell design (nå kalt VFX design) og samtidig opprettet den en kunstfaglig master. DNF har gjennom medlemskap i de internasjonale filmskoleorganisasjoner CILECT, GEECT og NORDICIL bygget opp et internasjonalt samarbeid og nettverk med mer enn 300 timelærere fra hele verden, som har arbeidet, eller fortsatt arbeider ved DNF. Dette nettverket er stadig voksende, på samme måte som skolens samarbeid med film- og TV-bransjen i Norge. DNF har bygget opp et miljø for kunstnerisk utviklingsarbeid, og i 2009 uteksaminerte DNF sin første kunststipendiat (tilknyttet det nasjonale Stipendprogrammet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU)). Ytterligere to stipendiater har disputert i henholdsvis 2011 og Ved slutten av 2018 har DNF totalt 7 stipendiater registrert i PKU, og er i dialog med flere institusjoner om å opprette en ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid som kunnskapsdepartementet opprettet i januar Bologna-avtalen og tilpasningen til kvalifikasjonsrammeverket er en velkommen mulighet for en nødvendig fordypning av filmstudiets kunstfaglige dimensjon. Undervisning og øvelser Undervisningen ved masterstudiet er jevnt fordelt mellom fellesundervisning og undervisning som er spesialtilpasset hver linjes behov. I store deler av fellesundervisningen inngår et antall praktiske produksjonsøvelser hvor studentene jobber i team sammensatt av skolen. Gjennom hele studiet benytter skolen seg av erfaringsbasert pedagogikk hvor studentene skal tilegne seg kunstnerisk uttrykkskompetanse ved å erfare gjennom praktiske øvelser, reflektere over prosessen og resultatet og anvende det de har lært i påfølgende undervisning og øvelser. På denne måten utvikles studentenes kompetanse og ferdigheter. Revisjon vinter 2019!3

60 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Skolen legger stor vekt på studentdeltagelse i evalueringer og til å komme med konstruktive tilbakemeldinger til hverandre og til prosjektene. Alle kurs blir evaluert både individuelt og kollektivt. Opptak Opptak på Master er annen hvert år. Alle søkere må levere inn en omfattende skriftlig søknad tilpasset den linjen de søker på, mens det endelige opptaket skjer på grunnlag av omfattende opptaksprøver og intervjurunder. Overordnet struktur Master i Film er en 2-årig kunstfaglig utdannelse av 120 studiepoengs omfang, med fokus på kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor serieformater og nye medier. Opptakene til studiet forutsetter en BA fra film/tv eller tilsvarende kunstfaglig utdanning. Masterstudiets navn er Master i film (På engelsk: Master of Fine Arts in Film). Målsetting Utdanningen utgjør et naturlig og nødvendig ledd mellom den eksisterende bachelorutdanningen og Stipendiatprogrammet i kunstnerisk utviklingsarbeid 1 (ph.d.-nivå). Samtidig står film- og TV-bransjen og Dnf overfor store utfordringer som følge av de betydelige forandringene som den nye digitale teknologien skaper for produksjon, distribusjon og visning av audiovisuelle verker. Målet for Dnf er å ligge i forkant av utviklingen ved å gi avgangs-studenter så oppdatert kompetanse som mulig. Det er spesielt fokus på å utvikle den enkelte students kunstneriske uttrykkskompetanse og personlige refleksjon innenfor fagområdet. Studiet skal gi den enkelte kandidat større erfaring og sikkerhet i bruken av audiovisuelle fortelleelementer, samt større fordypning og forståelse av nye medier, nye plattformer og de kunstneriske uttrykksmuligheter de innebærer. Masterstudiet i Film for serieformater og nye medier tilbys på følgende fem studieretninger: Regi fiksjon Regi konseptuell dokumentar 1 Det nasjonale Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid ble opprettet som en del av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) i 2003 og var beregnet som det kunstfaglige alternativ til akademiske ph.d.-grader. I 2018 vedtok Regjeringen at Stipendiatprogrammet skal avvikles og erstattes av institusjonelle ph.d.-grader i kunstnerisk utviklingsarbeid. Ved slutten av 2018 hadde Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Norges Musikkhøgskole (NMH) og Universitetet i Bergen (UiB) opprettet ph.d. i KU. Siste opptak til Stipendiatprogrammet skjer i 2019, og DNF planlegger å ha en ph.d.-grad på plass til Revisjon vinter 2019!4

61 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Produsent Manus AV-design Studiets emner: Strukturen for masterprogrammet består av 3 obligatoriske emner: 1. Felles del: kunstfilosofi, empati, estetikk, visuelle konsepter, etikk og cinematurgi. 30 studiepoeng 2. Fordypning innen eget fagfelt. 30 studiepoeng 3. Masteroppgave. 60 studiepoeng Det overordnede læringsmålet er å oppnå større innsikt og erfaring i eget fagområde og på dette grunnlag videreutvikle eget kunstnerskap og formidlingsevne. Utdanningen representerer et kreativt samhandlingsrom for kritisk og reflekterende diskusjon og kompetanseutvikling innen alle former for audiovisuell kommunikasjon. Studiet krever et stort personlig engasjement. Hver student må by på seg selv og sine erfaringer for å berike både utdanningen og medstudentenes kunstneriske utvikling. En betydelig del av studiet er selvstudier, hvor studentene arbeider med sitt personlige fordypningsprosjekt. Denne tiden skal studenten selv planlegge og disponere, men har tilgang på individuell veiledning. Læringsutbytte Det særegne ved de kunstfaglige utdanningene er at det å oppnå kunnskapsmål som oftest også er knyttet til å oppnå kompetansemål, fordi kunnskapsmålene først realiseres når kunnskapen manifesteres som kompetanse i egen instrumentell kunstnerisk praksis. Kunnskapsmålene blir slik internalisert og overgår til såkalt formidlings-kompetanse. Det er viktig å ha dette i mente når læringsutbyttene for kunnskap, ferdighet og kunstnerisk uttrykkskompetanse beskrives i det følgende. For alle masterstudenter utgjør masterutdanningen en kunstfaglig fordypning og spesialisering som basis for å forløse kunstneriske intensjoner. Revisjon vinter 2019!5

62 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Overordnet læringsutbytte Mastergradsstudiets generelle, overordnede læringsutbytte kan beskrives slik: Overordnet læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskap om audiovisuelle fortellerformer og kan anvende og analysere film- og fjernsynsfaglige problemstillinger med utgangspunkt i tradisjoner, stil og estetikk. Kandidaten har inngående kunnskap om serieformatets forteller-tradisjoner og estetikk i et instrumentelt fortellende og kunstfaglig perspektiv. Kandidaten har kunnskap om ulike kunstfilosofiske retninger og inngående kunnskap om dramaturgi og cinematurgi Ferdigheter Kandidaten kan vise selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer og kan initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter. Kandidaten kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med en tydelig personlig profil Kandidaten kan ivareta kunstnerisk- og ledelsesansvar innen eget fagfelt i gjennomføringen av en seriell produksjon. Kunstnerisk uttrykkskompetanse Kandidaten har evne å kommunisere en reflekterende holdning til filmfortellende kunnskap, uansett plattform. Kandidaten kan gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid innen eget fagfelt og evner å reflektere og kommunisere dette. Kandidaten kan bidra til utvikling og fornyelse av norsk/ nordisk film, TV og relevante formater og plattformer Arbeids- og undervisningsformer Den kunstfaglige utdannelsen ved Masterstudiet vektlegger historiefortelling med levende bilder og lyd. Undervisningsopplegget er skapt for å utvikle den enkelte students kunstneriske uttrykkskompetanse og studentene anvender både tradisjonelle og innovative metoder og verktøy for å oppnå en kunstnerisk intensjon, særlig i samspill med studenter fra de andre studieretningene. Det er tilknyttet faste lærerkrefter som ivaretar en faglig bredde i utdanningen. Ut over disse stillingene benytter skolen lærere fra BFA samt fra egne kjernegrupper av lærere. Hver kjernegruppe består av 2-3 personer med særlig stor bransjeerfaring innen sitt fagområde og som er avtalebundet til programmets undervisningsstruktur. Siden skolen ønsker å benytte aktive bransjefolk gir dette forutsigbarhet i forhold til tilgang på lærekrefter. Medlemmene i kjernegruppene benyttes i tillegg som konsulenter i forhold til programmets oppbygging og gjennomføring. Den faste tilknytningen gjør at de oppnår et nært forhold til studentene og større muligheter for å følge studentenes kunstneriske progresjon. Revisjon vinter 2019!6

63 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 I tillegg til ordinære forelesninger benyttes workshops og Master-classes som viktigste undervisningsformer. Intensjonserklæringer Et av de meste sentrale verktøyene ved Den norske filmskolen er intensjonserklæringen. Denne inneholder den enkelte students egne intensjoner for en øvelse, et prosjekt eller en konseptutvikling og danner grunnlag for videre vurdering, kritisk refleksjon og bevissthet om egen læring. Normalt vil intensjonserklæringen ta for seg tre hovedspørsmål: Hvilket kunstnerisk resultat vil jeg oppnå? Hvilke grep/teknikker/verktøy vil jeg anvende for å oppnå dette resultat? Hvordan skal dette bidra til min utvikling som kunstner innenfor mitt fagfelt? Faglærere og medstudenter skal kunne se de grepene studenten har ønsket å anvende for å oppnå sin hensikt og evaluere om disse har lykkes eller ikke. I tillegg skal studenten selv kunne vurdere eget læringsutbytte fra øvelsen ved å ha vært konkret om hva han eller hun ønsket å utvikle. Intensjonserklæringene skrives før studenten skal i gang med hoveddelen av sitt eget arbeide og skal godkjennes av hovedlærer før den endelige versjonen leveres. Dette gir veileder eller hovedlærer mulighet for å sørge for at studenten gir seg selv utfordringer som kommer til å føre til en god faglig utvikling. Kursevalueringer Etter hvert kurs vil studentene bli bedt om å levere en skriftlig evaluering av kurset. Det foreligger standard svarformular som leveres pr epost. I tillegg til disse har den enkelte student kontinuerlige samtaler med sin hovedlærer/ veileder, hvor egen faglig og kunstnerisk utvikling evalueres. Evaluering av enkeltkurs er viktig for Filmskolen og det er en meget sentral del av læringen. En godt gjennomført evaluering vil gi de kursansvarlige og lærerne et innblikk i om studentene har fått det forventede utbytte av kurset, og er uvurderlig i planlegging av fremtidige kurs. Kunstnerisk utviklingsarbeid I den norske universitets- og høgskoleloven er kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) sidestilt forskning. Det vil si, blant annet, at på samme måte som en akademisk utdanning skal være forskningsbasert skal en kunstfaglig utdanning være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid. Gjennom målrettet bruk av verktøy som intensjonserklæringer og evalueringer lærer studentene å fokusere på Revisjon vinter 2019!7

64 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 sammenheng mellom prosess og kunstnerisk produkt, samt å reflektere og dele refleksjon om dette. Bruk av begrepet «kunstnerisk uttrykkskompetanse» i læringsutbyttebeskrivelser synliggjør fokuset på den enkeltes kunstneriske utvikling og evne til å reflektere over denne utviklingen. Arbeidsomfang i masterstudiet som helhet Arbeidstid/studietid/studiepoeng Et fullt studieår ved heltidsstudium tilsvarer normalt mellom timer samlet studiearbeid. Dette omfatter all undervisning uavhengig av arbeidsform, herunder selvstendig arbeid pålagt i forbindelse med oppgaver og øvelser i de disipliner som studeres, nødvendig for- og etterarbeid, arbeid knyttet opp mot visninger, presentasjoner, eksamener med videre. I tråd med dette krever et studiepoeng en arbeidsinnsats på minimum 25 timer fordelt over de samme aktiviteter. Selvstendig arbeid pålagt gjennom studieprogrammet vektes likt med forelesninger, workshops og øvelser, ledet av faglærere. Studentene må ut over dette påregne en del ekstra arbeidstid i forbindelse med egne fordypningsprosjekter og egeninnsats i forhold til workshops og ikke minst selve masteroppgaven. For å oppnå fullt utbytte av programmet er det viktig at studentene både arbeider selvstendig med hvert enkelt emne og samtidig deltar aktivt i samhandling med de øvrige, i grupper og i teams. Studiearbeid: Arbeidet i semester 1 følger en praktisk-teoretisk undervisningstradisjon der studentene arbeider med problemstillinger ut fra felles forelesninger innenfor Emne 1. Hovedtrekk i studiearbeidet innebærer: Bruk av tradisjonell kunnskapsformidling gjennom forelesninger og presentasjoner med tilhørende diskusjoner. Kreative prosesser der studenten sammen med andre arbeider seg igjennom en kreativ prosess og fram til et felles resultat. Utarbeide refleksjonsnotater (blogg) Veiledning individuelt og i grupper. Evalueringer Revisjon vinter 2019!8

65 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Ingen obligatorisk pensumlitteratur er tilknyttet studiet, men den enkelte veileder kan anbefale litteratur som studenten bør anskaffe. (Se vedlegg 1) Programmet legger spesielt vekt på veiledning underveis i alle fire semestrene. Veilederne velges i samarbeid med den enkelte student ut fra behov i forhold til eget fordypningsprosjekt og i selve masteroppgaven. Hver student forutsettes å ha eller skaffe seg privat bærbar PC eller Mac. Programvare suppleres av Filmskolen. Emneplaner Emner og modulsammensetning med studiepoeng: Emne 1 Modul 1: EMPATI - forelesninger 25 timer 1 studiepoeng Modul 1: Tverrfaglig øvelse VR og/eller dokumentar 75 timer 3 studiepoeng Modul 1: Tverrfaglig øvelse AR og/eller dokumentar 60 timer 2 studiepoeng Modul 2: ESTETIKK, DRAMATURGI, SoMe, Cinematurgi, forelesninger 35 timer 1,5 studiepoeng Modul 2: Webisode kurs 16 d. 127 timer 5 studiepoeng Modul 2: Kunstfilosofi forelesn. 12,5 timer 0,5 studiepoeng Modul 2: Story World øvelser. Dokumentar egne øvelser 40 timer 1,5 studiepoeng Modul 3: KREATIV VISJON - Kunstfilosofi 2 25 timer 1 studiepoeng Modul 3: Kreativ visjon 70 timer 3 studiepoeng Modul 4: Etikk forelesninger 35 timer 1,5 studiepoeng Modul 4: Øvelser etikk, linjevis. Dokumentar egne øvelser 125 timer 5 studiepoeng Modul 1-4: Eksaminering forb. 25,5 timer 1 studiepoeng Egenstudier 95 timer 4 studiepoeng Tilsammen 750 timer 30 studiepoeng Emne 2: Fordypningsprosjekt 750 timer 30 studiepoeng Emne 3: Masteroppgaven 1500 timer 60 studiepoeng Revisjon vinter 2019!9

66 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Emnene i studieprogrammet Emne 1: Visuell konseptutvikling, estetikk, etikk, empati, cinematurgi, kunstfilosofi. (30 studiepoeng) Denne delen er felles for alle studieretninger og fyller samlet ca. 12 uker av studiets første semester og 4 uker av andre semester. Emnet skal utfordre og fordype studentenes kunnskap om og relasjon til serielle formater. Dette skjer i en nær samhandling mellom forelesninger og praktiske øvelser hvor studentens egeninnsikt og refleksjon over eget kunstnerisk ståsted blir de viktigste øvingselementer. Emnet består av 4 moduler. Innen hver av modulene ligger det tverrfaglige workshops og øvelser. Studentene har tilgang på forelesningssal, bruk av studio, VR-utstyr, HD-kameraer, klippesuiter, lydsuiter og grupperom til gjennomføring av øvelsene. Fellesundervisning: Mandager i semester 1 og i første del av semester 2 er avsatt til fellesundervisning. Denne fellesundervisningen er tverrfaglig og gjelder uansett hvilke øvelser som ellers er programmert. Aftensang: Hver torsdag ettermiddag i semester 2 og 3 (så langt det passer i planen) er det Aftensang på felles timeplan. Her presenteres studentene for aktuelle gjester, både innenfor film/tv, teater, litteratur, bildende kunst og andre kunstformer. Enkeltmoduler i emne 1: Modul 1: Empati. Introduksjonsmodul hvor det overbærende tema er empati. Gjennom forelesninger og tverrfaglige øvelser undersøkes alt fra fortellerstandpunkt og forståelse/ bestemmelse /styring av publikums opplevelser. Dokumentarstudentene undersøker Det personlige billedspråk og Kjæresteportrett. Egne forelesninger med oppfølgende øvelser. Modul 2: Estetikk og dramaturgi (Cinematurgi) Denne modulen består av flere forelesninger kombinert med lengre tverrfaglige øvelser hvorav den største er Webisodes. I dette kurset skal studentene selv skape ideer og utvikle konseptet for en webserie på minimum 4 episoder a maks 11 min. Revisjon vinter 2019!10

67 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 I forkant av øvelsen ligger forelesninger og workshops om visuell konseptutvikling, sett i forhold til estetikk, cinematurgi og dramaturgi. (Denne modulen er en videreutvikling av modul 1B cinematurgi fra Kull 1). I modulen inngår også Story World-kurs hvor studentene benytter egne fordypnings-prosjekter som utgangspunkt for en dypere forståelse og tolkning av sine egne mål og visjoner. Modul 3: Kreativ visjon Studentene skal fordype seg i hva det innebærer å skape en kreativ visjon for eget kunstnerisk virke. Gjennom forelesninger og øvelser skal de få fordypet kunnskap om og forståelse for kunstens relasjon til det å ha en visjon og kunne formidle denne til andre. De vil også få innsikt i filosofiske ideer i et historisk og kulturelt perspektiv, samt kunne skaffe seg fordypet ferdighet i å tilegne seg og forstå kunstneriske visjoner i filmiske verk og overføre slik kunnskap til den egne kunstneriske virksomheten i film og TV og andre audiovisuelle medier. Kurset inneholder også utforskning av kunst og filosofi i det pre-moderne frem til modernismens gjennombrudd. Forelesninger og workshops med øvelser. Modul 4: Etikk og kunstnerisk virke Et personlig provokativ workshop om etikk og etiske problemstillinger. Den åpner opp for at studentene selv kan prøve ut sitt kunstneriske ståsted sine dilemmaer sin dømmekraft, sin egenart og identitet. Stikkord: Fra sansing til uttrykk. Forelesninger og øvelser. Læringsutbytte (overordnet Emne 1) Studieprogrammets forventede læringsutbytte: Emne Læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter Kunstnerisk uttrykkskompetanse Felles del : Kunstfilosofi, estetikk, empati, dramaturgi og cinematurgi. Kandidaten har god kjennskap til kunstfilosofiske oppfattelser og en reflektert forståelse av kunsttradisjonenes egenart. Kandidaten har gjennom komparative undersøkelser og selvstendige øvelser tilegnet seg et språk om kunstnerisk virksomhet og uttrykk. Kandidaten kan kommunisere både profesjonelt og i forhold til allmennheten om kunstfaglige problemstillinger Revisjon vinter 2019!11

68 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Kandidaten kan analysere film og andre audiovisuelle verker med utgangspunkt i filmens og fjernsynets historie, dramaturgi, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten kan bruke relevante metoder fra empatisk forståelse og kunstfilosofisk erkjennelsesarbeid i eget utviklingsarbeid. Kandidaten kan analysere relevante yrkesetiske utfordringer Læringsutbytte spesifisert: Kunnskaper kandidaten har inngående kunnskap om fortellertradisjoner og estetikk i film og TV, i et fortellende og kunstfaglig perspektiv. har bred kunnskap om grunnleggende teorier innenfor kunstfilosofi, cinematurgi, etikk og estetikk som kan bidra til å forklare og belyse den kontekst ens kunstneriske arbeid inngår i, men også i en bredere samfunnsmessig betydning. har solid forståelse for grunnleggende kjennetegn ved film og TV-mediet, ved andre nyere audiovisuelle medier, ved sosiale medier og for de muligheter moderne digital teknologi gir for å holde seg oppdatert innen eget og andres fagområder. kjenner sentrale milepæler i utviklingen av nye medier, samt har en nødvendig kjennskap til det historiske bakteppet for filmens utvikling ikke bare teknisk men også i en samfunnsmessig betydning. Ferdigheter kandidaten kan benytte sine nye kunnskaper til å utvikle og bearbeide sitt eget kunstneriske ståsted. kan reflektere over en gitt problemstilling i en gitt kontekst, vurdere ulike og varierte løsninger, reflektere over hvordan ulike løsninger vil kunne fungere i forhold til mål og målgruppe, presentere dette for sine medarbeidere samt kunne reflektere over og endre egen praksis så vel som utvide sin egen fagforståelse ut fra de tilbakemeldinger som gis. vise selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer og kan analysere og agere i forhold til yrkesetiske utfordringer. Kunstnerisk uttrykkskompetanse kandidaten kan gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid innen eget fagfelt og evner å reflektere og kommunisere dette. kan vurdere etiske prinsipper opp mot de valg som tas og de metoder som benyttes i gjennomføringen av ens arbeid og ivareta en transparens i eget Revisjon vinter 2019!12

69 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 arbeid, og kan fremstå med åpenhet og redelighet i kommunikasjon med andre medarbeidere/ kollegaer. Emne 2: Faglig fordypning Emne 2 utgjør 30 studiepoeng. Studenten får avsatt tid i semester 1, 2 og 3 til å gjennomføre et undersøkelses/ forskningsprosjekt innen sitt fagområde, benevnt som fordypningsprosjekt. Tema for prosjektet vil selvsagt variere fra fagretning til fagretning, men et absolutt krav er at det har relevans for fagområdet, er av undersøkende karakter og er gjennomførbart innenfor gitte tidsmessige- og økonomiske rammer. Arbeidet skal dessuten vise faglig integritet, intellektuell modenhet og analytisk styrke. Fordypningsprosjektet må ha en klar problemstilling. Når studenten har fått godkjent sitt prosjekt, vil faglærer i samarbeid med studenten velge veileder for fordypningen. Ved å benytte veiledere med spisskompetanse innen fagområdet, vil studenten kunne øke sin instrumentelle spesialkompetanse og slik fordype sin kunstfaglige identitet og egenart. Faglærer og student vil sammen legge en plan for gjennomføringen av den enkeltes personlige fordypningsprosjekt. Det er muligheter for at deler av prosjektet kan gjøres ved institusjoner i utlandet. Film, fjernsyn og beslektede medier er i dagens verden, internasjonale bransjer. Samarbeidspartnere, finansiering, inspirasjon og ny kunnskap hentes på tvers av landegrenser. Studiet har sterke bånd til både et skandinavisk og internasjonalt fellesskap. Skolen oppfordrer til tverrfaglig samarbeid i gjennomføringen av fordypningsprosjektene. Emnet fyller i alt min. 16 uker og er integrert i to semestre med egen eksamen i semester 3. Komposisjonsstudenter. Komposisjonsstudenter fra NMH som tar deler av sitt masterstudium på DNF, skal inngå i samarbeid med en eller flere medstudenter om deres faglige fordypningsprosjekter. Tema for prosjektet/prosjektene vil variere, men for komposisjonsstudentens del er det avgjørende at det musikalske bidraget som gis til prosjektet skal ha relevans for studentens musikalske utvikling. Studenten skal formulere sin egen problemstilling som utforskes i løpet av samarbeidet med sine medstudenter. Når studenten har fått godkjent sitt prosjekt, vil faglærer i samarbeid med studenten og studentens hovedveileder velge en biveileder for fordypningen. Revisjon vinter 2019!13

70 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Undervisning og læringsformer Arbeidet i emnet vil bestå av selvstendig arbeid, research og veiledning. Det kan også inngå lærerstyrt undervisning og studieturer knyttet til prosjektet. Læringsutbytte for emne 2 Emnets læringsutbytte beskrives slik: Kunnskap Etter endt fordypningsprosjekt skal kandidaten kunne formulere, dokumentere og reflektere den kunnskap som er framkommet gjennom hans/hennes prosjektarbeid og formidle dette til andre. Ferdigheter Etter endt fordypningsprosjekt skal kandidaten: kunne benytte sine nye kunnskaper til å utvikle og bearbeide sitt eget kunstneriske ståsted. kunne arbeide på høyt profesjonelt nivå i samhandlingen med andre kunstnerisk (og teknisk) involverte i lignende prosjekter av undersøkende natur. Kunstnerisk uttrykkskompetanse Etter endt fordypningsprosjekt skal kandidaten: kunne skape, utvikle, presentere og formidle undersøkelsesprosjekter på særedels høyt nivå, noe som vil være berikende for den enkeltes fagområde innen film-, TV- og mediebransjen. kunne planlegge og gjennomføre oppgaver og oppdrag knyttet til større oppgaver innen eget fagfelt og evner å kommunisere komplekse saksforhold og sammenhenger på en slik måte at andre (i teamet eller utenfor teamet) forstår og kan identifisere seg med de beskrivelser som gis og de løsninger som velges, og på denne måten bidra til å omforme teori til god praksis. kan bidra til utvikling og fornyelse av norsk/nordisk film, serieformater og nye medier på nye plattformer. Eksamen i emne 2 Fordypningsprosjektet eksamineres i starten av semester 3 av faglærer og minimum én ekstern ekspert fra det aktuelle fagområde fra film- TV, eller mediebransjen. Oppgaven eksamineres som et individuelt arbeid. Kandidaten er selv ansvarlig for presentasjons-form overfor eksamenskomiteen. I tillegg til Revisjon vinter 2019!14

71 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 framlegging av oppgaven skal det leveres et skriftlig refleksjonsarbeid omkring prosessen og resultatet. Studentens presentasjonen og forsvar av sin oppgave besvares med bestått/ikke bestått. Bestått eksamen gir 30 studiepoeng. Kontinuasjon Dersom oppgaven er vurdert til ikke bestått, kan omarbeidet oppgave leveres til sensur på nytt én gang, til avtalt tidspunkt. (Lovdata 6-7) Emne 3. Masteroppgaven Masteroppgaven gir 60 studiepoeng. Oppgavens formulering Masteroppgaven er i utgangspunktet en del av studentens søknad inn til studiet. Mange har kanskje en formulert tanke om hvordan deres ide skal gestaltes. Men de fleste studenter vil nok oppleve at ideen om oppgaven og dens form endrer seg i takt med deres egen kunstneriske progresjon. Hva er masteroppgaven? Oppgaven kan være et manus, et konsept til en TV-serie, et VR-prosjekt, et spill, en installasjon eller et annet selvstendig kunstnerisk arbeid innenfor studentens eget fagområde. Det stilles krav til individuelt uttrykk og personlig kunstnerisk signatur. Arbeidet skal være individuelt, men forutsettes å inngå i kreativ samhandling med studenter fra de andre linjene. Har verket behov for kreativ bistand fra andre fagområder som ikke dekkes av masterstudiet - til for eksempel innspilling, redigering og postproduksjon av en pilot eller av en annen produksjonsform, kan eksterne medarbeidere benyttes. Det er viktig at eventuelle eksterne medarbeidere avtalefestes for å unngå rettighetsproblemer. Undervisning og læringsformer (se også side 5-7) Arbeidsformene innen emnet vil i hovedsak være studentens personlige arbeid med det kunstneriske prosjektet. Det kan være i form av idéutvikling, konseptutvikling og selvstudier nødvendige for prosjektets utvikling og fremdrift. Hver student skal ha en veileder for sin masteroppgave, men studenten er selv ansvarlig for progresjonen i masterarbeidet, og må selv sørge for å gjøre jevnlige Revisjon vinter 2019!15

72 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 avtaler med/levere materiale og eller påsynskopier til veileder slik at den planlagte progresjonen opprettholdes. Masteroppgaven legger beslag på deler av semester 3 og hele semester 4. Masteroppgaven og refleksjon Selv om masterprosjektet hovedsakelig dreier seg om å skape et verk, skal det også leveres et refleksjonsarbeid omkring prosessen og resultatet. Det kan skje i form av et skriftlig refleksjonsnotat, et essay og/eller en audiovisuell dokumentasjon. Finansiering av oppgaven Filmskolen yter et økonomisk bidrag til hver produksjon. Det er tillatt å oppfinansiere. Det kan for eksempel skje ved sponsorering og eller salg av opphavs-/ visningsrett. Skolen har ingen begrensning i forhold til distribusjon og visning av produksjonene, da alle opphavsrettighetene til verket tilhører den enkelte student. (Se Studentretnings-linjene 3) Imidlertid kan ingen offentlig visning skje før masteroppgaven er sensurert ved endelig eksamen. Eksamen i emne 3: Masteroppgaven eksamineres av faglærer og minimum én ekstern ekspert fra det aktuelle fagområde fra film- TV, eller mediebransjen. Oppgaven eksamineres først og fremst som et individuelt arbeid. Men det er like aktuelt å eksaminere den som et kollektivt arbeid for å evaluere kunstnerisk innsats fra deltagende teammedlemmer fra andre linjer på masterstudiet. NMH er ansvarlig for eksamineringen av komposisjonsstudentene. Sensorene skal vurdere om masterstudentens samlede kunstfaglige og håndverks-messige nivå er tilfredsstillende i forhold til det forventede læringsutbytte, (som beskrevet i pkt. 5) og avgjør på det grunnlag om kandidaten har bestått eller ikke bestått. Masteroppgaven - læringsmål: Kunnskaper kandidaten har inngående kunnskap om filmens og fjernsynets fortellertradisjoner og estetikk samt kunnskap om nye serieformater og plattformer i et instrumentelt fortellende og kunstfaglig perspektiv. har bred kunnskap om grunnleggende teorier innenfor kunstfilosofi, cinematurgi, empati, etikk og estetikk som kan bidra til å forklare og belyse Revisjon vinter 2019!16

73 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 den kontekst ens kunstneriske arbeid inngår i, men også i en bredere samfunnsmessig betydning. har solid forståelse og kunnskap om grunnleggende kjennetegn ved film og TVmediet, ved andre, nye visuelle medier, ved nye sosiale medier og for de muligheter moderne digital teknologi gir for å holde seg oppdatert innen eget og andres fagområder. kjenner sentrale milepæler i utviklingen av filmmediet, samt har bred kjennskap til det historiske bakteppet for de audiovisuelle medienes utvikling ikke bare teknisk men også i en større samfunnsmessig betydning. har ervervet betydningen av kunstnerisk uttrykkskompetanse Ferdigheter - kandidaten kan benytte sine nye kunnskaper til å utvikle og bearbeide sitt eget kunstneriske ståsted. kan reflektere over en gitt problemstilling i en gitt kontekst, vurdere ulike og varierte løsninger, reflektere over hvordan ulike løsninger vil kunne fungere i forhold til mål og målgruppe, presentere dette for medarbeidere, samt kunne reflektere over og endre egen praksis så vel som utvide sin egen fagforståelse ut fra de tilbakemeldinger som gis. vise selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer og kan initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter. Kunstnerisk uttrykkskompetanse - kandidaten kan gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid innen eget fagfelt og evner å reflektere og kommunisere dette. kan planlegge og gjennomføre oppgaver og oppdrag knyttet til konseptutvikling og produksjon innen eget fagfelt og evner å kommunisere komplekse saksforhold og sammenhenger på en slik måte at medarbeidere forstår og kan identifisere seg med de beskrivelser som gis og de løsninger som velges, og på denne måten bidra til å omforme teori til god praksis. kan vurdere etiske prinsipper opp mot de valg som tas og de metoder som benyttes i gjennomføringen av ens arbeid og ivareta en transparens i eget arbeid, og kan fremstå med åpenhet og redelighet i kommunikasjon med oppdragsgivere og kollegaer. kan bidra til utvikling og fornyelse av norsk/nordisk film, TV og nye serielle formater og plattformer. Revisjon vinter 2019!17

74 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Studieretningene i masterstudiet: Regi fiksjon Regi konseptuell dokumentar Produsent Manus Audiovisuell design Regi fiksjon Regissøren utdannes til å arbeide med fortellinger i serielle og digitale formater samt å videreutvikle sin personlige fortellerstemme og til å kunne lede et kreativt team. Samarbeid med forfatter, produsent, og audiovisuelle designere om utviklingen av innhold til fiksjonsuniverser, er sentralt. Regissøren må kunne arbeide med prosjektutvikling fra idé til fullt utviklet format i forhold til forskjellige medier og nye plattformer. Regissøren skal kunne arbeide profesjonelt med skuespiller instruksjon og mise-en-scene. Utdanningen er praktisk orientert og innebærer testing og utprøving av ideer, utviklet i preproduksjon med sikte på realisering av prosjektet i sin helhet. Studiet omfatter ikke utvikling av konvensjonelle novelle- og spillefilmprosjekter. Første semester: faglig fundering og visjonsdannelse Regissørenes formulering av kunstneriske visjoner og utarbeidelse av fortellingen bygger på faglig bakgrunnskunnskap og relevant teori. Gjennom praktiske øvelser blir deres filmspråk og tilnærming til forskjellige plattformer og nye formater satt i en større sammenheng. Studentene får erfaring med hele produksjonsprosessen og arbeider med målsetting for publikumsengasjement, samtidig som deres kunstneriske og kommersielle visjoner utvikles. I løpet av første semesteret oppbygger studentene også et kjennskap til internasjonale tendenser og potensialer for forskjellige plattformer og nye formater, samt introduseres til formatenes markedsførings- og kommunikasjons kanaler. Det er særlig fokus på: Innsikt i utviklings- og kvalitetssikrings-metoder for digitale/serielle formater Forståelse av fortellerstruktur, regi og audiovisuelt uttrykk i digitale/serielle formater Utvikling av målsetning for publikums engasjement i forhold til formater Tverrfaglig samarbeid med manusforfatter, designer, produsent og andre relevante fagspesialer Revisjon vinter 2019!18

75 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Andre semester: faglig fordypning og utvikling av formatideer I andre semesteret utdypes studentenes kunnskap og praktiske ferdigheter i takt med deres utvikling av ideer til innhold og formater. Selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1. semester kombineres med faglig bakgrunnskunnskap og erfaring med kunstnerisk utvikling, kreativ ledelse og praktiske ferdigheter innenfor preproduksjon. I semesteret påbegynnes også regissørene sitt kunstneriske fordypningsprosjekt. Det er særlig fokus på: Å undersøke innhold og formater som engasjerer publikum emosjonelt Utforskning av karakterutvikling og empati som fortellergrep i forskjellige formater Samarbeid med manusforfatter, produsenter, designer og evt. andre faglige funksjoner i utviklingsfasen Målsetting og presentasjon av plan for selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid Tredje semester: faglig utforskning og masteroppgave I tredje semester avslutter studentene sitt eget fordypningsprosjekt i form av en evaluering med ekstern sensor. De påbegynner deretter sin masteroppgaven. Denne kan inneholde skisser og tester som krever selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1 og 2. semester og underbygges av faglige opplegg eller oppgaver med fokus på utviklings-, ledelses-, og kvalitetssikrings metoder innenfor serielle og andre formater. Ved semesterets avslutning skal regissøren presentere en fullstendig prosjektbeskrivelse og intensjon for masteroppgaven. Det er særlig fokus på: Videreutvikling av regissørens faglige ståsted og evnen til å utfordre og fornye sitt regigrep Kunstneriske og fortellermessige skisser, tester, evaluering og refleksjon over feedback fra testpublikum og profesjonelle mentorer Etablering av eventuelle samarbeider med eksterne partnere med henblikk på masteroppgaven Fjerde semester: masteroppgave I fjerde semesteret gjennomføres produksjonen som er masteroppgaven. Her skal regissøren produsere en større skisse eller pilot som viser hvordan innhold, regi, audiovisuelt uttrykk og format fungerer sammen. Masteroppgaven krever at Revisjon vinter 2019!19

76 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 studentene selvstendig anvender verktøy og begreper introdusert gjennom studieforløpet. Dette underbygges av feedback på studentenes fremleggelser av delresultater og refleksjoner, samt individuell veiledning. Det er særlig fokus på: Produksjons- og postproduksjons samarbeid med manusforfatter, produsenter AV-designer og evt. eksterne partnere Strukturering av innhold, karakter oppbygning, skuespillerinstruksjon, mise en scene og audiovisuelt uttrykk Produksjon og presentasjon av masteroppgaven for ekstern sensor Læringsmål Kunnskaper Kandidaten har Kjennskap til internasjonale tendenser for serielle og nye formater uavhengig av plattform Kunnskaper om historiske og aktuelle formaters struktur og estetikk Inngående kunnskap om ulike formaters muligheter og begrensninger Forståelse for dramaturgiske modeller Inngående forståelse av relevante utviklings- og produksjons- metoder Ferdigheter Kandidaten kan Vise selvstendighet i møte med krevende etiske og kunstneriske utfordringer og kan initiere, gjennomføre og lede ulike kunstneriske prosjekter Vise selvstendighet i arbeidet med utviklingen av sitt kunstneriske utrykk og sin oppbygning av ny kunnskap innenfor sitt fag Instruere skuespillere samt utvikle mise en scene Lede kunstnerisk utvikling og produksjon i tverrfaglige samarbeider Omsette personlig visjon til dramatisk fortelling og engasjerende opplevelse Tilrettelegge prosesser og velge metoder ut fra format Skape en prosjektbeskrivelse som inneholder pitch, salgspakke og format presentasjon Kunstnerisk uttrykkskompetanse Kandidaten kan kommunisere en reflekterende holdning til filmfortelling i forhold til format og plattform Lede prosjekter på tvers av plattformer og formater Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevelseformer i stadig nye formater og på nye plattformer Revisjon vinter 2019!20

77 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Konseptuell dokumentarregi Regissøren utdannes til å skape konseptuelle dokumentarserier med utgangspunkt i sitt personlige formspråk og sin motivkrets. Gjennom praktiske øvelser og tester, utvikler regissøren sitt visuelle uttrykk og det serielle konseptet. Regissøren undersøker formatets karakterer og de fysiske, scenografiske rammene for serien som skal utvikles. I løpet av studiet utforskes forteller strukturer, metoder og dokumentariske former for iscenesettelse. Utdanningen avsluttes med produksjon av en dokumentarisk pilot for en serie eller en episode, med tilhørende konseptbibel, pitch materiale og pilot. Første semester: personlig formspråk og serielle parametere Semesteret innledes med en intensiv workshop, hvor regissøren gjennom filmatiske skisser og evalueringer undersøker sitt personlige formspråk og sin motivkrets. Resten av semesteret vil være en vekselvirkning av filmatiske undersøkelser av formatbærende størrelser innen seriell produksjon samt fellesundervisning. Gjennom de filmatiske undersøkelsene trenes regissøren i å forholde seg håndverksmessig og kunstnerisk til konseptets grunnleggende parametre: rom, lys, lyd, bevegelse og karakter. Andre semester: konseptutvikling og spesialiseringsprosjekt Semesteret fokuserer på filmatiske undersøkelser som fundament for utvikling av konsept til seriell produksjon. Det arbeides med: Fortellingens arena Karakterutvikling Casting av medvirkende, metoder og teknikker Dokumentariske inngrep og iscenesettelsesgrep Fortellermessige struktureringsformer Utvikling av musikalske uttrykk og lyd univers/soundscape Utvikling av visuell stil og scenografisk univers I semester 2 starter også studentene med det individuelle fordypningsprosjektet. Prosjektets tematikk, metode og gjennomføring fastlegges. Fordypningsprosjektet vil fortsette gjennom hele semesteret. Tredje semester: evaluering av fordypningsprosjekt - produksjon av en seriell episode og masteroppgave I starten av semester 3 evalueres fordypningsprosjektet. Det skjer med ekstern sensor. Etter evalueringen produserer studentene en skisse til en episode i en dokumentarserie basert på: Revisjon vinter 2019!21

78 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Egne opptak Egen redigering Eget lydetterarbeid Etter dette påbegynnes masteroppgaven. Den fortsetter gjennom semester 3. Fjerde semester: masteroppgaven Semesteret er fokusert på masteroppgaven. Denne er et samlet opplegg til en dokumentarisk serie basert på det foregående semesters produksjon av en skisse til seriens første episode. Det skal arbeides med: Konseptbibel Den dramatiske, overbærende struktur Seriens mulighet for sidespor, nye karakterer, arenaer, historier og problemstillinger Visuelle eksempler på konsept, formbærende visuelle elementer, karakterer og rom Produksjon av pilot i et teamsamarbeid Avsluttende produksjon av pitch-materiell Regissøren skal være i stand til å fremlegge prosjekter på et høyt kunstnerisk og profesjonelt nivå. I løpet av semesteret vil regissøren besøke relevante tvstasjoner og produksjonsselskaper i Skandinavia, hvor regissøren får mulighet for å presentere seg selv og sine prosjekter. Læringsmål Kunnskaper kandidaten har Kunnskaper om filmatiske fortellerformer både i en historisk og kontemporær kontekst Kunnskap om filmens og TV-mediets estetikk Forståelse av filmatiske struktureringsformer og dramaturgiske modeller Inngående kunnskap om dokumentarfilmens estetikk og metoder Kunnskap om kunst- og musikkhistorie Kunnskap om forskjellige formaters kunstneriske og fortellermessige muligheter og begrensninger Ferdigheter kandidaten kan Utvikle og produsere en dokumentarserie fra ide til ferdig konsept og produksjon Arbeide metodisk med personlig formspråk og visuelt uttrykk Revisjon vinter 2019!22

79 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Utvikle og produsere konsept, konseptbibel og visuelle skisser til en dokumentarserie Produsere pitch materiale (pilot samt showreel) Pitche og presentere prosjekt for nasjonale og internasjonale finansiører og distributører Kunstnerisk uttrykkskompetanse kandidaten kan Reflektere over intensjoner, prosess og resultat i forhold til eget arbeid. Gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nasjonalt nivå Lede utvikling og produksjon av en dokumentarserie fra ide til ferdig serie Kommunisere en reflekterende holdning til audiovisuelle fortellinger for serieformat, andre formater og nye plattformer Utvise forståelse for sine medvirkende og egen kunstnerisk uttrykkskompetanse Bidra til utvikling og fornying av nasjonal og internasjonal film, TV språk på relevante plattformer Produsent Produsenten arbeider tett med alle andre linjer, og må derfor forstå og kunne bidra til kunstneriske ide- og utviklingsprosesser, samt uttesting av nye produksjonsmetoder. Produsenten kan også utvikle et eget kunstnerisk prosjekt der prosessen og utforskingen er knyttet opp mot rollen som produsent i et medielandskap der tradisjonelle roller utfordres. Produsenten skal arbeide med å utvikle planer og strategier for gjennomføring av et prosjekt. I løpet av studiet gjennomføres en rekke tester og øvelser som omfatter kvalitetssikring av både innhold og prosess, ledelse, økonomi, salg og distribusjon. Programmet avsluttes med produksjon av et prosjekt, pilot eller annet, utviklet i pre-produksjon med sikte på realisering. Første semester: faglig fundering og visjonsdannelse I første semester utvikles produsentens forståelse av sin faglige rolle og kunstneriske ståsted. Faglig bakgrunnskunnskap koblet med en teoretisk tilnærming, underbygger evnen til å anvende strategi og konseptualisering som utviklingsmetoder. Produsentens anvendelse av filmspråk, interaksjonsbegreper og innovasjon, settes i sammenheng med praktiske øvelser og workshops. Produsenten anvender preproduksjonsverktøy for konseptutvikling og arbeider med målsetting både for publikums engasjement og finansiering. I løpet av første semesteret oppbygger studentene også et kjennskap til internasjonale tendenser og potensialer for digitale/serielle formater. De introduseres til internasjonale Revisjon vinter 2019!23

80 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 markedsførings- og kommunikasjons kanaler, finansiering og coproduksjonsavtaler. Det er særlig fokus på: Forståelse og erfaring med utviklings- og kvalitetssikringsmetoder Forståelse og erfaring med innovasjon og entreprenørskap Utvikling av visjon, målsetting og strategi for konsepter Tverrfaglig samarbeid med regissør, manusforfatter, av-designer og andre relevante fagområder Andre semester: faglig fordypning og konseptutvikling I andre semesteret utdypes produsentens kunnskap og praktiske ferdigheter innenfor serielle og andre formater i takt med produsentens utvikling av konsepter og strategier for nasjonalt og internasjonalt publikum. Selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1. semester kombineres med undervisning i virksomhetsutvikling, ledelse og praktiske ferdigheter innenfor preproduksjon. I semesteret starter produsenten også sitt fordypningsprosjekt. Det er særlig fokus på: Undersøking av strategier med sikte mot internasjonale finansieringsmuligheter og distribusjonskanaler Preproduksjons samarbeid med regissør, manusforfatter, audiovisuell designer og andre fagfunksjoner Målsetting og gjennomføring av eget utforskningsprosjekt Tredje semester: Evaluering av fordypningsprosjekt - videreutvikling av faglig kunnskap og prosjektutvikling og start masteroppgave I starten av tredje semester avsluttes fordypningsprosjektet med en evaluering med ekstern sensor. Straks etter leverer produsenten en prosjektbeskrivelse som forbereder masteroppgaven. Den kan inneholde skisser og tester som bygger på prosjekter fra 1 og 2. semester og underbygges av faglige opplegg eller oppgaver med fokus på utviklings-, ledelses-, og kvalitetssikrings metoder innenfor relevante plattformer og formater. Ved semesterets avslutning presenterer produsenten den ferdige prosjektbeskrivelsen og intensjonen for masteroppgaven. Det er særlig fokus på: Videreutvikling av produsentens faglige ståsted og evnen til å utvikle og tilpasse sitt entreprenørskap og strategiske overblikk Revisjon vinter 2019!24

81 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Tester, evaluering og refleksjon over feedback på konsepter og skisser fra andre studieretninger på programmet Etablering av eventuelle samarbeider med eksterne partnere med henblikk på masteroppgaven Fjerde semester: masteroppgave I fjerde semesteret produseres masteroppgaven. Her skal produsenten samarbeide med andre studieretninger i fremstillingen av en pilot eller et prosjekt som viser hvordan innhold, regi, audiovisuelt uttrykk og format fungerer sammen. Masteroppgaven krever at produsenten selvstendig anvender verktøy og begreper introdusert gjennom studieforløpet. Dette underbygges av tilbakemeldinger mottatt under evalueringer av delresultater og individuell veiledning. Det er særlig fokus på: Produksjons- og postproduksjons samarbeid med manusforfatter, regissør, AVdesigner og evt. eksterne partnere Prosjektledelse, kvalitetssikring, budsjett ansvar, ressursallokering, kontrakter og distribusjons- og salgskanaler Produksjon og presentasjon av masteroppgavens resultater Læringsmål Kunnskaper Kandidaten har Kjennskap til internasjonal finansiering og co-produksjonsavtaler Kjennskap til internasjonale tendenser og potensialer for digitale formater Inngående kunnskaper om serielle og andre formaters dramaturgiske strukturer og estetikk Inngående kunnskaper om serielle og andre formaters kunstneriske muligheter og begrensninger Forståelse for tradisjonelle og nye dramaturgiske modeller Inngående forståelse av relevante utviklings- og produksjons- metoders muligheter og begrensninger, i en tverrfaglig sammenheng Ferdigheter kandidaten kan Vise selvstendighet i møte med krevende etiske og strategiske utfordringer Initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter med sikte mot digitale/serielle formater Revisjon vinter 2019!25

82 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Vise selvstendighet i arbeidet med å tilrettelegge ressursmessige rammer for produksjoner og produksjonsteam både hva gjelder tid, økonomi og organisering Tilrettelegge og lede utvikling av strategi og plan for digitale/serielle formater, fra ide til ferdig produkt, med særlig fokus på samarbeid med regissør, manusforfatter, audiovisuell designer og andre fagfunksjoner Planlegge og utvikle finansieringsplaner for produksjoner Utvikle og vurdere strategier for internasjonale co-produksjoner Initiere og utvikle distribusjons- og salgsavtaler Presentere en produksjon gjennom en prosjektbeskrivelse der inneholder pitch, produkteksempler, salgs- og PR materiale Kunstnerisk uttrykkskompetanse Kandidaten kan Kommunisere en reflekterende holdning til audiovisuell fortelling i forhold til format og plattform Ta ansvar for et prosjekts ressurser mht tidsbruk, stab og økonomi Ta ansvar for og lede strategier, planer og rutiner for preproduksjon, produksjon og postproduksjon av innhold for digitale/serielle formater på tvers av plattformer og formater Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevelseformer i stadig nye formater og på nye plattformer Manus Manusforfatteren utdannes til å ha rollen som serieskaper/hovedforfatter for serielle formater, TV- og web-serier, samt konseptuell forfatter for nye formater som for eksempel VR / AR / MR. Det arbeides individuelt og i forfatterrom, med tematikk, premiss, karakterbuer og struktur. Parallelt vil det være fokus på hva som er den enkelte students særegne narrative stemme. Samarbeide med regissør, produsent, og andre som deltar i konseptualiserings- og realiseringsprosessen er sentralt. Masteroppgaven kan bestå av å utvikle en tvserie eller et VR-prosjekt, hvor det skal skrives manus til en pilot med tilhørende premiss, tema, karakterbibel, karakterbuer og synopsis/plotline til minimum en sesong. Første semester: faglig fundering og visjonsdannelse Første semester vil i tillegg til fellesundervisning ha en introduksjon til det å være hovedforfatter for web- og tv-serier samt å være konseptuerende forfatter for andre plattformer. Parallelt med workshops og forelesninger vil det være rom til å arbeide med skriveoppgaver. Manusforfatteren vil møte en rekke norske/ Revisjon vinter 2019!26

83 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 nordiske tv-serie-skapere hvor man sammen gjennomgår konkrete cases, i tillegg til å se på utvikling av karakterer og idéopplegg. Det arbeides bl.a. med: Filmens og TV-mediets estetikk Dramaturgiske fortellerformer Analyse av serielle produksjoner for forskjellige formater og plattformer Samarbeid med regissør, produsent, audiovisuell designer Utvikle kunnskap om å arbeide med karakteroppbygging og karakterbuer Andre semester: faglig fordypning og utvikling av formatidéer Arbeidet med workshops og cases samt møter med forfattere av nordiske og internasjonale serier fortsetter. Alle studentene får øvelse i rollen som hovedforfatter. Semesteret vil også inneholde møter med produksjonsmiljøer som er spennende og nyskapende innenfor både tradisjonelle og nye formater og plattformer. Oppstart av eget fordypningsprosjekt hvor studentene skal undersøke og utforske et selvvalgt tema innenfor sitt fagfelt, være seg en Tv/web serie eller også et VR-prosjekt. Dette prosjektet utgjør hoveddelen av studentens arbeid i semester 2. Det arbeides videre med: Emner fra 1. Semester Den kreative prosessen med forfatterteam og ledelse av forfatterrom Pitching og presentasjon av egne prosjekter internt Gjennomføring av eget fordypningsprosjekt. Tredje semester: faglig utforskning. Eget fordypningsprosjekt evalueres i starten av semester 3 med ekstern sensor. Dette semesteret har ellers fokus på oppstart av masteroppgaven. Utover det arbeides det videre med: Forfatterrom Pitching og presentasjon av felles prosjekter overfor eksterne produsenter Presentasjon av opplegg for masteroppgave Fjerde semester: masteroppgave I hele dette semesteret settes hovedfokus på den avsluttende masteroppgaven. Manusforfatteren skal skrive f.eks. 6 x 45 minutters episoder av en TV-serie eller Revisjon vinter 2019!27

84 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 kunne skrive ut en ferdig idé bestående av pitch, konseptbibel, etc. til en annen plattform, i annet format. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har Inngående kunnskap om audiovisuelle fortellerformer i både en historisk og aktuell kontekst Kunnskaper om filmens og TV-mediets estetikk. Kunnskap om dramaturgiske modeller for nye og tradisjonelle plattformer Inngående kjennskap til serielle formater Kjennskap til de nyeste teknologiske fremskritt innenfor både lineære og interaktive fortellinger Inngående kunnskaper om karakteroppbygging og karakterbuer Ferdigheter kandidaten kan Organisere og lede utviklingen av en TV-serie/web-serie eller VR-prosjekt Arbeide metodisk med sitt personlig kunstneriske uttrykk og skrive ut et ferdig prosjekt bestående av idé, innhold, premiss, karakterbibel, karakterbuer og et pilot manus Samarbeide med andre i den kreative prosessen, som regissør, produsent, visuell designer Lede et forfatterrom Pitche og presentere prosjektet for nasjonale og internasjonale finansiører og distributører. Kunstnerisk kompetanse kandidaten kan Gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nasjonalt nivå Kommunisere en reflekterende holdning til filmfortellende kunnskap uansett sjanger, form og/eller plattform Lede større kunstneriske prosjekter på tvers av alle plattformer og formater Lede et forfatterteam som hovedforfatter for serielle produksjoner Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevelsesformer på stadig nye plattformer. Audiovisuell design Audiovisuell design fokuserer på et verk eller konsepts lyd og visuelle utvikling, fra preproduksjon og konseptualisering, gjennom opptak og ferdigstilling. Audiovisuell design har derfor en helhetsorientert tilgang til alle elementer og prosesser, som bidrar til en fortellings audiovisuelle sammenhengende kraft, og Revisjon vinter 2019!28

85 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 en bakgrunn som fotograf, produksjonsdesigner, vfx artist, lyddesigner, klipper og komponist kan være relevant for dette programmet. Evne til samarbeid med regissører, forfattere og produsenter er sentralt og praktiseres gjennom en rekke tester, produksjoner og øvelser. Etter endt utdanning kan den audiovisuelle designeren ha et hovedansvar for hele eller deler av prosessen med å formulere og planlegge visualisering, strukturering og audiovisuell ferdigstilling av verk og konsepter, rettet mot ulike formater og plattformer. Programmet avsluttes med et pilotprosjekt produsert i tverrfaglig samarbeid og utviklet met sikte på realisering. Første semester: faglig fundering og visjonsdannelse Kunstnerisk utviklingsarbeid, refleksjon og praktiske øvelser underbygger avdesignerens utvikling av konsepter og visjoner. Deres formspråk og utrykk testes i forskjellige sammenhenger og prosesser, hvilket gir dem en mulighet til å utvikle avanserte faglige og tekniske ferdigheter. Studentene får forståelse av pre-produksjonsverktøy og prosess der målsettingen er å vekke publikums engasjement, samtidig som deres kunstneriske og profesjonelle visjoner utvikles. I løpet av første semesteret bygger også studentene opp et fellesfaglig kjennskap til internasjonale tendenser og potensiale for nye digitale formater og introduseres til formatenes utviklings- og produksjons prosesser. Der er særlig fokus på: Forståelse og erfaring med verktøy for forskjellige plattformer og digitale formater Forståelse og erfaring med utviklings-, produksjons- og kvalitetssikringsmetoder for forskjellige formater Forståelse og erfaring med fortelling, redigering og uttrykk i forskjellige formater Utvikling av kunstnerisk visjon og målsetting for audiovisuelle konsepter Tverrfaglig samarbeid med regissør, manusforfatter, designer, produsent og andre fagfunksjoner Andre semester: faglig fordypning og utvikling av konseptideer I andre semesteret utdypes studentenes kunnskap og praktiske ferdigheter i takt med deres utvikling av ideer til audiovisuelle konsepter. Selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1. semester kombineres med faglig bakgrunnskunnskap, kunstnerisk utvikling og praktiske ferdigheter innenfor preproduksjon. Hoveddelen av arbeidet i semester 2 består i gjennomføringen av eget fordypningsprosjekt. Revisjon vinter 2019!29

86 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Det er videre fokus på: Anvendelse av hensiktsmessig arbeidsflyt og pipelines Preproduksjons samarbeid med regissør, produsent og evt. andre fagfunksjoner Research, målsetting og gjennomføring av fordypningsprosjektet Utvikling av konsepter og målsetninger for masteroppgave Tredje semester: Evaluering av fordypningsprosjekt, oppstart masteroppgaven. I starten av tredje semester avsluttes arbeidet med fordypningsprosjektet med evaluering med en ekstern sensor. Videre arbeider studentene med prosjektbeskrivelse og forberedelse av masteroppgaven. Denne kan omfatte skisser og tester som krever selvstendig anvendelse av verktøy og begreper fra 1. og 2. semester og underbygges av faglige opplegg eller oppgaver med fokus på utviklings-, produksjons- og kvalitetssikringsmetoder. Ved semesterets avslutning presenterer Av-designeren prosjektbeskrivelsen og intensjonene for masteroppgaven, med særlig fokus på Videreutvikling av av-designerens faglige ståsted og evnen til å utfordre og fornye sitt formspråk og uttrykk Kunstneriske/fortellermessige skisser, tester, evaluering og refleksjon over feedback fra regissør eller produsent Etablering av eventuelle samarbeid med eksterne partnere Fjerde semester: masteroppgave I fjerde semesteret gjennomføres masteroppgaven. Her skal studenten produsere et audiovisuelt verk som omfatter fortellingen, det kunstneriske uttrykket og format. Konseptet kan typisk inngå i en pilot produsert i samarbeide med regi-, manus- og produsentstudenter. Masteroppgaven krever at studentene selvstendig anvender verktøy og begreper introdusert gjennom studieforløpet. Dette underbygges av tilbakemeldinger gjennom evaluering av studentenes presentasjoner av øvelser og skisser, samt individuell veiledning. Der er særlig fokus på: Produksjons- og postproduksjons samarbeid med regissør, produsenter og evt. eksterne produksjons- og postproduksjons faglige kompetanse Det audiovisuelle formspråkets samspill med innhold og formater Produksjon og presentasjon av masteroppgaven Revisjon vinter 2019!30

87 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Læringsmål Kunnskaper Kandidaten har Inngående kjennskap til internasjonale tendenser for digitale/serielle formater Kunnskap om historiske og aktuelle formaters strukturer og estetikk Inngående forståelse for digitale formaters muligheter og begrensninger Kunnskap om dramaturgiske modeller Innsikt i og kunnskaper om filmmusikkens historie Inngående forståelse av relevante utviklings- og produksjons metoder Ferdigheter Kandidaten kan Vise selvstendighet i arbeidet med å etablere pipelines for utvikling, test og produksjon av audiovisuelle utrykk Vise selvstendighet i arbeidet med utviklingen av sitt formspråk og sin oppbygging av ny kunnskap innenfor sitt fag Organisere eget arbeide i forhold til utvikling og produksjon i tverrfaglig samarbeid Omsette personlig utrykk til et audiovisuelt konsept Tilrettelegge prosesser og velge metoder ut fra format Skape en prosjektbeskrivelse som inneholder pitch, eksempler og konseptpresentasjon Kunstnerisk uttrykkskompetanse Kandidaten kan Gjennomføre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt nasjonalt nivå Demonstrere en reflektert holdning til filmfortellingen i forskjellige format og på nye digitale plattformer Bidra til kunstnerisk utvikling og produksjon av prosjekter på tvers av plattformer og formater Bidra til utvikling og fornying av norsk/nordisk/internasjonal film og TV og andre audiovisuelle opplevelsesformer i stadig nye formater og på nye plattformer Studiet kvalifiserer til: Masterstudiet utdanner kvalifiserte fagutøvere innen film/tv og interaktive media til selvstendig profesjonsutøvelse på høyeste kunstneriske nivå. På denne måten vil studenter herfra tilføre hele bransjen spisskompetanse og bidra til videreutvikling av eksisterende kunnskaper og ferdigheter. Revisjon vinter 2019!31

88 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Anbefalt litteratur Masterstudiet har ingen obligatorisk pensumliste. Vedlagte liste inneholder noe av den litteratur som anbefales/brukes for de forskjellige fagretninger. Film philosophy Flaxman, Gregory., Brain Is the Screen [electronic resource], Deleuze and the Philosophy of Cinema [Electronic resource], Ivakhiv, Adrian J., Ecologies of the moving image: cinema, affect, nature, Wilfrid Laurier University Press, Ontario, 2013 Marks, Laura U., Enfoldment and infinity: an islamic genealogy of new media art, MIT Press, Cambridge, Mass., 2010 Stam, Robert, Burgoyne, Robert & Flitterman-Lewis, Sandy, New vocabularies in film semiotics: structuralism, post-structuralism, and beyond, Routledge, London, 1992 Art history Berger, John., Ways of seeing, Penguin, London, 2008 Foucault, Michel, The order of things [Electronic resource] : an archaeology of the human sciences, Routledge, London, First chapter: Las Meninas. Riegl, Alois, Historical grammar of the visual arts, Zone Books, New York, 2004 Worringer, Wilhelm, Abstraction and empathy: a contribution to the psychology of style, Martino Publishing, Mansfield Centre, Conn., 2014) Plato, The State, excerpts Aristotle, Poetics. Kant, Immanuel, Critique of Judgement, excerpts Nietzsche, Friedrich, The Birth of Tragedy, excerpts. Greenberg, Clement, Modernist Painting». Sontag, Susan, On Style». Sobschach, Vivian, The Adresss of The Eye. Revisjon vinter 2019!32

89 16/19 Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon - 19/ Revidert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon : MASTERIFILMstudieplan ny 2019 Cavell, Stanley, The World Viewed. Merleau-Ponty, Cézanne's Doubt", og Film and the New Psychology". «The fine art of co-production» «The film financing handbook» Laurie Hutzler Emotional Toolbox Robert McKee, Story, Adaptation script & book, Dialogue Steven Pressfield, The war of Art David Mamet, On directing films Directing: Film Techniques & Aesthetics (Fifth Edition, 2013) by Michael Rabinger and Mick Hurbis-Cherries On Film-making: An Introduction to the Craft of the Director (2005) by Alexander Mackendrick, edited by Paul Cronin David Sonnenschein: Sound Design: The Expressive Power of Music, Voice and Sound Effects in Cinema Sound-On-Film: Interviews with the creators of Film Sound Larry Sider: Soundscape: The School of Sound Lectures Rustad, Gry Cecilie & Krüger, Steffen (2017). Coping with Shame in a Mediasaturated Society: Norwegian Web-series Skam as Transitional Object. Television & New Media. Revisjon vinter 2019!33

90 dinstrumenteksamen for studenter på Musikkpedagogikk, studieretning jazz/pop/rock (MPHO22). : Forslag om å endre tidsrammen på avsluttende hovedinstrumenteksamen for studenter på Musikkpedagogikk, studieretning jazz/pop/rock (MPHO22). SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 17/19 Arkivref.: 19/ Forslag om å endre tidsrammen på avsluttende hovedinstrumenteksamen for studenter på musikkpedagogikk, studieretning jazz/pop/rock (MPHO22). Bakgrunn Programutvalg for musikkpedagogikk (PUMP) foreslår å endre tidsrammen for avsluttende hovedinstrumenteksamen fra 30 min til 45 min for studenter på musikkpedagogikkstudiet, studieretning jazz/pop/rock. Fagmiljøet har gjennomført en uformell spørreundersøkelse i studentgruppen, og noen av tilbakemeldingene går ut på at 30 minutter er i minste laget for å kunne presentere sine ulike styrker som utøver i samspill og bandarbeid. Både fagmiljøet og studentgruppen er positive til å øke tidsrammen. PUMP er enige i dette, og foreslår en endring i emnebeskrivelsen. Fagmiljøet ønsker å teste ut 45 minutters eksamener allerede fra våren 2019, men gitt som et tilbud til studentene, ikke som et krav. Diskusjon Studieplanen og emnebeskrivelsene er vår kontrakt med studentene. Det er derfor viktig at arbeidskrav kommer tydelig frem og at det er en logisk forskjell i omfanget i relativt like emner som gir forskjellig antall studiepoeng. Høsten 2019 skal det gjennomføres en total gjennomgang av alle hovedinstrumentemner, og i denne prosessen vil det være naturlig å sammenligne og se alle arbeidskravene i de forskjellig emnene opp mot hverandre. Det er relevant å tenke at endringer i arbeidskrav og tidsrammen på eksamener bør sees på i den store sammenheng i dette arbeidet. I et vedlegg til referatet fra sist PUMP-møte kommer det frem at fagmiljøet for improvisert musikk og jazz, i tillegg planlegger et forslag om en nedkortet avsluttende hovedinstrumenteksamen for utøvende studenter (JZHO20) fra 60 til 45 minutter. De ønsker i så fall at tidsrammen på avsluttende hovedinstrumenteksamen skal bli lik for studenter på MP- og IJ-studiet. På papiret er det allerede relativt lite som skiller arbeidskravene i hovedinstrumentemnene JZHO20 og MPHO22. IJ-studentene har obligatorisk deltagelse i improvisasjon og improvisasjons- og jazzforum, og kravet til gjennomgått repertoar er 360 minutter, mot MP-studentenes 240 minutter. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Morten Barrikmo NO-0302 OSLO nmh.no E: morten.barrikmo@nmh.no T:

91 dinstrumenteksamen for studenter på Musikkpedagogikk, studieretning jazz/pop/rock (MPHO22). : Forslag om å endre tidsrammen på avsluttende hovedinstrumenteksamen for studenter på Musikkpedagogikk, studieretning jazz/pop/rock (MPHO22). Isolert sett kan man tenke at det er uproblematisk å imøtekomme et ønske om å øke tidsrammen, til tross for at det er med hele 50%. Allikevel dukker det opp noen spørsmål som må tas stilling til når arbeidskravene i to ulike emner nærmer seg hverandre, der emnene gir forskjellig antall studiepoeng: - Er omfanget på gjennomgått repertoar, samt deltagelse i improvisasjonsfagene nok for at det skiller 10 studiepoeng? - Vil det kunne komme i MP-studentenes disfavør å ha de samme tidsrammene som IJ-studentene i forhold til sensors bedømmelse, eller må man kunne forvente at en sensor evner å tilpasse sin bedømming ut ifra hvilken studieretning studenten kommer fra, og det antall poeng emnet gir? - Mener SU at man kan åpne opp for dette på jazz/pop/rock, men ikke på KAMP-klassisk, eller bør man vente til alle hovedinstrumentemner skal gjennomgås til høsten, slik at man kan sammenligne og se helheten? Konklusjon Vi har i dette notatet forsøkt å se sammenhengen mellom flere emner og belyse nødvendigheten av at det bør være en logisk forklaring på arbeidskrav i forhold til antall studiepoeng emnet belønnes med. Det oppstår utfordringer når arbeidskravene i to ulike emner nærmer seg hverandre, der emnene gir forskjellig antall studiepoeng. Sett i sin helhet mener vi derfor at det på dette tidspunkt er problematisk å endre tidsrammen på hovedinstrumenteksamen for MP-studentene, studieretning jazz/pop/rock, uten at man ser på saken i et større perspektiv. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar ikke endring i emnebeskrivelsen, men stiller seg positive til at det åpnes opp for utvidet tidsramme på vårens hovedinstrumenteksamener for MP-studenter, studieretning jazz/pop/rock. Det prøves da ut som et tilbud, ikke som et krav. Studieutvalget avventer eventuelle endringer av tekst i studieplanen til etter gjennomgangen av alle hovedinstrumentemner, som skal skje høsten Camilla Sønstabø Thorkildsen studie- og FoU-sjef Morten Barrikmo Rådgiver Vedlegg: Til programra det for musikkpedagogikk vedlegg fra Live (003) 2

92 z/pop/rock (MPHO22). - 19/ Forslag om å endre tidsrammen på avsluttende hovedinstrumenteksamen for studenter på Musikkpedagogikk, studieretning jazz/pop/rock (MPHO22). : Til programradet for musikkpedagogikk vedlegg fra Live (003) Til programrådet for musikkpedagogikk: FORSLAG OM ENDRING I EKSAMENSLENGDE Fagråd for Improvisert musikk/jazz, som forestår undervisning og eksamen i emnet MPHO, har hatt lengden på avsluttende eksamen oppe til diskusjon. Konklusjonen er at vi foreslår å forlenge spilletiden for avsluttende eksamen i MPHO22 til 45min. 30min (MPHO22) oppleves som akkurat litt for kort til å kunne presentere sine ulike styrker som utøver i samspill og bandarbeid. I vår(e) sjanger(e) er det jo ikke nødvendigvis bare kandidatenes nivå på instrumentet som vurderes, det naturlige for mange er også å komponere/arrangere sin eksamen eller inngå i kreative kollektiver. Dette er også en harmonisering: Vi planlegger en en nedkorting av eksamen for kandidatene på det utøvende IJstudiet fra 60 til 45min. 60min kan oppleves som en litt tung konsertlengde som ikke fungererer til kandidatenes fordel på en klubbscene der det er 3-4 konserter pr kveld. Ettersom det fjerde året på MP-bachelorstudiet er viet til utøving, mener vi det er grunnlag for å behandle alle kandidatene som tar sin avsluttende eksamen i samme setting (for tiden «Victoriafestivalen») likt, og gi dem lik spilletid. 45min er etter vår mening passelig for å gi sensorene et inntrykk av bachelorkandidatenes nivå og kunstneriske retning. Her er forslaget til ny tekst: Avsluttende vurdering: (...) Omfang: ca. 45 minutters spilletid, hvorav minst 25 minutter med ensemble. Mvh Live Roggen Studieleder jazz

93 ar til vedtak, sak 8/19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAMP : Kommentar til vedtak, sak 8/19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAMP SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 18/19 Arkivref.: 19/ Kommentar til vedtak, sak 8/19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAMP Mandag 29. april mottok leder og sekretær for Studieutvalget vedlagt kommentar på sak 8/19 fra fagmiljøet i komposisjon. Fagmiljøet ønsker at Studieutvalget tar opp forslaget til ny vurdering med den hensikt å starte pilotprosjektet fra høsten Ettersom kommentaren kom inn etter frist for innlevering av sakspapirer, har administrasjonen ikke hatt anledning til å behandle saken og formulere forslag til vedtak. Vi ønsker likevel at Studieutvalget diskuterer saken. Forslag til vedtak: Skriv inn forslag til vedtak. Velg leder Velg tittel Camilla Sønstabø Thorkildsen Seksjonssjef Vedlegg: PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAKP Vedtak Forslag om ny behandling i Studieutvalget av sak_ 8_19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon KAKP Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Camilla Sønstabø Thorkildsen NO-0302 OSLO nmh.no E: camilla.s.thorkildsen@nmh.no T:

94 som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAMP : Forslag om ny behandling i Studieutvalget av sak_ 8_19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon KAKP From: Sent: To: Cc: Subject: Mats Claesson Monday, April 29, :14 PM Camilla Sønstabø Thorkildsen; Morten Halle Rune Rebne; Henrik Hellstenius; Asbjørn Schaathun; Sigrun Eng Forslag om ny behandling i Studieutvalget av sak: 8/19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon KAKP Kommentarer til vedtak i Studieutvalget, sak: 8/19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon KAKP Forslag om ny behandling av saken. I forberedelsen til emnet, og saksfremlegget, har vi diskutert innhold, gjennomføring og form med alle involverte parter. Samtlige har vært positive og uttrykt støtte til PILOTPROSJEKTET. For undertegnede er studieutvalgets vedtak ikke tydelig på hva som er grunnlaget for avslaget om å ikke sette i gang PILOTPROSJEKTET i Vi tillater oss derfor å be om ny behandling i Studieutvalget og anfører følgende: Vi mener at forarbeidet som er gjort i denne saken med studieplaner og emnebeskrivelser i samarbeid med leder for PPU, innpasning i komposisjonsstudiets 2. avdeling i samarbeid med studieleder for komposisjon, samt beskrivelse av praksisplasser, innbefatter alt som Studieutvalget etterspør. Det er derfor for oss ikke klart hva mer som må gjøres for å sette i gang PILOTPROSJEKTET i Det er fra før anført flere grunner til at komposisjonsstudenter bør gis denne anledningen. Vi nevner i uprioritert rekkefølge: Det er stor mangel på komposisjons- og teorilærere både i kulturskole, grunnskole, musikklinjer på videregående skole og folkehøgskoler. Instrumentalstudenter ved NMH er gitt muligheten til å integrere PPU i sitt studium. Denne muligheten er stengt for komposisjonsstudenter, men er gjennom forslaget gitt muligheten på samme linje som instrumentalstudenter PPU er ikke åpent for komposisjonsstudenter selv etter endt komposisjonsstudie PILOTPROSJEKTET som er foreslått gjennomført de to neste årene vil utvikle et komposisjonsdidaktisk delområde som er enestående i Nordisk sammenheng (også i Europeisk sammenheng) PILOTPROSJEKTET vil utvikle et PPU for komposisjonsstudenter og, dersom det blir igangsatt på regulær basis, vil ha et godt utviklet faglig innhold basert på erfaringene fra de to årene med PILOTPROSJEKTET som igangsettes fra høsten 2019 PILOTPROSJEKTET er faglig utvikling i praksis, der et nytt tilbud undersøkes grundig før det blir et regulært tilbud Nedenfor er deler av saksframlegget og vedtak om komposisjonsstudenters mulighet til å ta PPU i sitt bachelorstudium gjengitt i kursivt og med nye eller tydeligere argumenter i saken. Kommentarer til studieutvalgets vedtak Fra vedtaket Studieutvalget vedtar ikke igangsetting av pilot for 2.avdeling i komposisjon med musikkpedagogikk høsten 2019, men ønsker initiativet til å utvikle en PPU-variant velkommen. En slik variant kan igangsettes

95 som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAMP : Forslag om ny behandling i Studieutvalget av sak_ 8_19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon KAKP som pilot fra høsten Innholdet i PPU-varianten er nøye beskrevet i studieplanen og emnebeskrivelsen som fulgte saksframlegget. Det er derfor vanskelig å forstå hva som ellers skal utvikles før piloten settes i gang. Et forslag til ressursbruk vil være innenfor de rammene som er naturlig å tildele et pilotprosjekt som driver utvikling av et nytt fagområde. Vi har som mål å ta i bruk digitale læringsressurser for både å effektivisere undervisningen, og for å gjøre den mer deltagende og relevant Fra vedtaket De to studentene som er omtalt i forslaget kan velge å starte på den varianten som valgemne i 4. studieår (30 sp), og fullføre den på halv tid i studieåret 2021/2022. De vil bli prioritert til denne varianten. Vi finner det urimelig å lage et 4,5 års batchlorstudium. Dette vil gi en unødvendig økonomisk belastning for studentene og er vel ikke i samsvar med vårt strategiske mål «Studenten i front» Vi arbeider nå aktivt med å rekruttere våre bachelorstudenter til vårt masterstudium. I dagens arbeidssituasjon mener vi en master vil være nødvendighet for å hevde seg i arbeidslivet. Med et slik forløp som er foreslått i vedtaket, vil det bety at studentene vil få et 6.5 års studieforløp i en master, i tillegg til et halvt års pause før masterstudiet kan påbegynnes. Fra vedtaket Graden i komposisjon vil da først tildeles når PPU-studiet er fullført. Studieutvalget imøteser et komplett forslag til studieplan for denne PPUvarianten innen 1.desember Et komplett forslag til studieplan foreligger allerede på linje med PPU-varianten for instrumentalister gjennom den fremlagte emnebeskrivelsen som fulgte saksframlegget. Fra vedtaket I forslaget skal det fremkomme om piloten kun skal utlyses som valgemne eller om den i tillegg kan lyses ut som videreutdanning fra høsten Forslaget om å starte nettopp en PILOTPROSJEKT er for å utvikle et studium som på sikt både kan tas som valgemne i 2. avdeling bachelorstudiet og som videreutdanning for komponister som allerede er ferdig med bachelor eller master. Vi mener at det å utsett pilotprosjektet vil gi en unødvendig stor belastning for de studenter vi foreslår inn i et pilotprosjekt, samtidig som alt er lagt til rette faglig for å starte prosjektet. De studenter som nå er tenkt inn i pilotprosjektet og motivert for å delta, har uttrykt skepsis til det forslag som studieutvalget foreslår. Disse studenter har utrykt et ønske om å fortsette på masterstudiet på NMH, og er derfor betenkte over det de økonomiske konsekvenser og forsinkelsen i studieløpet som et ekstra studieår innebærer. De to (3) studenter som er aktuelle har spesielt gode forutsetninger for å delta i et pilotprosjekt. De har begge praksis i komposisjonsveiledning, se tillegg.

96 som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon - KAMP : Forslag om ny behandling i Studieutvalget av sak_ 8_19 PPU som integrert emne i andre avdeling for studenter på kandidatstudiet i komposisjon KAKP Med bakgrunn i ovenstående foreslår at studieutvalget tar opp forslaget til ny vurdering med hensikt på å starte pilotprosjektet fra høst Mats Claesson, Rune Rebne TILLEGG Vedlagt følger en evaluering av Folloprosjektet sitt nystartede komposisjonsprosjekt som er ønsket videreført i større skala kommende år. Evalueringen fra elevene som deltok viser at den ene studenten er godt motivert for å gjennomføre PPU med ønske om å kombinere sin komposisjonspraksis med lærergjerningen. Begge studentene som er tiltenkt plass i piloten har også attest på godt og kompetent gjennomført arbeid fra Turnéorganisasjonen i prosjektet Løten Lyd ( Løten Lyd ksys.turneorg.no Løten lyd ) Det er derfor motiverte og interesserte studenter vi mister som kandidater i pilotprosjektet som utvikler denne PPU-varianten.