Høring Opprettelse av tilbud til studenter med engelsk som undervisnings- og studiespråk på bachelor, 1.avdeling

Transkript

1 NOTAT Til: Fagseksjoner, programutvalg, Studentutvalget og tjenestemannsorganisasjonene Sted: Oslo Dato: Arkivref: 19/00041 Fra: Studieutvalget Høring Opprettelse av tilbud til studenter med engelsk som undervisnings- og studiespråk på bachelor, 1.avdeling Studieutvalget behandlet sak om opprettelse av engelskspråklig tilbud på bachelornivå i sine møter 9. oktober 2017 og 25. mai Vedtaket som ble gjort ved sistnevnte møte var: Studieutvalget ber om at NMHs tilbud til internasjonale studenter blir vurdert og at man ser på mulighetene for et bedre tilbud fra første studieår. Bakgrunn I NMHs strategi for internasjonal virksomhet er det en ambisjon at hoveddelen av NMHs gradsstudier skal kunne gjennomføres av engelskspråklige studenter. Med «engelskspråklige studenter» menes i denne sammenhengen studenter som ikke kan dokumentere norskkunnskaper og ikke har utdanning tilsvarende videregående skole fra et land i Norden, men som blir tatt opp på bakgrunn av at de oppfyller NOKUTs krav til dokumentasjon av engelskkunnskaper for opptak til høyere utdanning. «Engelskspråklige studenter» vil dermed også si studenter med engelsk som undervisnings- og studiespråk. Denne definisjonen ligger også til grunn når begrepet brukes i dette saksfremlegget. Begrunnelsen for ambisjonen i strategi for internasjonal virksomhet er blant annet at man ved å åpne opp for flere internasjonale studenter også på bachelornivå i større grad vil bringe et internasjonalt aspekt inn til alle NMHs studenter, uavhengig av om de selv reiser på utveksling eller ikke. Det vil dermed være et ledd i å oppnå internasjonalisering hjemme. Norske studenter vil kunne bli tryggere på sin egen rolle i et internasjonalt miljø helt fra begynnelsen av studiet, og muligens få økt motivasjon for å selv reise på et utvekslingsopphold. Disse institusjonelle ønskene gjenspeiles også i regjeringens forventninger til at norsk forskning og utdanning skal hevde seg internasjonalt og at sektoren skal være internasjonalt orientert. Samtidig legges det fra regjeringshold vekt på at norsk fagspråk skal bevares, noe som også poengteres i en nylig rapport fra et utvalg oppnevnt av Språkrådet. Rapporten gir flere anbefalinger til norske høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet at institusjonene må definere hvilken språkkompetanse studentene trenger på norsk og engelsk, både ut fra behovet i studiene, men også ut fra samfunnets behov. Igangsetting av engelskspråklige tilbud på bachelornivå ble vedtatt som rektoratstiltak høsten 2017 og ble også vedtatt med mål om implementering fra studieåret 19/20 som en del av studieutvalgets tiltaksplan for I de to møtene i SU som så langt har behandlet saken har det vært reist spørsmål angående antall studenter i ordningen, behovet/mulighetene for norskundervisning, praktiske utfordringer med tanke på språkkompetanse i fagmiljøene og ressursbruk, samt den Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Camilla S. Thorkildsen E: camilla.sonstabo.thorkildsen@nmh.no T:

2 generelle situasjonen rundt bruken av engelsk og norsk som undervisningsspråk. Sakskomplekset er altså mye større enn bare hva en tilbyr studentene på et enkelt studieprogram og er uansett noe NMH må forholde seg til på en mere aktiv måte i tida som kommer. Utarbeiding av en språkstrategi er blitt satt på rektoratets tiltaksplan for De konkrete tiltak som foreslås nedenfor må derfor ses på som et ledd i en større prosess som har som mål å gjøre læringsmiljøet bedre for alle involverte fagpersonale, administrasjon og studenter av ulike nasjonaliteter med ulike undervisnings- og arbeidsspråk. Dagens situasjon for nordiske studenter og engelskspråklige studenter I dag kan man som engelskspråklig student søke opptak til de fleste av NMHs masterutdanninger, til 2. avdeling av noen bachelorutdanninger samt til noen videreutdanninger. I tillegg huser NMH for tiden i underkant av 30 utvekslingsstudenter. Disse studentene skal i utgangspunktet kunne gjennomføre hele sitt studieløp ved NMH på engelsk. Det er stor valgfrihet i de nevnte studiene og en valgemnekatalog med et godt utvalg av engelskspråklige emner legger til rette for at studiene i all hovedsak går på engelsk. Disse valgemnene tas også av norske studenter og er dermed et sted der norske og internasjonale studenter møtes. Studenter som tilegner seg norskkunnskaper i løpet av studiet har selvfølgelig mulighet til å følge emner på norsk. Studentene har også mulighet til å ta norskkurs som valgemne. I dag finnes det et nybegynnerkurs med ukentlig undervisning på høstsemesteret som gir 10 studiepoeng (NORSK20), og et påbyggingskurs på vårsemesteret som gir 5 studiepoeng (NORSK21). I inneværende studieår er det ingen nivådifferensiering utover dette. Obligatoriske klassetimer, forumtimer og ensembleprøver blir fra tid til annen holdt på norsk, også når disse studentene er til stede. Om man ser bort fra at studentene som er tatt opp på engelskspråklige program i teorien skal kunne følge all undervisning på engelsk, finnes det for øyeblikket ingen retningslinjer for bruk av språk i disse eller liknende situasjoner. NMHs lærere og dirigenter må relativt ofte selv ta stilling til hvorvidt undervisningen/prøven skal foregå på norsk eller engelsk. Det kan til tider være vanskelig å vurdere hva som er mest hensiktsmessig der og da. Noen ganger undervises det på engelsk, selv om de ikke-norskspråklige studentene i rommet kanskje helst skulle ønsket å få undervisningen på norsk, for å få øvelse i språket. Andre ganger undervises det på norsk, uten å ta hensyn til at mange studenter ikke forstår noe av det som blir sagt. Ofte finner lærere alternative løsninger, som å bruke medstudenter som tolker, eller ta studentene som ikke forstår norsk til side for en oppsummering mot slutten av timen. Det er også en lang rekke fagpersoner på NMH i kortere og lengre engasjementer som primært bruker engelsk som undervisningsspråk. For opptak til 1. avdeling finnes det i dag et krav om dokumentasjon av norskkunnskaper for søkere med utenlandsk utdanning tilsvarende videregående skole fra land utenfor Norden. Hvert år mottar opptaksteamet ønsker fra enkelte juryer og fagmiljø om å gjøre unntak fra dette kravet. Det kommer av et ønske om å kunne ta opp de beste av de studentene som møter opp på opptaksprøvene. For noen instrumenter handler det også om i det hele tatt å ha muligheten til å ta opp nok kvalifiserte søkere der tilfanget av nordiske studenter ikke er stort nok. Det har i flere tilfeller blitt gjort unntak fra regelen om norskkompetanse, og studenter som altså ikke har bestått det norske språkkravet er blitt tatt opp til studiet. Det er ikke gjort noen formell evaluering av nettopp disse studentenes studieløp, men samtaler med studenter og lærere viser at det er noen utfordringer knyttet til denne praksisen. Utfordringene er i stor grad tilknyttet de mange obligatoriske støtteemnene som altså undervises på norsk. Særlig i første studieår er det sannsynlig at studentene strever med å få med seg hva som blir sagt i undervisningen, og i alle fall med å skulle delta aktivt. Det er i dag ikke lagt til rette for at disse studentene skal kunne delta på norskkurs som en del av studiet. I hvilken grad studentene 2

3 mestrer studiet vil derfor i tillegg til deres faglige nivå i stor grad avhenge av den enkeltes språkbegavelse, samt innsikt i og motivasjon for egen språklæring. Til tross for dette er dagens situasjon håndterlig på grunn av det lave antallet ikke-norskspråklige studenter som hvert år blir tatt opp til 1. avdeling. Av kvalitetssikringshensyn er det allikevel problematisk at NMH tar opp studenter til et studieprogram som de ikke har forutsetninger for å følge. Det finnes flere eksempler på at det å gjøre unntak fra de gjeldende opptaksreglene kan føre til misforståelser og mye merarbeid for både faglige og administrative ansatte, i et forsøk på å tilrettelegge studiene for den enkelte student. Det fører dessuten til en mer eller mindre systematisk forskjellsbehandling i opptaksprosessen der de fagmiljøene som roper høyest får viljen sin. Veien videre Etter en vurdering av dagens situasjon, samt samtaler med studenter og ansatte peker to overordnede modeller for et tilbud til studenter med engelsk som undervisnings- og studiespråk på 1. avdeling seg ut som hensiktsmessige og gjennomførbare. Det er fordeler og ulemper med begge modellene. Implementeringen av dem vil kreve mye ressurser, hovedsakelig i form av tid for emneansvarlige og undervisere til å ta de nødvendige avgjørelsene for hvert enkelt emne og å gjøre forberedelser. På hver sin måte møter alternativene ønsket om å gi engelskspråklige studenter ved NMH et formelt tilbud, samtidig som det legges til rette for at de kan integreres i studentmassen på en god måte. Disse alternativene er utarbeidet med kandidatstudiet i utøving klassisk i tankene, men prinsippene kan overføres til andre bachelorprogram. Begge alternativene fordrer at studentene som et minimum kan dokumentere engelskkunnskaper på lik linje med kravene for opptak til de programmene som per i dag kan gjennomføres på engelsk. Alternativ 3 er en beskrivelse av den situasjonen vi har i dag, der det forutsettes at vi følger vårt eget regelverk. Forslag til tiltak Antall studenter Både for alternativ 1 og 2 foreslås det at en kun gir adgang til å ta opp et begrenset antall studenter hvert år. En bør muligens også unngå å ta opp for mange engelskspråklige studenter på ett enkelt instrument slik at det skapes en unaturlig hard konkurransesituasjon for å komme inn. Ettersom begge alternativene legger opp til at noe av undervisningen foregår i egne engelskspråklige grupper, vil det imidlertid også være nødvendig å ta opp ett visst minimumsantall studenter til ordningen. Situasjonen bør evalueres fortløpende. Et passende antall kan være mellom 5 og 8 studenter per år. Alternativ 1 I det første alternativet legges det til rette for at det skal være mulig å følge hele studieløpet på engelsk. Det vil ikke si at all undervisning på NMH skal foregå på engelsk. Støtteemner I emner der bevisst bruk og bevaring av norsk terminologi anses som ekstra viktig, blir de engelskspråklige studentene plassert i egen engelskspråklig gruppe, mens studenter som behersker et nordisk språk følger undervisning som i dag (f. eks. i emnene gehørtrening og satslære). En del andre støtteemner (f.eks. improvisasjon og bruksklaver) undervises på engelsk for alle studenter i 3

4 de gruppene der engelskspråklige studenter er til stede. Det er viktig å legge til rette for nok møteplasser mellom norske og internasjonale studenter, og slike blandede grupper i støtteemnene bidrar til det. Studenter som ellers følger undervisningen på norsk vil dessuten få øving i å kommunisere på engelsk. En kan tenke seg en løsning der studentene som ellers bruker norsk som studiespråk aktivt kan velge seg til grupper som undervises på engelsk. Musikkforståelse I Emnet musikkforståelse I, som undervises i første studieår, er i dag det eneste bacheloremnet der hele årskull undervises sammen. Dette bør de engelskspsårklige studentene få ta del i, og en del av fellesforelesningene bør med dette alternativet derfor holdes på engelsk og fortsette å være felles for alle studentene. Det må ellers utarbeides planer for hvordan man i musikkforståelse kan sørge for at både studentene med norsk og de med engelsk som undervisningsspråk får den undervisningen de har krav på, samtidig som man legger til rette for de nevnte møteplassene. Som med andre emner oppstår det en del spørsmål som man må besvare for å kunne opprette en engelskspråklig variant av emnet. Skal faginnholdet forbli det samme for alle studenter? Hvordan utvikle, velge og oversette pensum? Hvordan møte, og ikke minst dra nytte av studentenes ulike kulturelle forutsetninger? Hvordan kan man opprettholde det høye nivået på refleksjon og erkjennelse som emnet i dag tilstreber dersom studentene ikke får undervisningen på sitt førstespråk? Uansett hvilken form denne omleggingen tar, vil den generere mye arbeid for emneansvarlige og involverte lærere i emnet i planleggingsfasen. Det vil muligens også være behov for en nyansettelse av en lærer med høy engelskspråklig kompetanse. Musikkforståelse II I modulbasert undervisning, slik for eksempel musikkforståelse II (andre studieår) til dels er, vil et mulig scenario være å sørge for at noen valgbare moduler undervises på engelsk. De norskspråklige studentene har da mulighet til å velge alle moduler, mens utvalget vil være noe mer begrenset for ikke-norskspråklige studenter. Internasjonale studenter som på dette tidspunktet har tilstrekkelige språkferdigheter i norsk, kan bli del av de norske gruppene. Dette vil kunne fungere som et insentiv for studentene til å lære norsk. Norskopplæring Nåværende studenters uttalelser tyder på at også de som er tatt opp på et fullstendig engelskspråklig tilbud i mange tilfeller allikevel ønsker seg et tilbud om norskkurs. Dette gjelder ofte uavhengig av hvorvidt de har planer om å bli i Norge etter endte studier eller ikke. En mulighet for å imøtekomme dette er å gi internasjonale studenter tilbud om å ta norsk som valgfag fra første studieår. Dette kurset vil i så fall komme i tillegg til de studieplanfestede emnene. De som velger å følge norskkurset vil dermed få en større studiebelastning i 1. avdeling. De vil til gjengjeld ikke måtte ta like mange poeng med valgemner i tredje og fjerde studieår, men bør heller ikke miste muligheten til å ta det studieplanfestede antallet studiepoeng med valgemner om de ønsker det. Man kan i tillegg vurdere å tilby dem norsk sommerkurs både før første studieår og mellom første og andre studieår. Når mulig av plasshensyn etc., bør det dessuten være tillatt for de studentene som ønsker det å hospitere i undervisning som gis på norsk. Hovedinstrument, forum og ensembler Situasjonen i disse emnene har også vært problematisert i diskusjonene som har vært ført i SU og andre fora. Studenter på utveksling i Norge og engelskspråklige studenter på 2. avdeling er allerede inne i disse aktivitetene. Et begrenset antall flørsteavdelingsstudenter med engelsk som undervisningsspråk vil ikke endre dette bildet. Noen praktiske konsekvenser: 4

5 Studentene tilhører ett og samme studiekull gjennom hele studieløpet. Skillet mellom 1. og 2. avdeling beholdes på samme måte som i dag. Studenter som ønsker å ta del i norskkurs vil få en større studiebelastning i 1. avdeling. Det blir noe mer utfordrende enn med alternativ 2 å skape nok faglige møteplasser mellom norske og internasjonale studenter. Gehørundervisning rettet mot spesifikke instrumentgrupper, slik studentene i dag får i andre studieår, er noe de studentene med engelsk som undervisningsspråk ikke vil kunne få. Det forblir enkelt å forhåndsgodkjenne et utvekslingsopphold i tredje studieår (selv om utveksling muligens ikke vil være like attraktivt/nødvendig/ønskelig for disse studentene er NMH forpliktet til å gjøre det mulig for dem å reise på utveksling). Alternativ 2 Med alternativ 1 er tanken at de engelskspråklige studentene ikke nødvendigvis må tilegne seg norsk fagspråk i særlig grad. Alternativ 2 legger opp til et studieløp der disse studentene gjennomfører første studieår på engelsk, og samtidig deltar i en betydelig mengde målrettet norskundervisning slik at alle avsluttende emner gjennomføres på norsk sammen med de norskspråklige studentene. Det betyr at en rekke «språk-intensive» emner i første studieår utsettes til andre år eller 2. avdeling i påvente av at studentene lærer seg norsk, mens andre emner knyttes til norskopplæringen. Modellen legger altså opp til et tett samarbeid mellom emneansvarlige og lærere i henholdsvis norsk og ulike støtteemner. En kan se for seg at for eksempel satslære, gehørtrening og bruksklaver kan egne seg for en slik kombinert språklig og musikkfaglig undervisning. For å samtidig legge til rette for samlingspunkter for alle studenter også i første studieår, vil noen emner undervises på engelsk i grupper med både norsk- og engelskspråklige studenter, som beskrevet i alternativ 1. Med denne modellen kan et alternativ for musikkforståelse I og II være at de engelskspråklige studentene tar emnene i løpet av 2. avdeling, sammen med de norskspråklige studentene som da går 1. avdeling. For å gi studentene en så god start som mulig, vil det være å anbefale at de får tilbud om å (eventuelt at det kreves av dem at de skal) delta på sommerkurs i norsk før studiestart. Noen praktiske konsekvenser: Studentene kan tas opp uten norskkompetanse, men blir gitt best mulige forutsetninger for å lære seg norsk i løpet av studiet. Studentene tilhører ikke ett studiekull, men følger undervisning sammen med forskjellige årskull. Tiltakene vil favorisere studenter med et annet germansk språk som førstespråk. Obligatorisk norskundervisning i 1. avdeling vil føre til mindre rom for dagens støtteemner. Noen av disse emnene vil derfor måtte forskyves til 2. avdeling. Dette vil begrense studentenes valgfrihet i 2. avdeling, og også vanskeliggjøre et utvekslingsopphold utenfor NMH for disse studentene. Alternativ 3 Som i dag gis ikke studenter uten tilstrekkelig kompetanse i norsk eller utdanning tilsvarende videregående skole fra et land i Norden anledning til å søke kandidatstudiet i utøving 1. avdeling. Det gjøres ingen unntak fra denne regelen. Noen praktiske konsekvenser: Den uformelle praksisen med å ta opp studenter på kandidatstudiets første avdeling som ikke kan følge undervisning på norsk opphører. Det vil ikke i 100% av tilfellene være mulig å ta opp de best kvalifiserte søkerne. 5

6 Ulike utfordringer rundt de foreslåtte tiltakene Nødvendige/mulige tiltak og løsninger for hvert enkelt emne i studieplanen har i ulik grad blitt presentert. Fremstillingen ovenfor er en overordnet skisse av to mulige alternativer som gjør det klart at implementeringen i begge tilfeller må drøftes for hvert enkelt emne. Det er også klart at det må vies store ressurser til oversetting, eventuell tilpassing av pensum, omorganisering av emner, administrativ tilrettelegging for studentgruppen og læreres arbeid med å kunne utføre deler av undervisningen sin på engelsk. De engelskspråklige studentenes studieløp vil alltid være tett knyttet til tilbudet til norskspråklige studenter, og enhver endring i dagens studieprogramstruktur for norskspråklige studenter vil derfor få konsekvenser for tilbudet til studentgruppen som har engelsk som undervisningsspråk. En voksende internasjonal studentgruppe med ulike forutsetninger og ulik motivasjon for å lære seg norsk vil fordre flere ressurser til norskundervisning og et nivåmessig mer differensiert tilbud. Selv om studenter som følger norskkursene som tilbys ved NMH i dag i stor grad er veldig fornøyde, er dette noe et flertall av dem allerede etterspør. Det er også igangsatt et verdifullt arbeid for å gjøre språkundervisningen på NMH mer relevant for musiker- og musikkstudenthverdagen studentene er i. Som nevnt ovenfor er et av styrets prioriterte tiltak for 2019 å utvikle en språkstrategi for NMH. Den vil kunne svare på noen av anbefalingene i Språkrådets rapport, og spille en rolle i implementeringen av et tilbud til engelskspråklige studenter. Valg av språk i klassetimer, forum og ensembleprøver bør også drøftes på et mer overordnet plan. Alle NMHs ansatte vil dra nytte av å ha et mere bevisst forhold til problemstillingen, for å kunne gjøre veloverveide språkvalg i undervisningssituasjoner og ellers i kontakt med studenter. Om man fortsetter praksisen med til tider å undervise på norsk, til tross for at det er studenter til stede som er tatt opp på et engelskspråklig tilbud, bør dette komme frem i programbeskrivelsene. Studieutvalget sender saksframlegget på høring til fagseksjonene, programutvalg for utøvende kandidatstudium-klassisk, samt noen administrative instanser. Følgende spørsmål bes besvart: - Er det ønskelig at NMH setter i verk tiltak for å gjøre det mulig for en begrenset gruppe studenter å starte på 1. avdeling i kandidatstudiet utøving-klassisk med et utgangspunkt der de har engelsk som undervisningsspråk fra studieåret 2020/2021? - Skal studieadministrasjonen i så tilfelle arbeide videre med tiltakene angitt i alternativ 1 eller alternativ 2? - Er tiltakene beskrevet ovenfor egnet til å gi god studiekvalitet for de engelskspråklige studentene? - Vil tiltakene medføre noen endringer i studiekvaliteten for studentene som per i dag hovedsakelig følger undervisning på norsk? - Hvilke utfordringer vil tiltakene medføre i ditt studiemiljø? - Hvordan og i hvilken grad vil de ulike tiltakene bidra til integrering o av de norske studentene inn i et internasjonalt miljø? o av de internasjonale studentene i et norsk miljø? Høringsfristen settes til 18.februar, høringssvarene sendes til miriam.rintelen@nmh.no Morten Halle Viserektor for utdanning Camilla S. Thorkildsen studie- og FoU-sjef 6

7 7