Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 25/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 26/17 Fastsettelse av studieplan for mastergradsstudiet i kirkemusikk 27/17 Vurderingsordningsprosjektet Forslag til endringer i emnebeskrivelser utøvende emner og KPKUNST 28/17 Vurderingsordningsprosjektet - forslag til endringer i emnebeskrivelser - bruksinstrument- og akkompagnementsemner 29/17 Vurderingsordningsprosjektet - forslag til endring i emnebeskrivelser - musikkteknologi 30/17 Justering av studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon 31/17 Fastsettelse av studieplan for ettårig dirigeringsstudium på masternivå (DIMA) 32/17 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglige valgemner - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning Orienteringssaker Med vennlig hilsen Bjørg J Bjøntegaard viserektor for utdanning Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

2 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 25/17 Arkivref.: 14/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie rådgiver Vedlegg: Protokoll 0603 Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: T:

3 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtedato: Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Håkon Storm-Mathisen, Ole Kristian Ruud, Terje Winge, Kjell Tore Innervik, Tom Ottar Andreassen, Simen Aleksander Olsen Hagen, Siri Storheim Fra adm: Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, seniorrådgiver Silje Marie Øiestad Skeie, rådgiver Renate Hauge Sund (sak 19 20/17), rådgiver Sigrun Eng (sak 22 24/17), rådgiver Ellen M. Stabell (sak 21 24/17) Varamedl. møtt: Forfall: Geir Johansen, Gro Trondalen og Asbjørn Schaathun Saksliste Vedtakssaker 16/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 17/17 Forslag om nye opptakskrav til PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) ved NMH 18/17 Klage på avslag på permisjonssøknad - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om utvidet omfang av kunstnerisk sluttpresentasjon - UTMASTER77 - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Forslag til retningslinjer for oppnevning av eksterne sensorer 21/17 Vurderingsordningsprosjektet Forslag til endringer i emnebeskrivelser komposisjon 22/17 Vurderingsordningsprosjektet Forslag til endringer i emnebeskrivelser valgemner 23/17 Vurderingsordningsprosjektet - forslag til endringer i emnebeskrivelse orkesteremner 24/17 Valgemner : Forslag til utlysning og igangsetting Orienteringssaker 1

4 16/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. 17/17 Forslag om nye opptakskrav til PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) ved NMH Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar følgende opptakskrav til praktisk-pedagogisk utdanning fra og med studieåret 2017/2018: Bachelorgrad med 180 stp i utøvende eller skapende musikkfag; herunder 60 stp fordypning i hovedinstrument på konservatorie- eller musikkhøgskolenivå. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget vedtar følgende opptakskrav til praktisk-pedagogisk utdanning fra og med studieåret 2017/2018: Bachelorgrad med 180 stp i utøvende eller skapende musikkfag; herunder 60 stp fordypning i hovedinstrument på konservatorie- eller musikkhøgskolenivå. 18/17 Klage på avslag på permisjonssøknad Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Søknad om utvidet omfang av kunstnerisk sluttpresentasjon - UTMASTER77 Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /17 Forslag til retningslinjer for oppnevning av eksterne sensorer Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar at «Forslag til retningslinjer for oppnevning av eksterne sensorer», med de endringen som fremkom i møtet, sendes ut til fagseksjoner og programutvalg på høring. Studieutvalget vil få saken tilbake etter høring for endelig vedtak. 2

5 Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget vedtar at «Forslag til retningslinjer for oppnevning av eksterne sensorer», med de endringen som fremkom i møtet, sendes ut til fagseksjoner og programutvalg på høring. Studieutvalget vil få saken tilbake etter høring for endelig vedtak. 21/17 Vurderingsordningsprosjektet Forslag til endringer i emnebeskrivelser komposisjon Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar de foreslåtte endringene med virkning fra studieåret 2017/2018 Nytt forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Emnene KPKUNST70 og 71 må bearbeides og legges frem for vedtak senere. Votering: Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget vedtar de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Emnene KPKUNST70 og 71 må bearbeides og legges frem for vedtak senere. 22/17 Vurderingsordningsprosjektet Forslag til endringer i emnebeskrivelser valgemner Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar de foreslåtte endringene med virkning fra studieåret 2017/2018 Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget vedtar de foreslåtte endringene med virkning fra studieåret 2017/

6 23/17 Vurderingsordningsprosjektet - forslag til endringer i emnebeskrivelse orkesteremner Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar de foreslåtte endringene med virkning fra studieåret 2017/2018. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget vedtar de foreslåtte endringene med virkning fra studieåret 2017/ /17 Valgemner : Forslag til utlysning og igangsetting Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner forslaget til utlysning og igangsetting av valgemner for studieåret Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget godkjenner forslaget til utlysning og igangsetting av valgemner for studieåret

7 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 26/17 Arkivref.: 16/ Fastsettelse av studieplan for mastergradsstudiet i kirkemusikk Høsten 2017 starter NMH opp et nytt erfaringsbasert mastergradsstudium i kirkemusikk. Det har vært arbeidet med studieplanen over en lengre periode og den er utformet av Karin Nelson, Terje Winge og Inger-Lise Ulsrud, først i samarbeid med Hege Brodahl og deretter med Silje Marie Skeie. I den seneste fasen har også programutvalget for kirkemusikkstudier deltatt aktivt i bearbeidelsen. Det har også blitt arrangert et møte med eksterne aktører fra MFO, Kirkerådet, Kirkens arbeidsgiverforening og ansatte i Den norske kirke, som har kommet med tilbakemeldinger til studieplanutkast. Dette er et studium som i noen grad vil tilpasses den enkelte søkers profil og normalordningen vil være et samlingsbasert deltidsstudium over 3 år. Det vil bli lagt opp til at studentene er i arbeid parallelt med studiene. Det er tatt opp 3 studenter til programmet. Forslag til vedtak: Studieplanen for mastergradsstudiet i kirkemusikk vedtas med de endringer som fremkom i møtet. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Forslag til studieplan Master kirkemusikk Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

8 Vedlegg 1 Forslag til studieplan startkull 2017 Studieplan for mastergradsstudiet i kirkemusikk: startkull høst 2017 Versjon 16. mars 2017 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Mastergradsstudiet i kirkemusikk MAKM Master i kirkemusikk 90 studiepoeng erfaringsbasert deltidsstudium over 3 år Opptakskrav Bachelorutdanning i kirkemusikk eller tilsvarende utdanning som gir kompetanse som kantor. Søkeren må ha relevant arbeidserfaring tilsvarende minst to års fulltidsarbeid. Det er et begrenset antall studieplasser. Søkerne leverer en foreløpig prosjektbeskrivelse/beskrivelse av profil for masterarbeidet. Det gjennomføres en opptaksprøve tilpasset søkerens profil. Kort beskrivelse av studiet Mastergradsstudiet i kirkemusikk er en treårig master på 90 studiepoeng. Dette utgjør halvtids studium over tre år. Studiet er erfaringsbasert. Dermed skal studentenes erfaringer fra arbeidslivet inngå som en viktig ressurs i undervisningen, og gi et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle egen praksis som kirkemusiker. Gjennom studiet problematiseres aktuelle utfordringer knyttet til det å arbeide som kirkemusiker, belyst gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Dette skal gi studentene et godt grunnlag for egenutvikling som kirkemusiker og til å møte de utfordringene de møter i rollen som kirkemusiker. Studenten skal i løpet av programmet gjennomføre et masterarbeid. Masterarbeidet skal bygge på prosjektbeskrivelsen som studenten la ved i sin søknad for opptak og som videreutvikles i løpet av studiets første semestre. Masterarbeidet kan med fordel knyttes til prosjekter eller utfordringer på studentens arbeidsplass. Læringsmål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i kirkemusikk er det forventet at kandidaten viser selvstendighet i møte med krevende kirkemusikalske utfordringer og ved å initiere og lede ulike kirkemusikalsk prosjekter kan, i det offentlige rom, realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med en tydelig personlig profil kan delta i kirkemusikalsk debatt og praksis på en reflektert måte kan bidra til utvikling og fornyelse av kirkemusikerens oppgaver i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og gjennomføre selvstendig kirkemusikalsk utviklingsarbeid kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til fag-, forsknings- og yrkesetiske problemstillinger

9 Organisering Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over tre år. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning/forelesninger, veiledning, selvstendig arbeid i tilknytning til undervisningen/veiledningen og praksis i egen virksomhet. I deler av studiet kan samarbeidsprosjekter erstatte den ordinære undervisningen. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon ved NMH (Lovdata) For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Fullført erfaringsbasert mastergradsprogram utgjør 90 studiepoeng. Studiet er lagt opp som et halvtidsstudium og ett års studieinnsats tilsvarer 30 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Alle emner som tilhører studieprogrammet vises på vitnemålet, med vurderingsuttrykk og antall studiepoeng. Tittel på masterarbeidet kommer også med på vitnemålet. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år 1. år 2. år 3. år Hovedområde - 75 sp. KMMASTER70 Masterarbeid KMMUS70 Kirkemusikalsk fordypning I KMMUS71 Kirkemusikalsk fordypning II KMKULT70 Kirkemusikeren som kulturarbeider Støtteemner 15 sp. FORFOR70 Forskerforum Sum:

10 KMMUS70 Kirkemusikalsk fordypning I Studiepoeng 15 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over tre semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Presentasjon Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i kirkemusikk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Inngår i studieprogram MAKM Mastergradsstudiet i kirkemusikk Emneansvarlig Fagseksjon for sang, kirkemusikk og dirigering Kort om emnet Emnet går over studiets tre første semestre. Gjennom emnet skal studenten tilegne seg ny kunnskap om kirkemusikk og fordype seg i et kirkemusikalsk tema. Fordypningsemne 1 og 2 kan ikke være identiske. Studenten velger selv tema for fordypning. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har dyp og spesialisert innsikt i og erfaring med et selvvalgt, kirkemusikalsk fordypningsområde behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kirkemusikalske utfordringer kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere faglige oppgaver og/eller prosjekter Innhold Studenten velger selv fordypning innenfor et kirkemusikalsk område. Eksempler på kirkemusikalske emneområder kan være liturgisk spill, orgelspill, orgelimprovisasjon, continuospill, klaver, liturgisk sang, korledelse og historisk oppføringspraksis. Studenten vil få veiledning individuelt eller i gruppe innenfor det valgte fordypningsområde. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Studentens selvstendige arbeid står helt sentralt. Kirkemusikalsk fordypning veiledning individuelt eller i gruppe Kirkemusikkforum i gruppe felles for alle kirkemusikkstudenter på kandidat og master Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Arbeidskrav 3

11 Studenten skal holde en musikalsk eller verbal presentasjon på kirkemusikkforum minst én gang i løpet av emnet. Studenten skal levere pensumliste/repertoarliste og kort refleksjon (ca 500 ord) over arbeidet med emnet innen 15. oktober i eksamenssemesteret. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en presentasjon. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens hovedlærer i emnet. Presentasjon Studenten skal holde en presentasjon på 45 minutter innenfor det selvvalgte tema og pensum. Formen på presentasjonen vil avhenge av fordypningstemaet, og kan være både verbal og musikalsk, eller en kombinasjon av disse. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 4

12 KMMUS71 Kirkemusikalsk fordypning II Studiepoeng 15 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 2. og 3. studieår, over tre semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Presentasjon Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i kirkemusikk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Inngår i studieprogram MAKM Mastergradsstudiet i kirkemusikk Emneansvarlig Fagseksjon for sang, kirkemusikk og dirigering Kort om emnet Emnet går over tre semestre i studiets 2. og 3. studieår(høst-vår-høst). Gjennom emnet skal studenten tilegne seg ny kunnskap om kirkemusikk og fordype seg i et kirkemusikalsk tema som relaterer seg til masterarbeidet. Fordypningsemne 1 og 2 kan ikke være identiske. Studenten velger selv tema for fordypning. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har dyp og spesialisert innsikt i og erfaring med et selvvalgt, kirkemusikalsk fordypningsområde behersker ulike formidlingsformer, samt fremstår som en reflektert musikkformidler kan arbeide selvstendig, målrettet og reflektert med kirkemusikalske utfordringer kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere faglige oppgaver og/eller prosjekter Innhold Studenten velger selv fordypning innenfor et kirkemusikalsk område. Eksempler på kirkemusikalske emneområder kan være liturgisk spill, orgelspill, orgelimprovisasjon, continuospill, klaver, liturgisk sang, korledelse og historisk oppføringspraksis. Studenten vil få veiledning individuelt eller i gruppe innenfor det valgte fordypningsområde. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Studentens selvstendige arbeid står helt sentralt. Kirkemusikalsk fordypning veiledning individuelt eller i gruppe Kirkemusikkforum i gruppe felles for alle kirkemusikkstudenter på kandidat og master Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. 5

13 Arbeidskrav Studenten skal holde en musikalsk eller verbal presentasjon på kirkemusikkforum minst én gang i løpet av emnet Studenten skal levere pensumliste/repertoarliste og kort refleksjon (ca 500 ord) over arbeidet med emnet innen 15. oktober i eksamenssemesteret Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en presentasjon. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens hovedlærer i emnet. Presentasjon Studenten skal holde en presentasjon på 45 minutter innenfor det selvvalgte tema og pensum. Formen på presentasjonen vil avhenge av fordypningstemaet, og kan være verbal eller musikalsk, eller en kombinasjon av disse. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 6

14 KMMUS70 Kirkemusikeren som kulturarbeider Studiepoeng 15 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over tre semestre (høst-vår-høst) Avsluttende vurdering Prosjektoppgave Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i kirkemusikk Undervisningsspråk Norsk/engelsk Inngår i studieprogram MAKM Mastergradsstudiet i kirkemusikk Emneansvarlig Fagseksjon for sang, kirkemusikk og dirigering Kort om emnet Emnet tar for seg kulturpolitikk og kunstfaglig ledelse med relevans for kirkemusikalsk arbeid. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer kunnskap om det offentlige og private kunst- og kulturarbeidet kjenner til sentralt kirkelig kunst- og kultursyn dokumenterer/viser hvordan kunst i ulike former kan anvendes i kirken kjenner til og kan forholde seg reflektert til yrkesetiske problemstillinger Innhold Emnet er bygd opp av følgende moduler: Kulturpolitikk: den kulturpolitiske utviklingen i kirke og samfunn med hovedvekt på de siste Organisering kulturmeldingene og den offentlige organiseringen i samspill med skole og det øvrige kulturliv. Kunstfaglig ledelse: organisasjonsoppbygging, strategisk utvikling, forskjellige måter å lede et kulturarbeid på, prosjektplanlegging, ledelsesteori, kommunikasjon og hvordan utvikle egne lederferdigheter Organisasjonskunnskap knyttet til kirkens egenart og kirkeforståelse Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Besøk i aktuelle institusjoner vil normalt inngå som en del av aktiviteten i emnet. En del av undervisningen vil kunne bli samordnet med undervisningen i videreutdanningsenheten Administrasjon og ledelse. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Arbeidskrav Studentene skal levere 1 skriftlig oppgave per modul. Oppgavene skal ha et omfang på ca 1500 ord. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. 7

15 Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en prosjektoppgave ved slutten av emnets andre semester. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Prosjektoppgave Alle områder av emnet kan belyses i oppgaven, men det må velges hovedfokus innenfor en av modulene. Problemstilling skal godkjennes av faglærer. (Omfang: ca ord). Frist: innen 1. desember i emnets tredje semester leveres prosjektoppgaven i tre eksemplarer merket med studentenes navn og studieprogram til eksamenskontoret. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 8

16 KMMASTER70 Masterarbeid Studiepoeng 30 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Kort om emnet Hovedområde Master 2. og 3. studieår, over tre semestre (vår-høst-vår) Skriftlig oppgave, praktisk og muntlig eksamen Opptak til mastergradsstudiet i kirkemusikk Norsk/engelsk MAKM Mastergradsstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for sang, dirigering og kirkemusikk Masterarbeidet skal være et selvstendig enhetlig kirkemusikalsk prosjekt med et tydelig fokus som skal vise forståelse, refleksjon og modning. Arbeidet skal bestå av en skriftlig/teoretisk del og en utøvende del. Masterarbeidet skal bidra til ny kunnskap innen det kirkemusikalske feltet og kan med fordel knyttes til arbeid i egen menighet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har opparbeidet en personlig profil som kirkemusiker kan initiere, utvikle, gjennomføre og lede et større kirkemusikalsk prosjekt kan reflektere kritisk over prosesser og problemstillinger knyttet til eget kirkemusikalsk prosjekt viser kunstnerisk integritet og modenhet i formidlingen av masterarbeidet kan bidra til nytenking og innovasjon gjennom kirkemusikerrollen kjenner til og kan nyttiggjøre seg av materiale fra relevant kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Innhold I masterarbeidet skal studenten fordype seg i et selvvalgt tema og gjennomføre et selvvalgt selvstendig kirkemusikalsk prosjekt. Det er stor bredde i valg av tema for fordypning, og masterarbeidet må legges opp i nært samarbeid med hovedveileder. Hoveddelen av masterarbeidet utgjøres av studentens arbeid med å videreutvikle prosjektbeskrivelsen for masterarbeidet å utvikle, gjennomføre og lede eget kirkemusikalsk prosjekt den skriftlige oppgaven å utvikle og forberede offentlige presentasjoner av eget masterarbeid relevant litteratur (herunder materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning) Organisering Hver student får tildelt en hovedveileder blant høgskolens faste faglige personale, som skal gi studenten råd og tilbakemeldinger i forhold til det faglige og praktiske knyttet til masterarbeidet. Studenten er selv ansvarlig for progresjonen, og må sørge for å gjøre jevnlige avtaler med veileder og eventuelle biveiledere samt fremføre og levere materiale (skriftlig dokumentasjon, noter, innspillinger, prosjektbeskrivelse etc.) slik at den avtalte progresjonen opprettholdes. Det forutsettes stor grad av selvstendighet i masterarbeidet. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. 9

17 Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Levere prosjektbeskrivelse og veiledningsavtale Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, innhold, problemstilling(er), valg av metode, fremdriftsplan, litteratur og veileder(e) for masterarbeidet. Prosjektbeskrivelsen skal også beskrive tyngdeforholdet mellom den teoretiske og den utøvende delen av masterarbeidet. Omfang: ca ord. Se Retningslinjer for prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av veileder innen 1. oktober i studiets tredje semester, og signeres av både student og veileder. Det er studentens ansvar å ta kontakt med veileder. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent og signert skal det inngås en Veiledningsavtale mellom student, veileder og høgskolen. Denne angir studentens plikter og rettigheter, samt veileders ansvar og plikter. Prosjektbeskrivelsen legges ved veiledningsavtalen. Frist: Innen 1. mars i studiets fjerde semester skal veiledningsavtalen samt godkjent prosjektbeskrivelse for masterarbeidet leveres til eksamenskontoret. Prosjektbeskrivelsen kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av veileder. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. 2. Gjennomføre en offentlig presentasjon av masterarbeidet Ved begynnelsen av emnets tredje semester skal studenten holde en offentlig presentasjon, hvor temaet i masterarbeidet problematiseres. Presentasjonen skal omfatte både muntlig presentasjon og musikalsk fremføring (orgelspill/sang/korledelse). Presentasjonen kan holdes internt på NMH (for eksempel på kirkemusikkforum), eller eksternt: omfang: ca 30 minutter. Presentasjonen skal dokumenteres med videoopptak. Studenten har ansvar for det praktiske planleggingsarbeidet, tilretteleggingen av presentasjonen, samt kostnader knyttet til opptak og eventuell promotering og eventuelle andre kostnader. Innen fire uker etter presentasjonen skal studenten levere lyd- /videodokumentasjonen til hovedveileder for godkjenning. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en skriftlig oppgave, en presentasjon og fremføring av eget kirkemusikalsk prosjekt og en samtale. Vurderingen gis samlet for de ulike delene. Etter søknad kan omfanget på den skriftlige oppgaven og presentasjonen/fremføringen av det kirkemusikalske prosjektet gjensidig økes/reduseres. Eventuell søknad må leveres eksamenskontoret innen 1. desember i emnets andre semester. Masterarbeidet vurderes som en helhet. Masterarbeidet vurderes av tre sensorer, hvorav en ekstern. Hovedveileder er normalt en av sensorene. Ekstern sensor er til stede på den praktiske og muntlige delen av eksamen. Skriftlig oppgave Den skriftlige delen av masterarbeidet skal ha et omfang på ca ord. Frist: Innen 1. mai i emnets tredje semester leveres oppgaven elektronisk til eksamenskontoret. Praktisk og muntlig eksamen Presentasjon og fremføring av det kirkemusikalske prosjektet: Gjennomføres i emnets siste semester. Samtlige sensorer er til stede (omfang: 45 minutter) For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 10

18 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 27/17 Arkivref.: 17/ Vurderingsordningsprosjektet Forslag til endringer i emnebeskrivelser utøvende emner og KPKUNST Bakgrunn Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet ved NMH gjennomføres for tiden vurderingsordningsprosjektet som skal sørge for god sammenheng mellom læringsmål og avsluttende vurdering i alle emner NMH tilbyr. I sammenheng med prosjektet har emnene nedenfor blitt gjennomgått og diskutert med fagpersonale. I tillegg til å se på avsluttende vurdering har vi særlig sett på arbeidskrav i de enkelte emnene. Vi foreslår også ytterligere korrigeringer i emnebeskrivelsene der vi mener dette vil forbedre beskrivelsene. Vedlagt ligger de syv emnebeskrivelsene som er kommentert nedenfor. BASCON10 Basso continuo. 10 sp Avsluttende vurdering endres fra «eksamen» til «praktisk eksamen». Frist for godkjente arbeidskrav settes til 15. mai. GENBASS20 Cembalo/generalbass for blokkfløytister. 5 sp Frist for godkjente arbeidskrav settes til 15. mai. Emnet har to alternativer for avsluttende vurdering. Her er standardformulering fra andre slike emner satt inn (som INSTVAR og BRUKLA-emner). BRUKSLAG10 Bruksslagverk. 2 sp Det er kun satt inn en spesifikasjon om at obligatorisk oppmøte innebærer «normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet» SLAGENS10/20 Slagverkensemble 1 og sp Under arbeidskrav foreslår vi satt inn obligatorisk deltakelse og en spesifisering av antall konserter/studieopptak til 3-4 per studieår. KPKUNST70 og 71 Kunstnerisk og estetisk seminar 1 og sp KPKUNST70 og 71 ble behandlet i sist studieutvalgsmøte, der utvalget ønsket enkelte spesifiseringer før beskrivelsen ble godkjent. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Ellen Mikalsen Stabell NO-0302 OSLO nmh.no E: Ellen.M.Stabell@nmh.no T:

19 Etter samtale med faglærer i emnet er læringsmål endret fra: «har forutsetninger for å delta i «musikklivet og kulturlivet generelt» til «har forutsetninger for å delta i den kulturelle debatten i norsk musikk- og kulturliv». Organisering: Det settes inn at «årsplan for emnet vil foreligge ved semesterstart» Arbeidskrav: 20 % fraværsgrense settes inn på begge emner. På KPKUNST70 settes det inn at: «Studenten skal presentere egne prosjekt(er) 1-2 ganger i løpet av studieåret» Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet med virkning fra studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Ellen Mikalsen Stabell Rådgiver Vedlegg: Forslag til endringer i emnebeskrivelser utøvende emner og KPKUNST

20 Vurderingsordningsprosjektet Forslag til endringer i emnebeskrivelser utøvende emner og KPKUNST70/71 Studieutvalgsmøte 7. april 2017 BASCON10 Basso Continuo Studiepoeng 10 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår, over fire semestre Avsluttende vurdering Praktisk eksamen Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kort om emnet Emnet gjelder studenter som har cembalo som hovedinstrument. En vesentlig del av kammermusikklitteraturen for en cembalist er knyttet til akkompagnementsteknikken basso continuo. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskap om de ulike former og stiler innen basso continuo har praktiske ferdigheter i basso continuo Innhold Arbeidet med emnet omfatter oversikt over de forskjellige besifringsmåter og spillearter teoretisk innsikt i alle former for basso continuo studier av vokal- og instrumentalmusikk der basso continuo benyttes utvikling av studentens praktiske ferdigheter i basso continuo I valg av repertoar legges det vekt på å oppnå en differensiert stilfølelse, både mht den historiske utvikling og de forskjellige nasjonale stilretninger. Organisering Undervisningen foregår normalt i grupper. En del av undervisningen vil bli organisert slik at studentene får trening i å spille basso continuo med vokal- og instrumentalgrupper i forskjellige format.

21 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste på minst 40 minutter som omfatte verker fra ulike stilarter fra 1600 og 1700-tallet. Noe av repertoaret kan inngå i hovedinstrument- eller kammermusikkrepertoaret. Frist: Repertoarlisten må være godkjent av faglærer innen 15. mai i emnets fjerde semester Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av minst to interne sensorer på grunnlag av en praktisk eksamen. Praktisk eksamen Studenten framfører et selvvalgt program på ca. 30 minutter. Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

22 GENBASS20 Cembalo/generalbass for blokkfløytister Studiepoeng 5 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/eksamen Forhåndskrav Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk/engelsk Inngår i studieprogram KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kort om emnet Emnet gjelder studenter som har blokkfløyte som hovedinstrument, og skal gi en innføring i cembalospill og generalbass. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser grunnleggende spilleferdigheter på cembalo har tilegnet seg et solo- og ensemblerepertoar fra og 1700-tallet kan fremføre musikk med generalbassbesifring (basso continuo) Innhold Studier av italiensk, fransk, tysk og engelsk solo- og ensemblerepertoar fra og tallet. Det legges også vekt på teori og praksis innenfor besifringsspill og realisering av enkle basso continuo-stemmer. Organisering

23 Det gis normalt individuell undervisning. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en repertoarliste på minutter. Repertoarlisten skal omfatte solo- og ensemblerepertoar fra ulike land. Frist: Repertoarlisten må være godkjent av faglærer innen 15. mai i emnets andre semester Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på én av to alternative måter. Studenten må ved begynnelsen av studieåret velge hvilket grunnlag vurderingen skal skje på. Alternativ 1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten kan i tillegg bli prøvet i prima vista-spill. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor.

24 BRUKSLAG10 Bruksslagverk Studiepoeng 2,5 Emnetype Støtteemne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kort om emnet Emnet tar for seg melodisk slagverk som bruksinstrument. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser ferdigheter i grunnleggende besifringsspill og akkompagnementsprinsipper behersker enkel transponering av melodiske og harmoniske strukturer kan improvisere med utgangspunkt i et akkordskjema kan anvende grunnleggende gehørspill Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger skal emnet omfatte arbeid med å bruke melodisk slagverk som et bruksinstrument. Organisering Undervisningen gis normalt i grupper på tre studenter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav

25 Det er obligatorisk, aktiv deltagelse i emnet. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet og en praktisk prøve som gjennomføres på slutten av semesteret. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

26 SLAGENS10 Slagverkensemble I Studiepoeng 10 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 1. og 2. studieår, over fire semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til kandidatstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk Inngår i studieprogram KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kort om emnet Emnet gjelder studenter som har klassisk slagverk som hovedinstrument og undervises over to studieår Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan arrangere og gjennomføre konserter for slagverk kan vurdere klang i forhold til et musikkverks idé og notasjon har kjennskap til slagverkrepertoar har fått konserterfaring med slagverkensemble Innhold Arbeidet med emnet omfatter innstudering og framføring av musikk for slagverkensemble utforming av plakat og konsertprogram utforming og distribuering av pressemeldinger oppsetting av prøveplaner, avtaler med komponister, lys- og lydteknikere planlegging av sceneoppsett og sceneavvikling Organisering Organiseres normalt som ukentlig undervisning i gruppe. Det skal gjennomføres tre til fire konsertprosjekter og/eller studioopptak hvert studieår. Det endelige antallet og tidspunkt for prosjektene fastsettes i årsplanen. Arbeidskrav

27 1. Det er obligatorisk, aktiv deltagelse i undervisning, planlegging og gjennomføring av prosjekter. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet 2. Det er obligatorisk deltagelse på 3-4 konserter og/eller studioopptak hvert studieår Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av en eller flere faglærere på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten følge hele eller deler av emnet på nytt. Omfanget fastsettes individuelt.

28 SLAGENS20 Slagverkensemble II Studiepoeng 10 Emnetype Utøvende emne Emnenivå Bachelor Gjennomføres 3. og 4. studieår, over fire semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i utøving Undervisningsspråk Norsk/engelsk Inngår i studieprogram KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kort om emnet Emnet gjelder studenter som har klassisk slagverk som hovedinstrument, og undervises over 2 studieår Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser selvstendighet i å arrangere og gjennomføre konserter for slagverk kan gjøre en kritisk vurdering av klang i forhold til et musikkverks idé og notasjon har god kjennskap til slagverkrepertoar har bred konserterfaring med slagverkensemble Innhold Arbeidet med emnet omfatter innstudering og framføring av musikk for slagverkensemble utforming av plakat og konsertprogram utforming og distribuering av pressemeldinger oppsetting av prøveplaner, avtaler med komponister, lys- og lydteknikere

29 planlegging av sceneoppsett og sceneavvikling Organisering Organiseres normalt som ukentlig undervisning i gruppe. Det skal gjennomføres tre til fire konsertprosjekter og/eller studioopptak hvert studieår. Det endelige antallet og tidspunkt for prosjektene fastsettes i årsplanen. Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk, aktiv deltagelse i undervisning, planlegging og gjennomføring av prosjekter. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet. 2. Det er obligatorisk deltagelse på 3-4 konserter og/eller studioopptak hvert studieår. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av en eller flere faglærere på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering Ved ikke bestått vurdering må studenten følge hele eller deler av emnet på nytt. Omfanget fastsettes individuelt.

30 KPKUNST70 Kunstnerisk og estetisk seminar I Studiepoeng 15 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Eksamensmappe Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i komposisjon Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAKP Mastergradsstudiet i komposisjon Kort om emnet Kunstnerisk og estetisk seminar er et fellesemne for studentene på mastergradsstudiet i komposisjon. Emnet er studiets fellesarena for diskusjon omkring relevante kunstneriske problemstillinger samt bevisstgjøring rundt yrkesrollen som komponist. Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten på en kritisk reflektert måte kan artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å initiere og gjennomføre prosjekter har forutsetninger for å delta i den kulturelle debatten i norsk musikk- og kulturliv Innhold Emnet skal bidra til å utdype og supplere masterarbeidet. I planleggingen skal det legges vekt på studentenes behov og interesser i aktuelle temaer. Innholdet skal sikre at studentene kan innhente kunnskap som ikke dekkes gjennom den øvrige undervisningen i studiet. I tillegg til forelesninger i musikk inviteres det gjesteforelesere fra ulike kunstneriske fagfelt. Innholdet i emnet artikuleres gjennom 2 delprosjekter som planlegges, gjennomføres og evalueres i løpet av emnet. Delprosjekter kan være artikler, debatter, konferanser, verksteder, undervisningsopplegg og kunstneriske prosjekter. Delprosjektene skal være drøftet med og godkjent av faglærer. Dokumentasjon fra prosjektene samles i en mappe, og inngår som en del av avsluttende vurdering. Organisering

31 Emnet er organisert gjennom 4-8 samlinger og seminarer i semesteret som inneholder forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gjensidige tilbakemeldinger og litteraturstudier. I tillegg arbeider studenten selvstendig med egne delprosjekter. Undervisningen i Kunstnerisk og estetisk seminar I og II organiseres som fellesundervisning. Årsplan for emnet vil foreligge ved semesterstart. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk aktiv deltakelse i emnet. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet. 2. Studenten skal presentere egne prosjekt(er) 1-2 ganger i løpet av studieåret Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studentens vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Faglærer er normalt en av sensorene. Eksamensmappe Studenten setter sammen en eksamensmappe som skal inneholde: 1. Dokumentasjon av 2 gjennomførte prosjekter. Formatet på dokumentasjonen skal være godkjent av faglærer refleksjonsnotat basert på to separate forelesninger fra gjesteforelesere, omfang ord. 3. Litteraturliste med pensum på minimum 500 sider som supplerer og utdyper masterarbeidet. Inntil 250 sider kan være sammenfallende med litteraturlisten i masterarbeidet. Frist: Innen 15. mai i emnets andre semester skal innholdet i mappen være fullstendig. Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Pensum fellespensum (ca. 200 sider) selvvalgt pensum (ca. 300 sider)

32 KPKUNST71 Kunstnerisk og estetisk seminar II Studiepoeng 15 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 2. studieår, over to semestre, for filmmusikkomposisjon, semester 2 og 3 Avsluttende vurdering Eksamensmappe Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i komposisjon Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAKP Mastergradsstudiet i komposisjon Kort om emnet Kunstnerisk og estetisk seminar er et fellesemne for studentene på Mastergradsstudiet i komposisjon. Emnet er studiets fellesarena for diskusjon omkring relevante kunstneriske problemstillinger samt bevisstgjøring rundt yrkesrollen som komponist. Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten på en kritisk reflektert måte kan artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å initiere, gjennomføre og lede prosjekter kan bidra til utvikling og fornyelse i musikklivet, musikkbransjen og andre tilstøtende kunstarenaer kan forholde seg bevisst til komponistens ulike oppgaver i musikk-, kunst- og kulturfeltet Innhold Emnet skal bidra til å utdype og supplere masterarbeidet. I planleggingen skal det legges vekt på studentenes behov og interesser i aktuelle temaer. Innholdet skal sikre at studentene kan innhente kunnskap som ikke dekkes gjennom den øvrige undervisningen i studiet. I tillegg til forelesninger i musikk inviteres det gjesteforelesere fra ulike kunstneriske fagfelt. Innholdet i emnet artikuleres gjennom 2 delprosjekter som planlegges, gjennomføres og evalueres i løpet av emnet. Delprosjekter kan være artikler, debatter, konferanser, verksteder, undervisningsopplegg og kunstneriske prosjekter. Delprosjektene skal være drøftet med og godkjent av faglærer. Dokumentasjon fra prosjektene samles i en mappe, og inngår som en del av avsluttende vurdering. Organisering

33 Emnet er organisert gjennom 4-8 samlinger og seminarer i semesteret som inneholder forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gjensidige tilbakemeldinger og litteraturstudier. I tillegg arbeider studenten selvstendig med egne delprosjekter. Undervisningen i Kunstnerisk og estetisk seminar I og II organiseres som fellesundervisning. Semesterplan vil foreligge ved semesterstart For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk aktiv deltakelse i emnet. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% medfører at studenten ikke består emnet. 2. Studenten skal holde en presentasjon/et foredrag der det redegjøres for egen kunstnerisk produksjon og estetiske ståsted (omfang: ca. 60 minutter). Frist: innen 15. april/15.november i emnets andre semester skal foredraget være gjennomført og godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studentens vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av to interne sensorer på grunnlag av en eksamensmappe. Faglærer er normalt en av sensorene. Eksamensmappe Studenten setter sammen en eksamensmappe som skal inneholde: 1. Dokumentasjon av 2 gjennomførte prosjekter. Formatet på dokumentasjonen skal være godkjent av faglærer. 2. Et refleksjonsnotat om en offentlig kulturorganisasjon, der studenten skal vurdere organisasjonens kunstneriske profil slik det fremkommer i sesongprogrammet opp mot organisasjonens samfunnsmessige oppgave. Ut fra organisasjonens samfunnsoppdrag skal studenten foreslå endringer i organisasjonens profil og arbeid. Omfang ca ord. 3. Litteraturliste med pensum på minimum 500 sider som supplerer og utdyper masterarbeidet. Inntil 250 sider kan være sammenfallende med litteraturlisten i masterarbeidet. Frist: Innen 15. mai/15. desember i emnets andre semester skal eksamensmappen leveres eksamenskontoret i tre eksemplarer. Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

34 Pensum Fellespensum (ca. 200 sider) Selvvalgt pensum (ca. 300 sider)

35 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 28/17 Arkivref.: 17/ Vurderingsordningsprosjektet - forslag til endringer i emnebeskrivelser - bruksinstrument- og akkompagnementsemner Bakgrunn I sammenheng med vurderingsordningsprosjektet ved NMH har prosjektkoordinator Marie Strand Skånland gjennomgått valgemner i seksjon for klaver, gitar, akkompagnement og akkordeon i samråd med faglærere. I tillegg til å se på avsluttende vurdering har vi særlig sett på arbeidskrav i de enkelte emnene. Der det er relevant foreslår vi også ytterligere korrigeringer i emnebeskrivelsene. Vedlagt ligger seks reviderte emnebeskrivelser. Forslagene til endringer oppsummeres nedenfor. Endringsforslag AKKREP20/21 Akkompagnement for pianister I/II 15 sp Vi foreslår å fjerne generalbass fra «innhold» og tilføye deltakelse ved 2-4 mesterklasser i talentprogrammet som arbeidskrav. Vi foreslår videre å spesifisere repertoarkravet til minutter, og sette frist for godkjente arbeidskrav til 15. mai. Vi foreslår at ny vu rdering må gjennomføres som en konsert. BRUGIT20/21 Bruksgitar: Improvisasjonsrettet I/II 5 sp Vi foreslår å endre kravet om at studenter som velger å følge undervisningen (alternativ 1 under avsluttende vurdering) må gjennomføre en intern prøve eller delta ved en konsert per semester. Dette for å lage et tydeligere skille mellom alternativ 1 og 2 under avsluttende vurdering der studenten skal velge enten å følge undervisningen i emnet eller gjennomføre en praktisk eksamen. I tillegg setter vi frist for godkjent arbeidskrav til 1. mai. BRUGITUT20 Bruksgitar for klassiske gitarister 5 sp Vi foreslår tilsvarende endringer som for BRUGIT20/21. BRUTREK20/21 Brukstrekkspill I/II 5 sp Vi foreslår tilsvarende endringer som for BRUGIT20/21 og BRUGITUT20. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Marie Strand Skånland NO-0302 OSLO nmh.no E: marie.s.skanland@nmh.no T:

36 GITAR20/21 Bruksgitar: Notespillrettet I/II 5 sp Vi foreslår tilsvarende endringer som for BRUGIT20/21, BRUGITUT20 og BRUTREK20/21. ROMINT20 Romanseinterpretasjon 15 sp Vi foreslår å justere formuleringen av arbeidskrav og fjerne kravet om urfremføring av komposisjonstudentenes sanger samt «lesning og diskusjon av sentrale tekster». Repertoarkravet spesifiseres til minutter og frist for godkjente arbeidskrav settes til 15. mai. Formuleringen under avsluttende vurdering justeres også slik at den følger fastsatt standard. Vi foreslår at ny vurdering må gjennomføres som en konsert. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Marie Strand Skånland Prosjektkoordinator Vedlegg: Vedlegg bruks- og akk.emner SU

37 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU AKKREP20/21 Akkompagnement for pianister I/II Studiepoeng 15 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres Over 2 semester, høst og vår Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav 20-varianten er forhåndskrav til 21-varianten Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Kort om emnet I emnet Akkompagnement for pianister innstuderer og framfører klaverstudenten et bredt repertoar i samspill med ulike medspillere. Emnet er åpent for klaverstudenter på MAUT solo/kammermusikk og i 2. avdeling KAUT og KAMP. Emneansvarlig: Matti Hirvonen Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser evne til samarbeid og samspill har innsikt i det innstuderingsarbeidet som kreves av pianist og medmusiker kjenner et bredt repertoar som kan formidles i ulike framføringssituasjoner har kjennskap til- og erfaring med ulike arbeidssituasjoner der pianisten er medspiller Innhold Basisinnholdet er repertoarspill med innstudering og prima vista. Annet aktuelt innhold er påhør av akkompagnementsundervisning og praksis med elever i talentprogrammene. Studenten skal ha en hovedlærer som er pianist, og også ha undervisning/veiledning/påhør hos lærere i vokal-, stryker- og blåserfag. Organisering Emnet er organisert med individuell undervisning og gruppeundervisning. Veiledende ressurs er 30 min pr student/uke i 24 uker. Det vil bli stilt store krav til selvstendig arbeid. Deler av undervisningen kan organiseres på andre måter dersom det er hensiktsmessig. Arbeidskrav 1. Studenten skal delta ved minst to konserter og 2-4 mesterklasser i talentprogrammene ved NMH. 2. Studenten skal levere repertoaroversikt for gjennomgått og fremført repertoar med omfang minutter. Frist: Alle arbeidskrav skal være godkjent innen 15. mai i andre semester. Avsluttende vurdering 1

38 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeid med emnet. Ny vurdering: Ved ny vurdering må studenten gjennomføre en konsert på minutter med nytt repertoar. 2

39 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU BRUGIT20/21 Bruksgitar - improvisasjonsrettet I/II Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav 20-varianten er forhåndskrav til 21-varianten Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Kort om emnet Emnet omfatter enkel innføring i besifringsspill og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med gitar som hovedinstrument. Emneansvarlig: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Faglærer i emnet: Geir-Otto Nilsson Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har basisferdigheter i å utnytte gitarens muligheter som støtteinstrument i ulike musikkpedagogiske sammenhenger Innhold Aktuelt innhold er grunnleggende gitartekniske ferdigheter besifringsspill gehørspill transponering improvisasjon samspill og akkompagnement Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på 2-4 studenter. Innhold og arbeidsmåte tilpasses studentenes nivå. Veiledende undervisningsressurs er 22,5 min/uke pr student i 24 uker. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på minst 20 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. 3

40 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU Frist: Pensum-/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer innen 1. mai i andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter: Alternativ 1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering fastsettes av faglærer på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 10 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i enkel transponering etter gehør og prima vista spill etter besifring. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor. 4

41 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU BRUGITUT20 Bruksgitar for klassiske gitarister Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne for klassiske gitarister Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Kort om emnet Emnet omfatter utvidet besifringsspill og improvisasjon på instrumentet. Emneansvarlig: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Faglærer i emnet: Geir-Otto Nilsson Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har innsikt og ferdigheter i ulike stilretninger, og en harmonisk-musikalsk forståelse av disse. Innhold Aktuelt innhold er akkordenes oppbygning og funksjoner analyse av sentrale verk fra gitarlitteraturen arrangering av jazz/vise/pop (sologitar og med melodifølge) improvisasjon transkripsjon/arrangering Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på 2-4 studenter. Innhold og arbeidsmåte tilpasses studentenes nivå. Veiledende undervisningsressurs er 22,5 min/uke pr student i 24 uker. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på minst 30 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Frist: Pensum-/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer innen 1. mai i andre semester. Avsluttende vurdering 5

42 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter: Alternativ 1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering fastsettes av faglærer på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i enkel transponering etter gehør og prima vista spill etter besifring. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor. 6

43 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU BRUTREK20/21 Brukstrekkspill I/II Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 2 semestre, høst og vår Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav BRUTREK20 er forhåndskrav til BRUTREK21 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Kort om emnet Emnet omfatter enkel innføring i besifringsspill og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med trekkspill/akkordeon som hovedinstrument. Emneansvarlig: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Faglærer i emnet: Erik Bergene Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har basisferdigheter i å utnytte trekkspillets muligheter som støtteinstrument i ulike musikkpedagogiske sammenhenger Innhold Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med besifringsspill gehørspill transponering improvisasjon samspill og akkompagnement Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på 2-4 studenter. Innhold og arbeidsmåte tilpasses studentenes nivå. Veiledende undervisningsressurs er 22,5 min/uke pr student i 24 uker. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på 15 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. Repertoaret bør også omfatte standardlåter og viser med besifring. Frist: Pensum-/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer innen 1. mai i andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. 7

44 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter: Alternativ 1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering fastsettes av faglærer på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurderingfastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 10 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista spill. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor. 8

45 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU GITAR20/21 Bruksgitar - notespillrettet I/II Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 2 semester, høst og vår Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer/praktisk eksamen Forhåndskrav GITAR20 er forhåndskunnskap til GITAR21 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Kort om emnet Emnet omfatter spill etter noter og praktisk bruk av instrumentet. Emnet kan ikke velges av studenter med gitar som hovedinstrument. Emneansvarlig: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Faglærer i emnet: Geir-Otto Nilsson Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har musikalske og spilltekniske ferdigheter i å utnytte gitarens muligheter som støtteinstrument ved sang og spill. Innhold Med utgangspunkt i studentenes forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med spill etter noter/tabulatur enkle gitarstykker og tekniske øvinger samspill og akkompagnement gitarteknikk Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe på 2-4 studenter. Innhold og arbeidsmåte tilpasses studentenes nivå. Veiledende undervisningsressurs er 22,5 min/uke pr student i 24 uker. Arbeidskrav Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste på minst 20 minutter som omfatter alle arbeidsområdene i emnet. 9

46 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU Frist: Pensum-/repertoarlisten skal godkjennes av faglærer innen 1. mai i andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets mål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter: Alternativ 1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80% av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen (alt. 2) falle bort, og avsluttende vurdering fastsettes av faglærer på grunnlag av en vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 10 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i enkel transponering etter gehør og prima vista spill etter besifring. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten gjennomføre praktisk eksamen, som beskrevet under alternativ 2 ovenfor. 10

47 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU ROMINT20 Romanseinterpretasjon Studiepoeng 15 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 2 semestre, høst og vår. Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Undervisningsspråk Norsk/engelsk Kort om emnet Emnet gir klaver- og sangstudenter mulighet til felles fordypning i romanseinterpretasjon. Pianist og sanger danner en fast duo og får innsikt i kjernerepertoar fra ulike epoker og språkområder, alt med fokus på interpretasjon. Tildeling av emnet er avhengig av at søkerne kan kobles sammen til duoer. Emneansvarlig: Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon Faglærer i emnet: Matti Hirvonen Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten Har erfaring og kunnskap om ulike samarbeidsaspekter ved romansekunsten. Har innsikt i det grunnleggende innstuderingsarbeidet som kreves av begge parter. Kan formulere og formidle relevante innstuderingsspørsmål Har innsikt i et bredt repertoar fra ulike epoker og språkområder. Har en bevisst holdning til diktets innhold. Gjennom sin praksis viser forståelse for at pianist og sanger sammen tar ansvar for den kunstneriske helheten. Innhold Duospill for pianister og sangere med samspillet i fokus Individuell undervisning av både sanger og pianister, med obligatorisk oppmøte for hele duoen Bevisstgjøring av pianistens rolle i lied-duoen Diktanalyse og tekstforståelse Øving av muntlige konsertpresentasjoner Organisering Emnet er organisert med enkeltvise undervisningstimer i duo og felles seminarer. Undervisningen i duo utgjør 30 minuter/24 uker og seminardelen 90 min i 12 uker. Deler av undervisningen kan bli organisert på andre måter, for eksempel som påhør av akkompagnementsundervisning, og felles besøk ved romansekonserter. Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk deltagelse i all undervisning. 2. Studenten skal delta ved minst to konserter i løpet av studieåret. Ved konsertene blir også muntlige presentasjoner tatt med i vurderingen. 11

48 Reviderte bruks- og akkompagnementsemner Vurderingsordningsprosjektet SU Studenten skal ved emnets slutt levere en oversikt over gjennomgått og framført repertoar med omfang minutter. 4. Studenten skal levere to skriftlige oppgaver om innstuderingsarbeidet til en frist fastsatt av faglærer. Hver oppgave skal være om lag 500 ord. Frist: Alle arbeidskrav skal være godkjent innen 15. mai i andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Det blir lagt sterk vekt på studentens nærvær og innsats i undervisningen, samt konsertframføringer av innstudert repertoar. Ny vurdering: Ved ny vurdering må studenten/duoen gjennomføre en konsert på minutter med nytt repertoar. 12

49 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 29/17 Arkivref.: 17/ Vurderingsordningsprosjektet - forslag til endring i emnebeskrivelser - musikkteknologi Bakgrunn I sammenheng med vurderingsordningsprosjektet ved NMH har prosjektkoordinator Marie Strand Skånland gjennomgått valgemner i musikkteknologi i samråd med fagråd og faglærere. I tillegg til å se på avsluttende vurdering har vi særlig sett på arbeidskrav i de enkelte emnene. Der det er relevant foreslår vi også ytterligere korrigeringer i emnebeskrivelsene. Vedlagt ligger fem reviderte emnebeskrivelser i musikkteknologi. Forslagene til endringer oppsummeres nedenfor. Endringsforslag MUSTEK22 Studioproduksjon 15 sp Vi foreslår å innføre mappevurdering i dette emnet. Arbeidsmappen (arbeidskrav) skal inneholde fem innspillinger og to egne produksjoner, og eksamensmappen (avsluttende vurdering) skal inneholde to innspillinger og en egen produksjon. Utover dette foreslår vi enkelte formuleringsendringer i emnebeskrivelsen. MUSTEK24 Innføring i Live Electronics 5 sp Under kort om emnet foreslår vi å spesifisere krav om utstyr for å følge emnet, da det har vært noe uklarheter rundt dette tidligere. Under læringsmål foreslår vi å tilføye «har grunnleggende kjennskap til feltet Live Electronics». Videre foreslår vi noe just eringer under «innhold». Arbeidskrav endres til fire kunstneriske presentasjoner (tidligere 5 arbeidsoppgaver). Avsluttende vurdering har tidligere vært basert på arbeidskravene, vi foreslår isteden å innføre en praktisk eksamen der studenten skal holde en fremføring med Live Electronics. MUSTEK29 Konsertlyd 5 sp Vi foreslår å endre læringsmålene fra: til: har kunnskap om bruk av mikrofoner og høyttalersystemer i konsertsammenheng kan på selvstendig grunnlag planlegge og gjennomføre lydteknisk avvikling av konserter Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Marie Strand Skånland NO-0302 OSLO nmh.no E: marie.s.skanland@nmh.no T:

50 har kunnskap om de ulike komponentene som utgjør et PA-system har kunnskap om grunnleggende teknikker for forsterking av lyd kjenner til grunnleggende lydteknisk fagterminologi Videre foreslår vi noen justeringer under «innhold». Arbeidskrav endres til obligatorisk deltakelse (20% fraværsgrense) og innlevering av tre oppgaver med faglig tema. Formuleringen under avsluttende vurdering endres fra «aktiv deltagelse og kontinuerlig vurdering av arbeidsinnsats og fremgang» til «individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet.» MUSTEK37 Mix av lyd 5 sp Vi foreslår å endre avsluttende vurdering fra «kontinuerlig vurdering» til eksamensmappe. Arbeidskrav endres fra «5-7 arbeidsoppgaver» og en egen produksjon til en arbeidsmappe som skal inneholde to miksearbeid med spesifiserte krav. Eksamensmappen skal inneholde et av miksearbeidene samt et refleksjonsnotat. Utover dette foreslår vi enkelte formuleringsendringer i emnebeskrivelsen. MUSTEK45 Vokalproduksjon 5 sp Vi foreslår å endre avsluttende vurdering fra «innleverte oppgaver, oppmøte og semesteroppgave» til eksamensmappe. Arbeidskrav endres fra obligatorisk oppmøte samt at studenten skal «levere oppgaver underveis i løpet av emnet, og en semesteroppgave ved emnets slutt» til obligatorisk deltakelse i gruppemøter og en arbeidsmappe med spesifisert innhold. Eksamensmappen skal inneholde et utvalg av disse en vokalinnspilling, en vokalredigering samt en valgfri oppgave fra arbeidsmappen. Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner de foreslåtte endringene med de justeringer som fremkom i møtet, med virkning fra studieåret 2017/2018. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Marie Strand Skånland Prosjektkoordinator Vedlegg: Vedlegg musikkteknologiemner SU

51 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU MUSTEK22 Studioproduksjon Studiepoeng 15 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres Over 2 semestre, høst og vår. Veiledende undervisningstid: tirsdag 09:00-10:30 Avsluttende vurdering Eksamensmappe Forhåndskrav MUSTEK10 eller DIG10 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende Undervisningsspråk Norsk/engelsk Kort om emnet Emnet bygger videre på MUSTEK10 eller tilsvarende. Det gir en grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap om å arbeide i et lydstudio, som musiker, komponist eller produsent. Emneansvarlig: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Faglærer i emnet: Ulf Holand Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har kunnskap om lydens sammensetning kan bruke de ulike mikrofontypene har en forståelse av hvordan de tekniske hjelpemidlene i et studio brukes selvstendig kan gjennomføre konsertopptak kan gjennomføre innspilling av større og mindre ensembler i et multispor lydstudio har innsikt i enkel nedmiks av multisporopptak kan bruke forskjellige monitoroppsett for musikere ved innspilling har opparbeidet seg en ryddige og sikker studiorutine kan lede teknisk rigg før, under og etter en innspilling kan nødvendig feilsøking i studioets signalgang Innhold Emnet omhandler grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap om opptak i et Lydstudio med multispors teknologi. Studenten skal selvstendig arbeide i et moderne lydstudio med produksjon av pop, jazz og klassiske innspillinger. Studenten skal også beherske fjerninnspilling fra NMHs konsertsaler, som for eksempel dokumentasjonsopptak av medstudenters konserter. Eksempler: Gjøre stereoopptak av konserter ved NMH 1

52 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU Innspilling av egne og andres musikkstykker i et multisporsoppsett Produsere innspillinger av eget sjanger valg, i en popteknisk tradisjon, med pålegg og etterarbeid Organisering Undervisningen foregår hovedsakelig som prosjektundervisning og i grupper med 2 t/u i 24 uker. Undervisningen kan også bli organisert i seminarer. Hver student vil få 2 timer individuell veiledning. Studenten vil i undervisningsperioden få lekser. Arbeidskrav 1. Obligatorisk undervisning Det er obligatorisk deltagelse i gruppeundervisningen. Denne spesifiseres i semesterplanen. 2. Arbeidsmappe Studenten skal sette sammen en arbeidsmappe som skal inneholde: 5 innspillinger basert rundt undervisningen (mikrofontest, stereoteknikk, konsertdokumentasjon, multispor samspill og multispor pålegg). To egne produksjoner: En enkel samspillproduksjon og en popteknisk produksjon med grunnkomp og pålegg med enkel nedmiks. Frist: Innspillingene leveres til faglærer innen en gitt frist. Mappen skal være fullstendig og godkjent innen 15. mai. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått. Vurderingen gjøres av to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens veileder. Eksamenskommisjonen skal gi en tilbakemelding av prosjektet til studenten. Eksamensmappe Basert på arbeidsmappen skal studenten levere en eksamensmappe som skal inneholde To innspillinger En egen produksjon Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering 2

53 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU MUSTEK24 Innføring i Live Electronics Studiepoeng 5 Emnetype Videreutdanningsemne/valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 1 semester, høst. Avsluttende vurdering Praktisk eksamen Forhåndskrav MUSTEK10 eller DIG10 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Kort om emnet Emnet gir en innføring i kunstnerisk anvendelse av musikkteknologi for utøvende musikere. Emnet henvender seg til studenter som ønsker å fremføre musikk ved hjelp av moderne musikkteknologi. Studentens kunstneriske og estetiske utvikling og refleksjon er sentralt i undervisningen. NB: Det forutsettes at studenten disponerer følgende utstyr: Programvaren Ableton Live Standard (nyeste versjon). Studentlisens til redusert pris kan kjøpes fra alle leverandører Bærbar datamaskin som kan kjøre nyeste versjon av Ableton Live Standard (kan testes med demo-versjon før kjøp) Midikontroller med keyboard og minimum 8 fadere eller skruknotter Eksternt lydkort med minst 1 mikrofoninngang og 2 utganger Lukkede hodetelefoner Mikrofon Programvare må være installert og alt utstyr testet før emnets oppstart. Personale hos utstyrsleverandører kan være behjelpelig med dette Emneansvarlig: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Faglærer i emnet: Bernt Isak Wærstad Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan anvende programmet Ableton Live i en utøvende sammenheng har grunnleggende kjennskap til feltet Live Electronics viser kunstnerisk refleksjon knyttet til bruken av utøvende musikkteknologi Innhold Emnet inneholder tema (som for eksempel): Innføring i programmet Ableton Live Sampling, signalgang, prosessering av lyd og bruk av software-instrumenter 3

54 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU Design av digitale musikkinstrumenter og mapping Kort gjennomgang av alternativ programvare Synkronisering av flere datamaskiner Organisering Undervisningen foregår i grupper. Veiledende undervisningstid er 12 x 90 minutter. Noe av undervisningen kan bli organisert som prosjektundervisning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten skal holde 4 kunstneriske presentasjoner for resten av klassen. Tema blir gitt av faglærer for hver presentasjon senest en uke før presentasjonen skal holdes. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen. Vurderingen gjøres av to sensorer, hvorav den ene er faglærer. Praktisk eksamen Det avholdes praktisk eksamen hvor studenten skal holde en fremføring med Live Electronics og gi en kunstnerisk presentasjon knyttet til fremføringen. Omfang: ca minutter. Ny vurdering: For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 4

55 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU MUSTEK29 Konsertlyd Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 1 semester, høst. Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav MUSTEK10, DIG10 (obligatorisk i 1. avdeling) eller tilsvarende Undervisningsspråk Norsk Kort om emnet Emnet er åpent for alle studenter, unntatt komposisjonsstudenter. Emneansvarlig: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Faglærer i emnet: Bernt Isak Wærstad Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har kunnskap om de ulike komponentene som utgjør et PA-system har kunnskap om grunnleggende teknikker for forsterking av lyd kjenner til grunnleggende lydteknisk fagterminologi Innhold Emnet består av følgende hovedelementer: innføring i lydteknikerfaget grunnleggende akustikk analog og digital signalgang grunnleggende mikrofon- og høyttalerkonstruksjon grunnleggende mikrofon- og høyttalerteknikker Organisering Undervisning gis i klasse med inntil 12 studenter, som forelesning eller prosjekt. Veiledende undervisningstid er 90 minutter/u i 12 uker. Tema for prosjekter kan for eksempel være: forsterking av akustiske instrument signalgang flerkanalslyd Det stilles store krav til studentenes selvstendighet. Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk deltakelse i undervisningen. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20% fører til at studenten ikke består emnet. 2. Studenten skal levere 3 oppgaver med tema innen analog og digital signalgang og lydteknologisk fagterminologi innen gitt frist, normalt 2 uker etter oppgaven er gitt. Frist: Alle arbeidskrav skal være godkjent av faglærer innen 1. desember. 5

56 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering må studenten følge emnet på nytt. 6

57 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU MUSTEK37 Mix av lyd Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 1 semester, høst. Veiledende undervisningstid: tirsdag 10:45-12:15 Avsluttende vurdering Eksamensmappe Forhåndskrav MUSTEK21 eller MUSTEK22 Undervisningsspråk Norsk eller engelsk Kort om emnet Emnet bygger videre på emnene MUSTEK21 Prosjektstudio eller MUSTEK22 Studioproduksjon, og gir en praktisk og teoretisk fordypning i hvordan flere lydspor/opptak og lydkilder kombineres til en eller flere kanaler (en miks). Emneansvarlig: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Faglærer i emnet: Ulf Holand Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har kunnskap om de prosesser som omfatter miksing (summering) av et komplekst lydbilde har kunnskap om bruken av kunstige rom og andre effekter behersker forskjellige former for komprimering både på individuelle instrumenter og miksen Innhold Emnet omhandler mikseteknikk og foredling av innspilt materiale frem til ferdig CD-master. Det arbeides med lydteknikk og fokusskifte mellom de individuelle instrumenter og helheten. Organisering Undervisningen foregår hovedsakelig som prosjektundervisning og i grupper, 90 minutter/u i 12 uker (høstsemester). Arbeidskrav 1. Det er obligatorisk deltagelse i prosjektundervisningen 2. Arbeidsmappe Studenten skal sette sammen en arbeidsmappe som skal inneholde 2 forelagte produksjoner (evt. én forelagt produksjon og én egen produksjon). For hver av produksjonene skal studenten gjøre et miksearbeid som skal inneholde: Housekeeping session Fader/panorering Individuell eq og dynamikk Frist: Oppgavene skal leveres til faglærer til gitt frist. Arbeidsmappen skal være fullstendig og godkjent innen 1. desember. 7

58 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappen skal studenten sette sammen en eksamensmappe som skal inneholde Én utvalgt, gjennomarbeidet miks Et kortfattet refleksjonsnotat med redegjørelse for miksearbeidet på inntil 400 ord Frist: Eksamensmappen skal leveres elektronisk innen 15. desember. Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Pensum Roey Izhaki (2007): Mixing audio, Focal Press 8

59 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU MUSTEK45 Vokalproduksjon Studiepoeng 5 Emnetype Valgemne Emnenivå Bachelor / master Gjennomføres 1 semester, vår. Veiledende undervisningstid: tirsdag 13:00-14:30 Avsluttende vurdering Eksamensmappe Forhåndskrav MUSTEK22 Studioproduksjon eller tilsvarende Undervisningsspråk Norsk/engelsk Kort om emnet Produksjon av vokal i multisporoppsett og ProTools. For eksempel bruk av Playlist, når og hvordan man bruker Autotune/Melodyne. Målet med emnet er at studentene skal kunne veilede seg selv eller andre i vokalopptaks- /produksjonsprosessen, med fokus på tekstlevering, timing og pitch. Studentene skal kunne bruke de verktøy som er i ProTools 10 og tilleggsverktøy som Autotune og /eller Melodyne, samt kunne sette sammen et fullverdig vokalspor fra flere klipp uten at dette er hørbart. Emneansvarlig: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Faglærer i emnet: Ulf Holand Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: kan realisere og formidle et vokaluttrykk på norsk eller engelsk har god kjennskap til Autotune/Melodyne og anvendelse av dette kan instruere en sanger mht tekstforståelse, diksjon og intonasjon behersker gode kommunikasjons- og motivasjonsteknikker behersker fortløpende skriftlig vurdering av interpretasjon under vokal innspilling Innhold Enkel tekstforståelse på norsk og engelsk. Noteringssystem for fortløpende vurdering av kvaliteten under innspilling. Lage et kart for raskere redigering mht timing, intonasjon og diksjon. Praktisk trening med redigering av ferdig innspilt vokal og trening med innspilling av vokal. Organisering Undervisningen foregår med undervisning i 90 min/u i ett semester. Noe av undervisningen kan bli organisert som prosjektundervisning. Noe av arbeidet med emnet kan knyttes opp mot SASA20-emnet (Sanger sangskriver) der studentene blir medprodusenter på SASA20-studentenes innspillinger. Arbeidskrav 9

60 Reviderte emnebeskrivelser musikkteknologi Vurderingsordningsprosjektet SU Det er obligatorisk deltakelse i gruppemøter 2. Arbeidsmappe Studenten skal sette sammen en arbeidsmappe med følgende oppgaver: Tekst tolkning Innspillingsmetoder En vokalinnspilling En vokalredigering En vokaltuning Frist: Arbeidsmappen skal være fullstendig og godkjent innen 15. mai Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Eksamensmappe Basert på arbeidsmappen skal studenten levere en eksamensmappe som skal inneholdeen vokalinnspilling basert på 3 innspillingsmetoder og en kortfattet skriftlig vurdering av disse en vokalredigering en valgfri oppgave fra arbeidsmappen Ny vurdering: Ved ikke bestått vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 10

61 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 30/17 Arkivref.: 17/ Justering av studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon Hausten 2015 starta NMH opp ein ny studieretning innan filmmusikkomposisjon på mastergradsstudiet i komposisjon. Dette studiet er i samarbeid med Filmskolen. I utgangspunktet vart det tenkt at ein berre skulle gjera små justeringar på gjeldande studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon for å tilpassa det til den nye studieretningen. Det viste seg nokså snart etter oppstart at studiet i filmmusikkomposisjon stiller andre krav til studentane enn det me hadde forutsett. I masterarbeidet inngår studentane i eit ekspertteam der alle har kvar sin rolle i produksjonen av ein spelefilm. Innføringsemnet på Filmskolen og arbeidet med ein fullskala filmproduksjon, gir lite rom for fleksibilitet til å følga fast undervisning på NMH. Me vart derfor tidleg i første studieår einige om å gjera enkelte endringar i studieplanen. Av ulike årsaker blei desse endringane ikkje ferdigstilt og det vart ikkje gjort vedtak om endring. Me vil derfor foreslå endringar i studieplanen for gjeldande studiekull. Endringane er foreslått på bakgrunn av tilbakemeldingar frå studentar og undervisningsleder på Filmskolen og er utarbeida av Asbjørn Schaathun i samarbeid med Silje Marie Skeie. Endringsforslaga er i hovudsak følgande: I utgangspunktet har alle studieretningane på master i komposisjon hatt det same masterarbeidsemnet. Me foreslår no å oppretta eit eige emne for studentane på filmmusikkomposisjon. Det nye emnet masterarbeid vil få eit mindre skriftleg arbeid som avsluttande vurdering. I tillegg til filmproduksjonen, så skal dei levera ein refleksjon over prosessen og eigen rolle. Denne endringa inneber at me kan ta ut emnet Forskerforum av studieplanen. I staden for Forskerforum ønsker me å oppretta eit støtteemne i filmmusikkproduksjon, som skal innehalda den teknologiske kunnskapen som er spesifikt viktig for ein filmmusikkomponist. Dette har ein sett at studentane har behov for. Me ser også at fellesemnet som dei har på Filmskolen rommer den perspektivtenkinga som me forventer av eit masterstudium og som dermed gjer at me ser det som forsvarleg å ta ut Forskerforum. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

62 Vedlagt er forslag til dei nye emna Masterarbeid og Filmmusikkproduksjon. I tillegg er studieprogrambeskrivelsen lagt ved med ny emnetabell. Forslag til vedtak: Justert studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon vedtas med de endringer som kommer i møtet. Endringene trer i kraft også for gjeldende studiekull. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Forslag til endret studieplan 2

63 Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon: startkull høst 2015 Vedtatt 13. mars 2015 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Mastergradsstudiet i komposisjon MAKP Master i komposisjon 120 studiepoeng heltidsstudium over 2 år Opptakskrav Bachelorgrad i musikk eller tilsvarende utdanning, med fordypning i minimum 80 studiepoeng komposisjon. For søkere med spesialisering innen jazzkomposisjon for større ensembler kan kravet om minimum 80 studiepoeng fordypning i komposisjon erstattes med 80 studiepoeng utøving improvisert musikk/jazz eller 80 studiepoeng musikkvitenskap. Ved opptaksprøven forventes det at søkerne dokumenterer et høyt kunstnerisk nivå som komponister. Kort beskrivelse av studiet Mastergradsstudiet i komposisjon gir studenten muligheten til å videreutvikle sine kunstneriske evner, håndverksmessige ferdigheter og evne til refleksjon i de kompositoriske prosessene. Studenten skal i løpet av programmet gjennomføre et masterarbeid, et selvstendig kunstnerisk prosjekt med tilhørende delprosjekter. Masterarbeidet skal bygge på prosjektbeskrivelsen fra søknad om opptak som studenten videreutvikler og ferdigstiller i løpet av studiets første semester. Det er innenfor studiet i tillegg definert to spesialiseringer i henholdsvis jazzkomposisjon for større ensembler og filmmusikkomposisjon. Deler av undervisningen i spesialiseringen innen filmmusikkomposisjon gis av Den norske filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer, og det er utviklet en egen emnestruktur for spesialiseringen. Mer spesifikke krav for de ulike studentgruppene fremkommer i emnebeskrivelsene. Læringsmål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i komposisjon er det forventet at kandidaten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder på et avansert nivå for å skape et sammenhengende estetisk uttrykk med kunstnerisk integritet kan forholde seg reflektert til eget kunstnerisk uttrykk med utgangspunkt i musikken som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan anvende kunnskap til å utdype sitt faglige, kunstneriske og kreative perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan bidra til utvikling og fornyelse i musikklivet og musikkbransjen viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å initiere, gjennomføre og lede prosjekter kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte faglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til forsknings- og yrkesetiske normer og problemstillinger Organisering Studiet er organisert som et heltidsstudium. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning/forelesninger, veiledning og selvstendig arbeid i tilknytning til undervisningen/veiledningen.

64 Undervisningen ved Musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon ved NMH (Lovdata) For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig mastergradsprogram utgjør 120 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur FOR ALLE UNNTATT FILMMUSIKKOMPOSISJON Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år Hovedområde - 90 sp. FILMMUSIKKOMPOSISJON Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år Hovedområde sp. 1. år 2. år KPFILMMAST70 Masterarbeid 60 7,5 52,5 KPFILM70 Kunstfilosofi, estetikk, filmanalyse og cinematurgi KPKUNST71 Kunstnerisk og estetisk seminar II 15 7,5 7,5 Støtteemner 15 sp. 1. år 2. år KPMAST70 Masterarbeid KPKUNST70 Kunstnerisk og estetisk seminar I KPKUNST71 Kunstnerisk og estetisk seminar II Støtte- og valgemner - 30 sp. FORFOR70 Forskerforum VALG15 Valgemner Sum: KPPROD70 Filmmusikkproduksjon Sum:

65 KPFILMMAST70 Masterarbeid Studiepoeng 60 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over tre semestre Avsluttende vurdering Kunstnerisk produksjon, refleksjonstekst og samtale Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i komposisjon Undervisningsspråk Norsk og engelsk Emneansvarlig Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori Kort om emnet Masterarbeidet skal være et selvstendig, enhetlig arbeid med et tydelig fokus. Det skal vise originalitet og et høyt kunstnerisk nivå. Masterarbeidet omfatter en kompositorisk del og en skriftlig refleksjon omkring studentenes rolle som deltaker i et filmteam. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder på et avansert nivå for å skape et sammenhengende estetisk uttrykk med kunstnerisk integritet viser selvstendighet og god samarbeidsevne i møte med kunstneriske utfordringer som vil kunne oppstå i løpet av filmproduksjonen kan anvende kunnskap til å utdype sitt faglige, kunstneriske og kreative perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid Innhold Masterarbeidet består av planlegging og gjennomføring av en filmproduksjon som den musikalske eksperten i et filmteam. I tillegg skal det skrives en refleksjonstekst hvor studenten kritisk drøfter filmmusikkomponistens rolle i filmbransjen og opplevelsen av sin egen rolle i filmteamet. Tema for masterarbeidet spesifiseres i prosjektbeskrivelsen og skal godkjennes av veileder. Budsjettrammer for innspilling av filmmusikken skal fastsettes i løpet av emnets første semester. Organisering Studentene deltar i filmteam med studenter fra Filmskolen. Filmteamene består av studenter, som alle er spesialister innen hvert sitt område i teamet. Hver student får tildelt en hovedveileder blant Musikkhøgskolens faste lærere og en biveileder med filmmusikkfaglig kompetanse. I samarbeid med hovedveileder kan annen undervisning organiseres. Det kan også være aktuelt med gruppeveiledning/prosjektveiledning. Veilederen(e) skal gi studentene råd og tilbakemeldinger i forhold til målsettinger og problemstillinger i prosjektbeskrivelsen. Studenten er selv ansvarlig for progresjonen i masterarbeidet, og må sørge for å gjøre jevnlige avtaler med og levere materiale til veileder (partiturer, skriftlig arbeid, innspillinger etc.) slik at den avtalte progresjonen opprettholdes. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. 3

66 Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Prosjektbeskrivelse og veiledningsavtale I samråd med veiledere og undervisningsleder fra filmskolens masterstudie, leverer studenten en prosjektbeskrivelse for masterarbeidet fram mot filmproduksjonen. I denne inngår også musikalske skisser for den aktuelle masterproduksjonen. Disse utarbeides sammen med det kreative triangel (regi, produsent,klipper) under veiledning av filmmusikkfaglig veileder 2. Denne planen, med vedlagte skisser, oppdateres jevnlig etter hvert som produksjonen utvikler seg. Planen beskriver aktuelt pensum, planlagte etyder, tekniske øvelser mm. for å sikre at studenten er godt forberedt på sin rolle som ekspert i produksjonsteamet. Alle endringer skal godkjennes av hovedveileder. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av hovedveileder innen 15. mars i studiets andre semester, og signeres av både student og veileder. Det er studentens ansvar å ta kontakt med hovedveileder. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent og signert skal det inngås en Veiledningsavtale mellom student, hovedveileder og høgskolen. Denne angir studentens plikter og rettigheter, samt hovedveileders ansvar og plikter. Prosjektbeskrivelsen legges ved veiledningsavtalen. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. Frist: Innen 1. april i studiets andre semester skal veiledningsavtalen samt godkjent prosjektbeskrivelse for masterarbeidet leveres eksamenskontoret. Prosjektbeskrivelsen kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av hovedveileder. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. 2. Aktiv obligatorisk deltakelse i masterproduksjon i team Studenten skal delta i et filmproduksjonsteam og være en av flere eksperter i teamet. De øvrige ekspertene i teamet er studenter fra Filmskolen i Lillehammer. Teamet skal gjennomføre en film, hvor hver enkelt blir utfordret på samme måte og nivå som i enhver profesjonell produksjon. Filmmusikken som studenten komponerer, innspiller og lydfester i produksjonen inngår i studentens kompositoriske del av masterarbeidet og skal normalt vurderes i den audiovisuelle helheten. (se Avsluttende vurdering). Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en kompositorisk del, en refleksjonstekst og en samtale med eksamenskommisjonen. Masterarbeidet vurderes av to sensorer, hvorav minst en ekstern med filmfaglig bakgrunn. Eksamenskommisjonen leverer en skriftlig vurdering av masterarbeidet. Frist: Materiale som inngår i den kompositoriske delen samt studentens teoretiske arbeid leveres til eksamenskontoret snarest etter filmproduksjonen er ferdigstilt og klar for distribusjon og senest 1. august. Kompositorisk del Består av filmmusikken som studenten komponerer til produksjonen. Arbeidet dokumenteres i form av partitur og/eller innspilling med en samlet spilletid normalt på minutter, samt relevant dokumentasjon av den ferdigstilte filmproduksjonen (DVD el.). Den kompositoriske delen av emnet skal normalt vurderes i den audiovisuelle helheten, ikke som et selvstendig verk. Refleksjonstekst Leveres til eksamenskontoret sammen med dokumentasjon på den kompositoriske delen av emnet. Refleksjonsteksten skal omhandle arbeidet med musikken til filmproduksjonen. Den skal omhandle estetiske, praktiske og musikalske problemstillinger i tilknytning til produksjonen og kritisk drøfte filmmusikkomponistens rolle i filmbransjen og opplevelsen av sin egen rolle i filmteamet (omfang: sider/ ord i tillegg til eventuelle audiovisuelle eksempler). 4

67 Samtale Kandidaten skal møte eksamenskommisjonen for en samtale som tar utgangspunkt i det ferdige audiovisulle filmiske verket, men også det innleverte materialet. Eksamen forventes å gå over 2 dager. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 5

68 KPPROD70 Filmmusikkproduksjon Studiepoeng 15 Emnetype Støtteemne Emnenivå Master Gjennomføres 1. studieår, over to semestre Avsluttende vurdering Skriftlig og muntlig eksamen Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i komposisjon, filmmusikk Undervisningsspråk Norsk og engelsk Emneansvarlig Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori Kort om emnet Emnet skal gi studentene nødvendig musikkteknologisk kompetanse i arbeidet opp mot filmmediet. Emnet inneholder gjennomgang av musikkteknologiske emner som opptaksteknikk, programmering og/eller miks og mastering. Dette som grunnlag for bevisstgjøring av komponistenes rolle, som deltager og premissleverandør i arbeidet med visuelle medier og uttrykk. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har spesialisert musikkteknologisk kompetanse knyttet til praktisk filmmusikkproduksjon er bevisste på teknologiens betydning og anvendelse for moderne filmmusikkproduksjon kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og arbeidsmetoder på et avansert nivå og gjennom dette skape et samspill mellom musikk og film Innhold Emnet inneholder tema som: opptaksteknikk programmering miks/mastering overføring og tilrettelegging av akustisk materiale i filmproduksjon digitale komposisjonsmetoder Organisering Undervisningen i emnet gis gjennom veiledning i gruppe, forelesninger, og workshops. Det legges stor vekt på selvstendighet og egenarbeid. For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studentens vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en hjemmeoppgave. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. Faglærer er normalt en av sensorene. 6

69 Hjemmeoppgaven skal være en filmmusikketyde. Filmen skal inneholde ulike avsnitt der studenten viser bruk av ulike komposisjonstekniske tilnærminger. Frist: Innen 15. mai i emnets andre semester. 7

70 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 31/17 Arkivref.: 16/ Fastsettelse av studieplan for ettårig dirigeringsstudium på masternivå (DIMA) Det ble høsten 2016 vedtatt at NMH skulle opprette og lyse ut et ettårig fordypningsstudium i dirigering på masternivå. Det nye studiet skulle bygge på studieplanen for Mastergradsstudiet i dirigering, men med nødvendige justeringer for å passe inn i rammene av et ettårig studieprogram. Ole Kristian Ruud har i samråd med Silje Marie Ø. Skeie utarbeidet et utkast til studieplan som her er vedlagt. Studieplanen er bygd opp slik at DIMA vil ha samme struktur som Fordypningsstudium i utøving på masternivå (UTMA). Det som vil skille DIMA fra Master i dirigering, er at vi har tatt bort Masterarbeid og Musikken i perspektiv og i tillegg redusert emnet Dirigeringsstudier fra 60 sp til 45 sp. Læringsmål og krav til studentene er også tilpasset for at de skal speile at dette er et ettårig studieprogram og ikke en toårig master. DIMA vil i tillegg ha 15 studiepoeng satt av til valgemner. Dersom studenter etter å ha tatt DIMA ønsker å bygge på til en full mastergrad, kan de gjøre det ved å ta ett år på mastergradsstudiet i dirigering. Forslaget har også blitt vurdert av programutvalget for dirigeringsstudier, som støtter forslaget. Forslag til vedtak: Studieplan for ettårig dirigeringsstudium på masternivå (DIMA) vedtas med de justeringer som fremkom i møtet. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Studieplan for fordypningsstudium i dirigering på masternivå Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

71 Studieplan for fordypningsstudium i dirigering på masternivå: startkull høst 2017 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Fordypningsstudium i dirigering på masternivå DIMA Master i dirigering 60 studiepoeng heltidsstudium over 1 år Opptakskrav For opptak kreves bachelorgrad i musikk eller tilsvarende. I opptaksgrunnlaget må det inngå minimum 60 studiepoeng dirigeringsstudier eller tilsvarende kompetanse dokumentert ved opptaksprøver. I tillegg til de formelle opptakskravene gjennomføres opptaksprøver. Kort beskrivelse av studiet Fordypningsstudiet i dirigering på masternivå er en ettårig dirigentutdanning som utgjør til sammen 60 studiepoeng, og gir mulighet for spesialisering i enten orkester- /korpsledelse eller korledelse. Gjennom studiet vil studenten møte krevende kunstneriske utfordringer slik at studenten etter endt utdanning skal være bedre rustet til å kunne utøve dirigentyrket på et avansert nivå. Praksis med øvingsensembler inngår som en sentral del av studiet. Studiet kan innpasses i mastergradsstudiet i dirigering, slik at man etter endt studium kan bygge ut til en mastergrad på ett år Programmet er bygd opp slik at studenten i løpet av programmet opparbeider seg en portefølje. Dette kan være opptak av fremføringer, repertoaroversikt, beskrivelse av og refleksjoner rundt valgt spesialisering og egen musikerrolle, promoteringsmateriale (eks. CV, biografi, bilder, flyers), etc. Mål for studiet Ved fullført fordypningsstudium i dirigering er det forventet at kandidaten: gjennom dirigentrollen arbeider selvstendig og formidler sine kunstneriske intensjoner viser selvstendighet i arbeidet med krevende kunstneriske utfordringer, og ved å lede ulike prosjekter viser evne til å møte et musikkliv og en musikkbransje i forandring kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og repertoar kan analysere og drøfte musikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i historie og samtid

72 Organisering Det faglige innholdet i studiet er organisert i hovedområde (45 sp) valgemner (15 sp) Studentene velger fordypning i orkester-/korpsledelse eller korledelse. Etter søknad kan studenter med spesielle forutsetninger for det, få vektlegge orkester-/korpsledelse og korledelse tilnærmet likt. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning, veiledning og av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. Dirigeringsstudiene på masternivå vil ha få studenter, med varierende antall fra år til år. Gjennomføring av studiet vil være avhengig av samarbeid med ulike eksterne ensembler, noe som vil medføre at studieopplegget vil variere fra kull til kull. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, samtidig som denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Det vil være obligatorisk fremmøte ved prosjekter eksternt/internt. Les om fravær og permisjon (Lovdata) For å beskrive omfanget på emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Karakterutskrift blir utstedt når studenten har fullført studieprogrammet. Emner som inngår i studieprogrammet vises på karakterutskriften med vurderingsuttrykk. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer.

73 Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur Emnekode Emnets navn Studiepoeng DISTUD7x Dirigeringsstudier 45 VALG15 Valgemner 15 Sum 60

74 DISTUD7x Dirigeringsstudier Studiepoeng 45 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. studieår, over 2 semestre Avsluttende vurdering Vurdering fra faglærer Forhåndskrav Opptak til fordypningsstudiet i dirigering på masternivå Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram DIMA Fordypningsstudiet i dirigering på masternivå Kort om emnet Emnet omfatter egenutvikling som dirigent og opparbeidelse av inngående repertoarkunnskaper for å kunne utøve dirigentyrket på et avansert nivå. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: kan håndtere krevende utfordringer i realiseringen av sine kunstneriske intensjoner har inngående repertoarkunnskap har opparbeidet seg en gjennomarbeidet og hensiktsmessig prøvemetodikk kan initiere, gjennomføre og lede ulike kunstneriske prosjekter viser evne til nytenking og innovasjon kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid Innhold Innholdet i emnet omfatter normalt følgende delemner: A. Profesjonskunnskap dirigentrollen teknisk skolering formidling av musikalsk uttrykk innføring i fonetikk prøvemetodikk musikalsk ledelse og kommunikasjon utvikling og ledelse av kunstneriske prosjekter yrkesarenaer fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger B. Partiturstudier interpretasjon

75 verkanalyse innstuderingsteknikk oppføringspraksis partiturspill instrumentkunnskap C. Praktisk gehørtrening D. Praksis dirigering av øvingsensembler gjennomføre og lede ulike prosjekt Organisering Studiet organiseres i en kombinasjon av individuell veiledning, gruppeundervisning, mesterklasser og prosjekter. Arbeid med dirigering av ulike øvingsensembler vil stå sentralt. Det faglige innholdet i emnet vil avhenge av hvilken spesialisering studenten har valgt. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen Det arrangeres utviklingssamtaler mellom student og studieleder der blant annet studentens mål med og progresjon i emnet følges opp. Se mer informasjon under overskriften Organisering i den generelle delen av studieplanen. Arbeidskrav Levere rapport med: oversikt over innstudert repertoar oversikt over dirigeringspraksis med øvingsensembler oversikt over deltakelse ved konserter oversikt over deltakelse ved seminarer oversikt over deltakelse i emnets delemner, deltakelse skal være godkjent av vedkommende lærer videodokumentasjon av enkelte praksisprosjekter Frist: Leveres Eksamenskontoret innen 15. april i studiets andre semester Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering.

76 Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av innlevert rapport for dirigeringsstudier. Vurderingen gjøres av minst en intern sensor, normalt studentens hovedlærer i dirigering. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

77 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 33/17 Arkivref.: 15/ Strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning Et av rektoratets prioriterte tiltak for 2016, har vært å utarbeide en strategi for bruken av digitale læringsformer. Det kommer stadig tydeligere krav fra Regjeringen og kunnskapsdepartementet om at man må utnytte digital teknologi for å fremme læring. Studieutvalget vedtok i sitt møte 18. desember 2015 et mandat for en arbeidsgruppe som skulle utvikle denne strategien. Studieutvalgets leder oppnevnte følgende medlemmer i arbeidsgruppen: Mats Claesson (leder) Kristin Kjølberg Gjertrud Pedersen Julius Pranevicius Silje Marie Øiestad Skeie har også fungert som sekretær for gruppen. Arbeidsgruppen har nå levert sin rapport med forslag til strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning. Programutvalg, fagseksjoner og studentutvalget har vært invitert til å komme med innspill til strategien før den skal vedtas endelig av studieutvalget. Tilbakemeldingene som er kommet inn er i stor grad positive. Flere peker på viktigheten av at man ikke skal bruke teknologi for teknologiens skyld, men at man også må være kritisk reflekterte til bruk og innføring av nye verktøy og metoder. Enkelte mener også at strategien er for ambisiøs og at de første ambisjonene for 2019 kommer for snart. Vi tror det er viktige å være ambisiøse dersom NMH skal ta igjen utviklingen på dette feltet. Vi foreslår derfor å opprettholde ambisjonsnivået selv om det innebærer en risiko for at vi kanskje ikke vil klare å nå alle målene. Det blir også stilt spørsmål ved betegnelsen læringssenter. I den sammenhengen vil vi påpeke at «læringssenter» ikke nødvendigvis skal være et navn, men at det i strategien er e n betegnelse på en funksjon. Det kan godt tenkes at navnet blir et annet. Det er også kommet inn noen forslag til språklige omformuleringer. Disse er endret direkte i strategivedlegget. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar Strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: silje.o.skeie@nmh.no T:

78 Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning Alle høringssvar 2

79 STRATEGI FOR DIGITALE LÆRINGSFORMER 1 Innledning Et av rektoratets prioriterte tiltak for 2016, er å utarbeide en strategi for bruken av digitale læringsformer. Studieutvalget vedtok i sitt møte 18. desember 2015 et mandat for en arbeidsgruppe som skulle utvikle denne strategien. Studieutvalgets leder oppnevnte følgende medlemmer i arbeidsgruppen: Mats Claesson (leder) Kristin Kjølberg Gjertrud Pedersen Julius Pranevicius Silje Marie Øiestad Skeie Silje Marie Øiestad Skeie har også fungert som sekretær for gruppen. Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 1. februar 2016 og har deretter holdt 6 møter, hvorav ett lengre arbeidsmøte. Gruppens leder og sekretær har også deltatt på en konferanse i regi av Nordplus med fokus på teknologi i høyere musikkutdanning. Mandat Arbeidsgruppen har arbeidet ut fra følgende mandat: Strategien skal beskrive oppnådd ambisjon i 2018, for å samsvare med tidsperspektivet for ambisjoner i Strategi Den digitale strategien skal ta hensyn til de sentrale fokusområdene i Strategi 2025 og være retningsgivende for videre konkretisering av tiltak i alle fagseksjoner. Strategien bør være åpen, men likevel forpliktende for fagmiljøene ved NMH. Strategien skal ta høyde for studentenes muligheter til selv å kunne styre sin studiehverdag og sette mål for egen utvikling. Strategien skal tilrettelegge for utviklingen av nye arbeidsformer og tilnærmingsmåter til undervisningen ved bruk av digitale undervisningsmetoder. I tillegg skal strategien gi støtte til fleksible studieforløp, refleksjonsbasert læring, styrket samarbeid mellom studenter og større sammenheng mellom emner ved hjelp av digitale hjelpemidler -som en inspirasjon til de ulike fagmiljøenes utarbeiding av konkrete årsplaner. Ambisjoner 2018/2019 Denne strategien vil bli vedtatt i begynnelsen av NMH vil derfor trenge en toårsperiode før det er realistisk å forvente at vi når de første delmålene. Vi foreslår derfor ambisjoner for 2019 og ikke 2018, slik det er sagt i mandatet. I denne perioden vil vi også implementere en ny læringsplattform, og vil benytte de mulighetene dette gir til å skape ny interesse og øke bruken. Ambisjonene og hovedmålene i denne strategien er utformet med tanke om å bidra til å nå målene i I samspill - strategi 2025.

80 Ved NMH har vi et variert undervisningstilbud med stor grad av direkte kontakt mellom studenter og lærere. De fleste studentene har en studiehverdag der de opplever både individuelle møter med hovedinstrumentlærer eller veileder og undervisning i større eller mindre studentgrupper. I enkelte av emnene møtes studentene i grupper på tvers av studieretning og årskull. Dette mangfoldet åpner for mange ulike undervisnings - og læringsformer, og etter vårt syn er det et uutnyttet potensial for økt studiekvalitet gjennom videreutvikling av digitale læringsformer. Det er viktig å ta høyde for særtrekkene i høyere utøvende musikkutdanning generelt, og ved NMH spesielt i alle tiltak for digitalisering som foreslås. Vi bygger også på en fungerende IKT-infrastruktur og IKT-strategien som ble vedtatt i mars Digitale læringsformer Betegnelsen digitale læringsformer brukes i mange sammenhenger og kan ha ulike betydninger. Det er et felt som beskrives på ulike måter: bruk av digital teknologi, digital læring, digitale læringsformer, IKT-støttet læring, digitale verktøy og medier, e-læring, nettbasert utdanning, MOOC, digital pedagogikk, flipped classroom, blended learning for å nevne noen. Disse beskriver ny pedagogisk tenkning og nye undervisningsmåter som er basert på ny, tilgjengelig teknologi. I mandatet for strategien er det brukt digitale læringsformer som begrep. Vi mener at det kan virke innskrenkende å kun snakke om læringsformer. Vi har derfor valgt å bruke disse betegnelsene: digital teknologi og undervisnings- og læringsformer, fremfor digitale læringsformer som er oppgitt i mandatet. Vi ønsker å fremheve at disse begrepene skal utvikle hverandre i samspill og samtidig gi rom til kritisk refleksjon rundt bruken av det digitale i undervisningssammenhenger. Bruk av digital teknologi kan bidra til å redefinere og skape nye rom for læring. I dag forventes det at ansatte i høyere utdanning skal ta i bruk digital teknologi i undervisningen. Dette omtales ofte som den digitale vendingen i høyere utdanning. Funn fra Norgesuniversitetets undersøkelse Digital tilstand i høyere utdanning (Ørnes mfl., 2015) viser imidlertid at det er et stort gap mellom lærernes digitale kompetanse og studentenes ønsker om bruk av digital teknologi i undervisningen. Det vises til at digitale verktøy og medier først og fremst brukes til administrasjon og distribusjon av læringsinnhold (eksempelvis laste opp en tekst til en læringsplattform i stedet for å dele ut en papirkopi), ikke til det en kan betegne som pedagogisk bruk av digital teknologi, hvor hensikten er bruk av digital teknologi i undervisning for å støtte studentenes læringsprosess. Når lærerne anvender digital teknologi i sin undervisning i høyere utdanning, må pedagogiske hensyn kobles både til fag og valg av teknologi. Det er dette digitale læringsformer handler om (Fossland s. 11). 3 Hvorfor er digital teknologi viktig i undervisnings- og læringssituasjoner? NMHs fremste oppgave er å utdanne til morgendagens musikkliv. Våre studenter skal forberedes til et yrkesliv preget av selvstendighet, fleksibilitet og musikkfaglig mangfold. (Strategi 2025) Fordi vi ikke kjenner morgendagens musikkliv, må vi sørge for at institusjonen er innovativ, fleksibel og nysgjerrig. En av ambisjonene vi finner i strategi 2025 er: Studiene er tilpasset et musikkliv i endring. Vi skal kombinere ivaretakelse av kulturarven med å være i front av den kunstneriske, faglige og teknologiske utviklingen. Vi må hele tiden bevege oss mellom det

81 tradisjonsrike og etablerte på den ene siden og en raskt endrende teknologisk verden på den andre. Å ha et reflektert forhold til disse motpolene innebærer å utforske og ta i b ruk nye arbeidsformer i våre praksiser. Dagens studenter har vokst opp i en digital verden. Dette påvirker hvordan de tenker, handler, innhenter kunnskap og lærer. Når NMHs Strategi 2025 sier at vi (...) legger vekt på at studentens perspektiv skal være førende for utviklingen av studietilbud og studiekvalitet (...) innebærer dette at digital teknologi og nyutviklede undervisnings- og læringsformer må gis prioritet. En ideell læringssituasjon innebærer fleksibilitet, oppfordrer til refleksjon og samarb eid og muliggjør differensiering. Videre legger NMH vekt på å utdanne studenter som er kunstnerisk selvstendige og som har utviklet kritisk bevissthet til sitt profesjonelle virke. Selv om alt dette er mulig med tradisjonelle undervisnings- og læringsformer, åpner digital teknologi for en rekke nye muligheter. Dette innebærer at man kan være mer effektiv, brukervennlig, og kommunisere på ulike arenaer, uavhengig av tid og rom. Fordi teknologien utvikles hele tiden, utfordrer den oss til å måtte være innovat ive gjennom å utforske nye muligheter, og til enhver tid å gjøre våre praksiser relevante. 4 Strategiske mål NMH har utviklet gode modeller for bruk av digital teknologi i alle typer emner, både utøvende og teoretiske emner. Det er utviklet et samlet digitalt læringsmiljø for læring og undervisning. 2. NMH legger til rette for et samspill mellom digital teknologi og undervisnings - og læringsformer for å heve studiekvaliteten og gi fleksibilitet knyttet til studieforløp og arbeidshverdag. 3. NMH bruker digital teknologi for å skape et åpent undervisnings- og læringsmiljø som stimulerer til samhandling og interaksjon både internt og med omverden. 5 Ambisjoner Mål 1: Utvikle modeller NMH har utviklet gode modeller for bruk av digital teknologi i alle typer emner, både utøvende og teoretiske emner. Det er utviklet et samlet digitalt læringsmiljø for læring og undervisning. Med dette mener vi: NMH skal arbeide for å være ledende på bruk av digital teknologi innen høyere utøvende musikkutdanning i Europa. Vi foreslår at det etableres et læringssenter som skal være samlende for bruk, opplæring, forskning og utvikling innen digital teknologi i læring og undervisning. Senteret samarbeider med fagseksjonene og studielederne i utvikling og bruk av digital teknologi i læring og undervisning. Ambisjoner 2019: NMH har etablert et læringssenter som har utviklet gode modeller for bruk av digital teknologi i alle typer emner, både utøvende og teoretiske emner

82 Alle lærere har fått tilbud om og mulighet for kompetanseheving innen digital teknologi og læringsplattformen i undervisning og læring Mål 2: Høy studiekvalitet NMH legger til rette for et samspill mellom digital teknologi og undervisnings- og læringsformer for å bedre studiekvaliteten og gi fleksibilitet knyttet til studieforløp og arbeidshverdag. Med dette mener vi: Formålet med økt bruk av digital teknologi er at det må bidra til å bedre studiekvaliteten. Gjennom perioden frem til 2025 ønsker vi å utforske hva slags studieaktiviteter som gir god læring og videreutvikle våre studieaktiviteter. Vi vil også utforske ulike modeller for fleksibel studentaktivitet der studentene arbeider både synkront (på samme tid) og asynkront (på ulikt tidspunkt) og på samme eller forskjellige geografiske steder. Ambisjoner 2019: Alle fagseksjoner har minst et årlig tiltak på sin tiltaksplan knyttet til å utforske, utvikle og ta i bruk nye digitale undervisnings- og læringsformer innen sine emner, både utøvende og teoretiske. NMH bruker digital teknologi som gjør at studenter og lærere i samarbeid kan arbeide fleksibelt. Mål 3: Samhandling og interaksjon NMH bruker digital teknologi for å skape et åpent undervisnings- og læringsmiljø som legger til rette for samhandling og interaksjon både internt og med omverden. Med dette mener vi: Det er et mål på NMH å legge til rette for mer samhandling og interaksjon internt og med omverden. Vi tror at digital teknologi kan gi oss nyttige verktøy til å nå disse målene. Det må legges til rette for enhet og fleksibilitet. Vi må sørge for at de verktøy vi anvender kan brukes av alle, og at vi har løsninger tilpasset ulike typer emner og arbeidsformer. I det digitale læringsmiljøet kan det legges til rette for at lærere enklere kan se studentene som hele studenter som tar del i ulike faglige aktiviteter og har flere faglige mål. Samtidig er det et mål om at studentene skal oppleve større sammenheng mellom ulike emner og aktiviteter i studiet. Ambisjoner 2019: NMH legger til rette for at vår digitale teknologi er enhetlig, brukervennlig og kan brukes av alle. NMH har enhetlige og fleksible løsninger som tar i bruk digital teknologi som støtter læring og undervisning innenfor alle våre emner. NMH bruker digital teknologi til å styrke samarbeid og skape nye møteplasser. NMH bruker digitale løsninger til å formidle undervisning og FoU overfor omverden. [1] Norgesuniversitetet [2] NOU 2014:5 kap. 2

83 Ordliste Læringsplattform: er et system for å organisere e-læringsinnhold og administrere brukere. NMH har brukt It s learning som læringsplattform siden I løpet av 2017 vil vi sammen med store deler av UH-sektoren gå over til Canvas. Digitalt læringsmiljø: Omhandler all bruk av teknologi som støtte for studentenes læring og studiegjennomføring og sammenhengen mellom disse, som f.eks. læringsplattform, digital eksamen, Studentweb, TimeEdit, Office 365 Læringssenter: et samlingspunkt der arbeidet med digital teknologi og læring skal koordineres og utvikles. Her samles gode erfaringer, ideer og verktøy som kan støtte lærere i sin utvikling og utprøving

84 Høring STRATEGI FOR DIGITALE LÆRINGSFORMER Fra programutvalg for musikkterapistudier (PUMT) PUMT behandlet i møte Høringsutkast til STRATEGI FOR DIGITALE LÆRINGSFORMER strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning. PUMT imøteser og støtter -gjennomføring av planen. Det er et ønske blant våre studenter at mer undervisning og læring gjennomføres digitalt, noe denne planen legger opp til og må ses i sammenheng med utvikling av ulike former for digitale læringsformer. PUMT imøteser at NMH etablere et læringssenter og legger til rette for mer dialogisk orienterte digitale plattformer enn tilfellet er i dag. For PUMT Gro Trondalen Leder

85 Silje Marie Øiestad Skeie Fra: Renate Hauge Sund Sendt: 6. mars :51 Til: Silje Marie Øiestad Skeie Emne: Tilbakemelding - Strategi for bruk av digital teknologi Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Hei Silje Marie Her er tilbakemeldingen fra PUDI: Strategi for digitale læringsformer Dirigering ser svært positivt på at skolen vil satse på digitale læringsformer og de konkrete tiltakene som foreslås i rapporten. Dirigering stiller seg gjerne til disposisjon for å være med på et pilotprosjekt om digitale læringsformer. Web basert portofolio som delvis grunnlag for eksamen, kan være ett mulig prosjekt. En forutsetning for at dirigering kan være med på utprøving, er at vi får tilstrekkelig støtte fra en kyndig person. PUDI etterlyser, fra rapporten, i hvilken grad IT og AV på NMH skal bidra for å nå målene for strategien. Det er en nødvendig forutsetning at lærere får nødvendig opplæring og teknisk støtte for å få gjennomført ønsket digital etablering i miljøet. Beste hilsen Renate Vennlig hilsen / Best wishes Renate Hauge Sund Seniorrådgiver / Senior adviser T Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music nmh.no 1

86 7 / 17 Forslag til strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning PUKM mener dette er et viktig området og at det er spennende ting som framkommer i dokumentet. Man er likevel spørrende til om NMH skal satse på å være ledende innenfor dette området i Europa. Dette virker ressurskrevende både hva gjelder økonomi og fagpersoner. I strategidokumentet er et av målene høy studiekvalitet. PUKM mener at en forutsetning for å høyne studiekvaliteten hva gjelder fokus på digital teknologi er at det først gjøres en kartlegging av hva slags behov vi faktisk har. Det er nødvendig for å kunne få med alle på dette. Utvalget er positive til bruk av digital teknologi i undervisning, men synes amibisjonene er noe store og tempoet virker for høyt.

87 Fin, klar og kortfattet rapport. PUMP er enig i at særtrekkene i høyere musikkutdanning og ved NMH må ligge til grunn for alle tiltak som foreslås. Vi støtter videre at man bruker «digital teknologi og undervisnings- og læringsformer», fremfor «digitale læringsformer», og at det må være rom til kritisk refleksjon rundt bruken av det digitale i undervisningssammenhenger. Vi treger også å ta inn over oss at dagens studenter har vokst opp i en digital verden og at dette påvirker hvordan de tenker, handler, innhenter kunnskap og lærer. Det er fint at utvalget omtaler bruk av digital teknologi i undervisning for å støtte studentenes læringsprosess. Det åpner for å forstå at undervisning er ikke det samme som læring, og heller ikke nødvendigvis fører til læring. Forslaget kunne med fordel enda klarere beskrevet skillet mellom digital støtte til eksisterende (tradisjonelle) undervisnings- og læringsformer, og digitale undervisningsog læringsformer. Strategien bør gjelde utfordringer på begge disse områdene. PUMP støtter forslaget om et senter. «Læringssenter» er imidlertid en for snever betegnelse på et senter som skal være samlende både for bruk, opplæring, forskning og utvikling innen digital teknologi i læring og undervisning. Vi foreslår å heller kalle det et kompetansesenter. Vi er enige i intensjonen om å utforske hva slags studieaktiviteter som gir god læring, videreutvikle våre studieaktiviteter og utforske ulike modeller for fleksibel studentaktivitet. Dette må starte med en grundig gjennomgang av arbeider som allerede finnes på disse områdene. Det er viktig for PUMP at også NMHs hjemmeside forstås som en del av det digitale læringsmiljøet.

88 Silje Marie Øiestad Skeie Fra: Sigrun Eng Sendt: 19. mars :19 Til: Silje Marie Øiestad Skeie Emne: Fwd: SV: Forslag til strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning - tilbakemeldingsrunde Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Flagg for oppfølging Flagget Et konstruktivt innspill til fra oss! Sendt fra min iphone Videresendt melding: Fra: Terje Hansen <terje.hansen@nmh.no> Dato: 19. mars 2017 kl CET Til: Anne Katrine Bergby <Anne.K.Bergby@nmh.no>, Sigrun Eng <Sigrun.Eng@nmh.no>, Programutvalg for utøvende kandidatstudium klassisk <puuk@nmh.no> Emne: SV: Forslag til strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning - tilbakemeldingsrunde Jeg har ingen innvendinger til Anne Katrines viktige innspill. Med skolens ekspertise på teori og planlegging ser jeg ingen problemer med den innledende fase. Når det gjelder praktisk gjennomføring viser jeg til vår strategiske plan der det for år tilbake ble vedtatt etter grundig planlegging at vi skal være førende i bruk digital teknologi. Jeg har sett ved skoler i Finland og Danmark hvor langt de har kommet og hvor nyttig den nye teknologien kan være. Supert om vi kan komme etter denne gang! Vennlig hilsen Terje Fra: Anne Katrine Bergby Sendt: 17. mars :01 Til: Sigrun Eng; Programutvalg for utøvende kandidatstudium klassisk Emne: SV: Forslag til strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning - tilbakemeldingsrunde Hei, alle Jeg har jobbet mye med høringssvar fra gehørfagmiljøet. Der har vi blant annet lagt vekt på at planen er i overkant ambisiøs mht ambisjoner for Det er viktig å legge opp til en prosess som de ansatte får eierskap til gjennom å kartlegge, teste ut, evaluere og velge eventuelle digitale læringsressurser. Vi husker fra It s learning hvor vanskelig det kan være å implementere en løsning som mange ikke ser verdien av, og det er ingen vits i å gå i den samme fella på nytt. Jeg vil derfor foreslå at vi sender inn en anmerkning om at strategien bør si noe mer eksplisitt om ansattes involvering i den tidlige fasen og ta høyde for slike tidkrevende prosesser i formulering av ambisjoner for Jeg synes også at vi kan si at vi ønsker satsingen på digital teknologi velkommen! Vh Anne Katrine Fra: Sigrun Eng Sendt: 16. mars :29 Til: Programutvalg for utøvende kandidatstudium klassisk <puuk@nmh.no> 1

89 Emne: SV: Forslag til strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning - tilbakemeldingsrunde Kjære alle, Er konklusjonen fra PUUK at det ikke er noen anmerkninger til forslaget? Sigrun Fra: Sigrun Eng Sendt: 9. mars :44 Til: Programutvalg for utøvende kandidatstudium klassisk <puuk@nmh.no> Emne: Forslag til strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning - tilbakemeldingsrunde Kjære PUUK-medlemmer, Vedlagt finner dere strategi for digitale læringsformer med invitasjon til å komme med tilbakemeldinger. Tom Ottar og jeg ble enige om å ta det på sirkulasjon denne gangen. Jeg ber dere komme med tilbakemeldinger innen utgangen av tirsdag 14. mars. Svar alle slik at det kan bli en diskusjon på epost. Vi har fått frist 15. mars, ikke 13. som det står i brevet. Til orientering legger jeg også ved de endelige retningslinjene for arbeidskrav som nå er vedtatt. Beste hilsen Sigrun 2

90 NOTAT Til: Studiesjefen Fra: Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Sted: Oslo Dato: Arkivref: [Arkivref] Innspill til strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning Forslag til strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning ble diskutert på møte i programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier 10. mars Programutvalget mener det er viktig å utnytte potensialet som finnes i digital teknologi og digitale læringsformer. Det at den digitale teknologien muliggjør effektiv, brukervennlig og miljøvennlig kommunikasjon på tvers av tid er sted, er svært positiv. Skype-møter kan bidra til å redusere antall flyturer. Det er også positivt at teknologien og verktøyene som er en del av det digitale læringsmiljøet videreutvikles og standardiseres slik at de oppfyller kravene til studenter og lærere ved NMH. Det er viktig at den digitale teknologien er funksjonell og brukervennlig. Slik situasjonen er i dag, er bruken av plattformer og verktøy fragmentert, siden de som stilles til rådighet fra NMHs side ikke alltid oppfyller kravene til brukerne. I stedet opprettes det alternative løsninger, hvor et eksempel er at Facebook og DropBox brukes i stedet for It s learning eller Box. Digital teknologi kan også være en effektiv kanal for kunnskapsformidling, men filming og digital distribusjon av forelesninger reiser samtidig spørsmål knyttet til opphavsrett. Dette vil være problemstillinger det foreslåtte læringssenteret vil kunne utrede. Programutvalget lurer videre på om et slikt senter er tenkt å inngå som en del av CEMPE eller om det er tenkt som en selvstendig enhet. Samtidig som digital teknologi gir mange muligheter, mener programutvalget det samtidig kan være nødvendig å være kritisk til bruken av slik teknologi i visse sammenhenger. Studentene som begynner ved NMH har vokst opp med og mestrer Youtube, Garage Band og andre digitale verktøy. Å ikke bruke digital teknologi kan ha en verdi i mange sammenhenger og utvalget mener at NMH også må være et alternativ/supplement til den heldigitale kulturen. Bruken av digital teknologi må for eksempel ikke erstatte møtet mellom lærer og student, eller ta fokus fra det håndverksmessige i å lære å spille et instrument. Ukritisk bruk av digitale verktøy er lite heldig. Programutvalget oppfordrer til at middelet ikke blir målet når det gjelder å innføre økt bruk av digital teknologi i læring og undervisning. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler [Saksbehandler] E: [E-post] T: [Telefon]

91 Høring STRATEGI FOR DIGITALE LÆRINGSFORMER CREMAH behandlet i møte Høringsutkast til STRATEGI FOR DIGITALE LÆRINGSFORMER strategi for bruk av digital teknologi i læring og undervisning. CREMAH imøteser og støtter -gjennomføring av planen. CREMAH imøteser i særlig grad at NMH etablere et digitalt læringssenter. For CREMAH Gro Trondalen Leder

5/17 Oppnevnelse av eksterne representanter til studieprogramevalueringer

5/17 Oppnevnelse av eksterne representanter til studieprogramevalueringer MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 28.02.2017 Studieutvalget Møtedato: 03.02.2017 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Ole Kristian Ruud,

Detaljer

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016 Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016 Versjon 21. januar 2016 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Skolekorpsledelse VUSKOLED Ingen formell kvalifikasjon

Detaljer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 03.09.2018 Studieutvalget Møtetidspunkt: 03.09.2018 kl. 14:00 Møtested: 03005 Saksliste Vedtakssaker 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Detaljer

26/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

26/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 27.06.2016 Studieutvalget Møtedato: 24.06.2016 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Kjell Tore Innervik,

Detaljer

Forfall: Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen

Forfall: Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 20.10.2016 Studieutvalget Møtedato: 10.10.2016 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen, Kjell Tore Innervik, Siri Storheim Fra

Detaljer

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning

Detaljer

41/16 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

41/16 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 29.09.2016 Studieutvalget Møtedato: 05.09.2016 Møtested: 03005 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Håkon Storm-Mathisen, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen, Kjell Tore Innervik,

Detaljer

Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon: startkull høst 2015

Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon: startkull høst 2015 Vedlegg 1 Forslag til studieplan startkull 2015 Studieplan for mastergradsstudiet i komposisjon: startkull høst 2015 Versjon 9. februar 2015 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 14.06.2017 Studieutvalget Møtedato: 19.05.2017 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Ole Kristian Ruud,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Dato: 09.06.2015

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Dato: 09.06.2015 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 09.06.2015 Studieutvalget Møtedato: 26.05.2015 Møtested: NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Terje Winge, Bente Almås, Marie Rotevatn, Geir Johansen (sak

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 21.11.2014 Møtedato: 21.11.2014 Tidspunkt: kl. 13:00-15:45 Møtested: NMH, 03005 Til stede: Fra adm: Møtende varamedlemmer: Forfall: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås,

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

45/15 Søknad om permisjon fra kandidatstudiet i utøving - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

45/15 Søknad om permisjon fra kandidatstudiet i utøving - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 25.08.2015 Studieutvalget Møtedato: 16.06.2015 Møtested: NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen (professor),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79)

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79) MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 20.10.2014 Studieutvalget Møtedato 17.10.2014 Tidspunkt 13:00-15:35 Møtested NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Svein Bjørkøy for Tom Ottar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 26.02.2018 Studieutvalget Møtedato: 05.02.2018 Møtested: 140 Til stede: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gjertrud Pedersen, Gunnar Flagstad, Asbjørn Schaathun, Anna Rødevand

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Studieutvalget Til stede: Forfall: Vara som møtte: Fra administrasjonen: Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Tom Ottar

Detaljer

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole Gjeldende for startkull 2018. Beskrivelsen kan også på individuell vurdering og etter søknad gjøres gjeldende for

Detaljer

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE NORGES MUSIKKHØGSKOLE h h h h h h STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i kirkemusikk GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 30. mars 2007, revidert 18. juni 2010 Innledning... 3 1.1 Forkunnskaper... 3 1.2 Mål for

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen:

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen: MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Studieutvalget Til stede: Forfall: Vara som møtte: Fra administrasjonen: Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Eskild Abelseth, Tom Ottar Andreassen, Mats Claesson, Brit

Detaljer

63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15 Søknad om permisjon fra Praktisk-pedagogisk utdanning - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.

63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15 Søknad om permisjon fra Praktisk-pedagogisk utdanning - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13. MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 27.10.2015 Studieutvalget Møtedato: 09.10.2015 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Kjell Tore Innervik,

Detaljer

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i dirigering GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 6. mars 2006, revidert 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Studieplan for årsstudium i musikk og helse: startkull høst 2014

Studieplan for årsstudium i musikk og helse: startkull høst 2014 Vedtatt i studieutvalget 31.1.2014 Studieplan for årsstudium i musikk og helse: startkull høst 2014 Vedtatt 31. januar 2014 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 12:00 Møtested: 140 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 19.05.2017 Studieutvalget Møtetidspunkt: 19.05.2017 kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 34/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 35/17

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i utøving

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i utøving NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i utøving 19. mars 2004, revidert 19. juni 2008 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering... 3 1.2.1 Oversikter

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: 13.10.2014 14/00804-5 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 77/14 17.10.2014 Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng)

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng) NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng) 12. februar 2004 Administrasjon og ledelse Emnekode: ADMLED20 Emnet utgjør 30 studiepoeng fordelt på to semestre. Forkunnskapskrav:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.07.2017 Studieutvalget Møtedato: 19.06.2017 Møtested: 140 Til stede: Fra adm: Varamedl. møtt: Forfall: Saksliste Vedtakssaker Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun,

Detaljer

Studieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng

Studieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng Studieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng Universitetet i Tromsø Det kunstfaglige fakultet - musikkonservatoriet 1. Mål Musikkutøving 1 er et studium for studenter

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato:

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2018 Studieutvalget Møtetidspunkt: 09.10.2018 kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 51/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 52/18

Detaljer

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente Almås, Inger Anne Westby, Eskild Abelseth

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente Almås, Inger Anne Westby, Eskild Abelseth Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 18.9.2013 Møtedato 16.9.2013 Tidspunkt 13:00 Møtested NMH Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 22.10.2018 Studieutvalget Møtedato: 09.10.2018 Møtested: 140 Til stede: Fra adm: Forfall: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gjertrud Pedersen, Ole Kristian Ruud, Gunnar Flagstad,

Detaljer

Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng

Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng 1. Mål for studieprogrammet Studenten skal tilegne seg gode utøvende kunnskaper og ferdigheter på valgt instrument for å kunne spille i ulike sammenhenger, solo eller

Detaljer

Studieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng

Studieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng Studieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng 1. Mål Musikkutøving 3 er et studium for studenter som ønsker å videreutvikle sin utøvende kompetanse på et meget høyt nivå.

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 22. september 2003, rev 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering...

Detaljer

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen (sak 43-68), Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Thomas Tvedt

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen (sak 43-68), Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Thomas Tvedt Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 16.9.2014 Møtedato 15.9.2014 Tidspunkt 13:00-16:00 Møtested NMH, møterom 140 Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 15.11.2018 Studieutvalget Møtedato: 06.11.2018 Møtested: 140 Til stede: Morten Halle, Gunnar Flagstad, Ole Kristian Ruud, Asbjørn Schaathun Johan Christian Bruun Fra adm:

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Tom Ottar Andreassen, Inger Elise Reitan, Ole Kristian Ruud, Oda Holstad Drnesm Eskild Abelseth

Tom Ottar Andreassen, Inger Elise Reitan, Ole Kristian Ruud, Oda Holstad Drnesm Eskild Abelseth Møteprotokoll Utvalg Studieutvalget Møtedato 17.6.2013 Tidspunkt 13:00-14:40 Møtested NMH Oslo, 17.6.2013 Medlemmer til stede Ingrid Maria Hanken, Bente Almås, Per Sæmund Bjørkum, Mats Claesson, Brit Ågot

Detaljer

I tillegg møtte kommunikasjonssjef Anders Eggen og orienterte kort om kommunikasjonsseksjonen Møtedato: 15.10.2012 Kl. 13:00-16:00

I tillegg møtte kommunikasjonssjef Anders Eggen og orienterte kort om kommunikasjonsseksjonen Møtedato: 15.10.2012 Kl. 13:00-16:00 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Til stede: Forfall: Fra administrasjonen: Studieutvalget Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Are Sandbakken, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Terje Winge

Detaljer

Studieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng

Studieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng Studieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng 1. Mål Musikkutøving 2 er et studium for studenter som ønsker å videreutvikle sin utøvende kompetanse på høyt nivå. Gjennom

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: Offentlig protokoll Side 1 av 6

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: Offentlig protokoll Side 1 av 6 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Til stede: Forfall: Vara som møtte: Studieutvalget Inger Elise Reitan, Gro Trondalen, Are Sandbakken, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Terje Winge, Tom Ottar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 09.10.2017 Studieutvalget Møtedato: 28.08.2017 Møtested: 140 Til stede: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Asbjørn Schaathun, Gunnar Flagstad, Gjertrud Pedersen Fra adm: Studie-

Detaljer

Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, rådgiver Guro Høimyr (sak 95), rådgiver Silje Marie Ø. Skeie (sak 96), rådgiver Cathrine N.

Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, rådgiver Guro Høimyr (sak 95), rådgiver Silje Marie Ø. Skeie (sak 96), rådgiver Cathrine N. Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 7.1.2014 Møtedato 16.12.2013 Tidspunkt 14:00-16:00 Møtested NMH, møterom 03005 Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Møteprotokoll. Studieutvalget Oslo,

Møteprotokoll. Studieutvalget Oslo, Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 22.10.2013 Møtedato 18.10.2013 Tidspunkt 13:00 Møtested NMH, møterom 140 Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen,

Detaljer

ÅRSSTUDIUM I KIRKEMUSIKK

ÅRSSTUDIUM I KIRKEMUSIKK Navn Oppnådd grad Opptakskrav. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Innhold og undervisning ÅRSSTUDIUM I KIRKEMUSIKK Årsstudium i kirkemusikk. Årsstudium i kyrkjemusikk. Church Music I. For studenter ved

Detaljer

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling Norsk barnebokinstitutt Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling 60 studiepoeng Vedtatt av styret 20. mai 2009, revidert av styret

Detaljer

ÅRSSTUDIUM I KIRKEMUSIKK Årsstudium i kirkemusikk

ÅRSSTUDIUM I KIRKEMUSIKK Årsstudium i kirkemusikk Navn Oppnådd grad Opptakskrav, Anbefalte forkunnskaper ÅRSSTUDIUM I KIRKEMUSIKK Årsstudium i kirkemusikk I. For studenter ved Universitetet i Tromsø, Det kunstfaglige fakultet, Musikkonservatoriet: Studiet

Detaljer

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 10:00 Møtested: 140

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 10:00 Møtested: 140 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 19.06.2017 Studieutvalget Møtetidspunkt: 19.06.2017 kl. 10:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 45/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 46/17

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers

Detaljer

STUDIEPLAN DIPLOMSTUDIET I UTØVING GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

STUDIEPLAN DIPLOMSTUDIET I UTØVING GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE STUDIEPLAN DIPLOMSTUDIET I UTØVING GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 19. mars 2004, rev. 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering... 3 1.2.1 Oversikter

Detaljer

27/16 Fornyelse av åremålskontrakt; tilsetting i 20% åremålsstilling som professor II Unntatt etter Offl 25 første ledd

27/16 Fornyelse av åremålskontrakt; tilsetting i 20% åremålsstilling som professor II Unntatt etter Offl 25 første ledd MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 02.11.2016 Styret Møtedato: 21.10.2016 Møtested: 140 Til stede: Peter Tornquist, Morten Halle, Bente Almås, Mats Claesson, Inger Hegstad Krüger, Leif Gerhard Dalen, Bernt

Detaljer

Universitetet i Tromsø Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet

Universitetet i Tromsø Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Studieplan Instrument 2 (Videreutdanning) Secondary Instrument 30 studiepoeng/30 credits MUS 2209 Godkjent av rektor 17.06.2003 på delegasjonsfullmakt fra Høgskolestyret 21.03.2002. Sist endret i Avdelingsstyret

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1562 Fagdidaktikk i medier og kommunikasjon (del 1 og 2) Studiet skal gi grunnlag for å undervise i medie- og kommunikasjonsfag i den videregående skolen. Studiet er yrkesrettet og

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 20/19 Godkjenning av protokoll fra møte i studieutvalget

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 20/19 Godkjenning av protokoll fra møte i studieutvalget MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 11.06.2019 Studieutvalget Møtetidspunkt: 18.06.2019 kl. 9.00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 20/19 Godkjenning av protokoll fra møte i studieutvalget

Detaljer

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 18.03.2019 Studieutvalget Møtedato: 05.03.2019 Møtested: 140 Til stede: Fra Adm: Vara: Forfall: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gunnar Flagstad, Ole Kristian Ruud, Asbjørn

Detaljer

Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater

Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2010/5430 Dato: 01.11.13 Saksnr: KF 23-13 KF 23-13 Til: Fakultetsstyret Møtedato: 01.11.2013 Opprettelse av emnet Performance i Bachelor i drama og teater I bachelorprogrammet

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 05.02.2018 Studieutvalget Møtetidspunkt: 05.02.2018 kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 1/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2/18

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Leseopplæring 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner á 15 studiepoeng og kan

Detaljer

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015 IS-IMD11/15 overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk Møte 5. mai 2015 Felles læringsutbyttebeskrivelse/ kvalifikasjon Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper,

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet omfatter to emner på 15 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2004/2005 Studieplan 2004/2005 210392 Bachelor i fjernsynsregi (kull 2004/2007) Utdanningen sikter mot studenter som vil kvalifisere seg for programskaping for fjernsyn. Utdanningen i fjernsynsregi kvalifiserer

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Norsk som andrespråk for opplæring av voksne Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Norsk som andrespråk for opplæring av voksne tilbys i to varianter, en for studenter med

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et

Detaljer

Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi

Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi VAL213 Oppdragsbasert praksis Engelsk navn: Assignment Based Internship Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på 30 studiepoeng og kan inngå i en bachelorgrad. Studiet går over to semestre. Det

Detaljer