Studieutvalget Møtested: 03005, NMH Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Til medlemmer: Ingrid Maria Hanken, Bente Almås, Tom Ottar Andreassen, Per Sæmund Bjørkum, Mats Claesson, Brit Ågot Brøske Danielsen, Inger Elise Reitan, Ole Kristian Ruud, Are Sandbakken, Håkon Storm- Mathisen, Terje Winge, Oda Holstad Dyrnes, Eskild Abelseth varamedlemmer: Håkon Kvidal, Barbro Marklund-Petersone, Guoste Tamulynaite, Stian Andreas Andersen Møteinnkalling Dato: Utvalg: Studieutvalget Møtested: 03005, NMH Dato: Tidspunkt: 13:00 Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Saker unntatt offentlighet sendes bare til medlemmer som skal møte. Eventuelt forfall meldes snarest til Hege Brodahl. Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 Oslo Tel: Faks: E-post: Bankgiro: Besøksadresse Slemdalsveien 11 Ingrid Maria Hanken leder Kjetil Solvik Studie- og FoU-sjef

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold U.off. SU 25/13 Godkjenning av protokoll fra møte SU 26/13 Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøver 2013 SU 27/13 Søknad om permisjon X SU 28/13 Søknad om permisjon X SU 29/13 Vurdering av realkompetanse X SU 30/13 SU 31/13 SU 32/13 SU 33/13 SU 34/13 SU 35/13 Reviderte emnebeskrivelser for fellesemner i kandidatstudiene og gjenstående sangemner i KAUTkl Revidert studieplan for kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM) Revidert studieplan for kandidatstudiet i komposisjon (KAKP) Revidert studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP) Revidert studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk (MAMP) Høring - utredning om samarbeid med IMV Orienteringssaker

3 SU25/13Godkjenningavprotokollframøte

4 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: /395 Utvalg Utvalgssak Møtedato Studieutvalget 26/ KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET - EVALUERING AV OPPTAKSPRØVER 2013 Evaluering av opptaksprøvene inngår som en del av Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 1.3). Saksbehandler Cecilie Flaatin rådgiver Cecilie.Flaatin@nmh.no Direkte tel: Juryene, studentobservatørene og akkompagnatørene og blir i etterkant av opptaksprøvene bedt om å gi en evaluering som tar sikte på å kartlegge følgende områder: - En vurdering av opptaksprøvenes innhold og relevans - En vurdering søkernes deltakelse - En vurdering av gjennomføringen Basert på evalueringene fra disse gruppene er det utarbeidet en rapport (se vedlegg 1). Svarprosent Tabellen under gir en oversikt over antall juryer og studentobservatører som ble invitert til å evaluere opptaksprøvene 2013, samt antall besvarelser og svarprosent for de ulike gruppene. Antall Antall Svarprosent inviterte besvarelser Juryer bachelor % Juryer master % Studentobservatører % Akkompagnatører Evaluert muntlig i fagrådsmøte Juryenes tilbakemelding Prøvenes innhold og søkerne Juryene vurderer at opptaksprøvens innhold er relevant for å selektere ut de beste søkerne. De vurderer imidlertid ikke alle søkerne som like godt orientert om hva de skal gjøre på prøvene. Misforståelsene varier fra hvilken dag prøven finner sted, til hva som er obligatorisk, og at søkere ikke har fylt ut

5 søknadsskjemaet fullstendig. Tabellen under viser hvordan juryene har vurdert hvor godt orientert søkerne er om hva de skal gjøre på prøvene: Bachelor Master Svært godt 46 % 57 % Godt 39 % 36 % Middels 11 % 0 Dårlig 4 % 0 Svært dårlig 0 0 (En av master-juryene har ikke besvart spørsmålet) Tid og informasjon Den tekniske gjennomføringen gikk imidlertid godt. Juryene melder i hovedsak at de fikk tilstrekkelig med tid per søker og informasjon om søkeren. Manglende informasjon relaterer seg stort sett til svært mangelfulle prosjektbeskrivelser fra søkerne. Tabellen under viser hvordan svarene fordeler seg for henholdsvis bachelor og master med hensyn til den tekniske gjennomføringen: Tilstrekkelig med tid per søker Tilstrekkelig informasjon om søkerne Bachelor Master Bachelor Master For mye 4 % Tilstrekkelig 92 % 79 % 82 % 71 % For lite 4 % 14 % 11 % 21 % (En av master-juryene har ikke besvart spørsmålene, samt en av bachelor-juryene har utelatt å besvare spørsmålet om info) Studentobservatørenes tilbakemelding Studentobservatørene opplevde de ble godt tatt i mot av juryene, men som diagrammet under viser så opplevde de ikke at alle juryene behandlet søkerne sine likt. Dette er derfor tema som må følges opp i fagseksjonene. Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig: - Alle søkerne ble behandlet likt av juryen 2

6 Akkompagnatørenes tilbakemelding Akkompagnatørene har enkelte forslag til justering av opptaksprosessen, samt at de ønsker en avklaring av egen rolle der det er vanlig praksis at pianisten har en udiskutabel rett til å uttale seg om søkerne. Med dette menes en rettighet til å delta i jurymøter og - drøftelser samt komme med bestemte oppfatninger underveis dersom akkompagnatøren opplever det som påkrevd. Tilbakemeldingen fra akkompagnatørene må følges opp av opptakskoordinator og de klassiske fagseksjonslederne. Opptakskontorets tilbakemelding I forkant av begge opptaksukene var det ved årets opptaksprøver en stor utfordring å få på plass juryene. Det at jurylisten kommer på plass så sent får også følger for hele opptaksprosessen. Pianistfordelingen utsettes, og søkerne venter på og etterlyser praktisk informasjon om opptaksprøvene sine. Arbeidet med å få på plass juryer i god tid bør løftes frem og prioriteres av fagseksjonslederne i samarbeid med administrasjonen før opptaksprøvene Konklusjon Med bakgrunn i evalueringsrapporten vurderes gjennomføringen av årets opptaksprøver som god og rimelig problemfri. De utfordringene som kommer frem i evalueringen følges opp, fram mot opptaksprøvene Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten Evaluering av opptaksprøver 2013, og slutter seg til de konklusjoner og vurderinger som kommer fram av saksframlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver 3

7 RAPPORT FOR EVALUERING AV OPPTAKSPRØVER System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole

8 Innhold 1 Innledning Deltagere Spørreskjemaene Resultater Juryenes evaluering av opptaksprøvene Studentobservatørenes evaluering av opptaksprøvene Akkompagnatørenes evaluering av opptaksprøvene Opptakskoordinators evaluering av opptaksprøvene 11 3 Oppsummering og vurdering

9 1 Innledning Evaluering av opptaksprøvene inngår som en del av NMHs kvalitetssikringssystem, beskrevet på følgende måte i pkt.1.3: Alle ledd av opptaksprøven skal gjennom en årlig evaluering. Dette krever - at alle opptaksjuryer evaluerer opptaksprøvens relevans, innhold, form og den praktiske gjennomføringen - at alle studentobservatører evaluerer gjennomføringen av opptaksprøvene - at alle akkompagnatørene evaluerer forberedelsene til og gjennomføringen av opptaksprøvene Prøvene skal være egnet til å velge ut de som er best kvalifisert for et studium ved NMH, og de finner sted fast i uke 8 for master og uke 11 for bachelor. Juryene, akkompagnatørene og studentobservatørene blir bedt om å evaluere opptaksprøvene. Juryene fyller ut et evalueringsskjema i løpet av opptaksuka, mens studentobservatørene får tilsendt et webbasert evalueringsskjema i etterkant av prøvene. Akkompagnatørene evaluerer opptaksprøvene muntlig i sitt fagrådsmøte, og oversender i etterkant referat til kvalitetskoordinator, som tar deres evaluering med i rapporten. 1.2 Deltagere Nedenfor følger en oversikt over antall juryer og studentobservatører som ble invitert til å evaluere opptaksprøvene 2013, samt antall besvarelser og svarprosent for de ulike gruppene. Antall inviterte Antall besvarelser Svarprosent Juryer bachelor % Juryer master % Studentobservatører % Akkompagnatører Evaluert muntlig i fagrådsmøte Neste tabell viser oversikt over svarprosenten fra : Juryer bachelor 77 % 78 % 58 % 58 % 47 % Juryer master 79 % 82 % 87 % 87 % 72 % Studentobservatører 75 % 60 % 55 % 55 % 60 % 3

10 1.3 Spørreskjemaene Spørreskjemaene som ble brukt i denne evalueringen er begge korte, og inneholder en kombinasjon av spørsmål med åpne og lukkede svaralternativer (appendiks I og II). Skjemaet til juryene ble distribuert på papir sammen med øvrig informasjon, mens undersøkelsen til studentobservatørene var webbasert og ble sendt til deres -adresser. 2 Resultater Evalueringen tar sikte på å kartlegge følgende områder: - En vurdering av opptaksprøvenes innhold og relevans - En vurdering søkernes deltakelse - En vurdering av gjennomføringen Spørsmål om prøvenes innhold og relevans, samt søkernes deltakelse rettes til jurymedlemmene i denne evalueringen. Både jury, studentobservatører og akkompagnatører, oppfordres til å vurdere kvaliteten på selve gjennomføringen av opptaket. 2.1 Juryenes evaluering av opptaksprøvene Opptaksprøvenes innhold og relevans På spørsmål om i hvilken grad mener juryen man får målt det man ønsker å måle gjennom de eksisterende opptaksprøvene, oppgir samtlige av bachelor - juryene i stor grad. Samtlige av disse juryene vurderer også at prøvene i stor grad skiller ut de mest egnede søkerne, og det fremsettes ikke behov for endring av innhold eller forslag til nytt innhold, utover et forslag om andre sanger i gitarbesifring. 12 av de 14 masterjuryene vurderte også at prøven i stor grad målte det man ønsket å få målt, og 13 av de 14 juryene opplevde at prøvene i stor grad skiller ut de beste søkerne. En av juryene oppgav at prøvene i middels grad skilte ut de beste, og begrunnet dette med at når en har få søkere med ganske personlig innretning, er det vanskelig å vurdere hva slags nivå en skal se etter. Tabellen under viser prosentvis fordeling av svarene som ble gitt på spørsmålene knyttet til innhold og relevans. I hvilken grad eksisterende opptaksprøvene måler det man ønsker å få målt I hvilken grad prøvene skiller ut de mest egnede søkerne Bachelor Master Bachelor Master I stor grad 100 % 86 % 100% 93 % I middels grad 0 % 14 % 0 % 7 % I liten grad 0 % 0 % 0 % 0 % 4

11 2.1.2 Søkernes deltakelse Juryene blir også spurt om hvor godt orientert virket søkerne om hva de skulle gjøre, og som det fremgår av tabellen er flertallet av søkerne godt orientert, men mastersøkerne er bedre orientert enn søkere til bachelor: Bachelor Master Svært godt 46 % 57 % Godt 39 % 36 % Middels 11 % 0 Dårlig 4 % 0 Svært dårlig 0 0 ( En av master-juryene har ikke besvart spørsmålet) Juryene blir også bedt om å oppgi misforståelser som gjelder flere søkere, og juryen for bachelor horn oppgir at flere søkere kom en dag tidligere til 2.runde. For bacheloropptaket til musikkpedagogikk klassisk peker juryen på at få kandidater er kjent med at de skal ha innstuderingsoppgave og at de får 45 min på denne oppgaven. Juryen for musikkpedagogikk jazz/pop/rock opplevde også at mange ikke var orienterte om hva som var obligatorisk for prøven. Juryen for jazzgitar oppgir også at flere ikke har fylt ut søknadsskjemaet fullstendig. På masternivå oppgis det av klaverjuryen at noen av søkerne til kammermusikk skulle prøves i både kammer og solorepertoar, mens en av jazz-søkerne ønsket seg rytmeseksjon på selve prøven, men hadde ikke oppgitt dette på forhånd Den tekniske gjennomføringen Med hensyn til tid og informasjon, anser de aller fleste juryene at det er gitt tilstrekkelig. Bachelorjury for sang mener det var satt av for mye tid til pauser og at de opplevde mye venting, mens en jazzjury opplevde at det var satt av for lite tid til rigging. På master er det juryene for klaver og fløyte/obo som opplever at det er satt av for lite tid til pauser. Bachelorjuryene for jazz etterlyser motivasjonsbrev, og klaver oppgir at noen av søkerne mangler målsetting og informasjon om studiene. Masterjuryene for jazz og folkemusikk har også besvart at det var informasjon de savnet, og jazzjuryen utdyper dette med at det ble levert inn dårlige prosjektbeskrivelser, og at det må sjekkes på forhånd at de faktisk har levert prosjektbeskrivelse fordi noen leverer svært mangelfulle. Juryen i folkemusikk oppgir også at de kunne trengt mer omfattende prosjektbeskrivelser. Sang påpeker at det manglet søkermapper for søkerne fra BDM, samt at de ønsker seg at fødselsdato pluss kort CV settes på første side. Tilstrekkelig med tid per søker Tilstrekkelig informasjon om søkerne Bachelor Master Bachelor Master For mye 4 % Tilstrekkelig 92 % 79 % 82 % 71 % For lite 4 % 14 % 11 % 21 % ( En av master-juryene har ikke besvart spørsmålene, samt en av bachelor-juryene 5

12 har utelatt å besvare spørsmålet om info) Avsluttende kommentarer/forslag til endringer Under gjengis de kommentarene som juryene har gitt avslutningsvis i undersøkelsen: Bachelorjury for musikkpedagogikk : innstudering bør være likt for alle = komposisjon/impro-oppgaven Bachelorjury for sang: Altfor lange pauser. Vi har ventet nærmere 4 timer i dag, på tross av at bare 5 kandidater har trukket seg. Bachelorjury for jazz; De studentene som må rigge ( gitar, trommer, bass) trenger eg litt lengre tid ( 5 min?) Bachelorjury for jazzgitar: Bandet ( kompet) ønsker mobiltelefon til søkere Bachelorjury for jazz : Studentene bør orienteres om at det er mulig å prøve med kompet på forhånd Bachelorjury for klarinett: Juryen er enige om at kandidater til MP burde fått spille en 2- runde, dvs, mer enn 1 stykke, på linje med utøvende søkere Bachelorjury for Tuba/horn: Vil gjerne ha større rom, spesielt for tuba-prøvespill Masterjury for jazz: Ingenting var rigget klart på tross av at adm hadde fått beskjed om hva trengtes. Adm hadde ikke sjekket at ting var på plass. Dette gjentar seg ofte, og må kunne gjøres bedre. Juryen måtte trå til selv, med hjelp fra driftsavdelingen som kom etter hvert. Masterjury for dirigering: Vi går ut for samme rammetider hvert år. Tar høyde for at innføring i folkemusikk er ferdig før orkesteropptaket. Foretrekker Levinsalen 1.dagen, Lindemann 3 runde. 6

13 2.2 Studentobservatørenes evaluering av opptaksprøvene 21 av de 43studentene som fikk invitasjon til å evaluere opptaksprøvene besvarte undersøkelsen. 95 % av de som svarte deltok i bacheloropptaket, mens 9 % (det er mulig å delta i begge) satt i en masterjury. På spørsmål om hvordan de ble rekruttert som studentobservatør, oppgir flertallet at de selv meldte seg, men en god andel ble også rekruttert av Studentutvalget: Hvordan ble du studentobservatør? Juryens behandling av søkerne Evalueringen omfatter to spørsmål om hvordan studentobservatøren opplevde at juryen behandlet søkerne. Som det fremgår av diagrammene under, opplevde samtlige at juryene var imøtekommende og vennlige overfor søkerne, men ikke alle mener at juryene behandlet søkerne sine likt. I en av fritekstkommentarene avslutningsvis i undersøkelsen foreslår en av observatørene at prøvene burde foregå bak forheng slik at det ikke er kjent for juryen hvem som spiller. Hvor enig/uenig er du i følgende påstand? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig: - Juryen var imøtekommende og vennlig overfor søkerne 7

14 Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig: - Alle søkerne ble behandlet likt av juryen Juryens behandling av studentobservatøren Evalueringen tar også for seg hvordan studentobservatøren opplevde at juryen behandlet ham/henne, og diagrammene under viser at det store flertallet av de som har svart opplevde at de ble behandlet med respekt, og ble godt tatt i mot. I en fritekstkommentar avslutningsvis i undersøkelsen oppgir en av observatørene at det var mindre plass til hans/hennes synspunkter i en av juryene enn de to andre som studenten også hadde deltatt i. For disse spørsmålene er det derfor viktig at både student og jury deler oppfatning av hva rollen som studentobservatør innebærer. Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig: - Jeg opplevde at juryen behandlet meg med respekt 8

15 Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig: - Jeg følte meg godt tatt i mot av juryen Informasjon Mens flertallet oppgir at de fikk tilstekkelig med informasjon, har 5 av observatørene oppgitt at de manglet informasjon om følgende: Tider Det meste Nøyaktig tidspunkt for hva som skulle skje, f.eks fikk jeg bare tidene for når selve prøvespillet inne for jury startet for bachelor obo, ikke når første kom for å hente notene til innstudering. Var bare helt tilfeldig at jeg kom innom tidlig og kunne vise første kanditat til øverommet for innstudering. Ville jo gjerne være der og ta imot kandidatene når de kommer. Mine oppgaver Rom, tidspunkt, varighet Hvordan var informasjonen som du fikk i forkant av opptaksprøven? 9

16 2.2.4 Avsluttende kommentarer Til slutt i undersøkelsen ble studentene oppfordret til å skrive en kommentar hvis de hadde andre eller utdypende tanker rundt rollen som studentobservatør og 8 av de 21 som deltok, besvarte med en fritekst som er gjengitt under: Veldig ryddig gjennomført. Alle søkere ble tatt seriøst, selv om det var store sprik i nivået på søkere. Positivt overrasket over juryens arbeid! Når det gjelder bacheloropptaket snakket vi om å ikke ha akkurat samme repertoar på folk som søker 2.avdeling, for de har jo tross alt allerede studert litt.. Iallefall kutte ut kreutzer for dem, men kanskje legge til noe annet.. :) Juryen tok seg god tid til å argumentere seg fram til et resultat. Flinke! Jeg mener det er viktig at det er en studentobservatør tilstede ved prøvespill, og synes det er dumt at det ikke var noen på 1. Runde obo bachelor. Jeg ble spurt om dette i siste liten kvelden før og hadde dessverre ikke mulighet til å stille. Spør i god tid! Generelt er det er en fin erfaring for studentene å observere opptaksprøvene. Jeg føler at juryen bør OPPFORDRES på forhånd til å inkludere studenøbservatøren i samtaler og disusjoner. I de tre juryene jeg deltok, var to veldig inkluderende og dermed også veldig interressante og givende (for alle parter). I den tredje var det mindre plass til mine synspunkter og min rolle kjentes overfladisk ut. Da følte jeg tiden jeg brukte var kun bortkastet tid. Jeg trodde ikke juryen skulle gjøre narr av deltakerne som ikke var så flinke etter at de forlot rommet. Det var ubehagelig. Jeg synes prøvespill burde foregå bak forheng, da jeg opplevde (og har hørt lignende historier) at søkerne ble behandlet forskjellig, utfra om juryen kjente de prøvespillende fra før. Dette synes jeg er ganske alvorlig, alle søkere bør bli behandlet likt og man burde ikke få fordel/ulempe av å kjenne juryen fra før. Dessverre er dette etter min erfaring noen ganger tilfelle. 2.3 Akkompagnatørenes evaluering av opptaksprøvene Akkompagnatørenes evaluering av opptaksprøvene ble gjennomført muntlig på møte i fagråd for akkompagnement, samt per i etterkant. Referat ble i oversendt av fagrådsleder til kvalitetskoordinator, og gjengis nedenfor Akkompagnatørenes rolle På grunn av de spesielle kravene til fleksibilitet, mobilitet og tildels sirkulerende virksomhet i opptaksprøveukene er ingen tjent med at akkompagnatørene formelt sett har juryansvar. Det hender dessuten at NMH må engasjere enkelte vikarer som kan mangle tilsvarende erfaring og kompetanse som finnes i den faste staben. 10

17 Derimot står vi alle bak ønsket om at vanlig praksis skal være at pianisten har en udiskutabel rett til å uttale seg. Med dette mener vi en uavviselig rettighet til å delta i jurymøter og - drøftelser samt komme med bestemte oppfatninger underveis dersom akkompagnatøren opplever det som påkrevd. Bak dette ligger mange års erfaringer med at faglig relevante kommentarer om kandidaters prestasjoner slik vi opplever det gjennom vårt samspill med kandidaten må holdes tilbake, fordi det pr i dag mangler en naturlig plass for dem i vår relasjon til juryen. Samtidig må det sies at noen har erfart annet, nemlig å bli rådspurt, lyttet til, og på annet vis trukket inn i evalueringen av kandidatenes prestasjoner. Av og til rent spontant, i andre tilfelle som resultat av innarbeidet praksis for akkurat den juryen. Dette synes å ha fungert bra for alle parter, og kan stå som eksempel på at det er fullt mulig å få til en generell uttalerett for akkompagnatørene uten for mye problematisering. Det skal også nevnes at NMH har en praksis der pianisten blir innlemmet som spillende medlem av juryen når et oppnevnt jurymedlem melder forfall. Erfaringen er at dette også fungerer utmerket Øvrige innpill - Kontaktnummer til kandidaten på vår kopi av forsiden. Som det er i dag får vi vite kontaktnummer til pårørende, men ikke til kandidaten. - Dessuten vil vi at det blir kommunisert tydelig hvilke kandidater som søker 2. Avdeling. - I forhold til bachelor- prøvespill, er det ønskelig med spesifikasjon av hvilke satser, og at søkere ikke setter opp mer repertoar enn det de faktisk har anledning til å spille - Et møte i forkant mellom opptakskontoret og akkompagnement 2.4 Opptakskoordinators evaluering av opptaksprøvene Opptakskoordinator opplevde årets opptak som godt og rimelig problemfritt i gjennomføringen. På grunn av lavere søkertall ble vi tidligere ferdig med å behandle søknadene, og vi kunne følge opp søkerne på enn bedre måte enn jeg opplevde at vi klarte i forkant av opptak Dette gjorde også at romfordelingen var lettere å få på plass, og de fleste juryene fikk de lokalitetene de ønsket og trengte. En stor utfordring i forkant av begge ukene var å få på plass juryene, særlig i forbindelse med bachelor-opptaket. Behov og begrensninger til fagpersonene gjorde jurysammensettingen til et nærmest umulig puslespill. Mange jurymedlemmer har små stillinger på NMH og har derfor engasjementer utenom. Dette må vi jo ta hensyn til, men i noen tilfeller virker det som om opptaksarbeid ikke blir prioritert. Ved to tilfeller måtte 2. runde utøvende gå med to jurymedlemmer, noe som er svært uheldig. Det at jurylisten kommer på plass så sent får også følger for hele opptaksprosessen. Pianstfordelingen kan ikke gjøres, slik at de ikke får tilstrekkelig tid til forberedelse. Planen kan ikke sendes til søkerne og dette byr på en ekstra belastning for de i studieseksjonen som svarer på søkerhenvendelser. 11

18 3 Oppsummering og vurdering Opptaksprosessen evalueres årlig av juryene, studentobservatørene, akkompagnatørene og opptakskoordinator, og hvert tredje år gjennomføres også en undersøkelse hvor samtlige søkere inviteres. Det er nå 3 år siden forrige runde, så søkerundersøkelsen vil bli gjennomført om kort tid denne våren. Funnene i denne evalueringen indikerer at prøvene generelt sett fungerer bra. Juryene mener opptaksprøvene er godt egnet til å skille ut de beste søkerne, og etterspør kun små justeringer. Akkompagnatørene ønsker at det etableres en praksis der de har rett til å delta i jurymøter. Det er studentobservatører til stede i de fleste juryene, og flertallet melder at prøvene går riktig for seg, men noen har også rapportert at enkelte juryer kunne behandlet søkerne mer likt. Denne tilbakemeldingen bør følges opp videre av fagseksjonslederne. Opptakskoordinators kommentarer til de andre innspill: Både kompegrupper og akkompagnatører etterlyser søkernes telefonnummer på følgeskjemaets første side. Det skal vi forsøke å få til neste år. Opptakskoordinator stiller seg imidlertid tvilende til om vi burde markedsføre muligheten for at søkerne skal kunne møte kompegruppen. Dette kan potensielt føre til forskjellsbehandling av søkere da noen vil få prøve med gruppen, mens søkere som kommer langveisfra ikke vil få denne muligheten. Dette kan vi imidlertid diskutere nærmere. Musikkpedagogikkjuryen mener at en del av søkerne ikke er tilstrekkelig orientert om hva de skal gjennom. Disse prøvene er komplekse, og det vil nok alltid være noe som ikke når gjennom eller som kan misforstås. Vi vil forsøke å gjøre studieinformasjonen enda klarere til neste er slik at søkerne er bedre forberedt. Det at rommene jazzjuryen skulle bruke under masteropptaket ikke var klare skyldtes kommunikasjonssvikt. Dette skal vi sørge for at ikke skjer igjen. Meldingene som kommer fra studentrepresentantene om latterliggjøring og forskjellsbehandling er svært alvorlig, og er noe vi må ta tak i. Mai 2013 Silje H. Nygaard Opptakskoordinator Cecilie Flaatin Kvalitetskoordinator 12

19 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: /451 Utvalg Utvalgssak Møtedato Studieutvalget 30/ REVIDERTE EMNEBESKRIVELSER FOR FELLESEMNER I KANDIDATSTUDIENE OG GJENSTÅENDE SANGEMNER I KANDIDATSTUDIET I UTØVING Saksbehandler Christian Vinje rådgiver christian.vinje@nmh.no Direkte tel: Revisjonen av støtteemner for kandidatstudiene har siden høsten 2011 gjennomgått ulike faser i forbindelse med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og det er nå utarbeidet et forslag til revidert emnebeskrivelse for Musikkforståelse I, Satslære I og II, Digital kompetanse for musikere og Bransje, profesjon og identitet (vedlegg 1). I tillegg er det utformet emnebeskrivelser for de sangemnene i kandidatstudiet i utøving klassisk som ikke var klare til studieutvalgsmøte 19. april Om arbeidet med emnebeskrivelsene Følgende har arbeidet med de ulike emnebeskrivelsene: Musikkforståelse I - Peter Tornquist, Tore Simonsen, Øivind Varkøy, Morten Halle og Erlend Hovland med Christian Vinje som sekretær og koordinator. Satslære I og II - Peter Tornquist og Kjell Habbestad med Hege Brodahl som sekretær og koordinator. Digital kompetanse for musikere Peter Tornquist og Håkon Kvidal med Hege Brodahl som sekretær og koordinator. Bransje, profesjon og identitet Kjell Tore Innervik og Morten Halle med Hege Brodahl som sekretær og koordinator. Sangemner i KAUTKL Svein Bjørkøy i samråd med fagrådet for sang med Christian Vinje som sekretær og koordinator (for utdypende informasjon vises det til vedlegg 4). Alle emnebeskrivelser har fra 19./24. april vært på innspillrunde i fagseksjonene v/ledere, aktuelle programutvalg, komité for musikkformidling og entreprenørskap og studentutvalget. Vi har mottatt innspill fra Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Komité for entreprenørskap og formidling Innkomne innspill følger som vedlegg 2.

20 Et emne som vi har mottatt flere kommentarer på er emnet Bransje, profesjon og identitet. Kommentarene går dels på det faglige innholdet og dels på hvordan emnet skal organiseres. Dette emnet er nytt og skal ikke iverksettes før i studieåret og før den tid må de ulike delene av emnet prøves ut, dels gjennom valgemneporteføljen og dels gjennom andre tiltak. På bakgrunn av erfaringer som høstes bør emnet gjennomgås og eventuelt revideres i løpet av studieåret Det har også kommet inn forslag til endringer for emnet Musikkforståelse I. Et av forslagene går på at man ønsker bestått/ikke bestått som avsluttende vurdering i emnet. Både støtteemnegruppa og arbeidsgruppa som har arbeidet med emnebeskrivelsen anbefaler gradert karakter. Med bakgrunn i dette foreslås det at gradert karakter beholdes som vurderingsuttrykk. Det har også kommet inn ett forslag med flere konkrete endringer til emnebeskrivelsen for Musikkforståelse I. Noen av disse forslagene kan muligens trekkes inn under bransjekunnskap, mens andre hører mer hjemme i for eksempel Scenisk bevissthet under hovedinstrumentemnet, og Bransje, profesjon og identitet. Forslagene til å korrigere teksten for Musikkforståelse I tas ikke til følge, men emnebeskrivelsen er åpen nok til at disse kan ses som innspill til undervisningen i emnet. Endringer Nedenfor følger en oversikt over de viktigste endringene i vedlagte forslag til reviderte emnebeskrivelser. Det nye fellesemnet Musikkforståelse I (10 sp) skal være et felles emne for samtlige studenter som går på kandidatstudiene ved NMH Musikkhistorie I (MUSHIST10), Musikkestetikk og filosofi (MUSEST10) og Innføringskurs i norsk folkemusikk inngår i emnet Musikkforståelse I Digital kompetanse (DIG10) for musikere erstatter Musikkteknologi (MUSTEK10). Det opprettes tre nye sangemner i kandidatstudiet i utøving klassisk: Bevegelse I (BEVEG10), Scenefag I (SCENE10) og Scenefag og Bevegelse II (SCEBEV20). Emnebeskrivelse for Fonetikk (FONE10) er revidert og tilpasset i henhold til mal for emnebeskrivelser i nye studieplaner. Forslag til reviderte emnebeskrivelser fremgår i vedlegg 1, mens gjeldende emnebeskrivelser finnes på nettsiden Emnebeskrivelser Både arbeidskrav og vurderingsform er forsøkt tydeliggjort i de emnebeskrivelsene som er utarbeidet. Målet har vært at det som står i emnebeskrivelsene i så stor grad som mulig skal stemme overens med det man mener skal skje, og som faktisk skjer. Det er viktig å legge merke til at alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til avsluttende vurdering i emnet. 2

21 Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar følgende emnebeskrivelser for kandidatstudiene startkull høst 2013: Digital kompetanse for musikere (DIG10) Satslære I og II (SATS10 og 11) Musikkforståelse I (EXMUS10) Bransje, profesjon og identitet (PROF20) Bevegelse I (BEVEG10) Scenefag I (SCENE10) Scenefag og Bevegelse II (SCEBEV20) Fonetikk (FONE10) Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver VEDLEGG: 1. Forslag til reviderte emnebeskrivelser for fellesemner i kandidatstudiene og sangemner i KAUTKL: startkull høst Innsendte kommentarer på forslag til emnebeskrivelser for fellesemner og sangemner 3. Støtteemnegruppas innstilling av Notatet Informasjon om scenefag i sangplanen for KAUTKL av

22 DIG10 Digital kompetanse for musikere Versjon 10. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over ett semester (høst eller vår) Vurdering fra faglærer Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving folkemusikk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet I emnet lærer studenten å anvende digitale verktøy for bruk i sitt studie og framtidige virke. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten behersker aktuelle digitale verktøy på en intuitiv og effektiv måte har et grunnlag for videre studier innen musikkteknologi, som f. eks. musikkproduksjon og Live Electronics kan kritisk vurdere teknologiens rolle i dagens og morgendagens musikksamfunn Innhold Arbeidet med emnet vil inneholde grunnleggende akustikk og lydlære digitale dokumentasjonsformer, opptak og redigering av lyd og bilde digital distribusjon av lyd og bilde Følgende elementer kan være aktuelle for enkelte studenter: Konsertlyd Live Electronics Organisering Undervisningen gis som forelesninger, praktiske øvelser og individuelt arbeid med veiledning i skolens musikkteknologilab. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet.

23 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske oppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de arbeidsoppgavene som blir gitt. Det gis normalt 8 arbeidsoppgaver. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på bakgrunn av de innleverte oppgavene. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 2

24 SATS10 Satslære I Versjon 28. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over to semestre Hjemmeeksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet skal bidra til å utvikle forståelse for den musikkteoretiske oppbygningen av studentens repertoar. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer innsikt i musikalsk struktur kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper kan harmonisere og arrangere en funksjonsharmonisk sats Innhold Undervisningen i emnet er konsentrert rundt temaet tonal harmonikk. Hovedvekten av undervisningen legges på firestemmig koralharmonisering, men også andre satstyper vil bli berørt. Både satsskriving og analyse vil bli vektlagt. Organisering Undervisningen foregår i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner, og kollokviearbeid. Gruppene settes sammen med utgangspunkt i studentenes faglige nivå/resultater fra opptaksprøven. Studenter som har et fravær på mer enn 20 %, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær blant annet mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag av studiearbeid og studiefremgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlaget så lenge han/ hun har oppfylt arbeidskravene som stilles.

25 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske øvingsoppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de oppgavene som blir gitt. Det gis normalt 16 øvingsoppgaver. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en hjemmeeksamen. Vurderingen gjøres av to interne sensor. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Hjemmeeksamen Oppgave i tonal harmonikk. Denne omfatter en praktisk og en analytisk del hvorav den praktiske delen blir mest vektlagt. Eksamensoppgaven løses innen et døgn. Tid for utlevering og innlevering fastsattes av høgskolen. 2

26 SATS20 Satslære II Versjon 19. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 2. studieår, over to semestre Hjemmeeksamen/skriftlig eksamen i hver modul Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Studentene velger et emne blant de som hvert år blir tilbudt av høgskolen. Emnet bygger på Satslære I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer kunnskap om musikalsk struktur i valgte fordypninger viser evne til selvstendig kreativt arbeid kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper kan arrangere, skape, innstudere og vurdere egne satser for ulike instrumental- og vokalbesetninger har kunnskaper og ferdigheter innenfor ulike satsteknikker Innhold Eksempler på valgbare moduler : kontrapunkt romantisk harmonikk sonatesats satsteknikker fra det 20. århundre bruksarrangering, instrumentasjon og notasjon for ulike ensembler Organisering Undervisningen gis i grupper. Studenter som har et fravær på mer enn 20 %, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær blant annet mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag

27 av studiearbeid og studiefremgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlaget så lenge han/ hun har oppfylt arbeidskravene som stilles. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Valgbare moduler Innen 10. september skal studenten velge to valgbare moduler 2. Obligatoriske øvingsoppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de oppgavene som blir gitt i de ulike modulene. Det gis normalt 2-3 øvingsoppgaver pr. modul. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av to deleksamener; en i hver modul. Det gis separat karakter for de to eksamensdelene. Karakterene slås sammen til en samlet karakter når begge eksamensdeler er vurdert. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Tidligere godkjente arbeider godkjennes. Eksamensform: 2 skriftlige arbeider 2

28 EXMUS10 Musikkforståelse I Versjon 19. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 10 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over 2 semestre Todelt skriftlig eksamen Opptak til et av kandidatstudiene som emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving folkemusikk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet er felles for alle studenter ved NMHs kandidatstudier, og skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, formidle og reflektere over musikk som fag, praksis og kunnskapsområde. Læringsmål Etter fullført emne er det forventet at studenten kan dokumentere bred forståelse av musikk i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og Innhold samfunnsmessig perspektiv kan anvende grunnleggende musikkanalytiske metoder kan dokumentere og anvende relevant historisk, teoretisk og praktisk musikkunnskap kan kommunisere omkring faglige problemstillinger kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv kan orientere seg i materiale fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (innenfor fagområdet) og bruke dette i sitt arbeid Emnet omfatter tre hovedkurs i henholdsvis musikkhistorie, musikktenkning og analyse, i tillegg til innføringskurs i folkemusikk og bransjekunnskap. Studentene vil få innføring i musikkvitenskapelige emner som belyser musikk som kunstart i et historisk, filosofisk og kulturteoretisk perspektiv. Kurset vil samtidig bestrebe på å vise sammenhenger mellom de tre hovedbolkene. Dette kan gjøres ved at man tidsmessig samkjører i størst mulig grad undervisningen i musikktenkning og musikkanalyse med undervisningen i musikkhistorie. Undervisningen i musikkhistorie tar utgangspunkt i følgende temablokker:

29 Musikk før 1800-tallet Jazz/pop/rock Romantikken (1800-tallet) Det 20.århundre (klassisk og rytmisk tradisjon) Undervisningen i musikktenkning kan inneholde Antikkens musikktenkning Rousseau og Rameau: 1700-tallet musikktenkning Immanuel Kants estetikk i lys av moderne kultursosiologiske perspektiver Romantikkens musikkfilosofi, Hoffmann, Schopenhauer Autonomi-begrep og debatt fra 1800-tallet til i dag Heidegger og Adorno: 1900-tallets kunsttenkning og kulturkritikk Postmodernisme Undervisningen i musikkanalyse kan inneholde: Formanalyse Tematisk analyse Partiturkunnskap Schenker-analyse Fenomenologisk analyse/sonologi Undervisningen i bransjekunnskap kan inneholde: Organiseringen av kulturlivet og musikklivet i Norge/Vesten: Rettigheter (utøver/komposisjon/innspillinger/forlag) Pengestrømmen i kulturlivet Bevisstgjøring av egen musikeridentitet Innføringskurs i norsk folkemusikk inneholder: Demonstrasjonsforestillinger om tradisjonelle norske folkemusikkinstrumenter, folkesang og tonalitet Praktiske øvelser, med tilhørende instruksjon, i folkedans, folkesang og gehørspill slåttelæring uten noter Organisering Undervisning i emnet organiseres normalt gjennom forelesninger. Innføringskurset i norsk folkemusikk gjennomføres i prosjektuke. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Innføringskurs i norsk folkemusikk: Obligatorisk deltakelse Refleksjonsnotat 2

30 Det skal utformes et kort refleksjonsnotat (minimum 400 ord) med utgangspunkt i tematikk knyttet til bransjekunnskap. Frist: leveres faglærer innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som vektes likt i en samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Deleksamen 1 Gjennomføres som skoleeksamen ved slutten av høstsemesteret i 1. studieår, og omfatter de to temablokkene som er undervist i høstsemesteret. Denne eksamensdelen teller 50 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. Deleksamen 2 Gjennomføres som skoleeksamen ved slutten av vårsemesteret i 1. studieår, og omfatter de to temablokkene som er undervist i vårsemesteret. Denne eksamensdelen teller 50 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. 3

31 PROF20 Bransje, profesjon og identitet Versjon 18.april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Støtteemne Bachelor 4. studieår, i høstsemesteret Mappe Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Kort om emnet Emnet er felles for alle bachelorstudenter og er dels et teoretisk og dels et praktisk emne. I løpet av emnet skal studentene videreutvikle sin profesjonsidentitet samt få kunnskap om muligheter, krav og forventninger i arbeidslivet. Det skal også omfatte videre muligheter for kompetanseutvikling og utdanning. Innholdet i emnet er organisert i ulike moduler. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser et bevisst forhold til egen identitet, egne styrker og muligheter viser et reflektert forhold til egen musikerrolle i en samfunnskontekst kan planlegge og gjennomføre et prosjekt har kunnskap om arbeidslivets muligheter, både i de etablerte institusjonene og det frie feltet har kunnskap om krav og forventninger til en profesjonell musiker/musikkarbeider dokumenterer innsikt i prosesser knyttet til innovasjon og entreprenørskap dokumenterer innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold I emnet inngår følgende temaer: Arbeidslivskunnskap: samfunnspolitisk utvikling internasjonale perspektiver presentasjoner fra ulike aktører i arbeidslivet Portefølje og karriereplan: bevisstgjøring av egen identitet, kompetanse og interesser

32 fremtidig(e) rolle(r) i arbeidslivet videre utdanningsmuligheter innføring i hvordan egen kompetanse i en portefølje samt promoteringsmateriale for konkrete prosjekter Musikalsk workshop: planlegging, gjennomføring og vurdering av en musikalsk workshop Gründercamp: innføring i innovasjon og entreprenørskap Arbeid med programmering, promotering og gjennomføring av en musikalsk hendelse: planlegging, gjennomføring og evaluering av en fremføring med fokus på formidlingsperspektivene, promotering og økonomi Organisering Emnet organiseres normalt i en kombinasjon av ukentlig undervisning og bolkundervisning. Aktuelle arbeidsformer er samtaler/diskusjoner, presentasjoner, gruppearbeid, individuelt arbeid og praktisk arbeid/fremføring etc. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet og aktive deltagelse. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Musikalsk workshop obligatorisk deltagelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av en musikalsk workshop 2. Gründercamp obligatorisk deltagelse 3. Programmering, promotering og gjennomføring av en musikalsk hendelse levere en prosjektplan som inkluderer budsjett, markedsføring og sosiale rammer rundt den musikalske hendelsen, dokumentere gjennomføring i form av lyd/video og holde en kort presentasjon av erfaringene for medstudenter Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Mappen vurderes av to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamensmappe Karriereplan på minimum 500 ord (analyse og refleksjon rundt egen kompetanse, interesser og visjoner sett i lys av kunnskap om arbeidslivet ) Promoteringsmateriale (eksempelvis nettside, cv/biografi, bilder, pressemateriell, lydopptak, video) Frist: innen 1. desember leveres eksamenskontoret i to eksemplarer.

33 SCENE10 Scenefag I Publisert xx.xx.2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 4 semestre Vurdering fra faglærer Opptak til kandidatstudiet i utøving - klassisk Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Dette emnet gjelder for studenter som går i første avdeling på klassisk utøvende studium med sang som hovedinstrument, og gjennomføres i studiets fire første semestre. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har basisferdigheter som skuespiller med utgangspunkt i Stanislavskijs metode viser grunnleggende ferdigheter i tekstbehandling, deklamasjon og scenisk presentasjon. Innhold Emnet omfatter innføring og ferdighetstrening i: Grunnleggende skuespillerteknikk med utgangspunkt i Stanislavskijs metode Tekstanalyse, presentasjon og deklamasjon Scenisk fremstilling av operaarier og romanser Valg av læringsstoff og vektlegging av delemner vil til en viss grad gjøres ut fra de behov som er i studentgruppen. Organisering Undervisningen i emnet foregår ukentlig over begge studieår, og skjer i gruppe bestående av første- og andreårsstudenter. Det er utarbeidet en rulleringsplan for hvilke temaer det undervises i for det enkelte studieår. Undervisningen i de ulike delemnene skjer i bolker.

34 Det gjennomføres ett dramaprosjekt (ca. en ukes varighet) i hvert av de to første studieårene prosjektene legges til vårsemesteret. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og protokoll føres av ansvarlig lærer. Det forventes aktiv deltagelse i øvelser, aktiviteter og dramaprosjekter som inngår i emnet. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt. 2

35 BEVEG10 Bevegelse I Publisert xx.xx.2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 4 semestre Vurdering fra faglærer Opptak til kandidatstudiet i utøving - klassisk Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Dette emnet gjelder for studenter som går i første avdeling på klassisk utøvende studium med sang som hovedinstrument, og gjennomføres i studiets fire første semestre. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har basisferdigheter innenfor de ulike bevegelsesfagene som inngår i emnet Innhold Emnet omfatter: Grunnleggende dansetrening, Kurser i Rytmikk, Taiji, Feldenkreis, Biomekanikk (Timani), m.m. Valg av læringsstoff og vektlegging av delemner vil til en viss grad gjøres ut fra de behov som er i studentgruppen. Organisering Undervisningen i emnet foregår ukentlig over begge studieår, og skjer i gruppe bestående av første- og andreårsstudenter. Det er utarbeidet en rulleringsplan for hvilke temaer det undervises i for det enkelte studieår. Undervisningen i de ulike delemnene skjer i bolker. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

36 Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen og protokoll føres av ansvarlig lærer. Det forventes aktiv deltagelse i øvelser, aktiviteter og dramaprosjekter som inngår i emnet. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt. 2

37 SCEBEV20 Scenefag og bevegelse II Publisert xx.xx.2013 Kort oversikt Studiepoeng 15 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 3. og 4. studieår, over 4 semestre Vurdering fra faglærer Opptak til kandidatstudiet i utøving - klassisk Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Undervisning og innhold i emnet bygger på Scenefag I og Bevegelse I, og gjelder for studenter i 2. avdeling som går på klassisk utøvende studium med sang som hovedinstrument. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har ferdigheter i de danseformene som inngår i emnet har grunnleggende ferdigheter i utforming av opera- og musikalroller med utgangspunkt i Stanislavskijs metode har ferdigheter i ensemblesang og ensemblespill Innhold Emnet omfatter: Dans (stildans, jazzdans, standarddanser) Scenisk improvisasjon Musikalsk og scenisk forberedelse til opera og musikkteaterprosjektene To opera- / musikkteaterprosjekter hvert studieår, normalt som ett ukes prosjekt i hvert semester hvor det legges vekt på rolleforståelse og scenisk fremstilling av rollefigurer. Et seminar / kurs i auditiontrening hvert studieår. Valg av læringsstoff og vektlegging av delemner vil til en viss grad gjøres ut fra de behov som er i studentgruppen.

38 Organisering Undervisningen i emnet foregår ukentlig over begge studieår, og skjer i gruppe bestående av tredje- og fjerdeårsstudenter. Det er utarbeidet en rulleringsplan for hvilke temaer det undervises i for det enkelte studieår. Undervisningen i de ulike delemnene skjer i bolker. Det gjennomføres to opera /musikalprosjekt (ca. en ukes varighet) i hvert av de to studieårene vanligvis ett prosjekt i hvert semester. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det er obligatorisk deltakelse i undervisningen og ved opera/musikalprosjektene som settes opp hvert studieår. Protokoll føres av ansvarlig lærer. Det forventes aktiv deltagelse i øvelser, aktiviteter og dramaprosjekter som inngår i emnet. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt. 2

39 FONE10 Fonetikk Publisert xx.xx.2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 3 semestre (normalt høst-vår-høst) Vurdering fra faglærer Opptak til kandidatstudiet i utøving - klassisk Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Gjelder studenter på kandidatstudiet i utøving klassisk, med sang som hovedinstrument. Sangere som er tatt opp til kandidatstudiet i utøving, forutsettes normalt å ha kunnskaper i engelsk og tysk (eventuelt fransk, italiensk, spansk). Studenter som har manglende elementærkunnskaper innenfor disse språkfagene, forutsettes å innhente disse kunnskapene på egen hånd, parallelt med sangstudiet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kjenner til terminologien på det artikulatoriske apparatet kan anvende fonetisk terminologi og det internasjonale lydskriftsystemet IPA (International Phonetic Alphabet) kjenner til hovedreglene for tysk, fransk, italiensk og spansk uttale Innhold I 1. semester omfatter emnet innføring i de akustiske sider ved tale og sang gjennomgang av taleapparatets fysiologi og beskrivelse av forskjellige vokal- og konsonantklassifiseringer innføring i bruk av fonetiske ordbøker lesing av transkriberte tekster transkribering av tale og tekst regler angående forskjellen mellom sang- og taleuttale framføring av sanger på norsk med kritikk og forbedring av uttale

40 I 2. og 4. semester omfatter emnet innføring i de fonetiske lydene i de respektive språk transkribering fra tekst til fonetiske lyder bevisstgjøring av forskjeller og nyanser mellom ens eget morsmål (norsk) og "målspråket framføring av sanger på "målspråket" med kritikk og forbedring av uttale regler for sanguttale Organisering Undervisningen gis i grupper. Arbeidet omfatter bl.a. forelesninger demonstrasjoner imitasjonsøvelser framføring av sanger og arier med individuelle korrigeringer skriftlige øvelser I tillegg til læreveiledning kan studenten bruke opptak til hjelp i sitt eget arbeid. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter. Studenten må ved studiestart velge hvilket grunnlag vurderingen skal skje på. Valget som gjøres vil være bindende for alle de tre undervisningssemestrene. For ny vurdering gjelder alternativ 2. Alternativ 1: Studenten kan ved studiestart forplikte seg til å følge minst 80 % av undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om skriftlig og muntlig eksamen falle bort og avsluttende vurdering vil fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en 2 deleksamener: en 4 timer skriftlig eksamen og en 45 minutters muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Resultatene fra de to eksamensdelene vektes likt ved fastsetting av avsluttende vurdering. 2

41 Kommentarer fra pujf DIG10 ser ut til å være et sprekt forslag. Jeg synes imidlertid at man ikke skal låse seg til å bruke musikkteknologilaben til dette et stort flertall av studentene har laptop / lesebrett og vi bør legge alt til rette for at de kan utnytte sine egne verktøy, selv om dette muligens innebærer en større praktisk utfordring. Men fordelen er at man da blir tvunget til ikke å undervise i bruk av programmer men i prinsipper. PROF20 Først vil eg understreke at eg synes det er eit fint fag med godt innhald som sikkert blir verdifullt for studentane. Det virkar på meg utifrå planen som det skal innehalde svært mykje for relativt få studiepoeng, og eg spør meg om ein rekk over alt som er nemt her på eit haustsemester? Nokre kommentarar/spørsmål: 1. Skal dette bli nyttig skulle eg ønske det var mest mogeleg genrespesefikt. Generell kunnskap er fint, men arbeidsmarknaden er ulik for ein fiolinist, ein jazz-bassist og ein felespelar, og t.d. folkemusikkstudentane treng nok konkret kjennskap til "folkemusikk-marknaden" for å kalle det det. 2. Prikkpunkt 4 under "Portefølje og karriereplan" er mangelfullt (korrektur). 3. Kva er ein musikalsk "workshop" i denne samanhengen? 4. Eg håpar arbeidskrav 3 kan kombinerast med arbeidskrav i feks samspel, slik at ein konsert er nok for å oppfylle arbeidskrava i desse emna. SAMMENFATTET: Pujf har vurdert forslag til emnebeskrivelser i Dig10, Exmus10 og Prof20. Utvalget har ikke funnet egnet møtetid i høringsperioden, men har hatt korrespondanse om saken. Pujf har følgende bemerkninger: DIG10: Det virker unødvendig å låse seg til å bruke musikkteknologilab- et stort flertall av studentene har laptop / lesebrett og vi bør legge alt til rette for at de kan utnytte sine egne verktøy, selv om dette muligens innebærer en større praktisk utfordring. Men fordelen er at man da blir tvunget til ikke å undervise i bruk av programmer men i prinsipper. Prof20: Faget har et omfattende innhold ift studiepoeng. rekker man alt i løpet av et høstsemester? 1. Kan emnet gjøres genrespesifikt? Generell kunnskap er fint, men arbeidsmarkedet er ulikt for en fiolinist, en jazzbassist og en felespiller, og feks folkemusikkstudentene trenger nok konkret kjennskap til folkemusikk-markedet. 2. Prikkpunkt 4 under "Portefølje og karriereplan" er mangelfullt (korrektur). 3. Hva er en musikalsk "workshop" i denne sammenhengen? 4. Pujf håper arbeidskrav 3 kan kombineres med arbeidskrav i feks samspill, slik at en konsert er nok for å oppfylle arbeidskrav i begge emner. For Pujf, Håkon Storm-Mathisen

42 10. mai 2013 Fra fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Høringsuttalelse emnebeskrivelse felles støtteemner. Jeg henviser til kommentarer om støtteemnene i høringsuttalelsen knyttet til KAMP studiet. For øvrig har jeg følgende kommentarer: Bransje, profesjon og identitet: Jeg synes dette emnet er godt beskrevet, men vil i den detaljerte årsplanen ønske noe mer spissing mot ulike studieretninger der det er naturlig. Ellers: Utvalgsmappe i stedet for Eksamensmappe Musikkforståelse 1: Jeg stusser litt over at ordet bransjekunnskap også settes inn her, siden bransje også omhandles i Bransje, profesjon og identitet. Selv om det har et annet innhold her, burde man kanskje bruke en annen betegnelse slik at det ikke virker som overlapping! For eksempel: Undervisningen i kulturlivet i Norge og Vesten kan inneholde etc. Ellers har jeg tro på denne inndelingen i felles støtteemner Vennlig hilsen Bjørg

43 Til høringsrunden Om KAMP, KAKM, KAKP, Digital kompetanse, Musikkforståelse og Bransje, profesjon og identitet Komiteen for musikkformidling og entreprenørskap har ikke hatt noe eget møte om de siste planene som er sendt på høring. Vi viser til uttalelsen som ble sendt inn i forbindelse med høringen på KAUT planene. De fleste betraktningene som framkommer der er også relevante for planene som nå er sendt ut. Når det gjelder støtteemnene som er sendt på høring (musikkforståelse, bransje, profesjon og identitet samt digital kompetanse) sender vi vedlagt et innspill fra Andreas Sønning, som omtaler flere viktige elementer som bør vurderes i forhold til organiseringen av undervisningen. Når det gjelder de konkrete forslag til endringer i teksten som framkommer i Sønnings dokument er Halle og Sønning er enige om at karakteruttrykket bør være bestått/ikke bestått for musikkforståelse. Komiteens øvrige medlemmer har ikke kommentert den mailen komitelederen sendte ut med kopi av høringsnotater og planer. En grunn til det er at medlemmene dels har vært involvert i planleggingsarbeidet (Halle, Innervik), og dels at de også har vært involvert i høringsarbeidet i sine respektive seksjoner. Om forslag til ny studieplan for KAMP Halle og Sønning vil minne om viktigheten av at MP studentene blir tatt på alvor som utøvende musikere og gis tilstrekkelig med utfordringer og muligheter gjennom studiet til også å utvikle denne siden av seg selv. Det er åpninger for dette gjennom ulike deler av den nye studieplanen (for eksempel kammermusikk, hovedinstrument, utvidet musikerkompetanse og bransje, profesjon og identitet). Det er viktig å tolke innholdet i planen slik at ikke alt fokuset legges på pedagogisk rettede konserter og prosjekter, men at en også tar vare på mp studentenes identitet som skapende og utøvende kunstnere. Morten Halle, komiteleder, komite for musikkformidling og entreprenørskap

44 Andreas Sønning Respons på emnebeskrivelser til støtteemner Jeg gir respons med supplement til emnebeskrivelsene ved å skrive inn rød tekst direkte i forslaget. Ang Musikkforståelse 1. Det er tre punkter jeg vil foreslå å få fokusert bedre. -Musikktenkning bør inkludere hovedelementer fra kommunikasjonsteori - Musikalsk analysemetoder bør sees i et helhetlig perspektiv med innsikt fra dramaturgisk analyse og dramaturgiske modeller. Dette innebærer at musikk må sees i relasjon til konkrete formidlingssituasjoner ut fra tid, sted og sosiokulturell sammenheng. -Markedsmuligheter for musikere og programskapere på tvers av samfunnssektorer gjennom kreativt entreprenørskap. I dette ligger evne til å lage nye spennende produksjoner tilpasset behov hos ulike målgrupper. Kort om emnet Emnet er felles for alle studenter ved NMHs kandidatstudier, og skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, produsere, formidle og reflektere over musikk som fag, praksis og kunnskapsområde. Læringsmål Etter fullført emne er det forventet at studenten kan dokumentere bred forståelse av musikkens verdi og funksjoner i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og samfunnsmessig perspektiv ( kan anvende grunnleggende musikkanalytiske metoder) Alt. Kan anvende musikkanalytiske metoder i en større kontekst med dramaturgisk analyse hvor helhetlige kommunikasjonsløsninger inkluderes kan dokumentere og anvende relevant historisk, teoretisk og praktisk musikkunnskap kan kommunisere omkring faglige problemstillinger kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv kan orientere seg i materiale fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (innenfor fagområdet) og bruke dette i sitt arbeid Undervisningen i musikktenkning kan inneholde Antikkens musikktenkning Rousseau og Rameau: 1700-tallet musikktenkning Immanuel Kants estetikk i lys av moderne kultursosiologiske perspektiver Romantikkens musikkfilosofi, Hoffmann, Schopenhauer Autonomi-begrep og debatt fra 1800-tallet til i dag Heidegger og Adorno: 1900-tallets kunsttenkning og kulturkritikk Postmodernisme Innsikt i anvendt kommunikasjonsteori Undervisningen i musikkanalyse kan inneholde: Formanalyse Tematisk analyse Partiturkunnskap Schenker-analyse Fenomenologisk analyse/sonologi 2

45 Dramaturgisk analyse relatert til musikkfeltet, Tekst/Kontekst/Funksjon/Målsetting Produksjonsanalyse, teknisk og praktisk Konsert/forestillingsanalyse, dramaturgiske valg for dynamisk utvikling fra start til slutt Resepsjonsanalyse, målgruppeanalyse og evalueringskriterier tilknyttet tid, sted og sosial sammenheng Undervisningen i bransjekunnskap kan inneholde: Organiseringen av kulturlivet og musikklivet i Norge/Vesten: Rettigheter (utøver/komposisjon/innspillinger/forlag) Pengestrømmen i kulturlivet Bevisstgjøring av egen musikeridentitet Markedsmuligheter for musikere og programskapere på tvers av samfunnssektorer gjennom kreativt entreprenørskap Dette bygges videre i Bransje, profesjon og identitet Organisering Undervisning i emnet organiseres normalt gjennom forelesninger. Innføringskurset i norsk folkemusikk gjennomføres i prosjektuke. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. (Dersom det skal gjennomføres felles kurs på tvers av studieretningene, bør undervisningsmengden være lik for alle.) Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Innføringskurs i norsk folkemusikk: Obligatorisk deltakelse Obligatorisk fremmøte til undervisning, minimum 80% tilstedeværelse Refleksjonsnotat Det skal utformes et kort refleksjonsnotat (minimum 400 ord) med utgangspunkt i tematikk knyttet til bransjekunnskap. Frist: leveres faglærer innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som vektes likt i en samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Deleksamen Stiller spørsmål ved nytten av gradert karakter. Det er fordel og ulemper ved dette. Fordelen er at en rekke vil skjerpe seg. Men, det er ikke enkelt å finne en norm for gradert karaktersetting som vil gi gode eller de rette signaler i karakterutskrift. For utøvende studieretninger kan dette bli et problematisk felt for enkelte studenter uten akademisk fokus. Jeg støtter helhjertet emnets innhold og legitimitet. Mitt forslag er imidlertid å velge evalueringsuttrykket Godkjent/Ikke godkjent og så sette et godkjent nivå vi mener er høyt nok for NMHs målsetting med faget. Scenisk bevissthet inngår som kurs under hovedinstrument (sammen med Arbeidsfysiologi og Øving og prestasjonsforberedelse) 3 Dette står i planutkastet Scenisk bevissthet: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling

46 trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum. konserten som en læringsarena Som innspill til kursinnhold i den nye helheten av emner i planforslaget har jeg følgende forslag. Dette bygger på erfaring fra opplegget vårsemesteret 2013 med en revidert variant av Form10. Opplegget bestod av fellesforelesninger, praktiske øvelser i fellestimer med generell scenefremtreden, kroppsspråk og podietrening med instrument, veiledning i mindre grupper og 5 minutters fremføring internt for klassen i plenum til slutt. De gode erfaringene fra dette kan videreføres: Gruppeveiledningene 6 timer pr gruppe, forberedte oppgaven med presentasjonene. Til disse presenterte de seg selv, komponist eller noe relevant om musikken de skulle fremføre og så fremføring. Gode tilbakemeldinger på kombinasjoner av fellestimene med praktiske øvelser og de mindre gruppene med mer individuell veiledning. Fellestimene til slutt med alle fremføringene skapte godt sosialt miljø, noen spilte solo, flere spilte sammen i duo, trio, kvartett format. Nye spennende konstellasjoner på tvers av sjangere kom også til underveis. Den største effekten var den tryggheten og motivasjonen studentene fikk ved den sosiale siden ved opplegget. Ut fra det nye planforslaget anbefales derfor at emnet Scenisk bevissthet organiseres som følger: - Fellestimer (minimum 3 * 90 min.) Praktisk podietrening, scenisk fremtreden med dramakompetent faglærer (Ståle Ytterli gjorde en flott jobb våen 2013 ), - Fellestimer (minimum 3*90 min) Orientering om og oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling. Planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon - Gruppevis veiledning/undervisning 4-5 studenter pr gruppe. (minimum 6 *1 time/ 3 *90 minutter)) - Fellestimer med 5 minutters fremførelse til slutt som arbeidskrav. (3*90 minutter, nødvendig for å rekke at alle får tid til fremføring og få kommentarer) Teori emnene fra Form10 vil kunne overføres/ dekkes under til Musikkforståelse 1 og 2 og Bransje, profesjon og identitet. 4

47 Utvalg for revisjon av støtteemner for kandidatstudiene Innstilling Bakgrunn og mandat Studieutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe med mandat til å gå kritisk igjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for felles støtteemner. Arbeidsgruppen har gjennomgått studieplanene for kandidatstudiene ved NMH og drøftet struktur, innhold og mål for emnene omfattet av mandatet. Flere modeller til ny emnestruktur er utarbeidet og drøftet med representanter for de berørte fagmiljøene. Modellene er også fremlagt for styringsgruppen, for studieutvalget og for lederne av øvrige arbeidsgrupper i kvalifikasjonsrammeverksprosjektet. Arbeidsgruppen leverer med dette et forslag til ny emnestruktur for felles støtteemner i kandidatstudiene. Forslaget er å betrakte som som et felles utgangspunkt, som kan utvides med fagspesifikke tilbud innen hvert studieprogram. Fordelingen av studiepoeng mellom emnene og mellom første og annet studieår gjenspeiler utvalgets forståelse av hva som bør være en felles grunnmur av praktiske og teoretiske støtteemner for kandidatstudiene ved NMH. Prinsipper og mål I dagens studieplaner omfatter begrepet støtteemner praktiske, teoretiske, utøvende og allmenndannende emner med varierende studiepoenguttelling, arbeidsform og innhold. Emneporteføljen er utviklet og tilpasset over tid. Den bærer preg av overlappinger i innhold og mangelfull samordning av arbeidskrav og vurderingsform. Behovet for å synliggjøre sammenheng mellom emnene er klart artikulert i flere studentvalueringer. En slik forbindelse etterlyses særlig mellom støtte og hovedemner. Læringsmål og vurderingsform må synliggjøre hva denne forbindelsen består i, og hvilken rolle den kan spille i utviklingen av studentens kritiske refleksjon. Arbeidsgruppen har lagt følgende ambisjoner til grunn: Redusere antallet støtteemner i kandidatstudiets to første år Øke studentens opplevelse av sammenheng mellom hoved og støtteemner Bidra å øke studentens forståelse av egen rolle som skapende og utøvende musiker Stimulere til etablering av tverrfaglige lærerteam Forslaget nedenfor imøtekommer disse prinsippene. Antallet støtteemner er redusert gjennom fusjon og tydeligere organisering. Samspillet mellom hoved og støtteemner er styrket gjennom inndelingen i praktiske og teoretiske emner. I tillegg foreslås en rekke emner definert som undervisningsaktiviteter i hovedinstrumentemnet, dels for tydliggjøre den tette kontakten til arbeidet med hovedinstrumentet og dels for å synliggjøre felles læringsmål. Kravet om økt forståelse og refleksjon ivaretas blant annet gjennom å etablere et nytt fellesemne for samtlige kandidatstudier ved NMH. Emnet er ment å være et grunnleggende og tverrestetisk dannelsesfag som inkorporerer musikkhistorie, musikkfilosofi, musikkanalyse, kulturorientering og bransjekunnskap, under betegnelsen Musikkforståelse (Examen musicum) I og II. Emnet foreslås organisert over to år, med et tverrfaglig første år og et fag /sjangerspesifikt annet år. Begge årene vil gi rom for ulike arbeidsformer. Musikkforståelse I (1.år) vil vektlegge innføring i musikalsk tenkning, terminologi og begrepsdannelse, mens Musikkforståelse II (2.år) vil legge større vekt på praktiske arbeidsformer knyttet til studentens repertoarområde.

48 Forslag til ny emnestruktur for støtteemnene Tabellen nedenfor gir en oversikt over den foreslåtte emnestrukturen samt fordelingen av studiepoeng mellom første og annet studieår. Forslaget er ment som en felles grunnmodell og må suppleres av mer fagspesifikk emner innen hvert studieprogram. Arbeidsgruppen anbefaler at emneporteføljen beskrevet her inngår i alle bachelorstudier ved NMH, men presiserer at hvert studieprogram må kunne argumentere for å øke eller redusere omfanget av et støtteemne. Emnene Gehør, Satslære og Musikkforståelse (merket * i tabellen) forutsettes likevel organisert med samme omfang og studiepoeng i alle program, av hensyn til gruppedannelse og praktisk gjennomføring. Unntaket er Musikkforståelse II (2.år), som anbefales omfatte 10sp for KAUTklassisk og 5sp for øvrige studieprogrammer. I disse programmene erstattes studiepoengene av tilsvarende og mer fagspesifikke fordypningsemner (folkemusikkhistorie, jazzhistorie, pedagogikk, mf.l). Forslaget deler emnene inn i tre kategorier: Delemner i hovedinstrument, Praktiske emner og Teoretiske emner. Modellen forutsetter å øremerke 25sp i hvert at studieårene til støtteemnene (20sp for andre program enn KAUT klassisk), noe som samsvarer med omfanget i dagens studieplaner. 1.år 2.år Sum Delemner i hovedinstrument Prestasjonsforberedelse Arbeidsfysiologi Scenisk bevissthet Praktiske emner *Gehør I og II 5,0 5,0 10,0 *Satslære I og II 5,0 5,0 10,0 Improvisasjon 2,5 2,5 Digital kompetanse for musikere 2,5 2,5 Bruksklaver/bruksinstrument 2,5 2,5 Ensembleledelse 2,5 2,5 Teoretiske emner *Musikkforståelse I (Examen musicum) fellesemne 10,0 10,0 Musikkforståelse II valgmoduler (KAUT kl)* 10,0 10,0 Musikkforståelse II valgmoduler (øvrige programmer) [5,0] Sum 25,0 25,0 50,0 Kort beskrivelse av emnene 1 Delemner/kurs i hovedinstrument Prestasjonsforberedelse* Omfang: foredrag/kurs + praktisk Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder Arbeidsfysiologi* Omfang: foredrag/kurs + praktisk trening Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder Scenisk bevissthet ( På scenen ) Omfang: kurs + praktisk trening Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder

49 *For å få mest mulig ut av ressursene foreslås det at den obligatoriske undervisningsmengden i disse delemnene/kursene reduseres i forhold til gjeldende praksis, og at frigjorte ressurser brukes til å arrangere årlige kurs/spesialistseminarer. Dette kan være kurs relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som alle NMH studenter kan velge å delta på. 2 Praktiske emner Gehør I og II (10sp) Gruppevis undervisning etter instrument, med mulighet for tematisk/prosjektbasert organisering på tvers av gruppene. Undervisningen kan suppleres med kollokvier og individuell oppfølging i samråd med hovedinstrumentlærer. Omfang: 4 semestre Eksamensform: Praktisk eksamen Vurdering: karakter A F Satslære I og II (10sp) Gruppevis undervisning etter nivå. Emnet skal bidra til å utvikle forståelse for den musikkteoretiske oppbygningen av studentens repertoar. Omfang: 4 semestre Eksamensform: Mappevurdering Vurdering: Bestått/Ikke bestått Improvisasjon (2,5 sp) Emnet tar sikte på å utvikle studentens musikalske bevissthet og selvstendighet. Repertoaret omfatter fri improvisajon og mer fastlagte former med utgangspunkt i instrument, stemme, tekst, bevegelse og drama. Omfang: 1 semester (12 uker) Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Digital kompetanse for musikere (musikkteknologi) (2,5 sp) Emnet skal gi studenten en innføring i bruk av relevante musikkteknologiske verktøy. Det foreslås organisert med som et felles grunnkurs og et utvalg av valgbare moduler, hvor mer sjangerspesifikke problemstillinger kan vektlegges. Omfang: (1 semester) Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Bruksklaver/Bruksinstrument (2,5sp) Innretning, omfang og organisering av emnet må drøftes og tilpasses behovene i det enkelte studieprogram. Det er naturlig at noen instrumentgrupper vil ha behov for mer undervisning i bruksklaver/bruksinstrument enn andre. Forslaget må derfor betraktes som veiledende Omfang: 1 semester Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Ensembleledelse Emnet skal gi en grunnleggende ferdigheter innen dirigering/taktering. Omfang: 1 semester Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått

50 3 Teoretiske emner Musikkforståelse I (Examen musicum) fellesdel 1.år (10 sp) Fellesemne for alle bachelorprogram. Omfatter fagområdene musikkhistorie, musikkestetikk, musikkfilosofi, kulturforståelse og bransjekunnskap. Emnet skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, formidle og reflektere over egen rolle som aktør i dagens musikkliv. Innholdet favner alle sjangere representert i NMHs studieportefølje, fra klassisk til folkemusikk. Omfang: 2 semestre Eksamensform: skriftlig eksamen høst/vår Vurdering: karakter A F Musikkforståelse I (Examen musicum) fagspesifik del 2.år (10 sp) Sjangerspesifikke fordypningsmoduler innen fagområdene beskrevet ovenfor. For KAUT kl omfatter dette deltakelse i kurs om Historisk orientert interpretasjon. Omfang: 2 valgbare moduler à 8 uker hver Eksamensform: Skriftlige oppgaver Vurdering: Bestått/Ikke bestått + karakter A F Peter Tornquist leder

51 Vedlegg 4 - informasjon om scenefag i sansplanen for KAUTkl SCENE- OG BEVEGELSESFAG I SANGSTUDIET VED NMH I forbindelse med gjennomgangen av studieplanene har sangfagrådet drøftet hvordan støttefagene i sangstudiet bør organiseres. Lærerne i de aktuelle emnene har også deltatt på møter om saken, Nina Harte (drama) Ståle Ytterli (drama og tekstanalyse/deklamasjon) Tove Erikstad (rytmikk), Folke Bengtsson (Thaichi / musikere i bevegelse). Ved å gjøre noen forandringer vil vi få bedre sammenheng, samordning og struktur i emnene, og det vil møte utfordringene og behovene i arbeidsmarkedet på en god måte. Vi foreslår å gjøre operaseminaret obligatorisk i 3. og 4. studieår. Endringene vil ikke på noen måte bli en konkurrerende utdanning til bachelorstudiet i opera (der alle 120 studiepoeng benyttes til sceniske fag). Endringene vil imidlertid kvalifisere studentene formelt til å søke seg direkte inn på masterstudiet i opera på KHiO (som krever minimum 25 st.p.i sceniske fag m.m. i grunnutdanningen). Endringen vil forutsette et mye tettere lærersamarbeid og bedre faglig koordinering. Vårt forslag er slik: Alle emner som tilhører dette området slås sammen: rytmikk, drama, tekstanalyse og operaseminar. Operaseminar gjøres obligatorisk for sangstudenter på KAUT, men vårt forslag er at emnet fortsatt skal være et valgemne for MP- og masterstudenter. Emneområdet vil utgjøre 25 st.p. i løpet av de fire årene, 10 st.p. i første avdeling, 15 st.p. i andre avdeling. Studiepoengene tas dels fra hovedinstrumentet, dels fra valgemnene. Det utvikles et sammenhengende og gjennomgående emne i all fire studieårene. Foreslag til studiepoengsfordeling på de fire årene er (5+5+7,5 +7,5). Emnene vil delvis bygge på eksisterende emner. Det forutsettes at undervisningskostnadene blir som i nåværende studieplan.vi vil organisere emene i 3 hovedemner, Scenefag1, Bevegelse 1 og Scenefag og bevegelse 1. a. Bevegelse 1: Innføring i Yoga, Rytmikk, Taichi, Dans, Feldenkreis, Timani, m.m. b. Scenefag 1: Innføring i scenefag, skuespillerteknikk, tekstanalyse og deklamasjon. c. Det gjennomføres ett dramaprosjekt (en uke) årlig i første avdeling d. Det gjennomføres to ukers prosjekter årlig i andreavdeling med fokus på opera og musikkteater (to prosjektuker med forberedelse). Lærerteam etableres med felles evaluering, oppsang /tentamen kan også gjennomføres innenfor dette emnets rammer. Første avdeling: Scenefag 1: Emnet går ukentlig i begge studieår: 75 min x 24 og inneholder delemner som tekstanalyse, deklamasjon og presentasjon, drama, improvisasjon, scenisk fremstilling (opera/romanser) m.m. Det gjennomføres ett dramaprosjekt hvert år (45 min x 22) som legges i vårsemesteret. Undervisningen organiseres i blokker og gis i samlet klasse. Bevegelse 1: Emnet går ukentlig, 75 min x 24, vil inneholde innføring i Taiji, Yoga, Rytmikk, Timani, Feldenkreis og grunnleggende dansetrening. Undervisningen organiseres i blokker og gis i samlet klasse.

52 Vedlegg 4 - informasjon om scenefag i sansplanen for KAUTkl Andre avdeling: Scenefag og bevegelse II Emnet går over to år, og inneholder ukentlig gjennomgående undervisning (75 min x24 per år) som fordeles slik: Stildans (75 x 8), Jazzdans (75 x8), Standarddanser(pardans) (75 x 8), Scenisk improvisasjon (75 x 8). Musikalsk og scenisk forberedelse til opera- og musikkteaterproduksjonene 75 min x 4 per semester. To opera/musikkdramatiske produksjoner hvert år, legges oktober/november og mars/april, total ressurs per år 90 min x 24. All undervisning gis i samlet klasse (3. og 4. år). Studenter som tar emnet operaseminar må også følge de dobbelttimene som er avsatt til forberedelse. Auditiontrening og presentasjon, (90 min. x 4), seminar, (undervisning og praktisk trening) Studenter som vil ta PPU som del av andreavdelingsstudiet følger samme opplegg som i nåværende studieplan. Det må foretas en nærmere vurdering av hvilke sang og scenefag som i tilfelle skal inngå. 15. mars 2013 Med vennlig hilsen Svein Bjørkøy

53 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: /451 Utvalg Utvalgssak Møtedato Studieutvalget 31/ REVIDERT STUDIEPLAN FOR KANDIDATSTUDIET I KIRKEMUSIKK (KAKM) Studieplanen for kandidatstudiet i kirkemusikk har gjennomgått ulike faser i forbindelse med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og det er nå utarbeidet et forslag til revidert studieplan for startkull høst 2013 (vedlegg 1). Saksbehandler Hege Brodahl seniorrådgiver hege.brodahl@nmh.no Direkte tel: Om arbeidet med studieplanen Programutvalget for kirkemusikkstudier utarbeidet våren 2011 læringsmålene for programmet. Læringsmålene var på høring høsten 2011 og innspillene som kom inn er tatt med i det videre arbeidet. Det videre arbeidet med studieplanen er gjennomført i en arbeidsgruppe som har bestått av Terje Winge, Inger-Lise Ulsrud og Vivianne Sydnes med Hege Brodahl som koordinator og sekretær. Underveis i prosessen har arbeidsgruppa invitert flere andre til å komme med innspill. Forut for og parallelt med gruppas arbeid har en tverrfaglig gruppe, arbeidsgruppen for felles støtteemner på bachelornivå, arbeidet med emnestrukturen for felles støtteemner, og det har i løpet av prosessen vært mulig å utveksle synspunkter på tvers av arbeidsgruppene. Mer informasjon om arbeidet med planen kan leses i vedlegg 3. Forslag til endret studieplan ble 19. april sendt til fagseksjonene v/ledere, programutvalget for kirkemusikkstudier, komité for musikkformidling og entreprenørskap og studentutvalget. Vi har mottatt innspill fra Programutvalget for kirkemusikkstudier Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Komité for entreprenørskap og formidling Innkomne innspill følger som vedlegg 2. De fleste innspillene er tatt til følge og kommenteres ikke nærmere. Et emne som vi har mottatt flere kommentarer på er emnet Bransje, profesjon og identitet. Kommentarene går dels på det faglige innholdet og dels på hvordan emnet skal organiseres. Dette emnet er nytt og skal ikke iverksettes før i studieåret og før den tid må de ulike delene av emnet prøves ut, dels gjennom

54 valgemneporteføljen og dels gjennom andre tiltak. På bakgrunn av erfaringer som høstes bør emnet gjennomgås og eventuelt revideres i løpet av studieåret Også undervisningsaktiviteten Scenisk bevissthet i hovedinstrumentemnet blir kommentert. Det som først og fremst kommenteres er organiseringen av emnet. Innspill som omhandler selve organiseringen av undervisningen i emnet er i stor grad knyttet til positive erfaringer høstet gjennom emnet formidling i inneværende semester. Denne måten å organisere undervisningen på er i stor grad i tråd med det som planlegges for Scenisk bevissthet. Endringer Den generelle delen Den generelle delen inneholder den overordnete beskrivelsen av studieprogrammet. All tekst er gjennomgått og justert. Denne delen inneholder også de nye læringsmålene på programnivå samt revidert emnestruktur. Læringsmålene er i tråd med kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det foreslås en forholdsvis stor endring i programmets emnestruktur ved at antall studiepoeng for emnesekken Kirkemusikkemner økes som en følge av en rekke emner flyttes fra emnesekkene Utøvende emner/støtteemner til Kirkemusikkemner. Dette er gjort for å tydeliggjøre emnenes faglige forankring og at programmet er et kirkemusikkprogram. I tillegg foreslås at: Følgende bakes inn som undervisningsaktiviteter i Orgel: Kirkemusikkforum Orgelkunnskap Arbeidsfysiologi Scenisk bevissthet Øving og prestasjonsforberedelse Følgende bakes inn som undervisningsaktiviteter i Korledelse: Sang Kirkemusikkor (1.-3. studieår) De øvrige forslagene til endringer er at Improvisasjon I, Musikkhistorie I og II og Musikkestetikk og filosofi tas ut som emner Musikkforståelse I og II og Bransje, profesjon og identitet tas inn som nye emner Orgelimprovisasjon også undervises i første studieår Digital kompetanse for musikere erstatter Musikkteknologi undervisningen i Bruksklaver forskyves fra første og andre studieår til andre og tredje studieår Praksis inngår som en aktivitet i emnet Liturgisk orgelspill Komponering og arrangering erstatter Komposisjon Forslag til revidert generell del fremgår i vedlegg 1 på side 1-3, mens gjeldende emnestruktur finnes på nettsiden 2

55 Emnebeskrivelser Det er formulert læringsmål for alle emner og både arbeidskrav og vurderingsform er forsøkt tydeliggjort. Målet har vært at det som står i emnebeskrivelsene i så stor grad som mulig skal stemme overens med det man mener skal skje og som faktisk skjer. Prosessen med støtteemnene har tatt lengre tid enn forventet og det foreligger ikke ferdige forslag til emnebeskrivelse for Musikkforståelse II. Fra side 4 i vedlegg 1 foreligger det forslag til emnebeskrivelser for: Orgel I (KMHO10) Orgel II (KMHO20) Orgelimprovisasjon I (ORGIMP10) Orgelimprovisasjon II (ORGIMP20) Korledelse I (KMKRLED10) Korledelse II (KMKRLED20) Kirkemusikkor (KMKPR20) Bruksklaver I (BRUKLA10) Bruksklaver II (BRUKLA11) Bibelkunnskap og troslære (KMTRO10) Liturgikk og hymnologi I (KMLIHY10) Liturgikk og hymnologi II (KMLIHY20) Liturgisk orgelspill (KMLIORG20) Komponering og arrangering (KMKP20) Digital kompetanse for musikere (DIG10) Gehørtrening I (GEHØR10) Gehørtrening II (GEHØR20) Satslære I (SATS10) Satslære II (SATS11) Musikkforståelse I (EXMUS10) Bransje, profesjon og identitet (PROF20) Som en følge av endringene i emnestruktur har orgel- og korledelseemnene gjennomgått forholdsvis omfattende endringer. Det er viktig å legge merke til at alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til avsluttende vurdering i emnet. Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering Oversikt over veiledende undervisningsmengde er revidert i henhold til endringer i emnestruktur. Øving og prestasjonsforberedelse og arbeidsfysiologi organiseres som kortere obligatoriske kurs og den frigjorte ressursen brukes til å arrangere ulike kurs relatert til temaet som alle NMH-studenter kan velge å delta på (jf. merknad i tabellen bakerst i vedlegg 1). Ressursene til programmet holder seg innenfor gjeldende ressursramme Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar generell del av studieplan for kandidatstudiet i kirkemusikk: startkull høst 2013 med forelagte emnebeskrivelser. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl 3

56 seniorrådgiver VEDLEGG: 1. Forslag til studieplan for kandidatstudiet i kirkemusikk: startkull høst 2013 med emnebeskrivelser og veiledende undervisningsmengde og organisering av Innsendte kommentarer på forslag til endret studieplan for kandidatstudiet i kirkemusikk av Notatet Forslag til endret studieplan for kandidatstudiet i kirkemusikk av samt støtteemnegruppas innstilling av

57 Vedlegg 1 - forslag til studieplan for Kandidatstudiet i kirkemusikk: startkull 2013 med emnebeskrivelser og veiledende undervisningsmengde og organisering Studieplan for kandidatstudiet i kirkemusikk: startkull høst 2013 Versjon 8.mai 2013 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Ansvarlig programutvalg Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKM Bachelor i kirkemusikk 240 studiepoeng heltidsstudium over 4 år Programutvalget for kirkemusikkstudier Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende og bestått opptaksprøve. Om opptaksprøvene 2013 Kort beskrivelse av studiet Kandidatstudiet i kirkemusikk er en fireårig utdanning som skal utdanne kantorer for virke i menigheter i Den norske kirke, og for kirkemusikalsk virksomhet i andre sammenhenger. Programmet har et omfang på til sammen 240 studiepoeng. Kirkemusikkstudiet skal gi studentene kompetansen til å kunne møte ulike yrkesmessige utfordringer i en menighet på en profesjonell måte, slik som å ivareta alle kirkemusikalske oppgaver i ulike gudstjenester, ledelse av ulike sang- og korgrupper, undervisning av barn og unge i forbindelse med dåps- og konfirmantopplæring, veiledning av pårørende ved kirkelige handlinger, arrangering av kirkekonserter, enkelt orgelvedlikehold, samarbeid med andre kirkelig ansatte, samarbeid med amatører i det frivillige musikkliv o.l. Læringsmål for studiet Ved fullført kandidatstudium i kirkemusikk er det forventet at kandidaten kan begrunne, planlegge, gjennomføre og vurdere kirkemusikalsk virksomhet, alene og sammen med andre kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk musikkunnskap tar ansvar for egen faglig, kunstnerisk og kreativ utvikling kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet og kan relatere dette til sitt arbeid har bred kunnskap om kirkemusikerens ansvar og oppgaver i en kulturell og samfunnsmessig helhet kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring faglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger

58 Organisering Programmet er organisert i to avdelinger, hver med to års varighet. I første avdeling arbeider studenten med grunnleggende musikerferdigheter innenfor et relativt fastlagt studieforløp. I studiets andre avdeling velger studenten ulike spesialiseringer gjennom et bredt tilbud av valgemner. Gjennom slike valg kan studenten enten velge å spesialisere seg videre innen deler av innholdet i den obligatoriske delen av programmet, eller velge nye emner og faglige spesialiseringer. Studenten kan for eksempel vektlegge samspill eller ulike epoker/stilarter. Studenten kan også velge alternative spesialiseringer, som ensembleledelse/dirigering, anvendt musikkteori og musikkteknologi. Opptak til valgemner kan være begrenset. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. En betydelig del av studentens arbeidstid vil måtte benyttes til individuell øving og forberedelse. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, samtidig som denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata) For å beskrive omfanget på emnene i programmet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig kandidatstudium utgjør 240 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. [Vedlegg 1: Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering] [Vedlegg 2: Oversikt over de ulike emnenes arbeidskrav og avsluttende vurdering] Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Kirkemusikkemner, liturgisk orgelspill og avsluttende hovedinstrumenteksamen presenteres på vitnemålet med eget vurderingsuttrykk, men ellers presenteres kun de forskjellige emneområdene samlet på vitnemålet med vurderingsuttrykket Bestått. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH 2

59 Emnestruktur Emnekode Emnets navn Sp Studiepoeng pr. år 1.år 2.år 3.år 4.år UTØVENDE EMNER 95 sp. KMHO10 Orgel I KMHO20 Orgel II 42, ,5 ORGIMP10 Orgelimprovisasjon I 7,5 2,5 5 ORGIMP20 Orgelimprovisasjon II 5 5 KIRKEMUSIKKEMNER 77,5 sp. KMKRLED10 Korledelse I 25 12,5 12,5 KMKRLED20 Korledelse II KMKOR20 Kirkemusikkor 2,5 2,5 BRUKLA10 Bruksklaver I 2,5 2,5 BRUKLA11 Bruksklaver II 2,5 2,5 KMTRO10 Bibelkunnskap og troslære 2,5 2,5 KMLIHY10 Liturgikk og hymnologi I 5 5 KMLIHY20 Liturgikk og hymnologi II 7,5 7,5 KMLIORG20 Liturgisk orgelspill KMKP20 Komponering og arrangering 5 5 STØTTEEMNER 42,5 sp. DIG10 Digital kompetanse for musikere 2,5 2,5 GEHØR10 Gehørtrening I 5 5 GEHØR12 Gehørtrening II 5 5 SATS10 Satslære I 5 5 SATS11 Satslære II 5 5 EXMUS10 Musikkforståelse I EXMUS11 Musikkforståelse II 5 5 PROF20 Bransje, profesjon og identitet 5 5 VALGEMNER - 25 sp. VALG25 Valgemner Sum:

60 KMHO10 Orgel I Versjon 18. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 40 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 4 semestre Eksamenskonsert Opptak til kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Orgelspill og interpretasjon utgjør et av kjerneområdene i kirkemusikkstudiet. Emnet er lagt til rette for at studenten skal utvikle selvstendig kunstnerisk kompetanse og solid kunnskap om instrumentet og dets repertoar. To viktige forutsetninger for å kunne uttrykke seg gjennom musikk er teknisk beherskelse av instrumentet og innsikt i interpretasjon av ulike former for musikk. Utvikling av spilleteknikk og arbeid med tolking av musikk fra forskjellige epoker står derfor sentralt i arbeidet med hovedinstrument. Emnet etterfølges av Orgel II. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har instrumentale ferdigheter til å realisere musikalske intensjoner viser stilforståelse, kunstnerisk uttrykksevne og kreativitet har tilegnet seg et repertoar i ulike stilarter og tradisjoner som egner seg til framføring ved forskjellige typer gudstjenester, kirkelige handlinger, musikkaftener og konserter kan jobbe målrettet, alene og i samspill med andre har kunnskap om de viktigste historiske orgeltyper og orgellitteratur skrevet for disse orgeltypene kan ivareta det daglige vedlikehold av et orgel behersker hensiktsmessige teknikker for innstudering, øving, prestasjonsforberedelse og forebygging av Innhold belastningsskader I første avdeling legges det vekt på å utvikle studentens formidlingsevne gjennom arbeid med teknikk, innstuderingsmetoder og strategier for å mestre stress i formidlingssituasjonen. Samtidig arbeides det med tilegnelse av repertoar og evnen til å tolke og uttrykke seg gjennom musikk. Repertoaret skal omfatte litteratur fra ulike epoker og stilretninger og være fordelt på tiden før 1750, romantikk, musikk fra 20. århundre, norsk orgelmusikk og musikk til kirkeårets gudstjenester.

61 Noen av verkene skal ha vanskelighetsgrad som f.eks. Bachs større preludier og fuger, Francks koraler, Sandvolds Introduksjon og Passacaglia eller lignende. Repertoaret skal dessuten inneholde musikk som i lengde, karakter og anvendelighet egner seg til kirkelige handlinger og forskjellige gudstjenestetyper gjennom hele kirkeåret. Det er rom for valgfrihet innenfor de rammer som er gitt for repertoaret. Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med Orgel: innstudering av repertoar tekniske øvelser interpretasjon og formidling øvings-/innstuderingsteknikker studier av lydmateriale/innspillinger og litteratur. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer Kirkemusikkforum: fremføring av repertoar oppføringspraksis og repertoarkunnskap trening i å vurdere og verbalt kommentere egne og andres fremføringer trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt kunnskap om hva som skaper en god fremføring spørsmål knyttet til yrkesrolle og arbeidssituasjon som kirkemusiker ulike seminarer, gjesteforelesninger, kurs og prosjekter/workshops innenfor hele kirkemusikkstudiet Orgelkunnskap. praktisk/teoretisk del: omfattende gjennomgang av orgelets klanglige og tekniske oppbygning. Praktisk trening i stemming av rørstemmer og retting av funksjonsfeil. historisk del: oversikt over orgelets klanglige og tekniske utvikling innenfor de viktigste orgellandskap i Europa og temaer som registreringspraksis knyttet til historiske orgler, arkitektur- og stilhistorie, akustikk og temperering. Følgende kurs inngår i orgelemnet: Arbeidsfysiologi: kunnskap om og praktiske øvelser i riktig bruk av egen kropp for å forebygge belastningssykdommer/- skader Scenisk bevissthet: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum. konserten som en læringsarena Øving og prestasjonsforberedelse: kunnskap om prestasjonsforberedelse, generelle øvingsstrategier og memorering mentale teknikker/strategier for å forberede offentlig fremføring/konsert (bl.a. autogen trening, teknikker og metoder basert på Nevrolingvistisk programmering (NLP)) I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering

62 Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale (innspillinger, litteratur etc.) i tilknytting til øveprosessen. Det vil bli tilrettelagt for en rekke konsert- og formidlingssituasjoner som studenten skal delta i. Orgel: ukentlig individuell undervisning og klassetimer Kirkemusikkforum: ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops felles for alle kirkemusikkstudenter på kandidat og master Orgelkunnskap i gruppe som bolkundervisning Arbeidsfysiologi: i grupper Scenisk bevissthet: forelesninger/workshops i gruppe Øving og prestasjonsforberedelse: i grupper For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse i kirkemusikkforum. Studenten skal spille på kirkemusikkforum minst 2 ganger per semester. orgelkunnskap. Alternativt til obligatorisk deltagelse gjennomføres en todelt intern prøve (4 timer skriftlig og 45 min. praktisk/muntlig). Protokoll føres av koordinator/faglærer. 2. Obligatoriske kurs i arbeidsfysiologi øving og prestasjonsforberedelse Det forventes aktiv deltagelse i øvelser/aktiviteter som inngår i kurset. Protokoll føres av kursholder. 3. To presentasjoner i kurset scenisk bevissthet Muntlig presentasjon: Hver student presenterer sine refleksjoner i forbindelse med observasjon av konsert. Musikalsk og muntlig presentasjon: Musikalsk fremføring (omfang: ca 5 minutter) som etterfølges av samtale med publikum. Gjennomføres på en uformell arena, alene eller i gruppe. Erfaringene fra fremføringen presenteres i etterkant for medstudentene i kurset. Protokoll føres av kursholder. 4. Levere hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde eksamensprogram på 30 minutter(maksimum 35 minutter) oversikt over gjennomgått repertoar (minimum 80 minutter)

63 oversikt over fremføringer (minimum en fremføring pr studieår) oversikt over deltakelse på seminar og/eller mesterklasser oversikt over gjennomgått lydmateriale/innspillinger og litteratur Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres rapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av andre studieår. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Konserten avholdes normalt i høgskolens lokaler. Student og hovedinstrumentlærer setter opp program for eksamen. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Omfang: ca 30 minutter spilletid (maksimum 35 minutter).

64 KMHO20 Orgel II Versjon 8.mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 42,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 3. og 4. studieår, over 4 semestre Eksamenskonsert Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk/engelsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Orgelspill og interpretasjon utgjør et av kjerneområdene i kirkemusikkstudiet. Emnet er lagt til rette for at studenten skal utvikle selvstendig kunstnerisk kompetanse og solid kunnskap om instrumentet og dets repertoar. To viktige forutsetninger for å kunne uttrykke seg gjennom musikk er teknisk beherskelse av instrumentet og innsikt i interpretasjon av ulike former for musikk. Utvikling av spilleteknikk og arbeid med tolking av musikk fra forskjellige epoker står derfor sentralt i arbeidet med hovedinstrument. Emnet bygger på Orgel I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten fremstår stilsikker og kreativ i solo- og samspill har tilegnet seg et omfattende og bredt repertoar som egner seg til framføring ved forskjellige typer gudstjenester, kirkelige handlinger, musikkaftener og konserter kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og i samspill med andre kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold I andre avdeling legges det vekt på utvidelse av repertoar og evnen til å tolke og uttrykke seg gjennom musikk samt å videreutvikle studentens teknikk, innstuderingsmetoder og strategier for å mestre stress i fremføringssituasjoner. Repertoaret skal omfatte litteratur fra ulike epoker og stilretninger og være fordelt på tiden før 1750, romantikk, musikk fra 20. århundre, norsk orgelmusikk og musikk til kirkeårets gudstjenester. Det er rom for spesialisering innenfor de rammer som er gitt for repertoaret.det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med Orgel: innstudering av repertoar

65 tekniske øvelser interpretasjon og formidling øvings-/innstuderingsteknikker studier av lydmateriale/innspillinger og litteratur. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer Kirkemusikkforum: fremføring av repertoar oppføringspraksis og repertoarkunnskap trening i å vurdere og verbalt kommentere egne og andres fremføringer trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt kunnskap om hva som skaper en god fremføring spørsmål knyttet til yrkesrolle og arbeidssituasjon som kirkemusiker ulike emneseminarer, gjesteforelesninger, kurs og prosjekter innenfor hele kirkemusikkstudiet. I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale (innspillinger, litteratur etc.) i tilknytting til øveprosessen. Det vil bli tilrettelagt for en rekke konsert- og formidlingssituasjoner som studenten skal delta i. Orgel: ukentlig individuell undervisning og klassetimer Kirkemusikkforum: ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops felles for alle kirkemusikkstudenter på kandidat og master For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse i kirkemusikkforum. Studenten skal spille på kirkemusikkforum minst 2 ganger per semester. Protokoll føres av koordinator/faglærer. 2. Levere hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde eksamensprogram på 45 minutter(maksimum 50 minutter), deler av programmet kan være kammermusikk oversikt over gjennomgått repertoar (minimum 200 minutter) oversikt over fremføringer (minimum en fremføring pr studieår) oversikt over deltakelse på seminar og/eller mesterklasser oversikt over gjennomgått lydmateriale/innspillinger og litteratur Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres rapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer.

66 Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av fjerde studieår. Vurderingen gjøres av minst en ekstern og to interne sensorer. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Konserten avholdes normalt i høgskolens lokaler. Student og hovedinstrumentlærer setter opp program for eksamen. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Omfang: ca 45 minutter spilletid (maksimum 50 minutter).

67 ORGIMP10 Orgelimprovisasjon I Versjon16. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 7,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 3 semestre (vår-høst-vår) Intern prøve Opptak til kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Emnet er lagt til rette for at studenten skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i orgelimprovisasjon. Utvikling av studentenes fantasi og kreativitet vil inngå som en sentral del av arbeidet med emnet. Emnet etterfølges av Orgelimprovisasjon II. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i orgelimprovisasjon viser evne til musikalsk fantasi og kreativitet viser innsikt i klassiske formtyper kan improvisere til det liturgiske spill kan stole på egen oppfatning, egne idéer og intuisjon når det gjelder improvisatoriske muligheter i Innhold gudstjenesten kan vurdere improvisasjoner og ha tillit til egen kompetanse og refleksjon Emnet omfatter blant annet øvelser med stil og form i ulike typer koralintonasjoner, ledsagesatser, koralpreludier og partitaer øvelse i å harmonisere firestemmig sats etter salmeboken improvisasjon av ulike former for frie orgelstykker i forskjellige stilarter Organisering Undervisningen gis normalt i grupper. Det forutsettes at studentene deltar aktivt både ved egen utøvelse, i prosjekter og i vurderingen av medstudenters utøvelse.

68 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en intern prøve ved slutten av andre studieår. Vurderingen gjøres av faglærer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Intern prøve Oppgaven hentes fra pensum, og studenten får en ukes forberedelsestid. Prøven må være bestått for å kunne fortsette med undervisning i 3. studieår. 2

69 ORGIMP20 Orgelimprovisasjon II Versjon12. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 3. studieår, over 2 semestre Praktisk eksamen Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk/engelsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Gjennom emnet skal studenten videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter i orgelimprovisasjon. Videreutvikling av studentenes fantasi, kreativitet og personlige musikalske språk vil inngå som en sentral del av arbeidet med emnet. Emnet bygger på Orgelimprovisasjon I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan improvisere på en måte som er relevant for liturgiske orgelspill viser evne til musikalsk kreativitet og et personlig uttrykk gjennom eget spill viser kunnskap om klassiske formtyper kan vurdere improvisasjoner basert på tillit til egen kompetanse og egen refleksjon kan improvisere innen et utvalg av ulike musikalske situasjoner og musikalsk materiale kan stole på egen oppfatning, egne idéer og intuisjon når det gjelder improvisatoriske muligheter i en gudstjeneste kan vurdere improvisasjoner basert på tillit til egen kompetanse og egen refleksjon Innhold Emnet omfatter blant annet øvelser med stil og form i ulike typer koralintonasjoner, ledsagesatser, koralpreludier og variasjoner øvelse i å harmonisere firestemmig sats etter salmeboken improvisasjon av ulike former for frie orgelstykker i forskjellige stilarter Organisering Undervisningen gis normalt i grupper. Det forutsettes at studentene deltar aktivt både ved egen utøvelse, i prosjekter og i vurderingen av medstudentenes utøvelse.

70 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen ved slutten av tredje studieår. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Praktisk eksamen Tre dager før den praktiske prøven leveres det ut spilleoppgaver med bakgrunn i gjennomgått repertoar som studenten skal forberede til den praktiske prøven. Omfang: 30 minutter. 2

71 KMKRLED10 Korledelse I Versjon 14.mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 25 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Kirkemusikkemne Bachelor 1. og 2. studieår, over 4 semestre Eksamenskonsert Opptak til kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Emnet omfatter undervisning i kordirigering, sang, samt deltagelse i kirkemusikkoret. Emnet er primært rettet mot kirkemusikerens sentrale og mangfoldige virke i gudstjeneste- og menighetsarbeid, men skal også kvalifisere for andre koroppgaver. Kirkemusikkoret er kirkemusikkstudentenes øvings- og eksamenskor i korledelse og liturgisk spill. Emnet etterfølges av Korledelse II. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har grunnleggende dirigentteknikk, formidlingsevne, partiturkunnskap kan interpretere musikk for ulike kor og i ulike stilarter har opparbeidet seg prøvemetodikk for ulike kor kan reflektere rundt interpretasjon av verk fra ulike perioder og stilarter kan jobbe målrettet over tid har grunnleggende kunnskaper om og ferdigheter i sangteknikk og vokal-/sangmetodikk har kjennskap til solosang- og korrepertoar som kan brukes i forskjellige kirkemusikalske Innhold sammenhenger Valg av repertoar gjøres ut fra hensynet til studenten bør bygge opp et så bredt repertoar som mulig. En stor del av arbeidet med emnet går med til oppøving av dirigenttekniske og vokale ferdigheter og innstudering av repertoar. I løpet av emnet arbeides det med et variert repertoar som inkluderer musikk fra forskjellige stilepoker og sjangere samt et bredt spekter korrepertoar for alle kategorier av kor. Som eksempler på repertoar kan nevnes koralsatser og motetter fra reformasjonen og opp til nyere tid, forskjellige typer av bibelske salmer, utdrag av kantater, repertoar for barne- og ungdomskor, gjennomkomponerte messer og tidebønner til liturgisk bruk, et stilistisk og innholdsmessig bredt spekter av eldre og nyere kormusikk for ulike besetninger og anledninger etc.

72 Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med Dirigeringsteknikk og repertoar-/partiturstudier: innstudering, analyse og fortolking av verk fra ulike epoker og sjangre tekniske øvelser oppvarmingsmetodikk /vokalmetodikk for kor kollektiv gehørtrening/intonasjon interpretasjon og formidling gruppepsykologi oppførelsespraksis interpretasjon repertoarkunnskap evaluering av opptak på video/dvd av egne prestasjoner studier av lydmateriale/innspillinger og litteratur. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer Sang: sangteknikk interpretasjon av relevant repertoar solorepertoar som kan benyttes i kirkemusikalske sammenhenger sangmetodikk med sikte på veiledning av andre i sang og korarbeid anatomi og stemmefysiologi Organisering Undervisningen gjennomføres i en kombinasjon av ukentlig undervisning og prosjekter/workshops (gjelder for eksempel arbeid med rytmisk musikk innen sjangere som gospel, Ten Sing og jazz). Undervisningen kan variere fra individuell undervisning, smågruppeundervisning til storgruppeundervisning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltakelse i øvings- og eksamenskoret (kirkemusikkoret) Det er obligatorisk deltagelse i undervisning og konserter der øvings-/eksamenskoret inngår. 2. Obligatoriske øvingsoppgaver Det forutsettes noe hjemmearbeid mellom timene, for eksempel observasjonsrapporter, oppgaveskriving og kollokviearbeid. Studenten skal gjennomføre minst 80 % av de øvingsoppgaver som blir gitt. Det blir gitt 1-2 øvingsoppgaver i semesteret. 3. Oversikt over sangrepertoar Studenten skal ved slutten av fjerde semester legge fram en oversikt over gjennomgått sangrepertoar, tekniske øvelser m.m. (minimum 30 minutter). Frist: innen 1. april emnets fjerde semester leveres rapporten til sanglærer. Oversikten skal godkjennes av sanglærer før gjennomføring av intern prøve. 2

73 4. Obligatorisk intern prøve i sang Studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Gjennomføres mot slutten av emnets fjerde semester. Dersom studenten trenger akkompagnatør til prøven, må hun/han selv organisere dette. 5. Levere rapport signert av faglærer som skal inneholde: eksamensprogram på ca10 minutter oversikt over gjennomgått korrepertoar (minimum 60 minutter) oversikt over deltakelse på konserter oversikt over deltakelse på seminarer/prosjekt oversikt over gjennomgått støttelitteratur Frist: innen 15. mai emnets fjerde semester leveres rapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert med NMHs kirkemusikkor ved slutten av vårsemesteret i 2. studieår. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Eksamenskonserten er en samarbeidskonsert der alle studentene som er oppe til eksamen dirigerer hver sin del av konserten. Student og faglærer setter opp program for eksamen. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør faglærer. Omfang: ca. 10 minutter dirigering pr student 3

74 KMKRLED20 Korledelse II Versjon 12.april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 15 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Kirkemusikkemne Bachelor 3. studieår, over 2 semestre Todelt praktisk eksamen Opptak til kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Emnet omfatter undervisning i kordirigering, repertoar-/partiturstudier samt deltagelse i kirkemusikkoret. Emnet er primært rettet mot kirkemusikerens sentrale og mangfoldige virke i gudstjeneste- og menighetsarbeid, men skal også kvalifisere for andre koroppgaver. Kirkemusikkoret er kirkemusikkstudentenes øvings- og eksamenskor i korledelse og liturgisk spill. Emnet bygger på Korledelse I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har dirigenttekniske ferdigheter til å kunne realisere sine musikalske intensjoner har innstudert et bredt repertoar som kan brukes i forskjellige kirkemusikalske sammenhenger kan reflektere rundt interpretasjon av repertoar for ulike kor kan jobbe målrettet og selvstendig med kirkemusikalske korprosjekter over tid har opparbeidet seg prøvemetodikk for ulike kor kan kommunisere musikalske/kunstneriske problemstillinger på en konstruktiv og reflektert måte kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold Valg av repertoar gjøres ut fra hensynet til studenten bør bygge opp et så bredt repertoar som mulig. En stor del av arbeidet vil gå med til innstudering av repertoar og til vedlikehold og utvikling av tidligere innstudert repertoar. I løpet av emnet arbeides det med et variert repertoar som inkluderer musikk fra forskjellige stilepoker og sjangere samt et bredt spekter av korrepertoar for alle kategorier av kor. Som eksempler på repertoar kan nevnes koralsatser og motetter fra reformasjonen og opp til nyere tid, forskjellige typer av bibelske salmer, utdrag av kantater, repertoar for barne- og ungdomskor, gjennomkomponerte messer og tidebønner til liturgisk bruk, et stilistisk og innholdsmessig bredt spekter av eldre og nyere kormusikk for ulike besetninger og anledninger etc.

75 Temaene fra Korledelse I videreføres samtidig som at ulike korpedagogiske temaer og de ulike prinsippene for arbeidet med forskjellige typer av kor (guttekor, jentekor, ungdomskor, damekor, mannskor, blandet kor, pensjonistkor) vektlegges. Også arbeidet med kantoripraksis/instrumentaldireksjon og med det program som studenten skal presentere på sin avslutningseksamen vil stå i fokus. Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk. Organisering Undervisningen gjennomføres i en kombinasjon av ukentlig undervisning og prosjekter/workshops (gjelder for eksempel arbeid med rytmisk musikk innen sjangere som gospel, Ten Sing og jazz). Undervisningen kan variere fra individuell undervisning, smågruppeundervisning til storgruppeundervisning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltakelse i øvings- og eksamenskoret (kirkemusikkoret) Det er obligatorisk deltagelse i undervisning og konserter der øvings-/eksamenskoret inngår. 2. Obligatoriske øvingsoppgaver/ Skriftlig hjemmeoppgave Det forutsettes noe hjemmearbeid mellom timene, for eksempel observasjonsrapporter, oppgaveskriving og kollokviearbeid. Studenten skal gjennomføre minst 80 % av de øvingsoppgaver som blir gitt. Det blir gitt 2-3 øvingsoppgaver i semesteret. 3. Levere rapport signert av faglærer som skal inneholde: eksamensprogram på ca10 minutter oversikt over gjennomgått korrepertoar (minimum 120 minutter, inkludert repertoaret fra 1. avdeling) oversikt over deltakelse på konserter oversikt over deltakelse på seminarer oversikt over gjennomgått støttelitteratur Frist: innen 15. april emnets fjerde semester leveres rapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som teller henholdsvis 40 % og 60 % av samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Ved ikke bestått vurdering må studenten på nytt gjennomføre den/de deleksamener som ikke er bestått ved ordinær vurdering. Deretter kan det gis ny samlet vurdering i emnet. Eksamen i innstudering og generell prøvemetodikk Gjennomføres ved slutten av høstsemesteret i 3. studieår. Studenten vil her få 10 min. til oppvarming av koret og 2

76 20 min. til å innstudere et verk med NMHs kor. Verket utleveres 14 dager før eksamen. Denne eksamensdelen teller 40 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. Eksamenskonsert Gjennomføres med NMHs kor ved slutten av vårsemesteret i 3. studieår. Konserten er en samarbeidskonsert der alle studentene som er oppe til eksamen dirigerer hver sin del av konserten. Student og faglærer setter opp program for eksamen. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør faglærer. Denne eksamensdelen teller 60 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. Omfang: ca. 10 minutter dirigering pr student 3

77 KMKOR20 Kirkemusikkor Versjon 12.april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Kirkemusikkemne Bachelor 4. studieår, over 2 semestre Vurdering av faglærer Opptak til kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Kirkemusikkoret har som sin primære oppgave å være kirkemusikkstudentenes øvingskor i korledelse. Hele koret eller deler av dette skal kunne fungere som eksamenskor i korledelse og liturgisk spill. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har kunnskap om korrepertoar som kan brukes i forskjellige kirkemusikalske sammenhenger har innsikt i arbeid med klang, intonasjon, rytme, tekst, frasering, dynamikk, homogenitet og artikulasjon har innsikt i satsteknikk, innstuderingstekniske og interpretatoriske problemstillinger har kunnskap om sosial innordning i et kirkemusikkkor mestrer ulike kirkemusikalske fremføringssituasjoner Innhold I løpet av emnet arbeides det med et variert repertoar som inkluderer musikk fra forskjellige stilepoker og sjangere samt et bredt spekter korrepertoar for alle kategorier av kor. Som eksempler på repertoar kan nevnes koralsatser og motetter fra reformasjonen og opp til nyere tid forskjellige typer av bibelske salmer utdrag av kantater gjennomkomponerte messer og tidebønner til liturgisk bruk et stilistisk og innholdsmessig bredt spekter av eldre og nyere kormusikk for ulike besetninger og anledninger Organisering Gjennomføres i en kombinasjon av ukentlig undervisning og prosjekter/workshops. Kirkemusikkoret er sammensatt av studenter fra alle fire studieår i kirkemusikkstudiet. Studentene bytter på å dirigere koret.

78 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse Kirkemusikkoret er kirkemusikkstudentenes øvings- og eksamenskor. Det er obligatorisk deltagelse i undervisning og konserter der øvings-/eksamenskoret inngår. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt; enten hele eller deler av undervisningen. Omfanget fastsettes individuelt. 2

79 BRUKLA10 Bruksklaver I Versjon 8. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. eller 2. studieår, over 2 semestre Vurdering fra faglærer/eksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar Kort om emnet Emnet omfatter grunnleggende klaverspill for: strykere blåsere harpister blokkfløytister cembalister sangere jazzinstrumentalister (inkludert sangere og pianister) kirkemusikere Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan anvende klaveret som et støtteinstrument til solospill og akkompagnering kan anvende grunnleggende klaverteknikk kan fremføre pianostykker ved hjelp av noter og gehør kan utføre enkel besifring og transponering Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill grunnleggende klaverteknikk

80 Vektlegging av innholdspunktene tilpasses studentenes nivå og genretilknytning. For studenter med jazzpiano hovedinstrument skal undervisningen vektlegge teknikk og arbeid med klassisk repertoar. Bruksklaverundervisningen for jazzpianister kan samordnes med hovedinstrumentundervisningen. For kirkemusikkstudenter skal undervisningen vektlegge teknikk og arbeid med kirkemusikkrepertoar. Undervisningen kan samordnes med hovedinstrumentundervisningen. Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i grupper på 2-4 studenter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1) Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste som skal godkjennes av faglærer. Repertoarlisten skal være på minst 20 minutter og skal omfatte alle arbeidsområdene i emnet. Minstekrav til nivå bør tilsvare: Kabalevskij: 24 Little Pieces og enkle standardlåter med besifring. Studenter som har jazzpiano som hovedinstrument, legger fram en pensum-/repertoarliste med hovedvekt på notespill. 2) Studenter som forplikter seg til å følge obligatorisk undervisning skal delta ved minst en intern konsert eller gjennomføre minst en intern prøve per semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter. Studenten må ved begynnelsen av studieåret velge hvilket grunnlag vurderingen skal skje på. For ny vurdering gjelder alternativ 2. Alternativ 1: Studenten kan ved begynnelsen av studieåret forplikte seg til å følge obligatorisk undervisning i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen falle bort og avsluttende vurdering vil fastsettes på grunnlag av en vurdering av studentens aktive deltakelse i studiet av emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill og enkel transponering. 2

81 BRUKLA11 Bruksklaver II Versjon 8. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 2. eller 3. studieår, over 2 semestre Vurdering fra faglærer/eksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar Kort om emnet Emnet gjelder sangstudenter på kandidatstudiet i utøving og kirkemusikkstudenter, og bygger videre på emnet Bruksklaver I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan anvende klaveret som et støtteinstrument til solospill og akkompagnering behersker grunnleggende klaverteknikk kan fremføre pianostykker ved hjelp av noter og gehør kan utføre besifring og transponering Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og fremtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill klaverteknikk

82 For kirkemusikkstudenter skal undervisningen vektlegge teknikk og arbeid med kirkemusikkrepertoar. Undervisningen kan samordnes med hovedinstrumentundervisningen. Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i grupper. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1) Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste som skal godkjennes av faglærer (se Pensum). Repertoarlisten skal være på minst 20 minutter og skal omfatte: stykker fra klaverlitteraturen akkompagnement etter noter, besifring og gehør besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre transponering av besifrede melodier viser etter gehør Repertoar fra 20. århundre skal være representert. Minstekrav til nivå bør tilsvare Grieg: Lyriske stykker op.12 og enkle standardlåter med besifring. 2) Studenter som forplikter seg til å følge obligatorisk undervisning skal delta ved minst en konsert eller gjennomføre minst en intern prøve per semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter. Studenten må ved begynnelsen av studieåret velge hvilket grunnlag vurderingen skal skje på. For ny vurdering gjelder alternativ 2. Alternativ 1: Studenten kan ved begynnelsen av studieåret forplikte seg til å følge obligatorisk undervisning i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen falle bort og avsluttende vurdering vil fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 15 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill. 2

83 KMBIBTR10 Bibelkunnskap og troslære Versjon 10. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Undervisningsspråk Kirkemusikkemne Bachelor 1. studieår, over ett semester (høst)/seminar Vurdering fra faglærer/eksamen Opptak til kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Emnet bibelkunnskap og troslære skal danne grunnlag for arbeidet med de andre kirkelige emnene i studiet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer bibelkunnskap om og hovedpunkter i den kristne tro, slik denne er uttrykt i Den norske kirkes bekjennelsesskrifter Innhold Emnet inneholder følgende hovedtemaer: Bibelen og dens tilblivelse innføring i Det gamle testamentets og Det nye testamentets skrifter Den norske kirkes bekjennelsesskrifter hovedpunktene i den lutherske kristendomsforståelse Organisering Ukentlig undervisning/bolkundervisning i gruppe. Emnet kan eventuelt organiseres som et prosjekt over for eksempel en uke. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav

84 1. Skriftlige oppgaver I løpet av emnet skal studenten levere inn fire skriftlige oppgaver, normalt 2-3 skriftlige oppgaver. Hver oppgave skal ha et omfang på ca 800 ord. Oppgavetekst og frist for innlevering av oppgavene fastsettes av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av innleverte oppgaver For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Pensum

85 KMLIHY10 Liturgikk og hymnologi I Versjon 10. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Kirkemusikkemne Bachelor 2. studieår, over to semestre Eksamensmappe og muntlig eksamen Opptak til kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Emnet etterfølges av Liturgikk og hymnologi II. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer teoretisk og praktisk kunnskap om hovedlinjene i liturgiens og hymnologiens historiske utvikling Innhold Det undervises i følgende temaer: Historiske temaer Hovedtrekk i liturgiens historie fra Oldkirken og fram til reformbevegelsene på 1800-tallet Hymnens og kirkesangens historie fra urkirken og fram til reformbevegelsene på 1800-tallet Prinsipielle temaer Liturgihistoriens betydning for dagens gudstjenestefeiring Salmens byggeklosser : Elementær verselære, salmebøkenes melodityper etc Praktiske temaer Gregorianikk: tonearter, resitasjonsformler, kvadratnotasjon Øvelser i salmesang og liturgisk sang i tilknytning til de historiske emnene Organisering Emnet organiseres normalt i en kombinasjon av ukentlig undervisning og mer konsentrerte opplegg med undervisning eller sangøvelser i noen av prosjektukene. Undervisningen foregår som klasseundervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid og som praktisk øvelse i å formidle liturgien og liturgisk/hymnologisk kunnskapsstoff gjennom deltakelse i gudstjenesteprosjekter.

86 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Arbeidsmappe I løpet av emnet skal studenten levere inn fire skriftlige oppgaver, normalt to oppgaver i semesteret. Hver oppgave skal ha et omfang på ca 1000 ord. Oppgavetekst og frist for innlevering av oppgavene fastsettes av faglærer. 2. Praktiske oppgaver I løpet av emnet skal studenten normalt holde muntlige presentasjoner og delta som forsanger/medliturg ved gudstjenesteøvelser. Oppgavetema og tidspunkt for gjennomføring av oppgavene fastsettes av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener; eksamensmappe og muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Ved ikke bestått vurdering må studenten på nytt gjennomføre den/de deleksamener som ikke er bestått ved ordinær vurdering. Deretter kan det gis ny samlet vurdering i emnet. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappene setter studenten sammen en eksamensmappe med to av oppgavene fra arbeidsmappen. Mappen leveres i to eksemplarer merket med studentenes navn og studieprogram. Frist: innen 15. april i studiets fjerde semester leveres eksamensmappen i to eksemplarer til eksamenskontoret. Muntlig eksamen Muntlig eksamen gjennomføres etter at innlevert eksamensmappe er vurdert. Studenten vil her få spørsmål som er direkte tilknyttet oppgavene og andre faglige spørsmål i liturgikk og hymnologi. Omfang: 20 minutter Pensum

87 KMLIHY20 Liturgikk og hymnologi II Versjon 10. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 7,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Kirkemusikkemne Bachelor 3. studieår, over to semestre Eksamensmappe og muntlig eksamen Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Emnet bygger på Liturgikk og hymnologi I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer historisk og praktisk kunnskap om liturgi og liturgisk sang dokumenterer kunnskap om norsk og nordisk salmesang dokumenterer kunnskap om dagens gudstjenesteordninger og salmebøker Innhold Det undervises i følgende temaer: Historiske temaer Liturgiens historie fra 1800-tallets reformarbeid og fram til i dag. Salmehistorie fra 1800-tallets reformarbeid og fram til i dag. Prinsipielle temaer Kirkens symboler (Kirkeåret, farger, klær, arkitektur) Formidling av kunnskap om gudstjenester og kirkens salmeskatt Praktiske temaer Øvelser i liturgisk sang og formidling. Øvelser i tilpassing av gregorianske melodier til norsk tekst. Øvelser i salmesang og formidling. Kirkekunnskap Norske kirkesamfunn og deres oppbygning Kunnskap om kirkemusikeryrket og andre yrkesgrupper i norske kirkesamfunn

88 Organisering Emnet organiseres normalt i en kombinasjon av ukentlig undervisning og mer konsentrerte opplegg med undervisning eller gudstjenesteøvelser i noen av prosjektukene. Undervisningen foregår som klasseundervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid og som praktisk øvelse i å formidle liturgien og liturgisk/hymnologisk kunnskapsstoff gjennom deltakelse i gudstjenesteprosjekter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Arbeidsmappe I løpet av emnet skal studenten levere inn fire skriftlige oppgaver, normalt to oppgaver i semesteret. Hver oppgave skal ha et omfang på ca 1500 ord. Oppgavetekst og frist for innlevering av oppgavene fastsettes av faglærer. 2. Praktiske oppgaver I løpet av emnet skal studenten normalt holde muntlige presentasjoner og delta som forsanger/medliturg ved gudstjenesteøvelser. Oppgavetema og tidspunkt for gjennomføring av oppgavene fastsettes av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener; eksamensmappe og muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. Ved ikke bestått vurdering må studenten på nytt gjennomføre den/de deleksamener som ikke er bestått ved ordinær vurdering. Deretter kan det gis ny samlet vurdering i emnet. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappene setter studenten sammen en eksamensmappe med to av oppgavene fra arbeidsmappen. Mappen leveres i to eksemplarer merket med studentenes navn og studieprogram. Frist: innen 15. april i studiets fjerde semester leveres eksamensmappen i to eksemplarer til eksamenskontoret. Muntlig eksamen Muntlig eksamen gjennomføres etter at innlevert eksamensmappe er vurdert. Studenten vil her få spørsmål som er direkte tilknyttet oppgavene og andre faglige spørsmål i liturgikk og hymnologi. Omfang: 20 minutter Pensum

89 KMLIORG20 Liturgisk orgelspill Versjon 8. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 10 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Kirkemusikkemne Bachelor 3. og 4. studieår, over fire semestre Praktisk eksamen Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk/engelsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Arbeidet med gudstjenester og kirkelige handlinger tilhører kirkemusikerens viktigste oppgaver i en menighet. Kirkemusikeren skal lede og stimulere menighetens salmesang og liturgisang, og i den forbindelse er orglet det viktigste arbeidsredskapet. Det liturgiske orgelspillet stiller til dels andre krav til utøveren enn det solistiske orgelspillet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser ferdigheter og kunnskaper som er nødvendige for gudstjenestespillet viser forståelse for menighetssangens og den liturgiske musikkens egenart, og hvordan den kan Innhold fremmes gjennom orgelspillet kan formidle kirkemusikk som organist, kantor og korleder dokumenterer kjennskap til den norske kirkes gudstjenesteordning Emnet omfatter blant annet koralspillets teknikk og rytme transponering av koraler og liturgiske ledd forberedelse og spill av kirkeårets ulike gudstjenestetyper akkompagnement til liturgisk sang og gudstjenestlig kor- og instrumentalmusikk orgelmusikk ved kirkelige handlinger bruk av forspillsamlinger, ledsagesatser og orgelkoraler registreringspraksis gjennomføring av en praksisperiode i Den norske kirke hvor studenten skal delta aktivt i kantorens arbeid med gudstjenester, kirkelige handlinger, korprøver og konserter m.m., og få en innføring i kantorens praktiske arbeidssituasjon i samarbeid med menighetens øvrige ansatte

90 Organisering Undervisningen gis normalt i grupper. Det forutsettes at studentene deltar aktivt både ved egen utøvelse, i prosjekter og i vurderingen av medstudenters utøvelse. I løpet av emnet skal studenten gjennomføre to praksisperioder (menighetspraktikum) i Den norske kirke under veiledning av menighetens kantor. Praksisen kan gjennomføres i en eller flere menigheter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Intern prøve Gjennomføres i slutten av emnets andre semester. Studenten fremfører tre koraler fra ulike perioder, tre ledsagesatser og to alternativer til messens ordinarieledd. Det gis en ukes forberedelsestid. Prøven må være gjennomført for å kunne fortsette med undervisningen i 4. studieår. 2. Obligatorisk deltagelse i praksisperiode I tillegg til praksisperioden kan deltakelse i felles seminar o.l. med studenter fra andre kirkelige utdanningsinstitusjoner bli gjort obligatorisk. Studenten skal levere praksisrapport som gir en beskrivelse og vurdering av praksisperioden. Praksisrapporten vurderes normalt av praksisveileder (e) og faglærer. 3. Tre gudstjenesteprosjekter Gjennomføres i emnets tredje og fjerde semester. Studenten skal gjennomføre minst tre gudstjenesteprosjekter i samarbeid med sine medstudenter. Tidspunkt for prosjektene skal fremgå av årsplanen/semesterplanen for emnet. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en praktisk eksamen ved slutten av emnets fjerde semester. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Praktisk eksamen Eksamen består i å forberede og spille en hel gudstjeneste. Studenten skaffer eventuelt selv kor og instrumentalister. På eksamen bør koralspillet varieres bl.a. med fremhevet melodi, ledsagesatser, vokale- eller instrumentale diskanter. Studenten har mulighet til å vise sine evner til å gjennomføre en festgudstjeneste som kan inneholde orgelmusikk, korsang, forskjellige former for liturgisk sang og menighetssang (koraler, anglikansk chant, akkompagnement av liturgiske ledd). Salmeseddel utleveres en måned før eksamen.

91 KMKP20 Komponering og arrangering Versjon 12. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 3. studieår, over to semestre Hjemmeeksamen Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i kirkemusikk Norsk/engelsk KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Det arbeides med satstyper som er relevante i kirkemusikalsk sammenheng. Emnet bygger på Satslære I og Satslære II Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan arrangere musikk for forskjellige vokal - og instrumentalensembler i kirkelige miljøer og menigheter kan arrangere og komponere materiale av forskjellig karakter viser kreative og skapende evner innenfor det satstekniske området Innhold Det vil bli lagt særlig vekt på analyse og komposisjon av forskjellige typer musikk til gudstjenelig bruk instrumentale typer av "ledsagesats" til menighetssang analyse og komposisjon av forskjellige typer psalmodi analyse og komposisjon av friere vokale og instrumentale former i gudstjenesten øvelse i instrumentasjon og arrangementsteknikk Komposisjoner, arrangementer og instrumentasjonsoppgaver vil bli drøftet på timer eller innlevert til lærer med tanke på skriftlige kommentarer. Organisering Undervisningen foregår i grupper.

92 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en skriftlig hjemmeeksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Skriftlig hjemmeeksamen Utføres i løpet av tre døgn. Studenten får én av følgende oppgaver (eller en oppgave med tilsvarende vanskelighetsgrad): en gjennomkomponert bibelsk salme for kor, menighet, orgel og eventuelt andre instrumenter (tekst oppgis) en motett for kor og eventuelt orgel/andre instrumenter over en oppgitt tekst en koralbearbeidelse for orgel (og eventuelt andre instrumenter) over oppgitt koral 2

93 DIG10 Digital kompetanse for musikere Versjon 10. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over ett semester (høst eller vår) Vurdering fra faglærer Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving folkemusikk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet I emnet lærer studenten å anvende digitale verktøy for bruk i sitt studie og framtidige virke. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten behersker aktuelle digitale verktøy på en intuitiv og effektiv måte har et grunnlag for videre studier innen musikkteknologi, som f. eks. musikkproduksjon og Live Electronics kan kritisk vurdere teknologiens rolle i dagens og morgendagens musikksamfunn Innhold Arbeidet med emnet vil inneholde grunnleggende akustikk og lydlære digitale dokumentasjonsformer, opptak og redigering av lyd og bilde digital distribusjon av lyd og bilde Følgende elementer kan være aktuelle for enkelte studenter: Konsertlyd Live Electronics Organisering Undervisningen gis som forelesninger, praktiske øvelser og individuelt arbeid med veiledning i skolens musikkteknologilab. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet.

94 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske oppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de arbeidsoppgavene som blir gitt. Det gis normalt 8 arbeidsoppgaver. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på bakgrunn av de innleverte oppgavene. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 2

95 GEHØR10 Gehørtrening I Versjon 2. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over to semestre Praktisk/muntlig eksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Gehørtrening er i stor grad et ferdighetsfag som forutsetter at studenten deltar aktivt i undervisningen og arbeider selvstendig. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten tilegne seg grunnleggende gehørferdigheter innen melodi, rytme og harmoni. I undervisningen vektlegges utvikling av metodisk innsikt og evne til anvendelse av denne i musikkutøving. Arbeidet danner basis for videre spesialisering i 2. studieår. Emnet etterfølges av Gehørtrening II (GEHØR11). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser evne til indre forestilling av lyd og har innarbeidet grunnleggende metoder for å bruke gehøret Innhold aktivt i arbeid med musikk ved lytting viser grunnleggende ferdigheter i å oppfatte, huske og gjengi (synge/ spille/beskrive/ nedtegne) både detaljer og helhetlige strukturer i et musikalsk forløp kan lese, strukturere, memorere og gjengi (synge/ spille) et notebilde selvstendig og presist Emnet inneholder arbeid med tonal og fritonal melodi, tonal harmonikk og rytme. Utvikling av praktiske gehørferdigheter og styrking av det indre gehøret vil stå sentralt. Lærestoffet vil i stor grad være hentet fra ulike musikkgenre. Arbeidsoppgavene tar utgangspunkt i både klingende og notert musikk. Praktisk/muntlige arbeidsformer i timen kan omfatte imitasjons-, memorerings- og improvisasjonsoppgaver, tempotrening, intonasjon, oppøving i notelesingsteknikker, prima vista-øvelser, kombinasjonsøvelser og auditiv

96 analyse. Skriftlige øvelser kan omfatte noteskrivingsteknikker, ulike diktater, transkripsjons-, korreksjons- og utfyllingsoppgaver. Detaljert faginnhold vil fremgå av semesterplan. Organisering Undervisningen foregår i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner og kollokviearbeid. Gruppene settes sammen med utgangspunkt i studentenes faglige nivå/resultater fra opptaksprøven. Studenter som har et fravær på mer enn 20%, mister retten til aktiv deltakelse i undervisningen og til kontinuerlig vurdering og veiledning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten får praktisk/muntlige og skriftlige oppgaver som hjemmearbeid. Et definert antall oppgaver må være utført innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av praktisk/muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Praktisk/muntlig eksamen Gjennomføres ved slutten av vårsemesteret. Studentenes evne til aktiv anvendelse av faginnholdet vil bli tillagt stor vekt. Omfang: ca. 20 minutter. 2

97 GEHØR11 Gehørtrening II Versjon 11. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 2. studieår, over to semestre Praktisk/muntlig eksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Gjennom arbeidet med emnet skal studenten videreutvikle ferdigheter opparbeidet i Gehørtrening I. Vektlegging av de enkelte temaene vil variere i forhold til studentens hovedinstrument, studieretning og fremtidige yrkessituasjon. Emnet bygger på Gehørtrening I (GEHØR10). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan overføre kunnskap tilegnet i gehørtreningsemnet til sitt øvrige arbeid med musikk ved lytting viser god evne til å oppfatte, huske og kunne gjengi (synge/ spille/ beskrive/nedtegne) både detaljer og helhetlige strukturer i et musikalsk forløp kan lese, strukturere, innstudere, memorere og gjengi (synge/ spille) et innholdsrikt notebilde selvstendig, hurtig og presist behersker ulike gehørstrategier for å løse musikalske utfordringer Innhold Emnet er en videreføring av Gehørtrening I, men med større vektlegging av lærestoff og aktiviteter som er relevante for den aktuelle studieretning og/ eller instrumentgruppe. Lærestoffet består av musikk fra ulike epoker og genre, i tillegg til praktiske øvelser. Bruk av egne instrumenter kan inngå i undervisningen. Detaljert faginnhold vil fremgå av semesterplan.

98 Organisering Undervisningen foregår i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner, og kollokviearbeid. Gruppene settes sammen etter studieretning og instrumentgruppe. Denne sammensetningen vil prege vektleggingen av de enkelte temaene i faget, både når det gjelder valg av innhold, repertoar og arbeidsformer. Undervisningen vil i størst mulig utstrekning koordineres med andre emner i studiet. Studenter som har et fravær på mer enn 20 %, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær blant annet mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag av studiearbeid og studiefremgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlaget så lenge han/ hun har oppfylt arbeidskravene som stilles. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det forutsettes at studenten deltar aktivt i undervisningen og arbeider selvstendig med emnet. Studenten får praktisk/muntlige og skriftlige oppgaver som hjemmearbeid. Et definert antall oppgaver må være utført innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en praktisk/muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Praktisk/muntlig eksamen Gjennomføres ved slutten av vårsemesteret. Ved vurderingen vil studentens evne til aktiv anvendelse av faginnholdet bli tillagt stor vekt. Omfang: 20 minutter innstudering og 20 minutter individuell eksaminasjon. 2

99 SATS10 Satslære I Versjon 28. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over to semestre Hjemmeeksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet skal bidra til å utvikle forståelse for den musikkteoretiske oppbygningen av studentens repertoar. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer innsikt i musikalsk struktur kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper kan harmonisere og arrangere en funksjonsharmonisk sats Innhold Undervisningen i emnet er konsentrert rundt temaet tonal harmonikk. Hovedvekten av undervisningen legges på firestemmig koralharmonisering, men også andre satstyper vil bli berørt. Både satsskriving og analyse vil bli vektlagt. Organisering Undervisningen foregår i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner, og kollokviearbeid. Gruppene settes sammen med utgangspunkt i studentenes faglige nivå/resultater fra opptaksprøven. Studenter som har et fravær på mer enn 20 %, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær blant annet mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag av studiearbeid og studiefremgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlaget så lenge han/ hun har oppfylt arbeidskravene som stilles.

100 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske øvingsoppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de oppgavene som blir gitt. Det gis normalt 16 øvingsoppgaver. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en hjemmeeksamen. Vurderingen gjøres av to interne sensor. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Hjemmeeksamen Oppgave i tonal harmonikk. Denne omfatter en praktisk og en analytisk del hvorav den praktiske delen blir mest vektlagt. Eksamensoppgaven løses innen et døgn. Tid for utlevering og innlevering fastsattes av høgskolen. 2

101 SATS20 Satslære II Versjon 19. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 2. studieår, over to semestre Hjemmeeksamen/skriftlig eksamen i hver modul Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Studentene velger et emne blant de som hvert år blir tilbudt av høgskolen. Emnet bygger på Satslære I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer kunnskap om musikalsk struktur i valgte fordypninger viser evne til selvstendig kreativt arbeid kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper kan arrangere, skape, innstudere og vurdere egne satser for ulike instrumental- og vokalbesetninger har kunnskaper og ferdigheter innenfor ulike satsteknikker Innhold Eksempler på valgbare moduler : kontrapunkt romantisk harmonikk sonatesats satsteknikker fra det 20. århundre bruksarrangering, instrumentasjon og notasjon for ulike ensembler Organisering Undervisningen gis i grupper. Studenter som har et fravær på mer enn 20 %, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær blant annet mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag

102 av studiearbeid og studiefremgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlaget så lenge han/ hun har oppfylt arbeidskravene som stilles. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Valgbare moduler Innen 10. september skal studenten velge to valgbare moduler 2. Obligatoriske øvingsoppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de oppgavene som blir gitt i de ulike modulene. Det gis normalt 2-3 øvingsoppgaver pr. modul. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av to deleksamener; en i hver modul. Det gis separat karakter for de to eksamensdelene. Karakterene slås sammen til en samlet karakter når begge eksamensdeler er vurdert. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Tidligere godkjente arbeider godkjennes. Eksamensform: 2 skriftlige arbeider 2

103 EXMUS10 Musikkforståelse I Versjon 19. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 10 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over 2 semestre Todelt skriftlig eksamen Opptak til et av kandidatstudiene som emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving folkemusikk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet er felles for alle studenter ved NMHs kandidatstudier, og skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, formidle og reflektere over musikk som fag, praksis og kunnskapsområde. Læringsmål Etter fullført emne er det forventet at studenten kan dokumentere bred forståelse av musikk i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og Innhold samfunnsmessig perspektiv kan anvende grunnleggende musikkanalytiske metoder kan dokumentere og anvende relevant historisk, teoretisk og praktisk musikkunnskap kan kommunisere omkring faglige problemstillinger kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv kan orientere seg i materiale fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (innenfor fagområdet) og bruke dette i sitt arbeid Emnet omfatter tre hovedkurs i henholdsvis musikkhistorie, musikktenkning og analyse, i tillegg til innføringskurs i folkemusikk og bransjekunnskap. Studentene vil få innføring i musikkvitenskapelige emner som belyser musikk som kunstart i et historisk, filosofisk og kulturteoretisk perspektiv. Kurset vil samtidig bestrebe på å vise sammenhenger mellom de tre hovedbolkene. Dette kan gjøres ved at man tidsmessig samkjører i størst mulig grad undervisningen i musikktenkning og musikkanalyse med undervisningen i musikkhistorie. Undervisningen i musikkhistorie tar utgangspunkt i følgende temablokker:

104 Musikk før 1800-tallet Jazz/pop/rock Romantikken (1800-tallet) Det 20.århundre (klassisk og rytmisk tradisjon) Undervisningen i musikktenkning kan inneholde Antikkens musikktenkning Rousseau og Rameau: 1700-tallet musikktenkning Immanuel Kants estetikk i lys av moderne kultursosiologiske perspektiver Romantikkens musikkfilosofi, Hoffmann, Schopenhauer Autonomi-begrep og debatt fra 1800-tallet til i dag Heidegger og Adorno: 1900-tallets kunsttenkning og kulturkritikk Postmodernisme Undervisningen i musikkanalyse kan inneholde: Formanalyse Tematisk analyse Partiturkunnskap Schenker-analyse Fenomenologisk analyse/sonologi Undervisningen i bransjekunnskap kan inneholde: Organiseringen av kulturlivet og musikklivet i Norge/Vesten: Rettigheter (utøver/komposisjon/innspillinger/forlag) Pengestrømmen i kulturlivet Bevisstgjøring av egen musikeridentitet Innføringskurs i norsk folkemusikk inneholder: Demonstrasjonsforestillinger om tradisjonelle norske folkemusikkinstrumenter, folkesang og tonalitet Praktiske øvelser, med tilhørende instruksjon, i folkedans, folkesang og gehørspill slåttelæring uten noter Organisering Undervisning i emnet organiseres normalt gjennom forelesninger. Innføringskurset i norsk folkemusikk gjennomføres i prosjektuke. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Innføringskurs i norsk folkemusikk: Obligatorisk deltakelse Refleksjonsnotat 2

105 Det skal utformes et kort refleksjonsnotat (minimum 400 ord) med utgangspunkt i tematikk knyttet til bransjekunnskap. Frist: leveres faglærer innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som vektes likt i en samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Deleksamen 1 Gjennomføres som skoleeksamen ved slutten av høstsemesteret i 1. studieår, og omfatter de to temablokkene som er undervist i høstsemesteret. Denne eksamensdelen teller 50 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. Deleksamen 2 Gjennomføres som skoleeksamen ved slutten av vårsemesteret i 1. studieår, og omfatter de to temablokkene som er undervist i vårsemesteret. Denne eksamensdelen teller 50 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. 3

106 PROF20 Bransje, profesjon og identitet Versjon 18.april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Støtteemne Bachelor 4. studieår, i høstsemesteret Mappe Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Kort om emnet Emnet er felles for alle bachelorstudenter og er dels et teoretisk og dels et praktisk emne. I løpet av emnet skal studentene videreutvikle sin profesjonsidentitet samt få kunnskap om muligheter, krav og forventninger i arbeidslivet. Det skal også omfatte videre muligheter for kompetanseutvikling og utdanning. Innholdet i emnet er organisert i ulike moduler. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser et bevisst forhold til egen identitet, egne styrker og muligheter viser et reflektert forhold til egen musikerrolle i en samfunnskontekst kan planlegge og gjennomføre et prosjekt har kunnskap om arbeidslivets muligheter, både i de etablerte institusjonene og det frie feltet har kunnskap om krav og forventninger til en profesjonell musiker/musikkarbeider dokumenterer innsikt i prosesser knyttet til innovasjon og entreprenørskap dokumenterer innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold I emnet inngår følgende temaer: Arbeidslivskunnskap: samfunnspolitisk utvikling internasjonale perspektiver presentasjoner fra ulike aktører i arbeidslivet Portefølje og karriereplan: bevisstgjøring av egen identitet, kompetanse og interesser

107 fremtidig(e) rolle(r) i arbeidslivet videre utdanningsmuligheter innføring i hvordan egen kompetanse i en portefølje samt promoteringsmateriale for konkrete prosjekter Musikalsk workshop: planlegging, gjennomføring og vurdering av en musikalsk workshop Gründercamp: innføring i innovasjon og entreprenørskap Arbeid med programmering, promotering og gjennomføring av en musikalsk hendelse: planlegging, gjennomføring og evaluering av en fremføring med fokus på formidlingsperspektivene, promotering og økonomi Organisering Emnet organiseres normalt i en kombinasjon av ukentlig undervisning og bolkundervisning. Aktuelle arbeidsformer er samtaler/diskusjoner, presentasjoner, gruppearbeid, individuelt arbeid og praktisk arbeid/fremføring etc. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet og aktive deltagelse. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Musikalsk workshop obligatorisk deltagelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av en musikalsk workshop 2. Gründercamp obligatorisk deltagelse 3. Programmering, promotering og gjennomføring av en musikalsk hendelse levere en prosjektplan som inkluderer budsjett, markedsføring og sosiale rammer rundt den musikalske hendelsen, dokumentere gjennomføring i form av lyd/video og holde en kort presentasjon av erfaringene for medstudenter Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Mappen vurderes av to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamensmappe Karriereplan på minimum 500 ord (analyse og refleksjon rundt egen kompetanse, interesser og visjoner sett i lys av kunnskap om arbeidslivet ) Promoteringsmateriale (eksempelvis nettside, cv/biografi, bilder, pressemateriell, lydopptak, video) Frist: innen 1. desember leveres eksamenskontoret i to eksemplarer.

108 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER VEILEDENDE UNDERVISNINGSMENGDE OG ORGANISERING KANDIDATSTUDIET I KIRKEMUSIKK (KAKM) 1. avdeling 2. avdeling Merknad 1. år 2. år 3. år 4. år UTØVENDE EMNER Orgel Orgelundervisning 60* 60* 60* 60* *minutter pr uke i 29 uker pr år Kirkemusikkforum 48 timer* 48 timer* 48 timer* 48 timer* * felles for alle årskull Orgelkunnskap 48 timer* *undervises annet hvert år, veksler med Bibelkunnskap/troslære og Liturgikk og hymnologi Arbeidsfysiologi 10 timer * * * * * i gruppe høstsemesteret. I tillegg tilbyr NMH årlig kurs relatert til temaet. Scenisk bevissthet 20 timer * * i gruppe høst- eller vårsemesteret. Øving og prestasjonsforberedelse 10 timer * * * * * i gruppe høstsemesteret. I tillegg tilbyr NMH årlig kurs relatert til temaet. OrgeIimprovisasjon 12 timer 24 timer * 24 timer * * 3 pr gruppe i 1. og 2. år, 2 pr gruppe i 3. år KIRKEMUSIKKEMNER Korledelse Dirigering, repertoar- og partiturstudier 50 timer 52 timer 78 timer Sang 24 timer* 24 timer* * i gruppe, 2 studenter per gruppe i 1. år Kirkemusikkor 54 timer* 54 timer* 54 timer* 54 timer* *felles for alle årskull Bruksklaver 24 timer* 24 timer* * i gruppe, normalt 2 studenter per gruppe Bibelkunnskap og troslære 24 timer* *undervises annet hvert år, veksler med Liturgikk og hymnologi og Orgelkunnskap Liturgikk og hymnologi I og II 32 timer* 70 timer *undervises annet hvert år, veksler med Bibelkunnskap/troslære og Orgelkunnskap Liturgisk orgelspill 24 timer * 24 timer* * 3 pr gruppe i 3. år, 2 pr gruppe i 4. år Praksis 3 uker Komponering og arrangering 48 timer* STØTTEEMNER Digital kompetanse for musikere 24 timer* *høst- eller vårsemester Gehørtrening I-II 48 timer 32 timer* *60 minutter pr uke i 24 uker/90 minutter pr uke i 16 uker Satslære I-II 32 timer* 48 timer *60 minutter pr uke i 24 uker/90 minutter pr uke i 16 uker Musikkforståelse I og II 72 timer* 32 timer** *135 minutter pr uke i 24 uker **60 minutter pr uke i 24 uker Innføringskurs i folkemusikk Prosjekt * arrangeres i prosjektuke (uke 8) Bransje, profesjon og identitet 32 timer* * i gruppe høstsemesteret VALGEMNER * *antall timer avhengig av valg side 1

109 Fra: Terje Winge Sendt: 15. mai :51 Til: Hege Brodahl Emne: SV: Forslag til endret studieplan for KAKM Hei. Hovedendringene i forslag til ny studieplan for KAKM ligger først og fremst i endringer i emnestukturen. For å synliggjøre og profilere studiets egenart har de kirkemusikalske og profesjonsrettede fagene nå fått sin plassering under "Kirkemusikalske emner". Videre har en del mindre emner, deriblant emner som ikke har hatt egne studiepoeng, blitt bakt inn som undervisningsaktiviteter i større fag: Orgel hovedinstrument inkluderer nå fag som Kirkemusikkforum, Orgelkunnskap, Arbeidsfysiologi mm. Korledelse inkluderer Kirkemusikkoret og Sang. Det er foreslått endel større og mindre endringer for de enkelte emners vedkommende. Faget Liturgikk/hymnologi er det emnet hvor studieplanen endres mest, bl.a. for å møte de pågående reformer innen kirkens liturgi, med ny salmebok/koralbok. For PUKM Terje Winge professor i orgel Norges musikkhøgskole Tlf Tlf:

110 10. mai 2013 Fra fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Høringsuttalelse - studieplan for kandidatstudiet i kirkemusikk Jeg ser at Bruksklaver I og 2 er valgt lagt innenfor Kirkemusikkemner, mens dette emnet i blant annet bachelorstudiet i musikkpedagogikk er lagt innenfor støtteemner. Mulig det er en god grunn for dette valget i Kirkemusikkstudiet, men er det der det egentlig hører hjemme? Jeg ser også at arbeidskravene i en del emner er fraværende eller henvises til uten at studieplanen gir noen retningsgivende informasjon om disse arbeidskravene. Det gjelder: Orgelimprovisasjon I og Orgelimproviasjon II, der det kun henvises til aktiv deltagelse ved egen utøvelse Liturgikk og hymnologi I og II Komponering og arrangering Gehørtrening I og II jeg synes et definert antall oppgaver er en lite presis formulering Jeg synes det må være en målsetting at alle studieplaner har klarere arbeidskravsdefinisjoner. Ellers: Godt arbeid Vennlig hilsen Bjørg

111 Vedlegg 2 innkomne kommentarer pr Fra: Hilde Ringlund Sendt: 12. mai :57 Til: Hege Brodahl Emne: SV: Forslag til endret studieplan for KAKM INNSPILL TIL STUDIEPLAN KAKM Fagseksjonen har følgende kommentar: BRUKSKLAVER: Vi registrerer at bruksklaver er flyttet til 2. og 3. studieår, og støtter denne endringen. Vennlig hilsen Hilde Hilde Ringlund Førsteamanuensis i akkompagnement Fagseksjonsleder for klaver, akkompagnement og gitar Norges musikkhøgskole/norwegian Academy of Music Tlf / hilde.ringlund@nmh.no

112 Til høringsrunden Om KAMP, KAKM, KAKP, Digital kompetanse, Musikkforståelse og Bransje, profesjon og identitet Komiteen for musikkformidling og entreprenørskap har ikke hatt noe eget møte om de siste planene som er sendt på høring. Vi viser til uttalelsen som ble sendt inn i forbindelse med høringen på KAUT planene. De fleste betraktningene som framkommer der er også relevante for planene som nå er sendt ut. Når det gjelder støtteemnene som er sendt på høring (musikkforståelse, bransje, profesjon og identitet samt digital kompetanse) sender vi vedlagt et innspill fra Andreas Sønning, som omtaler flere viktige elementer som bør vurderes i forhold til organiseringen av undervisningen. Når det gjelder de konkrete forslag til endringer i teksten som framkommer i Sønnings dokument er Halle og Sønning er enige om at karakteruttrykket bør være bestått/ikke bestått for musikkforståelse. Komiteens øvrige medlemmer har ikke kommentert den mailen komitelederen sendte ut med kopi av høringsnotater og planer. En grunn til det er at medlemmene dels har vært involvert i planleggingsarbeidet (Halle, Innervik), og dels at de også har vært involvert i høringsarbeidet i sine respektive seksjoner. Om forslag til ny studieplan for KAMP Halle og Sønning vil minne om viktigheten av at MP studentene blir tatt på alvor som utøvende musikere og gis tilstrekkelig med utfordringer og muligheter gjennom studiet til også å utvikle denne siden av seg selv. Det er åpninger for dette gjennom ulike deler av den nye studieplanen (for eksempel kammermusikk, hovedinstrument, utvidet musikerkompetanse og bransje, profesjon og identitet). Det er viktig å tolke innholdet i planen slik at ikke alt fokuset legges på pedagogisk rettede konserter og prosjekter, men at en også tar vare på mp studentenes identitet som skapende og utøvende kunstnere. Morten Halle, komiteleder, komite for musikkformidling og entreprenørskap

113 Andreas Sønning Respons på emnebeskrivelser til støtteemner Jeg gir respons med supplement til emnebeskrivelsene ved å skrive inn rød tekst direkte i forslaget. Ang Musikkforståelse 1. Det er tre punkter jeg vil foreslå å få fokusert bedre. -Musikktenkning bør inkludere hovedelementer fra kommunikasjonsteori - Musikalsk analysemetoder bør sees i et helhetlig perspektiv med innsikt fra dramaturgisk analyse og dramaturgiske modeller. Dette innebærer at musikk må sees i relasjon til konkrete formidlingssituasjoner ut fra tid, sted og sosiokulturell sammenheng. -Markedsmuligheter for musikere og programskapere på tvers av samfunnssektorer gjennom kreativt entreprenørskap. I dette ligger evne til å lage nye spennende produksjoner tilpasset behov hos ulike målgrupper. Kort om emnet Emnet er felles for alle studenter ved NMHs kandidatstudier, og skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, produsere, formidle og reflektere over musikk som fag, praksis og kunnskapsområde. Læringsmål Etter fullført emne er det forventet at studenten kan dokumentere bred forståelse av musikkens verdi og funksjoner i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og samfunnsmessig perspektiv ( kan anvende grunnleggende musikkanalytiske metoder) Alt. Kan anvende musikkanalytiske metoder i en større kontekst med dramaturgisk analyse hvor helhetlige kommunikasjonsløsninger inkluderes kan dokumentere og anvende relevant historisk, teoretisk og praktisk musikkunnskap kan kommunisere omkring faglige problemstillinger kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv kan orientere seg i materiale fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (innenfor fagområdet) og bruke dette i sitt arbeid Undervisningen i musikktenkning kan inneholde Antikkens musikktenkning Rousseau og Rameau: 1700-tallet musikktenkning Immanuel Kants estetikk i lys av moderne kultursosiologiske perspektiver Romantikkens musikkfilosofi, Hoffmann, Schopenhauer Autonomi-begrep og debatt fra 1800-tallet til i dag Heidegger og Adorno: 1900-tallets kunsttenkning og kulturkritikk Postmodernisme Innsikt i anvendt kommunikasjonsteori Undervisningen i musikkanalyse kan inneholde: Formanalyse Tematisk analyse Partiturkunnskap Schenker-analyse Fenomenologisk analyse/sonologi 2

114 Dramaturgisk analyse relatert til musikkfeltet, Tekst/Kontekst/Funksjon/Målsetting Produksjonsanalyse, teknisk og praktisk Konsert/forestillingsanalyse, dramaturgiske valg for dynamisk utvikling fra start til slutt Resepsjonsanalyse, målgruppeanalyse og evalueringskriterier tilknyttet tid, sted og sosial sammenheng Undervisningen i bransjekunnskap kan inneholde: Organiseringen av kulturlivet og musikklivet i Norge/Vesten: Rettigheter (utøver/komposisjon/innspillinger/forlag) Pengestrømmen i kulturlivet Bevisstgjøring av egen musikeridentitet Markedsmuligheter for musikere og programskapere på tvers av samfunnssektorer gjennom kreativt entreprenørskap Dette bygges videre i Bransje, profesjon og identitet Organisering Undervisning i emnet organiseres normalt gjennom forelesninger. Innføringskurset i norsk folkemusikk gjennomføres i prosjektuke. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. (Dersom det skal gjennomføres felles kurs på tvers av studieretningene, bør undervisningsmengden være lik for alle.) Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Innføringskurs i norsk folkemusikk: Obligatorisk deltakelse Obligatorisk fremmøte til undervisning, minimum 80% tilstedeværelse Refleksjonsnotat Det skal utformes et kort refleksjonsnotat (minimum 400 ord) med utgangspunkt i tematikk knyttet til bransjekunnskap. Frist: leveres faglærer innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som vektes likt i en samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Deleksamen Stiller spørsmål ved nytten av gradert karakter. Det er fordel og ulemper ved dette. Fordelen er at en rekke vil skjerpe seg. Men, det er ikke enkelt å finne en norm for gradert karaktersetting som vil gi gode eller de rette signaler i karakterutskrift. For utøvende studieretninger kan dette bli et problematisk felt for enkelte studenter uten akademisk fokus. Jeg støtter helhjertet emnets innhold og legitimitet. Mitt forslag er imidlertid å velge evalueringsuttrykket Godkjent/Ikke godkjent og så sette et godkjent nivå vi mener er høyt nok for NMHs målsetting med faget. Scenisk bevissthet inngår som kurs under hovedinstrument (sammen med Arbeidsfysiologi og Øving og prestasjonsforberedelse) 3 Dette står i planutkastet Scenisk bevissthet: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling

115 trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum. konserten som en læringsarena Som innspill til kursinnhold i den nye helheten av emner i planforslaget har jeg følgende forslag. Dette bygger på erfaring fra opplegget vårsemesteret 2013 med en revidert variant av Form10. Opplegget bestod av fellesforelesninger, praktiske øvelser i fellestimer med generell scenefremtreden, kroppsspråk og podietrening med instrument, veiledning i mindre grupper og 5 minutters fremføring internt for klassen i plenum til slutt. De gode erfaringene fra dette kan videreføres: Gruppeveiledningene 6 timer pr gruppe, forberedte oppgaven med presentasjonene. Til disse presenterte de seg selv, komponist eller noe relevant om musikken de skulle fremføre og så fremføring. Gode tilbakemeldinger på kombinasjoner av fellestimene med praktiske øvelser og de mindre gruppene med mer individuell veiledning. Fellestimene til slutt med alle fremføringene skapte godt sosialt miljø, noen spilte solo, flere spilte sammen i duo, trio, kvartett format. Nye spennende konstellasjoner på tvers av sjangere kom også til underveis. Den største effekten var den tryggheten og motivasjonen studentene fikk ved den sosiale siden ved opplegget. Ut fra det nye planforslaget anbefales derfor at emnet Scenisk bevissthet organiseres som følger: - Fellestimer (minimum 3 * 90 min.) Praktisk podietrening, scenisk fremtreden med dramakompetent faglærer (Ståle Ytterli gjorde en flott jobb våen 2013 ), - Fellestimer (minimum 3*90 min) Orientering om og oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling. Planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon - Gruppevis veiledning/undervisning 4-5 studenter pr gruppe. (minimum 6 *1 time/ 3 *90 minutter)) - Fellestimer med 5 minutters fremførelse til slutt som arbeidskrav. (3*90 minutter, nødvendig for å rekke at alle får tid til fremføring og få kommentarer) Teori emnene fra Form10 vil kunne overføres/ dekkes under til Musikkforståelse 1 og 2 og Bransje, profesjon og identitet. 4

116 Notat Til Fagseksjoner v/ledere Programutvalget for kirkemusikkstudier Komité for musikkformidling og entreprenørskap Studentutvalget Oslo 19. april 2013 Journalnr HB/2010/451 FORSLAG TIL ENDRET STUDIEPLAN FOR KANDIDATSTUDIET I KIRKEMUSIKK (KAKM) Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal være implementert i alle studieprogram innen studiestart høsten Det vil si at NMH må ha vedtatt studieplaner, der såkalt forventet læringsutbytte er beskrevet på studieprogram og emnenivå, innen utgangen av vårsemesteret Forslag til beskrivelser av forventet læringsutbytte/læringsmål på programnivå ble for alle bachelor og masterprogram utarbeidet av programutvalgene våren Læringsmålene var på høring høsten 2011 og innspillene som kom inn er tatt med i det videre arbeidet. Arbeidet med studieplanene for program på masternivå ble fullført for sju av ti program våren I inneværende studieår har arbeidet derfor vært konsentrert om studieprogrammene på bachelornivå. Det foreligger nå et dokument med forslag til studieplan for kandidatstudiet i kirkemusikk som vi gir dere mulighet til å komme med innspill på før behandling i studieutvalget 24. mai Eventuelle innspill sendes innen 10. mai til hege.brodahl@nmh.no. Om arbeidet med KAKM Arbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe, oppnevnt av studieutvalget, som har hatt i mandat å gå kritisk gjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for studieprogrammet/ programmene de har fått ansvar for. Gruppa har bestått av Terje Winge, Inger Lise Ulsrud og Vivianne Sydnes. Hege Brodahl har koordinert arbeidet og fungert som gruppas sekretær. Underveis i prosessen har arbeidsgruppa også invitert flere andre til å komme med innspill. Det har i tillegg vært oppnevnt en tverrfaglig gruppe, arbeidsgruppen for felles støtteemner på bachelornivå, som har hatt i mandat å gå kritisk igjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for felles støtteemner. Begge gruppene har i tillegg hatt i oppgave å vurdere om emnestrukturen kan forenkles. Det har vært tett kontakt mellom arbeidsgruppa for KAKM og støtteemnegruppa og det har i løpet av prosessen vært mulig å utveksle synspunkter på tvers av arbeidsgruppene. Støtteemnegruppa har avlevert en innstilling fra arbeidet som følger som vedlegg 2. I innstillingen forslås det en rekke små og store endringer og kort oppsummert foreslås at Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: hege.brodahl@nmh.no T:

117 en rekke av småemnene fusjoneres inn i hovedinstrumentemnet. Øving og prestasjonsforberedelse og arbeidsfysiologi organiseres som kortere obligatoriske kurs og den frigjorte ressursen brukes til å arrangere ulike kurs relatert til temaet som alle NMH studenter kan velge å delta på. Formidling erstattes av Scenisk bevissthet. Musikkteknologi endrer navn til Digital kompetanse for musikere og at deler av undervisningen dreies mot mer sjangerspesifikke problemstillinger. det opprettes et felles grunnleggende og tverrestetisk dannelsesfag i alle kandidatstudiene med navnet Musikkforståelse I (EXMUS10) og Musikkforståelse II (EXMUS11/12). Emnet er ment å erstatte Musikkhistorie I og II, Musikkestetikk og filosofi og Historiske orientert interpretasjon. Også innføringskurset i folkemusikk og noe bransjekunnskap vil inngå som en del. Det foreligger ikke emnebeskrivelse for Musikkforståelse II, men både innhold, vurderingsform og studiepoeng er kort beskrevet i støtteemnegruppas innstilling. Støtteemnegruppas innstilling/anbefalinger er tatt med i arbeidet med studieplanen. Bransje, profesjon og identitet Bransje, profesjon og identitet foreslås som et nytt emne på 5 sp i alle kandidatstudiene, plassert i høstsemesteret i fjerde studieår. Dette emnet har kommet inn forholdsvis sent i prosessen. Både innhold og rammer er drøftet med viserektor for formidling og i styringsgruppa, og styringsgruppa vedtok 6. mars at emnet skulle inngå i alle kandidatstudiene. Om forslag til ny studieplan for KAKM Emnestruktur Det foreslås en forholdsvis stor endring i programmets emnestruktur ved at antall studiepoeng for emnesekken Kirkemusikkemner ved at emner som Korledelse, Kirkemusikkor, Bruksklaver, Liturgisk orgelspill og Komponering og arrangering flyttes fra emnesekkene Utøvende emner/støtteemner til Kirkemusikkemner. Dette er gjort for å tydeliggjøre emnenes faglige forankring og at programmet er et kirkemusikkprogram. I tillegg foreslås at: Følgende bakes inn som undervisningsaktiviteter i Orgel: Kirkemusikkforum Orgelkunnskap Arbeidsfysiologi Scenisk bevissthet Øving og prestasjonsforberedelse Følgende bakes inn som undervisningsaktiviteter i Korledelse: Sang Kirkemusikkor (1. 3. studieår) De øvrige forslagene til endringer er at Improvisasjon I, Musikkhistorie I og II og Musikkestetikk og filosofi tas ut som emner Musikkforståelse I og II og Bransje, profesjon og identitet tas inn som nye emner Orgelimprovisasjon også undervises i første studieår 2

118 Digital kompetanse for musikere erstatter Musikkteknologi undervisningen i Bruksklaver forskyves fra første og andre studieår til andre og tredje studieår Praksis inngår som en aktivitet i emnet Liturgisk orgelspill Komponering og arrangering erstatter Komposisjon Forslag til ny emnestruktur fremgår i vedlegg 1 på side 3, mens gjeldende emnestruktur fremgår i vedlegg 3 på side 3. Emnebeskrivelser Det er formulert læringsmål for alle emner og både arbeidskrav og vurderingsform er forsøkt tydeliggjort. Målet har vært at det som står i emnebeskrivelsene i så stor grad som mulig skal stemme overens med det man mener skal skje og som faktisk skjer. Fra side 4 i vedlegg 1 foreligger forslag til emnebeskrivelser. Som en følge av endringene i emnestruktur har orgel og korledelseemnene gjennomgått forholdsvis omfattende endringer. I orgelemnet er kirkemusikkforum, orgelkunnskap, arbeidsfysiologi, scenisk bevissthet og øving og prestasjonsforberedelse beskrevet som egne undervisningsaktiviteter/kurs og fremgår både under overskriftene innhold, organisering og arbeidskrav. Det er viktig å legge merke til at alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til avsluttende vurdering i emnet. Oppsummering Det er konkludert med at det er behov for å gjøre justeringer i emnestruktur og emnebeskrivelser i studieplanen. I tillegg er noen av forslagene til læringsmål på programnivå justert. Forslagene til justeringer omfatter også i stor grad andre kandidatstudier. Prosessen med støtteemnene har tatt lengre tid enn forventet og det foreligger ikke ferdige forslag til emnebeskrivelse for Musikkforståelse II. Denne emnebeskrivelsen vil bli sendt ut 15. mai. Det som i denne omgang foreligger og som dere bes om å komme med innspill på er: forslag til justert studieplan for kandidatstudiet i kirkemusikk (vedlegg 1) med generell del av studieplanen som blant annet inneholder forslag om læringsmål på programnivå og forslag til endret emnestruktur (se side 1 3) forslag til emnebeskrivelser for Orgel I (KMHO10) Orgel II (KMHO20) Orgelimprovisasjon I (ORGIMP10) Orgelimprovisasjon II (ORGIMP20) Korledelse I (KMKRLED10) Korledelse II (KMKRLED20) Kirkemusikkor (KMKPR20) Bruksklaver I (BRUKLA10) Bruksklaver II (BRUKLA11) Bibelkunnskap og troslære (KMTRO10) Liturgikk og hymnologi I (KMLIHY10) 3

119 Liturgikk og hymnologi II (KMLIHY20) Liturgisk orgelspill (KMLIORG20) Komponering og arrangering (KMKP20) Digital kompetanse for musikere (DIG10) Gehørtrening I (GEHØR10) Gehørtrening II (GEHØR20) Satslære I (SATS10) Satslære II (SATS11) Musikkforståelse I (EXMUS10) Bransje, profesjon og identitet (PROF20) forslag til revidert oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering Ta gjerne kontakt hvis noe skulle være uklart. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: 1. Forslag til studieplan for Kandidatstudiet i utøving kirkemusikk: startkull 2013 med emnebeskrivelser og veiledende undervisningsmengde og organisering 2. Innstilling fra arbeidsgruppen for felles støtteemner på bachelornivå 3. Emnestruktur i gjeldende studieplan for Kandidatstudiet i kirkemusikk: startkull Lenke til gjeldende studieplan (komplett) for Kandidatstudiet i kirkemusikk: startkull 2012: /Studier/Bachelornivaastudier/KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk 4

120 Utvalg for revisjon av støtteemner for kandidatstudiene Innstilling Bakgrunn og mandat Studieutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe med mandat til å gå kritisk igjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for felles støtteemner. Arbeidsgruppen har gjennomgått studieplanene for kandidatstudiene ved NMH og drøftet struktur, innhold og mål for emnene omfattet av mandatet. Flere modeller til ny emnestruktur er utarbeidet og drøftet med representanter for de berørte fagmiljøene. Modellene er også fremlagt for styringsgruppen, for studieutvalget og for lederne av øvrige arbeidsgrupper i kvalifikasjonsrammeverksprosjektet. Arbeidsgruppen leverer med dette et forslag til ny emnestruktur for felles støtteemner i kandidatstudiene. Forslaget er å betrakte som som et felles utgangspunkt, som kan utvides med fagspesifikke tilbud innen hvert studieprogram. Fordelingen av studiepoeng mellom emnene og mellom første og annet studieår gjenspeiler utvalgets forståelse av hva som bør være en felles grunnmur av praktiske og teoretiske støtteemner for kandidatstudiene ved NMH. Prinsipper og mål I dagens studieplaner omfatter begrepet støtteemner praktiske, teoretiske, utøvende og allmenndannende emner med varierende studiepoenguttelling, arbeidsform og innhold. Emneporteføljen er utviklet og tilpasset over tid. Den bærer preg av overlappinger i innhold og mangelfull samordning av arbeidskrav og vurderingsform. Behovet for å synliggjøre sammenheng mellom emnene er klart artikulert i flere studentvalueringer. En slik forbindelse etterlyses særlig mellom støtte og hovedemner. Læringsmål og vurderingsform må synliggjøre hva denne forbindelsen består i, og hvilken rolle den kan spille i utviklingen av studentens kritiske refleksjon. Arbeidsgruppen har lagt følgende ambisjoner til grunn: Redusere antallet støtteemner i kandidatstudiets to første år Øke studentens opplevelse av sammenheng mellom hoved og støtteemner Bidra å øke studentens forståelse av egen rolle som skapende og utøvende musiker Stimulere til etablering av tverrfaglige lærerteam Forslaget nedenfor imøtekommer disse prinsippene. Antallet støtteemner er redusert gjennom fusjon og tydeligere organisering. Samspillet mellom hoved og støtteemner er styrket gjennom inndelingen i praktiske og teoretiske emner. I tillegg foreslås en rekke emner definert som undervisningsaktiviteter i hovedinstrumentemnet, dels for tydliggjøre den tette kontakten til arbeidet med hovedinstrumentet og dels for å synliggjøre felles læringsmål. Kravet om økt forståelse og refleksjon ivaretas blant annet gjennom å etablere et nytt fellesemne for samtlige kandidatstudier ved NMH. Emnet er ment å være et grunnleggende og tverrestetisk dannelsesfag som inkorporerer musikkhistorie, musikkfilosofi, musikkanalyse, kulturorientering og bransjekunnskap, under betegnelsen Musikkforståelse (Examen musicum) I og II. Emnet foreslås organisert over to år, med et tverrfaglig første år og et fag /sjangerspesifikt annet år. Begge årene vil gi rom for ulike arbeidsformer. Musikkforståelse I (1.år) vil vektlegge innføring i musikalsk tenkning, terminologi og begrepsdannelse, mens Musikkforståelse II (2.år) vil legge større vekt på praktiske arbeidsformer knyttet til studentens repertoarområde.

121 Forslag til ny emnestruktur for støtteemnene Tabellen nedenfor gir en oversikt over den foreslåtte emnestrukturen samt fordelingen av studiepoeng mellom første og annet studieår. Forslaget er ment som en felles grunnmodell og må suppleres av mer fagspesifikk emner innen hvert studieprogram. Arbeidsgruppen anbefaler at emneporteføljen beskrevet her inngår i alle bachelorstudier ved NMH, men presiserer at hvert studieprogram må kunne argumentere for å øke eller redusere omfanget av et støtteemne. Emnene Gehør, Satslære og Musikkforståelse (merket * i tabellen) forutsettes likevel organisert med samme omfang og studiepoeng i alle program, av hensyn til gruppedannelse og praktisk gjennomføring. Unntaket er Musikkforståelse II (2.år), som anbefales omfatte 10sp for KAUTklassisk og 5sp for øvrige studieprogrammer. I disse programmene erstattes studiepoengene av tilsvarende og mer fagspesifikke fordypningsemner (folkemusikkhistorie, jazzhistorie, pedagogikk, mf.l). Forslaget deler emnene inn i tre kategorier: Delemner i hovedinstrument, Praktiske emner og Teoretiske emner. Modellen forutsetter å øremerke 25sp i hvert at studieårene til støtteemnene (20sp for andre program enn KAUT klassisk), noe som samsvarer med omfanget i dagens studieplaner. 1.år 2.år Sum Delemner i hovedinstrument Prestasjonsforberedelse Arbeidsfysiologi Scenisk bevissthet Praktiske emner *Gehør I og II 5,0 5,0 10,0 *Satslære I og II 5,0 5,0 10,0 Improvisasjon 2,5 2,5 Digital kompetanse for musikere 2,5 2,5 Bruksklaver/bruksinstrument 2,5 2,5 Ensembleledelse 2,5 2,5 Teoretiske emner *Musikkforståelse I (Examen musicum) fellesemne 10,0 10,0 Musikkforståelse II valgmoduler (KAUT kl)* 10,0 10,0 Musikkforståelse II valgmoduler (øvrige programmer) [5,0] Sum 25,0 25,0 50,0 Kort beskrivelse av emnene 1 Delemner/kurs i hovedinstrument Prestasjonsforberedelse* Omfang: foredrag/kurs + praktisk Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder Arbeidsfysiologi* Omfang: foredrag/kurs + praktisk trening Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder Scenisk bevissthet ( På scenen ) Omfang: kurs + praktisk trening Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder

122 *For å få mest mulig ut av ressursene foreslås det at den obligatoriske undervisningsmengden i disse delemnene/kursene reduseres i forhold til gjeldende praksis, og at frigjorte ressurser brukes til å arrangere årlige kurs/spesialistseminarer. Dette kan være kurs relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som alle NMH studenter kan velge å delta på. 2 Praktiske emner Gehør I og II (10sp) Gruppevis undervisning etter instrument, med mulighet for tematisk/prosjektbasert organisering på tvers av gruppene. Undervisningen kan suppleres med kollokvier og individuell oppfølging i samråd med hovedinstrumentlærer. Omfang: 4 semestre Eksamensform: Praktisk eksamen Vurdering: karakter A F Satslære I og II (10sp) Gruppevis undervisning etter nivå. Emnet skal bidra til å utvikle forståelse for den musikkteoretiske oppbygningen av studentens repertoar. Omfang: 4 semestre Eksamensform: Mappevurdering Vurdering: Bestått/Ikke bestått Improvisasjon (2,5 sp) Emnet tar sikte på å utvikle studentens musikalske bevissthet og selvstendighet. Repertoaret omfatter fri improvisajon og mer fastlagte former med utgangspunkt i instrument, stemme, tekst, bevegelse og drama. Omfang: 1 semester (12 uker) Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Digital kompetanse for musikere (musikkteknologi) (2,5 sp) Emnet skal gi studenten en innføring i bruk av relevante musikkteknologiske verktøy. Det foreslås organisert med som et felles grunnkurs og et utvalg av valgbare moduler, hvor mer sjangerspesifikke problemstillinger kan vektlegges. Omfang: (1 semester) Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Bruksklaver/Bruksinstrument (2,5sp) Innretning, omfang og organisering av emnet må drøftes og tilpasses behovene i det enkelte studieprogram. Det er naturlig at noen instrumentgrupper vil ha behov for mer undervisning i bruksklaver/bruksinstrument enn andre. Forslaget må derfor betraktes som veiledende Omfang: 1 semester Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Ensembleledelse Emnet skal gi en grunnleggende ferdigheter innen dirigering/taktering. Omfang: 1 semester Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått

123 3 Teoretiske emner Musikkforståelse I (Examen musicum) fellesdel 1.år (10 sp) Fellesemne for alle bachelorprogram. Omfatter fagområdene musikkhistorie, musikkestetikk, musikkfilosofi, kulturforståelse og bransjekunnskap. Emnet skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, formidle og reflektere over egen rolle som aktør i dagens musikkliv. Innholdet favner alle sjangere representert i NMHs studieportefølje, fra klassisk til folkemusikk. Omfang: 2 semestre Eksamensform: skriftlig eksamen høst/vår Vurdering: karakter A F Musikkforståelse I (Examen musicum) fagspesifik del 2.år (10 sp) Sjangerspesifikke fordypningsmoduler innen fagområdene beskrevet ovenfor. For KAUT kl omfatter dette deltakelse i kurs om Historisk orientert interpretasjon. Omfang: 2 valgbare moduler à 8 uker hver Eksamensform: Skriftlige oppgaver Vurdering: Bestått/Ikke bestått + karakter A F Peter Tornquist leder

124 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: /451 Utvalg Utvalgssak Møtedato Studieutvalget 32/ REVIDERT STUDIEPLAN FOR KANDIDATSTUDIET I KOMPOSISJON (KAKP) Studieplanen for kandidatstudiet i komposisjon har gjennomgått ulike faser i forbindelse med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og det er nå utarbeidet et forslag til revidert studieplan for startkull høst 2013 (vedlegg 1). Saksbehandler Hege Brodahl seniorrådgiver hege.brodahl@nmh.no Direkte tel: Om arbeidet med studieplanen Programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier utarbeidet våren 2011 læringsmålene for programmet. Læringsmålene var på høring høsten 2011 og innspillene som kom inn er tatt med i det videre arbeidet. Det videre arbeidet med studieplanen er gjennomført i en arbeidsgruppe som har bestått av Peter Tornquist, Henrik Hellstenius og Asbjørn Schaathun og Mats Claesson med Hege Brodahl som koordinator og sekretær. Forut for og parallelt med gruppas arbeid har en tverrfaglig gruppe, arbeidsgruppen for felles støtteemner på bachelornivå, arbeidet med emnestrukturen for felles støtteemner, og det har i løpet av prosessen vært mulig å utveksle synspunkter på tvers av arbeidsgruppene. Også andre har blitt invitert av arbeidsgruppa til å komme med innspill i prosessen. Mer informasjon om arbeidet med planen kan leses i vedlegg 3. Forslag til endret studieplan ble 19. april sendt til fagseksjonene v/ledere, programutvalget for kirkemusikkstudier, komité for musikkformidling og entreprenørskap og studentutvalget. Vi har mottatt innspill fra Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Komité for entreprenørskap og formidling Innkomne innspill følger som vedlegg 2. De fleste innspillene er tatt til følge og kommenteres ikke nærmere. Et emne som vi har mottatt flere kommentarer på er emnet Bransje, profesjon og identitet. Kommentarene går dels på det faglige innholdet og dels på hvordan emnet skal organiseres. Dette emnet er nytt og skal ikke iverksettes før i studieåret og før den tid må de ulike delene av emnet prøves ut, dels gjennom

125 valgemneporteføljen og dels gjennom andre tiltak. På bakgrunn av erfaringer som høstes bør emnet gjennomgås og eventuelt revideres i løpet av studieåret Endringer Den generelle delen Den generelle delen inneholder den overordnete beskrivelsen av studieprogrammet. All tekst er gjennomgått og justert. Denne delen inneholder også de nye læringsmålene på programnivå samt revidert emnestruktur. Læringsmålene er i tråd med kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det foreslås store endringer i programmets emnestruktur blant annet ved at emnene inndeles i emnesekkene komposisjonsemner, komposisjonsteoriemner, musikkteknologiemner og støtteemner flere emner tas ut og erstattes med nye emner studiepoengene for de ulike emnene justeres Forslag til revidert generell del fremgår i vedlegg 1 på side 1-3, mens gjeldende emnestruktur finnes på nettsiden Emnebeskrivelser Det er formulert læringsmål for alle emner og både arbeidskrav og vurderingsform er forsøkt tydeliggjort. Målet har vært at det som står i studieplanen og emnebeskrivelsene i så stor grad som mulig skal stemme overens med det man mener skal skje og som faktisk skjer. Prosessen med emnene har tatt lengre tid enn forventet og det foreligger ikke ferdige forslag til emnebeskrivelser for Komposisjonsforum, Improvisasjon og workshop, Satsteknikker, Instrumentasjon og orkestrering, Analyse og notasjon, Analyse, Studio, Anvendt musikkteknologi og Musikkforståelse II. Arbeidet med å ferdigstille emnebeskrivelsene pågår for fullt og vil bli behandlet på studieutvalgsmøtet i juni. Fra side 4 i vedlegg 1 foreligger det forslag til emnebeskrivelser for: Komposisjon I (KPKOMP10) Komposisjon II (KPKOMP20) Gehørtrening I (GEHØR10) Gehørtrening II (GEHØR20) Satslære I (SATS10) Satslære II (SATS11) Ensembleledelse (KPENSLED10) Musikkforståelse I (EXMUS10) Bransje, profesjon og identitet (PROF20) Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering Oversikt over veiledende undervisningsmengde skal revideres i henhold til endringer i emnestruktur. Det er en forutsetning at ressursene til programmet samlet sett holder seg innenfor gjeldende ressursramme 2

126 Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar generell del av studieplan for kandidatstudiet i komposisjon: startkull høst 2013 med forelagte emnebeskrivelser. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver VEDLEGG: 1. Forslag til studieplan for kandidatstudiet i komposisjon: startkull høst 2013 med emnebeskrivelser og veiledende undervisningsmengde og organisering av Innsendte kommentarer på forslag til endret studieplan for kandidatstudiet i komposisjon av Notatet Forslag til endret studieplan for kandidatstudiet i komposisjon av samt støtteemnegruppas innstilling av

127 Vedlegg 1 - forslag til studieplan for Kandidatstudiet i komposisjon: startkull 2013 med emnebeskrivelser og veiledende undervisningsmengde og organisering Studieplan for kandidatstudiet i komposisjon: startkull 2013 Versjon 10.mai 2013 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Ansvarlig programutvalg Kandidatstudiet i komposisjon KAKP Bachelor i komposisjon 240 studiepoeng heltidsstudium over 4 år Programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende og bestått opptaksprøve. Om opptaksprøvene 2013 Kort beskrivelse av studiet Kandidatstudiet i komposisjon er en fireårig musikkfaglig utdanning som skal utdanne komponister på et profesjonelt nivå til ulike roller i dagens musikkliv. Programmet har et omfang på til sammen 240 studiepoeng. Sentralt for programmet står det å utvikle den enkelte students skapende evner slik at de skal kunne virke som selvstendige komponister. En slik utvikling fremmes dels ved at studenten får konkrete utfordringer, kunstnerisk stimulans og personlig veiledning, og dels ved studier av ulike komposisjonsteoretiske emner. Gjennom hele studiet vil fri eksperimentering og individuell skaping gå hånd i hånd med tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter. Læringsmål for studiet Ved fullført kandidatstudium i komposisjon det forventet at kandidaten kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder for å skape et kunstnerisk uttrykk tar ansvar for egen faglig, kunstnerisk og kreativ utvikling viser bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet og kan relatere dette til sitt arbeid kan som komponist forholde seg til musikklivets- og bransjens krav og forventninger kan kommunisere muntlig og skriftlig rundt musikkfaglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger Organisering Programmet er organisert i to avdelinger, hver med to års varighet. I første avdeling arbeider studenten med musikalsk og kompositorisk basiskompetanse innenfor et relativt fastlagt studieforløp. I programmets andre avdeling velger studenten i større grad å vektlegge ulike sider av komposisjonsfaget og dermed gi studiet sin

128 egen profil. Gjennom slike valg kan studenten enten velge å spesialisere seg videre innen deler av innholdet i den obligatoriske delen av programmet, eller velge nye emner og faglige spesialiseringer. Studenten kan for eksempel vektlegge samspill eller ulike epoker/stilarter. Studenten kan også velge alternative spesialiseringer, som ensembleledelse/dirigering, anvendt musikkteori eller musikkteknologi. Opptak til valgemner kan være begrenset. Arbeidet med studiet vil bestå dels av lærerledet undervisning og dels av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. En betydelig del av studentens arbeidstid vil måtte benyttes til individuelt arbeid og forberedelse. Mange av emnene i komposisjonsstudiet har prosessorientert undervisning. Det forventes en høy grad av personlig stillingtagen og selvstendig innsats i undervisningen. I de fleste emner forventes studenten å inngå i en dialog og diskusjon med sine medstudenter og lærere. Den individuelle veiledningen står sentralt og det tilstrebes at studenten i sitt studieforløp vil møte ulike veiledere. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, samtidig som denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata) For å beskrive omfanget på emnene i programmet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig kandidatstudium utgjør 240 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. [Vedlegg 1: Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering] [Vedlegg 2: Oversikt over de ulike emnenes arbeidskrav og avsluttende vurdering] Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemål blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Avsluttende komposisjonseksamen presenteres på vitnemålet med hovedemne, vurderingsuttrykk og studiepoeng. Ellers presenteres de forskjellige emneområdene samlet på vitnemålet med vurderingsuttrykket Bestått. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH 2

129 Emnestruktur Emnekode Emnets navn Sp Studiepoeng pr. år 1.år 2.år 3.år 4.år KOMPOSISJONSEMNER 100 sp. KPKOMP10 Komposisjon I KPKOMP20 Komposisjon II KPFORUM10 Komposisjonsforum I KPFORUM20 Komposisjonsforum II KPIMP10 Improvisasjon og workshop KPPRAK20 Eksterne prosjekter og praksis KOMPOSISJONSTEORIEMNER 45 sp. KPTEK10 Satsteknikker I KPTEK20 Satsteknikker II 5 5 KPINSTA10 Instrumentasjon og orkestrering I KPINSTA20 Instrumentasjon og orkestrering II 5 5 KPAN10 Analyse og notasjon KPAN20 Analyse 5 5 MUSIKKTEKNOLOGIEMNER 20 sp. KPSTU10 Studio I 5 5 KPSTU11 Studio II 5 5 KPANV20 Anvendt musikkteknologi STØTTEEMNER 45 sp. GEHØR10 Gehørtrening I 5 5 GEHØR11 Gehørtrening II 5 5 SATS10 Satslære I 5 5 SATS11 Satslære II 5 5 EXMUS10 Musikkforståelse I EXMUS11 Musikkforståelse II 5 5 KPENSLED10 Ensembleledelse 5 5 PROF20 Bransje, profesjon og identitet 5 5 VALGEMNER - 30 sp. VALG35 Valgemner Sum:

130 KPKOMP10 Komposisjon I Versjon 10. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 20 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Emnenivå Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Komposisjonsemne Bachelor 1. og 2. studieår, over fire semestre Eksamensmappe Opptak til kandidatstudiet i komposisjon Norsk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet gjennomføres i programmets fire første semestre og utgjør sammen med Komposisjon II de mest sentrale emnene i programmet. Emnet etterfølges av Komposisjon II (KPKOMP20). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer grunnleggende kunnskap om kompositorisk teori og praksis gjennom selvstendige Innhold komposisjoner for ulike besetninger kan reflektere over egen kunstnerisk praksis og estetiske problemstillinger i samtidsmusikken kan samarbeide med utøvere i utvikling og innstudering av egne komposisjoner viser en tydelig kompositorisk egenart Emnet omfatter veiledning og diskusjoner rundt kompositoriske problemstillinger. I løpet av emnet skal studenten skrive oppgaver og egne komposisjoner for ulike besetninger. I tillegg arrangeres ulike mesterklasser, kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Veiledning individuelt og i kolloviegrupper i tilknytning til studentenes arbeid med oppgaver og komposisjoner. Undervisningen vil i stor grad tilpasses den enkeltes behov og interesser, og aktuelle problemstillinger og emner gjennomgås og diskuteres. Det tilstrebes at studenten i sitt studieforløp skal få møte ulike veiledere.

131 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Arbeidsmappe 1. år Studenten setter sammen en mappe med følgende innhold som legges til grunn for en samtale med veileder og en annen faglærer : 1. Tre egne komposisjoner, hvorav ett soloverk, ett verk for duo og ett for opp til tre utøvere som inkluderer stemme. 2. Individuell lytte-/pensumliste på minimum 10 verk og 250 sider faglitteratur godkjent av veileder 3. Refleksjonstekst over ett eget verk (miniumum 1500 ord) Frist: innen 15. april i emnets andre semester leveres mappen i to eksemplarer til veileder. 2. Arbeidsmappe 2. år Studenten setter sammen en mappe med følgende innhold som legges til grunn for en samtale med veileder og en annen faglærer : 1. To komposisjoner for en nærmere angitt standardbesetning (feks. strykekvartett, blåsekvintett, slagverksensemble). 2. Individuell pensumliste med minimum 10 verk og 250 sider faglitteratur godkjent av veileder 3. Refleksjonstekst over ett eget verk (miniumum 1500 ord) Verken i arbeidsmappen for 2. år vil normalt bli gjennomgått innen rammem av en workshop mot slutten av hvert semester. Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres mappen i to eksemplarer til veileder. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe i slutten av andre studieår. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens veileder. Eksamenskommisjonen skal gi en skriftlig uttalelse til studenten. Innholdet i eksamensmappen velges i samråd med studentens veileder. Ved uenighet om innholdet i mappen avgjør veilederen. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappene setter studenten sammen en eksamensmappe. Mappen leveres i to eksemplarer merket med studentenes navn og studieprogram. Mappen skal inneholde 1. Tre egne komposisjoner 2. To refleksjonstekster over egne verk 3. Oversikt over gjennomgåtte verk og faglitteratur 4. Skriftlig refleksjon over egen kunstnersik utvikling og videre kompositoriske planer (omfang: ca 1500 ord). Frist: Innen 15. mai i studiets fjerde semester leveres eksamensmappen i to eksemplarer til eksamenskontoret. 2

132 KPKOMP20 Komposisjon II Versjon 10. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 40 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Komposisjonsemne Bachelor 3. og 4. studieår, over fire semestre Eksamensmappe og samtale Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i komposisjon Norsk/engelsk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet gjennomføres i programmets fire første semestre og utgjør sammen med Komposisjon I de mest sentrale emnen i programmet. Emnet bygger på Komposisjon I (KPKOMP10). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer kunnskap om kompositorisk teori og praksis gjennom selvstendige komposisjoner kan reflektere over egen kunstnerisk praksis og estetiske problemstillinger i samtidsmusikken, samt Innhold begrunne og velge relevante utrykk og løsninger kan samarbeide med andre kunstnere i utvikling og innstudering av kunstneriske prosjekter kommuniserer med en selvstendig kunstnerisk stemme kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske problemstillinger Emnet omfatter veiledning og diskusjoner rundt kompositoriske problemstillinger. I løpet av emnet skal studenten skrive oppgaver og egne komposisjoner for ulike besetninger. I tillegg inngår mesterklasser, seminarer og ulike kurs som et sentralt innhold i emnet. I tillegg arrangeres ulike mesterklasser, kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering

133 Veiledning individuelt og i kolloviegrupper i tilknytning til studentenes arbeid med etyder og komposisjoner. Undervisningen vil i stor grad tilpasses den enkeltes behov og interesser, og aktuelle problemstillinger og emner gjennomgås og diskuteres. Det tilstrebes at studenten i sitt studieforløp skal få møte ulike veiledere. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Arbeidsmappe Studenten setter sammen en mappe med følgende innhold som legges til grunn for en samtale med veileder og en annen faglærer : 1. Minst fire komposisjoner, hvorav ett for større kammerensemble/sinfonietta eller symfiniorkester og ett elektroakustisk verk (inkludert live electronics) 2. Individuell pensumliste på minimum 15 verk og 1000 sider litteratur godkjent av veileder Frist: innen 15. april i studiets fjerde semester leveres eksamensmappen i to eksemplarer til veileder. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe og samtale i slutten av fjerde studieår. De to eksamensdelene vurderes samlet. Vurderingen gjøres av minst en ekstern og to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens veileder. Eksamenskommisjonen skal gi en skriftlig uttalelse til studenten. Innholdet i eksamensmappen velges i samrådid med studentens veileder. Ved uenighet om innholdet i mappen avgjør veilederen. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappene setter studenten sammen en eksamensmappe. Mappen leveres i tre eksemplarer merket med studentenes navn og studieprogram. Mappen skal inneholde 1. Minst tre egne komposisjoner for ulike besetninger med en samlet spilletid på minutter, dokumentert gjennom partitur og lyd. 2. Oversikt over gjennomgåtte verk og faglitteratur 3. Skriftlig refleksjon over kunstnersik ståsted i lys av egen utvikling gjennom studiet (omfang: ca 2000 ord). 4. Frist: innen 15. mai i studiets fjerde semester leveres eksamensmappen i tre eksemplarer til eksamenskontoret. Eksamensverkene kan fremføres ved en eksamenskonsert som studenten selv organiserer. Dersom en slik eksamenskonsert er praktisk vanskelig å gjennomføre, kan eksamensverkene eventuelt inngå i undervisningssituasjoner eller andre konserter i løpet av studietiden. Verkene må da lydfestes med sikte på vurderingsarbeidet. Samtale Samtalen gjennomføres etter at innlevert eksamensmappe og eventuell konsert er vurdert. Samtalen vil ta utgangspunkt i eksamensmappens innhold. Omfang: 45 min. 2

134 GEHØR10 Gehørtrening I Versjon 2. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over to semestre Praktisk/muntlig eksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Gehørtrening er i stor grad et ferdighetsfag som forutsetter at studenten deltar aktivt i undervisningen og arbeider selvstendig. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten tilegne seg grunnleggende gehørferdigheter innen melodi, rytme og harmoni. I undervisningen vektlegges utvikling av metodisk innsikt og evne til anvendelse av denne i musikkutøving. Arbeidet danner basis for videre spesialisering i 2. studieår. Emnet etterfølges av Gehørtrening II (GEHØR11). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser evne til indre forestilling av lyd og har innarbeidet grunnleggende metoder for å bruke gehøret Innhold aktivt i arbeid med musikk ved lytting viser grunnleggende ferdigheter i å oppfatte, huske og gjengi (synge/ spille/beskrive/ nedtegne) både detaljer og helhetlige strukturer i et musikalsk forløp kan lese, strukturere, memorere og gjengi (synge/ spille) et notebilde selvstendig og presist Emnet inneholder arbeid med tonal og fritonal melodi, tonal harmonikk og rytme. Utvikling av praktiske gehørferdigheter og styrking av det indre gehøret vil stå sentralt. Lærestoffet vil i stor grad være hentet fra ulike musikkgenre. Arbeidsoppgavene tar utgangspunkt i både klingende og notert musikk. Praktisk/muntlige arbeidsformer i timen kan omfatte imitasjons-, memorerings- og improvisasjonsoppgaver, tempotrening, intonasjon, oppøving i notelesingsteknikker, prima vista-øvelser, kombinasjonsøvelser og auditiv

135 analyse. Skriftlige øvelser kan omfatte noteskrivingsteknikker, ulike diktater, transkripsjons-, korreksjons- og utfyllingsoppgaver. Detaljert faginnhold vil fremgå av semesterplan. Organisering Undervisningen foregår i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner og kollokviearbeid. Gruppene settes sammen med utgangspunkt i studentenes faglige nivå/resultater fra opptaksprøven. Studenter som har et fravær på mer enn 20%, mister retten til aktiv deltakelse i undervisningen og til kontinuerlig vurdering og veiledning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten får praktisk/muntlige og skriftlige oppgaver som hjemmearbeid. Et definert antall oppgaver må være utført innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av praktisk/muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Praktisk/muntlig eksamen Gjennomføres ved slutten av vårsemesteret. Studentenes evne til aktiv anvendelse av faginnholdet vil bli tillagt stor vekt. Omfang: ca. 20 minutter. 2

136 GEHØR11 Gehørtrening II Versjon 2. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 2. studieår, over to semestre Praktisk/muntlig eksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Gehørtrening er i stor grad et ferdighetsfag som forutsetter at studenten deltar aktivt i undervisningen og arbeider selvstendig. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten videreutvikle ferdigheter opparbeidet i Gehørtrening I. Vektlegging av de enkelte temaene vil variere i forhold til studentens hovedinstrument, studieretning og fremtidige yrkessituasjon. Emnet bygger på Gehørtrening I (GEHØR10). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan overføre kunnskap tilegnet i gehørtreningsemnet til sitt øvrige arbeid med musikk ved lytting viser god evne til å oppfatte, huske og kunne gjengi (synge/ spille/ beskrive/nedtegne) både detaljer og helhetlige strukturer i et musikalsk forløp kan lese, strukturere, innstudere, memorere og gjengi (synge/ spille) et innholdsrikt notebilde selvstendig, hurtig og presist behersker ulike gehørstrategier for å løse musikalske utfordringer Innhold Emnet er en videreføring av Gehørtrening I, men med større vektlegging av lærestoff og aktiviteter som er relevante for den aktuelle studieretning og/ eller instrumentgruppe. Lærestoffet består av musikk fra ulike epoker og genre, i tillegg til praktiske øvelser. Bruk av egne instrumenter kan inngå i undervisningen. Detaljert faginnhold vil fremgå av semesterplan.

137 Organisering Undervisningen foregår i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner, og kollokviearbeid. Gruppene settes sammen etter studieretning og instrumentgruppe. Denne sammensetningen vil prege vektleggingen av de enkelte temaene i faget, både når det gjelder valg av innhold, repertoar og arbeidsformer. Undervisningen vil i størst mulig utstrekning koordineres med andre emner i studiet. Studenter som har et fravær på mer enn 20%, mister retten til aktiv deltakelse i undervisningen og til kontinuerlig vurdering og veiledning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten får praktisk/muntlige og skriftlige oppgaver som hjemmearbeid. Et definert antall oppgaver må være utført innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en praktisk/muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Praktisk/muntlig eksamen Gjennomføres ved slutten av vårsemesteret. Ved vurderingen vil studentens evne til aktiv anvendelse av faginnholdet bli tillagt stor vekt. Omfang: 20 minutter innstudering og 20 minutter individuell eksaminasjon. 2

138 SATS10 Satslære I Versjon 28. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over to semestre Hjemmeeksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet skal bidra til å utvikle forståelse for den musikkteoretiske oppbygningen av studentens repertoar. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer innsikt i musikalsk struktur kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper kan harmonisere og arrangere en funksjonsharmonisk sats Innhold Undervisningen i emnet er konsentrert rundt temaet tonal harmonikk. Hovedvekten av undervisningen legges på firestemmig koralharmonisering, men også andre satstyper vil bli berørt. Både satsskriving og analyse vil bli vektlagt. Organisering Undervisningen foregår i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner, og kollokviearbeid. Gruppene settes sammen med utgangspunkt i studentenes faglige nivå/resultater fra opptaksprøven. Studenter som har et fravær på mer enn 20 %, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær blant annet mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag av studiearbeid og studiefremgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlaget så lenge han/ hun har oppfylt arbeidskravene som stilles.

139 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske øvingsoppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de oppgavene som blir gitt. Det gis normalt 16 øvingsoppgaver. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en hjemmeeksamen. Vurderingen gjøres av to interne sensor. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Hjemmeeksamen Oppgave i tonal harmonikk. Denne omfatter en praktisk og en analytisk del hvorav den praktiske delen blir mest vektlagt. Eksamensoppgaven løses innen et døgn. Tid for utlevering og innlevering fastsattes av høgskolen. 2

140 SATS20 Satslære II Versjon 19. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 2. studieår, over to semestre Hjemmeeksamen/skriftlig eksamen i hver modul Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Studentene velger et emne blant de som hvert år blir tilbudt av høgskolen. Emnet bygger på Satslære I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer kunnskap om musikalsk struktur i valgte fordypninger viser evne til selvstendig kreativt arbeid kan analysere og beskrive ulike musikk- og satstyper kan arrangere, skape, innstudere og vurdere egne satser for ulike instrumental- og vokalbesetninger har kunnskaper og ferdigheter innenfor ulike satsteknikker Innhold Eksempler på valgbare moduler : kontrapunkt romantisk harmonikk sonatesats satsteknikker fra det 20. århundre bruksarrangering, instrumentasjon og notasjon for ulike ensembler Organisering Undervisningen gis i grupper. Studenter som har et fravær på mer enn 20 %, kan bli utelukket fra aktiv deltakelse i undervisningen. Dette betyr at studenter som har for stort fravær blant annet mister retten til kontinuerlig vurdering og veiledning på grunnlag

141 av studiearbeid og studiefremgang. Studenten kan ikke utelukkes fra eksamen på dette grunnlaget så lenge han/ hun har oppfylt arbeidskravene som stilles. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Valgbare moduler Innen 10. september skal studenten velge to valgbare moduler 2. Obligatoriske øvingsoppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de oppgavene som blir gitt i de ulike modulene. Det gis normalt 2-3 øvingsoppgaver pr. modul. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av to deleksamener; en i hver modul. Det gis separat karakter for de to eksamensdelene. Karakterene slås sammen til en samlet karakter når begge eksamensdeler er vurdert. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Tidligere godkjente arbeider godkjennes. Eksamensform: 2 skriftlige arbeider 2

142 EXMUS10 Musikkforståelse I Versjon 19. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 10 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over 2 semestre Todelt skriftlig eksamen Opptak til et av kandidatstudiene som emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving folkemusikk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet er felles for alle studenter ved NMHs kandidatstudier, og skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, formidle og reflektere over musikk som fag, praksis og kunnskapsområde. Læringsmål Etter fullført emne er det forventet at studenten kan dokumentere bred forståelse av musikk i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og Innhold samfunnsmessig perspektiv kan anvende grunnleggende musikkanalytiske metoder kan dokumentere og anvende relevant historisk, teoretisk og praktisk musikkunnskap kan kommunisere omkring faglige problemstillinger kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv kan orientere seg i materiale fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (innenfor fagområdet) og bruke dette i sitt arbeid Emnet omfatter tre hovedkurs i henholdsvis musikkhistorie, musikktenkning og analyse, i tillegg til innføringskurs i folkemusikk og bransjekunnskap. Studentene vil få innføring i musikkvitenskapelige emner som belyser musikk som kunstart i et historisk, filosofisk og kulturteoretisk perspektiv. Kurset vil samtidig bestrebe på å vise sammenhenger mellom de tre hovedbolkene. Dette kan gjøres ved at man tidsmessig samkjører i størst mulig grad undervisningen i musikktenkning og musikkanalyse med undervisningen i musikkhistorie. Undervisningen i musikkhistorie tar utgangspunkt i følgende temablokker:

143 Musikk før 1800-tallet Jazz/pop/rock Romantikken (1800-tallet) Det 20.århundre (klassisk og rytmisk tradisjon) Undervisningen i musikktenkning kan inneholde Antikkens musikktenkning Rousseau og Rameau: 1700-tallet musikktenkning Immanuel Kants estetikk i lys av moderne kultursosiologiske perspektiver Romantikkens musikkfilosofi, Hoffmann, Schopenhauer Autonomi-begrep og debatt fra 1800-tallet til i dag Heidegger og Adorno: 1900-tallets kunsttenkning og kulturkritikk Postmodernisme Undervisningen i musikkanalyse kan inneholde: Formanalyse Tematisk analyse Partiturkunnskap Schenker-analyse Fenomenologisk analyse/sonologi Undervisningen i bransjekunnskap kan inneholde: Organiseringen av kulturlivet og musikklivet i Norge/Vesten: Rettigheter (utøver/komposisjon/innspillinger/forlag) Pengestrømmen i kulturlivet Bevisstgjøring av egen musikeridentitet Innføringskurs i norsk folkemusikk inneholder: Demonstrasjonsforestillinger om tradisjonelle norske folkemusikkinstrumenter, folkesang og tonalitet Praktiske øvelser, med tilhørende instruksjon, i folkedans, folkesang og gehørspill slåttelæring uten noter Organisering Undervisning i emnet organiseres normalt gjennom forelesninger. Innføringskurset i norsk folkemusikk gjennomføres i prosjektuke. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Innføringskurs i norsk folkemusikk: Obligatorisk deltakelse Refleksjonsnotat 2

144 Det skal utformes et kort refleksjonsnotat (minimum 400 ord) med utgangspunkt i tematikk knyttet til bransjekunnskap. Frist: leveres faglærer innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som vektes likt i en samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Deleksamen 1 Gjennomføres som skoleeksamen ved slutten av høstsemesteret i 1. studieår, og omfatter de to temablokkene som er undervist i høstsemesteret. Denne eksamensdelen teller 50 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. Deleksamen 2 Gjennomføres som skoleeksamen ved slutten av vårsemesteret i 1. studieår, og omfatter de to temablokkene som er undervist i vårsemesteret. Denne eksamensdelen teller 50 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. 3

145 KPENSLED10 Ensembleledelse Versjon 17. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 2. studieår, over to semestre Vurdering fra faglærer og praktisk prøve Opptak til kandidatstudiet i komposisjon Norsk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Emnet tar for seg prinsipper for musikalsk ledelse og grunnleggende dirigentteknikk. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan lede et ensemble viser elementær dirigentteknikk kan forberede, innstudere og realisere et partitur Innhold Følgende temaer vil bli gjennomgått: Formidling av musikalsk karakter og personlig tolkning Enkle prinsipper for kommunikasjon og ledelse Grunnleggende prøve-/innstuderingsteknikk Dirigenttekniske verktøy som blant annet ulike taktarter, tempokontroll og overganger, avslag, fermater. Fysiske øvelser for dirigenter Partiturstudier Ensemblespesifikke problemstillinger som for eksempel intonasjon i kor, sangteknikk, repertoar, stryketeknikk. Organisering Det undervises i grupper, og klassen utgjør et ensemble som studentene dirigerer.

146 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltakelse i undervisningen Det er obligatorisk deltagelse i undervisningen. Det forventes aktiv deltagelse i øvelser/aktiviteter som inngår i emnet. 2. Obligatoriske øvingsoppgaver Det forutsettes noe hjemmearbeid mellom timene, for eksempel observasjonsrapporter, oppgaveskriving og kollokviearbeid. Studenten skal gjennomføre minst 80 % av de øvingsoppgaver som blir gitt. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en intern prøve. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Intern prøve Studenten dirigerer et verk samt svarer på spørsmål fra faglærer. Gjennomføres mot slutten av semesteret. 2

147 PROF20 Bransje, profesjon og identitet Versjon 18.april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Støtteemne Bachelor 4. studieår, i høstsemesteret Mappe Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Kort om emnet Emnet er felles for alle bachelorstudenter og er dels et teoretisk og dels et praktisk emne. I løpet av emnet skal studentene videreutvikle sin profesjonsidentitet samt få kunnskap om muligheter, krav og forventninger i arbeidslivet. Det skal også omfatte videre muligheter for kompetanseutvikling og utdanning. Innholdet i emnet er organisert i ulike moduler. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser et bevisst forhold til egen identitet, egne styrker og muligheter viser et reflektert forhold til egen musikerrolle i en samfunnskontekst kan planlegge og gjennomføre et prosjekt har kunnskap om arbeidslivets muligheter, både i de etablerte institusjonene og det frie feltet har kunnskap om krav og forventninger til en profesjonell musiker/musikkarbeider dokumenterer innsikt i prosesser knyttet til innovasjon og entreprenørskap dokumenterer innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold I emnet inngår følgende temaer: Arbeidslivskunnskap: samfunnspolitisk utvikling internasjonale perspektiver presentasjoner fra ulike aktører i arbeidslivet Portefølje og karriereplan: bevisstgjøring av egen identitet, kompetanse og interesser

148 fremtidig(e) rolle(r) i arbeidslivet videre utdanningsmuligheter innføring i hvordan egen kompetanse i en portefølje samt promoteringsmateriale for konkrete prosjekter Musikalsk workshop: planlegging, gjennomføring og vurdering av en musikalsk workshop Gründercamp: innføring i innovasjon og entreprenørskap Arbeid med programmering, promotering og gjennomføring av en musikalsk hendelse: planlegging, gjennomføring og evaluering av en fremføring med fokus på formidlingsperspektivene, promotering og økonomi Organisering Emnet organiseres normalt i en kombinasjon av ukentlig undervisning og bolkundervisning. Aktuelle arbeidsformer er samtaler/diskusjoner, presentasjoner, gruppearbeid, individuelt arbeid og praktisk arbeid/fremføring etc. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet og aktive deltagelse. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Musikalsk workshop obligatorisk deltagelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av en musikalsk workshop 2. Gründercamp obligatorisk deltagelse 3. Programmering, promotering og gjennomføring av en musikalsk hendelse levere en prosjektplan som inkluderer budsjett, markedsføring og sosiale rammer rundt den musikalske hendelsen, dokumentere gjennomføring i form av lyd/video og holde en kort presentasjon av erfaringene for medstudenter Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Mappen vurderes av to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamensmappe Karriereplan på minimum 500 ord (analyse og refleksjon rundt egen kompetanse, interesser og visjoner sett i lys av kunnskap om arbeidslivet ) Promoteringsmateriale (eksempelvis nettside, cv/biografi, bilder, pressemateriell, lydopptak, video) Frist: innen 1. desember leveres eksamenskontoret i to eksemplarer.

149 Vedlegg 2 - innsendte kommentarer_ Fra: Hilde Ringlund Sendt: 12. mai :42 Til: Hege Brodahl Emne: SV: Forslag til endret studieplan for KAKP INNSPILL TIL ENDRET STUDIEPLAN KAKP Fagseksjonen har følgende kommentar: BRUKSKLAVER som emne er strøket fra forslag til studieplan. Emnet er så vidt jeg kan se ikke erstattet med noe som kan bidra til den praktiske, helhetlige oversikt over et partitur som arbeid med bruksklaver kan gi. Vi finner dette bekymringsfullt med tanke på at studenten vil mangle et velprøvet hjelpeverktøy for teoriemner, støtteemner og særlig ensembleledelse. Vennlig hilsen Hilde Hilde Ringlund Førsteamanuensis i akkompagnement Fagseksjonsleder for klaver, akkompagnement og gitar Norges musikkhøgskole/norwegian Academy of Music Tlf / hilde.ringlund@nmh.no

150 10. mai 2013 Fra fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi: Høringsuttalelse - studieplan for kandidatstudiet i komposisjon I denne planen gjøres til dels store endringer som er av positiv karakter. Noen små kommentarer: Komposisjon 1 og 2:- Avsluttende vurdering. Eksamensmappe har i andre studier betegnelsen Utvalgsmappe. Vi bør bruke samme betegnelser, tenker jeg. Gehørtrening I og II jeg synes et definert antall oppgaver er en lite presis formulering Ensembleledelse har lite presise arbeidskrav knyttet til obligatoriske øvingsoppgaver Bransje, profesjon og identitet: Utvalgsmappe i stedet for Eksamensmappe. Ellers: Vet at det fremdels foregår et arbeid med denne planen. Vennlig hilsen Bjørg

151 Til høringsrunden Om KAMP, KAKM, KAKP, Digital kompetanse, Musikkforståelse og Bransje, profesjon og identitet Komiteen for musikkformidling og entreprenørskap har ikke hatt noe eget møte om de siste planene som er sendt på høring. Vi viser til uttalelsen som ble sendt inn i forbindelse med høringen på KAUT planene. De fleste betraktningene som framkommer der er også relevante for planene som nå er sendt ut. Når det gjelder støtteemnene som er sendt på høring (musikkforståelse, bransje, profesjon og identitet samt digital kompetanse) sender vi vedlagt et innspill fra Andreas Sønning, som omtaler flere viktige elementer som bør vurderes i forhold til organiseringen av undervisningen. Når det gjelder de konkrete forslag til endringer i teksten som framkommer i Sønnings dokument er Halle og Sønning er enige om at karakteruttrykket bør være bestått/ikke bestått for musikkforståelse. Komiteens øvrige medlemmer har ikke kommentert den mailen komitelederen sendte ut med kopi av høringsnotater og planer. En grunn til det er at medlemmene dels har vært involvert i planleggingsarbeidet (Halle, Innervik), og dels at de også har vært involvert i høringsarbeidet i sine respektive seksjoner. Om forslag til ny studieplan for KAMP Halle og Sønning vil minne om viktigheten av at MP studentene blir tatt på alvor som utøvende musikere og gis tilstrekkelig med utfordringer og muligheter gjennom studiet til også å utvikle denne siden av seg selv. Det er åpninger for dette gjennom ulike deler av den nye studieplanen (for eksempel kammermusikk, hovedinstrument, utvidet musikerkompetanse og bransje, profesjon og identitet). Det er viktig å tolke innholdet i planen slik at ikke alt fokuset legges på pedagogisk rettede konserter og prosjekter, men at en også tar vare på mp studentenes identitet som skapende og utøvende kunstnere. Morten Halle, komiteleder, komite for musikkformidling og entreprenørskap

152 Andreas Sønning Respons på emnebeskrivelser til støtteemner Jeg gir respons med supplement til emnebeskrivelsene ved å skrive inn rød tekst direkte i forslaget. Ang Musikkforståelse 1. Det er tre punkter jeg vil foreslå å få fokusert bedre. -Musikktenkning bør inkludere hovedelementer fra kommunikasjonsteori - Musikalsk analysemetoder bør sees i et helhetlig perspektiv med innsikt fra dramaturgisk analyse og dramaturgiske modeller. Dette innebærer at musikk må sees i relasjon til konkrete formidlingssituasjoner ut fra tid, sted og sosiokulturell sammenheng. -Markedsmuligheter for musikere og programskapere på tvers av samfunnssektorer gjennom kreativt entreprenørskap. I dette ligger evne til å lage nye spennende produksjoner tilpasset behov hos ulike målgrupper. Kort om emnet Emnet er felles for alle studenter ved NMHs kandidatstudier, og skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, produsere, formidle og reflektere over musikk som fag, praksis og kunnskapsområde. Læringsmål Etter fullført emne er det forventet at studenten kan dokumentere bred forståelse av musikkens verdi og funksjoner i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og samfunnsmessig perspektiv ( kan anvende grunnleggende musikkanalytiske metoder) Alt. Kan anvende musikkanalytiske metoder i en større kontekst med dramaturgisk analyse hvor helhetlige kommunikasjonsløsninger inkluderes kan dokumentere og anvende relevant historisk, teoretisk og praktisk musikkunnskap kan kommunisere omkring faglige problemstillinger kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv kan orientere seg i materiale fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (innenfor fagområdet) og bruke dette i sitt arbeid Undervisningen i musikktenkning kan inneholde Antikkens musikktenkning Rousseau og Rameau: 1700-tallet musikktenkning Immanuel Kants estetikk i lys av moderne kultursosiologiske perspektiver Romantikkens musikkfilosofi, Hoffmann, Schopenhauer Autonomi-begrep og debatt fra 1800-tallet til i dag Heidegger og Adorno: 1900-tallets kunsttenkning og kulturkritikk Postmodernisme Innsikt i anvendt kommunikasjonsteori Undervisningen i musikkanalyse kan inneholde: Formanalyse Tematisk analyse Partiturkunnskap Schenker-analyse Fenomenologisk analyse/sonologi 2

153 Dramaturgisk analyse relatert til musikkfeltet, Tekst/Kontekst/Funksjon/Målsetting Produksjonsanalyse, teknisk og praktisk Konsert/forestillingsanalyse, dramaturgiske valg for dynamisk utvikling fra start til slutt Resepsjonsanalyse, målgruppeanalyse og evalueringskriterier tilknyttet tid, sted og sosial sammenheng Undervisningen i bransjekunnskap kan inneholde: Organiseringen av kulturlivet og musikklivet i Norge/Vesten: Rettigheter (utøver/komposisjon/innspillinger/forlag) Pengestrømmen i kulturlivet Bevisstgjøring av egen musikeridentitet Markedsmuligheter for musikere og programskapere på tvers av samfunnssektorer gjennom kreativt entreprenørskap Dette bygges videre i Bransje, profesjon og identitet Organisering Undervisning i emnet organiseres normalt gjennom forelesninger. Innføringskurset i norsk folkemusikk gjennomføres i prosjektuke. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. (Dersom det skal gjennomføres felles kurs på tvers av studieretningene, bør undervisningsmengden være lik for alle.) Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Innføringskurs i norsk folkemusikk: Obligatorisk deltakelse Obligatorisk fremmøte til undervisning, minimum 80% tilstedeværelse Refleksjonsnotat Det skal utformes et kort refleksjonsnotat (minimum 400 ord) med utgangspunkt i tematikk knyttet til bransjekunnskap. Frist: leveres faglærer innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som vektes likt i en samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Deleksamen Stiller spørsmål ved nytten av gradert karakter. Det er fordel og ulemper ved dette. Fordelen er at en rekke vil skjerpe seg. Men, det er ikke enkelt å finne en norm for gradert karaktersetting som vil gi gode eller de rette signaler i karakterutskrift. For utøvende studieretninger kan dette bli et problematisk felt for enkelte studenter uten akademisk fokus. Jeg støtter helhjertet emnets innhold og legitimitet. Mitt forslag er imidlertid å velge evalueringsuttrykket Godkjent/Ikke godkjent og så sette et godkjent nivå vi mener er høyt nok for NMHs målsetting med faget. Scenisk bevissthet inngår som kurs under hovedinstrument (sammen med Arbeidsfysiologi og Øving og prestasjonsforberedelse) 3 Dette står i planutkastet Scenisk bevissthet: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling

154 trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum. konserten som en læringsarena Som innspill til kursinnhold i den nye helheten av emner i planforslaget har jeg følgende forslag. Dette bygger på erfaring fra opplegget vårsemesteret 2013 med en revidert variant av Form10. Opplegget bestod av fellesforelesninger, praktiske øvelser i fellestimer med generell scenefremtreden, kroppsspråk og podietrening med instrument, veiledning i mindre grupper og 5 minutters fremføring internt for klassen i plenum til slutt. De gode erfaringene fra dette kan videreføres: Gruppeveiledningene 6 timer pr gruppe, forberedte oppgaven med presentasjonene. Til disse presenterte de seg selv, komponist eller noe relevant om musikken de skulle fremføre og så fremføring. Gode tilbakemeldinger på kombinasjoner av fellestimene med praktiske øvelser og de mindre gruppene med mer individuell veiledning. Fellestimene til slutt med alle fremføringene skapte godt sosialt miljø, noen spilte solo, flere spilte sammen i duo, trio, kvartett format. Nye spennende konstellasjoner på tvers av sjangere kom også til underveis. Den største effekten var den tryggheten og motivasjonen studentene fikk ved den sosiale siden ved opplegget. Ut fra det nye planforslaget anbefales derfor at emnet Scenisk bevissthet organiseres som følger: - Fellestimer (minimum 3 * 90 min.) Praktisk podietrening, scenisk fremtreden med dramakompetent faglærer (Ståle Ytterli gjorde en flott jobb våen 2013 ), - Fellestimer (minimum 3*90 min) Orientering om og oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling. Planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon - Gruppevis veiledning/undervisning 4-5 studenter pr gruppe. (minimum 6 *1 time/ 3 *90 minutter)) - Fellestimer med 5 minutters fremførelse til slutt som arbeidskrav. (3*90 minutter, nødvendig for å rekke at alle får tid til fremføring og få kommentarer) Teori emnene fra Form10 vil kunne overføres/ dekkes under til Musikkforståelse 1 og 2 og Bransje, profesjon og identitet. 4

155 Notat Til Fagseksjoner v/ledere Programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Komité for musikkformidling og entreprenørskap Studentutvalget Oslo 19. april 2013 Journalnr HB/2010/451 FORSLAG TIL ENDRET STUDIEPLAN FOR KANDIDATSTUDIET I KOMPOSISJON (KAKP) Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal være implementert i alle studieprogram innen studiestart høsten Det vil si at NMH må ha vedtatt studieplaner, der såkalt forventet læringsutbytte er beskrevet på studieprogram og emnenivå, innen utgangen av vårsemesteret Forslag til beskrivelser av forventet læringsutbytte/læringsmål på programnivå ble for alle bachelor og masterprogram utarbeidet av programutvalgene våren Læringsmålene var på høring høsten 2011 og innspillene som kom inn er tatt med i det videre arbeidet. Arbeidet med studieplanene for program på masternivå ble fullført for sju av ti program våren I inneværende studieår har arbeidet derfor vært konsentrert om studieprogrammene på bachelornivå. Det foreligger nå et dokument med forslag til studieplan for kandidatstudiet i komposisjon som vi gir dere mulighet til å komme med innspill på før behandling i studieutvalget 24. mai Eventuelle innspill sendes innen 10. mai til hege.brodahl@nmh.no. Om arbeidet med KAKP Arbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe, oppnevnt av studieutvalget, som har hatt i mandat å gå kritisk gjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for studieprogrammet/ programmene de har fått ansvar for. Gruppa har bestått av Peter Tornquist, Henrik Hellstenius og Asbjørn Schaathun og Mats Claesson. Hege Brodahl har fungert som gruppas sekretær. Underveis i prosessen har arbeidsgruppa også invitert flere andre til å komme med innspill. Det har i tillegg vært oppnevnt en tverrfaglig gruppe, arbeidsgruppen for felles støtteemner på bachelornivå, som har hatt i mandat å gå kritisk igjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for felles støtteemner. Begge gruppene har i tillegg hatt i oppgave å vurdere om emnestrukturen kan forenkles. Det har vært tett kontakt mellom arbeidsgruppa for KAKP og støtteemnegruppa. Støtteemnegruppa har avlevert en innstilling fra arbeidet som følger som vedlegg 2. I innstillingen forslås det en rekke små og store endringer og kort oppsummert foreslås at det opprettes et felles grunnleggende og tverrestetisk dannelsesfag i alle kandidatstudiene med navnet Musikkforståelse I (EXMUS10) og Musikkforståelse II (EXMUS11/12). Emnet er ment å erstatte Musikkhistorie I og II, Musikkestetikk Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: hege.brodahl@nmh.no T:

156 og filosofi og Historiske orientert interpretasjon. Også innføringskurset i folkemusikk og noe bransjekunnskap vil inngå som en del. Det foreligger ikke emnebeskrivelser for Musikkforståelse II, men både innhold, vurderingsform og studiepoeng er kort beskrevet i støtteemnegruppas innstilling. Støtteemnegruppas innstilling/anbefalinger er tatt med i arbeidet med studieplanen. Bransje, profesjon og identitet Bransje, profesjon og identitet foreslås som et nytt emne på 5 sp i alle kandidatstudiene, plassert i høstsemesteret i fjerde studieår. Dette emnet har kommet inn forholdsvis sent i prosessen. Både innhold og rammer er drøftet med viserektor for formidling og i styringsgruppa, og styringsgruppa vedtok 6. mars at emnet skulle inngå i alle kandidatstudiene. Om forslag til ny studieplan for KAKP Emnestruktur Det foreslås en forholdsvis stor endring i programmets emnestruktur ved at emnene inndeles i emnesekkene komposisjonsemner, komposisjonsteoriemner, musikkteknologiemner og støtteeemner. De øvrige forslagene til endringer er at Improvisasjon og kreativitet erstatter Improvisasjon og Komposisjonsworkshop Eksterne prosjekter og praksis tas inn som nytt emne Instrumentasjon, Notasjon og partituranalyse, Akustikk og persepsjon, Den elektroakustiske musikks estetikk, historie og sjangre, Elektroakustisk musikk, Komposisjonsteknikker, Sonologi, Valgfrie håndverksemner, Valgfrie teoretiske/analytiske emner, Musikkhistorie, Bruklsklaver og Musikkestetikk og filosofi tas ut som emner Satsteknikker, Instrumentasjon og orkestrering, Analyse og notasjon, Analyse, Studio, Live Electronics, Programmering, Satslære, Musikkforståelse og Bransje, profesjon og identitet kommer inn som nye emner Forslag til ny emnestruktur fremgår i vedlegg 1 på side 3, mens gjeldende emnestruktur fremgår i vedlegg 3 på side 3. Emnebeskrivelser Det er formulert læringsmål for alle emner og både arbeidskrav og vurderingsform er forsøkt tydeliggjort. Målet har vært at det som står i emnebeskrivelsene i så stor grad som mulig skal stemme overens med det man mener skal skje og som faktisk skjer. Fra side 4 i vedlegg 1 foreligger forslag til emnebeskrivelser. Som en følge av endringene i emnestruktur har alle emner, unntatt støtteemner, gjennomgått forholdsvis omfattende endringer. Det er viktig å legge merke til at alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til avsluttende vurdering i emner. Oppsummering Det er konkludert med at det er behov for å gjøre forholdsvis store endringer i emnestruktur og emnebeskrivelser i studieplanen. I tillegg er noen av forslagene til læringsmål på programnivå justert. Forslagene til justeringer omfatter også i stor grad 2

157 andre kandidatstudier. Det foreslås forholdsvis store endringer i emnestrukturen for programmet og som en følge av dette har vi ikke kommet i havn med emnebeskrivelser for alle emner; Instrumentasjon og orkestrering I og II, Analyse og notasjon, Analyse, Studio, Live Electronics og Programmering. Disse emnebeskrivelsene samt emnebeskrivelsen for Musikkforståelse II vil bli sendt ut 15. mai. Det som i denne omgang foreligger og som dere bes om å komme med innspill på er: forslag til justert studieplan for kandidatstudiet i komposisjon (vedlegg 1) med generell del av studieplanen som blant annet inneholder forslag om læringsmål på programnivå og forslag til endret emnestruktur (se side 1 3) forslag til emnebeskrivelser for Komposisjon I (KPKOMP10) Komposisjon II (KPKOMP20) Komposisjonsforum I (KPFORUM10) Komposisjonsforum II (KPFORUM20) Improvisasjon og kreativitet (KPIMP10) Satsteknikker I (KPTEK10) Satsteknikker II (KPTEK20) Gehørtrening I (GEHØR10) Gehørtrening II (GEHØR20) Satslære I (SATS10) Satslære I (SATS11) Ensembleledelse (KPENSLED10) Musikkforståelse I (EXMUS10) Bransje, profesjon og identitet (PROF20) Ta gjerne kontakt hvis noe skulle være uklart. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: 1. Forslag til studieplan for Kandidatstudiet i komposisjon: startkull 2013 med emnebeskrivelser 2. Innstilling fra arbeidsgruppen for felles støtteemner på bachelornivå 3. Emnestruktur i gjeldende studieplan for Kandidatstudiet i komposisjon: startkull Lenke til gjeldende studieplan (komplett) for Kandidatstudiet i komposisjon: startkull 2012: /Studier/Bachelornivaastudier/KAKP Kandidatstudiet i komposisjon 3

158 Utvalg for revisjon av støtteemner for kandidatstudiene Innstilling Bakgrunn og mandat Studieutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe med mandat til å gå kritisk igjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for felles støtteemner. Arbeidsgruppen har gjennomgått studieplanene for kandidatstudiene ved NMH og drøftet struktur, innhold og mål for emnene omfattet av mandatet. Flere modeller til ny emnestruktur er utarbeidet og drøftet med representanter for de berørte fagmiljøene. Modellene er også fremlagt for styringsgruppen, for studieutvalget og for lederne av øvrige arbeidsgrupper i kvalifikasjonsrammeverksprosjektet. Arbeidsgruppen leverer med dette et forslag til ny emnestruktur for felles støtteemner i kandidatstudiene. Forslaget er å betrakte som som et felles utgangspunkt, som kan utvides med fagspesifikke tilbud innen hvert studieprogram. Fordelingen av studiepoeng mellom emnene og mellom første og annet studieår gjenspeiler utvalgets forståelse av hva som bør være en felles grunnmur av praktiske og teoretiske støtteemner for kandidatstudiene ved NMH. Prinsipper og mål I dagens studieplaner omfatter begrepet støtteemner praktiske, teoretiske, utøvende og allmenndannende emner med varierende studiepoenguttelling, arbeidsform og innhold. Emneporteføljen er utviklet og tilpasset over tid. Den bærer preg av overlappinger i innhold og mangelfull samordning av arbeidskrav og vurderingsform. Behovet for å synliggjøre sammenheng mellom emnene er klart artikulert i flere studentvalueringer. En slik forbindelse etterlyses særlig mellom støtte og hovedemner. Læringsmål og vurderingsform må synliggjøre hva denne forbindelsen består i, og hvilken rolle den kan spille i utviklingen av studentens kritiske refleksjon. Arbeidsgruppen har lagt følgende ambisjoner til grunn: Redusere antallet støtteemner i kandidatstudiets to første år Øke studentens opplevelse av sammenheng mellom hoved og støtteemner Bidra å øke studentens forståelse av egen rolle som skapende og utøvende musiker Stimulere til etablering av tverrfaglige lærerteam Forslaget nedenfor imøtekommer disse prinsippene. Antallet støtteemner er redusert gjennom fusjon og tydeligere organisering. Samspillet mellom hoved og støtteemner er styrket gjennom inndelingen i praktiske og teoretiske emner. I tillegg foreslås en rekke emner definert som undervisningsaktiviteter i hovedinstrumentemnet, dels for tydliggjøre den tette kontakten til arbeidet med hovedinstrumentet og dels for å synliggjøre felles læringsmål. Kravet om økt forståelse og refleksjon ivaretas blant annet gjennom å etablere et nytt fellesemne for samtlige kandidatstudier ved NMH. Emnet er ment å være et grunnleggende og tverrestetisk dannelsesfag som inkorporerer musikkhistorie, musikkfilosofi, musikkanalyse, kulturorientering og bransjekunnskap, under betegnelsen Musikkforståelse (Examen musicum) I og II. Emnet foreslås organisert over to år, med et tverrfaglig første år og et fag /sjangerspesifikt annet år. Begge årene vil gi rom for ulike arbeidsformer. Musikkforståelse I (1.år) vil vektlegge innføring i musikalsk tenkning, terminologi og begrepsdannelse, mens Musikkforståelse II (2.år) vil legge større vekt på praktiske arbeidsformer knyttet til studentens repertoarområde.

159 Forslag til ny emnestruktur for støtteemnene Tabellen nedenfor gir en oversikt over den foreslåtte emnestrukturen samt fordelingen av studiepoeng mellom første og annet studieår. Forslaget er ment som en felles grunnmodell og må suppleres av mer fagspesifikk emner innen hvert studieprogram. Arbeidsgruppen anbefaler at emneporteføljen beskrevet her inngår i alle bachelorstudier ved NMH, men presiserer at hvert studieprogram må kunne argumentere for å øke eller redusere omfanget av et støtteemne. Emnene Gehør, Satslære og Musikkforståelse (merket * i tabellen) forutsettes likevel organisert med samme omfang og studiepoeng i alle program, av hensyn til gruppedannelse og praktisk gjennomføring. Unntaket er Musikkforståelse II (2.år), som anbefales omfatte 10sp for KAUTklassisk og 5sp for øvrige studieprogrammer. I disse programmene erstattes studiepoengene av tilsvarende og mer fagspesifikke fordypningsemner (folkemusikkhistorie, jazzhistorie, pedagogikk, mf.l). Forslaget deler emnene inn i tre kategorier: Delemner i hovedinstrument, Praktiske emner og Teoretiske emner. Modellen forutsetter å øremerke 25sp i hvert at studieårene til støtteemnene (20sp for andre program enn KAUT klassisk), noe som samsvarer med omfanget i dagens studieplaner. 1.år 2.år Sum Delemner i hovedinstrument Prestasjonsforberedelse Arbeidsfysiologi Scenisk bevissthet Praktiske emner *Gehør I og II 5,0 5,0 10,0 *Satslære I og II 5,0 5,0 10,0 Improvisasjon 2,5 2,5 Digital kompetanse for musikere 2,5 2,5 Bruksklaver/bruksinstrument 2,5 2,5 Ensembleledelse 2,5 2,5 Teoretiske emner *Musikkforståelse I (Examen musicum) fellesemne 10,0 10,0 Musikkforståelse II valgmoduler (KAUT kl)* 10,0 10,0 Musikkforståelse II valgmoduler (øvrige programmer) [5,0] Sum 25,0 25,0 50,0 Kort beskrivelse av emnene 1 Delemner/kurs i hovedinstrument Prestasjonsforberedelse* Omfang: foredrag/kurs + praktisk Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder Arbeidsfysiologi* Omfang: foredrag/kurs + praktisk trening Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder Scenisk bevissthet ( På scenen ) Omfang: kurs + praktisk trening Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder

160 *For å få mest mulig ut av ressursene foreslås det at den obligatoriske undervisningsmengden i disse delemnene/kursene reduseres i forhold til gjeldende praksis, og at frigjorte ressurser brukes til å arrangere årlige kurs/spesialistseminarer. Dette kan være kurs relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som alle NMH studenter kan velge å delta på. 2 Praktiske emner Gehør I og II (10sp) Gruppevis undervisning etter instrument, med mulighet for tematisk/prosjektbasert organisering på tvers av gruppene. Undervisningen kan suppleres med kollokvier og individuell oppfølging i samråd med hovedinstrumentlærer. Omfang: 4 semestre Eksamensform: Praktisk eksamen Vurdering: karakter A F Satslære I og II (10sp) Gruppevis undervisning etter nivå. Emnet skal bidra til å utvikle forståelse for den musikkteoretiske oppbygningen av studentens repertoar. Omfang: 4 semestre Eksamensform: Mappevurdering Vurdering: Bestått/Ikke bestått Improvisasjon (2,5 sp) Emnet tar sikte på å utvikle studentens musikalske bevissthet og selvstendighet. Repertoaret omfatter fri improvisajon og mer fastlagte former med utgangspunkt i instrument, stemme, tekst, bevegelse og drama. Omfang: 1 semester (12 uker) Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Digital kompetanse for musikere (musikkteknologi) (2,5 sp) Emnet skal gi studenten en innføring i bruk av relevante musikkteknologiske verktøy. Det foreslås organisert med som et felles grunnkurs og et utvalg av valgbare moduler, hvor mer sjangerspesifikke problemstillinger kan vektlegges. Omfang: (1 semester) Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Bruksklaver/Bruksinstrument (2,5sp) Innretning, omfang og organisering av emnet må drøftes og tilpasses behovene i det enkelte studieprogram. Det er naturlig at noen instrumentgrupper vil ha behov for mer undervisning i bruksklaver/bruksinstrument enn andre. Forslaget må derfor betraktes som veiledende Omfang: 1 semester Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Ensembleledelse Emnet skal gi en grunnleggende ferdigheter innen dirigering/taktering. Omfang: 1 semester Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått

161 3 Teoretiske emner Musikkforståelse I (Examen musicum) fellesdel 1.år (10 sp) Fellesemne for alle bachelorprogram. Omfatter fagområdene musikkhistorie, musikkestetikk, musikkfilosofi, kulturforståelse og bransjekunnskap. Emnet skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, formidle og reflektere over egen rolle som aktør i dagens musikkliv. Innholdet favner alle sjangere representert i NMHs studieportefølje, fra klassisk til folkemusikk. Omfang: 2 semestre Eksamensform: skriftlig eksamen høst/vår Vurdering: karakter A F Musikkforståelse I (Examen musicum) fagspesifik del 2.år (10 sp) Sjangerspesifikke fordypningsmoduler innen fagområdene beskrevet ovenfor. For KAUT kl omfatter dette deltakelse i kurs om Historisk orientert interpretasjon. Omfang: 2 valgbare moduler à 8 uker hver Eksamensform: Skriftlige oppgaver Vurdering: Bestått/Ikke bestått + karakter A F Peter Tornquist leder

162 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: /451 Utvalg Utvalgssak Møtedato Studieutvalget 33/ REVIDERT STUDIEPLAN FOR KANDIDATSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK (KAMP) Studieplanen for kandidatstudiet i musikkpedagogikk har gjennomgått ulike faser i forbindelse med implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og det er nå utarbeidet et forslag til revidert studieplan for startkull høst 2013 (vedlegg 1). Saksbehandler Hege Brodahl seniorrådgiver hege.brodahl@nmh.no Direkte tel: Om arbeidet med studieplanen Programutvalget for musikkpedagogiske studier utarbeidet våren 2011 læringsmålene for programmet. Læringsmålene var på høring høsten 2011 og innspillene som kom inn er tatt med i det videre arbeidet. Det videre arbeidet med studieplanen er gjennomført i en arbeidsgruppe som har bestått av Brit Ågot Danielsen, Vegar Storsve, Morten Halle og Bjørg J. Bjøntegaard med Hege Brodahl som koordinator og sekretær. Underveis i prosessen ble gruppas arbeid avgrenset til kun å omfatte programmets utøvende emner og støtteemner. Dette skyldes at man venter på ny rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og at man ønsker å vente med en revisjon av denne delen av programmet til rammeplanen fra departementet foreligger. Disse emnene, som også inngår i NMHs PPU, utgjør til sammen 60 sp av programmets 240 sp. Dette revisjonsarbeidet regner vi med kan starte allerede førstkommende høst. Forut og parallelt med gruppas arbeid har en tverrfaglig gruppe, arbeidsgruppen for felles støtteemner på bachelornivå, arbeidet med emnestrukturen for felles støtteemner, og det har i løpet av prosessen vært mulig å utveksle synspunkter på tvers av arbeidsgruppene. Også andre har blitt invitert av arbeidsgruppa til å komme med innspill i prosessen. Mer informasjon om arbeidet med planen kan leses i vedlegg 3. Forslag til endret studieplan ble 19. april sendt til fagseksjonene v/ledere, programutvalget for musikkpedagogiske studier, komité for musikkformidling og entreprenørskap og studentutvalget. Vi har mottatt innspill fra Programutvalget for musikkpedagogiske studier Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Fagseksjon for blåsere, harpe og slagverk Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar

163 Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk. Komité for entreprenørskap og formidling Innkomne innspill følger som vedlegg 2. De fleste innspillene er tatt til følge og kommenteres ikke nærmere. Et emne som vi har mottatt flere kommentarer på er emnet Bransje, profesjon og identitet. Kommentarene går dels på det faglige innholdet og dels på hvordan emnet skal organiseres. Dette emnet er nytt og skal ikke iverksettes før i studieåret og før den tid må de ulike delene av emnet prøves ut, dels gjennom valgemneporteføljen og dels gjennom andre tiltak. På bakgrunn av erfaringer som høstes bør emnet gjennomgås og eventuelt revideres i løpet av studieåret Også undervisningsaktiviteten Scenisk bevissthet i hovedinstrumentemnet blir kommentert. Det som først og fremst kommenteres er organiseringen av emnet. Innspill som omhandler selve organiseringen av undervisningen i emnet er i stor grad knyttet til positive erfaringer høstet gjennom emnet formidling i inneværende semester. Denne måten å organisere undervisningen på er i stor grad i tråd med det som planlegges for Scenisk bevissthet. I tillegg blir det kommentert at man savner praktisk arbeid med formidling/konserter for og med barn og ungdom, og at dette bør komme i tillegg til det som allerede er foreslått i emnet Scenisk bevissthet. I gjeldende studieplan skal MP-studentene planlegge og gjennomføre en skolekonsertpilot som en del av musikkformidlingsemnet. Dette er ikke trukket frem som en egen aktivitet i utøvende emner i forslag til ny studieplan. I denne sammenheng kan det nevnes at konsertaktivitet rettet mot barn og ungdom fint kan gjennomføres i eksisterende emner, blant annet gjennom konsertvirksomhet i kammermusikkemnet. Som nevnt tidligere skal de pedagogiske emnene gjennomgås og revideres allerede til høsten. I denne sammenheng vil det være naturlig å vurdere om praktisk arbeid med formidling/konserter for og med barn og ungdom for eksempel kan vektlegges/tydeliggjøres som en del av MP-studentenes praksis. Endringer Den generelle delen Den generelle delen inneholder den overordnete beskrivelsen av studieprogrammet. All tekst er gjennomgått og justert. Denne delen inneholder også de nye læringsmålene på programnivå samt revidert emnestruktur. Læringsmålene er i tråd med kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det foreslås en forholdsvis stor endring i programmets emnestruktur sett i forhold til gjeldende studieplan ved at utøvende emner deles inn etter sjangermessig spesialisering og at følgende bakes inn som undervisningsaktiviteter i hovedinstrumentemnet for klassisk: Innstudering og akkompagnement Forum og interpretasjon (2. avdeling) Orkester/kammerkor Arbeidsfysiologi (1. avdeling) 2

164 Innstuderingsmetodikk for pianister (1. avdeling) Scenisk bevissthet (1. avdeling) folkemusikk: Samspill Folkemusikkforum (2. avdeling) Arbeidsfysiologi (1. avdeling) Scenisk bevissthet (1. avdeling) Dans Dansespill/tralling jazz/pop/rock: Improvisasjon Samspill og prosjektensemble(2. avdeling) Improvisasjons- og jazzforum Arbeidsfysiologi (1. avdeling) Scenisk bevissthet (1. avdeling) De øvrige forslagene til endringer er at Digital kompetanse for musikere erstatter Musikkteknologi I Digital kompetanse for musikkpedagoger erstatter Musikkteknologi II Utvidet musikerkompetanse I erstatter Støtteinstrumenter I og Sjangerkunnskap Utvidet musikerkompetanse II erstatter Sjangerkunnskap og Minoritetskulturer/etnisk musikkorientering Musikkhistorie I tas ut som eget emne Musikkforståelse I og Bransje, profesjon og identitet tas inn som nye emner De fleste av forslagene til endringer er i tråd med allerede vedtatte endringer for kandidatstudiene i utøving og dirigering. Forslag til revidert generell del fremgår i vedlegg 1 på side 1-3, mens gjeldende emnestruktur finnes på nettsiden Emnebeskrivelser Det er formulert læringsmål for alle emner og både arbeidskrav og vurderingsform er forsøkt tydeliggjort. Målet har vært at det som står i emnebeskrivelsene i så stor grad som mulig skal stemme overens med det man mener skal skje og som faktisk skjer. Prosessen med støtteemnene har tatt lengre tid enn forventet og det foreligger ikke ferdige forslag til emnebeskrivelser for Satslære I og II, Anvendt satslære og Musikkforståelse II. Fra side 5 i vedlegg 1 foreligger forslag til emnebeskrivelser for Hovedinstrument I (MPHO10, MPHO11, MPHO12) Hovedinstrument II (MPHO20, MPHO21, MPHO22) Kammermusikk I (KAMMUS10) Kammermusikk II (KAMMUS20) Improvisasjon (IMPRO10) Sang og stemmebruk for instrumentalister (SANGSTE10) 3

165 Stemmefysiologi og anatomi (STEFYS10) Bruksklaver for musikkpedagoger (BRUKLA14) Besifringsspill og improvisasjon for pianister (BESIMP14) Digital kompetanse for musikere (DIG10) Digital kompetanse for musikkpedagoger (MPDIG20) Utvidet musikerkompetanse I (MPMU10) Utvidet musikerkompetanse II (MPMU20) Gehørtrening I (GEHØR10) Gehørtrening II (GEHØR12) Musikkforståelse I (EXMUS10) Bransje, profesjon og identitet (PROF20) Som en følge av endringene i emnestruktur har hovedinstrumentemnet gjennomgått forholdsvis omfattende endringer. Også emnet utvidet musikerkompetanse har blitt forholdsvis mye justert. De ulike undervisningsaktivitetene i emnene er beskrevet som egne undervisningsaktiviteter/kurs og fremgår både under overskriftene innhold, organisering og arbeidskrav. Det er viktig å legge merke til at alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til avsluttende vurdering i emnet. Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering Oversikt over veiledende undervisningsmengde er revidert i henhold til endringer i emnestruktur. Arbeidsfysiologi organiseres som et kortere obligatorisk kurs og den frigjorte ressursen brukes til å arrangere ulike kurs relatert til temaet som alle NMH-studenter kan velge å delta på (jf. merknad i tabellen bakerst i vedlegg 1). Ressursene til programmet holder seg innenfor gjeldende ressursramme Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar generell del av studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk: startkull høst 2013 med forelagte emnebeskrivelser. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver VEDLEGG: 1. Forslag til studieplan for Kandidatstudiet i musikkpedagogikk: startkull 2013 med emnebeskrivelser og veiledende undervisningsmengde og organisering Innsendte kommentarer på forslag til endret studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk av Notatet Forslag til endret studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk av samt støtteemnegruppas innstilling av

166 Vedlegg 1 - forslag til studieplan for Kandidatstudiet i musikkpedagogikk: startkull 2013 med emnebeskrivelser og veiledende undervisningsmengde og organisering Studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk: startkull høst 2013 Versjon 18. april 2013 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Ansvarlig programutvalg Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAMP Bachelor i musikkpedagogikk 240 studiepoeng heltidsstudium over 4 år Programutvalget for musikkpedagogiske studier Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende og bestått opptaksprøve. Om opptaksprøvene 2013 Kort beskrivelse av studiet Kandidatstudiet i musikkpedagogikk er en fireårig utøverutdanning med integrert pedagogisk utdanning. Programmet skal utdanne dyktige og selvstendige musikere og musikkpedagoger som tar ansvar for egen kunstnerisk, kreativ og pedagogisk utvikling og som skal kunne virke i ulike roller i musikklivet. Programmet har et omfang på til sammen 240 studiepoeng og er delt i tre sjangermessige spesialiseringer; klassisk musikk, folkemusikk og jazz/pop/rock. De pedagogiske emnene i programmet er basert på Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet og gir formell lærerkompetanse for undervisning i musikk i skoleverket, i musikk- og kulturskoler og i annen musikkopplæring. Musikk som undervisningsfag finnes i flere varianter i skoleverket; musikk som obligatorisk fag i grunnskolen, musikk, dans og drama i videregående opplæring, og vokal- /instrumentalopplæring. Også utenfor skoleverket gis det forskjellige former for organisert musikkopplæring; kor, korps, orkester, i kirkesamfunn, i barnehager, og innenfor spesial- og sosialpedagogiske virksomheter. Læringsmål for studiet Ved fullført kandidatstudium i musikkpedagogikk er det forventet at kandidaten kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne musikkpedagogisk virksomhet, og kan forholde seg profesjonelt til læreplaner, elever, foresatte, kolleger og ledelse tar ansvar for egen kunstnerisk, kreativ og pedagogisk utvikling viser grunnleggende innsikt i musikkens og musikkopplæringens funksjoner i et samfunnsmessig, kunstfaglig, kulturelt og historisk perspektiv. kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk musikkunnskap kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre kjenner til nyskaping, relevant kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid og forskning, og bruke dette i sitt arbeid kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige og pedagogiske problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger

167 Organisering Programmet er organisert i to avdelinger, hver med to års varighet. I de tre første årene arbeider studenten med grunnleggende musikerferdigheter og sin pedagogiske kompetanse innenfor et relativt fastlagt studieforløp. I programmets fjerde år velger studenten ulike spesialiseringer gjennom et bredt tilbud av valgemner. Gjennom slike valg kan studenten enten velge å spesialisere seg videre innen deler av innholdet i den obligatoriske delen av programmet, eller velge nye emner og faglige spesialiseringer. Studenten kan for eksempel vektlegge samspill eller ulike epoker/stilarter. Studenten kan også velge alternative spesialiseringer, som ensembleledelse/dirigering, anvendt musikkteori eller musikkteknologi. Opptak til valgemner kan være begrenset. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. En betydelig del av studentens arbeidstid vil måtte benyttes til individuell øving og forberedelse. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, samtidig som denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata) For å beskrive omfanget på emnene i programmet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig kandidatstudium utgjør 240 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. [Vedlegg 1: Oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering] [Vedlegg 2: Oversikt over de ulike emnenes arbeidskrav og avsluttende vurdering] Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemål blir utstedt når studenten har bestått emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Avsluttende hovedinstrumenteksamen presenteres på vitnemålet med instrument, vurderingsuttrykk og studiepoeng. Ellers presenteres de forskjellige emneområdene samlet på vitnemålet med vurderingsuttrykket Bestått. I tillegg til den vurdering av studentens faglige kvalifikasjoner som skjer i henhold til vurderingsordninger som er beskrevet under hvert emne, skal musikkhøgskolen gjennomføre vurdering av om studenten er skikket for læreryrket. Slik skikkethetsvurdering er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler 4-10 og forskrift om skikkethetsvurdering av Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH 2

168 Emnestruktur Emnekode Emnets navn Sp Studiepoeng pr. år 1.år 2.år 3.år 4.år UTØVENDE EMNER, KLASSISK 85 sp. MPHO10 Hovedinstrument I 25 12,5 12,5 MPHO20 Hovedinstrument II KAMMSU10 Kammermusikk I 7,5 2,5 5 KAMMUS20 Kammermusikk II IMPRO10 Improvisasjon 2,5 2,5 UTØVENDE EMNER, FOLKEMUSIKK 85 sp. MPHO11 Hovedinstrument I 32, ,5 MPHO21 Hovedinstrument II IMPRO10 Improvisasjon 2,5 2,5 UTØVENDE EMNER, JAZZ/POP/ROCK 85 sp. MPHO12 Hovedinstrument I 35 17,5 17,5 MPHO22 Hovedinstrument II PEDAGOGISKE EMNER - 60 sp. PED11 Pedagogikk I PED21 Pedagogikk II FAGDI11 Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning 5 5 FAGDI12 Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring I 5 5 DRANS10 Dans og drama 0 * * FAGDI13 Fagdidaktikk for instrumentalundervisning FAGDI25 Fagdidaktikk FAGDI22 Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring II 0 * FAGDI24 Fagdidaktikk for ensembleundervisning 0 * PRAK11 Praksis i allmenn musikkopplæring I 0 * PRAK12 Praksis i instrumentalopplæring 0 * PRAK21 Praksis i allmenn musikkopplæring II og ensembleundervisning 0 * STØTTEEMNER, FELLES 70 sp. SANGSTE10 Sang og stemmebruk for instrumentalister 2,5 2,5 STEFYS10 Stemmefysiologi og anatomi for sangere 2,5 2,5 BRUKLA14 Bruksklaver for musikkpedagoger 5 2,5 2,5 BESIMP14 Besifringsspill og improvisasjon for pianister 5 2,5 2,5 DIG10 Digital kompetanse for musikere 2,5 2,5 3

169 MPDIG20 Digital kompetanse for musikkpedagoger 5 5 MPMU10 Utvidet musikerkompetanse I 5 2,5 2,5 MPMU20 Utvidet musikerkompetanse II 5 5 GEHØR10 Gehørtrening I 5 5 GEHØR12 Gehørtrening II 5 5 MPSATS10 Satslære I 5 5 MPSATS11 Satslære II 5 5 MPSATS20 Anvendt satslære 5 5 EXMUS10 Musikkforståelse I EXMUS11 Musikkforståelse II 5 5 PROF20 Bransje, profesjon og identitet 5 5 VALGEMNER - 25 sp. VALG25 Valgemner * Angir tidsmessig plassering av emne uten egne studiepoeng. Sum:

170 MPHO10 Hovedinstrument I Versjon 15. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 25 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 4 semestre Eksamenskonsert Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for Kort om emnet Dette emnet gjelder for studenter med klassisk musikk som sjangermessig spesialisering. Emnet gjennomføres i programmets fire første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver og innstudering av et repertoar fra ulike stilarter med fokus på enkelte stilarters egenart. Videreutvikling av studentens tekniske ferdigheter med fokus på øveteknikker, trening i å fremføre repertoar alene og sammen medspillere vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Emnet etterfølges av Hovedinstrument II (MPHO20). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har instrumentale ferdigheter til å realisere musikalske intensjoner viser kunstnerisk uttrykksevne og kreativitet kan fremføre musikk i ulike formidlingssituasjoner, og introdusere den for et publikum har tilegnet seg et repertoar i ulike stilarter og tradisjoner kan jobbe målrettet, alene og i samspill med andre behersker hensiktsmessige teknikker for innstudering, øving, prestasjonsforberedelse og forebygging av Innhold belastningsskader Valg av repertoar gjøres ut fra hensynet til at studenten bør bygge opp et så bredt repertoar som mulig ut fra den enkeltes instrumentaltekniske forutsetninger og interesser. Deler av repertoaret som innstuderes i Kammermusikk, skal inngå i det samlede hovedinstrumentrepertoaret som legges opp til eksamen. Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med

171 Hovedinstrument: innstudering av repertoar tekniske øvelser interpretasjon og formidling øvings-/innstuderingsteknikker studier av lydmateriale/innspillinger og litteratur. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer Innstudering og akkompagnement: innstudering av repertoar og samspill med akkompagnatør veiledning i repertoaret med de musikalske, interpretatoriske og samspillmessige utfordringer som ligger i verket. Orkester (for studenter på orkesterinstrumenter): innstudering og fremføring av orkesterrepertoar innen de vanligste musikkformene for orkester/kammerorkester og andre større ensembler fra 17. århundre til vår egen tid Kammerkor (for sangstudenter): innstudering og fremføring av et variert repertoar som inkluderer musikk fra forskjellige stilepoker og sjangre. Repertoaret bør i løpet av en treårsperiode omfatte minst ett prosjekt med orkester/ensemble (et NMH-ensemble eller eksternt ensemble), ett a cappella-prosjekt, ett samtidsprosjekt, ett kirkemusikalsk prosjekt normalt med ensemble (kan også være a cappella eller samtidsprosjekt) og ett operaprosjekt med ensemble. Følgende kurs inngår i hovedinstrumentemnet: Arbeidsfysiologi: kunnskap om og praktiske øvelser i riktig bruk av egen kropp for å forebygge belastningssykdommer/- skader. Innstuderingsmetodikk (for pianister): prinsipper for innstudering, øving og memorering prima vista-spill og opptrening av evnen til hurtig gjenkjenning av musikalske mønstre i forskjellige teksturer trening i, reduksjon av et notebilde, som f.eks. i orkesterutdrag, akkompagnement m.m. Scenisk bevissthet: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum konserten som en læringsarena I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale (innspillinger, litteratur etc.) i tilknytting til øveprosessen. Det vil bli tilrettelagt for en rekke konsert- og formidlingssituasjoner som studenten ska delta i. Hovedinstrument: ukentlig individuell undervisning og klassetimer med hovedinstrumentlærer 2

172 Innstudering og akkompagnement: individuelle timer med akkompagnatør fremføring av repertoar sammen med akkompagnatøren i hovedinstrumenttimer, på forum og interpretasjon, klassetimer, konserter og eksamener Orkester (for studenter på orkesterinstrumenter): prosjektuker som ender opp i konsert(er) samt 2-4 gruppeprøver i ukene før hvert prosjekt ved begynnelsen av hvert studieår skal det foreligge en plan med oversikt over repertoar, spesielle seminarer og prøvetider, konserter, instruktører og dirigenter senest tre uker før prosjektstart offentliggjøres endelig prøveoppsett og besetningslister som regulerer den enkelte students deltakelse Kammerkor (for sangstudenter): prosjektuker, normalt tre korprosjekter pr studieår med normalt 1-2 konserter pr prosjekt. ved begynnelsen av hvert studieår skal det foreligge en plan med oversikt over repertoar, spesielle seminarer og prøvetider, konserter, instruktører og dirigenter senest tre uker før prosjektstart offentliggjøres endelig prøveoppsett og besetningslister som regulerer den enkelte students deltakelse Arbeidsfysiologi: i grupper Innstuderingsmetodikk (for pianister): ukentlig undervisning eller periodeundervisning. Det forutsettes at studenten arbeider selvstendig med de oppgaver som gis og overfører prinsippene til eget innstuderingsarbeid Scenisk bevissthet: forelesninger/workshops i gruppe For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse i orkester/kammerkor Studenter på orkesterinstrumenter: obligatorisk og aktiv deltakelse på orkesterprosjekt i henhold til besetningsoppsett, prøveplaner og orkesterutvalgets til enhver tid gjeldende retningslinjer Sangstudenter: obligatorisk og aktiv deltakelse på ett kammerkorprosjekt i første studieår og to i andre studieår 2. Obligatorisk kurs i arbeidsfysiologi innstuderingsmetodikk (for pianister) Det forventes aktiv deltagelse i øvelser/aktiviteter som inngår i kurset. Protokoll føres av kursholder. 3. To presentasjoner i kurset scenisk bevissthet Muntlig presentasjon: Hver student presenterer sine refleksjoner i forbindelse med observasjon av konsert. 3

173 Musikalsk og muntlig presentasjon: Musikalsk fremføring (omfang: ca 5 minutter) som etterfølges av samtale med publikum. Gjennomføres på en uformell arena, alene eller i gruppe. Erfaringene fra fremføringen presenteres i etterkant for medstudentene i kurset. Protokoll føres av kursholder. 4. Levere hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde eksamensprogram på 20 minutter(maksimum 25 minutter), hvorav minimum 10 minutter kammermusikk oversikt over gjennomgått repertoar (minimum 45 minutter) oversikt over fremføringer (minimum en fremføring pr studieår) oversikt over deltakelse ved konserter og seminarer oversikt over gjennomgått lydmateriale/innspillinger og litteratur Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres rapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av andre studieår. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens hovedinstrumentlærer. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Konserten avholdes normalt i høgskolens lokaler. Student og hovedinstrumentlærer setter opp eksamensprogram. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Omfang: ca 20 minutter spilletid (maksimum 25 minutter), hvorav minimum 10 minutter kammermusikk. 4

174 MPHO20 Hovedinstrument II Versjon 15. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 40 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 3. og 4. studieår, over 4 semestre Eksamenskonsert Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for Kort om emnet Dette emnet gjelder for studenter med klassisk musikk som sjangermessig spesialisering. Emnet gjennomføres i programmets fire siste semestre. Videreutvikling av studentens utøverkompetanse med fokus på tekniske ferdigheter og innstudering av repertoar samt trening i å fremføre repertoar alene og sammen medspillere vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. I emnets to siste semestre vil arbeidet mot emnets avsluttende eksamenskonsert stå helt sentralt. Emnet bygger på Hovedinstrument I (MPHO10). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten fremstår stilsikker og kreativ i solo- og samspill kan fremføre musikk i ulike formidlingssituasjoner, og kommunisere med sitt publikum har tilegnet seg et bredt repertoar i ulike stilarter og tradisjoner kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og i samspill med andre kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold Valg av repertoar gjøres ut fra hensynet til at studenten bør bygge opp et så bredt repertoar som mulig ut fra den enkeltes instrumentaltekniske forutsetninger og interesser. Deler av repertoaret som innstuderes i Kammermusikk, skal inngå i det samlede hovedinstrumentrepertoaret som legges opp til eksamen. Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med Hovedinstrument: innstudering av repertoar tekniske øvelser

175 interpretasjon og formidling øvings-/innstuderingsteknikker studier av lydmateriale/innspillinger og litteratur. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer Innstudering og akkompagnement: innstudering av repertoar og samspill med akkompagnatør veiledning i repertoaret med de musikalske, interpretatoriske og samspillmessige utfordringer som ligger i verket. Forum og interpretasjon: oppføringspraksis, instrument- og repertoarkunnskap trening i å vurdere og verbalt kommentere egne og andres fremføringer trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt kunnskap om hva som skaper en god fremføring ensemblespill/orkestergruppespill trening på prøvespillsituasjoner Orkester (for studenter på orkesterinstrumenter): innstudering og fremføring av orkesterrepertoar innen de vanligste musikkformene for orkester/kammerorkester og andre større ensembler fra 17. århundre til vår egen tid Kammerkor (for sangstudenter): innstudering og fremføring av et variert repertoar som inkluderer musikk fra forskjellige stilepoker og sjangre. Repertoaret bør i løpet av en treårsperiode omfatte minst ett prosjekt med orkester/ensemble (et NMH-ensemble eller eksternt ensemble), ett a cappella-prosjekt, ett samtidsprosjekt, ett kirkemusikalsk prosjekt normalt med ensemble (kan også være a cappella eller samtidsprosjekt) og ett operaprosjekt med ensemble. I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale (innspillinger, litteratur etc.) i tilknytting til øveprosessen. Det vil bli tilrettelagt for en rekke konsert- og formidlingssituasjoner som studenten ska delta i. Hovedinstrument: ukentlig individuell undervisning og klassetimer med hovedinstrumentlærer Innstudering og akkompagnement: individuelle timer med akkompagnatør fremføring av repertoar sammen med akkompagnatøren i hovedinstrumenttimer, på forum og interpretasjon, klassetimer, konserter og eksamener Forum og interpretasjon: ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops i instrumentbaserte grupper (strykergruppe, treblåsergruppe, messinggruppe etc.) undervises av flere lærere ved høgskolen eller av gjestelærere Orkester (for studenter på orkesterinstrumenter): prosjektuker som ender opp i konsert(er) samt 2-4 gruppeprøver i ukene før hvert prosjekt ved begynnelsen av hvert studieår skal det foreligge en plan med oversikt over repertoar, spesielle seminarer og prøvetider, konserter, instruktører og dirigenter 2

176 senest tre uker før prosjektstart offentliggjøres endelig prøveoppsett og besetningslister som regulerer den enkelte students deltakelse Kammerkor (for sangstudenter): prosjektuker, normalt tre korprosjekter pr studieår med normalt 1-2 konserter pr prosjekt. ved begynnelsen av hvert studieår skal det foreligge en plan med oversikt over repertoar, spesielle seminarer og prøvetider, konserter, instruktører og dirigenter senest tre uker før prosjektstart offentliggjøres endelig prøveoppsett og besetningslister som regulerer den enkelte students deltakelse For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse i orkester/kammerkor Studenter på orkesterinstrumenter: obligatorisk og aktiv deltakelse på orkesterprosjekt i henhold til besetningsoppsett, prøveplaner og orkesterutvalgets til enhver tid gjeldende retningslinjer Sangstudenter: obligatorisk og aktiv deltakelse på to kammerkorprosjekt per studieår 3. Levere hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde eksamensprogram på 30 minutter(maksimum 35 minutter), hvorav minimum 10 minutter kammermusikk oversikt over gjennomgått repertoar (minimum 120 minutter, inkludert repertoaret fra første avdeling) oversikt over fremføringer (minimum en fremføring pr studieår) oversikt over deltakelse ved konserter og seminarer oversikt over gjennomgått lydmateriale/innspillinger og litteratur Frist: innen 15. april i emnets andre semester leveres rapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av fjerde studieår. Vurderingen gjøres av minst en ekstern og to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens hovedinstrumentlærer. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Konserten avholdes normalt i høgskolens lokaler. Student og hovedinstrumentlærer setter opp eksamensprogram. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Omfang: ca 30 minutter spilletid (maksimum 35 minutter), hvorav minimum 10 minutter kammermusikk. 3

177 MPHO11 Hovedinstrument I Versjon 15.mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 32,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 4 semestre Eksamenskonsert Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk Kort om emnet Dette emnet gjelder for studenter med folkemusikk som sjangermessig spesialisering. Emnet gjennomføres i programmets fire første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver og innstudering av et repertoar fra ulike tradisjoner i Norge med fokus på regionale særtrekk. Videreutvikling av studentens tekniske ferdigheter med fokus på øveteknikker, trening i å fremføre repertoar alene og i samspill med andre og spill/tralling til dans vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Emnet omfatter en av følgende instrumentkombinasjoner: hovedinstrument fele omfatter også hardingfele hovedinstrument hardingfele omfatter også vanlig fele hovedinstrument trekkspill omfatter både kromatisk trekkspill og durspill hovedinstrument fløyte omfatter både fingerhullsfløyte og seljefløyte hovedinstrument tradisjonell sang omfatter opplæring i tradisjonell kveding og sangteknisk utvikling for andre instrumenter utarbeides egen plan ved behov Emnet etterfølges av Hovedinstrument II (MPHO21). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et repertoar med musikk fra ulike tradisjonsområder viser stilforståelse, kunstnerisk uttrykksevne og kreativitet kan fremføre musikk i ulike formidlingssituasjoner og presentere den muntlig har instrumentale ferdigheter til å realisere musikalske intensjoner kan spille eller tralle til dans kan jobbe målrettet, alene og i samspill med andre behersker hensiktsmessige teknikker for innstudering, øving, prestasjonsforberedelse og forebygging av belastningsskader 1

178 Innhold Repertoaret hentes hovedsakelig fra norsk folkemusikk, men det kan også være plass for nordisk og andre lands folkemusikk. En stor del av arbeidet med emnet går med til innstudering av repertoar og til vedlikehold og utvikling av tidligere innstudert repertoar. Studenten skal tilegne seg stoffet både gjennom transkripsjoner, informanter og lydopptak. Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med Hovedinstrument: videreutvikling av instrumentale /vokale ferdigheter i notert og ikke notert musikk innstudering av solorepertoar som normalt er nytt for studenten øvings-/innstuderingsteknikker studier av litteratur, arkivmateriale og andre relevante lydkilder. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer. instrumentkunnskap Samspill: spille og arrangere folkemusikk i store og små ensembler planlegging og evaluering av prosjekter Følgende kurs inngår i hovedinstrumentemnet: Arbeidsfysiologi: kunnskap om og praktiske øvelser i riktig bruk av egen kropp for å forebygge belastningssykdommer/- skader Scenisk bevissthet: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum konserten som en læringsarena Dans: innføring i norske dansetradisjoner som bygdedans og runddans Dansespill/tralling: kunnskap om og erfaring i å spille/tralle til dans I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale (innspillinger, litteratur etc.) i tilknytting til øveprosessen. Det vil bli tilrettelagt for en rekke konsert- og formidlingssituasjoner som studenten skal delta i. Hovedinstrument: ukentlig individuell undervisning og klassetimer Samspill: 2

179 gruppeundervisning, workshops med fremføring i prosjektuker, normalt to uker på høsten og en på våren, begge studieår Arbeidsfysiologi: i grupper Scenisk bevissthet: forelesninger/workshops i gruppe Dans: gruppeundervisning i prosjektuker Dansespill/tralling: i emnets fjerde semester som en del av førsteårsstudentenes obligatoriske innføringskurs i folkemusikk. Folkemusikkstudentene skal spille/tralle til dans. (I første studieår deltar folkemusikkstudentene på lik linje som øvrige førsteårsstudenter jf. arbeidskrav i emnet Musikkforståelse I.) For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske kurs i arbeidsfysiologi dans dansespill/tralling Det forventes aktiv deltagelse i øvelser/aktiviteter som inngår i kursene. Protokoll føres av kursholder. 3. To presentasjoner i kurset scenisk bevissthet Muntlig presentasjon: Hver student presenterer sine refleksjoner i forbindelse med observasjon av konsert. Musikalsk og muntlig presentasjon: Musikalsk fremføring (omfang: ca 5 minutter) som etterfølges av samtale med publikum. Gjennomføres på en uformell arena, alene eller i gruppe. Erfaringene fra fremføringen presenteres i etterkant for medstudentene i kurset. Protokoll føres av kursholder. 4. Levere Hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde eksamensprogram med 20 minutters spilletid (maksimum 25 minutter) oversikt over repertoar (minimum 45 minutter) samt fremføringer (minimum en fremføring pr semester) beskrivelse av de ulike tradisjonsområdene, hvilke hovedkilder som er brukt (bøker, lydopptak, noter etc.) samt tematisk beskrivelse av arbeidet med å utvikle instrumentaltekniske ferdigheter i emnet oversikt over samspillrepertoar (minimum 20 minutter) oversikt over deltagelse på samspillprosjekter (minimum 3 prosjekter) Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres hovedinstrumentrapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. 3

180 Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av andre studieår. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens hovedinstrumentlærer. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Konserten avholdes normalt i høgskolens lokaler. Student og hovedinstrumentlærer setter opp eksamensprogram. Eksamensprogrammet skal inneholde stor bredde med tradisjonsmusikk fra ulike deler av landet. Begge hovedinstrument skal benyttes for de som har to hovedinstrumentvarianter. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Omfang: ca 20 minutters spilletid (maksimum 25 minutter) 4

181 MPHO21 Hovedinstrument II Versjon 15.mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 50 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 3. og 4. studieår, over 4 semestre Eksamenskonsert Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk Kort om emnet Dette emnet gjelder for studenter med folkemusikk som sjangermessig spesialisering. Emnet gjennomføres i programmets fire siste semestre. Studenten kan i dette emnet velge å fordype seg ytterligere i en tradisjon, eller ha et bredere fokus. Det legges stor vekt på å arbeide med stilforståelse, teknisk utvikling på instrumentet og fremføring av musikken. I emnets to siste semestre vil arbeidet mot emnets avsluttende eksamenskonsert stå helt sentralt. Emnet bygger på Hovedinstrument I (MPHO11). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et bredt repertoar fremstår stilsikker og kreativ, i solo- og samspill kan bruke folkemusikken som kunstnerisk uttrykksform i ulike fremføringssituasjoner, og presentere Innhold musikken muntlig har instrumentalt overskudd kan spille eller tralle til dans kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og i samspill med andre kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske problemstillinger Repertoaret hentes hovedsakelig fra norsk folkemusikk, men det kan også være plass for nordisk og andre lands folkemusikk. En stor del av arbeidet med emnet går med til innstudering av repertoar og til vedlikehold og utvikling av tidligere innstudert repertoar. Studenten skal tilegne seg stoffet både gjennom transkripsjoner, informanter og lydopptak. 1

182 I 2. avdeling er det større frihet til valg og spesialisering. Studenter med hovedinstrument fele/hardingfele, trekkspill/torader eller fløyter kan velge om de vil fortsette å spille begge variantene eller konsentrere seg om den ene. Studenten kan velge å ha inntil 50 % av undervisningen med en ekstern lærer, valgt i samråd med fagansvarlig. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med Hovedinstrument: videreutvikling av instrumentale /vokale ferdigheter i notert og ikke notert musikk innstudering av solorepertoar som normalt er nytt for studenten studier av litteratur, arkivmateriale og andre relevante lydkilder. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer. instrumentkunnskap Samspill: spille og arrangere folkemusikk i store og små ensembler innstudere og lede store og små ensembler planlegging og evaluering av prosjekter Folkemusikkforum: møte med utøvere og kjennere fra de mest sentrale tradisjonsområdene i Norge Interpretasjon: trene på å vurdere og verbalt kommentere egne og andres fremføringer trene på kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt kunnskap om hva som skaper en god fremføring Følgende kurs inngår i hovedinstrumentemnet: Dans: innføring i norske dansetradisjoner som bygdedans og runddans Dansespill/tralling: kunnskap om og erfaring i å spille/tralle til dans I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid knyttet til øving, studier av materiale som innspillinger, litteratur etc. Det vil bli tilrettelagt for en rekke fremføringssituasjoner som studenten ska delta i. Hovedinstrument: ukentlig individuell undervisning og klassetimer Samspill: gruppeundervisning, workshops og fremføring i prosjektuker, normalt to uker på høsten og en på våren, begge studieår Folkemusikkforum: ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops felles for alle folkemusikkstudenter på kandidat og master Interpretasjon: bolkundervisning og/eller prosjekter/workshops felles for alle folkemusikkstudenter på kandidat og master 2

183 Dans: gruppeundervisning i prosjektuker Dansespill/-trall: i emnets andre og fjerde semester som en del av førsteårsstudentenes obligatoriske innføringskurs i folkemusikk. Folkemusikkstudentene skal spille/tralle til dans. For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk kurs i dans dansespill/tralling Det forventes aktiv deltagelse i øvelser/aktiviteter som inngår i kursene. Protokoll føres av kursholder. 2. Levere Hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde: eksamensprogram med 30 minutters spilletid (maksimum 35 minutter) oversikt over repertoar (minimum 120 minutter inkludert repertoaret fra 1. avdeling) samt fremføringer (minimum en fremføring pr semester) beskrivelse av de ulike tradisjonsområdene, hvilke hovedkilder som er brukt (bøker, lydopptak, noter etc.) samt tematisk beskrivelse av arbeidet med å utvikle instrumentaltekniske ferdigheter i emnet oversikt over samspillrepertoar (minimum 80 minutter, inkludert repertoaret fra 1. avdeling) oversikt over deltagelse på samspillprosjekter (minimum 4 prosjekter) Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres hovedinstrumentrapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av fjerde studieår. Vurderingen gjøres av minst en ekstern og to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens hovedinstrumentlærer. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Konserten avholdes normalt i høgskolens lokaler. Samspillrepertoar bør inngå i programmet. Student og hovedinstrumentlærer setter opp eksamensprogram. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Omfang: 30 minutters spilletid (maksimum 35 minutter). 3

184 MPHO12 Hovedinstrument I Versjon 15. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 35 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 4 semestre Eksamenskonsert Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk Kort om emnet Dette emnet gjelder for studenter med jazz/pop/rock som sjangermessig spesialisering. Emnet gjennomføres i programmets fire første semestre, og omfatter egenutvikling som utøver og innstudering av et repertoar fra ulike stilarter med fokus på enkelte stilarters egenart. Videreutvikling av studentens tekniske ferdigheter med fokus på øveteknikker, trening i å fremføre repertoar alene og sammen medspillere vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Emnet etterfølges av Hovedinstrument II (MPHO22). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har tilegnet seg et repertoar som består av ulike former for jazzkomposisjoner viser stilforståelse, kunstnerisk uttrykksevne og kreativitet kan fremføre musikk i ulike formidlingssituasjoner kan improvisere i de meste sentrale former har instrumentale ferdigheter til å realisere musikalske intensjoner kan jobbe målrettet, alene og i samspill med andre behersker hensiktsmessige teknikker for innstudering, øving, prestasjonsforberedelse og forebygging Innhold av belastningsskader I arbeidet med emnet fokuseres det gjennomgående på studentens utvikling av en personlig stil/uttrykksform. Repertoaret settes sammen slik at det representerer flere aktuelle stilarter og blandingsformer av disse og kan benyttes i formidlingssituasjoner. Begrepet repertoar betyr i denne forbindelse gjennomgått repertoar, og defineres som musikalsk materiale systematisk gjennomgått i de rene hovedinstrumenttimene eller i andre utøvende emner. Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk.

185 Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med Hovedinstrument: videreutvikling av instrumentale /vokale ferdigheter i notert og ikke notert musikk innstudering av repertoar som normalt er nytt for studenten øvings-/innstuderingsteknikker studier av innspillinger og litteratur. Valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer. instrumentets historie og bruksområde Samspill og prosjektensemble: arbeid med repertoar fra jazzsjangeren og andre relevante stilarter musikk-/gruppepsykologiske aspekter ved musikalsk samhandling, interaksjon og ulike rollefordelinger i samspillsituasjonen planlegging og evaluering av ulike prosjekter ulike improvisasjonsområder (fra akkord-/melodibestemt og entydig rytmisk utgangspunkt til friere strukturer ) Improvisasjon: utprøving og vurdering av musikalske delkomponenter og de muligheter disse gir for kombinasjoner og sammenstilling til et helhetlig materiale Følgende kurs inngår i hovedinstrumentemnet: Arbeidsfysiologi: kunnskap om og praktiske øvelser i riktig bruk av egen kropp for å forebygge belastningssykdommer/- skader Scenisk bevissthet: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum konserten som en læringsarena I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid med øving og studier av materiale (innspillinger, litteratur etc.) i tilknytting til øveprosessen. Det vil bli tilrettelagt for en rekke konsert- og formidlingssituasjoner som studenten skal delta i. Hovedinstrument: ukentlig individuell undervisning og klassetimer Samspill og prosjektensemble: antall grupper og gruppenes størrelse vil variere organiseres de første tre semestrene med ukentlig undervisning det gjennomføres 2 prosjekter pr studieår, normalt i studieårets prosjektuker studentene deltar aktivt i planleggingsarbeidet og gjennomføringen av prosjektene. Hvert prosjekt skal dokumenteres ved intern eller helst offentlig fremføring og/eller annen form for dokumentasjon (videoog/eller lydfesting). Improvisasjon:

186 ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops i gruppe Arbeidsfysiologi: i grupper Scenisk bevissthet: forelesninger/workshops i gruppe For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse i improvisasjon samspill og prosjektensemble: I tillegg til obligatorisk deltagelse kan det kreves at hver student leverer en kort skriftlig refleksjonstekst. Protokoll føres av faglærer/koordinator. 2. Obligatorisk kurs i arbeidsfysiologi Det forventes aktiv deltagelse i øvelser/aktiviteter som inngår i kurset. Protokoll føres av kursholder. 3. To presentasjoner i kurset scenisk bevissthet Muntlig presentasjon: Hver student presenterer sine refleksjoner i forbindelse med observasjon av konsert. Musikalsk og muntlig presentasjon: Musikalsk fremføring (omfang: ca 5 minutter) som etterfølges av samtale med publikum. Gjennomføres på en uformell arena, alene eller i gruppe. Erfaringene fra fremføringen presenteres i etterkant for medstudentene i kurset. Protokoll føres av kursholder. 4. Levere Hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde: eksamensprogram med 20 minutters spilletid (maksimum 25 minutter) en kort presentasjon av intensjonene bak repertoarvalg, ensemble sammensetning og form på eksamenskonserten oversikt over gjennomgått repertoar (minimum 45minutter, hvorav minst 20 minutter med ensemble) beskrivelse av hvilket hovedfokus (for eksempel tekniske utfordringer, repertoarvalg, stilart) studentene har hatt i arbeidet med emnet oversikt over gjennomgått lydmateriale/innspillinger og litteratur Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres hovedinstrumentrapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering.

187 Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av emnets fjerde semester. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens hovedinstrumentlærer. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Student og hovedinstrumentlærer setter opp eksamensprogram. Programmet kan settes opp med basis i systematisk gjennomgått repertoar, være basert på annet repertoar eller kombinasjon av disse. Begrepet annet repertoar defineres som musikalsk materiale som studenten har gjennomgått på egen hånd. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Omfang: 20 minutters spilletid (maksimum 25 minutter), hvorav minst 10 minutter med ensemble

188 MPHO22 Hovedinstrument II Versjon 15. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 50 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 3. og 4. studieår, over 4 semestre Eksamenskonsert Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk Kort om emnet Dette emnet gjelder for studenter med jazz/pop/rock som sjangermessig spesialisering. Emnet gjennomføres i programmets fire siste semestre. Studenten kan i dette emnet velge å fordype seg ytterligere i en stilart, eller ha et bredere fokus. Det legges stor vekt på å arbeide med stilforståelse, teknisk utvikling på instrumentet og formidling av musikken. I emnets to siste semestre vil arbeid med prosjektensemble og den avsluttende eksamenskonserten stå helt sentralt. Emnet bygger på Hovedinstrument I (MPHO12). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan bruke improvisert musikk/jazz som kunstnerisk uttrykksform i ulike fremføringssituasjoner har tilegnet seg et omfattende repertoar fremstår stilsikker og kreativ, i solo- og samspill kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og i samspill med andre kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske problemstillinger Innhold I arbeidet med emnet fokuseres det gjennomgående på studentens utvikling av en personlig stil/uttrykksform. Repertoaret settes sammen slik at det representerer flere aktuelle stilarter og blandingsformer av disse og kan benyttes i formidlingssituasjoner. Begrepet repertoar betyr i denne forbindelse repertoar som er systematisk gjennomgått i de rene hovedinstrumenttimene eller i andre undervisningstimer. Det stilles store krav til studenten når det gjelder utvikling av selvstendighet og vurderingsevne i tolkninger av musikk. Hoveddelen av emnet utgjøres av studentens arbeid med Hovedinstrument: 1

189 videreutvikling av instrumentale/vokale ferdigheter i notert og ikke notert musikk innstudering av repertoar som normalt er nytt for studenten studier av innspillinger og litteratur: valg av materiale gjøres av studenten selv under veiledning fra lærer øvings-/innstuderingsteknikker instrumentets historie og bruksområde Samspill og prosjektensemble: arbeid med repertoar fra jazzsjangeren og andre relevante stilarter musikk-/gruppepsykologiske aspekter ved musikalsk samhandling, interaksjon og ulike rollefordelinger i samspillsituasjonen planlegging og evaluering av ulike prosjekter ulike improvisasjonsområder (fra akkord-/melodibestemt og entydig rytmisk utgangspunkt til friere strukturer ) relevante temaer innenfor formidling, prestasjonsforberedelse, konsert -, turne og lydfestingsorganisering m.m. Improvisasjons- og jazzforum: møtested for IJ-studenter og lærere der man skal trene på å vurdere og verbalt kommentere egne og andres fremføringer samt innhente kunnskap om hva som skaper en god fremføring I tillegg arrangerer NMH i løpet av studieåret ulike kurs/spesialistseminarer, for eksempel relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som studentene kan velge å delta på. Organisering Det benyttes varierte former for organisering og arbeidsmetoder i emnet. Helt sentralt står studentens selvstendige arbeid knyttet til øving, studier av materiale som innspillinger, litteratur etc. Det vil bli tilrettelagt for en rekke fremføringssituasjoner som studenten ska delta i. Hovedinstrument: ukentlig individuell undervisning og klassetimer Samspill og prosjektensemble: 3. studieår: 2 normalt lærerstyrte prosjekter der ij-lærerne har hovedansvaret for utvelgelse av temaer og praktisk gjennomføring. 4. studieår: 2 prosjekter. Hver student trer inn i en klart definert bandleder funksjon og danner sine egne ensembler med musikere etter eget valg. For dette arbeidet stilles en lærerressurs til disposisjon som utgjør undervisningsaktivitetens totale årstimetall delt på antall studenter i det aktuelle årskull. Improvisasjons- og jazzforum: ukentlige timer og/eller prosjekter/workshops felles for alle improvisert musikk/jazzstudenter på kandidat og master. For oversikt over forventet studieprogresjon og veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse i Samspill og prosjektensemble: Hvert prosjekt skal dokumenteres ved intern eller helst offentlig fremføring og/eller annen form for dokumentasjon (video- og/eller lydfesting). Hver student skal levere en kort skriftlig prosjektrapport for hvert av prosjektene som gjennomføres i 4. studieår. To av prosjektene i 2

190 4. året skal presenteres ved offentlig konsert, minst en av dem utenfor skolen. Innen 1. april i emnets fjerde semester skal alle prosjekter være gjennomført og dokumentert. All dokumentasjon leveres koordinator innen 1. april i emnets fjerde semester. Protokoll føres av faglærer/koordinator. 2. Levere Hovedinstrumentrapport signert av hovedinstrumentlærer som skal inneholde: eksamensprogram med 30 minutters spilletid, hvorav minst 20 minutter med ensemble en kort presentasjon av intensjonene bak repertoarvalg, ensemblesammensetningen og formen på eksamenskonserten oversikt over gjennomgått repertoar (minimum 240 minutter inkludert repertoaret fra 1. avdeling, hvorav minst 160 minutter med ensemble) beskrivelse av hvilket hovedfokus studentene har hatt i arbeidet med emnet oversikt over gjennomgått lydmateriale/innspillinger og litteratur rapport/refleksjonstekst som redegjør for arbeidet med de to prosjektene studenten selv har ledet i 4. studieår Frist: innen 15. april i emnets fjerde semester leveres hovedinstrumentrapporten til eksamenskontoret i tre eksemplarer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamenskonsert ved slutten av emnets fjerde semester. Vurderingen gjøres av minst en ekstern og to interne sensorer, hvorav normalt en er studentens hovedinstrumentlærer. Eksamenskommisjonen skal gi en muntlig uttalelse om eksamenskonserten til studenten. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamenskonsert Programmet skal vise klare musikalske preferanser og så godt som mulig reflektere studentens musikalske personlighet. Student og hovedinstrumentlærer setter opp program for eksamen. Ved uenighet om eksamensprogrammet avgjør hovedinstrumentlærer. Omfang: ca. 30 minutters spilletid, hvorav minst 20 minutter med ensemble. 3

191 KAMMUS11 Kammermusikk I Versjon 15. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 7,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 3 semestre (vår - høst - vår) Godkjente rapportskjemaer og vurdering fra faglærer Opptak til kandidatstudiet i utøving Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for Kort om emnet Emnet skal gi studenten erfaring og ferdigheter i å utøve kammermusikalsk virksomhet. Emnet etterfølges av Kammermusikk II. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan formidle musikk i samarbeid med andre kan samarbeide om å løse musikalske problemstillinger kan planlegge og gjennomføre kammermusikkøvelser som ender opp i en konsertfremførelse Innhold Med utgangspunkt i den kammermusikklitteraturen som finnes for det enkelte instrument, kan emnet inneholde innstudering og interpretasjon av kammermusikkverk for ulike besetninger, fra ulike epoker og i ulike sjangere studier og vurdering av ulike utøvergruppers konserter/innspillinger Organisering Undervisningen kan organiseres i uketimer eller prosjekter, med eller uten tilhørere. Hver student skal i løpet av studietiden spille dels i standardbesetninger og dels i grupper sammensatt for et mer spesielt repertoar. Studentene skal fortrinnsvis spille i grupper på 3-10 utøvere. Unntak fra denne regelen kan innvilges når det spilles sonater som stiller likeverdige krav til utøverne.

192 Kammermusikk stiller store krav til studenten når det gjelder planlegging, organisering, valg av repertoar og øving. Hovedinstrumentlærer skal bistå studentene i valg av repertoar. Undervisningen gis når studentene har innstudert det repertoaret som er fastsatt. Studentenes forslag til repertoar, gruppesammensetning samt lærerønsker vurderes og godkjennes av kammermusikkoordinator i samråd med et faglig utvalg. Kammermusikkgruppene skal normalt fungere i ett studieår. Gruppeforandringer kan godkjennes i spesielle situasjoner, som sykdom, permisjon, studieavbrudd og liknende. Kammermusikkoordinator utarbeider administrative bestemmelser for emnet, som bl.a. beskriver organiseringsform, ansvarsforhold, innleverings- og rapporteringsfrister. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1) Det er obligatorisk fremmøte i undervisningen 2) Deler av gruppens repertoar skal framføres på en huskonsert eller offentlig konsert hvert semester. 3) Levere rapportskjema hvert semester Studenten skal hvert semester legge fram dokumentasjon på gjennomgått repertoar. Repertoarets omfang skal totalt være på minimum 50 minutter i 1. avdeling (30 minutter for sangstudenter). Noe av dette repertoaret kan inngå i hovedinstrumentrepertoaret. Det kan gis dispensasjon fra denne repertoarmengden ved innstudering av spesielt krevende verker. I rapporten skal det gis opplysninger om: gruppesammensetning gjennomgått repertoar med durata gjennomført undervisning konsertframføring Det er studentens eget ansvar å utarbeide og levere rapporten. Rapporten skal være undertegnet av studenten selv og den/de faglærer(e) som har undervist og/eller vært til stede ved konserten. Med sin signatur bekrefter faglærer(ne) at kammermusikk er bestått i det gjeldende semester. Frist: innen 1. desember/15. april hvert semester leveres rapporten til eksamenskontoret. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Det gis vurdering bestått/ikke bestått for hvert semester, på grunnlag av innleverte og godkjente rapporter. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. I vurderingen vil det bli lagt vekt på studentens tilstedeværelse og innsats i undervisningen, hennes/hans faglige utvikling samt konsertframføringen av innstudert repertoar. Ved konsertframføringen vil formidling og presentasjonsform tas med i vurderingen. Alle semestre må ha fått karakteren bestått for at avsluttende vurdering skal kunne settes til bestått. Vurderingen gjøres av en eller flere faglærere. Avsluttende vurdering i emnet gis ved slutten av andre studieår. Dersom en student ikke får bestått vurdering i et semester, må hun/han gjennomføre et ekstra kammermusikkprosjekt i påfølgende semester. 2

193 KAMMUS20 Kammermusikk II Versjon 15. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 10 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Undervisningsspråk Utøvende emne Bachelor 3. og 4. studieår, over 4 semestre Godkjente rapportskjemaer og vurdering fra faglærer Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i utøving Norsk/engelsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk/engelsk Kort om emnet Emnet bygger på Kammermusikk I. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan fremføre kammermusikk på en interessant og stilsikker måte viser konstruktive holdninger til samarbeid og prøveteknikk i en kammermusikkgruppe har tilegnet seg et bredt kammermusikalsk repertoar Innhold Med utgangspunkt i den kammermusikklitteraturen som finnes for det enkelte instrument, kan emnet inneholde innstudering og interpretasjon av kammermusikkverk for ulike besetninger, fra ulike epoker og i ulike sjangere studier og vurdering av ulike utøvergruppers konserter/innspillinger Organisering Undervisningen kan organiseres i uketimer eller prosjekter, med eller uten tilhørere. Hver student skal i løpet av studietiden spille dels i standardbesetninger og dels i grupper sammensatt for et mer spesielt repertoar. Studentene skal fortrinnsvis spille i grupper på 3-10 utøvere. Unntak fra denne regelen kan innvilges når det spilles sonater som stiller likeverdige krav til utøverne.

194 Kammermusikk stiller store krav til studenten når det gjelder planlegging, organisering, valg av repertoar og øving. Hovedinstrumentlærer skal bistå studentene i valg av repertoar. Undervisningen gis når studentene har innstudert det repertoaret som er fastsatt. Studentenes forslag til repertoar, gruppesammensetning samt lærerønsker vurderes og godkjennes av kammermusikkoordinator i samråd med et faglig utvalg. Kammermusikkgruppene skal normalt fungere i ett studieår. Gruppeforandringer kan godkjennes i spesielle situasjoner, som sykdom, permisjon, studieavbrudd og liknende. Kammermusikkoordinator utarbeider administrative bestemmelser for emnet, som bl.a. beskriver organiseringsform, ansvarsforhold, innleverings- og rapporteringsfrister. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1) Det er obligatorisk fremmøte i undervisningen. 2) Deler av gruppens repertoar skal framføres på en huskonsert eller offentlig konsert hvert semester 2) Levere rapportskjema hvert semester Studenten skal hvert semester legge fram dokumentasjon på gjennomgått repertoar. Repertoarets omfang skal totalt være på minimum 80 minutter i 2. avdeling. Noe av dette repertoaret kan inngå i hovedinstrumentrepertoaret. Det kan gis dispensasjon fra denne repertoarmengden ved innstudering av spesielt krevende verker. I rapporten skal det gis opplysninger om: gruppesammensetning gjennomgått repertoar med durata gjennomført undervisning konsertframføring Det er studentens eget ansvar å utarbeide og levere rapporten. Rapporten skal være undertegnet av studenten selv og den/de faglærer(e) som har undervist og/eller vært til stede ved konserten. Med sin signatur bekrefter faglærer(ne) at kammermusikk er bestått i det gjeldende semester. Frist: innen 1. desember/15. april hvert semester leveres rapporten til eksamenskontoret. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Det gis vurdering bestått/ikke bestått for hvert semester, på grunnlag av innleverte og godkjente rapporter. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. I vurderingen vil det bli lagt vekt på studentens tilstedeværelse og innsats i undervisningen, hennes/hans faglige utvikling samt konsertframføringen av innstudert repertoar. Ved konsertframføringen vil formidling og presentasjonsform tas med i vurderingen. Alle semestre må ha fått karakteren bestått for at avsluttende vurdering skal kunne settes til bestått. Vurderingen gjøres av en eller flere faglærere. Avsluttende vurdering i emnet gis ved slutten av fjerde studieår. 2 Dersom en student ikke får bestått vurdering i et semester, må hun/han gjennomføre et ekstra kammermusikkprosjekt i påfølgende semester.

195 IMPRO10 Improvisasjon I Versjon 9. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. studieår, over ett semester Vurdering fra faglærer Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for improvisert musikk/jazz og folkemusikk Kort om emnet Arbeidet med emnet er i størst mulig grad basert på muntlig overlevering og bearbeidelse. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan improvisere innen et utvalg av ulike musikalske situasjoner og musikalsk materiale kan forvalte improvisatoriske delkomponenter og mulighetene disse gir for kombinasjoner kan stole på egen oppfatning, egne idéer og intuisjon når det gjelder improvisatoriske muligheter i en Innhold gitt musikalsk situasjon kan vurdere improvisasjoner basert på tillit til egen kompetanse og egen refleksjon Arbeidet med emnet vil inneholde repertoar over et bredt spekter, fra helt fri improvisasjon til improvisasjon ut fra fastlagte/avtalte premisser arbeid med et variert utvalg ensembler arbeid med kultivering og utvikling av generelle prinsipper fra musikksjangere der improvisasjon er eller kan være en integrert del arbeid med formidlingsaspektet Organisering I gruppe sammensatt på tvers av instrumentgrupper og sjangere.

196 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Det er obligatorisk fremmøte til undervisningen. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Dersom studenten ikke får bestått vurdering i emnet, må studenten følge undervisningen i emnet på nytt. 2

197 SANGSTE10 Sang og stemmebruk Versjon 18. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over ett semester (høst eller vår) Vurdering fra faglærer/eksamen Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for sang, kirkemusikk og dirigering Kort om emnet Gjelder ikke sangstudenter. Sangstudenter har isteden Stemmefysiologi og anatomi. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser grunnleggende ferdigheter i sang og stemmebruk for å kunne bruke stemmen godt og riktig i ulike musikkpedagogiske sammenhenger Innhold Emnet vil omfatte grunnleggende innføring i stemmebruk og stemmefysiologi arbeid med vokalaktiviteter, tekstdeklamasjon og sangteknikk innøving av et sangrepertoar fra ulike stilarter og sjangere Organisering Gruppeundervisning, enten ukentlig eller som prosjekter. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Detaljerte arbeidskrav og litteraturliste vil bli offentliggjort ved oppstarten av undervisningen i emnet.

198 Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter. Studenten må ved begynnelsen av semesteret velge hvilket grunnlag vurderingen skal skje på. For ny vurdering gjelder alternativ 2. Alternativ 1: Studenten kan ved begynnelsen av semesteret forplikte seg til å følge obligatorisk undervisning i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen falle bort og avsluttende vurdering vil fastsettes på grunnlag av en vurdering av studentens aktive deltakelse i studiet av emnet. Alternativ 2: Karakter fastsettes på grunnlag av en praktisk/muntlig eksamen med minst to interne sensorer der studenten vil bli prøvet i sang- og stemmebruksoppgaver. 2

199 STEFYS10 Stemmefysiologi og anatomi Versjon 15. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. eller 2. studieår, over ett semester (høst eller vår) Vurdering fra faglærer/eksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz KAUTFM Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kort om emnet Emnet omhandler stemmeanatomi og fysiologi for sang- og korledelsestudenter. Emnet undervises vekselvis i 1. og 2. studieår. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer kunnskap om stemmens anatomi og fysiologi, og kan bruke denne kunnskapen i Innhold arbeidet med å utvikle egen og andres sangteknikk Arbeidet med emnet omfatter kunnskap om stemmens og pusteorganenes anatomi og fysiologi som grunnlag for arbeid med å utvikle egen sangteknikk og andres sangteknikk ulike sangpedagogiske begreper og sangtekniske spørsmål i lys av nyere forskning innenfor feltet Organisering Forelesninger og seminarer i gruppe sammensatt på tvers av studieprogram. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

200 Arbeidskrav Detaljerte arbeidskrav og litteraturliste vil bli offentliggjort ved oppstarten av undervisningen i emnet. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter. Studenten må ved begynnelsen av semesteret velge hvilket grunnlag vurderingen skal skje på. For ny vurdering gjelder alternativ 2. Alternativ 1: Studenten kan ved begynnelsen av semesteret forplikte seg til å følge obligatorisk undervisning i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen falle bort og avsluttende vurdering vil fastsettes på grunnlag av en vurdering av studentens aktive deltakelse i studiet av emnet. Alternativ 2: Vurdering fastsettes på grunnlag av en 2 timers skriftlig eksamen med minst to interne sensorer.

201 BRUKLA14 Bruksklaver for musikkpedagoger Versjon 16. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. og 2. studieår, over 3 semestre (høst vår høst) Vurdering fra faglærer/eksamen Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar Kort om emnet Emnet gjelder for studenter på kandidatstudiet i musikkpedagogikk, unntatt studenter med klaver som hovedinstrument. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan anvende klaveret som et støtteinstrument til solospill og akkompagnering behersker grunnleggende klaverteknikk kan fremføre pianostykker ved hjelp av noter og gehør kan utføre besifring og transponering Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og framtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med notespill samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill klaverteknikk Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

202 Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1) Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste som skal godkjennes av faglærer. Repertoarlisten (omfang: minimum 20 minutter) skal omfatte: stykker fra klaverlitteraturen akkompagnement etter noter, besifring og gehør besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre transponering av besifrede melodier enkelt partiturspill improvisasjon over akkordrekker, rytmemønstre, melodiske temaer m.m. viser etter gehør Repertoar fra 20. århundre skal være representert. Minstekrav til nivå bør tilsvare Grieg: Lyriske stykker op.12 og enkle standardlåter med besifring. 2) Studenter som forplikter seg til å følge obligatorisk undervisning skal delta ved minst en konsert eller gjennomføre minst en intern prøve per semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter. Studenten må ved begynnelsen av studieåret velge hvilket grunnlag vurderingen skal skje på. For ny vurdering gjelder alternativ 2. Alternativ 1: Studenten kan ved begynnelsen av studieåret forplikte seg til å følge obligatorisk undervisning i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen falle bort og avsluttende vurdering vil fastsettes på grunnlag av en vurdering av studentens aktive deltakelse i studiet av emnet. Studenten skal delta ved minst en konsert eller gjennomføre minst en intern prøve per semester. Alternativ 2: Karakter fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten vil i tillegg bli prøvet i prima vista-spill og enkel transponering. 2

203 BESIMP10 Besifringsspill og improvisasjon for pianister Versjon 16.april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Utøvende emne Bachelor 1. og 2. studieår, over 3 semestre (høst vår - høst) Vurdering fra faglærer/eksamen Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar Kort om emnet Emnet gjelder for studenter med klaver som hovedinstrument på kandidatstudiet i musikkpedagogikk. I dette emnet tilrettelegger og spiller klaverstudenten musikk fra ulike genre. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten behersker besifringsspill, akkompagnementsmønstre og transponering kan anvende både teori om skalaer og stilarter, og kreativitet for å improvisere på klaveret kan spille viser etter gehør Innhold Med utgangspunkt i studentens forutsetninger og framtidige yrkessituasjon, skal emnet omfatte arbeid med samspill og akkompagnement besifringsspill transponering gehørspill improvisasjon Organisering Undervisningen gis individuelt og/eller i gruppe. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

204 Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1) Studenten skal ved slutten av studieåret legge fram en pensum-/repertoarliste som skal godkjennes av faglærer. Repertoarlisten skal være på minst 30 minutter og skal omfatte: besifrede melodier som viser forskjellige akkompagnements- og rytmemønstre, for eksempel latinamerikansk musikk, viser, blues, jazz, pop transponering av besifrede melodier improvisasjon ved bruk av ulike skalatyper improvisasjon med utgangspunkt i ulike stilarter viser etter gehør 2) Studenter som forplikter seg til å følge obligatorisk undervisning skal delta ved minst en konsert eller gjennomføre minst en intern prøve per semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på en av to alternative måter. Studenten må ved begynnelsen av studieåret velge hvilket grunnlag vurderingen skal skje på. For ny vurdering gjelder alternativ 2 Alternativ 1: Studenten kan ved begynnelsen av studieåret forplikte seg til å følge obligatorisk undervisningen i emnet. I slike tilfeller vil kravet om eksamen falle bort og avsluttende vurdering vil fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Alternativ 2: Avsluttende vurdering fastsettes på grunnlag av en eksamen med minst to interne sensorer der studenten framfører et selvvalgt program på ca. 20 minutter. Studenten kan i tillegg bli prøvet i prima vista-spill, transponering og improvisasjon. 2

205 DIG10 Digital kompetanse for musikere Versjon 10. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 2,5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over ett semester (høst eller vår) Vurdering fra faglærer Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving folkemusikk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet I emnet lærer studenten å anvende digitale verktøy for bruk i sitt studie og framtidige virke. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten behersker aktuelle digitale verktøy på en intuitiv og effektiv måte har et grunnlag for videre studier innen musikkteknologi, som f. eks. musikkproduksjon og Live Electronics kan kritisk vurdere teknologiens rolle i dagens og morgendagens musikksamfunn Innhold Arbeidet med emnet vil inneholde grunnleggende akustikk og lydlære digitale dokumentasjonsformer, opptak og redigering av lyd og bilde digital distribusjon av lyd og bilde Følgende elementer kan være aktuelle for enkelte studenter: Konsertlyd Live Electronics Organisering Undervisningen gis som forelesninger, praktiske øvelser og individuelt arbeid med veiledning i skolens musikkteknologilab. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet.

206 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske oppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de arbeidsoppgavene som blir gitt. Det gis normalt 8 arbeidsoppgaver. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på bakgrunn av de innleverte oppgavene. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 2

207 MPDIG20 Digital kompetanse for musikkpedagoger Versjon 10. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 3. studieår, over to semestre Vurdering fra faglærer Bestått 1. avdeling i kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet bygger på emnet Digital kompetanse for musikere DIG10. I emnet gjøres en utforskning av de muligheter som moderne digital teknologi tilbyr i en musikkpedagogisk sammenheng. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten med utgangspunkt i en didaktisk situasjon kan velge og anvende adekvate digitale verktøy behersker aktuelle digitale verktøy på en intuitiv og effektiv måte kan kritisk vurdere teknologiens rolle i en musikkpedagogisk kontekst Innhold Emnet består av følgende hovedelementer: Digitale verktøy i allmenn musikkundervisning Digitale verktøy i instrumentalopplæring Nettbasert undervisning og e-læring Musikkproduksjonsdidaktikk Konsertlyd Live Electronics Organisering Undervisningen gis som forelesninger, praktiske øvelser og individuelt arbeid med veiledning i skolens musikkteknologilab. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram.

208 Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatoriske oppgaver Studenten skal gjennomføre og få godkjent minst 80 % av de arbeidsoppgavene som blir gitt. Normalt gis 16 arbeidsoppgaver. Besvarelsene må leveres innen leveringsfristen, normalt en uke etter at oppgaven er gitt, for å bli godkjent. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på bakgrunn av de innleverte oppgavene. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. 2

209 MPMU10 Utvidet musikerkompetanse I Versjon 15. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. og 2. studieår, over 4 semestre Vurdering fra faglærer Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet gjennomføres i programmets fire første semester. I løpet av emnet skal studentene utvikle sjangerbredde og lære seg å beherske ulike bandinstrumenter. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser sjangerbredde og har kjennskap til et allsidig repertoar har kunnskap om forskjellige instrumenters rolle i samspill viser grunnleggende ferdigheter i samspill ved bruk av gitarer, el-bass, trommesett og blåseinstrumenter/melodiske instrumenter kan betjene forsterkere og et enkelt PA-anlegg Innhold Emnet omfatter utvikling av ferdigheter for å kunne eksperimentere og utforske på tvers av de ulike musikkinstrumentene og -kulturene studentene representerer. Emnet kan bl.a. innholde følgende temaer: repertoar innenfor ulike sjangere og stilarter (f.eks.: pop/rock, elektronika, world music, musikal, samtidsmusikk, m.m.) gehørspill, improvisasjon og besifringsspill grunnleggende ferdigheter på bandinstrumenter konsertforberedelser bruk av PA-anlegg Organisering Arbeidet med emnet organiseres i henholdsvis

210 Sjangerkunnskap: seminarer hvor det fokuseres på nye stilarter og sjangere. Aktivitetene tar utgangspunkt i studentenes hovedinstrument, men studentene kan også anvende ferdigheter de har på eventuelle biinstrumenter. Støtteinstrumenter: ukentlig undervisning i grupper hvor det arbeides parallelt med forskjellige instrumenter. Studenten får arbeide med et nytt instrument hvert semester og hvert semester avsluttes med noen timers samspill i blandede instrumentgrupper (studenter med gitar, el-bass eller trommesett som hovedinstrument deltar bare i samspilldelen i angjeldende semester). For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse på seminarer i sjangerkunnskap Protokoll føres av faglærer/koordinator. 2. Gjennomføring av fire støtteinstrumentkonserter Studentene skal i løpet av emnet spille på en støtteinstrumentkonsert i semesteret, til sammen fire konserter. Konsertene gjennomføres normalt mot slutten av hvert semester og skal godkjennes av faglærerne i støtteinstrumenter. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeid med emnet For ny vurdering gjelder samme ordning som ordinær vurdering. 2

211 MPMU20 Utvidet musikerkompetanse II Versjon 16. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 3. studieår, over to semestre Hjemmeoppgave Opptak til kandidatstudiet i musikkpedagogikk Norsk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet gjennomføres i programmets femte og sjette semester. I løpet av emnet skal studentene, blant annet gjennom møter med utenlandske musikere og musikktradisjoner, få innsikt i etniske musikkulturer samt videreutvikle egen sjangerbredde. Kritisk refleksjon rundt kulturell identitet, respekt og mangfold vil utgjøre en sentral del av arbeidet med emnet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten dokumenterer kunnskap om og reflekterer kritisk rundt kulturell identitet, respekt og mangfold viser sjangerbredde og har kjennskap til et allsidig repertoar har innsikt i og erfaring med et bredt spekter av etnisk musikk viser evne til kritisk refleksjon og problematisering om musikkulturer i det flerkulturelle samfunn Innhold Emnet omfatter utvikling av ferdigheter for å kunne arbeide, eksperimentere og utforske på tvers av ulike kulturtradisjoner. Emnet kan bl.a. innholde følgende temaer: repertoar innenfor ulike sjangere og stilarter (f.eks.: pop/rock, elektronika, world music, musikal, samtidsmusikk, m.m.) innvandrerscenen i Norge norske musikere i møte med utenlandske musikere og musikktradisjoner kulturell identitet, respekt og mangfold minoritetskulturer i musikkundervisningen musikk i bistandsarbeid Organisering

212 Arbeidet med emnet organiseres i henholdsvis Sjangerkunnskap: seminarer hvor det fokuseres på nye stilarter og sjangere. Aktivitetene tar utgangspunkt i studentenes hovedinstrument, men studentene kan også anvende ferdigheter de har på eventuelle biinstrumenter. Etnisk musikkorientering: ukentlig undervisning, seminarer, prosjekter, workshops og eventuelle ekskursjoner. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Obligatorisk deltagelse i sjangerkunnskap Protokoll føres av faglærer/koordinator. 2. Obligatorisk prosjektpraksis Studenten skal i løpet av emnet forberede og gjennomføre prosjektpraksis. Prosjektpraksisen gjennomføres enten som en felles praksisuke i Libanon eller på en alternativ praksisarena. Ved valg av alternativ praksisarena utvikler studenten problemstilling for praksisen under veiledning av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en skriftlig prosjektoppgave. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Skriftlig prosjektoppgave Skriftlig prosjektoppgave med bakgrunn i gjennomført prosjektpraksis. Oppgavetittel skal godkjennes av faglærer. Omfang: ord. Frist: Innen 15. mai i emnets andre semester leveres prosjektoppgaven til eksamenskontoret i to eksemplarer. 2

213 GEHØR10 Gehørtrening I Versjon 2. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over to semestre Praktisk/muntlig eksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Gehørtrening er i stor grad et ferdighetsfag som forutsetter at studenten deltar aktivt i undervisningen og arbeider selvstendig. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten tilegne seg grunnleggende gehørferdigheter innen melodi, rytme og harmoni. I undervisningen vektlegges utvikling av metodisk innsikt og evne til anvendelse av denne i musikkutøving. Arbeidet danner basis for videre spesialisering i 2. studieår. Emnet etterfølges av Gehørtrening II (GEHØR11). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser evne til indre forestilling av lyd og har innarbeidet grunnleggende metoder for å bruke gehøret Innhold aktivt i arbeid med musikk ved lytting viser grunnleggende ferdigheter i å oppfatte, huske og gjengi (synge/ spille/beskrive/ nedtegne) både detaljer og helhetlige strukturer i et musikalsk forløp kan lese, strukturere, memorere og gjengi (synge/ spille) et notebilde selvstendig og presist Emnet inneholder arbeid med tonal og fritonal melodi, tonal harmonikk og rytme. Utvikling av praktiske gehørferdigheter og styrking av det indre gehøret vil stå sentralt. Lærestoffet vil i stor grad være hentet fra ulike musikkgenre. Arbeidsoppgavene tar utgangspunkt i både klingende og notert musikk. Praktisk/muntlige arbeidsformer i timen kan omfatte imitasjons-, memorerings- og improvisasjonsoppgaver, tempotrening, intonasjon, oppøving i notelesingsteknikker, prima vista-øvelser, kombinasjonsøvelser og auditiv

214 analyse. Skriftlige øvelser kan omfatte noteskrivingsteknikker, ulike diktater, transkripsjons-, korreksjons- og utfyllingsoppgaver. Detaljert faginnhold vil fremgå av semesterplan. Organisering Undervisningen foregår i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner og kollokviearbeid. Gruppene settes sammen med utgangspunkt i studentenes faglige nivå/resultater fra opptaksprøven. Studenter som har et fravær på mer enn 20%, mister retten til aktiv deltakelse i undervisningen og til kontinuerlig vurdering og veiledning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten får praktisk/muntlige og skriftlige oppgaver som hjemmearbeid. Et definert antall oppgaver må være utført innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av praktisk/muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Praktisk/muntlig eksamen Gjennomføres ved slutten av vårsemesteret. Studentenes evne til aktiv anvendelse av faginnholdet vil bli tillagt stor vekt. Omfang: ca. 20 minutter. 2

215 GEHØR11 Gehørtrening II Versjon 2. mai 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 2. studieår, over to semestre Praktisk/muntlig eksamen Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Gehørtrening er i stor grad et ferdighetsfag som forutsetter at studenten deltar aktivt i undervisningen og arbeider selvstendig. Gjennom arbeidet med emnet skal studenten videreutvikle ferdigheter opparbeidet i Gehørtrening I. Vektlegging av de enkelte temaene vil variere i forhold til studentens hovedinstrument, studieretning og fremtidige yrkessituasjon. Emnet bygger på Gehørtrening I (GEHØR10). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan overføre kunnskap tilegnet i gehørtreningsemnet til sitt øvrige arbeid med musikk ved lytting viser god evne til å oppfatte, huske og kunne gjengi (synge/ spille/ beskrive/nedtegne) både detaljer og helhetlige strukturer i et musikalsk forløp kan lese, strukturere, innstudere, memorere og gjengi (synge/ spille) et innholdsrikt notebilde selvstendig, hurtig og presist behersker ulike gehørstrategier for å løse musikalske utfordringer Innhold Emnet er en videreføring av Gehørtrening I, men med større vektlegging av lærestoff og aktiviteter som er relevante for den aktuelle studieretning og/ eller instrumentgruppe. Lærestoffet består av musikk fra ulike epoker og genre, i tillegg til praktiske øvelser. Bruk av egne instrumenter kan inngå i undervisningen. Detaljert faginnhold vil fremgå av semesterplan.

216 Organisering Undervisningen foregår i grupper. Det kan også legges inn forelesninger, diskusjoner, og kollokviearbeid. Gruppene settes sammen etter studieretning og instrumentgruppe. Denne sammensetningen vil prege vektleggingen av de enkelte temaene i faget, både når det gjelder valg av innhold, repertoar og arbeidsformer. Undervisningen vil i størst mulig utstrekning koordineres med andre emner i studiet. Studenter som har et fravær på mer enn 20%, mister retten til aktiv deltakelse i undervisningen og til kontinuerlig vurdering og veiledning. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Studenten får praktisk/muntlige og skriftlige oppgaver som hjemmearbeid. Et definert antall oppgaver må være utført innen en fastsatt frist og godkjent av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en praktisk/muntlig eksamen. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Praktisk/muntlig eksamen Gjennomføres ved slutten av vårsemesteret. Ved vurderingen vil studentens evne til aktiv anvendelse av faginnholdet bli tillagt stor vekt. Omfang: 20 minutter innstudering og 20 minutter individuell eksaminasjon. 2

217 EXMUS10 Musikkforståelse I Versjon 19. april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 10 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Bachelor 1. studieår, over 2 semestre Todelt skriftlig eksamen Opptak til et av kandidatstudiene som emnet inngår i Norsk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KAUTFM Kandidatstudiet i utøving folkemusikk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Kort om emnet Emnet er felles for alle studenter ved NMHs kandidatstudier, og skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, formidle og reflektere over musikk som fag, praksis og kunnskapsområde. Læringsmål Etter fullført emne er det forventet at studenten kan dokumentere bred forståelse av musikk i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og Innhold samfunnsmessig perspektiv kan anvende grunnleggende musikkanalytiske metoder kan dokumentere og anvende relevant historisk, teoretisk og praktisk musikkunnskap kan kommunisere omkring faglige problemstillinger kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv kan orientere seg i materiale fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (innenfor fagområdet) og bruke dette i sitt arbeid Emnet omfatter tre hovedkurs i henholdsvis musikkhistorie, musikktenkning og analyse, i tillegg til innføringskurs i folkemusikk og bransjekunnskap. Studentene vil få innføring i musikkvitenskapelige emner som belyser musikk som kunstart i et historisk, filosofisk og kulturteoretisk perspektiv. Kurset vil samtidig bestrebe på å vise sammenhenger mellom de tre hovedbolkene. Dette kan gjøres ved at man tidsmessig samkjører i størst mulig grad undervisningen i musikktenkning og musikkanalyse med undervisningen i musikkhistorie. Undervisningen i musikkhistorie tar utgangspunkt i følgende temablokker:

218 Musikk før 1800-tallet Jazz/pop/rock Romantikken (1800-tallet) Det 20.århundre (klassisk og rytmisk tradisjon) Undervisningen i musikktenkning kan inneholde Antikkens musikktenkning Rousseau og Rameau: 1700-tallet musikktenkning Immanuel Kants estetikk i lys av moderne kultursosiologiske perspektiver Romantikkens musikkfilosofi, Hoffmann, Schopenhauer Autonomi-begrep og debatt fra 1800-tallet til i dag Heidegger og Adorno: 1900-tallets kunsttenkning og kulturkritikk Postmodernisme Undervisningen i musikkanalyse kan inneholde: Formanalyse Tematisk analyse Partiturkunnskap Schenker-analyse Fenomenologisk analyse/sonologi Undervisningen i bransjekunnskap kan inneholde: Organiseringen av kulturlivet og musikklivet i Norge/Vesten: Rettigheter (utøver/komposisjon/innspillinger/forlag) Pengestrømmen i kulturlivet Bevisstgjøring av egen musikeridentitet Innføringskurs i norsk folkemusikk inneholder: Demonstrasjonsforestillinger om tradisjonelle norske folkemusikkinstrumenter, folkesang og tonalitet Praktiske øvelser, med tilhørende instruksjon, i folkedans, folkesang og gehørspill slåttelæring uten noter Organisering Undervisning i emnet organiseres normalt gjennom forelesninger. Innføringskurset i norsk folkemusikk gjennomføres i prosjektuke. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Innføringskurs i norsk folkemusikk: Obligatorisk deltakelse Refleksjonsnotat 2

219 Det skal utformes et kort refleksjonsnotat (minimum 400 ord) med utgangspunkt i tematikk knyttet til bransjekunnskap. Frist: leveres faglærer innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som vektes likt i en samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Deleksamen 1 Gjennomføres som skoleeksamen ved slutten av høstsemesteret i 1. studieår, og omfatter de to temablokkene som er undervist i høstsemesteret. Denne eksamensdelen teller 50 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. Deleksamen 2 Gjennomføres som skoleeksamen ved slutten av vårsemesteret i 1. studieår, og omfatter de to temablokkene som er undervist i vårsemesteret. Denne eksamensdelen teller 50 % ved fastsetting av avsluttende vurdering i emnet. 3

220 PROF20 Bransje, profesjon og identitet Versjon 18.april 2013 Kort oversikt Studiepoeng 5 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Støtteemne Bachelor 4. studieår, i høstsemesteret Mappe Opptak til et av studieprogrammene emnet inngår i Norsk KAUTKL Kandidatstudiet i utøving - klassisk KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz KAUTIJ Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAKP Kandidatstudiet i komposisjon Kort om emnet Emnet er felles for alle bachelorstudenter og er dels et teoretisk og dels et praktisk emne. I løpet av emnet skal studentene videreutvikle sin profesjonsidentitet samt få kunnskap om muligheter, krav og forventninger i arbeidslivet. Det skal også omfatte videre muligheter for kompetanseutvikling og utdanning. Innholdet i emnet er organisert i ulike moduler. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser et bevisst forhold til egen identitet, egne styrker og muligheter viser et reflektert forhold til egen musikerrolle i en samfunnskontekst kan planlegge og gjennomføre et prosjekt har kunnskap om arbeidslivets muligheter, både i de etablerte institusjonene og det frie feltet har kunnskap om krav og forventninger til en profesjonell musiker/musikkarbeider dokumenterer innsikt i prosesser knyttet til innovasjon og entreprenørskap dokumenterer innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til yrkesetiske normer og problemstillinger Innhold I emnet inngår følgende temaer: Arbeidslivskunnskap: samfunnspolitisk utvikling internasjonale perspektiver presentasjoner fra ulike aktører i arbeidslivet Portefølje og karriereplan: bevisstgjøring av egen identitet, kompetanse og interesser

221 fremtidig(e) rolle(r) i arbeidslivet videre utdanningsmuligheter innføring i hvordan egen kompetanse i en portefølje samt promoteringsmateriale for konkrete prosjekter Musikalsk workshop: planlegging, gjennomføring og vurdering av en musikalsk workshop Gründercamp: innføring i innovasjon og entreprenørskap Arbeid med programmering, promotering og gjennomføring av en musikalsk hendelse: planlegging, gjennomføring og evaluering av en fremføring med fokus på formidlingsperspektivene, promotering og økonomi Organisering Emnet organiseres normalt i en kombinasjon av ukentlig undervisning og bolkundervisning. Aktuelle arbeidsformer er samtaler/diskusjoner, presentasjoner, gruppearbeid, individuelt arbeid og praktisk arbeid/fremføring etc. Det stilles store krav til studentenes selvstendighet og aktive deltagelse. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Musikalsk workshop obligatorisk deltagelse i planlegging, gjennomføring og evaluering av en musikalsk workshop 2. Gründercamp obligatorisk deltagelse 3. Programmering, promotering og gjennomføring av en musikalsk hendelse levere en prosjektplan som inkluderer budsjett, markedsføring og sosiale rammer rundt den musikalske hendelsen, dokumentere gjennomføring i form av lyd/video og holde en kort presentasjon av erfaringene for medstudenter Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en eksamensmappe. Mappen vurderes av to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamensmappe Karriereplan på minimum 500 ord (analyse og refleksjon rundt egen kompetanse, interesser og visjoner sett i lys av kunnskap om arbeidslivet ) Promoteringsmateriale (eksempelvis nettside, cv/biografi, bilder, pressemateriell, lydopptak, video) Frist: innen 1. desember leveres eksamenskontoret i to eksemplarer.

222 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER VEILEDENDE UNDERVISNINGSMENGDE OG ORGANISERING SAMT FORDELING AV PRAKSIS pr KANDIDATSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK (KAMP) 1. avdeling 2.avdeling Merknad 1.år 2.år 3. år 4. år UTØVENDE EMNER Hovedinstrument Hovedinstrumentundervisning 45 * 45 * 45 * 45 * * minutter pr uke i 29 uker pr år Forum og interpretasjon timer timer * timetall avhengig av instrument Innstudering og akkompagnement 15 timer 12 timer 22 timer (27 for sangere) *timer a 45 minutter per år. Gjelder kun klassiske studenter. Samspill 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer * i prosjektuker, 2 høst og 1 vår. Gjelder kun folkemusikkstudenter. Samspill og prosjektensemble 32 timer 32 timer 12 timer 12 timer Blokkundervisning (i tillegg 16 timer undervisning i prosjektensemble, kammermusikkuka) Gjelder kun jazz/pop/rock-studenter. Orkester/kammerkor Prosjekter Prosjekter Prosjekter Prosjekter Gjelder kun klassiske studenter. Arbeidsfysiologi 10 timer * * * * * høstsemesteret. I tillegg tilbyr NMH årlig kurs relatert til temaet. Scenisk bevissthet 20 timer * * høst- eller vårsemesteret. Dans (folkemusikk) 12 timer 12 timer 12 timer 12 timer Arrangeres i prosjektuker. Gjelder kun folkemusikkstudenter Dansespill/-trall Prosjekter Prosjekter Prosjekter * arrangeres i prosjektuke (uke 8). Gjelder kun folkemusikkstudenter Improvisasjon 20 timer* 20 timer* * 90 min. pr uke i 10 uker. 2. studieå kun for jazz/pop/rock-studenter. Kammermusikk 6 12 * 12 timer 12 timer 12 timer * I tillegg kommer øving i gruppe. Gjelder kun klassiske studenter. PEDAGOGISKE EMNER Pedagogikk 22 timer 44 timer 66 timer Fagdidaktikk Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning 28 timer Allmenn musikkopplæring 40 timer 40 timer Dans/drama 15 timer * 10 timer * * seminarer, veksler annet hvert år dans og drama Instrumentalundervisning 56 timer Ensembleundervisning 40 timer Inkluderer oppøving av egenferdighet Praksis 3 uker 6 uker 5 uker STØTTEEMNER Sang og stemmebruk/stemmefysiologi og anatomi 24 timer * * 1. eller 2. studieår (kun sangere) Bruksklaver/Besifringsspill og improvisasjon 24 timer * 12 timer * * 1. eller 2. studieår (kun instrumentalister) Digital kompetanse 24 timer* 40 timer *høst- eller vårsemester Utvidet musikerkompetanse I og II Støtteinstrumenter 25 timer 25 timer Sjangerkunnskap 15 timer 15 timer 30 timer Prosjekter Etnisk musikkorientering 44 timer Gehørtrening I og II 48 timer 32 timer * *60 minutter pr uke i 24 uker/90 minutter pr uke i 16 uker Satslære I og II og Anvendt satslære 32 timer* 48 timer 40 timer *60 minutter pr uke i 24 uker/90 minutter pr uke i 16 uker Musikkforståelse I og II 72 timer* 32 timer** * dels i storgruppe og mindre grupper ** 60 minutter pr uke i 24 uker Innføringskurs i folkemusikk Prosjekt * arrangeres i prosjektuke (uke 8) Bransje, profesjon og identitet 32 timer* * høstsemesteret VALGENHETER/-EMNER * * * Antall timer avhengig av valg

223 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER VEILEDENDE UNDERVISNINGSMENGDE OG ORGANISERING SAMT FORDELING AV PRAKSIS pr FORDELING AV PRAKSIS PÅ STUDIEÅR OG PRAKSISARENAER HØST VÅR SUM Praksistype Organisering Volum Praksistype Organisering Volum PRAKSIS 1. år Prosjektpraksis Grunnskole/Kulturskole 1 uke Allmenn musikkopplæring Grunnskole 2 uker 3 uker 2. år Instrumentalpraksis Øvingsskole intern 1½ uke Instrumentalpraksis Øvingsskole intern 1½ uke 3 uker Periodepraksis Kulturskole, ulike kulturskoleaktiviteter 1½ uke Instrumentalpraksis Videregående skole 1½ uke 3 uker 3. år Allmenn musikkopplæring Grunnskolens ungdomstrinn 2 uker 1½ uke 2 uker Ensemblepraksis Prosjektpraksis (Høst/Vår) Øvingsskole/Kulturskole Sammensatt ensemble Varierende ½ uke 1 uke Ensemblepraksis Øvingsskole/kulturskole/ videregående skole/ frivillig musikkliv Valgt ensemble 2 uker 1 uke Sum praksis 14 uker

224 Vedlegg 2 - innsendte kommentarer_ Innspill til forslag til studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk fra PUMP PUMP behandlet i sitt møte 6. mai 2013 forslaget til studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk, versjon 18. april Under er våre innspill til planen. Overordna kommentarer: PUMP er i positiv til mange av forslagene i denne studieplanen, og vi mener at det er gjort en grundig jobb. Sammenslåing av flere små emner til større enheter ser PUMP i utgangspunktet på som et bra tiltak. I notatet fra arbeidsgruppa som har jobbet med støtteemner, blir det trukket fram at samspillet mellom hoved- og støtteemner er styrket, og at det skal stimuleres til etablering av tverrfaglige lærerteam. PUMP er også opptatt av at sammenhenger og samarbeid mellom ulike delemner blir ivaretatt, og mener at det blir viktig å etablere noen gode strukturelle rammer for slike samarbeid. Endring av studieplaner i seg selv bidrar ikke til større sammenheng det må lærerne og ansvarlige fagpersoner bidra til. Vi vil med andre ord understreke viktigheten av å følge opp denne intensjonen også i implementeringen av studieplanen. Videre er vi opptatt av at det sikres at ulike fag ikke overlapper for mye når det gjelder tematikk og innhold. Særlig vil dette kunne være en utfordring i forholdet mellom noen teoretiske fag som er felles for alle bachelorstudenter og pedagogiske fag som musikkpedagogikk studentene har. På emnenivå og øvrige detaljer: Hovedinstrumentemnet Under hovedinstrument 1 og 2 står det under Kort om emnet: Emnet gjennomføres i programmets fire første semestre, og utgjør det viktigste grunnlaget for studiene av pedagogiske fag. Dette stusser PUMP litt på. Særlig virker dette litt rart når det også står under hovedinstrument 2 for her har jo studentene de pedagogiske fagene bare i 2 av disse 4 semestrene. Hvis målet er en tettere kobling mellom de pedagogiske fagene og hovedinstrumentemnet, er det ikke sikkert at denne formuleringen i studieplanen bidrar til dette. Obligatorisk deltakelse Det er flere fag som ønsker obligatorisk deltakelse, og beskriver det gjennom arbeidskravene på mange ulike måter. Her hadde det vært fint med noe mer ensretting av beskrivelsene slik at det var gjenkjennende for studentene. Scenisk bevissthet Vi synes det i liten grad kan leses av planen hva emnet skal inneholde, og PUMP er bekymret for at formidlingsfaget skal bli svekket i forhold til tidligere. Studentene i MP-studiet har med sin dobbelte kompetanse (utøvende og pedagogisk) særlige forutsetninger for musikkformidling til barn og ungdom og arbeid med Den kulturelle skolesekken. Slik formidling har særskilte utfordringer bl.a. mht. elevdeltakelse og samarbeid og dialog med skolen. PUMP mener derfor at musikkformidling bør styrkes i MP- studiet gjennom å fastsette arbeidskrav og ressurser som

225 Kommentarer i rødt fra Signe ivaretar praktisk arbeid med formidling/konserter for og med barn og ungdom. Dette bør komme i tillegg til det som allerede er foreslått i emnet Scenisk bevissthet. PUMP reagerer på bruk av begrepet podietrening. Dette framstår som et utdatert begrep som ikke passer i alle sjangere eller innenfor alle formidlingsformer. Vi anbefaler at det brukes noe annet her. Bransje, identitet og profesjon Vi er nysgjerrige på hva som ligger i begrepet profesjon i denne sammenhengen. Dette er et begrep som ikke er lett å definere, og som det for tiden skrives mye om. Det er med andre ord behov for en utdyping av dette begrepet, alternativt finne et annet og bedre begrep. I PUMP ble det også stilt spørsmål om at det nå er slik at vi ønsker å se på musikere som en profesjon? MP studentene sin identitet er knyttet både til en utøverrolle og en lærerrolle. PUMP er opptatt av at begge disse rollene /identitetene synliggjøres og reflekteres i dette faget. PUMP ser også at dette faget kan bli et godt tilskudd til studentenes utvikling og læring, og at det særlig vil kunne bidra til verdifulle perspektiver på studentenes utøveridentitet. Brit Ågot Brøske Danielsen Leder for PUMP 2

226 Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Til Hege Brodahl Høringsuttalelse fra fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi om utkastet til revidert plan for KAMP og MAMP Fagråd for musikkpedagogikk og didaktikk har behandlet utkastene til reviderte planer for KAMP og MAMP studiene. Jeg velger å legge ved deres høringsuttalelse, som eg stiller meg bak. Jeg har imidlertid noen kommentarer som eg legger inn i høringsuttaleslen i kursiv: Frå fagrådet: Fagrådet behandlet utkast til ny studieplan for KAMP og MAMP-studiene i sitt møte den 26. april Vi takker for godt arbeid med utkastene. Fagrådet er positive til revisjonen. Våre kommentarer nedenfor er ment som forslag til ytterligere forbedringer i den videre prosessen. I den sammenhengen er det naturlig å peke på en del behov som vi mener at det bør tas hensyn til. KAMP Teoretiske emner o Forslaget inneholder et spennende innhold og forsøk på å se ulike tema i sammenheng på måter som kan gi godt utbytte for studentene. Prinsipielt vil vi likevel peke på faren for at vekten på kostnadseffektivitet kan komme i konflikt med behovet for profilering mot studentenes framtidige yrkesoppgaver der det er nødvendig. Vi ønsker derfor at spørsmålet om hva som kan være felles og hva som må tilpasses studentene på de ulike studieretningene, i vårt tilfelle KAMP, må utredes spesielt som del av det videre arbeidet. o En del fagbeskrivelser virker uferdige. Det er svært viktig at våre bemerkninger blir tatt med i den videre prosessen fram til ferdigstilte beskrivelser. o Faget musikkformidling Her er ikke arbeidet avsluttet i den gruppen som skal utarbeide forslaget. Fagrådsmedlemmer som sitter i denne gruppen venter fremdeles på initiativ i det videre arbeidet. Begreper og avgrensinger må gjøres med tanke på forholdet mellom hva som kan være felles og hva som må tilpasses KAMP-studentene, eventuelt om disse studentene har behov for et opplegg utenfor eller delvis utenfor en fellesdel i faget. o Faget bransje og identitet

227 Heller ikke her kan fagrådet se at alle sider ved faget slik det er foreslått vil kunne fungere etter intensjonene uavhengig av de ulike studentgruppenes framtidige yrkesoppgaver. Kravet til at undervisningen skal være forskningsbasert gjør det aktuelt å peke på den internasjonale forskningen om musikkpedagog-identitet som har vært gjennomført de siste årene. Den vil være svært aktuell for KAMP-studentene men ikke nødvendigvis for de andre. Fagseksjonsleders kommentar: Fagseksjonsleder ser også utfordringene som fagrådet skisserer og ønsker at de ulike studienes behov blir tatt hensyn til i det videre arbeidet med innholdsbeskrivelsen. En klarere beskrivelse av faget musikkformidling er svært nødvendig MAMP Fagrådet går inn for at forslaget til revidert studieplan tas i bruk slik det foreligger. o Vi vil likevel påpeke at det er behov for å sikre studentoppmøtet i undervisningen i høyere grad enn tidligere. Dette er løst på andre institusjoner ved å stille krav til frammøte for å få godkjent studiedeltakelsen og gå opp til eksamen. Det er behov for å utrede hvilke muligheter vi har for å stille krav til frammøte og hvordan et slikt krav kan formuleres. Fagseksjonsleders kommentar: Manglende studentoppmøte er en spesiell utfordring i studier med få deltakere. Selv om noen institusjoner praktiserer obligatorisk fremmøte, har jeg problemer med å se at denne form for disiplin er ønskelig i høyere utdanning innenfor fagområder der det er mulig å lese et pensum og det i tillegg er avsluttende eksamen. Jeg ser imidlertid utfordringene knyttet til at studenter som kommer og går gjør det vanskelig å bygge opp en progresjon i undervisningen. Derfor ser jeg behovet for å kunne utarbeide løsninger der studentene gjør valg: enten være til stede i undervisningen eller levere oppgaver/arbeidskrav underveis som viser at de har tilegnet seg kunnskap i emnet. Eventuelt at de prøves til eksamen på en annen måte enn de som har fulgt undervisningen. Modeller for dette bør utarbeides av fagmiljøene. NMH bør generelt sett utarbeide gode og klare løsninger for fremmøte som ikke skaper tvil.. I dag er dette for uklart definert i NMHs emnebeskrivelser og praktiseres svært forskjellig i emner som i utgangspunktet er av samme karakter. Bjørg Leder for fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi

228 Fra: Matz Pettersen Sendt: 3. mai :17 Til: Hege Brodahl Emne: SV: Forslag til endret studieplan for KAMP Hei Hege. Jeg har noen kommentarer til forslaget til studieplan KAMP klassisk. Fra min seksjon har det hele tiden vært påpekt at grunnlaget for en vellykket musikkpedagoggjerning også er knyttet opp mot eget instrumentalt nivå. Bare 25 studiepoeng i 1. avdeling hovedinstrument står på ingen måte i samsvar med den arbeidsmengden studenten må nedlegge for å oppnå tilfredstillende resultat. Til sammenligning har KAUT 62,5 studiepoeng på dette emnet 1.avdeling og det er heller ikke for mye! Balansen i studiepoeng mellom utøvende og pedagogiske emner i 3.år eller heller ikke slik den burde være. Arbeidsmengden som beregnes til utøvende og pedagogiske emner i KAMP-studiet er et tema som ofte dukker opp. Balansen i studieplanen for startkull 2012 er like skjev. Det ikke er tid for denne diskusjonen nå men det må kunne gjøres noen endringer i forslaget som regulerer dette misforholdet noe. I 1. og 2. år skal studentene disponere sin tid slik at utøvende emner arbeides med tid tilsvarende 17,5 studiepoeng mens pedagogiske-/støtteemner skal arbeides med tilsvarende 42,5 studiepoeng. I 3. år er forholdet 20/40. Dette kan rettes opp noe ved at studiepoengene i "tunge" pedagogiske emner PED I/II,FAGDI 13/25 og EXMUS 10 reduseres og hovedinstrument økes tilsvarende. Matz Pettersen Fagseksjonsleder blås/sl.v./hrp

229 Fra: Svein Helge Bjørkøy Sendt: 12. mai :59 Til: Hege Brodahl Emne: høring Til Studieadministrasjonen v/hege Brodahl Forslaget til studieplanendringer for KAMP har vært på høringen i de tre fagrådene i Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk. Det er ikke kommet endringsforslag, og fagseksjonen slutter seg til de forslag som er fremlagt av studieadministrasjonen. Mvh Svein Bjørkøy Fagseksjonsleder

230 Fra: Hilde Ringlund Sendt: 12. mai :06 Til: Hege Brodahl Emne: SV: Forslag til endret studieplan for KAMP Kommentar til studieplan for KAMP: Ingen kommentarer til emnebeskrivelser. OMFANGET på studieplanen er omfattende. Så lenge jeg kan erindre, har dette tema vært diskutert, uten at det har ført til noen merkbare lettelser i studentens studiehverdag. Praktisk bør det så langt som mulig planlegges for jevn fordeling av undervisning, øvetid og egenarbeid. Vennlig hilsen Hilde Hilde Ringlund Førsteamanuensis i akkompagnement Fagseksjonsleder for klaver, akkompagnement og gitar Norges musikkhøgskole/norwegian Academy of Music Tlf / hilde.ringlund@nmh.no

231 Til høringsrunden Om KAMP, KAKM, KAKP, Digital kompetanse, Musikkforståelse og Bransje, profesjon og identitet Komiteen for musikkformidling og entreprenørskap har ikke hatt noe eget møte om de siste planene som er sendt på høring. Vi viser til uttalelsen som ble sendt inn i forbindelse med høringen på KAUT planene. De fleste betraktningene som framkommer der er også relevante for planene som nå er sendt ut. Når det gjelder støtteemnene som er sendt på høring (musikkforståelse, bransje, profesjon og identitet samt digital kompetanse) sender vi vedlagt et innspill fra Andreas Sønning, som omtaler flere viktige elementer som bør vurderes i forhold til organiseringen av undervisningen. Når det gjelder de konkrete forslag til endringer i teksten som framkommer i Sønnings dokument er Halle og Sønning er enige om at karakteruttrykket bør være bestått/ikke bestått for musikkforståelse. Komiteens øvrige medlemmer har ikke kommentert den mailen komitelederen sendte ut med kopi av høringsnotater og planer. En grunn til det er at medlemmene dels har vært involvert i planleggingsarbeidet (Halle, Innervik), og dels at de også har vært involvert i høringsarbeidet i sine respektive seksjoner. Om forslag til ny studieplan for KAMP Halle og Sønning vil minne om viktigheten av at MP studentene blir tatt på alvor som utøvende musikere og gis tilstrekkelig med utfordringer og muligheter gjennom studiet til også å utvikle denne siden av seg selv. Det er åpninger for dette gjennom ulike deler av den nye studieplanen (for eksempel kammermusikk, hovedinstrument, utvidet musikerkompetanse og bransje, profesjon og identitet). Det er viktig å tolke innholdet i planen slik at ikke alt fokuset legges på pedagogisk rettede konserter og prosjekter, men at en også tar vare på mp studentenes identitet som skapende og utøvende kunstnere. Morten Halle, komiteleder, komite for musikkformidling og entreprenørskap

232 Andreas Sønning Respons på emnebeskrivelser til støtteemner Jeg gir respons med supplement til emnebeskrivelsene ved å skrive inn rød tekst direkte i forslaget. Ang Musikkforståelse 1. Det er tre punkter jeg vil foreslå å få fokusert bedre. -Musikktenkning bør inkludere hovedelementer fra kommunikasjonsteori - Musikalsk analysemetoder bør sees i et helhetlig perspektiv med innsikt fra dramaturgisk analyse og dramaturgiske modeller. Dette innebærer at musikk må sees i relasjon til konkrete formidlingssituasjoner ut fra tid, sted og sosiokulturell sammenheng. -Markedsmuligheter for musikere og programskapere på tvers av samfunnssektorer gjennom kreativt entreprenørskap. I dette ligger evne til å lage nye spennende produksjoner tilpasset behov hos ulike målgrupper. Kort om emnet Emnet er felles for alle studenter ved NMHs kandidatstudier, og skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, produsere, formidle og reflektere over musikk som fag, praksis og kunnskapsområde. Læringsmål Etter fullført emne er det forventet at studenten kan dokumentere bred forståelse av musikkens verdi og funksjoner i et historisk, analytisk, filosofisk, kulturelt og samfunnsmessig perspektiv ( kan anvende grunnleggende musikkanalytiske metoder) Alt. Kan anvende musikkanalytiske metoder i en større kontekst med dramaturgisk analyse hvor helhetlige kommunikasjonsløsninger inkluderes kan dokumentere og anvende relevant historisk, teoretisk og praktisk musikkunnskap kan kommunisere omkring faglige problemstillinger kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv kan orientere seg i materiale fra forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (innenfor fagområdet) og bruke dette i sitt arbeid Undervisningen i musikktenkning kan inneholde Antikkens musikktenkning Rousseau og Rameau: 1700-tallet musikktenkning Immanuel Kants estetikk i lys av moderne kultursosiologiske perspektiver Romantikkens musikkfilosofi, Hoffmann, Schopenhauer Autonomi-begrep og debatt fra 1800-tallet til i dag Heidegger og Adorno: 1900-tallets kunsttenkning og kulturkritikk Postmodernisme Innsikt i anvendt kommunikasjonsteori Undervisningen i musikkanalyse kan inneholde: Formanalyse Tematisk analyse Partiturkunnskap Schenker-analyse Fenomenologisk analyse/sonologi 2

233 Dramaturgisk analyse relatert til musikkfeltet, Tekst/Kontekst/Funksjon/Målsetting Produksjonsanalyse, teknisk og praktisk Konsert/forestillingsanalyse, dramaturgiske valg for dynamisk utvikling fra start til slutt Resepsjonsanalyse, målgruppeanalyse og evalueringskriterier tilknyttet tid, sted og sosial sammenheng Undervisningen i bransjekunnskap kan inneholde: Organiseringen av kulturlivet og musikklivet i Norge/Vesten: Rettigheter (utøver/komposisjon/innspillinger/forlag) Pengestrømmen i kulturlivet Bevisstgjøring av egen musikeridentitet Markedsmuligheter for musikere og programskapere på tvers av samfunnssektorer gjennom kreativt entreprenørskap Dette bygges videre i Bransje, profesjon og identitet Organisering Undervisning i emnet organiseres normalt gjennom forelesninger. Innføringskurset i norsk folkemusikk gjennomføres i prosjektuke. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. (Dersom det skal gjennomføres felles kurs på tvers av studieretningene, bør undervisningsmengden være lik for alle.) Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Innføringskurs i norsk folkemusikk: Obligatorisk deltakelse Obligatorisk fremmøte til undervisning, minimum 80% tilstedeværelse Refleksjonsnotat Det skal utformes et kort refleksjonsnotat (minimum 400 ord) med utgangspunkt i tematikk knyttet til bransjekunnskap. Frist: leveres faglærer innen 15. april i emnets andre semester. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av to deleksamener, som vektes likt i en samlet vurdering i emnet. Vurderingen gjøres av minst to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Deleksamen Stiller spørsmål ved nytten av gradert karakter. Det er fordel og ulemper ved dette. Fordelen er at en rekke vil skjerpe seg. Men, det er ikke enkelt å finne en norm for gradert karaktersetting som vil gi gode eller de rette signaler i karakterutskrift. For utøvende studieretninger kan dette bli et problematisk felt for enkelte studenter uten akademisk fokus. Jeg støtter helhjertet emnets innhold og legitimitet. Mitt forslag er imidlertid å velge evalueringsuttrykket Godkjent/Ikke godkjent og så sette et godkjent nivå vi mener er høyt nok for NMHs målsetting med faget. Scenisk bevissthet inngår som kurs under hovedinstrument (sammen med Arbeidsfysiologi og Øving og prestasjonsforberedelse) 3 Dette står i planutkastet Scenisk bevissthet: praktisk podietrening, tilbakemelding og diskusjon oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling

234 trening i kommunikasjon med publikum, musikalsk og verbalt planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon muntlige studentpresentasjoner, etterfulgt av diskusjon i plenum. konserten som en læringsarena Som innspill til kursinnhold i den nye helheten av emner i planforslaget har jeg følgende forslag. Dette bygger på erfaring fra opplegget vårsemesteret 2013 med en revidert variant av Form10. Opplegget bestod av fellesforelesninger, praktiske øvelser i fellestimer med generell scenefremtreden, kroppsspråk og podietrening med instrument, veiledning i mindre grupper og 5 minutters fremføring internt for klassen i plenum til slutt. De gode erfaringene fra dette kan videreføres: Gruppeveiledningene 6 timer pr gruppe, forberedte oppgaven med presentasjonene. Til disse presenterte de seg selv, komponist eller noe relevant om musikken de skulle fremføre og så fremføring. Gode tilbakemeldinger på kombinasjoner av fellestimene med praktiske øvelser og de mindre gruppene med mer individuell veiledning. Fellestimene til slutt med alle fremføringene skapte godt sosialt miljø, noen spilte solo, flere spilte sammen i duo, trio, kvartett format. Nye spennende konstellasjoner på tvers av sjangere kom også til underveis. Den største effekten var den tryggheten og motivasjonen studentene fikk ved den sosiale siden ved opplegget. Ut fra det nye planforslaget anbefales derfor at emnet Scenisk bevissthet organiseres som følger: - Fellestimer (minimum 3 * 90 min.) Praktisk podietrening, scenisk fremtreden med dramakompetent faglærer (Ståle Ytterli gjorde en flott jobb våen 2013 ), - Fellestimer (minimum 3*90 min) Orientering om og oppøving av bevissthet om hva som skaper en god forestilling. Planlegging og gjennomføring av en formidlingssituasjon - Gruppevis veiledning/undervisning 4-5 studenter pr gruppe. (minimum 6 *1 time/ 3 *90 minutter)) - Fellestimer med 5 minutters fremførelse til slutt som arbeidskrav. (3*90 minutter, nødvendig for å rekke at alle får tid til fremføring og få kommentarer) Teori emnene fra Form10 vil kunne overføres/ dekkes under til Musikkforståelse 1 og 2 og Bransje, profesjon og identitet. 4

235 Notat Til Fagseksjoner v/ledere Programutvalget for musikkpedagogiske studier Kammermusikkomiteen Orkesterkomiteen Kammerkorkomiteen Komité for musikkformidling og entreprenørskap Studentutvalget Oslo 19. april 2013 Journalnr HB/2010/451 FORSLAG TIL ENDRET STUDIEPLAN FOR KANDIDATSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK (KAMP) Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal være implementert i alle studieprogram innen studiestart høsten Det vil si at NMH må ha vedtatt studieplaner, der såkalt forventet læringsutbytte er beskrevet på studieprogram- og emnenivå, innen utgangen av vårsemesteret Forslag til beskrivelser av forventet læringsutbytte/læringsmål på programnivå ble for alle bachelor- og masterprogram utarbeidet av programutvalgene våren Læringsmålene var på høring høsten 2011 og innspillene som kom inn er tatt med i det videre arbeidet. Arbeidet med studieplanene for program på masternivå ble fullført for sju av ti program våren I inneværende studieår har arbeidet derfor vært konsentrert om studieprogrammene på bachelornivå. Det foreligger nå et dokument med forslag til studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk som vi gir dere mulighet til å komme med innspill på før behandling i studieutvalget 24. mai Eventuelle innspill sendes innen 10. mai til hege.brodahl@nmh.no. Om arbeidet med KAMP Arbeidet er gjennomført av en arbeidsgruppe, oppnevnt av studieutvalget, som har hatt i mandat å gå kritisk gjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for studieprogrammet/-programmene de har fått ansvar for. Gruppa har bestått av Brit Ågot Danielsen, Vegar Storsve, Morten Halle og Bjørg J. Bjøntegaard. Hege Brodahl har koordinert arbeidet og fungert som gruppas sekretær. Det har i tillegg vært oppnevnt en tverrfaglig gruppe, arbeidsgruppen for felles støtteemner på bachelornivå, som har hatt i mandat å gå kritisk igjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for felles støtteemner. Begge gruppene har i tillegg hatt i oppgave å vurdere om emnestrukturen kan forenkles. Det har vært tett kontakt mellom arbeidsgruppa for KAMP og støtteemnegruppa og det har i løpet av prosessen vært mulig å utveksle synspunkter på tvers av arbeidsgruppene. Støtteemnegruppa har avlevert en innstilling fra arbeidet som følger som vedlegg 2. I innstillingen forslås det en rekke små og store endringer og kort oppsummert foreslås at Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no Saksbehandler Hege Brodahl E: hege.brodahl@nmh.no T:

236 en rekke av småemnene fusjoneres inn i hovedinstrumentemnet. Arbeidsfysiologi organiseres som kortere obligatoriske kurs og den frigjorte ressursen brukes til å arrangere ulike kurs relatert til temaet som alle NMH-studenter kan velge å delta på. Musikkformidling erstattes av Scenisk bevissthet. Musikkteknologi endrer navn til Digital kompetanse for musikere og at deler av undervisningen dreies mot mer sjangerspesifikke problemstillinger. det opprettes et felles grunnleggende og tverrestetisk dannelsesfag i alle kandidatstudiene med navnet Musikkforståelse I (EXMUS10) og Musikkforståelse II (EXMUS11/12). Emnet er ment å erstatte Musikkhistorie I og II, Musikkestetikk og filosofi og Historiske orientert interpretasjon. Også innføringskurset i folkemusikk og noe bransjekunnskap vil inngå som en del. Det foreligger ikke emnebeskrivelser for Satslære I og II og Musikkforståelse II, men både innhold, vurderingsform og studiepoeng er kort beskrevet i støtteemnegruppas innstilling. Støtteemnegruppas innstilling/anbefalinger er tatt med i arbeidet med studieplanen. Bransje, profesjon og identitet Bransje, profesjon og identitet foreslås som et nytt emne på 5 sp i alle kandidatstudiene, plassert i høstsemesteret i fjerde studieår. Dette emnet har kommet inn forholdsvis sent i prosessen. Både innhold og rammer er drøftet med viserektor for formidling og i styringsgruppa, og styringsgruppa vedtok 6. mars at emnet skulle inngå i alle kandidatstudiene. Om forslag til ny studieplan for KAMP Emnestruktur I påvente av ny remmeplan for praktisk-pedagogisk utdanning foreslås det ingen endringer for de pedagogiske emnene. Det foreslås en forholdsvis stor endring i programmets emnestruktur ved at utøvende emner deles inn etter sjangermessig spesialisering. I tillegg foreslås at: Følgende bakes inn i som undervisningsaktiviteter hovedinstrumentemnet for klassisk: Innstudering og akkompagnement Forum og interpretasjon (2. avdeling) Orkester/kammerkor Arbeidsfysiologi (1. avdeling) Innstuderingsmetodikk for pianister (1. avdeling) Scenisk bevissthet (1. avdeling) Følgende bakes inn i som undervisningsaktiviteter hovedinstrumentemnet for folkemusikk: Samspill Folkemusikkforum (2. avdeling) Arbeidsfysiologi (1. avdeling) Scenisk bevissthet (1. avdeling) Dans Dansespill/tralling Følgende bakes inn i som undervisningsaktiviteter hovedinstrumentemnet for jazz/pop/rock: 2

237 Improvisasjon Samspill og prosjektensemble(2. avdeling) Improvisasjons- og jazzforum Arbeidsfysiologi (1. avdeling) Scenisk bevissthet (1. avdeling) De øvrige forslagene til endringer er at Digital kompetanse for musikere erstatter Musikkteknologi I Digital kompetanse for musikkpedagoger erstatter Musikkteknologi II Utvidet musikerkompetanse I erstatter Støtteinstrumenter I og Sjangerkunnskap Utvidet musikerkompetanse II erstatter Sjangerkunnskap og Minoritetskulturer/etnisk musikkorientering Musikkhistorie I og Musikkestetikk og filosofi tas ut som emner Musikkforståelse I og Bransje, profesjon og identitet tas inn som nye emner Forslag til ny emnestruktur fremgår i vedlegg 1 på side 3 og 4, mens gjeldende emnestruktur fremgår i vedlegg 3 på side 3. Emnebeskrivelser Det er formulert læringsmål for alle emner og både arbeidskrav og vurderingsform er forsøkt tydeliggjort. Målet har vært at det som står i emnebeskrivelsene i så stor grad som mulig skal stemme overens med det man mener skal skje og som faktisk skjer. Fra side 5 i vedlegg 1 foreligger forslag til emnebeskrivelser. Som en følge av endringene i emnestruktur har hovedinstrumentemnet gjennomgått forholdsvis omfattende endringer. Også emnet utvidet musikerkompetanse har blitt forholdsvis mye justert. De ulike undervisningsaktivitetene i emnene er beskrevet som egne undervisningsaktiviteter/kurs og fremgår både under overskriftene innhold, organisering og arbeidskrav. Det er viktig å legge merke til at alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til avsluttende vurdering i emnet. Oppsummering Det er konkludert med at det er behov for å gjøre justeringer i emnestruktur og emnebeskrivelser i studieplanen. I tillegg er noen av forslagene til læringsmål på programnivå justert. Forslagene til justeringer omfatter også i stor grad andre kandidatstudier. Prosessen med støtteemnene har tatt lengre tid enn forventet og det foreligger ikke ferdige forslag til emnebeskrivelser for Satslære I og II, Anvendt satslære og Musikkforståelse II. Disse emnebeskrivelsene vil bli sendt ut 15. mai. Det som i denne omgang foreligger og som dere bes om å komme med innspill på er: forslag til justert studieplan for kandidatstudiet i musikkpedagogikk (vedlegg 1) med generell del av studieplanen som blant annet inneholder forslag om læringsmål på programnivå og forslag til endret emnestruktur (se side 1-4) forslag til emnebeskrivelser for (se side 5-) Hovedinstrument I (MPHO10, MPHO11, MPHO12) Hovedinstrument II (MPHO20, MPHO21, MPHO22) Kammermusikk I (KAMMUS10) 3

238 Kammermusikk II (KAMMUS20) Improvisasjon (IMPRO10) Sang og stemmebruk for instrumentalister (SANGSTE10) Stemmefysiologi og anatomi (STEFYS10) Bruksklaver for musikkpedagoger (BRUKLA14) Besifringsspill og improvisasjon for pianister (BESIMP14) Digital kompetanse for musikere (DIG10) Digital kompetanse for musikkpedagoger (MPDIG20) Utvidet musikerkompetanse I (MPMU10) Utvidet musikerkompetanse II (MPMU20) Gehørtrening I (GEHØR10) Gehørtrening II (GEHØR12) Musikkforståelse I (EXMUS10) Bransje, profesjon og identitet (PROF20) forslag til revidert oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering Ta gjerne kontakt hvis noe skulle være uklart. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: 1. Forslag til studieplan for Kandidatstudiet i musikkpedagogikk: startkull 2013 med emnebeskrivelser og veiledende undervisningsmengde og organisering 2. Innstilling fra arbeidsgruppen for felles støtteemner på bachelornivå 3. Emnestruktur i gjeldende studieplan for Kandidatstudiet i musikkpedagogikk: startkull Lenke til gjeldende studieplan (komplett) for Kandidatstudiet i musikkpedagogikk: startkull 2012: 4

239 Utvalg for revisjon av støtteemner for kandidatstudiene Innstilling Bakgrunn og mandat Studieutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe med mandat til å gå kritisk igjennom og foreslå eventuelle endringer i emnestruktur for felles støtteemner. Arbeidsgruppen har gjennomgått studieplanene for kandidatstudiene ved NMH og drøftet struktur, innhold og mål for emnene omfattet av mandatet. Flere modeller til ny emnestruktur er utarbeidet og drøftet med representanter for de berørte fagmiljøene. Modellene er også fremlagt for styringsgruppen, for studieutvalget og for lederne av øvrige arbeidsgrupper i kvalifikasjonsrammeverksprosjektet. Arbeidsgruppen leverer med dette et forslag til ny emnestruktur for felles støtteemner i kandidatstudiene. Forslaget er å betrakte som som et felles utgangspunkt, som kan utvides med fagspesifikke tilbud innen hvert studieprogram. Fordelingen av studiepoeng mellom emnene og mellom første og annet studieår gjenspeiler utvalgets forståelse av hva som bør være en felles grunnmur av praktiske og teoretiske støtteemner for kandidatstudiene ved NMH. Prinsipper og mål I dagens studieplaner omfatter begrepet støtteemner praktiske, teoretiske, utøvende og allmenndannende emner med varierende studiepoenguttelling, arbeidsform og innhold. Emneporteføljen er utviklet og tilpasset over tid. Den bærer preg av overlappinger i innhold og mangelfull samordning av arbeidskrav og vurderingsform. Behovet for å synliggjøre sammenheng mellom emnene er klart artikulert i flere studentvalueringer. En slik forbindelse etterlyses særlig mellom støtte og hovedemner. Læringsmål og vurderingsform må synliggjøre hva denne forbindelsen består i, og hvilken rolle den kan spille i utviklingen av studentens kritiske refleksjon. Arbeidsgruppen har lagt følgende ambisjoner til grunn: Redusere antallet støtteemner i kandidatstudiets to første år Øke studentens opplevelse av sammenheng mellom hoved og støtteemner Bidra å øke studentens forståelse av egen rolle som skapende og utøvende musiker Stimulere til etablering av tverrfaglige lærerteam Forslaget nedenfor imøtekommer disse prinsippene. Antallet støtteemner er redusert gjennom fusjon og tydeligere organisering. Samspillet mellom hoved og støtteemner er styrket gjennom inndelingen i praktiske og teoretiske emner. I tillegg foreslås en rekke emner definert som undervisningsaktiviteter i hovedinstrumentemnet, dels for tydliggjøre den tette kontakten til arbeidet med hovedinstrumentet og dels for å synliggjøre felles læringsmål. Kravet om økt forståelse og refleksjon ivaretas blant annet gjennom å etablere et nytt fellesemne for samtlige kandidatstudier ved NMH. Emnet er ment å være et grunnleggende og tverrestetisk dannelsesfag som inkorporerer musikkhistorie, musikkfilosofi, musikkanalyse, kulturorientering og bransjekunnskap, under betegnelsen Musikkforståelse (Examen musicum) I og II. Emnet foreslås organisert over to år, med et tverrfaglig første år og et fag /sjangerspesifikt annet år. Begge årene vil gi rom for ulike arbeidsformer. Musikkforståelse I (1.år) vil vektlegge innføring i musikalsk tenkning, terminologi og begrepsdannelse, mens Musikkforståelse II (2.år) vil legge større vekt på praktiske arbeidsformer knyttet til studentens repertoarområde.

240 Forslag til ny emnestruktur for støtteemnene Tabellen nedenfor gir en oversikt over den foreslåtte emnestrukturen samt fordelingen av studiepoeng mellom første og annet studieår. Forslaget er ment som en felles grunnmodell og må suppleres av mer fagspesifikk emner innen hvert studieprogram. Arbeidsgruppen anbefaler at emneporteføljen beskrevet her inngår i alle bachelorstudier ved NMH, men presiserer at hvert studieprogram må kunne argumentere for å øke eller redusere omfanget av et støtteemne. Emnene Gehør, Satslære og Musikkforståelse (merket * i tabellen) forutsettes likevel organisert med samme omfang og studiepoeng i alle program, av hensyn til gruppedannelse og praktisk gjennomføring. Unntaket er Musikkforståelse II (2.år), som anbefales omfatte 10sp for KAUTklassisk og 5sp for øvrige studieprogrammer. I disse programmene erstattes studiepoengene av tilsvarende og mer fagspesifikke fordypningsemner (folkemusikkhistorie, jazzhistorie, pedagogikk, mf.l). Forslaget deler emnene inn i tre kategorier: Delemner i hovedinstrument, Praktiske emner og Teoretiske emner. Modellen forutsetter å øremerke 25sp i hvert at studieårene til støtteemnene (20sp for andre program enn KAUT klassisk), noe som samsvarer med omfanget i dagens studieplaner. 1.år 2.år Sum Delemner i hovedinstrument Prestasjonsforberedelse Arbeidsfysiologi Scenisk bevissthet Praktiske emner *Gehør I og II 5,0 5,0 10,0 *Satslære I og II 5,0 5,0 10,0 Improvisasjon 2,5 2,5 Digital kompetanse for musikere 2,5 2,5 Bruksklaver/bruksinstrument 2,5 2,5 Ensembleledelse 2,5 2,5 Teoretiske emner *Musikkforståelse I (Examen musicum) fellesemne 10,0 10,0 Musikkforståelse II valgmoduler (KAUT kl)* 10,0 10,0 Musikkforståelse II valgmoduler (øvrige programmer) [5,0] Sum 25,0 25,0 50,0 Kort beskrivelse av emnene 1 Delemner/kurs i hovedinstrument Prestasjonsforberedelse* Omfang: foredrag/kurs + praktisk Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder Arbeidsfysiologi* Omfang: foredrag/kurs + praktisk trening Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder Scenisk bevissthet ( På scenen ) Omfang: kurs + praktisk trening Arbeidskrav: obligatorisk deltagelse på kurset, godkjennes av kursholder

241 *For å få mest mulig ut av ressursene foreslås det at den obligatoriske undervisningsmengden i disse delemnene/kursene reduseres i forhold til gjeldende praksis, og at frigjorte ressurser brukes til å arrangere årlige kurs/spesialistseminarer. Dette kan være kurs relatert til musikerhelse, prestasjonsforberedelse, frilansvirksomhet, bransjekunnskap, som alle NMH studenter kan velge å delta på. 2 Praktiske emner Gehør I og II (10sp) Gruppevis undervisning etter instrument, med mulighet for tematisk/prosjektbasert organisering på tvers av gruppene. Undervisningen kan suppleres med kollokvier og individuell oppfølging i samråd med hovedinstrumentlærer. Omfang: 4 semestre Eksamensform: Praktisk eksamen Vurdering: karakter A F Satslære I og II (10sp) Gruppevis undervisning etter nivå. Emnet skal bidra til å utvikle forståelse for den musikkteoretiske oppbygningen av studentens repertoar. Omfang: 4 semestre Eksamensform: Mappevurdering Vurdering: Bestått/Ikke bestått Improvisasjon (2,5 sp) Emnet tar sikte på å utvikle studentens musikalske bevissthet og selvstendighet. Repertoaret omfatter fri improvisajon og mer fastlagte former med utgangspunkt i instrument, stemme, tekst, bevegelse og drama. Omfang: 1 semester (12 uker) Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Digital kompetanse for musikere (musikkteknologi) (2,5 sp) Emnet skal gi studenten en innføring i bruk av relevante musikkteknologiske verktøy. Det foreslås organisert med som et felles grunnkurs og et utvalg av valgbare moduler, hvor mer sjangerspesifikke problemstillinger kan vektlegges. Omfang: (1 semester) Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Bruksklaver/Bruksinstrument (2,5sp) Innretning, omfang og organisering av emnet må drøftes og tilpasses behovene i det enkelte studieprogram. Det er naturlig at noen instrumentgrupper vil ha behov for mer undervisning i bruksklaver/bruksinstrument enn andre. Forslaget må derfor betraktes som veiledende Omfang: 1 semester Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått Ensembleledelse Emnet skal gi en grunnleggende ferdigheter innen dirigering/taktering. Omfang: 1 semester Eksamensform: Praktisk oppgave Vurdering: Bestått/Ikke bestått

242 3 Teoretiske emner Musikkforståelse I (Examen musicum) fellesdel 1.år (10 sp) Fellesemne for alle bachelorprogram. Omfatter fagområdene musikkhistorie, musikkestetikk, musikkfilosofi, kulturforståelse og bransjekunnskap. Emnet skal gi studenten et bredt grunnlag for å forstå, formidle og reflektere over egen rolle som aktør i dagens musikkliv. Innholdet favner alle sjangere representert i NMHs studieportefølje, fra klassisk til folkemusikk. Omfang: 2 semestre Eksamensform: skriftlig eksamen høst/vår Vurdering: karakter A F Musikkforståelse I (Examen musicum) fagspesifik del 2.år (10 sp) Sjangerspesifikke fordypningsmoduler innen fagområdene beskrevet ovenfor. For KAUT kl omfatter dette deltakelse i kurs om Historisk orientert interpretasjon. Omfang: 2 valgbare moduler à 8 uker hver Eksamensform: Skriftlige oppgaver Vurdering: Bestått/Ikke bestått + karakter A F Peter Tornquist leder

243 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: /451 Utvalg Utvalgssak Møtedato Studieutvalget 34/ REVIDERT STUDIEPLAN FOR MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK (MAMP) Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal være implementert i alle studieprogram innen studiestart høsten Det vil si at NMH må ha vedtatt studieplaner, der såkalt forventet læringsutbytte er beskrevet på studieprogram- og emnenivå, innen utgangen av vårsemesteret Det foreligger nå forslag til studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk (vedlegg 1) Saksbehandler Hege Brodahl seniorrådgiver hege.brodahl@nmh.no Direkte tel: Om arbeidet med studieplanen Forslag til beskrivelser av forventet læringsutbytte/læringsmål på programnivå ble for alle bachelor- og masterprogram utarbeidet av programutvalgene våren Læringsmålene var på høring høsten 2011 og innspillene som kom inn er tatt med i det videre arbeidet. Arbeidet med studieplanene for program på masternivå ble fullført for sju av ti program våren Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk var en av studieplanene som ikke var ferdig på dette tidspunktet, på grunn av uavklart situasjon om større endringer i studietilbudet for musikkpedagogikk på masternivå. Arbeidet med å revidere studieplanen har bestått i å tilpasse læringsmål til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og er utført av studiekoordinator for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Øivind Varkøy med studieadministrativ støtte. Emnestruktur og veiledende undervisningsmengde og organisering er uendret i forhold til gjeldende studieplan. Innspillrunde Forslag til endret studieplan ble 19. april sendt til fagseksjonene v/ledere, programutvalget for musikkpedagogiske studier og studentutvalget. Vi har mottatt innspill fra Programutvalget for musikkpedagogiske studier Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Innkomne innspill følger som vedlegg 2. I all hovedsak støtter både programutvalg og fagseksjon forslaget til endret studieplan av 19. april. Innspill som er tatt til følge kommenteres ikke nærmere.

244 Forslag om et nytt arbeidskrav i musikkpedagogisk teori I studieplanforslaget som ble sendt på innspillrunde 19. april sto følgende arbeidskrav i emnet musikkpedagogisk teori: 1. I vitenskapsteori og forskningsmetode skal studenten levere og bestå to essays over oppgitt tema, hvert med et omfang på ord. 2. For hvert av kursene i de respektive tema kan det fastsettes spesielle arbeidskrav. Slike arbeidskrav kan f.eks. være muntlige og/eller skriftlige presentasjoner, analyseoppgaver eller deltagelse i diskusjoner om oppgitte tema på læringsplattformen. 3. Litteraturlisten skal leveres innen 15. april/15. oktober i eksamenssemesteret. Denne skal godkjennes av faglærer. I innspillrunden har studiekoordinator utformet et forslag om en tilføyelse av et nytt arbeidskrav i emnet med følgende ordlyd: Studenten velger ved oppstart av hvert studieår hvilke arbeidskrav som skal gjelde for ham/henne i hvert av temaene i Musikkpedagogisk teori: a. Fremmøte ved minimum 80% av undervisningen/seminarene b. Innlevring av et essay over oppgitt tema på ca ord. Programutvalget støtter forslaget og det kommer fram av fagseksjonsleders innspill at også fagrådet ønsker tiltak for i høyere grad å sikre studentoppmøtet i undervisningen. Fagseksjonsleder uttaler seg skeptisk til en slik form for disiplin i høyere utdanning innenfor fagområder der det er mulig å lese et pensum og det i tillegg er avsluttende eksamen. I kommentarene til lovteksten i universitets- og høyskoleloven 3-10 nr. 2 kommer det fram at man kan utestenge en student fra eksamen i situasjoner der følgende to kriterier er oppfylt: - kurset, oppgaven, praksisopplæringen el. gir i seg selv en vesentlig kompetanse (ferdighet) som er en del av formålet med utdanningen - denne kompetansen kan ikke prøves ved ordinær eksamen. Med bakgrunn i dette er det problematisk å innføre krav om obligatorisk fremmøte i et emne som musikkpedagogisk teori. Videre kan følgende leses i kommentarene til lovteksten 3-10 nr. 2: Manglende deltakelse i undervisning som er gjort obligatorisk ut fra mer generelle studiekvalitetshensyn, som en kontroll med at studentene følger et fornuftig studieløp, kan etter dette ikke tjene som grunnlag for å nekte oppmelding til eksamen. Det kan tenkes at studenten kan miste sin studieplass ved institusjonen fordi han eller hun ikke oppfyller krav om deltakelse i slike undervisningstiltak, men dette har ingen konsekvenser for retten til å gå opp til eksamen. Forslaget fra koordinator legger opp til at studenten ved oppstart av hvert studieår selv kan velge hvilket arbeidskrav som skal gjelde for han /henne i hvert av temaene i musikkpedagogisk teori, obligatorisk fremmøte eller innlevering av essay på ca ord. Slik arbeidskravet er fremstilt, med to innkompatible krav, kan det å levere essay nesten synes som en straff for ikke å være tilstede. I og med at emnet består av åtte temaer fremstår omfanget på dette kravet som forholdsvis omfattende. Det kommer ikke fram om fagpersonalet har drøftet hva det vil si for egen arbeidsmengde hvis flere studenter velger å levere essays, i og med at oppgavene skal leses, vurderes og godkjennes. Det kan også nevnes at dette emnet har en forholdsvis omfattende avsluttende vurderingsform som består av en 45 minutters 2

245 forelesning og en 45 minutter muntlig prøve der det er mulig å prøve alle temaer innenfor emnet. I kommentaren fra programutvalget og i fagseksjonsleders sitater fra fagrådet kommer det ikke fram en nærmere begrunnelse for hvorfor de ønsker et slikt arbeidskrav for å sikre studentoppmøtet i undervisningen. Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk rekrutterer en forholdsvis voksen studentgruppe hvor flere reiser til samlingene fra ulike steder i landet og kombinerer studiene med jobb. Det kan også nevnes at det generelt i universitets- og høyskolesektoren diskuteres tiltak for å gjøre studietilbud mer attraktive og fleksible, blant annet ved hjelp av nettstøttet undervisning og læring. Med bakgrunn i vurderingene ovenfor kan ikke studiesjefen anbefale at det foreslåtte arbeidskravet innføres i emnet musikkpedagogisk teori. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar generell del av studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk: startkull høst 2013 med forelagte emnebeskrivelser. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver VEDLEGG: 1. Forslag til studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk: startkull høst 2013 med emnebeskrivelser og veiledende undervisningsmengde og organisering av Innsendte kommentarer på forslag til endret studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk av Notatet Forslag til endret studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk av Lenke til gjeldende studieplan for MAMP: startkull 2012: ok /studier/masternivaastudier/mamp-mastergradsstudiet-imusikkpedagogikk 3

246 Studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk: startkull 2013 Kort oversikt Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Ansvarlig programutvalg Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk MAMP Master i musikkpedagogikk 120 studiepoeng heltids-/deltidsstudium over 2/3-4 år Programutvalget for musikkpedagogiske studier Opptakskrav Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk bygger på fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning med minimum 80 studiepoeng i musikk og godkjent lærerutdanning. Eksempler på godkjent lærerutdanning er allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og kandidatstudiet i musikkpedagogikk. Om opptaksprøvene 2012 Kort beskrivelse av studiet Studiet skal gi bakgrunn for mange forskjellige yrkesfunksjoner, slik som undervisningsstillinger i musikkpedagogikk og musikkdidaktikk i høyere utdanning, undervisnings- og lederstillinger i kulturskoler, undervisningsstillinger i videregående opplæring, konsulentvirksomhet i musikk- og kulturforvaltning eller organisasjonsliv m.m. Studiet sikter derfor mot å gi et bredt grunnlag for å forstå og vurdere musikkundervisning og musikkformidling, samtidig som det vil gi den enkelte mulighet til å fordype seg i områder av særlig interesse. Læringsmål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i musikkpedagogikk er det forventet at kandidaten har både bred og spesialisert kunnskap om og erfaring med sentrale musikkpedagogiske temaer og problemstillinger kan anvende denne kunnskapen i musikkpedagogisk virksomhet, og vise selvstendighet og evne til fornyelse i møte med komplekse musikkpedagogiske oppgaver kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere ulike faglige oppgaver og prosjekter innenfor det musikkpedagogiske yrkesfeltet kan artikulere, drøfte, initiere og delta i musikkpedagogisk debatt og praksis på en reflektert måte kan analysere, drøfte og forholde seg kritisk til relevant musikkpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid, samt kunne innehente, dokumentere og formidle kompleks faglig kunnskap og praksis gjennom eget forsknings- og utviklingsarbeid har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger og kunne arbeide i tråd med gjeldende yrkesetiske normer både som musikkpedagogisk yrkesutøver og i tilknytning til eget forsknings- og utviklingsarbeid.

247 Organisering Det faglige innholdet i studiet er organisert i hovedområde støtteemner Støtteemnene kan etter søknad være knyttet til andre relevante emner på masternivå, på NMH eller en annen institusjon. Arbeidet med studiet vil bestå av lærerledet undervisning og av selvstendige studier i tilknytning til undervisningen. I deler av studiet kan samarbeidsprosjekter erstatte den ordinære undervisningen. Undervisningen ved musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Grunnen til dette er at undervisningen i seg selv gir studenten erfaringer som fører til innsikt, forståelse og ferdigheter i emnet, og samtidig at denne kompetansen ikke kan dokumenteres/vises ved prøve eller eksamen. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata). For å beskrive omfanget av emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig mastergradsstudium utgjør 120 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Den tidsmessige plasseringen i emnetabellen nedenfor er kun retningsgivende. Emnenes vekting og undervisning per år vil variere avhengig av hvilke temaer det undervises i og den enkelte students progresjon. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Alle emner som tilhører studieprogrammet vises på vitnemålet, med vurderingsuttrykk og antall studiepoeng. Oppgavetittel på skriftlig masterarbeid kommer også med på vitnemålet. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH. 2

248 Emnestruktur Emnekode Emnets navn Sp Studiepoeng pr. år 1.år 2.år HOVEDOMRÅDE - 90 sp. MPTEO70 Musikkpedagogisk teori MPMAST70 Masterarbeid STØTTEEMNER - 30 sp. MUSPED70 Musikkpedagogisk fordypning I MUSPED71 Musikkpedagogisk fordypning II Sum:

249 MPTEO70 Musikkpedagogisk teori Kort oversikt Studiepoeng 45 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 1. og 2. studieår, over 4 semestre Forelesning og muntlig eksamen Opptak til mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Norsk MAMP Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet består av en rekke tema (se Innhold). Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten kan analysere og drøfte musikkpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i Innhold vitenskapsteoretiske, didaktiske, historiske, filosofiske og psykologiske, så vel som sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver på musikkpedagogisk virksomhet viser selvstendighet og evne til kritisk refleksjon i møte med musikkpedagogiske problemstillinger, oppgaver og prosjekter, og samtidig bidra til nyskaping og videreutvikling av fagfeltet kan formidle eget fagområde med utgangspunkt i egen fordypning og kunne artikulere, drøfte og formidle musikkpedagogisk teori Emnet består av følgende temaer: Generell didaktikk Musikkdidaktikk Sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver Idéhistoriske og filosofiske perspektiver Psykologiske perspektiver Historiske perspektiver Vitenskapsteori Forskningsmetode Studenten legger opp et pensum på 4000 sider som skal omfatte alle tema i emnet. Deler av pensum er obligatorisk, resten er selvvalgt. Inntil 1000 sider litteratur som er gjennomgått i forbindelse med masteroppgaven kan inngå i litteraturlisten for emnet Musikkpedagogisk teori. 4

250 Organisering Seminar-/bolkundervisning innenfor hvert tema. Undervisningen vil i hovedsak bestå av seminarer, hvor lærestoff presenteres og diskuteres. I seminarene bidrar både lærer og studenter aktivt. Noe av arbeidet kan foregå på IKT-læringsplattform. En vesentlig del av arbeidet foregår som selvstendige studier av obligatorisk og selvvalgt litteratur. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se vedlegg til studieplanen. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. I vitenskapsteori og forskningsmetode skal studenten levere og bestå to essays over oppgitt tema, hvert med et omfang på ord. 2. For hvert av kursene i de respektive tema kan det fastsettes spesielle arbeidskrav. Slike arbeidskrav kan f.eks. være muntlige og/eller skriftlige presentasjoner, analyseoppgaver eller deltagelse i diskusjoner om oppgitte tema på læringsplattformen. 3. Litteraturlisten skal leveres innen 15. april/15. oktober i eksamenssemesteret. Denne skal godkjennes av faglærer. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av en eksamen med to deler. Det gis en samlet vurdering av disse to delene. Vurderingen gjøres av to interne og en ekstern sensor. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Eksamen Eksamen tar utgangspunkt i studentens pensumliste og dekker samtlige tema. Eksamen består av to deler: a) 45 minutters forelesning over et emne som oppgis en uke før prøven b) 45 minutters muntlig prøve 5

251 MPMAST70 Masterarbeid Kort oversikt Studiepoeng 45 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Hovedområde Master 1. og 2. studieår, over 4 semestre Masteroppgave Opptak til mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Norsk MAMP Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Emnet består av to deler: A. Oppgaveseminar og skrivekurs B. Masteroppgaven Arbeidet med masteroppgaven starter normalt i første semester og går parallelt med det øvrige studiet. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten viser selvstendighet, nytenkning og faglig integritet i møte med en selvvalgt faglig problemstilling og Innhold vise evne til faglig fordypning og utvikling kan analysere og drøfte komplekse musikkpedagogiske spørsmål, og kunne anvende egne kunnskaper og erfaringer på nye og relevante måter kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og formidle et musikkpedagogisk forskningsprosjekt kan lede komplekse arbeidsoppgaver og forskningsprosesser i tråd med etiske krav og retningslinjer, samt vise evne til å reflektere over og kritisk vurdere musikkpedagogisk forskning A. Oppgaveseminar og skrivekurs Skrivekurset tar for seg utfordringer knyttet til det å skrive en masteroppgave; planlegging av skriveprosesser, utfordringer og vansker knyttet til det å skrive en akademisk tekst, formulering av problemstillinger og drøfting av relevante vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske perspektiver. B. Masteroppgaven Masteroppgaven er et selvstendig arbeid med en selvvalgt forsknings- eller utviklingsoppgave omkring en musikkpedagogisk problemstilling. Valg av tema bør sees i sammenheng med tematikk som studenten velger i musikkpedagogisk fordypning. Tema for oppgaven skal godkjennes av veileder. 6

252 Organisering Skrivekurset er et innføringskurs, og undervisningen foregår ved forelesninger, studentfremlegg, skriveøvelser og veiledning. Hver student får tildelt en veileder for masteroppgaven. Veileder skal gi studenten råd og tilbakemeldinger i forhold til målsettinger og problemstillinger i prosjektet. Studenten er selv ansvarlig for progresjonen i masteroppgavearbeidet, og må sørge for å gjøre jevnlige avtaler med/levere materiale til veileder slik at den avtalte progresjonen opprettholdes. For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav Prosjektbeskrivelse og veiledningsavtale Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling(er), valg av forskningsmetode, tidsplan og sentral litteratur. Omfang: ca ord. Se Retningslinjer for prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av veileder innen 1. desember i studiets første semester (tredje semester for deltid), og signeres av både student og veileder. Det er studentens ansvar å ta kontakt med veileder. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent og signert skal det inngås en Veiledningsavtale mellom student, veileder og høgskolen. Denne angir studentens plikter og rettigheter, samt veileders ansvar og plikter. Prosjektbeskrivelsen legges ved veiledningsavtalen. Frist: Innen 1. februar i studiets andre semester (fjerde semester for deltid) skal veiledningsavtalen samt godkjent prosjektbeskrivelse for masterarbeidet leveres til eksamenskontoret. Prosjektbeskrivelsen kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av veileder. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved gradert karakter og fastsettes på grunnlag av masteroppgaven. I tillegg gis en kortfattet skriftlig vurdering av oppgaven. Vurderingen gjøres av en intern og en ekstern sensor. Veileder(e) inngår ikke som en del av kommisjonen. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Masteroppgaven Omfang: ord. Masteroppgaven vurderes ut fra struktur og sammenheng i fremstillingen originalitet og idérikdom faglig fordyping i innholdet forståelse og kritisk vurdering av emnet som behandles Som vedlegg til masteroppgaven leveres også et abstact på ca. 300 ord. Frist: innen 15. mai/1. desember i eksamenssemesteret leveres masteroppgaven i seks eksemplarer, samt elektronisk, til eksamenskontoret. 7

253 MUSPED70 Musikkpedagogisk fordypning I Kort oversikt Studiepoeng 15 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Master 1. studieår, normalt i vårsemesteret Essay Opptak til mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Norsk MAMP Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Studenten fordyper seg i et musikkpedagogisk tema som dokumenteres med et essay. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har dyp og spesialisert innsikt i og erfaring med et selvvalgt musikkpedagogisk fagområde viser selvstendighet i møte med musikkpedagogiske utfordringer og problemstillinger kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere faglige oppgaver og/eller prosjekter alene eller sammen med andre Innhold Studenten velger primært fordypning innenfor ett av følgende temaer som inngår i emnet Musikkpedagogisk teori: Generell didaktikk Musikkdidaktikk Sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver Idéhistoriske og filosofiske perspektiver Psykologiske perspektiver Historiske perspektiver Vitenskapsteori Studenten legger opp, i samarbeid med faglærer, et pensum på ca sider. Pensumlisten skal godkjennes av faglærer. Tema og pensum skal ikke overlappe tema og pensum i MUSPED71 Musikkpedagogisk fordypning II. Organisering Selvstudium, samt veiledning i forbindelse med det valgte temaet 8

254 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se vedlegg til studieplanen. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Levere pensumliste til faglærer innen 15. oktober/15. april i det aktuelle eksamenssemesteret. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av et essay. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Essay Studenten skal skrive et essay på ord innenfor det selvvalgte tema og pensum. Frist: leveres innen 15. mai/1. desember i eksamenssemesteret. 9

255 MUSPED71 Musikkpedagogisk fordypning II Kort oversikt Studiepoeng 15 Emnetype Emnenivå Gjennomføres Avsluttende vurdering Forhåndskrav Undervisningsspråk Inngår i studieprogram Emneansvarlig Støtteemne Master 2. studieår, normalt i høstsemesteret Foredrag Opptak til mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Norsk MAMP Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Kort om emnet Studenten fordyper seg i et musikkpedagogisk tema som dokumenteres med et foredrag. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten har dyp og spesialisert innsikt i og erfaring med et selvvalgt musikkpedagogisk fagområde viser selvstendighet i møte med musikkpedagogiske utfordringer og problemstillinger samt kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere faglige oppgaver og/eller prosjekter alene eller sammen med andre Innhold Studenten velger primært fordypning innenfor ett av følgende temaer som inngår i emnet Musikkpedagogisk teori: Generell didaktikk Musikkdidaktikk Sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver Idéhistoriske og filosofiske perspektiver Psykologiske perspektiver Historiske perspektiver Vitenskapsteori Studenten legger opp, i samarbeid med faglærer, et pensum på ca sider. Pensumlisten skal godkjennes av faglærer. Tema og pensum skal ikke overlappe tema og pensum i MUSPED70 Musikkpedagogisk fordypning I. Organisering Selvstudium, samt veiledning i forbindelse med det valgte temaet. 10

256 For oversikt over veiledende undervisningsmengde og organisering, se Organisering under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Levere pensumliste til faglærer innen 15. oktober/15. april i det aktuelle eksamenssemesteret. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av et foredrag ved slutten av eksamenssemesteret. Vurderingen gjøres av to interne sensorer. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering. Foredrag Studenten skal holde et foredrag innenfor det selvvalgte tema og pensum. Omfang: 30 minutter. 11

257 Vedlegg 2 innkomne innspill pr Innspill til forslag til studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk fra PUMP PUMP behandlet i sitt møte 6. mai 2013 forslaget til studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk. PUMP er i all hovedsak positive til endringene i studieplanen. I forkant av PUMP møtet kom det forslag til endringer i emnet Musikkpedagogisk teori fra studiekoordinator Øivind Varkøy i forhold til arbeidskravene i dette emnet (se vedlagte plan endringer markert med rødt). PUMP støtter forslaget fra Øivind Varkøy. PUMP ønsker videre å initiere en diskusjon på et mer prinsipielt plan om reglene omkring obligatorisk frammøte. Vi legger merke til at for eksempel Høgskolen i Hedmark bl.a. skriver i sin studieplan for masterstudier: Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen: Deltagelse i undervisning - 75% obligatorisk oppmøte Aktiv deltagelse i nettseminar Osv Disse formuleringene ble godkjent av NOKUT i mars PUMP er derfor noe undrende til hvorfor vi ikke kan bruke formuleringer som dette i våre planer, og ønsker å følge opp denne problemstillingen i et senere møte. Brit Ågot Brøske Danielsen Leder for PUMP

258 Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi Til Hege Brodahl Høringsuttalelse fra fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi om utkastet til revidert plan for KAMP og MAMP Fagråd for musikkpedagogikk og didaktikk har behandlet utkastene til reviderte planer for KAMP og MAMP studiene. Jeg velger å legge ved deres høringsuttalelse, som eg stiller meg bak. Jeg har imidlertid noen kommentarer som eg legger inn i høringsuttaleslen i kursiv: Frå fagrådet: Fagrådet behandlet utkast til ny studieplan for KAMP og MAMP-studiene i sitt møte den 26. april Vi takker for godt arbeid med utkastene. Fagrådet er positive til revisjonen. Våre kommentarer nedenfor er ment som forslag til ytterligere forbedringer i den videre prosessen. I den sammenhengen er det naturlig å peke på en del behov som vi mener at det bør tas hensyn til. KAMP Teoretiske emner o Forslaget inneholder et spennende innhold og forsøk på å se ulike tema i sammenheng på måter som kan gi godt utbytte for studentene. Prinsipielt vil vi likevel peke på faren for at vekten på kostnadseffektivitet kan komme i konflikt med behovet for profilering mot studentenes framtidige yrkesoppgaver der det er nødvendig. Vi ønsker derfor at spørsmålet om hva som kan være felles og hva som må tilpasses studentene på de ulike studieretningene, i vårt tilfelle KAMP, må utredes spesielt som del av det videre arbeidet. o En del fagbeskrivelser virker uferdige. Det er svært viktig at våre bemerkninger blir tatt med i den videre prosessen fram til ferdigstilte beskrivelser. o Faget musikkformidling Her er ikke arbeidet avsluttet i den gruppen som skal utarbeide forslaget. Fagrådsmedlemmer som sitter i denne gruppen venter fremdeles på initiativ i det videre arbeidet. Begreper og avgrensinger må gjøres med tanke på forholdet mellom hva som kan være felles og hva som må tilpasses KAMP-studentene, eventuelt om disse studentene har behov for et opplegg utenfor eller delvis utenfor en fellesdel i faget. o Faget bransje og identitet

259 Heller ikke her kan fagrådet se at alle sider ved faget slik det er foreslått vil kunne fungere etter intensjonene uavhengig av de ulike studentgruppenes framtidige yrkesoppgaver. Kravet til at undervisningen skal være forskningsbasert gjør det aktuelt å peke på den internasjonale forskningen om musikkpedagog-identitet som har vært gjennomført de siste årene. Den vil være svært aktuell for KAMP-studentene men ikke nødvendigvis for de andre. Fagseksjonsleders kommentar: Fagseksjonsleder ser også utfordringene som fagrådet skisserer og ønsker at de ulike studienes behov blir tatt hensyn til i det videre arbeidet med innholdsbeskrivelsen. En klarere beskrivelse av faget musikkformidling er svært nødvendig MAMP Fagrådet går inn for at forslaget til revidert studieplan tas i bruk slik det foreligger. o Vi vil likevel påpeke at det er behov for å sikre studentoppmøtet i undervisningen i høyere grad enn tidligere. Dette er løst på andre institusjoner ved å stille krav til frammøte for å få godkjent studiedeltakelsen og gå opp til eksamen. Det er behov for å utrede hvilke muligheter vi har for å stille krav til frammøte og hvordan et slikt krav kan formuleres. Fagseksjonsleders kommentar: Manglende studentoppmøte er en spesiell utfordring i studier med få deltakere. Selv om noen institusjoner praktiserer obligatorisk fremmøte, har jeg problemer med å se at denne form for disiplin er ønskelig i høyere utdanning innenfor fagområder der det er mulig å lese et pensum og det i tillegg er avsluttende eksamen. Jeg ser imidlertid utfordringene knyttet til at studenter som kommer og går gjør det vanskelig å bygge opp en progresjon i undervisningen. Derfor ser jeg behovet for å kunne utarbeide løsninger der studentene gjør valg: enten være til stede i undervisningen eller levere oppgaver/arbeidskrav underveis som viser at de har tilegnet seg kunnskap i emnet. Eventuelt at de prøves til eksamen på en annen måte enn de som har fulgt undervisningen. Modeller for dette bør utarbeides av fagmiljøene. NMH bør generelt sett utarbeide gode og klare løsninger for fremmøte som ikke skaper tvil.. I dag er dette for uklart definert i NMHs emnebeskrivelser og praktiseres svært forskjellig i emner som i utgangspunktet er av samme karakter. Bjørg Leder for fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi

260 Notat Til Fagseksjoner v/ledere Programutvalget for musikkpedagogiske studier Studentutvalget Oslo 19. april 2013 Journalnr HB/2010/451 FORSLAG TIL ENDRET STUDIEPLAN FOR MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK (MAMP) Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal være implementert i alle studieprogram innen studiestart høsten Det vil si at NMH må ha vedtatt studieplaner, der såkalt forventet læringsutbytte er beskrevet på studieprogram- og emnenivå, innen utgangen av vårsemesteret Forslag til beskrivelser av forventet læringsutbytte/læringsmål på programnivå ble for alle bachelor- og masterprogram utarbeidet av programutvalgene våren Læringsmålene var på høring høsten 2011 og innspillene som kom inn er tatt med i det videre arbeidet. Arbeidet med studieplanene for program på masternivå ble fullført for sju av ti program våren Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk var en av studieplanene som ikke var ferdig på dette tidspunktet, på grunn av uavklart situasjon om større endringer i studietilbudet for musikkpedagogikk på masternivå. Det foreligger nå forslag til studieplan for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk (vedlegg 1), som vi gir dere mulighet til å komme med innspill på før behandling i studieutvalget 24. mai Arbeidet med å revidere studieplanen har bestått i å tilpasse læringsmål til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og er utført av Øivind Varkøy med studieadministrativ støtte. Emnestruktur og veiledende undervisningsmengde og organisering er uendret i forhold til gjeldende studieplan. Eventuelle innspill sendes innen 10. mai til hege.brodahl@nmh.no. Hege Brodahl seniorrådgiver Christian Vinje rådgiver Vedlegg: 1. Forslag til studieplan for MAMP: startkull Lenke til gjeldende studieplan for MAMP: startkull 2012: Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Christian Vinje NO-0302 OSLO nmh.no E: christian.vinje@nmh.no T: