En undersøkelse av samhandlingen mellom Statens vegvesen og bygg- og anleggsnæringen

Transkript

1 En undersøkelse av samhandlingen mellom Statens vegvesen og bygg- og anleggsnæringen Rapport 1 Entreprenørbedrifter og prosjekt- og byggeledere i Statens vegvesen av Asbjørn Grimsmo og Hanne Heen

2 Forord I 2009 etablerte Vegdirektøren en policygruppe for bransjekontakt som skulle bidra til å utforme en overordnet policy for samarbeidet mellom Statens vegvesen og bygg- og anleggsnæringen. Oppgaven var å ta for seg saker av felles interesse for å bidra til et velfungerende anleggsmarked med høy etiske standard og god konkurranse, kompetanse og lønnsomhet. Gruppen skulle også gi råd om prioritering av felles utviklingstiltak og aktuelle samarbeidsprosjekter. Som en undergruppe av dette policyutvalget ble det etablert en arbeidsgruppe som skulle sørge for at det ble gjennomført spørreundersøkelser om Statens vegvesens og bygge- og anleggsnæringens erfaringer med og holdninger til hverandre. Denne gruppen består av Elisabeth Schjølberg (Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Multiconsult,), Bjørn Erik Selnes (Statens vegvesen (SVV), Magne Nærum (Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Nærum AS), Randi Ystadnes (Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA), Mesta) og Wiggo Knudsen (SVV). Ved innledende arbeider var Foreningen asfalt og veiservice (FAV) representert ved Finn Skaardahl, Lämminkainen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ble valgt for å stå for undersøkelsene. Utforming av problemstillinger og beslutninger om valg av respondenter er gjort i tett kontakt med arbeidsgruppen, mens AFI er ansvarlig for konkret spørsmålsutforming og analyser. Det ble utført to parallelle undersøkelser, en om forholdet mellom Statens vegvesen og entreprenørbransjen og en om forholdet mellom Statens vegvesen og rådgivende ingeniører. I tråd med dette, har det blitt utarbeidet to rapporter. Den foreliggende rapport handler om forholdet mellom Statens vegvesen og entreprenørene. Vi fra AFI vil takke arbeidsgruppen for all hjelp underveis; kontrakter, anbud, byggemøter m.m. har vi forstått er komplekse og sammensatte fenomener, og det å ha diskutert ulike nyanser har et viktig utgangspunkt for å kunne lage gode spørsmål og vurdere resultatene. En spesiell takk går til Elisabeth Schjølberg for hennes bistand med spørreskjemaene, en går til Bjørn Erik Selnes for hans innsats med e-postadresser, og en går til Wiggo Knudsen for å ha holdt oss i øra. Til slutt går det en takk til alle de som deltok i undersøkelsene uten dem hadde det ikke blitt noen rapporter. 14/ Asbjørn Grimsmo og Hanne Heen Arbeidsforskningsinstituttet AS Arbeidsforskningsinstituttet

3 Innhold Forord Sammendrag Kapittel 1 Innledning... 7 Generell bakgrunn... 7 Formål... 7 Om undersøkelsen... 8 Hva er våre analyseenheter?... 9 Om rapporten Om deltakerne - litt bakgrunnsinformasjon Kapittel 2 Resultater Om Statens vegvesens anskaffelsespraksis Om kontraktene Om oppstarts- og samarbeidsmøter Om byggemøtene Generell vurdering av samhandlingen mellom den enkelte entreprenør bedrift og Svv Om organisering og gjennomføring Om resultatet av entreprenørene og Svvs organisering og gjennomføring Om samfunnsansvar, tillit og respekt HMS og ytre miljø Samlet vurdering Vedlegg Arbeidsforskningsinstituttet

4 Sammendrag Bakgrunn På oppdrag fra Statens vegvesen gjorde Arbeidsforskningsinstituttet i 2011 en spørreskjemaundersøkelse blant ansatte i bygg- og deres samarbeidspartnere Statens vegvesen. Det ble utarbeidet fire parallelle spørreskjemaer; til entreprenøransatte og deres samarbeidspartnere og tilrådgivende ingeniører og deres partnere. Den foreliggende rapport behandler forholdet mellom entreprenørbransjen og Statens vegvesen, og hoveddelen av rapporten presenterer likheter og forskjeller mellom disse to gruppene. Til ansatte i 100 entreprenørbedrifter ble det sendt ut 372 skjemaer. Svarprosenten ble 60 og 62 bedrifter var representert. Det ble sendt 235 skjemaer til bygge- og anleggsledere i Statens vegvesen og svarprosenten der var 60. Resultater. Stor grad av likhet og enighet partene imellom Om vi bruker et slags ørneblikk på de resultatene som framkommer i undersøkelsen finner vi at svarene fra entreprenørene og bygge- og prosjektlederne i Statens vegvesen, følger hverandre i stor grad. Det er få spørsmål som scorer svært høyt eller svært lavt, men også her, følges partene i stor grad ad. Det er altså stor grad av enighet om hva som er problemområder. Generelt sett er entreprenørene litt mer positive til tingenes tilstand enn de involverte fra Statens vegvesens side. Fortsetter vi med ørneblikket, finner vi at entreprenørene er litt mer fornøyd med Statens vegvesen enn motsatt. Unntakene finner vi hovedsakelig innenfor områder som er knyttet direkte til økonomiske forhold dem imellom, inkludert spesifikasjonsnivået på kontraktene, og de ansatte i Statens vegvesen er litt mer positive til møtene. Både entreprenørene og ansatte er i stor grad enige i at i Statens vegvesen følger lover og regler i sin anskaffelsespraksis. Undersøkelsen hadde flere påstander om Statens vegvesen fulgte lover og regler i forhold til ulike sider ved sin anskaffelsespraksis, og dette var blant de påstander deltakerne sa seg mest enige i. Det var også få som mente at entreprenørene forsøkte å omgå regelverket. Samlet sett fremstår entreprenørene som et hakk mer fornøyd med Statens vegvesens anskaffelsesprosess enn Statens vegvesen selv er. Unntaket er spørsmål direkte knyttet til økonomi, som for eksempel i hvilken grad risikoen i prosjektene synliggjøres i konkurransegrunnlaget. Her er entreprenørene mindre fornøyd enn Statens vegvesen. Det er kanskje noe overraskende at Statens vegvesens egne folk virker noe mer skeptiske enn entreprenørene til hvordan denne praksisen fungerer, fordi prosessen tilsynelatende eies av Statens vegvesen. I virkeligheten begrenser imidlertid lover og regler også Statens vegvesens handlingsrom, noe som kan føre til at de tvinges til å gjøre Arbeidsforskningsinstituttet

5 ting på måter de ikke finner hensiktsmessig. Kontraktene kan forbedres Det ser ut til at det ligger forbedringsmuligheter i kontraktsutformingene, spesielt med hensyn til endringspålegg, håndtering av avviksmeldinger og definisjon av og kompensasjon for tilleggs- og ekstraarbeider. Det stor grad av enighet om at incitamentsordningen ikke fungerer godt. De kontraktfestede møtene (oppstarts-, samarbeids- og byggemøter) bidrar til et godt samarbeid Det er enighet om at oppstarts- og samarbeidsmøter i all hovedsak fungerer positivt. Lavest score får spørsmålet om de bidrar til felles kontraktsforståelse og om de bidrar til gode prosedyrer for konfliktløsing, men også her ligger gjennomsnittet godt over på den positive siden. Entreprenørene er litt mindre positive enn prosjekt- og byggelederne i Statens vegvesen til hvordan byggemøtene fungerer. Generelt vurderes byggemøtene til å ha et lavt konfliktnivå, være preget av sånn passe kreativitet, og de er også preget av en viss oss og dem holdning. Møtene bidrar til god kommunikasjon i det daglige, man får avklart fagtekniske spørsmål, og får gjort korttidsplanlegging. Man vurderer hverandre som løsningsorientert. Ulikhet i vurderingene gjelder i hovedsak om byggemøtene har for mye fokus på unødvendige detaljer, om avklaringer av faglige/tekniske spørsmål oppnås og om byggemøtene bidrar til forutsigbarheten i prosjektene. Tendenser til byråkratisering i gjennomføringen? Ut fra undersøkelsesresultatene ser det ikke ut til å være noen spesielle problemstillinger knyttet til ansvars- og myndighetsstrukturen i prosjektene. Entreprenørene opplever dog Statens vegvesens beslutningsprosesser som tungvinte og byråkratiske, og det kan virke som om entreprenørene oppfatter Statens vegvesens ledelse i prosjektene som noe trege i forhold til deres eget tempo. Entreprenørene virker også noe skeptiske til ansvars- og beslutningstakingen hos prosjekt og byggeledelsen i Statens vegvesen og relativt mange mener at prosjektledelsen i Statens vegvesen er for opptatt av uvesentlige detaljer. Bygge- og prosjektlederne i Statens vegvesen får et godt skussmål fra entreprenørene når det gjelder HMS og ivaretakelsen av det ytre miljø. Entreprenørene mener i særlig stor grad at Arbeidsmiljølov og byggherreforskrift følges, at det utarbeides en sikkerhet- helse- og arbeidsmiljøplan(sha-plan), at Statens vegvesens praksis bidrar til at uønskede hendelser rapporteres og at Statens vegvesen legger til rette for varsling. Når det gjelder vernerunder, er det stor enighet om at disse i all hovedsak gjennomføres. Arbeidsforskningsinstituttet

6 Sett fra Statens vegvesens side tyder resultatene på at entreprenørene har et stykke å gå før de når ønsket standard på HMS-området. Dette gjelder særlig å følge SHA-planen, rapportere uønskede hendelser og ivareta ytre miljø. Begge parter vurderer den generelle samhandlingen rimelig god. Entreprenørene er noe mer positive enn prosjekt- og byggelederne i Statens vegvesen til at måten de samhandler på bidrar til lovlighet og etikk, høyner den etiske standarden og kompetansen i bransjen, og om den bidrar til et mer velfungerende marked. Arbeidsforskningsinstituttet

7 Kapittel 1 Innledning Generell bakgrunn Statens vegvesen har ansvaret for å utvikle og vedlikeholde store deler av vegnettet i landet. Dette er en viktig og krevende oppgave. Statens vegvesen er imidlertid ikke alene om denne oppgaven. Selve produksjonen blir i all hovedsak utført av entreprenørbransjen, og når det gjelder oppgaver som planlegging og utforming spiller rådgivende ingeniører en viktig rolle. Det er derfor av stor betydning at samarbeidet mellom de offentlige etater på den ene siden og entreprenørbransjen og rådgivende ingeniører på den andre er best mulig. Grunnleggende sett er dette samarbeidet organisert etter en bestiller/utfører modell, der Statens vegvesen gjennom en anbudsprosess tildeler oppgaver til tilbydere. En slik bestiller/utfører modell har noen innebygde utfordringer. Det stilles store krav til bestillers kompetanse, både når det gjelder utforming av anbud med kravspesifikasjoner, og oppfølging av prosjektene. Det stiller også krav til tilbydere om å levere produkter som tilfredsstiller samfunnets og oppdragsgivers behov. I tillegg til at produktet skal være godt med hensyn på kvalitet, er det også viktig at selve prosessen ivaretar viktige samfunnsmessige forhold som effektivitet, etikk, miljø, sikkerhet og forutsigbarhet. Lover og regler, inkludert regelverket knyttet til offentlige anskaffelser skal overholdes, og prosessen skal sikre at krav til likhet og transparens ivaretas samtidig som transaksjonskostnadene holdes på et så lavt nivå som mulig. Organisatoriske forhold hos begge parter vil ha innvirkning på samarbeidet mellom dem, og for eksempel en desentralisert organisasjon kan gjøre det å sikre likebehandling til en utfordring. Samspillet mellom Statens vegvesen på den ene siden og bygg- og anleggsbransjen på den andre, er av stor betydning for effektivitet og kvalitet når det gjelder utbygging og vedlikehold av veier. Å finne ut hvordan dette samarbeidet kan forbedres, samtidig som grunnleggende krav til ryddighet og transparens ivaretas, er derfor av stor samfunnsmessig betydning. Dette er spørsmål som har vært viet betydelig oppmerksomhet, både i Norge og i våre naboland, og i forarbeidet til spørreundersøkelsen har vi hatt god nytte av rapporter fra tidligere prosjekter (for eksempel en tidligere undersøkelse blant rådgivende ingeniører og entreprenører med leverandørerfaring for Statens vegvesen (TNS/Gallups Byggherreundersøkelse 2004,) Befri og Bevare fra Byggekostnadsprogrammet fra 2010, Konflikter i BA-bransjen fra Barok-prosjektet 1999, og det svenske Bestâllarens Effektiva Samverkan med Konsult (BESK) fra 2009). Formål Formålet med spørreundersøkelsene har vært todelt. For det første skulle undersøkelsen gi støtte til å identifisere og prioritere forbedringstiltak. For det andre planlegges det å gjøre slike undersøkelser til et varig tiltak, og denne undersøkelsen skulle derfor danne grunnlaget for mulige oppfølgingsundersøkelser. Når det gjelder å identifisere behov for forbedringer, er en mulighet rett og slett å se på hvordan samme problemstilling vurderes av henholdsvis bransjen og Statens vegvesen. Rapporterer en eller begge parter at de i liten grad er tilfreds, tyder dette på at det finnes et forbedringspotensial. Vi vurderer det også slik at dersom spørsmål får svært ulik vurdering av de respektive parter, kan dette Arbeidsforskningsinstituttet

8 også tyde på at noe bør gjøres. I tillegg hadde spørreskjemaene to åpne spørsmål. Det ene spørsmålet spurte spesifikt etter de viktigste forbedringspunktene når det gjaldt kontraktsformer og gjennomføringspraksis. Det andre var et mer generelt spørsmål der vi åpnet for muligheten av å komme med kommentarer til undersøkelsen eller dens tema. Om undersøkelsen Bygg- og anleggsbransjen kan deles inn i entreprenørbransjen og rådgivende ingeniører. Disse to gruppene har ulike oppgaver og deres relasjoner til oppdragsgiver skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter. For å kunne lage tilstrekkelig presise spørsmål, bestemte vi oss derfor for å lage to parallelle undersøkelser, en som henvendte seg til bygg og anleggsledere hos entreprenørene og deres samarbeidspartnere i Statens vegvesen og en som henvendte seg til rådgivende ingeniører og deres samarbeidspartnere. Selve undersøkelsen ble utformet i et samarbeid mellom arbeidsgruppen utgått fra Policygruppen for bransjekontakt og AFI. Dette samarbeidet resulterte i to spørreskjema til henholdsvis entreprenøransatte og ansatte i Statens vegvesen med fem spørsmål om bakgrunn, cirka 130 påstander som deltakerne ble bedt om å ta stilling til og to åpne spørsmål. I tillegg ble det innhentet data om bedriftenes omsetning og antall ansatte for å kunne vite noe om størrelsen. Skjemaene ble utformet med det en kan kalle speiling for øye. Et ønske i undersøkelsen var å få tak i hva entreprenørene mener om Statens vegvesen og hva Statens vegvesen mener om entreprenørene på de samme temaene og undertemaene. De aller fleste påstandene er bygd opp på denne måten. Denne undersøkelsen hadde et anvendt siktemål; den skulle gi grunnlag for å identifisere forbedringsområder, og i tillegg skulle den skulle gi mulighet til å si noe om utviklingen over tid ved at undersøkelsen kunne gjentas. I 2004 gjennomførte TNS/Gallup en undersøkelse blant Statens vegvesens leverandører. Vi gjentok noen av deres spørsmål i vår undersøkelse for å gi noe mulighet for å sammenlikne også bakover. En slik sammenlikning er pr i dag ikke gjort, men dataene gir noen muligheter for dette. Undersøkelsen vår er grovt sagt bygd opp etter gangen i et prosjekt og innen de enkelte områder har vi lagt vekt på å inkludere temaer som tidligere er beskrevet som problematiske. Skjemaene starter med noen enkle bakgrunnsspørsmål. Deretter tas Statens vegvesens anskaffelsespraksis opp som tema, etterfulgt av forskjellige sider ved Statens vegvesens kontrakter. Så kommer to bolker om samarbeid, en om oppstartsmøtene, samarbeidsmøtene og byggemøtene, og en om den generelle samhandlingen i prosjektene. Dette blir fulgt av en gjennomgang av organiseringen og gjennomføringen av prosjektene, og det som blir resultatet av denne prosjektorganiseringen mellom Statens vegvesen og entreprenørene. Etter dette spør vi om synspunkter på samhandlingen mellom Statens vegvesen og bygge- og anleggsbransjen og hvilke konsekvenser respondentene mener den har for blant annet samfunnsansvar, lovlydighet, etikk og sosial dumping. På tampen kommer en bolk om entreprenørene og Statens vegvesens HMS-praksis og ivaretakelse av det ytre miljø. Dette er områder der Statens vegvesen har store ambisjoner, i tillegg til at man som offentlig etat er pålagt at driften skal være slik at samfunnsansvar, lovlydighet og etikk ivaretas. Rapporten avsluttes med en gjennomgang de samlede vurderingene entreprenørene og bygge- og prosjektlederne i Statens Arbeidsforskningsinstituttet

9 vegvesen gjør av hver andre når det gjelder blant annet kontakt, lovlydighet, samarbeid og seriøsitet. Skjemaene finnes i vedlegg 1. Utvalg Målgruppen for undersøkelsen som er rapportert her, var anleggsledere ansatt hos entreprenører i bygge- og anleggsbransjen, og prosjekt- og byggeledere i Statens vegvesen. I de mindre entreprenørbedriftene ble daglig leder kontaktet. Rekrutteringen av deltakere til undersøkelsen på entreprenørsiden skjedde i to skritt. Entreprenørbedriftene ble først rekruttert fra Statens vegvesens leverandørliste i Bedriftene ble så kontaktet direkte eller en gikk via EBA, MEF eller FAVs medlemsregistre for å skaffe til veie e-postadresser til aktuelle anleggsledere og daglige ledere. I Statens vegvesen ble bygge- og prosjektledere fra alle regioner rekruttert inn. Både entreprenører og Statens vegvesen ble bedt om å gi innspill på respondenter med variert prosjekterfaring fra de siste årene. Det ble sendt ut 372 skjemaer til ansatte, fortrinnsvis anleggsledere, i til sammen 100 entreprenørbedrifter. 222 svarte, noe som gir en responsrate på 60 %. 62 av 100 entreprenørbedrifter som ble identifisert i leverandørregisteret er representert i undersøkelsen. Av 235 skjemaer, sendt ut til bygge- og prosjektledere i Statens vegvesen, kom det inn 143. Dette gir en svarprosent på 61. Undersøkelsen ble administrert gjennom QuestBack som tilbyr elektroniske spørreundersøkelser. Undersøkelsen var åpen i perioden Det ble lagt vekt på å få kontakt med personer som har hatt direkte kontraktssamarbeid med Statens vegvesen. Det er mange underleverandører til disse entreprenørene som også kan ha mye kontakte med Statens vegvesen i det daglige. De har imidlertid ikke sitt kontraktsforhold til Statens vegvesen, og er derfor utelatt i denne undersøkelsen. Det betyr ikke at denne gruppen ikke ville hatt nyttige bidrag ved en beskrivelse av forholdet til Statens vegvesen. Om de entreprenørbedriftene som har vært med i undersøkelsen er representative i forhold til byggog anleggsnæringen, vites ikke. I denne sammenhengen er dette heller ikke relevant, fordi universet er entreprenører som var leverandører til Statens vegvesen i Sammenlikner en de entreprenørene som sto på Statens vegvesens leverandørliste med de som deltok i undersøkelsen, har det vært et frafall blant de små. Til gjengjeld var de fleste på leverandørlisten små og mellomstore entreprenører, og vi antar rimelig grunn at de små entreprenørene som er med i undersøkelsen er representative for de som har falt fra. Teller en på de entreprenøransatte er det en slags skjevhet i datamaterialet fordi disse fortrinnsvis kommer fra store entreprenørbedrifter. I forhold til bygge- og prosjektledere i Statens vegvesen, har vi ingen opplysninger som skulle tilsi at det er skjevheter i datamaterialet. Hva er våre analyseenheter? Et spørsmål i slike bransjeundersøkelser er om det er enkeltindivider eller virksomheter som bør være analyseenheten. På den ene siden er deltakerne enkeltpersoner med sine holdninger til og erfaringer med Statens vegvesen som ansatte i en entreprenørbedrift, eller med sine holdninger til og erfaringer med entreprenørbedrift som ansatt i Statens vegvesen. På den andre siden er deres erfaringer preget av hvilken bedrift de arbeider i, og det er i bedriften deres vurderinger blir dannet. Arbeidsforskningsinstituttet

10 I denne undersøkelsen viser analyser av svarene fra de entreprenøransatte at kollegene i en bedrift er mer lik hverandre enn sine kolleger i andre bedrifter. Litt mer teknisk kan en si at variasjonen mellom bedriftene er større enn innen bedriftene. Vi har derfor valgt å bruke bedrift (eller relevant organisatorisk enhet innen bedrift) når det gjelder entreprenørsiden i våre analyser. Konkret er dette gjort ved at vi for hvert enkelt spørsmål har regnet ut gjennomsnittsverdiene for de ansatte i hver enkelt bedrift og så brukt disse gjennomsnittsverdiene i de videre analysene. En konsekvens av denne måten å gjøre det på, er at bedrifter med få respondenter teller like mye som bedrifter med mange. Hadde vi valgt å bruke enkeltpersoner som analyseenhet ville svarene i hovedsak gitt utrykk for holdninger som fantes i de store bedriftene. Dette at variasjonen innen bedriftene er mindre enn variasjonen mellom dem, kan skyldes flere forhold. Det kan for eksempel være at bedriftene er involvert i forskjellige typer prosjekter, størrelsen på bedriften, fagfeltene bedriftene opererer innen og tilsvarende. Et mindre hyggelig forhold kan være at Statens vegvesen på en eller annen måte forskjellsbehandler entreprenørbedriftene og at de ansatte dermed får holdninger til og erfaringer med Statens vegvesen etter hvilken bedrift de jobber i. Det er også rimelig å anta at det over tid etableres en type enighet innen bedrifter om hvordan deres omgivelser, inkludert Statens vegvesen er. Om en ser på svarene fra de ansatte i Statens vegvesen er situasjonen annerledes. Her er variasjonen mellom de ansatte større enn mellom regionene. Dette tyder på at erfaringene med og holdningene til entreprenørene de ansatte i Statens vegvesen har, er mer eller mindre uavhengig av hvilken region de jobber innenfor. På grunn av dette vil analyseenheten være den enkelte ansatte når det gjelder Statens vegvesen. Om rapporten Rapporten følger omtrent den samme gangen som spørreskjemaet, bortsett fra at vi innledningsvis gir noen bakgrunnsopplysninger om de som har svart. Resultatene vil hele veien bli framstilt i figurer der gjennomsnittene for henholdsvis entreprenørbedriftene og de ansatte i Statens vegvesen vil bli presenter over og under hverandre for likelydende eller tilnærmet likelydende påstander. E: står for entreprenørbedrift og S: for Statens vegvesen. Verdiene 1= uenig og 6= enig er gjeldende for alle figurene. Figurene vil primært bli kommentert ut ifra forskjeller mellom ansatte i Statens vegvesen og entreprenørbedrifter. Et spørsmål som alltid vil reise seg i den sammenheng er om nivået skal vurderes som høyt eller lavt. For eksempel ser entreprenørene og de ansatte i Statens vegvesen ut til å være stort sett enige om i hvilken grad konkurransegrunnlagene åpner opp for at tilbyderne kan bruke et bredt spekter av kompetanse og kunnskap, men er et gjennomsnitt sånn omtrent midt mellom enig og uenig godt nok? I rapporten tar vi ikke stilling til dette, men vi mener dette er spørsmål som absolutt bør diskuteres i organisasjonen. I noen av spørsmålene er det også spurt etter slikt som de facto er et absolutt krav, for eksempel om Statens vegvesen alltid følger lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Her kunne man tenke at alt under 6, det vil si at alle burde være helt enige i dette utsagnet, er for dårlig. Ikke bare fordi det er et krav at disse reglene faktisk følges, men man kan også mene at det burde være så tydelig at de ble fulgt, at ingen burde si seg uenig. Spørreskjemaundersøkelser virker imidlertid ikke på den måten. Man vil så godt som alltid ha en viss variasjon i svar, uavhengig av hva man spør om. Noe av dette kan forklares ved at det folk er Arbeidsforskningsinstituttet

11 forskjellige og tolker spørsmålene ulikt, i tillegg til at det kan forekomme rene feilskrivinger. Selve det å svare på spørreskjemaer er imidlertid også en aktivitet med sin egen logikk og sine egne uskrevne regler. Det er for eksempel en generell tendens til at folk sier seg enig i et utsagn enn det motsatte, uavhengig av hva som faktisk påstås. Det er også en tendens til at ytterpunktene på skalaen brukes i mindre grad enn verdier som ligger midt på. Det betyr at man så godt som aldri får at alle er helt enig eller helt uenig i et utsagn, og at spørreskjemaer er bedre egnet til å si noe om forskjeller enn om absolutte verdier. det å få et resultat der alle sier seg helt enig, Om deltakerne - litt bakgrunnsinformasjon Vi hadde en hypotese om at det var stor flyt av personell mellom Statens vegvesen og bygg-og anleggsbransjen, og vi hadde en antagelse om at dette kunne bidra til større gjensidig forståelse. Den første hypotesen er bekreftet, omtrent halvparten av de ansatte i Statens vegvesen har tidligere jobbet hos en entreprenør, og hver fjerde ansatt hos entreprenørene har jobbet i Statens vegvesen. Vi har ikke sett om det er forskjell i svar mellom ansatte som har erfaring fra den andre siden eller ikke. Vi antok at antall oppdrag, oppdragenes størrelse og type oppdrag kunne være av betydning når det gjaldt hvilke erfaringer man hadde, og vi innhentet derfor opplysninger om dette. Resultatene er vist i de tre tabellene under. I disse tabellene er analyseenheten den enkelte ansatte og ikke bedrift fordi når det gjelder disse spørsmålene gir det ikke mening å regne ut gjennomsnitt. Tabell 1 Antall oppdrag siden 2005 for entreprenør- og Svv-ansatte Hvor mange prosjekter/oppdrag for Statens vegvesen har du arbeidet med siden år 2005? Entreprenør-ansatt Valid Antall Prosent Omtrent hvor mange prosjekter i Svv har du vært prosjekt/ byggeleder for siden år 2005? Svv-ansatt Valid prosent prosent Antall Prosent 1-5 prosjekter ,5 50, ,7 51, prosjekter 51 23,0 23, ,6 19,6 Mer enn 10 prosjekter 58 26,1 26, ,7 28,7 Totalt ,5 100, ,0 100,0 Missing 1,5 Totalt ,0 Tabellen viser at fordelingen for hvor mange prosjekter de har vært involverte i siden 2005 er omtrent den samme for entreprenøransatte og ansatte i Statens vegvesen. Arbeidsforskningsinstituttet

12 Tabell 2 Kontraktsstørrelse de siste fem år for entreprenør- og Svv-ansatte Omtrent hvor store har kontraktene hovedsakelig vært? Omtrent hvor store har kontraktene hovedsakelig vært? Entreprenør-ansatt Svv-ansatt Valid Valid Antall Prosent prosent Antall Prosent prosent Under 50 millioner kroner 86 38,7 38, ,1 53, millioner kroner 82 36,9 37, ,0 28,0 Over 200 millioner kroner 53 23,9 24, ,9 18,9 Totalt ,5 100, ,0 100,0 Missing 1,5 Totalt ,0 Tabellen viser at de entreprenør-ansatte har vært involvert i noe større prosjekter siden 2005 enn de ansatte i Statens vegvesen har. Tabell 3 Hovedområder for oppdrag for entreprenør- og Svv-ansatte Prosjektene/oppdragene har hovedsakelig vært innen.. Oppdragene har hovedsakelig vært innen.. Entreprenør-ansatt Svv-ansatt Antall Prosent Antall Prosent Utbygging/anlegg/ investeringsprosjekter , ,6 Drift (funksjonskontrakter) 57 25, ,1 Asfaltering 25 11, ,6 Spesialfunksjoner/annet 6 2,7 3 2,1 Totalt , ,4 På spørsmål om hvilke fagområder prosjektene eller oppdragene hovedsakelig hadde vært innefor, var det mulig å krysse av for flere alternativer. Dette gjør at totalen i tabellen nedenfor blir noe mer enn 100 prosent. Tabellen viser at de fleste oppdragene finnes innenfor utbygging/anlegg/ investeringsprosjekter, med drift/funksjonskontrakter som en god nummer to. Det er også noen som har asfaltering som sitt hovedarbeidsområde, mens nesten ingen driver med spesialfunksjoner og annet som sitt hovedområde. Arbeidsforskningsinstituttet

13 Kapittel 2 Resultater Om Statens vegvesens anskaffelsespraksis Det ble i undersøkelsen gitt 11 utsagn om Svvs anskaffelsespraksis som både entreprenørene og de Svv-ansatte skulle ta stilling til. Disse utsagnene framkommer i de tre første figurene nedenfor. Entreprenørene og de Svv-ansatte fikk hver seg henholdsvis tre og fire utsagn som bare de skulle ta skulle ta stilling til. Resultatene fra disse blir presentert i de to siste figurene i dette avsnittet. Entreprenørene ser ut til å være mer fornøyd med informasjonen hos Svv om hvilke oppdrag som skal ut i markedet, enn bygge- og prosjektlederne i Svv. Om en gjør en grov sammenlikning av de to påstandene om lov og forskrifter for offentlige anskaffelser, om de følges fra Svvs side og om de passer til de oppdragene som skal ut, ser det ut til at bygge- og prosjektlederne i Svv er noe mer negativt innstilt på dette området enn entreprenørene. Ut fra en tilsvarende grov sammenlikning, ser det ut til at entreprenørene og bygge- og prosjektlederne i Svv har samme, til dels positive holdning til det å behandle tilbyderne rettferdig og korrekt i forhold til tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget. Påstandene om konkurransegrunnlagene åpner opp for bruk av kompetanse og kunnskap, ser partene ut til å være like enige og uenige om. Arbeidsforskningsinstituttet

14 Bygge- og prosjektlederne i Svv er mer positivt innstilt til at risikoen i prosjektene blir godt synliggjort i konkurransegrunnlagt enn entreprenørene, men ingen av partene ser ut til å være spesielt fornøyde med situasjonen på dette punktet. Entreprenørene sier seg til en viss grad enige i at detaljeringsnivået i konkurransegrunnlaget stenger dem fra å være innovative, mens prosjekt- og byggelederne i Svv er delte i om de er enige eller uenige om entreprenørene er for opptatt av disse detaljene. Begge parter er i relativt stor grad enige i at Svv burde vektlegge mer tidligere erfaringer med tilbyderne i tildelingen av prosjekter. Om konkurransegrunnlagene gir et godt grunnlag for prising av anbud, er bygge- og prosjektlederne i Svv et lite hakk mer fornøyd med enn entreprenørene. Arbeidsforskningsinstituttet

15 Entreprenørene og de Svv-ansatte virker like fornøyde med graden av standardiseringsgraden av anskaffelsesprosessen. Fra resultatene i undersøkelsen kan det virke som om de Svv-ansatte har noen vansker med avstemmingen av oppdragsstørrelsene til kapasiteten i markedet, men her virker entreprenørene til en viss grad fornøyde med resultatet. Om en vekter viktigheten av de utsagnene i de tre foregående figurene likt, ser det samlet sett ut til at entreprenørene er et hakk mer fornøyd enn prosjekt- og byggelederne i Svv med hvordan Svvs anskaffelsespraksis fungerer. Arbeidsforskningsinstituttet

16 De tre påstandene nedenfor ble bare forelagt representantene for entreprenørene De fire påstandene nedenfor var det bare prosjekt- og byggeledere i Svv som skulle ta stilling til. Kanskje gir det at såpass mange prosjekt- og byggeledere er enige i at det prises strategisk og spekuleres i ekstra- og tilleggsarbeider i tilbudene grunn til ettertanke? Eller er dette en naturlig del av spillet knyttet til Svvs anskaffelsespraksis? Arbeidsforskningsinstituttet

17 Om kontraktene De ansatte i Svv og entreprenørene fikk i undersøkelsen henholdsvis 19 og 18 utsagn om kontraktene de skulle ta stilling til. Både utsagnene og graden av enighet i disse kommer fram i de fem følgende figurene. Entreprenørene ser ut til å være noe mer reserver nå det gjelder hvor ofte det oppstår ulik forståelse av kontraktene, og om hvor gode de er å ha om når det oppstår konflikter. De Svv-ansatte er til gjengjeld mer kritiske til grunnlagsdokumentasjonen i kontraktene, og i hvilken grad de gir rom for læring og kompetanseutvikling. Utsagnet om tidspunktet for kontraheringen ble bare presentert for entreprenørene siden Svv sitter med definisjonsmakten med hensyn til når et prosjekt skal starte. Arbeidsforskningsinstituttet

18 Entreprenørene og Svv-ansatte ser ut til stort sett å være i samme grad uenige i at incitamentordningen i kontraktene ikke praktiseres eller benyttes på en god måte. Bygge- og prosjektlederne i Svv virker mer enige i at entreprenørene tar i mot pålegg om endring i henhold til kontrakten, enn det entreprenørene mener Svv gjør i forhold til det kontraktene sier om pålegg om endring. Partene ser i så måte ut til også å være noe uenige om i hvilken grad endringer skal defineres som tilleggsarbeider. Arbeidsforskningsinstituttet

19 Av figuren ovenfor ser det ut til at entreprenørene og Svv-ansatte til en viss grad er uenige om hvordan avviksmeldinger skal håndteres, og om hva som er ekstra- og tilleggsarbeider og hvordan disse skal kompenseres. Fra de to figurene ovenfor kan se ut som om det ligger forbedringsmuligheter i kontraktsutformingene med hensyn til incitamentsordninger, endringspålegg, håndtering av avviksmeldinger og definisjon av og kompensasjon for tilleggs- og ekstraarbeider. Arbeidsforskningsinstituttet

20 Ut fra figuren ovenfor ser det ut til at entreprenører og Svv-ansatte er i stor grad enige og like enige i at kontraktene er tilstrekkelig spesifisert når det gjelder hva som skal produseres, produksjonsprosessen, framdrift og kvalitet. Det samme mønsteret med stor grad og lik grad av enighet ser en i figuren nedenfor når det gjelder spesifiseringen i kontraktene av samarbeid, dokumentasjon og dokumenthåndtering, HMS og arbeidsmiljø og håndtering av endringer og tilleggsarbeider. Arbeidsforskningsinstituttet

21 I figuren ovenfor ser det ut til å være relativt stor enighet om at kontraktene er tilstrekkelig spesifisert med når det gjelder håndtering av endringer og tilleggsarbeider. Dette er et resultat som til en viss grad står i motsetning til det en så tidligere om endringspålegg, håndtering av avviksmeldinger og definisjon av og kompensasjon for tilleggs- og ekstraarbeider i henhold til kontraktene. Kanskje ser en her en slags motsetning mellom kontraktene i praksis og i teori? I den grad det er mulig å legge de fem foregående figurene ved siden av hverandre og vekte utsagnene som inngår som like viktige, ser det ut til at de Svv-ansatte er et lite hakk mer skeptisk til hvordan kontraktene er utformet og fungerer, enn det entreprenørene er. Arbeidsforskningsinstituttet

22 Om oppstarts- og samarbeidsmøter Svv har i sine kontrakter tre typer møter: oppstartsmøte, samarbeidsmøter og byggemøter. (En bolk om byggemøtene følger senere). Oppstartsmøte skal som navnet tilsier holdes ved start av et prosjekt, og standardkontrakten Svv har sier at samarbeidsmøter skal avholdes minst to ganger i året. Entreprenørene sier seg i stor grad enig i at Svv alltid arrangerer oppstartsmøter. De Svv-ansatte er litt mer kritisk til at entreprenørene stiller med de riktige folkene i disse møtene. Av figuren ovenfor ser en at entreprenørene sier seg mer uenig enn enig i påstanden om at Svv sørger for at det avholdes samarbeidsmøter minst to ganger i året. De Svv-ansatte på sin side er positive til påstanden om at entreprenørene er aktive i disse samarbeidsmøtene. Arbeidsforskningsinstituttet

23 I undersøkelsen ble det presentert åtte utsagn om oppstarts- og samarbeidsmøtene som entreprenørene og de Svv-ansatte skulle si seg enige eller uenige i. Disse åtte utsagnene framgår av de to neste figurene. Fra figuren ovenfor ser det ut til at entreprenører og Svv-ansatte stort sett er enige i og like positivt innstilt til hvordan oppstarts- og samarbeidsmøtene fungerer. Den minst positive innstillingen er i forhold til om oppstarts- og samarbeidsmøtene bidrar til felles kontraktsforståelse. Utvikling av felles kontraktsforståelse er et primært mål med oppstartsmøtene, og tidligere har en sett at en del entreprenører og Svv-ansatte sier seg enige at det ofte oppstår situasjoner hvor det er ulike forståelse av kontraktene. Kanskje ligger det i her et forbedringspotensial når det gjelder oppstartsmøtene som middel til felles kontraktforståelse? Arbeidsforskningsinstituttet

24 Resultatene i figuren ovenfor tyder på en stor enighet om og positiv innstilling til hvordan oppstartsog samarbeidsmøtene bidrar til felles målsetting, bedre samarbeid og kommunikasjon, og prosedyrer for konfliktløsning. Det punktet både entreprenørene og prosjekt- og byggelederne i Svv er minst positive til, er om disse møtene bidrar til gode prosedyrer for konfliktløsning. Dette kan være noe tankevekkende siden et sentralt mål med samarbeidsmøtene er å håndtere konflikter partene imellom. Om en sammenholder resultatene vist i de to figurene ovenfor, viser de at oppstarts- og samarbeidsmøtene generelt sett fungerer godt. Det at det kan registreres en viss skepsis til at disse møtene bidrar til felles kontraktsforståelse og gode prosedyrer for konfliktløsning, to sentrale mål, kan være en indikasjon på at oppstarts- og samarbeidsmøtenes funksjon kan forbedres. Arbeidsforskningsinstituttet

25 Om byggemøtene I henhold til Svvs kontrakter skal det holdes jevnlige byggemøter. Resultatene i figuren nedenfor tyder på at Svv nesten alltid praktiserer denne ordningen i sine prosjekter. Bygge- og prosjektlederne i Svv vurderer det dit hen at entreprenørene som i de fleste tilfellene stiller med den riktige bemanningen i byggemøtene. Entreprenørene og prosjekt- og byggelederne i Svv fikk i undersøkelsen 16 utsagn om byggemøtene de skulle ta stilling til. Resultatene som ble oppnådd i forhold til disse utsagnene vil bli presentert i de fire neste figurene. Arbeidsforskningsinstituttet

26 Det første som slår en i figuren ovenfor er kanskje graden av enighet mellom entreprenørene og prosjekt- og byggelderne i Svv. De er enige i at byggemøtene er preget av åpenhet, lavt konfliktnivå og sånn passe kreativitet. Entreprenørene og prosjekt- og byggelederne fra Svv ser begge ut til å være like delte i synet på om byggemøtene er preget av en oss og dem -holdning. Arbeidsforskningsinstituttet

27 Det er vel naturlig at entreprenørene er litt mer enig i at byggemøtene er preget av for mye fokus på uvesentlige detaljer enn bygge- og prosjektlederne i Svv, siden byggemøtene trolig har en litt forskjellig funksjon for partene. Partene er i relativt stor grad enige i at stemningen i byggemøtene er løsningsorientert, men kanskje er dette positive resultatet noe preget av at alle deltakerne, også en selv, skulle inkluderes i vurderingen? Kanskje burde det være en liten tankevekker at både Svv og entreprenørene er såpass lite uenige i at byggemøtene er preget av stadig utsettelser av saker. Omtrent 1/3 hos begge parter har sagt seg helt eller delvis enig i dette utsagnet. Muligens ligger det her et forbedringspotensial? Arbeidsforskningsinstituttet

28 Det ser ut til at både entreprenørene og prosjekt- og byggelederne i Svv gir byggemøtene en god skår når det gjelder hvordan disse møtene bidrar til kommunikasjonen i det daglige, avklaringer av fagtekniske spørsmål, korttidsplanleggingen, informasjonsflyten og koordineringen. Forskjellene i disse vurderingene er ikke store, men entreprenørene er konsekvent litt mindre positive enn prosjekt- og byggelederne i Svv. Arbeidsforskningsinstituttet

29 Forskjellene mellom entreprenørene og de Svv-ansatte som framkommer i figuren ovenfor i vurderingene av byggemøtene, er ikke store. Men bygge- og prosjektlederne i Svv gir byggemøtene et lite hakk bedre skussmål enn entreprenørene. Det generelle bildet som tegner seg fra de fire figurene foran er at entreprenørene er noe mer skeptisk enn prosjekt- og byggelederne i Svv til hvordan byggemøtene fungerer. Dette gjelder fortrinnsvis at byggemøtene har for mye fokus på unødvendige detaljer, om avklaringer av faglige/tekniske spørsmål oppnås og om byggemøtene bidrar til forutsigbarheten i prosjektene, men også på de andre punktene som er nevnt gir entreprenørene byggemøtene en litt mindre positiv skår enn de Svv-ansatte. Arbeidsforskningsinstituttet

30 Generell vurdering av samhandlingen mellom den enkelte entreprenør bedrift og Svv Entreprenørene og prosjekt- og byggelederne i Svv ble i undersøkelsen presentert 12 utsagn om den generelle samhandlingen dem imellom. Hvilke utsagn dette er, og resultatene, vil bli vist i de tre følgende figurene. Det ser ut til at entreprenørene er noe mer positivt innstilt til samhandlingen slik den blir definert gjennom utsagnene i figuren ovenfor, enn det bygge- og prosjektlederne i Svv er. Entreprenørene ser ut til å bli vist mer tillit i samarbeidet fra Svv, enn den tilliten entreprenørene viser Svv. På en måte står dette i et motsetningsforhold til det å ha et våkent øye for misligheter; hvordan får Svv til å ha et våkent øye for misligheter og vise tillit samtidig? Arbeidsforskningsinstituttet

31 Fra figuren ovenfor ser det ut til at entreprenørene og Svv vurderer den gjensidige respekten og imøtekommenheten hos den andre part for endringsforslag, positivt og noenlunde likt. De to utsagnene om avviksmeldinger er ikke direkte sammenliknbare, men resultatene kan tolkes som at entreprenørene er fornøyd med Svvs håndtering av avviksmeldinger til tross for at det reises vil ved noen av dem. Det er også vanskelig å tolke resultatene for utsagnene om tilleggsarbeider og pålegg om endringer i forhold til hverandre, men de kan tyde på Svv tar imot krav om tilleggsarbeider på en grei måte såfremt de er knyttet til vesentlige endringer i prosjektet. Arbeidsforskningsinstituttet

32 Det som kanskje er mest slående i figuren på neste side er at alle gjennomsnittene, både for entreprenørene og prosjekt- og byggelederne, ligger pent samlet rundt ca 4 på skalaen fra 1 til 6. Grovt sett betyr det at omtrent 1/3 er helt eller delvis uenig og rundt 2/3 helt eller delvis enige i utsagnene gjengitt i figuren. Den lille forskjellen i resultater for de to første utsagnene, om henholdsvis entreprenørene og Svv er fleksible og hjelpsomme i vanskelige situasjoner, står på en måte litt i kontrast til den forskjellen i tillit partene har overfor hverandre som en har sett tidligere hvorfor har en ikke mer tillit til motparten som en vet stiller opp og er fleksibel i vanskelig situasjoner? Felles for de andre utsagnene i figurene er at de dreier seg på en eller annen måte om konflikter, og her gir partene hverandre de samme, relativt gode skussmålene når det gjelder å samhandle slik at konflikter ikke oppstår, å løse til konflikter til beste for alle parter og å bruke sanksjons- eller tvistemulighetene på en rimelig måte. Også disse resultatene står i en slags motsetning til det en har sett tidligere om avviksmeldinger, pålegg om endringer og tilleggsarbeider. En mulig forklaring på den flate profilen for konfliktpåstandene i figuren ovenfor, kan være at utsagnene er for generelle til å fange opp de skjær som måtte være i samhandlingen mellom entreprenørene og Svv. En annen og vel så rimelig forklaring kan være at den generelle samhandlingen alt i alt er god til tross for at det forekommer konflikter. Arbeidsforskningsinstituttet

33 Et inntrykk fra de tre figurene med utsagn om den generelle samhandlingen mellom entreprenørene og Svv, er at den er rimelig god. I den grad det er en forskjell, ser det ut til at entreprenørene er et hakk mer positiv til samhandlingen enn det bygge- og prosjektlederne i Svv er. Det nevnte inntrykket ovenfor er ikke helt i tråd med andre resultater i undersøkelsen. Men en tommelfingerregel er gjerne at en skal utvise stor forsiktighet i å trekke konklusjoner fra det generelle til det partikulære og omvendt: Samhandlingen kan generelt være god til tross for at enkelte forhold eller situasjoner ikke er helt optimale. Arbeidsforskningsinstituttet

34 Om organisering og gjennomføring Prosjekt- og byggelederne i Svv og entreprenørene fikk i undersøkelsen henholdsvis 14 og 12 utsagn om prosjektorganisering og gjennomføring de skulle ta stilling til. Hvilke utsagn dette er, og resultatene, vil bli vist i de tre følgende figurene. Ut fra figuren ovenfor ser det ikke ut til å være noen spesielle problemstillinger knyttet til ansvarsog myndighetsstrukturen i prosjektene, verken på den ene eller den andre siden. Det ser også ut til å være stor klarhet i hvem som er partenes stedlige representanter. Det er mulig at entreprenørenes svar på utsagnet om Svvs representanter har tiltrekkelige fullmakter, henger sammen med deres vurderinger av Svvs beslutningsprosesser: Manglende fullmakter gjør at en må spørre bakover i organisasjonen før en kan en uttale seg, og dette kan gi inntrykk av tungvinte og byråkratiske beslutningsprosesser. Denne problemstillingen ser ikke ut til å være særlig gjeldende for entreprenørene ifølge Svvs prosjekt- og byggeledelse. Resultatene for utsagnet til entreprenørene om dimensjoneringen av Svvs stedlige prosjekt- og byggeledelse, er ikke direkte sammenliknbar med resultatene for utsagnet til Svv om Arbeidsforskningsinstituttet

35 entreprenørene organiserer sin av del arbeidet godt. Men likevel kan undre seg over hvorfor nær halvparten i begge gruppene har sagt seg helt eller delvis uenige i utsagnene? Fra figuren ovenfor ser det ut til entreprenørene og prosjekt- og byggeledelsen i Svv vurderer hverandres kompetanse og kommunikasjon om beslutninger positivt og noenlunde likt. Når det gjelder vurderinger av de samme aktørene hos den andre med hensyn ansvars- og beslutningstaking, er entreprenørene mer skeptisk til prosjekt og byggeledelsen i Svv, enn omvendt. Entreprenørene ser også ut til å være nokså kritiske til prosjektledelsene i Svvs opptatthet av uvesentlige detaljer og formaliteter, enn det bygge- og prosjektledere er i forhold til entreprenørene. Arbeidsforskningsinstituttet

36 De to første utsagnene i figuren ovenfor ble i undersøkelsen bare forelagt entreprenørene. Ser en disse to utsagnene i sammenheng med de to i forrige figur om ansvar og beslutningsdyktighet, kan det virke som om entreprenørene oppfatter Svvs ledelse i prosjektene som noe trege i forhold til deres eget tempo. Når det gjelder å ha tilstrekkelig hands-on i prosjektene, får entreprenørene litt mer skryt fra Svvs prosjekt og byggeledelse enn omvent. Partene ser ut til å være like fornøyde med hverandres innsats for å rydde opp i uregelmessigheter i prosjektene, men er et gjennomsnitt på ca 4 et godt nok resultat? Bak dette gjennomsnittet gjemmer det seg omtrent 1/3 på begge sider som er helt eller delvis uenig i utsagnet. De uenighetene om organisering og gjennomføring som framkommer i de tre figurene ovenfor, kan være knyttet til de forskjellige rollene henholdsvis entreprenørene og Svvs bygge- og prosjektledelse har i prosjektene. Videre virker det som entreprenørene fra sitt ståsted oppfatter Svvs prosjekt- og byggeledelse som litt bremseklosser. Spørsmålet blir da om ikke Svvs prosjekt- og byggeledelse skal ha en slik bremseklossrolle i prosjektene som en motvekt til det som påstås å være en cowboy-kultur blant entreprenørene? Arbeidsforskningsinstituttet

37 Om resultatet av entreprenørene og Svvs organisering og gjennomføring Får entreprenørene og Svvs bygge- og prosjektledelser til i samhandling med hverandre det de skal, vil eller bør i prosjektene? I undersøkelsen ble entreprenørene og bygge- og prosjektledere i Svv bedt om å ta stilling til 13 utsagn om resultatene eller konsekvensene av måten prosjektene er organisert og hvordan de gjennomføres. Resultatene fra denne bolken utsagn vil bli framstilt i de tre neste figurene. En måte å tolke de to første utsagnsparene i figuren ovenfor, er at Svv er relativt flinke til å legge forholdene til rette for entreprenørene at kan få til både en overordnet planlegging og skrittvis detaljering av prosjektene, men at entreprenørene ikke helt klarer å følge opp de mulighetene som denne tilretteleggingen gir. Når det gjelder å få til god logistikk og oppgaveflyt, å involvere de med relevant kompetanse og å holde fokus på de oppgavene som skal løses, ser for det første ut til å være en enighet mellom entreprenørene og Svv om tingenes tilstand. For det andre gir de hverandre relativt gode skussmål på disse punktene. Arbeidsforskningsinstituttet

38 De to første utsagnene i figuren, henholdsvis til entreprenørene og prosjekt- og byggeldere i Svv, er ikke tilstrekkelig likelydende til at resultatene kan tolkes i forhold til hverandre. En mulig tolkning kunne ha vært at Svv har nok tillit til entreprenørenes oversikt og kontroll, at de overlater en del beslutninger til entreprenørene og de som utfører jobben. Men en slik tolkning ville ikke være i tråd med det som Svvs prosjekt- og byggeledere har svart i forhold til nødvendigheten av mye overvåkning, evalueringer og kontroll. Entreprenørene på sin side er delt i to omtrent like store leire; den ene er helt eller delvis enige i at det i at overvåkningen, evalueringen og kontrollen som utøves går ut over produksjonen, mens den andre er mer eller mindre uenig i dette. Ut fra entreprenørenes svar ser det ikke ut til å skje ofte det å få endringspålegg og måtte gjøre ting om igjen. Og de ser ut til å ta disse påleggene på en god måte, ifølge bygge- og prosjektlederne i Svv. Fra figuren ser bygge- og prosjektlederne ut til å være et hakk mer skeptiske enn positive til at entreprenørene har framdrift i anleggsarbeidene som er i henhold til planene, og entreprenøren virker ikke å legge skylden for eventuell manglende framdrift på Svvs framgangsmåte i prosjektene. Arbeidsforskningsinstituttet

39 Fra figuren ovenfor ser det ut til at Svv og entreprenørene er flinke til å la den andre part slippe til med sine kunnskaper og kompetanse inn i prosjektene. Når det gjelder utsagnene om drøfting av alternative ideer og løsninger, er utsagnet til entreprenørene en negasjon av det til Svv. Snur en på utsagnet til entreprenørene, ser en at entreprenørene og Svv er i samme grad enige om at alternative ideer og løsninger blir drøftet. Resultatene fra utsagnene om dokumentasjon og dokumentasjonskravene kan tyde på at en her har med et mulig konfliktområde å gjøre: Entreprenørene sier til en viss grad enige at dokumentasjonskravene fra Svv er for høye, mens bygge- og prosjektledere i Svv sier seg stort sett enige i at entreprenørene ikke alltid leverer i forhold til disse kravene. Er dette et konflikttema, og er det eventuelt et konflikttema underveis eller til slutt i prosjektet når ting skal dokumenteres? Om dokumentasjon og dokumentasjonskravene er et konflikttema i prosjektene, kan det muligens forklare noe av resultatene når det gjelder tilbakemeldinger og sluttevalueringer i figuren ovenfor. Her er både entreprenørene og bygge- og prosjektlederne i Svv omtrent todelte i synet på om den andre parts framgangsmåte bidrar til at tilbakemeldinger og sluttevalueringer kan gis. De som sier seg helt eller delvis uenige i utsagnet fra Svvs side savner kanskje en del dokumentasjon for å kunne gi tilbakemelding og sluttevaluering? En del av entreprenørene får tilsvarende ikke tilbakemelding på Arbeidsforskningsinstituttet

40 det arbeidet de har utført, og sier seg derfor uenig i at Svv gir klare tilbakemeldinger og sluttevalueringer i prosjektene. Det er vanskelig å trekke en enhetlig konklusjon om resultatene eller konsekvensene av måten prosjektene er organisert på og hvordan de gjennomføres ut fra resultatene fra de 13 utsagnene entreprenørene og bygge- og prosjektledere i Svv har tatt stilling til. Det virker å være en positiv enighet mellom entreprenørene og Svv om at deres respektive framgangsmåter ikke er til hinder for det å få til god logistikk og oppgaveflyt, å involvere inn de med relevant kompetanse og å holde fokus på de oppgavene som skal løses i prosjektene. Det synes dog å være noe uenighet omkring partenes prosjektplanlegging. Svvs prosjekt- og byggeledere i Svv og entreprenørene ser ikke ut til å ha et sammenfallende syn på nødvendigheten og konsekvensene av overvåkningen, evalueringene og kontrollene i prosjektene. Bygge- og prosjektlederne ser ut til å være et hakk mer skeptiske enn positive til at entreprenørene har framdrift i anleggsarbeidene som er i henhold til planene, og entreprenøren virker ikke å legge skylden for eventuell manglende framdrift på Svvs framgangsmåte i prosjektene. Arbeidsforskningsinstituttet

41 Om samfunnsansvar, tillit og respekt I undersøkelsen ble entreprenørene og bygge- og prosjektledere i Svv bedt om å ta stilling til en rekke på 14 utsagn om blant annet lovlydighet, samfunnsansvar, integritet og tillit. I figuren nedenfor og neste presenteres resultatene fra de seks første utsagnene i denne rekken av utsagn. Av figuren ovenfor ser det ut til at prosjekt- og byggelederne i Svv og entreprenørene utviser høy grad av integritet i samhandlingen seg imellom. Om de samtidig fremmer lovlighet og etikk i bransjen, er de til en viss grad uenig om. Entreprenørene er mer positive til at Svv gjør det, enn det bygge- og prosjektlederne i Svv er i forhold til det entreprenørene gjør. Entreprenørene er også relativt positive til at Svvs samhandling og kommunikasjon med anleggsbransjen er preget av gjennomsiktighet. Blant bygge- og prosjektlederne i Svv ser det ut til å en viss skepsis til at entreprenørenes kommunikasjon og samhandling med Svv er preget av den samme gjennomsiktigheten. Arbeidsforskningsinstituttet

42 Av figuren ovenfor ser en at entreprenørene og bygge- og prosjektlederne i Svv er omtrent like enige og positivt innstilt til hverandre i forhold til tillit, respekt og det å hindre sosial dumping. Arbeidsforskningsinstituttet

43 Gjennom å ta stilling til ytterligere åtte utsagn skulle entreprenørene og bygge- anleggslederne i Svv si sin mening om samhandlingen mellom dem og konsekvensene av samhandlingen. Hva ble resultatene? Resultatene fra de fire første utsagnene vises i figuren nedenfor. Ut fra figuren ovenfor ser det ut til at bygge- og prosjektlederne fra Svv er noe mer skeptisk til samhandlingen og hva den medfører, enn det entreprenørene er. Den største likheten mellom de samhandlende partene i figuren, er at de begge er nær delte på midten i enighet og uenighet om samhandlingen bidrar til innovasjon i bransjen. Den største ulikheten finner en i synet på om samhandlingen bidrar til høy etisk standard i bransjen; en overvekt av entreprenørene sier helt eller delvis enig i dette, mens bygge- og prosjektlederne i Svv nærmest er delt på dette punktet. Begge parter er i hovedsak positive til at samhandlingen mellom dem bidrar til et velfungerende anleggsmarked og kompetanseutvikling i bransjen, men også her er bygge- og anleggslederne i Svv ett hakk mer skeptiske enn entreprenørene. Arbeidsforskningsinstituttet

44 Ut fra figuren ovenfor ser entreprenørene og bygge- og anleggslederne ut til å være noenlunde like enige og positivt innstilt til at samhandlingen dem imellom bidrar til et godt arbeidsmiljø på anleggsplassene og et godt ytre miljø. Det samme er tilfellet når det gjelder om samhandlingen bidrar til utvikling av samfunnsansvar hos partene. Når det gjelder påstanden om samhandlingen bidrar til lønnsomhet, er begge parter nær delt i to med like mange enig som enige. Dette utsagnet om samhandling og lønnsomhet er det eneste som entreprenørene er mer skeptisk til en bygge- og prosjektlederne i Svv. Summa summarum virker partene ikke mye positive, men dog positive til samhandlingen dem imellom og hvilke følger den har i bransjen. Av de fire figurene ovenfor har en sett at entreprenørene er noe mer positiv enn prosjekt- og byggelederne i Svv til at måten de samhandler på bidrar til lovlighet og etikk, høyner den etiske standarden og kompetansen i bransjen, om den bidrar til et mer velfungerende marked. Det kan nesten virke som om det eneste entreprenørene er skeptiske til er om samhandlingen med Svv bidrar til lønnsomhet. Arbeidsforskningsinstituttet

45 HMS og ytre miljø I de to følgende figurene presenteres resultatene fra de 9 og 10 utsagnene om HMs og ytre miljø som henholdsvis bygge- prosjektlederne i Svv og entreprenørene skulle si seg uenige eller uenige i. Fra figuren ovenfor skulle det være klart at Svvs HMS-praksis ganske sjelden skaper plunder og heft i prosjektene. Entreprenørene og Svvs representanter i undersøkelsen er også stort enige om at vernerunder gjennomføres. Ut fra det entreprenørene svarer skulle det være liten tvil om at Svv utarbeider en SHA-plan og peker ut en HMS-koordinator i prosjektene. Bygge- og prosjektlederne i Svv er positive, men dog mer skeptiske enn entreprenørene til at SHA-planene, Byggherreforskriften og Arbeidsmiljøloven følges. Arbeidsforskningsinstituttet

46 Av figuren ovenfor framgår det at entreprenørene stort sett er enige i at HMS-kravene har en fokus på det forbyggende arbeidet, at uønskede hendelser rapporteres og at det legges til rette for varsling i prosjektene. Prosjekt- og byggelederne i Svv er også positivt innstilt til dette, men mer skeptiske. Det Svv kan kritiseres for, i følge resultatene, er at de ikke alltid gir tilbakemelding på de uønskede hendelsene som rapporteres inn. Resultatene kan tyde på at Svv er relativt flinke til å kontrollere at kravene til ivaretakelse av det ytre miljøet, men at de bare er sånn passe fornøyde med det de finner i under sine kontroller. Generelt kan en vel si at bygge- og prosjektlederne i Svv får et skussmål fra entreprenørene når det gjelder HMS-praksisen og ivaretakelsen av det ytre miljøet. Sett fra Svvs side tyder resultatene på at entreprenørene har et stykke å gå før de når ønsket standard på HMS-området. Arbeidsforskningsinstituttet

47 Samlet vurdering Avslutningsvis i undersøkelsen ble entreprenørene og bygge- og prosjektlederne i Svv bedt om å gi en vurdering av hverandre ut fra seks utsagn. Resultatene fra disse utsagnene blir presentert i de to figurene nedenfor. Både entreprenørene og bygge- og prosjektledere i Svv ser ut til fra figuren ovenfor å være godt fornøyd med samarbeidet de har seg imellom. Bygge- og prosjektlederne er dog litt mer kritiske til samarbeidet, og mener i større grad at entreprenørene trenger å forbedre sitt forhold til Svv, enn det entreprenørene synes Svv trenger å gjøre for å forbedre sin relasjon til entreprenørene. Av figuren ser en også at entreprenørene i en litt større grad sier seg enig i at Svv er en kompetent byggherre, enn det Svv sier seg enig i at entreprenørene er kompetente leverandører. Arbeidsforskningsinstituttet

48 Det at så mange entreprenører sier seg helt eller delvis enig at Svv er en HMS-pådriver i bygg- og anleggsbransjen, kan bety at Svv har fått gjennomslag for sin satsning på dette området. En tolkning av bygge- og prosjektledernes svar angående entreprenørene og HMS, kan være at satsningen internt i Svv har ført til en større oppmerksomhet på området, noe som igjen har ført til at Svvs representanter i økende grad ser forskjellen mellom Byggherreforskriftens ideal og realitetene i anleggsbransjen. Skårene entreprenørene og Svv gir hverandre når det gjelder å fremme lovlydighet og seriøsitet i bransjen, er høye. Kanskje ligger det en slags HMS-forklaring som ovenfor bak den forskjellen en ser mellom entreprenørene og Svv når det gjelder lovlydighet og seriøsitet? Et annet spørsmål som kan reises er; hva ser eller hvilke erfaringer har de som er helt eller delvis uenige i disse to utsagnene som de andre ikke ser? Arbeidsforskningsinstituttet

49 Vedlegg 1: Samarbeidet med entreprenører i bygg- og anleggsbransjen Dette spørreskjemaet er i all hovedsak bygget opp gjennom ulike påstander der vi ber deg krysse av for i hvilken grad de stemmer med DINE EGNE erfaringer med entreprenører i bygg-og anleggsbransjen. Hvis erfaringene varierer fra firma til firma, ber vi deg krysse av for det som du opplever som MEST TYPISK. Din identitet vil holdes skjult Les om retningslinjer for personvern. (Åpnes i nytt vindu) Bakgrunn 1) Du har fått denne spørreundersøkelsen fordi du er ansatt i Statens vegvesen Svv), men har du i din karriere også jobbet... Ja Nei..for utførende entreprenører? ( ) ( )..som rådgivende ingeniør? ( ) ( ) 2) Omtrent hvor mange prosjekter i Svv har du vært prosjekt/byggeleder for siden år 2005? ( ) 1-5 prosjekter ( ) 6-10 prosjekter ( ) Mer enn 10 prosjekter 3) Hvor store har kontraktene hovedsakelig vært? ( ) Under 50 millioner kroner ( ) millioner kroner ( ) Over 200 millioner kroner 4) Oppdragene har vært innenfor disse fagfeltene Hoved-sakelig innenfor Også innenfor Ikke innenfor Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

50 Investeringsprosjekter ( ) ( ) ( ) Drift (funksjonskontrakter) ( ) ( ) ( ) Asfaltering ( ) ( ) ( ) Spesialfunksjoner/annet ( ) ( ) ( ) 5) Jeg arbeider i: ( ) Nord (Nordland, Troms, Finnmark) ( ) Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag) ( ) Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) ( ) Øst (Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland) ( ) Sør (Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder) Statens vegvesens anskaffelsespraksis 6) I hvilken grad er du enig i følgende utsagn om Svv anskaffelsespraksis med tanke på entreprisekontrakter: enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Det foreligger til enhver tid tilgjengelig informasjon hos Svv om hvilke oppdrag som skal ut i markedet Lov og forskrifter om offentlige anskaffelser passer godt til de oppdrag Svv skal ha ut i markdet Det er lett å behandle alle tilbydere rettferdig og korrekt i forhold til tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlagene åpner opp for at leverandørene kan bruke et bredt spekter av kunnskap og kompetanse Risikoen i prosjektene synliggjøres på en god måte i konkurransegrunnlaget Svvs tilpasser ofte konkurransegrunnlaget til en eller et par entreprenører Tidligere erfaring med tilbyderne vektes for lite i tildelingskriteriene Konkurransegrunnlagene gir alltid godt grunnlag for prising av anbud Det er ofte vanskelig å avstemme oppdragsstørrelse og beskrivelser til Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

51 kapasiteten i markedet Det er ofte vanskelig å skille mellom de innkomne tilbudene ut over pris 7) I hvilken grad er du enig i følgende utsagn om entreprenørene i forhold til Svv anskaffelsespraksis: enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Entreprenørene har god oversikt over Svvs planer om hvilke oppdrag som skal ut i markedet Entreprenørene er flinke til å få fram sine konkurransefortrinn i tilbudene Mange entreprenører forsøker å omgå regelverket knyttet til Svv s anskaffelser Entreprenørene er ofte så opptatt av detaljer i konkurransegrunnlaget at det stenger dem fra å komme med innovative løsninger Svv s anskaffelsespraksis er tilstrekkelig standardisert til at entreprenørene vet hva de skal levere fra gang til gang I mange tilbud spekuleres det i at mye må gjøres som ekstra- eller tilleggsarbeid Entreprenørene priser ofte tilbudene strategisk Om kontraktene 8) Nedenfor følger en del påstander om kontraktene. Vennligst kryss av i hvilken grad du er enig i utsagnene: enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Kontraktene gir godt rom for læring og kompetanseutvikling for entreprenørene Kontraktene er gode å ha når det oppstår konflikter Det er ofte ulik forståelse av kontraktene mellom entreprenørene og Svv Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

52 Grunnlagsdokumentasjonen er alltid god nok 9) Kontraktene er vanligvis tilstrekkelig spesifisert når det gjelder.. enig uenig Vet ikke /ikke aktuelt..hva som skal produseres..produksjonsprosessen..fremdrift..kvalitet..samarbeid..dokumentasjon og dokumenthåndtering..hms og arbeidsmiljø..håndtering av endringer og tilleggsarbeid 10) Nedenfor følger en del påstander om entreprenørenes forhold til kontraktene. Vennligst kryss av i hvilken grad du er enig i utsagnene: enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Entreprenørene benytter seg av incitamentsordningen (pkt. C28.7) i kontraktene på en god måte Entreprenørene tar imot pålegg om endringer slik det skal gjøres i henhold til kontraktene Entreprenørene er for snare med å definere endringer som tilleggsarbeid Entreprenørene varsler om avvik slik det skal gjøres i henhold til kontraktene Entreprenørene krever for ofte at varsler om avvik skal resultere i tilleggsarbeid Entreprenørene krever ofte for mye for ekstra- og tilleggsarbeider Forslag til endringer 11) Hva er de viktigste forbedringspunktene når det gjelder kontraktsformer og Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

53 gjennomføringspraksis i forhold til entreprenørene Samhandlingen mellom Statens vegvesen og entreprenørene De neste spørsmålene gjelder samhandlingen mellom Statens vegvesen og entreprenørene. Vi ber først om synspunkter på oppstarts- og samarbeidsmøter samt byggemøter, før vi ber om en vurdering av samhandlingen mer generelt. Oppstarts- og byggemøter enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Entreprenørene stiller alltid med riktig bemanning i oppstartsmøte Entreprenørene deltar aktivt i samarbeidsmøter 13) Oppstarts- og samarbeidsmøtene med entreprenørene bidrar til.. enig uenig Vet ikke/ikke aktuelt..god organisering i prosjektene..klar rolle- og ansvarsfordeling..klar delegering av fullmakter..felles kontraktsforståelse..felles målsetting..bedre samarbeidsformer..bedre kommunikasjon i det daglige..gode prosedyrer for konfliktløsning Byggemøter 14) Entreprenørene deltar alltid med riktig bemanning i byggemøter ( ) enig ( ) 2 ( ) 3 ( ) 4 ( ) 5 ( ) uenig ( ) Vet ikke/ ikke aktuelt Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

54 15) Byggemøtene med entreprenørene er preget av.. enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt..åpenhet..høyt konfliktnivå..kreativitet..en oss og dem -holdning..for mye fokus på uvesentlige detaljer..at alle er løsningsorientert..stadig utsettelser av saker 16) Byggemøtene med entreprenørene bidrar til.. enig uenig Vet ikke/ikke aktuelt..god kommunikasjon i det daglige..god forutsigbarhet i prosjektet..nødvendige avklaringer av faglige/tekniske spørsmål..god korttidsplanlegging..god informasjonsflyt..god koordinering..bedre framdrift i prosjektet..læring og gjensidig kompetanseoverføring..at konflikter løses fortløpende Generell vurdering av samhandlingen mellom Statens vegvesen og entreprenørene I dette spørsmålet ber vi deg gi en mer generell vurdering av entreprenørenes rolle i samhandlingen med Statens Vegvesen. 17) Entreprenørene enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

55 .. sørger for at det blir en god kommunikasjon mellom seg og Svv..deler kunnskap og kompetanse i samarbeidet med Svv..viser tillit i samarbeidet med Svv..har et våkent øye for misligheter..viser respekt for Svvs kompetanse..er imøtekommende når Svv kommer med endringsforslag..kommer ofte med for mange avviksmeldinger..behandler pålegg om endring på en god måte..er fleksibel og hjelpsom om Svv skulle komme opp i en vanskelig situasjon..samhandler slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter..søker å løse konflikter til beste for begge parter..bruker sine tvistemuligheter på en rimelig måte Organisering og gjennomføring De neste spørsmålene handler om entreprenørenes organisering og gjennomføring av prosjektene. Vi ber deg krysse av for det som stemmer best med dine erfaringer enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Entreprenørene har en klar struktur for ansvar og myndighet Entreprenørene har tungvinte og byråkratiske beslutningsprosesser Entreprenørene organiserer alltid det arbeidet de er ansvarlig for på en god måte I prosjektgjennomføringen er det alltid klart hvem som er entreprenørenes stedlige bygge-/prosjektledelse Entreprenørenes byggeledelse har alltid tilstrekkelige fullmakter Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

56 19) I prosjektene er entreprenørene flinke til.. enig uenig Vet ikke /ikke aktuelt.. å sette av nok tid til overordnet planlegging..å få til skrittvis detaljering av prosjektplanene..å få til god logistikk og oppgaveflyt..å involvere de med relevant kompetanse..å holde fokus på oppgavene som skal løses 20) Entreprenørene.. enig uenig Vet ikke /ikke aktuelt..har kompetente medarbeidere..er bemannet med beslutningsdyktige medarbeidere..er bemannet med medarbeidere som tar tilstrekkelig ansvar..kommuniserer godt om beslutninger og avgjørelser i prosjektene..er for opptatt av uvesentlig detaljer og formaliteter.. er tilstrekkelig hands-on i prosjektene..har tilstrekkelig oversikt og kontroll over alt som foregår i prosjektene..har alltid tilfredsstillende dokumentasjon..håndterer pålegg om endringer på en god måte..tar ansvar for å rydde opp i uregelmessigheter i prosjektene Resultatet av entreprenørenes organisering og gjennomføring Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

57 I det neste spørsmålet ber vi deg fokusere på RESULTATET av entreprenørenes organisering og gjennomføring. Vi ber deg krysse av for det som passer best med dine erfaringer 21) I anleggsprosjektene bidrar entreprenørenes framgangsmåte til.. enig uenig Vet ikke /ikke aktuelt.. at det blir nødvendig med mye overvåkning, evaluering og kontroll..at alternative ideer og løsninger blir drøftet..at Svv får brukt sin kunnskap og kompetanse inn i prosjektet..at kvaliteten på utført arbeid alltid er god..at framdriften i anleggsarbeidene alltid er i henhold til planen..at arbeidene alltid gjennomføres slik at Svv kan gi klare tilbakemeldinger og sluttevalueringer Samfunnsanvar, tillit og respekt 22) Vi ber deg krysse av for i hvilken grad følgende utsagn stemmer med dine erfaringer. enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt Entreprenørene viser en høy grad av integritet i samhandlingen med Svv Entreprenørene bruker sin posisjon til å fremme lovlighet og etikk i anleggsmarkedet Entreprenørenes samhandling og kommunikasjon med Svv er preget av gjennomsiktighet Entreprenørenes måte å forholde seg til Svv på er preget av tillit Entreprenørenes måte å forholde seg til Svv på er preget av respekt Entreprenørenes måte å forholde seg til Svv på hindrer sosial dumping 23) Bygg- og anleggsbransjens samhandling med Statens vegvesen bidrar til.. Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

58 enig uenig Vet ikke/ikke aktuelt..et velfungerende anleggsmarked..høy etisk standard i bransjen..kompetanseutvikling..innovasjon i anleggsbransjen..lønnsomhet..et godt arbeidsmiljø på anleggsplassene..et godt ytre miljø..utvikling av samfunnsansvar i Svv HMS og ytre miljø enig uenig Vet ikke/ikke aktuelt Entreprenørene legger vekt på at Arbeidsmiljøloven og Byggherreforskriften følges Entreprenørene følger alltid SHA-planen i prosjektene Entreprenørene tilrettelegger for at det kan gjennomføres faste vernerunder Entreprenørene klager ofte over at Svvs HMS-praksis skaper vansker i prosjektgjennomføringen Entreprenørene har fokus på forebyggende HMS-arbeid Entreprenørene rapporterer alltid uønskede hendelser Entreprenørene tar tilbakemelding på rapporterte uønskede hendelser seriøst Entreprenørene legger til rette for varsling Entreprenørene overholder alltid kravene til ivaretakelse av ytre miljø Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

59 Samlet vurdering 25) Sett under ett.. enig uenig Vet ikke/ ikke aktuelt..har Svv et meget godt samarbeid med entreprenørene..er entreprenørene kompetente leverandører..trenger entreprenørene å forbedre sitt forhold til Svv..har entreprenørene god kontakt med Svv..er entreprenørene pådrivere når det gjelder HMS i anleggsbransjen..er entreprenørene lovlydige og seriøse aktører 26) Til slutt: Hvis du har kommentarer til spørreundersøkelsen eller det den handler om, er du velkommen til å skrive dem her: Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

60 Vedlegg 2 Statens vegvesen som byggherre Dette spørreskjemaet er i all hovedsak bygget opp gjennom ulike påstander der vi ber deg krysse av for i hvilken grad de stemmer med DINE EGNE erfaringer med Statens Vegvesen (Svv) som byggherre Hvis erfaringene dine varierer mye, ber vi deg krysse av for det du opplever som MEST TYPISK. Din identitet vil holdes skjult Les om retningslinjer for personvern. (Åpnes i nytt vindu) Bakgrunn 1) Du har fått denne spørreundersøkelsen fordi du er ansatt hos en entreprenør, men har du i din karriere også jobbet... Ja Nei..i Statens vegvesen? ( ) ( )..som rådgivende ingeniør? ( ) ( ) 2) Hvor mange prosjekter/oppdrag for Statens vegvesen har du arbeidet med siden år 2005? ( ) 1-5 prosjekter ( ) 6-10 prosjekter ( ) Mer enn 10 prosjekter 3) Omtrent hvor store har kontraktene hovedsakelig vært? ( ) Under 50 millioner kroner ( ) millioner kroner ( ) Over 200 millioner kroner 4) Prosjektene/oppdragene har vært innenfor disse fagfeltene Hoved-sakelig innenfor Også innenfor Ikke innenfor Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg