En undersøkelse av samhandlingen mellom Statens vegvesen og bygg- og anleggsnæringen

Transkript

1 En undersøkelse av samhandlingen mellom Statens vegvesen og bygg- og anleggsnæringen Rapport 2 Rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen av Asbjørn Grimsmo og Hanne Heen

2 Forord I 2009 etablerte Vegdirektøren en policygruppe for bransjekontakt som skulle bidra til å utforme en overordnet policy for samarbeidet mellom Statens vegvesen og bygg- og anleggsnæringen. Oppgaven var å ta for seg saker av felles interesse for å bidra til et velfungerende anleggsmarked med høy etiske standard og god konkurranse, kompetanse og lønnsomhet. Gruppen skulle også gi råd om prioritering av felles utviklingstiltak og aktuelle samarbeidsprosjekter. Som en undergruppe av dette policyutvalget ble det etablert en arbeidsgruppe som skulle sørge for at det ble gjennomført spørreundersøkelser om Statens vegvesens og bygge- og anleggsnæringens erfaringer med og holdninger til hverandre. Denne gruppen består av Elisabeth Schjølberg (Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), Multiconsult), Bjørn Erik Selnes (Statens vegvesen (SVV), Magne Nærum (Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Nærum AS), Randi Ystadnes (Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA), Mesta,) og Wiggo Knudsen (SVV). Ved innledende arbeider var Foreningen asfalt og veiservice (FAV) representert ved Finn Skaardahl, Lämminkainen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ble valgt til å stå for undersøkelsene. Utforming av problemstillinger og beslutninger om valg av respondenter er gjort i tett kontakt med arbeidsgruppen, mens AFI er ansvarlig for konkret spørsmålsutforming og analyser. Det ble utført to parallelle undersøkelser, en om forholdet mellom Statens vegvesen og entreprenørbransjen og en om forholdet mellom Statens vegvesen og rådgivende ingeniører. I tråd med dette, har det blitt utarbeidet to rapporter. Den foreliggende rapport handler om forholdet mellom Statens vegvesen og rådgivende ingeniører. Vi fra AFI vil takke arbeidsgruppen for all hjelp underveis; vi har forstått at kontrakter, anbud, byggemøter m.m. er komplekse og sammensatte fenomener, og det å ha diskutert ulike nyanser har vært et viktig utgangspunkt for å kunne lage gode spørsmål og vurdere resultatene. En spesiell takk går til Elisabeth Schjølberg for hennes bistand med spørreskjemaene, en går til Bjørn Erik Selnes for hans innsats med e-postadresser, og en går til Wiggo Knudsen for å ha holdt oss i øra. Til slutt går det en takk til alle de som deltok i undersøkelsene uten dem hadde det ikke blitt noen rapporter. 14/ Asbjørn Grimsmo og Hanne Heen Arbeidsforskningsinstituttet AS Arbeidsforskningsinstituttet

3 Innhold Forord Sammendrag Kapittel 1 Innledning... 6 Generell bakgrunn... 6 Formål... 6 Om undersøkelsen... 7 Om rapporten... 9 Om deltakerne - litt bakgrunnsinformasjon... 9 Kapittel 2 Resultater Om Statens vegvesens anskaffelsespraksis Om kontraktene Om samhandlingen i prosjektmøter og prosjektarbeid Generell vurdering av samhandlingen Organisering og gjennomføring Om resultatet av organiseringen og prosjektgjennomføringen Samfunnsansvar, tillit og respekt HMS og ytre miljø Samlet vurdering Vedlegg Arbeidsforskningsinstituttet

4 Sammendrag Bakgrunn for undersøkelsen På oppdrag fra Statens vegvesen gjorde Arbeidsforskningsinstituttet i 2011 en spørreskjemaundersøkelse blant ansatte i bygg-og anleggsbransjen og deres samarbeidspartnere i Statens vegvesen. Det ble utarbeidet fire parallelle spørreskjemaer; til entreprenøransatte og deres samarbeidspartnere og til rådgivende ingeniører og deres partnere. Den foreliggende rapport behandler forholdet mellom rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen, og hoveddelen av rapporten presenterer likheter og forskjeller mellom disse to gruppene. I sammendraget har vi også bemerket der det er tydelige forskjeller mellom rådgivende ingeniører og entreprenører. Det ble sendt ut 123 skjemaer til rådgivende ingeniører i til sammen i 10 firmaer. Vi fikk tilbake 80 skjemaer, noe som gir en svarprosent på bedrifter er representert blant svarerne. Til planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen ble det sendt ut 44 skjemaer og med 26 skjemaer i retur, fikk vi en svarprosent på 59. Resultater. Stor grad av likhet og enighet partene imellom Om vi bruker et slags ørneblikk på de resultatene som framkommer i undersøkelsen finner vi at svarene fra de rådgivende ingeniørene og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen, følger hverandre ganske tett. Det er altså stor grad av enighet mellom gruppene. Det er få spørsmål som scorer svært høyt eller svært lavt, noe som tyder på at situasjonen i all hovedsak er tilfredsstillende. Samarbeidet mellom rådgivende ingeniørene og Statens vegvesen vurderes som meget godt. Begge parter vurderer både det generelle samarbeidet og det som foregår i de ulike typene av møter, som svært godt, men de rådgivende ingeniørene er likevel en anelse mer fornøyd med Statens vegvesen enn motsatt. I møtene får åpenhet høyest score, tett fulgt av samarbeidsklima og nødvendig avklaring av faglige spørsmål. Mange ønsker likevel mer kreativitet i møtene og mindre fokus på uvesentlige detaljer. Forbedringsmuligheter i forhold til å følge lover og regler? Undersøkelsen hadde noen påstander om Statens vegvesen fulgte lover og regler i forhold til ulike sider ved sin anskaffelsespraksis, og de rådgivende ingeniørene ga her Statens vegvesen en score på 4,6, og på spørsmål om alle tilbydere ble behandlet rettferdig og korrekt, var scoren 4,1. Dette er en lavere score enn hos entreprenørene. Hver fjerde rådgiver mente videreat konkurransegrunnlaget virket skreddersydd for en eller et par bedrifter, og 16 % av planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegvesen og hver fjerde rådgivende ingeniør sier seg helt eller delvis enig i at mange bedrifter forsøker å omgå regelverket knyttet til anskaffelser. Rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere er middels tilfreds med anskaffelsespraksisen. Rådgivende ingeniører er godt fornøyd med oppdragsstørrelse og beskrivelser av oppdrag, Arbeidsforskningsinstituttet

5 men mente at anskaffelsespraksisen var kostnadskrevende. Begge grupper er middels fornøyd når det gjelder kvaliteten på konkurransegrunnlaget, deriblant mulighet for å bruke kompetanse og detaljeringsgrad. Når det gjelder de deler av konkurransegrunnlaget som handler direkte om økonomi, dvs spørsmål knyttet til risiko og grunnlag for prising av anbud, får dette en dårligere vurdering enn de andre spørsmålene og rådgivende ingeniørene gir her en adskillig dårligere vurdering enn planprosjekt- og prosjektledere. Spesielt rådgiverne, men også planprosjekt- og prosjektledere mener Statens vegvesen burde legge større vekt på tidligere erfaringer med tilbyderne ved tildeling av kontrakter. Planprosjekt- og prosjektledere er middels fornøyd med innkomne anbud Statens vegvesen mener det er ofte vanskelig å skille mellom anbudene bortsett fra når det gjelder pris. De mener også at det ofte spekuleres i at mye må gjøres som ekstra- eller tileggsarbeid og at tilbudene ofte er priset strategisk. Kontraktene vurderes nokså ulikt av rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere. Statens vegvesen mener at kontraktene i større grad gir rom for å gjøre arbeidet faglig godt nok enn de rådgivende ingeniørene gjør, og de mener også at kontraktene er fleksible nok til å komme fram til de beste løsningene totalt sett. Tallene tyder videre på at rådgiverne helst vil ha kontrakter basert på medgått tid, mens planprosjekt- og prosjektledere er skeptiske til dette. Begge grupper er fornøyd med hvor spesifiserte kontraktene er. Begge grupper mener kontraktene er gode å ha når det oppstår konflikter, men i mindre grad enn entreprenørene /bygge- og prosjektlederne gjør. Organisering og gjennomføring av prosjektene fungerer stort sett godt. Både rådgivere og planprosjekt- og prosjektledere er stort sett ganske fornøyd når det gjelder organisering og gjennomføring av prosjektene. Dette gjelder for eksempel struktur for ansvar og myndighet, møtestruktur, beslutningsdyktighet, bemanning inkludert kompetanse, og mulighet for å få brukt kompetanse. Mange mener imidlertid at det settes av for lite tid til planlegging, og at logistikken kunne vært bedre. I hovedsak er rådgiverne litt mer fornøyd med Statens vegvesen enn omvendt når det gjelder alle disse spørsmålene. Likevel tendenser til byråkratisering i gjennomføringen? De rådgivende ingeniørene opplever Statens vegvesens beslutningsprosesser som noe tungvinte og byråkratiske, og mener dokumentasjonskravene er for omfattende. Relativt mange mener at prosjektledelsen i Statens vegvesen er for opptatt av uvesentlige detaljer. Når det gjelder hvor skylden skal legges for en eventuell byråkratisering, er det en tendens til at rådgiverne legger den på Statens vegvesen og planprosjekt- og prosjektledere mener rådgiverne har skylda. Statens vegvesen får et godt skussmål fra rådgivende ingeniører når det gjelder HMS og ivaretakelsen av det ytre miljø. Når det gjelder vektlegging av helse-, miljø og sikkerhet, universell utforming og ytre miljø i prosjektene, er rådgiverne mer fornøyd med Statens vegvesen enn omvendt. Arbeidsforskningsinstituttet

6 Kapittel 1 Innledning Generell bakgrunn Statens vegvesen har ansvaret for å utvikle og vedlikeholde store deler av vegnettet i landet. Dette er en viktig og krevende oppgave. Statens vegvesen er imidlertid ikke alene om denne oppgaven. Selve produksjonen blir i all hovedsak utført av entreprenørbransjen, og når det gjelder oppgaver som planlegging og utforming spiller rådgivende ingeniører en viktig rolle. Det er derfor av stor betydning at samarbeidet mellom de offentlige etater på den ene siden og entreprenørbransjen og rådgivende ingeniører på den andre er best mulig. Grunnleggende sett er dette samarbeidet organisert etter en bestiller/utfører modell, der Statens vegvesen gjennom en anbudsprosess tildeler oppgaver til tilbydere. En slik bestiller/utfører modell har noen innebygde utfordringer. Det stilles store krav til bestillers kompetanse, både når det gjelder utforming av anbud med kravspesifikasjoner, og oppfølging av prosjektene. Det stiller også krav til tilbydere om å levere produkter som tilfredsstiller samfunnets og oppdragsgivers behov. I tillegg til at produktet skal være godt med hensyn på kvalitet, er det også viktig at selve prosessen ivaretar viktige samfunnsmessige forhold som effektivitet, etikk, miljø, sikkerhet og forutsigbarhet. Lover og regler, inkludert regelverket knyttet til offentlige anskaffelser skal overholdes, og prosessen skal sikre at krav til likhet og transparens ivaretas samtidig som transaksjonskostnadene holdes på et så lavt nivå som mulig. Organisatoriske forhold hos begge parter vil ha innvirkning på samarbeidet mellom dem, og for eksempel en desentralisert organisasjon kan gjøre det å sikre likebehandling til en utfordring. Samspillet mellom Statens vegvesen på den ene siden og bygg- og anleggsbransjen på den andre, er av stor betydning for effektivitet og kvalitet når det gjelder utbygging og vedlikehold av veier. Å finne ut hvordan dette samarbeidet kan forbedres, samtidig som grunnleggende krav til ryddighet og transparens ivaretas, er derfor av stor samfunnsmessig betydning. Dette er spørsmål som har vært viet betydelig oppmerksomhet, både i Norge og i våre naboland, og i forarbeidet til spørreundersøkelsen har vi hatt god nytte av rapporter fra tidligere prosjekter (for eksempel en tidligere undersøkelse blant rådgivende ingeniører og entreprenører med leverandørerfaring for Statens vegvesen (TNS/Gallups Byggherreundersøkelse 2004, Befri og Bevare fra Byggekostnadsprogrammet fra 2010, Konflikter i BA-bransjen fra Barok-prosjektet 1999, og det svenske Bestâllarens Effektiva Samverkan med Konsult (BESK) fra 2009). Formål Formålet med spørreundersøkelsene har vært todelt. For det første skulle undersøkelsen gi støtte til å identifisere og prioritere forbedringstiltak. For det andre planlegges det å gjøre slike undersøkelser til et varig tiltak, og denne undersøkelsen skulle derfor danne grunnlaget for mulige oppfølgingsundersøkelser. Når det gjelder å identifisere behov for forbedringer, er en mulighet rett og slett å se på hvordan samme problemstilling vurderes av henholdsvis bransjen og Statens vegvesen. Rapporterer en eller begge parter at de i liten grad er tilfreds, tyder dette på at det finnes et forbedringspotensial. Vi vurderer det også slik at dersom spørsmål får svært ulik vurdering av de respektive parter, kan dette Arbeidsforskningsinstituttet

7 også tyde på at noe bør gjøres. I tillegg hadde spørreskjemaene to åpne spørsmål. Det ene spørsmålet spurte spesifikt etter de viktigste forbedringspunktene når det gjaldt kontraktsformer og gjennomføringspraksis, det andre var et mer generelt spørsmål der vi åpnet for muligheten av å komme med kommentarer til undersøkelsen eller dens tema. Om undersøkelsen Bygg- og anleggsbransjen kan deles i entreprenørbransjen og rådgivende ingeniører. Disse to gruppene har ulike oppgaver og deres relasjoner til oppdragsgiver skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter. For å kunne lage tilstrekkelig presise spørsmål, bestemte vi oss derfor for å lage to parallelle undersøkelser, en som henvendte seg til bygg og anleggsledere hos entreprenørene og deres samarbeidspartnere i Statens vegvesen og en som henvendte seg til rådgivende ingeniører og deres samarbeidspartnere. Selve undersøkelsen ble utformet i et samarbeid mellom arbeidsgruppen utgått fra Policygruppen for bransjekontakt og AFI. I forhold til rådgivende ingeniører resulterte dette samarbeidet i to spørreskjema til henholdsvis rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen med fem spørsmål om bakgrunn, cirka 130 påstander som deltakerne ble bedt om å ta stilling til og to åpne spørsmål. I tillegg ble det innhentet data om bedriftenes omsetning og antall ansatte for å kunne vite noe om størrelsen. Skjemaene ble utformet med det en kan kalle speiling for øye. Et ønske i undersøkelsen var å få tak i hva rådgivende ingeniører mener om Statens vegvesen og hva Statens vegvesen mener om entreprenørene på de samme temaene og undertemaene. De aller fleste påstandene er bygd opp på denne måten. Denne undersøkelsen hadde et anvendt siktemål; den skulle gi grunnlag for å identifisere forbedringsområder, og i tillegg skulle den skulle gi mulighet til å si noe om utviklingen over tid ved at undersøkelsen kunne gjentas. I 2004 gjennomførte TNS/Gallup en undersøkelse blant Statens vegvesens leverandører. Vi gjentok noen av deres spørsmål i vår undersøkelse for å kunne sammenlikne litt bakover i tid. En slik sammenlikning er pr i dag ikke gjort, men dataene gir noen muligheter for dette. Undersøkelsen vår er grovt sagt bygd opp etter gangen i et prosjekt, og innen de enkelte områder har vi lagt vekt på å inkludere temaer som tidligere er beskrevet som problematiske. Skjemaene starter med noen enkle bakgrunnsspørsmål. Deretter tas Statens vegvesens anskaffelsespraksis opp som tema, etterfulgt av forskjellige sider ved Statens vegvesens kontrakter. Så kommer to bolker om samarbeid, en om oppstartsmøtene, samarbeidsmøtene og byggemøtene, og en om den generelle samhandlingen i prosjektene. Dette blir fulgt av en gjennomgang av organiseringen og gjennomføringen av prosjektene, og det som blir resultatet av denne prosjektorganiseringen mellom Statens vegvesen og entreprenørene. Etter dette spør vi om synspunkter på samhandlingen mellom Statens vegvesen og bygge- og anleggsbransjen og hvilke konsekvenser respondentene mener den har for blant annet samfunnsansvar, lovlydighet, etikk og sosial dumping. På tampen kommer en bolk om entreprenørene og Statens vegvesens HMS-praksis og ivaretakelse av det ytre miljø. Dette er områder der Statens vegvesen har store ambisjoner, i tillegg til at man som offentlig etat er pålagt at driften skal være slik at samfunnsansvar, lovlydighet og etikk ivaretas. Rapporten avsluttes med en gjennomgang de samlede vurderingene entreprenørene og bygge- og prosjektlederne i Statens Arbeidsforskningsinstituttet

8 vegvesen gjør av hverandre når det gjelder blant annet kontakt, lovlydighet, samarbeid og seriøsitet. Skjemaene finnes i vedlegg 1 og 2. Utvalg Målgruppen for undersøkelsen som er rapportert her, var rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen. Rekrutteringen av deltakere til undersøkelsen på rådgiversiden skjedde i to skritt. Rådgivingsbedriftene ble først rekruttert fra Statens vegvesens leverandørliste i Bedriftene ble så kontaktet direkte eller en gikk via EBA, MEF eller FAVs medlemsregistre for å skaffe til veie e-postadresser til aktuelle rådgivere. I Statens vegvesen ble planprosjekt- og prosjektledere fra alle regioner rekruttert inn. Både rådgiverfirmaene og Statens vegvesen ble bedt om å velge respondenter med variert prosjekterfaring fra de siste årene. Det ble sendt ut 123 skjemaer rådgivende ingeniører i til sammen 10 bedrifter. Vi fikk svar fra 80, noe som gir en responsrate på 65 %. 9 bedrifter er representert. Det ble sendt 44 skjemaer til planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen og svarprosenten og vi fikk svar fra 26. Dette gir en svarprosent på 59, men selv om svarprosenten er relativt god, er det totale antallet så lite at resultatene må tolkes med forsiktighet. Undersøkelsen ble administrert gjennom QuestBack som tilbyr elektroniske spørreundersøkelser. Undersøkelsen var åpen i perioden Om de rådgivningsbedriftene som har vært med i undersøkelsen er representative i forhold til byggog anleggsnæringen som helhet, vites ikke. I denne sammenhengen er dette heller ikke relevant, fordi universet er virksomheter som var leverandører til Statens vegvesen i Hva er våre analyseenheter? Et spørsmål i slike bransjeundersøkelser er om det er enkeltindivider eller virksomheter som bør være analyseenheten. På den ene siden er deltakerne enkeltpersoner med sine holdninger til og erfaringer med Statens vegvesen som ansatte i en bedrift med rådgivende ingeniører, eller med sine holdninger til og erfaringer med entreprenørbedrift som ansatt i Statens vegvesen. På den andre siden er deres erfaringer preget av hvilken bedrift de arbeider i, og det er i bedriften deres vurderinger blir dannet. I analysene av de entreprenøransatte viste det seg at her var kollegene i en bedrift mer lik hverandre enn sine kolleger i andre bedrifter. Litt mer teknisk kan en si at variasjonen mellom bedriftene er større enn innen bedriftene. I entreprenørrapporten valgte vi derfor å bruke bedrift (eller relevant organisatorisk enhet innen bedrift) som analyseenhet for entreprenørsiden. Blant rådgiverne var situasjonen annerledes. For det første var antallet virksomheter såpass lite, at det ville gitt liten robusthet å bruke virksomhet som analyseenhet. For det andre var variasjonen mellom enkeltpersonene større enn mellom virksomhetene. Analyseenheten i denne rapporten er derfor den enkelte rådgiver. Det samme gjelder de ansatte i Statens vegvesen. Også her er det den enkelte planprosjekt- eller prosjektleder som er analyseenheten. Arbeidsforskningsinstituttet

9 Om rapporten Rapporten følger omtrent den samme gangen som spørreskjemaet, bortsett fra at vi innledningsvis gir noen bakgrunnsopplysninger om de som har svart. Resultatene vil hele veien bli framstilt i figurer der gjennomsnittene for henholdsvis de rådgivende ingeniørene og de ansatte i Statens vegvesen vil bli presenter over og under hverandre for likelydende eller tilnærmet likelydende påstander. R: står for rådgivende ingeniør og S: for Statens vegvesen. Verdiene 1= og 6= enig er gjeldende for alle figurene. Figurene vil primært bli kommentert ut ifra forskjeller mellom ansatte i Statens vegvesen og rådgivende ingeniører. Et spørsmål som alltid vil reise seg i den sammenheng er om nivået skal vurderes som høyt eller lavt. For eksempel ser rådgiverne og de ansatte i Statens vegvesen ut til å være stort sett enige om i hvilken grad konkurransegrunnlagene åpner opp for at tilbyderne kan bruke et bredt spekter av kompetanse og kunnskap, men er et gjennomsnitt sånn omtrent midt mellom enig og godt nok? I rapporten tar vi ikke stilling til dette, men vi mener dette er spørsmål som absolutt bør diskuteres i organisasjonen. I noen av spørsmålene er det også spurt etter slikt som de facto er et absolutt krav, for eksempel om Statens vegvesen alltid følger lov og forskrifter om offentlige anskaffelser. Her kunne man tenke at alt under 6, det vil si at alle burde være helt enige i dette utsagnet, er for dårlig. Ikke bare fordi det er et krav at disse reglene faktisk følges, men man kan også mene at det burde være så tydelig at de ble fulgt, at ingen burde si seg. Spørreskjemaundersøkelser virker imidlertid ikke på den måten. Man vil så godt som alltid ha en viss variasjon i svar, uavhengig av hva man spør om. Noe av dette kan forklares ved at det folk er forskjellige og tolker spørsmålene ulikt, i tillegg til at det kan forekomme rene feilskrivinger. Selve det å svare på spørreskjemaer er imidlertid også en aktivitet med sin egen logikk. Det er for eksempel en generell tendens til at folk i større grad sier seg enig enn i et utsagn, uavhengig av hva som faktisk påstås. Det er også en tendens til at ytterpunktene på skalaen brukes i mindre grad enn verdier som ligger midt på. Det betyr at man så godt som aldri får at alle er helt enig eller helt i et utsagn, og at spørreskjemaer er bedre egnet til å si noe om forskjeller enn om absolutte verdier. Om deltakerne - litt bakgrunnsinformasjon Vi hadde en hypotese om at det var stor flyt av personell mellom Statens vegvesen og bygg-og anleggsbransjen, noe vi antok kunne bidra til større grad gjensidig forståelse og likhet i vurderingene. Den første hypotesen ble bekreftet: Det er stor flyt av personell mellom rådgivende ingeniører og Statens vegvesen. Av de rådgivende ingeniørene hadde 38 % arbeidserfaring fra Statens vegvesen, og blant de som nå var ansatt hos Statens vegvesen hadde 43% tidligere jobbet som rådgivende ingeniører. Det ser altså ut til å være flyt av personell begge veier. Dette tyder på at det er relativt godt kjennskap til Statens vegvesen blant rådgivende ingeniører og motsatt, noe som burde gi grunnlag for en type gjensidig forståelse. Vi har ikke sett om det er forskjell i svar mellom ansatte som har erfaring fra den andre siden eller ikke og vi kan derfor ikke si noe om dette faktisk fører til større grad av likhet i vurderingene. Arbeidsforskningsinstituttet

10 Det er også noe utveksling mellom rådgivende ingeniører og bygg- og anleggsbransjen, men adskillig mindre; 10% av rådgivende ingeniører har tidligere jobbet for en utførende entreprenør. Også blant våre informanter i svv var det 10% som hadde vært ansatt hos utførende entreprenører. Vi antok at antall oppdrag, oppdragenes størrelse og type oppdrag kunne være av betydning når det gjaldt hvilke erfaringer man hadde, og vi innhentet derfor opplysninger om dette. Resultatene er vist i de tre tabellene under. Antall prosjekter: ri: Omtrent hvor mange oppdrag har du som rådgivende ingeniør hatt for Svv siden år 2005? svv: Omtrent hvor mange prosjekter i Svv har du vært planprosjekt-/prosjektleder for siden år 2005? svv Prosent ri Prosent 1-5 prosjekter 6-10 prosjekter Mer enn 10 prosjekter Størrelse ri: Hvor store har kontraktene hovedsakelig vært? svv: Hvor store har kontraktene med rådgiverne vanligvis vært? ssv % ri% 0 Under 2 millioner kroner 2-20 millioner kroner Over 20 millioner kroner Ser vi på disse to tabellene samlet, ser vi at det er stor forskjell på respondentene i henholdsvis Statens vegvesen og blant rådgivende ingeniører når det gjelder antall prosjekter, men liten forskjell når det gjelder prosjektenes størrelse. Dette avspeiler sannsynligvis at for de ansatte i Statens vegvesen er det å være planprosjekt-/prosjektleder bare en liten del av jobben. For rådgivende ingeniører derimot er det å gjøre prosjekter det jobben deres går ut på, og at de har hatt såpass mange prosjekter for Statens vegvesen tyder på at for de vi har spurt, er Statens vegvesen en viktig oppdragsgiver. Blant våre informanter ser det med andre ord ut til at Statens vegvesen er viktigere for de rådgivende ingeniørene enn motsatt. Arbeidsforskningsinstituttet

11 Hva de rådgivende ingeniørene har gjort: Oppgavene her er i hovedsak knyttet til utredninger, reguleringsplaner, byggeplaner, utforming av konkurransegrunnlag samt andre typer oppgaver. Byggeplaner er det området flest har arbeidet innenfor, 73 % har hovedsakelig jobbet innen dette feltet og bare 9 % rapporterer at de ikke har arbeidet med dette. Konkurransegrunnlag Fagfelt/område Arbeidsfelt for rådgivende ingeniører og planprosjekt og prosjektledere i Svv. % ssv %, ri % I tabellen over vises andelen som hovedsakelig, eller i noen grad har arbeidet med de ulike områdene. Vi ser at så godt som alle av de rådgivende ingeniørene har arbeidet med anleggs/investeringsprosjekter og de fleste har hatt sitt hovedsaklige arbeidsfelt innen dette området. Bare 4 % sier de overhode ikke har arbeidet innen dette feltet. Nesten alle fra Statens vegvesen har erfaring med drift/vedlikehold, dvs. arbeid som blir regulert gjennom funksjonskontrakter, og rundt 40 % av de rådgivende ingeniørene har tilsvarende erfaring. Arbeidsforskningsinstituttet

12 Hvilken region jobber de i/for? Fordeling av planprosjekt og prosjektledere etter region, % Planprosjekt og prosjektledere etter region Nord Midt Vest Øst Sør Vegdir ssv % Fordeling av respondenter i Statens vegvesen mellom regionene er vist i tabellen over. Grafen tyder på at nord er overrepresentert, og midt underrepresentert blant respondentene fra Statens vegvesen. Fordeling av rådgivende ingeniører på region. % Hovedsakelig Også for ikke for 10 0 Nord Midt Vest Øst Sør Vegdir Grafen over viser hvor de rådgivende ingeniørene har hatt sine oppdrag, og hvor de ikke har hatt oppdrag. Vi ser at blant respondentene er Øst uten sammenlikning den største oppdragsgiveren. Nesten 70 % har Øst som sin hovedoppdragsgiver og bare rundt 10 % har aldri hatt oppdrag for dem. Nord utgjør det andre ytterpunktet. Bare 10 % har dem som sin hovedoppdragsgiver og nesten 60 % har aldri hatt oppdrag for dem. (I hvilken grad dette også speiler den faktiske fordeling av oppdrag vet vi lite om, og vi kan derfor heller ikke si noe om representativiteten) Arbeidsforskningsinstituttet

13 Ser vi på de to tabellene over i sammenheng, ser vi at rådgiverne og planprosjekt og prosjektledere i liten grad matcher hverandre i forhold til region. Avviket er størst i Nord, der nesten halvparten av planprosjekt og prosjektledere kommer fra, mens bare 10 % av rådgiverne hovedsakelig jobber for dem. Arbeidsforskningsinstituttet

14 Kapittel 2 Resultater Om Statens vegvesens anskaffelsespraksis Rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen fikk henholdsvis 14 og 16 utsagn om Statens vegvesens anskaffelsespraksis som de skulle ta stilling til. Resultatene vil bli vist i de fem figurene under. Det er en het mellom rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Svv, med de sistnevnte som mest skeptiske til at det til enhver tid foreligger informasjon om hvilke oppdrag som skal ut i markedet. Utsagnene om lov og forskrifter er ikke sammenliknbare. Når det gjelder å behandle tilbydere rettferdig og korrekt, og om konkurransegrunnlagene åpner for bruk av kunnskap og kompetanse, er rådgivere og planprosjekt- og prosjektledere stort sett samstemte med litt flere på den positive siden enn på den negative. Arbeidsforskningsinstituttet

15 Rådgiverne ser ut fra figuren ovenfor å være noe mer skeptisk til synliggjøringen av risiko og mulighetene for innovative løsninger i konkurransegrunnlagene, og om disse gir et grunnlag for prising av anbud. Spesielt rådgivere, men også planprosjekt- og prosjektledere, mener at tidligere erfaringer med tilbyderne burde vektlegges mer i tildelingen av kontrakter. Arbeidsforskningsinstituttet

16 En tolkning av resultatene ovenfor kan være at Statens vegvesen vinner fram i sin bestrebelse med å avstemme oppdragsstørrelse og beskrivelser til kapasiteten i markedet. Dette ut fra at rådgiverne virker fornøyde på dette punktet. 16 % av planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen og hver fjerde rådgivende ingeniør sier seg helt eller delvis enig at mange bedrifter forsøker å unngå regelverket knyttet til Statens vegvesens anskaffelser. To av tre planprosjekt- og prosjektledere og nær tre av fire rådgivere er helt eller delvis enig i at Statens vegvesens anskaffelsespraksis er tilstrekkelig standardisert. Arbeidsforskningsinstituttet

17 De tre påstandene i figuren nedenfor var det bare rådgivende ingeniører som skulle ta stilling til. To av tre rådgivere er helt eller delvis enig i at Svvs anskaffelsespraksis er kostnadskrevende, og litt over 60 % sier det samme om den er åpen og etterprøvbar. Hver fjerde rådgiver mener konkurransegrunnlagene virker skreddersydd for en eller et par bedrifter. De fem påstandene i figuren nedenfor ble bare forelagt Svv-ansatte. Resultatene for de tre første utsagnene i figuren ovenfor tyder på at rådgivende ingeniører har et forbedringspotensial når det gjelder det å skrive og levere tilbud. Kanskje gjør resultatene fra de to siste utsagnene det også? Arbeidsforskningsinstituttet

18 Om kontraktene I undersøkelsen ble rådgiverne og planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegvesen bedt om å ta stilling til i overkant av tjue utsagn om kontraktene. Resultatene blir vist i de fem følgende figurene. Rådgivende ingeniører er et hakk mer fornøyd enn planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen med hvilket rom for læring og kompetanseutvikling kontraktene gir, men ingen av partene er særlig fornøyde. Partene er stort sett enige og like enige i at kontraktene er gode å ha når det oppstår konflikter. Resultatene tyder på rådgiverne overser eller ikke legger merke til at det er ulik forståelse av kontraktene. Kanskje gjør de det samme når det gjelder glipper i grunnlagsdokumentasjonen? Planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegvesen virker fornøyde med det rommet kontraktene gir til å gjøre arbeidet faglig god nok, mens rådgiverne er flere hakk mer skeptiske på dette punktet. Arbeidsforskningsinstituttet

19 Planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegvesen ser ut til å være fornøyd med flesibiliteten kontraktene gir. Omtrent 45 % av rådgiverne er helt eller delvis i at fleksibiliteten er stor nok til at en kommer fram til de beste løsningene. Utsagnene om pristak og medgått tid er ikke direkte sammenliknbare, men resultatene peker i retning at rådgiverne helst vil ha kontrakter basert på medgått tid, mens planprosjekt- og prosjektledere er skeptiske til dette. Arbeidsforskningsinstituttet

20 Resultatene i figuren ovenfor tyder på at det er en del heter mellom rådgivere og planprosjektog prosjektledere omkring varsling av avvik og tilleggsarbeider. Arbeidsforskningsinstituttet

21 Av figuren ovenfor ser det ut til at både planprosjekt- og prosjektledere i Svv og rådgivende ingeniører er fornøyde med hvor spesifiserte kontaktene er med hensyn til hva som skal produseres, arbeidsform, framdrift og kvalitet. Men samlet sett er rådgivende ingeniører et hakk mer skeptisk. Arbeidsforskningsinstituttet

22 Det er en relativt flat profil på de resultatene som framkommer i figuren ovenfor, med omtrent % på begge sider som sier seg helt eller delvis enig at kontraktene er tilstrekkelig spesifisert når det gjelder samarbeid, dokumentasjon og dokumenthåndtering, og håndtering av endringer og tilleggsarbeider. Arbeidsforskningsinstituttet

23 Om samhandlingen i prosjektmøter og prosjektarbeid Kartlegging av samhandling sto sentralt i undersøkelsen, og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen fikk 15 utsagn å ta stilling til. De rådgivende ingeniørene fikk tilsvarende 20 utsagn om samhandlingen i prosjektmøter og i arbeidet i prosjektene. Resultatene blir presentert i de seks neste figurene. De to første utsagnene om oppstartsmøte er ikke direkte sammenliknbare, men til sammen tyder resultatene på at ordningen med oppstartsmøter fungerer som den skal. Frekvensen av prosjekt- og prosjekteringsmøter ser også ut til å være som den skal. Arbeidsforskningsinstituttet

24 Fra resultatene i figuren over ser det neste ut som om prosjekt- og prosjekteringsmøtene bare er fryd og gammen. Det eneste som mangler er mer kreativitet i møtene. Manglende kreativitet kan skyldes at partene har oss og dem -holdning og ikke tør åpne seg med ideer overfor hverandre. Arbeidsforskningsinstituttet

25 Som tidligere ser det ut til at de rådgivende ingeniørene er meget fornøyde med samarbeidet i prosjekt- og prosjekteringsmøtene. Relativt mange rådgivende ingeniører, som sine partnere i Statens vegvesen, sier seg helt eller delvis enig i at det er for mye fokus på uvesentlige detaljer i prosjekterings- og prosjektmøtene. Det samme gjelder utsettelser av saker, så her kan det ligge et forbedringspotensial. Arbeidsforskningsinstituttet

26 Resultatene i figuren ovenfor tyder på at både rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen er fornøyde med prosjekt- og prosjekteringsmøtene når det gjelder avklaring av faglige/tekniske spørsmål, tilbakemeldinger, informasjonsflyt og koordinering. I den grad det er en forskjell, er planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegvesen et hakk mer fornøyd enn rådgiverne. Arbeidsforskningsinstituttet

27 Rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen ser også ut til å være fornøyde med prosjekt- og prosjekteringsmøtene når det gjelder framdrift, forutsibarhet, læring og gjensidig kompetanseoverføring. Over 80 % av de rådgivende ingeniørene er helt eller delvis enige i at prosjekt- og prosjekteringsmøtene med Statens vegvesen bidrar til bedre løsninger. Arbeidsforskningsinstituttet

28 Av figuren ovenfor ser det ut til at begge parter er stort sett enige at konflikter løses fortløpende i prosjekt- og prosjekteringsmøtene, men her er Statens vegvesens folk et hakk mer skeptisk. Blant de rådgivende ingeniørene er det et knapt flertall for at prosjekterings- og prosjekteringsmøtene med Statens vegvesen bidrar til lavere prosjektkostnader. Et bedre sluttprodukt er vel et viktig mål med prosjekt- og prosjekteringsmøtene, og her virker de rådgivende ingeniørene meget fornøyde. Arbeidsforskningsinstituttet

29 Generell vurdering av samhandlingen I undersøkelsen ble rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen bedt om å si noe om den generelle samhandlingen ved å ta stilling til henholdsvis 17 og 16 utsagn. Resultatene blir vist i de fire neste figurene. Rådgiverne er mer fornøyd med måten Statens vegvesen sørger for god kommunikasjon, enn det Statens vegvesen er med rådgivernes måte. Kunnskaps- og kompetansedelingen som skjer, virker partene å være fornøyde og like fornøyde med. Det samme gjelder respekten og tilliten som blir vist i samarbeidet. Arbeidsforskningsinstituttet

30 Rådgiverne ser fra figuren ut til å være like fornøyd med Svvs imøtekommenhet med hensyn til endringsforslag, som vice versa. Rådgiverne er også fornøyd med Statens vegvesens behandling av avviksmeldinger, men her er det en del planprosjekt- og prosjektledere som er skeptiske til frekvensen på avviksmeldingene. Resultatene for de to siste utsagnene bekrefter på en måte den tilliten og respekten partene har overfor hverandre i samarbeidet. Arbeidsforskningsinstituttet

31 Ut fra figuren ovenfor ser det ut til at rådgiverne stort sett er fornøyde med Statens vegvesens samhandling slik at unødvendige konflikter unngås, at konflikter løses til det beste for begge parter og at sanksjonsmulighetene brukes på en rimelig måte. Planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegevesen er også noenlunde fornøyde med rådgiverne på disse punktene, men ikke i samme grad som rådgiverne. Arbeidsforskningsinstituttet

32 Fra figuren ovenfor virker det som om planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegvesen og de rådgivende ingeniørene er fornøyde med hverandre når det gjelder gjensidig forståelse, rolle- og ansvarsfordeling, delegering av fullmakter og samarbeidet. Rådgiverne virker også fornøyde med Statens vegvesens prosjekter når det gjelder felles kontraktforståelse og prosedyrer for konfliktløsning, mens Statens vegvesen er mer tvilende til rådgiverne på disse to punktene. Planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegvesen ligger et hakk under rådgiverne på alle punktene i figuren ovenfor. Arbeidsforskningsinstituttet

33 Organisering og gjennomføring Statens vegvesens prosjekt- og planprosjektledere fikk i undersøkelsen 16 utsagn, og rådgiverne 17 om organiseringen og gjennomføringen av prosjektene, som de skulle ta stilling til. Om deltakerne var enige eller e i disse utsagnene framkommer i de fire neste figurene. Figuren ovenfor viser at rådgiverne og Statens vegvesens folk er like fornøyde og rimelig fornøyde med organiseringen av prosjektene når det gjelder strukturen for ansvar og myndighet, møtestrukturen og teamorganiseringen. Figuren viser også at rådgiverne i langt større grad beskylder Statens vegvesen for å ha byråkratiske beslutningsprosesser og omfattende dokumentasjonskrav, enn omvendt. Arbeidsforskningsinstituttet

34 De rådgivende ingeniørene ser av figuren ovenfor ut til å være fornøyd med hvor tilgjengelig Statens vegvesens prosjektledelse er for dem. Ellers virker prosjekt- og planprosjektlederne, og rådgiveren, rimelig fornøyde og like fornøyde med hverandre når det gjelder bemanning og kompetanse, beslutningsdyktighet og det å ta ansvar. Arbeidsforskningsinstituttet

35 Når det gjelder det å kommunisere om beslutninger og avgjørelser i prosjektene, ser rådgiverne ut til å være mer fornøyd med prosjektledelsene i Statens vegvesen, enn omvendt. To av tre prosjekt- og planprosjektlederne i Statens vegvesen er helt eller delvis enig i at prosjektteamene hos rådgiverne kommuniserer godt om beslutninger og avgjørelser. Over halvparten av rådgiverne er helt eller delvis enig i at Statens vegvesens prosjektledelser er for opptatt av uvesentlige detaljer og formaliteter, mens omtrent en av fire planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen mener det samme om rådgiverne. Nær tre av fire rådgivere er delvis eller helt enige i at Svvs prosjektledelse bruker for lang tid på å ta beslutninger, men over halvparten av rådgiverne mener at de har forståelse for de merkostnadene sene avgjørelser medfører deres bedrift hos folkene i Statens vegvesen. Arbeidsforskningsinstituttet

36 Fra figuren ovenfor ser det ut til at rådgiverne er mer positive til Statens vegvesens prosjektledelser, enn det disse prosjektledelsene er til prosjektteamene hos rådgiverne, når det gjelder å være tilstrekkelig hands on i prosjektene, behandle avviksmeldinger og pålegg om endringer, og det å ta ansvar for å rydde opp i misligheter. Nær to av tre prosjekt- og planprosjektledere i Statens vegvesen er helt eller delvis enige i at rådgiverne har tilstrekkelig kontroll og oversikt over alt som foregår i prosjektene. Relativt mange prosjekt- og planprosjektledere i Statens vegvesen, 58 %, er helt eller delvis e i at rådgiverne alltid har tilfredsstillende dokumentasjon. Arbeidsforskningsinstituttet

37 Om resultatet av organiseringen og prosjektgjennomføringen Måten prosjekter organiseres og gjennomføres på har sine konsekvenser, og rådgiverne og Statens vegvesens folk fikk i undersøkelsen presentert henholdsvis 11 og 12 utsagn om slike resultater de skulle ta stilling til. Resultatene blir presentert i de tre neste figurene. Rådgiverne gir planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegvesen mer kreditt, enn omvendt, når det gjelder planlegging, skrittvis detaljering, logistikk og oppgaveflyt og involvering av de med relevant kompetanse. Arbeidsforskningsinstituttet

38 I figuren ovenfor ser det ut til at partene er rimelig fornøyde med hverandre når det gjelder å holde fokus på de oppgavene som skal løses i prosjektene. Ifølge svarene er også rådgiverne tålelig fornøyde med hvordan Svv bidrar til at beslutninger kan tas på laveste, effektive nivå. Tre av fire planprosjekt- og prosjektledere sier seg helte eller delvis enig i at rådgivernes framgangsmåte bidrar til at det blir nødvendig med mye overvåkning, evaluering og kontroll i prosjektene. En av tre rådgivere er helt eller delvis enig i at denne overvåkningen, kontrollen og evalueringen blir så omfattende at det går ut over produksjonen i prosjektene. Nær to av tre rådgivere sier seg helt eller delvis enig i at Statens vegvesen gjennom sin framgangsmåte bidrar til at de må gjøre ting om igjen på grunn av stadige pålegg om endring. Arbeidsforskningsinstituttet

39 I følge figuren ovenfor virker det som om at nær 60 % av rådgiverne legger skylden på Statens vegvesens framgangsmåte for de selv ikke klarer å holde framdriften i prosjektene som planlagt. Samtidig er det relativt mange planprosjekt- og prosjektledere som er helt eller delvis e i at prosjektene med rådgiverne alltid har en framdrift i henhold til planene. Det ser ut til at rådgiverne og Statens vegvesens folk er rimelig fornøyd og likt fornøyd med hverandres framgangsmåter og hvordan de selv får brukt sin kompetanse og kunnskap inn i prosjektene. En av fire planprosjekt- og prosjektledere er helt i at kvaliteten på det arbeidet rådgiverne utfører alltid er god. Statens vegvesens folk virker også noe mer kritiske til rådgivernes framgangsmåte og om den bidrar til at alternative ideer og løsninger blir drøftet, enn det rådgiverne er i forhold til Statens vegvesen. Resultatene i figuren ovenfor om tilbakemeldinger og sluttevalueringer peker sannsynligvis på et forbedringspotensial? Arbeidsforskningsinstituttet

40 Samfunnsansvar, tillit og respekt I undersøkelsen fikk rådgiverne og Statens vegevesens planprosjekt- og prosjektledere 11 utsagn om blant annet samfunnsansvar tillit og respekt å ta stilling til. Resultatene for disse utsagnene vises i de to figurene nedenfor. Av figuren ovenfor ser det ut til at rådgivende ingeniører og planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen viser høy grad av integritet i samhandlingen seg i mellom, og at partene er fornøyde med hverandre når det gjelder å fremme lovlighet og etikk i markedet. Samhandlingen og kommunikasjonen partene imellom ser ut til å være preget av gjennomsiktighet, tillit og respekt. Arbeidsforskningsinstituttet

41 Det er relativt mange, ca %, av planprosjekt- og prosjektlederne, og rådgiverne som sier seg helt eller delvis enig i at den andre parts samhandling bidrar til et velfungerende oppdragsmarket og høy etisk standard i bransjen. Nær fire av fem rådgivere er enige at Statens vegvesens samhandling med rådgivende ingeniører bidrar til kompetanseutvikling, mens to av tre planprosjekt- og prosjektledere mener det samme om rådgivernes samhandling med Statens vegvesen. Når det gjelder utsagnene om innovasjon i bransjen, lønnsomhet og utvikling av samfunnsansvar, er det ca % på begge sider helt eller delvis enig. I den grad det er forskjeller mellom partene i de to figurene ovenfor, så virker planprosjekt- og prosjektlederne i Statens vegvesen et lite hakk mer skeptiske til rådgiverne, enn omvendt. Arbeidsforskningsinstituttet

42 HMS og ytre miljø Rådgiverne og Statens vegevesens planprosjekt- og prosjektledere fikk i undersøkelsen tre utsagn - om HMS, ytre miljø og universell utforming å forholde seg til. Svarene de ga, er vist i figuren nedenfor. Når det gjelder vektlegging av helse-, miljø og sikkerhet, universell utforming og ytre miljø i prosjektene, er rådgiverne mer fornøyd med Statens vegvesen enn det Statens vegvesen er med rådgiverne. Arbeidsforskningsinstituttet

43 Samlet vurdering Rådgivende ingeniører ser av figuren ovenfor ut til å være meget fornøyde med det samarbeidet bedriften de kommer fra har til Statens vegvesen. Statens vegvesens folk er også fornøyde men svar ikke helt med samme mynt. 95 % av rådgiverne sier seg helt eller delvis enig i at Statens vegvesen er en kompetent oppdragsgiver, mens tre av fire planprosjekt- og prosjektledere i Statens vegvesen svarer det samme om rådgiverne som leverandører. Rådgiverne er også et hakk mer fornøyd med den kontakten de har med Statens vegvesen, enn det Statens vegvesens folk er med kontakten med rådgiverne. Følgelig er rådgiverne mindre kritiske til at Statens vegvesen bør forbedre forholdet sitt til rådgivende ingeniører, enn omvendt. Sett under ett er Statens vegvesen og rådgivende ingeniører meget fornøyde med hverandre når det gjelder lovlighet og seriøsitet i bransjen. Arbeidsforskningsinstituttet

44 Vedlegg 1 Samarbeidet med rådgivende ingeniører Dette spørreskjemaet er i all hovedsak bygget opp gjennom ulike påstander der vi ber deg krysse av for i hvilken grad de stemmer med DINE EGNE erfaringer med rådgivende ingeniører. Hvis erfaringene dine varierer mye, ber vi deg krysse av for det du opplever som MEST TYPISK. Din identitet vil holdes skjult Les om retningslinjer for personvern. (Åpnes i nytt vindu) Bakgrunn 1) Du har fått denne spørreundersøkelsen fordi du er ansatt i Statens vegvesen (Svv), men har du i din karriere også jobbet.. Ja Nei..for utførende entreprenører? ( ) ( )..som rådgivende ingeniør? ( ) ( ) 2) Omtrent hvor mange prosjekter i Svv har du vært planprosjekt-/prosjektleder for siden år 2005? ( ) 1-5 prosjekter ( ) 6-10 prosjekter ( ) Mer enn 10 prosjekter 3) Hvor store har kontraktene med rådgiverne vanligvis vært? ( ) Under 2 millioner kroner ( ) 2-20 millioner kroner ( ) Over 20 millioner kroner 4) Prosjektene har vært innenfor disse fagområdene Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

45 Hoved-sakelig innenfor Også innefor Ikke innenfor Transport ( ) ( ) ( ) Investeringsprosjekter ( ) ( ) ( ) Drift og vedlikehold ( ) ( ) ( ) Asfaltering ( ) ( ) ( ) Spesialfunksjoner/Annet ( ) ( ) ( ) 5) Jeg arbeider i: ( ) Nord (Nordland, Troms, Finnmark) ( ) Midt (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag) ( ) Vest (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane) ( ) Øst (Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark, Oppland) ( ) Sør (Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder) ( ) Vegdirektoratet Statens vegvesens anskaffelsespraksis 6) I hvilken grad er du enig i følgende utsagn om Statens vegvesens (Svv) anskaffelsespraksis med tanke på rådgivende ingeniører: ikke/ ikke Det foreligger til enhver tid tilgjengelig informasjon hos Svv om hvilke oppdrag som skal ut i markedet Lov og forskrifter om offentlige anskaffelser passer godt til de oppdrag Svv skal ha ut i markedet Det er lett å behandle alle tilbydere rettferdig og korrekt i forhold til tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget Konkurransegrunnlagene åpner opp for at leverandørene kan bruke et bredt spekter av kunnskap og kompetanse Konkurransegrunnlagene gir alltid godt grunnlag for prising av anbud Risikoen i prosjektene synliggjøres på en god måte i Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

46 konkurransegrunnlaget Svvs tilpasser ofte konkurransegrunnlaget til en eller et par bedrifter Tidligere erfaring med tilbyderne vektes for lite i tildelingskriteriene Det er ofte vanskelig å avstemme oppdragsstørrelse og beskrivelser til kapasiteten i markedet Det er ofte vanskelig å skille mellom de innkomne tilbudene ut over pris 7) I hvilken grad er du enig i følgende utsagn om rådgivende ingeniører i forhold til Svvs anskaffelsespraksis: ikke/ ikke Rådgivende ingeniører har god oversikt over Svvs planer om hvilke oppdrag som skal ut i markedet Rådgivende ingeniører er flinke til å få fram sine konkurransefortrinn i tilbudene Mange rådgivende ingeniører forsøker å omgå regelverket knyttet til Svvs anskaffelser Rådgivende ingeniører er ofte så opptatt av detaljer i konkuransegrunnlaget at det stenger dem fra å komme med innovative løsninger Svvs anskaffelsespraksis er tilstekkelig standardisert til at rådgivende ingeniører vet hva de skal levere fra gang til gang I mange tilbud spekuleres det i at mye må gjøres som ekstraeller tilleggsarbeid Rådgivende ingeniører priser ofte tilbudene strategisk Om kontraktene 8) Nedenfor følger en del påstander om kontraktene. Vennligst Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

47 kryss av i hvilken grad du er enig i utsagnene: ikke/ ikke Svvs kontraktene gir godt rom for læring og kompetanseutvikling for rådgivende ingeniører Kontraktene er gode å ha når det oppstår konflikter Det er ofte ulik forståelse av kontraktene mellom rådgivende ingeniører og Svv Kontraktene gir rom for å gjøre arbeidet faglig godt nok Kontraktene gir tilstrekkelig fleksibilitet til å komme fram til de beste løsningene totalt sett Grunnlagsdokumentasjonen er alltid god nok 9) Kontraktene er vanligvis tilstrekkelig spesifisert når det gjelder.. ikke/ ikke..hva som skal produseres..arbeidsform..fremdrift..kvalitet..samarbeid..dokumentasjon og dokumenthåndtering..håndtering av endringer og tilleggsarbeid 10) Nedenfor følger en del påstander om rådgivende ingeniørers forhold til kontraktene. Vennligst kryss av i hvilken grad du er enig i utsagnene: ikke/ ikke Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

48 Rådgivende ingeniører benytter seg av incitamensordninger i kontraktene på en god måte Kontrakter basert på medgått tid medfører at rågiverne skriver for mange timer Rådgivende ingeniører tar imot pålegg om endringer slik det skal gjøres i henhold til kontraktene Rådgivende ingeniører er for snare med å definere endringer som tilleggsarbeid Rådgivende ingeniører varsler om avvik slik det skal gjøres i henhold til kontraktene Rådgivende ingeniører krever for ofte at varsler om avvik skal resultere i tilleggsarbeid Rådgivende ingeniører hevder for ofte at de har krav på vederlag for ekstra- og tilleggsarbeider Forslag til endringer 11) Hva er de viktigste forbedringspunktene når det gjelder kontraktsformer og gjennomføringspraksis i forhold til rådgivende ingeniører Om samhandling De neste spørsmålene gjelder samhandlingen mellom Statens vegvesen og rådgivende ingeniører. Vi ber først om synspunkter på oppstarts- og prosjekt/prosjekteringsmøter, før vi ber om en vurdering av samhandlingen mer generelt Oppstarts- og prosjekt/prosjekteringsmøter ikke/ ikke Rådgivende ingeniører stiller alltid med riktig bemanning i oppstartsmøte Rådgivende ingeniører deltar alltid aktivt i prosjekt/prosjekteringsmøter 13) Prosjekt/prosjekteringsmøtene med rådgivende ingeniører er Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

49 preget av.. ikke/ikke..åpenhet..høyt konfliktnivå..kreativitet..en oss og dem -holdning..for mye fokus på uvesentlige detaljer..stadig utsettelse av saker 14) Prosjekt/prosjekteringsmøtene med rådgivende ingeniører bidrar til.. ikke/ikke..nødvendige avklaringer av faglige/tekniske spørsmål..god informasjonsflyt..god koordinering..god framdrift i prosjektet..god forutsigbarhet i prosjektet..læring og gjensidig kompetanseoverføring..at konflikter løses fortløpende Generell vurdering av samhandlingen I de to neste spørsmålene ber vi deg gi en mer generell vurdering av rådgivende ingeniørers bidrag til samhandlingen med Statens vegvesen 15) Rådgivende ingeniører.. ikke/ ikke..sørger for at det blir god kommunikasjon mellom seg og Svv..deler kunnskap og Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

50 kompetanse i samarbeidet med Svv..viser tillit i samarbeidet med Svv..viser respekt for Svvs kompetanse..er imøtekommende når Svv kommer med endringsforslag..kommer ofte med for mange avviksmeldinger..behandler pålegg om endring på en god måte..er fleksible og hjelpsomme om Svv skulle komme opp i en vanskelig situasjon..samhandler slik at det ikke oppstår unødvendige konflikter..søker å løse konflikter til beste for begge parter..bruker sine tvistemuligheter på en rimelig måte 16) Arbeidet i prosjektene med rådgivende ingeniører er preget av.. ikke/ikke..stor grad av gjensidig forståelse..klar rolle- og ansvarsfordeling mellom Svv og leverandør..klar delegering av fullmakter..felles kontraktsforståelse..godt samarbeid..gode prosedyrer for konfliktløsning Organisering og gjennomføring 17) I prosjektene har de rådgivende ingeniørene.. ikke/ikke Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

51 ..en klar struktur for ansvar og myndighet..tungvindte og byråkratiske beslutningsprosesser..hensiktsmessig møtestruktur..teamorganisering..for omfattende interne doumentasjonskrav..manglende rutiner for tilbakemeldinger og sluttevalueringer 18) I prosjektene er rådgivende ingeniører flinke til.. ikke/ikke.. å sette av nok tid til planlegging av oppdragsgjennomføring..å få til skrittvis detaljering av prosjektplanene..å få til god logistikk og oppgaveflyt..å involvere de med relevant kompetanse..å holde fokus på oppgavene som skal løses 19) Prosjekt/prosjekteringsteamene hos rådgivende ingeniører.. ikke/ikke..har kompetente medarbeidere..er bemannet med beslutningsdyktige medarbeidere..er bemannet med medarbeidere som tar tilstrekkelig ansvar..kommuniserer godt om beslutninger og avgjørelser i prosjektene..er for opptatt av uvesentlig detaljer og formaliteter Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

52 .. er tilstrekkelig hands-on i prosjektene..har tilstrekkelig oversikt og kontroll over alt som foregår i prosjektene..har alltid tilfredsstillende dokumentasjon..behandler pålegg om endringer på en god måte..tar ansvar for å rydde opp i misligheter i prosjektene Resultatet av organisering og gjennomføring I de neste to spørsmålene ber vi deg fokusere på RESULTATET av de rådgivende ingeniørenes organisering og gjennomføring. Vi ber deg krysse av for det som passer best med dine erfaringer ikke/ikke Kvaliteten på utført arbeid er alltid god Framdriften i prosjektene er alltid i henhold til planen Prosjektene gjennomføres alltid slik at Svvs kan gi klare tilbakemeldinger og sluttevalueringer 21) I prosjektene bidrar rådgivende ingeniørers framgangsmåte til.. ikke/ikke.. at det blir nødvendig med mye overvåkning, evaluering og kontroll..at alternative ideer og løsninger ikke blir drøftet..at Svv får brukt sin kunnskap og kompetanse inn i prosjektet Samfunnsansvar, tillit og respekt ikke/ikke Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

53 Rådgivende ingeniører viser en høy grad av integritet i samhandlingen med Svv Rådgivende ingeniører bruker sin posisjon til å fremme lovlighet og etikk i markedet Rådgivende ingeniørers samhandling og kommunikasjon med Svv er preget av gjennomsiktighet Rådgivende ingeniørers måte å forholde seg til Svv på er preget av tillit Rådgivende ingeniørers måte å forholde seg til Svv på er preget av respekt 23) Rådgivende ingeniørers samhandling med Statens vegvesen bidrar til.. ikke/ikke..et velfungerende oppdragsmarked..høy etisk standard i bransjen..kompetanseutvikling..innovasjon i bransjen..lønnsomhet..utvikling av samfunnsansvar i Svv HMS og ytre miljø ikke/ikke Rådgivende ingeniører legger alltid vekt på sikkerhet-, helseog arbeidsmiljø i sine prosjekter Rådgivende ingeniører er nøye med at hensynet til det ytre miljø ivaretas i sine prosjekter Rådgivende ingeniører ivaretar alltid kravet til universell utforming i sine prosjekter Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

54 Samlet vurdering 25) Sett under ett.. ikke/ikke..har Svv et meget godt samarbeid med rådgivende ingeniører..er rådgivende ingeniører kompetente leverandører..trenger rådgivende ingeniører å forbedre sitt forhold til Svv..har rådgivende ingeniører god kontakt mot Svv.. er rådgivende ingeniører lovlydige og seriøse aktører 26) Til slutt: Hvis du har kommentarer til spørreundersøkelsen eller det den handler om, er du velkommen til å skrive dem her: Copyright All Rights Reserved. Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg

55 Vedlegg 2 Statens vegvesen som oppdragsgiver Dette spørreskjemaet er i all hovedsak bygget opp gjennom ulike påstander der vi ber deg krysse av for i hvilken grad de stemmer med DINE EGNE erfaringer med Statens vegvesen (Svv) Hvis erfaringene dine varierer mye, ber vi deg krysse av for det du opplever som mest typisk. Din identitet vil holdes skjult Les om retningslinjer for personvern. (Åpnes i nytt vindu) Bakgrunn 1) Du har fått denne spørreundersøkelsen fordi du er ansatt som rådgivende ingeniør, men har du i din karriere også jobbet... Ja Nei..i Statens vegvesen? ( ) ( )..for utførende entreprenører? ( ) ( ) 2) Omtrent hvor mange oppdrag har du som rådgivende ingeniør hatt for Svv siden år 2005? ( ) 1-5 oppdrag ( ) 6-10 oppdrag ( ) Mer enn 10 oppdrag 3) Hvor store har kontraktene hovedsakelig vært? ( ) Under 2 millioner kroner ( ) 2-20 millioner kroner ( ) Over 20 millioner kroner 4) Som rådgivende ingeniør har jeg jobbet... Hoved-sakelig innenfor Også innenfor Ikke innenfor Arbeidsforskningsinstituttet Vedlegg