Plan for disponering av matjord ved utbygging på Sørby-Virik

Transkript

1 Områderegulering for Sørby-Virik, Sandefjord kommune Plan for disponering av matjord ved utbygging på Sørby-Virik

2 Innhold 1 Bakgrunn Krav i overordnete planer Faglig grunnlag Jordressursen Matjordarealer Beregnet jordvolum Jordas kvalitet Kartlegging og registreringer Resultat av jordprøver Status sykdomsorganismer og floghavre Plan for disponering av jorda Områdets eget behov Eksterne arealer for flytting av matjorda fra etappe Arealer for eventuell mellomlagring Eksterne arealer for flytting av matjorda fra fremtidige etapper Metode for flytting av jord fra Sørby-Virik Tidspunkt for flytting Behandling av jorda før flytting Hensyn til påviste skadeorganismer Maskiner og utstyr Transport og kjøremønster Dokumentasjon

3 1 Bakgrunn Det er varslet igangsetting av områderegulering for Sørby-Virik i Sandefjord. Området er satt av til boligformål i gjeldende arealdel av kommuneplanen. Arealet ligger innenfor en langsiktig utviklingsgrense for boligbygging i Regional plan for bærekraftig arealbruk (rpba). Denne omfatter et vesentlig større område mot sør og vest utover det som er med i områdeplanen. Planområdet ligger ved sørgrensen av Sandefjord byområde på vestsiden av byen. Området befinner seg slik i grenseområdet mellom de store boligområdene vest for sentrum og det store, åpne kulturlandskapet mot sør. Det er kort vei både til sentrum i øst og til E-18 i vest. Figur 1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel Med bakgrunn i nasjonale priorieringer av jordvern er det innført retningslinjer og bestemmelser i overordnete planer om at matjordressursen skal tas vare på når dyrka arealer skal tas i bruk til utbyggingsformål. Ved vedtak av reguleringsplan skal det følge en plan for disponering av jordressursene. Dette dokumentet tar for seg hvordan matjordlaget fra reguleringsområdet planlegges ivaretatt i forbindelse med utbyggingen. 3

4 2 Krav i overordnete planer RPBA har følgende retningslinje for arealplaner: « I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon.» RPBA avgrenser kravet til jordbruksarealer, dvs. arealer som i dag er dyrka. Retningslinjen angir videre at jordmassene som skal flyttes kan anvendes som jordforbedring enten på allerede dyrka arealer eller på nydyrkingsarealer. Det er ikke hjemmel i jordloven for å kreve jordmasser flyttet. Etter gyldig vedtak om omdisponeringen etter plan- og bygningsloven gjelder ikke lenger Jordlovens for arealene, selv om arealet fremdeles dyrkes. Det er ikke tatt inn utfyllende bestemmelser som følger opp dette elementet fra RPBA i kommuneplanen arealdel. Etter forslag fra rådmannen i Sandefjord kommune til formannskapsmøte ble det imidlertid vedtatt følgende: «Det utarbeides forslag til prosjekt for flytting av matjord fra Sørby/Virik området til bruk for nydyrkning eller jordforbedring. Når forslag til prosjekt foreligger, søkes det om tilskudd til gjennomføring fra statlige og regionale myndigheter.» Vedtaket er ikke stadfestet gjennom vedtak i Sandefjord Bystyre. Det vises ellers til spørsmål rettet til Fylkesmannens juridiske avdeling vedrørende utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Tønsberg kommune. Spørsmålet gjelder gyldigheten av kommuneplanens bestemmelse om matjordplan og nydyrking. Juridisk avdeling har foreløpig konkludert med at plan- og bygningsloven ikke gir hjemmel for bestemmelser om omdisponeringsplan og nydyrking direkte for tiltak. Juridisk avdeling har sendt en forespørsel til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å få endelig avklaring. Denne er foreløpig ikke besvart. 4

5 3 Faglig grunnlag Norsk Landbruksrådgivning Viken har utarbeidet en rapport ( ) med tittel «Vurdering av matjorden på Sørby-Virik i Sandefjord». I rapporten gjøres en faglig drøfting av ulike prinsipper for flytting av matjord og effekten for matproduklsjon av disse alternativene. Jordforbedringsmiddel på eksisterende dyrka mark: Å tilføre matjord på allerede eksisterende dyrka mark, kan på gitte områder hvor avlingene ligger på 60-90% av full avling, bidra til å gi bedre avling. På denne måten kan matjorda som omdisponeres få en utnyttingsgrad til matproduksjon på 10-40% i forhold til avlingspotensialet på den dyrka marka som omdisponeres. Tilføre matjord til eksisterende dyrka mark med dyrkingsmessige utfordringer: Dersom tilkjørt matjord skal legges på tørkesvake forhøyninger i terrenget kan den nye matjorda legges rett oppå den eksisterende. Dersom det er innhule partier eller søkk som skal jevnes ut kan det være aktuelt å skyve til side eksisterende matjordlag før utfyllingsmasser kjøres på, for så å legge matjorda på toppen igjen. Tilføre matjord til dyrkbare arealer: Enkelte nydyrkningsområder har et greit matjordlag i utgangspunktet, mens andre arealer raskere vil kunne bli produktive ved ekstra tilførsel av matjord/ organisk materiale. Dyrke nye arealer som i utgangspunktet ikke er dyrkbare: Det er kun dette alternativeet som over tid vil kunne gi en netto økning av arealene med dyrka mark. For at slike arealer skal kunne bli dyrkbare, må det være et jordsmonn på minimum cm tykkelse i tillegg til 20 cm matjordlag på toppen. Terrengoverflaten bør ikke ha mer enn 10 % stigning, og arealet bør være av en slik form og størrelse at det er rasjonelt arronderingsmessing. Kostnadene ved et slikt tiltak vil normalt være høyere enn hva som kan forsvares innenfor normalt tomtekostnad. Gevinsten i form av økt matproduksjon på arealene dit jorda flyttes må veies opp mot kostnadene ved å gjennomføre selve flyttingen. Flytteoperasjonen vil også ha miljømessige konsekvenser i form av økt luftforurensning og klimagassutslipp fra transport. Både transport- og miljøkostnader øker med økende transportlengder. Forutsatt at jorda fra Sørby - Virik såldes, vil den være aktuell å bruke på de fleste områder og til de fleste vekster, da den både er humusrik og inneholder leire og sandpartikler. Dette er jord som lett får god struktur og som har god evne til å holde på vann og næringsstoffer. Sand- og 5

6 grusinnholdet gjør at den har evnen til å få opp varmen raskt om våren. Jorda kan brukes både på sandjord og leirjord. Nematoder og sykdom: Før jord flyttes er det viktig å så godt som mulig forsikre seg om at jorda ikke tar med seg smitteorganismer som f.eks. potetcystenematode eller ringråte. Jordart: Jordarten på tilførte masser må ikke avvike mye fra omkringliggende masser der jorda tilføres. Jordart med kornfordeling må derfor bestemmes nøyaktig både for stedegne masser og for tilførte masser. Matjord fra Sørby-Virik kan ut fra hensynet til jordkvalitet tilbys bønder i nærområdet. Forutsatt at jorda fra Sørby - Virik såldes, vil den være aktuell å bruke på de fleste områder og til de fleste vekster, da den både er humusrik og inneholder leire og sandpartikler. Dette er jord som lett får god struktur og som har god evne til å holde på vann og næringsstoffer. Sand- og grusinnholdet gjør at den har evnen til å få opp varmen raskt om våren. Jorda kan brukes både på sandjord og leirjord. Forutsatt at jorda er fri for sjukdommer og nematoder, kan jorda prinsipielt brukes hvor som helst langs raet gjennom Vestfold. 6

7 4 Jordressursen 4.1 Matjordarealer Oppdyrka matjordarealer i planområdet som helhet er summert til 173,7 da. Av dette inngår 12,3 da i arealer som reguleres for ulike typer grønne formål. Netto areal for utbyggingsformål blir dermed 161,4 da. Fordelingen av disse arealene framgår av figuren nedenfor. Figur 2 Netto matjordarealer for utbyggingsformål hele planområdet (mørke grønne arealer er arealer som reguleres for grønne formål). Etappedeling av utbyggingen: Det legges opp til en etappedeling av utbyggingen. Denne vil være betinget av en rekke forhold som først kan avklares når selve utbyggingen nærmer seg oppstart, bl.a. markedsmessige forhold. Utbygger har signalisert en sannsynlig utbyggingstakt på Sørby-Virik på boliger pr. år. Dette gir en anslått utbyggingsperiode på ca 20 år. Det er sannsynlig at en første etappe vil ligge nær adkomsten til området i nord. Arealer innenfor planområdet som ikke er bebygget skal til enhver tid fortsatt kunne dyrkes. Etappegrensene bør fortrinnsvis legges slik at arronderingen på gjenværende jordbruksarealer blir så bra som mulig. Det vil ikke være hensiktsmessig i denne matjordplanen å redegjøre i detalj for hvordan matjorden skal omplasseres innenfor et tidsperspektiv 7

8 på 20 år. Innenfor en slik tidsramme vil det høyst sannsynlig åpne seg muligheter for bedre anvendelser av matjorda enn det som er mulig å se i dag. Etappedelingen vil ikke bindes opp gjennom reguleringsplanen, men det foreslås at reguleringsbestemmelsene innfører rekkefølgekrav som differensierer kravet til detaljert matjordplan. Det er hensiktsmessig at matjordplanen detaljeringsmessig deles i to: 1. detaljert jordflyttingsplan for matjordarealer innenfor en første utbyggingsdel på anslagsvis 5 års boligbygging, tilsvarende boliger. Det knyttes rekkefølgebestemmelse til gjennomføring av planen. 2. prinsipper for flytting av matjord på resterende arealer innenfor planområdet. Detaljert jordflyttingsplan settes som vilkår for behandling av rammesøknad. Figur 3 Netto matjordarealer for utbyggingsformål innenfor etappe 1 Grense for de første utbyggingsetappene er vist i figuren ovenfor. Dette gir et netto areal for utbyggingsformål på nåværende dyrka arealer på 54,7 da. Flytting av matjord skal avgrenses til de arealer der matjorden faktisk må flyttes. Alle grønne arealer innenfor byggeområdene som felles og private uteoppholdsarealer og andre restarealer der jorda ikke skal tas av, skal ikke inngå i volumberegningen for matjord. Det er med andre ord arealene der jorda faktisk må tas av for bygg, veier og plasser som skal medregnes i matjordregnskapet. Etter en summarisk vurdering på noen eksempelområder synes det som at netto areal der jorda må tas av ligger nær 60 % innenfor byggområdene. Vi får da følgende forenklete arealregnskap: 8

9 andel der jord må flyttes areal for jordflytting Etappe 1 54,7 da 60 % 32,8 da Senere etapper 106,7 da 60 % 64,0 da 4.2 Beregnet jordvolum Ved volumberegningen av matjord som faktisk skal omplasseres må det gjøres en vurdering av hvilken tykkelse som må påregnes flyttet og eventuelt volumandel stein som må soldes ut før flytting. Jordtykkelse: Jord kan inndeles i ulike sjikt. Øverst ligger det man kan kalle matjordlaget bestående av en blanding av mineralsk og organisk materiale. Lagtykkelsen er normalt cm. Under dette er det et B- sjikt på cm som er forvitret jord med utfelling av humus og metalloksider. Det er viktige sammenhenger mellom disse lagene som bidrar til den spesielle jordstrukturen og som gir høy planteproduksjon. Det er partier både inn mot kollene og ute på flatene i øst der det er svært liten jordoverdekning over fjellgrunnen. For det formål at jorda skal nyttes til jordforbedring er det ikke ønskelig å ta med B-sjiktet. Det vil dessuten innebære flytting av store volumer til en kostnad som gjør at det neppe ville være gjennomførbart. I denne sammenhengen er det derfor relevant å snakke om flytting av matjordlaget. I beregningene legger vi til grunn en gjennomsnittlig lagtykkelse for flytting på 20 cm. Steininnhold: Sørby-Virik ligger på Raets innside og har moreneopphav. Jorda har stedvis svært høyt steininnhold, noe som på enkelte deler til og med har gitt rask nedsliting av utstyr for jordbearbeiding. I vurderingen av jordas egnethet som jordforbedringsmiddel fra Norsk Landbruksrådgivning-Viken anbefales at jorda må soldes for stein og grus før den kan utlegges som jordforbedring på andre arealer. Soldingsprøver av jorda er utført fra 6 prøvepunkter fordelt i planområdet. Det viser varierende steininnhold mellom 59 og 96 vektprosent. De to soldeprøvene tatt lengst nord i planområdet viser høyest steininnhold på hhv. 59,8 og 60,1 i de to prøvene. Det legges til grunn egenvekt på jord på om lag 1,6 g/cm3 og 2,6 g/cm3 for stein. Omregnet til volumprosent legges da til grunn en andel stein og grus på 30%. For senere etapper legges tilsvarende til grunn 15 volum-%. 9

10 Figur 4 Resultatark soldeprøver Dette gir følgende anslåtte jordvolum for flytting: Matjordareal beregnet volum før solding volum-% etter solding Beregnet volum etter solding Etappe m m m3 Senere etapper m m m3 4.3 Jordas kvalitet Kartlegging og registreringer Jordene på Sørby - Virik er i henhold til egnethetskartene til Skog og landskap (NIBIO): Godt egnet til produksjon av løk, kålvekster og bønner. Moderat egnet til korn, gras, potet og salat. Mindre egnet til rotvekster pga. steininnholdet og vassjukhet. Figur 5 RPBA landbruksklassifisering 10

11 Som det framgår av figuren ovenfor er de dyrka arealene i den regionale landbruksklassifiseringen vurdert som A-områder, dvs. beste kategori. Som grunnlag for vurdering av jorda for Sørby-Virik-prosjektet konkret har Skolmar Jordlaboratorium i to omganger innhentet jordprøver som er analysert. Norsk landbruksrådgivning- Viken har befart området og det er foretatt manuell graving i toppsjiktet ned til mellomsjiktet. Det er også foretatt intervju av driverne av jorda på de aktuelle jordene hvor det er spurt om deres oppfattelse av jorden. Resultat av jordprøver Jorda på Sørby - Virik består hovedsakelig av siltig sand, noe lettleire med mye grus og stein. Selv om arealet er delt opp av åkerholmer, er arronderingen å anse som middels god til god, da det på de fleste steder går an å plassere rektangler med målene m x m. Området er preget av flere partier der det er grunt ned til fjell. Jordanalysene viser at innhold av organisk materiale i matjordlaget, er mellom 4,5 % og 12 %, noe som regnes for å være bra. De som forpakter og driver jorda, oppfatter matjordlaget ikke spesielt moldholdig eller næringsrikt. På grunn av det høye innholdet av stein og grus fremstår jorda som mer skrinn og næringsfattig enn den er. Analyseverdiene viser generelt jord som er i god hevd. Graveprøver i matjordsjiktet viser svart, moldholdig, jord med stedvis mye til svært mye innhold av grus og stein. I områdets østre del er det flere steder dårlig drenering og bløte partier, her er det også noen utfordringer i forhold til lite fall på arealene. Status sykdomsorganismer og floghavre Det er tatt prøver for analyse av jordboende sykdomsorganismer. Plassering og tetthet på prøvetakingen ble avklart i samarbeid med Viken Norsk Landbruksrådgivning. Fordelingen av prøvene er vist på vedlagte kart. Jordprøvene analyseres for forekomst av en lang rekke skadegjørende nematoder. I rapporten fra undersøkelsene heter det: «Det er ingen funn av karanteneskadegjøreren PCN i jorda. I prøve 1 og 2 er det funn av store mengder 11

12 Pratylenchus crenatus, og moderate funn i prøve 3 og 4. Dette er en frittlevende nematode som i store mengder kan redusere vekst og utvikling i korn. Det foreligger ikke norsk lovverk som begrenser flytting og handtering av jord i forhold til disse nematodene. Både Pratylenchus crenatus og de andre nematodene som er funnet er vanlige i norsk jord, men det vurderes som uheldig å spre jord fra denne lokaliteten på dyrka mark som ikke har P. crenatus fra før. Bruk av denne matjorda på impediment ses på som uproblematisk. Det er viktig å informere eventuelle mottakere av matjorden fra Sørby/ Virik om nematodeinnhold, jordart, moldinnhold og kjemisk analyse, slik at matjorden kan brukes på arealer som er hensiktsmessige i forhold til målet om økt matproduksjon.» Jorda fra Sørby/Virik er ikke registrert med floghavre. En kjenner fheller ikke til at jorda er befengt med hønsehirse. Jorda må analyseres nærmere for potetcystenematode, men så langt er den fri fra denne farlige plantesykdommen. Jorda inneholder imidlertid andre nematoder, nemlig 3 ulike frittlevende nematoder. Disse kan gjøre at jorda blir «trøtt». Nematodene kan imidlertid saneres med brakking. 12

13 5 Plan for disponering av jorda 5.1 Områdets eget behov Det vil være behov for noe matjord til tiltak innenfor planområdet. Blant annet legges opp til parsellhagedyrking flere steder i området blant annet på fellesområder lengst nordvest i planområdet (FU5-FU6). Jorda her har høyt steininnhold og må soldes dette jordvolumet må erstattes samtidig som jordtykkelsen bør økes noe som jordforbedring. Totalt legges til grunn en påført jordtykkelse på 20 cm for pasellhager her. Innenfor midtre åkerholme planlegges også opparbeidet parsellhager. Her er det lite jorddekke over fjell slik at det må bygges opp ny jordprofil på minimum 1 meter. Av dette bør 30 cm på toppen være matjord. Innenfor boligfeltene vil det være betydelige arealer som fortsatt skal være grønne etter utbygging og som fortrinnsvis bør forberedes for mulig dyrking. Etter at jorda har vært flyttet på i anleggsperioden og soldet for stein, vil det være et beregningsmessig underskudd på jord som må kompenseres med noe tykkere jordlag. Det er lagt til grunn en ekstra tykkelse på 15 cm for tilbakeførte jordmasser, først og fremst knyttet til feltene BA1 og BA2. Område Formål Areal Jordtyk kelse* i cm volumbehov FU5-FU6 Parsellhager m m3 FU1 parsellhage uten eksist. jorddekke 700 m m3 BA m m3 BA m m3 BB1/BB2 0 BT1 300 m m3 Sum 1505 m3 *beregnet som tillegg til eksisterende antatt dekke av matjord 13

14 Det vil ellers oppstå internt behov for jordavdekking på mindre felt som grøfteskråninger, smale restarealer osv. På slike arealer vil trolig jord fra det flate skogarealet i nordvest kunne benyttes. 5.2 Eksterne arealer for flytting av matjorda fra etappe 1 Beregnet volum i første utbyggingsetappe av matjord for flytting etter solding er 4592 m3. Etter at anslått behov på 1505 m3 er tatt i bruk innenfor området gjenstår det å flytte 3087 m3 ut av området. Matjord som skal flyttes ut av planområdet kan tilbys for bønder i nærområdet. På grunn av innholdet av nematoden P. crenatus bør jorda fortrinnsvis spres på jord som har denne nematoden fra før, eller på arealer som ikke tidligere har vært dyrka. Utbygger har vært i kontakt med grunneiere i nærområdet. Med de alternativene som allerede er vurdert framkommer at potensialet for bruk av jorda kan være stort og være fullt dekkende for behovet som oppstår. Det vil gjennom den videre prosessen fram mot anleggsstart kunne framkomme nye og gode alternativer for en hensiktsmessig bruk av jorda. Før anleggsstart må det foreligge skriftlige avtaler med aktuelle grunneiere. Utbygger vil ha pågående søk i perioden fram mot anleggsstart for om mulig å finne flere alternativer for bruk av jorda. Gbnr. 140/1 Utbygger er så langt i dialog med grunneier på gbnr. 140/1, Bjørn Einar Stange som på gitte betingelser har vist interesse for å motta jord fra Sørby-Virik: Gbnr Grunneier/ Tilgjengelig Antatt Potensial Transp- driver areal lagtykkelse for mottak avstand 140/1 Bjørn Einar Stange 80 da eller mer xx cm m3 5 km* *3,7 km dersom det etableres ny veiadkomst fra Raveien Gården er på 115 dekar dyrka jord, 196 dekar skog av høy bonitet og 10 dekar annet areal. For tida er den dyrka jorda leid bort til kornproduksjon mv. Hele skogarealet er registrert som dyrkbar. Avstanden mellom jorda på gården er 1,1 km. Den dyrka jorda på gården ligger i hovedsak rundt husene på gården. Unntaket er et jorde i skogen, et jorde på 8,4 dekar. Planen er å utvide det dyrka arealet i skogen betydelig. Deler av skogen her ble hogd ut i 2012 og er nyplantet. 14

15 Det er gjort et søk i aktuelle temakartbaser for området: det er ikke registrerte automatisk fredete kulturminner det er registrert noen kulturminner i utmark ikke spesielle regionale eller lokale friluftsinteresser registrert ikke registrert områder eller spesielle lokaliteter for bevaring av naturmiljø. En observasjon av lappugle (art av særlig stor forvaltningsinteresse) i 2011, men ikke registrert hekkende toppen av Raet er vurdert som et område av kategori A for landskapsopplevelse. Grenselinjen for sonen går over eiendommen. Det avmerkete arealet ligger utenfor denne sonen. Sørby Geologisk er jorda i området en del av yttersida av raet som går gjennom Vestfold. Jorda er både avsatt og bearbeidet av havet. Kartlegging av de dyrka arealene viser at jorda i hovedsak er strandavsetninger over havavsetninger i djupere lag. Jorda er fra naturens side ufullstendig drenert, men i enkelte områder er jorda moderat godt drenert. I området finner vi grusholdig siltig mellomsand over grusholdig leire som dominerende jordart. Mellomsand forekommer. Hellingen er jamn og svak mot sørøst fra under 2 % til mellom 2 og 6 %. Steininnholdet er varierende og enkelte steder tydelig i overflata. Ett sted er det registrert oppstikkende fjell. Arealet har jevnt høy grunnvannstand. Arealet som skal dyrkes opp må derfor dreneres systematisk. På grunn av forholdsvis stort innhold av stein, må det brukes skuffegraver til grøftinga. Delvis som en følge av dårlig drenering, så er moldinnholdet forholdsvis høyt. 15

16 Matjorda fra Sørby/Virik er av samme karakter, men tyngre enn i Stangeskogen. Moldinnholdet er relativt høyt. Dette vil gi nydyrkingsarealene en så godt som full avling fra starten. Tiltaket vil være positivt ved at ny jord tas i bruk. Tilførsel av matjord i tillegg til oppdyrkingen vil gi tilnærmet full avling fra første avlingsår. Gevinsten av tilførsel av matjord vil avta etter hvert som en vanlig nydyrking ville gi jord i hevd, men tilførselen bør iallfall gi 10% avlingsøking på lengre sikt. Arealer for eventuell mellomlagring Mellomlagring kan bli aktuelt, men rent praktisk bør det unngås. For å unngå mellomlagring er det viktig at mottaksarealene gjøres ferdige med rydding og grøfting før transporten gjennomføres. Mellomlagring kan skje både på avgiversted og på mottakers eiendom på følgende betingelser: - jord som mellomlagres bør ikke ligge i deponi mer enn 1 år - maksimal lagtykkelse på rankene bør ikke være mer enn 2 meter - ved mellomlagring over tid må rankene tilsåes med raigras og evt. engsvingel for å hindre oppblomstring av ugras - rankene må ikke skape risiko for oppdemming av vann Mellomlagring av 3900 m3 matjord vil kreve et lagringsareal på 2-3 da. Arealet avsettes innenfor rammen av 1. etappeutbygging som beskrevet ovenfor i kapittel Eksterne arealer for flytting av matjorda fra fremtidige etapper Det er ikke hensiktsmessig nå å angi hvor matjord fra framtidige utbyggingsetapper skal deponeres. Det forutsettes at det blir gjenstand for en fornyet matjordplan basert på ny kjent kunnskap man har på det tidspunktet, både om metoder for håndtering av matjord og aktuelle områder for deponering. 16

17 6 Metode for flytting av jord fra Sørby-Virik 6.1 Tidspunkt for flytting Frakt av jord på dyrka mark er en utfordrende prosess fordi vekt av maskiner og vekt av jordmasser vil gi kompresjonsskader i de underliggende massene. Dette kan gi avlingssvikt i lang tid etter at jorda er kjørt på. Jordflytting må derfor skje med så tørre forhold som mulig, for å unngå varige kompresjoner og pakkskader i jordsmonnet. Det innebærer at både jorda som skal flyttes og jorda der den skal utlegges bør være tørrere enn hva som regnes som lagelig for jordarbeiding. Perioden mai-august vil normalt være månedene med de tørreste jordbunnsforholdene og dermed den beste perioden for flytting av matjord. Værforholdene må være tørre i perioden før og under flytting og deponering. Er jorda mulig å laste opp i kalde perioder, vil det være optimalt å flytte jorda i perioder med tele på mottaksarealet. I tilfeller der jord skal påføres arealer som allerede er dyrket, bør jorda om mulig flyttes utenom vekstsesongen. For å oppnå maksimalt tørre forhold kan det likevel være hensiktsmessig å akseptere ett års avlingsopphold på arealene for å benytte den tørreste årstiden til flytteoperasjonen. De to aktuelle deponeringsalternativene er arealer som ikke dyrkes i dag. I disse alternativene blir derfor denne problemstillingen ikke relevant. 6.2 Behandling av jorda før og etter flytting Jorda skal soldes før utlegging. Solding kan enten skje når den tas av arealerene, eller i området der jorda skal deponeres dersom dette er mer hensiktsmessig. Nydyrking kan gjennomføres med stor gravemaskin med dyrkingsskuff. Stein må sorteres ut og kjøres bort, eventuelt deponeres i området. Stubbene bør legges i ranker og dekkes med jord. Rankene må ligger 3-5 år før stubber, kvist og røtter er brutt ned og det er bare matjord tilbake. Graving av drensgrøfter vil også avgi en god del stein som må fjernes fra jordet, til deponi på eller utenfor området. 17

18 Etter at feltet som skal tilføres matjord er ryddet for stubber og stein og etter grøfting må feltet kalkes. Jorda som tilføres har stort sett tilfredsstillende ph, men den varierer noe. Etter at matjorda er blitt tilført kan jordforbedring i form av slam vurderes. 6.3 Hensyn til påviste skadeorganismer Det er påvist nematoder i jorda på Sørby-Virik i noe varierende konsentrajoner. Nematodeforekomsten vurderes imidlertid ikke som begrensende for å kunne bruk denne matjorda på impediment og arealer for nydyrking. Dette vurderes som uproblematisk. Det er da likevel en forutsetning at mottakere av matjorden fra Sørby/ Virik blir gjort kjent med nematodeinnhold, jordart, moldinnhold og de kjemisk analysene. 6.4 Maskiner og utstyr Valg av utstyr som brukes må vurderes med hensyn til risiko for jordpakking. Ulikt transportutstyr kan gi forskjellig jordpakking. Transport med bil gir uforholdsmessig stort marktrykk på undergrunnen. Utkjøring av jorda kan skje med utstyr som normalt brukes til å kjøre ut slam. Slikt utstyr bør foretrekkes både til transport og utkjøring. Bruk av bulldoser til å kjøre sammen jord og å skyve den utover bør unngås. 6.5 Transport og kjøremønster Valg av transportruter mellom Sørby-Virik og utleggingområdene gjøres i dialog mellom Sandefjord kommune, Statens vegvesen, utbygger og eventuelt andre rettighetshavere. På grunneiendommen der jorda skal legges ut skal valg av transportvei gjøres i samarbeid med grunneier. Før lastebiler kjører ut fra anleggsområdet og ut på offentlig vei bør transporten bevege seg minimum 100 m på pukket/gruset vei for å få minst mulig jord inn på veiarealene. Jord fra hjulene som likevel kommer inn på offentlig vei skal fjernes jevnlig. Ved utlegging på dyrka mark skal det brukes faste kjøreveier. De mest belastede transportveiene bør opparbeides som midlertidige anleggsveier med bruk av fiberduk og knuste steinmasser med lagtykkelse min. 150 mm. Kan jorda legges ut i periode med tele i bakken, er det ikke behov for dette. 6.6 Dokumentasjon Etter utlegging skal det framlegges bekreftelse/erklæring på at jorden 18

19 faktisk er mottatt og håndtert i samsvar med godkjent plan. Bekreftelse skal vedlegges ved anmodning om ferdigattest for boligene. Dersom jorda mellomlagres før utlegging på nye arealer kan kommunen gi en utsettelse på denne dokumentasjonen innenfor en tidsramme på 1 år. 19

20 20