Torgeir Tajet

Transkript

1 2015 Torgeir Tajet VURDERING AV MATJORDEN PÅ SØRBY - VIRIK, SANDEFJORD Vurdering av jordens kvalitet og egnethet som jordforbedringsmiddel eller som toppjord ved nydyrking.

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Oppdragsgiver... 2 Bakgrunn... 2 Grunnlag for faglig vurdering av jorda... 2 Alternativ utnyttelse av omdisponert jord... 2 Om jorda... 3 Jorda i Vestfold... 3 Jorda på Sørby - Virik... 3 Alternativ bruk av matjord... 5 Flytting av jord... 5 Jordforbedringsmiddel på eksisterende dyrka mark...5 Tilføre matjord til eksisterende dyrka mark med dyrkingsmessige utfordringer...5 Nydyrke dyrkbar jord og tilføre matjord for å øke produksjonspotensialet...6 Dyrke opp nye arealer som i utgangspunktet ikke er dyrkbare...7 Kostnader med flytting av jord... 7 Krav til jord som skal tilføres på dyrkamark... 7 Lovverk - Mattilsynet...7 Nematoder og sjukdom...8 Jordart...8 Steininnhold...8 Organisk materiale...8 Mineralsk analyse...8 Potensiell anvendelse av jorda på Sørby - Virik...8 Transport av jord Avstand Tid på året - Laglighet Interesse blant bønder for å ta i mot matjord Betraktninger rundt nydyrking av dyrkbarmark Konklusjon

3 Innledning Oppdragsgiver Norsk Landbruksrådgivning Viken ved Torgeir Tajet er engasjert av Telemark Vestfold Utvikling AS Bakgrunn I forbindelse med Sandefjord kommunes behandling av kommuneplanens arealdel vedtok bystyre den 22. mai 2014 at jorden på Sørby-Virik skal benyttes til bruk for nydyrking eller jordforbedring. Norsk Landbruksrådgivning Viken er engasjert for å redegjøre for disponering av matjorden, jordens kvalitet og jordens egnethet som jord til jordforbedring av eksiterende jorder eller nydyrking. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Sørby - Virik er farget gult. Kilde Sandefjord kommune 2

4 Grunnlag for faglig vurdering av jorda Som grunnlag for vurdering av jorden er det innhentet jordprøver som er analysert. Området er befart og det er foretatt manuell graving at toppsjiktet ned til mellomsjiktet. Det er foretatt enkelt intervju av driverne av jorda på de aktuelle jordene hvor det er spurt om deres oppfattelse av jorden. Alternativ utnyttelse av omdisponert jord Det er rettet forespørsel til grunneiere i Sandefjordsområdet med spørsmål om de har behov for jord til jordforbedring. Forespørsel er foretatt via telefon. 3

5 Om jorda Jorda i Vestfold Den beste jorda i Vestfold befinner seg på sør og østsida av raet, i Lågendalen og fra Tønsberg oppover i Ree. Med den beste jorda menes jord som er egnet til produksjon av poteter og grønnsaker, og som gir gode kornavlinger. Sørby - Virik ligger innenfor dette området. Jorda på Virik Jorda på Sørby - Virik består hovedsakelig av siltig sand, noe lettleire med mye grus og stein. Selv om arealet er delt opp av åkerholmer, er arronderingen å anse som middels god til god, da det på de fleste steder går an å plassere rektangler med målene m x m. Området er preget av flere partier der det er grunt ned til fjell. I kartverket til Skog og Landskap er jordkvaliteten angitt som god, med få begrensninger. På flyfoto er det aktuelle arealet vist med gul strek. Kilde Sandefjord kommune kartportal på nett. Skolmar Jordlaboratorium har fortatt prøver av jorda med påfølgende jordanalyse. Jordprøvene er tatt i to omganger, henholdsvis mars 2014 og juli

6 Utsnitt av kart fra Jordplan.no som viser hvor jordprøvene på Sørby - Virak er tatt (jordanalyser, se vedlegg). Jordanalysene viser at innhold av organisk materiale i matjordlaget, er mellom 4,5 % og 12 %, noe som regnes for å være bra. De som forpakter og driver jorda, oppfatter matjordlaget ikke spesielt moldholdig eller næringsrikt. På grunn av det høye innholdet av stein og grus fremstår jorda som mer skrinn og næringsfattig enn den er. Analyseverdiene viser generelt jord som er i god hevd. Graveprøver i matjordsjiktet viser svart, moldholdig, jord med stedvis mye og til svært mye innhold av grus og stein. I områdets østre del er det flere steder dårlig drenering og bløte partier, her er det også noen utfordringer i forhold til lite fall på arealene.. Jordene på Sørby - Virik er i henhold til egnethetskartene til Skog og landskap (NIBIO): Godt egnet til produksjon av løk, kålvekster og bønner. Moderat egnet til korn, gras, potet og salat. Mindre egnet til rotvekster pga. steininnholdet og vassjukhet. 5

7 Alternativ bruk av matjord for økt matproduksjon Flytting av jord Når arealer med dyrka mark omdisponeres er det en positiv tanke at matjorda skal flyttes til andre områder for at matproduksjonen skal kunne opprettholdes. Alternativ utnyttelse av jorda vil da være: - Jordforbedringsmiddel på eksisterende dyrka mark - Tilført matjord til eksisterende dyrka mark med dyrkingsmessige utfordringer - Tilført matjord til dyrkbare arealer - Oppdyrke nye arealer som i utgangspunktet ikke er dyrkbare Tre begreper er viktige i denne sammenhengen. Dyrka mark, dyrkbar mark og ikke dyrkbar mark. Dyrka mark er arealer som allerede er dyrket. Dyrkbar mark er arealer som er egnet til dyrking dersom skog og stein fjernes, overflaten jevnes ut og arealet får tilfredsstillende drenering. Ikke dyrkbar mark er arealer der jordsmonn og terreng er av en slik beskaffenhet at dyrking av kulturplanter ikke er aktuelt. Eksempel på dette er fjell, bratte bakker eller dalsøkk. I tillegg er Utnyttingsgrad ved omdisponering av matjord viktig å ha et forhold til. Ved å flytte jord eller jordsmonn fra et sted til et annet, forsvinner potensialet for å produsere mat på det området jorda fjernes. Dersom jorda flyttes til et annet område, som i utgangspunktet regnes som ikke dyrkbart, og hvor det kan tenkes at det er mulig å produsere like mye mat, ville utnyttingsgraden vært 100 %. Ved å flytte matjorda til et område som i dag har et produksjonspotensial på eksempelvis 50 % av avlingspotensialet der en flytter jord fra, blir utnyttingsgraden 50 %, dersom en oppnår samme avling på det stedet en flytter jord til, som på det stedet en flytter jord fra. Flytting av matjord er svært kostbart og energikrevende. Det vil i praksis aldri fullt ut kunne erstatte det arealet med dyrka mark som omdisponeres. Utnyttingsgrad = Økning i antall brød produsert på alternativt sted Antall brød mulig å produsere på omdisponert areal Jordforbedringsmiddel på eksisterende dyrka mark Bruk av matjord som jordforbedringsmiddel på eksisterende dyrka mark er en dårlig og lite effektiv måte å ta vare på matjorda på. Utnyttingsgraden er null, siden dette ikke erstatter produksjonen på den dyrka marka som blir omdisponert. Det finnes andre mer effektive metoder å øke jordas produktivitet på, ved for eksempel å tilføre organisk materiale som husdyrgjødsel eller kompost, eller å dyrke flerårige vekster over lengere tid. 6

8 Tilføre matjord til eksisterende dyrka mark med dyrkingsmessige utfordringer Det øverste sjiktet i dyrka jord består normalt av et Ap-sjikt som omfatter matjordlaget i den delen av jorda som pløyes/ jordarbeides. Tykkelsen på dette sjiktet er normalt rundt 20 cm. Under dette sjiktet er det ofte et B-sjikt hvor det kan være noe humus og utfelte/oksiderte mineraler. Fargen er ofte brun eller en blanding mellom matjordlaget og undergrunnsjorda. Normalt er det noe rotaktivitet også i B-sjiktet. Det også viktig å ta vare på dette sjiktet ved flytting av jord, fordi det har kvaliteter som dyrkingsmessig sett er mer verdifulle enn undergrunnsjorda, C-sjiktet. C-sjiktet er undergrunnsjorda, som i liten grad har blitt påvirket av de jordsmonndannende prosessene. B og C- sjiktene har viktige funksjoner for drenering og vannlagrinsevne til jord. Ap-sjikt cm Matjordlag med innblanding av organisk materiale i pløyedybde. B-sjikt cm Forvitret jord med utfelling av humus og metalloksider. C-sjikt Undergrunnsjord som er lite påvirket av jordsmonnsdannende prosesser. Jordprofil av Cambisol. Foto Siri Svendgård-Stokke, Skog og landskap Dersom tilkjørt matjord skal legges på tørkesvake forhøyninger i terrenget kan den nye matjorda legges rett oppå den eksisterende. Dersom det er innhule partier eller søkk som skal jevnes ut kan det være aktuelt å skyve til side eksisterende matjordlag før utfyllingsmasser kjøres på, for så å legge matjorda på toppen igjen. Dersom det legges tykke lag med matjord (>50 cm), kan dette påvirke jordas bæreevne og gi seinere opptørking om våren og etter nedbørsperioder. Det er også en lite effektiv utnyttelse av matjorda. Å tilføre matjord på allerede eksisterende dyrka mark, kan på gitte områder, hvor avlingene ligger på % av full avling, bidra til å gi bedre avling. På denne måten kan matjorda som omdisponeres få en utnyttingsgrad til matproduksjon på % i forhold til avlingspotensialet på den dyrka marka som omdisponeres. Å tilføre moderate mengder leirjord på skarp sand vil bedre jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, og således kunne være positivt. Å tilføre sand på tung leirjord kan bidra til bedre struktur. Bruk av sand vil også kunne gi bedre struktur og bæreevne på torvmosemyr. Det kan da være aktuelt å sålde jorda i vogn for spredning av kloakkslam og kjøre ut et lag på mm, og deretter harve gjentatte ganger eller frese med lavt turtall. Dette er ingen fullgod erstatning for dyrka mark som blir omdisponert, da utnyttingsgraden er lav. Kostnadsnivået vil kunne ligge på kr/ daa. 7

9 For å oppnå positive effekter ved tilførsel av matjord, er det viktig å ha hovedfokuset på behovene på den lokaliteten det vurderes å tilføre matjord. Nydyrke dyrkbar jord og tilføre matjord for å øke produksjonspotensialet Det er mye dyrkbar jord som av ulike årsaker ikke har blitt dyrka opp i Norge. Dette gjelder også i Vestfold. Disse arealene er kartlagt av Skog og Landskap og kan finnes på nettstedet Kilden og i en rapport utarbeidet av Bioforsk og Skog og Landskap (Grønlund, A., Svendgård-Stokke, S., Hoveid, Ø. & Rønning, L ) Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking. Bioforsk RAPPORT 8(151):97s.). Enkelte arealer er enkle å ta i bruk, mens andre vil kreve mer i forhold til planering/ utfylling av søkk, fjerning av stein og drenering. Enkelte områder har et greit matjordlag i utgangspunktet, mens andre arealer raskere vil kunne bli produktive ved ekstra tilførsel av matjord/ organisk materiale. Marginale dyrkbare områder kan tenkes å få et høyere avlingspotensial raskere ved å få tilført matjord, slik at matjordlaget blir tykkere eller ved at søkk jevnes ut. Dette kan bidra til å øke avlingspotensialet fra å ligge på % av full avling til å komme opp i full avling litt raskere. På lang sikt vil denne gevinsten trolig være lite signifikant. Dette er ingen god erstatning for dyrka mark som blir omdisponert, da utnyttingsgraden er lav. Det er også kostbart, selv om det er vesentlig rimeligere enn å gjøre ikke dyrkbar mark om til dyrka mark. Dyrke opp nye arealer som i utgangspunktet ikke er dyrkbare Det er kun oppdyrking av arealer som i dag ikke regnes som dyrkbare, som over tid vil kunne gi en netto økning av arealene med dyrka mark. For at slike arealer skal kunne bli dyrkbare, må det være et jordsmonn på minimum cm tykkelse i tillegg til 20 cm matjordlag på toppen. Terrengoverflaten bør ikke ha mer enn 10 % stigning, og arealet bør være av en slik form og størrelse at det er rasjonelt arronderingsmessing. Aktuelle arealer kan være avviklede grustak, steinbrudd og fyllinger. Ofte vil arealene være såpass små at disse arealene alene ikke vil være store nok til å gi en god arrondering, dersom de ikke ligger i tilknytning til allerede eksisterende dyrka mark. Dette vil i praksis si at det hovedsakelig er grunne dalsøkk og lave bergrabber tilknyttet dyrka og dyrkbare arealer som kan tenkes som egnede områder, dersom netto nydyrket areal skal bli tilnærmet lik netto omdisponert dyrka eller dyrkbar mark. Å få en utnyttingsgrad på matproduksjon på 100 % på nytt produksjonsareal i forhold til eksisterende er lite realistisk. Dette kan kun anbefales i helt spesielle tilfeller, innenfor områder der de uansett skal flyttes på store overskuddsmasser. Kostnader ved flytting av jord Kostnadene knyttet til flytting av jord innen 10 km kan ligge i størrelsesorden kr/ m 3 masse. Entreprenør i Sandefjord anslår: - Rigging kr - Fjerning av jord, bulldoser 25 kr/m 3 8

10 - Lasting 15 kr/ m 3 - Transport innen 10 km 40 kr/ m 3 - Jamning med bulldoser 25 kr/ m 3 I tillegg kommer kostnader med utplukking/solding av stein, dersom det er stein i massene. Å frakte 1 m tykt jordlag innen en avstand på 10 km vil koste over kr pr daa. Dersom det skal fylles opp og jevnes slik at ikke dyrkbart areal blir dyrka mark, vil behovet for masser gjøre at summen fort blir 3-4 ganger så stor pr daa. Et praktisk spørsmål er også hvor en skal skaffe masser fra når det er behov for mer enn 1m 3 masse pr m 2 dyrka mark og hva det evt. koster. Dersom denne utfordringen løses ved å bruke matjord som fyllmasse blir utnyttingsgraden av matjorda redusert. Arealer der dette i praksis vil være aktuelt vil være svært begrenset og kostnadene svært høye pr arealenhet med dyrka mark som reetableres. Krav til jord som skal tilføres på dyrka mark Lovverk - Mattilsynet Mattilsynet setter ingen krav til godkjenning av jord som skal tilføres på dyrka mark, så sant det ikke er registrert potetcystenematode eller floghavre på området. Nematoder og sjukdom Dersom det har vært dyrket poteter på jorda som skal flyttes eller skal dyrkes poteter på arealene jorda skal flyttes til er det viktig å forsikre seg om at det ikke er potetcystenematoder eller smitte av ringråte i jorda som flyttes. For løkdyrking er det viktig at jorda ikke inneholder smitte av løkhvitråte. For grønnsaker generelt er det viktig ikke å spre rotsårnematoder eller rotgallnematoder. Jordart Jordarten på tilførte masser må ikke avvike mye fra omkringliggende masser der jorda tilføres. Det bør ikke brukes jordarter med for høyt leirinnhold (>20 %) til å fylle ut søkk, på grunn av dårlig infiltrasjonsevne og sein opptørking. Dersom det skal legges tykkere matjordlag på tørkesvake forhøyninger, bør den tilførte jorda ikke ha for mye sand og grus, og helst ha et moldinnhold på over 4 %. Det må ikke legges lag med grus og sand, som bryter jordas kappilæregenskaper, grunnere enn 1 m dyp, da dette gjør jorda meget tørkesvak. Dersom jorda som skal få tilført matjord som i utgangspunktet er silt, sand eller en kombinasjon av disse to, vil tilførsel av 5-10 % leire endre jordarten til en lettleire, og gi jorda helt andre egenskaper enn den opprinnelig hadde. Jordart med kornfordeling må derfor bestemmes nøyaktig både for stedegne masser og for tilførte masser. Det er meget viktig å kommunisere konsekvensen av ulike blandingsforhold til mottaker av matjorda, slik grunneier sammen med landbrukskontor/ landbruksrådgivning kan komme fram til gunstig blandingsforhold. 9

11 For å sikre god innblanding for mottaker, anbefales solding av tilkjørt matjord direkte i vogn for spredning av kloakkslam, og bruk av denne vogna til spredning. Deretter bør det harves eller freses på lavt turtall. (Yara) Kornfordelingstrekant Steininnhold Så sant matjorda ikke skal tilføres på områder som i utgangspunktet har mye stein, er det viktig at steininnholdet i den tilførte jorda er lavt. Solding av grus og småstein må derfor påregnes i forhold til jorda på Sørby - Virik. Organisk materiale Det bør ikke legges matjord med lavere moldinnhold oppå eksisterende matjord, da dette vil gi dårligere struktur og lavere avlingspotensiale enn utgangspunktet. Mineralsk analyse Jordanalyser bør tas ut som dokumentasjon på jordas kvaliteter. Jorda analyseres for moldinnhold, leirinnhold, ph og innhold av de plantetilgjengelige (ammoniumlaktatekstraherbare) næringsstoffene fosfor, kalium, kalsium og magnesium. Dette er viktig for å tilpasse kalking og gjødsling og bestemme hvordan det er greit å benytte matjorda. 10

12 Potensiell anvendelse av jorda på Sørby - Virik Forutsatt at jorda fra Sørby - Virik såldes, vil den være aktuell å bruke på de fleste områder og til de fleste vekster, da den både er humusrik og inneholder leire og sandpartikler. Dette er jord som lett får god struktur og som har god evne til å holde på vann og næringsstoffer. Sand- og grusinnholdet gjør at den har evnen til å få opp varmen raskt om våren. Jorda kan brukes både på sandjord og leirjord. Dersom jorda er fri for sjukdommer og nematoder, kan jorda prinsipielt brukes hvor som helst langs raet gjennom Vestfold. Det vil være behov for noe matjord til opparbeiding av grøntarealer. Matjord som blir til overs kan tilbys bønder i nærområdet. Transport av jord Avstand Transport av masser over større avstander enn 10 km øker kostnadene radikalt. Innenfor en avstand på 10 km anslås kostnadene til å ligge rundt 25 kr pr m 3. Det er grunn til å stille spørsmål ved bruk av energi og utslipp av CO2 i forbindelse med flytting av matjord. Tid på året Laglighet. Det er foreløpig lite erfaring med flytting av matjord og jordsmonn til andre landbruksområder. Det er derfor knyttet usikkerhet til hvordan resultatet blir. Det er derimot mye kunnskap om pakking ved gjentatte kjøringer med tunge maskiner på dyrka mark. Dersom det skal være trafikk på dyrka mark må transporten foregå utenom dyrkingssesongen. Jorda det skal kjøres på må også være tørr, for å unngå varige kompresjoner og pakkskader i jordsmonnet. Det vil si tørrere enn hva som regnes for laglig for jordarbeiding. Kjøring på våt eller fuktig jord gir kompresjonsskader. Tettpakka jord gjør at planterøttene får problemer med å utvikle seg, og avling og kvalitet blir dårlig. Frakt av jord på dyrka mark er uansett en utfordrende prosess fordi vekt av maskiner og jordmasser vil gi kompresjoner i de underliggende massene. Kjøring på frossen mark kan være et alternativ for å minimere jordpakking. Interesse blant bønder for å ta imot matjord 10 bønder i Vestfold har blitt spurt om hvordan de ville stille seg til å ta imot matjord. 3 av bøndene har virksomhet langs raet i nærheten av Sandefjord på tilsvarende jord som skal omdisponeres på Virik. Den umiddelbare reaksjonen varierte fra at det ikke var aktuelt til at de gjerne ville ta imot alt de kunne få. De fleste så nytten av å kunne fylle opp innhule partier og legge på ett tykkere matjordlag på grunne tørkesvake forhøyninger. Etter mer inngående drøftinger med produsentene var det sammenfallende oppfatning om at det under gitte forutsetninger kunne være greit å ta imot matjord. Det var godt samsvar i holdninger i forhold til smitte, jordart, stein, moldinnhold og laglighet. Det er sannsynligvis mulighet for avsetning for matjorda i området, ved å kontakte enkeltpersoner eller annonsere i lokalavis. Det er generelt liten betalingsvilje for å ta imot matjord. 11

13 Konklusjon Matjorda er en viktig ressurs. Å ta vare på matjord fra områder som omdisponeres fra matproduksjon til andre samfunnsmessige interesser er i en god tanke. Å tilføre matjord for å oppnå et høyere innhold av organisk materiale vil ikke gi noen gevinst på lang sikt. Å tilføre slam, kompost eller husdyrgjødsel og dyrking av flerårig eng vil være mer effektivt. Å tilføre moderate mengder leirjord på skarp sand vil bedre jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, og således kunne være positivt. Å tilføre sand på tung leirjord kan bidra til bedre struktur. Bruk av sand vil også kunne gi bedre struktur og bæreevne på torvmosemyr. Utnyttingsgraden av matjorda i forhold til opprettholdelse av matproduksjon vil i de fleste tilfeller være svært lav. Å flytte jordsmonn slik at ikke dyrkbar mark kan tas i bruk til matproduksjon er omfattende og såpass kostbart, at det er grunnlag for å stille spørsmål ved om det er samfunnsøkonomisk forsvarlig. I utgangspunktet bør det begrenses til spesielle tilfeller, og der områdene kan knyttes til dyrka/ dyrkbar mark og gi bedre arrondering. Å oppnå en utnyttingsgrad på 100 % vil også være krevende. For at matjorda skal kunne tilbys brukt som jordforbedringsmiddel på dyrka mark forutsettes at jorda er fri for floghavre, skadelige nematoder og sjukdommer, og at jorden har de rette egenskapene i forhold til de områdene jorda skal flyttes til. For å oppnå positive effekter ved tilførsel av matjord, er det viktig å ha hovedfokuset på behovene på den lokaliteten det vurderes å tilføre matjord. Flytting av matjord eller jordsmonn vil aldri kunne bli noen fullgod erstatning for dyrka og dyrkbar mark som omdisponeres til andre formål enn matproduksjon. For Sørby - Viriks del anbefales matjorden benyttet innenfor utbyggingsområdet, da det uansett vil være behov for matjord innenfor området. Evt. overskudds-masser anbefales tilbudt bønder i nabolaget/nærområder til bruk på dyrka mark eller til bruk ved oppdyrking av dyrkbar mark. Avhengig av mottakerens jordkvalitet må jorden påregnes såldet før avhending. 12