Nygård skole 25 år. Nygård skole september 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nygård skole 25 år. Nygård skole september 2010"

Transkript

1

2

3 Nygård skole 25 år Nygård skole feirer 25-årsjubileum. Hvorfor 25 år? Skolen har eksistert mye lengre enn som så. Ikke desto mindre er det 25 år siden virksomheten startet opp, med grunnskole, voksenopplæring og norskopplæring for fremmedspråklige. En lang periode var betegnelsen "Innføringssenter for fremmedspråklige", et navn som falt bort da vi ble gjenforent med den delen av voksenopplæringen som en periode holdt hus på Gimle skole. Dette er ment å være et festskrift. Hva har vi så å feire? Jo, bortsett fra å fylle år, kan vi også sies å ha gjort en del bra og riktig opp gjennom årene. Vi er Fokusskole, Fyrtårnskole og mye annet. Og vi har et bredt samarbeid med mange: NAV, MOKS, Norsk Språktest for å nevne noen på voksenopplæringssiden. Grunnskolen på sin side har gjennom alle år hatt kontakt med andre skoler i Bergen og omegn angående elever som har fått sitt første møte med norsk skole hos oss. Mange henvendelser er det også blitt fra andre kommuner. Det har blitt en stor virksomhet med årene, så stor at ingen med hånden på hjertet kan si at de kjenner alle som arbeider her. De fire avdelingene har noen grad av indre selvstyre, og det foregår til enhver tid mye godt og spennende arbeid. Vi har benyttet anledningen til å spørre noen tidligere medarbeidere hva de har opplevd på Nygård og senere, og vi har også bidrag fra tidligere elever. Dessuten har vi bilder fra ulike avdelinger og epoker. Alt i alt ønsker vi å tilby et mangfoldig utvalg fra en mangfoldig virksomhet. Dette festskriftet har en slags kronologisk oppbygning. En mer komplett historisk oversikt blir å finne på hjemmesiden vår I den forbindelse er det en person som må tilskrives all ære; tidligere rektor Helge Kaurin Nilsen. Redaksjonskomiteen har klippet fritt og uhemmet fra hans 40-sidersmanuskript. Nygård skole september 2010 Redaksjonskomiteen har bestått av Hildegunn Askvik, Arvid Hellum, Torill Simonsen og Anne Sofie Vik Ammy Karlsen har stått for lay-out.

4 NYGÅRD SKOLE, FRA En orientering ved rektor Grete Solvi Nygård skole, Innføringssenter for innvandrere ble oppstartet i 1985 etter at det ble fattet et vedtak om dette i Bergen bystyre i Skolen har siden den gang gitt norskopplæring til innvandrere, voksne og barn, i deres første fase i Bergen. Tanken bak opprettelsen av Innføringssenteret var på den ene siden å samle ressurser og kompetanse til kommunens innvandrerundervisning, og på den andre siden å skape et felles, første samlingssted for våre nye landsmenn. De første årene var følgende grupper plassert under rektor på Nygård skole: Voksenopplæringen, Grunnskolen, Grunnskole for voksne,( som ble flyttet til Gimle skole i 1987, men tilbake til Nygård skole i 2002), Spesielle grupper,( nå Bergen voksenopplæring) og Administrasjon av morsmålslærerne i Bergen. Administrasjonen på denne tiden besto av rektor og 3 undervisningsinspektører. I tillegg til undervisning, foregikk det mange andre aktiviteter på skolen de første årene, blant annet Familieundervisning for innvandrere. Kommunen bevilget penger slik at vi kunne tilby både voksne og barn aktiviteter på fritiden. Dette dreide seg både om kulturundervisning og leksehjelp. Lederne av kulturgruppene var av samme nasjonalitet som de som deltok på aktivitetene. Mye av denne aktiviteten var opprinnelsen til de aktivitetene som nå foregår på Bergen Internasjonale Kultursenter. De største elevgruppene de første årene var fra Vietnam, Chile og Sri Lanka. Dette bildet har forandret seg i tråd med verdenssituasjonen. Elevmassen vår gjenspeiler til enhver tid politiske forhold rundt om i verden, det være seg kriger og konflikter eller økonomiske forhold, og arbeidsmarkedssituasjonen i landene rundt oss. De største elevgruppene på 90-tallet kom fra tidligere Jugoslavia, Somalia og Irak. I dag er den største gruppen innvandrere i Bergen fra Polen, en gruppe som er nesten tidoblet siden år Den totale innvandrerbefolkningen i Bergen har økt fra pr til pr Siden vi startet å registrere voksne deltakere i datasystem på Nygård skole i juni 1989 til , hadde vi registrert deltakere i norskopplæringen.

5 NORSKOPPLÆRINGEN FOR VOKSNE, Rettighetene til gratis norskopplæring har blitt forandret mange ganger siden skolen startet opp i Den gangen hadde arbeidsinnvandrere og flyktinger rett på 240 timer, i 1988 økte dette til 500 timer for flyktninger, i 1991 til 750 timer for flyktninger med særskilte behov, i 1994 til 500 timer for arbeidsinnvandrere. I 1998 ble undervisningen delt i to løp, A-løp for de som hadde minimum norsk grunnskole fra hjemlandet, de kunne få inntil 850 timer, mens B-løpet - elever med mindre enn norsk grunnskolebakgrunn kunne få inntil 3000 timer. I 2005 ble Introduksjonsloven innført, og Norskopplæring med samfunnskunnskap er organisert i tråd med en foreskrift til denne loven. Dette innebærer at alle som har rett til gratis norskopplæring, eller som bare har plikt til å delta, må dokumentere at de har gjennomført minimum 250 norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap på et språk de forstår for å få bosettingstillatelse i Norge. De som trenger det, kan få innvilget ytterlige timer, maksimalt I sammenheng med innføringen av denne loven, ble også ansvaret for norskopplæringen flyttet fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Undervisningen er i dag organisert i 3 spor, Spor 1 hvor deltakerne har lite eller ingen skolebakgrunn fra hjemlandet, Spor 2 hvor deltakerne har minimum norsk grunnskolebakgrunn og opp til videregående skole, og Spor 3 hvor deltakerne har høyere utdanning. Det er innført 3 norskprøver, Norskprøve 1 som organiseres lokalt for de som har svakest skolebakgrunn, Norskprøve 2 og Norskprøve 3 organiseres på nasjonalt nivå, og avlegges av Spor 2 og Spor 3 deltakere. Sissel Wood Eldrid Sundgot

6 Grunnskolen på Nygård skole Grunnskolen på Nygård er en mottaksskole og har elever som går første år i norsk skole, uten kompetanse i norsk. Vi er en kombinert skole med elever fra trinn. Elevgrunnlaget gjenspeiler ofte kriser i verden som fører til flukt fra hjemlandet. I tillegg er arbeidsinnvandring, familiegjenforening og foresattes studier bakgrunn for våre elever. Elevenes skolebakgrunn varierer sterkt. Vi har elever med liten eller ingen skolegang, selv på U-trinnet, og vi har elever med meget god skolegang. Utviklingstrekk for 90-tallet er innføringen av L-97, som gav en ny retning for tospråklig opplæring. Dette fikk også konsekvenser for grunnskolen på Nygård. Det krevde god organisering både av samarbeidstid mellom lærerne og organisering av undervisningen. Tospråklig opplæring består av norsk som andrespråk, morsmålsopplæring og fagopplæring på morsmålet. Morsmålsopplæring blir nå mer sett på som et redskap for å lære norsk. For første gang blir fagopplæring på morsmålet innført som et nytt begrep i opplæringsloven. K-06 viderefører dette synet på morsmålet, og fagplanen i norsk som andrespråk erstattes av læreplan i Grunnleggende norsk, med tilhørende kartleggingsverktøy. I tillegg er det læreplan i morsmål for elever fra språklige minoriteter. Begge planene er nivåbasert. Berit Crizan Hildegunn Askvik

7 I 2005 innførte Bergen kommune en ny organisering for morsmålsopplæring. Nygård skole ble en av mange baseskoler, og vi er baseskole for 12 morsmålslærere. Tospråklig opplæring er en del av tilbudet på Nygård skole, og det skjer i løpet av elevenes ordinære skoledag. Opplæringen blir enda mer temaorientert, og morsmålslærerne og norsk-lærerne jobber mer sammen rundt elevene. Det vokser fram et mye tettere samarbeid mellom lærerne, noe som utvikler både tospråklige didaktiske modeller og setter fokus på hvordan morsmålet kan brukes i andrespråkslæring. Elevtallet på grunnskolen varierer fra år til år. Skoleåret 2008/2009år satt vi rekord med opp mot 400 elever. Grunnskole for voksne Tilbudet om grunnskoleopplæring for voksen har hatt flere lokaliteter i Bergen kommune. Fra 1987 var opplæringen lokalisert ved Gimle skole under skolens rektor med en undervisningsinspektør og en rådgiver. Tidlig på 1990-tallet var det et variert og godt benyttet tilbud. Det ble undervist både på dag og kveld, i enkeltfag og på dagtid i vanlig klasseorganisering og med alle fag. Der var klasser både for norske og for minoritetsspråklige elever. Det ble undervist etter egne planer for voksne. En del av personalet deltok i arbeidet med å lager læreplaner for voksne på det nasjonale planet og noen deltok også i arbeidet med å lage eksamensoppgaver. I 1994 kom R-94 og da fikk ungdommer rett til videregående opplæring og dette skulle komme til å endre noe på søkemassen til Grunnskole for voksne. Det ble også utover på 1990-tallet satt i gang Realkompetansevurdering av voksne og det ga større tilbud til en del voksne med arbeidserfaring og mindre behov for grunnskolefag. I 1997 kom læreplanen L-97 og rundt tusenårsskiftet ble det satt i gang arbeid med å lage moduler for å tilpasse lærestoffet bedre for voksne. Her ble det gitt rom for at voksne kunne få fag eller deler av fag godkjent. I dette arbeidet deltok skolen med flere lærerkrefter. Grunnskolen fikk etter hvert en stor andel minoritetsspråklige språklige søkere og en del av disse var enslig mindreårige med lite skolegang fra hjemlandet. Jon Anders Hovland

8 Fra 2000 og fram til dags dato er antall norske elever sterkt redusert. Hovedmassen er unge voksne, mange enslige mindreårige som gir mange nye utfordringer og krever nytenkning og mange ressurser. Tidlig på 2000-tallet ble det satt i gang prosjekter med kommunale og statlige midler til dette arbeidet. Det ble satt i gang samarbeid med en rekke etater, som barnevern, sosialkontor, Røde Kors, videregående skole osv. Alternativer til tradisjonell undervisning ble prøvd. Basegrupper med studietid, valgfag og leksehjelp er tiltakt som fortsatt er i drift. I tillegg er Uteskole et godt tilbud og en alternativ opplæringsarena som mange nyter godt av. Her har skolen samarbeid med Jeger og fiskeforeningen. I 2002 flyttet Grunnskole for voksne til Nygård skole og i dag er avdelingen organisert med grupper av unge som tar norsk med samfunnsfag og grupper som følger Kunnskapsløftet. Felles for disse er at de ønsker norsk grunnskole og videre utdanning. Avdelingen har 1,5 inspektørstilling og har innført delt rådgivertjeneste med en ressurs på 1,35 % stilling. Arbeidet med Kunnskapsløftet er godt i gang og fortsatt er lærerkrefter med og utarbeider nasjonale prøver. I 2009 avsluttes også Nafoprosjektet som skolen har hatt i samarbeid med en videregående skole og som er en del av Strategiplanen for likeverdig opplæring. NYGÅRD SKOLE, ANNO 2010 Nygård skole er i dag byens største skole. I 2010 hadde vi ca 2100 elever/ deltakere innom i vårt system. Vi gir undervisning til elever mellom 6 og 70 år. I juni 2010 var det registrert ca 1800 elever og deltakere. Dette sette store krav til alle ansatte, både når det gjelder arbeidsinnsats og organisering. Elevene våre kommer fra hele verden og vi regner at vi har ca 50 ulike språk representert på skolen. Grunnskolen har elever fra trinn og gir opplæring etter Læreplanen i grunnleggende norsk, morsmål for språklige minoriteter og fagopplæring på morsmålet. Vi hadde ca 300 elever i løpet av 2009/2010. Elevene går her første året i norsk skole. Grunnskolen for voksne har elever fra 16 år og oppover og gir opplæring både etter norsk med samfunnskunnskap og etter Kunnskapsløftet. Det undervises både på dag og kveld.

9 Elever som har opplæring etter Kunnskapsløftet går opp til eksamen. I 2009/2010 har avdelingen hatt 180 elever. Norskopplæringen har i 2009/2010undervist ca 1700 voksne kursdeltakere representert med over 50 ulike språk. Opplæringen følger Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. En del kursdeltakere får norskopplæring knyttet til yrkeskvalifisering. I 2009/2010 ble det avholdt 60 kurs med 50 timer samfunnskunnskap på til sammen 26 ulike språk. Vi er i dag fordelt på to bygg, Nygård skole, Nina Griegsgt. 2 og Lars Hillesgt 16B. I tillegg har vi lånt tre klasserom på Møhlenpris skole. Likevel er det stor utfordringer når det gjelder å få nok arealer. Våren 2010 fikk vi utvidet arealene i Lars Hillesgt. og fikk 7 nye rom. Alle voksne får tilbud på tre ulike økter, morgen, ettermiddag og kveld. Nygård skole Vi mener at vi i dag fremstår som en organisasjon med solid faglig innsikt når det gjelder tospråklig opplæring og opplæring i norsk for språklige minoriteter. Vi er fokusskole og fyrtårnskole. Det betyr at vi blir brukt av andre skoler og kommuner når det gjelder kursvirksomhet og veiledning. Vi har mange dyktige både lærere og ledere som står i front med dette arbeidet. Men ikke minst får våre egne elever glede av den gode kompetansen vi har opparbeidet oss. Vi har følt stolthet over å vise fram skolen og det pedagogiske arbeidet vi driver og vi synes det er flott at flere vet hva opplæringen på Nygård skole består av. Nygård skole er også prøvested for norskopplæringen og vi avvikler norskprøver for både egne deltakere og kommunene rundt Bergen. I juni 2010 var det over 500 deltaker som avviklet norskprøve på Nygård skole.

10 Epoker i senterets historie Tilblivelsen Bygget: Våren 1985 ble Nygård skole nedlagt og arkivert. I praksis innebar dette et foreløpig punktum for 64 års mangslungen kommunal, statlig og fylkeskommunal skoledrift i det omfangsrike, nybarokke bygningskomplekset som ble tegnet av stadsarkitekt Kaspar Hassel, og som ble påbegynt i og hadde stått ferdig til første skolebruk i Fra begynnelsen var en håndfull lærere, midlertidig plassert på Christi Krybbe, beskjeftiget med å undervise voksne flyktninger: For å få et noenlunde rimelig og sammenhengende bilde av utviklingen først og fremst for det som gjelder undervisning av flyktninger og innvandrere, må vi faktisk gå helt tilbake til Da hadde Bergen tatt imot de første flyktningene fra Chile. Samme året tilsatte Bergen skolestyre Harald Haldorsen i stilling som konsulent for spesialundervisningen i kommunen. Stillingen fikk også tillagt ansvaret for saker som gjaldt fremmedspråklige elever. Seks år seinere - i ble det opprettet en stilling som rektor for undervisning av fremmedspråklige elever og igjen ble Harald Haldorsen tilsatt. Etter ytterligere to år i 1982 ble så denne rektorstillingen omgjort til en rektorstilling med ansvar for voksenopplæring og for undervisning av fremmedspråklige elever. Hele tiden hadde Haldorsen sin arbeidsplass ved skoleadministrasjonen i det tidligere kommunehuset på Laksevåg. Der var han også plassert så seint som frem til skolestart høsten Da flyttet han til Nygård skole. Alt før det kom så langt, hadde nye brukere og brukergrupper gjort sin mer eller mindre formelle entré i skolebygningen. De var enten blitt plassert der av skolestyre og skoleadministrasjon, eller de hadde meldt sin interesse for egen fremtidig bruk av den sentralt beliggende skolebygningen. Dette gjaldt eksamensrettet voksenopplæring, spesielle grupper, norskopplæring for voksne innvandrere, familieaktiviteter for innvandrerbarn, førskoletilbud for innvandrerbarn, eget grunnskoletilbud for innvandrerbarn, Bergen kommunale musikkskole og Sentrum PPT. Alle disse virksomhetene var

11 kommunale. I tillegg hadde også det statlige Bergen Musikk-konservatorium meldt seg som interessent og liebhaber. Fra midten av 1970-tallet hadde Det norske flyktningeråd - avdeling Bergen kjøpt undervisningstjenester fra Friundervisningen i Bergen i noen grad også fra AOF. Kai Jensen arbeidet som norsklærer på kurs for voksne flyktninger alt i 1975, og etter noen tid ble han ansatt av Det norske flyktningeråd som undervisningsleder for norskkurs, men med kontorplassering ved Friundervisningen. - Fra 1. januar 1983 ble denne voksenopplæringsvirksomheten overtatt av Bergen kommune, og i et møte i desember 1982 hadde Bergen formannskap derfor vedtatt å opprette en stilling for undervisningsinspektør med ansvar for det som nå ble et nytt kommunalt skoletilbud flyktningeundervisning (Norsk for flyktninger forkortet NFF) og innvandrerundervisning (Norsk for innvandrere forkortet NFI). Etterhvert ble Kai Jensen ansatt i den nyoppretede inspektørstillingen. Som kommunalt drevet ble virksomheten i utgangspunktet plassert på Christi Krybbe skoler, men allerede om høsten i 1983 ble deler av undervisningen overført til Nygård skole. Hva førte deg til Nygård skole? -Jeg har tidligere arbeidet som lærer ved Nygård (ungdoms-) skole, men fra januar 1974 begynte jeg som pedagogisk konsulent ved avdeling for spesialundervisning i skoleseksjonen i Bergen. Det var på denne tiden at flyktninger begynte å komme til Bergen i stadig økende antall, og i årene som fulgte økte tallet av det som ble betegnet fremmedspråklige elever. Jeg fikk etter hvert som saksbehandler ved siden av det vanlige spesialpedagogiske arbeidsområde, oppgaven å konsentrere meg om denne form for undervisning. Etter hvert ble oppgaven utvidet til å gjelde voksne innvandrere og flyktninger. Avdelingen ble ledet av skoleinspektør Svein Haukaas. Harald Haldorsen Det var på denne tid ingen egen skole for fremmedspråklige elever, og i noen tilfeller tok undervisningen til i såkalte innføringsklasser, som etter hvert ble oppløst, og elevene gikk inn i klasser med nødvendige støttetiltak. Etter hvert ble det opprettet innføringsklasser for tjekkere, chilenere, pakistanere og vietnamesere. Det ble også etter hvert arrangert undervisning i elevenes morsmål. Våren 1977 ble det igangsatt familieundervisning for innvandrere (skolestyresak 72/77 ).

12 Oppgavene var nye, var spennende og vanskelige. Det krevde et utstrakt samarbeid med de ulike skolers administrative personale og lærere, med PP-tjenesten, med morsmålslærere, med ulike etater, bl.a. sosialetat, med skoledirektør, med lærerskole og med universitet og med statlige etater. Friundervisningen og AOF var også inne i bildet. I skolestyresak 210/1978 Oppretting av rektorstilling for fremmedspråklige elever går det fram at arbeidsmengden var blitt så omfattende at en ønsket en egen ledelse for feltet. I utlysing av stillingen ( utlysning nr. 4/1980 ) finner en bl.a. følgende: For stillingen gjelder generelt normal instruks for pedagogiske og administrative ledere. I den sammenheng nevner en om arbeidsområdet: Innføringsklasser, morsmålsundervisning, aktiv deltaking i samarbeid med andre institusjoner vedrørende fremmedspråklige elevers skoleforhold. Årstimetallet for fremmedspråklige elever utgjorde skoleåret 1978/ timer. En regner med at skoleåret 1979/80 vil ligge på ca timer. Det drives for tiden morsmålsundervisning på 8 språk. Jeg søkte og fikk stillingen, som ble knyttet til avdeling for spesialundervisning. Arbeidsplassering var fremdeles i skoleseksjonen. Da Nygård skole ble ledig i 1982, ble det vedtatt at rektor for undervisning av fremmedspråklige elever skulle overføres dit. Dette førte meg til Nygård skole. Hva var de viktigste sakene for deg som rektor? - Som vedlegg til skolestyresak 75/80 fulgte instruks for rektor for undervisning av fremmedspråklige elever. Rektor vil i tillegg til oppgaver skissert i vanlig stillingsinstruks for administrativpersonale i grunnskolen arbeide med spesielle oppgaver som: 1. Å skaffe seg best mulig kjennskap til forutsetningene, evnene og interessene til fremmedspråklige elever i samarbeid med de aktuelle skoler. 2. arbeide aktivt for å skape et godt og trivelig miljø for elevene, med tiltak som bl.a. kan fremme internasjonal toleranse.

13 3. å ta aktivt del i arbeidet for god kontakt og godt samarbeid med ulike etater, institusjoner og enkeltpersoner som arbeider med fremmespråklige elever 4. organisere innføringsklasser for elever som ut fra en pedagogisk vurdering har behov for et slikt tilbud 5. gi råd om timer til norskundervisning for fremmedspråklige elever som går i vanlig klasse 6. organisere morsmålsundervisningen innenfor gitte rammer 7. organisere lærerkus for lærere som arbeider med fremmedspråklige elever 8. utarbeide program for konferanser, seminarer o.a. som angår denne type undervisning 9. legge opp til felles planleggingsdager for lærere som er involvert 10. gi forslag om budsjett til læremidler o.a. Dette var nok å holde fingrene i, og det å få innføringssenteret til å fungere ut fra disse forutsetninger, ble hovedoppgaven. Hvilke faglige diskusjoner husker du fra din tid? Hvordan undervisningen skal drives rent faglig Oppretting av innføringsklasse Eget innføringssenter Ulike rapporter sammen med PP-tjeneste Morsmålslærernes medvirkning i språkopplæringen. Kurs i samarbeid med bl.a. lærerhøgskole og sosialetat. Om overtakelse av flyktning- og innvandrerundervisning. Om førskoletiltak for fremmedskråklie barn. Faglige diskusjoner med ulike etater. Familieundervisning Ulike møter, diskusjoner med skoledirektørens kontor Det er noe av det jeg ser for med tanke på tiden før innføringssenteret og under tiden på Nygård skole.

14 Hvilke tanker gjør du deg om Nygårds skoles rolle i fremtiden? Jeg har ikke fulgt med i debatten fra den gang jeg gikk ut av rektorstillingen, men håpet er at innføringsenteret kan spille en rolle hvor en kan kombinere behovet for intensiv norskundervisning med behovet for å kunne etter kort tid ta del i hjemmeskolens undervisning. For voksne innvandrere og flyktninger vil det sannsynligvis, etter min oppfatning, være et fast behov for norskkurs ved skolen Første fase på Nygård skole - rektorer kommer og rektorer går I 1987 ble konsulentstillingen innen fagfeltene voksenopplæring og opplæring for fremmedspråklige utlyst som fast stilling. Harald Haldorsen søkte og fikk stillingen. Dermed ble rektorstillingen ved Innføringssenter for fremmedspråklige ledig, og der meldte Esther Motzfeldt Andersen seg som søker. I møte i Hovedutvalg for skole den 8. desember 1987 ble hun tilsatt som rektor med arbeidssted Nygård skole. Den nye rektoren gikk entusiastisk og meget energisk til oppgavene som ventet. Både oppgaver og utfordringer skulle vise seg å stå i kø. I utgangspunktet var det likevel mest avgjørende å kunne fastslå at Nygård skole Innføringssenter for fremmedspråklige endelig hadde fått definert sin ytre organisatoriske ramme og skulle favne om grunnskole og voksenopplæring for flyktninger og innvandrere fra skolestart høsten 1987."

15 Veggmalerier: "I desember 1986 inntok nemlig den chilenske billedkunstneren Patricio Madera trappeoppgangen i inngang C. Og i «Bergens Tidende» for 16. desmber 1986 refereres at han skal «--- male 40 kvadratmeter med fredsmalerier. Han er assistert av omlag 30 flyktning- og innvandrerbarn som er kommet til Norge i løpet av høsten.---» Madera sier til avisen at når «--- skoleelever fra Iran, Vietnam, Sri Lanka og Chile kan gå sammen på denne måten, opplever jeg det sterkt at fred bryter alle landegrenser og kulturer. Fred er en internasjonal drøm. Dette skal også uttrykkes med veggmaleriene her på Nygård skole, sier Madera.---» Alle som vil besøke Nygård skole, blir fortsatt møtt av Patricio Maderas store billedfelt i trappehuset.

16 Om institusjonsbygging Grunnskolen og evalueringsarbeidet, kontinuitet og kompetansebygging, oppussing av skolen En av de viktige tingene Esther Motzfeldt Andersen tok tak i, var oppussing av skolen: "Like før skolestart om høsten i 1989 kunne så arbeidene startes opp. - For elever og personale startet samtidig en trengselstid som skulle vare i et helt år. Deler av undervisningen måtte midlertidig flyttes ut av skolebygget slik at klasserom, korridorer og kontorer kunne fristilles for bygningsarbeidene etter oppsatte planer. I praksis betydde dette at grunnskolens undervisning ble skjermet og hele tiden foregikk i skolebygget, mens storparten av voksenopplæringens undervisning ble flyttet til leide lokaler i Tornøegården, lokaler som vel egentlig var bortimot uegnet til undervisningsformål. Det kanskje eneste pre lokalene hadde, var plasseringen i rimelig avstand fra Nygård skole. Den korte avstanden gjorde det faktisk mulig å organisere transport på dugnad, så pulter, stoler og diverse undervisningsmateriell ble i stor utstrekning flyttet fra skolen og til Christiegate 5-7 av elever og lærere. Den samme transportmodellen ble også benyttet ved returen da ombyggingsarbeidene endelig var ferdig godt utpå vårparten i Å drive undervisning i de lite egnede lokalene i Tornøegården må utvilsomt ha vært både en prøvelse og en belastning for den delen av lærerpersonalet som ble plassert der. Heller ikke kunne denne plasseringen oppfattes som spesielt tilfredsstillende for de elevene det gjaldt. - Men også i skolebygget ble det et prøvelsens år for elever og lærere. Arbeidene ble startet opp i første og annen etasje, og disse etasjene stod ferdig til bruk omkring årsskiftet. Deretter ble tredje og fjerde etasje tatt i løpet av vårhalvåret Men hele tiden var støy og støv og malingslukt plager som man måtte leve med, og kanskje verst var støvet fra rivingen av gamle, pussede mursteinsvegger. En vesentlig del av forklaringen på at undervisningen under disse vanskelige forholdene kunne gå sin gang uten store protester og betydelige innsigelser fra elever og lærere ligger nokså sannsynlig i den stå på - viljen som kampen for ombyggingen hadde bidratt til å skape både i personalet og blant elevene." To pionerer går fra borde: Kari Tenfjord og Kai Jensen avløses av inspektørvikarer Våren 1989 ble to av Innføringssenterets inspektørstillinger lyst ut som ledige vikariater. På Grunnskolen hadde Kari Tenfjord søkt om permisjon for å arbeide med et forskningsprosjekt om

17 vietnamesiske elevers språkutvikling i norsk som andrespråk. Og Kai Jensen hadde søkt om permisjon fra Voksenopplæringen for å fortsette sine psykologistudier ved Berkeley University. Randi Scheel de Rey ble ansatt i vikariatet på Grunnskolen Helge Kaurin Nilsen i vikariatet på Voksenopplæringen. Ettersom hverken Tenfjord eller Jensen kom tilbake etter permisjonene, ble begge de to vikarene værende i stillingene. Hvor er du nå, og hva er du opptatt av for tiden? -Jeg arbeider nå som professor i norsk som andrespråk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. For tida er jeg leder for et stort forskningsprosjekt, ASKeladden, som har som hovedmål å kaste nytt lys over hvordan morsmålet til språkinnlæreren påvirker andrespråkstilegnelsen. Dette spørsmålet har vært kontroversielt i forskningsmiljøet, og hvilket syn som har vært rådende har vært preget av hovedstrømninger innenfor læringsteori og lingvistikk. At noen retninger har tillagt morsmålet en ubetydelig rolle, har for lærere med sitt daglige arbeid i flerspråklige klasserom virket helt uforståelig. I mi tid på Nygård skole, diskuterte vi også morsmålet, ikke om det påvirka andrespråkslæringa for det tror jeg ikke det var tvil om men vi diskuterte om vi skulle la elevenes morsmål være avgjørende for klassesammensetningen. Mange var bekymra for at en slik modell ville føre til at elevene brukte morsmålet sitt i klassen i stedet for norsk og at det ville forsinke språklæringa. Da ville vinninga gå opp i spinninga. Men at vi hadde slike diskusjoner, viste i alle all fall at man til fulle var klar over at språktilegnelsen er en prosess som blir påvirket av mange faktorer, ikke bare morsmålet, men for eksempel hvor mye innputt elevene får på norsk og hvor mye de bruker norsk. Kari Tenfjord Et annet prosjekt som jeg også er opptatt av for tida, er etter- og videreutdanning av lærere i norsk som andrespråk. Helt siden 1999 har Universitetet i Bergen hatt et slikt tilbud, PRISME, som har vært nettbasert. Vi la studiet på is i fjor fordi vi mangler lærerressurser på instituttet, men etter sterk pågang både fra kommuner og enkeltpersoner, har vi nå startet opp på nytt med støtte fra VOX i håp om at Universitetet i Bergen vil opprette en ny stilling i norsk som andrespråk slik at tilbudet blir permanent. Gjennom PRISME har vi møtt mange lærere fra Nygård.

18 Når var du på Nygård skole? -I 1985 ble jeg tilsatt i fast stilling som inspektør ved det nyoppretta innføringssenteret ved Nygård skole. Det var utrolig å spennende å være med fra starten i dette prosjektet. Da jeg i 1989 fikk et tre års forskningsstipend fra Norges Forskningsråd, sa jeg opp stillinga i Bergen kommune og begynte som stipendiat ved Universitetet i Bergen. Hva var dine oppgaver på skolen? -Som inspektør hadde jeg administrativt ansvar, og forsøkte etter beste evne og legge faglige vurderinger til grunn for de administrative rutinene som ble etablert. Det var arbeidet med de fremmedspråklige elevene i grunnskolealderen som etter hvert ble min viktigste oppgave og tiltak for å utvikle den faglige kompetansen ved skolen var helt sentralt. Kan du nevne noen faglige spørsmål som opptok deg på denne tiden? -Utvikling av læremidler og kartleggingsmateriell var to av de sakene vi jobbet med og som vi også greidde å få utviklingsmidler til. Ta ordet, et læreverk i norsk som andrespråk for mellomtrinnet, er basert på pedagogiske ideer og erfaringer fra Nygård, og det har nå vært i bruk i norsk skole i over 20 år. Kartleggingsheftet som var motivert ut fra behov for å kunne gi mottaksskolene informasjon om elevenes språkferdigheter ved overføring fra Nygård skole, var resultat av et forskningsprosjekt i ordets rette forstand. Prosjektet ble videreført etter at jeg hadde begynt som stipendiat. Da fikk jo jeg mulighet til å oppdatere meg på teorier om andrespråkslæring, og kunne formidle det videre til lærerne som deltok i prosjektet, og lærerne formidlet erfaringer og språkdata fra sin undervisning. Vi hadde jevnlige møter der vi studerte, diskuterte og analyserte og ikke minst, vi avsluttet prosjektet med et ferdig produkt, et kartleggingshefte som jeg tror på mange måter har fungert bra. Dette samarbeidet mellom forskningsmiljøet og skolen var utrolig inspirerende for alle som var med, en av lærerne, skrev seinere en masteravhandling som videreføring av dette arbeidet. Jeg tenker ofte på at slikt samarbeid burde vi ha mer av.

19 Har du noen tanker om Nygård skole i fremtiden? -Nygård skole vil uten tvil være en viktig institusjon for språklige minoriteter i Bergen, både for barn og voksne. Skolen vil ikke bare være en viktig opplæringsinstitusjon for de som må lære seg norsk for å kunne delta i det norske samfunnet, enten i arbeidslivet eller i utdanningssystemet, skolen vil også ha et stort ansvar og en viktig rolle å spille som en holdningsskapende institusjon med betydning for hvordan Norge utvikler seg som et flerkulturelt samfunn. Selv om jeg så på grunnskoleavdelinga ved Nygård som et midlertidig tiltak da vi startet, et tiltak som var nødvendig til kompetansen og infrastrukturen for å gi opplæring for språklige minoriteter var etablert i Bergensskolen, er det fremdeles behov for å en slik mottaksskole. Den såkalte Rambøll-rapporten, Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen, som ble lagt fram i desember 2006, viste at det står dårlig til, bl.a. ble det framheva at norsk skole er prega av kompetansemangel når det gjelder opplæring i norsk som andrespråk, ikke bare blant lærere, men på alle nivå i skolen. Å lese rapporten var nærmest som et ekko av alle de rapportene psykolog Ulle Sætersdal skrev om de fremmedspråklige elevenes situasjon i Bergensskolen, rapporter som uten tvil var avgjørende for at Nygård også ble et tilbud for elever i grunnskolen. Jeg vil berømme Bergen kommune for at de etablerte innføringssenteret, det var på ingen måte et ukontroversielt tiltak. Det har uten tvil etablert seg en unik kompetanse ved skolen som må videreutvikles og tas vare på. Innføringssenteret har kunnet gi elevene en god start i skolen, og én oppgave Nygård fremdeles må ha, er å vise skoleledelsen i Bergen nettopp det, at det bare er en helt nødvendig start elevene får her. Jobben er bare godt påbegynt, fullføringa skjer i nærskolene. De fire åra jeg var på Innføringssenteret ved Nygård skole var arbeidskrevende, lærerike, og inspirerende. Det var et privilegium å få være med i dette unike prosjektet. Jeg ville ikke ha vært disse åra foruten. Jeg har stor respekt for det arbeidet som gjøres på Nygård, og håper virkelig at skolen får gode arbeidsvilkår i åra som kommer. Gratulerer med 25-års jubileet!

20 Institusjonsbygging, ny rektor igjen I slutten av november 1990 ble rektor Esther Motzfeldt Andersen utsatt for et trafikkuhell. Dette førte til sykemelding, men i utgangspunktet bare kortvarig. Over tid skulle det likevel vise seg så alvorlig at hun i perioder om gangen måtte være helt eller delvis sykemeldt; en situasjon som vedvarte i flere år. Av den grunn ble undervisningsinspektør Helge Kaurin Nilsen pålagt å gjøre stedfortredertjeneste som rektor fra 1. august To år etter ble han fast tilsatt i stillingen. Samtidig ble Eldrid Sundgot tilsatt som vikar i stilling som undervisningsinspektør, en tilsetting som ble fast fra 1. august Esther Motzfeldt Andersen arbeidet i perioden bl.a. med to prosjekter, først prosjektet som ble kalt ADPED deretter skrev hun en vel tretti siders verdifull utgreiing, nemlig Nygård skole Innføringssenter for fremmedspråklige Fra ide til virkelighet Denne utgreiingen hadde hun ferdig i juni 1994, og fra august samme året overtok hun stillingen som rektor ved Paradis skole. Hva førte deg til Nygård skole? I årene fungerte jeg som konsulent hos skolesjefen i Bergen med arbeidsområdene innvandrere/flyktninger og voksenopplæring. I årene 81/85 var jeg tilsynslærer for spesialundervisningen i Fana bydel med kontorplassering i fellesskap med Fana P.P.T. Fra høsten -87 ble jeg bedt om å starte i stillingen som rektor ved Nygård skole. Stillingen ble senere samme høst utlyst, og jeg ble tilsatt som rektor. Hva var de viktigste sakene for deg som rektor? De ytre, praktiske forhold. Esther Motzfeldt Andersen Allerede første høsten strømmet det på med langt flere elever enn tidligere år på voksenopplæringen. Det ble nødvendig å utvikle rutiner som kunne håndtere dette. I de første årene ble det jevnlig arbeidet med å forbedre systemet vi brukte, for på den Måten lettere å ha oversikt over alle elevene som meldte seg. Behovet for flere lærere økte, og det var nødvendig å gjøre noe med tilsettingsforholdene. Tidligere år var flere tilsatt som timelærere og vikarer enn de som hadde fastere tilsettingsformer. Personalsjefen var villig til å gjøre noe med dette, og det ble ryddet opp i tilsettingsforholdene i samarbeid med de tillitsvalgte i administrasjonen sentralt og ved Nygård skole.

21 En annen oppgave var å se på kriterier og krav til kompetanse for tilsetting. Kortere kurs og kompetansegivende videreutdanning var blitt gitt ved Universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Bergen. Dette og spesialpedagogisk utdanning og praksis ble tatt med i en helhetsvurdering av søkerne. Naturlig nok var det en god del lærere som søkte om overføring fra andre skoler, samtidig som andre lærere allerede hadde opparbeidet seg erfaring og praksis på innføringssenteret. Som helhet var det svært viktig å ha en stab av så dyktige lærere som mulig for at vi med rette skulle kunne kalle oss et kompetansesenter. Utad overfor bestemmende og bevilgende myndigheter var det en stadig kamp for å bevise og rettferdiggjøre vår berettigelse. Våren 1989 ville rådmannen gjøre om på vedtaket om at Nygård skole skulle være et innføringssenter for fremmedspråklige. I utgangspunktet støttet skolesjefen dette og mente at vi da kunne tenke helt nytt og begynne forfra igjen. Media og presse grep saken og spurte hva jeg mente om uttalelsen fra rådmannen om at flyktningesituasjonen nå var slik at behovet for senteret ikke lenger var til stede. Mitt svar var at da måtte rådmannen ha annen informasjon enn den jeg hadde. Allerede noen dager senere i samme uke var jeg på et møte i rådhuset med skolesjefen og rådmannen, hvor forslaget fra rådmannen ble trukket tilbake. Selv om vi vant slaget om å bestå som innføringssenter, ble ikke veien videre bare en dans på roser. Det gjaldt stadig å vise skoleledelsen i Bergen at vi var en annerledes skole med andre behov enn en vanlig grunnskole, og at innføringssenteret bare var begynnelsen på elevenes skolering, samtidig som vi måtte peke på nødvendigheten av at elevene ble fulgt opp i nærskolen, når de senere ble overført dit. Bygningen Nygård skole huset i tillegg til innføringssenteret, også Bergen Musikk konservatorium, nå Griegakademiet, og kommunens musikkskole. Konservatoriet forholdt seg til sine tildelte lokaler. Derimot startet Statsbygg en ombygging uten å informere oss. Store dumpere inn på skoleplassen gjorde den til et farlig sted å være for våre elever. Jevnlige møter med de ansvarlige ble etablert for å tilrettelegge denne fasen så bra som mulig. Enkelte skolefolk fortsatte å parkere på skoleplassen, selv om de ikke arbeidet ved skolen lenger, men dette fikk vi ryddet opp i. Musikkskolen sendte en foreldredelegasjon for å forhandle om mer plass. Trangboddheten var nok prekær både for dem og for oss. Enheten kalt SPESIELLE GRUPPER ble forhandlet om plassering i et trehus, eiet av den Katolske kirke. På andre siden av bordet satt nåværende biskop Bernt Eidsvik. Oppgavene var mangfoldige. Morsmålsundervisningen og ansvaret for morsmålslærerne var tillagt rektorstillingen, inntil egen rektorstilling ble opprettet i Ombygging av Innføringssenterets arealer var foreslått i 1988, men avvist av Bergen skolestyre. I 1990/91 kom ombyggingen, og ga oss langt bedre arbeidsforhold, riktignok med mange forstyrrelser under ombyggingsarbeidet.

22 De pedagogiske forhold Allerede i de to årene som konsulent var jeg i dialog og god kontakt med personalet på Nygård skole. Noen av oss fikk være med på et nasjonalt kurs sommeren 86 med mye faglig input, spesielt for meg som var ny i faget. I min tid i Fana var jeg blitt godt kjent med psykolog Ulle Sætesdal og hennes rapporter om behovene i arbeidet med språklige minoriteter. Hun ble overført til Nygård skole og var med sitt faglige engasjement en inspirator. Ytterligere en faginspirator fikk skolen tilført i logoped Kari Horvei, som tok for seg norsk lydlære for fremmedspråklige, og ellers delte sin faglige kompetanse med oss. Av stor betydning for undervisning av grunnskoleelevene var prosjektet med kartleggingsrutiner, som ble ledet av undervisningsinspektør Kari Tenfjord, som var inspirerende og fin å samarbeide med. Arbeidsplaner fra de tidlige årene og oversikt over Innholdet i MP timene, viser at vi hele veien arbeidet aktivt med å skolere oss innen fagfeltet. Innad i skolen opplevde jeg mye bra teamarbeid med mye entusiasme og pågangsmot. Mange av lærerne fra de første årene forsvant etter hvert til Universitetet i Bergen og Høyskolen i Bergen for å utdanne nye faglærere der. Andre ble værende ved skolen og utviklet seg videre i faget til kompetente lærere, slik at det i dag er et reelt kompetansesenter.. I mine siste yrkesaktive år var jeg igjen tilbake i vanlig grunnskole, med de utfordringer som lå der. Det var for øvrig en skole med få fremmedspråklige elever, Derfor bør jeg ikke uttale meg om Nygårds skole i fremtiden. Underveis har jeg beholdt troen på behovet for senteret og den viktige rollen dere har innen fagfeltet. Jeg ønsker dere til lykke med jubileet og fremtiden. Seinere ble Personalhåndboken gjennomgått, revidert og justert etter behov, og slik ble det stadig laget nye utgaver. Fra 1995 ble den nye arbeidstidsavtalen også tatt inn som en integrerende del av Personalhåndboken. Både lærere og administrasjon så lenge på Personalhåndboken som et hensiktsmessig internt styringsinstrument.

23 Tor Baglo, tillitsvalgt for Skolenes Landsforbund i to perioder Hva førte deg til Nygård skole? -Jeg har alltid hatt interesse for innvandreres situasjon i Norge, og jeg fikk mye informasjon om Nygård skole av lærere som arbeidet der. Med norsk, samfunnsfag og spes.ped. som fag syntes jeg at Nygård virket som en interessant og utfordrende arbeidsplass. Derfor søkte jeg overføring dit. Hva var de viktigste sakene for deg? - Blant mange viktige saker var norskopplæring sett i forhold til arbeid og videre skolegang et svært aktuelt felt. I den forbindelse hadde praksisplasskurs og diverse spesialkurs stor interesse. Fagforeningsarbeid og fagforeningens rolle på Nygård hadde høy prioritet for meg i alle år jeg arbeidet der. Tor Baglo Hvilke faglige diskusjoner husker du? -Jeg har vært aktiv i fagforeningsarbeid og dermed deltatt i de fleste diskusjoner av betydning i drøftingsmøter og fagforeningsmøter. Bl.a. kan nevnes: Egen personalhåndbok for Nygård skole Retten til å avvikle fagforeningsmøter innenfor arbeidstiden Plasseringstester av nye elever Egen avdeling for analfabeter og elever med liten skolebakgrunn Tanken var at det også skulle opprettes en egen spesialpedagogisk avdeling.

24 Har du noen tanker om Nygård skole i fremtiden? - Nygård bør utvikles til å bli et kompetansesenter på alle områder som angår innvandrere og flyktinger. Norskopplæring bør alltid være det sentrale, men den kan utvikles til å omfatte alle forhold som har betydning for å integreres. Et forpliktende samarbeid med private og offentlige organisasjoner og institusjoner som arbeider med flyktninger. Eksternt samarbeid Norsk språktest og storbysamlinger I løpet av det store opp-pussingsåret ble der etablert to viktige kanaler for eksternt samarbeid. På faglig grunnlag ble det opprettet kontakt mellom voksenopplæringsavdelingen og Norsk Språktest. Dette var en nyopprettet institusjon, plassert ved Universitetet i Bergen og ledet av Reidun Oanes-Andersen. Fra om høsten i 1989 og frem til utgangen av februar 1990 var hun tilsatt i 25 prosent stilling som pedagogisk veileder ved Voksenopplæringen. Denne tilsettingen bidro sterkt både til å formidle kontakt og samarbeid med Norsk Språktest og dessuten i noen grad til å legge føringer og premisser for arbeidet med Innføringssenterets første skoleutviklingsplan, i all hovedsak utarbeidet av Liv Vabø og Helena Hansen. Således ble Evalueringsgruppen opprettet som den ene av flere skoleutviklingsgrupper, og denne gruppen ble ledet av Øistein Paulsen. Etterhvert bidro gruppen i arbeidet med å utvikle mellomnivåtesten, og den utarbeidet selv en egen grunn-nivåtest. Svein K. Sture deltok også i denne skoleutviklingsgruppen, og han ble oppnevnt til medlem i det nasjonale evalueringsutvalget. Frem til skoleåret ble skoleutviklingsarbeidet gjennomført innenfor rammen av den statlig tildelte «Mønsterplantimen». Da denne tildelingen opphørte fra høsten 1990, ble skoleutviklingsarbeidet fortsatt innenfor rammen av en lokalt utlagt «samarbeidstime». Skoleåret ble det også knyttet nærmere kontakt mellom de større byenes opplæringssteder med ansvar når det gjaldt norskopplæring for voksne innvandrere og flyktninger. Sentralt og med en formidlende rolle i dette arbeidet stod Rosenhof Voksenopplæring i Oslo ved rektor Per Lund. I utgangspunktet deltok de aktuelle skolene i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Bergen. På uformelle møter kunne man ta opp faglige og gjerne ikke minst økonomiske spørsmål, herunder kanskje først og fremst den statlige tilskuddsordningen. I løpet av få år utviklet dette samarbeidet seg til å bli landsomfattende og den uformelle møtevirksomheten ble avløst av større, årlige konferanser som

25 ambulerte. Etter noen tid ble IKVO Interesseorganisasjon for kommunal voksenopplæring involvert i oppleggene. De største skolene fant det da opportunt å finne tilbake til den opphavelige modellen meden egen, mindre møtearena Et grunnskoletilbud for voksne med liten skolebakgrunn Våren 1993 startet Voksenopplæringen et første kurstilbud for enslige mindreårige asylsøkere. Dette foregikk innenfor rammen av et tett samarbeid med Fagerdalen mottakssentral, og igjen hadde Elisabeth Reehorst sagt seg villig til å stå faglig ansvarlig. For høsten 1993 stilte KUF et beløp stort kr til disposisjon for dette tiltaket, og dermed kunne kursomfanget økes betydelig fra skolestart om høsten. Etterhvert fikk Dag Bjørnetad og Ketil Vaas hele eller deler av sin stilling knyttet til denne elevgruppen. - Etter at rektor i et notat av hadde utgreiet problemstillinger rundt og muligheter for å starte opp et «Skoletilbud for fremmedspråklige voksne med ingen eller svak skolebakgrunn fra hjemlandet», foreslo Hovedadministrasjonen i skolestyremøte den 19. april å avsette 15 t/u til formålet. Skolestyret vedtok imidlertid dette øket til 35 t/u under forutsetning av at 20 av disse timene kunne dekkes gjennom integreringstilskuddet. Dermed var det duket for at Nygård skole kunne starte opp sitt eget grunnskoletilbud for voksne men etter sin hensikt lagt på et lavere faglig nivå enn det eksamensrettede grunnskoletilbudet ved Voksenopplæringen på Gimle skole. Da kurset startet opp om høsten i 1993, var Annbjørg Norstrøm og Anne Hardeland ansvarlige lærere Ny vekst, nye planer, nye lokaler og utflytting, kompetansebygging og spredning Den 22. september 1993 ble det gitt klarsignal for å underskrive kontrakt om leie av lokaler i Eldoradogårdens 4. og 5. etasjer. Lokalene var pusset opp og innredet slik at de var ment å skulle stette aktuelle behov - og kunne tas i bruk fra mandag 27. september IFF-kurset og grunnskoletilbudet sammen med de fleste av Voksenopplæringens alfa- kurs ble da overflyttet fra Nygård skole til Eldoradogården. I samme periode, etter en midlertidig nedgang i antall elever, økte elevmassen kraftig utover i 1990-årene. Dette skyldtes bl.a. krigen i det daværende Jugoslavia og problemene i Irak, men også en tiltakende arbeidsinnvandring bidro sterkt. Og nordmenn giftet seg med utenlandske borgere som aldri før. Og skolen utviklet seg i takt med elevtallet:

26 Helge Kaurin Nilsen Hva førte deg til Nygård skole? -Egentlig må det skrives på kontoen for livets tilfeldigheter. Vi bodde på Flaktveit og jeg arbeidet som undervisningsinspektør på Ytre Arna skule. Men så hadde vi over lengre tid brukt mye energi og ressurser for å kunne flytte til hytten i Anglevik på Litle Sotra for å bo der. Våren 1989 lå alt til rette for å flytte vestover, men samtidig var det helt åpenbart at avstanden mellom arbeidssted og bosted ville bli i lengste laget. Derfor så jeg meg om etter en ny stilling, og et ledig vikariat for undervisningsinspektør ved voksenopplæringen på Nygård skole passet meg svært godt. Jeg søkte den ledige stillingen og fikk den. Siden ble jeg værende på Nygård skole i fjorten år. Formelt ble jeg tilsatt som rektor i Hva var de viktigste sakene for deg som rektor? Helge Kaurin Nilsen -Trolig den vesentligste saken var oppstarten av et grunnskoletilbud for voksne med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet. Dessuten ble det i en periode veldig utfordrende å bidra til at den ene av de bærende søylene i tårnbygningen ble rehabilitert. Tilbakeskuende synes jeg også at oppstarten av arbeidet med NYGSYS og samarbeidet med Varg Klaveness representerte et ikke ubetydelig paradigmeskifte. Hvilke faglige diskusjoner husker du fra din tid? -Dette var vanskelig! Men mest nærliggende faller det å tenke på den viljen til å la barna og grunnskoleavdelingen gå foran en vilje som alltid manifesterte seg i faglig-praktiske prioriteringsdiskusjoner i den tiden jeg arbeidet på Nygård skole. Hvilke tanker gjør du deg om Nygård skoles rolle i fremtiden? -Ved Nygård skole har det vært og blir hver dag utført et viktig i og vid forstand betydelig samfunnsbyggende arbeid. Å spå om fremtiden kan være en farlig øvelse, men faktisk tror jeg at det vil være bruk for slikt arbeid og slik virksomhet også i årene som kommer. Ihvertfall ser jeg i øyeblikket ingenting ved verdenssituasjonen som tilsier noe annet enn at Norge i mange år fortsatt vil være et mål for migranter, både flyktninger og innvandrere..

27 Skoleutviklingsarbeid og skoleutviklingsgrupper Samtidig som slike ytre utfordringer skulle håndteres på en hensiktsmessig måte, måtte skolen selvsagt leve sitt indre liv med undervisning i klasser og grupper. Som et selvstendig, men også integrerende element gikk skoleutviklingsarbeidet sin gang i hverdagen. På Grunnskolen hadde en skoleutvikings- og prosjektgruppe arbeidet med evaluering av elevspråk fra Gruppen og prosjektet ble ledet av Kari Tenfjord, som var stipendiat under NAVF og de lærene som deltok, var Asbjørg Artmeyer, Karen Margrethe Dregelid, Guro Ekeland, Torunn Myklebust, Benedicte Næss, Gjertrud Reiten og Inga Britt Veland. I juni 1992 var arbeidet ferdig, og det ble publisert som et eget hefte på 62 sider - «Evaluering av elevspråk i norsk som andrespråk». Forøvrig arbeidet lærerne på grunnskolen i grupper eller team basert i klassesteg og -trinn, og satsingsområdet var årsplaner fro de ulike klassestegene. Forøvrig dannet dette evalueringsprosjektet seinere en del av grunnlaget for Karen Margrethe Dregelids hovedoppgave «Samtalen en måte å lære på en måte å evaluere på» som ble levert i I den tidligere tilviste halvtårsmeldingen fra høsten 1992 finner vi listet og omtalt de ulike skoleutviklingsgruppene på Voksenopplæringen: «--- Av 38. uke har vært nyttet 1 time til skoleutviklingsarbeid hver annen uke. Arbeidet har som tidligere vært organisert i grupper: a. Evalueringsgruppe Fortsetter bearbeiding av skolens egen grunn-nivåtest. Har hatt ansvar for gjennomføring av mellomnivåtesten i desember. Tildelt en kommunal P-time. b. Kulturgruppe Har fortsatt arbeidet med arabisk/iransk kultur og språk. c. Språklabgruppe Har fortsatt arbeidet med å orientere seg om aktuelt, tilgjengelig materiell. Har utarbeidet praktiske opplegg for uttaletrening. d. Grammatikkgruppe Har arbeidet med verbalsyntaks og å lage/ finne supplerende oppgaver til Ny i Norge. Disse skal samles i eget hefte. e. Arbeidslivskunnskap Skal utdype emnet arbeidslivskunnskap, slik at elevene får bedre oversikt over mulighetene som finnes i arbeidslivet. - Gruppen er bevilget kr ,- fra Utdanningsdirektøren. Foreløpig prosjektrapport avsendt. f. Utvikling av kompetansesenter Har arbeidet med tilrettelegging av tilpasset undervisning for voksne fremmedspråklige med svak skolebakgrunn/ analfabeter, elever med dysleksi, lærevansker o.a. Gruppen er bevilget kr ,- fra Utdanningsdirektøren. Foreløpig prosjektrapport avsendt. ---» Denne opplistingen med kortbeskrivelse av de forskjellige gruppenes arbeid og arbeidsfelt viser at den avgjort vesentligste innsatsen i gruppene dreide seg om å ta fatt i og bearbeide praktiske utfordringer i den daglige undervisningssituasjonen og med ett hovedmål for øyet, nemlig å finne adekvate løsninger på de ulike feltene. Gruppen som arbeidet med utvikling av kompetansesenter.

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2015/1294-12635/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 11.05.2015 Saksframlegg Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Utv.saksnr

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune 1 Føringer Utvelgelse av barnehager og skoler Kompetansebehov Tilbakemelding Utfordringer 2 Det lå flere føringer fra Kunnskapsdepartement om hvordan Kompetanse for mangfold skulle gjennomføres: Kompetanseløftet

Detaljer

Historikk: Innføringsklassene I Bærum

Historikk: Innføringsklassene I Bærum Historikk: Innføringsklassene I Bærum Opprettet 1975 1976: elevene flyttes til Bekkestua ungdomsskole - selvstendig enhet I 1986 ble klassen lagt under skolens rektor En inspektør - daglig leder Skoleåret

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp Ingeborg Kulseng Larvik Læringssenter, avdelingsleder Anita Lødrup Thor Heyerdahl vgs, rådgiver og koordinator for flerspråklige elever Kombinasjonsklassen

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 10/1146 NORSKOPPLÆRING FOR NYE INNBYGGERE Rådmannens innstilling: 1. Fra og med høsten 2010 igangsettes det tilbud om norskopplæring

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Høringsuttalelse vedrørende NOU 2010:7 Mangfold og mestring flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Høringsuttalelse vedrørende NOU 2010:7 Mangfold og mestring flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Høringsuttalelse vedrørende NOU 2010:7 Mangfold og mestring flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kommentarer fra Kongsgård skolesenter, Kristiansand Kongsgård skolesenter har ansvaret

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring

Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring Visjon: Levanger kommune: Triveligst i Trøndelag Visjon : Sjefsgården voksenopplæring: Når mangfold blir en ressurs FOKUS: Samfunn Hovedmål 1: Elevene

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

& FOKUSSKOLE VERDISKOLE KONTAKT OSS: 240 elever på 1.-7.trinn fra. Aspøy skole

& FOKUSSKOLE VERDISKOLE KONTAKT OSS: 240 elever på 1.-7.trinn fra. Aspøy skole PEDAGOGISK PLATTFORM Alle barn er ulike og unike, enestående og likeverdige. Alle har krav på et trygt og trivelig opplæringsmiljø -og å få lærestoffet tilpasset sine egne forutsetninger KONTAKT OSS: Aspøy

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) skjema. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) skjema. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 5 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt Navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted Epost

Detaljer

Språkpraksis som metode. Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe

Språkpraksis som metode. Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe Språkpraksis som metode Erfaring fra Steinkjer kommune Eva Løe 1 Språkpraksis som metode Språkpraksis er en av mange metoder i opplæringen av innvandrere i norsk og samfunnskunnskap. Hensikten med språkpraksis

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

GSI : Voksne i grunnopplæringen

GSI : Voksne i grunnopplæringen 26-7 27-8 28-9 29-1 21-11 Antall deltakere GSI 21-211 Voksne i grunnopplæringen GSI 21-211: Voksne i grunnopplæringen Innledning Endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2011/ 2012 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta aktivt i kommunens

Detaljer

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser FAGAVDELING BARNEHAGE OG SKOLE Nøstegaten 58A, 5011 Bergen Postboks 7700, 500 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 5 fagavdelingen@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Til Innføringsskoler Deres

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009.

KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009. KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009. Behandlet i Kommunestyret des. 2006. Innhold. Voksenopplæringa i Kåfjord kommune..3 Grunnskoleopplæring for voksne...4

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer

Språkopplæring innvandrere ved Bodø Voksenopplæring (BVO)

Språkopplæring innvandrere ved Bodø Voksenopplæring (BVO) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.09.2014 61452/2014 2014/5730 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/30 Komitè for levekår 16.10.2014 Bystyret 30.10.2014 Språkopplæring innvandrere

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

Byrådssak 162/13. Strategi og tiltak for en videreutvikling av voksenopplæringen ESARK-240-201315048-1

Byrådssak 162/13. Strategi og tiltak for en videreutvikling av voksenopplæringen ESARK-240-201315048-1 Byrådssak 162/13 Strategi og tiltak for en videreutvikling av voksenopplæringen EGRI ESARK-240-201315048-1 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem sak som belyser voksenopplæringen i Bergen slik

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

GSI 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008

GSI 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008 I 2008 Skjema Datert 19.09.2008 Grunnskoler Kulturskoler Vo-enheter Utskrevet 22.09.2008 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I08, Grunnskoleskjema Datert: 19.09.2008 Generelt Enhetens navn Telefon Postadresse

Detaljer

Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune. Bergen kommune

Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune. Bergen kommune Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune. 1 Særskilt språkopplæring og tospråklig assistanse i Bergen kommune. Innhold Organisasjonskart Statistikk Historikk Organisering i dag

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: SKOLEÅRET 2013-2014 Minoritetsspråklige søkere - Søknad om individuell vurdering Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Navn: Søknadsfrist 1. februar 2013 Fødsels- og personnummer:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2015 Ref. nr.: 14/82124 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/10171-2 /OMG/A00;&13 17.12.2007

Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/10171-2 /OMG/A00;&13 17.12.2007 Sarpsborg kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato: 07/10171-2 /OMG/A00;&13 17.12.2007 Oversendelsesbrev Høring - NOU 2007:11 Studieforbund - læring for livet

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Tospråklig fagopplæring

Tospråklig fagopplæring Tospråklig fagopplæring Ny forskrift høsten 2008, planlegging skoleåret 08/09 Fylket kontaktet THVS som Fokusskole om å starte opp først Tospråklig fagopplæring ble valgt som hovedsatsning fremfor morsmålsopplæring

Detaljer

Kompetanseheving 2014

Kompetanseheving 2014 Kompetanseheving 2014 Ledersamlinger i februar og mars 2014 Jeg skal snakke om dette: Nasjonale konferanser Nasjonale kurs Studiebesøk Videreutdanningstilbud Hovedmål for etterutdanning i fylkene Endres

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring IMDi Vest 27. oktober 2014 Kari Gregersen Innhold Hva er arbeidsretting? Arbeidsretting i læreplanen nivå A1 B2 Eksempler Materiell på vox.no Hva gjør Vox Formålet med introduksjonsloven

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/01521-1

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/01521-1 Ås kommune Voksenopplæring - organisasjonsendring Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/01521-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015 Kommunalt råd for funksjonshemmede

Detaljer

Handlingsplan 2010-2012

Handlingsplan 2010-2012 IKVO Handlingsplan 2010-2012 Orientering Hvem er vi? Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) er frittstående og uavhengig. Medlemmene er offentlige skoler/virksomheter som organiserer

Detaljer

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 07.04.2009 2004/52-6999/2009 / A42/&71 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SÆRSKILT SPRÅKOPPLÆRING FOR ELEVER FRA

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi.

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi. Ark.: Lnr.: 6903/13 Arkivsaksnr.: 13/1160-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet Grunnkurs for tospråklige lærere som underviser i samfunnskunnskap Rica Dyreparken Hotell 14-02/15-02 2014 Süleyman Günenc Avd. leder for Språktjenester

Detaljer

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014 utkast pr 29.11.11 Skedsmo voksenopplæringssenter Virksomhetsplan 2014 07.02.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D.

Detaljer

Norskkompetanse i følge LP 2012. Kvalifisering til ordinære kurstilbud, norskprøver, arbeidsliv og skolegang

Norskkompetanse i følge LP 2012. Kvalifisering til ordinære kurstilbud, norskprøver, arbeidsliv og skolegang Norskkompetanse i følge LP 2012 Kvalifisering til ordinære kurstilbud, norskprøver, arbeidsliv og skolegang Avklaring omkring realistiske veier videre: arbeidsliv, skolegang og utdanning eller samfunnsaktivitet

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Innspill til høringen om livslang læring og utenforskap

Innspill til høringen om livslang læring og utenforskap Gran og Lunner voksenopplæring Ny start, nye muligheter! Innspill til høringen om livslang læring og utenforskap Roa, 20.4.2015 Flyktningtjenesten og voksenopplæring for Gran og Lunner, til sammen 35 ansatte,

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling:

Adresse: Postnummer og -sted: Telefonnummer: Innsøkende instans Navn (skole/institusjon e.l.): Kontaktperson: Stilling: Navn: Minoritetsspråklige søkere Skoleåret 2014-2015 Vedlegg til internettsøknad. Sendes inntakskontoret i 2 eksemplarer Søknadsfrist 1. februar 2014 Fødsels- og personnummer: Adresse: Postnummer og -sted:

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen. Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på 1.-7. trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer