Likeverdig samarbeid mellom primærleger og sykehusspesialister

Transkript

1 Likeverdig samarbeid mellm primærleger g sykehusspesialister Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? Olav Thrsen PKO-SUS PKO SUS

2 Samarbeid primærlege - spesialisthelsetjenesten Møte fastlege - pasient Pasienten mttas g vurderes/behandles i spesialisthelsetjenesten Beslutning m henvisning til spesialisthelsetjenesten Henvisning mttas, leses, vurderes Pasienten pririteres Henvisning skrives, sendes PKO SUS

3 Dagens medisin PKO SUS

4 Min studie Referrals frm GPs t specialist health services attitudes, wishes and future pssibilities Spørsmål: Sendes det fr mange henvisninger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten? PKO SUS

5 Min studie Referrals frm GPs t specialist health services attitudes, wishes and future pssibilities Spørsmål: Sendes det fr mange henvisninger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten? Hva kjennetegner en gd henvisning? PKO SUS

6 Min studie Referrals frm GPs t specialist health services attitudes, wishes and future pssibilities Spørsmål: Sendes det fr mange henvisninger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten? Hva kjennetegner en gd henvisning? Fører bedre henvisninger til bedre pasientfrløp? PKO SUS

7 Min studie Referrals frm GPs t specialist health services attitudes, wishes and future pssibilities Spørsmål: Sendes det fr mange henvisninger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten? Hva kjennetegner en gd henvisning? Fører bedre henvisninger til bedre pasientfrløp? Kan ne gjøres fr å redusere antallet (unødvendige) henvisninger? PKO SUS

8 Frskning på henvisninger Søk i PubMed: referrals + quality artikler I Nrge: 4 aktuelle dktrgradsarbeid på henvisninger: beslutningsgrunnlag, innhld g struktur, kvalitet g henvisningsprsessen Kunsten å henvise

9 Hva er en henvisning? Et ønske fra fastlege/allmennlege m en vurdering (undersøkelse) Kunsten å henvise

10 Hva er en henvisning? Et ønske fra fastlege/allmennlege m en vurdering (undersøkelse) behandling sm allmennlegen selv ikke kan utføre Kunsten å henvise

11 Hva er en henvisning? Et ønske fra fastlege/allmennlege m en vurdering (undersøkelse) behandling sm allmennlegen selv ikke kan utføre delt ansvar fr en pasient eller behandling Kunsten å henvise

12 Hva er en henvisning? Et ønske fra fastlege/allmennlege m en vurdering (undersøkelse) behandling sm allmennlegen selv ikke kan utføre delt ansvar fr en pasient eller behandling I alle disse tilfellene kan en gjensidig utveksling av infrmasjn være gunstig, g kan nen ganger gjøre at pasienten ikke trenger videre behandling eller undersøkelser i spesialisthelsetjenesten Kunsten å henvise

13 Henvisningsprsessen Definisjn: the prcess f directing a patient t an apprpriate specialist fr definitive treatment = Prsessen med å sende en pasient til en passende spesialist fr en behandling (man ikke selv kan gi) Beslutningen m å henvise Vurdering av henvisningen hs aktuell spesialist Olav Thrsen IGS UiB 11/22/

14 Henvisningsprsessen 2 viktige frhld fr fastlegen: Prtvaktfunksjnen = Beslutningen m å henvise eller ikke: Alvrlighetsgrad Diagnse Pasientens ønske Kunsten å henvise

15 Henvisningsprsessen 2 viktige frhld fr fastlegen: Prtvaktfunksjnen = Beslutningen m å henvise eller ikke: Alvrlighetsgrad Diagnse Pasientens ønske Vurderingen av nødvendig priritering/hastegrad: Øyeblikkelig hjelp Innen 24 timer Innen en uke Innen en måned Kunsten å henvise

16 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? PKO SUS

17 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? PKO SUS

18 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? Følges de nasjnale retningslinjene fr priritering? PKO SUS

19 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? Følges de nasjnale retningslinjene fr priritering? Hvilken betydning har ventelister? PKO SUS

20 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? Følges de nasjnale retningslinjene fr priritering? Hvilken betydning har ventelister? Lkale eller reginale frskjeller? PKO SUS

21 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? Følges de nasjnale retningslinjene fr priritering? Hvilken betydning har ventelister? Lkale eller reginale frskjeller? Spesielle interesser, studier sm pågår? PKO SUS

22 Antall henvisninger SUS År Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktber Nvember Desember Ttalt Kunsten å henvise

23 Henvisninger Serie1 Serie2 Serie Kunsten å henvise

24 Hvrdan ser henvisningene ut? Hs den sm sender? PKO SUS

25 Kunsten å henvise

26 Hvrdan ser henvisningene ut? Hs den sm sender? Hs den sm mttar? PKO SUS

27 Kunsten å henvise

28 Hva mener fastlegene? Kvalitativ studie Fkusgruppeintervju med 31 fastleger 4 grupper: 2 grupper med erfarne allmennleger i Stavanger 1 gruppe med ferske spesialistkandidater i Rgaland 1 gruppe med erfarne allmennleger på Jæren PKO SUS

29 General practitiners reflectins n referring: An asymmetric r nn-dialgical prcess? ORIGINAL ARTICLE Scandinavian Jurnal f Primary Health Care, 2012; 30: OLAV THORSEN 1,2, MIRIAM HARTVEIT 1,3 & ANDERS BAERHEIM 1 1 Department f Public Health and Primary Health Care, University f Bergen, Nrway, 2 Stavanger University Hspital, Stavanger, Nrway, and 3 Research Netwrk f Integrated Care in Western Nrway, Helse Fnna HF, Haugesund, Nrway Abstract Objective. Identify and describe general practitiners (GPs ) refl ectins n and attitudes t the referral prcess and cperatin with hspital specialists. Design. Qualitative study using semi-structured fcus-grup interviews with GPs analysed using Girgi s methd as mdifi ed by Malterud. Setting. Interviews cnducted ver fur mnths frm Nvember 2010 t February Subjects. 17 female and 14 male GPs aged 29 t 61 years frm 21 different practices, wh had practised fr 3 35 years. Main utcme measures. Descriptin f GPs views n the referral prcess. Results. GPs wished fr imprved dialgue with the hspital specialists. The referral prcess was ften cnsidered as asymmetric and smetimes humiliating. GPs saw the benefit f using templates in the referral prcess, but were scepticalcncerning the use f mandatry fixed frmats. Cnclusins. The referral prcess is essential fr gd patient care between general practice and specialist services. GPs cnsider referring as asymmetric and smetimes humiliating. The dichtmy between the wish fr mutual dialgue and the cnvenience f using templates shuld be kept in mind when assuring quality f the referral prcess. Part

30 Hva fant jeg? Fastlegene føler seg fte sm «underdgs» Kunsten å henvise

31 Hva fant jeg? Fastlegene føler seg fte sm «underdgs» Henvisningen er sm en eksamensppgave Kunsten å henvise

32 Hva fant jeg? Fastlegene føler seg fte sm «underdgs» Henvisningen er sm en eksamensppgave Mulighet fr å «stryke» -få henvisningen tilbake Kunsten å henvise

33 Hva mener sykehusspesialistene? Kvalitativ studie: Individuelle intervju 13 sykehusspesialister: 8 frskjellige spesialiteter kardilgi, gastrmedisin, rtpedi, psykiatri, barn, gyneklgi-bst, karkirurgi, generell kirurgi PKO SUS

34 The cnsultants rle in the referring prcess with GPs partners r adjudicatrs? A qualitative study BMC Fam Pract, (1): p Objective. Identify and describe hspital cnsultants reflectins n and attitudes t the referral prcess and cperatin with GPs. Design. Qualitative study f semi-structured interviews with cnsultants analyzed using systematic text cndensatin. Setting. Interviews cnducted frm February 2011 t Octber Subjects: Twelve hspital cnsultants representing eight different specialties, wh had practiced fr 20 t 37 years. Results.The cnsultants reprted a cnsiderable wrklad assessing referrals frm GPs and priritizing patients fr specialist services. Natinal guidelines were used as well as individual standards and guidelines. Gd referrals culd make the priritizatin prcess easier. The specialists expressed a deep cncern abut securing a fair pririty f patients and a willingness t give reasnable advice back t the referring GP when rejecting a referral. Better cmmunicatin, like a phne call t cnfer with a hspital specialist befre referring, was meaningful. Cnclusins. Bth GPs and hspital cnsultants have a ptential fr better cmmunicatin and cperatin, which culd make the referral prcess mre balanced, and the participants mre like partners. Part

35 Hva fant jeg? Sykehuslegene ppfatter seg sm dmmere Kunsten å henvise

36 Hva fant jeg? Sykehuslegene ppfatter seg sm dmmere De har «fasit» -de riktige svarene Kunsten å henvise

37 Hva fant jeg? Sykehuslegene ppfatter seg sm dmmere De har «fasit» - de riktige svarene De kan avvise Kunsten å henvise

38 Hva fant jeg? Sykehuslegene ppfatter seg sm dmmere De har «fasit» - de riktige svarene De kan avvise De skal priritere Kunsten å henvise

39 Unødvendige henvisninger? Sendes det fr mange henvisninger? Unødvendige henvisninger? Fr dårlig kvalitet? Betyr det ne fr pasientfrløpet? PKO SUS

40 PKO SUS

41 Truar skilnadene i tilvisingsratar målet m likeverdige helsetenester? Nr ktber 2011 Tidsskr Nr Legefren 2011; 131: Olav Helge Førde, Institutt fr samfunnsmedisin, Universitetet i Trmsø g Senter fr klinisk dkumentasjn g evaluering, Universitetssykehuset Nrd-Nrge, Hans Jhan Breidablik Helse Førde HF, Petter Øgar* Fylkesmannen i Sgn g Fjrdane Resultat. Det var stre skilnader i frbruk mellm kmmunane både i kntaktratar g DRG-peng. Skilnaden mellm kmmunen med høgaste g lågaste frbruk var m lag 90 DRGpeng per innbyggjarar. Kmmunen med det høgaste frbruket brukar 36 DRGpeng per innbyggjarar i året meir enn gjennmsnittet fr Sgn g Fjrdane. Ei nøyare samanlikning av tre kmmunar med ulikt frbruk viser stre g samanfallande skilnader i tilvisingsratar mellm kmmunane g mellm enkeltlegar. PKO SUS

42 Truar skilnadene i tilvisingsratar målet m likeverdige helsetenester? Nr ktber 2011 Tidsskr Nr Legefren 2011; 131: Olav Helge Førde, Institutt fr samfunnsmedisin, Universitetet i Trmsø g Senter fr klinisk dkumentasjn g evaluering, Universitetssykehuset Nrd-Nrge, Hans Jhan Breidablik Helse Førde HF, Petter Øgar* Fylkesmannen i Sgn g Fjrdane Tlking. Det høge g sprikande kmmunale frbruket av spesialisthelsetenester i Sgn g Fjrdane ser ut til å ha samanheng med tilsvarande høge g enn meir sprikande tilvisingsratar frå primærlegar i dei same kmmunane. PKO SUS

43 Hvem henviser? Analyse av henvisninger til SUS i 2012 viser: Bare 64 % av disse er fra fastleger! Resten er fra: helsestasjnsleger legevaktsleger private spesialister psyklger ptikere helprivate legesenter (Frusakutten) andre sykehus g helseinstitusjner PKO SUS

44 Hvr fte g hvr mange? De 356 fastlegene sm henviser til SUS henviser i snitt 17 pasienter per måned (variasjn 1-43). PKO SUS

45 Hva påvirker pasientfrløpet? Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) PKO SUS

46 High referral rates t secndary care by general practitiners in Nrway are assciated with GPs' gender and specialist qualificatins in family medicine, a study f 4350 cnsultatins BMC Health Services Research 2013, 13:147 Unni Ringberg, Nils Fleten, Trygve S Deraas, Tralf Hasvld and OlavHelge Førde Backgrund Referral rates f general practitiners (GPs) are an imprtant determinant f secndary care utilizatin. The variatin in these rates acrss GPs is cnsiderable, and cannt be explained by patient mrbidity alne. The main bjective f this study was t assess the GPs' referral rate t secndary care in Nrway, any assciatins between the referral decisin and patient, GP, health care characteristics and wh initiated the referring issue in the cnsultatin. Methds The prbabilities f referral t secndary care and/r radilgical examinatin were examined in 100 cnsecutive cnsultatins f 44 randmly chsen Nrwegian GPs. The GPs recrded whether the issue f referral was intrduced, wh intrduced it and if the patient was referred. Multilevel and naive multivariable lgistic regressin analyses were perfrmed t explre assciatins between the prbability f referral and patient, GP and health care characteristics. Results Of the 4350 cnsultatins included, 13.7% (GP range 4.0%-28.0%) f patients were referred t secndary smatic and psychiatric care. Female GPs referred significantly mre frequently than male GPs (16.0% versus 12.6%, adjusted dds rati, AOR, 1.25), specialists in family medicine less frequently than their cunterparts (12.5% versus 14.9%, AOR 0.76) and salaried GPs mre frequently than private practitiners (16.2% versus 12.1%, AOR 1.36). In 4.2% (GP range 0%-12.9%) f the cnsultatins, patients were referred t radilgical examinatin. Specialists in family medicine, salaried GPs and GPs with a Nrwegian medical degree referred significantly mre frequently t radilgical examinatin than their cunterparts (AOR 1.93, 2.00 and 1.73, respectively). The issue f referral was intrduced in 23% f the cnsultatins, and in 70.6% f these cases by the GP. The high referrers intrduced the referral issue significantly mre frequently and als referred a significantly larger prprtin when the issue was intrduced. PKO SUS

47 High referral rates t secndary care by general practitiners in Nrway are assciated with GPs' gender and specialist qualificatins in family medicine, a study f 4350 cnsultatins BMC Health Services Research 2013, 13:147 Unni Ringberg, Nils Fleten, Trygve S Deraas, Tralf Hasvld and OlavHelge Førde Cnclusins: The main finding f the present study was a high verall referral rate, and a striking range amng the GPs. Male GPs and specialists in family medicine referred significantly less frequently t secndary care, but the latter referred mre frequently t radilgical examinatin. Our findings indicate that interventin n high referrers is a ptential area fr quality imprvement, and there is a need t explre the referral decisin prcess itself. PKO SUS

48 Hva påvirker pasientfrløpet - 2 Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) Sykehusspesialistene vurderer g pririterer frskjellig PKO SUS

49 Hrizntal equity and mental health care: a study f pririty ratings by clinicians and teams at utpatient clinics Per Arne Hlman, Trleif Ruud and Sverre Grepperud Hlman et al. BMC Health Services Research 2012, 12:162 Backgrund: In Nrway, admissin teams at Cmmunity Mental Health Centres (CMHCs) assess referrals frm General Practitiners (GPs), and classify the referrals int pririty grups accrding t treatment needs, as defined in the Act f Patient Rights. In this study, we analyzed classificatin f similar referrals t determine the reliability f classificatin int pririty grups (i.e., hrizntal equity). Methds: Twenty annymus case vignettes based n representative referrals were classified by 42 admissin team members at 16 CMHCs in the Suth-East Health Regin f Nrway. All clinicians were experienced, and were respnsible fr pririty setting at their centres. The classificatins were first perfrmed independently by the 42 clinicians (i.e., individual rating), and then evaluated utilizing team cnsensus within each CMHC (i.e., team rating). Interrater reliability was estimated using intraclass crrelatin cefficients (ICCs) while the reliability f rating acrss raters and units (generalizability) were estimated using generalizability analysis. Results: The ICCs (2.1 single measure, abslute agreement) varied between 0.40 and 0.51 using individual ratings and between 0.39 and 0.58 using team ratings. Our findings suggest a fair (lw) degree f interrater reliability, and n imprvement f team ratings was bserved when cmpared t individual ratings. The generalizability analysis, fr ne rater within each unit, yields a generalizability cefficient f 0.50 and a dependability cefficient f 0.53 (D study). These findings cnfirm that the reliability f ratings acrss raters and acrss units is lw. Finally, the degree f incnsistency, fr an average measurement, appears t be higher within units than between units (G study). PKO SUS

50 Hrizntal equity and mental health care: a study f pririty ratings by clinicians and teams at utpatient clinics Per Arne Hlman, Trleif Ruud and Sverre Grepperud Hlman et al. BMC Health Services Research 2012, 12:162 Cnclusin: The lw interraterreliability and generalizability fund in ur study suggests that hrizntal equity t mental health services is nt ensured with respect t pririty. Pririty-setting in teams prvides n significant imprvement cmpared t individual rating, and the additinal use f these resurces may be questinable. Imprved guidelines, tutrials, training and calibratin f clinicians may be utilized t imprve the reliability f pririty-setting. PKO SUS

51 Hva påvirker pasientfrløpet? - 3 Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) Sykehusspesialistene vurderer g pririterer frskjellig Epikrisene er utydelige på hvem sm gjør hva PKO SUS

52 Epikrise-eksempler: «Kalium må kntrlleres etter 2 uker» «Røntgen thraxskal tas en måned etter utskrivning» «Pasienten skal ta ny CT m et år» PKO SUS

53 Hva påvirker pasientfrløpet? -4 Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) Sykehusspesialistene vurderer g pririterer frskjellig Epikrisene er utydelige på hvem sm gjør hva Pasienten får ikke fullverdig infrmasjn etter undersøkelser g behandling i sykehus PKO SUS

54 Hva påvirker pasientfrløpet? -5 Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) Sykehusspesialistene vurderer g pririterer frskjellig Epikrisene er utydelige på hvem sm gjør hva Pasienten får ikke fullverdig infrmasjn etter undersøkelser g behandling i sykehus Lvverket er uklart/utydelig på ansvarsfrhldene når det gjelder ppfølging g kntrll av tilstander PKO SUS

55 Behandlingsmandat g mandatverføring T sentrale begreper i samhandling Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

56 Behandlingsmandat g mandatverføring T sentrale begreper i samhandling Ledd i kmmunikasjn g krdinasjn når en aktør henviser eller retter en frespørsel til en annen Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

57 Behandlingsmandat g mandatverføring T sentrale begreper i samhandling Ledd i kmmunikasjn g krdinasjn når en aktør henviser eller retter en frespørsel til en annen Den sm mttar frespørselen tildeles gjennm en frespørsel et mandat sm gir ham ansvar fr g rett til å utføre den knkrete aktiviteten på en bestemt pasient Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

58 Behandlingsmandat g mandatverføring T sentrale begreper i samhandling Ledd i kmmunikasjn g krdinasjn når en aktør henviser eller retter en frespørsel til en annen Den sm mttar frespørselen tildeles gjennm en frespørsel et mandat sm gir ham ansvar fr g rett til å utføre den knkrete aktiviteten på en bestemt pasient Dette er et generelt mandat sm verføres fr hver enkeltaktivitet Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

59 Behandlingsmandat g mandatverføring T sentrale begreper i samhandling Ledd i kmmunikasjn g krdinasjn når en aktør henviser eller retter en frespørsel til en annen Den sm mttar frespørselen tildeles gjennm en frespørsel et mandat sm gir ham ansvar fr g rett til å utføre den knkrete aktiviteten på en bestemt pasient Dette er et generelt mandat sm verføres fr hver enkeltaktivitet Imidlertid verføres ikke behandlingsmandatet eller ansvaret fr å behandle pasienten på samme måte Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

60 Henvisninger Ved henvisning verføres behandlingsmandatet i det øyeblikket henvisningen er mttatt Henvisning kan defineres sm at en behandler ber en annen behandler m å ta ver mandatet fr å behandle pasienten Da slår Helsepersnellvens krav inn m å gjøre en vurdering, eller sørge fr at behandlingsmandatet verføres til annen instans sm er egnet til å gjøre vurderingen Tildeling av behandlingsmandat er eksplisitt når aktiviteter krdineres ved skriftlig kmmunikasjn I en travel sykehusavdeling skjer dette mye ftere implisitt, knyttet til yrkesrller g intern rllefrdeling, frdi den muntlige kmmunikasjnen dminerer Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

61 Samhandling i praksis Kmmunikasjnen i mandatverføringen går begge veier i både bestillings- g resultatfasen Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

62 Samhandling i praksis Kmmunikasjnen i mandatverføringen går begge veier i både bestillings- g resultatfasen I bestillingsfasen frventer bestiller en respns på at mandatet er mttatt, g m når aktiviteten kan gjennmføres Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

63 Samhandling i praksis Kmmunikasjnen i mandatverføringen går begge veier i både bestillings- g resultatfasen I bestillingsfasen frventer bestiller en respns på at mandatet er mttatt, g m når aktiviteten kan gjennmføres I resultatfasen, etter at utfører av tjenesten har gjennmført sin aktivitet, verføres svaret til bestiller, sm igjen gdkjenner at svaret er mttatt Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

64 Samhandling i praksis Kmmunikasjnen i mandatverføringen går begge veier i både bestillings- g resultatfasen I bestillingsfasen frventer bestiller en respns på at mandatet er mttatt, g m når aktiviteten kan gjennmføres I resultatfasen, etter at utfører av tjenesten har gjennmført sin aktivitet, verføres svaret til bestiller, sm igjen gdkjenner at svaret er mttatt Implisitt i svarverføringen ligger et mandat m at bestiller skal vurdere svaret, men dette ansvaret er allerede dekket i behandlingsmandatet Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

65 Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? PKO SUS

66 Interventins t imprve utpatient referrals frm primary care t secndary care Cchrane 2008 Educatin: The referral prcess will mst likely imprve when guidelines fr referral are distributed with standard referral frms and when the health care prfessinals wh are the cnsultants are invlved in teaching abut referring. But simply distributing guidelines and prviding health care prfessinals with feedback abut hw they are referring may nt imprve the prcess. PKO SUS

67 Interventins t imprve utpatient referrals frm primary care t secndary care Cchrane 2008 Educatin: The referral prcess will mst likely imprve when guidelines fr referral are distributed with standard referral frms and when the health care prfessinals wh are the cnsultants are invlved in teaching abut referring. But simply distributing guidelines and prviding health care prfessinals with feedback abut hw they are referring may nt imprve the prcess. Organizatin: There is little evidence abut rganizatinal changes. But prviding a secnd pinin befre referring, r enhancing the services prvided befre a referral (e.g. prviding access t a physitherapist) may imprve the referral prcess. PKO SUS

68 Interventins t imprve utpatient referrals frm primary care t secndary care Cchrane 2008 Educatin: The referral prcess will mst likely imprve when guidelines fr referral are distributed with standard referral frms and when the health care prfessinals wh are the cnsultants are invlved in teaching abut referring. But simply distributing guidelines and prviding health care prfessinals with feedback abut hw they are referring may nt imprve the prcess. Organizatin: There is little evidence abut rganizatinal changes. But prviding a secnd pinin befre referring, r enhancing the services prvided befre a referral (e.g. prviding access t a physitherapist) may imprve the referral prcess. Financial: There is nt enugh evidence t draw firm cnclusins abut financial changes. Financial changes can change the number f referrals but it is nt knwn whether they imprve the quality r apprpriateness f referrals. PKO SUS

69 Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? Vi må: Frbedre kmmunikasjnen/samhandlingen med sykehusspesialistene Men: Flere allmennleger kan gi mer arbeid fr sykehusspesialistene! PKO SUS

70 Is a high level f general practitiner cnsultatins assciated with lw utpatients specialist clinic use? A crss-sectinal study Trygve S Deraas, Gr R Berntsen, Tralf Hasvld, Unni Ringberg, Olav Helge Førde BMJ Open 2013;3:e di: /bmjpen Crude analysis shwed a statistically significant psitive assciatin between GP rates and OPC rates. In regressin analyses, we identified three effect mdifiers; age, mrtality and the municipal cmpsite variable f hspital status (present/nt present) and ppulatin size (small, medium and large). We stratified manually by these effect mdifiers int five strata. Crude stratified analyses shwed a statistically significant psitive assciatin fr three ut f five strata. Fr the same three strata, thse in the highest GP cnsultatin rate quintile had higher mean OPC rates cmpared with thse in the lwest quintile after adjustment fr cnfunders (p<0.001). Peple aged 85 in small municipalities had apprximately 30% lwer specialist care use cmpared with their peers in larger municipalities, althugh the assciatin between GP-rates and OPC-rates was still psitive. PKO SUS

71 Is a high level f general practitiner cnsultatins assciated with lw utpatients specialist clinic use? A crss-sectinal study Trygve S Deraas, Gr R Berntsen, Tralf Hasvld, Unni Ringberg, Olav Helge Førde BMJ Open 2013;3:e di: /bmjpen Cnclusins: In a universal health insurance system with high GPaccessibility, a health plicy fcusing slely n a higher activity in terms f GP cnsultatins will nt likely decrease OPC use amng elderly PKO SUS

72 Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? Vi må: Frbedre kmmunikasjnen/samhandlingen med sykehusspesialistene Klargjøre ansvarsfrhld: før, under g etter sykehusbehandling Pasienter må få gd infrmasjn m alt sm er funnet g gjrt g m hvem sm har ansvar fr behandlingen videre PKO SUS

73 Likeverdig samarbeid mellm primærleger g sykehusspesialister Vi må ha gjensidig respekt fr hverandres arbeid, kmpetanse, stilling, ansvar PKO SUS

74 Likeverdig samarbeid mellm primærleger g sykehusspesialister Vi må ha gjensidig respekt fr hverandres arbeid, kmpetanse, stilling, ansvar Det må være gjensidig enighet m riktig priritering g ventetid fr pasienten, uavhengig av alvrlighetsgrad g diagnse PKO SUS

75 Likeverdig samarbeid mellm primærleger g sykehusspesialister Gjensidig respekt fr hverandres arbeid, kmpetanse, stilling, ansvar Gjensidig enighet m riktig priritering g ventetid fr pasienten, uavhengig av alvrlighetsgrad g diagnse Det må være gjensidig enighet m ansvarsfrhld i frhld til kntrller g ppfølging i det videre pasientfrløp PKO SUS

76 Så hvrdan ser fremtiden ut? Kunsten å henvise

77 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Kunsten å henvise

78 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Felles EPJ med tilgang fr pasienten Kunsten å henvise

79 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Felles EPJ med tilgang fr pasienten Alternativ til henvisninger: Dialgmeldinger (før g etter henvisning) Kunsten å henvise

80 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Felles EPJ med tilgang fr pasienten Alternativ til henvisninger: Dialgmeldinger (før g etter henvisning) Htline helpdesk(nen henvisninger kan unngås) Kunsten å henvise

81 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Felles EPJ med tilgang fr pasienten Alternativ til henvisninger: Dialgmeldinger (før g etter henvisning) Htline helpdesk (nen henvisninger kan unngås) Gjensidig utveksling av synspunkter på retningslinjer fr utredning g behandling (møter, NEL, Praksisnytt sv) Kunsten å henvise

82 Takk fr ppmerksmheten! Kunsten å henvise