Likeverdig samarbeid mellom primærleger og sykehusspesialister

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Likeverdig samarbeid mellom primærleger og sykehusspesialister"

Transkript

1 Likeverdig samarbeid mellm primærleger g sykehusspesialister Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? Olav Thrsen PKO-SUS PKO SUS

2 Samarbeid primærlege - spesialisthelsetjenesten Møte fastlege - pasient Pasienten mttas g vurderes/behandles i spesialisthelsetjenesten Beslutning m henvisning til spesialisthelsetjenesten Henvisning mttas, leses, vurderes Pasienten pririteres Henvisning skrives, sendes PKO SUS

3 Dagens medisin PKO SUS

4 Min studie Referrals frm GPs t specialist health services attitudes, wishes and future pssibilities Spørsmål: Sendes det fr mange henvisninger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten? PKO SUS

5 Min studie Referrals frm GPs t specialist health services attitudes, wishes and future pssibilities Spørsmål: Sendes det fr mange henvisninger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten? Hva kjennetegner en gd henvisning? PKO SUS

6 Min studie Referrals frm GPs t specialist health services attitudes, wishes and future pssibilities Spørsmål: Sendes det fr mange henvisninger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten? Hva kjennetegner en gd henvisning? Fører bedre henvisninger til bedre pasientfrløp? PKO SUS

7 Min studie Referrals frm GPs t specialist health services attitudes, wishes and future pssibilities Spørsmål: Sendes det fr mange henvisninger fra fastlege til spesialisthelsetjenesten? Hva kjennetegner en gd henvisning? Fører bedre henvisninger til bedre pasientfrløp? Kan ne gjøres fr å redusere antallet (unødvendige) henvisninger? PKO SUS

8 Frskning på henvisninger Søk i PubMed: referrals + quality artikler I Nrge: 4 aktuelle dktrgradsarbeid på henvisninger: beslutningsgrunnlag, innhld g struktur, kvalitet g henvisningsprsessen Kunsten å henvise

9 Hva er en henvisning? Et ønske fra fastlege/allmennlege m en vurdering (undersøkelse) Kunsten å henvise

10 Hva er en henvisning? Et ønske fra fastlege/allmennlege m en vurdering (undersøkelse) behandling sm allmennlegen selv ikke kan utføre Kunsten å henvise

11 Hva er en henvisning? Et ønske fra fastlege/allmennlege m en vurdering (undersøkelse) behandling sm allmennlegen selv ikke kan utføre delt ansvar fr en pasient eller behandling Kunsten å henvise

12 Hva er en henvisning? Et ønske fra fastlege/allmennlege m en vurdering (undersøkelse) behandling sm allmennlegen selv ikke kan utføre delt ansvar fr en pasient eller behandling I alle disse tilfellene kan en gjensidig utveksling av infrmasjn være gunstig, g kan nen ganger gjøre at pasienten ikke trenger videre behandling eller undersøkelser i spesialisthelsetjenesten Kunsten å henvise

13 Henvisningsprsessen Definisjn: the prcess f directing a patient t an apprpriate specialist fr definitive treatment = Prsessen med å sende en pasient til en passende spesialist fr en behandling (man ikke selv kan gi) Beslutningen m å henvise Vurdering av henvisningen hs aktuell spesialist Olav Thrsen IGS UiB 12/9/

14 Henvisningsprsessen 2 viktige frhld fr fastlegen: Prtvaktfunksjnen = Beslutningen m å henvise eller ikke: Alvrlighetsgrad Diagnse Pasientens ønske Kunsten å henvise

15 Henvisningsprsessen 2 viktige frhld fr fastlegen: Prtvaktfunksjnen = Beslutningen m å henvise eller ikke: Alvrlighetsgrad Diagnse Pasientens ønske Vurderingen av nødvendig priritering/hastegrad: Øyeblikkelig hjelp Innen 24 timer Innen en uke Innen en måned Kunsten å henvise

16 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? PKO SUS

17 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? PKO SUS

18 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? Følges de nasjnale retningslinjene fr priritering? PKO SUS

19 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? Følges de nasjnale retningslinjene fr priritering? Hvilken betydning har ventelister? PKO SUS

20 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? Følges de nasjnale retningslinjene fr priritering? Hvilken betydning har ventelister? Lkale eller reginale frskjeller? PKO SUS

21 Henvisningsprsessen Vurderingen av henvisningen i sykehus Hvem vurderer? Hvrdan vurderes g pririteres? Følges de nasjnale retningslinjene fr priritering? Hvilken betydning har ventelister? Lkale eller reginale frskjeller? Spesielle interesser, studier sm pågår? PKO SUS

22 Hvrdan ser henvisningene ut? Hs den sm sender? PKO SUS

23 Kunsten å henvise

24 Hvrdan ser henvisningene ut? Hs den sm sender? Hs den sm mttar? PKO SUS

25 Kunsten å henvise

26 Hva mener fastlegene? Kvalitativ studie Fkusgruppeintervju med 31 fastleger 4 grupper: 2 grupper med erfarne allmennleger i Stavanger 1 gruppe med ferske spesialistkandidater i Rgaland 1 gruppe med erfarne allmennleger på Jæren PKO SUS

27 General practitiners reflectins n referring: An asymmetric r nn-dialgical prcess? ORIGINAL ARTICLE Scandinavian Jurnal f Primary Health Care, 2012; 30: OLAV THORSEN 1,2, MIRIAM HARTVEIT 1,3 & ANDERS BAERHEIM 1 1 Department f Public Health and Primary Health Care, University f Bergen, Nrway, 2 Stavanger University Hspital, Stavanger, Nrway, and 3 Research Netwrk f Integrated Care in Western Nrway, Helse Fnna HF, Haugesund, Nrway Abstract Objective. Identify and describe general practitiners (GPs ) refl ectins n and attitudes t the referral prcess and cperatin with hspital specialists. Design. Qualitative study using semi-structured fcus-grup interviews with GPs analysed using Girgi s methd as mdifi ed by Malterud. Setting. Interviews cnducted ver fur mnths frm Nvember 2010 t February Subjects. 17 female and 14 male GPs aged 29 t 61 years frm 21 different practices, wh had practised fr 3 35 years. Main utcme measures. Descriptin f GPs views n the referral prcess. Results. GPs wished fr imprved dialgue with the hspital specialists. The referral prcess was ften cnsidered as asymmetric and smetimes humiliating. GPs saw the benefit f using templates in the referral prcess, but were sceptical cncerning the use f mandatry fixed frmats. Cnclusins. The referral prcess is essential fr gd patient care between general practice and specialist services. GPs cnsider referring as asymmetric and smetimes humiliating. The dichtmy between the wish fr mutual dialgue and the cnvenience f using templates shuld be kept in mind when assuring quality f the referral prcess. Part

28 Hva fant jeg? Fastlegene føler seg fte sm «underdgs» Kunsten å henvise

29 Hva fant jeg? Fastlegene føler seg fte sm «underdgs» Henvisningen ppleves sm en eksamensppgave Kunsten å henvise

30 Hva fant jeg? Fastlegene føler seg fte sm «underdgs» Henvisningen ppleves sm en eksamensppgave Mulighet fr å «stryke» - få henvisningen tilbake Kunsten å henvise

31 Hva fant jeg? Fastlegene føler seg fte sm «underdgs» Henvisningen ppleves sm en eksamensppgave Mulighet fr å «stryke» - få henvisningen tilbake Fastlegene ønsker bedre kmmunikasjn (e-pst, dialgmeldinger, htline) Kunsten å henvise

32 Hva mener sykehusspesialistene? Kvalitativ studie: Individuelle intervju 13 sykehusspesialister: 8 frskjellige spesialiteter kardilgi, gastrmedisin, rtpedi, psykiatri, barn, gyneklgi-bst, karkirurgi, generell kirurgi PKO SUS

33 The cnsultants rle in the referring prcess with GPs partners r adjudicatrs? A qualitative study BMC Fam Pract, (1): p Objective. Identify and describe hspital cnsultants reflectins n and attitudes t the referral prcess and cperatin with GPs. Design. Qualitative study f semi-structured interviews with cnsultants analyzed using systematic text cndensatin. Setting. Interviews cnducted frm February 2011 t Octber Subjects: Twelve hspital cnsultants representing eight different specialties, wh had practiced fr 20 t 37 years. Results. The cnsultants reprted a cnsiderable wrklad assessing referrals frm GPs and priritizing patients fr specialist services. Natinal guidelines were used as well as individual standards and guidelines. Gd referrals culd make the priritizatin prcess easier. The specialists expressed a deep cncern abut securing a fair pririty f patients and a willingness t give reasnable advice back t the referring GP when rejecting a referral. Better cmmunicatin, like a phne call t cnfer with a hspital specialist befre referring, was meaningful. Cnclusins. Bth GPs and hspital cnsultants have a ptential fr better cmmunicatin and cperatin, which culd make the referral prcess mre balanced, and the participants mre like partners. Part

34 Hva fant jeg? Sykehuslegene bruker mye tid på å vurdere henvisninger Kunsten å henvise

35 Hva fant jeg? Sykehuslegene bruker mye tid på å vurdere henvisninger Sykehuslegene ppfatter seg sm dmmere Kunsten å henvise

36 Hva fant jeg? Sykehuslegene bruker mye tid på å vurdere henvisninger Sykehuslegene ppfatter seg sm dmmere De har «fasit» - de riktige svarene Kunsten å henvise

37 Hva fant jeg? Sykehuslegene bruker mye tid på å vurdere henvisninger Sykehuslegene ppfatter seg sm dmmere De har «fasit» - de riktige svarene De kan avvise Kunsten å henvise

38 Hva fant jeg? Sykehuslegene bruker mye tid på å vurdere henvisninger Sykehuslegene ppfatter seg sm dmmere De har «fasit» - de riktige svarene De kan avvise Kunsten å henvise

39 Hva fant jeg? Sykehuslegene bruker mye tid på å vurdere henvisninger Sykehuslegene ppfatter seg sm dmmere De har «fasit» - de riktige svarene De kan avvise De skal priritere Kunsten å henvise

40 Unødvendige henvisninger? Sendes det fr mange henvisninger? Unødvendige henvisninger? Fr dårlig kvalitet? Betyr det ne fr pasientfrløpet? PKO SUS

41 PKO SUS

42 Antallet henvisninger øker! PKO SUS

43 Antall henvisninger SUS År Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktber Nvember Desember Ttalt Kunsten å henvise

44 Henvisninger Serie1 Serie2 Serie Kunsten å henvise

45 11. august 2009 meldte NRK: Regjeringen kritiserer fastlegene fr å sende alt fr mange unødvendig til sykehuset «fr sikkerhets skyld». Helsedepartementet mener fastlegene sender pasienter unødvendig til sykehus hvert år. PKO SUS

46 Hvr fte g hvr mange? De 356 fastlegene sm henviser til SUS henviser i snitt 17 pasienter per måned (variasjn 1-43) eller ca 1 henvisning per dag USA: henvisning i 5 % av knsultasjnene ( 1 av 20) Frrest, Nutting, Starfield, vn Schrader. J Fam Pract 2002) PKO SUS

47 USA: Trends in Physician Referrals Frm 1999 t 2009, the prbability that an ambulatry visit t a physician resulted in a referral t anther physician increased frm 4.8% t 9.3% (P <.001), a 94% increase. The abslute number f visits resulting in a physician referral increased 159% natinally during this time, frm 41 millin t 105 millin Michael L. Barnett, MD; Zirui Sng, BA; Bruce E. Landn, MD, MBA Arch Intern Med. 2012;172(2): di: /archinternmed WONCA 2012 Vienna

48 Truar skilnadene i tilvisingsratar målet m likeverdige helsetenester? Nr ktber 2011 Tidsskr Nr Legefren 2011; 131: Olav Helge Førde, Institutt fr samfunnsmedisin, Universitetet i Trmsø g Senter fr klinisk dkumentasjn g evaluering, Universitetssykehuset Nrd-Nrge, Hans Jhan Breidablik Helse Førde HF, Petter Øgar* Fylkesmannen i Sgn g Fjrdane Resultat. Det var stre skilnader i frbruk mellm kmmunane både i kntaktratar g DRG-peng. Skilnaden mellm kmmunen med høgaste g lågaste frbruk var m lag 90 DRGpeng per innbyggjarar. Kmmunen med det høgaste frbruket brukar 36 DRGpeng per innbyggjarar i året meir enn gjennmsnittet fr Sgn g Fjrdane. Ei nøyare samanlikning av tre kmmunar med ulikt frbruk viser stre g samanfallande skilnader i tilvisingsratar mellm kmmunane g mellm enkeltlegar. PKO SUS

49 Truar skilnadene i tilvisingsratar målet m likeverdige helsetenester? Nr ktber 2011 Tidsskr Nr Legefren 2011; 131: Olav Helge Førde, Institutt fr samfunnsmedisin, Universitetet i Trmsø g Senter fr klinisk dkumentasjn g evaluering, Universitetssykehuset Nrd-Nrge, Hans Jhan Breidablik Helse Førde HF, Petter Øgar* Fylkesmannen i Sgn g Fjrdane Tlking. Det høge g sprikande kmmunale frbruket av spesialisthelsetenester i Sgn g Fjrdane ser ut til å ha samanheng med tilsvarande høge g enn meir sprikande tilvisingsratar frå primærlegar i dei same kmmunane. PKO SUS

50 One has t cnsider that the majrity f variatin in referral behaviur still remains unexplained!» Referral frm primary t secndary care in Germany: Develping a taxnmy based n cluster analysis Scand J Public Health : 571 riginally published nline 7 August 2012 Oliver Hirsch, Susanne Träger, Stefan Bösner, Muazzez Ilhan, Annette Becker, Erika Baum and Nrbert Dnner-Banzhff PKO SUS

51 Variability in Physician Referral Decisins Barbara Starfield, MD, MPH, FRCGP; Christpher B. Frrest, MD, PhD; Paul A. Nutting, MD, MSPH; and Sarah vn Schrader, MA J Am Bard Fam Med Nvember 1, 2002 vl. 15 n Thus, mst f the variability in types f specialists t which patients are referred remains unexplained. Why sme patients with the same cnditin are referred t surgens and thers fr medical management is unclear, at least in the cntext f expectatins fr referral as being fr lng-term vs shrt-term r fr cnsultative vs referral fr definitive management.» PKO SUS

52 Hvem henviser? Analyse av henvisninger til SUS i 2012 viser: Bare 64 % av disse er fra fastleger! Resten er fra: helsestasjnsleger legevaktsleger private spesialister psyklger ptikere helprivate legesenter (Frusakutten) andre sykehus g helseinstitusjner PKO SUS

53 Hva påvirker pasientfrløpet? Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) PKO SUS

54 High referral rates t secndary care by general practitiners in Nrway are assciated with GPs' gender and specialist qualificatins in family medicine, a study f 4350 cnsultatins BMC Health Services Research 2013, 13:147 Unni Ringberg, Nils Fleten, Trygve S Deraas, Tralf Hasvld and OlavHelge Førde Backgrund Referral rates f general practitiners (GPs) are an imprtant determinant f secndary care utilizatin. The variatin in these rates acrss GPs is cnsiderable, and cannt be explained by patient mrbidity alne. The main bjective f this study was t assess the GPs' referral rate t secndary care in Nrway, any assciatins between the referral decisin and patient, GP, health care characteristics and wh initiated the referring issue in the cnsultatin. Methds The prbabilities f referral t secndary care and/r radilgical examinatin were examined in 100 cnsecutive cnsultatins f 44 randmly chsen Nrwegian GPs. The GPs recrded whether the issue f referral was intrduced, wh intrduced it and if the patient was referred. Multilevel and naive multivariable lgistic regressin analyses were perfrmed t explre assciatins between the prbability f referral and patient, GP and health care characteristics. Results Of the 4350 cnsultatins included, 13.7% (GP range 4.0%-28.0%) f patients were referred t secndary smatic and psychiatric care. Female GPs referred significantly mre frequently than male GPs (16.0% versus 12.6%, adjusted dds rati, AOR, 1.25), specialists in family medicine less frequently than their cunterparts (12.5% versus 14.9%, AOR 0.76) and salaried GPs mre frequently than private practitiners (16.2% versus 12.1%, AOR 1.36). In 4.2% (GP range 0%-12.9%) f the cnsultatins, patients were referred t radilgical examinatin. Specialists in family medicine, salaried GPs and GPs with a Nrwegian medical degree referred significantly mre frequently t radilgical examinatin than their cunterparts (AOR 1.93, 2.00 and 1.73, respectively). The issue f referral was intrduced in 23% f the cnsultatins, and in 70.6% f these cases by the GP. The high referrers intrduced the referral issue significantly mre frequently and als referred a significantly larger prprtin when the issue was intrduced. PKO SUS

55 High referral rates t secndary care by general practitiners in Nrway are assciated with GPs' gender and specialist qualificatins in family medicine, a study f 4350 cnsultatins BMC Health Services Research 2013, 13:147 Unni Ringberg, Nils Fleten, Trygve S Deraas, Tralf Hasvld and OlavHelge Førde Cnclusins: The main finding f the present study was a high verall referral rate, and a striking range amng the GPs. Male GPs and specialists in family medicine referred significantly less frequently t secndary care, but the latter referred mre frequently t radilgical examinatin. Our findings indicate that interventin n high referrers is a ptential area fr quality imprvement, and there is a need t explre the referral decisin prcess itself. PKO SUS

56 Hva påvirker pasientfrløpet - 2 Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) Sykehusspesialistene vurderer g pririterer frskjellig PKO SUS

57 Hrizntal equity and mental health care: a study f pririty ratings by clinicians and teams at utpatient clinics Per Arne Hlman, Trleif Ruud and Sverre Grepperud Hlman et al. BMC Health Services Research 2012, 12:162 Backgrund: In Nrway, admissin teams at Cmmunity Mental Health Centres (CMHCs) assess referrals frm General Practitiners (GPs), and classify the referrals int pririty grups accrding t treatment needs, as defined in the Act f Patient Rights. In this study, we analyzed classificatin f similar referrals t determine the reliability f classificatin int pririty grups (i.e., hrizntal equity). Methds: Twenty annymus case vignettes based n representative referrals were classified by 42 admissin team members at 16 CMHCs in the Suth-East Health Regin f Nrway. All clinicians were experienced, and were respnsible fr pririty setting at their centres. The classificatins were first perfrmed independently by the 42 clinicians (i.e., individual rating), and then evaluated utilizing team cnsensus within each CMHC (i.e., team rating). Interrater reliability was estimated using intraclass crrelatin cefficients (ICCs) while the reliability f rating acrss raters and units (generalizability) were estimated using generalizability analysis. Results: The ICCs (2.1 single measure, abslute agreement) varied between 0.40 and 0.51 using individual ratings and between 0.39 and 0.58 using team ratings. Our findings suggest a fair (lw) degree f interrater reliability, and n imprvement f team ratings was bserved when cmpared t individual ratings. The generalizability analysis, fr ne rater within each unit, yields a generalizability cefficient f 0.50 and a dependability cefficient f 0.53 (D study). These findings cnfirm that the reliability f ratings acrss raters and acrss units is lw. Finally, the degree f incnsistency, fr an average measurement, appears t be higher within units than between units (G study). PKO SUS

58 Hrizntal equity and mental health care: a study f pririty ratings by clinicians and teams at utpatient clinics Per Arne Hlman, Trleif Ruud and Sverre Grepperud Hlman et al. BMC Health Services Research 2012, 12:162 Cnclusin: The lw interrater reliability and generalizability fund in ur study suggests that hrizntal equity t mental health services is nt ensured with respect t pririty. Pririty-setting in teams prvides n significant imprvement cmpared t individual rating, and the additinal use f these resurces may be questinable. Imprved guidelines, tutrials, training and calibratin f clinicians may be utilized t imprve the reliability f pririty-setting. PKO SUS

59 Hva påvirker pasientfrløpet? - 3 Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) Sykehusspesialistene vurderer g pririterer frskjellig Epikrisene er utydelige på hvem sm gjør hva PKO SUS

60 Epikrise-eksempler: «Kalium må kntrlleres etter 2 uker» «Røntgen thrax skal tas en måned etter utskrivning» «Pasienten skal ta ny CT m et år» PKO SUS

61 Hva påvirker pasientfrløpet? -4 Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) Sykehusspesialistene vurderer g pririterer frskjellig Epikrisene er utydelige på hvem sm gjør hva Pasienten får ikke fullverdig infrmasjn etter undersøkelser g behandling i sykehus PKO SUS

62 Hva påvirker pasientfrløpet? -5 Utfrdringer: Allmennleger henviser frskjellig (kjønn, alder, gegrafi, kmpetanse/spesialitet) Sykehusspesialistene vurderer g pririterer frskjellig Epikrisene er utydelige på hvem sm gjør hva Pasienten får ikke fullverdig infrmasjn etter undersøkelser g behandling i sykehus Lvverket er uklart/utydelig på ansvarsfrhldene når det gjelder ppfølging g kntrll av tilstander PKO SUS

63 Behandlingsmandat g mandatverføring Dette er t sentrale begreper i samhandling Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

64 Behandlingsmandat g mandatverføring Dette er t sentrale begreper i samhandling Ledd i kmmunikasjn g krdinasjn når en aktør henviser eller retter en frespørsel til en annen Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

65 Behandlingsmandat g mandatverføring T sentrale begreper i samhandling Ledd i kmmunikasjn g krdinasjn når en aktør henviser eller retter en frespørsel til en annen Den sm mttar frespørselen tildeles gjennm en frespørsel et mandat sm gir ham ansvar fr g rett til å utføre den knkrete aktiviteten på en bestemt pasient Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

66 Henvisninger Ved henvisning verføres behandlingsmandatet i det øyeblikket henvisningen er mttatt Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

67 Henvisninger Ved henvisning verføres behandlingsmandatet i det øyeblikket henvisningen er mttatt Henvisning kan defineres sm at en behandler ber en annen behandler m å ta ver mandatet fr å behandle pasienten Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

68 Henvisninger Ved henvisning verføres behandlingsmandatet i det øyeblikket henvisningen er mttatt Henvisning kan defineres sm at en behandler ber en annen behandler m å ta ver mandatet fr å behandle pasienten Da slår Helsepersnellvens krav inn m å gjøre en vurdering, eller sørge fr at behandlingsmandatet verføres til annen instans sm er egnet til å gjøre vurderingen Olav Thrsen, Frskningens Hus, SUS

69 Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? PKO SUS

70 Interventins t imprve utpatient referrals frm primary care t secndary care Cchrane 2008 Educatin: The referral prcess will mst likely imprve when guidelines fr referral are distributed with standard referral frms and when the health care prfessinals wh are the cnsultants are invlved in teaching abut referring. But simply distributing guidelines and prviding health care prfessinals with feedback abut hw they are referring may nt imprve the prcess. PKO SUS

71 Interventins t imprve utpatient referrals frm primary care t secndary care Cchrane 2008 Educatin: The referral prcess will mst likely imprve when guidelines fr referral are distributed with standard referral frms and when the health care prfessinals wh are the cnsultants are invlved in teaching abut referring. But simply distributing guidelines and prviding health care prfessinals with feedback abut hw they are referring may nt imprve the prcess. Organizatin: There is little evidence abut rganizatinal changes. But prviding a secnd pinin befre referring, r enhancing the services prvided befre a referral (e.g. prviding access t a physitherapist) may imprve the referral prcess. PKO SUS

72 Interventins t imprve utpatient referrals frm primary care t secndary care Cchrane 2008 Educatin: The referral prcess will mst likely imprve when guidelines fr referral are distributed with standard referral frms and when the health care prfessinals wh are the cnsultants are invlved in teaching abut referring. But simply distributing guidelines and prviding health care prfessinals with feedback abut hw they are referring may nt imprve the prcess. Organizatin: There is little evidence abut rganizatinal changes. But prviding a secnd pinin befre referring, r enhancing the services prvided befre a referral (e.g. prviding access t a physitherapist) may imprve the referral prcess. Financial: There is nt enugh evidence t draw firm cnclusins abut financial changes. Financial changes can change the number f referrals but it is nt knwn whether they imprve the quality r apprpriateness f referrals. PKO SUS

73 Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? Vi må: Frbedre kmmunikasjnen/samhandlingen med sykehusspesialistene Men: Flere allmennleger kan gi mer arbeid fr sykehusspesialistene! PKO SUS

74 Is a high level f general practitiner cnsultatins assciated with lw utpatients specialist clinic use? A crss-sectinal study Trygve S Deraas, Gr R Berntsen, Tralf Hasvld, Unni Ringberg, Olav Helge Førde BMJ Open 2013;3:e di: /bmjpen Crude analysis shwed a statistically significant psitive assciatin between GP rates and OPC rates. In regressin analyses, we identified three effect mdifiers; age, mrtality and the municipal cmpsite variable f hspital status (present/nt present) and ppulatin size (small, medium and large). We stratified manually by these effect mdifiers int five strata. Crude stratified analyses shwed a statistically significant psitive assciatin fr three ut f five strata. Fr the same three strata, thse in the highest GP cnsultatin rate quintile had higher mean OPC rates cmpared with thse in the lwest quintile after adjustment fr cnfunders (p<0.001). Peple aged 85 in small municipalities had apprximately 30% lwer specialist care use cmpared with their peers in larger municipalities, althugh the assciatin between GP-rates and OPC-rates was still psitive. PKO SUS

75 Is a high level f general practitiner cnsultatins assciated with lw utpatients specialist clinic use? A crss-sectinal study Trygve S Deraas, Gr R Berntsen, Tralf Hasvld, Unni Ringberg, Olav Helge Førde BMJ Open 2013;3:e di: /bmjpen Cnclusins: In a universal health insurance system with high GPaccessibility, a health plicy fcusing slely n a higher activity in terms f GP cnsultatins will nt likely decrease OPC use amng elderly PKO SUS

76 Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? Vi må: Frbedre kmmunikasjnen/samhandlingen med sykehusspesialistene PKO SUS

77 Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? Vi må: Frbedre kmmunikasjnen/samhandlingen med sykehusspesialistene Klargjøre ansvarsfrhld: før, under g etter sykehusbehandling PKO SUS

78 Hva kan vi lære, hvrdan kan vi handle? Vi må: Frbedre kmmunikasjnen/samhandlingen med sykehusspesialistene Klargjøre ansvarsfrhld: før, under g etter sykehusbehandling Pasienter må få gd infrmasjn m alt sm er funnet g gjrt g m hvem sm har ansvar fr behandlingen videre PKO SUS

79 Likeverdig samarbeid mellm primærleger g sykehusspesialister Vi må ha gjensidig respekt fr hverandres arbeid, kmpetanse, stilling, ansvar PKO SUS

80 Likeverdig samarbeid mellm primærleger g sykehusspesialister Vi må ha gjensidig respekt fr hverandres arbeid, kmpetanse, stilling, ansvar Det må være gjensidig enighet m riktig priritering g ventetid fr pasienten, uavhengig av alvrlighetsgrad g diagnse PKO SUS

81 Likeverdig samarbeid mellm primærleger g sykehusspesialister Gjensidig respekt fr hverandres arbeid, kmpetanse, stilling, ansvar Gjensidig enighet m riktig priritering g ventetid fr pasienten, uavhengig av alvrlighetsgrad g diagnse Det må være gjensidig enighet m ansvarsfrhld i frhld til kntrller g ppfølging i det videre pasientfrløp PKO SUS

82 Så hvrdan ser fremtiden ut? Kunsten å henvise

83 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Kunsten å henvise

84 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Felles EPJ med tilgang fr pasienten Kunsten å henvise

85 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Felles EPJ med tilgang fr pasienten Alternativ til henvisninger: Dialgmeldinger (før g etter henvisning) Kunsten å henvise

86 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Felles EPJ med tilgang fr pasienten Alternativ til henvisninger: Dialgmeldinger (før g etter henvisning) Htline helpdesk (nen henvisninger kan unngås) Kunsten å henvise

87 Muligheter nå g i fremtiden Bedre EPJ med beslutningsverktøy g hjelpemenyer i henvisningsmdulen Felles EPJ med tilgang fr pasienten Alternativ til henvisninger: Dialgmeldinger (før g etter henvisning) Htline helpdesk (nen henvisninger kan unngås) Gjensidig utveksling av synspunkter på retningslinjer fr utredning g behandling (møter, NEL, Praksisnytt sv) Kunsten å henvise

88 Takk fr ppmerksmheten! Kunsten å henvise

Hva er en god henvisningsprosess?

Hva er en god henvisningsprosess? Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Skal de store aktørene få dominere? Tele og IT kommunikasjonsbransjen er i en kontinuerlig og stadig raskere utvikling og omstilling

Skal de store aktørene få dominere? Tele og IT kommunikasjonsbransjen er i en kontinuerlig og stadig raskere utvikling og omstilling Skal de stre aktørene få dminere? Tele g IT kmmunikasjnsbransjen er i en kntinuerlig g stadig raskere utvikling g mstilling Jørn Hdne COO & CTO AS Trndheim 8 januar 2015 Mulighet eller trussel! Skal de

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Fra tung industri til myke hender Forskjeller og likhetstrekk. Hilde Rolandsen Eierdirektør Helse Nord

Fra tung industri til myke hender Forskjeller og likhetstrekk. Hilde Rolandsen Eierdirektør Helse Nord Fra tung industri til myke hender Frskjeller g likhetstrekk Hilde Rlandsen Eierdirektør Helse Nrd QUALITY SAFETY RESPECT Helse i Nrd der vi br Finnmarksykehuset HF Universitetssykehuset Nrd-Nrge HF Nrdlandssykehuset

Detaljer

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog?

Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Registerdata versus RCT: Kjerrevei kontra høyhastighetstog? Vinjar Fønnebø Professor, forebyggende medisin Direktør, NAFKAM UiT Norges arktiske universitet Seniorrådgiver, SKDE Klinisk forskning i det

Detaljer

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Gir flerspråklighet et fortrinn? Gir flerspråklighet et frtrinn? Prfessr Mila Vulchanva, Språktilegnelses- g språkprsesseringslab, NTNU mila.vulchanva@ntnu.n Oversikt T-/flerspråklighet Flerspråklighet i Nrge Eksperimentelle studier av

Detaljer

Medikamentell behandling av primær hypertensjon

Medikamentell behandling av primær hypertensjon Medikamentell behandling av primær hypertensjn Nidarskngressen ktber 2015 Knut Aasarød Avd. fr Nyresykdmmer, St. Olav Hspital 1 Knut Aasarød 2 the hypertensin may be an imprtant cmpensatry mechanism which

Detaljer

3.1 Mål for nettløsningene

3.1 Mål for nettløsningene 3.1 Mål fr nettløsningene Dette kapittelet er fra innhldsstrategien fr spesialisthelsetjenestens nettløsninger. Kapittelet beskriver hvrdan nettløsningene skal bidra til å styrke spesialisthelsetjenesten.

Detaljer

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi

Fornybare strategiar? Innovasjon, implementering og kommersialisering for ny fornybar energi Frnybare strategiar? Innvasjn, implementering g kmmersialisering fr ny frnybar energi Ole I. Gjerald Frskar / PhD-stipendiat Vestlandsfrsking Western Nrway Research Institute Pb. 163, 6851 Sgndal Phd-utdanninga

Detaljer

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Saksframlegg ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING Arkivsaksnr.: 10/2040 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Frslag til vedtak/innstilling: Frmannskapet tar saken til

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Bruk av alternativ behandling i Norge

Bruk av alternativ behandling i Norge Bruk av alternativ behandling i Nrge Undersøkelsen er utført fr Nasjnalt infrmasjnssenter fr alternativ behandling (NIFAB) av Synvate MMI, sm har gjennmført telefnintervju, g Nasjnalt frskningssenter innen

Detaljer

Samarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsprosjektet Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Samarbeidsprsjektet Riktigere pririteringer i spesialisthelsetjenesten Mttak, vurdering g registrering av henvisninger til planlagt helsehjelp i spesialisthelsetjenesten 1 Målgrupper Spesialister sm vurderer

Detaljer

St. Olavs hospital HF (1902 bygget Møterom 02M15 (1 etg)) + telefon

St. Olavs hospital HF (1902 bygget Møterom 02M15 (1 etg)) + telefon Versjn 1.0 Dat 12.12.2012 Referat Møte: Krdineringsmøte Helse Midt-Nrge g KmUt Møtedat: 22.01.2012 Sted: Møteleder: Referent: Til stede: Frfall: Neste møte: Vedlegg: St. Olavs hspital HF (1902 bygget Møterm

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN

LÆRINGS- og GJENNOMFØRINGSPLAN LÆRINGS- g GJENNOMFØRINGSPLAN Fagkurs i infrmasjnssikkerhet g persnvern fr kmmuner basert på Nrmen Planen er et støttedkument til Nrm fr infrmasjnssikkerhet Utgitt med støtte av: Versjn 0. 9 www.nrmen.n

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector?

May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? May legally defined terms be useful for improved interoperability in the public sector? Prof. Dag Wiese Schartum, Norwegian Research Center for Computers and Law, University of Oslo How may terms be legally

Detaljer

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar

Kvalitet på innhald i elektroniske meldingar Kvalitet på innhald i elektrniske meldingar Meldingsutveksling mellm kmmune g helseføretak Skei 08.11.14 - Oddmund Nytun g Anita Slvang Prsjekt i regi av Mål : Heve kvaliteten på innhaldet i meldingane.

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Søknadsguide for studier ved

Søknadsguide for studier ved Søknadsguide fr studier ved Klikk på aktuelt nivå: - Bachelr Søknad til Berkeley Cllege (Bachelr) Du sm skal søke på Berkeley gjør det på nett. Det er kster $50 å søke på Berkeley, g tillegg skal du betale

Detaljer

InterregBSRProgramme: «TransBalticExtension»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug

InterregBSRProgramme: «TransBalticExtension»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug InterregBSRPrgramme: «TransBalticExtensin»(2013 14) ACEGreen Whatnext? PerStrømhaug Hamar,13.april2015 Transprtgreeningplicyactinsin the public-private envirnment TransBalticExtensin partners 1. LahtiReginDevelpmentLADECLtd(FI)

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Lavkarbo-effekterog - bivirkninger Mange går pådiett -lavkarboer populært 17 % har gått (siste år) eller går pådiett 640 000 nordmenn 280 000 går eller har gått pålavkarbo, 100 000 følger myndighetenes

Detaljer

ENGASJERE GENERASJON Y

ENGASJERE GENERASJON Y ENGASJERE GENERASJON Y Hva er likt, g hvrdan skiller de seg fra andre generasjner? Dale Carnegie Training White Paper The New Bm. Generasjn Y. Milenniumsgenerasjnen. Kjært barn har mange navn. Generasjnen

Detaljer

Grunnleggende saksbehandling, del 2: utdanninger tatt utenfor Europa. Erik Audensen, rådgiver, Avdeling for utenlandsk utdanning, NOKUT

Grunnleggende saksbehandling, del 2: utdanninger tatt utenfor Europa. Erik Audensen, rådgiver, Avdeling for utenlandsk utdanning, NOKUT Grunnleggende saksbehandling, del 2: utdanninger tatt utenfr Eurpa Erik Audensen, rådgiver, Avdeling fr utenlandsk utdanning, NOKUT Agenda Før lunsj: Nrske gdkjenningsrdninger NOKUTs generelle gdkjenning

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT

Innføring i NOKUTs godkjenningsordninger. Tina Rønning Lund, NOKUT Innføring i NOKUTs gdkjenningsrdninger Tina Rønning Lund, NOKUT NOKUT sm nasjnalt kmpetansesenter fr utenlandsk utdanning 1. Gdkjennings- g vurderingstjenester - Gdkjenningsrdninger etter søknad fra enkeltpersner

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

TILLITSVALGTE: Intervjuguide

TILLITSVALGTE: Intervjuguide TILLITSVALGTE: Intervjuguide 1. Om prsjektet, annymitet 2. Bakgrunnsinfrmasjn Erfaring sm tillitsvalgt antall år i vervet, ppgaver Ansatte rganisasjnsgrad, frhld til eventuelle andre klubber i virksmheten

Detaljer

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010

STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5. Plan og budsjett SØ 2010 STYREMØTE 30. juni 2010 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: Plan g budsjett SØ 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfld HF (SØ) må i 2011 freta kstnadskutt på til sammen 19 mill. krner fr å følge

Detaljer

Hvor står vi hvor vil vi - hvordan kommer vi dit? Nå må vi over i konkret handling!

Hvor står vi hvor vil vi - hvordan kommer vi dit? Nå må vi over i konkret handling! Hvr står vi hvr vil vi - hvrdan kmmer vi dit? Nå må vi ver i knkret handling! 15. februar 2011 Lars Ueland Kbr, frsker g larvikspatrit g verktøymaker telemarksfrsking.n Telemarksfrsking Ignranti, quem

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling

Tvang ved etablering. Referent Trond Hatling Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø

Detaljer

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER SLUTTRAPPORT Innhold 1. Innledning 1.1 Deltakere 1.2 Bakgrunn 1.3 Mål 1.4 Organisasjon 2. Oppsummering 3. Summary in English 4. Referanser/References 1. INNLEDNING 1.1 Deltakere Alcan á Ísland Alcoa Fjarðaál

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar

Veien til arbeidslivet. IMDI Indre Østs seminar Veien til arbeidslivet IMDI Indre Østs seminar 30 Oktber 2013 Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning i NOKUT Katarina G. Witek Nasjnalt kmpetansesenteret fr utenlandsk utdanning Kmpetansesenterets

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går. ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015 2016 Regler sm gjelder fr alle på Knøttetreff: Si Hei til hverandre g hilse på nye sm kmmer. Skrive deg inn når du kmmer. Vi ppfrdrer til bruk av innesk/tøfler. Alle måltider

Detaljer

Er det nasjonale variasjoner i bruk av Tvungen Psykisk Helsevern i Norge vi må lære av?

Er det nasjonale variasjoner i bruk av Tvungen Psykisk Helsevern i Norge vi må lære av? Er det nasjonale variasjoner i bruk av Tvungen Psykisk Helsevern i Norge vi må lære av? Kjetil Hustoft. Sjeflege, Psykiatrisk Divisjon, Stavanger universitetssjukehus (SUS) Email: khu2@sus.no Media 1998-

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge

DISTRIKTSRØNTGEN. Høgskolen i Sørøst-Norge DISTRIKTSRØNTGEN 216 kommuner i Norge er definert som distriktskommuner ( mer enn 50 km fra et sykehus) 47 kommuner tilbyr distrikts røntgen (12 sentre) ( Bønes, 2014) Ulike modeller for organisering:

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS).

Helseovervåkning for arbeidstakere som er eksponerte for respirabelt krystallinsk silika (RKS). Helsevervåkning fr arbeidstakere sm er ekspnerte fr respirabelt krystallinsk silika (RKS). Hensikt g mfang med veiledningen Flere enn 2 milliner arbeidere i mange frskjellige yrkeskategrier rundt mkring

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

UNIT LOG (For local use)

UNIT LOG (For local use) (EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators

Detaljer

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på

Ask barnehage. Grovplan for avdeling. Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på Ask barnehage Grvplan fr avdeling Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke g å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres,

Detaljer

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll?

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Evalueringsrapport 1: Hvem gjennomfører straff med elektronisk kontroll? Straffegjennmføring med elektrnisk kntrll Evalueringsrapprt 1: Hvem gjennmfører straff med elektrnisk kntrll? Tre Rkkan Kriminalmsrgens Utdanningssenter KRUS Osl, mars 2012 Utgitt av: Kriminalmsrgens utdanningssenter

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Berettigelse Nei til gjentatte undersøkelser

Berettigelse Nei til gjentatte undersøkelser Berettigelse Nei til gjentatte undersøkelser Tora Fjeld Radiograf og strålevernkoordinator Diakonhjemmet sykehus 1 Novembermøtet 2014 Eksempler på undersøkelser vurdert som ikke berettiget: Gjentagelse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger

IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger IDRI Interactive Dynamic Referral Interface -Et virtuelt verktøy for å vurdere effekten av sjekklister for henvisninger Sigrun Losada Eskeland Forskningsavdelingen Bærum Sykehus Vestre Viken HF Agenda

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram

Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Standardisering av pasientforløp fra henvisning til poliklinisk vurdering for ortopediske pasienter tiltenkt hofteprotese. Nasjonalt topplederprogram Elisabeth Strugstad Levanger 24.03.13.

Detaljer

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet?

Ingrid A. Medby 1. Finnes det en egen arktisk identitet? 1. Finnes det en egen arktisk identitet? (navn etc.) Dette var et spørsmål jeg selv ble interessert i fr flere år siden sm student nesten så langt unna Arktis man kmme, nemlig i Australia, da jeg gang

Detaljer

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter Ramsøy barnehage - Vi rr i samme båt, mt nye hrisnter Ramsøy barnehage er en kmmunal barnehage, vi jbber etter Askøy kmmune sine felles verdier. Disse verdiene er RAUS- INTERESSERT - MODIG - KOMPETENT.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?

Så har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet? Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst.

20.01.2012. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012. Agenda. Brukerkrav og use case. Diagrammer Tekst. Brukerkrav og use case diagrammer og -tekst 19. januar 2012 Agenda Brukerkrav og use case Diagrammer Tekst Praktisk eksempel 1 OOAD i livsløpsperspektiv Krav Design Konstruksjon Her er vi i nå Testing

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Strukturert EPJ. Relevans for NPM? Kjell Krüger M.D., MHA, spes. Geriatri/indremedisin Bergen kommune/ Emetra AS

Strukturert EPJ. Relevans for NPM? Kjell Krüger M.D., MHA, spes. Geriatri/indremedisin Bergen kommune/ Emetra AS Strukturert EPJ Relevans for NPM? Kjell Krüger M.D., MHA, spes. Geriatri/indremedisin Bergen kommune/ Emetra AS HVORFOR NEVNE NPM? NPM NPM has thus been a reform wave with a core idea, but with varying

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Hvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen

Hvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen Hvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen Fire sentrale spørsmål Hva slags aktivitet fra fastlegens side for å understøtte reformen etterspørres av de andre? Hva

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

JOBBSJANSEN. Erfaringer med gode kvalifiseringsløp

JOBBSJANSEN. Erfaringer med gode kvalifiseringsløp JOBBSJANSEN Erfaringer med gde kvalifiseringsløp Innhld Sammendrag Executive summary Innledning 1 Jbbsjansen - bakgrunn g status 2 Arbeidsretting av kvalifisering Samarbeid med arbeidsgivere 3 Samarbeid

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel FFI-seminar 4. september 2012 Dr Samuel Perlo-Freeman, Programme Director, SIPRI Dr Dagfinn Furnes Vatne, forsker, FFI Smart defence det store bildet Smart

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Legerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin

Legerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin Legerollen innenfor eldreomsorg Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin Allmennlegerollen Gisle Roksund 30.august 2008 Side 2 Primary care deals with

Detaljer