Virksomme relasjoner i psykiatrisk sykepleie
|
|
- Carsten Berge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 4 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Virksomme relasjoner i psykiatrisk sykepleie Relations in mental health nursing The importance of interaction and participation in nursing practice and of ensuring positive relation experiences for patients and nurses has been widely acknowledged in literature. There is a considerable body of literature related to nursing practice within practical aspects like the effectiveness of practice and discussions of the adapted models. However, only a small part of the existing literature describes how nurses practice interaction and participation in the mental health field. The aim of this article is to describe interaction and user participation as experienced by the health personnel and users. Method: qualitative interviews with eleven persons: five nurses, one activity-therapist and five users in Norway in Kvale s (1997) three phases inspired the analysis of the material, namely: self-understanding, critical understanding based on common sense, and theoretical understanding. Result: A) the building of relationships based on trust B) empowering the strong points of the users C) learning to make one s own decisions in life. Conclusion: The experiences of health personnel and users of their roles will have impact on how they understand and act in practice. The relationship between nurses and users, and the learning possibilities at a User Centre, influence the mental health of the users. Key words: Empowerment, mental health, nursing, qualitative research. Torill Sæterstrand Bakgrunn I følge WHO (1) har helsepersonell en viktig rolle i forhold til å hjelpe mennesker som lider av psykiske lidelser. Hjelpen skal fokuseres på målet om at brukeren skal bli i stand til å mestre eget liv. I følge Opptrappingsplanen for Psykisk Helse (2) skal brukermedvirkning være et sentralt kvalitetsmål for det offentlige tjenestetilbudet i Norge. Relasjonen til brukerne og medvirkningen fra brukernes side er fokus i behandlingen av pasienter med psykiske lidelser (2). I psykiatrisk praksis er det hjelperen som person som på en måte er behandlingen. Derfor må ansatte ha evnen til å bygge personlige og tillitsfulle relasjoner til brukeren. Brukermedvirkning betyr i praksis i følge Stang (3) å gi makt eller kraft til brukeren. Evnen til å gi makt over til den hjelpesløse ser ut til å være vanskelig når pasienten er psykisk syk. Vatne (4) fant ut at helsearbeidere må være bevisst sin egen rolle slik at de tar i bruk et anerkjennende perspektiv. Å anerkjenne og verdsette en pasient krever at hjelperen er bevisst sin rolle, ved at en som hjelper gradvis styrker slik at brukeren etter hvert kan klare å ta i bruk egne krefter. Gibsons (5) begrepsanalyse av empowerment i forhold til sykepleie som felt, er nærmere beskrevet i hennes artikkel A concept analysis of empowerment. Hun poengterer at empowerment begrepsmessig er avhengig av egenskaper både hos sykepleieren og hos brukeren. Å bruke seg selv som instrument i behandlingen krever at sykepleieren er bevisst sine sterke og svake sider, og en må ha evne til å forstå hvordan brukeren har det med seg selv. Lloyd (6) gjorde kvalitative intervjuer med 10 sykepleiere som arbeidet i akuttmottak i England, som undersøkte hvordan de ivaretok em-
2 Klinisk sygepleje 23. årgang nr powerment. Resultatet ble tematisk analysert og viste at sykepleiernes empowering-praksis omfattet fire områder; å arbeide med psykisk lidende, samarbeid, ansvarlighet og teamarbeid. Disse områdene viser hvilket fokus sykepleieren bør ha i relasjonen til brukerne. Gordons (7) studie i Australia og New Zealand av brukermedvirkning, viser at det var nedfelt i de politiske føringene i landene. De påpeker imidlertid at for å få noen effekt for brukerne, må brukermedvirkning bli anerkjent og forstått av helsepersonell. Dette betyr at en som hjelper må fokusere mer på brukerens deltakelse i behandlingen og å hjelpe ham/henne med å ta i bruk egne evner og resurser. Harts (8) studie i England av hva som var best praksis med hensyn til brukermedvirkning, fant ut at det som kunne betegne en god praksis, var å etablere en terapeutisk allianse med brukerne, ha en god behandlerstil og i tillegg jobbe med å få til inkludering av familiemedlemmer. Kvaliteten på relasjonen mellom behandler og pasient er svært viktig og et område som går igjen som et viktig tema slik som hos Sørgaard (9), Sitzia & Wood (10). I følge Miller et.al (11) har relasjonen mellom pasient og behandler vist seg å ha en meget viktig betydning for effekten av behandlingen som gis. Seikkula (12) viser til at likeverdig samarbeid og god dialog med pasienten og hans nettverk gir gode resultater. Resultater fra studier der pasienter er intervjuet om hva de mener om hjelpen de får, viste variasjoner på hva brukerne mente. Topor (13) har gjort intervjuer med seksten pasienter med psykiske lidelser, og fant at faktorer som håp, egeninnflytelse og etablering av personlige relasjoner til andre mennesker og også til behandlere, var viktige for bedringsprosessen. Blomberg & Hedelin (14) har intervjuet nitten pasienter med lettere angst, depresjon, stress og relasjonsproblemer, innlagt i to omsorgsenter i midt-sverige i , om hvordan de erfarte å få personlig veiledning av psykiatriske sykepleiere i primærkelsetjenesten. Resultatet var at pasientene opplevde at sykepleierne hadde tid til dem og var støttende, i tillegg til at de opplevde dem som unike, kompetente og erfarne. Karlsson (15) har intervjuet elleve tidligere pasienters erfaringer med mani som fenomen og lidelse; de hadde tidligere vært innlagt i akuttpsykiatrisk avdeling i Norge. Pasientene opplevde å ikke bli respektert og tatt på alvor i hjelpeapparatet, og de opplevde å bli behandlet på en skjematisk og prosedyreorientert måte. Han fant at pasientkunnskap har stor betydning for å kunne imøtekomme krav til brukermedvirkning i hjelpearbeidet. Det pasientene forteller her gir klare indikasjoner på virkende og ikke-virkende faktorer i en relasjon. De får underkjent sin virkelighetsbeskrivelse og opplever ikke å bli respektert og ivaretatt. Undersøkelser i Norge av Ruud & Reas (16)viser at pasienter ønsker økt respekt fra helsepersonell og større deltakelse i utformingen av helsetjenesten og ønsker også mer informasjon om både sykdom og tjenestetilbud. I følge Gråwe et.al.(17) er pasientene stort sett fornøyd med behandlingskontakten innen distriktspsykiatriske sentra i Norge, men mindre fornøyd med informasjon og muligheter for reell innflytelse. Borg & Topor (18) har studert recovery//bedringsprosesser som oppstod i virksomme relasjoner i psykiatrien. Deagan (19) har erfart hva det vil si å motta hjelp og åpner opp for sin livsverden. Slike beretninger er viktige å lytte til for å kunne skape en ny forståelse og endring gjennom refleksjon. Etter at flere brukere har stått frem og fortalt om hva som er virksomt i relasjon med hjelperne, burde praksis gi rom for det som kan skape bedring hos pasienten. For å finne ut mer om hva som skjer i praksis i dag har jeg valgt å undersøke hvilke erfaringer brukere og ansatte har. Formål med studien På bakgrunn av den forskning som er beskrevet og som viser at relasjonen mellom ansatte og brukere kan igangsette bedringsprosesser hos enkelte, tydeliggjøres et behov for å finne ut mer om hvordan ivaretakelsen og brukermedvirkningen foregår i psykiatrisk praksis i dag. Hensikten med studien er derfor å beskrive samhandling og brukermedvirkning slik det erfares av helsepersonell og brukere i Distriktspsykiatrisk senter.
3 6 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Metode Studiens design er kvalitativ og har utgangspunkt i en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til det empiriske materialet. Datainnsamlingen som bestod av semistrukturerte intervjuer med ansatte i distriktspsykiatrien og fokusgruppe intervju med brukere, ble gjennomført i løpet av Intervju av ansatte Utvalget av informanter ble rekruttert ved å ta kontakt med avdelingsleder på Distriktspsykiatrisk senter som forespurte sine ansatte ved å legge dette frem på personalmøtet. Jeg fikk møte hver enkelt av informantene som hadde sagt seg villige til å stille opp, og fikk informere de som ønsket å delta, om prosjektet. Intervjuene foregikk som en samtale med utgangspunkt i intervjuguiden, og selve intervjuene ble foretatt på et egnet møterom på avdelingene. Intervjuene ble tatt opp på bånd og senere transkribert ordrett. Intervjuguiden til de ansatte var inndelt i temaområder med spørsmål rundt arbeidserfaring, brukermedvirkning, relasjoner med brukere og aktuelle samhandlingsarenaer. Fokusgruppeintervju av brukere Brukerne ble rekruttert ved at leder i Mental Helse forespurte leder av Brukerskolen om hun kunne spørre brukerne om noen av dem ville stille opp til et fokusgruppe intervju. Enkelte ville stille opp og dele sine erfaringer i et fokusgruppeintervju, etter at hun hadde informert om studien på et allmannamøte. I tilegg ble jeg bedt om å legge frem tidligere undersøkelser jeg hadde gjort og informere om denne studien på et allmannamøte på Brukerskolen forut for fokusgruppeintervjuet. Intervjuene ble utført på basis av en semi-strukturert intervjuguide. Det foregikk i form av en samtale, hvor informantenes fortellinger dannet grunnlaget for videre spørsmål og samtale i intervjuet. Intervjuguiden til brukerne var inndelt i erfaringer fra å være bruker, opplevelsen av brukerrollen, brukermedvirkning og hvordan de erfarte møtet med tjenestetilbudet. Fokusgruppeintervjuet med brukerne skjedde på Brukerskolen i et egnet rom. Før opptaket snakket vi sammen og ble litt kjent med hverandres bakgrunn. Samtalen, som ble tatt opp på bånd, var basert på de spørsmålene jeg hadde satt opp for intervjuguiden. Fokusgruppeintervjuet ble tatt opp på bånd og videre transkribert ord for ord av forskeren til skriftlig tekst umiddelbart etter intervjuene. Analyse Analyseringen av datamaterialet er inspirert av Kvale (20) og hans beskrivelse av innholdsanalyse. I analysen inngår tre analysefaser; egenforståelse (self-understanding), allmenn forståelse (common sense) og teoretisk tolkning (theorethical interpretation). Det ble anvendt et fenomenologisk hermeneutisk kunnskapsgrunnlag for å fortolke meningen i utsagnene for å få dybdeforståelse av materialet. I funndelen inngår Kvales analysefase én og to. Fase tre utgjør diskusjonsdelen i artikkelen. I den første fasen inngår det en oppsummering av hva informantene selv forstår med intervjuene i en fortettet form, slik artikkelforfatteren forstår dem. En slik forståelse blir utarbeidet ved at man leser datamaterialet grundig med det mål at man skal trekke ut essensene. I fase to går man ut over det informantene forstår ved at en går i en dialog med teksten, og der det blir stilt spørsmål med den hensikt å forstå teksten. Denne fortolkningsprosessen består av at man integrerer aktuell kunnskap gjennom forskerens egen forforståelse, samtidig som forskeren forblir på et allment forståelsesnivå. Mine tema som presenteres i resultatdelen av artikkelen, er fra empiri i denne aktuelle studien som ble gjennomført i Min egen bakgrunn som psykiatrisk sykepleier gjennom mange år og som høgskolelektor, har naturligvis påvirket min egen forforståelse.
4 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Etiske overveielser Det ble søkt Regional Etisk Komite (REK Nord) i Norge som tilrådet studien, og de hadde ikke innvendinger mot at prosjektet skulle gjennomføres. Det ble i tillegg sendt melding til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Informantene fikk utdelt et informasjonsbrev med samtykkeskjema. For å ta spesielt hensyn til brukerne var jeg tilgjengelig på telefon slik at de kunne få ta opp ting i etterkant av intervjuet. Utvalg Utvalget består av elleve informanter totalt, seks ansatte og fem brukere som har/har hatt tilknytning til Distriktspsykiatrisk senter. De ansatte var kvinner i alderen tretti til femti år og hadde minimum tre års erfaring fra å arbeide i en slik avdeling. Samtlige hadde videreutdanning i psykisk helsearbeid. Brukerne hadde minimum tre års erfaring fra å leve med en psykisk lidelse og hadde erfaring fra å motta behandling i Distriktspsykiatrisk senter. Problematikken hos brukerne dreide seg om angst, depresjon, psykose og rus. De hadde forskjellig yrkesbakgrunn og bodde i egen bolig. Yngste deltaker var tjuefem år og eldste femtifem år, fordelt på to menn og tre kvinner. Resultat Temaene har sitt utspring i datamaterialet. Utgangspunktet for studien var samhandlingen mellom ansatte og brukere, og om relasjonen var virksom. Resultatene som kommer fra datamaterialet, fremstilles i tre hovedtemaer. A) Å bygge tillitsfulle relasjoner, B) Å styrke brukerens sterke sider og C) Å lære å bli handlekraftig i eget liv. I fremstillingen gjøres en veksling mellom sitater fra informantene, brukerne og de ansatte, og egen tolkning av funnene, der sitatene tydeliggjør informantenes utsagn. Funnene i studien peker i retning av at både ansatte og brukere retter fokus på brukernes situasjon her og nå, samtidig som de retter blikket mot brukernes muligheter for fremtiden. Ansattes samhandling var preget av ønsket om å få brukerne til å delta i sitt eget liv gjennom å hjelpe dem til å ivareta seg selv, men også å hjelpe dem til å ta opp kontakten med nettverk og familie. På mange måter virket det som om de ansattes funksjon var å vise vei for pasienten på en pedagogisk måte. De tok utgangspunkt i pasientens resurser og guidet ham videre. Brukernes egne meninger og deres deltakelse i egen utvikling ble vektlagt. Forståelsen av pasientenes livsverden var et styrende begrep for samarbeidet med pasientene. Å bygge tillitsfulle relasjoner Ansatte opplevde at brukerne i forbindelse med innleggelse i distriktspsykiatrisk senter, var i en vanskelig livssituasjon. Måten de forholdt seg til dem på, kan illustreres gjennom dette utsagnet fra en av sykepleierne med lang erfaring; Da han kom hit så hadde han ikke språk, var veldig taus. Vi oppnådde tillit hos han gjennom å finne frem til hans interesser som fangst og friluftsliv og da blomstret han opp. Og da var relasjonene bygd. Får du oppnådd en relasjon til en pasient, så kan du bygge videre på det. Pasientene må vi kunne hjelpe videre i livet. Ansattes ønsker er at brukeren skal i første rekke få anerkjennelse av seg selv og få hjelp til å gjøre noe med sine livsproblemer. Men først må det oppnås tillit i relasjonen. Ansatte har en forståelse for at brukerne har det vanskelig på grunn av sin lidelse, og de fokuserer på å etablere gode relasjoner til brukerne. Brukernes opplevelse av psykotiske faser og tilknytning til andre i denne fasen, kan illustreres gjennom dette utsagnet; Når jeg er i en sånn dårlig og psykotisk fase ønsker jeg ikke å slippe noen inn i min virkelighet, fordi de ikke forstår den. Jeg mister tilliten til andre mennesker, blir menneskefientlig og isolerer meg. Mat og drikke har ingen betydning da.
5 8 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Dette uttrykket sier noe om de utfordringene som helsepersonell står overfor. Denne pasienten er i akutt psykisk krise og trenger i første rekke omsorg og ivaretakelse av sine grunnleggende behov. Brukermedvirkning er uaktuelt i denne situasjonen fordi pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Han skal bli lyttet til og hans autonomi skal ivaretas, men det er vanskelig fordi han er i psykose og ikke interessert i å ta vare på seg selv. Da må ansatte trå til og ivareta hans behov så godt de kan. Her må de ansatte kartlegge behovene til pasienten og tenke svak paternalisme slik at pasienten får råd og hjelp. Enkelte pasienter var så dårlige i forbindelse med langvarig spisevegring på grunn av at de trodde maten var forgiftet, at blodsukkerverdiene ble lave og forverret pasientens situasjon. Å bygge tillit i slike situasjoner krever at helsepersonellet ser pasientens behov og er lyttende og viser sin omsorgsfullhet igjennom praktisk handling. De hjelper brukeren med det han trenger, men som han kanskje ikke ser, fordi han er i en fase i livet, der han ikke mestrer å takle problemene sine selv. Å styrke brukerens sterke sider Ansatte sier noe om rollen sin i forhold til å hjelpe brukeren til å ta utgangspunkt i sine sterke sider og å fokusere på fremtiden; Og hun tydde mye til meg og meg og hun fant en trygghet i meg, og det også kan være en god følelse ikke sant at folk knytter seg til deg. Hun hadde unger også, ja, det var mye kjent i det hun fortalte. Som hjelper må du ha fokus på ressurser fokus på hverdagslivet, hvordan de har det med de tingene som vi tar som selvfølgeligheter, som vi tar og gjør og som stopper opp for de. Så må vi prøve å tenke på å få de tilbake til vanlige sysler igjen. Utsagnet viser at ansatte kommer veldig nær brukerne de arbeider med over tid, og viser at de reflekterer over nærværet, og hva det gjør med dem selv som personer. Ansatte bruker sine egne personlige erfaringer, noe som setter dem i stand til å hjelpe brukeren. Å være oppmerksom på at pasientene lett kan gå inn i et avhengighetsforhold til hjelperne blir fokusert. I relasjonen mellom ansatte og pasienter i psykiatrien kan ansattes evne til å bemyndige pasientene føre til at pasientene får kontroll og en bedre innflytelse over sin egen situasjon, individuelt og i forhold til sine omgivelser. Det betinger at ansatte har evne til å stole på at pasienten kan klare å ta kontroll, ved å våge å slippe pasienten til. Liggetiden er svært kort, og fokus er på fremtiden etter innleggelsen. Å lære å bli handlekraftig i eget liv Brukerne på sin side opplevde at deres meninger ble mer lyttet til på Brukersenteret enn under innleggelsen. Ved å delta der i ukentlige møter ble de styrket på en annen måte enn på Distriktpsykiatrisk senter. Sykerollen hos dem selv var mer fremtredende mens de var innlagt, mens de i rollen som brukermedlem på brukersenteret fikk et annet fokus. Blant brukerne på senteret følte de seg mer hjemme enn i institusjon. Der fikk de gå på Brukerskolen og lære om sykdom og tilfriskningsprosesser, i tillegg til å lære om sine rettigheter overfor velferdsstaten. De kunne gjennom kurs på Brukerskolen rekrutteres til betalt styrearbeid i ulike etater og nivå (kommune, fylke, stat) der det skulle være en bruker-representant i ulike råd og utvalg. Konsekvensen av at de var blitt syke ble snudd til noe positivt, slik en bruker som tidligere hadde arbeidet i 30 år som revisor i trygdeetaten, uttrykte; Dersom jeg ikke hadde blitt syk, hadde jeg ikke fått oppleve hvilket rikt liv jeg kunne gått glipp av. Ikke rikt på penger i den forstand, men på opplevelser. Fellesskap med andre, kursene på senteret og kunstmalingen som jeg mestrer. Disse mulighetene påvirket brukernes syn på seg selv som meningsfulle mennesker med rettighet og plikter. De fikk medansvar og følte seg verdifulle og lærte av andre å få mer tiltro til seg selv.
6 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Analyse/diskusjon Temaene kommer fra datamaterialet i intervjuene og har sitt utspring derfra. Å bygge tillitsfulle relasjoner, å styrke brukerens egne sider og å lære å bli handlekraftig i eget liv er de tre hovedtema som kom frem fra dataene. Bygge tillitsfulle relasjoner Borg & Topor (18) og Deagan (19) påpeker hvor viktig det er å ta brukeren med i sin egen mestringsprosess, og å la han delta aktivt i eget liv. Ordet deltakelse eller participation på engelsk betyr to take part og to share. På norsk betyr det å delta og å dele. Deltakelse er et begrep som kobler en parts interesse til en kollektiv handling som er rettet mot en felles interesse. Deltakelse og samhandling er synonyme begreper. Å vise delaktighet betyr en kombinasjon av personlig engasjement og et ansvar som er innstilt på, men også avhengig av, fellesskapet. Lafferty (21) har analysert begrepet deltakelse og skisserer tre forskjellige syn på deltakelsesfunksjonen i det demokratiske normsett; deltakelse som makt og påvirkning og deltakelse som læring og bevisstgjøring. Empowerment (3, 5) har sitt utgangspunkt i enkeltindividets demokratiske rettigheter. I det ligger at mennesket har rettigheter men også plikter i forhold til fellesskapet med andre. Empowerment innebærer derfor at ansatte ivaretar pasientens autonomi; selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett, ved å la de delta i beslutningsprosesser rundt seg selv i forhold til hva de selv makter, mens de er innlagt på Distriktspsykiatrisk senter. Når deltakernes medvirkning i slike situasjoner må styrkes ved hjelp av aktører, må ansatte være bevisst sin egen rolle, noe mine informanter viste. Brukermedvirkning betyr at pasienten skal være i stand til å kunne avgjøre hvilke faktorer som han erfarer som viktige i sitt liv. Dette kan gjøres i praksis ved å gi makt over til brukeren. I min studie forsøker ansatte å gjøre dette. Styrke brukerens sterke sider For at brukeren skal kunne komme seg videre i livet sitt, må han få muligheter til å kunne påvirke, delta og å ha uavhengighet. Hovedsaken er at brukeren selv lærer å bruke sine egne ressurser og muligheter for å ha et bedre liv i samhandling med andre. Dette fortsatte disse brukerne med på Brukersenteret. Dette kan sammenliknes med ideene fra empowerment-bevegelsen. Empowerment som begrep ble utviklet av Freire (21) som var en brasiliansk pedagog og jobbet blant traumatisert ungdom. Ved at man anvender Freires metode (s. 385), som går ut på å lytte til brukeren, samtale med ham og å la ham være aktiv, oppnås det en endring. Wallerstein & Bernstein (23) har arbeidet med å forebygge alkoholisme hos ungdom, og de fant ut at en empowering prosess kan kjennetegnes av ulike stadier. De bygger på Freires teori og har skissert et program (ASAP) som innehar følelsesmessige, kognitive, adferdsmessige og sosiale komponenter. De er i praksis deltakelsessentrert ved at de lar den unge selv ta ansvar for å være spørrende. Det gjelder overfor egne erfaringer, følelser og tanker om forandringsstrategier. I min studie passer dette med hva ansatte gjorde i praksis i Distriktspsykiatrisk senter, men det passer også med det brukerne selv opplevde i samhandlingene på Brukersenteret blant likemenn som hadde brukerkompetanse. Måten man veiledet brukerne på i begge arenaene mener jeg kan sammenliknes med Freires (22) pedagogiske ideer og hvordan disse kan relateres til empowerment som prosess. Sentrale prinsipper i empowermentprosessen er å lytte til dem som er i fokus og å bruke aktive læringsmetoder som krever brukermedvirkning gjennom en dialog basert på likeverd. Dette har som hensikt å skape felles forståelse, felles kunnskap og handling eller forandring. Gibson (5) hevder at empowerment kan forstås som både prosess og resultat. Prosessen gjenspeiler individer, familier, gruppe, organisasjoner eller lokalsamfunnets anstrengelse for å mestre sin egen tilværelse. I denne prosessen må individet møte de konflikter som oppstår hvis vekst og endring skal oppnås. Slik distriktspsykia-
7 10 Klinisk sygepleje 23. årgang nr triske sentra er organisert er liggetiden valgt å være svært kort, fra noen dager opp til to uker. Hensikten, i følge Seikkula (12), med en så kort liggetid er at brukeren skal hjem til sitt hjemmemiljø så raskt som mulig. Bli handlekraftig i eget liv Ved at brukerne i min studie fikk delta i nettverket på Brukersenteret hadde de noe å komme ut til etter innleggelsen. Den deltakerkompetansen de fikk på Brukersenteret, kan gi en opplevelse av følelsesmessig likevekt som kan virke styrkende på selvbildet. Det hjalp brukerne å reorientere sitt livsprosjekt og sin selvforståelse, å definere sitt problem og med å kartlegge alternative løsninger. Dette fortsatte brukerne selv med etter innleggelsen, sammen med likemenn på Brukersenteret. De arbeider der sammen med andre brukere, men de har også andre kunnskapskilder som internett, ukeblader og informasjon fra foreningen Mental Helse, som er mennesker med samme problem som dem selv. På Brukersenteret fortsatte de med sin reorientering sammen med andre som er i samme situasjon. Fra sine likemenn møter de en annen gjenkjennelse og anerkjennelse enn noen ansatte kan tilby. Dette kan sammenliknes med Rappaport (24) som fant at empowerment oftest kan skje i virksomheter der det ikke er profesjonelle hjelpere tilstede. Empowerment er vanskelig å definere og forstås lettere ved sitt fravær; maktesløshet, hjelpesløshet, håpløshet, ensomhet, offerrolle, paternalisme, tap av kontroll over ens liv og avhengighet, som Rappaport (24) og Wallerstein & Bernstein (23) gir uttrykk for er betegnende for det motsatte av empowerment. Praksis i Distriktspsykiatrisk senter er av en spesiell art, der ansatte etablerer en personlig relasjon med brukerne. Fokuset i den akutte innleggelsesfasen er konsentrert om å få til å bygge tillitsfulle relasjoner med brukerne. Neste steg er å styrke brukerens sterke side. Og sist, men ikke minst, trenger brukerne å bli handlekraftige i eget liv. Samhandlingene med de ansatte, men også med andre likemenn, etter innleggelsen er viktige for brukerne, slik at de blir i stand til å kunne mestre livets utfordringer i hverdagen. Kliniske implikasjoner Ved akutte innleggelser i Distriktspsykiatrisk senter trenger brukerne å bli ivaretatt på en god måte, der ansatte bruker seg selv i arbeidet med brukerne, slik studien viser. Etter innleggelsen er der er et videre behov for at brukere kan etablere relasjoner sammen med andre slik som for eksempel ved deltakelsesmuligheter i en regional Brukerskole. Virkningen av Brukerskolen viste at den var helsefremmende for brukerne. En slik mulighet etter utskrivelsen gir brukerne muligheter til å knytte relasjoner til andre mennesker i samme situasjon, noe som styrker nettverket deres og kan virke forebyggende. Førstelektor/psykiatrisk sykepleier Torill M. Sæterstrand Institutt for sykepleie og helsefag, Høgskolen i Bodø, Studiested Stokmarknes, Vesterålen Høgskolesenter NO 8450 Stokmarknes torill.saeterstrand@hibo.no REFERANSER Konklusjon 1. WHO. Rapport Besøkt 16 oktober Stortingsproposisjon nr. 63( ). Om opptrappingsplan for psykisk helse Oslo: Sosial-og helsedirektoratet.
8 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Stang I. Makt og bemyndigelse. Oslo: Universitetsforlaget; Vatne S. Pasienten først? Om medvirkning i et omsorgsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget; Gibson C H. A concept analysis of empowerment. Journal of Advanced Nursing1991; 16: Lloyd M. Empowerment in the interpersonal field: discurses of acute mental health nurses. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing 2007; 14: Gordon S. The role of the consumer in leadership and management of mental health services. Australasian Psychiatry 2005; 13 (4): Hart A. et al. Attuned Practice: A service user study of specialist child and adolescent mental health, UK. Epidemiiiologia e Psichiatrie Sociale 2005;14(1): Sørgaard KW. Bruk av tilfredshetssundersøkelser. Behov, livskvalitet og kontakt med hjelpeapparatet hos personer med schizofreni. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1996; 36: Sitzia J, Wood N. Response rate in patient satisfaction research: an analysis of 210 published studies. International Journal for Quality in Health Care 1998; 10 (4): Miller S D, Hubble M A, Duncan B L. The Heart & soul of change: what works in therapy. American Psychological Association Seikkula J. Åpne samtaler. Oslo: Tano Aschehoug; Topor A. Hva hjelper? Oslo: Kommuneforlaget; Blomberg B, Hedelin B. Att få personlig vägledning patienters erfarenheter av møtet med en psykiatrisjukskøterska innom primærvården. Vård i Norden 2007; 2: Karlsson B. Jeg kjenner det bruser i meg pasientkunnskap om mani som fenomen og lidelse. Vård i Norden 2006; 3: Ruud T, Reas D. Distriktspsykiatriske sentra, tjenestetilbud og brukertilfredshet. Status og variasjon Sintef Unimed. Besøkt september Gråwe RW, Ruud T, Bjørngaard J H. Alternative akuttilbud i psykisk helsevern for voksne. Tidsskrift Norsk Legeforening 2005; 125 (23): Borg, M. & Topor;A. Virksomme relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget; Deagan, P.Recovering Our Sense of Value After Being Labeled Mentally Ill. Journal of Psychological Nursing, 1993; 31, Kvale S. Interview. En introduktion til det kvalitative forskningsinterview. København: Hans Reitzels Forlag; Lafferty W M. Deltakelse og demokrati. I Bergh, T. (Red.) Deltakerdemokratiet. Oslo: Universitetsforlaget; Freire P. De undertryktes pedagogikk. Oslo: Gyldendal; Wallerstein N, Bernstein, E. Empowerment, Education: Freires Ideas Adapted To Health Education. Health Education Quarterly 1988; 15: Rappaport J. Studies in Empowerment: Introduction to the issue. Community Mental Health Review 1984, 3:1-7
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerMiljøterapi på tross av mye kontroll og tvang
Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerMotivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal
Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering
DetaljerVEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)
DetaljerVEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og
DetaljerVEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING
1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,
DetaljerUndersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerHøringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning
DetaljerVil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?
Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerDEL 1 DIALOGISK EKSISTENS å bli til gjennom samspill... 29
Innhold Forord... 9 Nils Christies forord til utgaven fra 2000... 11 Kapittel 1 Psykisk helsearbeid å skape tid og rom for hverandre... 13 Psykisk helsearbeid i endring... 17 Fra brukermedvirkning til
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerÅ være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas
Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
Detaljerkonsekvenser for miljøterapien
Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerHva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?
Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerLivet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!
Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerPraktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter
Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske
DetaljerHjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon
Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø
DetaljerAnne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU
Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Anne.klomsten@ntnu.no Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
Detaljerøkt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver
Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerForelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger
Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:
DetaljerSykepleiernes erfaringer med brukerveiledning i psykiatriske dagsentra
Sykepleiernes erfaringer med brukerveiledning i psykiatriske dagsentra 19 Torill M. Sæterstrand, Associated Professor/Cand.san/Førstelektor Aase B. Møllersen, Assistant Professor/Cand.san/ Høgskolelektor
DetaljerHøstkonferansen/Kløveråsenseminar,
Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient
Detaljerforord Marianne Storm
Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerHVA KJENNETEGNER TREDJE ÅRS BACHELORSTUDENTERS ERFARINGER MED HELSEPEDAGOGIKK I UTDANNINGEN?
HVA KJENNETEGNER TREDJE ÅRS BACHELORSTUDENTERS ERFARINGER MED HELSEPEDAGOGIKK I UTDANNINGEN? Bjørg Christiansen 1, Vigdis Holmberg 2, Torunn Erichsen 3, André Vågan 4 1 professor,institutt for sykepleie
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerGjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
DetaljerKan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?
Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Dora Schmidt Stendal, E-helse konferansen, NSF 17.02.17 Fra pasientens fortelling til pasientens kropp og
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerEvaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014
Evaluering av Rasker Tilbake «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret 27.-28. november 2014 Hva viser forskning om arbeidshelse Det er en sammenheng mellom arbeidsdeltakelse og
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerNettverksarbeid: samarbeid og samhandling
Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerKlinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?
Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerInnledning. Nøkkelord: erfaring, psykisk helse, profesjonell relasjon
Her er det faktisk hele meg som er på jobb Om å bruke erfaringer med egen psykiske helse i profesjonelle relasjoner iii Av Ellen Aanestad Moen og Inger Beate larsen Artikkelen er basert på en kvalitativ
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerSamarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?
Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret
DetaljerPårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?
Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til
DetaljerForeldre til barn med funksjonsnedsettelser
Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser Funksjonsnedsettelse og funksjonshemming Fra institusjon til familiebaserte tjenester Familiens rettigheter Støttekontakt Pleiepenger Plass i barnebolig Statlig
DetaljerBrukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!
Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerSLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse
SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerEtiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014
Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerMona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013
Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerBarns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis
Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i
DetaljerBrukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon
Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med
DetaljerSamarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand
Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe
DetaljerÅpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us
Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Kontekst Pasientene utredes og behandles for psykoselidelser
DetaljerNordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten
Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerEgenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi
DetaljerVidereutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember
DetaljerInnhold. Sett hørt og forstått Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter Jeg kommer aldri til å glemme blikkene!...
Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Sett hørt og forstått... 11 Reidun Follesø, Cecilie Høj Anvik og Catrine Torbjørnsen Halås Hvem er de unge?... 11 Unges perspektiv på møter med fagfolk... 14 Det profesjonelle
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
Detaljerlettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt
lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerTverrprofesjonell samarbeidslæring
Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerEldre hjemmeboende og psykisk helse
Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerHvordan den andres narrativ/historie kan danne grunnlag for relasjonsbygging og endringsarbeid,
Hvordan den andres narrativ/historie kan danne grunnlag for relasjonsbygging og endringsarbeid, Mandat Grunnlag Metode Anne Ringen Amundsen Spesialist i klinisk pedagogikk/ Høyskolelektor/ PP-rådgiver
DetaljerForsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer
1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet
DetaljerPårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester
Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende
DetaljerDag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677
Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerHvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013. Anne Trollvik, Ph.d
Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013, Ph.d Tidligere studier viser at barn som har astma opplever seg redde, usikre og hjelpeløse ved pustebesvær (Carrieri, et
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
Detaljer