Virksomme relasjoner i psykiatrisk sykepleie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virksomme relasjoner i psykiatrisk sykepleie"

Transkript

1 4 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Virksomme relasjoner i psykiatrisk sykepleie Relations in mental health nursing The importance of interaction and participation in nursing practice and of ensuring positive relation experiences for patients and nurses has been widely acknowledged in literature. There is a considerable body of literature related to nursing practice within practical aspects like the effectiveness of practice and discussions of the adapted models. However, only a small part of the existing literature describes how nurses practice interaction and participation in the mental health field. The aim of this article is to describe interaction and user participation as experienced by the health personnel and users. Method: qualitative interviews with eleven persons: five nurses, one activity-therapist and five users in Norway in Kvale s (1997) three phases inspired the analysis of the material, namely: self-understanding, critical understanding based on common sense, and theoretical understanding. Result: A) the building of relationships based on trust B) empowering the strong points of the users C) learning to make one s own decisions in life. Conclusion: The experiences of health personnel and users of their roles will have impact on how they understand and act in practice. The relationship between nurses and users, and the learning possibilities at a User Centre, influence the mental health of the users. Key words: Empowerment, mental health, nursing, qualitative research. Torill Sæterstrand Bakgrunn I følge WHO (1) har helsepersonell en viktig rolle i forhold til å hjelpe mennesker som lider av psykiske lidelser. Hjelpen skal fokuseres på målet om at brukeren skal bli i stand til å mestre eget liv. I følge Opptrappingsplanen for Psykisk Helse (2) skal brukermedvirkning være et sentralt kvalitetsmål for det offentlige tjenestetilbudet i Norge. Relasjonen til brukerne og medvirkningen fra brukernes side er fokus i behandlingen av pasienter med psykiske lidelser (2). I psykiatrisk praksis er det hjelperen som person som på en måte er behandlingen. Derfor må ansatte ha evnen til å bygge personlige og tillitsfulle relasjoner til brukeren. Brukermedvirkning betyr i praksis i følge Stang (3) å gi makt eller kraft til brukeren. Evnen til å gi makt over til den hjelpesløse ser ut til å være vanskelig når pasienten er psykisk syk. Vatne (4) fant ut at helsearbeidere må være bevisst sin egen rolle slik at de tar i bruk et anerkjennende perspektiv. Å anerkjenne og verdsette en pasient krever at hjelperen er bevisst sin rolle, ved at en som hjelper gradvis styrker slik at brukeren etter hvert kan klare å ta i bruk egne krefter. Gibsons (5) begrepsanalyse av empowerment i forhold til sykepleie som felt, er nærmere beskrevet i hennes artikkel A concept analysis of empowerment. Hun poengterer at empowerment begrepsmessig er avhengig av egenskaper både hos sykepleieren og hos brukeren. Å bruke seg selv som instrument i behandlingen krever at sykepleieren er bevisst sine sterke og svake sider, og en må ha evne til å forstå hvordan brukeren har det med seg selv. Lloyd (6) gjorde kvalitative intervjuer med 10 sykepleiere som arbeidet i akuttmottak i England, som undersøkte hvordan de ivaretok em-

2 Klinisk sygepleje 23. årgang nr powerment. Resultatet ble tematisk analysert og viste at sykepleiernes empowering-praksis omfattet fire områder; å arbeide med psykisk lidende, samarbeid, ansvarlighet og teamarbeid. Disse områdene viser hvilket fokus sykepleieren bør ha i relasjonen til brukerne. Gordons (7) studie i Australia og New Zealand av brukermedvirkning, viser at det var nedfelt i de politiske føringene i landene. De påpeker imidlertid at for å få noen effekt for brukerne, må brukermedvirkning bli anerkjent og forstått av helsepersonell. Dette betyr at en som hjelper må fokusere mer på brukerens deltakelse i behandlingen og å hjelpe ham/henne med å ta i bruk egne evner og resurser. Harts (8) studie i England av hva som var best praksis med hensyn til brukermedvirkning, fant ut at det som kunne betegne en god praksis, var å etablere en terapeutisk allianse med brukerne, ha en god behandlerstil og i tillegg jobbe med å få til inkludering av familiemedlemmer. Kvaliteten på relasjonen mellom behandler og pasient er svært viktig og et område som går igjen som et viktig tema slik som hos Sørgaard (9), Sitzia & Wood (10). I følge Miller et.al (11) har relasjonen mellom pasient og behandler vist seg å ha en meget viktig betydning for effekten av behandlingen som gis. Seikkula (12) viser til at likeverdig samarbeid og god dialog med pasienten og hans nettverk gir gode resultater. Resultater fra studier der pasienter er intervjuet om hva de mener om hjelpen de får, viste variasjoner på hva brukerne mente. Topor (13) har gjort intervjuer med seksten pasienter med psykiske lidelser, og fant at faktorer som håp, egeninnflytelse og etablering av personlige relasjoner til andre mennesker og også til behandlere, var viktige for bedringsprosessen. Blomberg & Hedelin (14) har intervjuet nitten pasienter med lettere angst, depresjon, stress og relasjonsproblemer, innlagt i to omsorgsenter i midt-sverige i , om hvordan de erfarte å få personlig veiledning av psykiatriske sykepleiere i primærkelsetjenesten. Resultatet var at pasientene opplevde at sykepleierne hadde tid til dem og var støttende, i tillegg til at de opplevde dem som unike, kompetente og erfarne. Karlsson (15) har intervjuet elleve tidligere pasienters erfaringer med mani som fenomen og lidelse; de hadde tidligere vært innlagt i akuttpsykiatrisk avdeling i Norge. Pasientene opplevde å ikke bli respektert og tatt på alvor i hjelpeapparatet, og de opplevde å bli behandlet på en skjematisk og prosedyreorientert måte. Han fant at pasientkunnskap har stor betydning for å kunne imøtekomme krav til brukermedvirkning i hjelpearbeidet. Det pasientene forteller her gir klare indikasjoner på virkende og ikke-virkende faktorer i en relasjon. De får underkjent sin virkelighetsbeskrivelse og opplever ikke å bli respektert og ivaretatt. Undersøkelser i Norge av Ruud & Reas (16)viser at pasienter ønsker økt respekt fra helsepersonell og større deltakelse i utformingen av helsetjenesten og ønsker også mer informasjon om både sykdom og tjenestetilbud. I følge Gråwe et.al.(17) er pasientene stort sett fornøyd med behandlingskontakten innen distriktspsykiatriske sentra i Norge, men mindre fornøyd med informasjon og muligheter for reell innflytelse. Borg & Topor (18) har studert recovery//bedringsprosesser som oppstod i virksomme relasjoner i psykiatrien. Deagan (19) har erfart hva det vil si å motta hjelp og åpner opp for sin livsverden. Slike beretninger er viktige å lytte til for å kunne skape en ny forståelse og endring gjennom refleksjon. Etter at flere brukere har stått frem og fortalt om hva som er virksomt i relasjon med hjelperne, burde praksis gi rom for det som kan skape bedring hos pasienten. For å finne ut mer om hva som skjer i praksis i dag har jeg valgt å undersøke hvilke erfaringer brukere og ansatte har. Formål med studien På bakgrunn av den forskning som er beskrevet og som viser at relasjonen mellom ansatte og brukere kan igangsette bedringsprosesser hos enkelte, tydeliggjøres et behov for å finne ut mer om hvordan ivaretakelsen og brukermedvirkningen foregår i psykiatrisk praksis i dag. Hensikten med studien er derfor å beskrive samhandling og brukermedvirkning slik det erfares av helsepersonell og brukere i Distriktspsykiatrisk senter.

3 6 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Metode Studiens design er kvalitativ og har utgangspunkt i en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming til det empiriske materialet. Datainnsamlingen som bestod av semistrukturerte intervjuer med ansatte i distriktspsykiatrien og fokusgruppe intervju med brukere, ble gjennomført i løpet av Intervju av ansatte Utvalget av informanter ble rekruttert ved å ta kontakt med avdelingsleder på Distriktspsykiatrisk senter som forespurte sine ansatte ved å legge dette frem på personalmøtet. Jeg fikk møte hver enkelt av informantene som hadde sagt seg villige til å stille opp, og fikk informere de som ønsket å delta, om prosjektet. Intervjuene foregikk som en samtale med utgangspunkt i intervjuguiden, og selve intervjuene ble foretatt på et egnet møterom på avdelingene. Intervjuene ble tatt opp på bånd og senere transkribert ordrett. Intervjuguiden til de ansatte var inndelt i temaområder med spørsmål rundt arbeidserfaring, brukermedvirkning, relasjoner med brukere og aktuelle samhandlingsarenaer. Fokusgruppeintervju av brukere Brukerne ble rekruttert ved at leder i Mental Helse forespurte leder av Brukerskolen om hun kunne spørre brukerne om noen av dem ville stille opp til et fokusgruppe intervju. Enkelte ville stille opp og dele sine erfaringer i et fokusgruppeintervju, etter at hun hadde informert om studien på et allmannamøte. I tilegg ble jeg bedt om å legge frem tidligere undersøkelser jeg hadde gjort og informere om denne studien på et allmannamøte på Brukerskolen forut for fokusgruppeintervjuet. Intervjuene ble utført på basis av en semi-strukturert intervjuguide. Det foregikk i form av en samtale, hvor informantenes fortellinger dannet grunnlaget for videre spørsmål og samtale i intervjuet. Intervjuguiden til brukerne var inndelt i erfaringer fra å være bruker, opplevelsen av brukerrollen, brukermedvirkning og hvordan de erfarte møtet med tjenestetilbudet. Fokusgruppeintervjuet med brukerne skjedde på Brukerskolen i et egnet rom. Før opptaket snakket vi sammen og ble litt kjent med hverandres bakgrunn. Samtalen, som ble tatt opp på bånd, var basert på de spørsmålene jeg hadde satt opp for intervjuguiden. Fokusgruppeintervjuet ble tatt opp på bånd og videre transkribert ord for ord av forskeren til skriftlig tekst umiddelbart etter intervjuene. Analyse Analyseringen av datamaterialet er inspirert av Kvale (20) og hans beskrivelse av innholdsanalyse. I analysen inngår tre analysefaser; egenforståelse (self-understanding), allmenn forståelse (common sense) og teoretisk tolkning (theorethical interpretation). Det ble anvendt et fenomenologisk hermeneutisk kunnskapsgrunnlag for å fortolke meningen i utsagnene for å få dybdeforståelse av materialet. I funndelen inngår Kvales analysefase én og to. Fase tre utgjør diskusjonsdelen i artikkelen. I den første fasen inngår det en oppsummering av hva informantene selv forstår med intervjuene i en fortettet form, slik artikkelforfatteren forstår dem. En slik forståelse blir utarbeidet ved at man leser datamaterialet grundig med det mål at man skal trekke ut essensene. I fase to går man ut over det informantene forstår ved at en går i en dialog med teksten, og der det blir stilt spørsmål med den hensikt å forstå teksten. Denne fortolkningsprosessen består av at man integrerer aktuell kunnskap gjennom forskerens egen forforståelse, samtidig som forskeren forblir på et allment forståelsesnivå. Mine tema som presenteres i resultatdelen av artikkelen, er fra empiri i denne aktuelle studien som ble gjennomført i Min egen bakgrunn som psykiatrisk sykepleier gjennom mange år og som høgskolelektor, har naturligvis påvirket min egen forforståelse.

4 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Etiske overveielser Det ble søkt Regional Etisk Komite (REK Nord) i Norge som tilrådet studien, og de hadde ikke innvendinger mot at prosjektet skulle gjennomføres. Det ble i tillegg sendt melding til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Informantene fikk utdelt et informasjonsbrev med samtykkeskjema. For å ta spesielt hensyn til brukerne var jeg tilgjengelig på telefon slik at de kunne få ta opp ting i etterkant av intervjuet. Utvalg Utvalget består av elleve informanter totalt, seks ansatte og fem brukere som har/har hatt tilknytning til Distriktspsykiatrisk senter. De ansatte var kvinner i alderen tretti til femti år og hadde minimum tre års erfaring fra å arbeide i en slik avdeling. Samtlige hadde videreutdanning i psykisk helsearbeid. Brukerne hadde minimum tre års erfaring fra å leve med en psykisk lidelse og hadde erfaring fra å motta behandling i Distriktspsykiatrisk senter. Problematikken hos brukerne dreide seg om angst, depresjon, psykose og rus. De hadde forskjellig yrkesbakgrunn og bodde i egen bolig. Yngste deltaker var tjuefem år og eldste femtifem år, fordelt på to menn og tre kvinner. Resultat Temaene har sitt utspring i datamaterialet. Utgangspunktet for studien var samhandlingen mellom ansatte og brukere, og om relasjonen var virksom. Resultatene som kommer fra datamaterialet, fremstilles i tre hovedtemaer. A) Å bygge tillitsfulle relasjoner, B) Å styrke brukerens sterke sider og C) Å lære å bli handlekraftig i eget liv. I fremstillingen gjøres en veksling mellom sitater fra informantene, brukerne og de ansatte, og egen tolkning av funnene, der sitatene tydeliggjør informantenes utsagn. Funnene i studien peker i retning av at både ansatte og brukere retter fokus på brukernes situasjon her og nå, samtidig som de retter blikket mot brukernes muligheter for fremtiden. Ansattes samhandling var preget av ønsket om å få brukerne til å delta i sitt eget liv gjennom å hjelpe dem til å ivareta seg selv, men også å hjelpe dem til å ta opp kontakten med nettverk og familie. På mange måter virket det som om de ansattes funksjon var å vise vei for pasienten på en pedagogisk måte. De tok utgangspunkt i pasientens resurser og guidet ham videre. Brukernes egne meninger og deres deltakelse i egen utvikling ble vektlagt. Forståelsen av pasientenes livsverden var et styrende begrep for samarbeidet med pasientene. Å bygge tillitsfulle relasjoner Ansatte opplevde at brukerne i forbindelse med innleggelse i distriktspsykiatrisk senter, var i en vanskelig livssituasjon. Måten de forholdt seg til dem på, kan illustreres gjennom dette utsagnet fra en av sykepleierne med lang erfaring; Da han kom hit så hadde han ikke språk, var veldig taus. Vi oppnådde tillit hos han gjennom å finne frem til hans interesser som fangst og friluftsliv og da blomstret han opp. Og da var relasjonene bygd. Får du oppnådd en relasjon til en pasient, så kan du bygge videre på det. Pasientene må vi kunne hjelpe videre i livet. Ansattes ønsker er at brukeren skal i første rekke få anerkjennelse av seg selv og få hjelp til å gjøre noe med sine livsproblemer. Men først må det oppnås tillit i relasjonen. Ansatte har en forståelse for at brukerne har det vanskelig på grunn av sin lidelse, og de fokuserer på å etablere gode relasjoner til brukerne. Brukernes opplevelse av psykotiske faser og tilknytning til andre i denne fasen, kan illustreres gjennom dette utsagnet; Når jeg er i en sånn dårlig og psykotisk fase ønsker jeg ikke å slippe noen inn i min virkelighet, fordi de ikke forstår den. Jeg mister tilliten til andre mennesker, blir menneskefientlig og isolerer meg. Mat og drikke har ingen betydning da.

5 8 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Dette uttrykket sier noe om de utfordringene som helsepersonell står overfor. Denne pasienten er i akutt psykisk krise og trenger i første rekke omsorg og ivaretakelse av sine grunnleggende behov. Brukermedvirkning er uaktuelt i denne situasjonen fordi pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Han skal bli lyttet til og hans autonomi skal ivaretas, men det er vanskelig fordi han er i psykose og ikke interessert i å ta vare på seg selv. Da må ansatte trå til og ivareta hans behov så godt de kan. Her må de ansatte kartlegge behovene til pasienten og tenke svak paternalisme slik at pasienten får råd og hjelp. Enkelte pasienter var så dårlige i forbindelse med langvarig spisevegring på grunn av at de trodde maten var forgiftet, at blodsukkerverdiene ble lave og forverret pasientens situasjon. Å bygge tillit i slike situasjoner krever at helsepersonellet ser pasientens behov og er lyttende og viser sin omsorgsfullhet igjennom praktisk handling. De hjelper brukeren med det han trenger, men som han kanskje ikke ser, fordi han er i en fase i livet, der han ikke mestrer å takle problemene sine selv. Å styrke brukerens sterke sider Ansatte sier noe om rollen sin i forhold til å hjelpe brukeren til å ta utgangspunkt i sine sterke sider og å fokusere på fremtiden; Og hun tydde mye til meg og meg og hun fant en trygghet i meg, og det også kan være en god følelse ikke sant at folk knytter seg til deg. Hun hadde unger også, ja, det var mye kjent i det hun fortalte. Som hjelper må du ha fokus på ressurser fokus på hverdagslivet, hvordan de har det med de tingene som vi tar som selvfølgeligheter, som vi tar og gjør og som stopper opp for de. Så må vi prøve å tenke på å få de tilbake til vanlige sysler igjen. Utsagnet viser at ansatte kommer veldig nær brukerne de arbeider med over tid, og viser at de reflekterer over nærværet, og hva det gjør med dem selv som personer. Ansatte bruker sine egne personlige erfaringer, noe som setter dem i stand til å hjelpe brukeren. Å være oppmerksom på at pasientene lett kan gå inn i et avhengighetsforhold til hjelperne blir fokusert. I relasjonen mellom ansatte og pasienter i psykiatrien kan ansattes evne til å bemyndige pasientene føre til at pasientene får kontroll og en bedre innflytelse over sin egen situasjon, individuelt og i forhold til sine omgivelser. Det betinger at ansatte har evne til å stole på at pasienten kan klare å ta kontroll, ved å våge å slippe pasienten til. Liggetiden er svært kort, og fokus er på fremtiden etter innleggelsen. Å lære å bli handlekraftig i eget liv Brukerne på sin side opplevde at deres meninger ble mer lyttet til på Brukersenteret enn under innleggelsen. Ved å delta der i ukentlige møter ble de styrket på en annen måte enn på Distriktpsykiatrisk senter. Sykerollen hos dem selv var mer fremtredende mens de var innlagt, mens de i rollen som brukermedlem på brukersenteret fikk et annet fokus. Blant brukerne på senteret følte de seg mer hjemme enn i institusjon. Der fikk de gå på Brukerskolen og lære om sykdom og tilfriskningsprosesser, i tillegg til å lære om sine rettigheter overfor velferdsstaten. De kunne gjennom kurs på Brukerskolen rekrutteres til betalt styrearbeid i ulike etater og nivå (kommune, fylke, stat) der det skulle være en bruker-representant i ulike råd og utvalg. Konsekvensen av at de var blitt syke ble snudd til noe positivt, slik en bruker som tidligere hadde arbeidet i 30 år som revisor i trygdeetaten, uttrykte; Dersom jeg ikke hadde blitt syk, hadde jeg ikke fått oppleve hvilket rikt liv jeg kunne gått glipp av. Ikke rikt på penger i den forstand, men på opplevelser. Fellesskap med andre, kursene på senteret og kunstmalingen som jeg mestrer. Disse mulighetene påvirket brukernes syn på seg selv som meningsfulle mennesker med rettighet og plikter. De fikk medansvar og følte seg verdifulle og lærte av andre å få mer tiltro til seg selv.

6 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Analyse/diskusjon Temaene kommer fra datamaterialet i intervjuene og har sitt utspring derfra. Å bygge tillitsfulle relasjoner, å styrke brukerens egne sider og å lære å bli handlekraftig i eget liv er de tre hovedtema som kom frem fra dataene. Bygge tillitsfulle relasjoner Borg & Topor (18) og Deagan (19) påpeker hvor viktig det er å ta brukeren med i sin egen mestringsprosess, og å la han delta aktivt i eget liv. Ordet deltakelse eller participation på engelsk betyr to take part og to share. På norsk betyr det å delta og å dele. Deltakelse er et begrep som kobler en parts interesse til en kollektiv handling som er rettet mot en felles interesse. Deltakelse og samhandling er synonyme begreper. Å vise delaktighet betyr en kombinasjon av personlig engasjement og et ansvar som er innstilt på, men også avhengig av, fellesskapet. Lafferty (21) har analysert begrepet deltakelse og skisserer tre forskjellige syn på deltakelsesfunksjonen i det demokratiske normsett; deltakelse som makt og påvirkning og deltakelse som læring og bevisstgjøring. Empowerment (3, 5) har sitt utgangspunkt i enkeltindividets demokratiske rettigheter. I det ligger at mennesket har rettigheter men også plikter i forhold til fellesskapet med andre. Empowerment innebærer derfor at ansatte ivaretar pasientens autonomi; selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett, ved å la de delta i beslutningsprosesser rundt seg selv i forhold til hva de selv makter, mens de er innlagt på Distriktspsykiatrisk senter. Når deltakernes medvirkning i slike situasjoner må styrkes ved hjelp av aktører, må ansatte være bevisst sin egen rolle, noe mine informanter viste. Brukermedvirkning betyr at pasienten skal være i stand til å kunne avgjøre hvilke faktorer som han erfarer som viktige i sitt liv. Dette kan gjøres i praksis ved å gi makt over til brukeren. I min studie forsøker ansatte å gjøre dette. Styrke brukerens sterke sider For at brukeren skal kunne komme seg videre i livet sitt, må han få muligheter til å kunne påvirke, delta og å ha uavhengighet. Hovedsaken er at brukeren selv lærer å bruke sine egne ressurser og muligheter for å ha et bedre liv i samhandling med andre. Dette fortsatte disse brukerne med på Brukersenteret. Dette kan sammenliknes med ideene fra empowerment-bevegelsen. Empowerment som begrep ble utviklet av Freire (21) som var en brasiliansk pedagog og jobbet blant traumatisert ungdom. Ved at man anvender Freires metode (s. 385), som går ut på å lytte til brukeren, samtale med ham og å la ham være aktiv, oppnås det en endring. Wallerstein & Bernstein (23) har arbeidet med å forebygge alkoholisme hos ungdom, og de fant ut at en empowering prosess kan kjennetegnes av ulike stadier. De bygger på Freires teori og har skissert et program (ASAP) som innehar følelsesmessige, kognitive, adferdsmessige og sosiale komponenter. De er i praksis deltakelsessentrert ved at de lar den unge selv ta ansvar for å være spørrende. Det gjelder overfor egne erfaringer, følelser og tanker om forandringsstrategier. I min studie passer dette med hva ansatte gjorde i praksis i Distriktspsykiatrisk senter, men det passer også med det brukerne selv opplevde i samhandlingene på Brukersenteret blant likemenn som hadde brukerkompetanse. Måten man veiledet brukerne på i begge arenaene mener jeg kan sammenliknes med Freires (22) pedagogiske ideer og hvordan disse kan relateres til empowerment som prosess. Sentrale prinsipper i empowermentprosessen er å lytte til dem som er i fokus og å bruke aktive læringsmetoder som krever brukermedvirkning gjennom en dialog basert på likeverd. Dette har som hensikt å skape felles forståelse, felles kunnskap og handling eller forandring. Gibson (5) hevder at empowerment kan forstås som både prosess og resultat. Prosessen gjenspeiler individer, familier, gruppe, organisasjoner eller lokalsamfunnets anstrengelse for å mestre sin egen tilværelse. I denne prosessen må individet møte de konflikter som oppstår hvis vekst og endring skal oppnås. Slik distriktspsykia-

7 10 Klinisk sygepleje 23. årgang nr triske sentra er organisert er liggetiden valgt å være svært kort, fra noen dager opp til to uker. Hensikten, i følge Seikkula (12), med en så kort liggetid er at brukeren skal hjem til sitt hjemmemiljø så raskt som mulig. Bli handlekraftig i eget liv Ved at brukerne i min studie fikk delta i nettverket på Brukersenteret hadde de noe å komme ut til etter innleggelsen. Den deltakerkompetansen de fikk på Brukersenteret, kan gi en opplevelse av følelsesmessig likevekt som kan virke styrkende på selvbildet. Det hjalp brukerne å reorientere sitt livsprosjekt og sin selvforståelse, å definere sitt problem og med å kartlegge alternative løsninger. Dette fortsatte brukerne selv med etter innleggelsen, sammen med likemenn på Brukersenteret. De arbeider der sammen med andre brukere, men de har også andre kunnskapskilder som internett, ukeblader og informasjon fra foreningen Mental Helse, som er mennesker med samme problem som dem selv. På Brukersenteret fortsatte de med sin reorientering sammen med andre som er i samme situasjon. Fra sine likemenn møter de en annen gjenkjennelse og anerkjennelse enn noen ansatte kan tilby. Dette kan sammenliknes med Rappaport (24) som fant at empowerment oftest kan skje i virksomheter der det ikke er profesjonelle hjelpere tilstede. Empowerment er vanskelig å definere og forstås lettere ved sitt fravær; maktesløshet, hjelpesløshet, håpløshet, ensomhet, offerrolle, paternalisme, tap av kontroll over ens liv og avhengighet, som Rappaport (24) og Wallerstein & Bernstein (23) gir uttrykk for er betegnende for det motsatte av empowerment. Praksis i Distriktspsykiatrisk senter er av en spesiell art, der ansatte etablerer en personlig relasjon med brukerne. Fokuset i den akutte innleggelsesfasen er konsentrert om å få til å bygge tillitsfulle relasjoner med brukerne. Neste steg er å styrke brukerens sterke side. Og sist, men ikke minst, trenger brukerne å bli handlekraftige i eget liv. Samhandlingene med de ansatte, men også med andre likemenn, etter innleggelsen er viktige for brukerne, slik at de blir i stand til å kunne mestre livets utfordringer i hverdagen. Kliniske implikasjoner Ved akutte innleggelser i Distriktspsykiatrisk senter trenger brukerne å bli ivaretatt på en god måte, der ansatte bruker seg selv i arbeidet med brukerne, slik studien viser. Etter innleggelsen er der er et videre behov for at brukere kan etablere relasjoner sammen med andre slik som for eksempel ved deltakelsesmuligheter i en regional Brukerskole. Virkningen av Brukerskolen viste at den var helsefremmende for brukerne. En slik mulighet etter utskrivelsen gir brukerne muligheter til å knytte relasjoner til andre mennesker i samme situasjon, noe som styrker nettverket deres og kan virke forebyggende. Førstelektor/psykiatrisk sykepleier Torill M. Sæterstrand Institutt for sykepleie og helsefag, Høgskolen i Bodø, Studiested Stokmarknes, Vesterålen Høgskolesenter NO 8450 Stokmarknes REFERANSER Konklusjon 1. WHO. Rapport Besøkt 16 oktober Stortingsproposisjon nr. 63( ). Om opptrappingsplan for psykisk helse Oslo: Sosial-og helsedirektoratet.

8 Klinisk sygepleje 23. årgang nr Stang I. Makt og bemyndigelse. Oslo: Universitetsforlaget; Vatne S. Pasienten først? Om medvirkning i et omsorgsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget; Gibson C H. A concept analysis of empowerment. Journal of Advanced Nursing1991; 16: Lloyd M. Empowerment in the interpersonal field: discurses of acute mental health nurses. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing 2007; 14: Gordon S. The role of the consumer in leadership and management of mental health services. Australasian Psychiatry 2005; 13 (4): Hart A. et al. Attuned Practice: A service user study of specialist child and adolescent mental health, UK. Epidemiiiologia e Psichiatrie Sociale 2005;14(1): Sørgaard KW. Bruk av tilfredshetssundersøkelser. Behov, livskvalitet og kontakt med hjelpeapparatet hos personer med schizofreni. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1996; 36: Sitzia J, Wood N. Response rate in patient satisfaction research: an analysis of 210 published studies. International Journal for Quality in Health Care 1998; 10 (4): Miller S D, Hubble M A, Duncan B L. The Heart & soul of change: what works in therapy. American Psychological Association Seikkula J. Åpne samtaler. Oslo: Tano Aschehoug; Topor A. Hva hjelper? Oslo: Kommuneforlaget; Blomberg B, Hedelin B. Att få personlig vägledning patienters erfarenheter av møtet med en psykiatrisjukskøterska innom primærvården. Vård i Norden 2007; 2: Karlsson B. Jeg kjenner det bruser i meg pasientkunnskap om mani som fenomen og lidelse. Vård i Norden 2006; 3: Ruud T, Reas D. Distriktspsykiatriske sentra, tjenestetilbud og brukertilfredshet. Status og variasjon Sintef Unimed. Besøkt september Gråwe RW, Ruud T, Bjørngaard J H. Alternative akuttilbud i psykisk helsevern for voksne. Tidsskrift Norsk Legeforening 2005; 125 (23): Borg, M. & Topor;A. Virksomme relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget; Deagan, P.Recovering Our Sense of Value After Being Labeled Mentally Ill. Journal of Psychological Nursing, 1993; 31, Kvale S. Interview. En introduktion til det kvalitative forskningsinterview. København: Hans Reitzels Forlag; Lafferty W M. Deltakelse og demokrati. I Bergh, T. (Red.) Deltakerdemokratiet. Oslo: Universitetsforlaget; Freire P. De undertryktes pedagogikk. Oslo: Gyldendal; Wallerstein N, Bernstein, E. Empowerment, Education: Freires Ideas Adapted To Health Education. Health Education Quarterly 1988; 15: Rappaport J. Studies in Empowerment: Introduction to the issue. Community Mental Health Review 1984, 3:1-7

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Innledning. Nøkkelord: erfaring, psykisk helse, profesjonell relasjon

Innledning. Nøkkelord: erfaring, psykisk helse, profesjonell relasjon Her er det faktisk hele meg som er på jobb Om å bruke erfaringer med egen psykiske helse i profesjonelle relasjoner iii Av Ellen Aanestad Moen og Inger Beate larsen Artikkelen er basert på en kvalitativ

Detaljer

Sykepleiernes erfaringer med brukerveiledning i psykiatriske dagsentra

Sykepleiernes erfaringer med brukerveiledning i psykiatriske dagsentra Sykepleiernes erfaringer med brukerveiledning i psykiatriske dagsentra 19 Torill M. Sæterstrand, Associated Professor/Cand.san/Førstelektor Aase B. Møllersen, Assistant Professor/Cand.san/ Høgskolelektor

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang

Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester

Pårørendeinvolvering. Faglunsj UHST 09.04.2014. Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester Pårørendeinvolvering Faglunsj UHST 09.04.2014 Kari Anstensrud Virksomhetsleder Eiganes Hjemmebaserte Tjenester «Vi pårørende vil være en ressurs, men vi må ikke tas som en selvfølge. For å stå i de krevende

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon

Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Hjemmerespiratorbrukere og medvirkning Brukernes erfaringer med innflytelse og medvirkning i planlegging og oppfølging av egen behandling, pleie og hjemmesituasjon Masteroppgave i helse- og sosialfag med

Detaljer

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Tverrprofesjonell samarbeidslæring Tverrprofesjonell samarbeidslæring tar vi dette for gitt?! Atle Ødegård Professor/PhD Høgskolen i Molde Hva er god kvalitet på helse- og sosialtjenester? For brukeren/pasienten? For de ansatte de profesjonelle?

Detaljer

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD

Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Helsehjelp sett gjennom ulike briller: Styrke pasienten eller løse problemer? Ann Kristin Rotegård RN, PhD Takk Communication and Information Sharing between Patients and Their Care Providers (CONNECT)

Detaljer

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu.

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu. INFObrev fra Kompetansegruppen for bruker- og pårørenderfaringer i forskningsprosjektet Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid. INFObrevet sendes til Ambulant Akutteam ved

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emne MHVPP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie Emnekode: MHVPP10_1,

Detaljer

forord Marianne Storm

forord Marianne Storm Forord Arbeidet med å utvikle metodikken som utgjør tiltaket «Brukermedvirkning i praksis», begynte som et ønske om å sette fokus på hva brukermedvirkning er i konkrete handlinger, og i samhandling mellom

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?

Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse?

Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? Hva er brukermedvirkning? Hva gjør sentrale myndigheter for å fremme brukermedvirkning innen psykisk helse? "Brukermedvirkning er en arbeidsform hvor jeg har innflytelse på tjenesten jeg tilbys. Men reell

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.]

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del 1-3. 205 s.] Emnekode: PSYD 6100 Emnenavn: Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid (30 sp) Studieår: 2015/2016 Kull: 2015 deltid Semester: Høst 2015 Studieprogram: Videreutdanning i Psykisk helsearbeid (Kjeller)

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom. Mestringsgrupper i legesenter Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom. Helseutfordringer - Muskel/skjelett - Angst og depresjon - Hjerte-/karsykdom

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Delemne 1. Obligatorisk litteratur studieårene 2009-10 Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi: empati, flyt, kvinne og mann, humor. Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-5.

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

Perspektiver på bedringsorientert omsorg Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse

«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse «Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse Forskningsseminar Landskonferansen for psykiatriske sykepleiere Kristiansand 07.05.2012 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Forskningsprosjektet

Detaljer

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er

Detaljer

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emne MHVTP10_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid Emnekode: MHVTP10_1, Vekting:

Detaljer

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi?

Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i. Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008. - hvor står vi? - hvor går vi? Brukermedvirkning er en forutsetning for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2008 - hvor står vi? - hvor går vi? Prosjektleder Finn Aasheim, Sosial- og helsedirektoratet Opptrappingsplanen

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012

PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012 PRESENTASJON AV EN MASTEROPPGAVE I HELSEFREMMENDE ARBEID 2012 Samhandling for myndiggjøring av mennesker med dobbeldiagnose Undertittel: Hvordan kan kompetente praktikers erfaringer bidra til realisering

Detaljer

En voksen alliansepartner på veien ut i verden

En voksen alliansepartner på veien ut i verden En voksen alliansepartner på veien ut i verden - ungdoms erfaring av nyttig psykoterapeutiske samhandling i en alder der selvstendighet teller. Per-Einar Binder, Helge Holgersen (Christian Moltu, Solfrid

Detaljer

Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013. Anne Trollvik, Ph.d

Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013. Anne Trollvik, Ph.d Hvordan kommunisere med barn om det å leve med astma Innlandskongressen 2013, Ph.d Tidligere studier viser at barn som har astma opplever seg redde, usikre og hjelpeløse ved pustebesvær (Carrieri, et

Detaljer

Det viktige brukerperspektivet på veien fra avhengighet til rusfrihet

Det viktige brukerperspektivet på veien fra avhengighet til rusfrihet DeT ViKTiGe BRuKeRPeRSPeKTiVeT På VeieN FRA AVHeNGiGHeT TiL RuSFRiHeT 59 Av: Tone Skjellet, Kompetansesenter rus- region øst. Vi må ikke nødvendigvis lære nye metoder for å hjelpe alkoholavhengige til

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser

Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Til pasientens beste: Etiske prinsipper for gode beslutningsprosesser Ranveig Lind, intensivsykepleier, Phd Hvem jeg er 1 Disposisjon Å bli ledet av mestere kulturbygging Å lede profesjoner kunnskap Kunnskapsideal

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat

Detaljer

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik 2 Folk har behov for.. Å høre til Fellesskap Å fikse noe Meningsfylte aktiviteter

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere

LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere LHLs retningslinjer for kontakt med pasienter og brukere 1 Målgruppe, bakgrunn, formål og prinsipper Likelydende til Etiske retningslinjer for LHL. Link til: Etiske retningslinjer for LHL Retningslinjer

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes 1 Nasjonale føringer Nye alternativer i psykiatrien. Helsedirektoratet, 1985 St meld 25 (1996-97) Åpenhet og helhet.

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter + Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013. Greta Marie Skau Førsteamanuensis

Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013. Greta Marie Skau Førsteamanuensis Helsesøsterkongressen Tromsø 23.- 25. april 2013 Greta Marie Skau Førsteamanuensis } Sosiolog, fagbokforfatter } Førsteamanuensis ved Høgskolen i Narvik } Studieansvarlig for tverrfaglig veilederutdanning

Detaljer

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004

PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Tidsskriftet - Artikkel PROFESJON OG SAMFUNN Kronikk Nr. 1 / 8. januar 2004 Brukermedvirkning - alibi eller realitet? Hanne Marie Høybråten Sigstad Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 63-4 I en pasient-behandler-relasjon

Detaljer