Metode for praktisk inneklima- og HMS-arbeid (enkel risikoanalyse) Sør Varanger 12. februar 2015 Rådhuset, møterom Ellenvan

Transkript

1 Metode for praktisk inneklima- og HMS-arbeid (enkel risikoanalyse) Sør Varanger 12. februar 2015 Rådhuset, møterom Ellenvan Kai Gustavsen, fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern

2 Fra funn/observasjoner til praktisk handling Systematisk inneklimaog HMS-arbeid, en ressurs i hverdagen!

3 Fotosafari er utført i Postgården

4 Fotosafari er utført i Postgården, forts.

5 Inneklima- og HMS-prosjekt på skoler i Vestfold fylkeskommune Brukermedvirkning, bilder, innføring i inneklima og HMS, gjennomføring av risikoanalyse, praktisk kartlegging og løsningsbasert arbeidsrapport med gjennomførbare tiltak! Tirsdag

6 Inneklimaprosjekt i Vestfold fylkeskommune og på Skåningsrud skole Idédugnad, samhandling, løsningsbasert kartlegging og praktisk risikoanalyse gir gjennomførbare tiltak!

7 Godt Inneklima starter ut! Avskrapningsrister i plan med underlag og en «bankestein» ved døra, vil bidra til stoppe vann, sand, bøss og skitt effektivt ute.

8 Brukeradferd Dette skjer dessverre ofte på gangbaner, foran og rundt inngangspartier. Snus kan ofte også dessverre finner i gangbaner, foran inngangspartiet som klumper i taket og på vegger.

9 Gangstier og adkomstveier Renhold av gangstier og adkomstveier har betydning for hvordan inneklima skal bli!

10 Plassering av snømasser med tanke på sikkerhet Tinevann fra snøhauger kan føre til is og glatte uteområder for ansatte og brukere.

11 Lover, forskrifter og veiledere til bruk i virksomhetens systematiske arbeid

12 Kapittel 13. Miljø og helse mye HMS her

13 Bygningens livsløp Forfall av en bygning pågår kontinuerlig og starter med en gang den tas i bruk. Dersom bygningen ikke vedlikeholdes og slitte/ødelagte deler skiftes ut, vil den degraderes og kvalitet og funksjon forringes. Figuren nedenfor forsøker å illustrere dette forløpet. Samhandlingsområdet gir nye muligheter

14 Samhandlingskart synliggjør ressurspersoner i og utenfor og innenfor organisasjonen HMS-rådgiver/yrkeshygieniker Kai Gustavsen

15 Samhandling om arbeidsmiljø, skole og barnehage Nye muligheter oppnås, når ulike yrkesgruppene deltar på vernerunde og i HMS og inneklimaarbeidet! Les KLP-magasinet, side 20

16 Samhandling om arbeidsmiljø, eks. skole Nye muligheter oppnås, når ulike yrkesgruppene deltar på vernerunden! Driftstekniker, rektor, verneombud og ledende renholder drøfter hvordan luftkvaliteten kan bedres.

17 Ideer til praktisk HMS-arbeid Vi vet at Verdens helseorganisasjon har definert innemiljø gjennom fem inneklimafaktorer, med tillegg av estetisk og psykososialt miljø. Inneklimafaktorene har på hver sin måte betydning for hvordan ansatte og brukere vil oppleve det fysiske miljøet i Postgården.

18 Vi skal nå bli mer kjent med hver enkelt miljøfaktor 1. Hva kan vi gjøre i temperaturmiljøet? 2. Hva kan vi gjøre i det atmosfæriske miljøet? 3. Hva kan vi gjøre i belysning- og strålemiljøet? 4. Hva kan vi gjøre i lyd- og støymiljøet? 5. Hva kan vi gjøre i det mekaniske miljøet? Innspill fra mottas med takk, og skrives fortløpende ned av Pål og Ivar.

19 Kunnskap om inneklima gjør det letter å sette sammen puslespillet Kontroll i inneklima kan oppnås når du og dine kolleger får praktisk innblikk i inneklima og hva som kan gjøres for å påvirke det enkelt miljø.

20 Bistand er i nærheten Noen ganger trenger vi bistand, da bør leder kontaktes slik at arbeidsmiljøutfordringen kan drøftet i et personalmøte. Leder og verneombud kan ta saken videre og kontakte støtteapparatet som vil være eiendomsavdelingen eller HMS-/BHTavdelingen.

21 Temperatur (Termisk miljø) Temperatur, kroppens varmebalanse med omgivelsene, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, kuldestråling fra vinduer, påkledning og aktiviteter. Funksjonskrav: Vinter: C, Sommer: C.

22 Oppvarmingskilder, tørr luft og kaldras/kjøl Ved plassering av kontormøbler og sittegrupper, må vi ta hensyn til varmekilder, kjøl fra yttervegg og kaldras fra vinduer.

23 Temperatur og helse De fleste mennesker oppfatter en lufttemperatur mellom 20 og 22 o C som behagelig under forutsetning at det ikke finnes spesielt varme eller kalde flater i rommet. Temperaturen viser seg å ha betydning også for reaksjonen på forurensninger (emisjoner). Dette skyldes antakelig både en direkte innvirkning på slimhinnene og økende avdamping og mikrobiologisk aktivitet ved forhøyet temperatur. Nyere undersøkelser viser at konsentrasjon og mental ytelse er optimal ved 20 o C. Slagordet «Tjue er bra for hue» ser ut til å stemme.

24 Møblering som hindrer varm luft å stige

25 Kaldras og varmefordeling - ommøblering Observasjoner: Flere pulter og skrivebord er plassert over varmeovnen, noe som fører til at den varme luften som er strømmet gjennom ovnen ikke får varmet opp den kalde lufta som faller/raser ned. Tiltak: Reolen som er plassert på et termisk stabilt område ved innervegg bør flyttes slik at elever kan sitte på der.

26 Røyk for å visualisere kaldras og varm luft! Elevene forstod betydningen av å flytte pult og arbeidsplass bort fra vindu og yttervegg.

27 Møbler med tanke på fukt og muggsopp Klipsramme på kald murvegg var nok til å sette i gang muggvekst. Høy lufttemperatur og fuktighet i rommet bidro til at det kondenserte bak bilde og i malingen. Sofa inntil dårlig isolert yttervegg. Høy innetemperatur Høy luftfuktighet Fukt ble produsert. Muggsoppsporer fikk vekstbetingelser

28 Noe du bør sjekke ut 1. Er det mulig å ommøblere? 2. Er det termometer på innervegg, slik at du kan lese av temperaturen? 3. Kan du se om det er termostat(er) eller en temperaturføler som styrer varmekildene i rommet? 4. Opplever du plagsom varme fra varmekilde? 5. Er det mulig å regulere varmekilden(e) individuelt? 6. Opplever du plagsom varme fra sola? 7. Bruker du klær som er tilpasset aktivitet, årstid og romtemperatur? 8. Opplever du lufta fra ventilasjonsristene som unormal varm?

29 Utdrag fra inneklimarapporten

30 Tjue er bra for hue

31 Atmosfærisk miljø - lufta vi puster i Lufta vi puster inn; gasser/damper og lukter/partikler, levende organismer (bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd), rester av dødt stoff (hudavfall, flass, middrester osv.).

32 Hvorfor ventilerer vi? Hensikten med ventilasjon er å fjerne forurensninger i luften som for eksempel støvpartikler, avgassinger og fuktighet, samt å tilføre frisk og ren luft. Dette er svært viktig for vår helse. Boliger/bygg med dårlig ventilasjon kan gi helseplager som trøtthet, hodepine, nedsatt konsentrasjon, økt irritasjon i slimhinner og økt hyppighet av luftveisinfeksjoner. I tillegg påvirker ventilasjon/luftskifte vår yteevne og produktivitet. Personer med astma- og allergisykdommer er spesielt sårbare, men også personer som ikke har disse plagene vil kunne få helseplager ved for lav ventilasjon.

33 Uteluft og luftinntak Parkering under luftinntaket kan føre til at eksos trekkes inn i ventilasjonsanlegget

34 Ventilasjonsaggregatet er byggets «lunger» Rent og ryddig teknisk rom har stor betydning for vedlikehold, ettersyn og luftkvalitet

35 Bruk av «pollenfilter» (EU7) og gode FDV-rutiner Bildet viser et aggregat som er rent og tørt. VVS- konsulenten vedlikeholder og påser at alt fungerer slik det skal.

36 Luftinntak, en nasjonal utfordring Luftinntak, avkast og drift av ventilasjonsanlegg er dessverre en utfordringen i flere bygg. Her kommer noen eksempler på luftinntak fra andre kommunale virksomheter.

37 Brukt luft fra avkast trekkes inn i klasserom! Kontroll og ettersyn av ventilasjonsanlegg, en utfordring: Avkast Inntak Tilluft- og avkastristen for ventilasjonsaggregatet er plassert rett over hverandre. Denne plasseringen bidrar til brukt luft trekkes inn i friskluftsinntaket.

38 Praktiske tiltak i påvente av rehabilitering! Luftinntak som er plassert ved bakkenivå bidrar til at frisk uteluft forurenses når den trekkes inn i bygningen. Før tiltak Etter tiltak Luftinntak nær bakkenivå Luftinntaket er forlenget

39 Luftinntak under bakkenivå vannspeil Før Etter

40 BHT/HMS deltok i planarbeidet i byggeprosjektet Luftinntaket ble etter drøftinger, plassert oppunder gesimsen. Inntaket, kom nå på den siden av bygget der temperaturen vil være lavest. Kilde: Veil 444. Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen.

41 Brukermedvirkning gir økt renholdskvalitet Samarbeid mellom renholder og ansatte har stor betydning for hvordan inneklima på arbeidsplassen skal bli.

42 Det er ikke støv fra ventilasjonen alt du ser! Observasjoner: Skitten rundt tilluftsventiler kommer ofte fra forurensninger i romlufta. Tiltak: Skifte ut matt takplate med takplate i metall som har glatt overflate og lett kan tørkes/rengjøres Innføre renholdsrutiner av vaskbare takplater

43 Renhold og orden - viktig for inneklima og trivsel Eksempel fra et kontor på en skole på Østlandet: Skolen har miljøbevisste og kreative ansatte noe som bidrar til spennende og lærerike timer for elevene. Det er viktig at forholdene tilrettelegges slik at materiell, emballasje, ved, bokser og annet som kan brukes i undervisningen lagres i et egnet rom/lager.

44 Noen spørsmål i det atmosfæriske miljøet Er det rutiner for vask og støvtørking av lysarmaturer, bilder, med mer.?

45 Brukerne må klargjøre/rydde før renhold

46 Hyller og horisontale flater samler støv Brukermedvirkning er av stor betydning for å få utført et effektivt inneklima-renhold. Ditt bidrag er viktig!

47 Partikler og gasser relatert til helseplager Renhold uten kjemikalier den bevisste renholdere! Renhold fra gulv til de store høyder, med vekt på støvsanering Renholdsplan, en del av internkontroll (tilbakemelding, kommunikasjon og samhandling)

48 Forby renholdsmidler i sprayform! "Hvorfor skal vi spraye sterke og effektive renholdsmidler Yrkesforverret astma ut er i hyppig luften blant når vi bare trenger dem til profesjonelle renholdere og hos å fjerne smuss fra skitne overflater?" ansatte i sykehus, særlig hos pleiepersonell og renholdere. Slik eksponering kan også føre til nyoppstått astma. I begge disse gruppene er bruk av renholdsmidler i sprayform viktig årsak. "De som blir igjen i yrket over lang tid er de som tåler påvirkningen" I Sør-Europa er det også vist at privat bruk av renholdsspray hjemme er assosiert både med astma og KOLS. Kilde: Derfor Fagbladet er dette Arbeid både og et folkehelseproblem Jan og Vilhelm et arbeidsmiljøproblem. Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis NTNU

49 Midler i sprayform er verst Blir du irritert i halsen, eller klør det i nesen når du vasker? - Blir du irritert i halsen, eller klør det i nesen når du vasker? Det er tegn på at du skal redusere bruken av kjemikalier. Får du raskt en helserespons av vaskemidler, og tar hensyn til det, kommer du ganske langt, sier Skulberg.

50 Advarer mot «renholder-astma» Foto: Silje Robinson RISIKABELT RENHOLD: Lege Øistein Svanes ved Haukeland universitetssjukehus har avdekket at det finnes en egen «renholderastma» også i Norden.

51 Still krav til produsent og leverandør Et bidrag til å få det bedre innendørs er å velge produkter som er vennlige mot inneklimaet. Produsent og leverandør bør avkreves dokumentasjon ved å legge frem produktdatablad. Produktdatablad gir bl.a. nyttig informasjon om hvilke stoffer som produktet inneholder, hvilke vernetiltak som bør tas og hva som skal utføres dersom uhellet er ute.

52 Riktig bruk av utstyr Renholdere med kompetanse om inneklima og renholdsverktøy er viktig for inneklima og egen helse.

53 Vask av mopper og bevisst bruk av renholdskjemi HMS-datablad skal være lett tilgjengelig.

54 Astma- og Allergiforbundet fraråder bruk av faste tepper i innemiljø fordi det gir økte helseplager!

55 Sjekkpunkter før rom skal pusses opp Det skal kun brukes firmaer, håndverkere som har et aktivt internkontrollsystem Rom skal være ryddet for tøy, bilder og annen utsmykning Gjenstander på hyller og fastmontert interiør skal tildekkes eller fjernes Det skal forsegles med plast over dører, ventiler i lokaler og til alle naborom Ventilasjonsanleggets tilluft- og avtrekksventiler skal forsegles med plast Det skal støvsuges og holdes orden under byggeperioden - unngå soping, bruk mopp Det skal foreligge datablader og brukerveiledninger på alle produkter og kjemikalier renholdstjenesten skal bruke Vedlikeholdsarbeid som utføres skal dokumenteres i internkontrollsystemet Praktisk sjekkliste

56 Noe dere bør sjekke ut 1. Har rommet ventilasjonsmuligheter? 2. Er ventilasjonen i drift når du er på jobb? 3. Er du i tvil om ventilasjonen fungerer i rommet? 4. Er det rent og ryddig på arbeidsplassen og i rommet? 5. Kan vinduene brukes til lufting? 6. Finnes det tegn på fuktskade? 7. Kjenner du mugglukt i rommet? 8. Brukes arbeidsrommet til spiserom?

57 Noe du bør sjekke ut, forts. 8. Kommer det ubehagelig lukt fra naborommet? 9. Er du plaget av at andre bruker parfyme eller deodorant? 10. Er det mangelfull og dårlig rengjøring som kan føre til ubehagelig lukt?

58 Elever tegner brukt luft, CO2 og lufterutiner Kai Gustavsen, fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern

59 Hvorfor bry seg om lys og lysforholdene? Belysningen skal skape funksjonelle, ergonomiske og miljøtilpassede arbeidsplasser for ansatte og brukere, der det også tas hensyn til hvert enkelt individs behov og forutsetninger. Mennesker trenger naturlig lys Mennesket er i utgangspunktet ikke skapt for å oppholde seg innendørs, spesielt ikke over lange perioder. Hjernen er blant annet innstilt på skiftninger av lyset ute i naturen og gir signaler til kroppen om å forholde seg til det. Derfor bør vi tilstrebe et innemiljø med store rom, lyse farger og riktig belysning. Lysets betydning i forhold til læringsmiljøet er derfor meget stor.

60 Belysning / stråling (Aktinisk miljø) Lys/belysning (stråling); lysarmaturer, lysstyrke, blendingsforhold, radon og elektriske og magnetiske felt. Grenseverdier: 500 lux på tavle 300 lux på pult 500 lux på Arbeidsbord viktig med riktig plassbelysning Radon:

61 Eksempler fra Belysning / stråling (Aktinisk miljø)

62 Lys har betydning for konsentrasjon, ytelse og trivsel

63 Noe som dere bør sjekke HMS-momenter man bør sjekke ut Er det etablert rutiner for å måle lysstyrken i de ulike rom avdelinger? Er fullfargelysrør brukt til belysning? (830 fargekode) Er det tilgang til plassbelysning på arbeidsbord? Er det noen rom eller avdelinger som har behov for å dempe belysningen? Er noen arbeidsplasser eller områder utsatt for blending/motlys? Er hastighet på arbeidet av betydning? Er arbeidets nøyaktighet av betydning? Er dagslys og utsyn tilfredsstillende? Endrer arbeidssituasjonen seg ofte?

64 Noe som bedriftshelsetjenesten bør sjekke Arbeidsplasser skal være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste. Gå gjennom disse punktene sammen med den ansatte: Hva er synsoppgaven? Hvor er synsoppgaven? Hvor lenge varer synsoppgaven? Hvor store detaljer skal vi se? Er synsobjektet i bevegelse eller rotasjon? Innebærer synsoppgaven fargegjenkjenning? Medfører arbeidet fare? Er hastighet på arbeidet av betydning? Er arbeidets nøyaktighet av betydning? Er dagslys og utsyn tilfredsstillende? Endrer arbeidssituasjonen seg ofte?

65 Lyd / støy (Akustisk miljø) Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid. Lydfelle

66 Støy Støy er definert som uønsket lyd. I det ligger det at individuelle forskjeller kan være avgjørende for om man har et støyproblem eller ikke. Forskning bekrefter at støy er et økende helseproblem, og støy fra omgivelsene som man ikke har noen kontroll med, oppleves som ekstra belastende.

67 Støy og helse Langvarig høy eksponering kan medføre hørselstap og øresus (tinnitus). I tillegg kan støy føre til en rekke plager og sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, muskelspenninger, søvnproblemer og fordøyelsesbesvær. Støy virker negativt inn på barns konsentrasjons- og yteevne, og kan forsinke problemløsning. Støy forstyrrer kommunikasjon og delaktighet i sosiale sammenhenger. Støyforebyggende strategi For å hindre at støyproblemer oppstår, er det nødvendig å angripe problemene i forkant, det vil si i forbindelse med planlegging av ny arealbruk, ved nybygging, nyetableringer og lignende. Helsetjenesten i kommunen må aktivt være premissgiver i arealplaner og byggeplaner, og ikke bare vurdere klager etter at skaden har oppstått.

68 Noe som dere bør sjekke Finn ut mer om støykilden 1. Sjekk om det er tilrettelagt for å prate i telefonen uten å forstyrre naboen 2. Sjekk om det er knotter som reduserer skrapelyd under stolene 3. Sjekk om det er lydabsorberende plater/felt i taket 4. Sjekk om det er støy fra varmekilder 5. Sjekk om det er sjenerende lyd fra ventilasjonsanlegget 6. Sjekk om det kommer sjenerende stemmer fra møter og samtaler i naborommet via takplater/vegg 7. Sjekk om støykilden kan plasseres et annet sted 8. Sjekk om det er sjenerende støy fra bilvei 9. Sjekk om det kan være støy som kommer fra utemiljøet

69 Noe som dere bør sjekke, forts. Til teknisk personale: Sjekk om støykilden(e) kan plasseres et annet sted. Sjekk om vibrasjoner kan dempes. Sjekk om støykilden kan bygges inn. Sjekk om støyspredningen reduseres ved å bruke lyddempere, redusere viftehastigheter, skifte ut maskiner og verktøy med mer. Sjekk om det benyttes støydempende materialer nær maskinene eller i lokalet. Sjekk om utstyr og støyproduserende installasjoner blir vedlikeholdt.

70 Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Gulv, innredning, utforming; påvirkning fra de fysiske omgivelser, kunnskap om ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen, aktiviteter både ute og inne.

71 Valg av inventar og utstyrs innvirkning på helse Valg av stoler, pulter, utstyr og innredning vil få betydning for hvordan inneklima skal bli på arbeidsplassen. Ved planlegging av innkjøp bør erfaringer fra brukere, renholder, teknisk personell og bedriftshelsetjeneste vektlegges. Valg av mobile løsninger vil bidra til at støv og "hybelkaniner" lettere kan fjernes av renholder. I stoler og barnehager vil stoler som kan henges på pulten eller bordet bidra til et effektivt renhold.

72 Noe som dere bør sjekke Gjennomtenkt innkjøp av inventar og utstyr kan bidra til effektivt renhold og fornøyde brukere i driftsfasen ved at sand, støv og søl lett kan fjernes. Momentene nedenfor vektlegges: Vi sjekker prosjekt- og brukererfaringer Vi sjekker momenter/kriterier som må gjennomtenkes ved valg av møbler Vi sjekker renhold og hygiene Vi sjekker vedlikehold, sikkerhet og lagring Vi sjekker miljø og etisk handel Vi sjekker pris og levering

73 De enkle tiltakene.. Måleutstyr er viktig for å dokumentere. Men det viktigste er menneskene, kunnskapen, samhandlingen og de enkle tiltakene.. Vi kom frem til følgende..

74 Samhandlingskart for arbeidsplassen vår Godt arbeidsmiljø og inneklima er avhengig av at følgende yrkesgrupper, brukere, støtteapparat, organisasjoner, etater, m.fl. samarbeider. Vi skriver ned formelle og uformelle samarbeidspartnere og utformer Postgårdens uformelle organisasjonskart

75 Hva kan den enkelte bidra med? Hva kan den enkelt bidra med? Da vi skulle få frem hva den «enkelte» kunne gjøre/bidra med, fikk vi frem 47 ulike forslag for å bedre inneklima- arbeidsmiljø for ansatte og elever. Flere av forslagene er «gratis» og kan gi stor uttelling for hvordan ansatte og elever opplever inneklima.

76 Et praktisk NAV-/FARVE-prosjekt Sintef-forskerne har utviklet innholdet i appen i nært samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund og Vestfold fylkeskommune. Resultater: Tre av fire som var misfornøyde med inneklimaet på jobben, tok selv fatt i problemet da de fikk hjelp av en app.

77 Noen artikler om inneklima på internett

78 Noen ord om nettsiden: Byggeiere som tar vare på bygningsmassen tar også vare på helsa til dem som arbeider i, og bruker byggene. Luftveislidelser, allergier og hudplager er vanlige følger av å sluntre unna vedlikehold. I tillegg er det kostbart å måtte bygge nytt altfor tidlig fordi man vil spare noen kroner på vedlikeholdsbudsjettet.

79 Noen ord om nettsiden: Nettstedet Bygg og Helse er utarbeidet av Astma- og Allergiforbundet og bygger på veilederen Universell utforming av bygg for personer med astma, allergi og annen overfølsomhet. Mottoet er: Godt for oss, godt for alle!

80 Praktisk bruk og tilpasning av IK-bygg Eksempler fra NAAF-prosjekter i Nord-Fron og Bærum kommune.

81 Nedløp tett, og vann renner mot yttervegg Taknedløpet inne i skolegården er ødelagt slik at vann renner på asfalten og ned i grøft. Grøfta er full av humus/jord slik at sluket er tildekket. Ved nedbør vil grøfta fylles med vann slik at grunnmuren utsettes for fukt og vann. Inspeksjon i kjøkkenet i underetasjen viser synlige tegn på fuktskader som kommer fra vannet utefra. Kilde IK-bygg Bærum-Bryn skole

82 Lufteventilene i grunnmuren inne i skolegården er rustet i stykker slik at rotter og mus kan trenge inn i skolebygningen. Adkomstveier for rotter og mus må tettes forsvarlig slik at skolebygningen ikke får uønsket besøk av disse skadedyrene. Rotter som dør inne i veggen vil det bli råtten lukt slik at deler av bygget kanskje ikke kan brukes for en periode. Kommer de inn, kan de få adkomst til næringsmidler og kan utgjøre en smitterisiko. Tiltak vil være å tette alle synlige hull med egnede lufteventiler, samt ta en sjekk rundt skolebygningen for å kartlegge om det er andre hull som skadedyr kan komme inn. Kilde IK-bygg Bærum-Bryn skole

83 NAAF har innarbeidet fotosafari i punkt 8 Punkt 8 som ligger under egne spørsmål er utarbeidet for å fange opp de «enkle» ting/hendelser som kan føre til dårlig inneklima/arbeidsmiljø for ansatte og elever.

84 Punkt 8 er en nyttig struktur ved kartlegging Klartleggingsmodellen er nå under uttesting på en skole i Bærum. Deltakere ved kartleggingen er: Rektor Yrkeshygieniker fra bedriftshelsetjenesten Driftstekniker Renholdsansvarlig Verneombud Byggforvalter Opplevelser til nå: Punkt 8 Fotosafari, bidrar til engasjement, aktivitet, synlige resultater og dokumentasjon av praktiske hverdagsaktiviteter innen inneklima, HMS og arbeidsmiljø.

85 Etter tiltak - dokumentasjon Åge Rødde (Forvalter) Lagt til man 30. juni 2014 Prosjektleder i Schneider Det er installert avskrapningsrist utvendig for inngangsparti hvor dette manglet i energi & miljøspareprosjektet Kilde, IK-bygg Nord-Fron_ Vinstra ungdomsskole

86 Funn manglende solavskjerming Bjørn Tore Larsen (Forvalter) Lagt til man 24. mars 2014 SOLAVSKJERMING I 2. etg. i Nordrebygget er det ikke montert utvendig solavskjerming foran vinduene. Dette fører til overoppheting av klasserom eller oppholdsrom på solrike dager. FORSLAG TIL TILTAK Det må monteres utvendig solavskjerming som stopper solinnstråling utenfor bygget og hindrer uønsket overoppheting av inneklimaet. Handling iverksatt og dokumentert: Åge Rødde (Forvalter) Lagt til ons 02. juli 2014 Installert solavskjermnings persienner på nordrebygget sør fasade 2013 ons 02. jul 17:36 Kilde, IK-bygg Nord-Fron_ Vinstra ungdomsskole

87 Støtteverktøy på Internett Praktiske støtteverktøy som er fritt tilgjengelig: Friskjobb Drift og helse

88 Praktisk inneklima på jobben gir økt trivsel! NB! Tillatelse for bruk av bildet er innhentet. Kai Gustavsen, fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern

89 Mer informasjon på Kontaktinformasjon: Kai Gustavsen, fagsjef, inneklima, HMS og miljørettet helsevern E-post: : :