Inneklimaprosjekt Vestfold fylkeskommune Løsningsbasert kartlegging og idédugnad gir gjennomførbare tiltak!

Transkript

1 Inneklimaprosjekt Vestfold fylkeskommune Løsningsbasert kartlegging og idédugnad gir gjennomførbare tiltak! Kai Gustavsen Seniorrådgiver NAAF Øyvind Trygstad Eiendomssjef Vestfold fylkeskommune

2 Et løsningsbasert inneklimaprosjekt Vestfold fylkeskommune er i gang med å kartlegge innemiljøet i skolene i fylket. Et nylig avsluttet prosjekt viser at små, lokale og relativt billige tiltak kan utgjøre stor forskjell for brukerne og kommunen ved at det gir helsemessig og økonomiske gevinster.

3 Program for løsningsbasert temadag

4 Regelverk skolemiljø Kommunehelselovens 4 a, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og veileder til denne. Opplæringslovens kapittel 9 a med veileder til denne. Arbeidsmiljøloven (AML) 4-4, forskrift bestillingsnr. 529 og veileder bestillingsnr 444. Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid (internkontroll)

5 Lover, forskrifter og veiledere Lover, forskrifter og veiledere som bedrer inneklima og ansatte til ansatte, barn/elever og brukere.

6 Bygningens livsløp Forfall av en bygning pågår kontinuerlig og starter med en gang den tas i bruk. Dersom bygningen ikke vedlikeholdes og slitte/ødelagte deler skiftes ut, vil den degraderes og kvalitet og funksjon forringes. Figuren nedenfor forsøker å illustrere dette forløpet. Samhandlingsområde

7 Samarbeid synliggjør interne ressurser! Tilfredsstillende inneklima og god ressursutnyttelse er avhengig av samarbeid på tvers Helseavdelingen Oppvekstavdelingen Eiendomsavdelingen Samhandling om inneklima Andre? Barn/elever Alle ansatte HMS/BHT

8 Deltakere i prosjektet - ressurspersoner Eiendomssjef Bygningsansvarlig i Eiendomssjefens stab Rektor Driftstekniker (vaktmester) Renholdsansvarlig Verneombud Fagsjef i KLP BHT/HMS (bedriftshelsetjenesten)

9 HMS-pyramiden - ALLE skal være med Det er viktig å komme fra lover, forskrifter og veiledere til aktiv medvirkning og synlige HMS-resultater på alle plan i organisasjonen! Vi startet i AMU på en skole med motiverte deltakere Situasjon i flere organisasjoner Lover og forskrifter De som kan gjøre noe med det er ofte ikke med, og da kan toppen falle av IK P D B P IK P D B P Permer og prosedyrer Utvikles på ledernivå på ledernivå Er alle med? Medvirkning og praktisk handling gir ofte HMS- resultater Tid

10 Bruk av møtearenaer, støtteapparat og systemer Det var et mål å bruke etablerte møtearenaer for å sikre effektiv gjennomføring men minimal ressursbruk. Dette vil også være med på å sikre at aktiviteten blir gjentatt og innarbeidet i skolens systematiske HMS-arbeid. At skolens leder tar initiativ (HMS-ansvar) At skolens ansatte og støtteapparat tilegner seg kunnskap om inneklima (hvordan påvirke?) At ansatte medvirker At brukerne er aktive At aktivitetene dokumenteres

11 Utvidet AMU - prosjektoppstart Øyvind Trygstad, fagansvarlig i Eiendomsenheten åpnet idédugnaden. Han orienterte om at prosjektet er en videreføring av HMS-arbeidet i Vestfold fylkeskommune.

12 Prosjekt med fokus på muligheter! Alle yrkesgrupper var representert, og hver deltaker sa noen ord om seg selv. Medvirkning er viktig når inneklima og arbeidsmiljø settes på dagsorden.

13 AMU/HMS-utvalg sikrer medvirkning Praktisk risikovurdering av inneklima ble behandlet i skolens AMU. Dette sikret medvirkning og forankring. Forankring i AMU vil ha stor betydning når de ulike funn og observasjoner skal innarbeides i en forpliktende handlingsplan.

14 Presentasjon av kartleggingsskjema

15 Samhandling om arbeidsmiljø - skole Nye muligheter oppnås, når ulike yrkesgruppene deltar på vernerunden! Driftstekniker, rektor, verneombud og ledende renholder drøfter hvordan luftkvaliteten kan bedres.

16 Hva kan skje i den enkelte inneklimafaktor? Ved risikovurdering av inneklima er det av stor betydning at vi retter fokus på hva som kan skje av uønskede hendelser i den enkelte inneklimafaktoren. Erfaringer og kunnskap fra ledere, ansatte, verneombud, brukere og funn fra gjennomført vernerunder og arbeidsmiljøkartlegginger vil gi nyttige innspill.

17 Praktisk innføring i inneklima til gruppa Verdens helseorganisasjon har definert inneklima gjennom fem inneklimafaktorer, med tillegg av estetisk og psykososialt miljø. Inneklimafaktorene har på hver sin måte betydning for hvordan ansatte, elever, barn og brukere vil oppleve det fysiske miljøet.

18 Fysisk miljø består av inneklimafaktorene 1. Temperatur (Termisk miljø) 2. Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) 3. Belysning / stråling (Aktinisk miljø) 4. Lyd / støy (Akustisk miljø) 5. Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Inneklima kan ofte oppleves som et puslespill!

19 Temperatur (Termisk miljø) Temperatur, kroppens varmebalanse med omgivelsene, luftfuktighet, lufthastighet og trekk, kuldestråling fra vinduer, påkledning og aktiviteter.

20 Temperaturmiljøet påvirker konsentrasjon og ytelse Elever har tegnet temperaturmiljøet

21 Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) Lufta vi puster inn; gasser/damper og lukter/partikler, levende organismer (bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd), rester av dødt stoff (hudavfall, flass, middrester osv.).

22 Belysning / stråling (Aktinisk miljø) Lys/belysning (stråling); lysarmaturer, lysstyrke, blendingsforhold, radon og elektriske og magnetiske felt.

23 Lyd / støy (Akustisk miljø) Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid.

24 Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Gulv, innredning, utforming; påvirkning fra de fysiske omgivelser, kunnskap om ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen, aktiviteter både ute og inne.

25 Med blikk på forbedringer Fotosafari fra prosjektet i Vestfold fylkeskommune, supplert med forbedringsområder og funn fra andre gjennomførte inneklima-/hms prosjekt i ulike kommuner.

26 Overordnet blikk En landbruksskole har mange utfordringer! Blanding av landbruksmaskiner, gangtrafikk, husdyrmøkk, arbeidstøy av ulike kategorier, kantinedrift. Vi startet med en overordnet analyse av situasjonen og endte opp med en tiltaksplan!

27 De enkle tiltakene.. Måleutstyr er viktig for å dokumentere. Men det viktigste er menneskene, kunnskapen, samhandlingen og de enkle tiltakene.. Vi kom frem til følgende..

28 Sand og bøss på stoppes ute! Her mener gruppa det burde vært avskrapningsrist nedenfor trappa. Rista må være plan med terrenget slik at ingen snubler i rista.

29 Her bør det settes opp støvelbørster! Her bør det plasseres en støvelbørste slik at elever og ansatte kan skrape av søle og skitt ute.

30 Fuktabsorberende matter og skohyller I gangen innenfor må det monteres skohyller som ikke har bein ned mot gulvet!

31 En skobørste er allerede testet ut! Her prøver Helge (fjøsrøkter) støvelbørsten som er satt opp utenfor hoveddøra.

32 Kaldras og varmefordeling - ommøblering Observasjoner: Flere pulter og skrivebord er plassert over varmeovnen, noe som fører til at den varme luften som er strømmet gjennom ovnen ikke får varmet opp den kalde lufta som faller/raser ned. Tiltak: Reolen som er plassert på et termisk stabilt område ved innervegg bør flyttes slik at elever kan sitte på der.

33 Røyk for å visualisere kaldras og varm luft! Elevene forstod betydningen av å flytte pult og arbeidsplass bort fra vindu og yttervegg.

34 Vi målte CO2 og lys på pult og tavle Observasjoner: Lysmålinger viste at lysstyrken på elevpultene var veldig bra. Det ble også benyttet lysrør med fargekode 830 (fullfargelys) i alle lysarmaturene. Tiltak: Det bør etableres rutiner for lysmålinger og gruppeutskiftning (skifte alle lysrørene på en gang).

35 CO2 målinger - en fin elevaktivitet! CO : CO2

36 Temperatur og temperaturregulering Observasjoner: Pult og skrivebord plassert over og inntil termostatventilen og andre varmekilder hindrer effektiv regulering. I dette tilfellet var radiatoren kald fordi termostatventilen var skrudd av. Tiltak: Ved skolestart om høsten bør lærer informere elevene om hvordan oppvarmingskildene i rommet fungerer.

37 Inventar til besvær Observasjon: Pultenes utforming med firkantrør flatt ned mot gulv, vanskeliggjør renholdet. Renholder må løfte pultene for å få moppet under beinflatene. Tiltak: Samhandling og brukermedvirkning ved innkjøp av inventar og utstyr vil bidra til at utstyr som kjøpes inn bedrer arbeidsmiljøet og ansattes helse.

38 Plassering og valg av løsninger Viktig å legge sandbasseng i god avstand fra inngangsdører og gangstier.

39 Her er det ikke lett å rengjøre Observasjoner: Gulvet ble benyttet til lagerplass for ringpermer og kassetter. Tiltak: Det må etableres rutiner slik at ansatte og elever tar ansvar for egen arbeidsplass/område. Gulv og horisontale flater som skal rengjøres/støvtørkes regelmessig skal være tilgjengelig for renholder. Alle løse kabler skal henges fast oppunder pulter og bord slik at de unngår å bli sparket på eller dratt i. NB! Bruk av skjøtebrett øker brannrisikoen!

40 Skjøtebrett og esker vanskeliggjør renholdet!

41 Inneklima, med fokus på takplater Observasjoner: Skitten rundt tilluftsventiler kommer ofte fra forurensninger i romlufta. Tiltak: Skifte ut matt takplate med takplate i metall som har glatt overflate og lett kan tørkes/rengjøres Innføre renholdsrutiner av vaskbare takplater

42 Avskrapningsrister stopper sand effektivt! Tiltak utført i etterkant: Avskrapningsrister 1 X 2 m Ristene er plan med øvrig belegg Sluk under risten

43 Skohyller med og uten bein

44 Brukerne må klargjøre/rydde før renhold

45 «Gangmoppen» er kjekk å ha! Regn og dager med snø, bidrar til at vann/fukt og fukt dras inn. Elever bruker «gangmoppen» til å tørke vannsøl på gulv.

46 Regelmessig sjekk av ventilasjonsanlegg Dette bør sjekkes: Er reimene hele? Går tidsuret riktig? Benyttes EU 7 filter/ pollen filter? Måles trykkfallet over filteret? Overleveres dokumentasjon til leder? Er gjøremålene innarbeidet i enhetens internkontroll?

47 Nå-situasjon i flere skolebygg! Endre luftinntak Defekt varmebatteri Rutiner for filterbytte

48 Brukt luft fra avkast trekkes inn i klasserom! Avkast Inntak Tilluft- og avkastristen for ventilasjonsaggregatet er plassert rett over hverandre. Denne plasseringen bidrar til brukt luft trekkes inn i friskluftsinntaket.

49 Praktiske tiltak i påvente av rehabilitering! Luftinntak plassert ved bakkenivå fører til at frisk uteluft forurenses når den trekkes inn i bygningen. Før tiltak Etter tiltak Luftinntak nær bakkenivå Luftinntaket er forlenget

50 Luftinntak under bakkenivå vannspeil Før Etter

51 BHT deltok i planarbeidet i byggeprosjektet Luftinntaket ble plassert oppunder gesimsen på den siden av bygget der temperaturen vil være lavest.

52 Inventar og utstyr viktig for inneklima! Godt renhold kan oppnås: Ved å plassere mobilt inventar på ulike steder Assistenter samarbeider med renholder Aktivitetene innarbeides i renholdsplanen Ved at støv og hybelkaniner ikke får gjemt seg bort Aktivitetene er en del av internkontroll.

53 Fra funn/observasjoner til praktisk handling Systematisk inneklima- og HMS-arbeid, en ressurs i skolehverdagen! Slik fikk vi frem ideene

54 Et løsningsbasert inneklimaprosjekt Observasjoner Idé Innspill Hva skal gjøres? Ansv./tidsfrist Innspillene skrives ned fortløpende

55 Et løsningsbasert inneklimaprosjekt Utfordringer i Rektorboligen 1. Mange går rett inn ikke tilrettelagt for å stoppe sand ute 2. Renholder sliter med gulvene 3. Kjeft fra elevene 4. Det å tråkke inn med utesko som har søle og skitt bør bli utvisningsgrunn 5. Tilrettelegge med garderobeskap i stål (brannsikring) Hva kan gjøres? Ansv./tidsfrist Avskrapningsrister foran trappa. Planlegge rista slik at den er lett å holde ren. Legges i høyde med det 1. trinnet. Holdningsendring Nye elever introduksjon. Alle aktiviteter og tiltak må forankres på toppen Skohyller plasseres inne. Plassmangel krever at det tenkes nytt. Rektor vil være med noen må følge opp Og mye mer

56 Forbedringsområder i Rektorboligen Utfordringer i Rektorboligen Internatet: 1. Mange går rett inn ikke tilrettelagt for å stoppe sand ute Hva synes du er viktig å prioritere? Hvem tror du kan gjøre noe med det? 1. Renholder sliter med gulvene 1. Kjeft fra elevene 1. Det å tråkke inn med utesko som har søle og skitt bør bli utvisningsgrunn 1. Tilrettelegge med garderobeskap i stål (brannsikring) 1. Skapene er nå i kjeller tungvint 1. Vurdere garderobeskap i stallen for stallklær. (Et tiltak som vil redusere allergener og annen forurensning til innemiljøet) 1. Innføre vaktordning stoppe dem som ikke følger rutinene 1. Stoppe sand og skitt ute et BRA HMS-tiltak 1. Tiltakene må sees i sammenheng med universell utforming 1. Noen er bevisste 1. Skolemiljøutvalget er aktive inneklima er et tema. Møte fredag Forsøker å få dem aktive 1. Det er en stor gevinst å få elevene med! Ansatte, hva kan de gjøre?

57 Resultater fra idédugnad utført forrige gang Utfordringer i Rektorboligen Internatet: 1. Mange går rett inn ikke tilrettelagt for å stoppe sand ute Hva synes du er viktig å prioritere? Hvem tror du kan gjøre noe med det? 2. Renholder sliter med gulvene 3. Kjeft fra elevene 4. Det å tråkke inn med utesko som har søle og skitt bør bli utvisningsgrunn 5. Tilrettelegge med garderobeskap i stål (brannsikring) 6. Skapene er nå i kjeller tungvint 7. Vurdere garderobeskap i stallen for stallklær. (Et tiltak som vil redusere allergener og annen forurensning til innemiljøet) 8. Innføre vaktordning stoppe dem som ikke følger rutinene 9. Stoppe sand og skitt ute et BRA HMS-tiltak 10. Tiltakene må sees i sammenheng med universell utforming 11. Noen er bevisste 12. Skolemiljøutvalget er aktive inneklima er et tema. Møte fredag Forsøker å få dem aktive 14. Det er en stor gevinst å få elevene med! Ansatte, hva kan de gjøre? Fortsetter

58 Løsningsbasert handlingsmatrise Enkle tiltak som vil bedre inneklima i påvente av mer omfattende rehabilitering

59 Praktisk løsningsbasert aktivitetsrapport ble overlevert fylkeskommunen

60 Forankring og erfaringer Prosjektet bør forankres i toppledelsen. Prosjektet er en del av Vestfold fylkeskommunes satsing på «Helhetlig sikkerhetsforvaltning» åpnet av rådmannen og utdanningsdirektøren i Alle nivåer på virksomheten må være delaktige og føle at de bidrar. Virksomhetsleder må være en pådriver og gi rom for de ansatte. Dynamikken, kompetansen, samhandlingen, entusiasme og glede blant deltagerne i arbeidsgruppa var formidabel. Det må legges konkrete planer som gjennomføres. Prosessene må implementeres som en aktiv del av HMS og IK arbeidet ved virksomheten. Prosessen må være levende og dynamisk.

61 Forankring og erfaringer, forts. Vi vurderer å knytte oppfølgingen mot Miljøfyrtårnsertifiseringen. Ønsket om å bidra til eget arbeidsmiljø har gjort hele prosjektet meget inspirerende for alle deltagerne dette har vært morsomt å jobbe med og det har gitt resultater! Prosjektet har gitt store gevinster for innemiljøet i bred forstand både ved fysiske tiltak og ikke minst i arbeidsmiljøet og læringsmiljøet. En effektiv og positiv måte å imøtekomme kravet til dokumentert inneklima! Vi ser frem til 3 nye pilotprosjekter sammen med KLP og NAAF!

62 Praktisk inneklima på jobben gir økt trivsel!

63 Praktisk innføring i kommunal håndtering av fuktskader og muggsopp noen eksempler

64 Forfall og vedlikehold - konsekvenser Et Case i samarbeid med Kai Gustavsen, NAAF og Larvik Kommune Jan Vilhelm Bakke Overlege

65 Ny skole med vannlekkasjer uten godkjenning Nå frykter kommunen muggsopp som følge av lekkasjene i taket på Ra. - Det er trist at en så ny og fin skole ikke er godkjent, sier Kai Gustavsen, rådgiver for Helse, miljø og sikkerhet i Larvik. - Men vi kan ikke godkjenne den når den ikke tilfredsstiller minstekravene. Sammen med helsesjef Carl Erik Mathisen, har Gustavsen vært med på å godkjenne alle skolene i distriktet etter forskriften om miljørettet helsevern. Foto: Anne Skalleberg Gjerde. Kilde ØP:

66 Miljøprofil: Ra ungdomsskole Tomtevalg: Høyspent, grunn, trafikkforhold, adkomst, støy fra bilvei, muligheter for uteskole. Tilgjengelighet for alle Både eier, rådgivere og entreprenører har tenkt miljø, helse, innemiljø og miljøløsninger. Hybrid ventilasjon som del av helhetlig miljøløsning Fyringsanlegg null CO2-utslipp, første skole med biopelletsanlegg. Radiatorvarme (el./vann) med varmen både i form av stråling og konveksjon er renholdsvennlig med lav overflatetemperatur. Tjue er godt for hue. Miljørenhold: det blir ikke renere med bruk av vann og såpe! Optimal belysning av dagslys og armaturer styrt av fotoceller. God akustikk med lydvegger og lydabsorbenter

67 Hybrid ventilasjon Samarbeid mellom naturlige drivkrefter og mekaniske vifter som drivkraft ved behov. Motstanden som luften møter må være svært liten. Det betyr store åpninger og kanaler. (Gevinsten ved å bruke naturlige drivkrefter i anlegg med liten motstand er liten. Vanlig mekanisk ventilasjon med lav strømningsmotstand kan være like bra).

68 Fin ny ungdomsskole med hybrid ventilasjon og miljøprofil Luft skal føres sakte gjennom kulvertene og tilføres passiv jordvarme om vinteren, kjøles om sommeren. Regelmessig renhold er nødvendig for å fjerne forurensning og fukt.

69 Fin ny ungdomsskole med hybrid ventilasjon og miljøprofil Luftinntak for kulverter Avkasttårn på tak Etter seks år så

70 Sluk i kulvert uten avløp. Vegger kledd med fuktfølsomme gipsplater Fuktige inntaksfiltre. Manglende avløp er erstattet med vannpumpe Dyr løsning, mye energibruk. Pumpen kan stoppe. Fukt tilføres fra uteluft og ved kondens.

71

72 Sluk i kulvert uten avløp. Vegger kledd med fuktfølsomme gipsplater. Kondensfukt Kulverter av denne typen må bygges etter våtromsnormen, inspiseres og rengjøres regelmessig. Gipsplater er god næring for muggvekst når det er fukt til stede.

73 Sluk i kulvert uten avløp. Vegger kledd med fuktfølsomme gipsplater.

74 Avkast i takoppstikk Motorvernet på avtrekkssiden løste seg ut da den gikk varm av motstand over filter og rist. Sentralstøvsuger er plassert 2 meter unna rista. Driftsansvaret var ikke avklart!

75 Fuktproblemer i lufttilførsel Ingen klager på inneklima før saken ble avdekket. Eventuell økt forekomst av relevante symptomer/plager er ikke undersøkt. Ingen unormal lukt i inntaksdelen. Normal mikrobiologi. Angst blant lærere og elever. Krav om helsekontroll av alle ansatte. Caseskolen var ikke godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler på grunn av taklekkasjer ved oppstikk inn i bygget og i avkastdelene.

76 Manglende rutiner for rens av takrenner og sjekk av sluk førte til stor vannlekkasje. Vann rant over tette nedløp i en lang periode før inneklimaproblemer dukket opp inne. Sluket ute var tett.

77 Løsningen ble nytt gulv Det vil ta lang til å tørke opp betonggulv som ligger direkte på grunn. Løsningen her ble å legge nytt ventilert gulv oppå fuktig betonggulv. Tiltaket sikret elever og lærere god luftkvalitet!

78 Fukt og muggsopp i ny garderobe! Fuktskader og tvil om muggsopp må behandles profesjonelt, slik at det ikke fører til fravær og sykdom hos ansatte og brukere.

79 Undertrykk må etableres! Det er viktig å etablere undertrykk i rom slik at soppsporer ikke spres

80 Lykke til med praktisk inneklima- og HMS-arbeid i egen kommune! Hilsen Kai og Øyvind