Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø

Transkript

1 Still riktige krav og oppnå bedre inneklima/arbeidsmiljø Miljøorientert kravspesifikasjon for skolebygg et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en miljøsertifisering. Kurs for Oslo kommune kl Kurssentret i Strømsveien 102, 2. etasje Byggesaksbehandling roller og ansvar

2 Risikovurder byggeprosjektet! Ved større og mindre byggearbeider er det viktig å gjennomtenke (risikovurdere) byggeprosjektet slik at HMS- krav kan stilles til håndverkere. Økt kvalitet og mer igjen for pengene kan oppnås i de virksomheter som gjennomfører en enkel HMS-/MHV-risikovurdering av byggeprosjektet før avtaler med håndverkere inngås. Skolens AMU eller HMS-utvalg er egnet møtearena. Rektor bør ta initiativ til et utvidet møte der følgende grupper inviteres: pedagogisk personell, teknisk personell/renholder, verneombud, helsesøster, elevrådsleder, deltaker fra BHT/HMS-tjenesten og evt. andre ressurspersoner.

3 Forutsetninger for å delta aktivt i byggeprosessen? Skoleledere, verneombud, foreldrerepresentanter og elevråd bør delta aktivt når det skalbygges nytt rehabiliteres. HMS-tjenesten i Larvik kommune har i samarbeid med SINTEF Energiforskning, Stiftelsen VEKST utarbeidet et verktøy som vil være til hjelp i dette arbeidet.

4 Visjoner og pedagogisk plattform for ny ungdomsskole i et nytt årtusen Ra ungdomskole

5 Ra ungdomsskole i Larvik har erfart bruk av miljøkravspesifikasjonen. -Skolen er prosjektert og bygd etter strenge miljøkrav. -Der prosjektet har vært stilt overfor reelle valg av løsninger og produkt, har skolen valgt "miljøløsninger". Kravspesifikasjonen har vært med på å forme og bidra til at deltakerne i prosjektet, (økt bevissthet) både rådgivere og entreprenører, har tenkt helsevern og miljø underveis. En innleid miljørådgiver i prosjektet har også brukt den aktivt. Rektor Christian Thaulow

6 Still krav til innemiljø i prosjektene Selv i nybygg glimrer krav til innemiljøstandard med sitt fravær. Selv om plan og bygningslovens minimumskrav ligger til grunn, er det ofte tilfeldig hvordan byggeprogrammet blir løst på dette området. Altfor ofte ender man opp med å slite med funksjonalitet og bruksegenskaper i hele driftsperioden. En solid kravspesifikasjon på innemiljøområder er et verktøy for å unngå slike problemer. Lars Wessel Johnsen

7 Vi ønsker at webverktøyet kan bidra til: Å komme fra hylle til handling. At skolen kan få mer igjen for pengene. Å involverer medarbeidere og brukere. At deltakere i byggeprosessen forstår aktuelle fagområder slik at det kan stilles relevante spørsmål. At HMS, miljørettet helsevern og internkontroll vektlegges fra idé til ferdigstillelse.

8 Weben kan bidra til: Å øke bestillerkompetansen. Å øke kunnskapen om inneklima og energi. Å omsette lover og forskrifter til praktisk handling HMS (helse, miljø og sikkerhet) ansatte MHV (miljørettet helsevern) elever. Å etablere skolens prosjektperm som kan benyttes i dialog med utbygger, arkitekt og rådgivere.

9 Kravspesifikasjon på web skal være et verktøy for: Skole- og barnehageledere Brukere (bruker-/driftsstyrer, FAU/SU, elevråd) Ansatte Verktøyet vil bidra til at energi- og miljøspørsmål settes på dagsorden ved rehabilitering og nybygging av skoler og barnehager

10 Lover, forskrifter og veiledere til nytte for ansatte og brukere i skolen Forskrifter og veiledere, som kan samarbeide

11 Lover for barn, elever og ansatte: Websidene med prosjektperm vil være et hjelpemiddel for å komme fra lover og forskrifter Til praktisk handling. Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager Opplæringsloven 9a-1 og 9a-2 Elevenes Arbeidsmiljølov" Arbeidsmiljøloven 8 og 19

12 Tilgjengelighet for alle - også for elever med funksjonshemning. Når det bygges nytt eller rehabiliteres, skal det fysiske læringsmiljøet til elever med ulike funksjonshemninger vektlegges. Miljøhemmed (astma/allergi) Rullestolbruker Tunghørt Svaksynt Utviklingshemmet eller multifunksjonshemmet.

13 Byggeprosessen ord og uttrykk? Når det skal bygges nytt eller rehabiliteres, er det viktig at skoleledelse, verneombud, foreldre og ansatte i kommuneadministrasjonen deltar aktivt fra idé til ferdigstillelse. Arkitekter, prosjektledere og ingeniører bruker ofte et "stammespråk" når viktige beslutninger tas byggeprosessen. Vi håper at websiden Byggeprosessen kan være et hjelpemiddel slik at skoleledere, brukere og ansatte kan delta aktivt i planleggingsprosessens ulike faser.

14 Praktiske sjekklister, et verktøy for å oppnå dialog og samhandling med utbygger, arkitekt og rådgivere Praktiske sjekklister med gjenkjennbare spørsmål og avkrysningsboksen kan bidra til konstruktiv dialog rundt de ulke temaene

15 Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter) Radon fra grunnen Trafikkforhold Adkomst Støy fra bilvei Muligheter for uteskole Websjekkliste ved valg av tomt!

16 Valg av tomt/beliggenhet har betydning for helse, miljø og trivsel Trafikk i området vil påføre bygget problemer i form av støy og avgasser. Dette vil redusere mulighetene for naturlig ventilasjon med vinduslufting. Dette kan gi økte energiutgifter og behov for mekanisk ventilasjon med eller uten kjøling.

17 Inneklima hva er det? Nytt ventilasjonsanlegg? Rive Bygningen? Ny skole? CO2 målinger? Ny barnehage? Lufterutiner og ventilasjon?

18 Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert inneklima som et samspill mellom fem miljøer som alle på hver sin måte har betydning for hvordan barn og voksne skal ha det på skolen eller i barnehagen.

19 Inneklima er et samspill mellom en rekke miljøfaktorer forts. Temperatur (Termisk miljø) Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) Belysning / stråling (Aktinisk miljø) Lyd / støy (Akustisk miljø) Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Les om innemiljø i kravspesifikasjonen.

20 Påvirkning i den kalde årstiden, isolasjon, varmekilder

21 Påvirkning i den varme årstiden, avskjerming

22 Temperatur (Termisk miljø) Kroppens varmebalanse med omgivelsene Luftfuktighet lufthastighet og trekk Kuldestråling fra vinduer Påkledning og aktiviteter. Her kan dere lese mer om temperaturmiljøet

23 Nyere undersøkelser tyder på at konsentrasjon ved f. eks. undervisning er best ved innetemperatur 20 o C. Vi ser her at miljø og enøk har sammenfallende interesser. Godt inneklima og tenk enøk bør gi samme resultat. Slagordet: Tjue er godt for hue, - ser ut til å stemme. Konsentrasjonsevne H L Kilde: Håndboken Fra paragraf til miljø C

24 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, Veiledning 444 Det er påvist at både for høy og lav temperatur øker antall feilhandlinger og ulykker. Det er fastslått at høy temperatur reduserer våkenhet og arbeidsevne. For høy temperatur vil medføre økte utgifter for virksomheten i form av redusert ytelse, økt sykefravær og flere arbeidsulykker. Høy lufttemperatur øker dessuten slimhinnenes reaksjon Onsdag på 30. luftforurensning november 05 (opplevelse HMS-rådgiver/yrkeshygieniker av tørr Kai Gustavsen luft).

25 Varmekilder Renholdsvennlige varmekilder med lav overflatetemperatur. Les om ulike oppvarmingskilder Les om ulike oppvarmingskilder, en sammenligning

26 Varmekilder: En radiator (el./vann) avgir varmen både i form av stråling og konveksjon (varm oppadstigende luft). Varmekilder plasseres som oftest under vindu for å stoppe kaldras (romluft som avkjøles av kald vindusflate og raser ned). Varmestråling fra varmekildens overflate opphever kuldestråling fra en kald vindusflate/yttervegg.

27 Stopp varme og kulde ute! Dagslyset er viktig. Skoler bygges ofte med store vindusflater, det kan føre til svært varme klasserom og dårlig inneklima. Stopp varmen ute! Ved Ra ungdomsskole er det valgt såkalte solstoppglass, som slipper dagslyset inn, men holder solvarmen ute.

28 Fordeler: Stor fleksibilitet pga vesentlig mindre kaldras og solinnstråling. Bedre utnyttelse av gulvarealet Rikelig med dagslys. God kontakt med omgivelsene. Erfaringer: Lyse gardiner er montert i de rom der det ble for mye lys. Les mer om operativ temperatur

29 Utvendig solavskjerming stopper varmen effektivt ute! Les mer om solavskjerming her

30 Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) Gasser/damper Lukter/partikler Levende organismer (bakterier, pollen Muggsopp Husstøvmidd), rester av dødt stoff (hudavfall, flass, middrester osv.). Her kan du lese mer om lufta vi puster i

31 Ventilasjon Ventilasjonens oppgave er som nevnt å sørge for tilførsel av frisk luft og å fjerne brukt luft og forurensninger.

32 Ventilasjon, forts. Les hvordan luft kan tilføres og fjernes fra bygninger: Naturlig ventilasjon Mekanisk ventilasjon Mekanisk balansert ventilasjon Hybrid ventilasjon Ulike ventilasjonsløsninger en sammenligning

33 Valg av ventilasjon forts. Kjøling vil som regel føre til økt energiforbruk og påvirke inneklimaet i både positiv og negativ retning, avhengig av kvaliteten på klimaanleggene.

34 Plassering av luftinntak og valg av filterkvalitet er eksempel på andre tiltak for å redusere ulempene fra lokale forurensningskilder. Før tiltak etter tiltak

35 Vanninntregning i ventilasjonsaggregat og viftestøy til utemiljøet! Fuktavvisende inntaksrist med støydempende rist må ettermonteres på nytt ventilasjonsaggregat!

36 Tilrettelegg for renhold og vedlikehold i driftsfasen God belysning, uttak for strøm og sentralstøvesuger i kulvert og aggregat-/ventilasjonsrom

37 Inneklima skal dokumenteres! Dagslystilpasset belysning og CO2 føler i alle rom

38 Renhold, en del av det atmosfæriske miljøet. Et eksempel på taus HMS-kunnskap som renholderne har. Arkitekter som benytter seg av renholdernes erfaringskompetanse får mange gode ideer som kan innarbeides i byggeprosjektet.

39 Renhold, momenter som bør vektlegges: Valg av gulvbelegg som er renholdsvennlig Keramiske fliser som er lette å rengjøre Vegger med overflate som gjør at flekker kan fjernes Takplater som tåler vask med vann Takplater der moppen ikke henger fast Bøttekott med plass til renholdsverktøyet Vinduer som kan vaskes på begge sider innenfra Plassering av sandbasseng

40 Renhold, momenter som bør vektlegges forts. Lysarmaturer som kan støvtørres/rengjøres Varmeovner som har glatt overflate både foran og bak Avskrapningsrister foran alle inngangspartier Vannkran utenfor alle ytterdører Plassering av søppelstativ og containere Et uteareal som har vektlagt plassering av snømasser slik at tinevann foran inngangspartier reduseres

41 Sand og bøss stoppes effektivt ute i Sandnes kommune! Ved nybygging og rehabilitering vektlegges rene soner og avskrapningsrister.

42 Belysning / stråling (Aktinisk miljø) Lysarmaturer, lysstyrke, blendingsforhold, radon og elektriske og magnetiske felt. Her kan du lese mer om belysningsmiljøet

43 Radon I boliger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom på mellom 200 og 400 Bq/m3 bør enkle og billige tiltak for å redusere konsentrasjonen gjennomføres. Hvis radonkonsentrasjonen overstiger 400 Bq/m3 anbefales alltid å gjennomføre mottiltak.

44 Lyd / støy (Akustisk miljø) Støy og vibrasjoner, lydoverføring og etterklangstid. Her kan du lese mer om lyd/støy

45 Valg av lydabsorbenter Lydabsorbenter i tak Lydabsorbsjon på vegg Les mer om aktuelle tiltak I rom som bygges om må lyden kastes bakover

46 Lydfeller i aggregat og kanaler Lydfelle Vifter lager vanligvis støy, derfor er det også nødvendig med en lydfelle som kan dempe støyen. Deretter blåses lufta inn i rommene hvor brukt og dårlig luft skal fjernes.

47 Støy fra avkast ødelegger utearealet! Lydfelle bør monteres foran avkastet

48 Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Påvirkning fra de fysiske omgivelser (gulv, innredning, utforming), kunnskap om ergonomi, sittestillinger og utforming av arbeidsplassen, aktiviteter både ute og inne. Her kan du lese mer om utforming/innredning

49 Tilgjengelighet for alle Gode avskrapningsriser i plan med underlaget stopper sand og bøss ute Lett å komme frem i bygget!

50 Brukermedvirkning Inventar og utstyr er valgt med tanke på ergonomi og brukermedvirkning Sentralstøvesuger i alle rom

51 Valg av inventar og utstyr har betydning for inneklima Elevreol har hjul slik at de lett kan flyttes der elever arbeider Færre støvflater og effektivt renhold oppnås elevskap bygges inn!

52 Nettverk for miljølære Noen aktiviteter Inneklima - Mål temperatur i klasserommet Mål karbondioksid (CO2) i klasserommet Undersøk støv i klasserommet Skolens uteområde Trivsel og helse: Kartlegging av eget skolemiljø Planlegging av tiltak evaluering Universell utforming:

53 Eksempel på brukerfunksjonsmatrise benyttet ved planlegging av Ra ungdomsskole Dato: Oversikt som viser hvilke måleparameter som skal være tilgjengelig for elever, brukere, ansatte og støttefunksjoner Tag/punkter som skal visualiseres i klientene Adm. IK/ HMS Pedagogikk Fysisk læringsmiljø Klienter Renh. Tekn. /EIE Drift Håndtering Ansvar og tilgjengelighet JA NEI Evt. kostnader Last ned matrisen i PDF-versjon Bestillerkompetanse: Bruke av brukerfunksjonsmatrise tidlig i prosjektets fase, bidro til at flere behov/ønsker ble innarbeidet i prosjektet uten kostnader. Vår erfaring er at matrisen bidro til økt bevissthet og bestillerkompetanse!

54 Tag/punkter som skal visualiseres i klientene Adm. IK/ HMS Pedagogikk Fysisk læringsmiljø Klienter Renh. Tekn. /EIE Drift Håndtering Ansvar og tilgjengelighet JA NEI Evt. kostnader Romregulering ventilasjon Lest temperatur X X X X Melding/intranett EL Innstilt Co2-grense X X X Melding/intranett EL Lest Co2 X X X X Melding/intranett EL Stilling spjeld (%-vis åpning) X X X Melding/intranett EL Innstilling minimum åpning spjeld X X Melding/intranett EL Tidsinnstilling dag/nattmodus X X X Melding/intranett EL Manuell Onsdag endring 30. dag/nattmodus november 05 X HMS-rådgiver/yrkeshygieniker Kai X Gustavsen Melding/intranett EL

55 Lag skolens perm Materiell til idédugnad laster du ned fra