Årsmelding Kongsberg kommune

Transkript

1

2 2 av 88

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Rådmannens oppsummering av driftsåret Formålet med årsmeldingen Leserveiledning Organisering HOVEDMÅL OG RESULTATER Hovedmål for Kongsberg kommune Samlet oppsummering av måloppnåelse BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Folketallsutvikling Kriteriedata i inntektssystemet FELLES MÅL OG STRATEGIER Strategiske prosjekter Partnerskap og samarbeid Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverstrategi Medarbeiderperspektivet fra enhetsovergripende mål Likestilling Personelloversikt Sykefravær IKT-strategi ØKONOMI Finansmål og økonomiperspektivet fra enhetsovergripende mål Finansiell stilling og utvikling i Økonomiske hovedtall driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Finanstransaksjoner Økonomiske hovedtall investeringsresultat Investeringsinntekter Investeringsutgifter Finanstransaksjoner i investeringsregnskapet Samlede finanstransaksjoner Økonomiske hovedtall - balanseregnskap DRIFTSENHETENES VIRKSOMHET Oppsummering Enhet 21 - Oppvekst Innledning og oppsummering Økonomi Mål og resultater Kostra Enhet Helse og omsorg Innledning og oppsummering Økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 213 Kultur og velferd av 88

4 6.4.1 Innledning og oppsummering Økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 214 Tekniske tjenester Innledning og oppsummering...64 Organisasjon...64 Overordnet innledning og oppsummering av enhetens samlede innsats i Økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 215 Tekniske tjenester selvkostområder Innledning og oppsummering...71 Organisasjon...71 Overordnet innledning og oppsummering av enhetens samlede innsats i Økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 22 - Kommuneledelse stab og støttetjenester Innledning og oppsummering Økonomi Mål og resultater Kostra Interkommunale samarbeidsordninger Innledning og oppsummering Økonomi Mål og resultater Kostra av 88

5 1 INNLEDNING 1.1 Rådmannens oppsummering av driftsåret Kongsberg kommunes regnskap for 211 viser et udisponert overskudd på 13,65 mill. kroner, noe som er snaut 5 mill. kroner lavere enn overskuddet for 21. Netto driftsresultat var i 211 på 23,962 mill. kroner. Dette tilsvarer 1,52 pst. av driftsinntektene. Se forøvrig omtale av finansmålene i kapittel 5.1. Netto driftsresultat har forbedret seg hvert år siden 28, noe rådmannen isolert sett er tilfreds med. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at kommunen har en sunn og bærekraftig økonomi. Kongsberg kommune greier å betale alle sine forpliktelser på forfall og har ikke hatt behov for å benytte kassekreditt de siste årene. Likevel er ikke likviditeten bedre enn den må være. Kommunen ligger under anbefalte verdier for mål på likviditet. Fra og med 211 ble inntektssystemet for kommunene lagt om. Dette har fått stor betydning for Kongsberg kommune. Til og med 21 hadde kommunen et beregnet utgiftsbehov omtrent på landsgjennomsnittet. For 211 ble kommunen definert til å ha et utgiftsbehov noe under landsgjennomsnittet. Utgiftsbehovet danner grunnlag for rammetilskudd fra staten som dermed ble lavere. Sammen med reduksjon i kommunal skattøre, innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet og lokale utfordringer på grunn av sterkere utgiftsvekst enn inntektsvekst de siste årene, ble det behov for merkbare innstramminger i budsjettet til kommunen i 211. Budsjettet la opp til et netto driftsresultat på,5 pst. av driftsinntektene. At resultatet ble såpass mye bedre, viser at de gjennomførte innsparingstiltakene har hatt effekt. Tilgjengelige beregningsmodeller viser imidlertid at kommunens utfordringer blir betydelig større fra og med 212, blant annet på grunn av nedtrapping av økonomiske overgangsordninger. Det ble derfor gjennomført en svært omfattende budsjettprosess i 211 for etterfølgende år der hele kommuneorganisasjonen ble invitert til å delta. Prosessen har i stor grad ført til en gjennomgående bevisstgjøring og kompetanseheving på økonomistyring og kontroll. 211 ble avsluttet med et investeringsregnskap i balanse. Kommunens investeringer ble finansiert ved bruk av lån, egenkapital, tilskudd og refusjoner. Lån hadde en lavere andel av finansieringen i 211 enn i 21. Dette er positivt med tanke på kommunens framtidige rente- og avdragsutgifter. Til tross for høy tjenesteproduksjon og videreutvikling av tjenestene, gikk kommunens driftsenheter samlet sett med et netto mindreforbruk i forhold til budsjett på 14,833 millioner kroner. Driftsutgiftene og driftsutgiftene ble hhv. 51 og 66 mill. kroner høyere enn budsjettert. At driftsutgiftene blir høyere enn planlagt, er ikke nødvendigvis uheldig. Gjennom økning av den kommunale tjenesteproduksjonen, øker i mange tilfeller også inntektene for eksempel i form av refusjoner og brukerbetaling. Resultatet av den økte aktiviteten, er økt offentlig verdiskaping og flere fornøyde brukere. Kommunestyret vedtok i budsjettet for 211 innsparinger på 2,25 prosent av enhetenes driftsbudsjetter. Innsparingskravet ble fulgt opp og effektuert og må ses isolert fra utgiftsøkningne omtalt over. Oppfølgingen av kommunestyrets vedtatte innsparinger bidro vesentlig til kommunens samlede overskudd på drøyt 13 mill. kroner. For at Oppveksttjenesten skal nå sine ambisiøse resultatmål for skole, er det en forutsetning at lærerne har den nødvendige kompetansen. I 211 ble det gjennomført omfattende kompetanseutviklingstiltak for både ledere og lærere. 211 ble ellers preget av ekstra mange barn med lovfestet rett til barnehageplass. Utfordringen ble løst i løpet av kort tid gjennom etableringen av Vibehaugen barnehage. Samhandlingsreformen som fikk virkning fra og med 212, innebar omfattende omstillings- og forberedende arbeid innen Helse og omsorg i 211. Det ble planlagt og iverksatt en rekke tiltak for å møte de nye oppgavene. Tidligere år har vikarbyråer i varierende omfang blitt brukt til å bemanne ledige vakter, noe som har vist seg å være en dyr løsning for kommunen. Systematisk arbeid har halvert bruken av vikarbyråer sammenliknet med 21. Kompetanseutvikling av egne medarbeidere har i denne sammenhengen vært et viktig tiltak. Etter omorganiseringen sommeren 211, har Kultur og velferd ansvaret for et bredt spekter av kommunal tjenesteproduksjon. Innenfor kultursektoren ble aktiviteten på de fleste områdene høyere enn planlagt, med deltakelse av mange barn, ungdommer og voksne. Vesentlig kulturfaglig infrastruktur ble gjennomført i tråd med Kulturanleggsplanen. Hoppanlegg Idrettsparken, diverse nærmiljøanlegg og Gocartbane kan nevnes som større grep. Flyktningeseksjonen ble i 211 nominert til nasjonal integreringspris, noe som viser at arbeidet seksjonen utfører oppfattes som svært bra. INNLEDNING 5 av 88

6 Tekniske tjenester har vært involvert i flere langsiktige og strategisk viktige oppgaver som sykkelbyen, Buskerudbyen og Kunnskaps- og kulturpark (KKP). Ressurssituasjonen har framtvunget et sterkt fokus på arbeidsrutiner, arbeidsverktøy, samarbeid og planlegging. Innen kommuneledelse, stab og støtte hadde tilrettelegging i forbindelse med budsjettprosessen stor oppmerksomhet. Likeledes ble det jobbet intensivt med IT-relaterte problemstillinger. Kommunen har innført og vil innføre, flere nye teknologiske løsninger som vil gjøre det mulig å effektivisere innen enheten i tråd med kommunestyrets forventninger. I tillegg vil de nye løsningene bidra til bedre service til kommunens driftsenheter og til publikum. Det er lagt ned mye ressurser i arbeidet med sentrumsplanen og med KKP. Det forventes vedtak om KKP i kommunestyret i mars 212. Generelt sett er rådmannen godt fornøyd med resultatene i 211. At kommunen leverer et overskudd i et utfordrende år, gir et godt utgangspunkt for videre arbeid. Kommunens driftsenheter har høy grad av måloppnåelse selv om ikke alle mål ble nådd. Mange av målene var ambisiøse, noe de også skal være i en kommune som Kongsberg med høye forventninger både fra innbyggere, brukere og fra egne ansatte. Kongsberg, 31. mars 212 Astrid Sommerstad /s/ rådmann INNLEDNING 6 av 88

7 1.2 Formålet med årsmeldingen Regnskap avlegges i samsvar med kommunelovens bestemmelser og regnskapsforskrifter for kommunal vikrsomhet. Årsregnskap med noter legges fram for politisk behandling i egen sak samtidig med rådmannens årsmelding. Årsmeldingen er en analyse av driftsmessige og finansielle forhold som fører fram til til resultatet for 211. Data er presentert slik at man kan se utviklingstrekk over tid. Årsmeldingen kan også brukes som grunnlag for politiske prioriteringer ved rullering av budsjett og handlingsprogram for perioden I rådmannens budsjettpremisser for 211 ble det lagt vekt på å beskrive virksomheten med mål og resultatindikatorer. Målene er utarbeidet med utgangspunkt i de satsingsområder som fremgår av kommuneplanen, jf. årsmeldingens kapittel 2.1. I tillegg til to enhetsovergripende mål knyttet til medarbeiderperspektivet og økonomi, er det utledet mål og delmål innenfor hvert ansvarsområde. Enhetenes måltall inngår i årsplanene som er godkjent av fagutvalgene i etterkant av kommunestyrets budsjettbehandling. Det er disse måltallene det rapporteres på. Denne årsmeldingen er rådmannens avkvittering av resultater i forhold til mål. I tillegg til egne måltall, blir det presentert tall fra Kostra innenfor resultatenhetene. Det presenteres tidsserier for egen kommune og i hovedsak sammenliknes foreløpige tall for 211 med gjennomsnittstall for kommunegruppe 13, Buskerud og landet utenom Oslo. 1.3 Leserveiledning Kapittel 1 4 er årsmeldingens innledende del, blant annet med kort oppsummering av måloppnåelse i kapittel 2 og i rådmannens oppsummering av driftsåret. Befolkningsutvikling og relevante demografiske forhold beskrives i kapittel 3 sammen med viktige deler av inntektssystemet for kommunene. Dette danner mye av bakgrunnen for kommunens utfordringer og generelle økonomiske situasjon. Det er lagt vekt på å få fram mest mulig relevant og spisset informasjon. Rapportering om økonomi og måloppnåelse utgjør hoveddelene av årsmeldingen. I kapittel 4 beskrives strategiske prosjekter, partnerskap og samarbeid. I tillegg omtales arbeidsgiverpolitikk og det gis en rapport om likestilling. I kapittel 5 rapporteres det utførlig om økonomiske forhold i 211. Det er lagt vekt på å beskrive og analysere tallene i årsregnskapet ut over det som framgår av regnskapsnotene. Det er formulert finansmål og konkrete økonomiske mål med tilhørende indikatorer. Disse er beskrevet i kapittel 5.1. Kapittel 5.2 tar for seg driftsregnskapet, investeringsregnskapet, likviditet, fond og finansielle forhold. Kapittel 6 beskriver driftsenhetenes virksomhet i 211. Kapittel 6.1 er en oppsummering av alle enhetene. Kapittel gir en grundig beskrivelse av hver enkelt enhets aktiviteter og resultater. Hvert enhetskapittel starter med en beskrivelse av organisasjonen og en oppsummering av enhetens samlede innsats i 211. Deretter følger en analyse av de økonomiske resultatene før måloppnåelse og gjennomførte tiltak kommenteres. Hvert enhetskapittel avsluttes med en analyse av kostra-tall. I kapittel 6.8 gis de interkommunale samarbeidsordningene kommunen er involvert i, en kort beskrivelse. Det henvises forøvrig til samarbeidsordningenes egne årsmeldinger. INNLEDNING 7 av 88

8 1.4 Organisering Administrativt har Kongsberg kommune en såkalt enhetsmodell der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer og seksjonsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen deres ansvarsområder. Fra og med 1. juli 211 ble alle seksjoner i tidligere enhet for Helse og sosial fordelt til Oppvekst, Helse og omsorg og Kultur og velferd. Etter 1. juli hadde Kongsberg fire enheter med til sammen 49 seksjoner. I tillegg kommer stab- og støttetjenester med 7 seksjoner. Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer og har ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i et eget delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av fire kommunalsjefer og en assisterende rådmann. Seksjonslederne er ansvarlig for å lede sine respektive seksjoner innenfor rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen gjennom et eget administrativt delegasjonsreglement. Kommunens oppgaver er fordelt mellom fire enheter som gjenspeiler fagutvalgenes og kommunalsjefenes ansvarsområder. Rådmannens stab- og støttefunksjoner ledes av assisterende rådmann og består av avdelingene Økonomi, Personal, IT-drift, Ressurssenter for oppvekstmiljø og Innbyggerkontakt inkludert politisk sekretariat, arkiv og sentralbord. I tillegg inngår avdeling for samfunnutvikling samt kommuneadvokatene. Rådmann Rådmann Stab og støtte Stab og støtte Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling Helse & Omsorg Helse & Omsorg Oppvekst Oppvekst Teknisk Teknisk Kultur & velferd Kultur & velferd Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner De tre kommunale foretakene KF Kongsberg kino, Kongsberg kommunale eiendom KF og Knutepunktet KF, utarbeider egne årsmeldinger som kommer til behandling i kommunestyret samtidig med denne meldingen. INNLEDNING 8 av 88

9 2 HOVEDMÅL OG RESULTATER 2.1 Hovedmål for Kongsberg kommune Kommunestyret har i sak 55/9, , vedtatt kommuneplanens samfunnsdel for Satsingsområdene i kommuneplanen er: Natur, miljø og bærekraftig utvikling Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø. 2.2 Samlet oppsummering av måloppnåelse Med utgangspunkt i kommuneplanens satsingsområder, er det utarbeidet konkrete mål og tilhørende indikatorer med ambisjonsnivå i alle enheter. Nedenfor følger en kort oppsummering av enhetenes måloppnåelse i 211. Kongsberg kommune har ambisiøse mål når det gjelder nasjonale prøver og eksamensresultater. For nasjonale prøver på 5. trinn ble målet nådd for lesing, men ikke for regning. Likevel skårer elevene på 5. trinn bedre enn landsgjennomsnittet både i lesing og regning. Når det gjelder eksamensresultater for 1. trinn, ble målene ikke nådd, men elevene i Kongsberg skårer likevel bedre enn landsgjennomsnittet i alle tre fagene (norsk, matematikk og engelsk). Kongsberg kommune har mål om full barnehagedekning. Målet ble innfridd gjennom etablering av to nye barnehager med til sammen 9 plasser fra august 211. Samhandlingsreformen er innført med virkning fra Kongsberg kommune brukte 211 til forberedelse og politisk forankring av konkrete tiltak knyttet til Skinnarberga helsehus, hjemmebaserte tjenester og satsing på forebygging. Det er gjennomført kompetansehevingstiltak både når det gjelder pasientbehandling og bruk av IKT-verktøy. Målene som var tilknyttet innføring av samhandlingsreformen ble således innfridd. Kultur og velferd hadde større aktivitet på flere av sine arenaer enn det som var målet i 211. Dette viser at tjenestetilbudet er populært og en viktig bidragsyter i kommunens barne- og ungdomsarbeid. I denne sammenhengen er integreringsseksjonen viktig gjennom målrettet arbeid med forebygging og satsing på økt deltakelse i samfunnet for å gi alle mulighet for en meningsfull fritid. Ellers ble Hoppanlegg Idrettsparken fullført. Fotballbaneplan, nærmiljøanlegg, gocartbane og rehabilitering av Kongsberghallen ble fulgt opp slik det er vedtatt i Kulturanleggsplanen. Driftsavtaler med private anleggseiere førte til effektiv ivaretakelse av betydelige investeringer. NAV hadde som målsetting at færre personer skulle motta økonomisk sosialhjelp i 211 enn i 21. I 211 mottok 45 færre personer økonomisk sosialhjelp enn i 21. Dette tilsvarer en nedgang på 7 prosent. Målet ble dermed nådd. Tjenesten jobber aktivt med tilrettelegging for gode praksisplasser i det ordinære arbeidslivet. Innenfor tekniske tjenester ble hovedplan vei ferdigstilt i henhold til målsettingen. Kartgrunnlag ble oppdatert som forutsatt og brann- og redningstjenesten nådde samtlige av sine mål. Innenfor selvkostområdene var det et hovedmål at bygge- og reguleringssaker skulle behandles innen lovpålagte frister. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker endte som i 21 og på mål. Saksbehandlingstid for vedtatte reguleringsplaner gikk markert ned og målet ble nådd med god margin. Vannledningsnettet har ikke hatt ønsket utskiftningstakt, noe som i hovedsak skyldes knappe interne ressurser. Kommuneledelse, stab og støtte har bl.a. hatt som målsetting å ta i bruk ny funksjonell teknologi for å kunne yte bedre service til publikum og til virksomheter i kommunen. Dette målet må i hovedsak anses som nådd. Kommunen har kjøpt nytt lønns-, personal- og økonomisystem, implementert nytt telefonistøttesystem, tatt i bruk nytt sak- og arkivsystem og etablert ny Internettportal. Målet for antall serviceleveranseavtaler (SLA) mellom stab og støtte og driftsenhetene ble ikke nådd. Serviceleveranseavtaler skal bidra til ytterligere profesjonalisering av stab og støttefunksjonene i kommunen. Arbeidet med SLA var mer krevende enn forutsatt og har dermed tatt mer tid. Det ventes sluttføring våren 212. Innenfor området Sentrumsutvikling boligbygging volum og mangfold ble målene delvis nådd. Sentrumsplanen ble vedtatt i kommunestyret i februar og mars 211 og lekepark ble opprettet i magasinparken. Måltallene knyttet til økning i boligmassen i kommunen generelt og i sentrum ble ikke nådd. HOVEDMÅL OG RESULTATER 9 av 88

10 3 BEFOLKNING OG DEMOGRAFI 3.1 Folketallsutvikling Kongsberg Endring i 211 antall andel antall pst landet -5 år ,57% 4 2,12% 1,5% 6-15 år ,7% -5 -,17% -,17% år ,8% 225 1,33% 1,37% år ,18% 98 4,38% 4,12% 8-89 år ,58% 17 1,9% -,69% 9 år eller eldre ,9% 14 6,51% 4,42% Sum ,% 389 1,55% 1,33% Endring Endring i pst. 1,41% 1,49% 1,6% 1,37% 1,52%,51% av landets folketall på innbyggere I vedtatt kommuneplan for er Kongsberg med 4 innbyggere en ambisjon som skal være førende for samfunnsutvikling og ressursbruk. Det er videre stadfestet at 2, pst. befolkningsvekst skal legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden. I handlingsprogrammet for var det lagt til grunn en årlig befolkningsvekst på 1,5 pst., noe som er i samsvar med forventet befolkningsvekst. Kongsbergs befolkning økte med 389 personer eller 1,55 pst. fra 21 til 211. Dette er nest høyeste årlige befolkningsvekst i måleperioden fra 26. I 21 var kommunens vekst 376 personer, eller 1,52 pst. På landsbasis var veksten lavere, 1,33 pst. i 211. I 21 var landets befolkningsvekst 1,28 pst. Målt i antall personer er det fortsatt aldersgruppen år som øker mest i Kongsberg. Dette er positivt, da det er i denne gruppen hovedtyngden av skatteyterne befinner seg. Samtidig skaper dette nye utfordringer i nedgangstider, da inntektssvikt i denne gruppen også vil kunne føre til betydelig svikt i skatteinngang. Relativt sett er det imidlertid aldersgruppen 9 år og over som viser størst økning i 211, 6,51 pst. Gruppen år har en samlet vekst på 98 personer fra året før, tilsvarende 4,38 pst. I de yngste aldersklassene er det for aldersgruppen -5 år en vekst på 2,12 pst. mens aldersgruppen 6-15 år viste en reduksjon på,17 pst. I et økonomisk perspektiv er det i ytterpunktene av aldersskalaen at vi finner kostnadsdriverne i kommuneregnskapet. 3.2 Kriteriedata i inntektssystemet Rammetilskuddet fra staten til kommunene fordeles gjennom inntektssystemet. I utgangspunktet får alle kommuner et likt beløp per innbygger (innbyggertilskudd). Innbyggertilskuddet blir så omfordelt mellom kommunene for å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Etterspørsel etter tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen varierer. De lettdrevne kommunenes rammetilskudd reduseres og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet kalles utgiftsutjevning og gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunenes utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen synliggjøres som tillegg eller trekk i innbyggertilskuddet, avhengig av om kommunens utgiftsbehov totalt sett er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Kongsberg kommune har til og med 21 hatt et utgiftsbehov omlag på nivå med landsgjennomsnittet. Indeks for beregnet utgiftsbehov i Kongsberg var 1,84 pst. i 21 (landsgjennomsnittet er lik 1 pst.). Fra 211 ble kostnadsnøklene i inntektssystemet endret, noe som innebar at Kongsberg ble definert til å ha et utgiftsbehov under landsgjennomsnittet. I 211 var indeks for beregnet utgiftsbehov 96,85 pst. I inntektssystemet betyr befolkningsvekst økt innbyggertilskudd. Dersom befolkningsveksten i tillegg er relativt høyere enn landsgjennomsnittet innenfor de forskjellige aldersgruppene i kostnadsnøkkelen, har dette positiv effekt for beregning av kommunens utgiftsbehov. Folketallsøkning i 21 og 211 vist i tabellen ovenfor påvirket størrelsen på rammetilskuddet for 211 i positiv retning. I tillegg til folketall inngår en rekke andre demografiske kriteriedata i kostnadsnøkkelen. Tabellen nedenfor viser kriteriene i inntektssystemet og hvordan disse slo ut for Kongsberg ved beregning av rammetilskudd for 211. BEFOLKNING OG DEMOGRAFI 1 av 88

11 Beregning av utgiftsbehov (utgiftsutjevnende tilskudd) tillegg trekk i kroner for 211 HELE LANDET KONGSBERG Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Tillegg/ fradrag i Vekt Antall Antall utgiftsutjevning Pst. utslag kr per innb 1 kr -2 år, ,9849 -,1% år, ,9951 -,5% år, ,952-1,46% år, ,9379 -,13% år, ,155,15% år, ,511,23% år, ,9751 -,17% over 9 år, ,554,26% Basistillegg, ,458-1,26% Sone, ,7281 -,36% Nabo, ,7629 -,32% Landbrukskriterium,31 1,37,721 -,9% Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia, ,779,7% Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand., ,4311 -,5% Flytninger uten integreringstilskudd, ,8698 -,5% Dødlighet, ,9465 -,25% Barn -15 med enslige forsørgere, ,9639 -,4% Fattige, ,7552 -,15% Uføre år, ,9256 -,3% Opphopningsindeks,119 2,23,5,4961 -,6% Urbanitetskriterium, ,8951 -,16% PU over 16 år, ,275,95% Ikke-gifte 67 år og over, ,98 -,9% Barn 1-2 år uten kontantstøtte, ,183,11% Innbyggere med høyere utdanning, ,1922,35% Kostnadsindeks 1,,9685-3,15% Kilde: KS prognosemodell for rammetilskudd til kommuner Kolonnen til venstre i tabellen ovenfor viser de ulike kriteriene som lå til grunn ved beregning av utgiftsbehov og utgiftsutjevning i 211. Deretter følger kolonner som viser vekting av kriteriene i kostnadsnøkkelen, kriteriedata for landet og Kongsberg, samt indeks for beregnet utgiftsbehov i Kongsberg. De to kolonnene lengst til høyre viser kriterienes utslag på Kongsbergs innbyggertilskudd i 211. Den første kolonnen viser tillegg/fradrag i utgiftsutjevning per innbygger, den andre viser totalt tillegg/fradrag per kriterium samt total utgiftsutjevning for Kongsberg. Av enkeltkriterier kan det f.eks. nevnes at aldersgruppen 6-15 år utgjorde en lavere andel av befolkningen i Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet, noe som isolert sett innebar et relativt sett lavere utgiftsbehov knyttet til grunnskoleopplæring i Kongsberg og dermed et utgiftsutjevnende trekk på 14,654 mill. kroner. Motsatt ser man at innbyggere på 9 år og eldre utgjorde en større andel av befolkningen i Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet, noe som isolert sett innebar et større utgiftsbehov knyttet til eldreomsorg og dermed et utgiftsutjevnende tillegg på 2,564 mill. kroner. Befolkningsveksten som har funnet sted i Kongsberg fra 21 til 211, vil gi utslag i høyere innbyggertilskudd i årene framover. Siden veksten er større enn landsgjennomsnittet i de fleste aldersgruppene i befolkningen, vil dette isolert sett bidra til å øke kommunens utgiftsbehov og dermed redusere det utgiftsutjevnende trekket. Effekten av befolkningsveksten kan imidlertid både bli utjevnet og forsterket av endringer i øvrige kriteriedata 11 av 88

12 4 FELLES MÅL OG STRATEGIER 4.1 Strategiske prosjekter I handlingsprogrammet for er det syv strategiske prosjekter knyttet til kommunens satsingsområder og utfordringer for en kommune i vekst. Prosjektene er initiert av rådmannen og omfatter flere tjenesteområder. Alle tjenesteområdene bidrar aktivt i arbeidet med disse prosjektene. De strategiske prosjektene er som følger: Omdømmebygging Miljøledelsessystem Sentrumsutvikling Transport - infrastruktur Boligbygging - volum og mangfold Større bredde i næringslivet Organisasjonsutvikling - videreutvikling av styringssystem Mål og resultater knyttet til det enkelte prosjekt omtales i kapittel 6 i avsnittene enhet 22 Kommuneledelse, stab og støtte og enhet 214 Tekniske tjenester. 4.2 Partnerskap og samarbeid En god utvikling av Kongsbergsamfunnet kan bare skje i et likeverdig og respektfullt samspill mellom innbyggere, næringsliv, organisasjoner og kommunen. Formålet med å inngå forpliktende samarbeid og partnerskap er å gi et bedret tjenestetilbud til kommunens innbyggere og isolert sett lette det direkte presset på kommunal tjenesteyting. Kommunen har formaliserte avtaler med følgende samarbeidspartnere: Kongsbergregionen Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for 7 kommuner i regionen; Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn. Kongsbergregionen har særlig fokus på å skape arenaer og møteplasser, organisere ulike faglige nettverk og å gjennomføre, delta i og støtte en rekke utviklingsprosjekt. Det har vært 5 prioriterte satsingsområder i 211: Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser Kommunikasjon/infrastruktur/samferdsel, Steds- og områdeutvikling Kunnskapsutvikling Tjenesteutvikling Regionrådet, sammensatt av ordførerne, har hatt 6 møter og 2 seminarer. Rådmannsutvalget, hvor rådmannen i Flesberg kommune har vært leder i 211, har hatt 9 møter. Av Kongsbergregionens totale inntekter i 211 utgjør kommunenes andel 8,173 mill. kroner. Av dette var Kongsberg kommunes andel 2,981 mill. kroner. Mer info på Norwegian Centres of Expertise Systems Engineering (NCE SE) Tolv næringsmiljøer i Norge er tildelt status som Norwegian Center of Expertise. Målet er å støtte næringsklynger som har store muligheter for vekst. NCE skal bidra til at den gode utviklingen i Kongsberg-klyngen kan fortsette med økende verdiskaping, eksportandel og lønnsomhet. Kongsberg kommune har inngått partnerskapsavtale med NCE-SE og bidrar med kr,5 mill kroner årlig i økonomiplanperioden. Utfordringen med å være vertskap for globalt orientert teknologiindustri har endret seg vesentlig som følge av stadig økende globalisering og raskere teknologi-/ kunnskapsutvikling. Fokus i 211 har derfor vært videreutvikling av klyngeverdier som skaper globale konkurransefordeler for bedriftene slik at de oppnår stor nytteverdi/synergi ved å tilhøre klyngen. Å konkretisere, kommunisere og videreutvikle disse klyngeverdiene har vært viktig i 211. Dette har skjedd gjennom utvikling av praksisnære utdanningstilbud, felles forskningsprosjekt og utvikling av en åpen innovasjonsarena der det er fokus på fornybar energi og energieffektive systemer. Det har vært viktig å være pådriver for regional-/ steds-attraktivitet for å rekruttere kompetansepersonell. I tillegg har man jobbet mye med å påvirke FELLES MÅL OG STRATEGIER 12 av 88

13 nasjonale rammebetingelser slik at investorene foretrekker å investere i videreutvikling i Norge. Mer info på Kongsberg Næringsforening (KNF) KNF er næringslivets lokale interesseorganisasjon og eies av 236 medlemmer som er næringsdrivende i Kongsbergregionen. Hovedoppgaven er å bidra til utvikling av Kongsbergs næringsliv ved å ta byens vertskapsroller og stedsattraktivitet på alvor. Det fokuseres på aktiviteter som tiltrekker mennesker til regionen for å bo, jobbe, handle, oppleve og lære. Prosjekter og oppgaver skal gi merverdi for både medlemmer og samarbeidspartnere. KNF bidrar til økt samarbeid mellom næringsdrivende, kommune og andre aktører i samfunnsutviklingen. Kongsberg kommune bidro med,767 mill kroner,- inklusiv tilskudd til tidligere Turistservice og Teknologidagene. 211 har vært et omstillingsår. Selskapets mål, strategier og handlingsplaner er revidert og selskapet har tatt synlige roller i næringsutviklingen i Kongsberg. Det er tilsatt ny leder, Kongsberg Turistservice AS er innlemmet i selskapet, Teknologidagene ble godt gjennomført i november og antall medlemmer er økt. Nettverk og fora drevet i KNF sin regi er Teknologidagene, HR-forum, Kongsberg økonomiforum. KNF er deltager i NCE-SE styret og team, Nettverk for næringsutvikling, arbeidsgruppe for rekruttering til Kongsberg, Kongsbergregionens næringsapparat, Buskerudbyen, Vestsidengruppen, Kongsbergskolen, KKP prosjektstyre og koordineringsgruppe. KNF er medarrangør i frokostmøtene Waterhole og i satsingen «Kongsberg Kom deg ut». Mer info på Buskerudbyen De 5 kommunene Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier samt Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen Region sør, Jernbaneverket og Kystverket, har etablert et samarbeid innen areal og transport i byområdet fra Lier til Kongsberg, som i denne sammenheng er gitt betegnelsen Buskerudbyen. Buskerudsamarbeidet er etablert for å møte økt befolkningsvekst på en effektiv og bærekraftig måte og for å gi næringslivet gode vekstmuligheter. Kongsberg kommunestyre har sluttet seg til samarbeidsavtalen med Buskerudbyen sammen med de andre partene og bidrar med,3 mill. kroer årlig i femårsperioden. I tillegg bruker kommunen betydelig tid i ulike arbeidsgrupper og råd i Buskerudbyen. I 211 er det utarbeidet felles areal- og transportplan som kommer til behandling i 212. Kongsberg har fått midler til gjennomføring av «Kongsbergpakken» der kommunen bl.a. har kjøpt inn en sykkelpark med vanlige og elektriske sykler. Det er anlagt sykkelparkering ved skoler og barnehager og rundkjøringen i Hasbergtjerndalen er finansiert via midler fra Buskerudbyen. Det er også gjennomført en rekke felles informasjonstiltak i regi av Buskerudbyen i 211. Mer info på Etablererveiledning Kongstanken AS har levert etablererveiledning i 211. Dette er et regionalt samarbeid mellom Kongsberg kommune og Numedalskommunene. Kongstanken AS har bistått etablererne med konseptutforming, samt veiledning og rådgivning fram til realisering av forretningsplan. Tilbudet har også bestått i fire gründerfrokoster der etablerere var spesielt invitert, og det er gjennomført kurs i regnskap, økonomi og markedsføring for etablerere. Det er levert totalt 69 timer veiledning i Kongsberg og Numedal i 211 fordelt på 76 bedrifter, med et gjennomsnitt på 9 timer veiledning per bedrift. 63 av bedriftene er i Kongsberg og 13 er i Numedal. Bedriftene det er gitt veiledning til er innen industri, handel/service, tjenesteytende, kulturnæring, helse, IKT og håndverk. De bransjene flest bedrifter har etablert seg i er (mer enn 1 bedrifter i bransjen) handel/service, tjenesteytende og helse. Kongsberg kommune kjøpte etablerertjenester for,11 mill. kroner i Kirkens bymisjon Kirkens bymisjon driver lavterskeltilbud til rusavhengige i Kongsberg kommune. Det er ansatt en avdelingsleder i full stilling og prosjektledere i delte stillinger på prosjektene Jobb 1, Feltsykepleien og Mandagsklubben. På møtestedet Haspa serveres varm mat og det er også base for de andre aktivitetene. Kirkens bymisjon har også etablert samarbeid med tannhelsetjenesten og det er en rekke frivillige tilknyttet virksomheten. Tiltakene bidrar til godt samarbeid med Kongsberg kommune og skaper sammenheng i tjenestetilbudet til brukergruppen. Kirkens bymisjon har opparbeidet god oversikt over rusmiljøet i Kongsberg og er et godt og tilgjengelig tilbud til målgruppen. Det er inngått samarbeidsavtale mellom partene, hvor kommunen har kjøpt tjenester av Kirkens bymisjon for,55 mill. kroner i 211. Mer info om Kirkens bymisjon Fontenehuset FELLES MÅL OG STRATEGIER 13 av 88

14 Fontenehusene er basert på en internasjonal modell som arbeider etter et profesjonelt selvhjelpprogram. Programmet driftes av personer som selv er i rehabilitering etter psykisk sykdom, sammen med folk som er ansatt. Det er kjøpt tjenester av Fontenehuset for,4 mill. kroner i 211, ved at Kongsberg kommune har fattet enkeltvedtak for brukere. Tjenesten har hatt som formål å bidra til økt aktivitet for innbyggere i Kongsberg kommune. Pr hadde Fontenehuset Kongsberg 37 medlemmer i alderen år. Fritidsprogrammet har vært filmkvelder, turgruppe og diverse tilbud om trening. I tillegg er det holdt sykurs og skikurs. I 211 ble det innledet et samarbeid med ASVO i forhold til avklaringsplasser. Det er også garantert midler for seks Arbeid med Bistand-plasser ut 212. Alle plassene var per desember 211 i bruk. Klubbhuset fikk Stormbergstipendet på,1 mill. kroner i november 211. Midlene brukes til en liten web-kafe for medlemmene. Mer info om fontenehus Partnerskap kommunal drift Kongsberg kommune har som mål å utvide/utvikle driftsavtaler/utviklingsavtaler med eksterne, også innad i enhetenes driftskonsepter. Flere driftskonsepter har avtaler med næringsliv, bankvesen, fylkeskommune, regionen og staten: devotekbank1, kulturskole, den kulturelle skole- og barnehagesekken, idretts-og svømmehallen, Skulpturby Kongsberg, kulturanleggsplanen, Den blå timen, Frivilligsentralen m.fl. 4.3 Arbeidsgiverpolitikk Kommunen er en sentral aktør i forhold til å skape lokal velferd og samfunnsutvikling. Den er en kunnskapsorganisasjon. Det er medarbeiderne som skaper resultatet for innbyggere og brukere. Arbeidsgiverstrategi (AGS) legger føringer for de verdivalg og prioriteringer kommunens ledelse foretar overfor medarbeiderne. En godt forankret og godt formulert arbeidsgiverstrategi utgjør et felles verdifundament for folkevalgte, ledere, medarbeidere og deres tillitsvalgte. Den er et viktig bidrag i å fremme utvikling, måloppnåelse, arbeidsmiljø og trivsel. Den kan også brukes i kommunikasjonen overfor omgivelsene for å øke kommunens attraktivitet. Kongsberg kommune har fem fokusområder: Ledelse Livsfasestrategi Rekruttering, kompetanse, læring og utvikling IA og HMS Lønn og belønning Arbeidsgiverstrategi Kommunens verdigrunnlag skal gjenspeiles i utøvelse av administrativ og politisk ledelse. Det har vært gjennomført mellomledersamlinger med ledelse som tema. Det jobbes fortsatt aktivt mht. inkluderende arbeidsliv. Tilgang til og forvaltning av egen arbeidskraft er en hovedutfordring for kommunen. Å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle konkurranseevnen og tiltrekke nye medarbeidere. Det er startet en egen rekrutteringspatrulje for høyskoleutdannede som skal bidra til at vi får nok kvalifiserte ansatte i kommunen Medarbeiderperspektivet fra enhetsovergripende mål Det vil i 212 bli gjennomført en ny medarbeidertilfredshetsundersøkelse basert på driftsåret 211. Resultatene som kommer i denne undersøkelsen er med på å sette dagsorden for hva som er viktig å arbeide med på den enkelte arbeidsplass Likestilling Kongsberg kommune arbeider for likestilling og mot diskriminering. Kongsberg kommune har som mål at dette skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor arbeidsplass. Av de som er fast ansatt i FELLES MÅL OG STRATEGIER 14 av 88

15 kommunen er 81,3 pst. kvinner. De siste årene har tallet ligget omtrent likt. Totalt er det omlag 1 85 fast ansatte, fordelt på omlag 1 35 årsverk. Kvinner i lederstillinger Øverste ledernivå består av en rådmann, assisterende rådmann og fire kommunalsjefer. I 211 var tre av seks i ledergruppen kvinner. Det var i 211 en omorganisering i kommunen som reduserte antall enheter slik at kommunen nå består av 4 enheter i tillegg til rådmannens stab. På mellomledernivå er 62,3 pst. kvinner. Tilsvarende i 21 var 69,75 pst. Samtlige kvinner er ansatt fordi de har vært best kvalifisert, noe som utvilsomt styrker kvinnenes lederskap. Det arbeides kontinuerlig med tiltak knyttet til rekruttering av ledere. Prinsippet er at den best kvalifiserte ansettes, og kommunen oppfordrer kvinner spesielt til å søke. Dette tiltaket ses og i sammenheng med punktet om kjønnsbalanse i kommunen. Kvinner og menn i enhetene kjønnsfordeling Årsverk Prosent Ansatte Prosent Gj.snitt stillingsprosent Årsverk Prosent Ansatte Prosent Gj.snitt stillingsprosent K M K M K M K M K M K M Oppvekst - skole 83,3 16,7 84,33 15,67 83,22 89,77 83,2 16,8 84,3 15,7 83,8 9,7 Oppvekst - bhg 98,21 1,79 97,87 2,13 77, ,7 1, Oppvekst-andre 87,63 12, ,9 1 83,7 16, Helse- og omsorg 91,39 8,6 9,6 9,94 6,57 51,67 9,2 9, Kultur og velferd 65,92 34,8 65,88 34,12 57,52 57, Teknisk 16,4 83,96 14,73 85,27 86,37 78, Stab 66,8 33,92 67,44 32,56 88,66 94,29 63,7 36, Tabellen viser hvor stor prosent av årsverkene som henholdsvis kvinner og menn har i enhetene. Til slutt viser tabellen utregnet gjennomsnittlig stillingsprosent i enheten fordelt på kjønn. Det er en skjev kjønnsfordeling i alle sektorene. De tradisjonelle skillene ligger der, med sterk overvekt av kvinner i oppvekst og helse- og omsorg, mens det er sterk overvekt av menn i teknisk enhet. Antall årsverk og antall ansatte i forhold til kjønn er ganske stabilt. Det har vært noe endring i enkelte enheter i forhold til stillingsprosent. Dette kan delvis forklares med omorganiseringen sommeren 211. Deltidsarbeid Når vi ser på stillingsprosent i Kongsberg kommune, er det 18,5 pst. av de ansatte som jobber under 5 pst. stilling, 81,5 pst. jobber over 5 pst. Tabellen under viser ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn. Tall er per 1. desember i det enkelte år Stillingsprosent Kjønn Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent -24,9 Totalt 1,7 1,2 9, Kvinner 1,6 1,1 9,6 1,3 1,6 Menn 11,2 1,5 1,2 14,2 12, ,9 Totalt 7 7 6,7 6,8 7,5 Kvinner 7,6 7,6 7,1 7,5 8,3 Menn 4,4 4,5 5,1 4,1 4,3 5-74,9 Totalt 24,1 22,6 21,6 2,6 2,4 FELLES MÅL OG STRATEGIER 15 av 88

16 Stillingsprosent Kjønn Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent Kvinner 26, ,5 23, Menn 12,1 11,5 11,8 12,9 9, ,9 Totalt 21,7 23,6 24,1 24,3 23,1 Kvinner 24,8 26,7 27,1 27,4 25,9 Menn 8 9,3 11,5 11,9 12,1 1 Totalt 36,4 36,7 37,9 37,3 38, Kilde: PAI-registeret, KS Kvinner 3,2 3,6 32,2 32,4 32,2 Menn 64,2 64,2 61,5 56,9 61,1 Et tankekors er at av de kvinnene som eier en 1 pst. stilling, har 9,5 pst. permisjon uten lønn i deler av stillingen. For menn er tilsvarende prosent 1,6. I 21 var tilsvarende tall 9 pst. for kvinner og 2,3 pst. for menn. Totalt har 5 pst. kvinner redusert stilling ved bruk av delvis permisjon, tilsvarende har 1,9 pst. av mennene dette. Det arbeides kontinuerlig med å redusere uønsket deltid. Dette videreføres i 212 gjennom prosjektet «Sammen om en bedre kommune». Det jobbes også aktivt med å vurdere og iverksette alternative turnuser. Lønnsutvikling Kommunens lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Kongsberg kommune har i dag ansatte som er lønnet i kapittel 4 (sentral lønnsfastsettelse + lokale forhandlinger), og i kapittel 3 og 5 (lokal lønnsfastsettelse). Tabellen viser differansen i gjennomsnittlig årslønn for gruppene. Lønn kvinner/menn Kapittel Ufaglærte (lønnsramme A) Faglærte (gruppe B) Høyskole (lønnsramme C) Tverrfaglig (Lønnsramme D) -1,44% -1,48 -,92 -,94 Kap 4,24 -,1,2 -,15 Kap 4 -,77,4,46 -,79 Kap 4 -,18 -,4,26,39 Kap 4 Adjunkt -,58 -,79,56,11 Kap 4 Rådgivere/Saksbehandlere -,85-1,33-3,7-6,74 Kap 5 Avdelings/teamledere - -9,23-9,24-9,4 Kap 4+5 Mellomledere -3,73-5,57-8,62-8,45 Kap 3 Rådmannens ledergruppe 2,71 1,35 3,9 5,79 Kap 3 Merknad: Negativ prosent innebærer at kvinner tjener mindre enn menn. Med unntak av lederstillingene gjelder sammenligningen ansatte med ti års ansiennitet eller mer. Det er få mannlige ansatte i forhold til kvinner i alle gruppene. Tar vi alle ansatte, har kvinner i snitt en årslønn på kroner, mens menn i snitt har en årslønn på kroner. Det er til enhver tid fokus på likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette er særlig aktuelt ved nyrekruttering, og ved lokale lønnsforhandlinger. Personalpolitiske tiltak Kongsberg kommune er med i prosjektet «Sammen om en bedre kommune». Fokusområdene for kommunen er uønsket FELLES MÅL OG STRATEGIER 16 av 88

17 deltid og økt nærvær. Det er ansatt en prosjektleder som skal koordinere arbeidet. Kongsberg kommune har i samarbeid og gjennom forhandlinger med fagforeningene innført et eget system for avlønning av kompetanse. Dette skal bidra til kompetanseheving blant de ansatte og gjennom dette også en lønnsutjevning på sikt. Kongsberg kommune satser på at ansatte i kommunen skal føle et fellesskap på tvers av arbeidsplassene. Rådmannen arrangerer to ganger i året fellessamling, en i forbindelse med årets jazzfestival i juli og en i forbindelse med jul. Kommunen har hatt og vil fortsatt ha fokus på ulike personalpolitiske tiltak for å øke trivsel, og gjennom det bedre kommunens omdømme. Kommunen vil framover, gjennom prosjektet «Sammen om en bedre kommune», sette økt fokus på utfordringene rundt uønsket deltid og se på mulighetene for å redusere dette Personelloversikt Personelloversikt - Årsverk, kjønnsfordeling og utdanningsnivå: Enhet Kvinner Menn Høgskole/ Årsverk Årsverk universitet Prosentandel i 211 Videreg./ fagbrev Annet Undervisningstjenesten 432,46 432,48 83,2 16,8 66,87 12,35 2,78 Barnehagetjenesten 78,7 84,49 98,7 1,3 34,2 14,39 51,41 Annet oppvekst - 41,54 83,65 16,35 66,8 17,47 15,73 Helsetjenesten* 46,73 Helse- og omsorgstjenesten* 522,68 546,63 9,16 9,84 26,97 46,88 26,15 Sosialtjenesten* 53,24 Kulturtjenesten og velferd* 51,94 78,66 71,85 28,15 33,62 16, 29,4 Tekniske tjenester Tekniske VAR-tjenester 28,3 28,3 4,59 95,41 22,27 74,2 3,53 21,86 21,46 17,5 82,95 44,75 39,88 15,37 Brann- og redningstjenester 33,58 33,8 9,6 9,94 27,1 63,2 9,79 Plan- og næringstjenester 2,95 2,5 44,13 55,87 88,78 11,22 Rådmannens stab- og støttetj. 67,7 7, 63,71 36,29 75,29 24,71 SUM 1 357, ,69 8, 2, Tabellen ovenfor er et øyeblikksbilde av status per det året det rapporteres for. Tabellen viser kun faste stillinger. Det har vært organisatoriske endringer i kommunen. Dette gjør at arbeidssted som er merket * ikke har direkte sammenlignbare tall Sykefravær Sykefravær i prosent av disponible årsverk: Sykefravær Prosentpoeng endring fra året før Undervisning 8,7 7,8 7,5 8,1 6,7 7,9 1,2 Barnehage 1,1 8,6 9,5 8,4 9,8 9,2 -,6 Annet oppvekst 4,6 * Helse* 5,2 3,5 5,4 6,5 7,5 - * Helse- og omsorgstjenesten* 12,3 14,4 13,4 12,4 9,4 1,5 1,1* FELLES MÅL OG STRATEGIER 17 av 88

18 Sykefravær Prosentpoeng endring fra året før Sosial* 7,7 7,7 9,5 8,3 11,5 - * Kultur og velferd* 5,3 5,3 3,8 5,8 6, 8,3 2,3* Teknisk inkl. VAR 6,3 6,6 9,2 4,4 8,5 8,8,3 Brann/redning 2,2 3,8 5,6 4,8 8,6 11,9 3,3 Plan/næring 1,3 4,1 1,8 1,9 3,6 5,4 1,8 Stab- støtte 5,8 5,5 6,5 6,7 6, 4,2-1,8 Sum 9,3 9,8 9,6 9,2 8,2 8,7,5 I 211 er det registrert fraværsdager. Fravær fordeler seg med egenmeldingsdager, dager med sykemelding 1-16 dager og dager med sykemelding > 16 dager. Kongsberg kommune har fortsatt et høyt sykefravær, og vi ser at det i flere enheter har vært en økning fra 21. Det er fortsatt et lavere sykefravær enn periodene fra 26 til 29. Det har vært organisatoriske endringer i kommunen. Dette gjør at arbeidssted som er merket * ikke har direkte sammenlignbare tall. 4.4 IKT-strategi Kongsberg kommune har siden høsten 27 deltatt i Kongsbergregionens IKT-program. Det regionale IKT-programmet omhandler både samarbeid om IKT-strategi og -utvikling og IKT-drift. Det er etablert et permanent IKT strategi- og utviklingsarbeid mellom kommunene fra 21 (SuksIT). Når det gjelder IKT driftssamarbeid, ble dette prosjektet avsluttet i 211 med en rapport med anbefalinger til rådmannsutvalget i Kongsbergregionen om modeller for eventuelt videre driftssamarbeid. Av regionale IKT-aktiviteter som er gjennomført i 211 kan nevnes: Implementering av regionalt telefonisystem. Konkurranse på regionalt ERP-system (Lønns-, personal- og økonomisystem). Videreføring av regional IKT infrastruktur. Utarbeidelse av estrategi for Kongsberg kommune. I tillegg til deltakelse i det regionale IKT-programmet, har Kongsberg kommune i 211 gjennomført følgende tiltak i tillegg til daglig drift: Oppfølging av anbefalingene i ITUM-rapporten fra 29 med fokus på å øke kvaliteten på Kongsberg kommunes interne IT-leveranser: Fokus på prosesser, arbeidsflyt og kommunikasjon internt i IKT-avdelingen og mot andre enheter. Oppgradert serverpark og backupløsninger. Igangsatt bygging av plattform for bruk av virtuelle desktopper i skolen. Oppgradert nettverk mot Hvittingfoss og Ytre Sandsvær. Oppgradert til nytt sak /arkiv system. Fortsatt forbedring av skolenes nettverk/infrastruktur med hovedvekt på nettverk i klasserommene. Forbedring av kommunal IT infrastruktur med utbygging i Lågendalen. Satset på kompetanseheving i IKT avdelingen. Det er et mål å kontinuerlig forbedre servicegraden og kvaliteten på de tjenester IKT-avdelingen leverer. Kommunen ønsker å gjøre dette ved hjelp av prosessorientering og fokus på kvalitet og kompetansebygging. Det implementeres ITIL-prosesser i flere ledd for å oppnå dette. Prosjektene rundt ny katalogtjeneste og nytt datarom er en del av strategien for å kunne levere bedre og mer stabile tjenester til kommunen. Dette skjer blant annet ved å rydde i og fase ut gamle systemer og dermed åpne for fremtidsrettede, kostnadseffektive og mer miljøvennlige systemer. I denne prosessen er det fokus større grad av sikkerhet, stabilitet og tilgjengelighet. FELLES MÅL OG STRATEGIER 18 av 88

19 5 ØKONOMI 5.1 Finansmål og økonomiperspektivet fra enhetsovergripende mål En bærekraftig økonomi er en forutsetning for å kunne utvikle de prioriterte satsingsområdene og for å kunne gi et godt velferdstilbud i kommunen. Den viktigste indikatoren som brukes til å måle styrken i kommunens økonomi, er netto driftsresultat. Fordi reelle kostnader ved slitasje og verdiforringelse på kommunens kapital ikke er en del av dette, bør kommunens driftsresultat over tid være positivt og over 3 prosent av brutto driftsinntekter for at økonomien skal være bærekraftig. Enhetsovergripende mål Mål Indikatorer / tiltak Resultat Mål Økonomiperspektivet Økt økonomisk handlefrihet 1. Netto renter og avdrag i prosent av driftsinntekter ekskl. renteinntekter og utbytte (finansmål 1) 2. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter ekskl. renter og utbytte (finansmål 2) 3. Årlig låneavdrag i prosent av langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån (finansmål 3) 6,78,34 5,57 5,2,94 5,26 4,4 2,5 4,39 4,45 1,52 5,18 3,26,5 3,95 2. Lojalitet ift. kommunestyrets vedtatte rammer 1. Netto driftsresultat for kommunen i mill. kroner 2. Prosent avvik mellom regnskap og godkjent/ korrigert budsjett for brutto driftsutgifter 3. Andel av planlagte investerings-prosjekter som er påbegynt/ gjennomført - Antall prosjekter - Bruk av bevilgning (brutto utgift) 4,253 5,4 13,134 3,5 36,932 3,58 76,4% 78,8% 23,962 2,28 98,8% 95,7% Definisjoner: Brutto driftsresultat = Driftsinntekter driftsutgifter Netto driftsresultat = Brutto driftsresultat netto renter og avdrag Netto rente- og avdragsutgifter = Renteutgifter og avdragsutgifter fratrukket renteinntekter og mottatte avdrag. Netto lånegjeld = Langsiktig gjeld fratrukket formidlinglån, innlån/innskudd i omsorgsboliger, ansvarlig lån og pensjonsforpliktelser. 1% 1% Kommentarer til resultater for mål 1: Finansmål 1. Netto renter og avdrag, i alt 7,395 mill. kroner, er beregnet til 4,45 pst. av inntekter eksklusiv renter og utbytte. Målet om maksimum 6 pst. er dermed oppfylt. Kommunestyrets budsjettvedtak tilsvarte 3,26 pst. Lånerenten har vært gjennomgående lav i hele 211. Vel 44 pst. av låneporteføljen har vært knyttet opp til flytende rente. Budsjettvedtaket innebar avdragsutsettelse med 52,59 mill. kroner. Reell avdragsutsettelse ble 5,2 mill kroner. Netto finanskostnader påvirker netto driftsresultat. Finansmål 2. Netto driftsresultat er 23,962 mill. kroner, eller 1,52 pst. målt mot driftsinntekter eksklusiv renter og utbytte. Måltallet for 211 er oppfylt da kommunestyrets budsjettvedtak tilsvarte,5 pst. Anbefalt måltall er imidlertid minimum 3 pst., for å kunne sette av midler til å møte midlertidig ubalanse i driften og til finansiering av investeringer. Finansmål 3. Årlige låneavdrag skal minimum tilsvare 4 pst. av langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån per året før. Avdrag i driftsregnskapet er 49,725 mill. kroner, eller 5,18 pst. Kommunestyrets budsjettvedtak tilsvarte 3,95 pst. Målet er dermed oppfylt, til tross for at årets låneopptak ble foretatt så sent på året at første avdrag ikke forfalt til betaling før i 212. Det er etter avtale med lånekreditor utsatt låneavdrag på 5,2 mill. kroner. De utsatte låneavdragene skal ut fra gjeldende avtaler dekkes opp i løpet av lånets opprinnelige løpetid. Dette alene betyr at finanskostnadene øker i årene framover. Kommentarer til resultater for mål 2: 1. Netto driftsresultat ligger 24,63 mill. kroner over måltallet. Av nettobeløpet utgjør refundert merverdiavgift for ØKONOMI 19 av 88