Årsmelding Kongsberg kommune

Transkript

1

2 2 av 92

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Rådmannens oppsummering av driftsåret Formålet med årsmeldingen Leserveiledning Organisering HOVEDMÅL OG RESULTATER Hovedmål for Kongsberg kommune Befolkningsutvikling Utvikling av Kongsberg Tjenestetilbudet Miljø Brukermedvirkning Etisk standard ARBEIDSGIVERPOLITIKK Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverstrategi Medarbeiderperspektivet fra enhetsovergripende mål Likestilling Personelloversikt Sykefravær ØKONOMI Finansmål og økonomiperspektivet fra enhetsovergripende mål Finansiell stilling og utvikling i Økonomiske hovedtall driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Finanstransaksjoner Økonomiske hovedtall investeringsresultat Investeringsinntekter Investeringsutgifter Finanstransaksjoner i investeringsregnskapet Samlede finanstransaksjoner Økonomiske hovedtall balanseregnskap DRIFTSENHETENES VIRKSOMHET Oppsummering Enhet 21 Oppvekst Innledning og oppsummering Personal og økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 212 Helse og omsorg Innledning og oppsummering Personal og økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 213 Kultur og velferd Innledning og oppsummering Personal og økonomi av 92

4 5.4.3 Mål og resultater Kostra Enhet 214 og 215 Tekniske tjenester Innledning og oppsummering Personal og økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 22 Kommuneledelse stab og støttetjenester Innledning og oppsummering Personal og Økonomi Mål og resultater Kostra Interkommunale samarbeidsordninger Innledning og oppsummering Økonomi Mål og resultater Kostra av 92

5 1 INNLEDNING 1.1 Rådmannens oppsummering av driftsåret Med dette avlegger rådmannen sin årsmelding for 213. Meldingen beskriver små og store hendelser som til sammen utgjør samfunnsutviklingen og tjenestetilbudet i Kongsberg. I dette forordet løfter rådmannen frem de viktigste aktivitetene og utviklingstrekkene i året som nå er historie. Kongsberg barne og ungdomskommune I 213 ble Kongsberg kåret til landets beste barne og ungdomskommune i 213. Hurra! Dette er et resultat av et godt tverrfaglig arbeid og en bevisst politisk prioritering. Juryen vektla gode oppvekstmiljøer, samarbeid med frivillige og med næringslivet. Videre ble det trukket frem at Kongsberg har et vitensenter, er en aktiv pådriver for utvikling av nye anlegg og områder for fysisk aktivitet. Det ble også trukket frem at realfag og teknologi er en aktiv del av oppvekstmiljøet og at kommunen arbeider bra med integreringsarbeidet. Dette er en honnør til alle som arbeider med barn og unge. Det er et resultat av langsiktig arbeid både administrativt og politisk, og det er all grunn til å være stolt av prisen! Ikke minst er prisen en inspirasjon til videre arbeid og utvikling. Tjenestene i Kongsberg kommune Det ble gjennomført innbyggerundersøkelse, brukerundersøkelse i hjemmetjenesten og brukerundersøkelse på byggesak. Spesielt gledelig var det å se at resultatene i hjemmetjenesten var så gode da helse og omsorg i 213 var midt i en kompleks og omfattende omstilling. Oppvekstsektoren er preget av store investeringer. Plan for barnehagebygging frem til 216 er vedtatt. 2 nye barneskoler skal gjennom en omfattende rehabilitering/ nybygg. Kvalitetsutviklingsplan for skole ble vedtatt i kommunestyret. Det er ansatt en realfagskoordinator i 6 prosent med særlig ansvar for realfagssatsingen. Helse og omsorg var i 213 gjennom en stor omstillingsprosess som ga svært gode resultater. Hovedstrategien var å dreie ressursene fra institusjonsbaserte tjenester til mer forebyggende tiltak. Ved økt satsing på tidlig innsats, vil kommunen gi et tilbud til flere, på et lavere nivå og til redusert kostnad. Kultur og velferd gir et mangfoldig og sammensatt tilbud. Biblioteket har i 213 startet å forberede prosessen med flytting av biblioteket. Ny kulturanleggsplan ble vedtatt. Tekniske tjenester har bidratt med betydelig ressursinnsats i forbindelse med Buskerudbyen, E134 og KKP. Kongsberg brann og redning har fått oppgradert sin bilpark slik at tjenesten nå kan beskrives som meget godt utstyrt. Innbyggerne i Kongsberg har mottatt gode tjenester også i 213. Samfunnet Kongsberg I løpet av 213 har det blitt 519 nye innbyggere i Kongsberg. Ved årsskiftet var det innbyggere i kommunen. Det tilsvarer en befolkningsvekst på 2 prosent, noe som også er vedtatt politisk ambisjon. I 213 ble det gitt tillatelse til igangsetting av 271 boliger. Måltallet var 25. Saksbehandlingstid for både reguleringsplaner og byggetid er redusert. Kommunen har tatt initiativ til jevnlige dialogmøter med utbyggere og konsulentmiljøer. Dette for å sikre gode prosesser og hurtig fremdrift. Den raske utviklingen av næringslivet i Kongsberg ga behov for å ha en langsiktig strategi å styre etter. Næringsstrategi ble behandlet i 213, og endelig vedtatt i kommunestyret tidlig 214. i 213 startet arbeidet med ny arealdel til kommuneplanen hvor nye boligtilbud og handelstrategi er gitt særskilt oppmerksomhet. Året 213 var året spaden ble satt i jorden i Haspa for KKP kunnskaps og kulturpark. Fellesbrukskrysset, som ble ferdigstilt i 213, har skapt nytt byrom med plass til aktivitet i sentrum. INNLEDNING 5 av 92

6 Organisasjonen Kongsberg kommune Året 213 ble avsluttet med en drift i balanse, men de økonomiske utfordringene er betydelige. Vi har ennå ikke lykkes med å tilpasse inntekter og utgifter på en måte som sikrer et robust og forutsigbart driftsnivå. Det er ikke avsatt egne midler til investeringer av særlig betydning, og kommunen har ikke opparbeidet reserver til å håndtere uforutsette svingninger i driften. Nye etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte ble vedtatt i 213. Sykefraværet totalt i kommunen ble redusert fra 8,6 til 7.9 prosent. Kommunen er med i partsamarbeidet Sammen om en bedre kommune som arbeider med å redusere fraværet. Vi ønsker at ansatte skal ha et fellesskap på tvers av arbeidsplassene. De månedlige mellomledersamlingene skal bidra til det. Rådmannen arrangerer to fellessamlinger for alle ansatte i forbindelse med jul og jazzfestivalen. Samarbeid og fellesskap på tvers er en viktig satsing, også fremover. Fremtidige utfordringer En årsmelding er et historisk dokument. Den beskriver fortiden. Imidlertid er det naturlig å ha blikket litt fremover og se litt på hvilke utfordringer som ligger foran oss. Den økonomiske utfordringen er åpenbar. Driftsnivået må tilpasses utgiftsnivået, og egenkapital er høyst nødvendig for å håndtere de store investeringsutgiftene vi har foran oss. Vekst koster gjennom økt infrastruktur. For å håndtere de økte investeringsbehovene blir det derfor nødvendig å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak også i fremtiden. Imidlertid er det et meget positivt utgangspunkt. Kongsberg kommune har svært kompetente medarbeidere som vil håndtere de utfordringene vi står overfor. Kongsbergsamfunnet er i en positiv utvikling. Det er et godt samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivillige lag og foreninger. Det er all mulig grunn til å si : Heia Kongsberg! Aslutningsvis Jeg vil benytte anledningen til å takke medarbeiderne for innsatsen i 213, og de folkevalgte for stort engasjement og godt samarbeid. Kongsberg, 31. mars 213 Wenche Grinderud /s/ rådmann INNLEDNING 6 av 92

7 1.2 Formålet med årsmeldingen Regnskap avlegges i samsvar med kommunelovens bestemmelser og regnskapsforskrifter for kommunal virksomhet. Årsregnskap med noter legges fram for politisk behandling i egen sak samtidig med rådmannens årsmelding. Denne årsmeldingen er rådmannens avkvittering av resultater i forhold til mål. Årsmeldingen er en analyse av driftsmessige og finansielle forhold som fører fram til resultatet for 213. Data er presentert slik at man kan se utviklingstrekk over tid. Årsmeldingen kan også brukes som grunnlag for politiske prioriteringer ved rullering av budsjett og handlingsprogram for perioden I rådmannens budsjettpremisser for 213 ble det lagt vekt på å beskrive virksomheten med mål, resultatindikatorer ambisjonsnivå for 213 og handlingsprogramperioden. Målene er utarbeidet med utgangspunkt i de satsingsområdene som fremgår av kommuneplanen, jf. årsmeldingens kapittel 2.1. I tillegg til enhetsovergripende mål knyttet til medarbeiderperspektivet og økonomi, er det utledet mål innenfor hvert ansvarsområde. Enhetenes måltall og planlagte tiltak inngår i årsplanene som er godkjent av fagutvalgene i etterkant av kommunestyrets budsjettbehandling. Det er disse måltallene det rapporteres på. I tillegg til egne måltall, blir det presentert tall fra Kostra innenfor resultatenhetene. Det presenteres tidsserier for egen kommune og i hovedsak sammenliknes foreløpige tall for 213 med gjennomsnittstall for kommunegruppe 13, Buskerud og landet utenom Oslo. 1.3 Leserveiledning Kapittel 1 2 er årsmeldingens innledende del, rådmannens oppsummering av driftsåret i kap1 og oppsummering av måloppnåelse og demografi i kapittel 2. Kapittel 3 omhandler arbeidsgiverpolitikk og likestilling. I kapittel 4 rapporteres det utførlig om økonomiske forhold i 213. Det er lagt vekt på å beskrive og analysere tallene i årsregnskapet ut over det som framgår av notene til regnskapet. Det er formulert finansmål og konkrete økonomiske mål med tilhørende indikatorer. Disse er beskrevet i kapittel 4.1. Kapittel 4.2 tar for seg driftsregnskapet, investeringsregnskapet, likviditet, fond og finansielle forhold. Kapittel 5 beskriver driftsenhetenes virksomhet i 213. Kapittel 5.1 er en oppsummering av alle enhetene. Kapittel gir en grundig beskrivelse av hver enkelt enhets aktiviteter og resultater. Hvert enhetskapittel starter med en beskrivelse av organisasjonen og en oppsummering av enhetens samlede innsats i 213. Deretter følger en analyse av de økonomiske resultatene før måloppnåelse kommenteres. Hvert enhetskapittel avsluttes med en analyse av Kostratall. I kapittel 5.7 gis de interkommunale samarbeidsordningene kommunen er involvert i, en kort beskrivelse. Det henvises forøvrig til samarbeidsordningenes egne årsmeldinger. INNLEDNING 7 av 92

8 1.4 Organisering Administrativt har Kongsberg kommune en såkalt enhetsmodell der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer og seksjonsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen deres ansvarsområder. Kongsberg kommune har fire enheter med om lag 5 seksjoner. I tillegg kommer stab og støttetjenester med seks seksjoner. Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer og har ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i et eget delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av fire kommunalsjefer og en assisterende rådmann. Seksjonslederne er ansvarlig for å lede sine respektive seksjoner innenfor rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen gjennom et eget administrativt delegasjonsreglement. Kommunens oppgaver er fordelt mellom fire enheter som gjenspeiler fagutvalgenes og kommunalsjefenes ansvarsområder. Rådmannens stab og støttefunksjoner ble fram til utgangen av 213 ledet av assisterende rådmann og består av avdelingene Økonomi, Personal, ITdrift og Innbyggerkontakt og informasjon inkludert politisk sekretariat, arkiv og sentralbord. I tillegg inngår avdeling for samfunnutvikling, ressurssenter for oppvekstmiljø samt kommuneadvokatene. Rådmann Rådmann Stab og støtte Stab og støtte Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling Helse & Omsorg Helse & Omsorg Oppvekst Oppvekst Teknisk Teknisk Kultur & velferd Kultur & velferd Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner De tre kommunale foretakene KF Kongsberg kino, Kongsberg kommunale eiendom KF og Knutepunktet Kongsberg KF, utarbeider egne årsmeldinger som kommer til behandling i kommunestyret samtidig med denne meldingen. INNLEDNING 8 av 92

9 2 HOVEDMÅL OG RESULTATER 2.1 Hovedmål for Kongsberg kommune Kommunestyret har i sak 55/9, , vedtatt kommuneplanens samfunnsdel for Satsingsområdene i kommuneplanen er: Natur, miljø og bærekraftig utvikling Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø. Basert på hovedmålene er det fastsatt følgende mål for programperioden : Kongsberg kommune skal ha et næringsliv og innbyggere som er miljøbevisste i forhold til egen praksis og egne handlinger. Kongsberg skal videreutvikle gode rammevilkår for næringslivet. Den enkelte innbyggers behov for tjenester skal dekkes på en samordnet, forutsigbar og faglig forsvarlig måte. Flest mulig i alle aldre skal mestre sin egen livssituasjon. Kommunal styring skal være nyskapende og produktiv med høy kvalitet på tjenestene og bidra til et godt lokaldemokrati Med utgangspunkt i målene er det avledet 15 prioriterte områder som har vært førende for aktiviteten i Befolkningsutvikling I vedtatt kommuneplan for 2922 er Kongsberg med 4 innbyggere en ambisjon som er førende for samfunnsutvikling og ressursbruk. Det er videre stadfestet at 2, pst. befolkningsvekst skal legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden. Figuren nedenfor viser befolkningsutviklingen i Kongsberg fra 24 til inngangen til 214. Befolkningsutvikling i Kongsberg Antall innbyggere ,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 % , % Antall Endring i prosent I løpet av 213 er det blitt 519 nye innbyggere i Kongsberg. Ved årsskiftet var det innbyggere i kommunen. Dette tilsvarer 2, pst. befolkningsvekst som samsvarer med kommuneplanens strategiske målsetting. I perioden har den årlige befolkningsveksten ligget intervallet 1,41,6 pst. Det er derfor gledelig å observere økningen fra 213 til 214. På landsbasis var befolkningsveksten lavere, 1,1 pst. Kongsbergs innbyggertall utgjør nå,52 pst. av landets innbyggere. Stor innflytting ligger til grunn for befolkningsveksten. Tabellen nedenfor viser at netto tilflytting har økt jevnt siden HOVEDMÅL OG RESULTATER 9 av 92

10 26. Fødselsoverskuddet viser ikke like stor vekst. Et godt arbeidsmarked og stor aktivitet innen boligbygging forklarer mye av innflyttingen. Kongsberg Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Alderssammensetningen i kommunens befolkning endrer seg over tid og sammenliknet med andre kommuner. Tabellen nedenfor viser utviklingen i aldersgrupper i perioden Siste kolonne viser størrelsen på den enkelte aldersgruppe sammenliknet med landsgjennomsnittet. Kongsberg Endring i 213 Kongsberg ift landet antall andel antall andel år ,3 % 25 1,3 % 98,9 % 615 år ,8 % 97 3,2 % 97,4 % 1619 år ,8 % 43 3,5 % 94, % 244 år ,6 % 199 2,3 % 98,4 % 4566 år ,2 % 31,4 % 12,4 % 6779 år ,9 % 161 6,6 % 15,7 % 889 år ,5 % 9 1, % 99,8 % 9 år eller eldre ,9 % 4 1,7 % 19,5 % Sum , % 519 2, % Det har vært en jevn vekst i de fleste aldersgruppene i kommunens befolkning i perioden som vises i tabellen. Den yngste aldersgruppen (5 år) har hatt en vekst gjennom hele perioden fram til inngangen til 212. De siste årene har veksten flatet ut og det observeres en nedgang fra 213 til 214. Samtidig som veksten avtar i denne gruppen, observeres det en økt vekst i aldersgruppen over (615 år). Antall innbyggere i aldersgruppene i arbeidsdyktig alder (2 44 år og 4566 år), har økt gjennom hele perioden, men disse aldersgruppenes andel av kommunens totale befolkning har vært tilnærmet konstant. Den aldersgruppen som har vokst mest, både i pst. og som andel av total befolkning er innbyggergruppen 6779 år. Selv om det i perioden har vært en vekst i antall innbyggere i de yngste aldersgruppene, ser man at i forhold til landsgjennomsnittet har Kongsberg ved inngangen til 214 en lavere andel innbyggere i disse gruppene. Spesielt lavt ligger aldersgruppen 1619 år. Aldersgruppene fra 45 år og eldre utgjør en større andel av befolkningen i Kongsberg en i gjennomsnittet for landet. Spesielt stor er andelen 6779 år. Framover vil man kunne se en ytterligere økning i andelen pensjonister sett i forhold til de yngre aldersgruppene. 2.3 Utvikling av Kongsberg Omfanget av boligbygging har i 213 vært stort i Kongsberg. Det er gitt igangsettingstillatelser for 271 boenheter. Saksbehandlingstid for både reguleringsplaner og byggesak er redusert. Arbeidet med virkemidler for realisering av boligbygging i sentrum er startet opp med erfaringsinnhenting. Dette skal følges opp med konkrete tiltak i 214. Boligplan er utarbeidet og fremmes til politisk behandling i 214. Den raske utviklingen av næringslivet i Kongsberg gir behov for å ha en langsiktig strategi å styre etter. Næringsstrategi ble behandlet i formannskapet november 213 og vedtatt i kommunestyret februar 214. I 213 er det utført et omfattende arbeid med ny arealdel til kommuneplanen hvor nye boligtilbud og handelsarealstrategi er gitt særskilt oppmerksomhet. Planen er nå til 2. gangs høring og kan bli vedtatt tidligst medio 214. Fellesbrukskrysset, som ble ferdigstilt i 213, har skapt et nytt byrom med plass til aktiviteter i sentrum. Høsten 213 startet byggingen av Kunnskaps og kulturtorget på Vestsida. Nybygget skal romme Høgskolen i Buskerud, Fagskolen Tinius Olsen, Komposittlaboratorium, Kongsberg Norsksenter, folkebibliotek, høgskolebibliotek, tre kinosaler, Musikkteatret (storsal), BlackBoxteater og kontorer for Kongsberg kommune. HOVEDMÅL OG RESULTATER 1 av 92

11 2.4 Tjenestetilbudet Kongsberg kommune ble kåret til årets barne og ungdomskommune i 213. Prisen ble mottatt av ordfører på vegne av alle i Kongsberg kommune som jobber for dette hver eneste dag. Barn og unge er ett av tre satsingsområder i gjeldende kommuneplan. Prisen er et bevis på at satsingen gir resultater. Innenfor skole og barnehage er det i 213 arbeidet med kvalitetsutvikling. Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen er vedtatt, realfagssatsing er iverksatt, plan for overgang barnehageskole er revidert og systemveileder for tidlig innsats er planlagt. Plan for barnehagestrukturen er vedtatt og det er startet bygging av to grunnskoler. Helse og omsorg har satt i gang en betydelig omstillingsprosess, der hovedstrategien er å dreie ressurser fra institusjonstjenestene til mer forebyggende tiltak, dag og aktvitetstilbud. I 213 er det bl.a. etablert flere dagsentertilbud, ambulerende rehabiliteringsteam og ulike FriskLIVstiltak. Prosess med differensiering av sykehjemsplasser er startet opp. Kulturtjenesten har drevet et omfattende samarbeid med kultur og næringsliv. Det er tilrettelagt for tidsriktige kulturarenaer, bl.a. er det bidratt til produksjoner i forbindelse med festivaler. Det er arbeidet med etablering av Musikkteater og med utvikling av framtidige bibliotekfunksjoner i KKP. Kulturanleggsplan ble vedtatt i 213. Kulturskolen har i samarbeid med SFO utviklet og tilbudt gratis Kulturskoletime til alle 2. klassinger. 2.5 Miljø Kongsberg kommune har i sin miljøplan vedtatt at alle kommunens virksomheter skal miljøfyrtårnsertifiseres. 14 nye virksomheter ble sertifisert i 213 og totalt er nå 33 av kommunens virksomheter miljøfyrtårnsertifisert. Miljøfyrtårnsertifiseringen innebærer bl.a. et større fokus på bruk av energi. Kongsberg kommunale eiendom KF gjennomførte i 213 arbeidet med å installere bergvarme i en rekke av Kongsberg kommunes bygg. Bergvarme er fornybar energi som vil gi kommunen miljøvennlig energi og stor energisparing i 16 av kommunens bygg. Sammen med en rekke andre energieffektiviseringstiltak i 35 av kommunens bygg, vil de samlede energiutgiftene reduseres med 36 pst. Investeringene vil ha en nedbetalingstid på 11 år. 2.6 Brukermedvirkning Dialogen med brukerne spiller en viktig rolle i utviklingen av kommunens tjenestetilbud. Kongsberg kommune har etablert systemer for bruker og innbyggermedvirkning, både lovpålagte krav og ikke lovpålagte tiltak. Eksempler på ikkelovfestede tiltak er bl.a. brukerutvalg ved sykehjemmene, ungdomsråd og regelmessig gjennomføring av innbygger og brukerundersøkelser. Resultater fra bruker og medarbeiderundersøkelser viser at brukere og medarbeidere i kommunen opplever høy grad av tilfredshet og god kvalitet på tjenestene. Virksomhetene følger systematisk opp resultatene med konkrete tiltak for å videreutvikle tjenestene. I 213 gjennomførte kommunen en omfattende innbyggerundersøkelse. Innbyggerne er i hovedsak fornøyde med å bo og leve i Kongsberg og de er opptatt av at de områdene de er spesielt godt fornøyd med blir ivaretatt. Tilbakemeldingene viste også at det er områder med forbedringspotensiale. Da kommunestyret behandlet innbyggerundersøkelsen vedtok de at disse områdene skal følges opp: informasjon og service fra kommunen, innbyggerdialog og medvirkning samt omdømmegapet som viser at det til dels er stor forskjell på hvordan brukere og ikkebrukere av en tjeneste oppfatter kvaliteten på tjenesten. Tabellen under viser snitt resultat for undersøkelser som er gjennomført med verktøyet bedrekommune.no i 213. Undersøkelse Gjennomsnitt Kongsberg Gjennomsnitt Norge Innbyggerundersøkelsen 4, 4,1 Brukerundersøkelse hjemmetjenesten 4,9 5, Brukerundersøkelse byggesak 3,3 4,4 HOVEDMÅL OG RESULTATER 11 av 92

12 Undersøkelse Gjennomsnitt Kongsberg Gjennomsnitt Norge Brukerundersøkelse bibliotek 4,9 5, 2.7 Etisk standard Kommunestyret reviderte i 213 etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Kongsberg kommune. Høy etisk standard krever en jevnlig prosess der åpen kommunikasjon og refleksjon rundt etiske problemstillinger blir ivaretatt på de ulike arbeidsplassene i organisasjonen. Slike prosesser er etablert/etableres i forbindelse med implementering av de nye retningslinjene. Etiske retningslinjer sendes nye ansatte sammen med tilbud om jobb i kommunen. Etikk er også tema i forbindelse med introduksjon av nye medarbeidere. Folkevalgte satte etikk på sin agenda under folkevalgtopplæringen februar 214. Etikk i det daglige er viktig for å styrke og utvikle den etiske standarden som skal kjennetegne Kongsberg kommune. 12 av 92

13 3 ARBEIDSGIVERPOLITIKK 3.1 Arbeidsgiverpolitikk Kommunen er en sentral aktør i forhold til å skape lokal velferd og samfunnsutvikling. Endringer i kommunens ytre rammevilkår sammen med nye krav og forventninger fra brukere stiller stadig den kommunale organisasjonen overfor nye utfordringer Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverstrategi (AGS) legger føringer for de verdivalg og prioriteringer kommunens ledelse foretar overfor medarbeiderne. God arbeidsgiverpolitikk og positivt omdømme skal sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning. En godt forankret og godt formulert arbeidsgiverstrategi utgjør et felles verdifundament for folkevalgte, ledere, medarbeidere og deres tillitsvalgte. Den er et viktig bidrag i å fremme utvikling, måloppnåelse, arbeidsmiljø og trivsel. Den kan også brukes i kommunikasjonen overfor omgivelsene for å øke kommunens attraktivitet. Kommunens verdigrunnlag skal gjenspeiles i utøvelse av administrativ og politisk ledelse. Tilgang til og forvaltning av egen arbeidskraft er en hovedutfordring for kommunen. Å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle konkurranseevnen og tiltrekke nye medarbeidere. Kongsberg kommune vedtok i 213 et revidert etikkreglement. Formålet med Kongsberg kommunes etiske retningslinjer er er å sikre en god etisk praksis og definere felles standarder for folkevalgte og ansatte i Kongsberg kommune og kommunale foretak. De etiske retningslinjene har sitt utspring i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker bli behandlet Medarbeiderperspektivet fra enhetsovergripende mål Arbeidet med å redusere sykefraværet er et fokusområde i Kongsberg kommune. Sykefraværet har mange årsaker. Det jobbes med tiltak på ulike nivåer, og inkludere flere perspektiver i arbeidet anses som viktig for å oppnå resultater. I 213 ble sykefraværet redusert med,7 pst. Mål Indikator Resultat Ambisjon Videreutvikle godt arbeidsmiljø Beholde og rekruttere dyktige medarbeidere Trives du sammen med kolleger 4,6 Samarbeid med dine kolleger 5,1 Medarbeidersamtale 4,8 Nærmeste leder 4,7 Sykefravær i % 8,2 8,6 7,9 5,6 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 Faglig og personlig utvikling 4,4 Merknad I medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) opereres det med skala 1 6, hvor 6 er beste resultat. Fra og med 29 har MTU blitt gjennomført annet hvert år. Det ble ikke gjennomført medarbeidertilfredshetsundersøkelse i 213. Neste undersøkelse gjennomføres første kvartal 214 og vil bli rapportert i årsmeldinga for 214. Det rapporteres om sykefraværsarbeidet til politisk nivå, samt til AMU og MBU. Sykefravær er tema på seksjonsledermøter hvor ledere redegjør for sitt fravær og informerer om tiltak. Prosjektet «Sammen om en bedre kommune» er et partssammensatt prosjekt der det er satt sterkt fokus på arbeidet med å redusere sykefraværet. Prosjektet skal iverksette tiltak både på systemnivå og på operativt nivå. IArena er et samarbeidsprosjekt bestående av representanter fra kommunen, NAV, Arbeidslivssenteret og ARBEIDSGIVERPOLITIKK 13 av 92

14 bedriftshelsetjenesten. Dette samarbeidet ble aktivisert i igjen i 213, og skal koordinere tiltak og drive med opplæring ut mot lederne i Kongsberg kommune Likestilling Kongsberg kommune arbeider for likestilling og mot diskriminering. Kongsberg kommune har som mål at dette skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor arbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er 81,73 pst. kvinner. De siste årene har tallet ligget omtrent på samme nivå. Totalt er det omlag 1 9 fast ansatte, fordelt på omlag 1 33 årsverk. Kvinner i lederstillinger Øverste ledernivå består av en rådmann, assisterende rådmann og fire kommunalsjefer. Tre av seks i ledergruppen var kvinner i 213. På mellomledernivå er 76 pst. kvinner, tilsvarende i 212 var 71,7 pst. Samtlige kvinner er ansatt fordi de har vært best kvalifisert, noe som utvilsomt styrker kvinnenes lederskap. Det arbeides kontinuerlig med tiltak knyttet til rekruttering av ledere. Prinsippet er at den best kvalifiserte ansettes. Kvinner og menn i enhetene kjønnsfordeling Årsverk Prosent Ansatte Prosent Gj.snitt stillingsprosent Årsverk Prosent Ansatte Prosent Gj.snitt stillingsprosent K M K M K M K M K M K M Oppvekst skole 83,9 16,1 85,15 14,85 82,9 91,1 82,22 17,78 84,21 15,78 7,77 81,59 Oppvekst barnehage 98,4 1, , ,51 1,48 98,18 1,82 79,69 65 Oppvekst andre 85,2 14,8 85,7 14, ,58 15, ,58 79,55 Helse og omsorg 9,6 9, , ,35 8, ,62 57,17 Kultur og velferd 68,9 31, , ,1 33,99 64,56 35,44 61,13 57,35 Tekniske tjenester 14,2 85, ,6 14,32 85,68 14,51 85,49 77,16 78,33 Kommuneledelse, stab og støtte 66,4 33, ,5 32,5 66,6 33,3 9,45 86,66 Tabellen viser hvor stor prosent av årsverkene som henholdsvis kvinner og menn har i enhetene. Til slutt viser tabellen utregnet gjennomsnittlig stillingsprosent i enheten fordelt på kjønn. (Tall per ) Det er en skjev kjønnsfordeling i alle sektorene. De tradisjonelle skillene ligger der, med sterk overvekt av kvinner i oppvekst og helse og omsorg, mens det er sterk overvekt av menn i teknisk enhet. Deltidsarbeid Når vi ser på stillingsprosent i Kongsberg kommune, er det 16,53 pst. av de ansatte som jobber under 5 pst stilling. Tabellen under viser ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn. Tall er per 1. desember i det enkelte år Stillingsprosent Kjønn Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent 24,9 Totalt 9, ,73 12,3 Kvinner 9,6 1,3 1,6 12,2 11,16 Menn 1,2 14,2 12,8 15,97 15, ,9 Totalt 6,7 6,8 7,5 4,78 5,32 Kvinner 7,1 7,5 8,3 4,78 5,58 Menn 5,1 4,1 4,3 4,97 4,2 ARBEIDSGIVERPOLITIKK 14 av 92

15 Stillingsprosent Kjønn Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent 574,9 Totalt 21,6 2,6 2,4 19,13 18,51 Kvinner ,5 21,23 2,51 Menn 11,5 11,8 12,9 9,58 9,6 7599,9 Totalt 23,6 24,1 24,3 24,66 23,59 Kvinner 26,7 27,1 27,4 27,91 27,23 Menn 9,3 11,5 11,9 9,9 9,3 1 Totalt 36,7 37,9 37,3 38,67 38,57 Kvinner 3,6 32,2 32,4 34,3 33,96 Menn 64,2 61,5 56,9 59,74 59,15 Det arbeides kontinuerlig med å redusere uønsket deltid. Dette videreføres i 213 gjennom prosjektet «Sammen om en bedre kommune». Lønnsutvikling Kommunens lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Kongsberg kommune har i dag ansatte som er lønnet i kapittel 4 (sentral lønnsfastsettelse + lokale forhandlinger), og i kapittel 3 og 5 (lokal lønnsfastsettelse). Tabellen viser differansen i gjennomsnittlig årslønn for gruppene. Lønn kvinner/menn Kapittel Ufaglærte (lønnsramme A),92,94,68,9 Kap 4 Faglærte (gruppe B),2,15,1,4 Kap 4 Høyskole (lønnsramme C),46,79,7,25 Kap 4 Tverrfaglig (Lønnsramme D),26,39,5,15 Kap 4 Adjunkt,56,11,4,26 Kap 4 Rådgivere/Saksbehandlere 3,7 6,74 4 5,41 Kap 5 Avdelings/teamledere 9,24 9,4 5,22 5,26 Kap 4+5 Mellomledere 8,62 8,45 7,8 7,4 Kap 3 Merknad: Negativ prosent innebærer at kvinner tjener mindre enn menn. Med unntak av lederstillingene gjelder sammenligningen ansatte med ti års ansiennitet eller mer. Det er få mannlige ansatte i forhold til kvinner i alle gruppene. Tar vi alle ansatte, har kvinner i snitt en årslønn på kr 49 64, mens menn i snitt har en årslønn på kr Det er til enhver tid fokus på likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette er særlig aktuelt ved nyrekruttering, og ved lokale lønnsforhandlinger. Personalpolitiske tiltak Prosjektet "Sammen om en bedre kommune" jobber ut fra et mandat om å bidra til redusert sykefravær i Kongsberg kommune. Det er ansatt en jordmor i prosjektstilling for å jobbe videre med å tilrettelegge for gravide arbeidstakere. Det jobbes også med et prosjekt for å få til flere heltidsstillinger. IArena, som er en tverrfaglig møteplass for bedriftshelsetjenesten, NAV, Arbeidslivssenteret og personalavdelingen har tatt opp arbeidet igjen i 213 og har nå månedlige møter. Målet er at dette skal bidra til å senke sykefraværet. I tillegg jobbes det med ulike virkemidler knyttet opp mot arbeidsplassene og opplæringstiltak rettet mot ledere. I 213 ble en ny konflikthåndteringsrutine vedtatt. Arbeidet med å forberede organisasjonen på å ta ibruk virksomhetsstyrings systemet Visma Enterprise har pågått i hele 213. I juni 214 overføres alle rutiner innen personaladministrasjon, rekruttering, kompetansekartlegging, ehandel og økonomistyring til Enterprise. ARBEIDSGIVERPOLITIKK 15 av 92

16 Kongsberg kommune satser på at ansatte i kommunen skal føle et fellesskap på tvers av arbeidsplassene. Rådmannen arrangerer to ganger i året fellessamling, en i forbindelse med årets jazzfestival i juli og en i forbindelse med jul. Kommunen har hatt og vil fortsatt ha fokus på ulike personalpolitiske tiltak for å øke trivsel, og gjennom det bedre kommunens omdømme Personelloversikt Personelloversikt Årsverk, kjønnsfordeling og utdanningsnivå: Enhet 212 Årsverk 213 Årsverk Prosentandel i 213 Kvinner Menn Høgskole/ universitet Videreg./ fagbrev Annet Oppvekst undervisning ,3 81,93 18,7 79,64 1,45 9,9 Oppvekst barnehage 88,93 87,57 98,51 1,49 44,96 17,8 37,96 Oppvekst annet 46,75 5,3 85,76 14,24 79,63 13,91 6,46 Helse og omsorg 56,39 563,94 91,2 8,8 39,47 45,2 15,33 Kultur og velferd 8 76,44 66,23 33,77 73,67 11,38 14,95 Tekniske tjenester 46,49 42,6 6,5 93,5 27,31 63,77 8,92 Brann/redning 34,4 31,76 5,66 94,34 31,25 55,66 13,9 Plan/Næring 19,55 24,52 42,8 57,92 93,28 6,72 Kommuneledelse, stab og støtte 68,7 65,4 66,5 33,95 72,63 27,37 SUM Tabellen ovenfor er et øyeblikksbilde av status per det året det rapporteres for. Tabellen viser kun faste stillinger Sykefravær Sykefravær i prosent av disponible årsverk: Sykefravær Prosentpoeng endring fra året før Oppvekst undervisning 7,5 8,1 6,7 7,9 8,5 7,1 1,4 Oppvekst barnehage 9,5 8,4 9,8 9,2 11,1 9,7 1,4 Oppvekst annet 4,6 7,6 6,1 1,,5 Helse og omsorg 13,4 12,4 9,4 1,5 9,4 9,4 Kultur og velferd 3,8 5,8 6, 8,3 8,4 6,8 1,6 Tekniske tjenester 9,2 4,4 8,5 8,8 5,4 8,5 3,1 Brann/redning 5,6 4,8 8,6 11,9 5,6 2,1 3,5 Plan/næring 1,8 1,9 3,6 5,4 5,3 5,4,1 Kommuneledelse, stab støtte 6,5 6,7 6, 4,2 3,8 3,4,4 Sum 9,6 9,2 8,2 8,7 8,6 7,9,7 I 213 fordeler fravær seg med 3 69 egenmeldingsdager, 4 42 dager med sykemelding 116 dager og dager med sykemelding > 16 dager. ARBEIDSGIVERPOLITIKK 16 av 92

17 4 ØKONOMI 4.1 Finansmål og økonomiperspektivet fra enhetsovergripende mål Enhetsovergripende mål Mål Indikatorer Resultat 1. Økt økonomisk handlefrihet 2. Lojalitet ift. kommunestyrets vedtatte rammer En bærekraftig økonomi er en forutsetning for å kunne utvikle de prioriterte satsingsområdene og for å kunne gi et godt velferdstilbud i kommunen. Den viktigste indikatoren som brukes til å måle styrken i kommunens økonomi, er netto driftsresultat. Fordi reelle kostnader ved slitasje og verdiforringelse på kommunens kapital ikke er en del av dette, bør kommunens driftsresultat over tid være positivt og over 3 pst. av brutto driftsinntekter for at økonomien skal være bærekraftig. Ambisjon Økonomiperspektivet Netto renter og avdrag i prosent av driftsinntekter ekskl. renteinntekter og utbytte (finansmål 1) 2. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter ekskl. renter og utbytte (finansmål 2) 3. Årlig låneavdrag i prosent av langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån (finansmål 3) 1. Netto driftsresultat for kommunen i mill. kroner 2. Prosent avvik mellom regnskap og godkjent/ korrigert budsjett for brutto driftsutgifter 3. Andel av planlagte investeringsprosjekter som er påbegynt/ gjennomført (tall i pst.) Antall prosjekter Bruk av bevilgning (brutto utgift) 4,4 2,5 4,39 36,932 3,58 76,4 78,8 4,45 1,52 5,18 23,962 2,28 98,8 95,7 5,18 1,7 6,3 18,465 6,29 91,5 92,8 4,29,99 5,32 17,569 5,3 96,4 13,7 Definisjoner: Brutto driftsresultat = Driftsinntekter driftsutgifter Netto driftsresultat = Brutto driftsresultat netto renter og avdrag Netto rente og avdragsutgifter = Renteutgifter og avdragsutgifter fratrukket renteinntekter og mottatte avdrag. Netto lånegjeld = Langsiktig gjeld fratrukket formidlinglån, innlån/innskudd i omsorgsboliger, ansvarlig lån og pensjonsforpliktelser. Kommentarer til resultater for mål 1: Økonomisk handlefrihet Finansmål 1: Netto renter og avdrag, i alt 76,317 mill. kroner, er beregnet til 4,29 pst. av inntekter eksklusiv renter og utbytte. Kommunestyrets budsjettvedtak tilsvarte 4,52 pst. Målet er dermed ikke oppfylt. Lånerenten har vært gjennomgående lav i hele pst. av låneporteføljen har vært knyttet opp til flytende rente. Budsjettvedtaket innebar avdragsutsettelse med 19,5 mill. kroner. Reell avdragsutsettelse ble 16,936 mill. kroner. Avdragsutsettelsen ble ved året slutt tilpasset budsjettert avdrag. Kommunens totalt betalte avdrag er som budsjettert. Finansmål 2: Netto driftsresultat er 17,569 mill. kroner, eller,99 pst. målt mot driftsinntekter eksklusiv renter og utbytte. Måltallet for 213 er oppfylt da kommunestyrets budsjettvedtak tilsvarte pst. Anbefalt måltall er imidlertid minimum 3 pst., for å kunne sette av midler til å møte midlertidig ubalanse i driften og til finansiering av investeringer. Finansmål 3: Årlige låneavdrag skal minimum tilsvare 4 pst. av langsiktig lånegjeld fratrukket formidlingslån per året før. Avdrag i driftsregnskapet er 54,149 mill. kroner, tilsvarende 5,3 pst. Kommunestyrets budsjettvedtak tilsvarte 4,47 pst. Målet er dermed oppfylt. Det er etter avtale med lånekreditor utsatt låneavdrag på 16,936 mill. kroner. De utsatte låneavdragene skal ut fra gjeldende avtaler dekkes opp i løpet av lånets opprinnelige løpetid. Dette alene betyr at finanskostnadene øker i årene framover. Kommentarer til resultater for mål 2: Lojalitet ift. Kommunestyrets vedtatte rammer 1. Netto driftsresultat ligger 2,553 mill. kroner under måltallet. Av nettobeløpet utgjør refundert merverdiavgift for investeringsprosjekter og egenkapital overført fra drift 24,961 mill. kroner (budsjett var 25,776 mill. kroner). Grunnet merforbruk i drift og dermed strykningsbestemmelsene ble 96,8 pst. av budsjettert overføring fra drift til investering 4,52 4, ØKONOMI 17 av 92

18 gjennomført. 2. Avvik i brutto driftsutgifter er 91,11 mill. kroner, eller 5,3 pst. Merverdiavgift, med tilsvarende refusjonsinntekt, ligger 5,518 mill. kroner over budsjett. Merforbruk er fordelt på en rekke tjenesteområder. For kommentarer vises det til kap Driftsutgifter og kap 5 Driftsenhetenes virksomhet i Når man ser bort fra finansielle forhold, var det i alt 51 definerte investeringsprosjekter i budsjettvedtaket for 213. Etter budsjettjustering som ble vedtatt i desember var antallet økt til 61 prosjekter som følge bl.a. av behov for justering av ubrukte midler på vedtatte prosjekter tidligere år. Flere av prosjektene har karakter av å være «sekkeposter», primært innen enhetene kultur og velferd og tekniske tjenester/tekniske selvkostområder. Det er foretatt utgifts og inntektsposteringer på til sammen 89 forskjellige prosjekter. Differansen på 28 prosjekter skyldes: 15 prosjekter er finansiert via sekkepostbevilgninger. 17 prosjekter har posteringer uten bevilgning. 4 prosjekter hadde bevilgning men ingen bevegelse (herunder en sekkepostbevilgning uten bevegelse direkte på prosjektet). For detaljert oversikt over årets investeringer viser rådmannen til note nr. 11 i regnskapet for 213. I tillegg omtales investeringer under kap til ØKONOMI 18 av 92

19 4.2 Finansiell stilling og utvikling i Økonomiske hovedtall driftsresultat DRIFT (beløp i 1 kroner) Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Regnskap Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk ØKONOMI 19 av 92

20 Netto driftsresultat 5 Akkumulert driftsunderskudd netto driftsresultat 4 3 i 1. kroner Akkumulert, ikke inndekket regnskapsresultat Netto drif tsresultat Netto driftsresultat viser en nedgang på,97 mill. kroner i forhold til 212 og er 2,553 mill. kroner lavere enn budsjettert. Noen viktige punkter er bl.a.: Driftsinntekter ligger 81,155 mill. kroner høyere enn korrigert budsjett. Den største merinntekten er overføringer på 44,257 mill. kroner og skatteinntekter på 19,177 mill. kroner. Det vises for øvrig til utdypende kommentarer under kap Driftsinntekter Driftsutgifter er 91,11 mill. kroner høyere enn korrigert budsjett. Det er kun sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) som ligger under budsjett. For øvrig vises det til kommentarer under kap Driftsutgifter. Overføringer viser det største merforbruket som bl.a. består av budsjettert innsparing for Helse og omsorg og Kommuneledelse, stab og støtte som ikke er fordelt ut til tjenestene. Netto finanskostnader ble 7,393 mill. kroner høyere enn budsjettert. Renteinntekter og utbytte viser en mindreinntekt på 2,496 ift. budsjett. Renter av utlån til KKE ble lavere enn budsjettert pga. lavere utlån fra kommunen. I tillegg mottok kommunen,54 mill. kroner mer i utbytte fra EB Nett AS enn budsjettert. Rentekostnadene ble 9,668 mill. kroner lavere enn budsjettert, mens det ble betalt avdrag som budsjettert. Det vises til kap Finanstransaksjoner og kommentar til finansmål 1 og 3 vedrørende avdrag. Overføring til investeringsregnskapet ble,815 mill. kroner lavere enn budsjettert pga. strykningsreglene i regnskapsavslutningen. Det vises for øvrig til kap Økonomiske hovedtall investeringsresultat. Bruk av bundne fond ble 7,429 mill. kroner høyere enn budsjettert. For kommentarer vises det til enhetskapitlene. Avsetninger til bundne fond er 5,692 mill. kroner høyere enn budsjett. For kommentarer vises det til enhetskapitlene. Regnskapet avsluttes med et resultat i balanse. ØKONOMI 2 av 92

21 Driftsresultater før og etter nettoavsetninger 12 Driftsresultat før og etter avsetning i 1. kroner Brutto drif tsresultat, korriger f or av skriv inger Netto drif tsresultat Korrigert netto drif tsresultat Nederste kurve (grønn) illustrerer disponibelt beløp etter netto avsetninger i driftsregnskapet. Med netto avsetninger menes avsetninger til frie og bundne driftsfond fratrukket bruk av tilsvarende fond. Fra overskudd i 21 og 211 har kommunen et resultat i balanse i 212 og 213. Utvikling i driftsutgifter og inntekter Endring i driftsutgifter og inntekter Endring i pst. fra året før, ekskl. finansutg. og inntekt 14,% 12,% 12,43% 11,64% 1,% 1,5% 9,13% 8,74% 9,49% 8,% 7,5% 7,9% 7,69% 7,26% 6,% 5,41% 5,92% 5,37% 4,% 3,37% 2,%,% Innt.endring i % Utg.endring i % ØKONOMI 21 av 92

22 Figuren over viser utviklingen i driftsutgifter og driftsinntekter de siste syv årene. Tallene viser kommunens utfordringer knyttet til å ha en langsiktig bærekraftig økonomi ved at utgiftsveksten har vært betydelig høyere enn inntektsveksten for flere av årene. En sterkere vekst i utgiftene enn i inntektene vil over tid føre til at kommunens evne til å håndtere framtidige utfordringer og uforutsette hendelser svekkes. Som følge av de store innsparingene som ble iverksatt for 212 økte driftsinntektene mer enn driftsutgiftene, noe som var positivt. Kapitalmodellen mellom kommunen og KKE KF ble vedtatt i 212 og tatt i bruk fra og med regnskapsåret 213. Modellen innebærer at kommunen tar opp samlede lån som videre lånes ut til KKE KF med en forhåndsbestemt rentesats. Kapitalkostnadene er dermed et element i husleien for formålsbyggene. I utgifter i 213 inngår kapitalutgifter i husleie til KKE KF som utgjorde 84,576 mill. kroner. Dersom man eliminerer kapitalutgiften i driftsutgifter blir den prosentvise endringen i utgifter 4,38 pst. Dette innebærer en høyere utgiftsvekst enn inntektsvekst fra 212 til 213 og understreker behovet for fortsatt stram budsjettering og stram styring. Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene anslår årslønnsveksten i kommunene til å være på 3,5 pst. i 213. Prisstigningen var i den samme perioden på 2,1 pst. Dette skal dermed gi en samlet lønns og prisvekst på 3, pst. Dette samsvarer også godt med anslaget på 3, pst. for samlet lønns og prisvekst for 213, angitt i statsbudsjettet for 214. Deflator danner grunnlaget for budsjettert økning i både skatt og rammetilskudd fra ett år til det neste og skal således fange opp hovedtyngden av kostnadsveksten i kommunen. Gapet mellom anslått deflator i 213 og Kongsberg kommunes utgiftsvekst var på 1,38 prosentpoeng og er i seg selv uheldig siden økning i viktige rammebetingelser som for eksempel rammetilskudd og skatteinntekter tar utgangspunkt i deflator. Kommunens inntekter har samlet sett økt,37 prosentpoeng mer enn deflator, men dette har ikke vært tilstrekkelig til å dekke opp for utgiftsveksten. Netto driftsresultat ble,97 mill. kroner lavere i 213 enn i 212 og 6,5 mill. kroner lavere enn i 211 til tross for at driftsinntektene har økt betydelig i den samme perioden. Kommunens økonomiske handlingsrom og evne til å håndtere uforutsette hendelser er dermed redusert og en uheldig utvikling mellom 211 og 212 er videreført. Fortsetter trenden, vil det over tid skapes varig ubalanse i kommunens økonomi Driftsinntekter Inntektstype Regnskap 212 Regnskap 213 Budsjett 213 Mill. kroner Andel Mill. kroner Andel Mill. kroner Andel Skatt inntekt & formue 684,5 39,72% 731,2 41,1% 712, 41,94% Eiendomsskatt/konsesjonsavg. m.m. 66,8 3,88% 68,5 3,85% 68, 4,% Rammetilskudd 471,6 27,37% 478,3 26,89% 482,3 28,41% Statstilskudd 46,1 2,67% 43,2 2,43% 39, 2,3% Salgsinntekter 179,4 1,41% 182, 1,23% 169,1 9,96% Andre innt. og overføringer 12,6,73% 6,6,37% 2,4,14% Refusjoner 262,1 15,21% 269,1 15,13% 224,8 13,24% Sum dr. inntekter 1 723, 1,% 1 778,9 1,% 1 697,7 1,% Merknad: I forhold til økonomisk oversikt (pkt ) er andre direkte og indirekte skatter utelatt. Dette er konsesjonskraft. Skatt og rammetilskudd Skatt på inntekt og formue hadde en økning på 46,7 mill. kroner, eller 6,82 pst. i 213 sett i forhold til 212. Sum skatt og rammetilskudd (frie inntekter) viser en samlet økning i forhold til budsjett på 15,2 mill. kroner, eller 1,27 pst. Skatteinntekt per innbygger ble kr , en økning på 5,1 pst. fra 212. Skatteinntekten ligger 12,8 pst. over landsgjennomsnittet. På dette grunnlaget er det i inntektssystemet foretatt et inntektsutjevnende trekk på 58,161 mill. kroner. Tilsvarende trekk i 212 var 52,422 mill. kroner. Skatt per innbygger var budsjettert med å ligge 11, pst. over landsgjennomsnittet, noe som ville gitt et lavere inntektsutjevnende trekk enn regnskapet viser. Rammetilskudd (tall i 1 kroner) Endring % vis endring SUM rammetilsk. ekskl. inntektsutjevning ,36% Netto inntektsutjevning ,95% SUM NETTO RAMMETILSKUDD ,41% ØKONOMI 22 av 92

23 Av sum rammetilskudd vist i denne tabellen, er 2,119 mill. kroner relatert til Kongsbergregionen, som har mottatt ekstraordinært skjønnstilskudd fra fylkesmennene i Telemark og Buskerud til diverse regionale prosjekter. Netto rammetilskudd hadde en økning fra 212 på 6,636 mill. kroner, tilsvarende 1,41 pst. Samlede skatteinntekter inntekts/formuesskatt og eiendomsskatt Samlede skatteinntekter økte med 48,5 mill. kroner, eller 6,45 pst. i forhold til 212. I forhold til budsjetterte samlede skatteinntekter i 213 viser regnskapet en merinntekt på 19,7 mill. kroner. Eiendomsskatt viser en marginal inntektsøkning på,5 mill. kroner. I driftsregnskapet er det også utgiftsført til sammen 6,4 mill. kroner som gjelder fritak eiendomsskatt og utgifter i forbindelse med taksering. Andre inntekter og overføringer Dekningsgrad skatt Samlede skatteinntekter 717,7 79,8 751,2 799,7 Driftsutg. ekskl. renter 1384,4 1491, 1 619, ,4 Skattedekninsgrad 51,84% 47,6% 46,38% 45,7% Brukerbetaling og annen inntekt fra egen virksomhet utgjør til sammen 182 mill. kroner og økte med 2,6 mill. kroner fra 212 til 213. De største inntektspostene gjelder (tall i parentes er regnskap for 212): Kommunale avgifter/gebyrer innen selvkostområdene 8,1 (83,2) mill. kroner Institusjonsopphold 26,5 (26,7) mill. kroner Brukerbetaling SFO 22,8 (2,3) mill. kroner Betaling for barnehageplass (inkl. kost) 1,8 (1,3) mill. kroner Betaling for brann og redningstjeneste fra Hof og Lardal 3,7 (3,8) mill. kroner Refusjoner (overføringer) utgjør til sammen 269,1 mill. kroner og økte med 7, mill. kroner fra 212 til 213. De største enkeltbeløpene gjelder: Andre statstilskudd, ressurskrevende tjenester 69,6 (54,9) mill. kroner Ref. sykelønn og fødselspenger 46,5 (48,8) mill. kroner Ref. fra andre kommuner 43,7 (42,3) mill. kroner Ref. merverdiavgift påløpt i driftsregnskapet 25,7 (24,) mill. kroner Ref. merverdiavgift påløpt i investeringsregnskapet 1,5 (16,1) mill. kroner Refusjon fra egne foretak 9,2 (12,3) mill. kroner Ref. vedr. undervisning av flyktninger/innvandrere 9,9 (8,7) mill. kroner Ref. vedr. økonomisk sosialhjelp 1,9 (1,8) mill. kroner Mottatt statstilskudd var 43,1 mill. kroner. De største enkeltbeløpene gjelder: Statstilskudd/integreringstilskudd flyktninger 21,6 (18,4) mill. kroner Statstilskudd/amortiseringstilskudd 8,7 (9,) mill. kroner Statstilskudd/bosetting av mindreårige flyktninger 3,5 (3,4) mill. kroner Andre overføringer utgjør tilsammen 6,6 mill. kroner og ble redusert med 6 mill. kroner fra 212 til 213. Overføringene gjelder i hovedsak: Overføringer fra andre kommuner som er overført til Krisesenteret. Tilbakeføring av for mye utgiftsført kortsiktig gjeld til Statens vegvesen i 28. Overføring over rammetilskuddet til Kongsbergregionen som er videreført fra kommunen. Selvkostregnskapet Selvkostkalkylene er utført i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H 214, Kommunal og regionaldepartementet, januar 23). Etter foretatt selvkostkalkyle for 213 har alle selvkostområder opparbeidede driftsfond. Det vises for øvrig til kap 5.5 Enhet 214 og 215 Tekniske tjenester og note 13 i årsregnskap for 213. ØKONOMI 23 av 92