Årsmelding Kongsberg kommune

Transkript

1

2 2 av 120

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Rådmannens oppsummering av driftsåret Formålet med årsmeldingen Leserveiledning Organisering HOVEDMÅL OG RESULTATER Hovedmål for Kongsberg kommune Samlet oppsummering av måloppnåelse BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Folketallsutvikling Kriteriedata i inntektssystemet FELLES MÅL OG STRATEGIER Strategiske prosjekter Partnerskap og samarbeid Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverstrategi Medarbeiderperspektivet fra enhetsovergripende mål Likestilling Personelloversikt Sykefravær IKT-strategi ØKONOMI Finansmål og økonomiperspektivet fra enhetsovergripende mål Finansiell stilling og utvikling i Økonomiske hovedtall driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Finanstransaksjoner Økonomiske hovedtall investeringsresultat Investeringsinntekter Investeringsutgifter Finanstransaksjoner i investeringsregnskapet Samlede finanstransaksjoner Økonomiske hovedtall balanseregnskap DRIFTSENHETENES VIRKSOMHET Oppsummering Enhet Oppvekst Innledning og oppsummering Personal og økonomi Mål og resultater Kostra Enhet Helse og omsorg Innledning og oppsummering Personal og økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 213 Kultur og velferd av 120

4 6.4.1 Innledning og oppsummering Personal og økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 214 Tekniske tjenester Innledning og oppsummering Personal og økonomi Mål og resultater Kostra Enhet 215 Tekniske tjenester selvkostområder Innledning Personal og økonomi Mål og resultater Kostra Enhet Kommuneledelse stab og støttetjenester Innledning og oppsummering Personal og Økonomi Mål og resultater Kostra Interkommunale samarbeidsordninger Innledning og oppsummering Økonomi Mål og resultater Kostra av 120

5 1 INNLEDNING 1.1 Rådmannens oppsummering av driftsåret Kongsberg kommunes regnskap for 2012 viser et resultat i balanse. Det ble overført 22,7 mill. kroner mindre til investeringsregnskapet enn budsjettert. Dette har sammenheng med at regnskapsforskriftens strykningsbestemmelser måtte benyttes for å få et driftsregnskap i balanse for Investeringsregnskapet ble avsluttet med et udekket beløp på 3,428 mill. kroner. Netto driftsresultat var i 2012 på 18,476 millioner kroner. Dette tilsvarer 1,07 pst. av driftsinntektene. Netto driftsresultat var 5,486 mill. kroner lavere enn i 2011 til tross for at driftsinntektene var 143,719 mill. kroner høyere. Dette har sammenheng med at driftsutgiftene og finansutgifter samlet sett har økt enda mer. Vedtatt handlingsprogram for la opp til en rekke innsparinger. I vedtatt budsjett for 2012 beløp disse seg til 68 mill. kroner. Innsparingene var begrunnet i omlegginger i inntektssystemet fra og med 2011, usikre skatteinntekter, økende renteutgifter, økende pensjonskostnader, videreutvikling av kommunale tjenester og en kommuneøkonomi som ikke var bærekraftig på sikt. Alle disse forholdene er fortsatt aktuelle. Samlet sett ble skatteinntektene og rammetilskuddet 4,931 mill. kroner høyere enn budsjettert. Rentene på kommunens lån økte ikke like mye som forutsatt og dermed ble renteutgiftene noe lavere enn budsjettert. Pensjonskostnadene økte som forventet. De driftsrelaterte utgiftene viser et netto merforbruk på 22,254 mill. kroner der noen enheter har mindreforbruk mens andre har et betydelig merforbruk. Det positive netto driftsresultatet er i seg selv ingen indikasjon på en sunn og bærekraftig økonomi. Kommunen betaler sine forpliktelser på forfall og har ikke hatt behov for å benytte kassakreditt. Kommunen ligger under anbefalte verdier for mål på likviditet. Driftsinntektene og driftsutgiftene ble hhv. 95,004 og 97,837 mill. kroner høyere enn budsjettert. At driftsutgiftene blir høyere enn planlagt, er ikke nødvendigvis uheldig. Gjennom økning av den kommunale tjenesteproduksjonen, øker i mange tilfeller også inntektene for eksempel i form av refusjoner og brukerbetaling. Resultatet av den økte aktiviteten, er økt offentlig verdiskaping og flere fornøyde tjenestemottakere. For kommunens totale økonomiske situasjon er det imidlertid uheldig at utgiftene øker mer enn inntektene, da et lavere netto driftsresultat indikerer at kommunens økonomi er mindre robust og ikke i ønsket grad i stand til å takle framtidige utfordringer ble avsluttet med et udekket beløp i investeringsregnskapet på 3,428 mill. kroner. Hovedårsaken er at overføringene fra driftsregnskapet ble lavere enn forutsatt siden en stor andel av de planlagte overføringene måtte benyttes for å få driftsregnskapet i balanse. Kommunens investeringer ble finansiert ved bruk av lån, egenkapital, tilskudd og refusjoner. Lån hadde en større andel av finansieringen i 2012 enn i 2011, mens egenkapitalandelen var lavere. Dette er negativt med tanke på kommunens framtidige rente- og avdragsutgifter. Nedenfor følger en kort oppsummering av enhetenes virksomhet i 2012: I grunnskolen er det arbeidet systematisk med utvikling av ungdomstrinnet med videreføring av Ny Giv, innføring av nye valgfag og utvikling av tilbudet knyttet til forsering av fag sammen videregående skole. Det er etablert nettverk, veileding og kurs for alle lærere innenfor nasjonale satsingsområder som klasseledelse og elevvurdering. Innenfor barnehageområdet ble det startet opp et arbeid med barnehagestrukturen for framtiden. Sak vil bli lagt fram til politisk behandling i Det vil være behov for mange nye barnehageplasser i årene som kommer og i august 2012 ble Tislegård barnehage ferdigstilt med to nye avdelinger. Det ble igangsatt flere tiltak og initiativ som har til hensikt å bringe helsestasjonen og barnevernet tettere på skoler og barnehager. Et eksempel er et tverrfaglig arbeid som resulterte i skriftlige rutiner for hvordan skolene skal håndtere skolevegring. Samhandlingsreformen ble innført og erfaringene så langt viser at Kongsberg kommune ivaretar nytt ansvar og nye oppgaver. Kommunen har planlagt i forkant ved bl.a. opptrappingsplan for Skinnarberga helsehus, utvikling av de hjemmebaserte tjenestene og økt samhandling med sykehuset. Andelen fagutdannede i tjenesten har økt betydelig og ligger nå godt over sammenlignbare kommuner. En viktig bieffekt av dette arbeidet er at bruken av vikarbyrå ligger på et minimum. Sykefraværsarbeidet og fokus på arbeidsmiljøtiltak i INNLEDNING 5 av 120

6 Helse og omsorg har gitt positive effekter. Summen av fag- og personellinnsats i 2012 har bidratt til gode samhandlingsresultater for Kongsberg kommune. Kultur og velferd har driftet kulturarenaer kreativt, herunder innhentet ressurser fra lokalt næringsliv og diverse statlige tilskuddsordninger, noe som bidro til økt aktivitetsnivå i Kongsberg. Færre personer mottok økonomisk sosialhjelp enn tidligere år. Kongsberg kommune har tatt i mot flere flyktninger med lav eller ingen utdanning, noe som gir store utfordringer knyttet til mulighet for utdanning og arbeid. Nye anlegg ble ferdigstilt/rehabilitert i henhold til Kulturanleggsplanen. I tillegg gjennomgikk Idretts-og svømmehallen og bygget i Idrettsparken en betydelig rehabilitering innvendig og utvendig. Bibliotek, Ungdomskontor, Vitensenter og utredningsarbeidet Musikkteatret Kongsberg, har fulgt opp vedtak knyttet til nytt bygg på Vestsiden. Strategiske prosjekter som kunnskaps- og kulturpark, Buskerudbyen, regulering av E-134 og revisjon av kommuneplanen har krevd mye oppmerksomhet og ressurser fra tekniske tjenester. Seksjon for Plan- bygg og landbruk har jobbet med mange store prosjekter. Det har vært et sterkt fokus på interne forbedringsprosesser med sikte på raskere saksbehandling, mer effektiv ressursbruk og mer fornøyde brukere. Ved siden av ordinær drift som tar sikte på å levere så gode tjenester som mulig til kommunens driftsenheter, har Kommuneledelse, stab og støtte jobbet videre med prosjekter som skal effektivisere driften og øke kvaliteten i arbeidet. Dette gjelder for eksempel implementering av nytt lønns-, personal- og økonomisystem, digital saksutveksling med politikerne (papirløse møter) og rutiner knyttet til journalføring, dokumentsikkerhet og innsyn. I tillegg har enheten bidratt i utvikling av nytt skolelederprogram og gjennomført planlagte aktiviteter knyttet til de overordnede strategiske prosjektene. Vedtak i sentrumpslanen er fulgt opp administrativt og politisk gjennom arbeidet med kunnskaps- og kulturpark. Rådmannen er jevnt over godt fornøyd med resultatene i Kommunen leverer et driftsmessig årsresultat i balanse, men et investeringsregnskap med et udekket beløp. Dette understreker viktigheten av prioritering og fortsatt oppmerksomhet på kostnadseffektiv drift. Kommunens driftsenheter har høy grad av måloppnåelse selv om ikke alle mål ble nådd. Dette gir et godt grunnlag for videre arbeid. Kongsberg, 22. mars 2012 Astrid Sommerstad /s/ rådmann INNLEDNING 6 av 120

7 1.2 Formålet med årsmeldingen Regnskap avlegges i samsvar med kommunelovens bestemmelser og regnskapsforskrifter for kommunal virksomhet. Årsregnskap med noter legges fram for politisk behandling i egen sak samtidig med rådmannens årsmelding. Denne årsmeldingen er rådmannens avkvittering av resultater i forhold til mål. Årsmeldingen er en analyse av driftsmessige og finansielle forhold som fører fram til til resultatet for Data er presentert slik at man kan se utviklingstrekk over tid. Årsmeldingen kan også brukes som grunnlag for politiske prioriteringer ved rullering av budsjett og handlingsprogram for perioden I rådmannens budsjettpremisser for 2012 ble det lagt vekt på å beskrive virksomheten med mål, resultatindikatorer ambisjonsnivå for 2012 og handlingsprogramperioden. Målene er utarbeidet med utgangspunkt i de satsingsområdene som fremgår av kommuneplanen, jf. årsmeldingens kapittel 2.1. I tillegg til tre enhetsovergripende mål knyttet til medarbeiderperspektivet og økonomi, er det utledet mål og delmål innenfor hvert ansvarsområde. Enhetenes måltall og planlagte tiltak inngår i årsplanene som er godkjent av fagutvalgene i etterkant av kommunestyrets budsjettbehandling. Det er disse måltallene det rapporteres på. I tillegg til egne måltall, blir det presentert tall fra Kostra innenfor resultatenhetene. Det presenteres tidsserier for egen kommune og i hovedsak sammenliknes foreløpige tall for 2012 med gjennomsnittstall for kommunegruppe 13, Buskerud og landet utenom Oslo. 1.3 Leserveiledning Kapittel 1 4 er årsmeldingens innledende del, blant annet med kort oppsummering av måloppnåelse i kapittel 2 og i rådmannens oppsummering av driftsåret. Befolkningsutvikling og relevante demografiske forhold beskrives i kapittel 3 sammen med viktige deler av inntektssystemet for kommunene. Dette danner mye av bakgrunnen for kommunens utfordringer og generelle økonomiske situasjon. Det er lagt vekt på å få fram mest mulig relevant og spisset informasjon. Rapportering om økonomi og måloppnåelse utgjør hoveddelene av årsmeldingen. I kapittel 4 beskrives strategiske prosjekter, partnerskap og samarbeid. I tillegg omtales arbeidsgiverpolitikk og det gis en rapport om likestilling. I kapittel 5 rapporteres det utførlig om økonomiske forhold i Det er lagt vekt på å beskrive og analysere tallene i årsregnskapet ut over det som framgår av regnskapsnotene. Det er formulert finansmål og konkrete økonomiske mål med tilhørende indikatorer. Disse er beskrevet i kapittel 5.1. Kapittel 5.2 tar for seg driftsregnskapet, investeringsregnskapet, likviditet, fond og finansielle forhold. Kapittel 6 beskriver driftsenhetenes virksomhet i Kapittel 6.1 er en oppsummering av alle enhetene. Kapittel gir en grundig beskrivelse av hver enkelt enhets aktiviteter og resultater. Hvert enhetskapittel starter med en beskrivelse av organisasjonen og en oppsummering av enhetens samlede innsats i Deretter følger en analyse av de økonomiske resultatene før måloppnåelse og gjennomførte tiltak kommenteres. Hvert enhetskapittel avsluttes med en analyse av Kostra-tall. I kapittel 6.8 gis de interkommunale samarbeidsordningene kommunen er involvert i, en kort beskrivelse. Det henvises forøvrig til samarbeidsordningenes egne årsmeldinger. INNLEDNING 7 av 120

8 1.4 Organisering Administrativt har Kongsberg kommune en såkalt enhetsmodell der myndighet er delegert fra rådmannen til kommunalsjefer og seksjonsledere i faglige, økonomiske og personalmessige saker innen deres ansvarsområder. Kongsberg kommune fire enheter med om lag 50 seksjoner. I tillegg kommer stab- og støttetjenester med syv seksjoner. Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer og har ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i et eget delegasjonsreglement vedtatt av kommunestyret. Rådmannens ledergruppe består av fire kommunalsjefer og en assisterende rådmann. Seksjonslederne er ansvarlig for å lede sine respektive seksjoner innenfor rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen gjennom et eget administrativt delegasjonsreglement. Kommunens oppgaver er fordelt mellom fire enheter som gjenspeiler fagutvalgenes og kommunalsjefenes ansvarsområder. Rådmannens stab- og støttefunksjoner ledes av assisterende rådmann og består av avdelingene Økonomi, Personal, IT-drift, Ressurssenter for oppvekstmiljø og Innbyggerkontakt og informasjon inkludert politisk sekretariat, arkiv og sentralbord. I tillegg inngår avdeling for samfunnutvikling samt kommuneadvokatene. Rådmann Rådmann Stab og støtte Stab og støtte Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling Helse & Omsorg Helse & Omsorg Oppvekst Oppvekst Teknisk Teknisk Kultur & velferd Kultur & velferd Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner Seksjoner De tre kommunale foretakene KF Kongsberg kino, Kongsberg kommunale eiendom KF og Knutepunktet KF, utarbeider egne årsmeldinger som kommer til behandling i kommunestyret samtidig med denne meldingen. INNLEDNING 8 av 120

9 2 HOVEDMÅL OG RESULTATER 2.1 Hovedmål for Kongsberg kommune Kommunestyret har i sak 55/09, , vedtatt kommuneplanens samfunnsdel for Satsingsområdene i kommuneplanen er: Natur, miljø og bærekraftig utvikling Næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø. 2.2 Samlet oppsummering av måloppnåelse Med utgangspunkt i kommuneplanens satsingsområder, er det utarbeidet konkrete mål og tilhørende indikatorer med ambisjonsnivå i alle enheter. Nedenfor følger en kort oppsummering av enhetenes måloppnåelse i Grunnskolen i Kongsberg kommune er klart bedre enn landsgjennomsnittet når det gjelder nasjonale prøver og grunnskolepoeng både i 2012 og over tid. Elevene trives, og det er relativt lite mobbing. Kommunen har tilstrekkelig med barnehageplasser tross høy vekst de siste årene. Barnehagene har svært gode resultater på medarbeidertilfredshetsundersøkelsen på tross av lavere voksentetthet som følge av merinntaket. Arbeidet med innføring av PULS som er et helhetlig system for kvalitetsarbeid ble startet opp, og fortsetter inn i Helsestasjonen gjennomfører stramme prioriteringer i forhold til gitte ressurser, og har valgt å ha særlig fokus på ungdom og hjemmebesøk til nyfødte. Barnevernet arbeider for å utvikle tiltak som bidrar til færre fosterhjemsplasseringer. Barnevernet leverer gode tjenester til tross for et krevende år med vakante stillinger. Helse og omsorg har oppnådd gode kvalitative resultater i Innenfor sentrale områder som tjenesteutvikling i tråd med samhandlingsreformen, kompetanseutvikling hos medarbeidere og videreutvikling av arbeidsmiljøet er resultatene meget gode. Tjenesten har et budsjettmessig merforbruk i 2012 som innebærer store endringer i løpet av de neste årene for å nå målsetting om økonomisk balanse. Helse og omsorg har startet en betydelig omstillingsprosess som innebærer å etablere nye tjenester ved hjelp av å dreie ressurser fra institusjonsomsorg til forebyggende tiltak og økt aktivisering. Prosessen vil utfordre organisasjonens evne og vilje til omstilling. Kultur og velferd har oppnådd meget gode resultater i Enheten driftet tidsriktige kulturarenaer i samarbeid med andre, med gode besøkstall hos f.eks Vitensenteret, Raumyrbanen og Biblioteket. Tidsriktige kulturarenaer er utviklet, med gode besøkstall hos f.eks. Bruket Aktivitetssenter, Sølvtråden, Multikult i SFO, ny innendørs fotballhall, ny kunstgressbane ved Gamlegrenåsen skole og Bergseminaret/Kulturskolen. Andel flyktninger direkte i utdanning/arbeid i løpet av to års introduksjonsprogram, utfordres grunnet høyt antall flyktninger med liten eller ingen utdanning. Eksterne tilskudd bidro bl.a. til idrettsanlegg, profesjonelle kulturskoleproduksjoner hos barnehager, SFO, grunnskoler og eldresentra, prosjektstilling blant utsatt ungdom samt lydinnstallasjon ute. Samfunnsutviklingen har gitt nye og spissede krav til tekniske tjenester. Nyetablering og utskiftningstakt innenfor vannog avløp har ikke vært tilfredsstillende. I 2012 ble det meste av hovedplan for vann og avløp ferdigstilt slik at enheten i 2013 kan konkretisere utfordringen ytterligere. Kongsberg Brann- og redningstjeneste kan vise til gode resultater. Likeledes har det vært stor produksjon av nye reguleringsplaner. Enheten driver tjenesteproduksjonen med lavt sykefravær. Økonomisk sett var 2012 todelt. Innenfor selvkost kan man vise til avsetninger til fond, mens situasjonen var mer krevende innenfor ordinær drift. Krav om effektivisering og nedbemanning innen kommuneledelse, stab og støtte førte til stor oppmerksomhet på de økonomiske målene. Enhetens netto driftsresultat ble positivt og målet for nedbemanning ble nådd. På øvrige mål var det ikke full måloppnåelse selv om nesten alle planlagte tiltak ble gjennomført. Dette skyldes en kombinasjon av at nødvendige statlige vedtak knyttet til NTP ikke har kommet som forutsatt, uventet tidsforskyvning mellom tiltak og effekt og i noen tilfeller svært ambisiøse mål. HOVEDMÅL OG RESULTATER 9 av 120

10 3 BEFOLKNING OG DEMOGRAFI 3.1 Folketallsutvikling Kongsberg Endring i 2012 I vedtatt kommuneplan for er Kongsberg med innbyggere en ambisjon som er førende for samfunnsutvikling og ressursbruk. Det er videre stadfestet at 2,0 pst. befolkningsvekst skal legges til grunn for dimensjonering av infrastruktur i planperioden. I handlingsprogrammet for var det lagt til grunn en årlig befolkningsvekst på 1,5 pst., noe som er i samsvar med forventet befolkningsvekst. Kongsbergs befolkning økte med 408 personer eller 1,63 pst. fra 2011 til Dette er høyeste årlige befolkningsvekst i måleperioden fra I 2011 var kommunens vekst 389 personer, eller 1,55 pst. På landsbasis var veksten lavere, 1,31 pst. i Målt i antall personer er det aldersgruppen år som øker mest i Kongsberg. Denne gruppen økte med 239 personer, eller 1,42 pst. Vekst i denne befolkningsgruppen er positivt, da det er i denne gruppen hovedtyngden av skatteyterne befinner seg. Samtidig skaper dette nye utfordringer i nedgangstider, da inntektssvikt i denne gruppen også vil kunne føre til betydelig svikt i skatteinngang. Relativt sett er det aldersgruppen år som viser størst økning i 2012 med 112 personer eller 5,0 pst. Gruppen 90 år og eldre har en vekst tilsvarende 3,25 pst. I de yngste aldersklassene er det for aldersgruppen 0-5 år en vekst på 0,85 pst. mens aldersgruppen 6-15 år øker med 1,14 pst. Dette er en endring fra 2011, der veksten var størst i aldersgruppen 0-5 år, mens aldersgruppen 6-15 år viste en nedgang. I 2012 ser man at veksten avtar i denne gruppen og flytter seg opp i aldersgruppen over. I et økonomisk perspektiv er det i ytterpunktene av alderskalaen at vi finner kostnadsdriverne i kommuneregnskapet. 3.2 Kriteriedata i inntektssystemet antall andel antall pst landet 0-5 år ,51% 16 0,85% 1,05% 6-15 år ,64% 34 1,14% -0,17% år ,95% 239 1,42% 1,37% år ,46% 112 5,00% 4,12% år ,52% 0 0,00% -0,69% 90 år eller eldre ,91% 7 3,26% 4,42% Sum ,00% 408 1,63% 1,33% Endring Endring i pst. 1,41% 1,60% 1,37% 1,52% 1,55% 0,51% av landets folketall på innbyggere Rammetilskuddet fra staten til kommunene fordeles gjennom inntektssystemet. I utgangspunktet får alle kommuner et likt beløp per innbygger (innbyggertilskudd). Innbyggertilskuddet blir så omfordelt mellom kommunene for å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Etterspørsel etter tjenester og kostnadene ved tjenesteytingen varierer. De lettdrevne kommunenes rammetilskudd reduseres og de relativt sett tungdrevne kommunene får ekstra midler. Denne omfordelingen gjennom inntektssystemet kalles utgiftsutjevning og gjennomføres ved hjelp av kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter som fanger opp kommunenes utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen synliggjøres som tillegg eller trekk i innbyggertilskuddet, avhengig av om kommunens utgiftsbehov totalt sett er høyere eller lavere enn landsgjennomsnittet. Kongsberg kommune har til og med 2010 hatt et utgiftsbehov om lag på nivå med landsgjennomsnittet. Indeks for beregnet utgiftsbehov i Kongsberg var 100,84 pst. i 2010 (landsgjennomsnittet er lik 100 pst.). Fra 2011 ble kostnadsnøklene i inntektssystemet endret, noe som innebar at Kongsberg ble definert til å ha et utgiftsbehov om lag 3-4 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. I 2012 var indeks for beregnet utgiftsbehov 96,996 pst. I inntektssystemet betyr befolkningsvekst økt innbyggertilskudd. Dersom befolkningsveksten i tillegg er relativt høyere enn landsgjennomsnittet innenfor de forskjellige aldersgruppene i kostnadsnøkkelen, har dette positiv effekt for beregning av kommunens utgiftsbehov. Folketallsøkning i vist i tabellen ovenfor påvirket størrelsen på rammetilskuddet i positiv retning. BEFOLKNING OG DEMOGRAFI 10 av 120

11 I tillegg til folketall inngår en rekke andre demografiske kriteriedata i kostnadsnøkkelen. Tabellen nedenfor viser kriteriene i inntektssystemet og hvordan disse slo ut for Kongsberg ved beregning av rammetilskudd for Be re gning av utgiftsbehov (utgiftsutje vne nde tilskudd) tille gg trekk i krone r for 2012 HELE LANDET KONGSBERG Bruk av folketall Vekt Antall Antall Av enkeltkriterier kan det f.eks. nevnes at aldersgruppen 6-15 år utgjorde en lavere andel av befolkningen i Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet, noe som isolert sett innebar et relativt sett lavere utgiftsbehov knyttet til grunnskole- Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag 1 Kostnadsindeks 1,000 0, ,00% Kilde: KS prognosemodell for rammetilskudd til kommuner kr per innb 1000 kr 0-2 år 0, , ,01% år 0, , ,42% år 0, , ,38% år 0, , ,16% år 0, , ,12% år 0, , ,01% år 0, , ,01% år 0, , ,04% år 0, , ,25% år 0, , ,17% over 90 år 0, , ,59% Basistillegg 0, , ,23% -527 Tillegg/ fradrag i utgiftsutjevning Sone 0, , ,34% Nabo 0, , ,30% Landbrukskriterium 0,0030 1,0000 0,0037 0, ,08% Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , ,05% Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand. 0, , ,05% Flytninger uten integreringstilskudd 0, , ,05% Dødlighet 0, , ,38% Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , ,06% Fattige 0, , ,15% Uføre år 0, , ,05% Opphopningsindeks 0, ,18 0,45 0, ,60% Urbanitetskriterium 0, , ,16% PU over 16 år 0, , ,10% Ikke-gifte 67 år og over 0, , ,03% Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, , ,32% Innbyggere med høyere utdanning 0, , ,32% Som følge av at Kongsberg er beregnet til å ha et utgiftsbehov under landsgjennomsnittet, fikk kommunen et utgiftsutjevnende trekk på 32,627 mill. kroner, summen vist i tabellen ovenfor. Kolonnen til venstre i tabellen ovenfor viser de ulike kriteriene som lå til grunn ved beregning av utgiftsbehov og utgiftsutjevning i Deretter følger kolonner som viser vekting av kriteriene i kostnadsnøkkelen, kriteriedata for landet og Kongsberg, samt indeks for beregnet utgiftsbehov i Kongsberg. De to kolonnene lengst til høyre viser kriterienes utslag på Kongsbergs innbyggertilskudd i Den første kolonnen viser tillegg/fradrag i utgiftsutjevning per innbygger, den andre viser totalt tillegg/fradrag per kriterium samt total utgiftsutjevning for Kongsberg BEFOLKNING OG DEMOGRAFI 11 av 120

12 opplæring i Kongsberg og dermed et utgiftsutjevnende trekk på 15,020 mill. kroner. Motsatt ser man at innbyggere på 90 år og eldre utgjorde en større andel av befolkningen i Kongsberg enn i gjennomsnittet for landet, noe som isolert sett innebar et større utgiftsbehov knyttet til eldreomsorg og dermed et utgiftsutjevnende tillegg på 6,455 mill. kroner. Befolkningsveksten som har funnet sted i Kongsberg i , vil gi utslag i høyere innbyggertilskudd i årene framover. Siden veksten er større enn landsgjennomsnittet i de fleste aldersgruppene i befolkningen, vil dette isolert sett bidra til å øke kommunens utgiftsbehov og dermed redusere det utgiftsutjevnende trekket. Effekten av befolkningsveksten kan imidlertid både bli utjevnet og forsterket av endringer i øvrige kriteriedata. 12 av 120

13 4 FELLES MÅL OG STRATEGIER 4.1 Strategiske prosjekter I handlingsprogrammet for er det fem strategiske prosjekter knyttet til kommunens satsingsområder og utfordringer for en kommune i vekst. Prosjektene er initiert av rådmannen og omfatter flere tjenesteområder. Alle tjenesteområdene bidrar aktivt i arbeidet med disse prosjektene. De strategiske prosjektene er som følger: Omdømmebygging Miljøledelsessystem Sentrumsutvikling Boligbygging - volum og mangfold Større bredde i næringslivet Mål og resultater knyttet til det enkelte prosjekt omtales i kapittel 6 i avsnittene enhet 220 Kommuneledelse, stab og støtte og enhet 214 Tekniske tjenester. 4.2 Partnerskap og samarbeid En god utvikling av Kongsbergsamfunnet kan bare skje i et likeverdig og respektfullt samspill mellom innbyggere, næringsliv, organisasjoner og kommunen. Formålet med å inngå forpliktende samarbeid og partnerskap er å gi et bedret tjenestetilbud til kommunens innbyggere og isolert sett lette det direkte presset på kommunal tjenesteyting. Kommunen har formaliserte avtaler med følgende samarbeidspartnere: Kongsbergregionen Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for sju kommuner i regionen; Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hrtdal, Notodden og Tinn. Kongsbergregionen har særlig fokus på å skape arenaer og møteplasser, organisere ulike faglige nettverk og å gjennomføre, delta i og støtte en rekke utviklingsprosjekt. Det har vært fem prioriterte satsingsområder i 2012 som er en videreføring av områdene fra 2011: Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser Kommunikasjon /infrastruktur/samferdsel, Steds- og områdeutvikling Kunnskapsutvikling Tjenesteutvikling Sekretariatet ledes av koordinator Jan Erik Innvær. I 2012 har 9 medarbeidere vært knyttet til sekretariatets arbeid. I tillegg kommer 4-5 ekstrene firmaer. Nye partnerskap er Osloregionen og Fjellregionen. Mer info på Norwegian Centres of Expertise Systems Engineering (NCE SE) NCE-SE ble etablert som et av de seks første NCEene i Norge (i dag er det 12 NCE klynger i Norge). Denne klyngesatsningen er en 10-årig statlig satsing. NCE sitt hovedfokus er å styrke den industrielle kompetanseklyngen med økt synergi mellom butikkene. Dette skal bidra til å gjøre Kongsberg til en av verdens mest attraktive klynger for utvikling og industrialisering av høyteknologiske produkter og systemer. De tre største delprosjektene i 2012 har vært: Kunnskapsutvikling og faglig fellesskap Nytt næringsliv Nettverk og utvikling av små og mellomstore bedrifter Til kunnskapsutvikling og faglig fellesskap har innsatsen gått til nye mastergradutdanninger ved Høgskolen i Buskerud (HiBu) og å etablere prosjektet Norwegian Institute for Systems Engineering - en forskningsstiftelse ved HiBu med industrien som kunde. For nytt næringsliv er det flere større lovende prosjekt ved Kongsberg Innovasjon; Electric Mobility Norway, Geoteermisk energi, Fornybar energi/vindkraft. For små og mellomstore bedrifter gjennomføres et omfattende leverandørutviklings program, samt at NCE-SE deltar på en rekke arenaer for næringsutvikling lokalt og nasjonalt. Totalt driftsbudsjett for NCE-SE i 2012 var ca. 20 millioner, halvparten av bidrag kommer fra bedriftene. Ordfører representerer kommunen i NCE-SE styret. Tilskudd fra Kongsberg kommune var 0,300 mill. kroner i FELLES MÅL OG STRATEGIER 13 av 120

14 Kongsberg Næringsforening (KNF) I 2012 ble Kongsberg Turistservice AS lagt til Kongsberg Næringsforening. Aktivitetene til KNF dekker da alle bransjer i Kongsberg. Hovedaktivitetene er handelskammer, handel, reiseliv og opplevelser, teknologi industri, og INN (en mottaks service for internasjonal arbeidskraft). Større arrangementer som næringsforeningen gjennomfører er Kongsberg Marken, Teknologidagene, Kongsberg Summit og en rekke andre små og store arrangementer i regi av medlemmene. KNF har ca. 250 medlemsbedrifter. KNF har for tiden 7 ansatte hvorav 2 driver heltid med INN/Expat. KNF er en viktig samarbeidspartner med kommunen i attraktivitetsutvikling og for næringsutviklingen i Kongsberg. Rådmann representerer kommunen i KNF styret. Buskerudbyen De fem kommunene Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen og Lier samt Buskerud fylkeskommune, Statens vegvesen Region sør, Jernbaneverket og Kystverket, har etablert et samarbeid innen areal og transport i byområdet fra Lier til Kongsberg, som i denne sammenheng er gitt betegnelsen Buskerudbyen. Buskerudsamarbeidet er etablert for å møte økt befolkningsvekst på en effektiv og bærekraftig måte og for å gi næringslivet gode vekstmuligheter. Kongsberg kommunestyre har sluttet seg til samarbeidsavtalen med Buskerudbyen sammen med de andre partene og bidrar med 0,300 mill. kroner årlig i femårsperioden. I tillegg bruker kommunen betydelig tid i ulike arbeidsgrupper og råd i Buskerudbyen. I 2012 ble det vedtatt felles areal- og transportplan for Buskerudbyen. Som følge av samarbeidet i Buskerudbyen har departementet gitt regionen belønningsmidler for utvikling av en mer bærekraftig region med fokus på mindre bilbruk og mer bruk av kollektivtrafikk var nest siste året i første fireårsperiode. Kongsberg har fått midler til gjennomføring av «Kongsbergpakken» der kommunen bl.a. har kjøpt inn en sykkelpark med vanlige og elektriske sykler. Det er anlagt sykkelparkering ved skoler, barnehager og ved Knutepunktet. Rundkjøringen i Hasbergtjerndalen er delvis finansiert via midler fra Buskerudbyen. Det er bygget mange nye busskur og forbedret sykkel -og gangveinettt i byen. Fellesbrukskrysset er delvis finansiert av Buskerudbyen og vil bli ferdigstilt våren Det er også gjennomført en rekke felles informasjonstiltak i regi av Buskerudbyen i I 2012 er det lagt mye arbeid i å utrede kunnskapsgrunnlag for et bedre togtilbud i regionen, fra Drammen til Kongsberg. Målet er to tog i timen til/fra Kongsberg og innkorting av traseen, med dobbeltspor i tunnel fra Darbu. Mer info på Kirkens bymisjon Kirkens bymisjon driver lavterskeltilbud til rusavhengige i Kongsberg. Det er ansatt en avdelingsleder i full stilling, en feltsykepleier i full stilling og prosjektledere i deltidsstillinger innenfor områdene Jobb 1 og Mandagsklubben. Det er en rekke frivillige knyttet til virksomheten. Kirkens bymisjon har også etablert samarbeid med tannhelsetjenesten. Tiltakene bidrar til godt samarbeid med Kongsberg kommune og skaper sammenheng i tjenestetilbudet til brukergruppen. Det er inngått samarbeidsavtale mellom partene. Mer info om Kirkens bymisjon Fontenehuset Fontenehusene er basert på en internasjonal modell som arbeider etter et profesjonelt selvhjelpsprogram. Programmet driftes av personer som selv er i rehabilitering etter psykisk sykdom sammen med folk som er ansatt. Fontenehuset er et arbeidsorientert lavterskel rehabiliteringstilbud for mennesker med lettere psykiske lidelser i Kongsberg og omegn, og et godt supplement til de kommunale tjenestetilbudene. Kommunen tildeler tilskudd til Fontenehuset etter søknad (fatter vedtak). Mer info om fontenehuset ASVO Kongsberg ASVO er et kommunalt eid aksjeselskap, og en samarbeidspartner for Kongsberg kommune. Selskapets formål er å gi gode og utviklende arbeidsplasser til personer med nedsatt arbeidsevne, og tilbud om opplæring og veiledning til personer med bistandsbehov. Formålet skal oppnås gjennom veiledning og opplæring, gjennom produksjon av varer og tjenester, handel og annet tjenesteytende arbeid på det ordinære arbeidsmarked. Søknad om inntak av personer til ASVO skjer via NAV. Mer info om ASVO Vitensenteret devotekbank1 Det tekniske læringssenteret devotekbank 1 driftes av Kongsberg kommune ved Kultur og velferd, og er et samarbeid mellom næringsliv og Kongsberg kommune. Vitensenteret er lokalisert i sentrum på Kongsberg bibliotek. Vitensenteret tilbyr teknologisekken til barnehager, grunnskoler, videregående skoler og fritid i Kongsberg. Senteret er et lærings senter for teknikk, energi og animasjon, hvor teknologi står sentralt. Det blir lagt vekt på praktisk tilnærming og mestring i arbeidsprosessen. Slik får ungdom en opplevelse av hvordan teknologi bidrar i utviklingen av samfunnet. Undervisningstilbudene er i tråd med kompetansemålene innenfor læreplanen fra barnehage til og med videregående skole. Vitensenteret bidrar i et forskningsprosjekt fra 2013, med støtte fra Oslofjord Fondet. Mer info på FELLES MÅL OG STRATEGIER 14 av 120

15 Helseløft Helseløft for Kongsbergområdet er et interkommunalt samarbeidsprosjekt innenfor Samhandlingsreformen, med avslutning ved utgangen av Gjennom vedtak i kommunestyrene i Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg ble det våren 2011 inngått likelydende avtale om et 3-årig samhandlingsprosjektet som skal utvikle helhetlige helsetjenester i Kongsbergområdet. Helseløftet er tildelt samhandlingsmidlene fra statsbudsjettet. Helseløftets internettside hører til under Arbeidsgiverpolitikk Kommunen er en sentral aktør i forhold til å skape lokal velferd og samfunnsutvikling. Endringer i kommunens ytre rammevilkår sammen med nye krav og forventninger fra brukere stiller stadig den kommunale organisasjonen overfor nye utfordringer Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverstrategien (AGS) legger føringer for de verdivalg og prioriteringer kommunens ledelse foretar overfor medarbeiderne. God arbeidsgiverpolitikk og positivt omdømme skal sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning. En godt forankret og godt formulert arbeidsgiverstrategi utgjør et felles verdifundament for folkevalgte, ledere, medarbeidere og deres tillitsvalgte. Den er et viktig bidrag i å fremme utvikling, måloppnåelse, arbeidsmiljø og trivsel. Den kan også brukes i kommunikasjonen overfor omgivelsene for å øke kommunens attraktivitet. Kommunens verdigrunnlag skal gjenspeiles i utøvelse av administrativ og politisk ledelse. Kongsberg kommune har fem fokusområder: Ledelse Livsfasestrategi Rekruttering, kompetanse, læring og utvikling Inkluderende arbeidsliv (IA) og Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Lønn og belønning Tilgang til og forvaltning av egen arbeidskraft er en hovedutfordring for kommunen. Å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle konkurranseevnen og tiltrekke nye medarbeidere. Kommunen har i 2012 jobbet med en revidering av arbeidsgiverstrategien i Kongsberg kommune Medarbeiderperspektivet fra enhetsovergripende mål Kongsberg kommune som arbeidsgiver ønsker å ha oppmerksomhet på arbeidsmiljø. Som verktøy ble det i 2005 valgt å bruke Kommuneforlagets medarbeiderundersøkelse, presentert gjennom var det sjette gang alle medarbeidere var invitert, og oppfordret, til å bidra til denne kartleggingen. Resultatet av undersøkelsen er grunnlag for videre arbeid med arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. Videreutvikle godt arbeidsmiljø Enhetsovergripende mål Mål Indikator Resultat 2010 Beholde og rekruttere dyktige medarbeidere Resultat 2012 Ambisjon 2012 Trives du sammen med dine kolleger 4,6 4,6 5 Samarbeid med dine kolleger 5 5,1 5,2 Medarbeidersamtale 4,7 4,8 5,8 Nærmeste leder 4,6 4,7 4,7 Sykefravær i % 8,2 8,6 6 Stolthet over egen arbeidsplass 4,8 4,8 5 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,4 4,5 Merknad I medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (MTU) opereres det med skala 1 6, hvor 6 er beste resultat. Fra og med 2009 har MTU blitt gjennomført annet hvert år. Neste undersøkelse blir februar FELLES MÅL OG STRATEGIER 15 av 120

16 Tabellen overfor viser indikatorene hentet fra MTU som brukes til å måle resultatoppnåelse på enhetsovergripende mål på personalområdet. Resultat for 2010, 2012 og ambisjonsnivå for 2012 er synliggjort på kommunenivå. Resultater for den enkelte enhet er gjengitt i kapittel 6.2 til 6.7. Etter gjennomført MTU i 2010 besluttet ledergruppa at det på overordnet nivå skulle rettes ekstra oppmerksomhet på forebygging av mobbing og trygghet i forhold til varsling. I 2012 var forbedringen tydelig med en økning i score på 0,3 poeng. Totalsnittet i 2012 var 4,6, det er 0,2 poeng høyere enn i 2010 og på nivå med landssnittet. Det var gjennomgående litt høyere score på 12 dimensjoner. Selv om de fleste ligger innenfor feilmarginen, er verdien positiv, noe som kan indikere en noe økt optimisme i organisasjonen. På utviklingssiden var det tre forhold som fanget oppmerksomheten: System for lønnsfastsettelse scorer lavt Overordnet ledelse er fortsatt den dimensjonen som har dårligst score i kommunen. Kommunalsjefer har en reduksjon i score med 0,4. For å undersøke bakenforliggende forhold og årsakssammenhenger, er tre oppfølgingsområder valgt: Etikk. Fortsatt fokus på etikk og nå knyttet til implementering av revidert etikkreglement. Lønnsfastsettelse. Tas opp i forbindelse med forberedelse til årets forhandlinger. Overordnet ledelse scorer svært ulikt i seksjonene, og en stor andel medarbeidere krysser av for vet ikke. Dette følges opp på mellomledersamlinger Likestilling Kongsberg kommune arbeider for likestilling og mot diskriminering. Kongsberg kommune har som mål at dette skal være integrert i alle prosesser i kommunens virksomhet. Kommunen er en stor arbeidsplass. Av de som er fast ansatt i kommunen er 81,9 pst. kvinner. De siste årene har tallet ligget omtrent uendret. Totalt er det om lag fast ansatte, fordelt på om lag årsverk. Kvinner i lederstillinger Øverste ledernivå består av en rådmann, assisterende rådmann og fire kommunalsjefer. I 2012 var tre av seks i ledergruppen kvinner. På mellomledernivå er 71,7 pst. kvinner. Tilsvarende i 2011 var 62,3 pst. Samtlige kvinner er ansatt fordi de har vært best kvalifisert, noe som utvilsomt styrker kvinnenes lederskap. Det arbeides kontinuerlig med tiltak knyttet til rekruttering av ledere. Prinsippet er at den best kvalifiserte ansettes. Kvinner og menn i enhetene kjønnsfordeling Årsverk Prosent Ansatte Prosent Gj.snitt stillingsprosent Årsverk Prosent Ansatte Prosent Gj.snitt stillingsprosent K M K M K M K M K M K M Oppvekst - skole 83,2 16,8 84,3 15,7 83,8 90,7 83,9 16,1 85,15 14,85 82,9 91,1 Oppvekst - bhg 98,7 1, ,4 1, ,7 0,6 Oppvekst-andre 83,7 16, ,2 14,8 85,7 14, Helse- og omsorg 90,2 9, ,6 9, ,3 57 Kultur og velferd ,9 31, ,6 59 Teknisk ,2 85, ,6 Stab 63,7 36, ,4 33, Tabellen viser hvor stor prosent av årsverkene som henholdsvis kvinner og menn har i enhetene. Til slutt viser tabellen utregnet gjennomsnittlig stillingsprosent i enheten fordelt på kjønn. Det er en skjev kjønnsfordeling i alle sektorene. De tradisjonelle skillene ligger der, med sterk overvekt av kvinner i FELLES MÅL OG STRATEGIER 16 av 120

17 oppvekst og helse- og omsorg, mens det er sterk overvekt av menn i teknisk enhet. Antall årsverk og antall ansatte i forhold til kjønn er ganske stabilt. Deltidsarbeid Når vi ser på stillingsprosent i Kongsberg kommune, er det 17,52 pst. av de ansatte som jobber under 50 pst. stilling, 81,78 pst. jobber over 50 pst. Tabellen under viser ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn. Tall er per 1. desember i det enkelte år Stillingsprosent Kjønn Prosent Prosent Prosent Prosent Prosent 0-24,9 Totalt 10,2 9, ,73 Kvinner 10,1 9,6 10,3 10,6 12,02 Menn 10,5 10,2 14,2 12,8 15, ,9 Totalt 7 6,7 6,8 7,5 4,78 Kvinner 7,6 7,1 7,5 8,3 4,78 Menn 4,5 5,1 4,1 4,3 4, ,9 Totalt 22,6 21,6 20,6 20,4 19,13 Kvinner 26, ,5 21,23 Menn 12,1 11,5 11,8 12,9 9, ,9 Totalt 21,7 23,6 24,1 24,3 24,66 Kvinner 24,8 26,7 27,1 27,4 27,91 Menn 8 9,3 11,5 11,9 9,9 100 Totalt 36,4 36,7 37,9 37,3 38,67 Kvinner 30,2 30,6 32,2 32,4 34,03 Menn 64,2 64,2 61,5 56,9 59,74 Det arbeides kontinuerlig med å redusere uønsket deltid. Dette videreføres i 2013 gjennom prosjektet «Saman om ein betre kommune». Lønnsutvikling Kommunens lønnspolitikk skal sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Kongsberg kommune har i dag ansatte som er lønnet i kapittel 4 (sentral lønnsfastsettelse + lokale forhandlinger), og i kapittel 3 og 5 (lokal lønnsfastsettelse). Tabellen viser differansen i gjennomsnittlig årslønn for gruppene. Lønn kvinner/menn Kapittel Ufaglærte (lønnsramme A) Faglærte (gruppe B) Høyskole (lønnsramme C) Tverrfaglig (Lønnsramme D) -1,48-0,92-0,94-0,68 Kap 4-0,1 0,2-0,15-0,1 Kap 4 0,4 0,46-0,79-0,7 Kap 4-0,4 0,26 0,39 0,5 Kap 4 Adjunkt -0,79 0,56 0,11 0,4 Kap 4 Rådgivere/Saksbehandlere -1,33-3,7-6,74-4 Kap 5 Avdelings/teamledere -9,23-9,24-9,4-5,22 Kap 4+5 Mellomledere -5,57-8,62-8,45-7,08 Kap 3 FELLES MÅL OG STRATEGIER 17 av 120

18 Lønn kvinner/menn Kapittel Øverste ledergruppe 1,35 3,09 5,79 8,68 Kap 3 Merknad: Negativ prosent innebærer at kvinner tjener mindre enn menn. Med unntak av lederstillingene gjelder sammenligningen ansatte med ti års ansiennitet eller mer. Det er få mannlige ansatte i forhold til kvinner i alle gruppene. Tar vi alle ansatte, har kvinner i snitt en årslønn på kr , mens menn i snitt har en årslønn på kr Det er til enhver tid fokus på likelønn innenfor samme yrkeskategori. Dette er særlig aktuelt ved nyrekruttering, og ved lokale lønnsforhandlinger. Personalpolitiske tiltak Prosjektet "Saman om ein betre kommune" har akkurat avsluttet med forprosjektet. Prosjektgruppen for økt nærvær har plukket ut følgende handlingsmål som man ønsker å jobbe videre med i hovedprosjektet: Tilrettelegging for gravide arbeidstakere, fokus på bruk av bedriftshelsetjenesten i oppfølging av sykemeldte, følge opp forsøk med økt grunnbemanning i de utvalgte seksjonene, lage modeller for å overføre gode prosesser, følge opp at IArena blir brukt, at Kongsberg kommune som arbeidsgiver kan få en plass i møtene mellom NAV og fastlegene i Kongsberg. I forprosjektet ufrivillig deltid er det gjennomført en kartlegging blant de ansatte. Det kom inn 467 svar, av disse var det 42 pst. som sa de ønsket større stilling. Prosjektgruppen jobber nå med å utarbeide ulike handlingsmål for å redusere uønsket deltid. Kongsberg kommune har i samarbeid og gjennom forhandlinger med fagforeningene innført et eget system for avlønning av kompetanse. Dette skal bidra til kompetanseheving blant de ansatte og gjennom dette også en lønnsutjevning på sikt. Kongsberg kommune satser på at ansatte i kommunen skal føle et fellesskap på tvers av arbeidsplassene. Rådmannen arrangerer to ganger i året fellessamling, en i forbindelse med årets zzfestival i juli og en i forbindelse med jul. Kommunen har hatt og vil fortsatt ha fokus på ulike personalpolitiske tiltak for å øke trivsel og gjennom dette bedre kommunens omdømme Personelloversikt Personelloversikt - Årsverk, kjønnsfordeling og utdanningsnivå: Enhet 2011 Årsverk 2012 Årsverk Prosentandel i 2012 Kvinner Menn Høgskole/ universitet Videreg. /fagbrev Annet Undervisningstjenesten 432, ,5 14,5 16 Barnehagetjenesten 84,49 92,9 98,2 1,8 38,3 18,7 45,5 Annet oppvekst 41, ,9 15, ,6 Helse- og omsorgstjenesten 546, ,5 9,5 27,9 42,7 29,4 Kulturtjenesten og velferd 78, ,4 32,6 56,9 19,6 23,5 Tekniske tjenester Tekniske VAR-tjenester 28,30 26,3 3,7 96,3 3,7 88,9 7,4 21,46 20, ,1 60,9 13 Brann- og redningstjenester 33,08 34,04 3,8 96,2 5,4 76,8 17,8 Plan- og næringstjenester 20,05 19,55 47,6 52,4 85,7 14,3 0 Rådmannens stab- og støttetj. 70,00 68,07 66,6 33, SUM Tabellen ovenfor er et øyeblikksbilde av status per det året det rapporteres for. Tabellen viser kun faste stillinger. FELLES MÅL OG STRATEGIER 18 av 120

19 4.3.5 Sykefravær Sykefravær i prosent av disponible årsverk: Sykefravær Prosentpoeng endring fra året før Undervisning 7,8 7,5 8,1 6,7 7,9 8,5 + 0,6 Barnehage 8,6 9,5 8,4 9,8 9,2 11,1 + 1,9 Annet oppvekst 4,6 7,6 + 3 Helse- og omsorgstjenesten 14,4 13,4 12,4 9,4 10,5 9,4-1,1 Kultur og velferd 5,3 3,8 5,8 6,0 8,3 8,4 + 0,1 Teknisk inkl. VAR 6,6 9,2 4,4 8,5 8,8 5,4-3,4 Brann/redning 3,8 5,6 4,8 8,6 11,9 5,6-6,3 Plan/næring 4,1 1,8 1,9 3,6 5,4 5,3-0,1 Stab- støtte 5,5 6,5 6,7 6,0 4,2 3,8-0,4 Sum 9,8 9,6 9,2 8,2 8,7 8,6-0,1 I 2012 er det registrert fraværsdager. Fravær fordeler seg med egenmeldingsdager, dager med sykemelding 1-16 dager og dager med sykemelding > 16 dager. 4.4 IKT-strategi Kongsberg kommune har siden høsten 2007 deltatt i Kongsbergregionens IKT-program. Det regionale IKT-programmet omhandler både samarbeid om IKT-strategi og -utvikling og IKT-drift. Det er etablert et permanent IKT strategi- og utviklingsarbeid mellom kommunene fra 2010 (SuksIT). Når det gjelder IKT driftssamarbeid, er videre samarbeidsform utredet og anbefaling gitt til Rådmannsutvalget i Kongsberg regionen. Anbefalt løsning skal behandles politisk i løpet av Av regionale IKT-aktiviteter som er gjennomført i 2012 kan nevnes: Implementering av nytt felles ERP system. Installasjon av infrastruktur for felles sikret sone og virtuelle desktoper i regionen. Opprettelse av regionale driftsgrupper for felles applikasjoner. Installasjon av Norsk Helse Nett for bruk i regional sikret sone. Videreføring av regional IKT infrastruktur. I tillegg til deltakelse i det regionale IKT-programmet, har Kongsberg kommune i 2012 gjennomført følgende tiltak i til legg til daglig drift: Fulgt opp anbefalingene i ITUM-rapporten fra 2009 med fokus på å øke kvaliteten på Kongsberg kommunes interne IT-leveranser. Det er bygd nytt server rom for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet i forhold til kommunens IKT-systemer. Det er installert nødstrømsaggregat for sikring av oppetid på systemer og strøm til kommunens beredskapsapparat ved bortfall av ordinær strømtilførsel. Det er påbegynt bytte av katalogtjeneste fra Novell til Microsoft for å tilpasse systemene til Kongsbergregionen og for å rydde opp i gamle systemer. Kommunens serverpark er virtualisert for å bedre drift, oppetid og tilgjengelighet på systemene. Nødvendig infrastruktur er installert for å oppgradere operativsystem hos alle ansatte til Windows 7, herunder er det klargjort for virtuelle desktoper ved bruk av VMWareView Det er foretatt forbedring av skolenes nettverk/infrastruktur med hovedvekt på nettverk i klasserommene. Forbedring av kommunal IT infrastruktur med oppgradering av kapasitet på eksisterende radiolinker Det har vært satset på kompetanseheving i IKT avdelingen. Det er et mål å kontinuerlig forbedre servicegraden og kvaliteten på de tjenester IKT-avdelingen leverer. Kommunen FELLES MÅL OG STRATEGIER 19 av 120

20 ønsker å gjøre dette ved hjelp av prosessorientering og fokus på kvalitet og kompetansebygging. Det implementeres ITIL-prosesser i flere ledd for å oppnå dette. Prosjektene rundt ny katalogtjeneste og nytt datarom er en del av strategien for å kunne levere bedre og mer stabile tjenester til kommunen. Dette skjer blant annet ved å rydde i og fase ut gamle systemer og dermed åpne for fremtidsrettede, kostnadseffektive og mer miljøvennlige systemer. I denne prosessen er det fokus større grad av sikkerhet, stabilitet og tilgjengelighet. FELLES MÅL OG STRATEGIER 20 av 120