UTFORSKENDE LÆRING OG UTFORSKENDE UNDERVISNING. Mars 2016 i Ålesund, Den naturlige skolesekken Eli Munkebye Skolelaboratoriet, NTNU

Transkript

1 UTFORSKENDE LÆRING OG UTFORSKENDE UNDERVISNING Mars 2016 i Ålesund, Den naturlige skolesekken Eli Munkebye Skolelaboratoriet, NTNU

2 Program 12:00 12:45 Lunsj 12:45-13:15 Velkommen og praktisk informasjon 13:15 14:15 Utforskende undervisning 14:15 14:45 Utforskende perspektiv i eget prosjekt Skolene jobber enkeltvis. 10 min Diskusjon med og presentasjon for en annen skole (kritisk venn). 20 min 14:45-15:30 Posterpresentasjon fra skolene i plenum (max 4 min på hver skole). 15:30 16:30 Arbeide med eget prosjekt og drøfting av egne prosjekter i forhold til perspektivene i DNS. Veiledning av regionkontaktene. 16:30 17:30 Fagdidaktisk seminar om plast :00 Informasjon om veien videre for nye og gamle skoler i DNS Ca. 19:00 middag Vi har bestilt bord for alle på ANNO

3 Grupper: Utleira og Brekkåsen Velledalen, Aune og Flatåsen Sveberg og Vigra Kvam og Strindheim Bjørkedal og Straumsnes

4 Torsdag 17. mars Oppmøte ved Klippfiskakademiet ved Atlanterhavsparken (akvariet) torsdag 17. mars 09:00 09:30 Rødlistede arter 09:30-12:00 Klippfiskakademiet (kokketeater/kokkekurs) inkluderer lunsj. Klippfiskakademiet er ekstern aktør for DNS 12:00 og så lenge dere ønsker: Besøke akvariet for de som ønsker det (gruppebillett 100 kr. pr. pers.)

5 Praktisk informasjon Søknad 2016/17 Skolebesøk Årsrapport (mal kommer ila våren) Formidling på natursekken.no Formidling på konferanse 16. september Referat fra samling

6 Dette vet vi gir læring: Variasjon Klare mål og krav «læringstrykk» Vurdering som en integrert del av undervisningen Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Å prate fag bruke faglige begreper og forklaringer Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper

7 Utforskende læring

8 Definisjon: utforskende læring I boka Elever som forskere i naturfag hevder Knain & Kolstø (2011) at utforskende arbeidsmåter kan sees på som en fagdidaktisk tradisjon som skiller seg fra tradisjonell undervisning. Man ønsker å trene elevene i å mestre og stille spørsmål og utvikle svar ved hjelp av egne og andres data. Elevene skal prøve å finne ut noe selv og støtte seg til teori. Dette betyr at elevene skal argumentere ut fra egne innhentede data, men også kunne støtte seg på tidligere forskning og teoribygging. Denne måten å arbeide på ligner på arbeidsmåten forskerne bruker når de bygger på andres publiserte resultater i egen forskning.

9 Definisjon: utforskende læring Med det menes tilnærming til læring og undervisning som engasjerer elever i aktiv og autentisk problemløsning, som legger vekt på å identifisere og beskrive problemstillinger, vurdering av ulike alternativ og kritiske vurderinger av eksperimenter, planlegging og gjennomføring av egne undersøkelser, å skaffe seg relevant informasjon, å konstruere modeller, å føre diskusjoner med medelever og å utvikle holdbare argumenter (Linn; ref. i Jorde mfl. 2008: 218).

10 10 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds undersøkelser Systematisk veksling Erfaring Tekst Fokus på språk og begreper

11 Skille utforskende læring fra praktisk arbeid A common misunderstanding is to confuse IBL with doing experiments or practical work in the classroom. If the knowledge needed to conduct the experiment is provided by the teacher or by the task as a kind of cookbook recipe, the experiment cannot be called inquiry-based.

12 Utforskende nivå, frihetsgrader Utfors kende nivå Spørsmål Planlegging Utføre Analyse av data Trekke konklusjoner Rapportere 0 L L L L L L L 1 L L E/L L L E L 2 L L E E/L E/L E L 3 L E/L E E E E E 4 E/L E E E E E E 5 E E E E E E E Anvende

13 Elevene besøker en gammel mølle. En ekstern aktør forteller og forklarer hvordan mølla ble drevet ved hjelp av vannkraft. Elevene får utforske vannhjulet. Elevene lager vannhjul på skolen. De reflekterer over kva de trenger av bygger på erfaringene sine fra besøket i mølla. De lager en et enkelt vasshjul som de prøver ut i bekken nær skolen. De gjør mange forsøk og justeringer før de får det til.

14 Elevene kartlegger

15 Den utforskende delen av prosjektet er ikke sluttført. Det vil ta flere år, og faste tellinger (3.klasse) før vi vet om vi har lykkes med vår hovedmålsetting: " Øke humlebestanden i lokalmiljøet vårt." Vi har satt opp noen hypoteser som våre elever skal jobbe med i årene fremover. Vi kan øke humlebestanden i lokalmiljøet vårt: 1. Sette ut humlekasser 2. Dyrke humlevennlige planter. 3. Sertifisere humlevennlige hager

16 Elevene må deles i grupper på elever for å få den optimale muligheten til å ha utforskende samtale om hvordan Per levde og hvordan elevene har det hjemme. De andre gruppene får i oppgave å gjennomføre aktiviteter som Per måtte gjøre hver dag. Trenger vi alt det vi har rundt oss av leiker og utstyr? Omsorg for de som ikke har så mye. Hvordan kan vi hjelpe? Vi er avhengig av naturen. Per levde mye av det han fant rundt seg. Hva bruker vi i naturen? Han hadde rent vann. Hvordan kan vi klare å holde vannet rent?

17 For å oppnå de målene vi har satt for hvert trinn i opplegget, er utforskende arbeidsmåter helt nødvendig. Eks: For at elevene skal lære seg hvordan laksens gyteprosess er, blir det mye mer konkret for dem hvis de kan dra ut og se hvordan en gytebekk ser ut, bidra til å gjøre den og miljøet rundt bedre, lete etter gytegroper og se på rogn, yngel og smolt. Utforskende arbeidsmåter gir elevene konkrete knagger å henge kunnskap på.

18 For å engasjere elevene snakket vi om økosystem, betydningen av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling på skolen før vi dro ut. Videre har vi tatt dem med til uteklasserommet og latt dem utforske området for å se om de kunne finne noe interessant. Så fikk de velge hva de ville utforske videre. Elevene fant mange ulike arter som de ville vite mer om. Noen grupper fokuserte på lyngmarka og fjæra. En gruppe plukket søppel og kartla de ulike funnene.

19 Tradisjonell undervisning vs utforskende læring Lærerens rolle En besitter av kunnskap Overfører kunnskap Kommuniserer med enkeltelever Styrer elevenes adferd Forklarer begrepsmessige sammenhenger Lærerens kunnskap er statisk Angir bruk av bok, osv Som en forløser Hjelper elevene å prosessere informasjon Kommuniserer med grupper Støtter elevenes adferd Støtter elevenes tenkning Modellerer læringsprosessen Fleksibel bruk av materiell Elevenes rolle Som en passiv mottaker Tar i mot lærerens informasjon Memorerer informajson Gjør hva læreren sier Ser på lærer som en autoritet Som en selvstyrt lærende Prosesserer informasjon Tolker, forklarer og stiller hypoteser Designer egne aktiviteter Deler autoritet for svarene

20 Naturvitenskaplige metoder Empiri Hypotetisk deduktivt Hypotese Krav til falsifikasjon deduktiv = logiske slutninger fra et generelt prinsipp er teknikker for å undersøke fenomener for å få ny kunnskap, og for å forbedre og gjøre tidligere kunnskap fullstendig. Problemformulering Hypotesedannelse Planlegge og gjennomføre datainnsamling Bearbeide og analysere innsamlet data Oppsummering og konklusjon Formidling Hypotesedanning, Eksperimentering, Systematiske observasjoner, Åpenhet, Diskusjoner, Kritisk vurdering, Argumentasjon, Begrunnelse for konklusjoner Formidling

21 Korleis bedrifta Sibelco er med på å halde liv i den vesle bygda vår Åheim Gjenfortalt av Eli Munkebye Å arbeide med miljørelaterte kompetansemål vil si å jobbe med mål som berører konsekvenser av menneskets bruk/utnyttelsen av naturressursene. Når vi ser på "naturen" med tanke på våre interesser i å utnytte den som ressurs og som omgivelser for våre liv og våre aktiviteter blir «den til "miljø" for oss. Undervisningen vil derfor ha et fokus på både samfunn og det enkelte menneske.

22 Kontekst Åheim, Vanylven kommune i Møre og Romsdal fylke Utvinner og selger mineralet olivin Hvilken rolle spiller bedriften for natur og miljø i bygda Mange arbeidsplasser i bygda En del sår i naturen, samt støv og støy Sibelco Målet med undervisningsopplegget var å øke bevisstheten rundt miljø- og naturforandringer knyttet opp mot bedriften. De ville også se på hvilke andre betydninger bedriften har for bygda.

23 Oppstart av prosjektet Hva vet elevene om bedriften fra før? Samtalen gjorde at det oppsto behov for ny viten. Elevene hadde en del spørsmål om hva ville vite mer om. * Hvordan så dagbruddet ut for 60 år siden, i forhold til hvordan det ser ut i dag? * Hvordan klarte folk i bygda seg før bedriften etablerte seg i Åheim? * Hva kan gjøres for å minke sårene i naturen? * Hva gjør Sibelco for å ta vare på natur og miljø? * Er det utslipp av farlige stoffer som kan påvirke luft, elv, vatn eller jord? * Hvordan er støynivået i bygda? Er det gjort målinger av støynivået? Hva gjør bedriften for å holde støynivået lavest mulig? * Bedriften brukte tidligere lastebiler for å frakte stein fra bruddet til bedriften, nå fraktes steinen gjennom en tunell. Positive og negative sider med å gå over fra lastebiler til tunell. * På grunn av uttaket går utmark og beitemark tapt og det skjer fraflytting, hva gjør bedriften med dette? * Er olivin en utømmelig kilde? Hvor lenge er det berekna at det kan være uttak? Hva skjer når olivinforekomsten tar slutt? Har bedriften en plan for den perioden?

24 Hvordan får vi svar på spørsmålene? * Intervju * Oppsøke lokaliteter, observasjon * Eldre dokumentasjon De dro så til sentrum av Åheim hvor de sammenlignet Åheim i dag med bilder av hvordan det så ut for 50 år siden. Der så de at det var store forandringer i natur og bosetning. De avsluttet denne reisen tilbake i tid med å intervjue pensjonister for å få svar på hvordan de klarte seg før bedriften ble etablert i bygda. Her får elevene høre om hvor viktig arbeidsplassene var for Elevene på Åheim skole besøkte først husmannsplasse n «Røvehammaren» fra siste del av 1800-tallet. Gjennom å være på plassen og høre læreren fortelle om hvordan dagliglivet på gården var, fikk elevene en følelse av hvordan det var «før i tiden».

25 Samarbeid med eksterne ressurser intervjue pensjonister bedriften kommunen lokalhistoriske foreninger For å kunne svare på en del av spørsmålene var det viktig at elevene fikk gode oversikt over området som bedriften legger beslag på. Derfor dro klassen på tur til Olivinskogen hvor de kunne se bedriften fra utsiden. Før de drar ut har klassen en samtale om hva de tror de kan forvente å observere med hensyn til støvog støyforurensning i nærheten av bedriften. De snakker også om hvordan disse undersøkelsene bør gjøres

26 Besøk fra bedriften Mange av spørsmålene elevene har kan besvares av bedriften Sibelco. De har derfor invitert driftsingeniøren til å komme til skolen for å svare på spørsmål og for å fortelle om bedriften, spesielt med vekt på steinfabrikken. De har gitt ham spørsmålene på forhånd, slik at han kan forberede seg på å svare på dem. Elevene tar notater. Fra Olivinskogen har de god oversikt over området til bedriften. Elevene står ved gjerdet hvor de kan se alle bilene, kaia med skipene, dumperne, lastebilene og transportbåndene. De sjekker om de kan finne sand og støv ved å se på omkringliggende vegetasjon. Deretter sitter de helt stille for å høre etter lyder fra bedriften; om det kan karakteriseres som støy eller som et normalt lydnivå. Før de drar tilbake til skolen prøver de, med utgangspunkt i det de ser, å komme med forslag til hva som kunne vært gjort for å redusere støy og støv i omliggende områder. Tilbake på skolen jobber de med teori knyttet til lyd og hørsel.

27 Besøk i steinsenteret Elevene besøker bedriften Læreren valgte å få besøk fra bedriften for å kunne fokusere elevenes oppmerksomhet på den muntlige informasjonen om bedriften, samtidig som læreren bedre kunne styre hvilket fokus bedriften valgte. Dette følges så opp av at klassen besøker bedriften. Elevene har også nå forberedt hvilke spørsmål de vil ha svar på. De har også tatt en del bilder som viser sår i naturen som uttak av stein har forårsaket, samt et nedlagt steinbrudd. De ønsker nå at bedriften skal svare på hva de har tenkt å gjøre for å reparere dette.

28 Oppsummering Det er flere viktige prinsipper som inngår i dette opplegget. Opplegget tar utgangspunkt i elevenes egne spørsmål, noe som er med på å gi elevene et eieforhold til prosjektet. Elevenes felles utgangspunkt er deres førkunnskaper, som læreren får løftet fram for hele klassen. Elevene reflekterer selv over hvordan de skal få svar på spørsmålene sine og planlegger hvilke metoder de skal bruke. Hele tiden veileder og støtter læreren elevene i deres arbeid. Elevene intervjuer, tar prøver og gjør observasjoner. Det er uhyre viktig at læreren legger til rette for at elevenes funn/svar blir bearbeidet gjennom refleksjon og diskusjoner. Dette kan gjøres på en utmerket måte gjennom utforskende samtale.

29 Avslutning Det er mange måter å avslutte et slikt prosjekt på. Klassen har tilnærmet seg problematikken ved å se på hva hvordan det var før bedriften kom og hvordan det var i startfasen. De har også fått et godt bilde av hvordan situasjonen er nå. En avslutning på prosjektet kunne ha vært at elevene har kunne kommet med mulige framtidige løsninger på støy- og støvproblematikken. Et aktuelt framtidsscenario ville også kunne være hva bygda skal gjøre når den ikke fornybare ressursen olivin er brukt opp. Gjennom disse tilnærmingene arbeider elevene med å konstruere sin forståelse av en problemstilling gjennom å undersøke ulike interesser og synspunkter, miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig perspektiv, før de prøver å finne en eller flere mulig løsninger.

30 Demokratisk tenking Gjennom å fremme elevene til å se på mangfoldet av mulige valg, alternative løsninger og utviklingsretninger som finnes gis det rom for demokratisk tenkning. Vi kjenner ikke framtiden i dag derfor er det viktig å forstå at det ikke er en forutbestemt retning. Med vissheten om at det er alternative retninger kan den enkelte selv være med på å styre mot den retningen som de finner riktig for den framtiden de ønsker. Ved å aksepterer en slik usikkerhet som en del av dagliglivet og forstå at utviklingen kan ta uventede retninger vil det legges til rette for at elevene får en forståelse hvor viktig det kan være å være «føre var».

31 Det var et scenario de ikke hadde tenkt på! og_romsdal/

32 Dag 2 på Klippfiskakademiet g_fiskeri/nb-no

33 line. Uer finnes på meters dyp vokser svært sent og kan bli 70 år gammel reproduserer seg ikke før den blir omkring år sterkt truet på rødlista for 2015 (og 2010) i 2006 var den kategorisert som sårbar en reduksjon av bestanden de siste %, pga fiske 2015 ble det fisket tonn 2014 var det fisket tonn. I 2015 ble det fisket uer med en førstehåndsverdi på 240 millioner kroner. Fisket av vanlig uer er begrenset til høsten og det er da tillatt å bruke garn og

34 Kongekrabbe

35 Fangst av kongekrabbe opprinnelig leveområde Kamtsjatka i det nordlige Stillehavet. satt ut ved Kolahalvøya på 1960-tallet. Første gang det ble fanget kongekrabbe i sovjetisk del av Barentshavet var i 1974, første kongekrabbe fanget i Norge ble tatt i Varangerfjorden i et godt eksempel på en fremmed art i Norge er vurdert til å ha høy økologisk risiko da den er bærer av parasitter, og den kan ha med seg sykdommer som kan være skadelig for naturlig forekommende arter, blant annet fisk og krepsdyr. Forskning har blant annet vist at kongekrabben fører til betydelige endringer i bunnfaunaen, i form av antall arter og antall individer. Det har skjedd en endring i bestandssammensetningene ved at de store individene er blitt borte.

36 Kart som viser funn av kongekrabbe, finner du på denne linken:

37 Kongekrabben forvaltes i Norge ut fra to strategier. Den forvaltes som en ressurs, og den forvaltes med tanke på å unngå skadevirkninger på det marine biologiske miljøet. Det er derfor i et kjerneområde kvoteregulering på kongekrabben, samt et minstemål, for å opprettholde kongekrabben som en del av sysselsettingen og næringslivet. Vest for kvoteområdet er det fri fangst av kongekrabben for å begrense spredning ut over dette området. For en 12-månedersperiode 2015/2016 er kvoten satt til 1300 tonn hannkrabber og 50 tonn hunnkrabber, noe som er en økning fra året før. Klima- og Miljødirektoratet uttaler i denne sammenhengen at det er positivt med en økning av totalkvoten, men de ser helst at arten blir fisket ned til et minimumsnivå da den har stor negativ innvirkning på økosystemet den lever i. Kun en liten del (10 %) av det som fanges av kongekrabbe, selges på det europeiske markedet. 60 % selges til Japan og 30 % til USA (tall for 2002). Fritidsfiske av kongekrabbe innenfor kvoteområdet er begrenset til 10 stykker per år.

38 Forvaltningen av kongekrabbe i Norge er et godt eksempel på en konflikt mellom miljøinteresser og økonomiske og samfunnsmessige interesser Her settes ødeleggelser av havøkosystemet opp mot norsk samfunnsøkonomi og sysselsetting og privat økonomi.

39 Mer enn 4400 arter står på rødlisten fra Av de rødlistede artene havnet 241 i den mest alvorlige kategorien kritisk truet.

40 Vern av arter, hvorfor Verdi Beskrivelse Direkte bruksverdi Indirekte bruksverdi Potensiell verdi Vi bruker av forskjellige arter av planter og dyr til for eksempel mat, medisiner, nytelsesmidler, brensel, klær og byggverk. Naturen brukes også til lek, læring, rekreasjon, friluftsliv og turisme. Biologisk mangfold bidrar til verdier gjennom prosesser som vekst, jorddannelse, vannhusholdning, vannrensing, rensing av luft, og stabilisering av klima kan dempe virkningen av flom og tørke. Disse verdiene er en forutsetning for menneskelig eksistens og økonomisk aktivitet. Dette er en verdi som ligger der, men som vi ennå ikke kjenner til, eller som vi ikke utnytter. Det kan være genetiske ressurser som kan brukes i foredling og genteknologi for framstilling av nye produkter. Ikkemateriell verdi Dette er moralske og etiske verdier, i form av for eksempel kommende generasjoners livskvalitet og tilgang på ressurser. Det kan også være et ønske om å ta vare på natur som del av vår kulturarv og å bevare natur som en kilde til opplevelser.

41 NRK. Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Hentet , fra