Regional samling Gløshaugen 22. nov Olaug Vetti Kvam og Eli Munkebye

Transkript

1 Regional samling Gløshaugen 22. nov Olaug Vetti Kvam og Eli Munkebye

2 Velkommen til deltakerskoler 2016/17 Nye skoler: Vågåstranda, Nidarvoll og Løkken Verk M.

3 10:00 Velkommen og informasjon v/eli Introduksjon til dagens tema: Tverrfaglighet v/olaug Vetti Kvam 10:30 Gruppearbeid: Wicked problems. Dele erfaringer fra arbeid på skolene. 11:30 Lunsj 12:30 Todelt økt: Utforskende læring (for nye natursekkskoler) v/eli Tverrfaglig undervisning (for erfarne skoler) v/olaug Vetti Kvam 13:45 Du, skulle ikke vi hatt lesestund nå? En hverdagshistorie om elever som reflekterer rundt tverrfaglighet. Olaug 14:00 Naturens goder. Eli 14:45 Introduksjon til elevutbytte: Hvilke kompetanser vektlegger vi i prosjektene? 15:00 Workshop og veiledning: Elevutbytte i vårt prosjekt. 15:45 Oppsummering og avslutning 16:00 Slutt

4 Tema på samlinger

5 Nettverksbygging i Den naturlige skolesekken

6 Bruk natursekken.no! - Informasjon om samlinger før og etter - Ressurser - Praktisk og kontaktinformasjon

7 Den naturlige skolesekken

8 Deltakere Skoler skoleprosjekter 579 skoler totalt 17% av norske skoler Skoler skoler 60 NYE skoler Involverte 100 skoleeiere 145 skoleledere Over 300 lærere elever

9 Regionsamling for skoler i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal STED: Gløshaugen, NTNU START: 22. november 2016 DERES år NovemberS eminar i regionen Januar Underveis- rapport 16.September Nasjonal konferanse Mars/april Seminar i regionen + Søknad for neste år August Kontrakt Juni Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt

10 Intro til dagens tema v. Olaug Gruppearbeid: wicked problems

11 Problemstilling (wicked problems) knyttet til bærekraftig utvikling «Wicked problems»: Utfordringer som er vanskelige eller tilsynelatende uløselige på grunn av motsetninger, ufullstendigheter og spilleregler som hele tiden forandrer seg. Fra i sept.

12 Eksempel på problemstilling «Wicked Problem» Bør det i orden at. bygger på en tomt der utryddingstruede fugler hekker, så lenge de legger til rette for hekking på taket av bygget sitt? Fra i sept.

13 1. Definer en problemstilling (wicked problem) knyttet til bærekraftig utvikling og prosjektet deres Definer en problemstilling der det ikke finnes en fasit. Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere og argumentere omkring problemstillingen. Fra i sept.

14 2. Involver elevene med tankekart Problemstilling vi kan undersøke Hva trenger vi av kunnskap, ferdigheter og (holdninger) for å kunne drøfte problemstillingen? Bør det i orden at. bygger på en tomt der utryddingstruede fugler hekker, så lenge de legger til rette for hekking på taket av bygget sitt? Kan være lurt å gjøre dette med en eller flere kollegaer i forkant Fra i sept.

15 Workshop: gruppevis ( ) 1. Presenter problemstillingen deres («Wicked Problems») 2. Vis og forklar hvordan dere involverte elevene med tankekart (eller annet) 3. Fortell hva som er forventet elevutbytte Oppsummering 1. Erfaringer fra oppdraget 2. Tips til å involvere elevene tidlig i prosjektet 3. Leveres på ark Sveberg Utleira Vigra Vågåstrand Aune Brekkåsen Nidarvoll Flatåsen Løkken Verk Strindheim

16 (pause til 13.45) Utforskende læring (Eli) Tverrfaglig undervisning (Olaug)

17 Dette vet vi gir læring: Variasjon Klare mål og krav «læringstrykk» Vurdering som en integrert del av undervisningen Å bruke fagkunnskap i nye kontekster Å prate fag bruke faglige begreper og forklaringer Mulighet for selv å undersøke og samle informasjon Undervisning som motiverer og bygger på forkunnskaper

18 Utforskende læring

19 Definisjon: utforskende læring Med det menes tilnærming til læring og undervisning som engasjerer elever i aktiv og autentisk problemløsning, som legger vekt på å identifisere og beskrive problemstillinger, vurdering av ulike alternativ og kritiske vurderinger av eksperimenter, planlegging og gjennomføring av egne undersøkelser, å skaffe seg relevant informasjon, å konstruere modeller, å føre diskusjoner med medelever og å utvikle holdbare argumenter. Linn; ref. i Jorde mfl. 2008: 218

20 Definisjon: utforskende læring kan sees på som en fagdidaktisk tradisjon som skiller seg fra tradisjonell undervisning. Man ønsker å trene elevene i å mestre og stille spørsmål og utvikle svar ved hjelp av egne og andres data. Elevene skal prøve å finne ut noe selv og støtte seg til teori. Dette betyr at elevene skal argumentere ut fra egne innhentede data, men også kunne støtte seg på tidligere forskning og teoribygging. Elever som forskere i naturfag, Knain & Kolstø (2011)

21 Tradisjonell undervisning i naturfag kjennetegnes ved at elevene først blir presentert for teorien som skal læres. Elevene skal så bruke den nye teorien til å løse oppgaver, og gjerne gjøre en elevøvelse som illustrerer den nye teorien Ødegaard & Arnesen, 2010

22 Å skille utforskende arbeid fra praktisk arbeid Graden av utforskning avhenger av åpenheten I situasjonen, og fordelingen av ansvar mellom elever og lærer. Et eksperiment eller praktisk arbeide er ikke utforskende hvis det som trengs for å gjøre eksperimentet er gitt av lærer eller i oppgaven som en slags kokebokoppskrift.

23 Systematisk variasjon av utforskende aktiviteter Engasjere elevene i både førstehånds- og andrehånds undersøkelser Systematisk veksling Erfaring Tekst Fokus på språk og begreper 23

24 Utforskende nivå, frihetsgrader Utforsk ende nivå Spørsmål Planlegging Utføre Analyse av data Trekke konklusjoner Rapportere 0 L L L L L L L 1 L L E/L L L E L 2 L L E E/L E/L E L 3 L E/L E E E E E 4 E/L E E E E E E 5 E E E E E E E Anvende

25 Elevene besøker en gammel mølle. En ekstern aktør forteller og forklarer hvordan mølla ble drevet ved hjelp av vannkraft. Elevene får utforske vannhjulet. Elevene lager vannhjul på skolen. De reflekterer over kva de trenger av bygger på erfaringene sine fra besøket i mølla. De lager en et enkelt vasshjul som de prøver ut i bekken nær skolen. De gjør mange forsøk og justeringer før de får det til.

26 Elevene kartlegger

27 Den utforskende delen av prosjektet er ikke sluttført. Det vil ta flere år, og faste tellinger (3.klasse) før vi vet om vi har lykkes med vår hovedmålsetting: " Øke humlebestanden i lokalmiljøet vårt." Vi har satt opp noen hypoteser som våre elever skal jobbe med i årene fremover. Vi kan øke humlebestanden i lokalmiljøet vårt: 1. Sette ut humlekasser 2. Dyrke humlevennlige planter. 3. Sertifisere humlevennlige hager

28 Elevene må deles i grupper på elever for å få den optimale muligheten til å ha utforskende samtale om hvordan Per levde og hvordan elevene har det hjemme. De andre gruppene får i oppgave å gjennomføre aktiviteter som Per måtte gjøre hver dag. Trenger vi alt det vi har rundt oss av leiker og utstyr? Omsorg for de som ikke har så mye. Hvordan kan vi hjelpe? Vi er avhengig av naturen. Per levde mye av det han fant rundt seg. Hva bruker vi i naturen? Han hadde rent vann. Hvordan kan vi klare å holde vannet rent?

29 For å oppnå de målene vi har satt for hvert trinn i opplegget, er utforskende arbeidsmåter helt nødvendig. Eks: For at elevene skal lære seg hvordan laksens gyteprosess er, blir det mye mer konkret for dem hvis de kan dra ut og se hvordan en gytebekk ser ut, bidra til å gjøre den og miljøet rundt bedre, lete etter gytegroper og se på rogn, yngel og smolt. Utforskende arbeidsmåter gir elevene konkrete knagger å henge kunnskap på.

30 For å engasjere elevene snakket vi om økosystem, betydningen av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling på skolen før vi dro ut. Videre har vi tatt dem med til uteklasserommet og latt dem utforske området for å se om de kunne finne noe interessant. Så fikk de velge hva de ville utforske videre. Elevene fant mange ulike arter som de ville vite mer om. Noen grupper fokuserte på lyngmarka og fjæra. En gruppe plukket søppel og kartla de ulike funnene.

31 Tradisjonell undervisning vs utforskende læring Lærerens rolle En besitter av kunnskap Overfører kunnskap Kommuniserer med enkeltelever Styrer elevenes adferd Forklarer begrepsmessige sammenhenger Lærerens kunnskap er statisk Angir bruk av bok, osv Som en forløser Hjelper elevene å prosessere informasjon Kommuniserer med grupper Støtter elevenes adferd Støtter elevenes tenkning Modellerer læringsprosessen Fleksibel bruk av materiell Elevenes rolle Som en passiv mottaker Tar i mot lærerens informasjon Memorerer informajson Gjør hva læreren sier Ser på lærer som en autoritet Som en selvstyrt lærende Prosesserer informasjon Tolker, forklarer og stiller hypoteser Designer egne aktiviteter Deler autoritet for svarene

32 Videre arbeid Underveisrapport kken.no/c /a rtikkel/vis.html?tid= Regional samling våren 2017 Mars, Ålesund 15. januar 2017

33 NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

34 Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd

35 Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Som MA konkluderer TEEB med at utnyttelsen av naturen nå er gått så langt at økosystemenes evne til å levere tjenester er redusert. Det er fare for at de økonomiske og sosiale kostnadene vil tilta i stadig raskere tempo hvis vi ikke reduserer vår belastning på miljøet. Befolkningen i fattige land, som ofte er direkte avhengig av naturen, rammes ofte først og mest direkte når mulighetene for livsopphold trues av svekket tilstand i økosystemene. (NOU2013:10: side 9)

36 For billig å forbruke natur Betydningen av og knappheten på økosystemtjenester må gjøres synlig for alle som utnytter dem. Synliggjøres ved å beregne økosystemtjenestenes økonomisk verdi der dette er mulig. Siden vi som oftest bruker og overbelaster naturen som en del av vår økonomiske virksomhet, kan det være fornuftig at også kostnadene ved tap av natur måles i penger.

37 Naturen gir oss store verdier Oppsummert: Naturen under press Ofte billig å overforbruke natur Internasjonale studier MA 2005 TEEB * Verdier av naturens goder må være synlige for alle som tar beslutninger

38 Økosystemet skog

39 Avveininger bør være slik at de sikrer robuste økosystem over tid Avveininger over tid (kommende generasjoner) Avveininger i rom (kostn. og gevinster- i land/uland) Avveininger mellom økosystemtjenester Avveininger mellom interessenter

40 Eksempel fra økosystemet skog avveininger og valg mellom økosystemtjenester

41 Verdisetting Noen verdier kan kronesettes, mens andre verdier bare kan beskrives.

42 Et skoleeksempel «oppdraget» Vestmyra skole Fauske kommune

43 Området i og rundt Svartvatnet i Tortenlia i Fauske kommune

44 Området kartlegges gjennom feltarbeid og datainnsamling. Formålet med feltarbeidet er å kartlegge biologisk mangfold, og økosystemet i området. Datainnsamlingen bør også ta sikte på å kartlegge folks og næringslivets bruk av området. Dette kan gjøres gjennom intervjuer, spørreskjema, rapporter, og datainnsamling fra nettet. Datainnsamlingen skal i tillegg suppleres med å vurdere hvilket uutnyttet potensiale området har. Data fra feltarbeidet og datainnsamling sorteres inn under de ulike er perspektivene av bærekraftig utvikling: sosial, miljø og økonomi.

45 Elevene får så et oppdrag fra kommunen Elevene får så et oppdrag fra kommunen: det vurderes å endre området og ta det i bruk til andre formål enn det har i dag. Velg en av problemstillingene nedenfor, evt. gi ulike grupper av elever ulike problemstillinger. Dersom skolen har et realistisk område hvor bruken diskuteres, kan det brukes. Denne oppgaven skal gjøres gruppevis (3-4 elever)

46 Oppdraget, oppsummert 1. Elevene skal gjennom feltarbeid og datainnsamling kartlegge og bli kjent med et naturområde i skolens nærmiljø. 2. Kunnskapen fra feltarbeidet og datainnsamling skal de bruke til å vurdere hvilke verdier området kan ha. 3. De får deretter en fiktiv problemstilling om at området skal endres og tas i bruk til noe annet enn det det er i dag. 4. Elevenes oppgave er å vurdere argumenter for og i mot endringen og til slutt gi en anbefaling til kommunen ut i fra en bærekraftig utvikling.

47 Ulike elevbesvarelser Svartvannet elevprodukt nøytral.docx Svartvannet neg elevprodukt.docxsvartvannet positivt elevprodukt.docx nordreisa elevprod.docxreisa elevprodukt.docx

48 Flerfaglighet/tverrfaglighet

49 Jeg kan vurdere om et område er bærekraftig ut i fra begrepet miljø. Elevenes målsettinger: Forskerspiren: Jeg vet hva en hypotese er. Jeg kan presentere en forskerrapport i etterkant av ekskursjonen. Mangfold i naturen: Jeg vet hva begrepene oligotrof, dystrof, mesotrof og eutrof betyr. Jeg vet hva en næringskjede og et næringsnett er, og kan komme med et eksempel på en næringskjede i Svartvatnet. Jeg vet hva et økosystem er. Jeg kan gjenkjenne et bestemt utvalg av 3 insekter, to smådyr og to fugler som man normalt sett finner i eller ved et ferskvann. Jeg kan fortelle om to egenskaper som alger og dyr i ferskvann må ha for å kunne overleve der et helt år. Jeg kan måle temperatur og ph-verdi i ferskvatnet ved hjelp av digitale instrumenter. Jeg vet hva en biotisk faktor og en abiotisk faktor er. Jeg kan komme med et eksempel på hvordan en abiotisk faktor påvirker livet i ferskvatnet.

50 Samfunnsfag: Jeg kan forklare hva bærekraftig utvikling er. Jeg kan gi to eksempler på hvordan bærekraftig utvikling vil gjøre at det omtrent er det samme livskraftige økosystemet år etter år. Jeg kan opptre bærekraftig når jeg besøker Svartvatnet på ekskursjonsdagen. Jeg kan gi eksempler på at ferdsel, ulike inngrep og forurensing kan true den bærekraftige utviklingen i og rundt Svartvatnet. Jeg kan gi eksempler på hvordan mennesker kan høste av naturen i og rundt Svartvatnet. Jeg kan fortelle om det finnes uutnyttede ressurser i området og gi eksempler på dette dersom dette finnes. Jeg kan gi eksempel på hvordan besøk i friluftsområder kan gi naturglede og ønske om å bruke naturen oftere. Jeg vet at naturglede er bra for vår psykiske helse. Jeg kan vurdere om et område er bærekraftig ut i fra begrepene sosial og økonomi.

51 Norsk: Jeg kan skrive en tekst der jeg beskriver en miljøtrussel mot Svartvatnet. Jeg kan skrive en tekst der jeg argumenterer for og i mot en endring av området i og rundt Svartvatnet ved å ta utgangspunkt i det jeg vet om området i dag.

52 Kan dette være inspirasjon til eget prosjekt?

53

54 Allmenningens tragedie Begrep brukt innenfor samfunnsøkonomi for å beskrive fenomener der det som er rasjonelt for den enkelte er uheldig for samfunnet samlet sett fordelen med å sende dyr på beite tilfaller den enkelte bonde kostnad som deles med alle bøndene

55 Allmenningens tragedie Begrep brukt innenfor samfunnsøkonomi for å beskrive fenomener der det som er rasjonelt for den enkelte er uheldig for samfunnet samlet sett fordelen med å sende dyr på beite tilfaller den enkelte bonde kostnad som deles med alle bøndene tilbake

56 Intro til elevutbytte i vårt prosjekt Workshop og veiledning

57 OPPSUMMERING 10:00 Velkommen og informasjon v/eli Introduksjon til dagens tema: Tverrfaglighet v/olaug Vetti Kvam 10:30 Gruppearbeid: Wicked problems. Dele erfaringer fra arbeid på skolene. 11:30 Lunsj 12:30 Todelt økt: Utforskende læring (for nye natursekkskoler) v/eli Tverrfaglig undervisning (for erfarne skoler) v/olaug Vetti Kvam 13:45 Du, skulle ikke vi hatt lesestund nå? En hverdagshistorie om elever som reflekterer rundt tverrfaglighet. Olaug 14:00 Naturens goder. Eli 14:45 Introduksjon til elevutbytte: Hvilke kompetanser vektlegger vi i prosjektene? 15:00 Workshop og veiledning: Elevutbytte i vårt prosjekt. 15:45 Oppsummering og avslutning 16:00 Slutt

58 Vel hjem