RINGERIKE SKYTTERLAG VÅGÅRD SKYTEBANE MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE MED TILTAKSPLAN

Transkript

1 RINGERIKE SKYTTERLAG VÅGÅRD SKYTEBANE MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE MED TILTAKSPLAN

2 ADDRESS COWI AS Hasleveien 10 Postboks 6875 Rodeløkka 504 Oslo TEL WWW cowi.no RINGERIKE SKYTTERLAG VÅGÅRD SKYTEBANE MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE MED TILTAKSPLAN OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 01 VERSJON 02 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Vegard Ulland KONTROLLERT Øyvind Weholt GODKJENT Vegard Ulland

3 3 INNHOLD 1 Innledning 6 2 Områdebeskrivelse Tiltaksområdets beliggenhet og berggrunn Berggrunn og løsmasser Grunnvann Flora og fauna 9 3 Beskrivelse av skytebanen Standplass Nedre skråning Foran 300 m skivevoll Skivevoller 300 og 600 m bane Baneløp Kulefangervoller Innslagsområde 600 meter banen 11 4 Akseptverdier 12 5 Kartleggingsstrategi Skytebaner generelt Kartlegging Vågård skytebane 13 6 Resultater Måling med XRF Resultater fra flater meter banen Området foran skivevollen Innslagsområdet 600 meter banen Sammenfatning flater 17

4 4 6.3 Resultater fra voller Skivevollen 300 m Kulefangervollene 300 m meterbanen Nedre skråning Skivevoll 600 meter banen Oversikt over tilstandsklasser på ulike områder 25 7 Vurdering av tiltak 26 8 Tiltaksplan meter banen Området foran skivevollen Skivevollen Kulefangervoll Kulefangervoll meter banen Nedre skråning Nedre skråning Nedre skråning Nedre skråning meter banen Skivevoll Innslagsområdet (venstre, høyre og bak) Kreosotimpregnert trevirke Massedisponering Mellomlagring Sikring, beredskap og kontrolltiltak Sikring og beredskap ved utgraving Kontroll under og etter tiltaket Kontroll av resipienten ved gjennomføring av tiltak Kvalifikasjoner Tidsplan Sluttrapport 30 9 REFERANSER 31 Bilag A Koordinater 32 Bilag B Analyseresultater fra Eurofins 33 Bilag C Sjekkliste gjennomføringsfasen 37

5 5

6 6 1 Innledning COWI AS har på oppdrag for Ringerike skytterlag gjennomført en miljøteknisk kartlegging av Vågård skytebane i Ringerike kommune. Skytebanen er tidligere benyttet av Forsvaret og brukes nå av Ringerike Skytterlag. Skytebanen ligger inntil Hensmoen industrifelt. COWI har tidligere gjennomført en miljøtekniske kartlegging av deler av skytebanen for Spenncon Rail AS. Denne delen av skytebanen er omregulert til kontor- og industriformål. Området som nå er kartlagt for Ringerike skytterlag skal videreføres som skytebane og skytebaneområdet skal utvides. Med bakgrunn i resultater fra kartleggingen er det også utarbeidet en tiltaksplan iht kap. 2 i forurensningsforskriften. Tiltaksplanen fremgår av kap. 4 i denne rapporten.

7 7 2 Områdebeskrivelse 2.1 Tiltaksområdets beliggenhet og berggrunn Tiltaksområdet ligger nord for Hønefoss og omfatter vestre deler av Hensmoen industriområde, se Figur 1. Figur 2 viser hvilken del av skytebanen som er regulert om til industri og hvilken del som er kartlagt i denne rapporten. Området er på ca. 20 mål. Figur 1. Tiltaksområdets beliggenhet (blå sirkel) (kilde:

8 8 Figur 2. Flyfoto fra Vågård skytebane. Kilde: På flyfotoet er det påtegnet omtrentlig areal for skytebaneområdetkartlagt tidligere for Spenncon Rail AS (blått område) og området som nå er kartlagt for skytterlaget (rødt område) Berggrunn og løsmasser Underliggende berggrunn i området består av leire, sand og grus (NGUs kartdatabase på nett). Løsmassekart fra NGU viser at løsmassene består av breelvavsetning. Kartleggingen viste at massene i området hvor skytebanen ligger består av i all hovedsak sand og grus, men også noe jord og stein. Det er også en del fjell i dagen Grunnvann Det ble ikke påvist grunnvann under kartleggingen. Det er registrert to grunnvannsbrønner sørøst for området (NGUs kartdatabase på nett). Se figur 3. Begge brønnene er iht. kartdatabasen benyttet til vannforsyning. Ut ifra kart kan det tyde på at ingen av brønnene ligger i nedslagsfeltet for skytebanen, og det forventes ikke at oppryddingsarbeidet vil ha påvirkning på grunnvannsbrønnene.

9 9 Figur 3. Kart som viser grunnvannsbrønneri området Flora og fauna Det er ikke kjent at det er foretatt en kartlegging av flora og fauna på området, men det er gjennomført en risikovurdering av flora for fauna for området i ROS-analysen /3/ som ble utarbeidet ifm omreguleringen av området fra skytebane til kontor og industriformål. I ROS-analysen står det at det i dag er små arealer i planområdet som er uberørt. Tilgjengelig informasjon viser at det ikke er registrert spesiell sårbar natur eller truede arter innenfor planområdet. Det er registrert noen arter på en kolle nordost for området. Dette gjelder: Vandrefalk (LC-livskraftig. Hønsehauk (NT-nær truet) Sædgås (VU-sårbar) Det forventes ikke at de planlagte oppryddingsarbeidene vil ha noen negativ effekt på naturmangfoldet. Dette under forutsetning av at det ikke tilføres rene masser til området som inneholder en uønskede arter, spesielt svartelistede arter.

10 10 3 Beskrivelse av skytebanen For den videre beskrivelsen av Vågård skytebane er det viktig å merke seg at skytebanen er delt i to deler (se figur 2). For den søndre delen er det tidligere gjennomført en egen kartlegging for Spenncon Rail AS, og utarbeidet en tilhørende tiltaksplan. Denne rapporten omfatter den nordre delen. I det følgende er det gjort en kort beskrivelse av aktuelle delområder. Figur 4 viser en oversikt over områder som er aktuelle å kartlegge på skytebanen. 3.1 Standplass Det er ikke standplass innenfor den delen av Vågård skytebane som denne tiltaksplanen omhandler. Tiltaksplanen utarbeidet for Spenncon Rail AS, datert , omhandler standplassene på Vågård skytebane. 3.2 Nedre skråning Det går en skråning langs hele området. Denne har tidligere blitt benyttet som kulefanger ved forskjellige anledninger. 3.3 Foran 300 m skivevoll Det ble undersøkt et flatt område rett i forkant av skivevollen for 300 meter banen. 3.4 Skivevoller 300 og 600 m bane Det er to skivevoller i området som omhandles av denne tiltaksplanen. Det er skivevoll for 300 meter banen og for 600 meter banen. 3.5 Baneløp Det var ikke baneløp hvor det var mulig eller aktuelt å ta prøver av innenfor den delen av Vågård skytebane som denne tiltaksplanen omhandler. Det er i dag et definert lavbrekk i sørvestre del av tiltaksområdet. Dette delområdet er innenfor det området som denne tiltaksplanen omhandler. Området består i hovedsak av sump og myr. Det ble påvist mye vann og vannspeil under feltarbeidet. Området ble ikke kartlagt da det ikke er sannsynlig at det har vært skutt i dette området. Området mellom kulefangervoll 300 m bane og skivevoll 600 m er ikke kartlagt siden det ikke er sannsynlig at det har vært skutt i dette området. Det var hogd ned mye skog i dette området, men det var fortsatt en god del trær, busker og kratt samt fjell i dagen. 3.6 Kulefangervoller Det er kulefangervoller for to baner på området som omhandles i denne tiltaksplanen. Det gjelder en kulefangervoll for 100 meter banen og to kulefangervoller for 300 meter banen.

11 Innslagsområde 600 meter banen Ved tidligere skyting på 600 meter banen har det ikke vært etablert en definert kulefanger (voll). Her har skytingen vært gjennomført ved at det skrånende terrenget har blitt benyttes som kulefanger. N Figur 4. Oversikt skive- og kulefangervoller, skråning, innslagsområde og området foran skivevoll 300 meter banen.

12 12 4 Akseptverdier Arealbruken for området som omfattes av denne undersøkelsen, vil ikke endres. Området skal fortsatt benyttes som skytebane, men terrenget må arronderes og det må graves i forurensede masser. For å karakterisere forurensningsgrad er det benyttet tilstandsklassene for forurenset grunn fra Miljødirektoratet veileder TA 2553/2009 /1/. Se tabell 1. Siden området fortsatt skal benyttes som skytebane er det forutsatt at kun masser som ligger over tilstandsklasse 5 skal saneres. Dette er masser som kan karakteriseres som farlig avfall og som må leveres til godkjent mottak for denne type masser. Masser i tiltaksklasse 1-5 kan benyttes på området i forbindelse med etablering av skive- og kulefangervoller for den nye skytebanen som skal etableres innenfor tiltaksområdet. Tilsvarende løsning er praktisert for Lygna skytefelt. Tiltaksplanen for Lygna ble utarbeidet av COWI for Forsvarsbygg/Skifte Eiendom i 2014, og godkjent av Miljødirektoratet. /3/ Akseptverdier som gjelder i denne planen tilsvarer de som er vist for tilstandsklasse 5 i tabell 1. Tabell 1. Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Konsentrasjoner i mg/kg TS. Tilstandsklasse Stoff Farlig Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig avfall Bly (Pb) < >2500 Kobber (Cu) < >25000 Sink (Zn) < >25000

13 13 5 Kartleggingsstrategi 5.1 Skytebaner generelt Som grunnlag for prøvetakingen er det anvendt FFIs "Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt", 05. november 2010, siste utgave. I tiden etter den ble utgitt har COWI gjennomført kartlegging og sanering av en rekke skytebaner og skytefelt av alle typer, i første rekke for Forsvarsbygg, men også private skytebaner. Den betydelige praktiske erfaringen som er blitt opparbeidet gjennom dette arbeidet har vist at den veiledende prøvetakingsstrategi som er beskrevet i FFIs veileder må nyanseres og i mange tilfelle forbedres. Dette innebærer behov for en mer omfattende prøvetaking både av baneløp og kulefangere. Det har dessuten vist seg viktig at det gjøres vurderinger fortløpende under feltarbeidet, noe som gjøre at prøvetakingen vil kunne avvike fra det som opprinnelig var beskrevet. FFIs veileder gir derfor en generell innføring og beskrivelse av hva som er viktig å ta hensyn til i prøvetakingen, men kan ikke benyttes som en fastlagt metodebeskrivelse for alle skytebaner og skytefelt. Skytebaner deles generelt opp i ulike delområder der de ulike delområdene normalt har ulik forurensningsgrad. De ulike delområdene er vist i Figur 5.. Figur 5. Stilisert skisse av skytebane. Hentet fra FFI sin veileder /2/. Skytebanen deles opp i følgende delområder som blir undersøkt for seg: Standplass Baneløp Skivevoll Kulefangervoll I tillegg er det aktuelt å kartlegge et areal i bakkant av kulefanger. De høyeste konsentrasjonene av forurensende stoffer vil være i kulefanger. Her kan konsentrasjonene, spesielt for bly, ligge langt over grensen for farlig avfall. Skivevollen kan også ha høye konsentrasjoner av bly, kobber, sink og antimon, dog mindre enn i kulefanger. Spesielt kulefangere er ofte påbygd og massen har blitt blandet over tid. Det er derfor ikke tilstrekkelig å ta prøver av overflaten. Prøvetaking i overflaten i 3 transekter, som angitt i FFIs veileder, har derfor ofte liten verdi, med mindre det kan forutsettes at vollene kun er forurenset i overflaten. Kartlegging av skivevoller og kulefangere gjøres vanligvis ved sjakting, eventuelt jordbor i mindre voller. 5.2 Kartlegging Vågård skytebane Det ble benyttet gravemaskin til å sjakte i skive-, kulefangere og nedre skråning. For overflateprøver ble det benyttet en prøvetakingskopp som tar blandprøver fra 0-5 cm dyp, samt spade i de områdene hvor det var mye grus og stein.

14 14 Det ble tatt prøve fra et rutemønster på 15x15 meter foran skivevoll for 300 meterbanen, og et rutemønster på 10x10 meter for tre områder bak skivevoll for 600 meterbanen. Disse tre områdene var flater hvor det ikke var etablert voller. Områdene er definert som innslagsområder. Se figur 4 og 16. For hver av rutene ble det tatt ut 12 delprøver til en blandprøve. Bakgrunnen for et rutemønster på 15x15 meter foran skivevoll for 300 meter banen var at denne størrelsen ble vurdert som mest hensiktsmessig på det aktuelle stedet. Det ble samlet inn jordprøver i rilsanposer. Et utvalg av prøvene (8 stk) ble sendt til analyse på laboratorium. Alle prøvene ble undersøkt med XRF. I sjaktene ble XRF benytte til målinger direkte på sjaktveggen. Punktene ble målt inn med håndholdt GPS. Koordinatene er vedlagt. Det lå en del kreosotsviller på området. Grovt antatt ca. 3 m³. Det var i hovedsak ved skivevoll 300 meter banen, samt noe som lå litt vest for skivevollen for 300 meter banen. Feltarbeidet ble gjennomført 17.november 2015 i oppholdsvær og ca. -2 grader C.

15 15 6 Resultater Resultater ble oppnådd med en kombinasjon av målinger med XRF og analyser av prøver ved akkreditert laboratorium (Eurofins AS). 6.1 Måling med XRF Det foreligger en betydelig erfaring med bruk av XRF. Siden pålitelighet av malingene er påvirket av prøvens fuktighet og innhold av organiske forbindelser, må målingene justeres med en faktor for a fa et resultat som er mest mulig sammenlignbart med analyseverdier. For prover med lavt vanninnhold og lavt innhold av organisk stoff viser erfaringer gjennom mange prosjekter at en faktor på 1,8 gir et akseptabelt resultat for en screeningundersøkelse eller for a anslå hvordan verdien ligger i forhold til akseptverdiene. I slike tilfeller vil XRF-målinger være tilfredsstillende i vurderingene, mens det i andre situasjoner må anvendes en høyere faktor som må bestemmes spesielt for de aktuelle massene ved statistisk sammenligning av XRF-målinger og analyser. I slike tilfeller, hvor usikkerheten er større, vil det vare hensiktsmessig a sende prøvene til analyse, med mindre XRF-verdiene er så lave at de åpenbart viser at verdiene er nådd. I masser med fuktighet >60% vil bruk av XRF ikke anbefales, og i masser med fuktighet % vil faktoren kunne ligge i omradet Prøvene fra Vågård skytebane ble ansett som relativt tørre, og for mange var dessuten innholdet av organiske forbindelser (TOC) lavt. For disse prøvene ble en faktor på 2 ansett som tilfredsstillende for å vurdere om akseptverdiene var overskredet. Siden erfaringene er at bly er den dimensjonerende parameter for skytebaner, og at akseptverdien for bly i dette tilfellet er 2500 mg/kg TS, vil en XRFverdi på 1250 mg/kg TS kunne anses som akseptabelt. Der det kun er benyttet XRF er verdiene korrigert med en faktor på 2 for å sammenligne med analyseverdier. 6.2 Resultater fra flater meter banen For 300 meterbanen ble et område på 15 x 15 meter foran skivevoll, skivevoll og kulefangervoller kartlagt. Bilde 1: Område foran skivevoll og kulefangervoller for 300 meter banen.

16 Området foran skivevollen For området foran skivevollen ble det tatt en blandprøve. Denne ble sendt til analyse og viste at området ligger i tilstandsklasse 5 for bly. Bilde 2: Foran skivevoll for 300 meterbanen Innslagsområdet 600 meter banen Innslagsområdet for 600 meter banen er her en naturlig stigning i terrenget bak skivevollen hvor det flere steder var fjell i dagen. Området ble delt i tre like områder. Rutene var på 10x10 meter og det ble tatt 12 delprøver i hver av rutene. Prøvematerialet ble tatt ut som en blandprøve. Siden massene inneholdt mye organisk materiale og hadde et høyt vanninnhold ble alle tre prøvene til analyse. Alle de tre rutene viste at massene må karakteriseres om farlig avfall. Bilde 3: Innslagsområdet bak skivevoll 600 meter banen

17 Sammenfatning flater Resultatene av kartleggingen for hvert område inklusiv voller er vist i tabell 2 og illustrert på figur 16. Bortsett fra svart, tilsvarer fargene de som er benytte for tilstandsklasser i veileder 2553/2009. Svarte ruter viser overskridelse av klasse 5 hvor masser må anses som farlig avfall. Detaljerte analyseresultater er vist bilag B. Tabell 2. Analyseresultater fra flate områder. Gitt som mg/kg TS. Prøvepunkt Pb Zn Cu TS, % SV 300 m ,3 SV 300 m FORAN ,6 TOC, % TS KV 300 m 1V ,1 0,49 NV ,2 95,5 KV 600 m bak ,5 KV 600 m H ,8 SV 600 m ,6 KV 600 m V , Resultater fra voller Skivevollen 300 m I skivevollen ble det gravd én sjakt. Det ble ikke registrert kulefragmenter i sjakta og det ble derfor vurdert at det var tilstrekkelig med en sjakt da massene ble vurdert som lite forurenset. Sjakta ble tatt sentralt i skivevollen, med bakgrunn i at det i dette området var skutt mest på denne banen. Bilde 4: Skivevoll for 300 meter banen.

18 18 0,5 m 1,0 m 1,0 m 2,0 m Figur 6. Resultater for bly-profil (mg/kg) av skivevoll 300 meterbane. Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier. Figur 6 viser resultater fra XRF-målingene at skivevollen er forurenset opp til tilstandsklasse 4. En blandprøve ble sendt til analyse og viste tilstandsklasse Kulefangervollene 300 m Kulefangervollene besto av to separate voller. Disse var sideforskjøvet, med bakgrunn i at det var etablert en vei mellom som ledet mot 600 meter banen. Det ble gravd to sjakter i hver av de to kulefangervollene. Kulefangervollene ble kalt 1 og 2. Voll nr. 1 var på venstre side sett i skyteretning. Det ble påvist betydelige mengder med kulefragmenter i begge vollene (se bilde 6). Bilde 5: Kulefangervoller for 300 meterbanen. Fra venstre KV venstre og KV høyre.

19 19 Bilde 6: Synlige kulefragmenter (grønn farge) i kulefangervollene for 300 meter banen. 0,5 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 1,0 m 1,5 m 2,0 m 2,0 m Figur 7. Resultater for blyprofil (mg/kg) av kulefangervoll 300 meterbane (KV 300 m 1 venstre). Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier. Figur 7 viser resultater fra XRF-målingene, korrigert med faktor 2, at kulefangervollen inneholder masser som kan karakteriseres som farlig avfall. En blandprøve ble analysert og viste at massene overskred klasse 5. 0,5 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 1,0 m 1,5 m 2,0 m 2,0 m Figur 8. Resultater for blyprofil (mg/kg) av kulefangervoll 300 meterbane (KV 300 m 1 høyre). Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier.

20 20 Figur 8 viser resultater fra XRF,-målingene korrigert med faktor, 2 at kulefangervollen inneholder masser som kan karakteriseres som farlig avfall. 0,5 m 1,0 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 1,5 m 2,0 m 2,0 m 2,5 m 3,0 m Figur 9. Resultater for blyprofil (mg/kg) av kulefangervoll 300 meterbane (KV 300 m 2 venstre). Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier. Figur 9 viser resultater fra XRF-målingene, korrigert med faktor 2, at kulefangervollen inneholder masser som kan karakteriseres som farlig avfall i deler av overflaten. 0,5 m 1,0 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 1,5 m 2,0 m 2,0 m 2,5 m 3,0 m Figur 10 Resultater for blyprofil (mg/kg) av kulefangervoll 300 meterbane (KV 300 m 2 høyre). Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier. Figur 10 viser resultater fra XRF-målingene at kulefangervollen inneholder masser som kan karakteriseres som farlig avfall i overflaten.

21 meterbanen For 100 meterbanen ble kulefangervollen kartlagt. Det ble gravd en sjakt i vollen (se bilde 7). Dette var en liten voll med ca. 10 meter bredde og ca. 2 meter høyde. Bilde 7: Kulefangervoll 100 meterbane. 0,5 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 1,0 m 1,5 m 2,0 m 2,0 m Figur 11: Resultater for bly-profil (mg/kg) av kulefangervoll for 100 meterbanen. Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier. Figur 11 viser resultater fra XRF, korrigert med faktor 2, viser at kulefanger inneholder masser som kan karakteriseres somfarlig avfall Nedre skråning Skråningen på nordøstsiden av lavbrekket ble det antatt at kunne være påvirket av skytingen. Skråning er kalt «Nedre skråning». Det ble sjaktet tre steder langs denne skråningen. I motsetning til

22 22 graving i vollene, ble det her gravd med gravemaskin fra toppen av skråningen og nedover. Dette med bakgrunn i at det ble vurdert som mest sannsynlig at innskuddsområdet var i øvre del av skråningen Bilde 8: Nedre skråning. Henholdsvis nr. 1, 2 og 3. Bildene er tatt fra topp skråning og ned. Nedre skråning 1 0,5 m 1,0 m 0,5 m Figur 12. Resultater for blyprofil (mg/kg) av Nedre skråning 1 (NV 1). Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier. Figur 12 viser resultater fra XRF målingene at Nedre skråning 1 er forurenset opp til tilstandsklasse 3. Blandprøven analysert på lab viste tilstandsklasse 2.

23 23 Nedre skråning 2 0,5 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 1,0 m 1,5 m 2,0 m 2,0 m Figur 13. Resultater for blyprofil (mg/kg) av Nedre skråning 2 (NV 2). Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier. Figur 13 viser resultater fra XRF målingene at Nedre skråning 2 er forurenset opp til klasse farlig avfall. Nedre skråning 3 0,5 m 0,5 m 1,0 m 1,5 m 1,0 m 1,5 m 2,0 m 2,0 m Figur 14. Resultater for blyprofil (mg/kg) av Nedre skråning 3 (NV 3). Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier. Figur 14 viser resultater fra XRF målingene at Nedre skråning 2 er forurenset opp til klasse farlig avfall.

24 Skivevoll 600 meter banen Da det ikke var mulig å få gravemaskin inn til dette området, ble sjakta i skivevoll håndgravd. Figur 15. Resultater for bly-profil (mg/kg) av skivevoll 600 meterbanen (SV 600 m). Blyverdiene er omregnet fra XRF- til labverdier. Figur 15 viser resultater fra XRF målingene at skivevoll 600 meterbanen er forurenset opp til klasse farlig avfall. Bilde 9: Skivevoll 600 meter banen

25 Oversikt over tilstandsklasser på ulike områder Figur 16 viser resultatet av kartleggingen, illustrert ved farger som tilsvarer tilstandsklasser. Figur 16. Oversikt over forurensingsnivåetav bly i kule- og skivevollene og området foran skivevoll 300 m bane. Vollene/ områdene er fargekodet er iht. helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (TA-2553, SFT, 2009) samt med svart farge der det er overskridelser av klasse 5. XRF-verdiene for bly er korrigert med faktor 2 for å sammenligne med analyseverdier.

26 26 7 Vurdering av tiltak Det er funnet forurensninger i løsmassene som overskrider tilstandsklasse 5. Masser som overskrider tilstandsklasse 5 må saneres og leveres til godkjent mottak for denne type forurensede masser. Dersom masser fra prøvepunkt som overskrider normverdiene (tilstandsklasse 1) skal transporteres ut av tiltaksområdet, må også disse massene leveres godkjent deponi for forurensede masser. Hvis masser skal tilføres tiltaksområdet, må disse oppfylle kravene til tilstandsklasse 1 som er kravet til rene masser. Området ligger på en rygg og har iht. NVEs NEVINA avrenning mot sørøst (se figur 17). Figur 17. Avrenning fra skytebaneområdet. Kilde: nevina.nve.no. Avrenning for området ledes til et nett av bekker som renner sørøstover og til slutt ender opp i Randselva. I tiltaksplanen er det beskrevet rutiner som skal følges for at det skal unngå uakseptabel spredning under gjennomføring av tiltaket. Punktet i starten av bekkesystemet vil følges opp forløpende med både visuelle vurderinger, målinger av turbiditet og stikkprøver av bly under anleggsarbeidene. Det anses som generelt liten risiko for spredning av forurensning under anleggsarbeidene, forutsatt at tiltaksplanen følges.

27 27 8 Tiltaksplan Resultatet av analyser av jordprøver viser at det kreves en tiltaksplan for håndtering av forurensede jordmasser. Innhold av bly er dimensjonerende for oppryddingen og videre tiltaksbeskrivelse baserer seg på resultater målt for bly. Sjekkliste for gjennomføringsfasen er vist i vedlegg C. Oppryddingsarbeidet av vollene og delområdene vil følges opp av miljørådgiver. Det vil benyttes XRF for å avgrense forurensningene, og det vil tas sluttprøver som sendes akkreditert laboratorium for å kontrollere at gjenliggende masser ligger innenfor klasse 5. Under er det beskrevet områdene der det er behov for tiltak meter banen Området foran skivevollen Massene ligger i tilstandsklasse 5 og kan gjenbrukes i skive- og/eller kulefangervoller på den nye skytebanen Skivevollen Massene ligger under tilstandsklasse 5 og kan gjenbrukes i skive- og/eller kulefangervoller på den nye skytebanen Kulefangervoll 1 Massene i deler av vollen ligger i klasse farlig avfall. Disse massene må leveres til godkjent deponi. Det må graves ned ca. 0,5 meter i vollen (i skuddretningen). Kartleggingen indikerer at resterende masse kan gjenbrukes i skive- og/eller kulefangervoller på den nye skytebanen. Dette må imidlertid dokumenters nærmere under saneringen Kulefangervoll 2 Massene i deler av vollen ligger i klasse farlig avfall. Disse massene må leveres til godkjent deponi. Det må graves ned ca. eter i vollen (i skuddretningen). Kartleggingen indikerer at resterende masse kan gjenbrukes i skive- og/eller kulefangervoller på den nye skytebanen. Dette må imidlertid dokumenters nærmere under saneringen meter banen Massene i deler av vollen ligger i klasse farlig avfall. Disse massene må leveres til godkjent deponi. Det må graves ned ca. 0,2 meter i vollen (i skuddretningen). Kartleggingen indikerer at resterende masse kan gjenbrukes i skive- og eller kulefangervoller på den nye skytebanen. Dette må imidlertid dokumenters nærmere under saneringen.

28 Nedre skråning Nedre skråning 1 Massene ligger under tilstandsklasse 5 og kan gjenbrukes i skive- og/eller kulefangervoller på den nye skytebanen Nedre skråning 2 Massene i deler av vollen ligger i klasse farlig avfall. Disse massene må leveres til godkjent deponi. Det må graves ned ca. 0,5 meter i vollen (i skuddretningen). Kartleggingen indikerer at resterende masse kan gjenbrukes i skive- og/eller kulefangervoller på den nye skytebanen. Dette må imidlertid dokumenters nærmere under saneringen Nedre skråning 3 Massene ligger i tilstandsklasse 5 og kan gjenbrukes i skive- og/eller kulefangervoller på den nye skytebanen meter banen Skivevoll Massene ligger i tilstandsklasse 5 og kan gjenbrukes i skive- og/eller kulefangervoller på den nye skytebanen. Med bakgrunn i at et punkt for XRF viste farlig avfall, vil det tas supplerende prøver av denne vollen under saneringen Innslagsområdet (venstre, høyre og bak) Massene ligger i klasse farlig avfall. Det antas at masser må fjernes ned til ca. eter. Det er mye fjell i dagen og gravingen må tilpasses dette. Massene må leveres godkjent deponi. 8.5 Kreosotimpregnert trevirke Flere steder på området er det registrert kreosotimpregnert trevirke. Det er blant annet mye av dette i skivevoll 300-meterbane. Kreosotimpregnert trevirke må leveres godkjent mottak. 8.6 Massedisponering Før gravearbeidet startes opp vil det foretas oppmerking i felt av områdene som omfattes av tiltaket. Oppmerkingen baseres på tiltaksområdene vist på kartene i Figur 16. Estimat på mengde masser som må fjernes fra tiltaksområdet er vist i Tabell 3. Da er det forutsatt at masser i TKL 5 eller lavere kan benyttes på området. Estimater av masser i voller er mer usikkert og vil kunne endre seg etter kontroll under saneringen.

29 29 Tabell 3. Estimat på mengder i klasse farlig avfall som skal fjernes fra Vågård skytebaner. Område Tiltaksgrense Pb (mg/kg) Areal forurenset (m 2 ) Mektighet (m) Volum (m 3 ) Kulefangervoll m bane ,5-1,0 60 Kulefangervoll m bane ,3 18 Kulefangervoll 100 m bane ,3 6 Nedre skråning ,5 25 Nedre skråning ,3 15 Innslagsområdet 600 m bane ,3 90 Totalt (inkl. 30 % tillegg for usikkerhet i mengder) Ca. 278 Massene skal leveres godkjent mottak. Siden massene som skal fjernes overstiger grenseverdien for tilstandsklasse 5, må en være oppmerksom på at dette massevolumet må deklareres og leveres til deponi som har godkjennelse for denne type masser. I tillegg til målt innhold av totalt organisk karbon (TOC), vil mottaket kunne stille krav til utlekkingstester. Dette må i så fall gjennomføres under første fase av anleggsarbeidene. Analysen for TOC i de sandige massen ligger under 1 %, men for de organiske massene (kulefangervoll 600 m bane) så høyt som 20 %. Det må undersøkes hvilket deponi som kan motta masser med en så høy TOC. 8.7 Mellomlagring Det er forutsatt at det vil være behov for mellomlagring av forurenset masse. Mellomlagring vil kunne skje på avsatt område etter nærmere anvisning. For å unngå forurensning skal bunnen i mellomlageret ha tett duk som skiller forurenset masse fra naturlig grunn. Masser som er lagret skal være tildekket med presenning under nedbør, og når det ikke er arbeid på området. Det skal i tillegg bygges opp en voll på ca. 20 cm rundt mellomlageret for å hindre at avrenning sprer forurensning fra massene. For å redusere risiko for spredning av forurensninger i massene, skal masser på mellomlager transporteres til sluttmottak så snart som mulig. 8.8 Sikring, beredskap og kontrolltiltak Sikring og beredskap ved utgraving Entreprenøren forplikter å utarbeide en beredskapsplan som skal omfatte tiltak og varslingsrutiner dersom det påtreffes uforutsette forurensninger i grunnen eller det oppstår akutt fare for spredning av forurensning. Det må videre sørges for at graveområdet avskjermes for tredjeperson med skilting og sperreanordninger. Lastebil bør være tildekket under transport for å forhindre spredning ved støving og avrenning fra lasteplanet Kontroll under og etter tiltaket Målingen skal fortrinnsvis gjøres på blandprøve som består av 12 delprøver.

30 30 Under oppgravingen vil det bli benyttet XRF-instrument for løpende å påvise forurensning og for kontroll av resultatet. Dersom det blir påvist konsentrasjoner dypere ned enn først antatt, vil det bli gravd dypere. Kontrollen kan medføre at områdene utvides. Det vil bli brukt XRF til å kontrollere om masser overskrider grensen for farlig avfall. Ved etterkontroll på flate partier skal det innenfor hvert graveområde utføres kontrollmålinger av overflaten med XRF i et rutemønster på ca. 5x5 m eller ca. 25 m². Hvis etterkontrollen med XRF ikke påviser konsentrasjoner over akseptverdien for bly, skal det tas sluttkontroll i overflaten på det ferdige området der det fortrinnsvis tas ut 1 jordprøve i et rutemønster på ca. 10x10 m eller pr. 100 m 2. Dette utføres for å verifisere måleresultater som er funnet med XRF i etterkontrollen. Kontrollen under og etter tiltaket skal utføres av personell med tilfredsstillende kompetanse. Hvis uforutsette situasjoner skulle oppstå, hvor det oppdages forurensede masser av en type som ikke tidligere er påvist i kartleggingen, skal massene sjekkes ut i henhold til utarbeidet sjekkliste, gitt i bilag C. For å bekrefte utført sjekk vil sjekklisten dateres og signeres av det personell som utførte sjekken. Ansvarlig person vil i slike situasjoner bli kontaktet umiddelbart. Uttak av supplerende kontrollprøver vil bli vurdert Kontroll av resipienten ved gjennomføring av tiltak Før tiltaket settes i gang skal det tas prøve i starten av bekkesystemet som leder overvann fra området mot øst. Dette for å se på vannkvaliteten før arbeidene starter. Det skal tas nødvendige prøver av bekkevannet for å kontrollere at det ikke skjer en tydelig forverring av vannkvaliteten under saneringen. Dette utføres ved visuell kontroll og som dokumentasjon skal det tas prøve en gang i uken i kontrollpunkt i starten av bekken (se rød markering figur 17). Før tiltak igangsettes skal det utarbeides en prosedyre for hva som skal gjøres ved uakseptable utslipp til resipienten. 8.9 Kvalifikasjoner Tiltaket skal gjennomføres av entreprenør av foretak som kan dokumentere at de har tilstrekkelig faglig kompetanse med tilsvarende opprydding av forurenset grunn. Kontrollen under og etter tiltaket skal utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse Tidsplan I denne fasen av planleggingen er det vanskelig å kunne si eksakt når arbeidene vil gjennomføres. Foreløpig planlegging tilsier ønsket anleggsstart august 2016 og en anleggstid på ca. 3 uker. Med bakgrunn i usikkerhet om anleggstid vil Fylkesmannen informeres når det er endelig fastsatt tid for anleggsgjennomføring Sluttrapport Etter at saneringsarbeidet er gjennomført skal det utarbeides en sluttrapport som sendes Fylkesmannen.

31 31 9 REFERANSER /1/ Klif 2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Rapport Klima- og forurensningsdirektoratet. TA 2553/2009. /2/ FFI, 2010: Veileder for undersøkelse, risikovurderinger, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt. FFI-rapport 2010/00116, rev /3/ COWI, 2014: Lygna skytefelt. Miljøteknisk undersøkelse og tiltaksplan.

32 32 Bilag A Koordinater Tabellen viser koordinatene til prøvetakingspunktene og -sektorene. Punktene er målt inn med håndholdt GPS med usikkerhet på 2 meter for alle punktene, bortsett fra punktene i 600 meterbanen hvor usikkerhet er på 4 meter. For rutene er punktet er tatt i senter rute. For sjaktene i senter sjakt. Prøvepunkt SV 300 m KV 300 m 1 V KV 300 m 1 H KV 300 m 2 V KV 300 m 2 H KV 100 m NV 1 NV 2 NV 3 SV 600 m KV 600 m venstre KV 600 m høyre KV 600 m bak X Y X Y X Y X Y X Y X Y X Y X Y X Y X Y X Y X Y X Y Koordinater

33 33 Bilag B Analyseresultater fra Eurofins

34 34

35 35

36 36

37 37 Bilag C Sjekkliste gjennomføringsfasen JA NEI Sjekk av masseri gravegrop Mørke/glinsendemasser Funnav fat eller lignende Oljelukt underarbeidene Annenlukt Skinnerpåvanni gravegrop Vedlagt dokumentasjon(bildenr.etc.) Sjekk utført : Dato Sign.