RAPPORT. Tiltaksplan NAMSOS SKYTEBANE Sendt til: Namsos skytterlags avviklingsstyre v/roger Larsen og Svein Knagenhjelm

Transkript

1 NAMSOS SKYTEBANE Tiltaksplan Sendt til: Namsos skytterlags avviklingsstyre v/roger Larsen og Svein Knagenhjelm RAPPORT Rapport nummer

2 Innholdsregister 1.0 BESKRIVELSE AV DET AKTUELLE OMRÅDET Beskrivelse av skytebanen og kort historikk Eiendomsgrenser Topografi, nedbørfelt, vassdrag, verneområder og forurensing REDEGJØRELSE FOR AREALBRUK PÅ KORT OG LANG SIKT, OG MULIGE HELSE- OG MILJØKONFLIKTER Bruk av nærliggende områder TILSTANDSKLASSER OG AKSEPTKRITERIER Kriterier for jord Kriterier for vann Ønskede tilstandsklasser GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER Undersøkelse NIVA avrenning, Undersøkelse prebio jord, Undersøkelse prebio vann, Miljøteknisk grunnundersøkelse Golder, RISIKOVURDERING OG UTLEKKINGSBEREGNING Utvidet risikovurdering for miljø Utvidet risikovurdering for 100 m voll Utvidet risikovurdering for 300 m voll TILTAK FOR OPPRYDDING AV FORURENSET GRUNN Vurdering av baneløp Alternative tiltak for baneløp Anbefalt tiltak for kulefangervoller (100 m og 300 m bane) Alternative tiltak for kulefangervoller Anbefalt tiltak for elgbane Alternative tiltak for oppfølging av elgbane Anbefalt tiltak for fjellskråning (målområder for 600 m bane) Alternative tiltak for fjellskråning FREMDRIFTSPLAN FOR ANBEFALT TILTAK KONTROLL, OVERVÅKING OG BEREDSKAP Rapport nr i

3 8.1 Tiltak for å hindre spredning av forurensing Disponering av forurensede masser Dokumentasjon for bruk av godkjente foretak RAPPORTERING/VERIFISERING AV TILTAKET SAKENS PARTER REFERANSER TABELLER Tabell 1. Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn, for stoffene kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn). Tilstandsklasser for antimon (Sb) er hentet fra veileder fra FFI /13/ Tabell 2. Akseptkriterier for grunn for forskjellige eksponeringskategorier /5/ Tabell 3. LBRL (Lowest Biological Risk Limit) for beskyttelse av resipient Tabell 4. Klifs tilstandsklasser for noen tungmetaller målt i vann Tabell 5. Drikkevannsforskriftens grenseverdier for de aktuelle tungmetallene... 6 Tabell 6. Helsebaserte akseptkriterier for LNF-områder der fri ferdsel og opphold utgjør størst risiko for eksponering /13/ Tabell 7. Resultater fra utvidet risikovurdering for 100 m voll Tabell 8. Resultater fra utvidet risikovurdering for 300 m voll Tabell 9. Grovt estimat for mengde forurensede masser i de aktuelle områdene FIGURER Figur 1. Oversiktskart som viser lokalisering av Namsos skytebane Figur 2. Oversiktskart over Namsos skytebane Figur 3. Akseptkriterier for boligområder VEDLEGG A Kart over Namsos skytebane med prøvetakingspunkter Rapport nr ii

4 INNLEDNING Klif har gitt pålegg til Namsos skytterlags avviklingsstyre om å utarbeide en tiltaksplan for Namsos skytebane ('Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for opprydding i forurenset grunn ved tidligere Namsos skytebane', adressert til Namsos skytterlags avviklingsstyre, datert ). Golder Associates (Golder) har på vegne av Namsos skytterlags avviklingsstyre utarbeidet denne tiltaksplanen. Golder har tidligere blitt engasjert av Namsos skytterlags avviklingsstyre for miljøoppfølging av Namsos skytebane, og gjennomførte da en miljøteknisk grunnundersøkelse av skytebanen /1/. Tiltaksplanen har ett oppsett som følger pålegget fra Klif, der det bl.a. er satt krav til at det skal redegjøres for et anbefalt tiltak, samt diskuteres alternative tiltak. Golder anbefaler at det etter beslutning om hvilke tiltak som skal gjennomføres utarbeides et kompletterende dokument der det valgte tiltaket beskrives mer detaljert slik at utførende entreprenør får mer konkrete retningslinjer å forholde seg til. Pålegget fra Klif ble utstedt , med frist for innlevering av tiltaksplan satt til Det har ikke vært mulig å utføre noen supplerende prøvetakinger før innlevering av denne tiltaksplanen, grunnet frost og tele. Anbefalt supplerende prøvetaking er tatt opp i kap BESKRIVELSE AV DET AKTUELLE OMRÅDET Namsos skytebane ligger på sørsiden av Namsen, sørøst for Namsos sentrum og sørvest for Namsos lufthavn, se Figur 1. Namsos skytebane Figur 1. Oversiktskart som viser lokalisering av Namsos skytebane. 1.1 Beskrivelse av skytebanen og kort historikk Skytebanen i Namsos har vært i bruk siden 1920 frem til Forsvaret har i en årrekke leid skytebaneanlegget av Namsos skytterlag. Anlegget består av en 100 m bane og en 300 m bane. Det har tidligere vært en kulefangervoll for elgbane, rett sør for 100 m kulefangervoll, og en 200 m kulefangervoll mellom 100 m og 300 m kulefangervoll. Det har også tidligere vært en 600 m bane hvor det har blitt skutt over 300 m vollen, med innslag i fjellsiden bak. For plassering av banene vises det til Figur 2. Rapport nr

5 Nedslagsfelt for 600 m bane Antatt område for 200 m voll 100 m voll Standplass 300 m voll Tidligere elgvoll Figur 2. Oversiktskart over Namsos skytebane. 100 m banen: 100 m banen har vært brukt frem til høsten Baneløpet på 100 m banen har begynt å gro igjen, med 3-4 m høye trær på deler av baneløpet. I forbindelse med bygging av boliger ved siden av standplassen har halvparten av baneløpet nærmest standplass blitt dekket med tilført materiale (grus og stein). Skivevollen, som bestod av en betongmur, ble fjernet i Jorden som dekket betongmuren har blitt jevnet ut slik at det har blitt et ca. 4 m bredt platå foran kulefangervollen. Massene i 100 m kulefangervollen, og den tidligere skivevollen, består av masser fra 300 m vollene. Massene ble kjørt over til 100 m vollene da skytebanelengden ble redusert fra 300 til 100 m i Elgbanen: Det har tidligere vært en elgbane, med kulefangervoll, rett sør for 100 m kulefangervollen. Vollen har blitt jevnet ut, så det er nå en åpen plass som viser hvor elgbanen har vært. 200 m bane: Det har også blitt skutt på en 200 m bane, med tilhørende voller rett nord for baneløp for 300 banen Voller fra 200 m banen skal ha blitt planert ut på 1960-tallet, og arealet er nå en del av det dyrkede arealet i området. /15/ 300 m banen: 300 m banen var sist i bruk i 1999 da leieavtalen med grunneier opphørte. Baneløpet, som er en fortsettelse av 100 m baneløpet, går delvis over en åker og dels over et område hvor det nå er tett kratt/skog (som har vokst opp siden banen ble tatt ut av bruk i 1999). En grusvei som kommer fra standplassen, kommer inn i baneløpet i nivå med 100 m vollen, og går så frem til 300 m vollen. Skivevollen på 300 m banen har bestått av to betongmurer, den ene ble satt opp i 1949, og den andre på 1970-tallet. Begge murene ble fjernet våren Armeringsjern ble tatt ut, og resten av betongmassene ble gjenbrukt på stedet (jevnet ut). Rapport nr

6 600 m banen: Bak kulefangervollen til 300 m banen ligger en åker. Bak åkeren stiger terrenget mot en fjellknaus (Lonholklumpen), og her skal det ha vært målområde for en 600 m bane. 600 m banen skal ha vært lite brukt, og kun frem til Det var ved befaring i 2010 /1/ ingen synlige rester etter voller eller blinker/skivearrangementer i fjellsiden 600 m fra standplass. 1.2 Eiendomsgrenser Namsos skytterlag står som eier til deler av den tidligere skytebanen, men har også leid rett til å ha kulefang på eiendomen til Alfred Skogmo. Baneløp for 100 m banen går på eiendom med gnr./bnr. 20/354. Kulefangervoll for 100 m banen står på eiendom med gnr./bnr. 20/501, som er tenkt videreført som landbruk-, natur, og friluftsområde (LNFområde). Det har tidligere vært en kulefangervoll for elgbane, rett sør for 100 m kulefangervoll. Denne står på eiendom med gnr./bnr. 20/159 (solgt til Hinett Eiendom), som er satt av til boligformål. Kulefangervoll for 300 m banen står på eiendom med gnr./bnr./fnr. 20/5/121 og målområde for den tidligere 600 m banen i fjellskråningen bak 300 m vollen ligger på eiendom med gnr./bnr. 20/5 som begge eies av Alfred Skogmo. Det foreligger ikke noen planer om å endre bruk av disse områder fra dagens, slik at områdene er tenkt videreført som landbruk-, natur, og friluftsområde (LNF-område). 1.3 Topografi, nedbørfelt, vassdrag, verneområder og forurensing I de sydvestre delene av skytebaneområdet er det torv og myr, mens det i midtre del er dels hav- og fjordavsetninger og dels elveavsetninger. I den østre delen av banen, og spesielt i målområde for 600 m banen, er det bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Berggrunnen består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt /2/. Namsos har en årsmiddelnedbør på 1340 mm/år /16/. Terrenget for skytebanen er flatt, og området er drenert med diker. Det er dermed kun nedbør som faller ned over skytebanen som vill kunne vaske ut forurensing til grunnvann og overflatevann. Det er ikke registrert noen grunnvannsbrønner i en radius av 2 km fra skytebanen. Men området er markert som en betydelig grunnvannsressurs /8/. Skytebanen drenerer til Namsen, en nasjonal lakseelv, rett før denne renner ut i Namsfjorden i Straumhylla. Namsen ligger ca. 300 m nord for skytebanen, og er ved dette punktet karakterisert med tilstand 'god' i Vann-nett. Bekken som drenerer skytebanen, og som renner ut i Namsen, er karakterisert med tilstand 'dårlig' i Vann-nett /18/. Det er ikke verneområder innen en radius på 5 km fra skytebanen. Men elvebredden der bekken som drenerer skytebanen renner ut i Namsen, er markert som en nasjonalt og regionalt viktig naturtype. Området består av strandeng og strandsump med forekomst av storlom, andefugler og vade-, måke- og alkefugler /2/. Utløpet av Namsen er også markert som svært viktig bløtbunnsområde i strandsonen, samt at Straumhylla er markert som viktig pga. strandeng og strandsump /3/. 100 m vollen og 300 m vollen er registrerte som forurensede områder i tilstandsklasse 3 i Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) database for forurenset grunn (lokalitetsnummer og ). I øvrig er det innenfor en radius av 2 km fra skytebanen, på samme side for Namsen, ikke registrert forurensede områder /6/. Rapport nr

7 2.0 REDEGJØRELSE FOR AREALBRUK PÅ KORT OG LANG SIKT, OG MULIGE HELSE- OG MILJØKONFLIKTER I pålegg fra Klif, datert , står det at eiendommen med gnr./bnr. 20/501(100 m voll) er tenkt videreført som landbruk-, natur, og friluftsområde (LNF-område) sammen med gnr./bnr./fnr. 20/5/121 (300 m voll) og gnr./bnr. 20/5 (nedslagsområde for 600 m bane). Eiendommen med gnr./bnr. 20/159 (tidligere kulefangervoll for elgbane) er satt av til boligformål. Ved kontakt med Namsos kommune fremkommer det at eiendommene med gnr./bnr. 20/354 (baneløp 100 m bane), 20/501(100 m voll) og gnr./bnr. 20/159 (tidligere kulefangervoll for elgbane) er satt av til boligformål og utarbeidelse av reguleringsplan er påbegynt /17/. 2.1 Bruk av nærliggende områder Områdene syd og øst for skytebanen består av skog i til dels veldig bratt terreng. Nord for 300 m banen, samt området nærmest bak 300 m vollen, består av åker. Nord for 100 m banen, og vest for skytebanen er det boligområder. Nærmeste bolighus er de nybygde boligene ca. 15 m bak standplass. 3.0 TILSTANDSKLASSER OG AKSEPTKRITERIER 3.1 Kriterier for jord Klif har utarbeidet helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn /7/. Tilstandsklassene gir en klasseinndeling med utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. Tilstandsklasse 1 tilsvarer normverdi (dvs. det som ofte betegnes som naturlige bakgrunnsverdier), mens konsentrasjoner som overskrider tilstandsklasse 5 tilsvarer nivå for farlig avfall. Klassene gir dermed et uttrykk for hva Klif regner som god eller dårlig miljøtilstand, og de skal brukes til å sette grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. For å få en fullstendig oversikt over forurensingsrisiko knyttet til miljøgifter i grunnen, må i tillegg risiko for spredning av miljøgifter til omkringliggende resipienter (grunnvann, bekker, elver o.l.) vurderes. Det foreligger tilstandsklasser for kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn), men ikke for antimon (Sb), se Tabell 1. Tabell 1. Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn, for stoffene kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn). Tilstandsklasser for antimon (Sb) er hentet fra veileder fra FFI /13/. Element Meget god (1) Grenseverdier - Tilstandsklasser [mg/kg] God (2) Moderat (3) Dårlig (4) Svært dårlig (5) Farlig avfall Cu < >25000 Pb < >2500 Zn < >25000 Sb < >10000 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utarbeidet en egen veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt /13/. Veilederen er basert på Klifs veileder for helsebaserte tilstandsklasser, og risikovurdering av forurenset grunn /7/ og /11/. Det er i veilederen utarbeidet egne tilstandsklasser for antimon, som ikke inngår i Klif sin veileder, se Rapport nr

8 Tabell 1. I tillegg er det også sett på egne akseptkriterier for human helse i LNF-områder som ikke benyttes til matproduksjon eller beite. FFI har foreslått akseptkriterier for områder avhengig av eksponeringsrisiko og bruksområde. De aktuelle akseptkriteriene gjengis i Tabell 2. Tabell 2. Akseptkriterier for grunn for forskjellige eksponeringskategorier /5/. Arealbruk Stoff Pb Cu Zn Sb Akseptkriteria for åpne arealer hvor mennesker oppholder seg i lengre perioder, uten bruk av drikkevann. [mg/kg] Akseptkriteria for åpne arealer hvor mennesker oppholder seg i kortere perioder. [mg/kg] Akseptkriteria for områder for matproduksjon. [mg/kg] ,5 3.2 Kriterier for vann Det finnes per i dag ingen kriterier/grenseverdier for vannkvalitet som gir direkte føringer for når det er behov for å gjennomføre tiltak. Vannprøvene må derfor vurderes opp mot f.eks. miljømål, Klifs tilstandsklasser for vann /10/, "Klassifisering av miljøtilstand i vann" /11/ for bly, drikkevannsforskriften for antimon, eller andre relevante grenseverdier (f.eks. LBRL, jf. Tabell 3). Områder med stor overflateavrenning kan spre tungmetaller til resipienter slik at fauna og flora som lever i disse trues. Konsentrasjoner og effekter av tungmetaller i en resipient avhenger sterkt av lokale forhold. Myndighetene orienterer seg etter Lowest Biological Risk Limit (LBRL). LBRL er en verdi som, basert på toksikologiske forsøk, er forventet å ha ingen, eller meget lav, risiko for flora og vannlevende organsimer i resipienten. LBRL for bly, kobber og sink vises i Tabell 3 (det er ikke utviklet LBRL for antimon). Tabell 3. LBRL (Lowest Biological Risk Limit) for beskyttelse av resipient. Pb Cu Zn Sb* LBRL [µg/l] 2,5 3, * Det er ikke utviklet LBRL-verdi for antimon Klif har fastsatt tilstandsklasser for ferskvann /10/, se Tabell 4. Grunnlaget for inndelingen er en kombinasjon av kunnskap om stoffenes effekter på vannmiljøet, samt informasjon og statistikk om stoffenes utbredelse i norske ferskvannsforekomster. Tilstandsklassene til Klif er basert på ufiltrerte vannprøver. De har i utgangspunktet størst relevans for metallforurensinger i relativt klart vann med minimalt med partikler (dette gjelder vanligvis for overflatevann i Norge). LBRL verdiene tilsvarer overgangen mellom klasse III og IV i Klifs tilstandsklasser. Tabell 4. Klifs tilstandsklasser for noen tungmetaller målt i vann. Parameter Grenseverdier Tilstandsklasser for vann (Klif) [µg/l] Ubetydelig forurenset (I) Moderat forurenset (II) Markert forurenset (III) Sterkt forurenset (IV) Meget sterkt forurenset (V) Cu <0,6 0,6-1,5 1, >6 Pb <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Zn < >100 Sb Rapport nr

9 I 2009 kom direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet ut med "Klassifisering av miljøtilstand i vann" /11/. Her er det satt grenseverdier for bly og blyforbindelser på årlig gjennomsnitt i ferskvann på 7,2 µg/l. Det er ikke satt grenseverdier for kobber, sink eller antimon i denne veilederen. For drikkevann gjelder drikkevannsforskriften /4/. Drikkevannsforskriften har grenseverdier som ikke får overskrides for vann som leveres som drikkevann. Da det ikke finnes grenseverdier for antimon i de tidligere nevnte kriteriesettene, brukes drikkevannsforskriftens grenseverdi for antimon for å illustrere hva som helsemessig anses som akseptabelt, se Tabell 5. Det må imidlertid tas hensyn til at vannlevende organismer kan ha lavere toleranse enn dette. Tabell 5. Drikkevannsforskriftens grenseverdier for de aktuelle tungmetallene. Pb Cu Zn* Sb Grenseverdier, drikkevannsforskriften [µg/l] * Det er ikke grenseverdi for sink i drikkevannsforskriften 3.3 Ønskede tilstandsklasser Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn knyttes til arealbruk for et område. Baneløpet for 100 m banen er regulert til boligformål, og man tar dermed utgangspunkt i arealbruk for boligområder ved vurdering av tilstandsklasser (se Figur 3 nedenfor). Klif opererer med betegnelsene toppjord og dypereliggende jord. Grensen mellom disse er satt til 1 meters dyp. Det er den øverste meteren som betyr mest for eksponering for mennesket, og krav til forurensingsnivået er derfor strengere i toppjorden enn i dypereliggende jord. Figur 3 viser at toppjorden (0-1m) i boligområder skal ha tilstandsklasse 2 eller lavere, mens dypereliggende jord kan ha tilstandsklasse 3 eller lavere, eller tilstandsklasse 4 med risikovurdering. Figur 3. Akseptkriterier for boligområder. Rapport nr

10 I Klifs veileder for forurenset grunn /7/ inngår ikke LNF-områder. For LNF-områder har FFI opprettet tre eksponeringskategorier med eksponeringsgraden høy, middels og lav se Tabell 6. Disse har per i dag blitt etablert praksis som akseptkriterier for LNF-områder, og er det som praktiseres av Forsvarsbygg ved risikovurdering i forbindelse med opprydding av skytebaner. 300 m banen ligger nærme et boligområde (ca. 300 m) og det antas at området kan brukes til rekreasjon som korte turer, lufting av hunder, lekområde for barn, etc. Deler av banen består i tillegg av åker (matproduksjon). For 300 m banen vurderes "middels opphold" som passende akseptkriterie. Tabell 6. Helsebaserte akseptkriterier for LNF-områder der fri ferdsel og opphold utgjør størst risiko for eksponering /13/. Eksponeringskategori Aksepkriterier [mg/kg] Eksempler på områder Høy (opp til 240 dager i året, 4 timer per dag) Middels (opp til 200 dager i året, 2 timer per dag) Lav (opp til 120 dager i året 2 timer per dag) Pb < 300 Cu < 1000 Zn < 1000 Sb < 300 Pb < 700 Cu < 8500 Zn < 5000 Sb < 700 Pb < 1200 Cu < 8500 Zn < 5000 Sb < 700 Offentlig tilrettelagt friluftsområder som badeplass, turmål, rasteplass, m.m. Lekeområder for barn; 100-meters skog og lignende for boligområder eller hyttefelt kan også ha høy bruk. Bymark og friluftsområder der brukerne ikke oppholder seg lenge på et sted, men som benyttes ofte til kortere turer eller opphold pga tilgjengelighet. Ingen spesiell bruk, skogs-, myr- eller fjellterreng. 4.0 GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER For resultater og bakgrunnsdata fra gjennomførte undersøkelser vises det til rapport fra miljøteknisk grunnundersøkelse utført av Golder i 2010 /1/. 4.1 Undersøkelse NIVA avrenning, 2006 I NIVAs rapport fra 2006 presenteres resultater fra undersøkelser av tungmetallavrenning fra 50 sivile skytebaner i Norge, der Namsos skytebane er en av dem /9/. I NIVAs undersøkelse ble det også tatt vannprøver av sigevann fra 100 m voll og 300 m voll. Konsentrasjonen var høyere en LBRL for bly og kobber bak 100 m kulefangervoll, og for kobber i bekken bak 300 m kulefangervoll. Konklusjonen i NIVArapporten var imidlertid: Likevel er vannføringen liten og fortynning fra tilkommende bekker nedstrøms vil bringe konsentrasjonene under disse grensene. Vi vurderer derfor risikoen for omfattende vannforurensing nedstrøms banen som liten. 4.2 Undersøkelse prebio jord, 2008 Det er tidligere tatt ut jordprøver for analyse av bly og kobber hos prebio i februar Analyseresultatene vises i Golders undersøkelse fra 2010 /1/. Jordprøver ble tatt ut for analyse fra to steder i 100 m kulefangervoll, og ett sted i 300 m kulefangervoll. Det ble også tatt én prøve 1 m inn på baksiden av 100 m voll, samt én prøve fra elgvollen (som ikke eksisterer per i dag). Det ble også tatt ut to prøver fra baneløpet, henholdsvis 30 m og 60 m fra standplass. Rapport nr

11 De fleste jordprøvene fra kulefangervollene hadde blykonsentrasjoner over grensen for farlig avfall (dvs. > tilstandsklasse 5). Konsentrasjonene i prøvene fra baneløpet lå i tilstandsklasse 1, unntatt blykonsentrasjonen 30 m fra standplassen, som lå i tilstandsklasse Undersøkelse prebio vann, 2009 Det ble analysert fem vannprøver hos prebio i 2009, de fleste ved samme prøvetakingspunkter som ved Golders undersøkelse i 2010, se kap.4.4 og prøvepunkter i VEDLEGG A. Analyseresultatene vises i Golders undersøkelse fra 2010 /1/. Analysene av vannet fra 100 m voll og 300 m voll viste kobber- og blyverdier som tilsvarer Klifs tilstandsklasse V, med noe høyere konsentrasjoner enn hva som ble målt ved disse prøvetakingspunkter ved undersøkelsen i Golder undersøkelse i I begge prøvene overskrider blykonsentrasjonen grenseverdien fra miljøklassifisering av vann fra Miljøteknisk grunnundersøkelse Golder, 2010 Golder gjennomførte en miljøteknisk grunnundersøkelse av Namsos skytebane i 2010 /1/. Det ble tatt ut jordprøver fra skytebanen og vollene/målområder (kun overflateprøver), samt vannprøver fra avrenningssig og bekker. Prøvetakingspunkter vises i kart i VEDLEGG A. Konklusjonen i rapporten er: Vollene på Namsos skytebane inneholder jordmasser med konsentrasjoner av kobber og bly i og over tilstandsklasse 5. Jord med konsentrasjoner over tilstandsklasse 5 defineres som farlig avfall. Med vollene menes kulefangervollene på 300 m banen og 100 m banen samt området foran 100 m vollen (som består av massene fra skivevollen). Tidligere undersøkelse, der det har blitt tatt prøver inn til 3 m dyp i vollene, bekrefter at vollene består av masser med konsentrasjoner av tungmetaller som utgjør farlig avfall. Nivåene i vollene overskrider også akseptkriteriet for bly til åpne arealer med lav eksponering som er satt i FFIrapporten. Konsentrasjonen av tungmetaller i bekken som samler opp sigevann fra vollene ligger i følge resultater fra denne undersøkelsen, på et akseptabelt nivå (under LBRL). Tiltak i vollene (masseutskifting) vil derfor ha liten effekt på konsentrasjonene av metaller i avrenningen fra skytebanen i bekken, som er nærmeste resipient det er knyttet miljøinteresser til. Den største avrenningen av tungmetaller (bly) kommer fra fjellskråningen bak skytebanen. De to vannprøvene tatt i siget nedenfor fjellskråningen har blykonsentrasjoner på henholdsvis 21,5 µg/l og 11,9 µg/l, dvs. at de overskrider LBRL (LBRL for bly er 2,5 µg/l). Vannprøver analysert av prebio i 2009 viser at det kan være forurensing i fjellskråningen da det ble målt en blykonsentrasjonen ved utløpet av bekken (ca. 35 m oppstrøms Fv 401) som var høyere enn konsentrasjonen i prøven som ble tatt oppstrøms for tilsig fra fjellskråningen (begge disse prøvepunktene er lokalisert nedstrøms for 100 m og 300 m vollene). Prøvepunktene tilsvarer prøvepunkt N4 og N300-1 som vises i kart i VEDLEGG A. I 2009 ble det ikke analysert prøver fra siget fra fjellskråningen. Bekken som siget fra fjellskråningen renner ut i, har også etter tilførsel fra fjellskråningen, tungmetallkonsentrasjoner som ligger under LBRL. 5.0 RISIKOVURDERING OG UTLEKKINGSBEREGNING I miljøteknisk grunnundersøkelse fra Golder, 2010 /1/, ble følgende sagt om spredning fra Namsos skytebane: Tidligere undersøkelser har fokusert på forurensing fra kulefangervollene. Men de høyeste konsentrasjonene i vann i Golders undersøkelse fra 2010, ble påvist i avrenningen fra fjellskråningen bak skytebanen, med konsentrasjoner over LBRL. Tidligere analyseresultater (fra 2009) viser også forhøyde konsentrasjoner i avrenning fra fjellskråningen, da det i 2009 ble målt en blykonsentrasjonen ved utløpet av bekken (ca. 35 m oppstrøms Fv 401) som var høyere enn konsentrasjonen i prøven som ble tatt oppstrøms for tilsig fra fjellskråningen (begge disse prøvepunktene er lokalisert nedstrøms for 100 m og 300 m vollene). Prøvepunktene tilsvarer prøvepunkt N4 og N300-1 som vises i kart i VEDLEGG A. Dette tyder på et det kommer tilførsel av vann med høyere konsentrasjoner mellom disse to prøvetakingspunktene. Avrenningen fra fjellskråningen bak skytebanen som renner ut mellom de to prøvetakingspunktene ble ikke prøvetatt i Rapport nr

12 Jordprøvene som ble tatt i fjellskråningen bak skytebanen av Golder i 2010 viser ikke høye konsentrasjoner av de målte metallene (Pb, Cu, Zn og Sb), noe som tyder på at forurensingen enten er godt spredt, eller består av en eller flere punktkilder som ikke ble påvist ved prøvetaking. Det ble målt forhøyde verdier i de to vannprøvene fra de respektive sigene som drener kulefangervollene til 100 m og 300 m banen, men disse renner sammen med en bekk og konsentrasjonene av metaller blir raskt fortynnet til akseptable nivåer, under LBRL. Selv om tiltak i vollene vil redusere metallkonsentrasjonene i sigene nærmest vollene, vil det ha begrenset effekt lengre nedstrøms der nivåene allerede er akseptable. 5.1 Utvidet risikovurdering for miljø Klifs helsebaserte tilstandsklasser og FFIs akseptkriterier for LNF-områder, setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Tilstandsklassene og FFIs akseptkriterier er bygget på en risikovurdering av helse, og gjenspeiler virkningen på mennesket. Denne klasseinndelingen blir dermed et sett med akseptkriterier for menneskets bruk av arealer med forurenset grunn. For å inkludere miljøhensyn og spredningsvurdering i risikovurderingen, må det også gjennomføres en utvidet risikovurdering iht. Klifs veileder 99:01 /13/. Miljømål for risikovurderingen er at gjenværende forurensingen ikke skal spres til omkringliggende miljø i et omfang som medfører skadelig belastning, samt at overflatevann skal oppfylle vanndirektivets grenseverdi. Det er gjennomført en risikovurdering med hensyn til miljø og spredning for 100 m voll, inkludert utplanert skivevoll, og en risikovurdering for 300 m vollen. For begge risikovurderingene er det satt inn en årsmiddelnedbør på 1340 mm/år /16/. Det er også forutsatt i risikovurderingene at det ikke brukes grunnvann til drikkevann i området (det er ikke registrert brønner i området hos NGU), samt at de aktuelle arealene ikke brukes til dyrking av grønnsaker. Da barn i området iblant fanger fisk i bekken, er andel fisk fra resipient satt til 2 %. Da det ikke skal bygges boliger på de aktuelle arealene er oppholdstid innendørs satt til null. Nærliggende resipient er tenkt å være nærmeste bekk med årssikker vannføring, dvs. bekken som renner ut i Namsen. Da vannføringen i bekken ikke er kjent, er standardtallet til risikovurderingsverktøyet brukt. Fordelingen av metallforurensing i en skytebane, og giftigheten av de ulike metallene tilsier normalt at bly vil være styrende for risikoen. Da vil også bly bli dimensjonerende for oppryddingstiltaket, og der er dermed allmenn praksis at man som akseptkriterie for spredningsvurdering bruker grenseverdien fra vanndirektivet for bly på 7,2 µg/l for overflatevann. I risikovurderingen for 100 m voll og 300 m voll er beregnede konsentrasjoner i resipient dermed vurdert mot vanndirektivets grenseverdi på 7,2 µg/l for bly Utvidet risikovurdering for 100 m voll For 100 m vollen, inkludert utplanert skivevoll, er det tatt utgangspunkt i Klifs akseptkriterier for boligområder. For eksponering er det brukt FFIs verdier for områder med høy oppholdstid, dvs. 240 dager/år, 4 timer/dag. Bredden på det forurensede området er satt til 20 m, som inkluderer 100 m voll og utplanert skivevoll. Risikovurderingen er basert på stedspesifikke parametere, og det er lagt til grunn at det ikke skal medføre en helserisiko å oppholde seg i området, samt at det er tatt hensyn til at det ikke skal skje en uønsket spredning til resipient. Resultatene fra beregningene vises i Tabell 7. Rapport nr

13 Tabell 7. Resultater fra utvidet risikovurdering for 100 m voll. Stoff Helsebasert akseptkriterie for boligområde [mg/kg] Beregnet konsentrasjon i resipient [µg/l] Bly 100 0,02 Kobber 200 0,07 Sink 500 0,5 Antimon Beregnet blykonsentrasjon i resipient er på 0,02 µg/l, hvilket er langt under grenseverdien fra vanndirektivet på 7,2 µg/l. Det skal i tillegg nevnes at målte konsentrasjoner i bekken, dvs. før gjennomføring av tiltak, (samt i sig som drenerer vollen) ligger langt under vanndirektivets grenseverdi på 7,2 µg/l. Målte konsentrasjoner av kobber og sink i bekken er også under LBRL-verdiene for disse stoffene. Spredning av forurensing fra 100 m vollen er også tidligere vurdert som ikke å være et risikomoment /1/ Utvidet risikovurdering for 300 m voll For 300 m vollen er det tatt utgangspunkt i FFIs akseptkriterier for LNF-områder med middels eksponeringstid, dvs. en oppholdstid på 200 dager/år og 2 timer/dag. Bredden på det forurensede området (300 m vollen) er satt til 15 m. Resultatene fra beregningene vises i Tabell 8. Tabell 8. Resultater fra utvidet risikovurdering for 300 m voll. Stoff Helsebasert akseptkriterie for LNF-område [mg/kg] Beregnet konsentrasjon i resipient [µg/l] Bly 700 0,09 Kobber Sink Antimon Beregnet blykonsentrasjon i resipient er på 0,09 µg/l, hvilket er langt under vanndirektivets grenseverdi på 7,2 µg/l. Det skal i tillegg nevnes at målte konsentrasjoner i bekken, dvs. før gjennomføring av tiltak, (samt i sig som drenerer vollen) ligger langt under vanndirektivets grenseverdi på 7,2 µg/l. Målte konsentrasjoner av kobber og sink i bekken er også under LBRL-verdiene for disse stoffene. Spredning av forurensing fra 300 m vollen er også tidligere vurdert som ikke å være et risikomoment /1/. 6.0 TILTAK FOR OPPRYDDING AV FORURENSET GRUNN 6.1 Vurdering av baneløp Det ble tatt ut 3 prøver fra baneløp i 100 m banen i Golders undersøkelse i Ingen av prøvene hadde en konsentrasjon av målte stoffer som overskrider normverdiene. I resultatene fra prebio fra 2008 var det analysert 2 prøver fra baneløpet til 100 m banen. Én av prøvene hadde konsentrasjoner av bly og kobber under normverdiene. Den andre prøven hadde en blyverdi som tilsvarer tilstandsklasse 2, mens kobberkonsentrasjonen lå under normverdi. Alle analyserte prøver oppfyller dermed akseptkriteriene for boligområder. Rapport nr

14 Av de 2 prøvene som ble analysert fra baneløpet til 300 m banen, samt prøven som ble tatt fra området foran kulevollen i Golders undersøkelser i 2010 har alle tre konsentrasjoner av tungmetaller som ligger under normverdiene. De oppfyller dermed akseptkriteriene for LNF-område. Det som gjenstår av areal i baneløpet ved 600 m banen, som ikke er dekket av undersøkelsene ved 100 m banen og 300 m banen, er flatt terreng med åker. Området som i dag er åker var kun brukt som baneløp frem til I tillegg har åkeren blitt pløyd, slik at jordmasser som ligger i siktelinje mellom standplass og nedslagsområde har blitt blandet om, og flyttet på, mange ganger siden 600 m banen ble brukt sist. Det anses dermed ikke som hensiktsmessig å undersøke dette arealet, eller gjøre tiltak, knyttet opp mot aktivitet på skytebanen Alternative tiltak for baneløp Det kan gjennomføres supplerende prøvetaking av baneløpene, inkludert prøvetaking av dypereliggende masser (dypere enn 1 m). Men Golder anser ikke dette som nødvendig, da gjennomførte analyser for 100 m banen ikke viser verdier over akseptkriteriene for boligområder. Baneløp for 300 m bane og 600 m bane er blitt mindre brukt enn baneløp for 100 m bane, og i tillegg skal disse områder videreføres som LNF-områder. Det anses dermed ikke nødvendig med videre prøvetaking av baneløp for å påvise forurensing fra skyteaktiviteten. 6.2 Anbefalt tiltak for kulefangervoller (100 m og 300 m bane) Arealet hvor 100 m vollen ligger er satt av til boligområde, og allerede i dag er det kun 150 m til nærmeste bolig. 300 m vollen ligger i et LNF-område, og er avskjermet fra nevnte boligområde med 200 m åker og kratt. Tidligere undersøkelser har vist at kulefangervollene på 100 m banen og 300 m banen består av forurensede masser tilsvarende tilstandsklasse 5 og høyere, dvs. farlig avfall. Det er i henhold til regelverk ikke lov å la farlig avfall ligge igjen. I dette tilfelle ligger de forurensede massene fra 100 m vollen i et område satt av til boligområde, og massene fra 300 m vollen ligger i et LNF-område og selve vollen grenser til åker (matproduksjon). Det anbefales derfor at begge kulefangervoller fjernes, og at arealet ved 100 m voll, inklusive utplanert skivevoll, rehabiliteres ned til akseptkriteriene for boligområder, samt at areal for 300 m voll rehabiliteres ned til akseptkriterier for LNF-område. En grov beregning av antatte mengder masser som vil måtte fjernes vises i Tabell 9. Tabell 9. Grovt estimat for mengde forurensede masser i de aktuelle områdene Område Antatt forurenset areal [m 2 ] Antatt mengde forurensede masser [m 3 ] 100 m voll + planert skivevoll m voll Alternative tiltak for kulefangervoller I det anbefalte tiltaket for 100 m vollen, er den utplanerte skivevollen inkludert i tiltaket. Da det kun foreligger én prøve fra den tidligere skivevollen, samt én prøve tatt ut foran skivevoll, vil et alternativ til fjerning av masser være å ta ut flere prøver fra disse massene, for å få et bedre bilde at tilstanden til massene, og eventuelt kunne avgrense masser som ikke trengs å fjernes (som oppfyller akseptkriteriene). Da resultatene fra de to prøvene som foreligger (fra masser fra skivevoll, samt foran skivevoll) viser konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 4 og 5, og det ut fra erfaring fra andre skytebaner er kjent at skivevoller generelt inneholder høye tungmetallkonsentrasjoner, anser Golder det som lite sannsynlig at man vil finne og avgrense masser som oppfyller akseptkriteriene i skivevollene. Namsos skytterlag har tidligere foreslått at kulefangervoller kan bli værende, da det ikke var påvist noen avrenning til nærmeste resipient, samt at vollene er overvokst med gress og kratt, slik at de forurensede jordmassene ikke er tilgjengelige for mennesker. Golder vil ikke anbefale dette da vollene ligger svært nære boligområde (100 m voll) samt matproduksjon (300 m voll). Med mindre vollene sperres av, og avrenning Rapport nr

15 overvåkes, vil det ikke kunne garanteres at for eksempel ikke barn kommer til å grave i vollene, eller at det graves ut masser fra vollene av personer som ikke er kjent med forurensningsgraden. Et annet alternativ vil være å planere ut vollene for å tildekke massene fra vollene med 1 m rene masser. Dette alternative anses av Golder som vanskelig å få godkjent, da det kreves meget sterke årsaker til få tillatelse til å la forurensede masser i tilstandsklasse 5/farlig avfall ligge. Tidligere erfaring med svært forurensede områder der tiltak har vært krevende å få til pga. vanskelig tilgang til massene, har resultert i lang saksbehandlingstid med mange parter involvert. I dette tilfelle er de forurensede massene også lett tilgjengelige, så slik sett er det ingen hindringer eller andre grunner, utover kostnaden ved å fjerne massene, til å la massene ligge igjen på skytebanen. 6.3 Anbefalt tiltak for elgbane Det ble ved Golder sine undersøkelser i 2010 ikke påvist forurensing i overflateprøven fra området hvor elgvollen har blitt planert ut. Men den ene prøven som ble tatt ut av elgvollen i 2008, før den ble planert ut, viste en blykonsentrasjoner tilsvarende farlig avfall. Golder anbefaler at det graves 2 stk. sjakter ned til man treffer på stedlige masser (antatt 2 m dype) i området hvor elgvollen er planert ut, slik at det kan tas ut én jordprøve til analyse fra 0-1 m, samt en jordprøve fra dypereliggende lag, fra hver sjakt. Hvis disse prøvene bekrefter forurensing av bly tilsvarende tilstandsklasse 5/farlig avfall, må det vurderes tiltak for å forhindre spredning av forurensing fra disse massene Alternative tiltak for oppfølging av elgbane Hvis analyseresultater fra supplerende undersøkelse fra området med den ut planerte elgvollen bekrefter svært forurensede masser (tilstandsklasse 5/farlig avfall), kan det ikke utelukkes at massene må graves opp for å deponeres på godkjent mottak. Hvis analyseresultater fra supplerende undersøkelse fra området med den utplanerte elgvollen viser forurensningsgrad tilsvarende tilstandsklasse 4, kan en risikovurdering vise om massene kan bli liggende dypere enn én meter. Tilførsel av 1 m rene masser vil i så fall være nok for at området for elgvollen skal oppfylle akseptkriteriene for boligområder. 6.4 Anbefalt tiltak for fjellskråning (målområder for 600 m bane) Golder foreslår at det gjennomføres en kompletterende undersøkelse for å kartlegge kilden til de høye metallkonsentrasjonene i avrenningen fra fjellskråningen. Per i dag finnes det kun 2 jordprøver hvor det ikke ble påvist forurensing og 2 vannprøver nedstrøms i siget, fra Golders undersøkelse i For å avklare om resultatene av vannprøvene er representative må det tas flere prøver. Golder anbefaler at det tas vannprøver gjennom året (f. eks. vår og høst) i siget nedstrøms fjellskråningen. I tillegg bør det tas referanseprøver oppstrøms for å se om det kan være naturlig høyt innhold av tungmetaller i siget fra fjellskråningen, eller om forurensingen må stamme fra skytebaneaktiviteten. Fjellskråningen er bratt og lite tilgjengelig. Eventuell forurensing i området vil dermed ikke representere noen helserisiko. Det er derfor forholdet til resipienten som blir avgjørende. Hvis flere analyser viser høye konsentrasjoner av tungmetaller, og avrenningen er kontinuerlig over året, så vil dette kunne ha betydning for bl.a. livet i bekken. Men de 2 vannprøvene fra Golders undersøkelse i 2010 gir ikke et godt nok bilde av forurensningssituasjonen, og omfanget av en eventuell forurensing er dermed usikker. En vurdering av tiltak må ha en definert hensikt, samt basere seg på sikrere bakgrunnsdata hva gjelder forurensningssituasjonen Alternative tiltak for fjellskråning Det sees ikke noen realistiske alternative tiltak for rehabilitering av fjellskråningen, før det er fastslått at de høye metallkonsentrasjonene i avrenningen kommer fra akkurat nedslagsområdet for 600 m banen. I det tilfelle kilden til de høye metallkonsentrasjonene i avrenningen knyttes til skyteaktiviteten før 1955, vil det uansett være vanskelig å gjennomføre tiltak i fjellskråningen. Kilden til forurensingen er spredt over ett Rapport nr

16 stort område, som er svært vanskelig tilgjengelig da fjellskråningen er bratt, og det er et tynt løsmassedekke, med myrområder på avsatsene. Det anslås at anbefalt tiltak etter supplerende undersøkelse vil være fortsatt overvåking av avrenningen fra fjellskråningen, men før forurensningssituasjonen er bekreftet vil det ikke være hensiktsmessig å foreslå overvåking over lengre tid. 7.0 FREMDRIFTSPLAN FOR ANBEFALT TILTAK Fjerning av kulevoller og ytterligere undersøkelser og vurderinger vil tidligst kunne utføres i løpet av sommeren Dette forutsetter at det blir enighet om hvem som skal står for kostnadene for tiltaket før det. 8.0 KONTROLL, OVERVÅKING OG BEREDSKAP Miljøteknisk konsulent skal følge opp utgravingene. I forbindelse med utgravingen forutsettes det en løpende kontroll fra entreprenørens side basert på anvisninger fra tiltakshaver/miljørådgiver. Slike anvisninger må utarbeides basert på hvilket tiltak som skal gjennomføres, og må utarbeides før oppstart av tiltak. Det skal tas ut sluttkontrollprøver i tiltaksområdene for verifisering av at akseptkriteriene er tilfredsstilt. 8.1 Tiltak for å hindre spredning av forurensing Forurensning fra gravearbeidene kan spres til omgivelsene via utgravde masser, vann og luft (gass og støv). Forurensning kan utgjøre en risiko for helse og miljø, men risikoen for spredning anses imidlertid for å være svært liten når tiltakene i tiltaksplanen følges. Utgravde masser: Forurensede masser skal i utgangspunktet transporteres direkte til deponi uten mellomlagring. Hvis det likevel blir behov for mellomlagring på eiendommen, skal forurensede masser ligge på tett dekke før de transporteres til godkjent deponi. Dersom massene blir liggende over tid, vil de tildekkes med presenning mot nedbør for å hindre unødig avrenning, før de transporteres til godkjent deponi. Dersom massene er så våte at det er fare for avrenning, skal de mellomlagres i tett container. Det er viktig at rene og forurensede masser holdes atskilt. Gravearbeider skal ikke foregå under grunnvannstand, og det skal ikke graves i perioder med så mye nedbør at det kan oppstå vannhåndteringsproblemer. Dersom det graves i nærhet til resipient, med mulighet for erosjon og avrenning skal det etableres sedimentasjonsbasseng som hindrer uønsket spredning av forurensning. Vann: I og med at massene (vollene) ligger over terreng, er det lite trolig at gravearbeidene vil komme i konflikt med grunnvann. Men ved tilfelle stor nedbør, eller hvis det blir behov for å grave dypere enn naturlig overflatenivå, vil det kunne oppstå vann i gravegropen Det må da utføres kontroll av vann i gravegropen, og dette utføres av miljøteknisk konsulent. I tilfelle behov vil det tas ut prøver av vannet før det avgjøres hvordan det skal avhendes. Ved behov vil det bli brukt egnet rensemetode. Gass og støv: Dersom gass og støv blir et problem, vil dette først og fremst berøre de som jobber på prosjektet. Det forutsettes at entreprenør benytter personlig verneutstyr ved behov. Ev. støvflukt kan dempes med lett vanning av massene. Rapport nr

17 8.2 Disponering av forurensede masser Forurensede masser skal leveres til godkjent deponi. Veiesedler fra deponiet skal legges ved sluttrapporten som dokumentasjon for disponering. Dersom masser skal tilbakefylles, må de tilfredsstille gjeldende akseptkriterie. 8.3 Dokumentasjon for bruk av godkjente foretak Arbeidene skal utføres av entreprenør med sentral godkjenning og relevant erfaring for denne typen oppdrag. Miljøkontroll utføres av miljøteknisk konsulent som innehar relevant erfaring fra kontroll av opprydning av forurenset grunn. Golder har både sentral godkjenning og lang erfaring med tilsvarende arbeider. 9.0 RAPPORTERING/VERIFISERING AV TILTAKET Etter at forurensede masser er fjernet vil det tas ut sluttkontrollprøver som dokumenterer at gjenværende masser oppfyller akseptkriteriene. Resultatene fra sluttprøvetakingen rapporteres i sluttrapporten for tiltaket. Miljøteknisk konsulent skal lage sluttrapport etter gjennomført tiltak. Sluttrapporten skal oppfylle kravene til 2-9 i forurensningsforskriften, og vil dokumentere at oppgravde masser er behandlet i samsvar med tiltaksplanen og vil inneholde beskrivelse av tiltak og utført arbeid, beskrivelse av hvilke masser som er levert til godkjent mottak og dokumenterte mengder av disse i form av vektsedler. Sluttrapporten vil også inneholde resultatene fra sluttprøvetaking, som dokumentasjon på at gjenværende masser oppfyller akseptkriteriene for området. Sluttrapporten skal sendes Klif for godkjenning. I forbindelse med utarbeidelse av sluttrapport vil lokaliteten bli oppdatert i Klifs grunnforurensningsdatabase. Overvåking etter terrenginngrep vil bli vurdert etter at det er tatt beslutning om hvilket tiltak som skal igangsettes SAKENS PARTER Namsos skytterlags avviklingsstyre Namsos skytterlag er under avvikling og har ingen aktive medlemmer igjen foruten avviklingsstyret. Namsos skytterlags avviklingsstyre står som eier av baneløp og kulevoll for 100 m banen, samt at de er tidligere eier til eiendom med elgvoll som har blitt solgt til Hinett Eiendom. Namsos skyttelag har fremleid rett til å ha kulefangervoll på eiendommene til Alfred Skogmo. De har også leid ut anlegget til Forsvaret i en årrekke. Forsvaret Forsvart har leid Namsos skytebane i en årrekke, og har anerkjent delansvar for skade på tredjemanns eiendom. Alfred Skogmo Alfred Skogmo eier eiendommen hvor 300 m voll ligger, samt fjellskråningen med nedslagsområde for tidligere 600 m bane. Hinett Eiendom Hinett Eiendom har kjøpt eiendom med tidligere elgbane, der vollen er blitt planert ut. Rapport nr

18 11.0 REFERANSER /1/ Golder, Miljøteknisk grunnundersøkelse - Namsos skytebane, rapportnr: , datert /2/ Arealis, NGU database, /3/ Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase, /4/ Drikkevannsforskriften, FOR nr /5/ FFI, Veileder for avhending av skytebaner og øvingsfelt Del 1 tungmetaller. FFI/Rapport- 2006/ /6/ Klif database over forurenset grunn, /7/ Klif, Veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA 2553/2009. /8/ NGU databaser og kart, /9/ NIVA, Tungmetallavrenning fra sivile skytebaner. Resultater fra undersøkelser i Prosjektnr: 26202, Løpenr: /10/ SFT Veileder 97:04. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, TA 1468/1997. /11/ SFT, Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn, TA 1629/1999. /12/ Vanndirektivet, Veileder 01:2009, Klassifisering av miljøtilstand i vann, økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet, /13/ FFI, Veileder for undersøkelser, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), rapportnr: 20120/00116, datert /14/ SFT, Beregningsverktøy til SFTs veiledning 99:01 om risikovurdering av forurenset grunn. /15/ Larsen, Roger Larsen, kontaktperson i Namsos skytterlags avviklingsstyre, pers. meddel. (e-post) /16/ eklima, Klimadata for Namsos er hentet fra eklima, /17/ Namsos kommune, Namsos kommune v/hanne Marte Breivik, pers. meddel., e-post datert /18/ Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk v/aksel Håkonsen, pers. meddel. e-post datert Rapport nr

19 Rapportsignatur side GOLDER ASSOCIATES AS Kristina Skoog prosjektleder Asbjørn Reisz kvalitetssikring Org. nr Golder, Golder Associates og Golderkloden er registrerte varemerker som tilhører Golder Associates Corporation. Rapport nr

20 VEDLEGG A Kart over Namsos skytebane med prøvetakingspunkter Rapport nr

21 N-4 S1 S2-3 S2 N300-1 S1-2 S1 S2 N300-5 B300-1 B300-2 V300-3 V300-2 FSV300 V300-1 B300-4 B U-6 N100-7 B100-3 SV100-1 FSV100-1 B100-1 B U-8 EV-1 REF 2 REF 1 REF 2 REF 1 Alle prøvepunkter (jord og vann) Meters Jordprøver Meters Namsos Skytterlags Avviklingsstyre Miljøtekniske grunnundersøkelser Tegnforklaring Prøvepunkter JORD VANN Skyttervoller og baner Sheet No Drawn By: RNA Checked by: KSK Date: Golder Associates AS

22 Våre verdier Integritet Vi er ærlige, pålitelige, etiske og troverdige i vårt arbeid og i våre relasjoner. Fremragenhet Vi etterstreber fremragende tekniske løsninger og tjenester for våre kunder og kolleger. Samarbeid Vi er et samarbeidende fellesskap som aktivt deler kunnskap og erfaringer til nytte for våre kunder. Omsorg Vi respekterer og bryr oss om hverandre, kundene, samfunnet og miljøet der vi bor og arbeider. Eierskap Vi er stolte av arbeidet vi utfører for våre kunder, og føler personlig ansvar for selskapets utvikling og fremgang.