Miljøopprydding Gurulia og Bue Nebb SØF, Rissa kommune Type rapport: Notat om supplerende kartlegging SFT id.nr.:

Transkript

1 Miljøopprydding Gurulia og Bue Nebb SØF, Rissa kommune Type rapport: Notat om supplerende kartlegging SFT id.nr.: FBSE-2010/XXX

2 Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. Dato: Versjon: Totalt antall sider Antall vedlegg: Tilgjengelighet: Miljøopprydding Gurulia og Bue-Nebb SØF Forsvarsbygg/Skifte Eiendom Arne Eriksen Ugradert Sammendrag: Det skal gjennomføres en sanering av forurensede masser på Gurulia og Bue-Nebb SØF. Asplan Viak og Golder Associates har tidligere utført en kartlegging av området. Dette notatet beskriver en plan for supplerende kartlegging. Emneord: Skytebane, forurenset jord, kartlegging Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Arne Eriksen (Skifte) Hågen Hatling NORSAS AS. Arve Misund (COWI AS) Kontaktinformasjon konsulent: NORSAS AS v/hågen Hatling, tlf Forside: Foto: Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 2

3 Forord På oppdrag av Forsvarsbygg Skifte Eiendom har COWI gjennomført en problemanalyse og utarbeidet forslag til prøvetakingsplan i forbindelse med miljøsanering av Gurulia og Bue-Nebb SØF. Asplan Viak og Golder Associates har tidligere utført en kartlegging av området. Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 3

4 Innhold Bakgrunn... 6 Metodikk... 6 Strategi... 6 Videre bruk av eksisterende data... 6 kulefangervoller... 7 Arealer utenom kulefangervoll... 7 Måleomfang Gurulia... 7 Plan for sjaktundersøkelser i kulefangervoller... 9 Plan for undersøkelse på banen og lisiden bak kulefangervoll Plan for undersøkelse av spredningsveier Måleomfang Bue-Nebb Plan for sjaktundersøkelser i nedslagsfeltet...11 Plan for undersøkelse på banen og nedslagsfelt for rikosjetter...11 Plan for undersøkelse av spredningsveier Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 4

5 Sammendrag På oppdrag av Forsvarsbygg Skifte Eiendom har Norsas AS utarbeidet et forslag til prøveplan og supplerende kartlegging av Gurulia og Bue-Nebb SØF. Kartleggingen skal ha et omfang som gir er tilfredsstillende grunnlag for utarbeidelse av et tilbudsgrunnlag for gjennomføring av tiltak. Forslaget er basert på at kartleggingen skal begrense seg til kartlegging av jorda på berørt arealer med spesiell vekt på avgrensning og omfang av forurenset masse i kulefangervollen. Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 5

6 Bakgrunn Forsvarsbygg Skifte Eiendom har tidligere engasjert Asplan Viak og Golder Associates for utførelse av kartlegging av Gurulia og Bue-Nebb SØF. Kartleggingene har påvist forhøyede verdier av tungmetaller både i vann og jord. For at det skal foreligge et tilfredsstillende grunnlag for utarbeidelse av en tiltaksplan er det nødvendig med utvidet prøvetaking. Hensikten med den supplerende prøvetakingen er å få en bedre oversikt over omfanget av masser som eventuelt overskrider akseptverdiene for området, og som derfor må graves opp og fjernes fra området. I det følgende er det beskrevet et mer detaljert program, basert på tidligere rapporter (Asplan 2006 og Golder 2010) og vår egen oppfatning av situasjonen. Opplegget er dessuten basert på den praksis og den erfaring COWI /NORSAS har fra tilsvarende prosjekter som er utført for Forsvarsbygg. Metodikk Metodikk for undersøkelser er beskrevet i bl.a. i foreløpig FFI-veileder datert 11. mars Metodikk følger i hovedsak prinsippene som er beskrevet i Klifs veileder TA 2553/2009, "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn". Strategi Forurensningen fra skyteaktiviteter av den type som har foregått her er begrenset til tungmetallene Pb (bly), Cu (kopper), Zn (sink) og Sb (antimon). Som beskrevet i tidligere undersøkelser (Asplan 2006) og avrop for oppdraget, er det blyverdiene som er dimensjonerende i forhold til risikovurdering og tiltak. I det følgende omtales med bakgrunn i dette kun blyverdier. Siden de eksisterende undersøkelsene ikke er ansett som et tilstrekkelig grunnlag for å utarbeide en tiltaksplan, vil den supplerende kartleggingen være en hovedundersøkelse som skal sørge for at det er tilstrekkelige data til å foreta en risikovurdering, tilsvarende som ble utført på Steinkjersannan. Det forutsettes derfor at det er behov for et omfattende prøvetakingsregime slik det er beskrevet i veilederen med bl.a. uttak av jord og vannprøver for laboratorieanalyser. Videre forutsettes det at prøvetakingen tar utgangspunkt i de analyser som er gjort tidligere, og at det i den supplerende kartleggingen anvendes både XRF for generelt å fortette tidligere målepunkter og tas prøver for analyse på lab. Det må samles inn nok informasjon om forurensningssituasjonen til å gjennomføre risikovurdering, utarbeidet tiltaksplan med prosjektering av arbeidene. Dette innebærer også tilstrekkelig kunnskap til å ha en god kostnadskontroll i alle faser. I følge FFI veiledningsmateriell for akseptkriterier i LNFområder innebærer dette at akseptkriteriene for opprydding sannsynligvis vil bli liggende i området 1200 mg/kg bly noe som tilsvarer Lav eksponeringskategori (opp til 120 dager i året 2 timer per dag). Videre bruk av eksisterende data Asplan Viak har i henhold til FFI veileder delt banene inn i polygon ut fra kunnskap om bruk og forventet grad av forurensning. Datasettet er i første rekke egnet til risikovurdering, spredningsvur- Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 6

7 dering og en generell oversikt. Noen av polygonene har høyere konsentrasjoner en forventet. Dette tyder på anomalier i form av punktforurensninger og må undersøkes nærmere. kulefangervoller Ved Gurulia og Bue-Nebb SØF er det i tidligere undersøkelser utført av Asplan Viak gjennomført en kartlegging av overflatejord og jord i kulefangervoller. Erfaringer fra en lang rekke undersøkelser av skyte- og øvingsfelt har vist at det er behov for grundigere kartlegging av særlig kulefangervoller mht. hvor dypt forurensningen finnes. Arealer utenom kulefangervoll Områdene som skal kartlegges omfatter standplasser, baneløp, arealet foran skivevoller og området bak kulefangervollene. I flere av områdene er det i den tidligere undersøkelsen (Asplan 2006) påvist verdier som ligger lavere enn akseptverdiene. Disse områdene bør allikevel kontrolleres ved tettere målinger med XRF for å avklare om det innimellom finnes områder med høyere verdier. På områder hvor verdiene ligger over akseptverdiene legges det opp til tettere målinger med XRF. Der verdiene ligger rundt akseptverdien sendes prøver inn for analyse.. Det tas i tillegg stikkprøver ned til 1 m dybde i hvert felt. Måleomfang Gurulia Gurulia SØF består av følgende elementer: 1. Standplass 300 meter med standplasshus 2. Standplass 200 meter med standplasshus 3. Standplass med grusdekke på 100 m 4. Kortholdsbane med grusdekkede standplasser på 50, 30, 20 og 10 m. 5. Skivestativ og nedre kulefangervoll (kortholdsbane) 6. Skivestativ og øvre kulefangervoll (200 og 300 m bane) I tillegg vet vi at området mellom standplass 200m og standplass 100m er brukt som leirduebane. Kartleggingen utført av Asplan Viak er utført iht. FFIs veileder for avhending av skytebaner og øvingsfelt. Det er gjennomført et antall målinger i felt med bruk av XRF og beregnet gjennomsnittsverdier for de respektive felter. I tillegg er det analysert 4 jordprøver i lab som er sammenlignet med feltmålinger. De fleste målingene er gjort av overflatejord (0-5cm). Hvis vi legger til grunn at akseptkriteriet for bly ligger på 1200 mg/kg, så ser vi av Figur 1, at de fleste felter overstiger denne verdien, og at kun 3 av feltene ligger under normverdien på 60 mg/kg. Det er spesielt høye verdier i kulefangervollen og i området bak. I og med at dette er snittverdier, gir dette et bilde av situasjonen men er ikke egnet for utarbeiding av tiltaksplan eller for å friskmelde delområder. For å avgrense områdene som er forurenset og for å gi et godt nok grunnlag for utarbeiding av tiltaksplan, legges det opp til en utvidet prøvetaking både av kulefangervoller og områdene mellom standplasser og kulefangervoller. Områder som er under normverdien og skissert som grønne i Error! Reference source not found.figur 1, anses som rene og vil ikke bli undersøkt nærmere. Det samme gjelder området mellom standplass 300m og standplass 200m. Her er blyverdien målt til 112 mg/kg, noe som er litt over normverdien men vesentlig under akseptverdien i hht FFI veileder. I og med at det er krattskog på området og terrenget heller nedover, tyder dette på at det ikke har vært Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 7

8 satt opp skiver eller vært annen skyteaktivitett her. Naturlig kulebane går langt over dette området. Med bakgrunn i dette anses dette feltet som godt nok dokumentert. Standplass 200 m Standplass 300 m Figur 1 Inndeling av prøvetakingsområder på skytebanen med konsentrasjoner av bly i overflatejord.. (Bildet er hentet fra Asplan Viak 2006) Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 8

9 Plan for sjaktundersøkelser i kulefangervoller Antall sjakter er beregnet utfra lengde på vollen. For å unngå at for mye masser tas ut av vollene må sjaktene i vollene graves med smal skuffe på gravemaskinen. Uttak av for mye masser fører til uønsket omrøring av vollmassene og kan skape en uønsket forureningssituasjon mht. overflatevarenning under nedbørsepisoder. For å minimere spredning av forurensning bør derfor gravearbeidene fortrinnsvis skje på dager uten nedbør. Når undersøkelsen i sjakten er gjennomført legges massene tilbake i vollen. I utgangspunktet graves tre sjakter i kulefangervollen, en sentralt og en på hver av flankene. Sjaktene graves til ca. 2 m dyp. Dersom det er stort problem med utrasning kan det sjaktes til 1 m og så prøvetas videre til 2 m ved innramming av jordspyd. Ved bruk av XRF måles det så for hver cm inn i vollen på hver side av sjakten. En bør være oppmerksom på om det er forskjellige jordarter (leire/silt/sand/grus) og om det er forskjellige fargenyanser i massene. I praksis vil derfor måleintervallene stort sett følge endringer i lagdeling. FFIs veileder følges ved at det tas ut prøve for analyse fra 0,5-0,6 m og 0,9-1,0 m dyp i innskuddspunktet i kuleretningen. Prøvedypene er tilpasset at det ofte er tilført 0,5 m med "rene" masser når overflaten begynner å bli "fylt" med prosjektiler. I voller hvor det er tilført nye masse kan en derfor "forvente" å finne en forurenset horisont for hver halvmeter en går inn i vollen. En alternativ prøvetakingsmetode som er brukt på Steinkjersannan er vist i Figur 2. Vi har gode erfaringer ved bruk av denne metoden og vil anbefale den. Uavhengig av kartleggingsmetode så vil lengde, høyde og kompleksitet i kulefangerne variere og på dette grunnlag og feltanalyser vil behov for ytterligere sjakting/prøvetaking bli vurdert i felt. Dette vil gi en god oppfatning av utbredelse av forurensningen, og et bedre grunnlag for å vurdere mengde masser som må fjernes. Figur 2 Prinsippskisse for prøvetaking i kulefangervoll På standard skytebaner skytes det rimelig presist og forurensningsnivået i overflaten kan avta raskt både horisontalt og vertikalt. Det forventes å finne de høyest konsentrasjon av metaller rundt de mest sentrale målskivene og så vil forureningsnivået trolig avvtar det ut mot sidene. Dette forholdet vil bli undersøkt i kartleggingen ved at en av sjaktene plasseres i de antatt mest forurensede massene og så plasseres det en sjakt på hver side ut mot flankene. Avhengig av resultatet kan det være behov for å fortette prøvetakingen. Det bør være minimum tre dybdesjakter i en kulefangervoll for å kunne gi en rimelig god beskrivelse av forurensningssituasjonen. Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 9

10 Målte verdier sammenlignes med de akseptverdiene i FFI veileder, dvs mg Pb/kg, 8500 mg Cu/kg, 5000 mg Zn/kg og 700 mg Sb/kg. Plan for undersøkelse på banen og lisiden bak kulefangervoll På banen vil det være behov for å fortette eksisterende undersøkelse. Det er funnet verdier for bly som overstiger akseptkriterier for LNF områder i hht FFI veileder. Det vil bli utført en tettere måling med XRF på alle flater, dvs. standplass og baneløp. Avhengig av måleresultat vil det bli bestemt antall prøver for analyse. Dette innebærer at i de tilfeller der XRFverdien ligger i nærheten av akseptverdiene, bør det tas noen blandprøver som sendes til analyse. I området som er påvirket av leirdueskyting vil vi foreta en inspeksjon av influensområdet med XRF, slik at det eventuelt kan avklares om det finnes blyhagl som bør fjernes i nedslagsfeltet. I vurderingen av hva som bør sendes til analyse har vi forutsatt at XRF-målinger har en usikkerhet på ca. +/- 20% når disse skal sammenlignes med "riktige" konsentrasjoner. Med en slik forutsetning vil det kunne være aktuelt å ta prøver der XRF-verdiene for Pb ligger i område mg/kg. Dette vil gi et sikrere grunnlag for å avklare om masser må leveres som farlig avfall. I lisiden bak banen viser enkeltmålinger høye verdier. Det er behov for fortetting av målepunktene for å bedre avgrense områder hvor det skal gjennomføres tiltak. I tillegg legges det opp til 2-3 prøvepunkter hvor det tas prøver i inntil 1 m dybde i områder i baneløpet hvor det er påvist blyverdier som overstiger akseptkriteriet (se Figur 1). Plan for undersøkelse av spredningsveier Spredningsveier registreres i kart og det tas foto av bekk/elv ved hvert prøvepunkt. Det observeres også vannføring i de enkelte grøfter, overvannsledninger og sluk. Det tas nye vannprøver i målepunktene brukt av Golder i 2010 og eventuelt andre aktuelle prøvepunkt. Måleomfang Bue-Nebb Bue-Nebb skytebane ble etablert på slutten av 1800 tallet og var i drift fram til begynnelsen av Bak skivene er det en berghammer som står 45º på skyteretning. En del av prosjektilene har rikosjettert i vestlig retning, mens en del ligger i massene under berghammeren. Det er med bakgrunn i dette ikke snakk om en tradisjonell kulefangervoll og det er i nedslagsfeltet for rikosjettene påvist blyverdier over akseptkriteriet på 1200 mg/kg(se Figur 2Error! Reference source not found.). Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 10

11 Figur 3: Konsentrasjon av bly i overflatejord i målområdet ved Bue-Nebb skytebane (figur hentet fra Asplan 2006). Asplan Viak gjorde i 2006 en undersøkelse på området, men denne omfattet i hovedsak området ved bergvegg og nedslagsfeltet for rikosjettene. Hvis vi legger tilgrunn at akseptkriteriet for bly ligger på 1200 mg/kg, så ser vi av Figur 2Error! Reference source not found. at store deler av området overstiger dette. Området mellom standplass 300m og bergvegg er i dag dekket med krattskog. Det er opplyst at standplass har variert, men at skivene har stått fast. Med bakgrunn i dette antas det at området mellom standplass og skivene er relativt lite forurenset, men at det bør foretas prøvetaking for å dokumentere dette. Plan for sjaktundersøkelser i nedslagsfeltet Rett under bergveggen bak skivene er det påvist betydelige verdier av bly (Asplan 2007)(Figur 2). Asplan undersøkte kun toppdekket slik at det er behov for sjakting for å kartlegge dybden og omfang av forurensningen. Dybde og antall sjakter bestemmes ved befaring av området, siden dette er avhengig av massenes beskaffenhet og mektighet av løsmasser over fjell. FFIs veileder vil følges i den grad det er mulig i forhold til lokalitetens beskaffenhet. Plan for undersøkelse på banen og nedslagsfelt for rikosjetter På banen vil det være behov for å foreta en kartlegging siden dette ikke er gjort tidligere. Det vil bli utført et antall målinger med XRF på alle flater, dvs. standplass og baneløp som orientering for områdets tilstand. Avhengig av måleresultat vil det bli bestemt behov for antall XRF målinger og antall prøver for analyse. Dette innebærer at i de tilfeller der XRF-verdien ligger i nærheten av akseptverdiene, bør det tas noen blandprøver som sendes til analyse. Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 11

12 I vurderingen av hva som bør sendes til analyse har vi forutsatt at XRF-målinger har en usikkerhet på ca. +/- 20% når disse skal sammenlignes med "riktige" konsentrasjoner. Med en slik forutsetning vil kunne være aktuelt å ta prøver der XRF-verdiene for Pb ligger i område mg/kg. Dette vil gi et sikrere grunnlag for å avklare om masser må leveres som farlig avfall. I nedslagsfeltet vest for banen viser enkeltmålinger høye verdier. Det er behov for fortetting av målepunktene for å bedre avgrense områder hvor det skal gjennomføres tiltak. I tillegg legges det opp til 2-3 prøvepunkter hvor det tas prøver i inntil 1 m dybde i områder i baneløpet hvor det er påvist blyverdier som overstiger akseptkriteriet (se Figur 3). Plan for undersøkelse av spredningsveier Spredningsveier registreres i kart og det tas foto av bekk/elv ved hvert prøvepunkt. Det observeres også vannføring i de enkelte grøfter, overvannsledninger og sluk. Det tas nye vannprøver i målepunktene brukt av Golder i 2010 og eventuelt andre aktuelle prøvepunkt. Prøvetakingsplan Skifte Eiendom 12