Varsel om tillatelse til å gjennomføre tiltak i forurenset grunn på Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt, Ørskog kommune

Transkript

1 Forsvarsbygg Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6547 Saksbehandler: Karianne Slåtta Haugen Varsel om tillatelse til å gjennomføre tiltak i forurenset grunn på Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt, Ørskog kommune I henhold til forvaltningsloven 16 varsler Miljødirektoratet om at vi vurderer å gi tillatelse etter 11 i forurensningsloven til å gjennomføre tiltak i forurenset grunn ved Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt i Ørskog kommune i Møre og Romsdal, i henhold til oversendt tiltaksplan, på visse vilkår. Saken er foreløpig plassert under gebyrsats 3, som tilsvarer kr Frist for å kommentere varslet settes til 16.januar Miljødirektoratet viser til oversendelsesbrev og søknad av 11. januar 2016, samt rapport fra Norges Geologiske Institutt (NGI) av 24. april 2015 Ørskogfjellet SØF Miljøteknisk grunnundersøkelse, risikovurdering og tiltaksplan. Vi viser også til Biofokus-rapport av 2014 Naturverdier i skytebaneområdene i Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt, Ørskog kommune, Ørskogfjellet SØF- Miljøkartlegging og risiko- og tiltaksanalyse av 28. mars 2007 av Asplan Viak og til øvrige dokumenter i saken. Vi viser også til møte med Forsvarsbygg Skifte Eiendom (FBSE) den 18. februar hvor generelle vilkår i tillatelser og aktuelle tema innen opprydding av skyte- og øvingsfelt ble diskutert. Vi viser også til brev datert 21.september 2016 fra FBSE om ytterligere informasjon rundt vurdering av human helse og vurdering av prøvetakingsstrategi. Bakgrunn Forsvarsbygg Skifte Eiendom (FBSE) søker om tillatelse til å gjennomføre tiltak i forurenset grunn ved Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt (SØF) i Ørskog kommune i Møre og Romsdal. Feltet er på ca. 680 dekar og består av to opparbeidede skytebaner og 6 feltbaner. Området har vært benyttet til nærøvingsområde av Forsvaret siden 50-tallet. På 80-tallet ble aktiviteten i området trappet ned og skytefeltet ble lagt ned i Forurensningen i området er knyttet til bruk av ammunisjon (bly, kobber, sink og antimon) og det er særlig høye konsentrasjoner av bly og kobber i området. Resultater fra vannovervåkningen viser også mye avrenning av bly og kobber fra feltet. Bly vil være det styrende elementet for oppryddingen av skyte- og øvingsfeltet. I kommuneplanens arealdel er området regulert til landbruk-, natur- og friluftslivsområde (LNF- Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se 1

2 område). En mindre del av området er regulert til øvingsområde med tilhørende anlegg for forsvaret/sivilforsvaret. Resten av området og området rundt feltet er regulert til fritidsbebyggelse. Det er hytter i nærområdet og området brukes til tur- og friluftsliv. Det opplyses i NGI sin rapport at det ikke foregår beiting på området per i dag, men området kan i fremtiden potensielt brukes til utmarksbeite. I NGI sin rapport opplyses det om at er ikke aktuelt å bruke grunnvannet til drikkevann. I miljøutredning fra 2007 beskrives det at det kan være hytteeiere i området rundt skytefeltet som bruker lokale bekker i skytefeltet til drikkevannsforsyning. I brev av 21.september 2016 informerer FBSE om at de har vært i kontakt med grunneiere og hytteeiere nær skytefeltet. Grunnvannet i området brukes ikke som drikkevann fordi vannet allerede er forurenset fra landbruk. I innsendte rapport fra Biofokus 2014 om naturmangfold, beskrives selve skytebaneområdet som i hovedsak fattig uten åpenbare forekomster av spesielt nevneverdige arter blant organismegruppene. Skytefeltet utgjør likevel en del av en større område med kystmyr av nasjonal og regional verdi og det er registrert rødlistede arter i nærområdet. I nærheten av skytefeltet ligger to naturreservat, Nysætervatnet naturreservat og Måslia naturreservat. Nedstrøms skytefeltet, øst for Løkelva, ligger intakt rikmyr (rik skog- og krattgrodd myr) og fattig fastmattemyr. Løkmyrane er en intakt kystnedbørsmyr og er rødlistet. Hovedkonklusjonen i rapporten er at det ikke er dokumentert nevneverdige naturverdier i skytefeltet grunnet sterk menneskelig påvirkning i kombinasjon med fattig berggrunn og derav fattige vegetasjonstyper. Store deler av skytefeltet tilhører et nedbørsfelt med avrenning til Løkenvannet og videre til Svartløkvatnet. Innad i skytefeltet er det etablert ulike grøftesystemer. Gjennomførte undersøkelser Miljøkartlegging, risiko- og tiltaksanalyse, Asplan Viak rapport , 2007 o Kartlegging av forurensing i jord basert på XRF, kartlegging av overflatevann og spredning av forurensning FoU-prosjekt fra o Kartlegging av effekt av tildekking og revegetering av forurensede myrareal Biologisk kartlegging av området i 2003 og 2014 Vannovervåkningsdata fra Bioforsk, FFI og NIVA og o Viser sterk avrenning, spesielt av bly og kobber fra bane 1 og 4 Norges Geologiske Institutt (NGI) Miljøtekniske undersøkelser- grunnundersøkelse, risikovurdering og tiltaksplan 2014 o NGI har gjennomgått Asplan Viak sine undersøkelser, vurdert behovet for ytterligere kartlegging og prøvetaking, utarbeidet tiltaksplan og gjennomført en risikovurdering. Kartlegging av forurensningstilstanden i området Kartleggingen av forurensningen er redegjort for i søknad om tillatelse til tiltak, samt i brev fra FBSE datert 21.sept Forurensningstilstanden i området ble i hovedsak kartlagt med XRF i 2006/2007 av Asplan Viak. I 2014 gjennomførte NGI følgende supplerende undersøkelser: - Jordprøvetaking og analyse for å bekrefte forurensningsnivå og avgrense tiltaksområder i de mest forurensede områdene, det vil si deler av bane 1, bane 3 og bane 4. Tilsammen ble det tatt 35 blandprøver for et areal på <5000 m2. - Vannprøvetaking for å bekrefte tidligere analyser 2

3 - Kartlegging av forurensningens biotilgjenglighet i vann (spesiering). Det ble tatt ufiltrerte og filtrerte prøver, samt prøvetaking med DGT. Det ble også tatt prøver av porevannet i delområder på bane 3 og bane 4, totalt 9 blandprøver. For bane 1 forelå det data på porevannskonsentrasjoner fra FFI fra tidligere undersøkelser. - Porevannsanalyser fra jord/myr som grunnlag for risikovurdering av terrestriske organismer (jordlevende organismer, opptak i planter og dyr på utmarksbeite) Miljømål FBSE har foreslått følgende tre miljømål for området: 1. Forurensningen fra området skal ikke medføre negative effekter på human helse i forbindelse med friluftslivsaktiviteter som turgåing, bærplukking etc. 2. Forurensningen fra området skal ikke medføre negative effekter på beitende dyr. Det er i dag ingen bruk av området til utmarksbeite, men det er registrert vilt i området. 3. Avrenning fra skytefeltet skal ikke medføre negative effekter på vannlevende organismer i Løkelva. Akseptkriterier og foreslåtte tiltak Risikovurderingen er begrenset til de foreslåtte tiltaksområdene, altså de mest forurensede delområdene innenfor skytefeltet. Det er vurdert risiko for human helse, terrestrisk miljø og vannlevende organismer. Basert på relevante eksponeringsveier er det beregnet et lokalt akseptkriterie for human helse på ca. 700 mg Pb/kg. Det er beregnet at det totalt lekker ut ca. 7,5kg kobber, 3,7kg bly og 0,2kg antimon fra skytefeltet per år. Det er foreslått å gjøre tiltak på 4 felt/delområder på bane 1 (felt/delområde 9A, 9B og 9D, felt/delområde 10A og 10B, deler av områder med skuddsår i felt/delområde 7/8 A og 7/8 C og hele felt 11). Dette vil innebære å fjerne ca. 350 m³ forurenset jord, ca kg bly. På bane 4 er det behov for tiltak på 3 felt/delområder (felt/delområde 1A-1C, felt/delområde 2C-2F, felt/delområde 3A-3E). Dette innebærer å fjerne ca. 360 m³ forurenset jord, ca. 130 kg bly. Gjenværende forurensning i området etter sanering vil etter foreslåtte tiltak være opp til 700 mg Pb/kg, øverste grense i tilstandsklasse 4 jf. vår veileder TA 2553/2009. Høring Rapporten er sendt på høring til Ørskog kommune, Fylkesmannen i Møre- og Romsdal og Møre- og Romsdal fylkeskommune. Det er ikke kommet inn kommentarer på innsendte søknad fra FBSE. Miljødirektoratets vurdering Vurdering av om tillatelse skal gis Tiltak som fører til forurensning er forbudt i medhold av forurensningsloven 7. Det kan med hjemmel i forurensingsloven 11 og 16 likevel gis tillatelse etter søknad til slike tiltak. Tiltakene på Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt som FBSE søker om å gjennomføre kan under tiltak medføre fare for at forurensning spres til nærliggende områder og resipient. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse etter forurensingsloven 11, eventuelt på hvilke vilkår, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. 11 femte ledd. I denne vurderingen skal 3

4 bestemmelsen i naturmangfoldloven 8 til 12 trekkes inn som retningslinjer for skjønnsutøvingen, og det skal fremgå av avgjørelsen hvordan prinsippene er vurdert, jf. 7. Vannforskriften setter miljømål for vannforekomster. Forringelse av miljøtilstanden i en vannforekomst kan ikke tillates med mindre vilkårene for unntak 12 er oppfylt. Det må derfor vurderes om kravene i vannforskriften er til hinder for å gi tillatelse etter forurensningsloven til de planlagte tiltakene på Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt. Miljødirektoratet er i utgangspunktet positiv til det planlagte tiltaket. Undersøkelsene og gjennomførte risikovurdering viser at dagens forurensningssituasjon kan utgjøre en risiko for human helse, terrestrisk og akvatisk miljø. Total årlig utlekking fra skytefeltet er beregnet til ca. 7,5kg kobber, 3,7kg bly og 0,2kg antimon. Dersom det ikke gjennomføres tiltak, vil skytefeltet utgjøre en betydelig kilde til forurensning i svært lang tid fremover. Vi mener derfor det er behov for tiltak i området for å rydde opp til et akseptabelt nivå for arealbruken LNF. Tiltaket som planlegges gjennomført vil bidra til å redusere konsentrasjon av miljøgifter i grunnen og redusere avrenning av miljøgifter til nærliggende områder og resipient. Bly, som er påvist i høye konsentrasjoner i skytefelt, er et av de prioriterte miljøgiftene på regjeringens prioritetsliste.målet er å stanse eller redusere vesentlige utslipp av disse stoffene innen Å rydde opp i forurenset grunn er et ledd i å nå dette målet. At tiltaket også på sikt kan bidra til mindre avrenning, kan være av betydning for arbeidet med å nå miljømålene i vannforskriften. I vurderingen har vi derfor lagt vekt på at tiltaket er et opprydningstiltak og at tiltaket skal gjennomføres med tilfredsstillende avbøtende tiltak slik at spredning av miljøgifter motvirkes og at naturmangfoldet i området tas hensyn til på best mulig måte. Vurdering etter naturmangfoldloven Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven 8. I rapporten fra Biofokus fra 2014 er det redegjort for naturverdier og det biologiske mangfoldet i skytefeltet og i nærliggende områder. I nærheten av skytefeltet ligger to naturreservat og det er registrert rødlistede arter i nærområdet. Nedstrøms skytefeltet, øst for Løkelva, ligger intakt rikmyr (rik skog- og krattgrodd myr) og fattig fastmattemyr. Selve skytebaneområdet beskrives som fattig uten åpenbare forekomster av spesielt nevneverdige arter eller naturverdier. Området er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og det er fattig berggrunn og derav fattige vegetasjonstyper i skytefeltet. SØF-området utgjør likevel en mindre del av et myrområde med verdifull kystmyr av nasjonal verdi. Vi mener at eksisterende kunnskap om lokalt naturmangfold i skytefeltet og i nærliggende områder, samt kunnskap om forurensningssituasjonen gjennom undersøkelser og risikovurderinger, danner et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for vilkårene vi har gitt i tillatelsen. Samlet sett vurderer Miljødirektoratet at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til sakens karakter og risiko for skade, jf. naturmangfoldloven 8. I vår vurdering må vi veie ulemper ved tiltaket opp mot de langsiktige fordelene ved tiltaket. Etter vår vurdering mener vi at tiltaket på kort sikt kan ha negativ effekt på naturmangfoldet i området. Hensikten med tiltaket er likevel å redusere forurensningen av miljøgifter i grunnen og redusere fare for spredning av miljøgifter til nærliggende sårbare områder og resipienter. Belastningen på naturmangfoldet som følge av forurensningen i skytefeltet og nærliggende områder, vil som følge av oppryddingstiltakene reduseres. På lengre sikt mener vi derfor at tiltakene kan ha en positiv effekt på naturmangfoldet. 4

5 Etter naturmangfoldloven 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller blir utsatt for. Som det er beskrevet i innsendte dokumenter, er området allerede sterkt påvirket og belastet av menneskelig aktivitet. Det opplyses også om at grunnvann i området er forurenset fra landbruk. Risikovurderingen viser også at den sterke blyforurensingen i skytefeltet kan ha negativ påvirkning på terrestrisk miljø. De planlagte tiltakene vil medføre at forurensingen i grunnen reduseres, som vi mener kan bidra positivt til områdets økosystem. Vi vet at området i dag brukes flittig til friluftsliv og rekreasjon, og det kan tenkes at oppryddingen vil kunne medføre mer aktivitet i området. Vi er ikke kjent med at annen belastning på naturmangfoldet i området. Etter vår vurdering foreligger det tilstrekkelig kunnskap om naturmangfoldet i området og om forurensningssituasjonen og virkninger på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse i denne saken, jf. naturmangfoldloven 9. I henhold til naturmangfoldloven 11 skal tiltakshaver dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Dette innebærer blant annet at tiltakshaver kan pålegges å velge en mer kostbar og tidkrevende teknikk eller driftsmetode som reduserer skade på naturmangfoldet. Prinsippet ivaretas ved at tiltaket tillates gjennomført med vilkår om avbøtende tiltak som tiltakshaver må bekoste, jf. 16 i forurensningsloven og 11 i naturmangfoldloven. Vurdering etter vannforskriften Vannforskriftens bestemmelser setter krav til en helhetlig vannforvaltning, og alle vannforekomster skal sikres best mulig helhetlig beskyttelse for å oppnå god miljøtilstand innen Dagens tilstand i vannforekomsten Svartløkselva er antatt moderat økologisk tilstand, mens kjemisk tilstand ikke er definert. Under tiltaksfasen, hvor det graves i forurenset grunn, kan det tenkes at tiltaket kan føre til en midlertidig forringelse av vannkvaliteten. Under tiltak skal ikke konsentrasjon av bly i vannforekomsten (inkludert Kopen) overskride MAC-EQS (14 µg/l). Vi mener at ulempene med tiltaket er kortvarige og trolig ikke vil medføre at vannforekomstens miljøtilstand forringes som følge av tiltaket. Tiltaket er således ikke i strid med bestemmelsene i 12 i vannforskriften. Tiltaket kan tvert imot på sikt bidra til en forbedring av miljøtilstanden i vannforekomsten ved at forurensningsnivået i skytefeltet og således avrenning av forurensning til nærliggende bekker og vannforekomst reduseres. På sikt mener vi at det bør jobbes mot å nå et mål om at konsentrasjonen av bly i vannforekomsten ikke skal overskride A-EQS-verdi for bly (1,2 µg/l). Samlet sett mener vi at den langsiktige positive effekten av tiltaket veier opp for ulempene tiltaket kan medføre. Ut fra en samlet vurdering av de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket og de fordeler og ulemper som tiltaket øvrig vil medføre, har Miljødirektoratet funnet grunn til å tillate opprydding i forurenset grunn på Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt. For å unngå spredning av forurensning under tiltak stiller Miljødirektoratet krav til at tiltakene gjennomføres på en slik måte at faren for spredning og utlekking av miljøgifter blir så liten som mulig. Vurdering av gjennomførte kartlegging, risikovurdering og innsendte tiltaksplan Etter å ha lest og vurdert gjennomførte kartlegging, risikovurdering og innsendte tiltaksplan for Ørskogfjellet SØF, ba vi i brev av 30.juni 2016 om ytterligere informasjon vedrørende gjennomførte prøvetaking og vurdering av human helse. Dette er redegjort for i innsendte brev av 21.september I teksten under belyser vi noen punkter vedrørende gjennomførte kartlegging, risikovurdering og innsendte tiltaksplan og begrunner vilkårene i tillatelsen. 5

6 Vurdering av gjennomførte kartlegging I 2014 kartla NGI de mest forurensede områdene i skytefeltet, ved bruk av blandprøver. Det er tatt blandprøver av både jord og porevann. Prøvetakingsmetoden er redegjort for i innsendte tiltaksplan og i brev fra FBSE datert 21.sept Totalt ble det tatt ut 35 blandprøver for våtkjemisk analyse fra feltene/delområdene ved Ørskogfjellet SØF for et areal på <5000 m2. Antallet jordprøver med XRF-analyse for avgrensning av forurensningen (<300 mg Pb/kg) var >200 stk. En forutsetning for at blandprøver skal kunne gi et representativt bilde av en forurensning, er at forurensningen er homogen fordelt og at en blandprøve ikke representerer et for stort område. Det beskrives i innsendte brev at forurensningsmønstret i feltene/delområdene som er undersøkt ved Ørskogfjellet SØF vurderes som homogent (målområder, standplass), siden skyting har ført til diffus spredning i et større område. Vi ser at tetthet i prøvetakingen i tiltaksområdene i 2014 avviker noe fra vår veileder TA 2553/2009, men mener likevel at prøvetakingen som er gjennomført, er tilstrekkelig. Avgrensing av tiltaksområdene er basert på XRF-prøver. Vi mener det er behov for at avgrensing av tiltaksområdene verifiseres med et tilstrekkelig antall lab-prøver i en sluttkontroll. Videre mener vi det er behov for å undersøke (prøvetaking av jord analysert på lab) noen av områdene som kun er kartlagt med XRF i 2006/2007. Det skal tas stikkprøver for å verifisere XRFverdiene fra 2006/2007 i områder utenfor skisserte tiltaksområder (i tiltaksplanen fra 2014) hvor det er påvist forurensning. Det er spesielt aktuelt å vurdere forurensningen i de mest fuktige områdene, siden det er stor usikkerhet knyttet til bruk av XRF i fuktig myrjord. Denne usikkerheten i XRF-prøvene påpekes også flere ganger i miljøutredningen fra Det beskrives at skytefeltet består av myrjord og mineraljord og at det er svært store variasjoner i vanninnhold. Selv om vanninnhold i prøvene varierte mellom 40-90%, ble jordprøvene fra 2006/2007 korrigert for en faktor på 2 (50% vann). Dersom nye prøver avdekker uakseptabelt høyt innhold av tungmetaller i nye områder, stiller Miljødirektoratet de samme kravene til undersøkelser og tiltak som for de foreslåtte tiltaksområdene på bane 1 og bane 4. Valg av nye områder som prøvetas, resultater fra prøvetakingen (som beskrevet over) og eventuelle nye planlagte tiltak (utenfor dagens skisserte tiltaksområder), skal redegjøres for så snart det foreligger og før tiltaksfasen er over. Eventuelle gjennomførte tiltak i nye områder skal også redegjøres for i sluttrapporten. Risikovurdering av human helse Som beskrevet i innsendte søknad brukes området flittig til rekreasjon og friluft. Det er en turisthytte og flere private hytter nær skytefeltet og det har blitt beskrevet tidligere at bekker og grunnvann i skytefeltet trolig blir brukt som drikkevannskilde for noen av hytteeierne i området. Vi synes ikke dette ble tilstrekkelig kartlagt eller tatt hensyn til i foreslåtte miljømål i innsendte søknad og ba FBSE i brev av 30.juni 2016 om ytterligere informasjon om dette. I brev av 21. september 2016 redegjorde FBSE for hvordan de har vurdert dette og fulgt opp dette videre. FBSE har vært i kontakt med fastboende og hytteeiere i nærheten av feltet. Det er kommet frem at Løkelva ikke brukes som drikkevannskilde, da den allerede er forurenset fra landbruket. FBSE foreslår likevel å prøveta vann fra to brønner i nærheten av skytefeltet før, under og etter tiltaket er gjennomført. Vi er positive til dette og ber om at FBSE innarbeider dette i overvåkningsprogrammet. I beregning av risiko for human helse er det forutsatt at voksne og barn oppholder seg 50 dager pr år og 4 timer per dag på skytefeltet. Basert på innsendte dokumenter og vurderingene som er gjort, mener vi det foreslåtte akseptkriteriet på 700 mg Pb/kg, er akseptabel for human helse ved normal 6

7 bruk av området til friluftslivsformål. Dersom det påvises forurensning i vann fra brønn, skal Miljødirektoratet varsles. Dersom det er behov for å følge opp dette, skal det avklares med Miljødirektoratet på aktuelt tidspunkt. Risikovurdering av terrestrisk økosystem Resultater fra risikovurderingene, slik den er gjennomført, viser at det kan forventes negative effekter på meitemarks reproduksjon og på planter på flere av feltene på bane 1 og 4 som følge av forurensningen, men at det kun er felt 9/10 A og B hvor forurensningstilstanden kan påvirke overlevelse og dermed populasjonsstørrelse. Miljødirektoratet vil påpeke at negative effekter på reproduksjon på sikt også vil kunne ha en negativ påvirkning på helse og populasjonsstørrelse. Grunnet fare for human helse, er det likevel foreslått tiltak i forurensede områder også utenfor felt 9/10 A og B, hvor det basert på gjennomførte risikovurdering kan forventes negative effekter på meitemarks reproduksjon. Tidligere undersøkelser i andre skytefelt har vist at det kan være usikkerheter knyttet til sekundæreffekter ved gjenværende forurensning på skyte- og øvingsfelt på 700 mg Pb/kg. Undersøkelser har også vist at spredning av forurensede masser i skytebaner i hovedsak vil skje via jordlevende organismer (meitemark og andre invertebrater) og videre opp i næringskjeden. For å vurdere effekten av gjenværende forurensing på 700 mg Pb/kg, mener vi det er behov for å prøveta lokal fauna, helst meitemark, i de gjenværende forurensede massene etter at tiltaket er gjennomført. Resultatene fra en slik undersøkelse bør sammenliknes med tilgjengelig PNECpredverdier (predikert ingen effekt konsentrasjoner for predatorer). Prøvetakingen bør foregå 3 år etter tiltaket er gjennomført og skal inngå som en del av sluttkontrollen. Risikovurdering av akvatisk økosystem Risikovurderingen viser at avrenningen/utlekkingen av Cu, Pb og Zn noen steder er høy nok til å kunne ha negative konsekvenser for vannlevende organismer i det lokale akvatiske økosystemet. Beregningene viser at konsentrasjonen av metaller fortynnes ved transport til Løkelva, samtidig som ph øker, og det forventes derfor lav risiko for vannlevende organismer i Løkelva og lenger nedstrøms. Tildekking og revegetering FBSE må også gjøre en vurdering av om områdene som saneres skal revegeteres og tildekkes etter tiltak. I en slik vurdering må det tas hensyn til forhold som erosjon, spredning og utlekking av metaller, samt eksponering av tungmetaller på mennesker og beitedyr/vilt i sanerte områder som ikke tildekkes. Det må også vurderes om det ut ifra hensyn til sårbart naturmangfold i nærområdene, kan være fordelaktig å tildekke området hvor det er gjennomført tiltak. Dersom området tildekkes, må innføring av fremmede organismer vurderes særskilt, jamfør forskrift om innføring av fremmede organismer. Informasjon vedrørende revegetering og tildekking skal inngå i sluttrapporten. Overvåking Overvåking under tiltak og etter tiltak er ikke beskrevet i innsendte dokumenter. Miljødirektoratet vurderer det som nødvendig at spredning av forurensning fra området overvåkes under og etter endt tiltak. Overvåkning under tiltak og beredskapsplan Når det gjelder spredning av forurensning fra området både under og etter gjennomføring av tiltaket, vil det kunne være behov til å iverksette spredningsreduserende tiltak. Under selve tiltaket 7

8 skal vannkvaliteten overvåkes ukentlig. Avrenning fra skytefeltet til vannforekomst skal ikke overskride MAC-EQS for bly (14 µg/l). FBSE må utarbeide et prøvetakingsprogram for tiltaksfasen og utarbeide en beredskapsplan som beskriver hvilke avbøtende tiltak som skal igangsettes dersom denne grenseverdien overskrides. Beredskapsplanen og overvåkingsplanen skal sendes til oss innen 3 uker før tiltaket starter opp. Overvåkning etter gjennomført tiltak Oppryddingstiltaket skal blant annet bidra til redusert avrenning av miljøgifter til vannforekomsten. Avrenning fra skytefeltet til vannforekomsten bør på sikt ikke overskride AA-EQS (1,2 µg/l). Etter oppryddingen vil det fortsatt være områder som er forurenset med tungmetaller etter Forsvarets aktivitet. Det er behov for et overvåkningsprogram etter gjennomført tiltak for å overvåke forurensningssituasjonen og effekten av tiltaket. Overvåkningsprogrammet skal sendes Miljødirektoratet senest tre måneder etter gjennomført tiltak som en del av sluttrapporten. For å få et godt datagrunnlag for å vurdere avrenning fra skytefeltet og effekt av tiltak gjennomført, skal overvåkningsprogrammet foregå i minimum 3 år etter endt tiltak og omfatte minimum 3 prøvetakinger per år, inkludert to episodiske hendelser (f.eks kraftige regnværsperioder eller snøsmelting). Avrenning fra feltet vil i hovedsak skje via partikkeltransport og i perioder med mye nedbør. Det er derfor viktig at dette fanges opp i prøvetakingene. Overvåkingen i tiltaksfasen og etter endt tiltak skal utformes på en slik måte at den gir kunnskap om hvordan spredningen av metaller skjer fra området, hvor stor del som er bundet til organisk materialet, bundet til sedimenterbare partikler og hvor mye som er løst i vannfasen. Dette vil være viktig for å kunne vurdere eventuelle andre spredningsreduserende tiltak. Resultatene fra overvåkingen skal bidra i vurderingen av om tiltakene er tilfredsstillende og miljømålene oppnådd, og om avrenning fra områder der det fortsatt ligger forurensning igjen, er akseptabel. For å se på effekten av tiltaket, må overvåkingsresultatene etter endt tiltak kunne sammenlignes med tidligere overvåkingsresultater. Det skal også gjøres en beregning av antatt årlig spredning av metaller etter endt tiltak. På bakgrunn av resultatene fra overvåkningen, må det vurderes om det er behov for ytterligere tiltak og/eller videreføring av overvåkningen. Dersom en gjennom overvåkningsprogrammet finner at miljømålene for området ikke vil bli oppfylt eller at tiltakene ikke har blitt utført på en god nok måte, vil Miljødirektoratet i senere tid kunne pålegge FBSE ytterligere miljøtiltak i området. Ved en fremtidig endring i arealbruk, må det tas hensyn til grunnforurensning i planleggingen. Dersom området i fremtiden skal benyttes til beiting, må det gjøres vurderinger av om nivåer av bly opptil 700 mg/kg er tilstrekkelig konservativt for at ikke negative effekter kan oppstå hos beitedyr. Sluttkontroll/sluttrapportering Etter at tiltaket er gjennomført skal arbeidene dokumenteres og oversendes Miljødirektoratet i en sluttrapport. Sluttrapporten skal inneholde en beskrivelse av hvordan tiltaksplanen og vilkårene i tillatelsen er fulgt opp og hvordan de forurensede massene er håndtert. Sluttrapporten skal blant annet inneholde: Beskrivelse av tiltak og utført arbeid Beskrivelse og dokumentasjon på mengder oppgravde masser og hvordan oppgravde masser er håndtert frem til endelig disponeringssted Dokumentasjon fra ekstern mottaksplass på leverte masser 8

9 Resultater fra kjemiske analyser fra sluttkontrollen og vannprøver i forbindelse med overvåkingen Omfang og lokalisering av gjenværende forurensning (masser med forurensningsinnhold over normverdiene men under akseptkriteriet) Vurdering av revegetering og tildekking i områder med gjenværende forurensning. Beskrivelse av plan for prøvetaking av lokal meitemark i gjenværende forurensede områder på skytefeltet Eventuelle spesielle avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene Videre oppfølging/overvåkning av forurensning (et overvåkningsprogram) Avvik og avvikshåndtering Varsling av gebyr ved behandling av tillatelse Miljødirektoratet viser til forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyrer til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med tillatelser. Vi varsler at saken er plassert under gebyrsats 3, kr , jf. forurensningsforskriften 39 3, jf Varsel om vedtak Miljødirektoratet varsler i henhold til forvaltningsloven 16 at vi vurderer å gi Forsvarsbygg Skifte Eiendom tillatelse til å gjennomføre tiltak ved Ørskogfjellet SØF, med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Vi har vurdert søknaden opp mot allmenne og miljømessige hensyn, samt kravene i vannforskriften 4-6 og naturmangfoldloven På bakgrunn av oversendt dokumentasjon vurderer vi å gi tillatelse på følgende vilkår Det forutsettes at tiltakene gjennomføres som angitt i tiltaksplan av, 1. Det forutsettes at tiltakene gjennomføres som beskrevet i innsendte tiltaksplan dersom ikke annet fremgår av tillatelsen, av andre vedtak eller det på annen måte er skriftlig avklart med Miljødirektoratet. Tiltaksområdene skal saneres til et akseptkriterie på 700 mg Pb/kg. Avgrensing av tiltaksområdene skal verifiseres med et tilstrekkelig antall lab-prøver i sluttkontrollen. 2. Det skal tas stikkprøver (lab-prøver) for å verifisere XRF-verdiene fra 2006/2007 i aktuelle områder utenfor skisserte tiltaksområder (fra tiltaksplanen fra 2014) hvor det er påvist forurensing. Det er spesielt aktuelt å vurdere forurensningen i de mest fuktige områdene, siden det er størst usikkerhet knyttet til bruk av XRF i fuktig myrjord. Valg av områder som prøvetas, resultater fra prøvetakingen (som beskrevet over) og eventuelle nye planlagte undersøkelser/tiltak (utenfor dagens skisserte tiltaksområder), skal redegjøres for så snart det foreligger og før tiltaksfasen er over. Dersom det viser seg at det er uakseptabelt høyt innhold av tungmetaller i nye områder, vil Miljødirektoratet stille de samme kravene til undersøkelser og tiltak som for de foreslåtte tiltaksområdene på bane 1 og bane Under selve tiltaket skal vannkvaliteten overvåkes ukentlig. Avrenning fra skytefeltet til vannforekomst skal ikke overskride MAC-EQS for bly (14 µg/l). FBSE må utarbeide et prøvetakingsprogram for tiltaksfasen, hvor foreslåtte prøvetaking av grunnvann også inkluderes, og utarbeide en beredskapsplan som beskriver hvilke avbøtende tiltak som skal igangsettes dersom grenseverdien på 14 µg/l overskrides. Beredskapsplanen og overvåkingsplanen skal sendes til oss innen 3 uker før tiltaket starter opp. 4. Naboer og andre som blir utsatt for vesentlig støy som følge av anleggsarbeidene, skal varsles i god tid før anleggsarbeidene starter. Det skal ikke forekomme anleggsstøy i helger eller på helligdager, eller i tidsrommet kl

10 5. Det må gjøres en vurdering av om sanerte områder skal tildekkes og revegeteres etter tiltak. I en slik vurdering må det tas hensyn til forhold som erosjon, spredning og utlekking av metaller til resipient, nærliggende sårbare områder, samt vurdering av eksponering av tungmetaller på mennesker og beitedyr/vilt. Informasjon vedrørende dette skal inngå i sluttrapporten. 6. Overvåkingsresultatene fra prøvetakingen under tiltak skal presenteres i sluttrapporten. Sluttrapporten skal også inneholde et forslag til videre overvåkningsprogram, som i utgangspunktet skal pågå i minimum 3 år etter endt tiltak og omfatte minimum 3 prøvetakinger per år, inkludert to episodiske hendelser. Resultatene fra overvåkingen skal bidra i vurderingen av om tiltakene er tilfredsstillende og miljømålene oppnådd, og om avrenning fra områder der det fortsatt ligger forurensning igjen, er akseptabel. Overvåkingen i tiltaksfasen og etter endt tiltak skal utformes på en slik måte at den gir kunnskap om hvordan spredningen av metaller skjer fra området, hvor stor del som er bundet til organisk materialet, bundet til sedimenterbare partikler og hvor mye som er løst i vannfasen. Det skal også gjøres en beregning av antatt årlig spredning av metaller etter endt tiltak. På bakgrunn av resultatene fra overvåkningen, må det vurderes om det er behov for ytterligere tiltak og/eller videreføring av overvåkningen. Dersom en gjennom overvåkningsprogrammet finner at miljømålene for området ikke vil bli oppfylt eller at tiltakene ikke har blitt utført på en god nok måte, vil Miljødirektoratet i senere tid kunne pålegge FBSE ytterligere miljøtiltak i området. 7. FBSE skal utarbeide et prøvetakingsprogram og gjennomføre prøvetaking av lokal fauna, helst meitemark, fra de gjenværende forurensede områdene på skytefeltet. Resultatene skal sammenlignes med tilgjengelig PNECpred-verdier. Prøvetakingen bør skje 3 år etter gjennomført tiltak og skal inngå som en del av sluttkontrollen. Tiltakene skal utføres på en slik måte at det forårsaker minst mulig spredning av forurensning. Det skal ved behov iverksettes tiltak for å hindre at forurensingen spres til omkringliggende områder (gjennom vann, luft og støv). Eventuell prøvetaking og analyser skal gjennomføres i henhold til relevante norske eller internasjonale standarder. Dersom det gis tillatelse, vil tillatelsen være gyldig i to år etter at Miljødirektoratet har godkjent tiltaksplanen. Dersom tillatelsen ikke er tatt i bruk før denne tid, faller tillatelsen bort. Oppfølging av varselet Eventuelle kommentarer til dette varslet må sendes Miljødirektoratet innen 16.januar Dersom vi ikke mottar kommentarer på varselet, vil vi basere en eventuelt tillatelse på det grunnlaget som fremgår ovenfor. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent 10

11 Kari Holden seksjonsleder Karianne Slåtta Haugen rådgiver Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks Molde Møre og Romsdal fylkeskommune Postboks Molde Ørskog kommune Boks Ørskog 11