Vardåsen skytefelt, Kongsvinger kommune Miljøteknisk kartlegging og tiltaksplan (Klif id.nr.: ) FBSE-2012/01

Transkript

1 Vardåsen skytefelt, Kongsvinger kommune Miljøteknisk kartlegging og tiltaksplan (Klif id.nr.: ) FBSE-2012/01

2 Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. Dato: Versjon: Totalt antall sider Antall vedlegg: Tilgjengelighet: Vardåsen skytefelt, Kongsvinger kommune. Miljøteknisk kartlegging Forsvarsbygg Skifte Eiendom Trond Nordby COWI AS, o.nr /A Ugradert Sammendrag: På oppdrag fra Forsvarsbygg Skifte Eiendom har COWI AS gjennomført en miljøteknisk kartlegging av skytebanene på Vardåsen skytefelt i Kongsvinger kommune. Området består av 6 skytebaner, hvorav to har oppbygde voller som kulefanger. For alle banene, bortsett fra en, består baneløpet av myrarealer med til dels høyt vannspeil. Det ble påvist høye blyverdier i baneløpene og dette tyder på at de er benyttet til skyting på delmål plassert i myra. Feltkartleggingen er gjort ved bruk av XRF. Vollene er kartlagt i dybdeprofiler ved sjakting. For å kontrollere feltmålingene, er et representativt utvalg av prøver sendt til analyse. Resultatet av disse analysene er anvendt for å vurdere korreksjonsfaktor for XRF-målingene. Avhengig av type masser ble denne bestemt til 1,6 (sand) eller 2,0 eller 2,2 eller 3,7 (barkmasser). Prøver av myrmasser viste ingen brukbar sammenheng mellom XRF-målinger og laboratorieanalyser. Kartlegging ble utført i 2 perioder i oktober-november 2010, med snø og kulde siste feltdag. Første periode var preget av regn. Spredning fra banen ble kartlagt i november 2010 ved prøvetaking av vann i drensgrøfter og bekkeutløp fra bane 1, 2 og muligens 3. En ny prøveserie ble gjennomført i september 2011, hvor prøver ble tatt i bekkeløp på en strekning ca. 400 m nedstrøms banene. Det er gjennomført en risikovurdering ved bruk modell som er beskrevet i Klifs veileder 99:01. Vurderingen har tatt hensyn til at området i utkanten av banene er et attraktivt turområde med tursti som brukes flittig. Baneløpene anses, siden de utgjør myrarealer med høyt grunnvannspeil, ikke som aktuelle arealer for ferdsel og opphold. Tilgjengelige forurensede arealer er begrenset til arealer på og rundt kulefangere, inklusiv arealene i bakkant av disse. Disse områdene er av topografiske årsaker og attraktivitet, ikke ansett som spesielt relevante for ferdsel og rasting. Eksponering av forurensede masser er derfor ansett å være svært begrenset. Det er også vurdert spredningsrisiko. Siden det ikke er identifisert sensitive biotoper eller følsomt bruk av vann i bekken som renner ut av området, er ikke spredning fra skytebanene ansett som bestemmende for risikovurderingen. Observasjoner under prøvetakingen tyder også på vannføring i bekkeløpet nedstrøms utelukkende er registrerbar i perioder med betydelig nedbør. Akseptverdi for forurensede områder som er tilgjengelige for turgåere er beregnet til 2500 mg Pb/kg. Det er ikke funnet påkrevet med inngrep på myrarealene, bortsett fra begrensede "hot spots" på bane 4, hvor det er tydelige vegetasjonskader. Fra en totalvurdering er det anbefalt en akseptverdi for tilgjengelige områder settes til 700 mg Pb/kg (tilstandsklasse 4). For myrarealer settes akseptverdien til 2500 mg Pb/kg (tilstandsklasse 5). Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 2

3 Basert på ovenstående forutsetninger er det anslått at ca. 350 m 3 forurenset masse bør fjernes. En stor del av massene må antas å ha et relativt høyt TOC-innhold. Det er utarbeidet en tiltaksplan for saneringen av masser. Emneord: Skytefelt, kartlegging, risikovurdering, tiltaksplan Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Navn Øyvind Weholt Navn Arve Misund. Navn Kontaktinformasjon konsulent: COWI AS v/øyvind Weholt Forside: Bane 1 Foto: Øyvind Weholt Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 3

4 Forord COWI AS har etter oppdrag for Forsvarsbygg gjennomført en miljøteknisk kartlegging av Vardåsen skytefelt. Resultatet av kartleggingen med risikovurderinger og tiltaksplan er presentert i denne rapporten. Rapportens oppbygning er basert på den disposisjon som er beskrevet av Klif (den gang SFT) i SFT-informasjon TA-nummer 2024/2004. Dette er en disposisjon som skal sørge for at kravene til innhold i miljøtekniske undersøkelser blir tilstrekkelig dokumentert. Justeringer er foretatt for å tilpasse presentasjonen til det aktuelle prosjektet. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 4

5 Innhold Innledning... 2 Problembeskrivelse... 3 Formål... 3 Mulige kilder til forurensning... 4 Naturgrunnlaget (vannbalanse)... 4 Topografi... 4 Berggrunn og løsmasser... 4 Flora og fauna... 5 Mulige spredningsveier... 5 Nedbør og avrenning... 5 Vannbalanse Grunnvannsstrøm Nedbørsinfiltrasjon Miljømål Mulige helse-/og miljøkonflikter Vurdering av behov for prøvetaking Kartlegging Måle- og prøvetakingsstrategi Jordprøver Vannprøver Måle- og analyseprogram Jordprøver Vannprøver Usikkerheter Resultater Jordprøver Bakgrunnsverdi Bane Bane Bane Bane Bane Bane Vannprøver Risikovurdering Kilde- og arealanalyse Eksponeringsanalyse (menneske og miljø) Miljømål og akseptkriterier/-verdier Helse- og miljøeffekter Miljømål 1: Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv på området Sammendrag risikovurderinger Helserelatert risiko Spredningsrisiko (Miljørisiko) Konklusjon Tiltaksvurderinger Tiltaksplan Beskrivelse av risikoreduserende tiltak Massedisponering Mellomlagring av masser Kontroll under og etter tiltaket Revegetering VEDLEGG 1. ANALYSERESULTATER VEDLEGG B. FELTMÅLINGER OG KOORDINATER VEDLEGG C: MODELLERT HELSERISIKO (Veileder 99:01) Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 5

6 Sammendrag På oppdrag fra Forsvarsbygg Skifte Eiendom har COWI AS gjennomført en miljøteknisk kartlegging av skytebanene på Vardåsen skytefelt i Kongsvinger kommune. Området består av 6 skytebaner, hvorav to har oppbygde voller som kulefanger. For alle banene, bortsett fra en, består baneløpet av myrarealer med til dels høyt vannspeil. Det ble påvist høye blyverdier i baneløpene og dette tyder på at de er benyttet til skyting på delmål plassert i myra. Feltkartleggingen er gjort ved bruk av XRF. Vollene er kartlagt i dybdeprofiler ved sjakting. For å kontrollere feltmålingene, er et representativt utvalg av prøver sendt til analyse. Resultatet av disse analysene er anvendt for å vurdere korreksjonsfaktor for XRF-målingene. Avhengig av type masser ble denne bestemt til 1,6 (sand) eller 2,0 eller 2,2 eller 3,7 (barkmasser). Prøver av myrmasser viste ingen brukbar sammenheng mellom XRF-målinger og laboratorieanalyser. Kartlegging ble utført i 2 perioder i oktober-november 2010, med snø og kulde siste feltdag. Første periode var preget av regn. Spredning fra banen ble kartlagt i november 2010 ved prøvetaking av vann i drensgrøfter og bekkeutløp fra bane 1, 2 og muligens 3. En ny prøveserie ble gjennomført i september 2011, hvor prøver ble tatt i bekkeløp på en strekning ca. 400 m nedstrøms banene. Det er gjennomført en risikovurdering ved bruk modell som er beskrevet i Klifs veileder 99:01. Vurderingen har tatt hensyn til at området i utkanten av banene er et attraktivt turområde med tursti som brukes flittig. Baneløpene anses, siden de utgjør myrarealer med høyt grunnvannspeil, ikke som aktuelle arealer for ferdsel og opphold. Tilgjengelige forurensede arealer er begrenset til arealer på og rundt kulefangere, inklusiv arealene i bakkant av disse. Disse områdene er av topografiske årsaker og attraktivitet, ikke ansett som spesielt relevante for ferdsel og rasting. Eksponering av forurensede masser er derfor ansett å være svært begrenset. Det er også vurdert spredningsrisiko. Siden det ikke er identifisert sensitive biotoper eller følsomt bruk av vann i bekken som renner ut av området, er ikke spredning fra skytebanene ansett som bestemmende for risikovurderingen. Observasjoner under prøvetakingen tyder også på vannføring i bekkeløpet nedstrøms utelukkende er registrerbar i perioder med betydelig nedbør. Akseptverdi for forurensede områder som er tilgjengelige for turgåere er beregnet til 2500 mg Pb/kg. Det er ikke funnet påkrevet med inngrep på myrarealene, bortsett fra begrensede "hot spots" på bane 4, hvor det er tydelige vegetasjonskader. Fra en totalvurdering er det anbefalt en akseptverdi for tilgjengelige områder settes til 700 mg Pb/kg (tilstandsklasse 4). For myrarealer settes akseptverdien til 2500 mg Pb/kg (tilstandsklasse 5). Basert på ovenstående forutsetninger er det anslått at ca. 350 m 3 forurenset masse bør fjernes. En stor del av massene må antas å ha et relativt høyt TOC-innhold. Det er utarbeidet en tiltaksplan for saneringen av masser. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 1

7 Innledning Vardåsen skytefelt ligger i Kongsvinger kommune, på en høyde ca. 3 km nord for sentrum av byen, og i tilknytning til Kongsvinger festning. Geografisk plassering er vist på fig. 1. Fig. 1. Oversiktskart som viser lokalisering av Vardåsen skytefelt. Skytefeltet består av 5 tydelig identifiserte baner med baneløp. Ifm. befaring på området ble det dessuten identifisert et område (bane 4) hvor det også har foregått skyteaktiviteter. Totalt er det således i denne undersøkelsen beskrevet 6 baner. Banene er vist på fig. 2, nummerert fra 1-6 fra syd mot nord. Bane 1 er en bevegelig målbane som har vært lite i bruk. Politiet skal ha brukt banen sist, men aktiviteten ble avsluttet for ca. 10 år siden. Bane 2 er en pistolskytebane. Bane 2 og 3 er de eneste banene med tydelige kulefangervoller. På bane 5 ble er det bygd opp en mindre "kulefangervoll" bestående av torv. På bane 4 ble det observert flere mindre "flekker" med patronhylser, muligens fra skiskyting på området. På denne banen kunne det ikke identifiseres et klart baneløp med målområde. Det er trolig skutt på ulike målskiver i myra. De øvrige banene er feltbaner hvor nedslagsfeltet bak målområdet består av naturlig, mer eller mindre skrånende terreng. For mer detaljerer beskrivelser av banene vises til spesifikk omtale under "Resultater". Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 2

8 Det foreligger lite historiske data om når og hvordan banene har vært benyttet, men de skal bare være benyttet i begrenset omfang og for flere år siden. Bane 6 Bane 5 Turvei Bane 4 Bane 3 Bane 2 Bane 1 Problembeskrivelse Fig. 2. Foto med merking av de ulike banene. Formål Formålet med kattleggingen er å identifisere områder innenfor influensområdet for Vardåsen skytefelt som er påvirket av forurensninger fra skyteaktiviteten, og som overskrider definerte miljømål og tilhørende akseptverdier for helse og miljørisiko. Basert på en risikovurdering skal behov for og omfang av tiltak avklares, slik at undersøkelsen gir et tilfredsstillende grunnlag for å utarbeide en tiltaksplan og etterfølgende anbudsdokumenter for valg av entreprenør. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 3

9 Mulige kilder til forurensning Kilder til forurensning er begrenset til aktiviteter fra bruk av skytefeltet. Forurensningen stammer således fra rester av ammunisjon. Dette innebærer at forurensningen er begrenset til metallene bly (Pb), kobber (Cu), sink (Zn) og antimon (Sb). Det vil normalt kunne forutsettes at den vesentligste forurensning er knyttet til kulefangere og nedslagsområder for ammunisjonen, dvs. i bakkant av og til side for målområdene. Forurensninger vil også kunne konsentrere seg til isolerte målarrangementer, fjellpaller som stikker ut i terrenget etc. Naturgrunnlaget (vannbalanse) Topografi Selve skytefeltet ligger i flatt terreng i skogen ca. 350 m o.h. Skyteretning er fra syd mot nord, og terrenget er mer eller mindre stigende mot nord i bakkant av baneløpene. Spesielt for bane 5 og 6 er terrenget i bakkant av baneløpet slakt hellende, mens det er noe brattere for bane 1, 2 og 3. Berggrunn og løsmasser Underliggende bergrunn i området er karakterisert som glimmergneis, glimmerskifer/metasandstein, amfibolitt. Baneløpene domineres i hovedsak av myr, til dels svært fuktig med torvmose, lyng og vekster som gjør at organisk masse kan påtreffes på relativt stor dybde. På bane 3 er myrområdet oppfylt med jord og grus, slik at det skal være fremkommelig med kjøretøy/anleggsmaskiner helt inn til kulefangervollene på bane 2 og 3. Fig. 3. Løsmassekart. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 4

10 Flora og fauna Det er ikke foretatt miljøkartlegginger av området, men naturen anses ikke av en slik karakter at man kan forvente et spesielt rikelig og sjelden fauna og flora i området. Områdene nord og syd for skytebanene består hovedsakelig av gammel granskog. Skogen er karakterisert å være av lav til middels bonitet. Myrområdene bør imidlertid trolig anses som en naturtype som i seg selv har en viss verdi. Tursti/lysløype Fig. 4. Bonitetskart for skog. Mulige spredningsveier Nedbør og avrenning I terrenget ovenfor myrområdet er det tynt morenedekke over fjell. Her vil overflatevannet primært renne av oppå løsmassene. Der det er bart fjell eller mer permeable løsmasser, vil vannet kunne følge fjelloverflaten. I myrområdene vil nedbørsvannet bli fanget opp av drensgrøfter eller infiltreres til underliggende grunnvann. Terrenget syd for bane 1-3 har en svak helning mot syd. I området umiddelbart syd for bane 1-3 er det foretatt grøfting hvor vannet drenerer fra bane 1, 2 og trolig 3. Det ble også identifisert en dreneringsgrøft fra bane 4, men uten at den ble funnet et bekkeløp fra den. For de øvrige banene ble det ikke identifisert spredning gjennom overflatevann. Det er ikke åpenbart hvordan dreneringen skjer fra de øvrige baneløpene. Drensvann fra grøftesystemet samles i 2 mindre bekker som renner i rør under turveien og videre inn i skogen umiddelbart syd for turveien. Se Bilde 1-2. Bekkene går sammen på sydsiden av turveien og forsvinner mer eller mindre i terrenget etter kort avstand nedstrøms. Vannet sprer seg her diffust ut i overflaten og gjør at grunnen er bløt Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 5

11 og noe sumpig. I perioder med liten til middels nedbør synes det således ikke å være et markert bekkeløp som medfører spredning av drensvannet fra skytebanene. Bilde 1-2. Bekk etter oppsamling fra drensgrøfter. Stillestående vann under feltarbeidet i november Bilde 1 på nordsiden av turvei. Bilde 2 på sørsiden av turvei hvor den er tilgrodd. I perioder med sterk nedbør kan de observeres at vann som har passert det sumpige området samler seg til en definert, men liten bekk. Terrenget stuper ganske bratt i sørlig retning, passerer stedvis et par mindre skogsveier, går i grøfter på flater områder, og stuper ned i bratte lier. Bilde 3-10 viser bekkeløp fra start til ca. 400 m nedstrøms. Avrenning fra området transporters mot syd og renner til slutt ut i Glomma ca. 1,8 km syd for skytefeltet. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 6

12 Bilde 3. Oversvømmelse av turvei etter sterk nedbør i september Etter samling fra drensgrøfter og ved start av bekk. Bilde 4. Oppsamlet vann fra drensgrøfter. Samme sted som bilde 1 Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 7

13 Blide 5. Bekkeløp etter passert turvei etter sterk nedbør september Omtrent samme sted som bilde 2. Bilde 6. Sumpig område hvor bekken forsvinner, ca. 50 m nedstrøms. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 8

14 Bilde 7. Bekken renner over vei nedstrøms sumpområde Bilde 8. Bekk renner i grøft nedstrøms området på bilde 7. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 9

15 Bilde 9. Bekken krysser nok en turvei etter å ha passert grøft på bilde 8. Bilde 10. Bekkeløp i bratt li nedstrøms bilde 9. Siste prøvepunkt. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 10

16 Vannbalanse Det eksisterer ikke noe målepunkt for hydraulisk avrenning fra baneområdene. Det er derfor utført en beregning av vannmengdene basert på nedbørsareal, nedbørsmengde og middeltemperatur for området. Det er innhentet klimadata fra metrologisk stasjon Kongsvinger (nedbørsdata og temperaturdata). Resultatene fra 2010 er vist i fig. 5. Nedbørsmengde på Kongsvinger var 699 mm. Stasjonen ble etablert i 2006 så det mangler normaler for stasjonen, men 700 mm er omtrent normal nedbørsmengde i denne landsdelen. I 2010 var årsmiddeltemperatur 2,3 C. Fig. 5. Nedbør og temperatur på metrologisk stasjon 42650/ For beregning av evapotranspirasjon er det brukt månedsmiddel for temperaturmålingene som er satt inn i Thorntwaites formel. I figur 6 er det vist netto nedbør (avrenning) som går til nydanning av grunnvann/sigevann og overflateavrenning. Netto nedbør eller avrenningen av grunnvann og overflatevann kan da beregnes ut fra følgende likevekt: Q = N - E der Q= avrenning (sigevann), N = nedbør, E= fordampning. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 11

17 I netto nedbør er det beregnet 20 % overflateavrenning som er normalt for tempererte skogsområder i Norden. Både nedbør og evapotranspirasjon er vist i mm per måned (se også tabell 12). Fig. 6. Målt nedbør, evapotranspirasjon og nettonedbør (målt nedbør evapotranspirasjon). Som det fremgår av fig. 6 var det i april, mai og september noe større beregnet total fordamping enn nedbør. Nedbørsfeltet som inkluderer skyte- og øvingsfeltet er beregnet til ca m 2. Ved å bruke netto avrenning er det mulig å beregne total avrenning fra nedbørsfeltet til ca m 3. Arealet av det forurensede banearealet er beregnet til ca m 2. Ved å bruke netto nedbørsmengde er det mulig å beregne sigevannsmengdene ut fra baneområdet slik det er vist i figur 7. Basert på nedbørsmengder er det beregnet en samlet avrenning fra baneområdene på ca m 3 i 2010 eller 0,07 l/s (se også tabell 1). Fordelingen gjennom året vil være noe forsinket i forhold til fig. 8. Som det fremgår av tabell 1 er det minusgrader i perioden januar - mars og nedbøren vil da akkumuleres som snø. Basert på dette kan en anta at den beregnede avrenningen på m 3 fordeler seg på de 7 månedene fra april til oktober. Dette gir da en gjennomsnittlig årlig avrenning på 0,13 l/s. Størst avrenning forventes i forbindelse med snøsmelting og under større nedbørsepisoder. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 12

18 Tabell 1: Beregning av infiltrasjon av nedbør og sigevannsmengder Fig. 7. Beregnet avrenning (grunnvann + overflatevann) ut fra skyte- og øvingsfeltet i Grunnvannsstrøm Det eksisterer ingen brønner som benyttes til vannforsyning i eller i nærheten av skytefeltet. I baneløpene hvor det er myr vil det i nedbørsperioder stå vann helt opp i terrengnivå. Vannet vil være en kombinasjon av overflatevann som trenger ned i myren og underliggende grunnvann som presses opp. Utstrømningsfront i forkant av skytebanen er ca. 250 m. Området er preget av myr, oppstikkende fjellpaller og tynt morenedekke. I myrområdet vil det være en viss mektighet på grunnvannshorisonten, men i områdene i ytterkant av myra mot veien er det liten løsmassemektighet og begrenset mulighet for grunnvannsstrømning. Det er derfor ikke praktisk mulig å isolert sett regne på grunnvannsstrømningen uten å gjennomføre svært detaljerte undersøkelser. Avrenningen fra baneområdene vurderes derfor samlet for overflatevann og grunnvann. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 13

19 Nedbørsinfiltrasjon Fra nedbørsfeltet oppstrøms skyte- og øvingsområdet (se fig. 8) vil det komme grunnvann og overflatevann som strømmer gjennom baneområdet og vil blandes med det forurensede vannet slik at den totale mengden vann som kan påvirkes av deponiet blir 1,17 l/s + 0,13 l/s = 1,3 l/s. (1): m 2 * 0,286 m = m 3 på 7 måneder eller 1,13 l/s Dette gir et fortynningsforhold for vannet fra baneområdet på: (2): m 3 : m 3 = 1 : 9 Fig. 8: Nedbørsfeltet oppstrøms skyte- og øvingsfeltet som har avrenning inn mot baneområdene. Som det fremgår av beregningene foran er den forventede avrenningen via grunnvann/overflatevann gjennom skytebaneområdet beregnet til ca. 1,3 l/s. Under feltarbeidet i november 2010 var det betydelig nedbør, men nesten ingen synlig avrenning via grøftesystemet som er etablert ved bane 1, 2 og 3. Vannet her var stillestående. Grøftene fra bane 1 og 2 føres under veien i østlig retning. Her ender grøftene og vannet fordeles ut i et skrånende skogsterreng. Det er ingen synlige bekkeløp i skogssiden. Dersom en antar at vannet som renner ut fra skytebaneområdet i østlig retning fordeles over et område på ca m 2 (30 m bredde og 200 m lengde) gir dette en tilleggsvannmengde på ca. 0,1 l/s. Dette vil gi en ekstrafortynning av tungmetallkonsentrasjonen i vannet i infiltrasjonsområdet nedstrøms skyte- og øvingsfeltet på ca. 7 %: (3): m 2 * 0,286 m = m 3 på 7 måneder eller 0,1 l/s. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 14

20 (2): m 3 : m 3 = 1 : 13 Miljømål Skytebanene ligger i et utmarskområde. Pga. myrterreng er det liten ferdsel i selve baneområdet, men området i sør er attraktivt for utflukter og turer. En opparbeidet skogsvei/-sti og lysløype går i utkanten av området i sør hvor standplassene har vært. Se fig. 2. Det kan ikke sees bort fra at området i nedslagsfeltet i bakkant av baneløpene kan ha en viss ferdsel, men det representerer neppe steder hvor turgåere vil oppholde seg over lenger tid. Det kan f.eks tenkes at det noen steder vil kunne være aktuelt for bærplukkere, men i liten grad så nær banene at eksponering for forurensninger vil være vesentlig. Det foreligger i dag ikke konkrete miljømål for området. I kommuneplanens arealdel er området betegnet som restriksjonsområde, noe som innebærer at det ikke foreligger reguleringsplan for området (se fig. 9, skravert rødt område). Ifølge Kongsvinger kommune vil området kunne anses som LNF-område. Dette legger føringer for miljømålene. Mer detaljerte miljømål er definert under Risikovurdering. Vardåsen skytefelt Fig. 9. Utdrag av kommuneplanens arealdel Mulige helse-/og miljøkonflikter Slik området brukes i dag representerer er det generelt ikke dokumentert helse- eller miljøkonflikt. Som nevnt over er det ikke aktuelt å oppholde seg i myrområdene, og terrenget bak målområdene er lite brukt. Grunnen i og langs turveien er ikke påvirket av skyteaktiviteten. Den viktigste potensielle helsekonflikt er trolig forurensninger i de to kulefangere for bane 2 og 3. Bortsett fra bane 4, hvor det er tydelige spor i myra uten vegetasjon, sammenfallende med funn av patronhylser, er det ikke funnet tegn som tyder på at vegetasjonen i skogen bak kulefangervoller eller i nedslagsfeltet er negativt påvirket. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 15

21 Vurdering av behov for prøvetaking I utgangspunkt er det bestemt at Forsvarsbygg/Skifte eiendom skal kartlegge tidligere og nedlagte skytebaner/-felt. Dette skyldes at det, basert på generell erfaring om aktiviteten på skyteområder, er grunn til å tro at disse er forurenset, og at det vil være behov for en viss sanering av forurensede masser. Dette gjelder spesielt kulefangere og målområder, men også baneløp og områder bak kulefangere vil kunne være forurenset utover det som er akseptabelt. Delområder der det har vært spesielle målarrangementer, som på bane 4, er viktig å få kartlagt. Kartlegging Måle- og prøvetakingsstrategi Jordprøver Som grunnlag for prøvetakingsstrategi er anvendt en kombinasjon av Klifs veileder 2553/2009 /2/og FFI-dokument "Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydding og avhending av skytebaner og øvingsfelt", 5.november 2010 /1/. I tillegg er det ut fra erfaring med kartlegging av skytebaner og de spesielle forholdene som gjelder for Vardåsen, med dominerende myr i baneløpene og flere feltbaner, gjort tilpasninger for strategien. Justeringer er, ut fra den praktiske situasjonen, også gjort under feltarbeidet. Størrelse på baneløp og topografi i bakkant av kulefangervoller samt arealtype foran kulefangervoll/nedslagsfelt var også bestemmende for areal som ble prøvetatt. Kartleggingen ble gjort med en kombinasjon av måling med XRF feltinstrument, og prøvetaking for analyse i laboratorium. Alle måle- og prøvepunkter ble koordinatfestet. Det viste seg imidlertid ved kartproduksjonen at koordinatene viste så store avvik fra det som var observert og registrert under feltarbeidet, at alle punkter i ettertid måtet justeres manuelt på kartene. Det var da en fordel at det hadde vært et utstrakt bruk av målebånd under feltarbeidet, slik at disse notatene kunne anvendes ved plassering av punktene. Selv om dette innebærer en viss usikkerhet, anses det tilfredsstillende for å lokalisere graden av forurensning på de ulike banene. Som hovedstrategi ble det bestemt å inndele banene i følgende kartleggingsområder: Standplass Baneløp Området foran kulefangervoll for bane 2 og 3 Kulefangervoll Området bak og til side for kulefangervoll/nedslagsfelt Andre områder som ble observert og vurdert som mistenkelig, som steder med rester av målarrangementer, lokale nedslagsområder, områder med tegn til vegetasjonsskade etc. Som retningsgivende for kartlegging av flater skal en måling med XRF, eller en prøve for analyse, representere maksimalt 100 m 2. Hver prøve skal bestå av 12 delprøver innenfor det aktu- Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 16

22 elle arealet. Avvik fra dette er aktuelt hvis kartleggingsobjekter utgjør et areal mindre enn 100 m 2. I situasjoner hvor det var av interesse å kartlegge utbredelse over et større område, i bakkant av kulefangervoller eller nedslagsfeltet på feltbanene, ble det for noen baner funnet mer korrekt og effektivt å ta XRF målinger i punkter med kort avstand langs "striper" i skyteretningen, og tilsvarende 90 grader horisontalt på denne. Denne kartleggingen ga et godt bilde av utstrekningen av forurensning i lengde og bredde, altså i en vifteform. Analyser kunne da begrenses til punkter som var mer relevante for å kunne dokumentere avgrensning av forurensningen. Alle innsamlede prøver var blandprøver som hver innehold minst 12 delprøver. Disse ble blandet i bøtte før de ble fylt på rilsanposer og målt med XRF på posen. Måleverdi ble beregnet basert på 3 delmålinger på samme prøve. Det ble senere bestemt hvor mange innsamlede prøve som skulle sendes til analyse. Blandprøvene ble tatt som overflateprøver ved hjelp av prøvetakingskopp som anbefalt i FFIveileder /1/. Dette innebærer at prøvene representerte masser fra maksimalt 5-7 cm dybde. Siden en stor del av arealet (baneløpene) var myrområder med høyt grunnvannspeil og mye torv og annen vegetasjon, innebar dette at slike prøver hadde et høyt vanninnhold og et høyt innhold av organisk stoff. Arealene i bakkant av kulefangervollene og i nedslagsområdet var dominert av mye lyng og mose, noe som medførte at grunnen hadde en stor andel organisk stoff i form av røtter etc. Ved prøvetaking i disse områdene ble først vegetasjonen og annet tydelig organisk materiale, som rester av løv, barnåler, etc. fjernet, slik at det ble oppnådd et mer representativt bilde av innholdet i jordmatriksen. Det var imidlertid unngåelig at det fulgte med organisk materiale i form av røtter og nedbrytningsprodukter i prøven, noe som også vil være representativt for masser som eventuelt må fjernes under saneringen. Frost og snø den siste feltdagen, samt påfølgende kuldeperiode med mer snø, gjorde at prøvetakingen måtte avsluttes. Dette anses imidlertid ikke som avgjørende for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende risikovurdering. Standplasser Standplassene for bane 1, 3, 5 og 6 hadde bare et tynt sjikt av jord bevokst med noe mose på fjell. Alle standplasser ble kontrollert med XRF-måling, og et utvalgt av prøvene ble sendt til analyse. Arealet var begrenset. Standplass for pistolskytebanen, bane 2, var overbygd, og påfylt grus over myrmassene. Grunnvannet ble påvist bare ca. 5 cm under overflaten. Baneløp Alle baner, unntatt bane 3 var dominert av myrområder med høy grunnvannstand og typiske myrplanter og torvmoser. Prøver ble delvis tatt med prøvekopp, men det var flere steder nødvendig å bruke spade. Det var stort sett umulig å få tatt typiske jordprøver, og prøvene hadde således et høyt innhold av organisk material. Se bilde 11. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 17

23 Bilde 11. Bane 1. Høyt vannspeil i myr. På baneløp 3 var det etablert kjøreveg på myra slik at det var atkomst til kulefangervoller på bane 2 og 3. Baneløpet besto derfor av påkjørte stein og grusmasser, og en tekstilduk skilte de underliggende massene fra det øverste grusdekket. Se bilde 12. Bilde 12. Baneløp for bane 3 som kan brukes som kjørevei. Er påfylte masser på myr. Siden baneløpene med myrområder ble ansett å utgjøre en mindre risiko enn voller og nedslagsfelt, samt at baneløpene generelt er mindre forurenset, ble det bestemt at prøvetakingen Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 18

24 kunne skje etter et system hvor baneløpet ble inndelt i 4 like store polygoner. Fra hver polygon ble det samlet 12 stikkprøver som utgjorde en blandprøve som ble målt med XRF. Prøvene ble samlet i rilsanposer for senere bestemmelse av hvilke prøver som også skulle analyseres i laboratorium. I tillegg ble det gjort målinger med XRF der det ble observert noe som kunne gi mistanke om at det hadde vært målarrangementer i baneløpet. Hvis det ikke ble påvist forurensninger med XRF, ble disse stedene ikke prøvetatt ytterligere. På bane 4 ble det observert mørke flekker eller områder med vegetasjonsskade hvor det også lå patronhylser. Det ble bestemt at et utvalg av slike "hot spots" skulle kartlegges spesielt. Foran kulefangervoll Arealene foran kulefanger (vollen) på bane 2 og 3 ble kartlagt spesielt i den utsterkning arealet ikke vare en del av myrområdet på baneløpet. Dette ble gjort slik at det skulle unngås at myrmasser ble blandet med mer "normale" jordmasser. På den måten var det mulig å få mer representative prøver av jord med lavere innhold av organisk materiale og høyere tørrstoff. Både avstand fra voll og arealet som ble prøvetatt varierte derfor, men avstand var aldri mer enn 5 m og arealet ikke større enn 100 m 2. For å få en bedre klarhet i nedslagsfeltet ble det for feltbanene også tatt prøver i en viss utstrekning i forkant av det som fra observasjoner ble ansett som nedslagsfeltet. Kulefangere (voller) Lokalisering av kulefangere på bane 2 og 3 er vist med brunt på fig. 10. Bane 2 og 3 hadde typiske oppbygde kulefangervoller. For å få en bedre oversikt over type masser i og forurensning i vollene ble det sjaktet med gravemaskin. Observasjoner kombinert med XRF-målinger i sjaktene er vesentlige for senere å kunne anslå behov for sanering av vollene. Kartleggingen ble gjort suksessivt med måling med XRF under sjaktingen, basert på observasjoner. Prøver av spesielle sjikt eller masser ble tatt der det ble funnet nyttig for mer nøyaktig analyse på et senere tidspunkt. I kulefanger på bane 2 ble det gravd 3 sjakter, mens det ble gravd 2 sjakter på bane 3. Detaljer er omtalt under "Resultater". På bane 3 var det bygd oppe en mindre voll av homogene torvmasser. På grunn av størrelsen var det ikke aktuelt å sjakte i denne. Prøver ble tatt som en blandprøve av 12 stikkprøver. Bakkant og sider av kulefangene og nedslagsfelt på feltbaner For utvalgte baner ble kartleggingen av forurensningens utbredelse på sidene og i bakkant av nedslagsfeltet gjort ved målinger med XRF for hver 1-2 m langs striper i skyteretningen samt på tvers av den i området. Dette var spesielt aktuelt for bane 2 og 6 hvor det var antatt at en stor del av arealet bak nedslagsfeltet kunne være påvirket. For bane 4, hvor det var uklart om det hadde skjedd skyteaktivitet utover lokale målarrangementer i myra, ble det tatt en kontroll med ulike avstander i skogen vest for det åpne myrområdet. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 19

25 For bane 2, 3 og 5 ble det funnet tilfredsstillende å ta blandprøver fra polygoner på maksimalt 100 m 2. Området utenfor de prøvetatte feltene ble i tillegg kontrollert med XRF for å sikre en tilfredsstillende avgrensing av forurenset areal. Andre områder Dette gjelder: "hot spots" på bane 4 steder hvor det ble observert mulige rester av målarrangementer på bane 1. På bane 5 ble det observert en avgrenset torvhaug umiddelbart i utkanten av baneløpet (myra). På bane 6 ble det observert 2 "hot spots", et område med bart fjell som tydeligvis var skutt på, samt en nærliggende mørk "flekk" som også ble ansett som mistenkelig. Et arrangement lengre oppe i lia ble også ansett som potensielt forurenset. En oversikt over relevante prøve- og målepunkter er vist på kart i fig. 10. Kulefangere på bane 2 og 3 er vist med brunt. Detaljerte kart for hver enkelt bane er vist under "Risikovurdering". En fullstendig oversikt over målepunkter og analyseresultater er vist i Vedlegg 1 og 2. En oversikt over kartlegging utført for hver bane er vist tabell 2. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 20

26 Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 21

27 Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 22

28 Fig. 10. Oversikt over baner og viktige måle- og prøvetakingspunkter Tabell 2. Oversikt over prøvetakingsstrategi for de enkelte baner. Bane 1 Bane 2 Bane 3 Bane 4 Bane 5 Bane 6 Standplass 1 blandprøve 1 blandprøve 1 blandprøve 1 blandprøve Bare målt med XRF Baneløp Ca. 600 m 2, delt i 4 like store polygoner Ca. 300 m 2, delt i 4 like store polygoner C. 600 m 2, delt i 8 like store polygoner, 1 stikkeprøve i dybde Ca. 200 m 2, delt i 4 like store polygoner Ca. 350 m 2, delt i 4 like store polygoner Ca. 400 m 2, delt i 4 like store polygoner 2 blandprøver, 5 m avstand, hver ca. 75 m 2 1 blandprøve 5 m avstand ca. 80 m2. 2 blandprøve 10 m avstand, hver ca. 70 m2 5 m avstand, ca. 50 m2. 10 m avstand ca. 100 m2. 2 striper på venstre side, ca. 18 m lengde foran målområdet, 2 m mellom hvert målepunkt, 1 tilsvarende stripe på høyre side Foran ervoll/målområde Kulefangervoll 2 overflateprøver, 3 sjakter 3 overflateprøver, 2 sjakter 1 blandprøve Bak og på siden av kulefangervoll, nedslagsfelt 2 striper, ca. 14 m lengde, 2 m mellom hvert målepunkt, på høyre og venstre side av kulefangervoll. 1 stripe på tvers ca. 23 m lang, 2 m mellom hvert målepunkt 1 blandprøve, ca. 50 m 2 2 blandprøver, 10 x 10 m, Stripe i skogen bak enden av banen, ca. 17 m, 1 m mellom hvert målepunkt 1 blandprøve ca. 10 x 10 m 1 stripe på høyre side, ca. 12 m lang 2 m mellom hvert målepunkt, og 1stripe på tvers ca. 20 m, 5 m på hver side av baneløpets bredde, 2 m mellom hvert målepunkt Andre områder 2 prøver, ca. 10 x 5 m, i sone mellom bane 3 og 2 5 "hot spots" 1 blandprøve fra liten "voll" 2 mindre områder bak baneløpet Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 23

29 Vannprøver For å få en indikasjon på ulik belastning fra ulike baner og områder, ble det tatt prøver i drensgrøfter samt i bekken nedstrøms området. Prøver av vannet i dreneringsgrøfter og bekkeutløp ble tatt i forbindelse med kartleggingen i november Vannføringen var da liten og vannet nærmest stillestående. Nye prøver ble tatt i september 2011 i en periode med sterk nedbør, og da vannføring fra drensgrøftene var så høy at turstien var oversvømmet. Se bilde 4. Det ble også tatt en prøve av stillestående vann på bane 2 og bane 4. Prøven ble tatt som stikkprøver. Fig. 11 viser prøvetakingspunkter for vann. Bilder av prøvepunkter er vist ved Bilde 5-10 over. Prøvepunkt VP5 og VP6 representerer samme punkt, men på ulike tidspunkt. VP5 er tatt i november 2010, mens VP6 er tatt etter sterk nedbør i september Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 24

30 Fig. 11: Grøftesystemer og prøvetakingspunkter for vannprøver. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 25

31 Måle- og analyseprogram Jordprøver Basert på bruken av skytebanene og den type ammunisjon som er anvendt, er det kjent at forurensninger fra den type skyteaktivitet er begrenset til metallene bly, kopper, sink og antimon. Feltmålinger ble gjort med XRF-instrument, men blandprøver ble innsamlet for senere utvalg til analyse i laboratorium. Siden nøyaktigheten av XRF-målingene er spesielt påvirket av fuktighet, og at et stort antall av prøvene hadde svært høyt vanninnhold, ble det også bestemt at analyseomfanget måtte være omfattende, slik at det var mulig å vurdere hvilken faktor som kunne anvendes ved omregning fra XRF-verdier til analyseverdier. Dette forutsetter at analyseverdien anses som de korrekte, og at det er disse verdien som skal anvendes når sammenligningen med kvantitative akseptverdier skal gjøres. Ved sanering av forurenset masse vil innhold av organisk stoff (TOC) kunne være en begrensning i hvor massene kan leveres. For å få en indikasjon på denne problemstillingen ble derfor også TOC inkludert i analyseprogrammet for laboratorieprøvene. Vannprøver Prøvene ble tatt som stikkprøver i kombinasjon med feltarbeidet. For å få et bilde av vannkvaliteten i myra på bane 1 og 4 ble det dessuten tatt en stikkprøve av vannet ved å bore et hull i massene. Det foreligger utelukkende en prøveserie fra drensgrøftene, men to prøver under ulike nedbørsforhold fra start på bekkeløp. Siden det ikke ble observert vann i november 2010 foreligger det bare 1 prøveserie fra bekken nedstrøms. Denne ble tatt i september 2011 under sterk nedbør, Vannprøven ble fylt på plastflasker og lagret i kjøleskap før de ble sendt laboratoriet (ALS Laboratory Group). Analyseparameter var metallene bly, kopper, sink og antimon. Usikkerheter Den beskrevne kartleggingsstrategi og gjennomføring som er beskrevet over for jordprøver er ansett å gi en tilstrekkelig sikkerhet for å avgrense områder som eventuelt må saneres. Selv om kartleggingen er begrenset, anses vannprøvene å gi et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere spredningssituasjonen. Dette må også sees i sammenheng med at det ikke er identifisert sensitive forhold i influensområdet nedstrøms. Den største usikkerhet ved måle- og prøvetakingsstrategien er trolig valg av omregningsfaktor fra XRF-målinger til analyseverdier. Ved den metodikk som er benyttet, og sett i sammenheng med den detaljerte kontrollen som er forutsatt i forbindelse med en eventuell sanering, anses usikkerheten som akseptabel. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 26

32 Resultater Jordprøver I dette kapittelet er resultatene presentert tabellarisk for hver av de 6 banene. Tabeller angir utelukkende resultater fra kartleggingen, uten at det er vist hvordan disse er i forhold til akseptverdier. En slik vurdering er gjort under neste kapittel: Risikovurdering. Alle verdier som er oppgitt i tabellen viser resultater av analyser utført ved laboratoriet. For punkter hvor det ikke foreligger analyser, men utelukkende XRF-målinger, er verdien justert med faktorer som er fremkommer basert på vurderinger gjort ved en sammenligning av analyseverdier og XRF-målinger. Ut fra resultatet fra prøver med ulikt vanninnhold og type masser er det brukt følgende omregningsfaktorer: Vanninnhold 0-40 %: 1,6 Vanninnhold %: Masser fra områder med lite vegetasjon: 2,0 Masser fra områder med mye vegetasjon, dvs. bak voller og baneløp: 2,2. Barkmasser: 3,7 Det er i denne kartleggingen anvendt de samme omregningsfaktorer for alle metaller. Dette kan antas å medføre at verdien vist for Cu, Zn og Sb er mer unøyaktige enn for Pb. Grunnen til at det er allikevel er funnet forsvarlig, er at erfaring viser at det er bly som er kritisk for vurdering av risiko. Dette betyr at ved fjerning av masser for å redusere risiko knyttet til bly, vil også eventuell risikoreduserende tiltak knyttet til de øvrige metaller bli ivaretatt. Betegnelser som er brukt i tabeller og kart er: SP: Standplass BL: baneløp SV: Skytevoll (kulefangervoll etc.) H og V: Høyre og Venstre f, b, t: foran, bak, tvers BLH: "hot spots" på baneløp TS: tørrstoff TOC: totalt organisk karbon. Alle XRF-verdier i tabellene er justert med relevante faktorer som angitt over. En fullstendig oversikt over resultater fra alle analyser er gitt i Vedlegg A, og resultatet av feltmålinger er gitt i tabell i Vedlegg B. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 27

33 Bakgrunnsverdi For å få en indikasjon på metallnivå i det som er ansett som upåvirket jord (bakgrunnsverdi) i området ble det tatt en prøve av jorda nedstrøms skyteretningen for bane 2, på østsiden av turveien. Resultatet er vist i tabell 3. Tabell 3. Resultat av analyse av upåvirket jord. Metaller oppgitt i mg/kg ts, TS i % og TOC i %. Prøvested Kart_nr Pb Cu Zn Sb TS TOC Prøvetype Nat. bakgr. jord NB ,6 1,01 48,9 12,8 I skog, barnåler, skrint Bane 1. Kort beskrivelse av banen Se bilde Banen er en bevegelig målbane, ca. 75 x 15 m. Bilde 13. Bane 1. Sett fra standplass Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 28

34 Bilde 14. Bane 1. Målområdet Baneløpet er en svært fuktig myr hvor vannspeilet stort sett er synlig i overflaten. Terrenget skråner sterkt i bakkant av målområdet hvor det er åpent terreng med spredte trær, gress og mindre undervegetasjon. Baneløpet er drenert med grøfter mot syd-øst. Analyser av jord Tabell 4 viser resultater av kartlegging av bane 1. Tabellen viser verdier for baneløpet (BL), samt for arealet i ulike avstander på venstre og høyre side foran og bak målområdet både i skyteretningen og til siden (SV1, venstre, høyre og tvers). Arealet foran målområder representerer 2 polygoner som omfatter arealet fra målområdet og 10 m ut i baneløpet. Målingene bak baneløpet er gjort med XRF i punkter med 2 m avstand langs utlagt målebånd. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 29

35 Tabell 4. Analyseresultater fra bane 1. Metaller oppgitt i mg/kg ts, TS og TOC i %. Prøvested Kart_nr Pb_ Cu_ Zn Sb_ TS TOC Prøvetype Skrinn jord, noe "grus", Standplass 1 SP1 225,6 i.p i.p i.p - - mose BL1-1 BL ,9 41,2 1,94 15,6 31,8 Myr BL1-2 BL ,32 16,3 42,3 Myr BL1-3 BL ,4 12,3 45,3 Myr BL1-4 BL ,1 11,1 46 Myr SV1, foran, V SV1-fV Myr SV1, foran, H SV1-fH ,4 9,5 44,4 Myr SV1, bak, V- Mose, åpent, 14m SV1-bV14 376,2 i.p i.p i.p - - vegetasjon, ikke myr SV1, bak, V- 12m SV1-bV ,8 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr SV1, bak, H- 14m SV1-bH14 521,4 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr SV1, bak, H- 12m SV1-bH ,4 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr SV1, bak, tvers-21m SV-bt21 585,2 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr SV1, bak, tvers-19m SV1-bt i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr SV1, bak, tvers-4m SV1-bt4 1229,8 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr SV1, bak, tvers-0m SV1-bt0 316,8 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr i.p= ikke påvist Bane 2 Kort beskrivelse av banen Se bilde 15, 16 og 17. Banen er en pistolskytebane. Banen har overbygd standplass som ligger i myr, men som er bygd opp med grusmasser. Banen har tydelig kulefangervoll. Baneløpet er ca. 20x15 m. Kulefanger er en voll som er ca. 2 m høy, ca. 16 m bred, med lengde fra vollfot til topp ca. 4 m og en horisontal dybde i bunnen på ca. 3,5 m. Vollen er bygd mot bratt terreng i bakkant og har således ingen "bakside". Total overflateareal er ca. 65 m 2. Bilde 18 og 19 viser sjakter i vollen. Det ble gravd 3 sjakter, men systematiske registreringer ble bare utført for sjakt 1. Sjakt 1 hadde et toppdekke med 65 cm sand, deretter ca. 60 cm med brune jordmasser, et sjikt med "tre- Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 30

36 flis" på 15 cm, og 60 cm rødaktige jordmasser i bunnen. Sjakt 2 og 3 divergerte i liten grad fra sjakt 1. Bilde 15 Bane 2 med kulefanger. Sett fra standplass. Bilde 16. Bane 2. Standplass Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 31

37 Bilde 17. Bane 2. Kulefanger. Bilde 18 og 19. Bane 2. Sjakt 1. Viser sand på toppen og tremateriale/-fliser fra rester av tidligere arrangement over rødbrune masser. Hele baneløpet, bortsett fra ca. 5 m foran kulefangervollen, er en fuktig myr hvor vannspeilet stort sett er synlig i overflaten. Terrenget skråner sterkt i bakkant av målområdet hvor det er en brem av tett kratt av løv- og barskog. Overflata er sterkt preget av gammelt løv og barstrø, og jordsmonnet virker preget av nedbrytningsprodukter fra dette. Baneløpet er drenert med grøfter mot syd-øst. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 32

38 Analyser av jord Tabell 5 viser resultater av kartlegging av bane 2. Verdier for overflaten av kulefanger er vist, mens tabell 5 viser blyforurensning i ulike dyp i kulefangervollen. Tabellen viser verdier for baneløpet (BL), overflaten av kulefanger (KV), blandprøve i sjaktene (KV, sjakt), samt arealet foran og bak kulefangervollen. Arealet foran målområder representerer ett polygon som omfatter arealet fra målområdet og 5 m ut i baneløpet. Tabell 5. Analyseresultater fra bane 2. Metaller oppgitt i mg/kg ts, TS i % og TOC i %. Prøvested Kart nr. Pb Cu Zn Sb TS TOC Prøvetype Standplass 2 SP2 50, ,1 90 0,78 Grus BL2-1 BL ,75 31,6 19,8 Fuktig, noe myr BL2-2 BL , ,1 Fuktig, noe myr BL2-3 BL ,4 66,4 6,63 Fuktig, noe myr BL2-4 BL ,39 33,3 18,3 Fuktig, noe myr Jord, topp kuelfanger KV2-1 KV ,6 9,4 92 1,18 Jord, topp kulefanger KV2-2 KV ,65 91,8 1,31 KV2-3 KV ,6 25,2 6,6 92,4 1,76 Jord, topp kulefanger KV2, sjakt ,4 34,2 4, ,24 Jord, overflate KV2, sjakt ,3 12,2 79,1 5,47 Jord, overflate KV2, sjakt , ,2 3,23 Jord, overflate Mose, åpent, vegetasjon, ikke KV2, bak KV2-b ,7 42,4 14,5 myr KV2, 5 m foran KV2-f , ,66 89,4 0,92 Jord, noe grus Det ble gravd 3 sjakter i vollen. Vollen er relativt liten og hovedsjakten var sjakt 1. De to andre sjaktene ble gravd for å sondere om forurensningsbildet varierer i vollen. Målinger ble gjort med XRF, og siden resultatene fra sjakt 2 og 3 ikke viste vesentlig forskjell fra sjakt 1, ble resultatene av XRF-målingene ikke notert utover det som er angitt i tabell 6. Det kunne således konkluderes med at sjakt 1 er representativ for hele vollen. Siden det var klart at Pb var bestemmende for ev. sanering er registreringene begrenset til Pb. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 33

39 Tabell 6. Forurensing i kulefanger. Bane 2. Verdier oppgitt i mg/kg ts Sjakt nr Posisjon Dybde, cm Pb Cu Zn Sb 1 Bakvegg/side 3,5 m innerst i voll i.p i.p i.p i.p i.p ,4 - - i.p i.p i.p Bane 3 Kort beskrivelse av banen Se bilde Baneløpet synes å ligge i et tidligere myrområde. For å ha fremkommelighet til bane 2 og 3 er det etablert en kjørevei i baneløpet. Den tidligere myra er derfor overdekket med jordblandet grus, adskilt med en tekstilduk på ca. 20 cm dybde. Baneløpet er således tørt og ikke påvirket av myra. Det er ikke kjent når dekket ble etablert og om det har foregått skyteaktivitet før dette. Baneløpet er ca. 50x15 m. Banen har en kulefanger, bygd opp av masser med mektighet ca. 2 m, er vel 20 m lang og en horisontal dybde i bunnen på ca. 5 m. Overflaten er dekket med et barklag på cm mektighet. Bilde 23 og 24 viser sjakting i vollen. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 34

40 Bilde 20. Bane 3. Sett fra standplass. Bane 4 til høyre og område mellom bane 2 og 3 til venstre hvor det ble påvist forurensninger Bilde 21, 22: Kulefanger med bark som toppdekke Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 35

41 Bilde 23 og 24. Bane 3. Til venstre: Sjakt 2. Toppdekke bark med sand under. Til høyre: Sjakt 1 som viser bark med underliggende lyse og rødbrune masser. Det ble gravd 2 sjakter i vollen. Sjakt 1 har et toppdekke på 120 cm bark, deretter rødlige jordmasser som gikk over i gule masser de siste ca. 50 cm før fjell. Sjakt 2 har et toppdekke på cm bark, deretter ca. 15 cm "ren" sand, ca. 15 cm med rød og svart jord, ca. 20 cm lys silt, ca. 20 cm rød jord og i bunnen ca. 10 cm lys jord over fjell. Terrenget umiddelbart i bakkant av kulefangervollen er en fordypning i terrenget, før det stiger ganske sterkt. Området i bakkant er åpent, men omkranset av større grantrær og bunnvegetasjonen domineres av blåbærlyng og gress. Baneløpet har muligens noe drenering gjennom grøft mot sydøst. Analyser av jord Tabell 7 viser resultater av kartlegging av bane 3. Tabellen viser verdier for baneløpet (BL), overflaten av kulefangervollen (KV), blandprøve fra topp og bunn i en av sjaktene (KV, sjakt) samt arealet foran og bak kulefangervollen. Arealet foran målområder representerer 2 polygoner som omfatter arealet fra målområdet og 10 m ut i baneløpet. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 36

42 Under feltarbeidet på bane 3 ble det observert rester av noe som muligens kunne være et målarrangement i kanten av skogbevokst området som skiller bane 3 fra bane 2. Analyseresultatene fra dette området er vist i prøve P2-3A og P2-3B Tabell 7. Analyseresultater fra bane 3. Metaller oppgitt i mg/kg ts, TS i % og TOC i %. Prøvested Kart nr. Pb Cu Zn Sb TS TOC Prøvetype Skrinn jord, noe "grus", SP3 SP3 58, ,8 73,5 6,31 mose BL3-1 BL ,14 46,8 23,4 Jord, noe myr BL3-2 BL3-2 81,6 79,4 66,9 1,98 73,7 3,76 Jord, grus BL3-3 BL3-3 53,8 84,7 42,8 0,65 74,9 3,18 Jord, grus BL3-4 BL ,7 47, ,4 0,86 Jord, grus BL3-5 BL ,5 58,9 3 91,6 0,56 Jord, grus BL3-6 BL ,5 65,9 1,45 89,8 0,48 Jord, grus BL3-7 BL ,3 55,9 1,6 90,3 0,92 Jord, grus BL3-8 BL ,2 46,6 2, ,71 Jord, grus BL3-9, grus BL i.p i.p i.p - - Grus BL3-9, myr i.p i.p i.p - - Myr KV3-1 KV , ,66 28,8 40,9 Bark, overflate KV3-2 KV , ,82 29,1 41,4 Bark, overflate KV3-3 KV , ,95 27,4 44 Bark, overflate KV3, 10 m foran venstre KV3-fV ,2 51,4 18,1 Jord KV3, 10 m foran høyre KV3-fH ,6 56,6 18 Jord KV3, sjakt bunn KV3B ,9 54 9,36 Jord KV3, sjakt topp KV3T ,1 68,6 1, ,4 Jord, under bark KV3, bak - Mose, åpent, høyre KV3-bH ,4 44,2 2,26 48,4 10,7 vegetasjon, ikke myr KV3, bak - venstre KV3-bV ,8 42,3 1,45 Mose, åpent, 43,5 14,6 vegetasjon, ikke myr Mellom bane 2-3, P2-3A P2-3A , ,3 26,2 42,1 Lyng, mose etc. Mellom bane 2-3, P2-3B P2-3B ,1 71 5, ,6 Lyng, mose etc. Det ble gravd 2 sjakter i vollen. Målinger ble gjort med XRF, og siden resultatene fra sjakt 2 ikke viste vesentlig forskjell fra sjakt 1, ble resultatene av XRF-målingene ikke notert utover det som er angitt i tabell 8. Det kunne således konkluderes med at sjakt 1 er representativ for hele vollen. Registreringene er begrenset til Pb, siden det var klart at Pb var bestemmende for ev. sanering. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 37

43 Tabell 8. Forurensing i kulefanger. Bane 3. Verdier oppgitt i mg/kg ts Sjakt nr Posisjon Dybde, cm Pb Cu Zn Sb 1 Bakvegg/side i.p 122 i.p innerst i voll i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p 3 m inn horisontalt inn, høyre side 3,8 m horisontalt inn, venstre side 5 m horisontalt inn 2 3,8 m horisontalt inn 5 m horisontalt inn i.p = ikke påvist i.p i.p i.p i.p 164 i.p i.p 103 i.p i.p 144 i.p i.p i.p i.p Topp 638 i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p Bunn, ca i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p 146 i.p i.p i.p i.p i.p i.p i.p Bane 4 Kort beskrivelse av banen Se bilde Dette er et område som opprinnelig var ansett som ubrukt. Befaringen avslørte imidlertid flere mørke flekker med vegetasjonsskade, og hvor det dessuten ble funnet betydelige mengder patronhylser. Det ble tatt prøver av et utvalg av de mørke flekkene, og disse er vist med betegnelsen BH i tabell 9. Det er usikkert hva som er skjedd i området, men det åpne området som her er kalt baneløpet utgjør et fuktig myrterreng med en stor andel myrplanter, men mindre preget av torv enn de øvrige banene. I bakkant av baneløpet er det tett krattskog som etter hvert går over i granskog. Baneløpet er ca. 30x7 m. Det går en dreneringsgrøft som skiller banen fra baneløpet til bane 2. Det ble ikke observert utløp fra denne. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 38

44 Bilde 25. Bane 4. Standplass. Bilde 26 og 27. Bane 4. Mørk "hotspot" og patronhylser på "hot spot". Analyser av jord Tabell 9 viser resultater av kartlegging av bane 4. Tabellen viser verdier for baneløpet (BL), et utvalg av "hot spots" (BLH), og skogsområdet i vestre ende av baneløpet (Bak BL). Målingene bak baneløpet er gjort med XRF i punkter med 1 m avstand langs utlagt målebånd. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 39

45 Tabell 9. Analyseresultater fra bane 4. Metaller oppgitt i mg/kg ts, TS i % og TOC i %. Prøvested Kart nr. Pb Cu Zn Sb TS TOC Prøvetype BL4-1 BL ,5 15,8 43,9 Myr BL4-2 BL ,2 25,6 40,8 Myr BL4-3 BL ,5 42,9 4, Myr BL4-4 BL ,6 8,89 42,5 Myr BLH1 BLH ,2 40,3 Myr BLH2 BLH ,2 14,5 41,1 Myr BLH3 BLH , ,9 38 Myr BLH4 BLH ,9 8,36 41 Myr BLH5 BLH ,1 6,68 40,5 Myr Bak BL4-10-V BL4-bV i.p i.p i.p Bak BL4-12-V BL4-bV3 1225,4 72 i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Bak BL4-13-V BL4-bV4 345,4 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Bak BL4-14-H BL4-bH5 451 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Bak BL4-17-H BL4-bH8 352 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr i.p= ikke påvist Bane 5 Kort beskrivelse av banen Se bilde Banen er en feltbane, og baneløpet, definert som myrområdet, er ca. 50x10 m. Baneløpet er en fuktig myr, men ikke så fuktig som for bane 1 og 4. Myra er i større grad bevokst med lyng og mindre busker. Terrenget skråner svakt i bakkant av myra der kantene i forlengelsen av baneløpet er dominert av granskog. I den vestlige enden av myra ble det observert en mindre haug bygd opp med torv, som trolig er anvendt som målområde. Lengre bak er det etablert en noe større torvvoll, ca. 5 m bred og 1 m høy, som trolig kan anses som en slags "kulefangervoll", men tilsynelatende lite brukt. Det ble ikke observert drenering fra denne banen. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 40

46 Bilde 28. Bane 5 sett fra standplass Bilde 29. Bane 5. Kulefanger bygd av torv Analyser av jord Tabell 10 viser resultater av kartlegging av bane 5. Tabellen viser verdier for baneløpet (BL), liten torvvoll i vestre enden av baneløpet/myra (V1, i "kulefangervoll" (KV5), samt arealet foran og bak kulefangervollen. Arealet foran vollen representerer 1 polygon som omfatter arealet fra vollen og 5 m foran denne med 10 m bredde, dvs. 50 m 2. Arealet bak vollen tilsvarer en strekning på 10 m og med 10 m bredde, dvs. 100 m 2. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 41

47 Tabell 10. Analyseresultater fra bane 5. Metaller oppgitt i mg/kg ts, TS og TOC i %. Prøvested Kart nr. Pb Cu Zn Sb TS TOC Prøvetype SP5 SP5 277 i.p i.p I.p - - Skrinn jord, noe "grus", mose BL5-1 BL ,54 16,8 45,9 Myr BL5-2 BL ,12 18,2 51,6 Myr BL5-3 BL ,6 1,2 8,87 44,2 Myr BL5-4 BL ,8 36,9 12,2 48,8 Myr Voll 1 V ,3 24,7 18,8 48,4 Torv KV5, 5 m Mose, åpent, foran KV5-f ,1 39, ,8 vegetasjon, ikke myr KV5 KV ,8 85,9 22,9 26,1 47,4 Torv KV5, 10 m Mose, åpent, bak KV5-b ,8 27,5 3,4 39,2 19,9 vegetasjon, ikke myr Bane 6 Kort beskrivelse av banen Se bilde Banen er en feltbane, og baneløpet, definert som myrområdet, er ca. 40x10 m. Baneløpet er en fuktig myr, men ikke så fuktig som for bane 1 og 4, mer lik bane 5. Terrenget skråner som for bane 5 svakt i bakkant av myra der terrenget rundt forlengelsen av baneløpet er dominert av nåleskog. Ca. 10 m fra den vestre enden av myra er det et par mindre områder rundt en fjellpall hvor det tydeligvis har vært et nedslagsområde (se "mørk flekk" og "fjellknaus" i tabell 10). Et spesielt arrangement ble observert lengre bak dette området, men måling med XRF kunne ikke påvise at det var spesielt forurenset rundt dette. Måleverdier var lave og ikke rapporter ytterligere. Det ble ikke observert drenering fra denne banen. Bilde 30. Bane 6. Sett fra standplass Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 42

48 Bilde 31 og 32. Bane 6. Nedslagspunkter. Til venstre: Fjellknaus bak baneløp. Til høyre: Mørk flekk bak baneløp Bilde 33. Bane 6. Bakkant av baneløp og nedslagspunkter Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 43

49 Analyser av jord Tabell 11 viser resultater av kartlegging av bane 6. Tabellen viser verdier for baneløpet (BL), samt for arealet i ulike avstander foran og bak målområdet både i skyteretningen og til siden. (BL stripe og tvers). Arealet foran målområder representerer 2 polygoner som omfatter arealet fra målområdet og 10 m ut i baneløpet. BL, V1 og V2 angir målepunkter foran det observerte målområdet, BL og H angir målepunkter langs en stripe bak målområdet. For å avgrense område for spredning er det i tillegg angitt verdier fra målinger gjort på tvers av banen ved målområdet. Målingene bak og foran målområdet er gjort med XRF i punkter med 2 m avstand langs utlagt målebånd. Det ble også tatt en måling av et areal som representerer et polygon med utstrekning 10 m foran målområdet tilsvarende 100 m 2 (MO). Flekkene som angir målområdet er vist. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 44

50 Tabell 11. Analyseresultater fra bane 6. Metaller oppgitt i mg/kg ts, TS i % og TOC i %. Prøvested Kart nr. Pb Cu Zn Sb TS TOC Prøvetype BL6-1 BL ,67 21,4 32,7 Myr BL6-2 BL ,49 24,2 42,6 Myr BL6-3 BL ,2 42,8 Myr BL6-4 BL ,3 20,7 47,3 Myr BL6,stripe, V1- BL6V1- Mose, åpent, 18m f i.p - - vegetasjon, ikke myr BL6,stripe, V1-2m BL6V1-f i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr BL6,stripe, V1-0m BL6V1-f0 680 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr BL6,stripe, V2-18m BL6V2- f i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr BL6,stripe, V2-16m BL6V2- f i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr BL6,stripe, V2-0m BL6V2-f i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr BL6,stripe, H-0m BL6H-f0 832 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr BL6,stripe, H- 12m BL6H-f i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr BL6,stripe, H- 23m BL6-bH i.p i.p i.p - - BL6,stripe, H- 25m BL6-bH7 521 i.p i.p i.p - - BL6,stripe, H- 26m BL6-bH i.p i.p - - BL6,stripe, H- 28m BL6-bH i.p i.p i.p - - BL6,tvers, 20m BL6-t i.p i.p i.p - - BL6,tvers, 18m BL6-t i.p - - BL6,tvers, 0m BL6-t0 207 i.p i.p i.p - - Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr Mose, åpent, vegetasjon, ikke myr BL6,tvers, 2m BL6 -t i.p i.p i.p m foran målområdet MO-f ,59 21,9 45 Noe myr "Mørk flekk" bak baneløp MO6B i.p - - Jord, noe mose Fjellknaus bak baneløp MO6A i.p - - Jord, noe mose i.p= ikke påvist Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 45

51 Vannprøver Analyseresultater er vist i tabell 11. For å få et bilde av forurensning i vannet som kommer ut av området, ble det tatt prøver av drensgrøfter og de to "bekkene". Det er også tatt en prøve av myrvann (overflatevann) i baneløpet på bane 1 (VP1-4), som hadde drenering til grøft VP1, og fra stillestående vann i grøft i kanten av bane 4, (Bane 4- grøft), som ikke har noe synlig forbindelse med grøftesystemet lenger sydvest. VP11 er en prøve tatt i september 2011 i en grøft som et ble antatt kunne være påvirket av bane 4, og hvor det var stillestående vann. Prøve VP5 og VP6 er fra samme punkt, men på ulike tidspunkt. VP5 er tatt i november 2010, mens VP6 er tatt etter sterk nedbør i september Tabell 12 viser analyseresultater og EcoSL-verdier for Pb og LBRL-verdier for Cu, Zn og Sb. Tabell 12. Analyseresultater vannprøver, µg/l Prøve nr. Komm. Pb Cu Zn Sb Prøver i baneområdet/grøfter i myr VP1 Grøft fra 1,92 4,10 23,4 0,880 bane 1 VP 1-4 Myrvann i bane ,1 4,60 VP2 Grøft fra bane 2 54,4 78,2 61,9 1,66 VP3 Grøft fra bane 2 (og 3?) 32,1 65,8 57,0 1,56 VP4 Utløp bekk 2 21,8 38,7 45,6 1,24 VP11 Grøft ved Bane 4 1,30 2,23 2,82 <0,009 Bane 4 -grøft Myrvann i bane 4 58,4 55,0 35,6 1,92 Utløpsbekker VP5 Utløp bekk 1 25,4 40,6 47,1 1,28 VP6 Utløp bekk 1 30,4 51,3 54,5 <0,1 VP7 Nedstrøms bekk 1, ca. 100 m 14,8 29,4 42,9 <0,1 VP8 Nedstrøms bekk 1, ca. 200 m 7,01 23,2 38,5 <0,1 VP9 Nedstrøms bekk 1, ca. 300 m 1,52 10,8 29,1 <0,1 VP10 Nedstrøms bekk 1, ca. 400 m 0,782 6,12 12,4 <0,1 EcoSL/LBRL 7,2 3, Risikovurdering Kilde- og arealanalyse Aktiviteter fra bruk av skytebanene er eneste kilde til de påvist forurensningene. Skytebanen er ikke lengre i bruk. Store deler av de påvirkede arealene (baneløpene) består av myr, og er derfor ikke aktuelle for turaktiviteter. Det kan ikke sees bort at folk vil kunne ferdes i skogsområdet i bakkant av baneløpene/nedslagsfeltene, spesielt for bane 5 og 6, men dette er ansett å være svært begrenset. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 46

52 Det har ikke fremkommet informasjon som tilsier at det er miljømessige forhold som bør legges til grunn, dvs. området utgjør ikke verdier som vil medføre negativ effekt på dyre- og planteliv. Ifølge Kongsvinger kommune vil området kunne anses som et fremtidig LNFområde, noe som i praksis innebærer dagens bruk som friluftsområde. Siden det er skyteaktiviteten som har forårsaket forurensningene er det utelukkende aktuelt å sette akseptverdier for de metallene som finnes i ammunisjonen, Pb, Cu, Zn og Sb. Eksponeringsanalyse (menneske og miljø). Arealet som er direkte berørt av skytebanene er i dag ikke benyttet som friluftsområde. I utkanten av skytebanene, nær standplassene, går den en turvei som er hyppig benyttet. Vardåsen må derfor karakterisere som del av et frilufts- og rekreasjonsområde. De aktuelle områdene er ikke ansett å være av en type som er spesielt attraktive for turgåere. De er ikke spesielt viktige for bærplukking, og har ikke utsikt som gjør at de er naturlige rasteområder. I praksis antas det at turgjenger beveger seg langs turveien i utkanten av området, og ev. finner rasteplasser som ligger godt utenfor arealer hvor grunnen er påvirket av skyteaktiviteten. Baneløpene, bortsett fra bane 3, er dominert av myrterreng, og høy fuktighet og høyt grunnvannsspeil gjør at baneløpene i praksis kan anses som utilgjengelige for turgåere. Det er således ikke ansett som relevant å vurdere helserisiko for myrarealer. Eksponeringsanalysen er følgelig begrenset til de øvrige arealene, som standplass, kulefanger og nedslagsfelt i bakkant og til side for kulefanger. Hvis det skulle være en betydelig sanering av arealene i myra, vil dette dessuten medføre et vesentlig naturinngrep, noe som må anses å kunne komme i konflikt med verdien av denne naturtypen. Et større inngrep ville også medføre problemer med frigjøring av store vannmengder, og derved kunne mobilisere utlekking av tungmetaller. I risikomodellen er det forutsatt at området benyttes (av samme personer som blir eksponert) gjennomsnittlig 2 ganger i måneden i sesongen mai-oktober, dvs. i 7 måneder, og at de hver gang vil oppholde seg maksimalt 2 timer på området, eller 28 timer pr. år. Eksponeringstiden er satt lik for voksne og barn. Aktuell eksponering er kontakt med overflatejord og ved direkte kontakt. Siden arealene er sterkt begrodd er det ikke aktuell at eksponering vil skje ved inhalering av støv. Eksponering vil teoretisk også kunne skje ved inntak av overflatevann eller vann som transporteres ut av området. Det finnes imidlertid ingen steder hvor det med rimelighet kan antas at mennesker vil drikke vann fra området. Det er derfor forutsatt at eksponering ikke eller i neglisjerbar grad vil skje gjennom konsum av vann, sopp eller bær fra området. Påvirkning anses således utelukket å være knyttet til human helserisiko ved direkte opphold på området. Tabell 13. Eksponeringsveier og tid for helsebasert risikovurdering. Arealbruk Eksponering Eksponeringsvei, - tid og årsak Friluftsområde Forurenset jord, oralt inntak, hudkontakt. Opphold utendørs Voksne/barn: 14 dager/år, 2 timer/dag Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 47

53 Miljømål og akseptkriterier/-verdier Risikovurderingen har hatt som målsetting å tilfredsstille følgende overordnede miljømål: Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv på området. Fugler og dyr i området skal ikke bli negativt påvirket av forurensning som er påvist. Dette gjelder også beiting. Overflatevann i resipient skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Forurensning skal ikke spres til resipienter eller til andre mer sensitive arealer og biotoper i et omfang som medfører skadelig belastning. Det må således utarbeides mer detaljerte akseptkriterier for disse miljømålene. Det strengeste akseptkriteriet vil være bestemmende for hva som kan tillates av forurensning i jordmassene. Siden kartleggingen har vist at konsentrasjonen av metaller overskrider normverdiene (tilstandsklasse 1), vil akseptkriteriene være basert på en stedspesifikk risikovurdering. Helse- og miljøeffekter Miljømål 1: Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv på området Klifs veileder 2553/2009 /3/ angir helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Denne veilederen har ikke inkludert utmark med for eksempel friluftsområder i systemet for tilstandsklasser. Siden denne type arealbruk er vanlig ifm. avhending av Forsvarets anlegg, har Forsvarsbygg latt Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utarbeide en egen veileder for avhending av skytebaner hvor "Friluftsområder" med tilhørende akseptverdier for ulike tilstandsklasser er inkludert /1/. Forsvarsbygg fikk i 2011 pålegg om gjennomføre miljøsanering i 13 nedlagte skyte- og øvingsfelt. Som et tillegg til FFIs veileder ble det utarbeidet er forslag til bruk av tilstandsklasser for vurdering av friluftsliv i utmark./1/. Vardåsen kan betraktes som bymark med lett belastning og vil i dette forslaget falle inn under tilstandsklasse 4. Ved vurdering av human helsefare er det særlig inntak av jord som veier tungt, dvs. finkornet jord under 250 µm. Myrarealene innenfor skytebaneområdet har en overflate som fullstendig eller delvis inneholder kun planterester, og det finnes ingen finkornet jord å overføre til mennesker. Våtmark har også en annen økologisk status enn andre arealer, og det foreligger en særlig risiko knyttet til gjennomføring av tiltak. Det er derfor naturlig at det settes et eget akseptkriterium for myrarealene. Basert på denne Klifs veileder vil tilstandsklasse 3 kunne aksepteres uten videre i risikovurdering for Vardåsen skytefelt. Tilstandsklasse 4 og 5 vil kunne aksepteres forutsatt at dette kan begrunnes ut fra resultatet fra en stedspesifikk risikovurdering. Tabell 14 viser akseptverdier for de aktuelle metaller og tilstandsklasser. Fargeangivelse tilsvarer fargekoder i Klifs klassifiseringssystem. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 48

54 Tabell 14. Tilstandsklasser for jord. Tilstansklasse/ Stoff/(mg/kg) Bly (Pb) < Kobber (Cu) < Sink (Zn) < Antimon (Sb) < Sammenheng mellom arealbruk og tilstandsklasser for "Friluftsområder" er vist i tabell 15 iht. FFIs veileder. Tabell 15. Sammenheng arealbruk vs. tistandsklasser for "Friluftsområder" Arealbruk Friluftsområder Tilstandsklasse -Tilstandsklasse 3 eller lavere -Tilstandsklasse 4 kan aksepteres dersom risikovurdering av spredning viser akseptabel risiko -Tilstandsklasse 5 kan aksepters dersom risikovurdering av helse og spredning viser akseptabel risiko For å beregne akseptkriterier for helserisiko, er modellen angitt i Klifs veileder 99:01 for beregning av helserelaterte akseptverdier brukt /2/for å vurdere om tilstandsklasse 5 vil kunne aksepteres iht. forutsetningene i tabell 13. Klifs modell i Veiledning 99:01 inkluderer ikke antimon (Sb). Som akseptverdi for antimon har vi valgt å bruke høyeste verdi for tilstandsklasse 5 i FFIs veileder/1/. Beregning av akseptverdier for helserisiko med de forutsetninger som er angitt i tabell 13 er vist i tabell 16. Detaljerte beregninger finnes i Vedlegg 3. Tabell 16. Beregnede modellerte akseptkriterier for helserisiko iht. Veileder 99:01 (verdier angitt som mg/kgts.) Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon (Sb) ,2E+06 8,8E Ikke modellert, men satt grenseverdi for klasse 5. Klifs veileder 2553/2009 /3/ angir at grunn med konsentrasjoner over tilstandsklasse 5, eller farlig avfall, skal normalt, uansett arealbruk, ikke ligge igjen på eiendommen. Dette kan imidlertid aksepteres i "helt spesielle tilfeller". Vi har i dette tilfellet forutsatt at farlig avfall ikke skal ligge igjen, slik at de modellerte verdien må justeres så de ikke overskrider grensen for farlig avfall. Dette innebærer at akseptverdiene justeres ned til tilstandsklasse 5. Anbefalte akseptverdier er vist i tabell 17. Akseptverdier på 2500 mg Pb/kg tillater en eksponeringstid på ca dager/år og 2 timer/dag, noe som anses som urealistisk mye. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 49

55 Tabell 17. Anbefalte akseptkriterier for helserisiko iht., Veileder 99:01 og justert til tilstandsklasse 5 (verdier angitt som mg/kgts). Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon (Sb) Akseptverdier Ikke modellert, men satt grenseverdi for klasse 5. I det følgende er det vist separate risikovurderinger for hver bane. Kart og figurer viser forurensingsgrad, illustrert som tilstandsklasser. På kartene er det vist de viktigste prøvepunktene, eller prøvepunkter som representerer et areal. Prøvepunktene er vist med farger som tilsvarer fargekodene angitt for ulike tilstandsklasser i Klifs veileder 2553/2009. I tillegg er verdier som overskrider beregnet akseptverdi på 2500 mg Pb/kg, tilsvarende farlig avfall, vist med svart. Figurer for kulefangere for bane 2 og 3 viser også en skjematisk laginndeling av vollene. Bane 1 Fig. 12. Illustrasjon av tilstandsklasser i måle- og prøvepunkt på bane 1. Kartleggingen viser at en overskridelse akseptverdiene er begrenset til et areal i målområdet og i lisida i bakkant av området. Arealet er anslått til 75 m 2 ved tilstandsklasse 5 og 193 m 2 ved tilstandsklasse 4. Det er forutsatt at det er tilstekkelig å fjerne massene i overflaten, dvs. de øverste cm. Totale mengder er anslått til 46m 3 ved tilstandsklasse 4 og 19 m 3 ved tilstandsklasse 5. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 50

56 Bane 2 Fig. 13. Illustrasjon av tilstandsklasser i måle- og prøvepunkt på bane 2. Kartleggingen viser at akseptverdiene på flaten er overskredet i et område i bakkant av kulefanger. Det er antatt at masser fjernes i overflaten på et areal på 25 m 2 til cm, noe som innebærer et volum på maksimalt 10 m 3 uavhengig av tilstandsklasse 4 eller 5. Det forutsettes at akseptverdi for myrområdet (baneløpet) er 2500 mg Pb/kg. Som det fremgår av fig.14 er det funnet overskridelser i kulefanger. Siden det ble funnet høye verdier både i overflate og mot bunnen av vollen, er det forutsatt at hele vollen fjernes. Mengde er anslått til ca. 60 m 3. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 51

57 Fig. 14. Kulefanger, voll Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 52

58 Bane 3 Fig. 15. Illustrasjon av tilstandsklasser i måle- og prøvepunkt på bane 3. Kartleggingen viser at akseptverdiene utelukkende ble overskredet i overflaten i et begrenset areal på baneløpet og i utkanten av dette. Baneløpet ligger på myr, men er påført masser for å ha et kjørbart dekke for atkomst til kulefanger. Områder med overskridelser bør derfor saneres. Arealet er anslått til 137 m 2 ved tilstandsklasse 4 og 100 m 2 ved tilstandsklasse 5. Det er antatt at masser fjernes i overflaten til cm, noe som innebærer et volum på 134 m 3 for tilstandsklasse 4 og 125 m 3 for tilstandsklasse 5. Som det fremgår av fig.16 er det ikke funnet overskridelser i kulefanger. Kvaliteten i vollen varierte, men lå generelt i tilstandsklasse 4. Massene besto i stor grad av bark. Selv om det ikke ble påvist overskridelser av akseptverdien, mener vi allikevel, siden massene vise generelt høye verdier, at det kan være aktuelt å sanere vollen. Denne mengde er anslått til 100 m 3. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 53

59 Fig. 16. Bane 3, kulefanger, voll Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 54

60 Bane 4 Fig. 17. Illustrasjon av tilstandsklasser i måle- og prøvepunkt på bane 4. Kartleggingen viser at det ble påvist overskridelser av akseptverdiene (tilstandsklasse 5) i flere punkter på baneløpet som er myrlendt. Punktene representerer synbare "hotspots" og bør saneres, selv om dette er myrjord. Det er også tydelige vegetasjonsskader. Arealet er anslått til 40m 2 uavhengig av opprydding til tilstandsklasse 4 eller tilstandsklasse 5 Det er antatt at masser fjernes i overflaten til ca. 50 cm, noe som innebærer et volum på 20 m 3. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 55

61 Bane 5 Fig. 18. Illustrasjon av tilstandsklasser i måle- og prøvepunkt på bane 5. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 56

62 Kartleggingen viser at det utelukkende er påvist overskridelse av akseptverdien i et begrenset område i nedslagsfeltet. Arealet er anslått til 75 m 2 ved tilstandsklasse 4og 50 m 2 ved tilstandsklasse 5. Det er antatt at masser fjernes i overflaten til cm, noe som innebærer et volum på 18 m 3. Hvis aktuelt med tilstandsklasse 4 er volumet anslått til 27 m 3. Bane 6 Fig. 19. Illustrasjon av tilstandsklasser i måle- og prøvepunkt på bane 6. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 57

63 Kartleggingen viser at det er påvist verdier som overskrider akseptverdiene i baneløpet. Dette er arealer med myrmasser. Som diskutert foran, er det ikke realistisk at det kan skje en helseskadelig eksponering fra disse arealene. Arealet i nedslagsfeltet i bakkant av myrområdet er sterkt forurenset, og det ble stort sett funnet verdier som overskred akseptverdien for bly. Arealet er anslått til 250 m 2 ved tilstandsklasse 4 og 200 m 2 ved tilstandsklasse 5. Det er antatt at masser fjernes i overflaten til cm, noe som innebærer et volum på 50 m 3 hvis opprydding til tilstandsklasse 5, og 61 m 3 hvis sanering til tilstandsklasse 4. Miljømål 2: Fugler og dyr i området skal ikke bli negativ påvirket av forurensning som er påvist. Dette gjelder også beiting. Det foreligger ikke opplysninger om at området beites med husdyr. Det kan ikke sees bort fra at elg eller rådyr kan vandre gjennom området eller oppholde seg der over kort tid. Den del av beitingen som dette ev. utgjør, anses som så liten at det ikke har betydning i risikovurderingen. Beitegrunnlaget i det forurensede området er generelt blant de dårlige arealene i området og det anses ikke som sannsynlig at det vil bli beiting med husdyr i området. Det er ikke gjort registrering av biologisk mangfold etter DN-metodikk for området. Området framstår ikke som vesentlig annerledes enn omliggende utmark. En risikovurdering må derfor skje på et generelt grunnlag. Det foreligger flere kilder der risiko knyttet til nedlagte skytebaner er vurdert. FFI har i sin veileder sitert akseptkriterier for flere artsgrupper: Tabell 18. Akseptkriterier for bly for ulike artsgrupper Metall Bly Kopper Sink Antimon Eco-SSL planter Eco-SSL evertebrater Eco-SSL fugler Eco-SSL pattedyr ,27 Husdyr Kveg 1500 Husdyr Sau 1100 Husdyr Hest 400 Normverdi Norge * toksikologiske referanseverdier. Veterinærinstituttet /4/har i en generell vurdering vurdert 300 mg bly/kg jord som trygt for beiting med voksne individ. Det er da ikke tatt hensyn til at forurenset områder gjerne utgjør en mindre del av beitet og på hvilken type jord og vegetasjon det beites. Bioforsk /5/ har gjennomført en økotoksikologisk karakterisering av en nedlagt skytebane og har som hovedkonklusjon ikke funnet effekter på organismene i testen ved 300 mg bly/kg TS jord. Ved ca mg/kg ble det funnet 20 % lavere reproduksjon hos meitemark. Dette er Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 58

64 imidlertid effekter funnet på organismer som ikke er tilpasset de forurensningene som finnes på stedet. Dersom lokale organismer hadde vært benyttet kunne en forvente en høyere grad til toleranse. Fordeling av metallforurensning i en skytebane og giftigheten av de ulike metallene tilsier normalt at bly vil være styrende for risikoen. Verdiene i tabell 18 er basert på økologiske normverdier (Ecological Soil Screening Levels, EcoSSLs) som er beregnet av USEPA, og beregnede akseptkriterier for beitedyr utført av FFI. Økotoksverdier som er lavere enn normverdien justeres opp til normverdier. For beitedyr er inntak av jord og inntak av planter vurdert som opptaksveier av betydning. Metaller kan bli tatt opp i spiselige deler av beiteplanter, men dette er en mindre signifikant eksponeringsvei enn direkte opptak av jordpartikler. Som en "worst case" kan en anta at opptil 15 % av det totale tørrstoffinntaket er jord. Dyr kan bli tiltrukket av for eksempel blybatterier og høye konsentrasjoner av bly i jord, men det synes mindre sannsynlig at forurensningsnivåer som for eksempel 1200 mg bly/kg vil ha samme effekt. Skal alle hensyn ivaretas helt ut vil det måtte sette svært strenge akseptkriterier. Settes akseptkriteriet for lavt kan dette virke mot sin hensikt, et fungerende økosystem fjernes for å introdusere et nytt lokalt økosystem som alltid vil avvike fra omliggende arealer, og som det vil ta lang tid å harmonisere. Arealene er små i landskapet og heterogene av natur, slik at for eksempel formeringshemming utlignes ved lokal spredning. Om plantene har en viss hemming i forhold til spiring vil floraen etter relativt kort tid være normal. Myr utgjør en egen jordtype der tungmetallene korroderer og agerer forskjellig fra i tørr skogsjord. Det vil i mange tilfeller være svært vanskelig å rehabilitere myr, samtidig som det tekniske inngrepet også innebærer en viss risiko for utilsiktet spredning pga. forstyrring av myrens hydrologiske balanse. Det bør derfor gjøres en egen risikobetraktning for myrområdene. Teknisk sett har Bioforsk /5/ uttrykt at tilstandsklasse 4 ivaretar det biologiske perspektivet, men dette er uten å har tatt med i vurderingen en rekke relevante forhold, som lokale arters faktiske toleranse, områdenes heterogenitet og størrelse, verdien av økosystemet som fjernes m.m. Ut fra de data som foreligger må det velges et nivå ut fra lokale forhold og områdets etterbruk. Miljømål 3: Overflatevann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. Vannforskriften krever at overflatevann skal ha god kjemisk og biologisk tilstand. Klassifiseringssystemet er ment å omfatte vannforekomster med nedslagfelt > 10 km2, og ikke mindre bekkesystemer med mindre det er særlige verdier som skal ivatetas. Derimot er det relevant å se på identifiserbare lokale effekter., for eksempel kjente gytebekker, verdifulle biotoper og annen bruk av vannet. På Vardåsen drenerer sigevannet fra skytebanene ut i grøfter og gjennom kulvert som leder til terrenget nedenfor. Vannet infiltreres i grunnen og framstår som bekker kun når det er flom. Dette er vannkilder av en slik type som ikke har miljømessig verdi, og anses ikke å være av betydning for miljømålet. Risiko knyttet til vannkvalitet er diskutert under i forbindelse med spredning. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 59

65 Miljømål 4. Forurensning skal ikke spres til resipienter eller til andre mer sensitive arealer og biotoper i et omfang som medfører skadelig belastning. Som generell akseptverdi for at miljømålet skal oppnås er valgt en vannkvalitet i aktuelle resipienter som oppfyller EcoSL/LBRL-verdier for Cu, Zn og Sb, og for Pb er det anvendt vannforskriftens grenseverdi for prioriterte stoffer i ferskvann. Den nærmeste resipienten nedstrøms skytebanene er Glomma. Tabell 19. LBRL/EcoSL-verdier som er ansett som utgangspunkt for risikovurdering for spredning og akseptabel vannkvalitet Metall Bly Kobber Sink Antimon Akseptverdi 7,2 3, (µg/l) For å vurdere spredning er det tatt prøver av vannet i ulike punkter i bekken som har utløp fra skytefeltet. Dette gir et uttrykk for hvordan vannkvaliteten endrer seg ved fortynning nedstrøms. Fig. 20 viser blyverdier i ulike prøvepunkter. Hvordan disse påvirkes av fortynning. Det vises for øvrig til mer fullstendige analyser i tabell 11. Målingene viser at blyverdiene ble målt til µg/l i bekken ved utløpet fra skytefeltet. Vannføringen her er liten, anslagsvis 0,5 l/s under normale forhold. Analysene viser at det skjer en rask fortynning nedstrøms. Allerede ca. 200 m nedstrøms var verdien lavere enn akseptverdien for Pb. Verdien for kobber overskred imidlertid akseptverdien i alle punkter. I det siste målepunktet ca. 400 m nedstrøms ble verdien målt til 6,12 µg Cu/l, mens LBRL-verdien er på 3,0 µg/l. Det kartlagte bekkedraget går gjennom et skogsparti med til dels vanskelig fremkommelig terreng. Vannføringen er liten selv i perioder med sterk nedbør, og det er mye som tyder på at det ved normal nedbør ikke eller i liten grad vil gå vann i bekken. Fra siste målepunkt, ca. 400 m nedstrøms skytefeltet, er det fortsatt over 1 km til avrenning fra skytefeltet når Glomma. Det vil derfor være en ytterligere fortynning som gjør at det må kunne anses som sikkert at også LBRL-verdien for Cu vil overholdes lenge før utløpet i Glomma. Det er ikke kjent at bekken vil berøre sensitive områder, verken steder hvor bekkevannet kan berøre drikkevannskilder eller spesielt dyre- og planteliv. Basert på en slik forutsetning er det konkludert med at spredning ikke utgjør en uakseptabel risiko, og derfor ikke er bestemmende for hva som kan aksepteres av metaller i jordmassene på skytefeltet. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 60

66 Fig. 20. Oversikt overvannprøver med angivelser av blyverdier gitt som µg/l. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 61

67 Sammendrag risikovurderinger Helserelatert risiko Risikovurderingen har tatt utgangspunkt i Klifs modelleringsverktøy som angitt i veileder 99:01. Skytefeltet ligger i tilknytning til et område som er hyppig brukt av turgåere. Det er derfor tatt hensyn til dette i valg av eksponeringstider i risikomodellen. Selv om modelleringen viser at det kan aksepteres at massene inneholder forurensninger som overskrider grensene for farlig avfall, er det konkludert med at tilstandsklasse 5 bør være begrensende for akseptverdiene når det gjelder helserisiko. Tabell 20 angir således konklusjon for hva som teknisk er anbefalt som akseptverdier knyttet helserisiko. Terskelen for å gjøre inngrep i myrarealer bør ligge høyt, bl.a. fordi det som regel medfører at biotopen fjernes og ikke kan restaureres. Dersom myren er opphav til problematisk utlekking, kan dette være avgjørende. Dersom den hydrologiske balansen i stor grad ødelegges, kan og lettere forurenset myr ødelegges. Målt konsentrasjon må også relateres til en jordart som kan inneholde mer enn % vann og derfor har en vesentlig annen konsentrasjon pr. volumenhet ren tørr jord. Forsvarsbygg har sett på bruk av tilstandsklasser for forurenset jord i relasjon til friluftsliv i utmark. For i noen grad å harmonisere Klifs veileder /3/ og tekniske beregnede akseptkriterier for friluftslivsbruk, er det foreslått en enkel klassifisering /1/. Her skilles det mellom utmark uten tilrettelegging, bynær utmark med noe tilrettelegging (parkering osv.) og uregulerte badeplasser eller parkmessige områder. Vardåsen faller i den midterste kategorien. Hensynet til biologisk mangfold er komplisert og det finnes ingen definert grensesetting. Sanering og rehabilitering med en balansert lokal fauna og flora vil ta svært lang tid, og der er metodisk sett bare å rydde, sikre og vente. Arealer med til dels høy forurensningsgrad skiller seg ikke ut i terrenget. Avhengig av lokale forhold kan dessuten volumene til de tekniske inngrepene øke dramatisk når akseptkriteriene senkes. Bly er som regel grensesettende. Ved 300 mg/kg påvises få eller ingen effekter. Ved 700 mg/kg observeres ingen eller begrensede effekter, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. Ved 1200 mg/kg er det fortsatt begrensede effekter med noen grupper som har redusert formeringsevne, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. Bioakkumulering kan bli et større tema og det kan oppstå usikkerhet rundet beiting. Tabell 20. Anbefalte akseptkriterier for helserisiko iht., Veileder 99:01 og justert til tilstandsklasse 5 (verdier angitt som mg/kgts.) Bly (Pb) Kobber (Cu) Sink (Zn) Antimon (Sb) Tekniske akseptverdier Myr Friluftsliv Naturmangfold Ikke modellert, men satt grenseverdi for klasse 5. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 62

68 Spredningsrisiko (Miljørisiko) Spredningsvurderingen viser at det kan forventes overskridelser av LBRL-verdiene i resipienten. Selv om en del av forurensningspotensialet fjernes, vil det i ettertid være sannsynlig med forhøyde konsentrasjoner i grøfter og bekkefar like nedstrøms skytebanene. Siden det ikke er påvist sensitive arealer eller miljøverdier som kan utsettes for skader fra avrenningen fra skytefeltet, er spredningsrisiko ansett som akseptabel og ikke bestemmende for sanering av masser. Konklusjon Risikovurderingen viser at det er akseptverdier for helserisiko som bestemmer omfang av opprydding på skytebanene. Siden spredningsvurderingen viser at risiko er akseptabel, kan det således konkluderes med at tilstandsklasse 4 og 700 mg Pb/kg definerer kravet til opprydding. Verdier som er påvist for Zn, Cu og Sb ligger alle lavere enn akseptverdiene, og er således ikke bestemmende for tiltaket. Myrarealene anses ikke som aktuelle oppholdsområder, og det er derfor forutsatt at eksponering som medfører helserisiko ikke vil kunne skje på myrområdene, dvs. på baneløpene, bortsett fra bane 3. Av hensyn til et udefinert spredningspotensial der analysene overskrider 2500 mg bly/kg TS, foreslås det at disse arealene saneres ned til 25 cm under overflaten. På bane 4 er det påvist et antall begrensede områder med vegetasjonsskader i myr. For disse områdene er det forutsatt at det settes samme akseptverdi som for øvrige arealer utenfor myrområdene, dvs. at tilstandsklasse 4 kan aksepteres. Tiltaksvurderinger Vurderingen viser at det er arealer hvor akseptverdien på 700 mg Pb/kg er overskredet. Som omtalt under Resultater er dette arealer som det forutsettes må saneres. Myrarealer der blykonsentrasjonen overskrider 2500 mg/kg graves bort. Utlekkingen fra myrarealene kan reduseres ved å gjenfylle dreneringsgrøftene. Tabell 21 angir estimerte mengder forurenset masse som må fjernes fra hver skytebane forutsatt at det skal saneres til 700 mg Pb/kg. Fig. 21 illustrerer de aktuelle områdene som overskrider akseptverdi 700 mg Pb/kg. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 63

69 Tabell 21. Estimert masse som må fjernes fra ulike baner ved tilstandsklasse 4 (700 mg Pb/kg). Område Areal (m 2 ) Volum (m 3 ) Bane 1 Liside Skivevoll Sum Bane Bane 2 Bak voll 25 7 Kulefangervoll Sum Bane Bane 3 Baneløp Kulefangervoll Sum Bane Bane 4 Baneløp (hotspots) Sum Bane Bane 5 Mellom baneløp og voll Sum Bane Bane 6 Bak voll Baneløp 40 8 Sum Bane Totalt Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 64

70 Fig. 21. Områder som er anbefalt oppryddet og hvor akseptverdi 700 mg Pb/kg er overskredet. Rapportutkast Vardåsen Skifte Eiendom 65