Nesje SØF. Hyllestad kommune Supplerende miljøteknisk undersø- kelse og tiltaksplan Klif id.: , og

Transkript

1 Nesje SØF. Hyllestad kommune Supplerende miljøteknisk undersø- kelse og tiltaksplan Klif id.: , og FBSE-2010/41

2 Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. Dato: Versjon: Totalt antall sider Antall vedlegg: Tiltaksplan Nesje SØR Hyllestad kommune Forsvarsbygg - Futura miljø Trond Nordby, Pål Henriksen og Toril Giske COWI AS, o.nr Tilgjengelighet: Sammendrag: I 2007 ble det gjennomført en miljøkartlegging og risikovurdering av Nesje Fort. En tiltaksplan ble også utarbeidet på den tiden (Multiconsult AS). Det er, siden 2007, kommet nytt regelverk innen håndtering av forurensete lokaliteter. Dermed ble det nødvendig med en utvidet miljøteknisk grunnundersøkelse som kunne bedre grunnlaget for å revidere tiltaksplan for miljøsanering av området. I oktober 2010 ble det gjennomført en supplerende kartlegging. Resultatene fra 170 prøvetakingspunkt i overflatejord og sjakt viser at massene har en god til moderat tilstand i forhold til sink, kobber og antimon, men meget dårlig tilstand i forhold til konsentrasjonen av bly. Bly er styrende for landbasert risikovurderinger med et snitt konsentrasjon i målingene på 1050 mg/kg (lab). XRF omregningsfaktor er beregnet til minimum 1,6 for det mest kritiske intervallet fra 300 til 400 mg/kg (XRF). Med utgangspunkt i et fremtidig bruksformål som hytte/turisvirksomhet i LNF området foreslås det et akseptkriteriet for bly er 300 mg/kg TS3 (185 mg/kg med XRF). Vannmiljøet er forringet. Både bly- og kobberverdier er noe høye, men kun konsentrasjoner av kobber overstiger EcoSL som er benyttet som akseptkriterie. Opprydding på land vil trolig gi de nødvendige forbedringer i vannmiljøet uten vesentlige forstyrrelser til myren. Tiltaksarealet er m 2, herfra skal m 3 masser fjernes. Av disse må 150 m 3 betraktes som farlig avfall. Emneord: Skytebane, forurenset jord, sanering, tiltaksplan Oppdragsansvarlig Navn Saksbehandler Edana Fedje.. Navn Kvalitetssikrer. Navn

3 Forord COWI AS har etter oppdrag for Forsvarsbygg Skifte Eiendom revidert den eksisterende tiltaksplanen for miljøsanering av Nesje Skyte- og øvingsfelt (SØF) i Hyllestad kommune. I 2007 ble det gjennomført en miljøkartlegging og risikovurdering av Nesje SØF med tilhørende tiltaksplan (Multiconsult AS). Etter 2007 har det kommet nytt regelverk innen håndtering av forurensete lokaliteter. Dermed ble det nødvendig med en utvidet miljøteknisk grunnundersøkelse som kunne bedre grunnlaget for å revidere tiltaksplan for miljøsanering av området. I oktober 2010 ble det gjennomført en supplerende kartlegging. Den supplerende kartleggingen er gjort iht. problemanalyse og prøvetakingsplan utarbeidet i forbindelse med tilbudet og i samråd med Forsvarsbygg Futura - miljø. I forbindelse med nedlegging av skytefeltet og tilbakeføring til grunneieren er det utarbeidet en tiltaksplan iht. kap. 2 i forurensningsforskriften. Skytebanene grenser opp mot skog- og landbruksarealer. I denne reviderte tiltaksplanen forutsettes en etterbruk til hytte/turistvirksomhet i LNF område og standard akseptkriterier utarbeidet av Klif legges til grunn for vurderingen (tilstandsklasse 3). Tidligere vurderinger er foretatt på bakgrunn av eksponering i LNF-områder med helsebaserte risikoberegninger og spredningsanalyser, se versjon 1-0 av dette dokumentet datert

4 Innhold Innledning... 2 Områdebeskrivelse... 2 Topografi... 2 Arealbruk... 3 Berggrunn... 3 Løsmasser... 3 Grunnvann... 3 Flora og fauna... 3 Nedbørfelt og avrenning... 4 Gjennomførte undersøkelser... 8 Resultater: Kart og tabeller Overflatejord - supplerende undersøkelse Sjakt Vann - Supplerende undersøkelse Risikovurdering Helsebasert vurdering Spredningsvurdering LNF-området Vurdering av fremtidig eksponering for miljøet Samlet vurdering Data kalibrering Beskrivelse av behov for tiltak Innledning Baneløp Voller Bakterreng Tiltaksplan Område Område Oppsummering Område Oppsummering Område Område 5 og Oppsummering Område Oppsummering Område Oppsummering Reservasjon Massedisponering Kontroll under og etter tiltaket Mellomlagring av masser Tilførsel av dekkmasser Revegetering Referanser

5 Innledning Områdebeskrivelse Nesje Fort skyte- og øvingsfelt ligger ca 10 km SV for Hyllestad ved innløpet til Sognefjorden. Skyte- og øvingsfeltet omfatter et område på omtrent 1,2 km 2. Nærmere lokalisering av skytebanene er vist i figur 1. Divs. brakker m m Skyte- og øvingsfelt Oppmerket Skytebaner Småbåthavn Solsvika Figur 1. Lokalisering og arealinndeling på Nesje Fort. Banene er anlagt i kupert terreng med skog, myr og 2 mindre vann. Skyte- og øvingsfeltet fremstår som et noe nedslitt skyteanlegg der kulefangervollene er til dels gjengrodd og stedvis preges av erosjon. I de seinere år har området blitt brukt av en rekke sivile aktører, men siden 2004 har det ikke vært aktivitet i området. Flere av strukturene knyttet til skytebanene er blitt modifisert i løpet av de 65 år som banen var i drift. Det er usannsynlig at alle de originale strukturene er intakte og identifiserbare. Dagens skytefelt består av 3 skytebaner, men det finnes spor etter 2 tidligere baner (disse er også blitt undersøkt). Banene er blitt benyttet for øving med håndvåpen. Skytebanene ved Nesje Fort SØF er i Klifs grunnforurensningsdatabase registrert som: ID.nr , og Topografi Skytebanene ligger i undulerende terreng mellom kote 12 og 20. Kortholdsbanen og 100 m banen ligger 180 m sør for 200 m og 300 m banene og 180 meter øst for småbåtshavn på Nesje i Solsvika. Skytebanene ligger i fjellterreng der terrenghøyden stiger mot øst (Buregjelet og Svenskehammaren). 2

6 Dagen arealbruk Selve skytebanene ligger i et utmarksområde. Grunneier bruker området til diverse aktiviteter, bl.a. lagring av landbruksutstyr og trolig beiting av sau samt vanningsplass for melkekyr. Området brukes også som jaktmark. Siden skytebanene ikke er i drift og området ligger i privat eie er det forholdsvis liten ferdsel innenfor dette området. Nesje Fort ligger ikke i nærheten av et tett befolket område og er ikke særlig tilgjengelig. Tilgrensende områder benyttes trolig til beiting og friluftsliv. Nord for skytefeltet er det et område med dyrket mark. Nærmeste bebodde bebyggelse ligger ca. 200 meter nord for grensen for skyte- og øvingsfeltet. Berggrunn I store trekk består områdets underliggende berggrunnsgeologi av glimmerskifer og amfibolitt. Lokal variasjon forekommer. Den lokale berggrunnen er stedvis oppsprukket og sterkfoliert 1, hvor mye dette betyr for transport av grunnvann er ikke dokumentert. Løsmasser Området har et tynt løsmassedekke som i hovedsak består av forvitringsmaterial. Grunnvann Det er registrert 1 brønn i grunnvannsdatabasen Granada. Den ble anlagt i 1981 og dens bruk er ukjent. Brønnen ligger 400 m sør for kortholdsbanen. Vannkvalitet i brønnen er ikke vurdert. (Brønnen som er registrert på området ble boret ned 100 m og har en registrert vannføring på 0,08l/sek) I det undersøkte området er det ikke observert markante kildeutslag, men det er mulig at myrene til dels mates av mindre kilder. Infiltrasjon lokalt i området vil være noe begrenset grunnet et veldig tynt løsmassedekke. Det må antas at mye av den nedbør som forekommer over arealet vil drenere via overflatevann langs grensen mot fjell som ligger i hovedsak mellom 0 til 0,5 m under den naturlige terrenghøyden. Det er mulig at noen av sprekkesystemene i fjell er gjennomgående og vannførende. Det antas derimot at i forhold til den totale avrenningen er overflatedrenering av langt større betydning. Dette bekreftes av grunneier som kunne informere om at vannføring i den nedre myra varierer med nedbørsmengde og at intense nedbørshendelser fort ble registrert i myrens utløp. Utløpet er i perioder helt tørt. Mangel for tørrværsavrenning er en god indikasjon på grunnvannsavrenningen er lav. Flora og fauna Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i området. Kartleggingen er gjort etter metodikk gitt i handbøker fra Direktoratet for Naturforvaltning (se egen rapport, BM-rapport nr , Forsvarsbygg Eiendomsforvaltning). Kartleggingen i feltet avdekket biologiske verdier som faller inn under kriteriene for naturtyper: lokalt-viktig (C). Øvrige vurderinger avdekket ingen biologiske verdier som faller inn under kriteriene for viltområder, ferskvannslokaliteter eller rødlistearter. Det er gitt forvaltningsråd for hvert område. Alle banene vurderes som "områder med fare for forurensning/avrenning, men uten sikkerhetsrisiko for mennesker og dyr". 1 Foliasjon er et produkt av trykk og temperatur som resulterer i at partikler og mineraler får et planar og parallell orientering. Dette resulterer i en plateaktig tekstur. Gneis og fyllitt er eksempler på lokale bergartstyper som ofte er foliert. 3

7 Nedbørfelt og avrenning Under prøvetakingen i midten av oktober 2010 var det stort sett oppholdsvær og det var forholdsvis tørt. Vannene er kunstig anlagt (oppdemt siden 1940) og etter nedleggelse av sagbruket er disse i ferd med å gro igjen. Det er derfor vanskelig å sammenligne vannstanden i myr mot observasjoner fra tidligere år. Skytebanene ligger i et lokalt nedbørsfelt som er omtrent m 2. Vannbalansen for nedbørsfeltet er beregnet med bakgrunn i 2225 mm nedbør per år og omtrent 250 mm evapotranspirasjon. Overslagsberegninger indikerer at det anslagsvis dreneres 16 l vann per sekund gjennom området, grunnvannsbidraget er vurdert til å være neglisjerbart. Skytebanene ligger innenfor et nedbørsfelt hvor overvann drenerer via et myr-system og bekker til et utløp mot Solvsvika. Nesjevatnet drenerer mot myren i sør gjennom en demning og kulvert system. I historiske tid var det også en aktiv demning med 300 m standplass. Dette var et overløp for Nesjevatnet den gangen man utnyttet vannkraftproduksjon til sagbruket i Solsvika. Grunneier kan opplyse at det ikke har rent vann i denne bekken på 50 år (rød X i figur 2). Den sørlige myren drenerer mot Solsvika, se figur 2. Nesjevatnet V1 X V2 V3 KB-SJ2 V4 Figur 2. Det antatte nedbørsfeltet for området er omrisset i gult (styrt av topografi og overflatedrenering). Den vestlige feltgrensen trekkes langs veien grunnet grøfting som trolig vil i hovedsak føre vann langs veitraseen. Vannstrømning i overflatevannforekomster er angitt med pil. Prøvetakingspunkter er også vist (mørkeblå punkt). 4

8 På målområde for 200 og 300 m banene (Klif id: ) renner det en bekk på nordsiden av kulefangervollene. Bekken var på et tidspunkt lagt i rør under vollen (V1 i figur 2), men kulverten ser ut til å være tett (bilde 1). Bak kulefangervollen Tidligere bekkeløp Erosjonsrenne Bilde 1. I det første bildet ser man mot nord i oppstrømsretning. Armeringsstenger er utformet som gitter og holder tilbake noe material, men kulverten er likevel gått tett. Skummet som er synlig i det mellomste bildet resulterer fra naturlige prosesser i humusholdig vann. Det siste bildet viser erosjon av overgangen mellom kullefangervollen og rikosjettvollen. Ved høy nedbørsintensitet drenerer vannet i det gamle bekkeløpet langs den nordlige kanten av vollene og overskuddet stues opp på baksiden av kulefangervollen. Det finnes tegn til at dette vannet, ved kritisk nivåer, bryter gjennom den øverste terskelen ved sørenden av kulefangervollen og renner på overflaten ned strukturen (betydelige erosjonsskader). 5

9 Ved normalavrenning dreneres vannet trolig langs utsiden av kulverten, gjennom målstrukturene og ut i myr 2. Dette på bakgrunn av at utløpet til kulverten er undersøkt og her er vannet stillestående mens 10 m nordvest for utløpet er det observert et aktivt bekkeløp i torv. Dette betyr at vannet trolig er utsatt for kontakt med forurensede masser. (Cowi AS gjennomført prøvetaking i bekken oppstrøms for kulverten, Bioforsk har trolig 3 gjennomført prøvetaking i utløp nedstrøms for målområdet. Vannet er tydelig påvirket av å renne gjennom skytefeltet, se vedlegg 3.) Kortholdsbanen (Klif id: ) er anlagt i minst 2 omganger. Den østre delen ligger til dels på et betongdekke mens den vestre delen er utført i grov sprengstein. Bekken som renner inn mot kortholdsbanen fra øst er til dels lagt i kulvert under den østre delen av baneløpet (30 m hold). Ved utløp fra dette området dreneres vannet gjennom en steinfylling og videre gjennom en mindre kulvert og deretter ut i myren som inngår i baneløpet til 100 m banen (denne myren har ingen navn, men utgjør store deler av det som omtales som "det sørlige området"). Løsmassene i baneløpet på kortholdsbanen (50-30 m) består av sandig grus og sprengstein. Innløp Utløp Under betongdekke ved innløp Bilde 2. Bekkeinnløp på østsiden av kortholdsbane og utløpet gjennom steinfylling på vestsiden. Det nederste bildet viser gjennomføring ved innløpet. 2 Kulverten ble anlagt for å hindre at vann kunne kom i kontakt med og erodere i kulefangevollen. Konsekvensen av at kulverten er tett er at vann må finne en annen vei. Det er sannsynlig at vann renner under kulverten gjennom de forurensete løsmassene ved lavt vannføring. Ved normalvannføring (opp til og med høyden på toppen av kulverten) vil den glatte rør til kulvert trolig være en foretrukket strømmingsvei for vannet. 3 GPS data for prøvetakingspunkt er oppgitt. GPS punkt for utløp er ikke registrert som et enkelt punkt og kan ikke identifiseres i kart. Derfor må vi anta at prøvetakingspunkt og utløp er en og samme punkt. Prøvetakingspunkt er ikke nærmere beskrevet. 6

10 100 m banen (Klif id ) har en enkel oppbygging med standplassen oppført på et veldefinert fundament av betong og lokal sprengstein. Standplassen ligger omtrent 3 m over baneløpet. Bekken fra Nesjevatnet drenerer inn mot den sørlige myren langs den nordøstre siden av standplassen. Hele baneløpet til denne banen går over myrområder unntatt der den krysser standplassen for 50 m hold som er utført i lokal sprengstein og grus. Øvrige baneløp består av myr (stort sett lite omdannet) og vann. Samtlige kulefangervoller og skivedekningsvoller består av sand og noe grus i de øvre lag. På større dyp finnes det stedvis tilkjørt myrjord og under dette, stedlig jord/leire og stein på fjell. Forurensede områder på selve skytebanene er ikke avskåret fra innstrømmende overvann. Nedbør som faller direkte på forurensede soner bidrar til utvasking av forurensning fra banearealene. Det antas at lite av dette sigevannet siver ned til grunnvannet m banen og banen til selvanviser som omtales som områder 1, 2 og 3 i tilstandsvurderingen (Klif id ) drenerer gjennom Nesjevatnet (myr). Dette vannet drenerer så sørover via en bekk til det sørlige myrområdet som også er resipienten for drenering fra kortholdsbanen og 100 m banen omtalt som område 4, 5, 6 og 7. Denne myren dreneres mot vest og har sitt utløp mot Solsvika småbåthavn. På de nordlige skytebanene er det totale arealet som er direkte påvirket av forurensende aktiviteter på m 2 der m 2 ligger over åpent vann eller lite omdannet myr (baneløp). Øvrige arealer består av de første og siste 20 m av baneløpet, målområdestrukturer og påvirket bakterreng. På dette arealet (5 000 m 2 ) genereres det 0,3 l/sek avrenning til myren. På de nordlige skytebanene er det totale arealet som er direkte påvirket av forurensende aktiviteter på 5000 m 2 der m 2 ligger over åpent vann eller lite omdannet myr. Øvrige arealer består av de første og siste 20 m av 100 m baneløpet, 50 m standplass, målområdestrukturer og påvirket bakterreng i tillegg til hele kortholdsbanen og dens bakterreng. På dette arealet (3 900 m 2 ) genereres det omtrent 0,25 l/sek avrenning til myren. Vurderer man også myrområdene som om disse var avrenningsfelt vil dette føre til en avrenning på 1 l/s fra de berørte områdene totalt og et fortynningsforhold på 1:16 mellom nedslag og utløp fra den nederste myren. Bekken som drenerer ut av den sørlige myr mot Solsvika mottar ikke annet vann enn det som er beskrevet her. Vann slippes direkte til sjøresipient. 7

11 Gjennomførte undersøkelser En supplerende kartlegging er gjort med XRF (170 punkt) og ved kjemiske analyser av et utvalg på 49 prøver. Totalt ble det gravd 11 sjakter fordelt på 4 målstrukturer (kulefangervoll, skivedekningsvoll osv ). Det er også tatt 5 vannprøver i bekkene som renner inn og ut av området i tillegg til vann fra en av sjaktene på kortholdsbanen. Resultatene er rapportert i vedlegg 1. Kartleggingen av Nesje Fort SØF har omfattet 3 standplasser, målområdene til 5 skytebaner og bakterreng. Skyte- og øvingsfeltet kan inndeles etter områder som er kartlagt (KFV=kulefangervoll, STPL=standplass, SA=selvanviser, BT=bakterreng og SDV=skivedekningsvoll): 1. Standplass 200 m skytebane (STPL 200 m) 2. Målområde 200 m bane (SDV , KFV og BT) 3. Målområdet til selvanviser og bakterreng (SA) 4. Standplass m skytebane (STPL 100 m, STPL 50 m) 5. Målområde 100 m bane (SDV 100, KFV 100 og BT) 6. Kortholdsbane (KB) (baneløp, KFV og BT) 7. Innskuddsområdet i fjell (INSK100) Figur 3 viser oversikt over områdene og målepunkter og figur 4 illustrerer resultatet av bly målt med XRF i overflaten. Analyseresultatene presentert i figur 5 viser at den største blybelastningen forekommer i målområdene og i bakterrenget. Det er gjennomført supplerende undersøkelser i baneløp i form av stikkprøver i myr foran standplassene og foran målområdet i tilegg er baneløpet til kortholdsbanen kontrollert. Store deler av baneløpet består av åpent vann eller bløt myr. En avgrensning av de berørte områder der tiltak må vurderes er vist i figur 6. Figur 7 viser plasseringen av sjaktene. Forholdene rundt prøvetaking: Prøvetaking ble utført i uke 41 over en 3-dagers periode. Det var varierte værforhold med noe nedbør i slutten av den første dagen og en temperatur mellom 5 og 10 grader. Hensikten med denne utvidete undersøkelsen var å avgrense de områdene som vil kreve tiltak. ALS analysepakke 1,27 er brukt for jordanalyser og 2,5 er brukt for vann (se vedlegg for detaljer). Overflate Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av prøvested og prøveantall for få blandprøver slik det beskrives i veilederen (FFI). Prøvetakingsstrategi baseres også på at området allerede er beskrevet iht. FFI-veilederen i rapporten til Multiconsult. Alle overflateprøver er tatt ut med spade. Mose er fjernet og den øvre 5-10 cm med jord er homogenisert. Røttene er fjernet i den grad dette var gjennomførbar i felt. Stein og middels til store grus er blitt fjernet og prøvene er pakket i rilsanposer før de ble målt med XRF i felt. For prøvene som ble sendt til analyse ble homogenisering bestilt for prøver som trengte dette (bestod av mye masse med røtter). Utstyret ble rengjort mellom prøvepunkt og hansker ble skiftet hyppig. Etter graving i punkt med særlig høye blymengder (over 1000 mg/kg målt med XRF) ble rengjøring og hygiene intensivert. Sjakt Sjaktveggene ble renset i den grad dette var mulig. Prøvetaking ble foretatt langs synlige grenser mellom massetyper for lag som var minst 20 cm tykke. Der et lag var mer enn 80 cm tykt ble laget inndelt i flere prøvedybder. Alle prøver tatt i sjakt er tatt ut med murskje. Utstyret ble rengjort slik det er beskrevet for prøvetaking i overflate. 8

12 Vann 4 av vannprøvene er tatt ut i rennende bekk og 1 prøve er tatt i grunnvann etter 1 døgn med gjennomstrømning etter graving. Forhold under prøvetaking er dokumentert med bilder i alle punkt, se vedlegg 2. Vannprøver ble innsamlet i 500 ml plastflasker fra laboratoriet, prøvene ble ikke videre behandlet (filtret eller tilsatt noe) i felt. Temperatur og ledningsevnen ble målt under prøvetaking. Forholdene rundt vurderinger Bakgrunnsverdier Det har ingen hensikt å definere bakgrunnsverdier i jord på skytebanestrukturene (tilkjørte eller stedlige masser). Det må antas at massenes kvalitet og strukturenes oppbygging er variable og uforutsigbare grunnet mange års drift og ombygging av strukturene over tid. Variasjon vil også kunne forekomme i en og samme struktur, men også fra en struktur til en annen. Under videre vurderinger vil "bakgrunnsverdi" referere til Klif sine bakgrunnsverdier for jord. I forhold til lokale bakgrunnsverdier i vann finnes det noe data for de siste 6 månedene (Bioforsk, 3 prøverunder mellom juni og november) i tillegg til prøvene tatt i forbindelse med denne supplerende undersøkelsen. Resultatene fra de undersøkte punktene viser store variasjoner med årstid for enkelte parametrer (vedlegg 3). Vurdering av innstrømmende vannkvalitet er foretatt på bakgrunn av resultatene fra vannprøvene tatt i forbindelse med denne undersøkelsen. Men vannkvalitet bør undersøkes videre for å få et godt bilde av de naturlige variasjoner gjennom året. Prøvetakingsstrategi i vannmiljøet omfattes ikke i denne rapporten ettersom Bioforsk er ansvarlig for denne delen av miljøovervåkingen. Vannkvalitet i utstrømmende vann (V4-NF og tidligere V61, V62 og V63) skal ikke brukes som underlag for "bakgrunnsverdier". Dette vannet er belastet. 9

13 Resultater: Kart og tabeller Resultatene fra XRF- og labanalysene av overflatemasser er sammenstilt i tabell 1. Resultatene fra jordanalyser i sjakt og vannanalyser er vist i deres respektive avsnitt. Alle kart reproduseres i større utgave i vedlegg 4. Overflatejord - supplerende undersøkelse Figur 3. Prøvepunkter for jordprøver i baneløp, voller og bakterreng. Prøveområdene er merket slik; Kulefangervoller: KFV, Skivedekningsvoller: SDV, Standplasser: STPL, Selvanviser: SA. Grønne punkter angir overflateprøvetaking, gulepunkter angir sjaktposisjon (se også figur 7), blå punkt er vannprøver og X'en markerer ikke eksisterende utløp. 10

14 Figur 4. XRF resultat for bly (Pb). Fargene viser konsentrasjoner av bly i jord klassifisert etter Klif veileder 2553, ingen faktoravregning er gjort ettersom størrelsen på faktoren må vurderes (tabell 15). Figur 5. Lab-resultat for bly (Pb) i de øverste 0-10 cm. Fargene viser konsentrasjoner av bly i jord klassifisert etter Klif veileder

15 Figur 6. Konsentrasjoner av bly i overflatejord ved Nesje Fort SØF. XRF-verdiene er ikke justert ettersom størrelsen på faktoren må vurderes (tabell 15). Analyseresultater har fått større vekting under vurderingen. Grensene er også påvirket av skyteretning og topografi. Gulefelt viser de landbaserte arealer der det antas at blykonsentrasjonen i jord overstiger naturlige bakgrunnsnivåer. Dette på bakgrunn av jordanalyse og en vurdering av aktivitet på området sett i sammenheng med erfaring fra tilsvarende områder. Gulefelt angir ikke tiltaksområder, kun områder der det er sannsynlig at bakgrunnsnivåer overskrides. 12

16 Tabell 1. Resultater fra lab-analysene sammenstilt med XRF resultater for alle overflateprøver. Prøvenavn Dybde cm ph Tørrstoff % TOC % Pb_XRF Lab_Pb Faktor dkv , ,1 KB-BT , ,6 kbkfv-sj , ,5 kbkfv-sj , ,1 KB-STPL30SK , ,6 kfv-bt , ,0 kfv-bt , ,7 kfv-bt , ,6 kfv-bt , ,1 kfv-bt , ,7 kfv-bt , ,4 kfv-bt , ,2 kfv-bt , ,0 SA , ,9 SA , ,8 SA , ,8 SA , ,3 SA , ,0 SA , ,8 SA , ,3 SA , ,0 SA , ,2 SA , ,3 stpl , ,5 stpl , ,5 stpl , ,7 stpl , ,4 stpl , ,0 x , ,8 Om man ser bort fra resultatene fra SA-12 (oransje felt) og antar at det her er kommet et fragment i prøven som er preparert hos laboratoriet må man regne med en snittfaktor 4 på 2,4 for overflatemassene målt med XRF. Men spredning er stor. Feltene som er markert med gult viser størst avvik. Faktoren kan vise variasjon både pga. sammensetningen av parametrer, men trolig også over målespektre. Snitt blyinnhold for 83 % av prøvene er 1055 mg/kg og snittfaktor for hele målespekteret er 1,8. 4 Med snittfaktor menes hva man må gange XRF-målingen med for å få et resultat som kan sammenstilles med en lab resultat. 13

17 Sjakt Alle strukturene i målområdene, knyttet til de utpekte banene, er undersøkt med sjaktgraving. Hver struktur er sjaktet i 2-3 steder, se figur 7, og det er tatt prøver i 1 til 4 delprofiler 5 i hver sjakt. Delprofil posisjonene er vist i prinsippskisse for hovedsjkaten i hver struktur. I sjaktene der det er tatt flere delprofiler begynner profilnummerering nederst i sjakten (erosjonssone) og der det er 3 eller flere delprofiler strekkes disse opp i bakterreng. I sjakt der det kun er gjennomført 1 delprofil er dens plassering sentral i sjakt (innslagssone). Fra hver struktur ble den mest representative sjakt og delprofil valgt ut og prøvene ble sendt til analyse. Dette på bakgrunn av XRF resultatene og visuell bedømming. Resultatene følger i tabellene for hvert område og er oppsummert i tabell 6. Figur 7. Kartet viser plassering av sjakt. I minisjaktene er overflatemasser blitt skrapt bort. Disse sjaktene ble kun cm dype og er avsluttet mot vannspeil i myren eller grov fyllmasse på land. 5 Med delprofil menes et snitt tatt ut av sjakt-vegen på tvers av laginndeling. 14

18 Nordlig område KFV Kulefangervollen ble sjaktet i 3 punkt. Resultatene fra XRF målingene vises i tabell 2. KFV300-Sj1 Delprofil 2-5 prøver sendt til analyse Delprofil 1 Bilde m kulefangervoll, sjakt 1, profil 2. Hele profilen er forurenset og ligger i tilstandsklasse 5 for blyinnhold. I forhold til øvrige parametere er massene moderat forurenset. De nederste 60 cm (svart jord) er farlig avfall. 15

19 KFV200-Sj2 Massene i sjakt KFV200-Sj2 er ikke sendt til analyse. Resultatene fra XRF-måling tatt i et profil i samme sone som KFV300-Sj1-profil 2 viser at disse massene sannsynligvis er mye renere i forhold til blyinnhold. I dette punktet hadde de øverste 30 cm med sand en dårlig tilstand med et blyinnhold på omtrent 500 mg/kg (XRF). Men massene under dette hadde en moderat tilstand (XRF mg/kg Pb). Dette kan forklares med at dette området ikke var mål for øving fra 300 m hold og/eller at omdisponering av masser har ført til lokal variasjon i massenes kvaliteter. Profilet viser også tegn til terrenginngrep i form av sprenging og tilbakefylling av sprengstein og jord. Den nederste meteren med masser var meget rotete og fylt av store stein, det var derfor ikke mulig å være sikker på hvilke masser man prøvetok i den nederste meteren. Det er stor lateral variasjon i sjaktprofilet mot øst der massetypen endrer brått (fra tørt og rødlig til svart og vannmettet). Disse svarte massene var ikke representative for kulefangervoll strukturen i dette punktet og ligger i forbindelsen med fundamentet for baneanviseren. Massene bestod av stein og gjørme. Fjell ligger trolig like bak dette. Disse massene er ikke naturlige (merkebånd observert ved 2,5 m dyp). Kvaliteten er ikke vurdert, grov stein er per definisjon, reint med visse unntak som trolig ikke gjelder her. Bilde m kulefangervoll, sjakt 2, profil 1. 16

20 KFV200-Sj3 Mens de to første sjaktene ligger i målområdet ligger denne sjakten i vinkel med hovedeksponering mot nordvest. Funksjonen av denne delen av vollen kan se ut til å være tiltak mot rikosjett. Fjell er sprengt ut i 2-3 forskjellige etapper der den maksimale dybden (loddrett måling) er 1 m. 20 cm sand er lagt oppå jord og sprengstein. Massene i sjakt KFV200-Sj3 er ikke sendt til analyse. Resultatene fra XRF-måling tatt i en profil i erosjonssonen viser at disse massene er av god til moderat kvalitet i forhold til blyinnhold. Sand innholder 70 mg/kg Pb mens jorden under inneholder mg/kg (XRF). Bilde 5. Rikosjettvoll, sjakt 3, profil 1. Tabell 2. XRF-Resultater fra 3 sjakt i KFV200/300-strukturen. Prøvene som er uthevet med gult er sendt til analyse. Prøve navn Dybde Profil Pb_XRF Zn_XRF Cu_XRF Sb_XRF kfv300-sj P1 861 i.p. i.p. 150 kfv300-sj P1 821 i.p kfv300-sj P1 700 i.p. 166 i.p. kfv300-sj P2 853 i.p. i.p. 111 kfv300-sj P2 472 i.p. i.p. 65 kfv300-sj P2 436 i.p. i.p. i.p. kfv300-sj P2 517 i.p. i.p. 69 kfv300-sj P i.p kfv200-sj P1 509 i.p. i.p. 91 kfv200-sj P1 162 i.p. i.p. i.p. kfv200-sj P1 282 i.p. i.p. i.p. kfv200-sj P1 233 i.p. i.p. i.p. kfv200-sj P1 74 i.p. i.p. i.p. kfv200-sj P1 107 i.p. i.p. i.p. 17

21 SDV Skivedekningsvoll ble sjaktet i 2 punkt. Resultatene fra XRF målingene vises i tabell 3. SDV300-Sj1 Dårlige masser/tilstandsklasse 4 Rene masser/tilstandsklasse 1 Rene masser/ Tilstandsklasse 1 Dårlige/svært dårlige masser Tilstandsklasser 4 og 5 Skrot Bilde 6. Skivedekningsvoll foran m KFV. Sjakt 1, profil 1. Den første meteren i profilet består av masser som hører til under tilstandsklasse 4 i forhold til blyinnholdet. Dette laget er etterfulgt av omtrent 1 m med rene masser. Under dette finnes 18

22 det et lag som innholder skrapjern (moderat forurenset i forhold til Pb). De siste 50 cm med masser hører til under tilstandsklasse 4/5 (800 mg/kg Pb målt i lab), men det er ikke avdekket farlig avfall. Naturlige/rene masser ble ikke påvist i dette punktet. Det må derfor antas at det kan være større mengder med forurensete masser her enn det som er kommet frem og det er mulig at det finnes farlig avfall ved større dyp. Sjakten ble avsluttet omtrent 2 m over grunnvannsspeilet (vannstanden i myren) og i samme nivå som den anlagte gravemaskinsti (av sikkerhetsmessige grunner, store fundamenteringsstein løsnet). Myren mellom bunnen på SDV-strukturen og åpent vann er til dels omdannet de første 8-10 m (mot vest), men bæreevnen begynner å bli dårlig 15 m langs strukturen mot nord (omtrent ved kulvert utløp). Dette er den eldste delen av SDV. Den er fundamentert med store stein. SDV200-Sj2 Sjakten er gravd i den yngre delen av SDV ( ?). Den er fundamentert med mindre stein (overskudd fra sprenging i veien og i KFV?). Grunnet ustabilitet i fundamentet kunne ikke sjakten graves dypere en 1 m (loddrett måling). De øverste 50 cm består av sand. Resultatene fra XRF-måling tatt i et profil viser at disse massene er av god til moderat kvalitet (tilstandsklasse 2 til 3) i forhold til blyinnhold ( mg/kg Pb). De neste 50 cm består av jord som innholder mellom mg/kg Pb målt med XRF. Disse massene betraktes som moderat (tilstandsklasse 3). Det er mulig å trekke sammenheng mellom massekvaliteten her og i sjakt 1. SDV-strukturen kan håndteres uten videre inndeling inntil 1 m dyp, men skulle tiltak berøre større dyp bør det vurderes om tiltaket skal nyanseres underveis. Bilde 7. Skivedekningsvoll (SDV) foran m KFV. Sjakt 2, profil 1. 19

23 SDV generelt Skivedekningsvoll har hatt minst to orienteringer siden den ble anlagt. Det er mulig at den største endringen er gjennomført ved endring i takvinkel, men vollen har også blitt forlenget mot sør. Grunneier kunne også opplyse om at vollen har blitt vedlikeholdt ved å kjøre lokale myrmasser fra forsiden av vollen opp på eksponeringssiden etter hvert som topplaget seg ned. Det er tenkelig at man ved denne prosessen har fått en sirkulasjon av til dels de samme massene opp og ned forsiden av vollen. Original orientering Nyere orientering Nyere skyteretning Original skyteretning Bilde 8. Toppen av skivedekningsvoll til m banen. 20

24 På bakgrunn av denne opplysningen ble det også gravd 1 sjakt i myren omtrent 8 m foran SDV200-Sj2. Myrsjakten ble 150 cm dyp. Denne delen av myren er forholdsvis godt omdannet. Grunnvannsinnslag ble først truffet på 130 cm dyp. Dette er omtrent sammenfallende med den åpne myrflaten. Det ble observert større lommer med sand i myrmassene, det er ikke påvist sammenhengende lag, men sandlommene oppstår sjiktvis og grunnvannsstrømning føres også gjennom et sandlag. Overflatemasser ble ikke prøvetatt i dette punktet grunnet mye mose, men øvrige deler av profilen ble prøvetatt og alle prøver ble sendt til analyse, se tabell 3. Det er ikke påvist bly i konsentrasjoner som overskrider naturlige nivåer i noen av prøvene (det vannførende laget og det best utviklete sandlaget ble prøvetatt). Bilde 9. Sjakting i myren foran skivedekningsvoll på m bane. Myren er blitt omrørt i dette området. I tillegg til sanden (som kunne ha vært fraktet med grunnvann ved andre vannstander enn den observert nå) ble det funnet kvist og grener (med bark) på 150 cm dyp. Tabell 3. XRF-Resultater fra 2 sjakt i SDV200/300-strukturen og en sjakt i myren foran strukturen. Prøvene som er uthevet med gult er sendt til analyse Prøve navn Dybde Profil Pb_XRF Zn_XRF Cu_XRF Sb_XRF sdv300-sj P1 110 i.p. i.p. i.p. sdv300-sj P1 370 i.p. i.p. i.p. sdv300-sj P1 519 i.p sdv300-sj P1 60 i.p. i.p. i.p. sdv300-sj P1 82 i.p. i.p. i.p. sdv300-sj P1 79 i.p. i.p. i.p. sdv300-sj P1 154 i.p. i.p. i.p. sdv300-sj P1 479 i.p. i.p. i.p. sdv200-sj P2 84 i.p. i.p. i.p. sdv200-sj P2 236 i.p. 311 i.p. myr P1 i.p. i.p. i.p. i.p. myr P1 36 i.p. i.p. i.p. myr P1 i.p. i.p. i.p. i.p. 21

25 Sørlige Område Kortholdsbanen Kortholdsbanen ble sjaktet i 3 punkt. Resultatene fra XRF målingene vises i tabell 4. KBKFV-Sj1 Bilde 10. Sjakt 1 på kortholdsbanen. 22

26 I KBKFV-Sj1 er det gjennomført prøvetaking i 4 profil og i bakterreng. Maks dybde var 120 cm, men større deler av sjakten hadde en maks dybde på 80 cm. I selve KFV-strukturen er de øverste 20 cm med masser som må klassifiseres som farlig avfall, de neste 20 cm er i tilstandsklasse 5 og de siste 40 cm er farlig avfall. Dette i forhold til blyinnhold. Det er gjennomført prøvetaking 3 m bak toppen av strukturen langs en fjellbenk 9 m fra anvisergraven. Også her var det forurenset i de øverste 30 cm og det må antas at forurensningen fortsetter til fjell (50-60 cm). Massene i den delen av bakterreng er i klasse 5, men er ikke farlig avfall. I bakterreng knyttes forurensningen til forurensete overflater. Der overflateprøver er rene antas det at underliggende masser også er rene (der det ikke finnes tegn til masseomdisponering /omrøring). Prøvetaking ble gjennomført i overflatemasser i 3 punkt langs en sørgående trase bak sjakt m fra anvisergraven var overflatemasser fortsatt svært dårlige (1340 mg/kg Pb, lab). Mellom 13 og 17 m langs traseen var blyinnhold i overflatemassene sunket noe. Disse massene er i moderat til dårlig tilstand. KBKFV-Sj2 Maks dybde for denne sjakten var 140 cm målt loddrett (120 cm med masser). Massene som er prøvetatt i sjakt KBKFV-Sj2 med XRF er ikke sendt til analyse. Resultatene fra måling tatt i to profiler, en i innskuddssone og en i sonen for partikkelspredning, viser god sammenheng med observasjoner gjort i sjakt 1. Det er også gjort observasjoner i bakterreng som er forenlige med resultatene fra traseen bak sjakt 1. De øverste 20 cm består av sand. Resultatene fra XRF-måling viser at disse massene er av svært dårlig kvalitet (farlig avfall) i forhold til blyinnhold (9500 mg/kg Pb). De neste 20 cm består av jord som innholder mellom 900 mg/kg Pb målt med XRF. Disse massene etterfølges av 40 cm med svart omrørt jord med blyinnhold på 600 mg/kg (XRF). De neste 20 cm består av en sterkt oksidert jernjord med blykonsentrasjoner på 8000 mg/kg (XRF), disse er farlig avfall. De siste 20 cm består av jernholdig oksidert jord av moderat kvalitet med 160 mg/kg Pb målt med XRF. Bilde 11. Sjakt 2 på kortholdsbane. 23

27 KBKFV-Sj3 Maksdybden i denne sjakten var cm. Massene som er prøvetatt i sjakt KBKFV-Sj3 med XRF er ikke sendt til analyse. Resultatene fra måling tatt i et profil viser at denne siden av KFV-strukturen er mindre forurenset enn den nordøstre delen. De øverste 20 cm består av sand, disse er av svært dårlig kvalitet (tilstandsklasse 5), men utgjør ikke farlig avfall (1000 mg/kg Pb - XRF). Mellom 20 og 120 cm ned i profilen er massenes kvalitet dårlig (tilstandsklasse 4), men fra 120 cm og til fjell er kvaliteten god til moderat (tilstandsklasse 2-3). Bilde 12. Sjakt 3 på kortholdsbane. 24

28 Tabell 4. XRF-Resultater fra sjakt 1. Prøvene som er uthevet med gult er sendt til analyse Prøve navn Dybde Profil Pb_XRF Zn_XRF Cu_XRF Sb_XRF kbkfv-sj P i.p kbkfv-sj P kbkfv-sj P1 176 i.p. i.p. i.p. kbkfv-sj P1 218 i.p. i.p. i.p. kbkfv-sj P kbkfv-sj P2 703 i.p. i.p. i.p. kbkfv-sj P i.p. 181 i.p. kbkfv-sj P i.p. i.p. kbkfv-sj P i.p kbkfv-sj P kbkfv-sj P i.p kbkfv-sj P4 178 i.p. i.p. i.p. kbkfv-sj P4 408 i.p. 63 i.p. kbkfv-sj2-p P kbkfv-sj2-p P kbkfv-sj2-p P i.p. kbkfv-sj2-p P kbkfv-sj2-p P1 164 i.p. i.p. i.p. kbkfv-sj2-p P i.p kbkfv-sj2-p P i.p kbkfv-sj2-p P2 496 i.p. i.p. i.p. kbkfv-sj2-p P i.p kbkfv-sj P i.p. 83 kbkfv-sj P1 456 i.p. i.p. i.p. kbkfv-sj P1 98 i.p. i.p. i.p. kbkfv-sj P1 109 i.p. i.p. i.p. 25

29 KFV Kulefangervollen ble sjaktet i 2 punkt. Resultatene fra XRF målingene vises i tabell 5. KFV Sj cm 1400 mg/kg Pb XRF 3090 mg/kg Pb LAB 60 cm cm 1400 mg/kg Pb XRF 4850 mg/kg Pb LAB cm 560 mg/kg Pb XRF 1670 mg/kg Pb LAB 30 cm Sprengt fjellhule Bilde 13. Sjakt 1 på KFV 100 m. 26

30 I KVF Sj1 er det gjennomført prøvetaking i 2 profiler. Maks dybde var 90 cm (loddrett 130 cm). I selve KFV-strukturen er de øverste 60 cm med masser klassifisert som farlig avfall og de siste 30 cm er svært dårlig. Dette i forhold til blyinnhold (tilstandsklasse 5 og høyere). KFV Sj2 Maksdybden i denne sjakten var 2,5 m (ved det utsprengte fjellhullet), men snittdybden er omtrent 90 cm. Massene bestod i hovedtrekk av 30 cm med sand oppå ±2 m med en sprengstein, jord og sand blanding. 3 profiler ble registrert i denne sjakten og prøvetatt med XRF. Målingene er fordelt mellom i.p. og 359 mg/kg Pb på 6 registreringspunkt og 12 avlesinger. Massene er av moderat kvalitet. Denne delen av KFV-strukturen er trolig mindre forurenset enn den nordøstlige delen. Bilde 14. Sjakt 2 på KFV 100 m Tabell 5. XRF-Resultater fra KFV 100 m bane. Prøvene som er uthevet med gult er sendt til analyse Prøve navn Dybde Profil Pb_XRF Zn_XRF Cu_XRF Sb_XRF kfv sj1-pr P i.p. i.p. 88 kfv sj1-pr P i.p. i.p. 80 kfv sj1-pr P1 583 i.p. i.p. i.p. kfv sj1-pr P2 93 i.p. i.p. i.p. kfv sj1-pr P2 i.p. i.p. i.p. i.p. kfv sj1-pr P2 470 i.p. i.p. i.p. kfv sj2-pr P1 116 i.p. i.p. i.p. kfv sj2-pr P1 89 i.p. i.p. i.p. kfv sj2-pr P2 70 i.p. i.p. i.p. kfv sj2-pr P2 261 i.p. 144 i.p. kfv sj2-pr P3 71 i.p. i.p. i.p. kfv sj2-pr P3 141 i.p. i.p. i.p. 27

31 Tabell 6. Resultater fra lab-analysene sammenstilt med XRF resultater for alle sjakter. Prøvenavn Dybde cm ph Tørrstoff % TOC % Pb_XRF Lab_Pb Faktor kbkfv-sj ,6 85,6 6, ,0 kbkfv-sj ,6 94,0 1, ,5 kbkfv-sj ,0 40,6 11, ,1 kbkfv-sj ,3 67,7 3, ,8 kbkfv-sj ,1 77,4 12, ,7 kbkfv-sj ,2 58,0 7, ,0 kbkfv-sj ,0 43,7 8, ,6 kfv sj1-pr ,7 95,7 1, ,2 kfv sj1-pr ,7 94,9 0, ,3 kfv sj1-pr ,3 51,2 13, ,9 kfv300-sj ,5 94,1 0, ,7 kfv300-sj ,7 72,1 2, ,4 kfv300-sj ,1 77,8 2, ,2 kfv300-sj ,8 68,4 3, ,7 myr ,3 35,0 15,4 ip 18 N/A myr ,2 25,9 18, ,9 myr ,4 50,1 6,8 ip 9 N/A sdv300-sj ,9 62,5 7, ,5 sdv300-sj ,5 80,2 5, ,3 sdv300-sj ,7 67,0 6, ,7 28

32 Vann - Supplerende undersøkelse Tabell 7 viser resultater av prøver tatt av overvann i bekkene og 1 prøve tatt i sigevann som var samlet i bunnen på sjakt 2 på kortholdsbanen. Disse resultatene er sammenlignet med resultater fra undersøkelsen gjennomført i 2007 (Multiconsult). Antimoninnholdet i vannprøvene er indikasjon på at vannet er påvirket av forurensninger fra SØF-området. Vannet karakteriseres også ved et forhøyet bly- og kobberinnhold. Prøvepunktene er vist i figur 2. Tabell 7. Analyse av vannprøver tatt i oktober 2010 sammenlignet med tidligere analyse i samme punkt. Prøver (2010) som overstiger LBRL-verdiene er uthevet. De som i tillegg overskrider EcoSL er markert (grå felt). ELEMENT SAMPLE EcoSL LBRL V1- NF 2010 Ca mg/l 0,574 0,818 0,526 0,84 3,26 Fe mg/l 1,05 0,819 1,22 0,908 52,5 Cu µg/l 3,0 3,0 2,04 4,8 4,2 8,1 6,9 2,03 6,8 3, V V2- NF 2010 V V V3- NF 2010 V61, V62, V V4- NF KB-SJ2 Sigevann 2010 Pb µg/l 7,2 2,5 2,96 8,1 7, , , Zn µg/l <4 6,8 5,3 8,6 12 4, , Sb µg/l 5 5 0,201 <1,0 0,482 <0,1 <1,0 0, ph 5,28 5,25 4,78 5,1 6,12 Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 5,93 5,87 5,99 5,72 10,9 TOC mg/l 31,1 25,3 35,2 27,6 111 Bilde 15. Prøvetaking i bekk ved hovedutløp, V4. 29

33 Risikovurdering Helsebasert vurdering Risikovurderingen er utført ved å sammenligne resultater av målinger og analyser med aktuelle tilstandsklasser og akseptkriteriene for disse slik de er angitt i Klifs Veileder TA- 2553/2009 samt kriterier utarbeidet av FFI for Forsvarsbygg for skytebaner og øvingsfelt (FFI, 2010) der TA-2553/2009 ikke har relevante kriterier (antimon). Per i dag er området et lite brukt LNF-areal med begrenset adkomst og ingen tilrettelegging eller infrastruktur beregnet for offentlig bruk. Området ligger ved sjøen og kan oppfattes som attraktiv i forhold til hytteutbygging. Det finnes betydelige bygningsmasser i nærheten som kan anvendes til slikt formål i fremtiden om de bygges om. De forurensede områdene er lett tilgjengelig med adkomstvei og er i stor grad avskoget. Grunneier har gitt uttrykk for at han i fremtiden ønsker å etablere hytter eller annet turistvirksomhet i området. Risikovurderingen er utført i flere trinn i takt med dialog mellom Forsvarsbygg og grunneier. I utgangspunktet bør tilstandsklasse 3 (TS3) eller bedre tilstrebes (Klif standard). Resultatene fra Cowi sin undersøkelse viser at det stedvis finnes masser som overskrider normverdiene i kap. 2 i forurensningsforskriften, dvs. tilstandsklasse 1 (TS1). Snittkonsentrasjon av sink både i overflateprøver og i sjaktene er 80 mg/kg som er langt under normverdi (200 mg/kg) -tilstandsklasse 1. Snittkonsentrasjon av kobber i overflateprøver er 170 mg/kg som ligger innenfor tilstandsklasse 2 ( mg/kg). I sjaktene er snittet 240 mg/kg og dermed tilstandsklasse 3. Snittkonsentrasjon av antimon i overflateprøver er 30 mg/kg som tilsvarer tilstandsklasse 1 (FFI, 2010). TS 3 (300 mg/kg Sb) overskrides i 5 av prøvene tatt i overflatemasser fra sjakt. I sjaktene er snittet mellom 50 og 100 mg/kg og dermed tilstandsklasse 2. Høyere antimon konsentrasjoner er observert punktvis i dypereliggende masser i forbindelse med sjaktene. Snittkonsentrasjon av bly i overflateprøver og i sjaktene er over 1000 mg/kg, dette overskrider tilstandsklasse 4 ( mg/kg Pb). Undersøkelser gjennomført i forbindelse med miljøkartlegging viser at blykonsentrasjoner er styrende for klassifiseringen 6. På bakgrunn av denne supplerende undersøkelsen er det utarbeidet oversiktskart med måleresultater for overflatens tilstand i forhold til blyinnhold i massene. I forhold til en helsemessig vurdering vil ikke kobber eller sink kunne bidra til en helsebasert risiko ved de observerte konsentrasjonene (TA-2553/2009). En klassifisering av blykonsentrasjoner iht TA-2553/2009 er vist i kart figur 4, 5 og 6. I kartene er det brukt tilstandsklasser og fargekode som er angitt i Klif-veileder TA- 2553/2009, se tabell 8. 6 Det er kun i et punkt at konsentrasjonen av en av de andre parametrene tilsier en høyere klasse enn blykonsentrasjonen. 30

34 Tabell 8. Tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009 Tilstansklasse/ Stoff/(mg/kg) Bly (Pb) < Kobber (Cu) < Sink (Zn) < Farlig avfall (Svart i kart visninger) Antimon (Sb) < Det er lagt følgende føringer for risikovurdering i forhold til arealets nåværende og fremtidige bruk som friluftsområde: Blykonsentrasjoner er styrende i forhold til risiko i jord Vannkvalitet i myrene skal overholdes iht. EcoSL grense (FFI, 2010) Dersom grunnvann nedstrøms for banene skal utnyttes, skal kvaliteten sikres gjennom prøvetaking og analyse. Bruksformål - Hytte/turistvirksomhet 31

35 Spredningsvurdering Bakgrunn for vurderingen Følgende miljømål blir foreslått for LNF-området: 1. Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv eller oppholde seg på hytte på området. 2. Fugler og dyr i området skal ikke bli negativt påvirket av forurensning som er påvist. 3. Forurensning skal ikke spres til resipienter eller til andre mer sensitive arealer og biotoper i et omfang som medfører skadelig belastning. 4. Vannkvalitet i overflatevann uten brukerinteresse skal overholde krav nedfelt i vannrammedirektivet (bly), tilstandsklasse 3 iht Klif-veileder 94:07 (kobber og sink) og EcoSL (alle parametrer). I sjøen skal den lokale tilstanden overholdes iht. TA-2229 (utgangspunktet er at resipienten har god tilstand). Nedbør Nedbørsnormaler ( ) for nærmeste målestasjon, DNMI st Lavik er vist i tabell 9. Årsnedbøren er 2224 millimeter. Normalt er det mest nedbør i månedene september januar. Tabell 9. Nedbørsnormaler for målestasjonen i Lavik, Høyanger Stasjons nr jan feb mar apr mai jun jul aug Sep okt nov des Total årlig nedbør Midlere årsavrenning for skyte- og øvingsfeltet er ca 63 l/sek/km 2. Dette tilsvarer en nettonedbør lik 1988 mm/år (NVE-atlas). (Beregner man denne verdien på bakgrunn av Tammsformel får man en noe høyere evaportranspirasjon og tilsvarende lavere avrenning, 1800 mm/år.) LNF-området Av de ca m 2 i LNF-området som er direkte påvirket av øvingsaktivitetene utgjør m 2 åpent vann/lite omdannet myr. Avrenningen fra området er estimert til ca. 1 l/s eller ca m 3 /år. Som vist på kartet i figur 8 til 10 er det tatt 105 målinger av overflatejord på de berørte områdene. Gjennomsnittsverdien av bly målt med XRF i dette området før sanering er 600 mg/kg (1060 mg/kg for laboratorieanalyser - 1 ekstrem verdi er fjernet fra begge datasett) og i sjaktene er snittverdi for blyinnhold, der dette var målbart med XRF, 730 mg/kg (1480 mg/kg målt i laboratoriet etter fjerning av 1 ekstremverdi fra begge datasett). Disse målingene er tatt i områder som erfaringsmessig 7 er de sterkeste forurensete områder på banen, målområdet (SDV, KFV osv ) og bakterreng. I dette tilfellet utgjør baneløpet omtrent halvparten av arealet. Typisk for baneløpet er at dette området er lite til moderat forurenset i forhold til tilstanden i målstrukturene. På Nesje Fort finnes det begrenset med data fra baneløpene som krysser vann. I overflateprøvene tatt ut fra myrområdene er tilstanden i forhold til blyinnhold god til moderat, men tilstanden i bunnmassene i myren er ikke avklart. I forhold til vurdering av spredning er det ikke hensiktsmessig i denne situasjonen å overføre data fra tilstanden i jord på målstrukturene (som er det primære forurensete arealet) til hele området under spredningsberegning av bly til grunnvannet og overflateresipient. Målområdene kan vurderes som en punktkilde uavhengig av forurensning i baneløpene som går over vann/myr. Forurensningen fra baneløpene kan ikke beregnes men kan være betydelig i forhold til hvorvidt opprydning på land vil kunne påvirke kvalitet i vann. Det er derfor hensiktsmessig å gjøre en 7 Erfaringer fra andre skytebaner som er undersøkt av Cowi i løpet av dette året. 32

36 særskilt vurdering av vannkvalitet i hver myr og ved utløpet til resipienten som er sjøen. (Det er ikke knyttet noe brukerinteresse til myrene eller bekkene derfor er sjøen den første resipient i forhold til vurderingen av spredning, men miljømålet for overflatevann skal overholdes i myrene og bekkene.) Lokaliteten ligger kystnært i et område med veldig lite løsmasser. I et slikt nedbørsstyrt avrenningssystem antas det at drenering av overflatevann vil være den klart viktigste spredningsmekanismen. I denne vurderingen velges det derfor å se bort fra grunnvannsbidraget som anslagsvis er omtrent en tusendel av det som renner på overflaten (men i forhold til en helsebasert vurdering er grunnvannskvalitet viktig dersom dette skal utnyttes). Forurensningsindeks er beregnet for dette systemet. Den vises i tabell 10. Tabell 10. Forurensningsindeks, se figur 2 for prøveplassering Vann INN ELEMENT Enhet V3-NF Vassdrag Vann UT V4-NF Vassdrag-2010 Forurensnings indeks Ca mg/l 0,526 0,84 1,6 Fe mg/l 1,22 0,908 0,7 Cu µg/l 2,03 3,76 1,9 Pb µg/l 2,19 6,13 2,8 Zn µg/l 4,28 5,75 1,3 Sb µg/l 0,1 0,468 4,7 ph 4,78 5,1 1,1 Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 5,99 5,72 1,0 TOC mg/l 35,2 27,6 0,8 Alle indekstall er langt under 10, som regnes som en alvorlig påvirkningsgrad. Denne analysen belyser hvorvidt konsentrasjonen av et stoff varierer etter gjennomstrømning eller opphold på et område ved å sammenligne konsentrasjonen ved innløp (upåvirket bakgrunnsverdi) mot konsentrasjonen ved utløpet (fra det forurensede området). De stoff som viste størst variasjon og dermed er mest påvirket av aktivitetene på myr er antimon og bly. Men konsentrasjonen av disse stoffene ligger under akseptkriteriet ved hovedvannutløpet, se tabell