Gurulia og Bue-Nebb SØF, Rissa kommune Resultater fra kartlegging 2013 Notat

Transkript

1 , Gurulia og Bue-Nebb SØF, Rissa kommune Resultater fra kartlegging 2013 Notat

2 Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. Dato: Versjon: Totalt antall sider Antall vedlegg: Tilgjengelighet: Gurulia og Bue-Nebb SØF, Rissa kommune Forsvarsbygg/Skifte eiendom Pål H. Henriksen COWI AS, o.nr A Åpen Sammendrag: Det er i perioden juli-september 2013 gjennomført supplerende prøvetaking av utvalgte områder på Gurulia SØF og Bue- Nebb SØF. Prøvetakingen viste at det var betydelige forurensede arealer utenfor de områdene som tidligere ikke var definert som berørt av skyteaktivitetene. Dette har medført at tidligere beregninger av masser som må saneres har økt. En grunn til supplerende prøvetaking og analysering har vært for å kontrollere prøvepunkter hvor det tidligere var målt lave verdier med XRF. Siden tiltaksplanen har forutsatt 1700 mg Pb/kg som akseptverdi, var det også ansett som interessant å vurdere betydningen av en akseptverdi på 700 mg Pb/kg. Dette notatet gir en oversikt og oppsummering av resultatene fra kartleggingen i Kartleggingen er i hovedsak utført ved at det er analysert en blandprøve bestående av 12 delprøver fra definerte polygoner. Alle prøver er tatt som overflateprøver. Siden de fleste områder er sterkt tilvokst med kratt, gress, lyng og torvmose, ble prøvene tatt ved bruk av spade for å få tilgang på masser et stykke under overflaten. Prøvene er derfor vanligvis tatt fra en dybde på cm hvor strukturen er noe tettere og fastere, men fortsatt har et betydelig innhold av organisk materiale. Dette er spesielt tilfelle for myrområdene og lisidene på Gurulia. Emneord: Forurenset grunn, skytebaner, kartlegging Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Pål S. Henriksen Øyvind Weholt Navn. Øystein Løvdal Navn Gurulia og Bue-Nebb SØF. Kartleggingsresultater

3 Navn Kontaktinformasjon konsulent: Øyvind Weholt Forside: Gurulia SØF Foto: COWI AS Gurulia og Bue-Nebb SØF. Kartleggingsresultater

4 1 Forord Det er i perioden juli-september 2013 gjennomført supplerende prøvetaking av utvalgte området på Gurulia SØF og Bue-Nebb SØF. Prøvetakingen viste at det var betydelige forurensede arealer utenfor de områdene som tidligere ikke var definert som berørt av skyteaktivitetene. Dette har medført at tidligere beregninger av masser som må saneres har økt. En grunn til supplerende prøvetaking og analysering har vært for å kontrollere prøvepunkter hvor det tidligere var målt lave verdier med XRF. Siden tiltaksplanen har forutsatt 1700 mg Pb/kg som akseptverdi, var det også ansett som interessant å vurdere betydningen av en akseptverdi på 700 mg Pb/kg. Dette notatet gir en oversikt og oppsummering av resultatene fra kartleggingen i Kartleggingen er i hovedsak utført ved at det er analysert en blandprøve bestående av 12 delprøver fra definerte polygoner. Alle prøver er tatt som overflateprøver. Siden de fleste områder er sterkt tilvokst med kratt, gress, lyng og torvmose, ble prøvene tatt ved bruk av spade for å få tilgang på masser et stykke under overflaten. Prøvene er derfor vanligvis tatt fra en dybde på cm hvor strukturen er noe tettere og fastere, men fortsatt har et betydelig innhold av organisk materiale. Dette er spesielt tilfelle for myrområdene og lisidene på Gurulia. Denne rapporten gir en dokumentasjon på resultatet fra den supplerende kartleggingen i 2013 og reviderte kart som viser arealer med ulikt forurensningsnivå. Analyseverdier er kun oppgitt for kartleggingen i 2013, mens kartene også viser prøvepunkter fra kartleggingen i XRF-målinger fra 2010 i de punkter der det er tatt nye prøver er utelatt, slik at kun punkter basert på analyseverdier er vist. Rapporten har to deler: Del 1: Gurulia Del 2: Bue-Nebb

5 2 Innhold Bakgrunn... 3 DEL 1: Gurulia... 3 Inndeling av delareler... 3 Analyseresultater fra kartleggingen av ulike arealer... 4 Område A... 4 Område C... 4 Område D... 5 Område E... 5 Område F Område F Område G... 6 Område H... 7 DEL 2: Bue-Nebb... 8 Inndeling av delareler... 8 Analyseresultater fra kartleggingen av ulike arealere... 8 Område A... 8 Område B... 8 Område C... 9 Område D... 9 Område E... 9 Nye estimater av masser som må saneres... 10

6 3 Bakgrunn Det er i perioden juli-september 2013 gjennomført supplerende prøvetaking av utvalgte området på Gurulia SØF og Bue-Nebb SØF. Prøvetakingen avslørte at det var betydelige arealer utenfor de områdene som tydeligere var definert som berørt av skyteaktivitetene. Dette har medført at tidligere beregninger av masser som må fjernes har økt. En grunn til supplerende prøvetaking og analysering har vært for å kontrollere prøvepunkter hvor det tidligere var målt lave verdier med XRF. Siden tiltaksplanen har forutsatt 1700 mg Pb/kg som akseptverdi, var det også ansett som interessant å vurdere betydningen av en akseptverdi på 700 mg Pb/kg. Dette notatet gir en oversikt og oppsummering av resultatene fra kartleggingen i Kartleggingen er i hovedsak utført ved at det er analysert en blandprøve bestående av 12 delprøver fra definerte polygoner. Alle prøver er tatt som overflateprøver. Siden de fleste områder er sterkt tilvokst med kratt, gress, lyng og torvmose, ble prøvene tatt ved bruk av spade for å få tilgang på masser et stykke under overflaten. Prøvene er derfor vanligvis tatt fra en dybde på cm hvor strukturene er noe tettere og fastere, men fortsatt har et betydelig innhold av organisk materiale. Dette er spesielt tilfelle for myrområdene og lisidene på Gurulia. Fargene i tabellene tilsvarer fargekoder brukt for tilstandsklasser i Miljødirektoratets veileder 2553/2009. Kart som definerer de ulike arealene er vist i Vedlegg. DEL 1: Gurulia Inndeling av delareler Arealer som har inngått i den supplerende kartleggingen er inndelt i ulike arealkategorier, avhengig av lokalisering og terrengtyper. Disse er vist i tabell 1. Delområde B, Voller, inngikk ikke i den supplerende kartleggingen. Tabell 1. Delområder på Gurulia Område nr. Beskrivelse Type masser A Liside bak voller, 300 m Lyng, mose, høy fuktighet ogtoc B Voller Jord, lav TOC C Baneløp, strekning 50 m-nedre voll Sand, grus, lav fuktighet, lav TOC D Standplass 100 m Sand, grus, lav fuktighet, lav TOC E Baneløp m Myr F1 Liside syd Myr F2 Liside syd Lyng, mose, høy TOC G Syd for baneløp, m Myr H Nord for baneløp Myr

7 4 Analyseresultater fra kartleggingen av ulike arealer Område A GL ,5 GL GL GL ,1 GL GL ,5 GL ,0 GL GL ,9 GL GL ,8 Området er tidligere kartlagt, men hovedsakelig ved bruk av XRF som viste verdier fra "ikke påvist" til 41 mg Pb/kg. Kartleggingen er utført i polygoner på ca. 25x 25 m. Akseptverdi for område A er satt til 700 mg Pb/kg. Tre av områdene som er kartlagt overskred denne grensen, skjønt to av disse viste mindre overskridelser og er innenfor usikkerheten i analysen. Tideligere kartlegging utført av COWI/Norsas i 2010 påviste verdier på mg Pb/kg (analysert) der det i 2013 ble funnet 2200 mg Pb/kg. Slike kontrollmålinger viser tydelig den usikkerhet som foreligger ved prøvetagning Område C GL73C GL78A GL78B GL78C Akseptverdi for område C er satt til 700 mg Pb/kg. Området er tidligere kartlagt, både ved bruk av XRF og analyser. Kartleggingen har vist et lite systematisk mønster fra tilstandklasse 1 til farlig avfall. Kartleggingen er utført i utvalgte polygoner på ca. 5x 5 m, samt bruk av XRF siden massene var egnet for dette. Arelaet nærmeste vollene hadde verdier som tilsvarte farlig avfall. Kartleggingen gjorde at det ble funnet riktig å utvide forurenset areal noe sammenlignet med tidligere anslag.

8 5 Område D Ingen nye analyser, men måling med XRF viste et mindre område som overskred akseptverdien på 700 mg Pb/kg. Område E GL36B GL37B GL40B GL41B GL42B GL42C GL42D GL43B GL43C GL50A GL50B GL54B GL GL GL Område E er myrarealer hvor akseptverdien er satt til 1700 mg Pb/kg i tiltaksplanen. Dette området er tidligere kartlagt, men i enkelte delområder er det kun brukt XRF hvor målingen viste svært lave verdier, < 100 mg Pb/kg. Siden det er uklart hvor store feil bruk av XRF på myrprøver betyr, var det ønskelig å ta kontroller i områder hvor XRF-målingene hadde vist lave verdier. Det ble også i noen delområder foretatt en tettere prøvetaking. Størrelse på polygonene var for de fleste ca. 10x10 m, men ble tilpasset terrenget. Analysene viste høye verdier, flere i kategori farlig avfall, og alle overskred en grense på 700 mg Pb/kg. Dette har medført at arealene som må saneres har økt i baneløpet som inngår i område E. Tatt i betraktning de lave verdiene som tidligere er funnet fra XRF-målingene, er dette overraskende, selv om man kjenner til nå at XRF ikke er egnet for myrmasser. Hvis man skulle brukt omregningsfaktor ville denne måtte ha vært >25, noe som tidligere var ansett som urealistisk. Dette en ytterligere dokumentasjon på at XRF ikke kan benyttes for myrmasser hvor det er høyt innhold av vann og organisk materiale.

9 6 Område F1 GL GL Dette er et mindre myrareal som henger sammen med øvrige myrarealer, men i grenseland mot arealer som ikke betegnes som myr. Siden det under kartleggingen ble funnet interessant med noe tettere prøvetaking, ble det tatt et par prøver i området. Disse viste at området er tydelig påvirket. Område F2 GL ,7 GL , GL GL GL ,6 Dette området er hovedsakelig betegnet som liside, men deler av området er flatt og et typisk myrområde. Deler av området er kartlagt tidligere, mest med XRF, og det er utelukkende funnet lave verdier. Dette ble i hovedsak dokumentert ved nye prøver, men i et mindre område i myra som ligger i forlengelsen av F1 mot syd, viste analysen 1700 mg Pb/kg. Det ble derfor valgt å inkludere dette området i et areal som bør saneres selv om dokumentasjonen var begrenset. Område G GL36C GL36D GL36E ,0 GL36F GL GL GL GL GL GL GL ,7 GL ,6 GL ,3 GL ,0 30 <2,4 GL ,8 39 <1,8 GL ,2 GL ,3 28 6,3 GL ,4 27 <1,9

10 7 GL ,2 GL ,1 24 <2,5 GL ,2 16 <2,5 GL ,7 21 <2,3 GL ,9 26 <2,5 GL GL ,0 18 7,0 GL <2,4 GL ,7 31 <1,7 GL123 8, <1,7 GL ,1 45 <1,7 GL ,3 Dette er myrområder som tidligere ikke har vært definert som en del av kartleggingsområdet siden det ikke var kjent at skyteaktiviteter hadde påvirket området. Gjennom den supplerende kartleggingen av område E og avgrensning av arealer som hadde med masser som lå under tiltaksgrensen, ble det oppdaget at forurensningen hadde en betydelig utstrekning på tvers av banen mot syd. Det ble besluttet at prøvetaking skulle fortsette inntil avgrensningen var sikker. Den første kartleggingen nærmest baneløpet ble gjort ved å ta prøver fra 10x10 m polygoner, deretter 20x20 m polygoner. Den siste kartleggingen for å finne endelig utstrekning ble tatt i "striper", noe som var mer effektivt og raskere enn at hele området skulle kartlegges i polygoner som dekket hele det potensielle arealet. Siden det var mistanke om at det hadde pågått leirdueskyting inn i området, var det mulig at denne hadde hatt påvirkning innenfor en avstand som tilsvarer m fra standplass. Dette er illustrert på kart i vedlegg, og det sees at det er oppnådd en god avgrensning av det forurensede området. Denne "oppdagelsen" har medført en betydelig økning i mengde myrmasser som må saneres. Område H GL27A ,0 GL28A ,1 GL28B ,6 GL31B ,7 Dette er et myrareal mot øst på den nordlige delen av baneløpet. Området er kartlagt tidligere, men hovedsakelig med XRF som viste verdier fra 0-20 mg Pb/kg. Prøvetakingen viste høyere verdier, men ingen over 1700 mg Pb/kg som er omsøkt akseptverdi.

11 8 DEL 2: Bue-Nebb Inndeling av delareler Arealer som har inngått i den supplerende kartleggingen er inndelt i ulike arealkategorier, avhengig av lokalisering og terrengtyper. Disse er vist i tabell 2. Alle arealer har akseptverdi 300 mg Pb/kg. Tabell 2. Delområder på Bue/Nebb Område nr. Beskrivelse Jord, lav TOC A Baneløp Fuktig, høy TOC B Rekylområde Lyng, mose, høy TOC C Bakkant målområdet Tørt, høy TOC D Målområdet Lyng, mose, høy TOC E Målområdet Tørr jord, lav TOC Analyseresultater fra kartleggingen av ulike arealere Område A BN4b ,1 BN14a ,1 BN16a ,9 Det er i første rekke foretatt en mer detaljert kartlegging i den nordlige kanten av baneløpet fra målområdet og mot nordvest. Kartleggingen påviste avgrensning på nordsiden av baneløpet. Ut fra terreng og plassering av standplasser, samt resultater fra analysene, anser vi det som sannsynlig at det opprinnelige kartet som viser inntegnet baneløp er trukket for langt mot nord. Massene i dette området var relativt tørre og de fleste målingene ble gjort med XRF innenfor 10x10 m polygoner. Område B BN BN BN ,5 BN ,9 BN BN BN BN ,1

12 9 Dette er et område som er kartlagt tidligere, til dels med XRF, men også analyser hvor verdien har ligget > 300 mg Pb/kg. Ny kartlegging viste et annet bilde, og deler av området er betydelig forurenset. Størrelsen på arealet har derfor økt. Området anses som avgrenset. Område C BN1a BN ,1 BN BN BN ,5 61 <2,0 BN ,8 BN ,5 41 <2,0 Dette er arealer i bakkant av målområdet og på nordsiden av en veg som går inn mot øst. Området er en høyde med blant annet krattskog, ganske skrint, og en stor del av arealet ligger i "skyggen" av målområdet. En vesentlig del av området ligger slik at det ikke er sannsynlig at det er rammet direkte av skyteaktiviteten. Området er derfor ikke tidligere ansett som påvirket. Kartleggingen er delvis gjort med XRF-målinger som sondering ("spot-målinger"), og denne viste at utstrekningen av arealet som overskred akseptverdien på 300 mg Pb/kg var større en antatt. Massene er relativt tørre og det ble kun tatt noen utvalgte prøver for analyse. Resultatet viste at en del av arealet i lia og fjellsiden nærmest målområdet hadde farlig avfall. Størstedelen av arealet viste relativt lave verdier, men noen overskrider grensen på 300 mg Pb/kg. Da flere av disse ble målt med XRF som sonderende målinger, er de ikke vist i tabellen. Området som er ansett å overskride akseptverdien er derfor større enn det som analyseresultatene tilsier. Område D Dette er et område som ikke tidligere er kartlagt siden det ligger slik i terrenget at det ikke er ansett å utgjøre et problem. Sonderende XRF-målinger og påvisninger som fremkom i området C, viste at påvirkningen som overskred akseptverdi >300 mg Pb/kg var betydelig. I deler av arealet lå verdiene > 1000 mg Pb/kg, og i ett enkelt punkt over grensen for farlig avfall. Siden dette er å anse som et "avvik" som utgjør en svært liten del av totalarealet, har vi sett bort fra dette i kategoriserring. Ingen masser anses derfor å inneholde farlig avfall i dette området. Område E Området er kartlagt tidligere og det er påvist svært høye konsentrasjoner i området. Supplerende kartlegging ble utført med XRF for å få en bedre avgrensning mot nord. Dette ble gjort som "spotmålinger" og resultatene er registrert, men ikke notert. Siden det ikke fremkom ny og vesentlig informasjon fra XRF-målingene, ble det ikke tatt prøver for analyse fra dette området. XRFmålingen viste svært høye verdier, og betydelig høyere enn grensen for farlig avfall. Avgrensning av forurensning mot nord ble klarlagt.

13 10 Nye estimater av masser som må saneres Siden sen supplerende kartleggingen viste at arealene var betydelig større enn det som var kjent tidigere vil det være mer masse som må saneres enn forutsatt i tiltaksplanen. De nye mengden er vist i tabellen under, forutsatt akseptverdi 1700 mg Pb/kg på Gurulia og 300 mg Pb/kg på Bue-Nebb. SØF Estimert volum i tiltaksplanen, m 3 Nye estimater, 2013, m 3 Gurulia Bue-Nebb Totalt Hvis tillatelsen til å utføre tiltak i forurenset grunn gitt av Miljødirektoratet den etterfølges slik den fremstår i dag, gir dette følgende konsekvenser for massevolum: SØF Estimert volum i tiltaksplanen, m 3 Nye estimater, 2013, m 3 Gurulia Bue-Nebb Totalt

14 11 Vedlegg. Kart med delområder for Gurulia og Bue-Nebb.

15 12 Gurulia SØF

16 13 Bue-Nebb