NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr.

Transkript

1 Til: Norconsult AS v/raymond Tuv Fra: Norconsult AS v/gunvar Mjølhus Dato: Supplerende grunnundersøkelser (grunnvann) Innledning Stavanger kommune skal bygge ny svømmehall på Hundvåg ved Austbø. I den forbindelse er det utført supplerende grunnundersøkelser for å kartlegge grunnvannet på tomten. Dette notatet gir en beskrivelse av observasjonene/resultatene fra de supplerende undersøkelsene utført onsdag Det er tidligere laget et notat, GEO1 vurdering av grunnvannsenkning datert , som beskriver problemstillinger knyttet til grunnvann for prosjektet, og Multiconsult har utførte grunnundersøkelser for prosjektet beskrevet i rapport datert Det vises også til kumkort levert av Stavanger kommune som viser informasjon om nærliggende kummer, innmålt av ANKO datert Figur 1: Til venstre (vest) ligger barnehagen, i bakgrunnen (nord) ligger bolighusene og i senter av bildet pågår graving ved punkt nr Side 1 av 7

2 Utførte undersøkelser Undersøkelsene har omfattet 3 stk. prøvegravinger utført med en ca. 20 tonns gravemaskin og installering av 3 stk. grunnvannsbrønner i prøvegropene. Det ble også utført en visuell befaring av nærliggende bygninger. Det er kun utført en visuell klassifisering av massene på stedet. Plasseringen av prøvegropene/brønnene er bestemt av Norconsult AS. Punktene er plassert ca. 4-5 m på yttersiden av prosjektert byggelinje, ved Multiconsults borpunkter nr. 1, 2 og 5, slik at brønnene kan benyttes i byggeperioden. Se vedlegg 1 (innmålinger av TS Maskin AS) og figur 2 og 7. Gravemaskin (ca. 20 tonn) ble leid inn fra T Stangeland Maskin AS av Norconsult AS. Innmåling av punktene er utført av T Stangeland Maskin AS (GPS på gravemaskinen). Grunnvannstanden i grunnbrønnene er ikke målt enda. Kotehøyden til topp rør fremgår av tabell 1. Brønnene bør peiles når grunnvannstanden har stabilisert seg (etter ca. et par uker). Prøvegrop Grunnvannsbrønn Figur 2: Borplan. Prøvegravingene og grunvansbrønnene er tegnet inn på Multiconsults borplan fra grunnundersøkelsene utført av Multiconsult AS i mai Det skraverte området viser omtrentlig plassering av svømmehallen Side 2 av 7

3 Grunnforhold Resultatene av prøvegravingene er vist i tabell 1, og i samme tabell er det også lagt inn innmålt kotehøyde for terreng, bunn grop og topp grunnvannsbrønn. Innmålingsdata for punktene er vist i vedlegg 1. Punktene er omtrentlig tegnet inn på figur 2 og 7. Tomten er avgrenset av en barnehage i vest, bolighus i nord, en fotballbane (grus) sydvest utmark og vei i syd og dyrket mark i øst (se figur 7). Generelt er det en svak helning mot nordvest (i borpunktene varierer terrenget fra ca. kote 15 v/punkt nr. 5 til ca. kote 17.2 ved v/punkt nr. 2), men terrenget stiger raskere nær husene i nord/nordøst. Det er avdekket fjell i ca. 1.4 m dybde v/punkt nr. 5. Det er også registrert fjell rundt husene som ligger i nord, nordøst (merket på figur 6). Tabell 1: Resultater fra de supplerende undersøkelsene PG og brønn v/1 PG og brønn v/2 PG og brønn v/5 Beskrivelse av grunnforhold m matjord m matjord m/store steiner m sandig, grusig, siltig matr. m/steiner m silt, sandig/grusig (noe fuktig) m matjord m sandig, steinet matr m sandig, grusig, siltig matr. m/steiner. (mer siltig i dybden) matjord sandig, grusig matr. 1.4 fjell Stor gravemotstand, men lavere enn ved punkt nr. 2. Meget faste og tørre masser (stor gravemotstand). Registrert grunnvann Ingen Først var hullet tørt, men i løpet av 1-2 timer var det noe tilsig (ca. 1-2 liter) i m dybde (ca. kote 15-16). Ingen Kote terreng Kote bunn grop (fjell) Kote topp grunnvannsbrønn Side 3 av 7

4 NOTAT Tel: Fax: Oppdragsnr.: Figur 3: I prøvegropen v/punkt nr. 1 ble det under et øvre ca m lag av organiske masser (matjord) avdekket sandige, grusig og noe siltige masser som fremstod som tørre. I ca. 4 m dybde er det registrert masser av silt. Disse massene var noe fuktige. Figur 4: I prøvegropen v/punkt nr. 2 ble det under et ca. 0.2 m tykt lag av organiske masser (matjord) avdekket et ca. 0.4 m tykt lag av sandig/steinet matr. Videre ned til ca. 2.9 m dybde ble det registrert masser av sandig, grusig og siltig matr. m/store steiner (med stor gravemotstand). Siltmektigheten økte i dybden. Gravingen ble avsluttet i meget faste masser (mye stor stein). Figur 5: Bildet viser tilsiget av vann i prøvegrop v/punkt nr. 2 i ca m dybde etter ca. 1-2 timer. Figur 6: Bildet viser prøvegrop v/punkt nr. 1 ved tilbakefylling. De grå massene midt i bildet er de siltige massene som ble påtruffet i ca. 4 m dybde Side 4 av 7

5 Nærliggende kummer og rør ANKO har på oppdrag av Stavanger kommune målt inn nærliggende kummer og rør. Tabell 2 viser de mest relevante innmålingene. De aktuelle kummene er også tegnet inn på figur 7 for orientering. Figur 8 viser profiltegning av svømmehallen og av den fremgår det at bunnen for svømmebassenget ligger på kote Innmålingene av rør viser at rørene ligger på et lavere nivå enn bunn svømmebasseng. Det tyder derfor på at det er mulig å legge til rette for tilstrekkelig drenering for å unngå oppdrift uten behov for pumper. Det er blitt kjent at i forbindelse med bygging av svømmehallen skal eksisterende VA nett flyttes noe syd for å unngå konflikt med bygget. Avstanden til VA nettet vil dermed bli lengre (ugunstig) og nye kotehøyder er en usikkerhet. Endringer av VA nett bør skje i samråd med de som skal utarbeide plan for drenering rundt svømmehallen. Tabell 2: Innmålinger av kummer og tilhørende rør Kummer 1 (kum nr /142524) Kummer 2 (kum nr /142526) Kote topp lokk 15.87/ /15.52 Kote bunn rør 12.18/ /12.53 Fjell Fjell Fjell v/2 v/1 Kummer 2 Kummer 1 v/5 Figur 7: Flyfoto med de supplerende undersøkelsene inntegnet. Det er også tegnet inn nærliggende kummer og det er vist hvor det er registrert fjell i dagen Side 5 av 7

6 Figur 8: Figuren viser profiltegning av svømmebassenget (tegning A202 - foreløpig). Kote bunn basseng 12.5 Fundamenteringsforhold til nærliggende bygg Vest for den planlagte svømmehallen ligger det en barnehage (ca m vest/nordvest for punkt nr. 2 på det nærmeste). Fundamenteringen av barnehagen er ukjent. Styreren for barnehagen kunne ikke huske at det var påtruffet fjell under bygging. Husene som ligger nord for den planlagte svømmehallen er tilsynelatende alle fundamentert på fjell. Se figur 9. Figur 9: Bildet viser et av husene på nordsiden av den nye svømmehallen. Alle husene ligger nært fjell, og det antas derfor at husene er fundamentert på fjell og lite følsomme for grunnvannssenking Side 6 av 7

7 Konklusjon Grunnen består av masser som fremstår som tørre og mye tyder på at grunnvannet ligger på et dypere nivå enn det som er undersøkt (og dermed under nivå for bunn ny svømmehall). Ved punkt nr. 2 ble det registrert noe tilsig av grunnvann i ca m dybde, men tilsiget var såpass beskjedent (ca. 1-2 liter i løpet av 1-2 timer), og massene under sjiktet fra m dybde, var tørre. Det er derfor grunn til å tro at dette kun var et hengende grunnvannsspeil med begrenset mengde vann. Massene fremstår som meget fast lagret og meget tette. Permeabiliteten (evne til å transportere vann) er nok ikke like lav som for leire, men det er allikevel grunn til å tro at tilsig fra grunnvann kommer til å være et mindre problem i byggefasen og at influert sone er relativt lav. Ut fra registrerte forhold (lav permeabilitet, tørre masser, avstand osv.) tyder alt på at grunnvannsenkning under barnehagen ikke er en aktuell problemstilling. Men dersom barnehagen er fundamentert på løsmasser, og det viser seg ved peiling av grunnbrønnene at grunnvannstanden ligger i ca m dybde, finnes det en mulighet for setninger. Evt. skader på barnehagen bør derfor registreres før evt. senkning av grunnvann. Bolighusene antas å være fundamentert på fjell og det er dermed ingen fare for setninger på disse grunnet grunnvannssenking. Ved punkt nr. 1 er det registrert silt i ca. 4 m dybde. (det er også antydning til de samme massene i 2.9 m dybde ved punkt nr. 2, men noe fastere og mer store steiner). Disse massene er meget følsom for vann, og dersom de kommer i kontakt med vann (for eksempel tilsig fra grunnvann eller nedbør) i byggefasen kan de raskt bli vanskelig å håndtere (flytende/"skjelvende"). De samme massene beskrives i rapporten til Multiconsult AS. Anbefalingene til Mulitconsult AS mht. drenering/tildekking bør følges. Bunn svømmebasseng ligger høyere enn omkringliggende overvannledninger. Forholdene bør derfor ligge til rette for tilstrekkelig drening rundt bassenget for å unngå oppdrift uten at det er behov for pumper. Dette må avklares med VA ingeniører mht. kapasitet på eksisterende nett og tekniske løsninger mht. tilknytning. Dersom det besluttes å skifte ut massene ned til fjell (noe som ikke er nødvendig mht. bæreevne/setning) må det tas med i betraktningen at man kan møte grunnvannet i et dypere nivå, gjerne i overgangen mellom løsmasser og fjell, og dette kan skape problemer. I tillegg vil bygge gropen bli betydelig større. Under prøvegravingene, og ved grunnundersøkelsene utført av Multiconsult AS, er det registrert fjell i det sydlige hjørnet som ligger høyere enn bunn svømmebasseng. Det vil si at det vil være behov for sprengning. Siden bassenget da delvis kommer til å ligge i på fast grunn og delvis på løsmasser er differansesetninger en aktuell problemstilling. Ved etablering av svømmebassenget vil mye vekt bli fjernet (fjerning av stedlige masser), og vekten av svømmebassenget og omkringliggende bygg vil sannsynligvis være lavere enn vekten som er tatt bort (dette må kontrolleres). Det vil derfor være kompensert fundamentering (lite eller ingen tilleggsvekt), og det betyr at det blir minimalt med setninger. Men det anbefales allikevel at det fjellet undersprenges (sprenges ned til et lavere nivå enn bunn fundament, ca. 1 m) og at det fylles opp med en pute av pukk/sprengstein for å få en jevnere overgang fra fast grunn til løsmasser. Det anbefales også at overgangen fra fjell til løsmasser skråes ("kiles") slik at overgangen ikke blir så brå. Haugesund, Norconsult AS v/gunvar Mjølhus Side 7 av 7