Storskardet Skytebane, Ørland kommune Tiltaksplan. Klif id.: , , og FBSE-2011/41

Transkript

1 Storskardet Skytebane, Ørland kommune Klif id.: , , og FBSE-2011/41

2 Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. Dato: Versjon: Totalt antall sider Antall vedlegg: Tilgjengelighet: Storskardet skytebane, Ørland kommune. FBSE-2011/41 Forsvarsbygg Skifte Eiendom Arne Eriksen COWI AS, o.nr Ugradert Sammendrag: På oppdrag fra Forsvarsbygg har Cowi AS laget en tiltaksplan for sanering av forurensede masser på Storskardet skytebane, Ørland kommune. Skytebanen bestående av flere aktivitetssoner. Utgangspunktet for tiltak er resultatene etter risikovurderingen i forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen utført av Cowi AS i september 2011 (egen rapport), samt øvrig dokumentasjon om miljøtilstand i området. Ved endt tiltak skal massenes kvalitet på området tilfredsstille miljømål som gjelder ved arealbruk "friluftsliv". Tiltak baseres på FFI rapport 2010/00116 og Klif veileder 2553/2009 samt Klif sitt beregningsverktøy. Eksponeringstiden er beregnet til 400 timer per år. Resultatet av risikovurderingen viser at blykonsentrasjoner i gjenliggende masser må ligge innenfor tilstandsklasse 4 (ikke overskride 720 mg/kg), og at PAH-konsentrasjoner ikke må overskrider 105 mg/kg ved endt tiltak. Når disse betingelser overholdes utgjør ikke konsentrasjoner av de øvrige metaller noe risiko ved den foreslåtte bruken. Det anslås at det vil være behov for å fjerne omtrent 1295 m 3 med masser der omtrent 320 m 3 trolig vil utgjøre farlig avfall. Emneord: tiltaksplan, skyte- og øvingsfelt, forurenset grunn. Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Navn Navn. Navn Kontaktinformasjon konsulent: Elisabeth Nesse (Edana Fedje, 2012) COWI AS Solheimsgaten Bergen Tlf: epost: elne@cowi.no Foto forside: Øverst: Nærbilde av korroderte kuler bestående av bly, sink, kobber og antimon. Nederst: Oversiktsbilde skytebanene. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 2

3 Forord COWI AS har etter oppdrag for Forsvarsbygg, Skifte Eiendom utarbeidet en tiltaksplan for miljøsanering av et større område bestående av en pistolbane, en kortholdsbane og en leirduebane, samt forslag til håndtering av masser på de 8 provisoriske stridsløypene som ble identifisert under befaringen på Storskardet skytebane, Ørland kommune. Tiltak baseres på risikovurderingen gjennomført i forbindelse med en miljøteknisk grunnundersøkelse utarbeidet av COWI AS, Risikovurderingen skulle ivareta helse- og miljømål for de som bruker område til friluftsliv. Risikovurderingen viste at observerte blyog PAH-konsentrasjoner kan utgjøre en helserisiko forutsatt en eksponerningstid på 400 timer per år for barn og voksne. Dette utløser behov for gjennomføring av tiltak. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 3

4 Innhold Beskrivelse av behov for tiltak... 5 Miljømål for prosjektet... 6 Tiltaksbeskrivelse og omfang - lokalitetsvis... 7 Tiltak Påvisning av ny forurensning Miljøkontroll Krav til tildekkingsmasser: Utsortering Massedisponering/transport og mellomlagring Adgang til området under opprydding Annet Håndtering av vann Dokumentasjon HMS - PLAN Behov for beredskap Referanser (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 4

5 Beskrivelse av behov for tiltak Storskardet skytebane ligger ca. 2 km nord for Brekstad, kommunesenteret i Ørland kommune, som igjen er lokalisert ytterst i Trondheimsfjorden. Geografisk plassering, med avmerket område som inngår i denne tiltaksplanen er vist i fig. 1. Miljøtekniske grunnundersøkelsen og tilhørende risikovurdering av området som omfatter en pistolbane, en kortholdsbane og en leirduebane, samt 8 provisoriske stridsløyper, viser at grunnen på områdene er forurenset (inneholder konsentrasjoner av et eller flere stoff som overskrider de etablerte normverdiene for jord). I dag brukes området til friluftsaktiviteter. Med utgangspunkt i at det også i fremtiden skal være tilsvarende arealbruk har risikovurderingen vist at det må gjennomføres tiltak. På oppdrag fra Forsvarsbygg har Cowi AS laget en tiltaksplan for sanering av de massene som ikke tilfredsstiller kvalitetskrav i forhold til denne bruken. Siden det utelukkende er skyteaktiviteten som har forårsaket forurensningene er det valgt å sette akseptverdier for PAH og metallene Pb, Cu, Zn og Sb. Undersøkelser gjennomført i forbindelse med miljøkartlegging viser at blykonsentrasjoner er styrende for klassifiseringen i forhold til metall. PAH-konsentrasjoner må vurderes i forbindelse med leirduebanen. Ved endt tiltak skal gjenliggende masser tilfredsstille miljømål som gjelder ved arealbruk "friluftsliv" og dermed eksponeringstider på inntil 400 timer per år for både voksne og barn. Vurdering av tiltak baseres på FFI rapport 2010/00116 og Klif veileder 2553/2009, samt Klif sitt beregningsverktøy. Inngangsdata hentes fra den miljøtekniske grunnundersøkelsen utført av Cowi AS i september 2011, samt øvrig dokumentasjon om miljøtilstand i området. Følgende tiltak skal utføres på lokalitetene: Fjerning av masser som overskrider tilstandsklasse 4 (TK 4) mht. blykonsentrasjoner, eller som inneholder mer enn 105 mg/kg PAH. Beskytte bekken som drenerer området mot vest i perioden der vannkvalitet kan forringes av gravearbeid og avrenning fra tiltaksområdet. Etablere hensiktsmessig tildekking og revegetering (evt. reetablere installasjoner knyttet til friluftsbruk av området som fjernes under sanering). (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 5

6 Storskardet, Ørland kommune. Figur 1. Oversiktskart som viser lokalisering av Storskardet skytefelt. Skytebanene ved Storskardet er registrert i Klifs grunnforurensningsdatabase med følgende ID.nr.: pistolbane, kortholdsbane, leirduebane og stridsløype. Miljømål for prosjektet Arbeidene som skal utføres skal tilfredsstille følgende miljømål: Arbeidene skal ikke forårsake skadelig spredning av forurensning til omgivelsene. Arbeiderne skal ikke påvirkes av forurensning under eller etter utførsel av arbeidene. Gjenværende forurensning skal ikke utgjøre en uakseptabel risiko for human helse eller omkringliggende miljø ved planlagt arealbruk. Følgende kriterier settes for at disse målene skal oppfylles: Forurensede masser skal håndteres forsvarlig og skal ved transport ut av området leveres til godkjent mottak. Det skal ikke forekomme søl under transport av masser ut av området. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 6

7 Det skal påses at spredning ved erosjon eller støv og vindtransport av partikler begrenses til et minimum. Tiltaksbeskrivelse og omfang - lokalitetsvis Risikovurderingen viser at ved å rydde bort masser som har blykonsentrasjoner som overskrider TK 4, eller inneholder mer enn 105 mg/kg PAH, vil miljømål for den fremtidige bruken av området kunne overholdes. Dette vil også trolig gi en miljøgevinst i forhold til vannkvalitet i bekken som drenerer mot vest. Kart og figurer som viser arealene og forurensingsgrad illustrert iht. tilstandsklassene utarbeidet i Klif veileder 2553/2009 er presentert i grunnundersøkelsen og risikovurderingen utarbeidet av COWI AS i Områder der avgravning som tiltak ikke kan gjennomføres (grunnet tekniske forhold i skrå terreng og av hensyn til sikkerhet helse og arbeidsmiljø (SHA)) vil bli gjerdet inn slik at utenforstående ikke får tilgang til området. Det knyttes ikke spredningsrisiko til disse massene ved end tiltak. Men skytebanen vil etter sanering inngå i Skifte Eiendom sitt landsomfattende overvåkningsprogram for nedlagte skyte- og øvingsfelt. Området vil derfor bli overvåket og fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Undersøkelser er kun utført på arealer som er kjent brukt som skytefelt, men andre områder kan periodevis ha vært brukt under øvelser. Dette innebærer at ukjent forurensninger kan forekomme også i områder som i dag fremstår som naturområder. Det er ikke funnet tegn på at vegetasjonen i terrenget omkring øvingsstrukturene er negativt påvirket. Tiltak utformes på bakgrunn av tilstanden på de avgrensede arealer. Figur 2 viser alle punkt der akseptkriteriet overskrides og tiltak må påregnes. Videre undersøkelser er planlagt gjennomført vår/sommer 2012 for å underbygge resultatene presentert her. I tillegg vil grensene bekreftes under utføring av tiltak. Dette fordi tiltaksgrensen presentert i kartene skal raffineres. Det må være forståelse for at grensene på arealene vist i kart, og særlig grensene som er tegnet opp mellom punkter med store avstand, er ikke nøyaktig. Dette vil kunne ha innvirkninger både i forhold til størrelsen på tiltaksarealet og masseberegninger. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 7

8 Pistolbane Kortholdsbane Leirduebane Figur 2. Oversiktskart viser punkt der overskridelser av akseptkriteriet er registrert for 1 eller flere parametrer (bly og PAH), røde punkter. Grønne punkter angir prøvepunkt der akseptkriteriene overholdes uten tiltak. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 8

9 Pistolskytebanen Baneløp Kartleggingen viser at det kun er i den sørøstre kvadranten at blykonsentrasjoner overskrider tilstandsklasse (TK) 4 (725 mg/kg, lab). Øvrige masser har TK 3 eller lavere. Tiltaksarealet er 175 m 2. Det antas at forurensningen på dette arealet er begrenset til overflatemasser, og at ved å fjerne de øverste cm vil gjenliggende masser være av tilstrekkelig kvalitet. Omregningsfaktor ved bruk av XRF er 1,2 på dette området. Kulefangeren Fra 0-20 cm er tilstandsklasse 5 overskredet iht. blykonsentrasjonene. Massene er å betrakte som farlig avfall. Snitt blykonsentrasjonen mellom 20 og 50 cm er 780 mg/kg etter omregning med faktor på 1,2. Dermed er tilstandsklass 4 overskredet i disse massene. Mellom 50 og 120 cm er massenes blyinnhold i erosjonssone mye lavere (mellom 80 og 90 mg/kg etter omregning), men i innskuddssonen er blykonsentrasjonen omtrent 720 mg/kg etter omregning og dermed over tiltaksgrensen. Omregningsfaktor ved bruk av XRF er 1,2 på dette området. Bakterreng Under gjennomføring av tiltak vil det være nødvendig med videre avgrensning i bakterreng. Her er det påvist blykonsentrasjoner i TK 5. Blykonsentrasjoner som overskrider grensen for farlig avfall er ikke observert, men kan oppstå stedvis. Under gjennomføring av tiltak må et utvalg av avgrensende prøver og alle sluttkontrollprøver sendes til analyse ettersom det ikke kan anvendes en generell omregningsfaktor for dette arealet. Usikkerheten som genereres ved at forurensningens utstrekning ikke er kjent er todelt. Det kan være forholdsvis store arealer som er berørt. Men på bakgrunn av tidligere erfaringer er forurensningens utstrekning i dybden meget begrenset. Dvs. at den største usikkerheten i forhold til kostnadsberegninger trolig vil forekomme i forbindelse med avskoging og ferdigstilling av terrenget heller enn at massenes volum blir vesentlig større en det som estimeres. I området mellom kulefanger til pistolskytebanen og kortholdsbanen er blykonsentrasjonen omtrent 1200 mg/kg i de øverste 20 cm. Dette overskrider TK 4, men ikke grensen til farlig avfall. Massene under dette har blykonsentrasjoner under 60 mg/kg og er dermed innenfor TK 1. Vurdering: 175 m 2 skal ryddes på baneløpet inntil en dybde på cm, se skravert området i kart. På kulefangervollen skal de øverste 20 cm fjernes fra hele strukturen (330 m 2 ). Dette er farlig avfall. Deretter skal det fjernes 30 cm fra vollen, dette er ikke farlig avfall, men overskrider TK 4. I innskuddsonen må det ytterligere fjernes omtrent 70 cm masser mellom 50 og 120 cm dyp. Dette bør gjøres i 2 omganger på 40 og 30 cm. Det antas at dette vil berøre omtrent halvparten av vollens areal. Forurensning er utbredt i bakterreng. Anslagsvis er omtrent 1650 m 2 berørt der massenes tilstand i 0-10 cm dybde overskrider TK 4. Tabellen under viser forholdene og gir et overslag på mengder og tilstand. Den største usikkerheten i forhold til volumberegninger knyttes til rydding i bakterreng. Det som oppgis i tabellene bør anses som et minimum. Under enkelte forutsetninger (grunnforholdene) vil det forurensete laget kunne ha større utstrekning i dybden i tillegg til større utstrekning i arealet. De fysiske betingelsene på området (bratt fjell/fjellskrent) taler for at utstrekning i arealet trolig ikke vil kunne være på mer enn omtrent 15 % av det som er oppgitt her. Usikkerheten i forhold til utstrekning i dybden er vanskeligere å anslå og kan være stor i forhold til estimatet, men vil uansett generere (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 9

10 mye mindre volum enn de andre områdene. I dette tilfellet er kun 35 % av det beregnete massevolumet generert på 75 % av arealet. Da er det heller usikkerheten i volumberegningene på de øvrige arealene som er avgjørende for det totale usikkerhetsbildet. Området Tiltaksarealet (m 2 ) Tilstand Mengde (m 3 ) 0-10 cm TK 5 17,5 Baneløpet mg/kg (Pb) cm Farlig avfall cm TK Kulefanger 780 mg/kg (Pb) cm TK (innskuddsone) 720 mg/kg (Pb) Bakterreng cm TK Totalt - Pistolbane TK 5 omtrent 395 m 3 >TK 5 66m 3 Kortholdsbanen Baneløp Kartleggingen viser at blykonsentrasjoner i massene på den sørlige halvdelen av baneløpet overskrider tilstandsklasse (TK) 4 (1000 mg/kg), men utgjør ikke farlig avfall. Øvrige masser har TK 2 eller lavere. Tiltaksarealet er 520 m 2. Det antas at forurensningen på dette arealet er begrenset til overflatemasser og at ved å fjerne de øverste cm vil gjenliggende masser være av tilstrekkelig kvalitet. Omregningsfaktor ved bruk av XRF er 1,2 på dette området. Foran kulefanger I utgangspunktet skal det ikke gjennomføres tiltak på området. I dette området mellom baneløpet og betongstøttemuren for selvanvisere er massene i TK 2. I praksis blir det trolig vanskelig å skille ut eller beskytte disse massene mot forurensninger på tilgrensende flater under gjennomføring av evt. tiltak. Derfor må også dette området sluttkontrolleres ved endt tiltak i øvrige strukturer. Kulefanger Tiltaksarealet er omtrent 300 m 2. Barklaget må betraktes i sin helhet som farlig avfall (overskrider TK 5 mht. blykonsentrasjon). Tykkelse på dette laget varierer noe, men er i snitt på 20 cm. Snitt blykonsentrasjonen mellom 20 og 50 cm dybde på den østre halvdel av kulefangeren overskrider TK 5, og disse massene må betraktes som farlig avfall. På den vestre delen av kulefangeren er blykonsentrasjonen i dette laget omtrent 1000 mg/kg i snitt, etter omregning med en faktor på 1,2. Dermed er disse massene klassifisert som TK 5, men ikke farlig avfall. Øvrige masser på den østre delen av vollen mellom 50 og 80 cm dybde inneholder blykonsentrasjoner som overskrider grensen for farlig avfall og har et snitt blyinnhold på mellom 5700 og mg/kg bly. Blykonsentrasjon i erosjonssonen, dvs. den nederste 1/3 delen av kulefangeren, kan derimot være noe lavere. Tilsvarende masser fra den vestre delen av vollen (50-80 cm). Her er blykonsentrasjon på omtrent 2000 mg/kg. Tilstanden tilsvarer TK 5, men ligger under grensen for farlig avfall. I innskuddsonen er det kun 80 cm med masser til fjell, men i erosjonssonen er det 120 cm til fjell. De resterende 40 cm på den østre delen av vollen vil trolig ha en blykonsentrasjon i underkant av 800 mg/kg etter omregning med faktor på 1,2. Disse massene ligger akkurat over grensen for TK 4 og skal dermed fjernes. På vestre delen av vollen vil massene trolig ha en blykonsentrasjon på omtrent 200 mg/kg og dermed TK 3. Omregningsfaktor ved bruk av XRF er 1,2 på dette området. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 10

11 Bakterreng Under gjennomføring av tiltak vil det være nødvendig med videre avgrensning i bakterreng. Tiltaksarealet er ca m 2. Prøvetaking er foretatt 30 m sør for kulefangeren. Her er det påvist blykonsentrasjoner som overskrider TK 5, og dermed grensen for farlig avfall, i noen av massene. På bakgrunn av øvrige observasjoner henger dette trolig sammen med aktivitetene på leirduebanen. Under gjennomføring av evt. tiltak må et utvalg av avgrensende prøver og alle sluttkontrollprøver sendes til analyse ettersom det ikke kan anvendes en generell omregningsfaktor for dette arealet. I likhet med tilsvarende arealer på pistolbane vil den største usikkerheten i forhold til arealberegninger knyttes til rydding i bakterreng. Det som oppgis i tabellene bør anses som et minimum. Vurdering: 520 m 2 skal ryddes på baneløpet inntil en dybde på cm, se skravert området i kart. På kulefanger skal barklaget på ca. 20 cm fjernes fra hele strukturen (300 m 2 ). Dette er farlig avfall. Deretter skal 30 cm farlig avfall (20-50 cm dybde) fjernes fra den østre delen av kulefanger (150 m 2 ). 30 cm saneres fra den vestre delen av kulefanger (20-50 cm), disse massene overskrider tiltaksgrense, men utgjør ikke farlig avfall. I innskuddsonen må det fjernes omtrent 70 cm med ytterligere masser mellom 50 og 120 cm. Dette bør gjøres i 2 omganger på 40 og 30 cm. Det antas at dette vil berøre omtrent halvparten av vollens areal. Forurensning er utbredt i bakterreng. Anslagsvis er omtrent 1100 m 2 berørt der massenes tilstand i 0-10 cm dybde overskrider TK 5. Tabellen under viser forholdene og gir et overslag på mengder og tilstand. Usikkerheten i disse anslagene over massevolumene vil være avhengig av de samme momentene som ble nevnt tidligere. I forhold til bakterrenget er kun 25 % av det beregnete massevolumet generert på 60 % av arealet. Dvs. at det også her er usikkerhet i volumberegningene på de øvrige arealene som er avgjørende for det totale usikkerhetsbildet. Anslag over mengder med farlig avfall er svært usikkert i dette området. Denne usikkerheten vil kunne gi betydelig utslag i mengdeberegninger av denne fraksjonen. Området Tiltaksarealet (m 2 ) Tilstand Mengde (m 3 ) Baneløpet cm TK mg/kg (Pb) cm Farlig avfall (bark) 60 Ø: cm farlig avfall Ø: 45 V: mg/kg (Pb) V: cm TK mg/kg (Pb) Ø: cm Farlig avfall Kulefanger mg/kg (Pb) 300 V: cm TK 5 Ø: 45 V: 45 Bakterreng Totalt - Kortholdsbane 90 (erosjonssone) mg/kg (Pb) Ø: cm TK mg/kg (Pb) V: cm TK mg/kg (Pb) 0-10 cm TK 5 og farlig avfall TK 5 omtrent m 3 avhengig av hva som finnes i bakterreng Ø: >TK m 3 avhengig av hva som finnes i bakterreng (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 11

12 Leirduebanen Baneløp Det er ikke påvist blykonsentrasjoner på baneløp som vil kunne utløse tiltak. Massene på store deler av baneløpet er innenfor TK 2 med hensyn til bly. På store deler av baneløpet er PAHkonsentrasjoner innenfor TK 3, men i et punkt er det funnet overskridelse av tiltaksgrensen på 105 mg/kg PAH. I dette punktet var det PAH-konsentrasjon på 151 mg/kg PAH. Den observerte punktforurensningen anses som representativ for massene i en 10 m omkrets, og det berørte arealet er dermed beregnet til omtrent 420 m 2. Dette området er vist i kart med gult skravur. Bakterreng I bakterreng er det store arealer som er forurenset med bly, trolig omtrent 3300 m 2. Fra baneløpet og 50 m sør viser resultatene at tilstanden stedvis overskrider TK 5, grensen for farlig avfall. Videre avgrensning må påregnes under evt. gjennomføring av tiltak, og et utvalg av avgrensende prøver og alle sluttkontrollprøver må sendes til analyse ettersom det ikke kan anvendes en generell omregningsfaktor for dette arealet. I likhet med tilsvarende arealer på pistolbane og kortholdsbanen vil den største usikkerheten i forhold til volumberegninger knyttes til rydding i nedslagsfelt/bakterreng. Også i dette området vil de fysiske betingelser være avgjørende for hvor stor usikkerheten kan være. Siden fjellet skrår bratt mot nord-vest (mot skyteretning) vil dette begrense hvor mye større arealet kan være (anslagsvis 15 %). Anslag over mengder med farlig avfall er svært usikkert i dette området. Denne usikkerheten vil kunne gi betydelig utslag i mengdeberegninger av denne fraksjonen. Området Tiltaksarealet (m 2 ) Tilstand Mengde (m 3 ) Baneløpet cm TK mg/kg (PAH) Bakterreng cm TK cm > TK Totalt - Leirduebane TK 5 (Pb)/>105 mg/kg (PAH) >TK omtrent m 3 m 3 (høy usikkerhet) Provisorisk stridsløype Stikkprøver tatt i den ene stridsløypen hadde blykonsentrasjoner som overskrider TK 5. Videre avgrensninger er nødvendige på samtlige stridsløyper, men innledningsvis har resultatene etter prøvetaking vist at de høyeste blykonsentrasjoner forekommer i tilknytning til selvanvisere og primært i området rett bak disse. Mens det er sannsynlig at forurensninger på målområdene vil være forholdsvis like på alle disse punktene, er dette ikke bekreftet gjennom feltobservasjoner. En mindre usikkerhet må derfor påregnes her. Dette også i lys av størrelse på øvrige arealer (som tidligere diskutert). På bakgrunn av dette er det sannsynlig at det må påregnes rydding av omtrent 90 m 2 per anviser (5 m omkrets) mellom 0 og 10 cm (erfaringer viser at det stedvis kan være nødvendig med fjerning av inntil 50 cm). Det er funnet 8 provisoriske stridsløyper og det bør derfor påregnes opprydding på totalt 450 m 2 der avgravning gjennomføres lagvis med hyppig kontroll. I masseberegningstabellen er det tatt utgangspunkt i at massene kun er forurenset til en dybde på 10 cm. Dette vil produsere anslagsvis 45 m 3 med masser der størsteparten trolig vil ha blykonsentrasjoner som overskrider TK 5, grensen for farlig avfall. Et utvalg av avgrensende prøver og alle sluttkontrollprøver må sendes til analyse ettersom det ikke kan anvendes en generell omregningsfaktor for dette arealet. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 12

13 Oppsummering: Området Over tiltaksgrense Farlig avfall (m 3 ) (m 3 ) Pistolbane 400± 70± Kortholdsbane 210±50 190±40 Leirduebane 280±50 150±50 Provisorisk stridsløyper 10± 35± Totalt 900± 445± (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 13

14 Figur 3. Oversiktskart viser tiltaksområdene delt inn etter tilstand. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 14

15 Figur 4. Oversiktskart viser tiltaksområdene med resultatene etter miljøundersøkelsen. Det er kun blyverdier som er presentert i kart. Disse er fargelagt iht. Klif sin klassifiseringssystem (2553/2009) og lilla betegner farlig avfall. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 15

16 Tiltak Tiltakshaver: Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Ved Storskardet skytebane, Ørland skal tas hensyn til helse og miljø slik at dagens bruk av området til friluftsformål ivaretas. Tiltakshaver skal rydde og opparbeide de berørte områdene i tråd med resultatene fra risikovurderingen. en omfatter sanering av overflatemasser på avgrensede arealer på en pistolbane, en kortholdsbane, en leirduebane og tilhørende provisorisk stridsløyper. Masser, som skal graves opp, og eventuelt transporteres ut av tomteområdet, må disponeres forsvarlig, dvs. at inngrepet ikke skal medføre en uakseptabel helse- og miljørisiko. Massene er av meget varierende kvalitet i forhold til blykonsentrasjon. Alle masser som utgjør farlig avfall, samt masser i tilstandsklasse 5 skal fjernes og leveres godkjent mottak. Overskuddsmasser i tilstandsklasse 4 skal også leveres godkjent mottak 1. PAH- og blykonsentrasjoner er styrende for tiltak og disponering av massene. Under opparbeidelse av tomten skal det på et generelt grunnlag søkes om tillatelse til gjenbruk av masser som ikke overskrider tilstandsklasse 4. Disse overskuddsmassene skal utelukkende benyttes på arealer der underliggende masser er av tilsvarende kvalitet. Utgraving av forurenset masse bør skje i perioder uten mye regn for å hindre avrenning fra massene. Hensynet til helse- og miljørisiko vil også i prinsippet gjelde for gjenværende masser etter at tiltaket er gjennomført, dersom inngrepet medfører at evt. gjenværende forurensede masser gjøres mindre tilgjengelige for oppryddingstiltak, noe som omfattes av Kap. 2 i forskriften. Etter at de nevnte tiltakene er ferdigstilt skal områdene avsluttes i størst mulig grad med vegetasjonsdekke. Dette for å hindre støvflukt og annen erosjon, redusere avrenning av gjenværende tungmetaller og hindre direkte kontakt mellom de forurensede massene og de som oppholder seg på området. Dersom det er tilgang til lokal toppjord til overdekning av tiltaksområdet, vil denne inneholde rotbiter og frø som kan fremskynde naturlig reetablering av vegetasjonen. Stedegne plantearter vil etablere seg over tid, men for å begrense risikoen for erosjon kan reetablering fremskyndes ved planting av løvtrær og evt. forsøk med flytting av tuer fra tilgrensende områder og inn i tiltaksområdet. 1 Med overskuddsmasser menes masser som oppstår under gjennomføring av tiltak som ikke kan omdisponeres på arealet. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 16

17 Storskardet, Ørland kommune. Påvisning av ny forurensning Det kan ikke utelukkes at det under tiltaket påvises forurensning som ikke er tidligere kartlagt. Slike funn skal avgrenses og håndteres iht. den generelle beskrivelsen for håndtering av masser som overskrider tilstandsklasse 4 (TK 4). Miljøkontroll Etter første avgraving skal det utføres kontrollmålinger med et XRF feltinstrument. Kontroll utføres i et rutemønster på ca. 5 x 5 m. Konsentrasjonen av bly benyttes som styrende parameter og resultatene sammenlignes derfor med det stedsspesifikke akseptkriteriet for bly (TK 4). Ved overskridelse av akseptkriteriet fjernes lagvis masser i cm intervaller (etter hensikt og praktisk gjennomførbarhet) inntil blykonsentrasjonen i massene tilfredsstiller akseptkriteriet. Etter endt utgraving skal det tas sluttprøver for å verifisere resultatene fra XRFfeltinstrumentet og for å dokumentere at det er fjernet nok masse i henhold til akseptkriteriene. Det skal tas en jordprøve som sendes til analyse for tungmetaller, inkludert antimon, for hver 100 m 2. Erfaringer viser at preparering av prøvemateriell i felt må forenkles i forhold til sikting. Prøven prepareres ved at stein og rusk fjernes i felt. Prøven homogeniseres i felt og måles med XRF før den sendes inn. Kontrollprøven som sendes til laboratorium siktes på 2 mm sikt hos laboratoriet. Krav til tildekkingsmasser: Dersom tildekking gjennomføres som et forbedrende tiltak (istedenfor eller i kombinasjon med utgravning 2 ) bør mektigheten av tilførte tildekkingsmasser minst være 0,5 m. Tildekkingsmassene kan være stedegne masser, men må ikke overskride stedsspesifikke akseptkriterier. Utsortering Organisk material som gress og trær skal ikke blandes sammen med avfallet. Røttene ristes godt for jord før det organiske materialet deponeres på godkjent vis. Steiner > 50 mm kan også sorteres ut og gjenbrukes på området. Massedisponering/transport og mellomlagring Alle masser som utgjør farlig avfall samt masser i tilstandsklasse 5 skal fjernes og leveres godkjent mottak. Genereres det overskuddsmasser i tilstandsklasse 4 kan disse omdisponeres på arealer med tilsvarende forurensningstilstand. Moderat og lettere forurensede masser kan også omdisponeres. Slik omdisponering må skje innen samme gårds- og bruksnummer med mindre forurensningsmyndighet har gitt annen tillatelse. Massene kan ikke disponeres utenfor skytefeltets avgrensning og skal ikke legges opp på masser av bedre kvalitet eller i områder som er spesielt sårbare eller utsatte (i nærheten av bekker, bratte skråninger osv ). Ved behov for fjerning må de leveres godkjent mottak. Ved transport av forurensede masser på lastebil må det sørges for at forurensede masser ikke blir dratt med bilene ut på veien utenfor området. Lastebilene må ha tette lasteplan og massene må dekkes til med presenning eller annet overdekke for å hindre spredning av støv under transport. Dekk/belte på gravemaskiner og lastebiler skal vaskes på en vaskestasjon før kjøretøy forlater det forurensede området. 2 Dersom moderate forurensninger har dyp utstrekning på et område der et begrenset areal skal avsettes til en ømfintlig form for areal bruk (for eksempel barnehage) kan det være hensiktsmessig å fylle på med rene masser istedenfor å grave et enormt hull i bakken. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 17

18 Ved eventuelle behov for mellomlagring må massene lagres på tett dekke, samt at det må gjøres tiltak for å hindre infiltrasjon av regnvann og avrenning fra massene. Mellomlagring må ikke skje på sårbare områder. Adgang til området under opprydding Under oppryddingsfasen kan det være vanskelig å hindre ferdsel på området. Ved parkeringsplasser og naturlige utgangspunkter for turer gjennom det berørte området bør det derfor skiltes med opplysninger om arbeidet som pågår og evt. forbud mot å ferdes på området i den aktuelle perioden. Annet Dersom installasjoner på området skal fjernes må treverk (impregnert), betong, asfalt, tom hylser, leirduerester og eventuelt annet avfall sorteres og leveres til godkjent mottak eller gjenvinningsanlegg. Håndtering av vann I tilfeller med store nedbørsmengder, bør utgravingen stanses. Tiltaket vil ikke føre til graving av groper. Utfordringer knyttet til gropevann anses derfor som ikke relevante for tiltaket. Dersom det graves i nærheten av bekken og mulighet for erosjon og avrenning oppstår skal det etableres sandfilterplugg eller tilsvarende. Bekken mot vest har ikke årlig vannføring, men skulle tiltak gjennomføres i en periode der det er vannføring i bekken bør det tas ukentlige prøver i denne i perioder med anleggsarbeid. Om resultatene fra denne prøvetakingen viser at vannet er vesentlig påvirket bør prøvetaking fortsette inntil vannkvalitet gjenopprettes. Dokumentasjon Arbeid og hendelser relatert til kontroll og oppfølging av forurensning skal dokumenteres fortløpende under anleggsfasen: Område og mengde jord som er gravd ut og fraktet ut av området. Observasjoner i forbindelse med utgraving, skriftlig og med fotografier. Håndtering av massene med en angivelse av hvor de er mellomlagret, eventuelt hvor de er behandlet/levert. Føring av kontrollskjema (geologens feltnotater og rekvisisjonsskjema fra lab) for uttak av prøver til kjemisk analyse. Eventuelle uventede hendelser. At nødvendig beredskap som anvist i tiltaksplan/prosjektbeskrivelse er på plass Gjennomførte tiltak skal dokumenteres i en sluttrapport som blant annet skal inneholde: Beskrivelse av tiltak og utført arbeid. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 18

19 Beskrivelse av hvordan oppgravde masser er håndtert frem til endelig disponeringssted. Analyseresultater fra XRF - målinger og kjemiske analyser, forurensningsgrad og dokumentasjon på gjenværende forurensning. Eventuelle spesielle avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre uheldig påvirkning på omgivelsene. Dersom det blir liggende igjen forurensning som overskrider Klifs normverdier på eiendommen skal det føres inn i matrikkelen. Eiendommen skal da også registreres i Forsvarsbyggs portal til Klifs database for grunnforurensning. HMS - PLAN Påvist forurensning kan utgjøre en risiko for helse og miljø i anleggsfasen. Arbeiderne kan eksponeres for forurensning gjennom direkte kontakt med massene og ved innånding av støvpartikler under utgraving. HMS-ansvarlig på anleggsplassen skal utarbeide HMSplanen som skal ivareta sikkerhet for personell, hindre skader på ytre miljø i forbindelse med arbeidene som skal utføres og sikre en effektiv og korrekt håndtering av eventuelle uventede situasjoner. Grunnet tekniske forhold og av hensyn til sikkerhet helse og arbeidsmiljø (SHA) må grave entreprenøren i samarbeid med prosjektets overordnete HMS-ansvarlig gjennomføre en risikovurdering av oppdraget (SHA-analyse), særlig i forhold til de bratte skråninger i det som omtales her som "Bakterreng" i li siden av målområdene på banene. Gravarbeid skal begrenses til arealer som kan ryddes på en trygg og sikkert vis og iht. instruks bok til den anvendte maskin. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 19

20 Behov for beredskap For å håndtere uventede situasjoner som kan oppstå, er det både behov for en forebyggende og en aksjonerende beredskap. Arbeid under utgraving og håndtering av forurensede masser skal organiseres av en person med kjennskap til forurenset grunn, som skal lede og instruere maskinførere og stå for all prøvetaking under hele anleggsperioden. Tiltakshaver/entreprenør har overordnet ansvar for dette. Forebyggende beredskap består av: Opplæring av personell som skal arbeide på anleggsområdet. Utplassering av beredskaps-/verneutstyr på anleggsområdet og i maskiner. På dette anlegget antas dette dekket ved tilgjengelig åndedrettsvern for beskyttelse mot eventuelt støv. Den aksjonerende beredskapen omfatter fremgangsmåte og varsling ved: Akutte forurensningssituasjoner Funn av ukjent forurensning Sannsynligheten for at disse hendelsene skal opptre anses som begrenset, men en beredskap må være tilgjengelig. (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 20

21 Referanser Klif: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, veileder 2553/2009 FFI: Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og øvingsfelt, november COWI: Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering, Storskaret skytebane, Ørland kommune, desember (REV)STORSKARDET_LØRBERN COWI_jan16_ver3.docx Skifte Eiendom 21