Gimlemoen SØF, Kristiansand kommune Tiltaksplan for leirduebanen, pistolbanen og skoleskytebane Kyrtjønn (Mdir Id , , )

Transkript

1 Gimlemoen SØF, Kristiansand kommune Tiltaksplan for leirduebanen, pistolbanen og skoleskytebane Kyrtjønn (Mdir Id , , ) FBSE-2013/22

2 Tittel: Dokumentinformasjon Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. Dato: Versjon: 1 Totalt antall sider Antall vedlegg: 2 Tilgjengelighet: Gimlemoen SØF Tiltaksplan for leirduebanen, pistolbanen og skoleskytebanen ved Kyrtjønn Forsvarsbygg Skifte Eiendom Pål Skovli Henriksen A (utkast) 58 + vedlegg Åpen Sammendrag: Det er i 2012 og 2013 gjennomført miljøtekniske kartlegginger av leirduebanen, pistolbanen og skoleskytebane Kyrtjønn ved Gimlemoen SØF i Kristiansand. Resultatene er beskrevet i egne rapporter. Denne tiltaksplanen er basert på resultater fra kartleggingene, analyser av vannkvalitet og den gjennomførte risikovurderingen mht. spredning og human helse. Den er også basert på resultater fra fiskeundersøkelser og andre undersøkelser utført av FFI de senere år, samt kartlegging av naturtyper utført av BioFokus i Planen er utarbeidet i henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften og dokumenter utarbeidet av FFI. Det er lagt føringen for risikovurdering ved fremtidig bruk av området som LNF-område. Akseptverdien for leirduebanen er satt til 700 mg/kg bly, mens den for pistolbanen og skoleskytebanen ved Kyrtjønn er satt til 1200 mg/kg bly. Total mengde masser som overstiger akseptverdiene er ca m³, herav er ca m³ i tilstandsklasse 5 og ca m³ masser med blyverdier som tilsvarer farlig avfall. Det anbefales ikke å gjennomføre tiltak i utilgjengelige områder ved Kyrtjønn på grunn av store naturinngrep og risiko for anleggsarbeiderne. Hvis miljømyndighetene aksepterer dette, er den beregnede massen som må fjernes beregnet til m³, herav er ca m³ i tilstandsklasse 5 og ca m³ masser med blyverdier som tilsvarer farlig avfall. På grunn av fare for eksplosiver må det etableres en sikkerhetssone rundt leirduebanen ved tiltak og det må benyttes fjernstyrte anleggsmaskiner. Kvaliteten i vannresipient vil bli kontrollert før, under og etter gjennomføring av tiltaket. Emneord: Skyte- og øvingsfelt, forurenset grunn, tungmetaller, tiltaksplan Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Pål Skovli Henriksen (Skifte) Arild Vatland (COWI) Arve Misund (COWI) Kontaktinformasjon konsulent: COWI v/arild Vatland, Vesterveien 6, 4613 Kristiansand S, tlf Forside: Luftfoto av området ( RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 2

3 Forord COWI AS har etter oppdrag for Forsvarsbygg Skifte eiendom (FBSE) utarbeidet en tiltaksplan for miljøsanering av tre skytebaner ved Gimlemoen skyte- og øvingsfelt (SØF) i Kristiansand kommune. Skytebanene er en tidligere leirduebane, en kortholdsbane ved Sødalsmyra (pistolbanen) og skoleskytebanen ved Kyrtjønn. Pistolbanen og skoleskytebanen ved Kyrtjønn var tilknyttet Gimlemoen militærområde, som ble etablert i 1864, mens leirduebanen var en sivil skytebane etablert i All militær aktivitet på Gimlemoen ble avviklet i 1995, men det foregikk sivil skyting ved leirduebanen helt frem til I 2004 /1/ og /2006 /2/ ble det gjennomført miljøtekniske undersøkelser ved store deler av skyteog øvingsfeltet, og basert på en risikovurdering og tiltaksplan /3/ i 2007 ble det i gjennomført omfattende tiltak ved skoleskytebanen Kyrtjønn og Elgbanen. Før dette ble det i 2005 fjernet en del forurenset masse fra flere skytevoller i området. Etter flere runder med tiltak i perioden står det likevel igjen områder med forurenset jord ved Kyrtjønn og pistolbanen. Ved leirduebanen har det ikke blitt gjennomført spesielle forurensningsmessige tiltak, men det ble fjernet en del installasjoner og avfall i Arbeidet er oppsummert i en rapport i 2011 /4/. COWI har gjennomført supplerende miljøteknisk kartlegging av skytebanene i , og det er utarbeidet egne rapporter med tilhørende risikovurderinger for hver skytebane /5-7/. I tillegg har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) gjennomført undersøkelser /8/av fisk, fiskeyngel, vann og sedimenter i Det nevnes også at BioFokus i 2013 har gjennomført undersøkelser /9/ av biologisk mangfold i aktuelle områder, mens bunndyrundersøkelser /10/ ble gjennomført av Bioforsk i Denne tiltaksplanen er utarbeidet av COWI i henhold til rammeavtalen mellom COWI og FBSE, og vil i tillegg kort beskrive gjennomført arbeid, resultater og risikovurdering ved de ulike banene. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 3

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og områdebeskrivelse Topografi Berggrunn Løsmasser Flora og fauna Grunnvann Nedbørsfelt og avrenning Miljømål Generelt om tilstandsklasser (TK) Leirduebanen Sammendrag leirduebanen Generell informasjon om leirduebanen Historikk Flora og fauna Nedbørsfelt og avrenning Gjennomførte undersøkelser ved leirduebanen Grunnmasser og sediment Fisk Vann Risikovurdering for leirduebanen Miljømål Samlet vurdering av akseptkriterier Tiltaksvurderinger Pistolbanen Sammendrag Pistolbanen Generell informasjon om Pistolbanen Historikk Flora og fauna Nedbørsfelt og avrenning Gjennomførte undersøkelser og tiltak ved Pistolbanen Grunnmasser Vann Risikovurdering Miljømål Samlet vurdering av akseptkriterier Skoleskytebanen ved Kyrtjønn Sammendrag Kyrtjønn Generell informasjon om skoleskytebanen ved Kyrtjønn Historikk Flora og fauna Nedbørsfelt og avrenning Gjennomførte undersøkelser ved Kyrtjønn Grunnmasser Fisk Vann Risikovurdering Miljømål Samlet vurdering av akseptkriterier Beskrivelse av behov for tiltak Leirduebanen Pistolbanen Foran kulefanger Kulefangervoll Nedslagsfeltet RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 4

5 5.3 Skoleskytebanen ved Kyrtjønn Område sør Sentrale deler av innslagsområdet Område øst Gjennomføring av tiltak Spesielle forhold ved Kyrtjønn Område sør Sentrale deler av innslagsområdet Område øst Anbefalte tiltak Anbefalte tiltak for leirduebanen Anbefalte tiltak for pistolbanen Anbefalte tiltak for skoleskytebanen ved Kyrtjønn Massedisponering Mellomlagring av masser Sikring, beredskap og kontrolltiltak Sikring og beredskap ved utgraving Kontroll med utgravd masse under og etter tiltaket Kontroll av resipienten ved gjennomføring av tiltak Kvalifikasjoner Overvåkning av resipienten etter gjennomføring av tiltaket Tilførsel av dekkmasser og revegetering Referanser VEDLEGG RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 5

6 1 Innledning Etter oppdrag fra Forsvarsbygg Skifte Eiendom (FBSE) gjennomførte COWI i 2012 og 2013 supplerende miljøtekniske undersøkelser ved leirduebanen, pistolbanen og skoleskytebanen ved Kyrtjønn. Alle skytebanene ligger i Gimlemoen skyte- og øvingsfelt (SØF) i Kristiansand kommune. I tabell 1.1 er det gitt en oversikt over skytebanene med tilhørende Idnr. Tabell 1.1: Skytebaner ved Gimlemoen SØF som inngår i tiltaksplanen Lokalitet Mdir idnr Gimlemoen SØF - Skoleskytebane Kyrtjønn Gimlemoen SØF - Pistolbane Gimlemoen SØF Leirduebane Formålet med undersøkelsene i 2012 og 2013 var å gi FBSE god nok oversikt over miljømessige forhold til å kunne gjennomføre risikovurderinger, utarbeide akseptkriterier for jordforurensing samt å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. Med denne bakgrunn, er det utarbeidet forslag til tiltak i denne tiltaksplanen, som oversendes miljømyndighetene for behandling og godkjenning. 1.1 Bakgrunn og områdebeskrivelse Gimlemoen skyte- og øvingsfelt ligger i Kristiansand kommune, like nord for Kristiansand sentrum. Skyte- og øvingsfeltet er på 7083 daa og eies i sin helhet av Staten v/ Forsvarsdepartementet. Skyteog øvingsfeltet har bestått av minst 4 håndvåpenbaner, en panservernrakett(pv)-bane, en luftmålbane, en håndgranatbane, et åpent øvingsområde for nærkrigsøvelser og en sivil leirduebane (se figur 1.1). Skytebaner og øvingsområder har vært lokalisert helt fra øverst i vassdraget ved Kyrtjønn og helt ned mot Øvre Jegersbergvann. I tilknytning til disse var det etablert bygninger, skivebuer, standplasser, voller, gjerder, strømforsyning og skilt som i stor grad ble fjernet i Gimlemoen ble etablert som et militært område helt tilbake i 1864, og det er antatt at skyte- og øvingsfeltet i skogsområdene nord for leiren ble tatt i bruk kort tid etter dette. At feltet er gammelt ser man på hvordan en eldre mur og anvisergrav på skoleskytebanen ved Kyrtjønn er bygd opp. Denne muren er ikke støpt i betong, men er bygd opp av steinblokker. Ved denne skytebanen er det en ridesti som tyder på at ridehester ble brukt av befal ved inspeksjon av skytebanen. Skytefeltet ble rustet opp på begynnelsen av 1980-tallet og flere skytebaner på Sødalsmyra ble rustet opp. Feltet var i bruk av Forsvaret helt frem til 2003, men i dag er det ingen militær aktivitet. Gjennom området går det en vei av god standard som er egnet for tyngre kjøretøy. Det er et nettverk av turstier i området, som er et av Kristiansands mest populære turområder med. I Kristiansand kommunes Kommuneplan defineres arealene ved Gimlemoen SØF som landbruk, natur og fritid (LNF). Dette er områder som er uten bestemmelser om spredt utbygging. Langvarig bruk av håndvåpen har ført til forurensing av tungmetaller fra rester av håndvåpenammunisjon. Dette innebærer at forurensningen i hovedsak omfatter metallene bly (Pb), kobber (Cu), sink (Zn) og antimon (Sb). RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 6

7 Kyrtjønn skoleskytebane Mdir Id Pistolbane Mdir Id Elgbanen/ MG-bane Mdir Id Nærkrigsøvingsområde/PV-bane Kortholdsbane Mdir Id Luftmålbane Håndgranatbane Leirduebane Mdir Id Fylling ved Nedre Jegersbergvann Mdir Id GIMLEMOEN SØF Lokaliteter i skyte- og øvingsfeltet er merket. Skytebaner i tiltaksplan er merket rød/gul Figur 1.1: Oversiktskart over Gimlemoen skyte- og øvingsfelt (kartgrunnlag hentet fra Topografi Feltet ligger i et kupert skogsterreng nord for Gimlemoen, med lyngheier, løv- og barskog, myrområder, bratte skråninger og et vassdrag med flere vann. Generelt er løsmassemektigheten liten, og store deler er bar berggrunn eller berggrunn med et tynt dekke med skogsjord og humus. 1.3 Berggrunn I følge NGUs berggrunnskart domineres bergartene ved skytebanene av granittisk og båndet gneis. 1.4 Løsmasser I følge NGUs løsmassekart består løsmassene hovedsakelig av tynn morene og bart fjell. Sørøst for Sødalsmyra og ned mot Øvre Jegersbergvann er det et parti med tykk morene. Et utsnitt av NGUs nettbaserte kartløsning er vist i figur 1.2. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 7

8 Figur 1.2: Løsmassekart hentet fra NGUs kartdatabase på nett. 1.5 Flora og fauna BioFokus foretok en kartlegging /9/ av naturverdier i områdene ved pistolbanen, leirduebanen og Kyrtjønn i 2013 for å komplettere informasjon om som finnes i Naturbase /11/. Det ble registrert naturtyper ved alle de tre skytebanene som er rangert som "Viktig" eller "Lokalt viktig". En oversikt er vist i figur 1.3. Ved pistolbanen er det også informasjon i Naturbase om at det er påvist sårbare arter som barlind, ved Kyrtjønn er det påvist strandsnipe og like nord for Kyrtjønn er Skråstadheia naturreservat opprettet. Hele vassdraget er fiskeførende og inngår i et felles fiskekort for Kristiansandsområdet. Nederste delen av vassdraget som renner til sjø (Prestebekken) har sjøørret. Samlet sett vurderes naturområdet å inneha viktige naturverdier og store lokale friluftsinteresser. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 8

9 Figur 1.3: Naturverdier ved Gimlemoen SØF (kart utarbeidet av BioFokus /9/). 1.6 Grunnvann Det er ikke registrert brønner i den nasjonale grunnvannsdatabasen i skytefeltet. Med unntak av enkelte myrer, er området dominert av skogsterreng og bratte fjellskråninger med tynt løsmassedekke. Fra skrånende fjellterreng med tynt organisk jordlag renner overflatevannet av til flate myrområdene og videre mot vann og vassdraget gjennom området mot Kyrtjønn. I fjellområdet har grunnvannet liten betydning som ressurs og bidrar også lite mht. spredning av forurensing. I det store myrområdet rett sør for Kyrtjønn, kalt Sødalsmyra, er grunnvannstanden relativt høy på grunn av oppdemming av bever. 1.7 Nedbørsfelt og avrenning Vassdraget øverst består av flere mindre nedbørsfelt med avrenning til Kyrtjønn. Fra Kyrtjønn renner en bekk gjennom Sødalsmyra til Kroktjønn, Øvre Jegersbergvann og til Nedre Jegersbergvann (se figur 1.4). Herfra renner Prestebekken, som til slutt renner ut ved Kongsgårdbukta i Kristiansandsfjorden. Nærmeste målestasjon for klimatata for Gimlemoen SØF er på Kjevik. Her er normal årsnedbør 1299 mm/år. Basert på normaltemperaturer er fordamping av vann beregnet til 412 mm/år. Dermed er netto årsnedbør til grunnvann og vassdrag ca. 887 mm/år. Årlig midlere avrenning for området er 26 l/s/km² ( Som en av 23 skyte- og øvingsfelt i Norge som skal avhendes, RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 9

10 har COWI tatt regelmessige vannprøver ved 9 prøvepunkter på Gimlemoen SØF i flere år og der resultatene har årlig blitt rapportert av Bioforsk/8/. COWI har i figur 1.4 beregnet areal av nedbørfelt og årlig midlere avrenning for hvert prøvepunkt. Figur 1.4: Prøvepunkter vann og nedbørsfelt ved Gimlemoen (kart hentet fra RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 10

11 1.8 Miljømål Gimlemoen SØF i et LNF-område. Alle skytebanene ligger i et utmarksområde, som er et attraktivt turområde med omfattende løypenett. Det er derfor sannsynlig at barn og voksne vil oppholde seg i området flere dager i løpet av et år. Dess nærmere bebyggelsen områdene ligger, dess flere bruksdager vil de ulike områdene ha. Det skilles i denne sammenheng mellom leirduebanen og de andre skytebanene. Det forventes mer bruk ved leirduebanen siden denne ligger relativt nær store turløyper, og bare ca 0,5 km unna lysløype og den populære badeplassen ved Øvre Jegersbergvann. Pistolbanen og Kyrtjønn ligger ca 1-1,5 km lenger unna, og her følger turgåere for det meste grusveien gjennom området og stien som går opp til utsiktspunktet "Den Omvendte Båt". Det er ikke husdyrbeite, men både småvilt og storvilt oppholder seg i området. Jakt på elg og rådyr må påregnes. Det ble i 2007 utarbeidet miljømål, gjennomført risikovurdering og utarbeidet tiltaksplan for de forurensede grunnmassene i skytefeltet /3/. Følgende miljømål ble foreslått for området: a. Forurensingen skal ikke medføre helsefare for brukere av området, f.eks. turfolk, utøvere av sport eller andre som har lengre opphold på området. b. Det skal ikke være spredning av forurensing som gir negative konsekvenser for vannlevende organismer i Kyrtjønn. c. Det skal ikke være forurensing som kan tas opp av planter, biller og mark slik at miljøgifter spres oppover i næringskjeden. d. Det skal ikke være fare for at forurensingen omdannes til giftige metabolitter/lukt. Gjennomført risikovurdering konkluderte med at behovet for tiltak utløses av høye blykonsentrasjoner i løsmasser. Beregnede akseptkriterier i 2007 var 1300 mg/kg for bly og mg/kg for kobber. Miljømålene fra 2007 var et godt utgangspunkt for undersøkelser og risikovurderinger som ble gjennomført i Det ble utarbeidet miljømål og separate akseptkriterier for hver skytebane. I de påfølgende kapitler vil resultater, risikovurderinger og beskrivelse av behov for tiltak bli gjennomgått. 1.9 Generelt om tilstandsklasser (TK) I FFIs veileder om miljøforhold ved skytebaner /14/ er det anbefalt at tilstandsklasse i overflatejord (< 1m dyp) i friluftsområder bør være TK 3 eller lavere, men kan være i TK 4 eller 5 hvis en risikovurdering av spredning og helse viser akseptabel risiko. Denne risikovurderingen kan utføres ved bruk av Mdirs s beregningsverktøy for forurenset grunn. Valg av akseptkriterier er i utgangspunktet basert på systemet for tilstandsklasser og arealbruk som er gitt i Mdirs s veileder for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn /16/. Denne veilederen har ikke inkludert LNF-områder i system for tilstandsklasser. Sb er heller ikke inkludert i Mdirs s veileder. For Gimlemoen må det derfor utformes stedsspesifikke beregninger. Tabell 1.2: Helsebaserte tilstandsklasser for jord /14/ Tilstandsklasse/ Stoff/(mg/kg TS) Bly (Pb) < Kobber (Cu) < Sink (Zn) < Antimon (Sb) < RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 11

12 2 Leirduebanen 2.1 Sammendrag leirduebanen Det ble tatt 66 overflatejord-, 5 kjerne- og 1 sedimentprøve fra Slåttebekken ved leirduebanen i Av sikkerhetsmessige hensyn ble det ikke tatt prøver fra håndgranatbanen eller området like rundt denne. Det har også blitt tatt en rekke vannprøver, og i 2004, 2006 og 2009 har det også blitt tatt jord- og slamprøver. Resultatene viser at store deler av nedslagsområdet for hagl er blyforurenset og at Slåttebekken tilføres mye bly. En samlet vurdering og risikovurderinger foreslår et akseptkriterium for bly i jordmassene på 700 mg/kg bør være styrende for tiltak. Et akseptkriterium for bly på 700 mg/kg TS medfører at det må gjennomføres tiltak på områder på i størrelsesorden m² og at det i hovedsak er de øverste 10 cm jord som må fjernes. Siden det har vært trening med håndgranater og panservernraketter i området og siden ikke er utelukket at fortsatt kan være potensielt eksplosive objekter i området, må store deler av anleggsarbeidet av sikkerhetsmessige årsaker foregå med fjernstyrte anleggsmaskiner. Dette vil medføre at mye bunnvegetasjon, røtter etc også blir gravd opp og fjernet sammen med forurenset jord, og det antas at 10 cm vil bli fjernet i snitt i tillegg til jordmassene. Det vil bli etablert en sikkerhetssone rundt leirduebanen når tiltakene skal gjennomføres. 2.2 Generell informasjon om leirduebanen Historikk Leirduebanen skal ha blitt etablert for sivilt bruk i 1955, etter initiativ fra et befal ved Gimlemoen som også var medlem av Kristiansand Jeger- og Fiskeforening (KJFF). Aasmund Mykland fra KJFF opplyste i 2011 at det kan ha blitt avfyrt opptil skudd i året. På slutten sank aktiviteten til om lag skudd i året. Banen var i drift til Man kan fremdeles se store mengder hagl i terrenget (Bilde 2.1). Bilde 2.1: Blyhagl i terrenget ved leirduebanen, Gimlemoen SØF. Det er beregnet at det kan ha blitt avfyrt ca 2 millioner skudd med blyhagl i 50 år ved leirduebanen. En typisk haglpatron for leirduer har 28 gram med 2,4 mm blyhagl. Før forbudet mot bruk av bly- RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 12

13 hagl kom 1. januar 2005, ble det brukt blyhagl som typisk kan ha bestått av 97 % bly, 2 % antimon, 0,5 % nikkel og 0,5 % arsen. På grunnlag av dette anslås det at det kan ha blitt skutt ut ca 54,3 tonn bly og 1,1 tonn antimon i terrenget. Det ble før miljøundersøkelsene i beregnet /4/ at nedslagsfeltet for hagl ved leirduebanen var ca m 2. Hvis blyhaglene har medført en tilførsel av 54,3 tonn bly på m 2, så vil det i gjennomsnitt ha blitt tilført ca 1,8 kg bly/m 2. Hvis man antar at blyhaglene tilføres de øverste 10 cm jord, at egenvekten for jord er 1,8 kg/l og tørrstoffinnholdet er 80 %, så medfører dette at gjennomsnittlig blykonsentrasjon i leirduebanens nedslagsfelt kan være så høyt som ca 8000 mg/kg. Dette er langt over farlig grense på 2500 mg/kg. De senere årene har det blitt oppdaget og fjernet flere øvelsesgranater og andre objekter som kunne ha utgjort en risiko, og i juni 2011 ble hele øvingsområdet for nærkrigsøvelser og PV-banen gjennomsøkt systematisk og påtrufne objekter ble fjernet. Det ansees likevel fremdeles risikofylt å arbeide med jordmasser i både håndgranatbanen og leirduebanen. Ved leirduebanen ble det i fjernet jernbanesviller, skrot fra en mindre avfallsfylling og tolv oppmurte nærforsvarsstillinger ble slått ned. Videre ble standplassen med et lagerrom i betong fjernet, og terrenget ble arrondert og jordtildekket. Det ble også fjernet mange rester av gjerdestolper i jern og en del piggtråd i området Flora og fauna BioFokus har i 2013 foretatt en kartlegging av naturverdier ved leirduebanen. Naturbase hadde på forhånd registrert en lokal viktig naturtype med rik edellauvskog og blåveis nord for leirduebanen merket blått i figur 2.1. Området merket 613 vil bli sterkt berørt av tiltak ved leirduebanenn siden det ligger midt i den mest forurensede del av leirduebanen. Gjennom leirduebanen går Slåttebekken, som er fiskeførende. Figur 2.1: Utsnitt av kart med registrering av naturverdier (BioFokus, 2013) RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 13

14 2.2.3 Nedbørsfelt og avrenning Nærmeste målestasjon for klimatata er på Kjevik med normal årsnedbør mm/år. Basert på normaltemperaturer er fordamping av vann beregnet til 412 mm/år og netto årsnedbør til grunnvann og vassdrag er normalt ca. 887 mm/år. Årlig midlere avrenning for området er 26 l/s/km² ( Det er tatt regelmessig vannprøver fra 2 prøvepunkter ved leirduebanen (P9, P10). I figur 1.4 er det tidligere vist beregnede arealer for ulike nedbørsfelt og årlig midlere avrenning for prøvepunkter. I tabell 2.1 er det beregnet lokale nedbørsfelt for prøvepunktene P9 og P10. Tabell 2.1: Størrelse på nedbørfelt og årlig midlere avrenning i Slåttebekken for prøvepunktene P10 (oppstrøms) og P11 (nedstrøms) ved leirduebanen. Målepunkt Areal nedbørsfelt (m²) Årlig avrenning (l/s) P ,0 P ,8 Totalt areal forurenset jord var tidligere vurdert til å være ca m², mens delnedbørfelt med forurensning og avrenning til Slåttebekken er i størrelsesorden m 2 (figur 2.2). Med en avrenning på ca. 26 l/s/km² gir dette en midlere avrenning i størrelsesorden 1,8 l/s fra leirduebanen til Slåttebekken. Sett i forhold til den totale avrenningen forbi leirduebanen på ca. 37 l/s gir dette en fortynning på 1:21. Figur 2.2: Prøvepunkter ved leirduebanen. P10 er i Slåttebekken oppstrøms, mens P9 er i bekken nedstrøms. P8A-C er punkter for stikkprøver. 2.3 Gjennomførte undersøkelser ved leirduebanen Grunnmasser og sediment Det ble i 2004 /1/ og 2006 /2/ gjennomført miljøtekniske undersøkelser og miljøtekniske vurderinger i skytefeltet, deriblant leirduebanen. For detaljer vises det til disse rapportene, og sammendrag i miljøkartleggingen fra /5/. Resultatene fra påviste et blyinnhold på mg/kg som tilsvarer farlig avfall i jord ved Slåttebekken (Om 9-1), og mg/kg RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 14

15 som tilsvarer TK 5 sentralt i myra foran standplassen. I myra ble det også påvist TK 5 for PAH 16 som antakelig skyldes PAH i leirduene. I utkant av myra (Om 9-4 og 9-5) og ved standplass (Om 9-11) var blyinnholdet mg/kg som tilsvarer TK I 2009 ble det tatt prøve av sediment nedenfor håndgranatbanen i prøvepunktet P8A, som tidligere er vist i figur 2.2. Det ble påvist TNT, 2-ADNT og 4-ADNT tilsvarende TK 1. Det ble påvist arsen (TK 4) og så høye konsentrasjoner av bly (17900 mg/kg) at slammet er farlig avfall Det ble tatt 66 overflateprøver av jord i 2012 av de øverste 5 cm jord, som ble målt med XRF i felt, tørket, blandet og målt igjen med XRF. 32 prøver ble sendt til kjemisk analyse av Pb, Zn, Cu og Sb ved laboratoriet ALS Laboratory Group. i Oslo. 4 prøve ble analysert for TOC. Vertikal spredning av forurensning i dybden ble undersøkt i ved 5 prøver med kjernebor ned til 1m dybde. Det ble også tatt en sedimentprøve fra Slåttebekken ved vannprøvepunktet P9. Det vises til rapport fra miljøundersøkelsene /5/ for detaljer. Resultater for overflatejord er vist i figur 2.3. Grunnundersøkelsene er ansett å gi en tilstrekkelig sikkerhet for å avgrense områder som det bør gjennomføres tiltak i. En stor usikkerhet er likevel omregningsfaktor (korrigeringsfaktor) fra XRFmålinger til analyseverdier, slik at det kan oppnås en sikker definisjon av hvilke arealer som ikke tilfredsstiller akseptverdiene. Utvalgte prøver til laboratorium ble derfor sammenlignet med XRF målinger av tørkede prøver. Resultatene viste relativ god korrelasjon mellom laboratorium og XRF, og det er benyttet XRF målinger der det ikke foreligger analyser fra laboratorium. Ved den metodikk som er benyttet sett i sammenheng med den detaljerte etterkontrollen som vil bli foretatt i forbindelse med tiltak, anses usikkerheten som akseptabel. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 15

16 Håndgranatbane Vannprøve P9 Vannprøve P10 45 Standplass Figur 2.3: Resultater for overflatejord (0-5 cm) og blykonsentrasjoner (mg/kg TS) I figur 2.3 er det gitt fargekoder for tilstandsklasser (TK) vurdert ut fra analyseresultater fra laboratorium. Hvis det ikke foreligger analyser, er det benyttet XRF-målinger. Resultatene viser at 27 prøver er TK 5 (rødt symbol) eller farlig avfall (sort symbol). De fleste andre prøvene er TK 4 (oransje symbol) eller 3 (gult symbol). Bare en prøve var i TK 2 (grønt symbol). Kartleggingen viser en relativ skarp avgrensing av forurensingen, og i randsonen faller graden av forurensing relativt raskt fra farlig avfall til TK 4 og TK 3. Sedimentprøve ved vannprøvepunktet P9 viste et innhold på 423 mg/kg bly og 34 mg/kg kobber. Dette var lavere enn i de fleste sedimentprøvene som FFI analyserte i Kyrtjønn og Krokvann i 2011 ( mg/kg bly og mg/kg kobber.). I forhold til referanseprøver fra Stitjønn ( mg/kg bly) var blyinnholdet ved P9 høyere, men for kobber var det lavere ved P9 enn i Stitjønn (59-80 mg/kg kobber). Korrigeringsfaktor Figur 2.4 viser hvordan laboratorieanalyser eller XRF-målinger av tørkede overflateprøver forholder seg til feltmålinger med XRF. Som vist i grafen er det en tydelig endring i korreksjonsfaktor når denne overstiger 4,0. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 16

17 Pb XRF/lab tørr prøve Pb XRF/lab tørr prøve Forhold tørket prøve / våt feltprøve Gimlemoen SØF - Tiltaksplan for leirduebanen, pistolbanen og skoleskytebanen ved Kyrtjønn XRF korrigerigsfaktor tørket prøve - våt feltprøve 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Antall prøver Figur 2.4: Graf som viser korrigeringsfaktor mellom tørket prøve og feltmåling. Det viser seg at det i hovedsak er prøver fra myr eller prøver med mye torv som gir en korreksjonsfaktor større enn 4. Det er derfor beregnet at en korreksjonsfaktor på 8,2 for prøver fra myr eller prøver med mye torv bør brukes i felt, mens det eller benyttes en korreksjonsfaktor på 3,0 for jordprøver. Dette er vist i figur Pb (mg/kg) tørr vs. våt prøve myr og torv y = 8,2x Pb XRF våt prøve Pb (mg/kg) tørr vs. våt prøve skog y = 3,0x Pb XRF våt prøve Figur 2.5: Korreksjonsfaktor for feltmålinger med XRF i hhv. våt myr/torv og våt skogsjord Det er ikke beregnet faktorer for andre metaller (kobber, sink og antimon) da disse kan være ganske forskjellig fra bly-korrigeringsfaktoren. Erfaring viser at det er bly som er kritisk for vurdering av risiko. Dette betyr at ved fjerning av masser for å redusere risiko knyttet til bly, vil også eventuell risiko knyttet til de øvrige metaller bli redusert. TOC Det ble funnet i gjennomsnitt 32 prosent TOC i overflateprøvene 2, 25, 50 og 67. Ved oppgraving av jord vil røtter og vegetasjon bidra slik at endelig TOC- innhold kan bli høyere enn 32 prosent. Dette må det tas hensyn til ved valg av håndtering av jordmassene, siden en del deponier har begrensning på TOC-innholdet i mottak av forurenset jord. Kjerneprøver Det ble tatt 5 kjerneprøver som viser at det i hovedsak er de øverste 5 cm med jord som er blyforurenset. I eksponerte områder kan det likevel være høye blykonsentrasjoner ned til 15 cm dyp. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 17

18 2.3.2 Fisk I 2006 viste analyser fra 5 ørret fra Kyrtjønn og 2 ørret fra Øvre Jegersbergvann TK 1 for kvikksølv, mens det for bly ble det påvist 0,14 mg/kg vv i Kyrtjønn, og 0,08 mg/kg vv i Øvre Jegersbergvann. I 2011 har FFI og UMB /8/påvist en gjennomsnittlig blykonsentrasjon på mindre enn 0,2 mg/kg vv i Kyrtjønn. Dette er lavere enn Mattilsynets anbefaling på 0,3 mg/kg vv Vann Det ble i 2004 og 2006 tatt overflateprøver av vann fra myra foran standplass (Om 9-3), fra bekk ut fra målområdet (Om 9-1)samt oppstrøms (Om 9-9) og nedstrøms (Om 9-10) i Slåttebekken. Analysene viser overskridelser for bly, kobber og sink i forhold til EcoSL. Det var stor forskjell i blyinnholdet oppstrøms og nedstrøms i Slåttebekken I 2009 ble det tatt vannprøver i prøvepunktene 8A-C som bekreftet høye blykonsentrasjoner, og høyest ( µg/l) i 8A nedstrøms håndgranatbanen Det ble også påvist litt TNT i prøvepunktet 8A, men i konsentrasjonen langt lavere enn PNEC. Vannovervåking Vannprøver fra Slåttebekken har vist at bekken tilføres bly fra leirduebanen. Figur 2.6 viser resultater fra P10 oppstrøms og P9 nedstrøms leirduebanen. Blyhagl korroderer antakelig raskt siden blyhagl ikke har beskyttende mantel og siden mange små blyhagl til sammen gir en stor overflate som utsettes for korrosjon og forvitring. 60,0 50,0 40,0 P10 oppstrøms P9 nestrøms 30,0 20,0 10,0 0, ** ,0 12,9 8,53 15,4 14,2 9,2 10,6 10,1 8,7 4,8 9,7 52,0 30,7 12,9 18,6 34,6 15,8 15,6 18,6 13,8 13,0 16,0 Figur 2.6: Bly (µg/l) i Slåttebekken oppstrøms P10) og nedstrøms (P9) leirduebanen RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 18

19 2.4 Risikovurdering for leirduebanen Miljømål Leirduebanen ligger i et LNF/utmarksområde og en del av et populært turområde. Det går flere stier gjennom området og det kan regnes med ferdsel i selve nedslagsfeltet. Det er ikke kjennskap til at nedslagsfeltet brukes mye av bær- og sopplukkere, men dette kan ikke utelukkes siden området er såpass bynært. Det er ikke husdyrbeite i området, men både småvilt og storvilt oppholder seg i området. Jakt på elg og rådyr kan forekomme. Det ble i 2007 utarbeidet miljømål, gjennomført risikovurdering og utarbeidet tiltaksplan for forurensede grunnmasser for skytebanene ved Sødalsmyra og Kyrtjønn. Miljømål ble foreslått (se kap. 1.8) og basert på disse foreslås følgende miljømål for leirduebanen: Forurensingen skal ikke medføre helsefare for brukere av området, f.eks. turfolk, utøvere av sport eller andre som har lengre opphold på området. Det skal ikke være spredning av forurensing som gir negative konsekvenser for vannlevende organismer i Slåttebekken. Det skal ikke være forurensing som kan tas opp av planter, biller og mark slik at miljøgifter spres oppover i næringskjeden. Skyteaktiviteten ved leirduebanen er den viktigste årsak til forurensning i området, og selv om det finnes PAH fra leirduer og rester av eksplosiver fra håndgranater så er det tungmetallene kobber, sink, antimon og særlig bly som fører til den sterkeste forurensning. Undersøkelsen har påvist at det på store deler av banen er jord som overskrider normverdiene i kapittel 2 vedlegg 1 i forurensningsforskriften, dvs. tilstandsklasse 1. Oversiktskart med måleresultater for bly er vist i figur 2.3. Dette innebærer at det er nødvendig å utføre en stedspesifikk risikovurdering i tilknytning til arealbruk og miljømål. Risikovurderingen er utført i detalj i miljørapporten /5/ men resultatene skal kort sammenfattes her Samlet vurdering av akseptkriterier Følgende vurderes som viktig for en risiko- og tiltaksvurdering ved leirduebanen: Bly i jordmasser er den viktigste parameter når risiko og tiltak skal vurderes. Fjerning av jord med for høyt blyinnhold vil også medføre fjerning av kobber, sink, antimon, rester av eksplosiver og tjærestoffer (PAH) i de samme jordmassene. Det forurensede området består i noe grad av myr og grastorv, men mest av skogsområder og områder med bart eller nesten fjell. Midt i det forurensede området renner Slåttebekken med blykonsentrasjoner i jorda tilsvarende farlig avfall (> 2500 mg/kg) eller TK 5. Ved tiltak vil det være viktig å hindre unødig blytilførsel til bekken. Gimlemoen SØF er et LNF-område som i stor grad blir brukt til turformål. Det går en mye brukt tursti gjennom leirduebanen og flere mindre stier. Med sin nærhet til bebyggelse og universitet, så kan det forventes en fortsatt stor og antakelig økende bruk av området. Bio- Fokus har i 2013 foretatt kartlegging av naturverdier, og har registrert en lokalt viktig naturtype midt i området der blykonsentrasjonene er høyest og langs Slåttebekken. Over flere år er det registrert at leirduebanen bidrar med en betydelig tilførsel av bly til Slåttebekken. I perioden viser et gjennomsnitt av vannanalyser et blyinnhold på 10,4 µg/l oppstrøms og 19 µg/l nedstrøms leirduebanen. Dette betyr at blyforurenset jord i leirduebanen bidrar med ca 8-9 µg/l bly til Slåttebekken. Det er dermed påvist stor spredning av forurensningen fra leirduebanen via vannveier til Slåttebekken. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 19

20 Prøver av ørretfilet fra Kyrtjønn og Øvre Jegersbergvann viser 0,08-0,20 mg bly/kg vv. Dette er lavere enn Mattilsynets anbefaling for inntak på 0,30 mg bly/kg vv. Dette viser at selv om det er påvist store forekomster av blyholdig jord ved flere skytebaner, så er ikke blyinnholdet i fisk i området så stort at det er helsefarlig å spise fisken. En samlet vurdering tilsier at forurensningen ved leirduebanen kan være en risiko for både mennesker og miljø. Det er derfor utarbeidet en risikovurdering for å vurdere hva som vil være en akseptabel miljøtilstand i grunnmassene ved nåværende og framtidig bruk av området. Risikovurderinger ved Elgbanen og Kyrtjønn i 2007 beregnet et akseptkriterium for bly på 1300 mg/kg, som det ble gjennomført en del tiltak etter i Etter 2007 er det fremkommet ny relevant informasjon som kan påvirke fastsetting av akseptkriteriene. Dette er: Økotoksikologisk vurdering av forurenset jord ift. jordlevende organismer (er nøye gjennomgått i forbindelse med tiltak på Steinkjersannan de senere år). Det er også gjennomgått internasjonale publikasjoner som har omhandlet dette. Nye vannprøver. Nye undersøkelser av påvirkning på fisk og bunndyr. Kartlegging av naturmangfold. Premissene for risikovurdering er bestemt ut fra fremtidig bruk av området, som vil være knyttet til natur- og frilufts formål slik det er i dag. Med hensyn til human helse er følgende eksponeringsveier vurdert: direkte kontakt med jord ved hudkontakt oralt inntak av jord, bær og sopp innånding av støvpartikler utendørs inntak av fisk Det forutsettes at forurensningen generelt foreligger i overflatejord, men normalt ikke dypere enn 5-10 cm (noe dypere hvis det har vært direkte innskudd mot jord). I noen områder er det lite vegetasjon og innånding av støv kan være en eksponeringsvei. Oralt inntak av jord er vurdert som lite sannsynlig, men kan forekomme dersom barn leker i området. Inntak av sopp og bær er aktuelt. En kan ikke se bort fra at det spises fisk som er fanget i vann og vassdrag, men det er vist at blyinnholdet i ørretfilet ikke er helsefarlig. Det er ikke beite av sau eller kyr i området. Det er vurdert a friluftsområder kan brukes opptil 200 dager i året à 2 timer/dag. Basert på dette og det ikke er helsefarlig å spise fiske, er det beregnet et helsemessig akseptkriterium for bly på 742 mg/kg. For jordlevende organismer har nye undersøkelser /19/ ikke påvist negative effekter ved et blyinnhold på 300 mg/kg. Ved 700 mg/kg ble det observert ingen eller begrensede effekter, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. Ved 1200 mg/kg er det fortsatt begrensede effekter med noen grupper som har redusert formeringsevne, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. En fersk publikasjon /18/ har vist at ved en blykonsentrasjon på 1000 mg/kg, så har ph større effekt enn bly. Mht. jordlevende organismer vurderes derfor 1200 mg bly/kg som akseptkriterie i skogsområdene. I myrområdet er det lite av denne type organismer, og det er derfor ikke relevant å sette akseptkriterier for jordlevende organismer i myrområde. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 20

21 Spredningsanalyser ved leirduebanen forventer høy blykonsentrasjon i grunnvann (3,3 mg/l), men grunnvann utgjør ikke noe drikkevannsressurs og vil derfor kun fungere som et transportmedium for vann på vei fra nedslagsområdet mot bekkeløpet. Basert på middel blykonsentrasjoner viser spredningsanalyser at leirduebanen tilfører ca 5 µg/l bly til Slåttebekken. Vannanalysene har vist høyere tilførsel enn dette (8-9 µg/l), noe som kan skyldes at de mest forurensede områdene ligger helt inntil og på begge sider av bekken. De påviste økningene av bly i Slåttebekken viser uansett stor spredningen og at det bør gjennomføres tiltak. En samlet vurdering gir akseptkriterie for bly i jord på 742 mg/kg, men som rundes til 700 mg/kg som tilsvarer grensen mellom TK 4 og TK 5. Et akseptkriterium på 700 mg/kg vil også ivareta tiltak mht. kobber, sink, antimon, PAH og rester av eksplosiver. 2.5 Tiltaksvurderinger Resultatet fra risikovurderingen viser at det er behov for å gjennomføre tiltak (fjerne forurensede masser) i områder med jord som inneholder mer bly enn det foreslåtte akseptkriteriet på 700 mg/kg. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 21

22 3 Pistolbanen 3.1 Sammendrag Pistolbanen Det ble tatt 104 overflatejord og 4 kjerneprøver fra pistolbanen i Det har også blitt tatt del vannprøver. Resultatene viser at en del av baneløpet, hele kulefangervollen og store deler av nedslagsområdet er blyforurenset. En samlet vurdering og risikovurderinger foreslår at et akseptkriterium for bly i jordmassene på 1200 mg/kg bør være styrende for tiltak. Et akseptkriterium for bly på 1200 mg/kg medfører at det må gjennomføres tiltak på områder på i størrelsesorden 2100 m² og at det i hovedsak er inntil de øverste 25 cm jord som må fjernes. 3.2 Generell informasjon om Pistolbanen Historikk Gimlemoen ble etablert som et militært område helt tilbake i 1864, og det er antatt at skyteøvelser startet opp ved Kyrtjønn ikke så lenge etter dette. Flere skytebaner ved Gimlemoen ble rustet opp på begynnelsen av 1980-tallet, og var i bruk av Forsvaret helt frem til Det antas at dette også gjelder pistolbanen, men det har ikke lyktes å fremskaffe dokumentasjon om etablering og bruk av banen. I 2005 ble det fjernet masse fra overflaten av kulefangervollen. Ved risikovurdering av skytebanene på Sødalsmyra og Kyrtjønn i 2007 ble pistolbanen utelatt, og det ble ikke vurdert behov for tiltak her Flora og fauna Det er foretatt egen miljøkartlegging av biologisk mangfold i området ved pistolbanen, leirduebanen og Kyrtjønn. I følge Naturbase /11/ er deler av arealet bak målområdet for pistolbanen leveområde for nattravn (se figur 3.1). Her er det også avmerket for en rødlisteart, barlind. Hele vassdraget er fiskeførende og inngår i et felles fiskekort for Kristiansandsområdet. Figur 3.1: Registreringer ved Pistolbanen i Naturbase. Skytebaner inntegnet. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 22

23 BioFokus har i 2013 foretatt en kartlegging av naturverdier ved Sødalsmyra og Kyrtjønn (figur 3.2). Et utsnitt av kartleggingsfiguren i figur 3.2 viser at det i nordvest og sørvest for pistolbanen er registrert viktige naturtyper (grønne områder 604 og 735). Figur 3.2: Utdrag art med registrering av naturverdier (BioFokus, 2013) Nedbørsfelt og avrenning Nærmeste målestasjon for klimatata er på Kjevik med normal årsnedbør 1299 mm/år. Basert på normaltemperaturer er fordamping av vann beregnet til 412 mm/år, og netto årsnedbør er normalt 887 mm/år. Årlig midlere avrenning for området er 26 l/s/km² ( I tabell 3.1 er det beregnet lokale nedbørsfelt for prøvepunkter oppstrøms og nedstrøms pistolbanen. Fra pistolbanen renner all nedbør til en bekk som renner igjennom Sødalsmyra. Tabell 3.1: Størrelse på nedbørfelt og årlig midlere avrenning for prøvepunkter ved pistolbanen /6/. Lokalisering av prøvepunkt i figur 1.4. Målepunkt Areal nedbørsfelt (m²) Årlig avrenning (l/s) P3B , ,9 P ,7 Totalt areal forurenset jord er ca m² og delnedbørfelt med forurensning med avrenning til Sødalsmyra er av størrelsesorden m 2 (se figur 3.3). Med en avrenning på ca. 26 l/s/km² gir dette en midlere avrenning i størrelsesorden 0,4 l/s fra det forurensede området til. Sett i forhold til den totale avrenningen forbi pistolbanen på ca. 23 l/s medfører dette en fortynning på ca. 1:57. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 23

24 Figur 3.3: Oversiktskart over nedbørsfelt og vannprøvepunkter i nærhet av pistolbanen. Punkt P3B og punkt P5 følges opp regelmessig. Punkt 5.1 er kun prøvetatt i 2004 og Gjennomførte undersøkelser og tiltak ved Pistolbanen Grunnmasser I 2004 ble det funnet 1300 mg/kg med bly i prøvepunktet Om 5-1 (ved vanndam og prøvepunktet 5.1 i figur 3.3) og 39 mg/kg med bly i prøvepunktet Om 5-2 foran skytevollen. I 2006 ble det tilsvarende funnet hhv. 150 og 590 mg/kg med bly i de samme prøvepunktene og det ble påvist 160 mg/kg med bly i prøvepunktet 5-3. I 2005 ble det gjennomført tiltak ved at 2345 m 3 masse fra fire kulefangervoller ble fjernet bl.a. på pistolbanen/4/. Det ble påført sand og skjellsand på de gjenværende restene av skytevollene. Risikovurdering i 2007 beregnet akseptkriterier og konkluderte at jord med mer bly enn 1300 mg/kg må fjernes eller isoleres lokalt. Dette gjaldt kun for skoleskytebanen ved Kyrtjønn og elgbanen, og pistolbanen ble ikke nevnt her Som regel er nedslagsfelt og målområder på skytebaner de mest forurensede områdene, i tillegg til eventuelle kulefangervoller. Nedslagsfeltet regnes som området i bakkant av målskiver og til sidene. Prosjektiler som treffer direkte i fjell, kan rikosjettere vekk fra anslagsstedet og havne langt bak eller ut til sidene. Mange prosjektiler blir også knust (fragmentert) når de treffer fjell og kan spres til et stort område. Innslag i fjell kan forårsake spredt forurensning i områder langt borte fra selve innslagsområdet. Det ble tatt 104 jordprøver og 4 kjerneprøver ved pistolbanen i , og det ble litt overraskende funnet for mye bly i et mye større område enn først antatt. Blyinnholdet er bestemt ved å bruke korrigerte målinger av tørkede jordprøver som er målt med XRF. og laboratorieanalyser Resultatene fra kartleggingen for blykonsentrasjoner i jord er vist på kart i figur 3.4. Som vist i figurene er det påvist mange prøvepunkter som er forurenset av bly. De høyeste blykonsentrasjoner er påvist i overflatejord mellom standplass og voll, i voll og terrenget bak og til siden for målområdet. Mange prøver i dette området inneholder bly i TK 5 eller høyere, tilsvarende farlig RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 24

25 avfall (> 2500 mg/kg). I figur 3.4 er det to fargekoder for TK 5, nemlig fiolett ( mg/kg) og rød ( mg/kg). Prøvepunkt 28 Overflateprøve K1 Kjerneprøve Gimlemoen SØF Sødalsmyra Pistolbane (PB) Blyinnhold mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg >2500 mg/kg ELG10 ELG11 Observasjonspost ELG12 ELG14 ELG Observasjonspost Myr Fjell Søkk K K2 9 K Fjell 21 K Kulefanger Standplass Kjerneprøver 1 m dype K2-K4horisontalt inn i voll 20m K1 K2 K3 K4 1 2 Elgbanen ELG15 Figur 3.4: Tilstandsklasser (bly) i jordprøver ved pistolbanen Vann Det ble i 2004 og 2006 tatt overflateprøver av vann i prøvepunktet Om 5-1, som var en vanndam ved pistolbanen. Analysene viste overskridelser for bly (hhv. 52 og 33 µg/l). Prøvepunktene Om 5-1 til 5-3 er vist i figur 3.5. Figur 3.5: Kart som viser prøvepunkter ved pistolbanen i 2004 og RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 25

26 Vannovervåking Det er tatt prøver flere steder i skytefeltet, og resultatene blir årlig rapportert av Bioforsk /10/. I overvåkingsprogrammet er det ikke regelmessige målinger mellom Kyrtjønn og Kroktjønn. COWI gjennomførte en mer detaljert kartlegging av vannveien mellom Kyrtjønn og Kroktjønn i oktober Målepunktene er vist i figur 3.6 og resultatene er vist i tabell 3.1. Figur 3.6: Kart med prøvepunkt i vann for å kartlegge blykilder på Sødalsmyra. Vannprøvene viser Tabell 3.1: Bly (µg/l) fra området mellom Kyrtjønn og Kroktjønn prøvetatt P3B P16 P15 P14 P13 P12 P5 Bly 13,30 21,30 10,30 15,5 15,7 15,30 13,40 Kobber 6,81 6,90 15,10 6,23 6,37 6,95 6,23 Sink 17,20 21,90 26,10 17,5 17,8 18,30 17,70 Antimon 1,98 1,76 0,84 1,84 1,91 1,80 1, Risikovurdering Miljømål Pistolbanen ligger i et LNF/utmarksområde, og en del av et populært turområde. Det går ikke stier gjennom området, men gjennom Sødalsmyra går det en grusvei som er mye brukt. Pistolbanen ligger lengre unna bebyggelse enn de populære turområdene ved Øvre og Nedre Jegersbergvann og blir dermed mindre brukt. Det er ikke kjent om området brukes mye av bær- og sopplukkere, men dette kan ikke utelukkes siden området er såpass bynært. Det er ikke husdyrbeite i området, men både småvilt og storvilt oppholder seg i området. Jakt på elg og rådyr kan forekomme. Det ble i 2007 utarbeidet miljømål, gjennomført risikovurdering og utarbeidet en tiltaksplan for forurensede grunnmasser ved to skytebaner i nærheten (Elgbanen og Kyrtjønn). Miljømål ble foreslått og basert på disse foreslås følgende miljømål for pistolbanen: Forurensingen skal ikke medføre helsefare for brukere av området, f.eks. turfolk, utøvere av sport eller andre som har lengre opphold på området. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 26

27 Det skal ikke være spredning av forurensing som gir store negative konsekvenser for vannlevende organismer i Kroktjønn eller Øvre Jegersbergvann. Det skal ikke være forurensing som kan tas opp av planter, biller og mark slik at miljøgifter spres oppover i næringskjeden. Skyteaktivitet er årsak til forurensning, og det er tungmetallene kobber, sink, antimon og særlig bly som fører til sterk forurensning. Undersøkelser har vist at det i store deler av pistolbanen er jord som overskrider normverdiene i kapittel 2 vedlegg 1 i forurensningsforskriften, dvs. tilstandsklasse 1. Oversiktskart med måleresultater for bly er vist i figur 3.6. Dette innebærer at det er nødvendig å utføre en stedspesifikk risikovurdering i tilknytning til arealbruk og miljømål. Risikovurderingen er utført i detalj i miljørapporten /6/ men resultatene skal kort sammenfattes her Samlet vurdering av akseptkriterier Følgende vurderes som viktige for en risiko- og tiltaksvurdering ved pistolbanen: Bly i jordmasser er den viktigste parameter når risiko og tiltak skal vurderes. Fjerning av jord med for høyt blyinnhold vil også medføre fjerning av kobber, sink og antimon. Det forurensede området består mest av skogsområder, men også noen områder med lite jord eller helt bart fjell. Ved tiltak vil det være viktig å hindre unødig blytilførsel til bekken som går gjennom Sødalsmyra. Gimlemoen SØF er et LNF-område som i stor grad blir brukt til turformål for Kristiansands befolkning. Det går en turvei ved Sødalsmyra og flere turstier i området, men generelt er bruken av området ved pistolbanen liten i forhold til tilsvarende bruk ved leirduebanen. Dette skyldes først og fremst at pistolbanen er lokalisert lenger unna bebyggelse. Det har i 2013 blitt foretatt kartlegginger av naturverdier ved Gimlemoen SØF, og det er registrert to viktige naturtyper ved pistolbanen. Det er tidligere registrert barlind i området, men angitt lokalitet er utenfor mulig tiltaksområde. Det er også registrert at nattravn har leveområde i nærheten. Over flere år er det registrert høyt blyinnhold i vann ut fra Kyrtjønn og ut fra Sødalsmyra. Spredningsanalyser og vannprøver tyder på at pistolbanen bidrar i størrelsesorden 0,2 µg/l til bekken som går gjennom Sødalsmyra. En samlet vurdering tilsier at forurensning ved pistolbane kan være en risiko for både mennesker og miljøet, men også at tiltak vil medføre store naturinngrep. Risikoberegninger ved Elgbanen og Kyrtjønn i 2007 beregnet et akseptkriterie for bly på mg/kg, som det ble gjennomført en del tiltak etter i Etter 2007 er det fremkommet ny relevant informasjon som kan påvirke fastsetting av akseptkriteriene, og det er utarbeidet en ny risikovurdering for å vurdere akseptabel miljøtilstand i grunnmassene ved nåværende og framtidig bruk av området. Dette er: Økotoksikologisk vurdering av forurenset jord ift. jordlevende organismer (er nøye gjennomgått i forbindelse med tiltak på Steinkjersannan de senere år). Det er også gjennomgått internasjonale publikasjoner som har omhandlet dette. Nye vannprøver. Nye undersøkelser av påvirkning på fisk og bunndyr. Kartlegging av naturmangfold. Premissene for risikovurdering er bestemt ut fra fremtidig bruk av området, som vil være knyttet til RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 27

28 natur- og friluftsformål slik det er i dag. Med hensyn til human helse er følgende eksponeringsveier vurdert: direkte kontakt med jord ved hudkontakt oralt inntak av jord, bær og sopp innånding av støvpartikler utendørs inntak av fisk Det forutsettes at forurensningen generelt foreligger i overflaten og normalt ikke dypere enn cm (noe dypere hvis det har vært direkte innskudd til jord). I noen områder er det lite vegetasjon og innånding av støv kan være en eksponeringsvei. Oralt inntak av jord er vurdert som lite sannsynlig, men kan forekomme dersom barn leker i området. Inntak av sopp og bær er aktuelt. En kan ikke se bort fra at det spises fisk som er fanget i Kyrtjønn, men det er vist at blyinnholdet i ørretfilet ikke er helsefarlig. Det er ikke beite av sau eller kyr. Det er vurdert a friluftsområder kan brukes opptil 50 dager i året à 2 timer/dag. Basert på dette og det er undersøkt at det ikke er helsefarlig å spise fiske, er det beregnet et helsemessig akseptkriterium for bly på 2874 mg/kg (hvis det ikke hadde vært fiskeanalyser hadde akseptkriteriet vært 2500 mg/kg). Jordmasser som er farlig avfall skal i utgangspunktet fjernes, men ved pistolbanen vil slike masser i utgangspunktet ikke utgjøre noen helserisiko For jordlevende organismer har nye undersøkelser /17/ ikke påvist negative effekter ved et blyinnhold på 300 mg/kg. Ved 700 mg/kg ble det observert ingen eller begrensede effekter, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. Ved 1200 mg/kg er det fortsatt begrensede effekter med noen grupper som har redusert formeringsevne, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. En fersk publikasjon /18/ har vist at ved en blykonsentrasjon på 1000 mg/kg, så har ph større effekt enn bly. Mht. jordlevende organismer vurderes derfor 1200 mg bly/kg som akseptkriterie i skogsområdene. I myrområdet er det lite av denne type organismer, og det er derfor ikke relevant å sette akseptkriterier for jordlevende organismer i myrområde. Spredningsanalyser forventer høy blykonsentrasjon i grunnvann (0,6 mg/l), men grunnvann utgjør ikke noe drikkevannsressurs og vil derfor kun fungere som et transportmedium for vann på vei fra nedslagsområdet mot bekker. Basert på middel blykonsentrasjoner viser spredningsanalyser at banen tilfører ca 0,2 µg/l bly til resipient. En samlet vurdering foreslår et akseptkriterium for bly i jord på 1200 mg/kg for pistolbanen. Dett er noe lavere enn akseptkriteriet i 2007 på 1300 mg/kg TS. Et akseptkriterium på mg/kg for bly vil også føre til at store mengder jern, kobber, sink og antimon blir fjernet. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 28

29 4 Skoleskytebanen ved Kyrtjønn 4.1 Sammendrag Kyrtjønn Supplerende kartlegging i av jord ved skoleskytebanen ved Kyrtjønn, har vist at det fremdeles er høye blykonsentrasjoner i overflatejord. Det er påvist bly i jordmassene som tilsvarer TK 5 ( mg/kg) og farlig avfall (> 2500 mg/kg). Det har også blitt tatt en rekke vannprøver som viser at Kyrtjønn fortsatt tilføres bly, og ut fra Kyrtjønn viser 18 vannprøver fra et gjennomsnittlig blyinnhold på 9,7 µg/l. Kyrtjønn er innenfor et LNF-område som blir brukt til turformål. Normalt vil turgåere holde seg til stiene som går forbi skytebanen, men ved friluftsliv, jakt og plukking av bær/sopp kan det forekomme at mennesker befinner seg i det bratte fjellterrenget ved Kyrtjønn. Det er i risikomodelleringen vurdert at ingen personer bruker området ved Kyrtjønn mer enn 50 dager i året (à 2 timer/dag). Undersøkelser av fisk i Kyrtjønn i 2007 og 2011 har vist at det er trygt å spise ørretfilet. Det er ikke beite ved Kyrtjønn, og den viktigste risikoen for miljøet er påvirkning på jordlevende organismer og spredning av miljøgifter fra jord til resipient (vann) da vann lett tas opp i næringskjeden og forurenset vann sprer forurensningen til et større areal. Økotoksikologiske undersøkelser utført av Bioforsk viser at 1200 mg bly/kg i stor grad ivaretar det biologiske perspektivet. En samlet vurdering foreslår at et akseptkriterium for bly i jordmassene på mg/kg bør være styrende for tiltak. Vannprøver ved utløpet av Kyrtjønn viser en nedadgående trend mht. innhold av bly i vannet. Siden det er svært bratt terreng i deler av området og det er viktige naturområder rundt skytebanen, foreslås det å avgrense tiltaksområdet ut fra stor sikkerhetsrisiko og store inngrep i naturen. Tiltakene vil av forannevnte årsaker også bli svært kostbare. Det vil derfor i tiltaksvurderingene bli foreslått at det ikke gjennomføres tiltak i en del områder som inneholder jord med et blyinnhold over mg/kg. 4.2 Generell informasjon om skoleskytebanen ved Kyrtjønn Historikk Gimlemoen ble etablert som et militært område helt tilbake i 1864, og det er antatt at skyteøvelser startet opp ved Kyrtjønn ikke så lenge etter dette men det foreligger ikke dokumentasjon for nøyaktig oppstart av skoleskytebanen. En eldre mur og anvisergrav er bygd opp av steinblokker og ikke betong, som viser at banen er gammel. Det går også gammel ridesti til og gjennom banen, som tyder på at ridehester ble brukt i tiden før motorisert ferdsel var vanlig. Flere skytebaner ved Gimlemoen ble rustet opp på begynnelsen av 1980-tallet, og var i bruk av Forsvaret helt frem til I 2005 ble det fjernet 1100 m³ forurenset masse fra den største kulefangervollen for 200 m, og det ble foretatt miljøtekniske undersøkelser i 2005 og I ble det gjennomført en rekke tiltak ved banen, og det ble fjernet til sammen 7078 m³ forurenset jord fra skoleskytebanen ved Kyrtjønn og Elgbanen. Ved Kyrtjønn ble det fjernet jord ned til fjell i et m² stort område, mens det ved Elgbanen ble gjennomført tiltak ved 3500 m² som medfører at det i snitt ble fjernet 30 cm jordmasser. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 29

30 4.2.2 Flora og fauna BioFokus har i 2013 foretatt en kartlegging av naturverdier ved Kyrtjønn. I følge Naturbase er det ikke påvist verneområder eller rødlistarter i nedlagsfeltet til Kyrtjønn (se figur 4.1). I nordøstlig retning er det imidlertid ikke så langt til Skråstadheia naturreservat. I Kyrtjønn er det avmerket for en rødlistart, strandsnipe. Hele vassdraget er fiskeførende og inngår i et felles fiskekort for Kristiansandsområdet. Figur 4.1: Kart med registrering av naturverdier (BioFokus, 2013) Nedbørsfelt og avrenning Området har flere mindre nedbørsfelt og bekker med avrenning til Kyrtjønn. Fra Kyrtjønn renner det en bekk gjennom Sødalsmyra til Kroktjønn, Øvre Jegersbergvann, Nedre Jegersbergvann og som til slutt renner ut ved Kongsgårdbukta i Kristiansandsfjorden. Nærmeste målestasjon for klimatata er på Kjevik med normal årsnedbør 1299 mm/år. Basert på normaltemperaturer er fordamping av vann beregnet til 412 mm/år, og netto årsnedbør er normalt 887 mm/år. Årlig midlere avrenning for området er 26 l/s/km² ( Som en av 23 skyteog øvingsfelt i Norge som skal avhendes, har det blitt tatt vannprøver ved Gimlemoen SØF i flere år (figur 1.4), og resultatene har blitt årlig rapportert av Bioforsk/8/. I tabell 4.1 er det beregnet lokale nedbørsfelt for prøvepunkter oppstrøms (P1 tidligere referansepunkt) og nedstrøms (P3B ut fra Kyrtjønn) ved skoleskytebanen ved Kyrtjønn. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 30

31 Tabell 4.1: Størrelse på nedbørfelt og årlig midlere avrenning for prøvepunkter ved Kyrtjønn /9/. Lokalisering av prøvepunkt i figur 1.4. Målepunkt Areal nedbørsfelt (m²) Årlig avrenning (l/s) P ,3 P3B ,6 Totalt areal forurenset jord er ca m² og delnedbørfelt med forurensning med avrenning til Kyrtjønn er av størrelsesorden m 2 (se figur 1.7). Med en avrenning på ca. 26 l/s/km² gir dette en midlere avrenning i størrelsesorden 1,8 l/s fra det forurensede området til Kyrtjønn. Sett i forhold til den totale avrenningen ut av Kyrtjønn på ca. 21,5 l/s gir dette en fortynning på 1:14. Figur 4.2: Oversiktskart over nedbørsfelt og vannprøvepunkter i nærhet av Kyrtjønn. Vannprøver fra P3B analyseres regelmessig. 4.3 Gjennomførte undersøkelser ved Kyrtjønn Grunnmasser Det ble i 2004 /1/ og 2006 /2/ gjennomført miljøtekniske undersøkelser og senere en risikovurdering /3/. For detaljer vises det til disse rapportene, og sammendrag i rapport fra miljøkartlegging fra /7/. Resultatene fra påviste et blyinnhold på mg/kg, som tilsvarer TK 5 og farlig avfall, i de sentrale deler av skytebanen (prøvepunktene Om 2-1, 2-2, 2-3, 2-4, 2-11, 2-13). I prøvepunktet 2-5, som var plassert i myra vest for avsnørte del ble det påvist mg/kg med bly, som tilsvarer TK Som regel er nedslagsfelt og målområder på skytebaner de mest forurensede områdene, i tillegg til eventuelle kulefangervoller. Nedslagsfeltet regnes som området i bakkant av målskiver og til sidene. Prosjektiler som treffer direkte i fjell, kan rikosjettere vekk fra anslagsstedet og havne langt bak eller ut til sidene. Mange prosjektiler blir også knust (fragmentert) når de treffer fjell og kan spres til et stort område. Innslag i fjell kan forårsake spredt forurensning i områder langt borte fra selve innslagsområdet. Ved Kyrtjønn ble det i gjennomført omfattende tiltak i de sentrale deler av målområdet og i det nærmeste nedslagsfeltet, og det ble i store områder ryddet helt til bart fjell. Den supplerende kartleggingen i har derfor fokusert på avgrensning av forurensning i de mindre tilgjenge- RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 31

32 lige fjellskrentene bak og på sidene av nedslagsfeltet. I nedslagsfeltet bak målområdene er det generelt et tynt lag med organisk torvjord på fjell. Mange områder er stupbratte og vanskelig tilgjengelig for tiltak. Det ble tatt 67 jordprøver ved Kyrtjønn i april-juni En oversikt over alle prøvepunkter er vist i figur 4.3. Det ble tatt prøver i et stort område rundt selve skytebanen for å undersøke det generelle omfanget av blyforurensing. Noen prøver (prøvene 2-4 og 65-67) er plassert i Skråstadheia naturreservat, som er markert med en grønn linje. Prøvepunktene og er plassert i en naturtype som er vurdert som viktig. Det ble funnet et eldre målskivearrangement for 400 m eller 600 m bane rett nord for skoleskytebanen, som er vist med prøvene 7-9 i figur 4.3. Blyinnholdet er bestemt ved å bruke korrigerte målinger av tørkede jordprøver som er målt med XRF. De presenterte blyverdier er resultatene av XRF-målinger korrigert med faktor 0,72. Dette er samme korrigeringsfaktor som ved pistolbanen, siden det er benyttet samme metodikk og utstyr ved begge banene og siden kartleggingene foregikk i samme tidsrom. De lettest tilgjengelige områdene ble sanert i Som vist i figurene står det igjen betydelige områder som er sterkt forurenset av bly. De høyeste blykonsentrasjoner er påvist i terrengskråningene bak målområdet. Nesten alle prøver i dette området inneholder bly i TK 5 eller høyere, tilsvarende farlig avfall (> 2500 mg/kg). Figur 4.3: Tilstandsklasser (bly) i jordprøver rundt skytebanen ved Kyrtjønn. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 32

33 Figur 4.4: Tilstandsklasser (bly) i jordprøver ved skytebanen på Kyrtjønn Fisk I 2006 viste analyser av ørretfilet fra Kyrtjønn 0,14 mg/kg vv. I 2011 påviste FFI og UMB /8/ en gjennomsnittlig blykonsentrasjon på mindre enn 0,20 mg/kg vv i ørretfilet fra Kyrtjønn. Begge undersøkelsene har vist lavere blyinnhold i ørretfilet enn Mattilsynets anbefaling på 0,30 mg/kg vv Vann Det ble i 2004 og 2006 tatt overflateprøver av vann i flere prøvepunkter ved skytebanen ved Kyrtjønn. Analysene viste store overskridelser for bly ( µg/l) ved prøvepunktene Om 2-1, 2-2 og 2-3, mens det var lavere blyinnhold (6-15 µg/l) i prøvepunkt Om 2-5. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 33

34 Figur 4.5: Kart som viser prøvepunkter ved Kyrtjønn i 2004 og Vannovervåking Vannprøver fra bekker i skytefeltet og ut fra Kyrtjønn viser at vann fortsatt tilføres bly fra skoleskytebanen. Innholdet av tungmetaller i vannprøver er fortsatt for høyt, men synes å være synkende. Det har ved andre norske skytefelt blitt observert at det kan ta flere år før inngrep i forurenset jord gir merkbare positive endringer i vannkvalitet. I tillegg til de regelmessige vannprøvene, har det også blitt tatt vannprøver ved andre utvalgte prøvepunkter i Målepunktene er vist i figur 4.6. I tabell 4.2 er en rekke analyseresultater gitt. Tabellen viser at prøvepunktene 2A, 2B, 2C, 2E og 2F har blyinnhold i størrelsesorden µg/l. Dette skyldes hovedsakelig avrenning fra områder der det ennå ikke er gjennomført tiltak. Prøvene er tatt i to bekker som blir tørre i perioder med lite nedbør. Prøvepunktet P1 var en referansestasjon som ble flyttet til Stitjønn og nå er P11. P2 var en midlertidig stasjon for kontroll av vannkvalitet utenfor et siltgardin i tiltaksperioden i P3 er i avsnørt del av Kyrtjønn, og her synes det som om vannkvaliteten har blitt forbedret etter at det ble gjennomført tiltak i Ut fra Kyrtjønn (P3B) er vannkvaliteten fortsatt ikke tilfredsstillende, med et gjennomsnitt på 9,7 µg/l for 18 vannprøver. Dette er over kravet på 7,2 µg/l. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 34

35 Figur 4.6: Prøvepunkter vann Tabell 4.2: Vannanalyser av bly i fra forurenset område med avrenning til Kyrtjønn (µg/l) 2A 2B 2C 2D 2E 2F P1 P2 P3 P3B ,3 41,2 17, ,0 84,2 67,7 10,9 37,0 43,7 6, , ,98 11, ,1 85,6 6, , , , ,1 9, ,3 8, ,0 42 1,1 3,8 9, , ,9 4,4 8, , , , ,0 RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 35

36 4.4 Risikovurdering Miljømål Skoleskytebanen ved Kyrtjønn ligger i et LNF/utmarksområde, og en del av et populært turområde. Det går flere stier ved området, men gjennom selve skytebanen er det særlig en gammel opprustet ridesti som brukes en del. Banen ligger lengre unna bebyggelse enn de populære turområdene ved Øvre og Nedre Jegersbergvann, og vil dermed bli mindre brukt. Det er likevel en del som passerer på veien eller på stien som går opp til det populære turmålet "Den Omvende Båt". Det er ikke kjent om området brukes mye av bær- og sopplukkere, men dette kan ikke utelukkes siden området er såpass bynært. Det er ikke husdyrbeite i området, men både småvilt og storvilt oppholder seg i området. Jakt på elg og rådyr kan forekomme. Det ble i 2007 utarbeidet miljømål, gjennomført risikovurdering og utarbeidet en tiltaksplan for forurensede grunnmasser. Miljømål ble foreslått og basert på disse foreslås følgende miljømål for skoleskytebanen ved Kyrtjønn: Forurensingen skal ikke medføre helsefare for brukere av området, f.eks. turfolk, utøvere av sport eller andre som har lengre opphold på området. Det skal ikke være spredning av forurensing som gir store negative konsekvenser for vannlevende organismer i Kyrtjønn. Det skal ikke være forurensing som kan tas opp av planter, biller og mark slik at miljøgifter spres oppover i næringskjeden. Skyteaktivitet er årsak til forurensning, og det er tungmetallene kobber, sink, antimon og særlig bly som fører til sterk forurensning. Undersøkelser har vist at det i store deler rundt Kyrtjønn er jord som overskrider normverdiene i kapittel 2 vedlegg 1 i forurensningsforskriften, dvs. tilstandsklasse 1. Oversiktskart med måleresultater for bly er vist i figur 4.5. Dette innebærer at det er nødvendig å utføre en stedspesifikk risikovurdering i tilknytning til arealbruk og miljømål. Risikovurderingen er utført i detalj i miljørapporten /7/ men resultatene skal kort sammenfattes her Samlet vurdering av akseptkriterier Følgende vurderes som viktige for en risiko- og tiltaksvurdering ved Kyrtjønn: Bly i jordmasser er den viktigste parameter når risiko og tiltak skal vurderes. Fjerning av jord med for høyt blyinnhold vil også medføre fjerning av kobber, sink og antimon. Det forurensede området består mest av skogsområder, men også områder med bart fjell. Midt i det forurensede området renner to bekker som renner til en avsnørt del av Kyrtjønn. Ved tiltak vil det være viktig å hindre unødig blytilførsel til bekkene og videre til Kyrtjønn. Gimlemoen SØF er et LNF-område som i stor grad blir brukt til turformål for Kristiansands befolkning. Det går en turvei ved Kyrtjønn og flere turstier i området, men generelt er bruken av området mindre enn tilsvarende bruk for leirduebanen siden Kyrtjønn legger lenger unna bebyggelse. Det har i 2013 blitt foretatt kartlegginger av naturverdier ved Gimlemoen SØF, og det er registrert en viktig naturtype inntil skoleskytebanen. I nord og nordøst ligger naturreservatet Skråstadheia. Over flere år er det registrert at skytebanen bidrar med tilførsel av bly til Kyrtjønn. Det er i perioden funnet et blyinnhold på i gjennomsnitt 9,7 µg/l ut fra Kyrtjønn, mens en referansebekk fra Stitjønn viser tilsvarende 0,8 µg/l. En tidligere referanse vest for Kyrtjønn hadde 1-2 µg bly/l. Dette betyr at forurensede jordmasser ved Kyrtjønn bidrar med nærmere 8-9 µg bly/l. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 36

37 Prøver av ørretfilet fra fisk i Kyrtjønn viser 0,14-0,20 mg bly/kg vv. Dette er lavere enn Mattilsynets anbefaling for inntak på 0,30 mg bly/kg vv, og viser at selv om det er påvist blyforurensing i vann så er det liten helserisiko ved inntak av ørretfilet. Det er ikke registrert rødlistarter i området, med unntak av strandsnipe i Kyrtjønn. De nordlige deler av skoleskytebanen er preget av svært bratte og utilgjengelige områder, med stup og kampesteiner. Inngrep i disse områdene med anleggsmaskiner vil føre til store naturinngrep, både ved selve jordfjerningen men også ved etablering av anleggsveier, lagerområder og rigg. Dette må det tas hensyn når tiltaksområde skal defineres. En samlet vurdering tilsier at forurensning ved Kyrtjønn kan være en risiko for både mennesker og miljøet, men også at tiltak i noen områder er svært utfordrende og vil medføre store naturinngrep. Det er utarbeidet en risikovurdering for å vurdere akseptabel miljøtilstand i grunnmassene ved nåværende og framtidig bruk av området. Risikoberegninger ved Elgbanen og Kyrtjønn i 2007 beregnet et akseptkriterie for bly på 1300 mg/kg, som det ble gjennomført en del tiltak etter i Etter 2007 er det fremkommet ny relevant informasjon som kan påvirke fastsetting av akseptkriteriene. Dette er: Økotoksikologisk vurdering av forurenset jord ift. jordlevende organismer (er nøye gjennomgått i forbindelse med tiltak på Steinkjersannan de senere år). Det er også gjennomgått internasjonale publikasjoner som har omhandlet dette. Nye vannprøver. Nye undersøkelser av påvirkning på fisk og bunndyr. Kartlegging av naturmangfold. Premissene for risikovurdering er bestemt ut fra fremtidig bruk av området, som vil være knyttet til natur- og friluftsformål slik det er i dag. Med hensyn til human helse er følgende eksponeringsveier vurdert: direkte kontakt med jord ved hudkontakt oralt inntak av jord, bær og sopp innånding av støvpartikler utendørs inntak av fisk Det forutsettes at forurensningen generelt foreligger i overflaten og normalt ikke dypere enn cm (noe dypere hvis det har vært direkte innskudd til jord). I noen områder er det lite vegetasjon og innånding av støv kan være en eksponeringsvei. Oralt inntak av jord er vurdert som lite sannsynlig, men kan forekomme dersom barn leker i området. Inntak av sopp og bær er aktuelt. En kan ikke se bort fra at det spises fisk som er fanget i Kyrtjønn, men det er vist at blyinnholdet i ørretfilet ikke er helsefarlig. Det er ikke beite av sau eller kyr. Det er vurdert a friluftsområder kan brukes opptil 50 dager i året à 2 timer/dag. Basert på dette og det er undersøkt at det ikke er helsefarlig å spise fiske, er det beregnet et helsemessig akseptkriterium for bly på 2875 mg/kg. Jordmasser med TK 5 ( mg/kg) kan aksepteres uten at det utgjør spesiell helserisiko. Alt over TK 5 anses som farlig avfall og skal i utgangspunktet fjernes. For jordlevende organismer har nye undersøkelser /17/ ikke påvist negative effekter ved et blyinnhold på 300 mg/kg. Ved 700 mg/kg ble det observert ingen eller begrensede effekter, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. Ved 1200 mg/kg er det fortsatt be- RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 37

38 grensede effekter med noen grupper som har redusert formeringsevne, men det synes fullt mulig å oppnå en normal populasjon. En fersk publikasjon /20/ har vist at ved en blykonsentrasjon på 1000 mg/kg, så har ph større effekt enn bly. Mht. jordlevende organismer vurderes derfor 1200 mg bly/kg som akseptkriterie i skogsområdene. I myrområdet er det lite av denne type organismer, og det er derfor ikke relevant å sette akseptkriterier for jordlevende organismer i myrområde. Spredningsanalyser ved Kyrtjønn forventer høy blykonsentrasjon i grunnvann (1,3 mg/l), men grunnvann utgjør ikke noe drikkevannsressurs og vil derfor kun fungere som et transportmedium for vann på vei fra nedslagsområdet mot bekker og Kyrtjønn. Basert på middel blykonsentrasjoner viser spredningsanalyser at banen tilfører ca 3 µg/l bly til Kyrtjønn. Vannanalysene de senere år har vist høyere blyinnhold ut fra Kyrtjønn (gj.snitt 9,7 µg/l). Dette kan skyldes at bakgrunnsnivået av bly i jord og vann i hele området er høyt, og at det kan bli høy tilførsel av bly i mange år etter perioder med tiltak. Det påviste blyinnholdet i vannprøver ut fra Kyrtjønn viser uansett stor spredning og at det bør gjennomføres tiltak. En samlet vurdering foreslår et akseptkriterium for bly i jord på 1200 mg/kg for Kyrtjønn. Dett er noe lavere enn akseptkriteriet i 2007 på mg/kg TS. Et akseptkriterium på mg/kg for bly vil også føre til at store mengder jern, kobber, sink og antimon blir fjernet. Siden det er svært vanskelige terrengforhold og banen er omgitt av viktige naturtyper, vil det i neste kapittel om tiltak bli foreslått å ikke gjennomføre tiltak i alle områder, selv om det er påvist et blyinnhold over akseptkriteriet. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 38

39 5 Beskrivelse av behov for tiltak 5.1 Leirduebanen Resultatet fra risikovurderingen viser at det er vurdert behov for å gjennomføre tiltak (fjerne forurensede jordmasser) i nedslagsfeltet. En samlet vurdering har foreslått et akseptkriterium for blyinnhold i jordmassene på 700 mg/kg. Dette er lavere enn tilsvarende vurdert for skoleskytebanen ved Kyrtjønn og pistolbanen (1200 mg/kg), noe som i hovedsak skyldes at leirduebanen er lokalisert i et mye mer brukt turområde og er lokalisert nær svært populære turveier og badeplasser. Ved leirduebanen er det i mange overflateprøver påvist blykonsentrasjoner > 700 mg/kg. Det er hovedsakelig påvist forurensing i de øverste 5-10 cm med jord, men kjerneprøver har også vist et forhøyet blyinnhold ned til 15 cm dyp i områder som antakelig har vært utsatt for direkte innskudd fra standplassen. Siden det er også områder med bart fjell eller kun et tynt lag med jord på fjell, er det beregnet at det i snitt må fjernes 10 cm jord. Dette er jord som fjernes under eksisterende vegetasjon. På grunn av faren for eksplosiver, er det vurdert at tiltak må skje med fjernstyrte anleggsmaskiner slik at personell ikke kommer i direkte kontakt med jordmassene under utgraving. Det må derfor regnes med at eksisterende vegetasjon, røtter, torv, planterester etc. vil bli gravd opp sammen med 10 cm jord. Unntaket er trær som vil bli hogget og fjernet forhåpentligvis på frossen mark. Ved volumberegning regnes det med at det kan bli ytterligere 10 cm vegetasjon/planterester som vil bli innblandet med jordmassene. Til sammen regnes det derfor med at det vil bli fjernet i snitt 20 cm med forurenset jord og planterester i tiltaksområdet. Et akseptkriterium på 700 mg/kg vil utløse tiltak i et område på om lag ca m². Av dette er ca m² i TK 5 mens ca m² må klassifiseres som farlig avfall. En oversikt over størrelse på tiltaksområder og tiltaksmasser er oppsummert i tabell 5.1. En oversikt over tiltaksområdet er gitt i figur 5.1. Tabell 5.1: Oppsummering av størrelse av tiltaksområde og masse ved leirduebanen Tiltaksområde blyinnhold mg/kg Tiltaksområde blyinnhold > 2500 mg/kg Areal Dybde Volum Areal Dybde Volum (m²) (m) (m³) (m²) (m) (m³) Leirduebanen , , Usikkerhet volum (+ 20 %) TOTAL: RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 39

40 Gimlemoen SØF - Leirduebanen - Tiltaksområder Blyinnhold (mg/kg) (TK 2) (TK 3) (TK 4) (TK 5) >2500 farlig avfall Tiltaksområder Tiltak > 2500 mg/kg Tiltak mg/kg Håndgranatbane Vannprøve P9 Vannprøve P10 45 Standplass Figur 5.1: Oversiktskart med tilstandsklasser bly og tiltaksområder ved leirduebanen 5.2 Pistolbanen Resultatet fra risikovurderingen viser at det er vurdert behov for å gjennomføre tiltak (fjerne forurensede jordmasser) i nedslagsfeltet. En samlet vurdering har foreslått et akseptkriterium for blyinnhold i jordmassene på 1200 mg/kg. Dette er høyere enn tilsvarende vurdert for leirduebanen (1200 mg/kg), noe som i hovedsak skyldes at pistolbanen er lokalisert i lenger unna populære turområder og er mye mindre brukt enn området ved leirduebanen. Det foreslåtte akseptkriteriet er likevel noe lavere enn tilsvarende akseptkriterium i 2007 på 1300 mg/kg. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 40

41 5.2.1 Foran kulefanger Det ble påvist et blyinnhold i området mg/kg i to prøver (7, 8) mellom standplass og kulefangervoll.. Kjerneprøve (K1) påviste TK 5 i de øverste 10 cm. Det tas likevel utgangspunkt i at de øverste 20 cm her må fjernes for å oppnå akseptkriteriet for bly på 1200 mg/kg Kulefangervoll Kjerneprøver viste at det var blandede masser i vollen Det antas at det opprinnelig ikke har vært en kulefangervoll her og at skudd har gått rett i fjell og jordmasser i bakkant av eksisterende voll. Siden har muligens de forurensede masser som har ligget i bakkant av vollen blitt skyflet frem for å etablere selve vollen, noe som har medført at selve vollen er forurenset i ulike lag og dybder. Det er påvist farlig avfall i den venstre del av vollen sett fra standplass, men det ellers er påvist jordmasser i TK 5. Det vurderes at hele vollen må fjernes, selv om en del av vollen er under akseptkriteriet for bly på 1200 mg/kg. Det tas utgangspunkt i at 1/3 (venstre del sett fra standplass) leveres som farlig avfall mens de øvrige 2/3 leveres som masser i TK 5. Dette tilsvarer hhv ca 20 og 40 m³ som da også inkluderer jord ved prøvepunktene 14 og Nedslagsfeltet Det er påvist jordmasser i fra TK 3-5 og jordmasser som overstiger farlig avfall grense i nedslagsfeltet ved pistolbanen. Dette er vist i figur 5.2. Ved tiltak i 2008 ble det fjernet til sammen 7078 m³ med forurensede masser fra 3500 m² ved Elgbanen og m³ ved Kyrtjønn. Dette tilsvarer at det i snitt ble fjernet 30 cm masser. Det ble blant annet fjernet en stor kulefangervoll ved Elgbanen og ved Kyrtjønn ble det fjernet mye masse fra den største kulefangervollen og i et myrdrag midt i området. Det vurderes at fjerning av 30 cm masse er for mye i nedslagsfeltet ved pistolbanen da det er en del bratte områder med skrinn jord og bart fjell. Ved volumberegning tas det derfor utgangspunkt i fjerning av 25 cm jord i nedslagsfeltet ved pistolbanen. Dette forutsetter at entreprenør fjerner så mye trær, bunnvegetasjon og røtter som mulig. Det er analysert 3 prøver (prøve 16, 34, 56) som overstiger grensen for farlig avfall. Til sammen er det beregnet at disse omfatter et tiltaksareal på 350 m². Det er analysert 4 prøver (prøve 21, 24, 64, 94) med et blyinnhold i området mg/kg i nedslagsfeltet. Til sammen er det beregnet at disse omfatter et samlet tiltaksareal på 750 m². Ved Elgbanen, der det stod igjen et område nord i nedslagsfeltet der det ikke var gjennomført tiltak, er det også i 2 prøver (prøve Elg12, Elg 13) påvist blyinnhold i området mg/kg. Det er svært bratt og ulendt her og tiltaksarealet er anslått til 1000 m². En oversikt over størrelse på tiltaksområder og tiltaksmasser er oppsummert i tabell 5.2. En oversikt over tiltaksområdet er gitt i figur 5.2. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 41

42 Tabell 5.2: Oppsummering av størrelser av tiltaksområder og masser ved pistolbanen Tiltaksområde blyinnhold mg/kg Tiltaksområde blyinnhold > 2500 mg/kg Areal Dybde Volum (m²) (m) (m³) Foran kulefanger 100 0,20 20 Areal (m²) Dybde (m) Volum (m³) Kulefangervoll Nedslagsfelt 350 0,25 88 (prøve 16, 34, 56) Nedslagsfelt 750 0, (prøve 21,24,64,94) Nedslagsfelt , (prøve Elg12, Elg13) Sum Usikkerhet volum (+ 20 %) TOTAL: RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 42

43 Gimlemoen SØF - Pistolbanen - Tiltaksområder Blyinnhold (mg/kg) Prøvepunkt (TK 2) (TK 3) (TK 4) (TK 5 lav) (TK 5 høy) >2500 farlig avfall Tiltaksområder Tiltak > 2500 mg/kg Tiltak mg/kg 28 Overflateprøve K1 Kjerneprøve Observasjonspost Kjerneprøver 1 m dype K2-K4horisontalt inn i voll K1 K2 K3 K ELG10 ELG11 Observasjonspost Myr Fjell Søkk K K2 K1 35 Fjell K Kulefanger ELG14 Standplass ELG12 ELG m Elgbanen ELG15 Figur 5.2: Oversiktskart med tilstandsklasser bly og tiltaksområder ved pistolbanen RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 43

44 5.3 Skoleskytebanen ved Kyrtjønn Resultatet fra risikovurderingen viser at det fortsatt er vurdert behov for å gjennomføre tiltak (fjerne forurensede jordmasser) i nedslagsfeltet. En samlet vurdering har foreslått et akseptkriterium for blyinnhold i jordmassene på 1200 mg/kg. Dette er høyere enn tilsvarende vurdert for leirduebanen (1200 mg/kg), noe som i hovedsak skyldes at skoleskytebanen ved Kyrtjønn er lokalisert lenger unna populære turområder og er mye mindre brukt enn området ved leirduebanen. Det foreslåtte akseptkriteriet er lavere enn tilsvarende akseptkriterium fra som var 1300 mg/kg for bly. Ved tiltak i 2008 ble det fjernet til sammen 7078 m³ med forurensede masser fra 3500 m² ved Elgbanen og m³ ved Kyrtjønn. Dette tilsvarer at det i snitt ble fjernet 30 cm masser. Det er ikke tatt hensyn til at terrenget skråner, noe som medfører at det reelle arealet er en del større. For å kunne beregne volum ved Kyrtjønn, er det som ved pistolbanen også vurdert et utgangspunkt med fjerning av 25 cm jord. Dette forutsetter at entreprenør fjerner så mye trær, bunnvegetasjon og røtter som mulig Område sør Det ble påvist blyinnhold i området mg/kg i en prøve (35) sør for skytefeltet. Området er lokalisert nedenfor et høyt meter høyt stup, inntil en myr og er svært vanskelig tilgjengelig med anleggsmaskiner. Det antas at blyinnholdet i jordprøven skyldes erosjon fra områdene ovenfor. Det tas utgangspunkt i fjerning av jordmasser i et areal på 250 m² Sentrale deler av innslagsområdet Det er påvist jordmasser i TK 3-5 og jordmasser som overstiger farlig avfall grense i nedslagsfeltet ved Kyrtjønn. Dette er vist i figur 5.3 og 5.4. I de sentrale deler av nedslagsfeltet er det på vist mye jord som er farlig avfall, og man kan fremdeles se store mengder prosjektiler i området. Rett ovenfor og vest for tiltaksområdet fra 2008 er det påvist så store blykonsentrasjoner at store mengder jord er farlig avfall, og det er påvist bly > 2500 mg/kg i 15 prøver her. De nordligst områdene her er ekstremt bratte og utilgjengelig, og det er mange og høye stup i området. Tiltak i disse områdene vil bli svært utfordrende og kan vanskelig utføres uten store terrenginngrep. Til sammen er det beregnet at disse omfatter et tiltaksareal på ca m². Rundt områder med jord som er farlig avfall, vil det være et område med jordmasser som tilsvarer TK 5. Ved Kyrtjønn er det beregnet at disse områdene, som har jordmasser i TK 5 og som er over akseptkriteriet på 1200 mg/kg, er ca 8000 m² Område øst Det ble påvist et blyinnhold på 1242 mg/kg i en prøve (5) øst for skytefeltet, i forbindelse med kartlegging av det generelle forurensingsomfanget rundt Kyrtjønn. Det er ikke funnet årsaken til blyinnholdet her og området ligger nær inntil Skråstadheia naturreservat. Siden blyinnholdet kun var litt over akseptkriteriet og flere prøver i området er under akseptkriteriet, vurderes det at omfanget er begrenset. Det er tatt litt få prøver i området, men det vurderes at området omfatter ca 500 m². En oversikt over størrelse på tiltaksområder og tiltaksmasser er oppsummert i tabell 5.3. En oversikt over tiltaksområdet er gitt i figur 5.3. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 44

45 Tabell 5.3: Oppsummering av størrelser av tiltaksområder og masser ved Kyrtjønn Tiltaksområde blyinnhold mg/kg Tiltaksområde blyinnhold > 2500 mg/kg Areal Dybde Volum (m²) (m) (m³) Lite område sør 250 0,25 63 Areal (m²) Dybde (m) Volum (m³) Sentrale deler av området , , Lite område øst 500 0, Sum Usikkerhet volum (+ 20 %) TOTAL: RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 45

46 Tiltaksområder 17 Tiltak > 2500 mg/kg Tiltak mg/kg Gimlemoen SØF - Kyrtjønn - Tiltaksområder b a Område med tiltak gjennomført Blyinnhold (mg/kg) Prøvepunkt (TK 2) (TK 3) (TK 4) (TK 5 lav) (TK 5 høy) >2500 farlig avfall m Vernet målskivemur Naturtype: Rik edelløvskog 17 Figur 5.3: Oversiktskart med tilstandsklasser bly og tiltaksområder ved skoleskytebanen ved Kyrtjønn 40 Område med tiltak gjennomført Prøvepunkt 28 Overflateprøve RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 46

47 6 Gjennomføring av tiltak 6.1 Spesielle forhold ved Kyrtjønn Ved Kyrtjønn er det påvist forurensing i områder som er svært utilgjengelige, som vil kreve store naturinngrep eller som ligger i område vurdert som viktig naturtype. Basert på dette er det anbefalt å ikke gjennomføre tiltak i alle områder ved Kyrtjønn som beskrevet i kapittel 5.3. Årsakene er gitt nedenfor, og basert på denne anbefalingen er det utarbeidet et revidert oversiktskart med tiltaksområder i figur 6.1 I tabell 6.1 er det tilsvarende beregnet revidert areal og volum Område sør Det ble påvist et blyinnhold på 1911 mg/kg i en prøve (35). Området er lokalisert nedenfor et høyt meter høyt stup, inntil en myr og er vanskelig tilgjengelig med anleggsmaskiner. For å komme til området med anleggsmaskiner, må det etableres en anleggsvei sør for den avsnørte delen av Kyrtjønn. Området er kupert, en bløt myr må forseres og mange trær må fjernes. Vannprøver i den avsnørte del av Kyrtjønn har vist nedadgående tendens og i var alle fire vannprøvene (se tabell 4.2) som ble tatt i prøvepunktet P3 under EcoSL grenseverdien på 7,2 µg/l. Det frarådes å gjennomføre tiltak i dette området, siden omfanget av blyforurensing er begrenset og siden blykonsentrasjonene i den avsnørte del av Kyrtjønn rett nedenfor er tilfredsstillende Sentrale deler av innslagsområdet Store deler av tiltaksområdene i de øverste og sentrale deler av skoleskytebanen er i svært utilgjengelige områder. Det anbefales derfor å ikke gjennomføre alle tiltak, selv med jordmasser med TK 5 og jordmasser som er farlig avfall her. Grunnlaget for anbefalingen er følgende: Tilgangen til området er svært vanskelig. En anleggsvei til toppen av området må antakelig etableres fra de nordvestlige deler av Kyrtjønn, og svært nære eller inne i naturreservatet. En eventuell anleggsvei vil få en høydeforskjell på nærmere 100 høydemeter og vil måtte være minst 500 meter lang. Dette vil føre til store naturinngrep. Selv om det etableres en anleggsvei til toppen av området, vil det likevel være svært vanskelig og nærmest umulig tilgang til alle tiltaksområder på grunn av mange stup og trange daler. Anleggsarbeid i bratte områder med stup og kampesteiner er risikofylt, og vil medføre omfattende sikkerhetstiltak for arbeidere. Prøvepunktet 44 er vurdert å ligge i et tiltaksområde, men er også lokalisert i de nordøstlige deler av en viktig naturtype. Det anbefales generelt å ikke gjennomføre tiltak i områder som er ansett som viktige naturtyper, selv om det i noen tilfeller nesten er uunngåelig Område øst Det ble påvist et blyinnhold på 1242 mg/kg i en prøve (5). Også her vil det måtte gjennomføres relativt store naturinngrep, og siden forurensingsomfanget er lite anbefales det å ikke gjennomføre tiltak her. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 47

48 Tabell 6.1: Oppsummering av størrelser av anbefalte tiltaksområder og masser ved Kyrtjønn Tiltaksområde blyinnhold mg/kg Tiltaksområde blyinnhold > 2500 mg/kg Sentrale deler av området Areal Dybde Volum Areal Dybde Volum (m²) (m) (m³) (m²) (m) (m³) , , Sum Usikkerhet volum (+ 20 %) TOTAL: RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 48

49 Tiltaksområder 17 Tiltak > 2500 mg/kg Tiltak mg/kg Gimlemoen SØF - Kyrtjønn - Anbefalte tiltaksområder b a Område med tiltak gjennomført Blyinnhold (mg/kg) Prøvepunkt (TK 2) (TK 3) (TK 4) (TK 5 lav) (TK 5 høy) >2500 farlig avfall m Vernet målskivemur 40 Område med tiltak gjennomført 38 Naturtype: Rik edelløvskog 17 Figur 6.1: Oversiktskart med tilstandsklasser bly og anbefalte tiltaksområder ved skoleskytebanen ved Kyrtjønn 39 Prøvepunkt 28 Overflateprøve RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 49

50 6.2 Anbefalte tiltak Anbefalte tiltak for leirduebanen Følgende tiltak er anbefalt: Oppgraving og fjerning av masser i angitte områder ved leirduebanen med forurensning som overskrider akseptkriteriet for bly (700 mg/kg). Det kan vurderes å benytte tiltaksgrense til 2500 mg/kg i myra rett foran standplass siden det er og vil være liten ferdsel av mennesker her og siden kriteriet for jordlevende organismer faller bort her. Dette må i så tilfelle godkjennes av forurensningsmyndighetene. Det skal fjernes jord i 10 cm dybder under eksisterende vegetasjon. I områder som er eksponert for direkte innskudd fra standplassen, skal gjenværende masse kontrolleres og det må eventuelt fjernes mer jord inntil akseptkriteriet er tilfredsstilt. Oppgraving og transport må utføres med fjernstyrte anleggsmaskiner på grunn av fare for eksplosive objekter. Dette medfører at bunnvegetasjon, røtter og annet organiske materiale vil bli innblandet i jordmassene, slik at det i volumberegningene er antatt at det til sammen fjernes 20 cm med jord, vegetasjon, røtter, torv etc. Faren for eksplosive objekter medfører at området må stenges for publikum i anleggsfasen og at det må etableres en sikkerhetssone rundt banen. Det må etableres et knuseverk på området, helst nord og innenfor tiltaksområdet. All oppgravd masse skal kjøres to ganger gjennom knuseverket for å få eventuelle eksplosiver til å gå av og gjøre jordmassene trygge for transport ut fra Gimlemoen. Oppgravde masser sorteres etter kategori farlig avfall og avfall med konsentrasjoner (TK 5) mellom akseptverdi og farlig avfall. Massene må leveres til godkjente mottaksanlegg. Sanerte områder som er kontrollert og under akseptkriteriet, tildekkes med rene jordmasser og eventuelt tilsåes i samråd med naturforvalter i Kristiansand kommune. Tykkelsen på tildekkingslag vil variere ut fra terrenghelning. Jordmassene må være dokumentert fri for frø og plantedeler fra svartelistede arter og må være i TK 1 med hensyn til miljøgifter. Det kan vurderes å ikke tildekke en del av fjellpartiene. Det må etableres avskjærende grøfter langs Slåttebekken på begge sider i tiltaksområdet så langt det praktisk mulig lar seg gjøre. Avskjært vann fra tiltaksområdet må ledes til fangdam under anleggsfasen for å redusere spredning av partikler, før vannet ledes til Slåttebekken. På grunn av den til tider store vannføringen i Slåttebekken, vurderes det som svært vanskelig å etablere og drifte fangdam i selve bekken. Fangdam eller siltskjørt i selve bekken kan muligens fungere i perioder med liten vannføring, og utførende entreprenør må uansett etablere en løsning som fungerer tilfredsstillende. Vannkvaliteten i resipientsystemet overvåkes før, under og etter at tiltak er gjennomført. Vannprøver skal tas oppstrøms i prøvepunktet P10 og nedstrøms P9. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 50

51 6.2.2 Anbefalte tiltak for pistolbanen Følgende tiltak er anbefalt: Oppgraving og fjerning av masser i angitte områder ved pistolbanen med forurensning som overskrider akseptkriteriet for bly (1200 mg/kg). Oppgravde masser sorteres etter kategori farlig avfall og avfall som har konsentrasjoner mellom akseptverdi og farlig avfall (TK 5). Massene må leveres til godkjente mottaksanlegg. Sanerte områder som er kontrollert og under akseptkriteriet, tildekkes med rene jordmasser og eventuelt tilsåes i samråd med naturforvalter i Kristiansand kommune. Tykkelsen på tildekkingslag vil variere ut fra terrenghelning. Jordmassene må være dokumentert fri for frø og plantedeler fra svartelistede arter og må være i TK 1 med hensyn til miljøgifter. Det kan vurderes å ikke tildekke en del fjellpartier. Det må etableres avskjærende grøfter langs nedre del av tiltaksområdet og før bekken på Sødalsmyra. Det eksisterer to dammer på begge sider av baneløpet som kan fungere som fangdammer for vann fra tiltaksområdet. Vannkvaliteten i resipientsystemet overvåkes før, under og etter at tiltak er gjennomført. Vannprøver skal tas oppstrøms og nedstrøms i hovedbekken i Sødalsmyra. Det er høy vannstand i Sødalsmyra på grunn av beverdammer. Bever bør fjernes og beverdammene bør rives før tiltaksperioden for å generelt senke vannstanden i området og dermed gjøre det enklere å utføre et tilfredsstillende tiltaksarbeid ved pistolbanen Anbefalte tiltak for skoleskytebanen ved Kyrtjønn Følgende tiltak er anbefalt: Oppgraving og fjerning av masser i angitte områder ved skoleskytebanen med forurensning som overskrider akseptkriteriet for bly (1200 mg/kg). I utgangspunktet bør all slik masse fjernes, men på grunn av en del spesielle forhold ved Kyrtjønn og som er gjennomgått i kapittel 6.1, så anbefales det å ikke fjerne alt. Oppgravde masser sorteres etter kategori farlig avfall og avfall som har konsentrasjoner mellom akseptverdi og farlig avfall (TK 5). Massene må leveres til godkjente mottaksanlegg. Sanerte områder som er kontrollert og under akseptkriteriet, tildekkes med rene jordmasser og eventuelt tilsåes i samråd med naturforvalter i Kristiansand kommune.. Tykkelsen på tildekkingslag vil variere ut fra terrenghelning. Jordmassene må være dokumentert fri for frø og plantedeler fra svartelistede arter og må være i TK 1 med hensyn til miljøgifter. Det kan vurderes å ikke tildekke en del fjellpartier. Det må etableres en fangdam i den eksisterende lille avsnørte del av Kyrtjønn, der bekkene ut fra tiltaksområdet renner til. Fangdammen må etableres med filterduk for tilbakeholdelse RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 51

52 av partikler i vannet, og det må etableres overløp i tilfelle ekstremnedbør. På den andre siden av grusveien må det i Kyrtjønn etableres et vel fungerende siltskjørt. Vannkvaliteten i resipientsystemet overvåkes før, under og etter at tiltak er gjennomført. Vannprøver skal tas innenfor og i fangdam, siltskjørt og i prøvepunktet P3B ut av Kyrtjønn. 6.3 Massedisponering Før gravearbeider startes opp vil miljøkonsulent foreta oppmerking i felt av områdene som omfattes av tiltaket. Oppmerkingen vil baseres på tiltaksområdene vist på kartene i denne rapporten og eventuell bedre avgrensing i felt med XRF. Det må avskoges i alle områder før det kan settes i gang med gravearbeid. Massen skal leveres godkjent mottak. Mottaket vil kunne stille krav til utlekkingstester samt målt innhold av totalt organisk karbon (TOC). Ut i fra den informasjonen som foreligger i dag, kan antakelig ingen masser fra Gimlemoen legges på deponi for farlig avfall i Norge. Dette skyldes høyt innhold av TOC. Disse massene må derfor leveres til godkjent deponi i utlandet. Det kan eventuelt gjennomføres utlekkingstester for å undersøke om jordmasser som er farlig avfall kan legges på et kategori 2 deponi i Norge. Dette må samkjøres med eier av deponi og forurensningsmyndighet. Jordmassene i TK 5 kan i utgangspunktet leveres til kategori 2 deponi da blykonsentrasjonene tilsvarer tilstandsklasse 5. Eier av deponi og forurensningsmyndighet kan kreve utlekkingstest selv om massene ikke er farlig avfall, men avfallsforskriften sier at man kun skal gjennomføre utlekkingstest hvis man vet eller har mistanke om innhold av farlig avfall. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 52

53 Tabell 6.1: Estimat på mengde masser som skal fjernes fra banene ved Gimlemoen SØF hvis det ikke gjennomføres tiltak i utilgjengelige områder ved Kyrtjønn Volum masser (m³) TK 5 ( mg/kg bly) Volum masser (m³) farlig avfall (> 2500 mg/kg bly) Total volum (m³) tiltaksmasser Leirduebanen Pistolbanen Kyrtjønn (anbefalte områder) TOTAL: Hvis forurensningsmyndighetene ikke godkjenner at forurensede jordmasser over akseptkriteriet blir liggende igjen i de mest utilgjengelige områdene ved Kyrtjønn, så blir mengden masser større. Dette er vist i tabell 6.2. Tabell 6.2: Estimat på mengde masser som skal fjernes fra banene ved Gimlemoen SØF hvis all masse over akseptkriteriet fjernes Volum masser (m³) TK 5 ( mg/kg bly) Volum masser (m³) farlig avfall (> 2500 mg/kg bly) Total volum (m³) tiltaksmasser Leirduebanen Pistolbanen Kyrtjønn TOTAL: Mellomlagring av masser Masser som skal fjernes vil kunne foreligge i to kategorier: Masser som overskrider grensen for farlig avfall og har høy TOC. Masser som overskrider akseptverdiene men ikke grensen for farlig avfall og har høy TOC. Det er forutsatt at det vil være behov for mellomlagring av forurenset masse Mellomlagring vil kunne skje på avsatt område etter nærmere anvisning. For å unngå forurensning skal lagerarealet være tildekket med duk som skiller forurenset masse fra naturlig grunn. Oppgravde masser skal tildekkes for å unngå spredning under nedbør. Det bygges voller rundt mellomlageret for å kontrollere overflateavrenning. Det bør også vurderes rensetiltak for avrenning fra mellomlageret. Dette kan være en fangdam med duk. For å unngå spredning av forurensninger i massene skal RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 53

54 det planlegges slik at mellomlagrede masser transporteres til sluttmottak så snart som mulig etter oppgraving. 6.5 Sikring, beredskap og kontrolltiltak Sikring og beredskap ved utgraving Entreprenøren forplikter å utarbeide en beredskapsplan som skal omfatte tiltak og varslingsrutiner dersom det skulle oppstå uforutsette påtreff av forurensninger i grunnen eller akutt fare for spredning av forurensning. Det må videre sørges for at graveområdet avskjermes for tredjeperson med skilting og sperreanordninger. Avrenning og støving i forbindelse med oppgraving bør unngås, eksempelvis ved direkte lasting og transport på lastebil. Lastebil bør være tildekket under transport for å forhindre spredning ved støving og avrenning fra lasteplanet. For å redusere risiko knyttet til partikkelspredning skal det etableres avskjærende grøfter, fangdammer og silskjørt som beskrevet ved de ulike banene. Massene vil fortrinnsvis bli transportert med lastebil til oppsamlingsplass for utskiping til mottak som har tillatelse til å motta massene. Forurensede masser transporteres på en slik måte at spill ikke kan skje under transport. Masser som kommer i kategorien farlig avfall må separeres og lagres for seg. Forurenset masse som mellomlagres skal holdes mest mulig tørr under oppgraving og transport. Det må etableres beredskap for tildekking av oppgravde masser dersom det er fare for spredning under nedbør. Ved sterk nedbør stoppes graveaktiviteten. Forurenset masse vil bli levert godkjent mottaksplass Kontroll med utgravd masse under og etter tiltaket Det vil bli benyttet XRF-instrument for løpende å påvise forurensning og for etterkontroll av resultatet. Dersom det blir påvist konsentrasjoner dypere ned enn først antatt, vil det bli gravd dypere. Kontrollen kan medføre at tiltaksområdene utvides eller eventuelt innsnevres. Måleresultatene med XRF i felt skal i utgangspunktet korrigeres i henhold til korreksjonsfaktorer ved omregning fra våte feltprøver til tørkede prøver. Ved leirduebanen ble det funnet en korreksjonsfaktor på x3,0 for jordprøver av vanlig skogsjord og x8,2 for jordprøver fra myrprøver. Måling med XRF i felt vil variere mye avhengig av vanninnholdet i prøvene, og det anbefales å tørke prøver og måle disse for så eventuelt korrigere mot feltmålinger. Et utvalg prøver må også sendes til laboratorium for å korrigere XRF-målingene. Hvis uforutsette situasjoner skulle oppstå, hvor det oppdages forurensede masser av en type som ikke tidligere er påvist i kartleggingen, skal massene sjekkes ut i henhold til utarbeidet sjekkliste, gitt i vedlegg A. For å bekrefte utført sjekk vil sjekklisten dateres og signeres av det personell som utførte sjekken. Ansvarlig person vil i slike situasjoner bli kontaktet umiddelbart. Uttak av supplerende kontrollprøver vil bli vurdert. Det skal også gjennomføres risikovurdering mht. spredning. Ved funn av mistenkelige objekter eller noe som kan mistenkes å være sprenglegemer, skal prosedyre i Vedlegg B følges. Ved etterkontroll skal det fortrinnsvis innenfor hvert graveområde der det er gjenværende masse utføres kontrollmålinger av overflaten med XRF i et rutemønster på 5x5 m eller for hver 25 m². RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 54

55 Hvis etterkontrollen med XRF ikke påviser konsentrasjoner over akseptverdien for bly, skal det som sluttkontroll i overflata på det ferdige området fortrinnsvis tas ut prøver for kjemisk analyse, minst 1 jordprøve i et rutemønster på 10x10 m eller pr. 100 m 2. Dette utføres for å verifisere måleresultater med XRF. Siden tiltaksområdene på Gimlemoen er store og mange, må det vurderes å benytte større rutemønstre i områder der man er noenlunde sikre på resultatene. For å kunne skille mellom farlig avfall og ordinært avfall utføres det kontroll av masser som fraktes bort ved at det tas 10 delprøver fra hvert billass, dvs. ca. hver 10 m 3. Delprøvene blandes til 1 prøve som måles med XRF, eventuelt analyseres, før massene transporteres ut av området eller til mellomlagerområdet. Kontrollen under og etter tiltaket skal utføres av personell med tilfredsstillende kompetanse. Det skal føres logg på følgende: Tidspunkt (dag) når masser blir transporter bort fra gravelokalitet eventuelt mellomlager Mengder (anslag m 3 ) Massenes tilstandsklasse Når uttransport finner sted og hvor massene leveres. Veiesedler skal tas vare på fra ekstern mottaksplass og gjelde som dokumentasjon ved sluttkontroll av leverte masser. Siden det blir store mengder masser, vil det antakelig bli hensiktsmessig å samle opp større volumer og gjennomføre transporten i en så kort tidsperiode som mulig. Dette må tilstrebes for å skåne publikum mest mulig, siden all transport vil måtte foregå på en populær turvei og som i tillegg passerer tett på en barnehage og gjennom et universitetsområde Kontroll av resipienten ved gjennomføring av tiltak Før tiltaket settes i gang skal det tas prøver av alle prøvepunkter nevnte tidligere. I tillegg skal det tas prøver ved prøvepunktene P5 (ut fra Sødalsmyra), P6 (innløp Øvre Jegersbergvann og P7 (utløp Øvre Jegersbergvann). Under sanering skal det tas regelmessige prøver av alle prøvepunkter nevnt tidligere, for å kontrollere at det ikke skjer en tydelig forverring av vannkvaliteten under saneringen. Dette utføres ved visuell kontroll og som dokumentasjon skal det tas prøve en gang hver uke i kontrollpunktene. Ved behov skal det utføres hasteanalyse (24 timer). Arbeidet skal stanses og miljøkonsulenten kontaktes dersom det skjer tydelig blakking av Kyrtjønn eller bekkevann og/eller konsentrasjonen av bly er > 5 ganger normalverdi, dvs. referanseverdi fra målinger før tiltak er påbegynt. Før tiltak igangsettes skal det utarbeides detaljert prosedyre for hva som skal gjøres ved uakseptable utslipp til resipienten Kvalifikasjoner Tiltaket skal gjennomføres av entreprenør av foretak som kan dokumentere at de har tilstrekkelig faglig kompetanse med tilsvarende opprydding av forurenset grunn. Kontrollen under og etter tiltaket skal utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 55

56 6.6 Overvåkning av resipienten etter gjennomføring av tiltaket For å kontrollere at tiltaket har vært tilstrekkelig og for å sikre at det ikke skal forekomme uventede konsentrasjonsøkninger i resipient, vil det gjennomføres overvåking og rapportering av resipientsystemet i et visst antall år etter at tiltaket er gjennomført. 6.7 Tilførsel av dekkmasser og revegetering I områder som er utsatt for terrenginngrep, enten ved kjøring eller hvor selve opprydding skjer vil det bli vurdert revegetering med egnede masser. Områder hvor forurenset jord er fjernet vurderes tildekt med ca. 0,25 m vekstjord. Jorden tilsåes eventuelt i samråd med naturforvalter i Kristiansand kommune. Det er ikke ønskelig at det skal komme et fritt vannspeil i myrområdet foran standplassen ved leirduebanen. Området skal rehabiliteres ved å tilkjøre rene masser for å fylle opp myren til gammelt overflatenivå etter fjerning av farlige avfallsmasser. I tillegg skal det tilføres rene torvmasser på toppen slik at myra kan revegeteres på en naturlig måte. Vekstjord og masser som tilføres området utenfra som dekkmasse skal være rene, dvs. at massene skal tilfredsstille normverdiene gitt i forurensningsforskriftens kapittel 2 vedlegg 1. Massene skal i utgangspunktet kontrolleres for hver 100 m 3 masser som tilføres området. En kontrollprøve består av 12 stikkprøver som blandes sammen. Kommer massene fra massetak med antatt rene masser utføres kontroll for hver 200 m 3 tilkjørte masser. Alle tilkjørte masser skal være fri for frø eller planterester fra svartelistede planter. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 56

57 7 Referanser /1/ Multiconsult 2004: Gimlemoen skytefelt - Grunnundersøkelser - Miljøtekniske vurderinger, Rapportnr /2/ Multiconsult 2006: Gimlemoen skytefelt - Grunnundersøkelser - Miljøtekniske vurderinger, Rapportnr /3/ Multiconsult 2007: Gimlemoen skytefelt - Risikovurdering og tiltaksplan, Rapportnr /4/ COWI/Forsvarsbygg 2011: Gimlemoen skyte- og øvingsfelt - Statusrapport - september Referanse Skifte: FB-SE-2010/34, referanse COWI: A RAP001, datert /5/ COWI/Forsvarsbygg 2013: Gimlemoen SØF, Miljøkartlegging og risikovurdering av leirduebane - november Referanse Skifte: FB-SE-2013/19, referanse COWI: A RAP002. /6/ COWI/Forsvarsbygg 2013: Gimlemoen SØF, Miljøkartlegging og risikovurdering av pistolbane - november Referanse Skifte: FB-SE-2013/19, referanse COWI: A RAP003. /7/ COWI/Forsvarsbygg 2013: Gimlemoen SØF, Miljøkartlegging og risikovurdering av Kyrtjønn - november Referanse Skifte: FB-SE-2013/19, referanse COWI: A RAP004. /8/ FFI og UMB 2013: Undersøkelse av ørret fra Gimlemoen skyte- og øvingsfelt. Rapport under utarbeidelse av Forsvarets forskningsinstitutt og Universitet for miljø og biovitenskap. /9/ BioFokus 2013: Naturverdier i tre delområder på Gimlemoen skyte- og øvingsfelt, Kristiansand kommune. BioFokus-rapport Stiftelsen BioFokus, Oslo. /10/ Bioforsk 2013: Vannovervåking ved nedlagte skyte- og øvingsfelt Rapport Bioforsk, SE 2012/08, 119s. /11/ Miljødirektoratet: Naturbase /12/ Miljødirektoratet 1997: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, TA 97:04. /13/ Miljødirektoratet 1997: Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Rapport Klima- og forurensningsdirektoratet. TA 1468/1997, 31s. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 57

58 /14/ FFI 2010: FFI-rapport 2010/00116: Veileder for undersøkelse, risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og øvingsfelt med senere supplement. Akseptkriterier i LNFområder. 3s. /15/ Lovdata 2006: Forskrift om rammer for vannforvaltning. FOR nr /16/ Miljødirektoratet 2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Rapport Klimaog forurensningsdirektoratet. TA 2553/2009, 27s. /17/ Lovdata: Kapittel 2 i Forurensningsskriften /18/ Miljødirektoratet 1999: Risikovurdering av forurenset grunn. Rapport Statens forurensingstilsyn Veileder 99:01 med tilhørende regneark TA 1629/99, 103 s. /19/ Bioforsk 2011: Økotoksikologisk karakterisering av forurenset jord fra Steinkjærsannan skyte- og øvingsfelt. Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 138/2011. Bioforsk. /20/ Wei Luo, Rudo A. Verweij, Cornelis A.M. van Gestel 2013: Determining the bioavailability and toxicityt of lead contamination to earthworms requires a combination of physiocochemical and biological methods. Environmental Pollution 185 (2014). 9 s. RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 58

59 RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 59

60 VEDLEGG B RAP005 Tiltaksplan leirduebane pistolbane Kyrtjønn - Gimlemoen SØF.docx 60