Ulven Leir, Os kommune Tiltaksplan for forurenset grunn

Transkript

1 COWI Ulven Leir, Os kommune for forurenset grunn FBSE-2011/26

2 Dokumentinformasjon Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver Konsulentreferanse og rapportnr. Dato: Versjon: for forurenset grunn Forsvarsbygg Skifte Eiendom Toril Giske COWI AS, o.nr Totalt antall sider Antall vedlegg: Tilgjengelighet: Ugradert Sammendrag: Det ble våren 2011 utført en miljøteknisk grunnundersøkelse av skyte- og øvingsfelt i tilknytning til Ulven leir. Resultatene av denne undersøkelsen er beskrevet i egen rapport. en baserer seg på resultatene av den miljøtekniske grunnundersøkelsen og påfølgende risikovurdering i forhold til fremtidig bruk av områdene. Resultatet av risikovurderingen viser at man kan la blykonsentrasjoner opp til tilstandsklasse 4 ligge igjen. Estimat av mengder masser som skal fjernes fra bane 17 og stridsløypa er på ca 5380 m 3. Emneord: skyte og øvingsfelt, forurenset grunn, tiltaksplan, sanering Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Navn Navn. Navn Kontaktinformasjon konsulent: Elisabeth Nesse COWI AS Solheimsgaten Bergen Tlf: , epost: elne@cowi.no Foto forside: Stridsløypa sett fra starten på stien Skifte Eiendom 2

3 Skifte Eiendom 3

4 Forord COWI AS har etter oppdrag for Forsvarsbygg, Skifte Eiendom, utarbeidet en tiltaksplan for miljøsanering av to skytebaner i forbindelse med Ulven Leir, Os kommune. Det ble våren 2011 utført en miljøkartlegging av tre skytebaner, hvor bane 17 og 18 ligger utenfor leirområdet, mens stridsløypa går i bratt terreng inne i leiren. Risikovurdering av blykonsentrasjoner funnet ved skytebanene viser at det er behov for å gjennomføre tiltak ved bane 17 og stridsløypa, mens bane 18 kunne friskmeldes. Resultatet av kartleggingen, med risikovurderinger, er presentert i egen rapport "Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering" COWI, I forbindelse med at bane 17, 18 og stridsløypa skal tilbakeføres til annen arealbruk er det utarbeidet en tiltaksplan ihht. kap. 2 i forurensningsforskriften Skifte Eiendom 4

5 Innhold Innledning... 6 Områdebeskrivelse... 6 Topografi... 7 Berggrunn og løsmasser... 7 Flora og fauna... 8 Nedbør og avrenning Grunnvann Gjennomførte undersøkelser Risikovurdering Helsebasert vurdering Samlet vurdering Beskrivelse av behov for tiltak Stridsløypa Bane Massedisponering Kontroll under og etter tiltak Mellomlagring av masser Tilførsel av dekkmasser Revegetering Stridsløypa Bane Referanser Vedlegg Vedlegg A: Sjekkliste for utført sjekk av masser ved oppgraving av masser Skifte Eiendom 5

6 Innledning Områdebeskrivelse Ulven Leir ligger ca 6 km nordvest for Osøyro, kommunesenteret i Os kommune, og ca 22 km sør for Bergen sentrum. Geografisk plassering, med avmerkede områder som inngår i denne grunnundersøkelsen er vist i fig. 1. Bane 17 Bane 18 Stridsløype Fig. 1. Oversiktskart som viser lokalisering av Ulven leir, med avmerkede skytefelt. Det er tre baner som inngår i denne undersøkelsen, se figur 1, hvor stridsløypen ligger innenfor Ulven leir sitt område og bane 17 og 18 ligger nordvest for leirområdet. Bane 17 var en feltskytebane med anlegg for både bevegelige mål og faste målskiver. Det er usikkert når banen ble tatt i bruk, men det har ikke vært aktivitet på banen siden slutten av 1990-tallet. Bane 18 har ikke hatt faste målskiver og det er ingen spor etter skive- eller kulefangervoller. Eneste synlige spor etter aktivitet på området er at det er opparbeidet en standplass rett ved Lyseklostervegen. Banen var i drift i perioden ca Stridsløypen, som ligger inne i Ulven leir, ligger i bratt terreng hvor det er synlige rester etter betongkonstruksjoner for bevegelige mål i skråningen langs en sti. Stridsløypa var sist i bruk i For mer detaljerte beskrivelser av banene vises det til spesifikk omtale senere i rapporten Skifte Eiendom 6

7 Topografi Bane 17 Standplassen ligger på en høyde vest for Åsenvatnet, 68 m.o.h., og det har blitt skutt over vannet mot øst hvor det har vært plassert ulike målarrangementer oppover i lia. Nederst ved vannet er det en betongmur der det er en skinne hvor det har vært montert bevegelige mål. Lenger oppover i lia står det igjen betongkonstruksjoner hvor det også har vært montert målarrangementer i flere høydenivåer. De øverste betongkonstruksjonene står på mellom m.o.h. Bane 18 Standplassen ligger rett ved Lyseklostervegen og det er skutt mot sørvest. Det har ikke vært noen faste målarrangementer på området. Det er kun skutt mot midlertidige mål som har blitt tatt ned mellom hver gang det har foregått skyteaktiviteter på området. Standplass og baneløpet er en flat myr som ligger på mellom m.o.h. og målene har blitt satt opp langs en bratt skråning i sørvest som stiger rett opp til hele 160 m.o.h. Eneste synlige spor i terrenget etter skyteaktiviteter er at det er opparbeidet en standplass, grusfylling i myra, langs Lyseklostervegen. Stridsløype Stridsløypa ligger inne i Ulven Leir, nordøst for bygningsmassen. Starten på løypa ligger på ca 60 m.o.h. og løypa går oppover i nordøstlig retning i en liten dal med bratte sider. Siste bevegelige mål ligger ca 70 m.o.h. Skytingen har foregått fra stien, oppover i terrenget mot begge sider, dvs. mot nordvest og sørøst. Det står igjen rester etter totalt 5 målarrangementer langs stien. Berggrunn og løsmasser Bane 17 og 18 Underliggende berggrunn i området der bane 17 og 18 ligger er karakterisert som delvis lagdelt gabbro. I følge NGU sitt løsmassekart, figur 2, er det et tynt morenelag i området hvor banene ligger. Kulefangervollene på bane 17 har et relativt tykt lag av homogen sand og grus hvor det kun stedvis er etablert et vegetasjonsdekke. Bane 18 ligger i hovedsak på myr, til dels svært fuktig med torvmose og noe lyng som gjør at organisk masse kan påtreffes på relativ stor dybde. Myra er så liten at den ikke er markert på løsmassekartet. Stridsløypa Stridsløypa ligger i et område hvor berggrunnen består av tonalitt, "kvartsøyegneis", med stedvis kvartsdioritt. Løsmassene som påtreffes vil også her være tynne lag med morene over bart fjell. I dalen hvor stridsløypa går så er det en del blokkstein, istransportert, med et tynt løsmassedekke over. Det kan se ut for at dekningsvollene består av tilkjørt/opparbeidede løsmasser. Kulefangerne rett bak målarrangementene består av tilkjørt grov sand Skifte Eiendom 7

8 Fig. 2: Løsmassekart ( Flora og fauna Det ble gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold i og rundt Ulven Leir i Kartleggingen er gjort etter metodikk gitt i håndbøker fra Direktorat for naturforvaltning. Sjøbøelva ligger utenfor Ulven Leir, men mottar avrenning fra Åsenvatnet. Bane 17 og 18 ligger innenfor nedbørsfeltet til Åsenvatnet. Det er knyttet størst interesse til vassdraget fra utløpet til Åsenvatnet til der hvor elva svinger mot sørvest, se figur 3. Strekningen er på ca 1400 meter og går delvis gjennom myrlandskap, med delvis tett vegetasjon langs bredden, ellers i åpen myr. Området langs elva er definert som naturtype "viktig bekkedrag" og er verdisatt til A, svært viktig. Det er påvist kongeøyestikker (Sjelden) og muligens torvlibelle (Sjelden) i bekkedraget. Ellers er det funnet hele 7 vannymfearter og 11 libellearter (BM-rapport nr ) Skifte Eiendom 8

9 Sjøbøelva Bane 17 Bane 18 Figur 3: Sjøbøelva, avmerket med tykk blå strek, definert som viktig bekkedrag med rødlistearter. Bane 17 og 18 ligger innenfor nedbørsfeltet til Sjøbøelva Det er gitt følgende forvaltningsråd i rapporten fra 2002: "God vannkvalitet og intakt kantvegetasjon er de viktigste forutsetninger for å bevare den rike vannfaunaen. Forsvaret må ikke drive aktiviteter i Åsenvatnets nedbørfelt som kan påvirke vannkvaliteten i negativ retning. Eksempler på slike aktivteter er kjøring i terrenget, stillingsutbygging, sprengning eller skyting. I neste omgang kan dette forurense vassdraget med jordmasser (for eksempel under regnflom) og med tungmetaller, olje, drivstoff og kjemikalier." (BM-rapport nr ). Stridsløypa som ligger inne i leiren ligger i en skråning hvor hoveddelen av løypa går oppover en sti i et eldre hogstfelt. Omkringliggende terreng er dekket med plantet gran, iblandet edelløvskog og noe furu Skifte Eiendom 9

10 Nedbør og avrenning Bane 17 Nedbørsfeltet til bane 17 er et stort område på vestsiden av Skogafjell, 300 m.o.h. All nedbør i dette området vil renne av på overflaten, ned gjennom bakterrenget og gjennom kulefangervollene før det renner ut i Åsenvatnet. Det er en tydelig flombekk som går nedover hele åssiden mot vannet. Denne bekken har både vært fylt med vann (snøsmeltingsperioden) og vært tørrlagt ved feltarbeid og befaringer i området. Bane 18 Ligger innenfor nedbørsfeltet til nordøstsiden av Ulvenfjellet. Det er ingen helårsbekker som har innløp til myra. Det går en bekk nordover fra myra, under Lyseklostervegen, som har utløp helt sør i Åsenvatnet. Stridsløypa Stridsløypa ligger i bratt terreng ved foten av Skogafjell og følger en dal oppover i terrenget. Avrenning fra et relativt stort nedbørsfelt vil derfor naturlig følge bekken i dalsøkket nedover langs hele stridsløypa. For å unngå for mye vann langs stien er bekken lagt i rør og ledes inn på en kum nedenfor standplass. Lokal avrenning fra skytefeltet vil renne av på overflaten og ledes ned i den samme kummen som bekken ledes inn på. Som følge av tynt løsmassedekke vil det være liten/ingen infiltrasjon i grunnen. Grunnvann Det eksisterer ingen brønner som benyttes til vannforsyning i eller i nærheten av noen av skytefeltene. Skivevollen på bane 17 er bratt, med sand/gruslag over fast fjell og det vil ikke være noe grunnvannsspeil av betydning under løsmassene. Vann som infiltrerer ned i grunnen vil raskt transporteres ned til Åsenvatnet. Stridsløypa har et lag med blokkstein over fast fjell, med et tynt løsmassedekke. Det vil også her være lite vann som infiltrerer ned i grunnen. For bane 18 står vannspeilet i overflaten på myra. Alt vann fra myra vil renne av på overflaten via en bekk nordover til Åsenvatnet Skifte Eiendom 10

11 Gjennomførte undersøkelser Kartleggingen av grunnen er utført som en kombinasjon av feltmålinger av metallkonsentrasjoner med håndholdt XRF og kjemiske analyser i laboratorium. Det ble tatt sedimentprøver fra Åsenvatnet som mottar avrenning fra både bane 17 og 18 og det ble tatt porevannsprøver fra baneløpet til bane 18. Skifte Eiendom har over en lengre tidsperiode tatt vannprøver fra utløpet til en bekk som renner gjennom kulefangervollene til bane 17. Kartleggingen har omfattet to skytebaner og en stridsløype. Det er tatt prøver fra standplasser, baneløp, dekning- og kulefangervoller i tillegg til bakterreng. Risikovurdering utført med grunnlag i analyseresultater og XRF-målinger viser at det ikke vil være behov for å gjennomføre tiltak ved bane 18, slik denne tiltaksplanen omfatter kun bane 17 og stridsløypa. Tabell 1-3 viser sammenstilling av kjemiske analyseresultater og målinger utført med XRF i felt fra bane 17 og stridsløypa. Tabell 4 viser analyseresultater for sedimenter fra Åsenvatnet, mens tabell 5 viser analyseresultater fra vannprøver tatt av Skifte eiendom ved kulefangervollene ved bane 17. Figur 1-2 viser alle målepunktene som inngikk i undersøkelsen for jord. Hvert prøvepunkt er klassifisert med fargeangivelse tilsvarende fargekodene i Klifs klassifiseringssystem gitt i veileder 2553/2009, helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, se tabell 6. Klassifiseringssystemet går opp til tilstandsklasse 5 (rød farge). Det er her lagt inn en egen farge, lilla, for konsentrasjoner som tilsvarer farlig avfall, > tilstandsklasse Skifte Eiendom 11

12 Prøve Pb_XRF Pb_lab Zn_XRF Zn_lab Cu_XRF Cu_lab Sb_XRF Sb_lab TOC TS 17-nov-Prøve ,10 69,3 17-nov-Prøve , ,03 74,7 17-nov-Prøve , ,58 81,7 17-nov-Prøve , ,08 83,8 ag-ulv-17-sv , ,03 77,6 ag-ulv-17-sv , ,74 75,5 ag-ulv-17-sv ,7 44 7,37 1,92 81,7 ag-ulv-17-sv-04 31, ,8 0,77 9,22 78,2 ag-ulv-17-sv , ,7 20,3 93,2 99,2 47,2 47,8 3,18 86,4 ag-ulv-17-kf ,6 i.p. 104,2 i.p. ag-ulv-17-kf ,6 126,2 98,8 ag-ulv-17-kf ,1 174,5 87,3 ag-ulv-17-kf ,4 19,4 211, , ,48 84,8 ag-ulv-17-kf ,3 156,3 220,3 ag-ulv-17-kf ag-ulv-17-kf ag-ulv-17-kf , , , ,41 78,5 ag-ulv-17-kf ,6 11,3 76,1 33,1 ag-ulv-17-kf ,7 164,6 48,7 ag-ulv-17-kf ,6 24,5 67,3 32,1 ag-ulv-17-kf ,7 132 i.p. 14,2 77,2 47,4 i.p. 4,24 5,12 84,6 ag-ulv-17-kf i.p. 235, ag-ulv-17-kf , ,25 20,1 82,13 69,8 i.p. 16,5 2,00 87,4 ag-ulv-17-v , , , i.p. 67,1 0,81 89,8 ag-ulv-17-v ,61 231,7 87,21 ag-ulv-17-v ,18 197,2 193,7 ag-ulv-17-v-25 95, ,63 17,9 66, ,7 8,74 0,70 91,9 ag-ulv-17-v , ,69 15,8 109, , ,46 86,2 ag-ulv-17-v ,9 16, ,06 ag-ulv-17-v-26 89,67 25,08 52,36 46,05 ag-ulv-17-v ,9 12,64 78,41 29,51 ag-ulv-17-kf ,2 i.p. 73,38 44,65 ag-ulv-17-kf ,8 i.p. 71,73 i.p. ag-ulv-17-kf ,35 87,23 58,54 ag-ulv-17-kf ,58 114,8 58,12 ag-ulv-17-kf ,38 131,5 95,05 ag-ulv-17-kf ,56 206,1 207,0 ag-ulv-17-kf ,9 i.p. 107,8 173,2 ag-ulv-17-kf ,8 18,74 126,7 25,61 Tabell 1: Bane 17, sammenstilling av labresultater og feltmålinger med XRF. Metaller er oppgitt i mg/kg TS, TOC og TS i % (i.p.= ikke påvist) Skifte Eiendom 12

13 Prøve Pb_XRF Pb_lab Zn_XRF Zn_lab Cu_XRF Cu_lab Sb_XRF Sb_lab TOC TS ag-ulv-17-kf ,9 17,96 142,2 i.p. ag-ulv-17-kf ,5 12,41 58,00 i.p. ag ulv 17 kf ,2 i.p. 44,92 i.p. ag ulv 17 kf ,6 10,77 66,22 i.p. ag ulv 17 kf ,8 16,38 88,83 31,12 ag ulv 17 kf ,9 i.p. 74,91 i.p. ag ulv 17 kf ,82 148,2 27,38 ag ulv 17 kf ,50 165,5 47,1 ag ulv 17 kf ,42 133,1 52,84 ag ulv 17 kf ,72 188,4 i.p. ag ulv 17 kf ,2 23,61 94,17 i.p. ag ulv 17 kf ,9 14,36 146,6 i.p. ag ulv 17 kf ,37 17,33 53,07 i.p. ulv , ,46 15,5 44,57 32,3 i.p. 9,27 2,79 88,8 ulv ,3 13,97 53,04 i.p. ulv ,41 i.p. 43,53 i.p. ulv ,3 i.p. 97,89 i.p. ulv ,4 i.p. 121,0 44,12 ulv ,0 i.p. 124,4 52,09 ulv i.p. 14,6 182, , ,55 75,3 ulv ,2 i.p. 89,95 i.p. ulv , ,4 16,1 87, i.p. 39,2 2,87 81 ulv i.p. 185,7 132,7 ulv ,78 136,4 i.p. ulv , ,01 19,4 43,47 38,8 i.p. 10,4 10,9 41,5 ulv ,1 11,79 23,95 i.p. ulv i.p. 38,1 215, , ,29 49,2 ulv ,7 16,89 23,58 i.p. ulv ,9 21,11 44,76 i.p. ulv ,32 22,73 31,42 i.p. ulv ,3 i.p. 16,11 i.p. ulv , , , i.p. 33,9 39,9 17,2 ulv ,90 i.p. i.p. i.p. ulv ,10 17,80 25,98 i.p. ulv ,9 i.p. 44,39 i.p. ulv ,06 37,8 i.p. 12,9 36,18 31,3 i.p. 3,64 2,29 80,3 ulv-sp ,45 45,49 74,65 i.p. ulv-sp17-02 i.p. 82,00 66,92 i.p. ulv-sp17-03 i.p. 27,36 33,28 i.p. Tabell 2: Bane 17, sammenstilling av labresultater og feltmålinger med XRF. Metaller er oppgitt i mg/kg TS, TOC og TS i % (i.p.= ikke påvist) Skifte Eiendom 13

14 Prøve Pb_XRF Pb_lab Zn_XRF Zn_lab Cu_XRF Cu_lab Sb_XRF Sb_lab TOC TS sti-1 i.p. 36,72 52,00 i.p. sti-2d 28, , , i.p. 4,64 1,01 92,8 sti-3 61,23 95,90 124,7 i.p. sti-4 46,42 i.p. 84,68 i.p. dv1 188,9 19,77 89,77 i.p. dv-2 72, ,56 66,4 152,3 242 i.p. 9,24 4,48 77 dv-3 39, ,46 32,5 59, i.p. 22,2 5,91 71,6 dv5 275,6 19,15 85,04 i.p. kf-1 446,4 22,36 106,0 83,13 kf-2d ,12 42,5 256, , ,95 89,7 kf-3 833,5 26,23 117,2 70,43 kf ,59 291,1 301,5 kf ,83 80,7 460,9 910 i.p ,22 59,5 bt-2a ,43 67,5 512, , ,6 57,4 bt-2b ,22 150,6 i.p. bt-2c 944,7 24,98 127,9 i.p. bt-2d 232,5 9,99 65,47 i.p. bt ,1 74,88 34,77 i.p. bt i.p. 499,1 33,44 bt ,4 16,00 75,08 i.p. bt , ,21 83,5 122,8 527 i.p ,1 bt-14 67,10 14,12 i.p. i.p. bt ,0 13,08 22,44 i.p. bt-16 18,66 46,40 i.p. 20,3 i.p. 15,4 i.p. 0,85 5,92 62,9 bt-17 33,53 71,20 38,22 25,5 221,5 18,1 i.p. 3,32 6,1 60,7 Tabell 3: Stridsløypa, sammenstilling av labresultater og feltmålinger med XRF. Metaller er oppgitt i mg/kg TS, TOC og TS i % (i.p.= ikke påvist). Cu Pb Zn Sb ph TS TOC Sediment 1 63, ,97 6,1 10,3 23,5 Sediment ,7 25,8 0,36 6,6 26,8 8,58 Sediment 3 91, , ,6 46,2 5,34 Sediment 4 18,7 48,3 39,7 1,1 6,5 11,9 32,9 Tabell 4: Analyseresultater sedimenter, Åsenvatnet. Metallkonsentrasjonene er oppgitt i mg/kgts, TS og TOC i % Skifte Eiendom 14

15 EcoSL TOC (mg/l) 3,7 5,1 8,3 7,0 2,3 5,0 ph 6,7 7,0 6,9 6,1 6,8 7,0 Cu (µg/l) 5,9 4,1 6,8 11,0 5,4 12,0 3,0 Pb (µg/l) 23,0 16,3 16,2 29,2 6,5 20,3 2,5* Zn (µg/l) 6,4 3,7 6,0 9,8 4,0 10,0 50,0 Sb (µg/l) 9,5 3,6 4,9 5,3 2,7 16,0 5,0 Tabell 5: Analyseresultater fra bekken som drenerer ut i Åsenvatnet, (* LBRL), utført av Skifte eiendom. Tilstandsklasse Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Farlig avfall Tabell 6: Tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/ Skifte Eiendom 15

16 Figur 1: Illustrasjon av tilstandsklasser i måle- og prøvepunkter på bane Skifte Eiendom 16

17 Figur 2: Illustrasjon av tilstandsklasser i måle- og prøvepunkter på stridsløypa Skifte Eiendom 17

18 Risikovurdering Helsebasert vurdering Undersøkelsen har påvist at store deler av bane 17 og stridsløypa har jord som overskrider normverdiene i kap. 2 i forurensningsforskriften, dvs tilstandsklasse 1, se figur 1 og 2. Dette innebærer at det var nødvendig å utføre en stedsspesifikk risikovurdering i tilknytning til de arealbrukskategorier som er aktuelle for skytefeltene. Risikovurderingen er utført ved å sammenligne resultater av målinger og analyser med aktuelle tilstandsklasser og akseptkriteriene for disse slik de er angitt i Klifs Veileder 2553/2009, samt kriterier utarbeidet av Forsvarsbygg for skytebaner der 2553/2009 ikke har relevante kriterier. Selv om stridsløypa ligger innenfor leirområdet og området er stengt for allmenn ferdsel vil den her defineres, som bane 17, som LNF-område. Det er lagt følgende føringer for risikovurdering i forhold til fremtidig arealbruk av området: Hele området med skivevoller og kulefangervoller øst for Åsenvatnet skal ryddes opp slik at LNF-kriteriet overholdes (bly< 700 mg/kg TS) På stridsløypa skal det ryddes i vifteform bak hver av de 5 skivevollene slik at både kulefangerne og bakterrenget ryddes opp slik at LNF-kriteriet overholdes (bly<700 mg/kg TS) Følgende miljømål er definert for LNF-områdene: 1. Det skal ikke medføre helsefare å utøve friluftsliv på området 2. Fugler og dyr i området skal ikke bli negativt påvirket av forurensning som er påvist. 3. Forurensning skal ikke spres til resipienter eller til andre mer sensitive arealer og biotoper i et omfang som medfører skadelig belastning. 4. Overflatevann skal ha god økologisk og kjemisk tilstand. I Klifs veileder 2553/2009 er det ikke angitt akseptkriterier for antimon, og LNF-områder inngår heller ikke i systemet. Vi har derfor valgt å delvis benytte det systemet som praktiseres av Forsvarsbygg for skytebaner. For lav eksponeringsgrad i LNF-områder har Forsvarbygg lagt til grunn at en person besøker områdene 120 dager i året, 2 timer pr dag. I risikovurderingene som er brukt for områdene i denne tiltaksplanen er det lagt til grunn 200 dager i året, 2 timer pr dag. Samlet vurdering Risikovurderingen tar utgangspunkt i at det er konsentrasjonene av bly som er bestemmende for oppryddingen. Maksimal verdi som kan aksepteres er 720 mg/kgts ved både bane 17 og ved stridsløypa. For å sikre at man oppnår akseptable konsentrasjoner i bekken som renner gjennom tiltaksområdet til bane 17 bør man fjerne masser innenfor hele det avmerkede området på figur 3, selv om det punktvis er masser som tilfredsstiller kravene til blykonsentrasjoner i gjenværende masser. I undersøkelsen av bane 17 viste det seg å være god sammenheng mellom labanalyser og XRFmålinger. Regresjonen viste at bly målt i laboratorium var en faktor på 1,2 høyere enn feltmålinger utført med XRF. Det bør derfor brukes en korreksjonsfaktor på 1,2 under avgrensning og oppfølging av tiltak ved bane 17, men med tett oppfølging av laboratorieanalyser i kontrollfasen. Det var ingen like klar sammenheng mellom labanalyser og XRF-målinger ved stridsløypa. Her er det derfor svært viktig med oppfølging av laboratorieanalyser i kontrollfasen Skifte Eiendom 18

19 Beskrivelse av behov for tiltak Stridsløypa Det ble påvist høye blykonsentrasjoner i kulefangerne/bakterrenget til alle de 5 målarrangementene i løypa. Flere steder var konsentrasjonene over grensen for farlig avfall. Det antas at arealene som er påvirket av skyteaktivitetene ligger i vifteform bak hvert av målarrangementene. Anbefalt tiltak: Det bør fjernes masse ned til blokkstein/fast fjell i en vifteform bak alle målarrangementene. Det er et tynt lag med løsmasse over/mellom blokksteinene som må fjernes. Grovt anslag av tykkelse er at den varierer mellom 0-30 cm Estimert tiltaksareal blir på totalt 1000 m 2. Antatt gjennomsnittlig tykkelse på laget med masser som bør fjernes er på ca 20 cm. Totale mengder forurenset jord som ikke tilfredsstiller akseptkriteriet og må fjernes blir da på ca 200 m 3. Bane 17 Standplass Massenes tilstand er tilfredsstillende og ingen masser må fjernes grunnet forurensning. Det var en del tomhylser igjen på standplass. Disse bør samles sammen og leveres til godkjent mottak. Baneløp Det ble her skutt over Åsenvatnet. Sedimentene nærmest skivevollene på østsiden av vannet er forurenset og bør graves opp, avvannes og leveres til godkjent mottak. Skivevoller og kulefangervoller Som følge av at det er lite vegetasjon og at løsmassene stadig eroderes nedover siden antas det at ovenfor skogsveien som deler området i to må alt av løsmasser ned til fast fjell fjernes. I området mellom Åsenvatnet og skogsveien bør det i første omgang graves av et lag på ca 2 meters tykkelse som fjernes. Anbefalt tiltaksområde er avmerket i figur 3. De forurensede massene må leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Det står igjen betongkonstruksjoner i terrenget som har fungert som fundament for målskiver, da både fastmonterte og bevegelig mål. Alle disse konstruksjonene skal fjernes. Betongen, som er ubehandlet kan knuses ned og eventuell armering tas ut. Alt avfallet som da genereres leveres til godkjent mottak. Eksempel på betongkonstruksjonene for fastmonterte mål vises i figur 4. Bakterreng Bakterrenget er meget bratt og det er begrenset løsmassetykkelse. Det er ingen synlige stier her og siden terrenget er så ulendt antas det at det er ingen grunn til at mennesker skal oppholde seg her. Det er observert blykonsentrasjon tilsvarende tilstandsklasse 5 som en enkelt hot spot, men gjennomsnittlig konsentrasjon i bakterrenget ligger innenfor tilstandsklasse 3. Det anbefales derfor ikke at det gjennomføres tiltak i bakterreng. Anbefalte tiltak: Masser fjernes helt inn til fjell på oppsiden av skogsveien som går gjennom kulefangervollene. Gjennomsnittlig tykkelse på massene er på 1,5 meter. I området mellom Åsenvatnet og skogsveien bør det i første omgang graves av et lag på ca 2 meters tykkelse som fjernes. Dette inkluderer også selve skogsveien hvor det må fjernes et lag på ca 2 meters tykkelse. Miljøkontroll underveis med håndholdt XRF vil vise om dette er tilstrekkelig, eller om det må graves av et tykkere lag med masser. Estimert tiltaksareal er på totalt 2900 m 2. Antatt volum av forurensede masser som ikke tilfredsstiller aksepkriteriet er på ca 5075 m Skifte Eiendom 19

20 Figur 3: Avmerket tiltaksområde for bane Skifte Eiendom 20

21 Sedimenter langs strandkanten utenfor tiltaksområdet på land bør også fjernes. Her anbefales det at man fjerner et lag på ca 1 meter tykkelse og at man graver av masse ca 3 meter ut i vatnet. Strandlinjen her er på ca 35 meter. Dette gir et volum på forurensede masser på totalt 105 m 3 (våtvolum). Disse massene bør avvannes kontrollert for å hindre spredning av forurensede partikler ut i Åsenvatnet igjen. De avvannede massene leveres godkjent mottak. Betongkonstruksjoner, både for bevegelige mål og fastmonterte målskiver skal fjernes. Parallelt ved Åsenvatnet, ca 5 meter fra strandlinjen, er det en betongmur hvor det er påmontert en jernbaneskinne for bevegelige mål. Denne muren er mellom 35 og 40 meter lang. Betongen skal knuses ned, armering fjernes og fraksjonene leveres til godkjent mottak. Innenfor tiltaksområdet, ovenfor skogsveien er det ca 10 enkelte betongkonstruksjoner, se figur 4, som skal fjernes. Betnongen knuses ned, armering fjernes og fraksjonene leveres til godkjent mottak. Figur 4: Eksempel på betongkonstruksjon som står igjen i terrenget som skal fjernes under miljøsaneringen av området ved bane Skifte Eiendom 21

22 Massedisponering Før gravearbeider starter opp vil miljøkonsulent foreta oppmerking i felt av områdene som omfattes av tiltaket. Oppmerkingen vil baseres på tiltaksområdene vist på kart i denne rapporten og stikkprøver tatt i felt med XRF. Totale mengder masser som skal fjernes er estimert til ca 5380 m 3, slik det fremgår av tabell 7. Bane Jord Sedimenter Sum Bane Stridsløypa Totalt 5380 Tabell 7: Estimat på mengde masser som skal fjernes Jordmassene vil fortrinnsvis bli transportert direkte til mottak som har tillatelse til å motta denne typen masser. Forurensede masser må transporteres på en slik måte at søl ikke kan skje under transport. Man må være oppmerksom på at noe av massevolumet defineres som farlig avfall. Det er ikke utført utlekkingstest på massene. Masser som kommer i kategorien farlig avfall må separeres og transporteres (evt mellomlagres) for seg. Forurenset masse skal holdes mest mulig tørr under oppgraving og transport. Det må etableres beredskap for tildekking av oppgravde masser dersom det er fare for spredning under nedbør. Ved kraftig nedbør stoppes graveaktiviteten. Sedimentene må avvannes lokalt, før de transporteres som forurensede jordmasser til godkjent mottak. Forurenset masse vil bli levert til godkjent mottak Utsortering: Organisk materiale som gress og trær skal ikke blandes sammen med massene. Røttene ristes godt for jord/sand før det organiske materialet leveres som egen fraksjon til godkjent mottak Skifte Eiendom 22

23 Kontroll under og etter tiltak For å hindre økt spredning av forurensning under gjennomføring av tiltak skal følgende tiltak settes i gang før avgraving av masser starter opp ved bane 17: - Bekken som renner gjennom tiltaksområdet og ut i Åsenvatnet ledes mid lertidig utenom tiltaksområdet og ut i vannet. - Det etableres en siltgardin rundt strandlinjen til tiltaksområdet. Siltgardi nen skal festes godt inn til kantene og den skal gå ned til bunnen. - Det skal utarbeides et eget overvåkingsprogram som skal innarbeides i entreprenørens kvalitetssystem slik at man skal kunne hindre spredning av forurensning ut i Åsenvatnet, og videre ut i Sjøbøelva. Overvåkings programmet skal blant annet inneholde daglig tilsyn med siltgardinen. Det vil bli benyttet XRF-instrument for løpende å påvise forurensning og for etterkontroll av områdene under gjennomføring av tiltak. Dersom det blir påvist konsentrasjoner dypere ned enn først antatt, vil det bli gravd dypere. Kontrollen kan medføre at områdene utvides og omfanget av masser øker. Kontrollen av masser som skal fraktes bort skal utføres ved at det tas 10 delprøver fra hvert billass, dvs ca hver 10 m 3. Delprøvene blandes til 1 prøve som måles med XRF, eventuelt analyseres før massene transporteres ut av området evt til et mellomlagringsområde innenfor planområdet. Det skal føres logg på følgende: - Tidspunkt (dag) når massene blir transportert bort fra lokaliteten, eventuelt fra mellomla ger. - Mengder (anslag mengde m 3 ) - Massenes tilstandsklasse - Ekstern mottaksplass, eventuelt entydig definert mellomlager internt på området, fort rinnsvis definert på kart eller med GPS. - Veiesedler skal tas vare på fra ekstern mottaker og legges ved som dokumentasjon ved sluttkontroll av leverte masser. Dersom det oppdages forurensede masser av en type som ikke er tidligere påvist i kartleggingen, skal massene sjekkes ut i henhold til utarbeidet sjekkliste, gitt i vedlegg A. For å bekrefte utført sjekk skal sjekklisten dateres og signeres av det personell som utførte sjekken. Ansvarlig person vil i slike situasjoner bli kontaktet umiddelbart. Uttak av supplerende kontrollprøver vil bli vurdert. Det skal også gjennomføres risikovurdering mht spredning. Ved sluttkontroll skal det innenfor hvert graveområde utføres kontrollmålinger av overflaten med XRF i et rutemønster på 5X5 meter. Hvis sluttkontrollen med XRF ikke påviser konsentrasjoner over stedsspesifikk akseptverdi for bly, skal det samles inn overflateprøver for kjemisk analyse, minimum 1 prøve pr 100 m 2. Dette utføres for å verifisere sluttkontrollen som er utført med XRF. Før tiltaket starter opp skal det tas vannprøve av bekken som kommer ut Åsenvatnet helt sør ved Lyseklostervegen og ved innsnevringen midt på Åsenvatnet, nedstrøms tiltaksområdet. Arbeidet skal stanses opp og miljøkonsulenten skal kontaktes om det skjer tydelig blakking av vannet nedstrøms tiltaksområdet og/eller konsentrasjonen av bly nedstrøms er > 5 ganger normalverdi før tiltak startet. Arbeidet skal stanses og miljøkonsulenten kontaktes dersom det observeres spredning av partikler eller blakking av vannet nedstrøms siltgardinen. På anleggsområdet skal Skifte Eiendom 23

24 entreprenør ha tilgjengelig ekstra siltgardin slik at man kan skifte ut ødelagt siltgardin på kort varsel. Tiltaket skal gjennomføres av entreprenør som kan dokumentere at de har tilstrekkelig faglig kompetanse med tilsvarende opprydding av forurenset grunn og sedimenter. Kontrollen under og etter tiltaket skal utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse. Mellomlagring av masser Som følge av at massene vil ha ulik forurensningsgrad kan det være aktuelt å mellomlagre deler av massene for å samle opp nok materiale, f.eks farlig avfall, slik at man får fylt opp et lastebillass for transport til mottaker. Mellomlagring vil kunne skje på avsatt område etter nærmere anvisning. Et alternativ til mellomlagringsområde kan være på myrområdet ved innkjøringen til bane 17 fra Lyseklosterveien. For å unngå spredning av forurensning skal lagerarealet være tildekket med duk/membran som skiller forurenset masse fra naturlig grunn. Det skal dessuten være beredskap for å tildekke massene ved nedbør. Videre tilrettelegging av midlertidig lagringsplass skjer i samråd med miljøkonsulenten. Tilførsel av dekkmasser Masser som tilføres området som dekkmasser skal være rene, dvs. at massene skal tilfredsstille normverdiene gitt i Forurensningsforskriften, kap 2. vedlegg 1. Massene skal i utgangspunktet kontrolleres for hver 100 m 3 masser som tilføres området. En kontrollprøve består av 12 stikkprøver som blandes sammen. Kommer massene fra massetak med antatt rene masser utføres det kontroll for hver 200 m 3 tilkjørte masser. Revegetering Stridsløypa Det anses ikke som nødvendig å tilføre masser og revegetere områdene hvor det graves av masser. Det er opprinnelig svært tynne lag med løsmasser og som følge av at hvert delområde er relativt lite vil inngrepene være små og det er liten fare for erosjon av masser i området. Bane 17 Området ovenfor skogsveien vil antagelig være svært bratt etter at de forurensede massene er fjernet inn til fjell slik at det vil være vanskelig å få til en revegetering. Tilførte masser vil ha problemer med å bli liggende og vil mest sannsynlig vaskes nedover mot Åsenvatnet. Området mellom Åsenvatnet og skogsveien skal tildekkes med 0,25 m stedlige masser eller vekstjord. For å hindre støvflukt og annen erosjon, bør de tilførte massene beplantes med stedlige vegetasjon, både bar- og løvtrær. Skogsveien skal settes i stand igjen etter at massene er fjernet og det må etableres drenering gjennom/under veien for å unngå at den vaskes bort Skifte Eiendom 24

25 Referanser COWI 2011: Miljøteknisk grunnundersøkelse og risikovurdering, Ulven leir Klif 2009: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. Rapport TA 2553/ Skifte Eiendom 25

26 Vedlegg Vedlegg A: Sjekkliste for utført sjekk av masser ved oppgraving av masser Sjekk av masser i gravegrop Mørke/glinsende masser Funn av fat eller lignende Oljelukt under arbeidene Annen lukt Skinner på vann i gravegrop Vedlagt dokumentasjon (bildenr. etc) JA NEI Sjekk utført: Dato Sign Skifte Eiendom 26