MØTEINNKALLING. Formannskapet. Tema/ orienteringer Nye skoler Brandbu v/ SG arkitektur SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tema/ orienteringer Nye skoler Brandbu v/ SG arkitektur SAKSLISTE 12/12 11/ Resultatrapportering 1. tertial /12 12/ Revisjon økonomireglement 14/12 12/ Barneskole og ungdomsskole i Brandbu Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 24. mai 2012 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 12/12 Resultatrapportering 1. tertial Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 210 Saksbehandler Marianne Olsson Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Tertialrapport for 1. tertial 2012 tas til orientering. 2. Budsjettet for 2012 justeres i samsvar med rådmannens anbefalinger i tertialrapporten. Se detaljert kontering i vedlegg. 3. Finansforvaltningsrapport 1. tertial tas til orientering. Saksdokumenter Tertialrapport for 1. tertial 2012 Finansforvaltningsrapport 1. tertial 2012 Vedlagt Ja Ja Saksopplysninger: Rådmannen gjennomfører blant annet tertialsamtale med samtlige stabs og virksomhetsledere som danner grunnlag for rapporteringen. Disse møtene ble avviklet i perioden mai. Rapporten er Rådmannens tilbakemelding til kommunestyret om måloppnåelse så langt, den økonomiske situasjonen og hva som er utført av investeringsprosjekter. Vurdering: For nærmere vurderinger vises det til rapportene. Vedlegg til sak Finansforvaltningsra pport 1. tertial 2012.p 2

3 13/12 Revisjon økonomireglement Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 200 Saksbehandler Morten Gausen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Alle tidligere versjoner av Gran kommunes økonomireglementer oppheves. 2. Vedlagte økonomireglement datert xx vedtas. 3. Politikkerhåndbokas kapittel 2, 3 og 4 justeres og oppdateres i henhold til saksframleggets avsnitt om «politikkerhåndboka, behov for justeringer». Saksdokumenter Gjeldende økonomireglement Revidert økonomireglement Vedlagt Nei Ja Saksopplysninger: Gran kommune har et økonomireglement som stammer fra Det er behov for en revisjon av reglementet for å få det oppdatert i forhold til gjeldende forskrifter og veiledere med mer. Revisjonen medføreringen vesentlige prinsipielle endringer. Vurdering: En finner flere versjoner av gjeldende økonomireglement, med små innholdsmessige forskjeller, som er udatert. Derfor oppheves alle tidligere versjoner og vedtak om økonomireglement. Innholdsmessige endringer er det reviderte økonomireglementet oppdatert i forhold til gjeldende lover og forskrifter og nytt veiledningsmateriell på saksområdet. Det er også foretatt noen redaksjonelle justeringer. Nedenfor nevnes de vesentligste endringene, kommunenes endrede status i forhold til bokføringsloven, gjeldende fra og ny veileder for føring av investeringsregnskapet av november 2011 en har fjernet noe tekst fra forskrifter og opererer isteden med rene henvisninger til gjeldende forskrifter beskrivelse av revisjon og kontrollutvalgets funksjoner er i stor grad fjernet og erstattet med henvisning til gjeldende forskrifter tertialvis finansrapportering er innarbeidet en del beløpsgrenser, satser og lignende med basis i forskrifter, merverdiavgiftskoding med mer er fjernet fra selve reglementet. Når det gjelder disse forholdene er de henvist til 3

4 vedlegg, slik at reglementet ikke må revideres selv om for eksempel beløpsgrenser blir endret videre har en forsøkt å rydde litt i reglementets struktur. En har i større grad lagt vekt på å samle behandlingen av arbeidsprosessen knyttet til inngående fakturaer og innkjøp begrepsbruk er justert noe, slik at for eksempel begrepene «utgift» og «kostnad» nå er i tråd med grunnprinsippet kommunenes finansielt orienterte regnskapsforskrift det er innarbeidet økte krav til innhold når det gjelder budsjettering og rapportering av investeringsprosjekter vedrørende sosiale lån endres til at forfalte krav purres med en ny betalingsfrist på 14 dager. Ordinært purregebyr og forsinkelsesrenter påløper. Rådmannen har i revidert reglement foreslått å fjerne punkt inventarprotokoll. En anser at det vil være uforholdsmessig arbeidskrevende å gjennomføre dette i praksis i forhold til risikoen for vesentlige tap eller mislighold. En forslår heller å legge ansvaret for dette til kommunens ledere, gjennom følgende formulering i revidert reglement: «Kommunen har ikke felles krav til registrering av inventar og utstyr. Det tilligger virksomhetsleder/enhetsleder å ha tilstrekkelig kontroll på enhetenes eiendeler.» Det er i tillegg gjort forespørsel til flere andre kommuner om dette temaet, men det er ingen av de kontaktede kommunene som lenger har krav til et fullstendig inventarregister. Fullmaktendringer Det er ingen vesentlige endringer i fullmaktstrukturen fra gammelt til nytt økonomireglement, men følgende justeringer/endringer er fortatt. Rådmannen delegeres myndighet til å bestemme rekkefølgen mellom finansieringskildene i investeringsregnskapet. Dette er innarbeidet av praktiske årsaker for å lette årsoppgjørsprosessen og ansees å være en formalisering av gjeldende praksis Kommunestyret delegerer til formannskapet; Å ha jevnlig oppfølging av kommunens økonomiske situasjon. Ved betydelige avvik foreslå korrigerende tiltak overfor kommunestyret Politikerhåndboka, behov for justeringer Ved denne revisjonen av økonomireglementet ser rådmannen at det også er behov for noen justeringer i politikerhåndboka for å få fullt samsvar mellom reglementene. Dette gjelder følgende forhold i politikerhåndboka: kulepunkt 3 bør endres til: Forventede skatter og rammetilskudd og andre overordnede inntekter for kommende år og nødvendige endringer i løpet av budsjettåret kulepunkt 6 bør endres fra: Bruk av kapitalfond, disposisjonsfond og øvrige fond, med unntak av disposisjonsfond avsatt fra flyktningemidler (flyktningefond). Til: Bruk av ubundet investeringsfond, disposisjonsfond og øvrige ubundne fond Nytt punkt (nåværende pkt og endres til og 3.1.8): Kommunestyret delegerer til formannskapet; Å ha jevnlig oppfølging av kommunens økonomiske situasjon. Ved betydelige avvik foreslå korrigerende tiltak overfor kommunestyret Nytt punkt (er uforandret fra eksisterende økonomireglement) Avskrivinger på tap av krav ut over budsjettert beløp må behandles av formannskapet. Pkt 4.3.g utgår (har ingen praktisk effekt): Å overføre eksterne tilskudd til nytt budsjettår når oppgaven ikke er sluttført og det vil være en ulempe for kommunen at tilskuddet ikke overføres 4

5 Nytt punkt 4.3.g: Å bestemme rekkefølgen mellom finansieringskildene i investeringsregnskapet. Andre forhold Rådmannen har vurdert innføring av reglementsfestet håndtering av mer og mindreforbruk i virksomhetene. Dette er ikke foreslått innført i det nye reglementet. Rådmannen ser at det vil være både fordeler og ulemper med en slik ordning. En har også undersøkt reglement og praksis i flere andre kommuner og bare funnet en kommune som har dette reglementsfestet. Flere kommuner sier de praktiserer former for dette, men de har det ikke reglementsfestet. Rådmannen mener dagens praksis i Gran kommune bør videreføres uten at dette nedfelles i økonomireglementet. Det vil si at rådmannen fremmer forslag på disponering av kommunens mer eller mindreforbruk. Samtidig vurderer han i saken om det er spesielle forhold ved virksomhetenes drift, som gjør det aktuelt å foreslå overføring av midler til nytt år. Videre har rådmannen vurdert behovet for å innarbeide tydelige krav til korrigerende tiltak i økonomireglementet ved vesentlige avvik fra gjeldende budsjett og økonomiplan. Rådmannen anser ikke dette som hensiktsmessig, da kravet til korrigerende tiltak allerede ligger i kommunelovens 45.2 og 47.2 og 3. Bernt og Overå skriver i sin kommentarutgave nr 4 blant annet følgende på side 366, litra 2: «Årsbudsjettet er binende; utgangspunkt og hovedregel er at verken administrasjon eller folkevalgte organer kan forta utbetalinger eller pådra utgifter som ikke er innarbeidet i budsjettet.» I litra 3 skriver de videre: «Unntatt fra kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet er utgifter som kommunen eller fylkeskommunen har en umiddelbar rettslig forpliktelse til å dekke.».»slike utgifter må innarbeides i årsbudsjettet så snart det er på det rene at det ikke er dekning for dem i budsjettet slik det foreligger.» Litra 6, side 368 sier de videre: «Men selv om man rapporterer med slike faste intervaller, vil administrasjonssjefen i kraft av sitt alminnelige økonomiansvar ha plikt til å gi beskjed umiddelbart hvis det er tale om betydelig og uungåelig svikt i budsjettforutsetningene.».»administrasjonssjefen har det øverste økonomiske ansvaret for økonomiforvaltningen, og dermed for at de ansvarlige folkevalgte organene, kommunestyret og fylkestinget, blir varslet ved svikt i forutsetningene for årsbudsjettet, slik at arbeidet med budsjettendringer kan komme i gang.» Rådmannens vurdering er at lovreguleringene med mer gir tilstrekkelig klarhet i ansvar og myndighet ved vesentlige budsjettavvik. Hvis en skal reglementsfeste ytterligere presiseringer av ovenstående kommer en også i fare for å ikke dekke alle tenkelige situasjoner som kan oppstå. Rådmannen anbefaler heller noe innskjerping av dagens praksis, både ved å teste ut hyppigere økonomirapportering til politiske organ og økt krav til å foreslå konkrete korrigerende tiltak ved vesentlige budsjettavvik. Vedlegg til sak Økonomireglement versjon pdf 5

6 14/12 Barneskole og ungdomsskole i Brandbu Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Henning Antonsen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Tidligere vedtak om etablering av Brandbu ungdomsskole på området der Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag, jf. kommunestyrevedtak (PS 0010/11) oppheves. 2. Det igangsettes forprosjektering av oppussing/rehabilitering av eksisterende Brandbu ungdomsskole for fortsatt bruk til ungdomsskole. a. Det fremlegges sak til politisk behandling i løpet av 2012 som synliggjør en prioritert oversikt på tiltak med kostnader. I den grad det er mulig synliggjøres om noen av tiltakene har en gjensidig avhengighet. b. Denne rehabiliteringen skal søke å ta opp i seg noen av de ønsker og behov som ungdomsskolen har synliggjort i utredningsprosessen. c. Det bør legges vekt på tiltak som bidrar til å gi både elever og ansatte bedre arbeidsforhold, som tilfredsstiller dagens krav. Også de pedagogiske behovene skal søkes løst. d. Det er i investeringsbudsjett for 2012 avsatt til sammen kr 20 millioner til ombygging av nye Brandbu ungdomsskole, klargjøring ungdomsskole og ungdomsklubb. Av disse midlene avsettes det inntil kr. 1,5 millioner til prosjektering. 3. Kommunestyret vedtar å etablere ny Brandbu barneskole på området etter Hadeland videregående skole, avd. Brandbu. 4. Kommunestyret vedtar at etableringen av Brandbu barneskole for 350 elever skal legges ut på høring. a. Høringsspørsmålet som skal sendes instanser som kan bli direkte involvert er: Kommunestyret har vedtatt å etablere Brandbu barneskole på området hvor Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag. Fra tidligere vedtak betyr det at Fagerlund og Solvang skoler vil bli nedlagt og slås sammen til Brandbu barneskole. Gran kommune vurderer også å legge ned Bjørklund skole, og innlemme Bjørklund skole/skolekrets i nye Brandbu barneskole/skolekrets, og bygge en ny skole med plass til 350 elever. Hva mener høringsinstansen om forslaget at Bjørklund skole/skolekrets innlemmes i Brandbu barneskole/skolekrets? b. Aktuelle høringsinstanser er de som er nevnt i saksutredningen. Høring kunngjøres også på kommunens hjemmeside og i lokalaviser, og andre kan dermed også komme med høringsinnspill. c. Høringsfristen settes til 15. september. d. Saken fremlegges til politisk behandling etter dette. 6

7 5. Rådmannen gis fullmakt til igangsetting av arbeid med forprosjektering av ny barneskole, inkludert arealer for folkebibliotek, fritidsklubb og kulturskole, i tråd med alternativet for 350 elever på området etter HVSB i denne utredningen. 6. Det er i investeringsbudsjett for 2012 bevilget kr. 2,5 millioner til forprosjektering av nye Brandbu barneskole. Dette økes til kr 3 millioner. Forprosjekt legges fram for politisk behandling våren Investeringskostnader for ny barneskole innarbeides i budsjett og økonomiplan for Saksdokumenter Ny skolestruktur i Gran kommune, vedtak av (PS 0015/07) Utredning eiendomsmasse i Jaren Brandbu området, vedtak av (PS 0010/11) Innspill fra barneskolene (punktliste) Innspill fra ungdomsskolen (punktliste) Udir Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Utredning Brandbu barneskole med vedlegg (kalkyler, drifts og vedlikeholdskostnader) og tegninger (situasjonsplaner og prinsippløsninger) Kostnadsoverslag barneskole Utredning Brandbu ungdomsskole med vedlegg (kalkyler, drifts og vedlikeholdskostnader) og tegninger (situasjonsplaner og prinsippløsninger) Kostnadsoverslag ungdomsskole Kalkyler, drifts og vedlikeholdskostnader, romprogram ny barneskole på HVSB Vedlagt Nei Nei Nei Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Saksopplysninger: Denne saken omhandler flere viktige momenter knyttet til skoleutvikling i Brandbu. Utgangspunktet har vært vedtaket om flytting av Brandbu ungdomsskole til bygget etter Hadeland videregående skole, avdeling Brandbu. I tillegg omfatter saken også etablering av ny barneskole i Brandbu for 250 eller 350 elever. Et tredje moment som behandles her er hvilke funksjoner som skal knyttes til skolebyggene, og det sees da på mulighet for samlokalisering av kino, bibliotek, fritidsklubb og kulturskole. Kommunestyret har gjennom to ulike vedtak forutsatt at Brandbu ungdomsskole skal flyttes til Hadeland videregående skole, avd. Brandbu (HVSB), og at nye Brandbu barneskole skal utredes for lokalisering der hvor Brandbu ungdomsskolen er i dag. Saken, slik den fremlegges nå, må også sees på som en utredning knyttet til en helhetlig skisse over området Rosendalsbanen, Størenslunden og HVSB i kommunestyrevedtak fra (PS 0010/11). Saken er fremlagt for kommunestyret (PS 0033/12), og ble der tatt til orientering. Saken ble også fremlagt for til orientering i Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede i mars Det vil være naturlig at rådene får saken opp til ny behandling, og blir høringsinstanser, dersom kommunestyret fatter et vedtak som krever dette. Kommunestyret gjennomførte befaring 17. april ved Brandbu ungdomsskole og Hadeland videregående skole, avdeling Brandbu. På bakgrunn av innspill ved befaringen har ordfører bedt om en synliggjøring av kostnader knyttet til bygging av ny barneskole inkludert folkebibliotek, lokaler til kulturskole, fritidsklubb og kino for 250 og 350 elever på tomta til HVSB. 7

8 Sakens oppbygging De nevnte momenter kommer som oppfølging av politiske vedtak og administrativt arbeid. Momentene må ses i sammenheng. Rådmannen har derfor valgt å fremstille dette som en samlet sak for å gi kommunestyret samlet informasjon i en kompleks sak. Saken som fremlegges er derfor stor av omfang. Saken er bygget opp slik: I forkant av hvert av de to hovedkapitlene, barneskole og ungdomsskole, er det en kort presentasjon av tidligere vedtak og arbeidet som er gjort i forbindelse med utredningene. Først presenteres de ulike alternativene for etablering av ny barneskole der hvor Brandbu ungdomsskole er i dag. Også forhold rundt adkomst, parkering og utearealer beskrives. Deretter beskrives alternativene for etablering av barneskole der hvor Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag på liknende måte. Det gjøres så en vurdering av forholdene knyttet til barneskole, inkludert en vurdering av skolestruktur, med en presisering av prosessen videre. Det gjøres så en vurdering av de ulike alternativene for barneskole. Deretter presenteres de ulike alternativene for etablering av Brandbu ungdomsskole i lokalene etter HVSB. Her gjøres det også en betraktning rundt fortsatt ungdomsskole i eksisterende bygg. Det gjøres så en vurdering av de ulike alternative for ungdomsskole. Som fjerde hovedpunkt presenteres forhold rundt lokaler til kulturaktiviteter, som er innlemmet i flere av alternativene. Som femte hovedpunkt fremlegges de økonomiske nøkkeltallene for de alternativene rådmannen anser som mulige. Til slutt gjøres en helhetlig vurdering av alle alternativene, med konklusjon, og det presenteres en mulig fremdriftsplan. Barneskole En ny Brandbu barneskole og lokaliseringen av denne har vært et tema som er viet betydelig oppmerksomhet i Gran kommune. I behandling av sak om ny skolestruktur i Gran kommune (PS 0015/07) ble det fattet vedtak hvor følgende er del av vedtaket (vedtakets punkt 3): Solvang og Fagerlund skoler slås sammen til Brandbu barneskole. Aktuell lokalisering av Brandbu barneskole er dagens Solvang, dagens Hadeland videregående skole avd. Brandbu eller ny tomt sentralt i Brandbu. Brandbu barneskole planlegges utbygd for en elevmasse på ca. 350 elever. Prosjektering gjennomføres slik at utbygging kan foregå i to byggetrinn, dette for å være forberedt på kommende elevvekst. Det refererte vedtaket var utgangspunktet for at det høsten 2007 ble igangsatt et utredningsarbeid vedr. eventuell ny barneskole i Brandbu. Utredningsarbeidet, og den politiske behandlingen, foregikk i flere faser. Kommunestyret hadde saken til behandling i møter (PS 0019/08) og (PS 0086/08). Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak PS 0086/08: "Planlegging av ny barneskole påbegynnes i Det etableres en vedlikeholdsplan for Solvang og Fagerlund i mellomtiden. I forbindelse med gjennomgang av eiendomsmasse i Jaren Brandbu området fattet kommunestyret (PS 0010/11) vedtak om å utrede etablering av Brandbu barneskole på området der Brandbu ungdomsskole ligger i dag. Utredningen la vedtak om sammenslåing av Solvang og Fagerlund skoler til grunn, jf. kommunestyrets sak PS 0015/07. Det ble tatt utgangspunkt i et elevantall på 250 elever. Denne utredningen ble fremlagt for kommunestyret (PS 0090/11). Kommunestyret vedtak da at det skulle fremlegges et skisseprosjekt for en barneskole med plass til 350 elever. 8

9 I tråd med kommunestyrets vedtak av (PS 0090/11) legger rådmannen frem en utredning som inneholder et kostnadsoverslag for Brandbu barneskole med 250 og 350 elever på området hvor Brandbu ungdomsskole er i dag. I saken som ble fremlagt til orientering for kommunestyret (PS 0033/12) ble etablering av Brandbu barneskole på tomta etter HVSB fremlagt som et alternativ. Dette ble synliggjort som et alternativ dersom kommunestyret ikke fant rom for både en fullstendig ombygging av HVSB til ungdomsskole og etablering av Brandbu barneskole på området hvor ungdomsskolen er i dag. Etter kommunestyrets befaring på BUS og HVSB 17. april ble det på bakgrunn av innspill bedt om en synliggjøring av kostnader knyttet til bygging av ny barneskole inkludert folkebibliotek, lokaler til kulturskole, fritidsklubb og kino for 250 og 350 elever på tomta til HVSB. Dette fremlegges i saken. Skolestruktur og kretsgrenser omfattes som utgangspunkt ikke av utredningen, men det er gjort betraktninger knyttet til en skolestørrelse ut over 250 elever, dvs. sammenslåingen av Fagerlund og Solvang skoler. I saken som fremlegges er det presisert hva den videre prosessen må være. Utgangspunktet for etablering av en ny barneskole må være at Gran kommune får en skole som tilfredsstiller dagens krav. Rådmannen ser det som vesentlig at det legges til rette for gode løsninger både inne og ute. Trintom skole har gitt viktige erfaringer i så måte. Det som er vektlagt i utredningsarbeidet så langt er at skolene skal ha en fleksibilitet knyttet til rominndeling, samt noe fleksibilitet knyttet til elevtall. Grunnkonseptet er allikevel fremdeles forholdsvis tradisjonelle klasserom. Med utgangspunkt i de forutsetninger som er nevnt innledningsvis, har utredningsarbeidet kommet frem til 4 ulike alternative løsninger for barneskole på dagens ungdomsskoleområde. I tillegg fremlegges 2 alternativer for ny barneskole på HVSB. Etablering av Brandbu barneskole på tomta til Brandbu ungdomsskole Området Brandbu ungdomsskole ligger anses som et mulig område for etablering av Brandbu barneskole. I utredningen om etablering av ny barneskole i Brandbu har rektorene ved Fagerlund og Solvang, tillitsvalgte, skolekontoret, eiendomsavdelingen og rådmannen vært involvert sammen med ekstern arkitekt. I utredningen har en kommet frem til følgende alternativer for etablering av ny barneskole der ungdomsskolen ligger i dag. Det vises til vedlagte utredningsdokumenter fra SG arkitektur som gjør nærmere rede for de ulike alternativene, forutsetninger og kostnader. Alternativene nevnes derfor bare i korte trekk her. I alle alternativene fremlegges arealet eksklusiv svømmehall. Det er ikke tatt høyde for oppgraderinger eller endringer av dette arealet i noen av alternativene. Alternativ 1 Dagens paviljonger og administrasjonsfløy fjernes. Hovedbygget (mursteinsblokka) beholdes og bygges om. Det bygges ny fløy i to etasjer der dagens administrasjonsbygg er plassert. SFO er lagt sentralt ved årstrinns læremiljø med naturlig sambruk av baserom, garderober og toaletter. Uteareal deles i tilnærmet to like store deler trinn får sitt naturlige nære lekeareal mot sør og nær sin inngang trinn får sitt naturlige areal på nordsiden av ny undervisningsfløy. I alternativ 1 har skolen et totalareal på 4 520m2. Alternativet er kalkulert til kr Alternativ 2 Tre paviljongenheter bevares og utvides, slik at disse danner undervisningsareal for årstrinn samt SFO og tilrettelagt undervisning. Det må bygges nye garderober og grupperom. 9

10 Løsningen gir et mer samlet uteareal mellom generelt undervisningsareal og spesialromsfløy. Det samlede arealet i de to alternativene er tilnærmet like. I dette alternativet kan en tenke seg to løsninger på arbeidsrom for lærerne samt administrasjon: Alternativ 2 a I dette alternativet rives tre paviljonger, brakke og dagens administrasjonsfløy. De tre gjenstående paviljongene bygges sammen og utvides med areal for SFO, tilrettelagt undervisning og garderober. Alternativet innebærer et nytt administrasjonsbygg på to plan, i tillegg til ny vestibyle som i alternativ 1. Det kan også bygges garderober for gymnastikksal som i alternativ 1. I alternativ 2 a har skolen et totalareal på m2. Kostnadene er kalkulert til kr Alternativ 2 b Dagens administrasjonsbygg beholdes, men strippes innvendig. Administrasjon og sosiale rom plasseres i 1. etasje og arbeidsrom for lærere i underetasjen. Dagens vestibyle endres ikke, men ny heis etableres i vestibylen samt egen heis i administrasjonsbygget. Det er ikke plass til nye garderober for gymnastikksalen mot sørvest. Nytt garderobeareal etableres mot nordøst. I alternativ 2b har skolen et totalareal på m2 og kostnader er beregnet til kr Alternativ 3: I dette alternativet beholdes 6 paviljonger. Hver paviljong vil dekke et årstrinn. Det etableres garderober og toaletter i hver paviljong. SFO og tilrettelagt undervisning ivaretas i nybygg. Det er antydet en overdekning mellom paviljongene. Forbindelsen kan bygges inn, men dette vil medføre at store deler av utvendig friareal blir vanskelig tilgjengelig. Utearealets areal og brukbarhet er allerede redusert ved den spredte bebyggelsen i dette alternativet. I alternativ 3 har skolen et totalareal på m2 og beregnede kostnader er kr Alternativ 350 elever Her tar man utgangspunkt i samme løsning som alternativ 1 for 250 elever, men hele påbygget økes i areal. Dagens paviljonger og administrasjonsfløy fjernes. Hovedbygget (mursteinsblokka) beholdes og bygges om. Det bygges ny fløy i to etasjer der dagens administrasjonsbygg er plassert. SFO er lagt sentralt ved årstrinns læremiljø med naturlig sambruk av baserom, garderober og toaletter. Uteareal deles i tilnærmet to like store deler trinn får sitt naturlige nære lekeareal mot sør og nær sin inngang trinn får sitt naturlige areal på nordsiden av ny undervisningsfløy. Totalareal for skolen i alternativ med 350 elever er på m2. Alternativet er kalkulert til kr Ved etablering av en skole med 350 elever i den løsningen vi her har skissert kan barneskolen bli avhengig av å bruke noe tid i Gran idrettshall, altså et sambruk med ungdomsskolen. Dette fordi det ikke er tatt høyde for noen utvidelse av gymsal i dette alternativet. Dette bør være helt uproblematisk, og gi elevene ved barneskolen nye og større muligheter, samtidig som det ikke vil gi merkbare begrensninger for ungdomsskolen. Adkomst parkering Skolen er underlagt reguleringsbestemmelsene for Brandbu sentrum nord øst. Nobels gate er regulert med fortau opp fra Storlinna, slik at det dermed er forberedt reguleringsmessig for en trafikkmessig sikker forbindelse opp til skolen. Kostnader knyttet til etablering av gangveg og parkering vil komme i tillegg for alle alternativene. Kostnadene er foreløpig beregnet til kr Det er her ikke tatt høyde for kostnader knyttet til grunnerverv og oppføring av ny bru over Gullaå. Arealet som må erverves vil være ca m2. 10

11 For at det skal være mulig å etablere barneskole der hvor BUS er i dag, må de trafikale forholdene forbedres. Slik Nobels gate fremstår i dag, vil det ikke være mulig med nødvendig busskjøring. Det må derfor gjøres store tiltak i Nobels gate for å takle både busskjøring, og økt trafikk fra foreldre som leverer/henter sine barn. Veien må utvides med 1 1,5 meter i sammenheng med at det anlegges fortau. Det anbefales i tilfelle at enkelte strekninger får et kjørefelt for å holde hastigheten nede. Det vil som utgangspunkt ikke være forskjell på behov for adkomst, vei, trafikksikkerhetstiltak om det etableres barneskole med 250 eller 350 elever. Ved 350 elever vil det trolig være behov for 1 2 flere busser som avleverer/henter barn ved skolen. Det vil også bli noe mer trafikk med flere ansatte og flere foresatte som skal avlere/hente barn. Det er derfor etablert i underkant av 20 parkeringsplasser og plass til fire bussoppstillingsplasser mellom skolen og Rosendalsbanen. I tillegg vil det bli etablert ca. 50 parkeringsplasser nord for skolen for personalet. For en barneskole vil det å ha bussholdeplass på nedsiden av dagens videregående skole være en uaktuell løsning. Selv om avstanden fra denne bussholdeplassen til skolen vil være kun ca. 500 meter. Skolen vil ved en slik løsning ha voksne tilstede om morgenen og ved skoleslutt, med følge til/fra skolen. Dette vil påføre skolen stor merutgifter, og være praktisk svært vanskelig å løse. Utearealer Arealet på tomta som Brandbu ungdomsskole ligger på i dag er i underkant av 18 da. Med fratrekk for det bebygde arealet vil det ved en skole for 250 elever være ca. 60 m2/elev, mens det ved bygging av en skole for 350 elever vil være ca. 40 m2/elev. Da er bare selve skoletomta som er innberegnet. Grusbanen er for eksempel ikke medberegnet her. I de veiledende retningslinjene for utearealer for Gran kommune fra 2000, ble det satt opp en norm for uteareal ved barneskolene i Gran 70 m2/elev. Som saksopplysning kan det informeres om at arealet ved Trintom skole blir ca. 75 m2/elev, ved 205 elever og ca. 60 m2/elev ved 250 elever. Selv om utearealet ved ny barneskole vil ligge under den veiledende normen, må man også ta hensyn til de arealene som ligger tett inntil, med Rosendalsbanen og Størenslunden som viktige områder. Ved etablering av barneskole der hvor Brandbu ungdomsskole ligger i dag, vil det være aktuelt i samarbeid med Brandbu idrettsforening å se på muligheten for å opparbeide et nærmiljøanlegg liknende det som er en del av Idrettsparken på Gran. Et slikt anlegg kan eksempelvis legges der hvor grusbanen er i dag, og bidra sterkt til et bedre uteområde for barneskolen. I tillegg vil Rosendalsbanen, spesielt om vinteren, være et viktig uteareal for barneskoleelevene. Også Størenslunden vil kunne brukes aktivt i forbindelse med voksenstyrte aktiviteter, men vil neppe være en del av elevenes naturlige areal i friminutt. Etablering av Brandbu barneskole på tomta etter HVSB Det fremlegges ny informasjon om etablering av Brandbu barneskole på området etter HVSB, for både 250 og 350 elever. Dette forutsetter at Brandbu ungdomsskole blir hvor den er i dag, og kommunestyrets tidligere vedtak om flytting av ungdomsskolen må oppheves. Det har tidsmessig ikke vært mulig å fremstille detaljerte tegninger og kostnadsoverslag til alternativene for både 250 og 350 elever. Alternativet til 350 elever har blitt prioritert. Dette 11

12 alternativet presenteres på en måte som synliggjør areal og kostnader for hvert av elementene skole, bibliotek, lokaler til fritidsklubb/kulturskole og kino. For alternativet til 250 elever synliggjøres hvor store arealer som kan fjernes og et anslag på kostnadene for dette alternativet. I arealet og kostnadsberegningene til de to alternativene er det medtatt arealer for fritidsklubb, kulturskole, folkebibliotek og kino. Dette var ikke medberegnet i saken For nærmere beskrivelser av dette, se eget avsnitt om arealer til kulturformål senere i saken. Det er også tatt med gymsal med en størrelse på 10 m x 20 m. Denne størrelsen er vanlig på gymsaler ved skoler. Det kan vurderes å anlegge en større gymsal på 20 m x 25 m. En slik gymsal vil være berettiget til spillemidler. Selv om kommunen får spillemidler vil økningen i areal medføre en økt investeringsutgift for kommunen. En gymsal på 20 x 25 m kan deles i to like store deler, og ha to sett garderober. Ved skolenedleggelse vil 2 eller 3 gymsaler bli borte. Ved å anlegge en større gymsal i ny barneskole, kan mye av utleiebehovet til lag og organisasjoner dekkes. Areal og kostnader knyttet til kulturformål er plassert slik at det kan skilles tas ut uten at ny kostnadsberegning må gjøres. Alternativ 350 elever ny skole på området til HVSB Det er i forslaget tatt utgangspunkt i at skolen bygges over tre plan. Nedre plan vil innehold arealer for folkebibliotek, kino, fritidsklubb og kulturskole, samt musikkrom og kunst og håndverksrom til skolen. Deler av arealet knyttet til fritidsklubb og kulturskole vil være sambruk med skolen. Andre plan vil ligge i flukt med skoleplassen som anlegges mot idrettshallen og Rosendalsbanen. Her er det baserom for trinn, garderober og toaletter. SFO er lagt sentralt ved årstrinns læremiljø, med naturlig sambruk. Også rom til mat og helse, samt gymsal, er plasser på dette planet. På øvre plan er baserom for 6. og 7. trinn plassert. Her er også administrasjon og arbeidsrom, møterom og pauserom for ansatte lagt inn. Dette alternativet kan bygges på arealer som kan gi mulighet for to fulle paralleller på to klassetrinn. Totalareal for skolen i alternativ med 350 elever er på m2. Alternativet er kalkulert til kr ,. Det er her medtatt kostnader til ny oppvarming med jordvarme for ny bebyggelse og dagens idrettshall. I det utredede alternativet er lokaler til kulturaktiviteter også inkludert. Kostnadene og arealer for disse lokalene er: kino 432 m2 kr ,, folkebibliotek 468 m2 kr , og fritidsklubb og kulturskole 531 m2 kr ,. Alternativ 250 elever ny skole på området til HVSB Dersom en vil starte med et mindre areal som gir plass til 250 elever med en fleksibilitet opp mot 300 er det mest nærliggende å fjerne undervisningsarealet i 2. etasje og gjøre om halvklasserommene i første etasje til klasserom. En kan da anslå spart areal til drøyt 600 m2. Senere bygging oppe på et bygg som er i drift er imidlertid kostbart og innebærer alltid en risiko. Alternativet er stipulert til ca. kr ,, dersom en går ut fra en kvadratmeterpris på ca. kr ,. Kostnader til lokaler for kulturaktiviteter vil komme i tillegg på samme måte som for alternativet for 350 elever. Adkomst parkering barneskole på området til HVSB Ved etablering av barneskole på området til HVSB vil all eksisterende bygningsmasse rives. Ny skole trekkes ut i skråningen mot Storlinna. Den eksisterende bussoppstillingsplassen mellom Storlinna og skolen vil beholdes, med noen mindre justeringer. Parkering vil løses ved at parkeringsplassen mellom bussoppstillingsplassen og Storlinna opparbeides slik at det vil være plass til anslagsvis 60 biler. Dette vil dekke skolens behov på dagtid. 12

13 Dersom det etableres folkebibliotek og kino i samme bygg vil det kunne være noe økt behov for parkering. Man må også regne med at det vil være behov for parkeringsplasser i forbindelse med utleie og arrangementer på skolen. Det må derfor påregnes å bruke parkering oppe ved idrettsanlegget/idrettshallen, samt i Brandbu sentrum ved større arrangement på ettermiddag/kveld. Alternativt må det vurderes om det skal avsettes noe areal til parkering på ettermiddag/kveld oppe på skoleplassen. Det er etablert fortau langs Storlinna som gjør at de fleste elever med kortere avstand enn 4 km kan komme seg sikkert til/fra skolen. Det bør ved eventuell fremtidige tiltak langs Storlinna vurderes om krysningspunkter samt fortauets tilstand bør utbedres. Utearealer barneskole på området til HVSB Arealet på tomta hvor HVSB ligger er på ca. 12. da. Ved den foreslåtte plasseringen vil man få maksimal utnyttelse av tomta, og oppholdsområde for elevene "på baksiden" av skolen, i forhold til Storlinna. Skolens uteområde vil dermed være vendt mot Størenslunden og Rosendalsbanen. Selv om dette arealet ikke vil være en del av det arealet elevene kan bruke fast i alle friminutt, vil disse områdene være et viktig tilskudd til skolens uteareal i læringsaktiviteter. Vi har tidligere vist at etablering av nye Brandbu barneskole på området hvor Brandbu ungdomsskole ligger i dag vil gi et areal pr elev på ca m2. Ved etablering av barneskole på området til HVSB vil utearealet pr elev være ca m2, avhengig av elevtall. Dette betyr at utearealet innenfor skolens område/tomt vil være ca. halvparten av det arealet som de veiledende retningslinjene for uteareal ved barneskolene i Gran angir. Det betyr at man bør se på muligheten for utvidelse av skolens område noe. Dette kan eksempelvis gjøres ved endring i bruk av arealet mellom skolen, idrettshallen og Rosendalsbanen. Ved en omgjøring av noe av dagens parkeringsareal og "åpning" inn mot Rosendalsbanen, slik at skolens område utvides, mener rådmannen at de totale tilgjengelige utearealene vil være tilfredsstillende. Det må også legges betydelig vekt på å gjøre uteområdet som er innenfor skolens tomt slik det er i dag, så variert og attraktivt for ulike aktiviteter som mulig. Vurdering barneskole Etablering av Brandbu barneskole samler elever, foreldre og ansatte ved to eller tre skoler. Rådmannen ser at dette stiller krav til gode prosesser på flere plan. I dette arbeidet har oppmerksomheten vært rettet både mot Brandbu ungdomsskole og området der HVSB ligger som mulig lokaliseringer av ny barneskole. Det er sett på muligheter ved bygningsmasse og uteområder. Om kommunestyret vedtar at ny barneskole skal realiseres vil det måtte igangsettes prosesser hvor de som blir berørt er delaktige frem til ny skole er en realitet. Det er mange kommuner som er vært gjennom store endringer av skolestrukturen, og man bør derfor søke erfaringer fra andre for å sikre best mulige prosesser. En skole med plass til 250 elever vil være tilpasset en sammenslåing av Fagerlund og Solvang skoler med elever, og vil dermed være i tråd med tidligere vedtak. Kommunestyret vedtok å utrede barneskole med 350 elever uten å si noe om hvilke andre skoler dette kunne berøre. Som i saken som ble fremlagt til orientering i kommunestyret i mars beskrives mulige konsekvenser av endringer i skolestrukturen. FAU ved 3 skoler har tatt initiativ til og gjennomført åpne møter hvor politikere og administrasjonen har vært tilstede. Innspill og kommentarer på disse møtene har synliggjort behovet for enkelte presiseringer spesielt knyttet til skolestruktur og kretsgrenser. Rådmannen har forsøkt å tydeliggjøre dette i saken. 13

14 Det er i alternativene vektlagt at de skal ha en fleksibilitet i forhold til elevtall. Selv om skolene bygges for hhv. 250 eller 350 elever, vil kapasiteten være større enn dette. Maksimalt elevtall, om en forutsetter forholdsvis jevne årskull vil være på hhv. ca. 290 og ca. 400 elever. Ved slike elevtall vil den fleksibiliteten man etterstreber internt i bygget bli borte. Barneskole for 250 eller 350 elever Det har i flere år vært kjent at dersom en ny barneskole i Brandbu skal realiseres, vil Solvang og Fagerlund slås sammen. Ved å øke skolens kapasitet fra 250 til 350 elever, vil det berøre flere skoler. Ved vurdering av etablering av en større barneskole vil det være forhold som taler både for og mot. Rådmannen gjør i dette saksfremlegget ikke noe forsøk på å fremlegge en uttømmende liste over momenter. I Gran har debatten for og mot endring av skolestruktur, for og mot store og små skoler vært levende gjennom mange år. Rådmannen mener derfor at de fleste forhold rundt skolestruktur og skolestørrelse er belyst og kjent, men velger å presisere noen momenter som har vært oppe til diskusjon, blant annet på folkemøtene. Etablering av en ny barneskole i Brandbu vil gi den største barneskolen i Gran kommune. Sammenliknet med andre kommuner er allikevel ikke denne barneskolen spesielt stor ved etablering av en ny skole. Samtidig er endring av skolestruktur og dermed en nedleggelse av skoler noe som engasjerer mange. Dette har ikke minst de gjennomførte folkemøtene vist. Det engasjementet som vises er positivt og de innspill som har fremkommet er viktige. Et tema som har vært oppe til diskusjon er klasse og gruppestørrelse. Det er påpekt at forskning viser at redusert klassestørrelse gir bedre faglige resultater, spesielt for de yngste elevene, men også for svake elever, faglig sett og/eller med hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn. For eldre elever er resultatene i forskningen mer sprikende. Dette er et viktig moment. Dersom Brandbu barneskole etableres vil klassestørrelsen øke i forhold til dagens skolestruktur. Det er synliggjort at ved det ved sammenslåing av skoler er mulig å spare lærerårsverk. Denne innsparingen vil ikke gjøre klasse eller gruppestørrelsen større enn det som kan anses som forsvarlig. En skole, uavhengig av 250 eller 350 elever vil gi elevene vesentlig flere å forholde seg til enn i dag. For noen kan større grupper oppleves som skremmende. Dette må man ved en etablering av en ny skole ta på alvor. Samtidig er det slik at for noen elever vil etablering av en større skole gi dem større mulighet for å få venner. Uavhengig av skolens størrelse, skal skolens ansatte jobbe aktivt for å sikre at alle elever ivaretas og opplever trygghet på skolen og SFO. En utfordring som er påpekt i Tilstandsrapporten for grunnskolen 2010 er at det oppleves som en utfordring å ha nok kompetanse innenfor alle områder på alle skoler. Dette gjelder de fleste skoler, men er spesielt merkbart ved de minste skolene. I Tilstandsrapporten 2011 er det pekt på utfordringer knyttet til rekruttering av nye lærere, også dette er spesielt merkbart ved de minste skolene. Forskning viser som nevnt over at klasse /gruppestørrelse har innvirkning på læringsresultatene for enkelte trinn og grupper. Det forskning også viser er at læreren, og lærerens kompetanse, er noe av det viktigste for elevers læringsutbytte. Dersom Gran kommune skal fortsette å ha ambisiøse målsettinger for elevene i Gran, vil det å rekruttere og beholde gode lærere være en viktig innsatsfaktor. Rådmannen mener derfor at det å etablere en større skole vil kunne gi bedre mulighet til å ha den nødvendige kompetansen på skolen. Etablering av en skole med 250 eller 350 elever vil gi bedre ressursutnyttelse, både faglig og økonomisk enn i dag. En større skole vil også ha større fleksibilitet i bruk av ressursene, og dette kan være et viktig bidrag for å sikre alle elever en likeverdig opplæring. 14

15 Skolestruktur som følge av ny barneskole til 350 elever Forutsetningen for nye Brandbu barneskole har vært at Solvang og Fagerlund skoler slås sammen. I de elevtallsprognoser som foreligger vil elevtallet de nærmeste årene være mellom 230 og 240, uten å gjøre noe med skolekretsgrensene. Om Gran Kommune skal bygge en barneskole som rommer 350 elever, vil det være nødvendig å inkludere flere elever enn det er på Solvang og Fagerlund. I vedtak (PS 0090/11) ble det bedt om utredning for barneskole for 350 elever, men ikke sagt noe om hvor disse elvene skal hentes fra. I saken som ble fremlagt til orientering i mars hadde rådmannen synliggjort mulige konsekvenser for skolestruktur og kretsgrenseproblematikk som følge av etablering av Brandbu barneskole for 350 elever. I saken som fremlegges nå har rådmannen tydeliggjort og vurdert dette på nytt. Bakgrunnen for dette handler i første rekke om den usikkerheten det er i forhold til befolkningsutvikling fremover. Brandbuområdet er trolig et område som vil få en befolkningsøkning gjennom utbygging. Skolen bør derfor ha noe kapasitet til å takle en økning i elevtallet. Rådmannen har lagt til grunn at det i overskuelig fremtid ikke vil være en befolkningsvekst i de to skolekretsene Solvang og Fagerlund, som skulle tilsi at det å bygge en skole med plass til 350 elever uten å gjøre noe med kretsgrensen er å anbefale. Rådmannen har derfor sett på hvilke andre alternativer som kan muliggjøre etablering av Brandbu barneskole for 350 elever. Rådmannen klargjør mot slutten av dette kapittelet hvilke regler som gjelder og hvordan saksgangen vil bli, dersom kommunestyret ønsker å gå videre med et av alternativene ny barneskole til 350 elever. Det er tre andre skoler/skolekretser det kan være aktuelt å se på når man skal vurdere endringer i kretsgrensene inn mot Brandbu barneskole, Moen, Fredheim og Bjørklund. Moen skole vil kommende skoleår ha ca. 135 elever. Moen skole har hatt en reduksjon i antallet elever de siste 2 3 årene. Med de elevtallsprognosene vi har pr. nå, vil elevtallet ved Moen skole holde seg stabilt eller stige litt. Det er planlagt videre utbygging i skolekretsen som kan bidra til at elevtallet stiger mer enn det vi har i våre prognoser. Andel skysselever ved skolen er ca. 15 %. Fredheim skole vil kommende skoleår ha ca. 125 elever. Fredheim har hatt en reduksjon i elever de siste 2 3 årene. Med de elevtallsprognosene vi har pr. nå, vil elevtallet ved Fredheim skole holde seg stabilt eller stige litt. Deler av Fredheim skolekrets, blant annet Markafeltet, vil ligge nærmere ny barneskole i Brandbu enn Fredheim skole, og rådmannen mener man derfor bør være oppmerksom på at noen elever/foreldre kan oppleve at deres nærskole blir Brandbu barneskole. Pr. nå er det ca. 20 elever som bor på eller ved Markafeltet som går på Fredheim. Andel skysselever ved skolen er ca. 55 % Bjørklund oppvekstsenter vil kommende skoleår ha i underkant av 70 elever. Elevtallet ved Bjørklund vil de nærmeste årene ligge på elever med de elevtallsprognosene vi har pr. nå. Bjørklund er et oppvekstsenter, og har også barnehage. I denne saksfremstillingen er ikke barnehagen ved Bjørklund tillagt avgjørende vekt. En barnehage ved Bjørklund vil kunne fungere uavhengig av skolens tilstedeværelse, og må sees i sammenheng med kommunens barnehagestruktur. Bjørklund skole er en av kommunens minste skoler. Selv om det er planlagt utbygging innenfor skolekretsen, vil Bjørklund skole i overskuelig fremtid være en få delt skole. Andelen skysselever ved er ca. 95 %. Den høye andelen med rett til skoleskyss skyldes at det meste av veier i skolekretsen har blitt definert som trafikkfarlig. Med en skolestruktur som i Gran, har skolen en sentral plass i grendene. Skolen er et samlingssted for mye aktivitet i lag og foreninger. Nedleggelse av skoler har dermed konsekvenser for mer enn 15

16 bare skolens aktivitet. Skolebyggets funksjon ut over skolens aktivitet blir en del av det som må tas med i vurderingen av skolestrukturen. Vurdering skolestruktur Rådmannen vurderer at Moen skole/skolekrets ikke skal endres som følge av etablering av Brandbu barneskole. Moen skole/skolekretsen vil trolig ha et elevgrunnlag som gjør at skolen kan bestå som fulldelt barneskole. Kommunestyret har nylig vedtatt et reglement knyttet til bytte av barneskole, slik at de som søker får innvilget dette, så fremt det er plass på skolen man søker til. Fredheim skole er den skolen det er mest nærliggende å tro at kan bli indirekte berørt av etableringen av Brandbu barneskole fordi Markafeltet ligger nærmere en barneskole i Brandbu enn Fredheim skole. Et alternativ kan være at man ikke gjøre noe med kretsgrensen mellom Fredheim og Brandbu barneskole nå, og lar foreldre/elever selv gjøre dette valget. Utgangspunktet er da at Fredheim skole er nærskolen for Markafeltet, slik det er i dag. Utfordringen knyttet til dette kan være en noe større usikkerhet i forhold til planlegging, men den usikkerheten er ikke større enn at den kan håndteres. Et annet alternativ er at man gjennom en prosess med høring i forkant, gjør vedtak om endring av skolekretsgrensen. Det er rådmannens vurdering at man pr. nå ikke gjør noen endring i forskrift på kretsgrensen til Fredheim skole, og heller gjør en ny vurdering av dette når man ser hva praksis blir hvis Brandbu barneskole etableres. Bjørklund skole med sine ca. 70 elever, vil sammen med elevmassen på Fagerlund og Solvang gi et elevgrunnlag for Brandbu barneskole på drøyt 300 elever. Det er rådmannens vurdering at dersom man ønsker å etablere Brandbu barneskole for 350 elever, vil dette være et passende elevtall ved etablering. Det vil da være forholdsvis god kapasitet til å takle en elevvekst innenfor ny skolekrets. Rådmannen ber kommunestyret være oppmerksom på at elever bosatt i Røysumlinna og Kongevegen, som i dag tilhører Fagerlund skole, kan ha større nærhet til Fredheim skole. Det kan derfor på sikt være mulig å vurdere en forskriftsendring, som gjør at elever bosatt her får Fredheim som nærskole. På samme måte som for Markafeltet anbefaler rådmannen at man i denne omgang ikke gjør forskriftsendring knyttet til skolekretsgrenser her, men avventer til man ser hvordan dette utvikler seg. Prosess videre ved vurdering av endring av skolekretsgrense/skolenedleggelse Det fremkom ikke da saken var fremme til orientering i mars at en eventuell endring i skolestrukturen ut over sammenslåing av Fagerlund og Solvang vil kreve en høringsrunde. Utdanningsdirektoratet har gjennom rundskriv av 15. mars 2012 presisert at en avgjørelse knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale handlefriheten. En avgjørelse om skolestruktur må bygge på kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Det er ikke noe i opplæringsloven eller annet regelverk som sier noe om når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole, men kommunen er forpliktet til å følge barnekonvensjonen, som betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må gjøre en vurdering barnas beste. Det som regulerer saksbehandlingen knyttet til endring av skolestruktur er det ulovfestede forvaltningsrettslige prinsippet om at en sak skal være behandlet på en forsvarlig måte. Dette betyr at saken skal være tilstrekkelig belyst før det blir gjort vedtak. I en sak om en eventuell skolenedleggelse betyr det at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen, før vedtak treffes. 16

17 Utdanningsdirektoratet har derfor presisert at siden spørsmål om skolestruktur og kretsgrenser i stor grad berører foreldre og nærmiljø, bør skolens Samarbeidsutvalg, alternativt Foreldrerådet, få uttale seg før vedtak om skolestruktur/kretsgrenser. Også andre som elevrådet, fagforeninger til de som arbeider ved skolen, leietakere og andre som kan ha interesse i saken bør få uttale seg. Rundskriv fra Udir angir to ulike alternativer som Gran kommune kan følge, enten nedleggelse og forskriftsendring av skolekretsgrenser som to separate saker, eller nedleggelse og forskriftsendring som én og samme sak. Rådmannens konklusjon skolestørrelse, kretsgrenser Rådmannen har i sin konklusjon lagt til grunn skolefaglige, økonomiske og samfunnsmessige argumenter. Det er rådmannens vurdering at å etablere barneskolen for 350 vil gi klasse /gruppestørrelse som er forsvarlig, og samtidig gi grunnlag for et antall ansatte som gir gode muligheter for å kunne ha nødvendig bredde i kompetansen hos lærerne. Dette vil gi mulighet for å sikre en kvalitativt god opplæring for alle elever. Etablering av en barneskole for 350 elever er det økonomisk mest fordelaktige fordi utgifter innenfor virksomhetsområde skole kan reduseres mer enn merkostnaden for investeringen fra 250 til 350 elever. Ved å bygge en skole for 350 elever med en gang vil man også sikre at man ikke i løpet av få år har behov for å gjøre dyre endringer av skolen, fordi man har ønsker/behov for ytterligere endring av skolestrukturen. Rådmannen mener videre at Bjørklund skole/skolekrets bør inkluderes i nye Brandbu barneskole, sammen med Fagerlund og Solvang skoler. Videre mener rådmannen at det i denne omgang ikke skal gjøres endringer i skolekretsgrensene som berører andre skoler enn disse tre skolene. Det er rådmannen anbefaling at sak om nedleggelse av Bjørklund skole og innlemming av Bjørklund skole i Brandbu barneskoles krets, behandles som en sak, og at dette legges ut til høring samlet. Aktuelle høringsinstanser vil være SU/Foreldrerådet ved Bjørklund oppvekstsenter, elevrådet, arbeidstakerorganisasjoner til ansatte ved Bjørklund oppvekstsenter, leietakere og andre brukere ved Bjørklund oppvekstsenter. I tillegg bør SU ved Fagerlund og Solvang skoler høres fordi en innlemming av Bjørklund skole endrer forutsetningen for Brandbu barneskole. Også Gran KFU, Ungdomsrådet, Eldrerådet og Rådet for funksjonshemmede bør være høringsinstanser. Et aktuelt høringsspørsmål kan være: Kommunestyret har vedtatt å etablere Brandbu barneskole på området hvor Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag. Fra tidligere vedtak betyr det at Fagerlund og Solvang skoler vil bli nedlagt og slås sammen til Brandbu barneskole. Gran kommune vurderer også å legge ned Bjørklund skole, og innlemme Bjørklund skole/skolekrets i nye Brandbu barneskole/skolekrets, og bygge en ny skole med plass til 350 elever. Hva mener høringsinstansen om forslaget at Bjørklund skole/skolekrets innlemmes i Brandbu barneskole/skolekrets? Vurdering av alternativene for Brandbu barneskole I saken som ble fremlagt til orientering for kommunestyret ble alle alternativene vurdert. I denne saken fremlegger rådmannen kun vurderinger av alternativet for 350 elever på området etter BUS, samt alternativene for ny skole på området etter HVSB for både 250 og 350 elever. 17