REFERATSAKER TIL MØTE I KOMMUNESTYRET I GRAN KOMMUNE

Transkript

1 REFERATSAKER TIL MØTE I KOMMUNESTYRET I GRAN KOMMUNE Melding om brannvern 2012 Gran Melding om brannvern 2012 Lunner Gran ungdomsråd protokoll fra møte Råd for funksjonshemmede innkalling til møte Råd for funksjonshemmede protokoll fra møte Regionrådet innkalling til møte Eldrerådet innkalling til møte Eldrerådet protokoll fra møte

2 1. Kommune/Brannvesen Navn på utfyller (Etternavn, Fornavn): Moksnes, Arne Rapportering for kommune: 0534 Type brannvesen: Kommunen har brannvesen som inngår i IKS/Samarbeidsbrannvesen (er vertsbrannvesen) Rapportering for år: 2011 Navn på brannsjef (Etternavn, Fornavn): Moksnes, Arne 2. Særskilte brannobjekter Totalt antall objekter: Navn på brannvesen: Gran brann og redning IUA-region: Oppland Telefon brannvesen: sentral i: Gjøvik E-postadresse brannvesen: postmottak@gran.kommune.no a-objekter: 49 b- objekter: 19 Antall ordinære tilsyn: Antall tematilsyn: 0 Antall egenmelding: 5 3 Antall systemrevisjoner: 0 0 Antall kommunale bygg: Antall tilsyn i kommunale bygg: Er omsorgsboliger registrert som særskilte brannobjekter ( 13): Antall personer som utfører tilsyn med særskilte brannobjekter: 2 Antall personer (som utfører tilsyn) med kompetanse i henhold til 7-6 i dimensjoneringsforskriften: 2 3. Forebyggende brannverntiltak Deltar brannvesenet i plan- og byggesaker: Blir forhold som synes i strid med PBL ( 108) meldt til plan og bygningsmyndigheten: Er brannvesenet fornøyd med bygningsmyndighetenes oppfølging av rapporterte forhold: Gjennomføres tilsyn med omsorgsboliger: Med hvilket hjemmelsgrunnlag gjennomføres tilsynet: Gjennomføres tilsyn med verneverdig trehusbebyggelse: Med hvilket hjemmelsgrunnlag gjennomføres tilsynet: Gjennomføres tilsyn med andre objekter: Med hvilket hjemmelsgrunnlag gjennomføres tilsynet: Gjennomføres det tilsyn med farlig stoff? Hvor mange tilsyn med farlig stoff er gjennomført? 5 4. Feiing/tilsyn med fyringsanlegg Ildsteder: Piper: Tar kommunene feie-/tilsynsavgift for boliger: 5. Personelloversikt Totalt antall ansatte: Brannsjef: 1 Leder forebyggende: 1 Forebyggende personell: 1 Leder beredskap: 1 Antall: 7667 Antall: 5782 Ja Antall heltid: 8 Nei Antall tilsyn: 1610 Antall feiet: 3305 Utrykningsledere: 1 4 Utrykningspersonell/brannkonstabler: 30 Annet personell: Alarmsentraloperatører: Feiermester: Feiersvenner: 3 Ufaglærte feiere/lærlinger: 6. Årsverk Årsverk administrasjon: 1 Årsverk beredskap: 2 Årsverk forebyggende: 2 Årsverk feieenhet: 4 Ja Ja Ja Nei Nei Nei Ja Antall deltid: 34 c- objekter: 0 Antall tilsyn: 1610

3 7. Øvrige ressurser Antall personer i reservestyrke: 3 Utstyrspakke land Ingen Antall kjemikalieverndrakter: 0 8. Avtaler Antall personer i skogbrannstyrke: 20 Utstyrspakke sjø Ingen Antall røykdykkere: 18 Avtale type: Brannvesen som omfatter flere kommuner med felles brannsjef og brannverndokumentasjon 9. Stasjoner Stasjonsnavn: Bjoneroa Antall dag kasernerte: 0 Type: Lokalstasjon Antall med beredskap: 0 Overordnet vakt: Antall uten beredskap: 10 FIG-gruppe: Frigjøringsutstyr: Antall kjemikaliedykkere: 0 Avtale forhold: Selger Avtale med kommune: 0533 Antall døgnkasernerte: 0 Antall med beredskap i helg og høytider: Stasjonsnavn: Brandbu Type: Lokalstasjon Overordnet vakt: Antall døgnkasernerte: 0 Antall dag kasernerte: 0 Antall med beredskap: 2 Antall uten beredskap: 6 Antall med beredskap i helg og høytider: Stasjonsnavn: Gran Type: Hovedstasjon Overordnet vakt: Antall døgnkasernerte: 0 Antall dag kasernerte: 0 Antall med beredskap: 2 Antall uten beredskap: 6 Antall med beredskap i helg og høytider: Stasjonsnavn: Roa Type: Lokalstasjon Overordnet vakt: Antall døgnkasernerte: 0 Antall dag kasernerte: Kjøretøy Antall med beredskap: 2 Antall uten beredskap: 6 Antall med beredskap i helg og høytider: Stasjonsnavn: Bjoneroa Årsmodell: 1992 Type kjøretøy: Mannskapsbil Vanntankkapasitet: 1500 Stasjonsnavn: Brandbu Årsmodell: 1989 Type kjøretøy: Tankbil Vanntankkapasitet: 9000 Stasjonsnavn: Brandbu Årsmodell: 1995 Type kjøretøy: Mannskapsbil Vanntankkapasitet: 1500 Stasjonsnavn: Brandbu Årsmodell: 2003 Type kjøretøy: Røykdykkerbil Vanntankkapasitet: 0 Stasjonsnavn: Gran Årsmodell: 2005 Type kjøretøy: Kombindert bil Vanntankkapasitet: 300 Stasjonsnavn: Gran Årsmodell: 2006 Type kjøretøy: Røykdykkerbil Vanntankkapasitet: 0 Stasjonsnavn: Gran Årsmodell: 2011 Type kjøretøy: Kommandobil Vanntankkapasitet: 0 Stasjonsnavn: Roa Årsmodell: 2001 Type kjøretøy: Mannskapsbil Vanntankkapasitet: 3000 Stasjonsnavn: Roa Årsmodell: 1998 Type kjøretøy: Tankbil Vanntankkapasitet: Stasjonsnavn: Roa Årsmodell: 1990 Type kjøretøy: Kombindert bil Vanntankkapasitet: 0

4 1. Kommune/Brannvesen Navn på utfyller (Etternavn, Fornavn): Moksnes, Arne Rapportering for kommune: 0533 Type brannvesen: Kommunen har brannvesen som inngår i IKS/Samarbeidsbrannvesen (er ikke vertsbrannvesen) Rapportering for år: 2011 Navn på brannsjef (Etternavn, Fornavn): Moksnes, Arne 2. Særskilte brannobjekter Totalt antall objekter: Navn på brannvesen: Lunner brann og redning IUA-region: Oppland Telefon brannvesen: sentral i: Gjøvik E-postadresse brannvesen: postmottak@gran.kommune.no a- objekter: 22 b- objekter: 9 Antall ordinære tilsyn: Antall tematilsyn: 0 Antall egenmelding: 0 1 Antall systemrevisjoner: 0 0 Antall kommunale bygg: Antall tilsyn i kommunale bygg: Er omsorgsboliger registrert som særskilte brannobjekter ( 13): Antall personer som utfører tilsyn med særskilte brannobjekter: Antall personer (som utfører tilsyn) med kompetanse i henhold til 7-6 i dimensjoneringsforskriften: 4. Feiing/tilsyn med fyringsanlegg Ildsteder: Piper: Tar kommunene feie-/tilsynsavgift for boliger: 8. Avtaler Antall: 5568 Antall: 3658 Avtale type: Brannvesen som omfatter flere kommuner med felles brannsjef og brannverndokumentasjon Ja Nei Antall tilsyn: 1564 Antall feiet: 2018 Avtale forhold: Kjøper Antall tilsyn: 1564 c-objekter: 3 Avtale med kommune: 0534

5 Referat fra møte i Gran ungdomsråd 8. mars 2012 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Dato: 8. mars 2012 Tid: kl Høringer/orienteringer Sak 4/12 Rus- og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune Astrid Bilden kommer med en orientering om planen og om retningslinjer for behandling av skjenkebevilling og salgsbevilling for alkoholholdig drikke i Gran kommune. Astrid Bilden orienterte om forslag til Rus- og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune. Ang. bevillinger. Det er lett å få og lett og miste. Skjenkekontrollør kan besøke steder med skjenkebevilling. Om alkohol blir solgt til mindreårige, kan stedet miste sin bevilling. Om noen ser det blir begått lovbrudd, er det flott om det meldes i fra til Gran kommune. For eksempel til astrid.bilden@gran.kommune.no Vedtak Det foregår en del salg av tobakk og alkohol til mindreårige i butikker. Gran ungdomsråd råder politikere til å være problemet bevisst. Sak 5/12 Orientering om skolene i Brandbu. Grunnskoleleder Henning Antonsen kommer. Orienterer om flyttingen av Brandbu ungdomsskole til lokalene som i dag huser Brandbu videregående skole og om etablering av ny barneskole der Brandbu ungdomsskole er i dag. Skal behandles i kommunestyret i mai. To alternativer 1. Flytte ungdomsskolen til HVGSB og etablere barneskole ved dagens ungdomsskole. Kostnad: 125 mill. 2. La ungdomsskolen være der den er og etablere barneskole ved HVGSB kostnad: 133 mill. inkl. kulturskole, bibliotek(ca. 10. mill). Det vil da bli en forsiktig restaurering. Kostnad flytting av ungdomsskole til HVGB ca. 125 millioner inkl. kulturskole, bibliotek og fritidsklubb. Fagerlund og Solvang er verd mellom 5 og 6 millioner kroner ved salg.

6 Fritidsklubb planlegges inn i skolebygget der HVGS Brandbu er i dag. Vedtak Fritidsklubb inn i skolen. Fritidsklubb inn skolebygg mener ungdomsrådet vil fungere. Ungdomsrådet håper og mener at flytting av ungdomsklubben inn i nye, eller nyoppussede lokaler, vil gjøre at flere ønsker å bruke tilbudet. Det er viktig at ungdommen får lov til å være med på å forme lokalene mht. farger og inventar, da dette vil være positivt med tanke på eierforholdet til klubben. Gran ungdomsråd Vi diskuterer rundt hvordan vi synes ungdomsrådet fungerer i dag og oppsummerer de 14 månedene vi har vært sammen. Alle synes ungdomsrådet fungerer godt. Noen setter spørsmålstegn ved påvirkningsgraden vi har i forhold til politikere. Vi ble enige om at ved at politikere leser våre referater og vedtak, er vi et rådgivende organ med innflytelse. Videre arbeid. - Vi planlegger sommertur i mai/juni. Sak på neste møte. Besøk på stortinget er aktuelt. - Ungdomsrådets leder Ingebjørg Kvam flytter sommeren Ny leder utnevnes i møte 24. mai. Referent: Thomas Petersen GRAN KOMMUNE 2 Gran ungdomsråd

7 Dato: kl. 14:30 Sted: Gran rådhus, møterom Brandbukampen Arkivsak: 12/00121 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall meldes Kommunetorget via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringssaker Reguleringsplan for Brandbu sentrum sør-vest v/ arealplanlegger Sigrid Lerud Prosjekt «Turkart Hadeland» v/ kulturkonsulent Else Hagen Lyngstad og seksjonsleder fysio/ergo Kjersti H. Tysland Områdemøte på Jevnaker 14. mars (se eget vedlegg) SAKSLISTE 4/12 12/ Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune Side 2 5/12 12/ Nye skoler Brandbu 5 6/12 11/ Overordnet serviceerklæring og tjenestenivå 21 Ordfører- og rådmannssekretariatet, Jaren, 5. mars 2012 for ordfører Anne Marie Blekkerud Kommunetorget 1

8 4/12 Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. --- Saksbehandler Astrid Bilden Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Eldrerådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Rådmannens innstilling: 1. Del 1: Rus og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune tas til etterretning. 2. Del 2: Retningslinjer for behandling av søknad om skjenkebevilling og salgsbevilling for alkoholholdig drikk i Gran kommune vedtas. 3. Del 3: Punktene og 5.1 delegeres rådmannen. Saksdokumenter Rus og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune Helsedirektoratet. Kommunestyrets behandling av behandling av søknader om fornying av salgs og skjenkebevillinger Lov om omsetning av alkoholholdig drikk, Alkoholloven Vedlagt Ja Ja Nei Saksopplysninger: Stortinget vedtok ved revideringen av alkoholloven i 1997 å pålegge alle kommuner å utarbeide en alkoholpolitiske handlingsplan. En ruspolitisk handlingsplan er en oversikt over hva de ulike virksomheter gjør av rusforebyggende arbeid, konkretisert gjennom mål og tiltak. Den skal vise hvordan de kommunale virksomhetene skal samordne arbeidet, den skal ha med politiske innspill og den kan behandle prinsipielle saker. I alkoholpolitikken er det kryssende interesser. Det skal tas hensyn til sosiale og helsemessige forhold, og samtidig se næringsinteressene i alkoholpolitikken. I Norge er det likevel en tradisjon at helse- og sosialpolitiske hensyn har vært svært viktige, og regjeringen anbefaler kommunene å vektlegge det forebyggende arbeidet. I denne planen for Gran kommune er det lagt vekt på at det rusforebyggende arbeidet må samordnes og koordineres på en god måte mellom de ulike virksomhetene og andre samarbeidspartnere. Planen sier også at barn og unge skal prioriteres. Røyking er viet liten plass i handlingsplanen. Det betyr ikke at vi ikke anser det som et betydelig problem. Det er et nasjonalt mål i det forebyggende helsearbeidet å hindre, eller utsette røykestart blant barn og unge. Ruspolitisk handlingsplan skal sees i sammenheng med kommuneplanen og andre relevante planer. Ruspolitisk- og kriminalitetsforebyggende handlingsplan ble vedtatt i

9 Da planen ble vedtatt ble det presisert at en Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende handlingsplan må sees i sammenheng med kommunens bevillingspolitikk i forhold til salgs og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk. Kommunen behandler Retningslinjer for behandling av søknad om skjenkebevilling og salgsbevilling for alkoholholdig drikk behandles hvert 4 år, når nytt kommunestyre har tiltrådt. Det ble derfor bestemt at denne planen skulle evalueres i forbindelse med ny gjennomgang av alkoholpolitiske retningslinjer for kommunen, slik at dette skulle sees i sammenheng med evt. tiltak i planen. Vurdering: Rus og kriminalitetsforebyggende plan er derfor ikke utarbeidet på nytt, men evaluert i forhold til dagens situasjon. Ny plan inneholder to nye punkter: Del 2: Retningslinjer for behandling av søknad om salgsbevilling og skjenkebevilling av alkoholholdig drikk i Gran kommune og Del 3: Delegering Del 2 : Retningslinjer for behandling av søknad om salgsbevilling og skjenkebevilling av alkoholholdig drikk i Gran kommune. Alkoholloven er ikke endret vesentlig de siste årene innen de områdene som omhandler kommunens myndighet og oppgaver. Reduksjon av åpningstider for steder med skjenkebevilling har vært et aktuelt tema den senere tid. Tema åpningstider for skjenkesteder på Hadeland ble tatt opp som egen sak i Politirådet den Lensmannen poengterte på dette møtet at han var fornøyd med kommunens retningslinjer om åpningstider, og anbefalte ikke, ut fra politiets synspunkt, å endre åpningstidene. Helsedirektoratet har sendt ut et skriv til alle landets kommunestyrer (se vedlegg) ang. behandling av søknader om fornyelse av salgs og skjenkebevillinger. Rådmannen mener at punktene som Helsedirektoratet påpeker er vurdert i Gran kommune sine retningslinjer. På denne bakgrunn finner ikke rådmannen det naturlig å foreslå endringer av alkoholpolitisk karakter, og legger derfor fram forslag til retningslinjer uten endringer. Del 3: Delegering Gran kommune har i mange år hatt egne retningslinjer for saksbehandling av salg og skjenkebevillinger. Retningslinjene gir klare bestemmelser om kravene for bevillingen, begrensninger, ulike typer bevillinger, åpningstider, kontroll og reaksjoner ved overtredelser. Retningslinjene skal sikre likebehandling av søknader om salg- og skjenkebevilling. Likebehandling er et viktig prinsipp i følge Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v (Alkoholloven) Retningslinjene vedtas av kommunestyret. I tillegg behandler kommunestyrer hver enkeltsak om søknader om salg og skjenkebevillinger. Alle enkeltsakene utarbeides i henhold til Alkoholloven og kommunens egne retningslinjer som er vedtatt av kommunestyret. Rådmannen mener derfor at enkeltsaker om salg- og skjenkebevillinger kan delegeres til rådmannen. Dersom søker innfrir alle kravene i følge alkoholloven og Gran kommunes retningslinjer skal søknadene kunne innfris,- dette i følge Gran kommunes retningslinjer for søknad om salg- og skjenkebevilling av alkoholholdig drikk. Rådmannen foreslår derfor følgende delegering: 1. Tildeling av salg og skjenkebevillinger i henhold til Alkoholloven 1-7 delegeres til rådmannen. 3

10 2. Ambulerende skjenkebevilling, i henhold til alkoholloven 4-5, delegeres rådmannen. 3. Utvidet skjenkebevilling for en bestemt anledning, i henhold til alkoholloven 4-4, delegeres rådmannen. 4. Kontroll med kommunale bevillinger, i henhold til alkoholloven 1-9, delegeres rådmannen 5. Reaksjoner ved overtredelse, punkt 5.1 i henhold til Retningslinjene for behandling av søknad om skjenkebevilling og salgsbevilling for alkoholholdig drikk i Gran kommune, delegeres rådmannen. Øvrige reaksjoner ved overtredelse (punkt ) behandles av kommunestyret. 4

11 5/12 Nye skoler Brandbu Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 614 Saksbehandler Henning Antonsen Saksgang Møtedato Saknr Formannskapet /12 Kommunestyret Eldrerådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å etablere Brandbu ungdomsskole der hvor Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag. 2. Kommunestyret vedtar å gi rådmannen fullmakt til igangsetting av arbeid med forprosjektering av ny ungdomsskole, inkludert arealer for folkebibliotek, fritidsklubb og kulturskole, i tråd med alternativ 1 ungdomsskole i denne utredningen. 3. Det er i investeringsbudsjett for 2012 avsatt til sammen kr 20 millioner til ombygging av nye Brandbu ungdomsskole, klargjøring ungdomsskole og ungdomsklubb. Av disse midlene tas det kr. 3 millioner til forprosjektering. Forprosjekt legges frem til politisk behandling i løpet av Investeringskostnader for ny ungdomsskole innarbeides i budsjett- og økonomiplan for Kommunestyret vedtar å etablere ny Brandbu barneskole på området der Brandbu ungdomsskole ligger i dag. 6. Kommunestyret vedtar å gi rådmannen fullmakt til igangsetting av arbeid med forprosjektering av ny barneskole, i tråd med alternativ 350 elever i denne utredningen. 7. Kommunestyret vedtar at nye Brandbu barneskole skal innbefatte Fagerlund, Solvang og Bjørklund skoler. Disse tre skolene nedlegges når ny barneskole ferdigstilles. I tillegg bes rådmannen om å legge frem en sak med mulige kretsgrensejusteringer mot Fredheim skole, med konsekvenser av skolekretsjustering. 8. Det er i investeringsbudsjett for 2012 bevilget kr. 2,5 millioner til forprosjektering av nye Brandbu barneskole. Forprosjekt legges fram for politisk behandling i høsten Investeringskostnader for nye Brandbu barneskole samt grunnerverv og oppgradering av Nobels gate innarbeides i budsjett og økonomiplan for Rådmannens alternative innstilling: 1. Kommunestyret opphever vedtak om etablering av Brandbu ungdomsskole på området der Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag, jf. kommunestyrevedtak (PS 0010/11). 2. Kommunestyret vedtar å gi rådmannen fullmakt til å igangsette arbeid med forprosjektering av oppgradering av eksisterende Brandbu ungdomsskole innenfor en kostnadsramme som fastsettes av kommunestyret. 5

12 3. Kommunestyret vedtar å etablere nye Brandbu barneskole på området der Hadeland videregående skole, avd. Brandbu er i dag. 4. Kommunestyret vedtar å gi rådmannen fullmakt til igangsetting av arbeid med forprosjektering av ny barneskole, i tråd med alternativ ny skole 350 elever i denne utredningen. Forprosjekteringen skal inkludere arealer for folkebibliotek, fritidsklubb og kulturskole. 5. Kommunestyret vedtar at nye Brandbu barneskole skal innbefatte Fagerlund, Solvang og Bjørklund skoler. Disse tre skolene nedlegges når ny barneskole ferdigstilles. I tillegg bes rådmannen om å legge frem en sak med mulige kretsgrensejusteringer mot Fredheim skole, med konsekvenser av skolekretsjustering. 6. Det er i investeringsbudsjett for 2012 bevilget kr. 2,5 millioner til forprosjektering av nye Brandbu barneskole. Forprosjekt legges fram for politisk behandling i løpet av Investeringskostnader for nye Brandbu barneskole innarbeides i budsjett og økonomiplan for Saksdokumenter Ny skolestruktur i Gran kommune, vedtak av (PS 0015/07) Utredning eiendomsmasse i Jaren-Brandbu området, vedtak av (PS 0010/11) Innspill fra barneskolene (punktliste) Innspill fra ungdomsskolen (punktliste) Utredning Brandbu barneskole med vedlegg (kalkyler, drifts- og vedlikeholdskostnader) og tegninger (situasjonsplaner og prinsippløsninger) Kostnadsoverslag barneskole Utredning Brandbu ungdomsskole med vedlegg (kalkyler, drifts- og vedlikeholdskostnader) og tegninger (situasjonsplaner og prinsippløsninger) Kostnadsoverslag ungdomsskole Kalkyler, drifts- og vedlikeholdskostnader, romprogram ny barneskole på HVSB Kostnadsoverslag ny barneskole på HVSB Vedlagt Nei Nei Nei Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Saksopplysninger: Denne saken omhandler flere viktige momenter knyttet til skoleutvikling i Brandbu. Utgangspunktet er flytting av Brandbu ungdomsskole til bygget etter Hadeland videregående skole, avdeling Brandbu. I tillegg omfatter saken også etablering av ny barneskole i Brandbu for 250 eller 350 elever. Et tredje moment som behandles her er hvilke funksjoner som skal knyttes til skolebyggene, og det sees da på mulighet for samlokalisering av bibliotek, fritidsklubb og kulturskole. Kommunestyret har gjennom to ulike vedtak forutsatt at Brandbu ungdomsskole skal flyttes til Hadeland videregående skole, avd. Brandbu (HVSB), og at nye Brandbu barneskole skal utredes for lokalisering der hvor Brandbu ungdomsskolen er i dag. Saken, slik den fremlegges nå, må også sees på som en utredning knyttet til en helhetlig skisse over området Rosendalsbanen, Størenslunden og HVSB i kommunestyrevedtak fra (PS 0010/11). 6

13 Sakens oppbygging De nevnte momenter kommer som oppfølging av politiske vedtak og administrativt arbeid. Momentene må ses i sammenheng. Rådmannen har derfor valgt å fremstille dette som en samlet sak for å gi kommunestyret et bedre beslutningsgrunnlag for vedtak. Saken som fremlegges er derfor stor av omfang. Saken er bygget opp slik: I forkant av hvert av de to hovedkapitlene, barneskole og ungdomsskole, er det en kort presentasjon av tidligere vedtak og arbeidet som er gjort i forbindelse med utredningene. Først presenteres de ulike alternativene for etablering av ny barneskole der hvor Brandbu ungdomsskole er i dag. Også forhold rundt adkomst, utearealer og konsekvenser for skolestruktur ved 350 elever presenteres. Det gjøres så en vurdering av de ulike alternativene for barneskole. Deretter presenteres de ulike alternativene for etablering av Brandbu ungdomsskole i lokalene etter HVSB. I noen av alternativene for ungdomsskole er det også tatt høyde for samlokalisering og sambruk av lokaler med folkebibliotek, fritidsklubb og lokaler for kulturskolen, og dette presenteres her. Det gjøres så en vurdering av de ulike alternative for ungdomsskole. Som fjerde hovedpunkt fremlegges de økonomiske nøkkeltallene for alle alternativene. Til slutt gjøres en helhetlig vurdering av alle alternativene, med konklusjon. Det presenteres også et alternativ for ny barneskole på HVSB. Barneskole En ny Brandbu barneskole og lokaliseringen av denne har vært et tema som er viet betydelig oppmerksomhet i Gran kommune. I behandling av sak om ny skolestruktur i Gran kommune (PS 0015/07) ble det fattet vedtak hvor følgende er del av vedtaket (vedtakets punkt 3): barneskole er dagens Solvang, dagens Hadeland videregående skole avd. Brandbu eller ny tomt sentralt i Brandbu. Brandbu barneskole planlegges utbygd for en elevmasse på ca. 350 elever. Prosjektering gjennomføres slik at utbygging kan foregå i to byggetrinn, dette for å være forberedt på Dette refererte punktet var utgangspunktet for at det høsten 2007 ble igangsatt et utredningsarbeid vedr. eventuell ny barneskole i Brandbu. Utredningsarbeidet, og den politiske behandlingen, foregikk i flere faser. Kommunestyret hadde saken til behandling i møter (PS 0019/08) og (PS 0086/08). Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak PS 0086/08: "Planlegging av ny barneskole påbegynnes i Det etableres en vedlikeholdsplan for Solvang og I forbindelse med gjennomgang av eiendomsmasse i Jaren-Brandbu-området fattet kommunestyret (PS 0010/11) vedtak om å utrede etablering av Brandbu barneskole på området der Brandbu ungdomsskole ligger i dag. Utredningen la vedtak om sammenslåing av Solvang og Fagerlund skoler til grunn, jf. kommunestyrets sak PS 0015/07. Det ble tatt utgangspunkt i et elevantall på 250 elever. Denne utredningen ble fremlagt for kommunestyret (PS 0090/11). Her vedtok kommunestyret at det skulle fremlegges et skisseprosjekt for en barneskole med plass til 350 elever. 7

14 I tråd med kommunestyrets vedtak av (PS 0090/11) legger rådmannen frem en utredning som inneholder et kostnadsoverslag for Brandbu barneskole med 350 elever. Skolestruktur og kretsgrenser omfattes som utgangspunkt ikke av utredningen, men det er gjort betraktninger knyttet til en skolestørrelse ut over 250 elever, dvs. sammenslåingen av Fagerlund og Solvang skoler. Som i sak PS 0090/11 legges det også frem alternativene for ny Brandbu barneskole med 250 elever. Muligheter Området Brandbu ungdomsskole ligger anses som et mulig område for etablering av Brandbu barneskole. I utredningen om etablering av ny barneskole i Brandbu har rektorene ved Fagerlund og Solvang, tillitsvalgte, skolekontoret, eiendomsavdelingen og rådmannen vært involvert sammen med ekstern arkitekt. Innledningsvis i arbeidsprosessen, ble det utarbeidet en "punktliste" fra barneskolene. Dette for å ivareta skolefaglige innspill og erfaringer i utredningen. Punktlisten danner et funksjonsprogram, som sammen med vedlagte arealprogram danner grunnlag for planene i utredningen. Det er i utredningen også lagt vekt på erfaringer fra Trintom skole. Skolen har vært i drift i over et år, og relevante erfaringer derfra er forsøkt innarbeidet i denne utredningen. I utredningen har en kommet frem til følgende alternativer for etablering av ny barneskole der ungdomsskolen ligger i dag. Det vises til vedlagte utredningsdokumenter fra SG-arkitektur som gjør nærmere rede for de ulike alternativene, forutsetninger og kostnader. Alternativene nevnes derfor bare i korte trekk her. I alle alternativene fremlegges arealet eksklusiv svømmehall. Det er ikke tatt høyde for oppgraderinger eller endringer av dette arealet i noen av alternativene. Alternativ 1 Dagens paviljonger og administrasjonsfløy fjernes. Hovedbygget (mursteinsblokka) beholdes og bygges om. Det bygges ny fløy i to etasjer der dagens administrasjonsbygg er plassert. SFO er lagt sentralt ved årstrinns læremiljø med naturlig sambruk av baserom, garderober og toaletter. Uteareal deles i tilnærmet to like store deler trinn får sitt naturlige nære lekeareal mot sør og nær sin inngang trinn får sitt naturlige areal på nordsiden av ny undervisningsfløy. I alternativ 1 har skolen et totalareal på 4 520m2. Alternativet er kalkulert til kr Alternativ 2 Tre paviljongenheter bevares og utvides, slik at disse danner undervisningsareal for årstrinn samt SFO og tilrettelagt undervisning. Det må bygges nye garderober og grupperom. Løsningen gir et mer samlet uteareal mellom generelt undervisningsareal og spesialromsfløy. Det samlede arealet i de to alternativene er tilnærmet like. I dette alternativet kan en tenke seg to løsninger på arbeidsrom for lærerne samt administrasjon: Alternativ 2 a I dette alternativet rives tre paviljonger, brakke og dagens administrasjonsfløy. De tre gjenstående paviljongene bygges sammen og utvides med areal for SFO, tilrettelagt undervisning og garderober. Alternativet innebærer et nytt administrasjonsbygg på to plan, i tillegg til ny vestibyle som i alternativ 1. Det kan også bygges garderober for gymnastikksal som i alternativ 1. I alternativ 2 a har skolen et totalareal på m2. Kostnadene er kalkulert til kr Alternativ 2 b Dagens administrasjonsbygg beholdes, men strippes innvendig. Administrasjon og sosiale rom plasseres i 1. etasje og arbeidsrom for lærere i underetasjen. Dagens vestibyle endres 8

15 ikke, men ny heis etableres i vestibylen samt egen heis i administrasjonsbygget. Det er ikke plass til nye garderober for gymnastikksalen mot sørvest. Nytt garderobeareal etableres mot nordøst. I alternativ 2b har skolen et totalareal på m2 og kostnader er beregnet til kr Alternativ 3: I dette alternativet beholdes 6 paviljonger. Hver paviljong vil dekke et årstrinn. Det etableres garderober og toaletter i hver paviljong. SFO og tilrettelagt undervisning ivaretas i nybygg. Det er antydet en overdekning mellom paviljongene. Forbindelsen kan bygges inn, men dette vil medføre at store deler av utvendig friareal blir vanskelig tilgjengelig. Utearealets areal og brukbarhet er allerede redusert ved den spredte bebyggelsen i dette alternativet. I alternativ 3 har skolen et totalareal på m2 og beregnede kostnader er kr Alternativ 350 elever Her tar man utgangspunkt i samme løsning som for 250 elever, men hele påbygget økes i areal. Dagens paviljonger og administrasjonsfløy fjernes. Hovedbygget (mursteinsblokka) beholdes og bygges om. Det bygges ny fløy i to etasjer der dagens administrasjonsbygg er plassert. SFO er lagt sentralt ved årstrinns læremiljø med naturlig sambruk av baserom, garderober og toaletter. Uteareal deles i tilnærmet to like store deler trinn får sitt naturlige nære lekeareal mot sør og nær sin inngang trinn får sitt naturlige areal på nordsiden av ny undervisningsfløy. Totalareal for skolen i alternativ med 350 elever er på m2. Alternativet er kalkulert til kr Ved etablering av en skole med 350 elever i den løsningen vi her har skissert kan barneskolen bli avhengig av å bruke noe tid i Gran idrettshall, altså et sambruk med ungdomsskolen. Dette fordi det ikke er tatt høyde for noen utvidelse av gymsal i dette alternativet. Dette bør være helt uproblematisk, og gi elevene ved barneskolen nye og større muligheter, samtidig som det ikke vil gi merkbare begrensninger for ungdomsskolen. Adkomst parkering Skolen er underlagt reguleringsbestemmelsene for Brandbu sentrum nord-øst. Nobels gate er regulert med fortau opp fra Storlinna, slik at det dermed er forberedt reguleringsmessig for en trafikkmessig sikker forbindelse opp til skolen. Kostnader knyttet til etablering av gangveg og parkering vil komme i tillegg for alle alternativene. Kostnadene er foreløpig beregnet til kr Det er her ikke tatt høyde for kostnader knyttet til grunnerverv og oppføring av ny bru over Gullaå. For at det skal være mulig å etablere barneskole der hvor BUS er i dag, må de trafikale forholdene forbedres. Slik Nobels gate fremstår i dag, vil det ikke være mulig med nødvendig busskjøring. Det må derfor gjøres store tiltak i Nobels gate for å takle både busskjøring, og økt trafikk fra foreldre som leverer/henter sine barn. Veien må utvides med 1-1,5 meter i sammenheng med at det anlegges fortau. Det anbefales i tilfelle at enkelte strekninger får et kjørefelt for å holde hastigheten nede. Det vil som utgangspunkt ikke være forskjell på behov for adkomst, vei, trafikksikkerhetstiltak om det etableres barneskole med 250 eller 350 elever. Ved 350 elever vil det trolig være behov for 1-2 flere busser som avleverer/henter barn ved skolen. Det vil også bli noe mer trafikk med flere ansatte og flere foresatte som skal avlere/hente barn. Det er derfor etablert i underkant av 20 parkeringsplasser 9

16 og plass til fire bussoppstillingsplasser mellom skolen og Rosendalsbanen. I tillegg vil det bli etablert ca. 50 parkeringsplasser nord for skolen for personalet. For en barneskole vil det å ha bussholdeplass på nedsiden av dagens videregående skole være en uaktuell løsning. Selv om avstanden fra denne bussholdeplassen til skolen vil være kun ca. 500 meter. Skolen vil ved en slik løsning ha voksne tilstede om morgenen og ved skoleslutt, med følge til/fra skolen. Dette vil påføre skolen stor merutgifter, og være praktisk svært vanskelig å løse. Utearealer Arealet på tomta som Brandbu barneskole ligger på er i underkant av 18 da. Med fratrekk for det bebygde arealet vil det ved en skole for 250 elever være ca. 60 m2/elev, mens det ved bygging av en skole for 350 elever vil være ca. 40 m2/elev. Da er bare selve skoletomta som er innberegnet. Grusbanen er for eksempel ikke medberegnet her. I de veiledende retningslinjene for utearealer for Gran kommune fra 2000, ble det satt opp en norm for uteareal ved barneskolene i Gran 70 m2/elev. Som saksopplysning kan det informeres om at arealet ved Trintom skole blir ca. 75 m2/elev, ved 205 elever og ca. 60 m2/elev ved 250 elever. Selv om utearealet ved ny barneskole vil ligge under den veiledende normen, må man også ta hensyn til de arealene som ligger tett inntil, med Rosendalsbanen og Størenslunden som viktige områder. Ved etablering av barneskole der hvor Brandbu ungdomsskole ligger i dag, vil det være aktuelt i samarbeid med Brandbu idrettsforening å se på muligheten for å opparbeide et nærmiljøanlegg liknende det som er en del av Idrettsparken på Gran. Et slikt anlegg kan eksempelvis legges der hvor grusbanen er i dag, og bidra sterkt til et bedre uteområde for barneskolen. I tillegg vil Rosendalsbanen, spesielt om vinteren, være et viktig uteareal for barneskoleelevene. Også Størenslunden vil kunne brukes aktivt i forbindelse med voksenstyrte aktiviteter, men vil neppe være en del av elevenes naturlige areal i friminutt. Samlet sett er det rådmannens vurdering at utearealene vil gi gode muligheter og ha en mer enn tilfredsstillende størrelse ved etablering av Brandbu barneskole, både med 250, og 350 elever. Vurdering barneskole Etablering av Brandbu barneskole samler elever, foreldre og ansatte ved to skoler. Rådmannen ser at dette stiller krav til gode prosesser på flere plan. I dette arbeidet har oppmerksomheten vært rettet mot Brandbu ungdomsskole som mulig lokalisering av ny barneskole. Det er sett på muligheter ved bygningsmasse og uteområder. Om kommunestyret vedtar at ny skole skal realiseres vil det måtte igangsettes prosesser hvor de som blir berørt elever, foreldre og ansatte, er delaktige frem til ny skole er en realitet. Dersom det skulle bli aktuelt med etablering av Brandbu barneskole for 350 elever vil det settes enda større krav til samlende og gode prosesser i forkant av ferdigstillelse av ny skole. Det er mange kommuner som er vært gjennom store endringer av skolestrukturen, og man bør derfor søke erfaringer fra andre kommuner for å sikre best mulige prosesser. Utgangspunktet for etablering av en ny barneskole må være at Gran kommune får en skole av i dag og for fremtiden. Rådmannen ser det derfor som vesentlig at det legges til rette for gode og fleksible løsninger både inne og ute. Trintom skole har gitt viktige erfaringer i så måte. Med utgangspunkt i de forutsetninger som er nevnt innledningsvis i saksfremstillingen, har utredningsarbeidet kommet frem til fire ulike alternative løsninger for barneskole på dagens ungdomsskoleområde. Saken omhandler i utgangspunktet ikke skolestruktur og kretsgrenser. Det er likevel i alle alternativene vektlagt en fleksibilitet som tåler en eventuell økning i antall elever. Flere forhold kan i fremtiden bidra til økt elevantall. En eventuell utbygging i Brandbu-området vil medføre flere elever ved en ny Brandbu barneskole. Dersom skolestruktur og kretsgrenser endres, slik at elever fra andre 10

17 skolekretser inkluderes i Brandbu barneskole, vil det være hensiktsmessig å ha rom for kapasitetsøkning ved en ny skole fremfor tiltak ved omkringliggende skoler. Alternativene Alternativ 1 er det alternativet som i størst grad svarer opp ønsket om en moderne, fleksibel og fremtidsrettet skole. Alternativ 1 fremstår som det mest funksjonelle alternativ. Alle skolens funksjoner er samlet i ett bygg, noe som gjør forflytning enkelt for elever og ansatte ved skolen. Skolen kan på grunn av sine fleksible løsninger, tåle en kapasitetsøkning opp mot 350 elever. Dagens administrasjonsfløy, de frittstående blokkene og den midlertidige brakkeløsningen fjernes og det legges til rette for en stor del ny bygningsmasse. Det gjør at usikkerheten omkring faktiske kostnader noe mindre ved dette alternativet enn ved de øvrige. Dette fordi det knyttes større usikkerhet til kostnader ved rehabilitering enn til kostnader ved nybygg. Også i alternativ 2 a og 2 b er det lagt inn fleksibilitet til å tåle en kapasitetsøkning opp mot 350 elever. I alternativ 2a beho avstand mellom skolebygningene. Som nevnt representerer rehabilitering en større usikkerhet med hensyn til kostnader enn alternativ 1. Denne usikkerheten øker ytterligere i alternativ 2 b, hvor også administrasjonsfløy beholdes i tillegg til de tre paviljongene. Avstand mellom byggene medfører at forflytning mellom enhetene skjer utendørs. I alternativ 3 beholdes alle de seks frittstående blokkene. Også kostnadene knyttet til dette alternativet ivaretar mulighet for kapasitetsøkning opp mot 350 elever. Ulempen med alternativ 3 er primært at en del funksjoner, f. eks arbeidsrom for lærerne og muligens garderober må legges i annen fløy (fløy G - mursteinsbygget) når elevtallet øker. I fløy G er det et overareal, mens fløy F (administrasjonsfløyen) er for liten. Alternativet gir mulighet for å redusere oppgradering av eksisterende bygningsmasse, noe som kan gå på bekostning av krav/ ønsker og behov i dagens skole. Dette alternativet representerer større økonomisk usikkerhet enn alternativ 2 a og 2b, tatt i betraktning at man her rehabiliterer mer bygningsmasse. Den spredte bebyggelsen medfører at forflytning skjer utendørs. Bygges forbindelsesgangen inn, reduseres utearealet ytterligere. Alternativet synes som et lite hensiktsmessig alternativ sett i forhold til mulighetene i de andre alternativene. Alternativ med 350 elever I forkant av vedtak om utredning av Brandbu barneskole med kapasitet til 350 elever er det rådmannens forståelse av de politiske signalene at dersom Brandbu barneskole skal realiseres så er det alternativ 1 som var aktuelt. Når man skulle se på muligheten for å bygge en skole som rommer 350 elever fra begynnelsen av, har man derfor bare tatt utgangspunkt i alternativ 1. Konseptet for barneskole med plass til 350 elever er likt alternativ 1 for 250 elever. Forskjellen er at man i alternativet for 350 elever har økt arealet i tilbygget til å romme ekstra klasserom samt noe mer areal til elevgarderober og arbeidsrom for ansatte. Øvrig areal på skolen er ikke endret. Ved å bygge skolen med plass til 350 elever, vil man kunne takle elevtall på over 400 elever. Ved en slik utnyttelse av skolen vil den fleksibiliteten man har ved oppstart ikke eksistere lenger. Alternativet vil dermed tilfredsstille de ønsker og krav man har til en moderne, fleksibel og fremtidsrettet skole. Skolestruktur som følge av ny barneskole til 350 elever Forutsetningen for nye Brandbu barneskole har vært at Solvang og Fagerlund skoler slås sammen. I de elevtallsprognoser som foreligger vil elevtallet de nærmeste årene være mellom 230 og 240, uten å gjøre noe med skolekretsgrensene. 11

18 Om Gran Kommune skal bygge en barneskole som rommer 350 elever, vil det være nødvendig å inkludere flere elever enn det er på Solvang og Fagerlund. I vedtak (PS 0090/11) ble det bedt om utredning for barneskole for 350 elever, men ikke sagt noe om hvor disse elvene skal hentes fra. Dersom man bygger en ny barneskole med kapasitet til å ta 350 elever, mener rådmannen at det vil være hensiktsmessig å inkludere Bjørklund skole. Elevtallet på Bjørklund vil de nærmeste årene ligge mellom elever. Totaltallet for nye Brandbu barneskole vil, hvis man inkluderer Bjørklund skole være rundt 300 elever. Rådmannen mener at det i overskuelig fremtid trolig ikke vil være en befolkningsvekst innenfor ny skolekrets som skulle angi at man ikke også burde se på en justering av eksisterende skolekretsgrenser. Rådmannen mener derfor at det også vil være hensiktsmessig å se på kretsgrensene mot Fredheim skole. Fredheim skole har i dag elever ned til Markafeltet og også elever fra øvre del av Julibakka, dvs. Tomtebråtan, mens elever lenger ned i Julibakka går på Solvang skole. Rådmannen mener derfor det vil kunne være hensiktsmessig å endre skolekretsgrensen slik at de som får under 4 km til nye Brandbu barneskole opp mot Grinakertoppen, og elever i Julibakka, tilhører Brandbu barneskole. Ut fra det elevtallet som er i dag vil dette omhandle opp mot elever. Det bør videre ses på kretsgrensene for gamle Fagerlund krets. De elevene som bor i Røysumlinna og Kongevegen, som i dag tilhører Fagerlund skole, vil evt. kunne ha kortere vei til Fredheim skole. Det kan også kunne være utfordringer rundt skoleskyss dersom de skal til Brandbu. Dette omhandler anslagsvis elever. Det vil likevel være en fordel om disse elevene tilhører nye Brandbu barneskole,da dette vil bidra til at elevtallet på denne skolen ligge i underkant av 350 elever. Skolen vil således ha kapasitet til å ta imot elever som kommer til skolekretsen som følge av innflytting og nybygg. Utfordringen blir da at Fredheim skole vil stå igjen med et elevtall på elever, litt avhengig av hvor kretsgrensen settes. Rådmannen mener at det da bør gjøres en vurdering av om Fredheim, Sanne og Grymyr bør slås sammen til 2 skoler. Et annet alternativ til å legge ned Bjørklund vil være å legge ned Fredheim skole. Med det elevtallet som er på Fredheim per nå, vil elevtallet på nye Brandbu barneskole være i overkant av 350 elever ved oppstart, og således allerede være i ferd med å tøye den fleksibiliteten man ønsker ved skolen. Det kan være aktuelt å sette skolekretsgrensen slik at de elevene som er nærmest hhv. Grymyr og Sanne skoler får sin nærskole der. Dette alternativet anser rådmannen som et mindre aktuelt alternativ enn å legge ned Bjørklund. Utfordringen ved justering av kretsgrenser mellom Fredheim, Grymyr og Sanne er at det vil kunne medføre endringer i elevtallet på ungdomsskolene. Dersom en av disse skolene i fremtiden skulle bli lagt ned som følge av kretsgrensejusteringer, vil uansett noen elever som etter nåværende kretsgrenser skal gå på Gran eller Brandbu ungdomsskole, ha gått på en barneskole som "tilhører" en annen ungdomsskole. Dette kan løses ved at man opprettholder "flytende" kretsgrenser for ungdomsskolene som i dag. Det er ikke ukjent i mange kommuner at selv om elever går på en barneskole, at de fordeles til to ungdomsskoler. Dersom det fattes vedtak om ny barneskole som bygges for 350 elever ved oppstart, bør det samtidig gjøres vedtak om hvilken skole som skal danne elevgrunnlaget for ny barneskole i Brandbu sammen med Fagerlund og Solvang. Det bør i tillegg fattes vedtak om at det fremlegges en sak for kommunestyret om justering av skolekretsgrensene, samt evt. se på muligheten for sammenslåinger av skoler som berøres indirekte. 12

19 Barneskole for 250 eller 350 elever Det har i flere år vært kjent at dersom en ny barneskole i Brandbu skal realiseres, vil Solvang og Fagerlund slås sammen. Ved å øke skolens kapasitet til 250 til 350 elever, vil det berøre flere skoler. Over har rådmannen redegjort for de løsningene som man mener er mulig for å gi ny barneskole i Brandbu et elevtall opp mot 350 elever. Ved etablering av en barneskole med 250 elever vil man ha få et større faglig miljø, enn ved dagens skoler. Dette gir mulighet for en bedre ressursutnyttelse, både faglig og økonomisk. En større skole vil også ha større fleksibilitet i bruk av ressursene, og dette kan være et viktig bidrag for å sikre alle elever en likeverdig opplæring. En større skole vil også være mindre sårbar ved sykefravær, og kunne ha et bredere spekter av kompetanse. Ved å øke skolestørrelsen til 350 vil man få en ytterligere økonomisk innsparing, dersom man velger å inkludere en hel skole til. Se for øvrig under kapittelet om økonomi. Ved 350 elever vil antallet ansatte øke ytterligere. Kompetansespekteret kan dermed økes ytterligere, og et slikt elevgrunnlag vil gi større mulighet for spesialisering og samarbeid om fag og elever. En skole, uavhengig av 250 eller 350 elever vil gi elevene vesentlig flere å forholde seg til enn i dag. For noen kan store grupper oppleves som skremmende. Dette må man ved en etablering av en ny skole ta på alvor, og man må jobbe aktivt for å sikre at alle elever ivaretas og opplever trygghet på skolen og SFO. En større skole vil også gi elever en større "valgmulighet" i forhold til venner. Når antallet og mangfoldet øker, vil det kunne gi enda større mulighet for at alle elever opplever seg inkludert i fellesskapet. Ved vurdering av etablering av en større barneskole vil det være forhold som taler både for og mot. Rådmannen gjør i dette saksfremlegget ikke noe forsøk på å fremlegge en uttømmende liste over momenter. I Gran har debatten for og mot endring av skolestruktur, for og mot store og små skoler vært levende gjennom mange år. Rådmannen mener derfor at de fleste forhold rundt skolestruktur og skolestørrelse er belyst og kjent. Rådmannen har ved sin innstilling lagt til grunn skolefaglige og økonomiske argumenter. Rådmannen mener at etablering av ny barneskole vil gi mulighet for å sikre en kvalitativt god opplæring for alle elever. Etablering av en barneskole for 350 elever er det økonomisk mest fordelaktige fordi skolens driftsutgifter kan reduseres mer enn merkostnaden for investeringen. Dette vil gi et stort og solid pedagogisk miljø. Ved å bygge en skole for 350 elever med en gang vil man også sikre at man ikke i løpet av få år har behov for å gjøre dyre endringer av skolen, fordi man ønsker/har behov for ytterligere endring av skolestrukturen. 13

20 Ungdomsskole For at nye Brandbu barneskole skal kunne realiseres der hvor Brandbu ungdomsskole er i dag, må ungdomsskolen flyttes. Kommunestyret gjorde (PS 0010/11) vedtak om at Brandbu ungdomsskole skal flyttes til HVSB, og at det skulle igangsettes forprosjektering av dette. Gran kommune overtar bygget etter HVSB 1. juli Arbeidsgruppen bestående av rektorene ved Brandbu og Gran ungdomsskoler, tillitsvalgte ved BUS, ledere av elevrådet og FAU ved BUS, skolekontoret, eiendomsavdelingen og rådmannen har i samarbeid med ekstern arkitekt høsten 2011 sett på ulike muligheter for hvordan det eksisterende bygget kan brukes for å dekke de behov en moderne og fleksibel ungdomsskole krever. Flytting av Brandbu ungdomsskole til et nytt bygg vil ikke medføre noen endringer knyttet til skolestruktur. Et nytt og moderne bygg vil allikevel kunne gi en større fleksibilitet knyttet til elevtallet, som kan være avhjelpende ved eventuelle plassutfordringer samlet sett ved våre ungdomsskoler. Gjennom utredningen har man også sett på muligheter for sambruk med kulturrelaterte aktiviteter som ligger i kommunens drift. I to av alternativene er det lagt til arealer for samlokalisering av folkebiblioteket i Brandbu sammen med ungdomsskolen. Det er også sett på muligheter for sambruk av lokaler til fritidsklubb og kulturskole. Både skole og kultur ser det som positivt å kunne få til sambruk og samlokalisering. På samme måte som ved utredningen for ny barneskole, startet arbeidet med å involvere de ansatte ved Brandbu ungdomsskole og elevrådet i utarbeidelse av en "punktliste" for ønsker, behov og krav til en ny og moderne ungdomsskole. Punktlisten danner grunnlaget for funksjonsprogrammet, som sammen med vedlagte planløsningskonsept og romprogram danner grunnlaget i utredningen. I løpet av utredningen har man vært på befaring på flere ungdomsskoler for å se på ulike muligheter og løsninger som har gitt nyttige innspill i utredningen. Muligheter I utredningen har en kommet frem til følgende alternativer for etablering av ny ungdomsskole der HVSB ligger i dag. Det vises til vedlagte utredningsdokumenter fra SG-arkitektur som gjør nærmere rede for de ulike alternativene, forutsetninger og kostnader. Alternativene nevnes derfor bare i korte trekk her. Alternativ 1 ungdomsskole Løsningen inneholder foruten ungdomsskolen arealer for kulturskole, fritidsklubb og folkebibliotek. Alle arealer forøkes i et samlet bygg med intern forbindelse. Dagens gymnastikkbygg (elevkantine på dagens HVSB) rives, og arealet frigjøres for plass til uteaktiviteter. Fløy B, C og D, generelle undervisningsarealer, utvides i 1. etasje og det etableres ny hovedinngang fra felles utearealer, garderober og toaletter. Det tenkes 1 årstrinn i hver fløy. Det tenkes å etablere heis og trapp inn mot fløy A (fløyen mot Storlinna) i hver av fløyene, så en får tilfredsstillende kommunikasjon til felles spesialrom, lærerarbeidsrom og administrasjon. I alternativ 1 har skolen et areal på m2, inkludert arealer for kulturaktivitet, og en totalkostnad på kr Alternativ 2 ungdomsskole Denne er i prinsippet lik alternativ 1, men folkebibliotek og arealer for kulturskole og fritidsklubb er utelatt. I alternativ 2 har skolen et areal på m2, og en totalkostnad på kr

21 Alternativ 3 ungdomsskole Alternativet er en anskueliggjøring av muligheten for å flytte inn i HVSB med minimale inngrep. Løsningen gir ikke plass til folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubb. For å få dekt arealbehovet må man ombygge og bruke dagens gymnastikkbygg (elevkantinen på dagens HVSB). Det må installere heis i bygget med tanke på tilgjengelighet til 2. etasje som må benyttes for å dekke funksjonsbehovene. Det har vært vanskelig å angi omfanget av en såkalt minimal ombygging. Det foreligger derfor et eget notat hvor det gis en oversikt over de forhold der eksisterende bygg avviker mest fra gjeldende lover og forskrifter, samt kommunale føringer som har ligget til grunn for oppgradering av skolebygg de siste årene. Det er ikke fremlagt noe nøyaktig kostnadsoverslag for dette alternativet, fordi det er store usikkerhetsmomenter til kostnader som kan komme til å påløpe når man gjør de nødvendige ombygginger, påbygg og tilfredsstillelse av minimumskrav ifht. brannsikkerhet og universell utforming. Anslagsvis vil rådmannen anta at dette alternativet vil beløpe seg til kr millioner, men med stor usikkerhet knyttet til endelige tall. Denne løsningen vil også gi helt klart de høyeste vedlikeholds- og driftskostnadene, samtidig som det vil gi den minst tilfredsstillende løsningen sett i forhold til ungdomsskolens ønsker og krav til lokaliteter og muligheter. Alternativ 4 ungdomsskole i nytt bygg I utredningen er det også sett på hva kostnadene dersom man velger å rive hele det eksisterende bygget, og bygge en helt ny ungdomsskole fra grunnen av på tomta til HVSB. Her har man tatt utgangspunkt i det arealbehovet skolen har, samt at det er lagt inn arealer til folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubb. Det er i denne delen av utredningen brukt erfaringstall fra tilsvarende nybygg i andre kommuner, men løsningene er ikke detaljplanlagt nærmere, og presenteres derfor ikke nærmere her. Bakgrunnen for dette er at kommunen ved bygging fra grunnen av kan få løsningene slik man ønsker innenfor de krav som er satt. Ved alternativ 4 vil skolen ha et beregnet areal på m2, og ha en totalkostnad på kr Adkomst og uteareal HVSB ligger nær Storlinna, og har allerede etablert en god oppstillingsplass for buss mellom skolen og Storlinna. Denne vil ikke bli endret, såfremt man ikke velger en løsning med rivning av hele det eksisterende bygget og tilhørende nybygg. Man vil da stå friere i forhold til utforming og plassering av skolebygget, men mest trolig vil eksisterende løsning for bussholdeplass være den som benyttes. Det er i alternativene tatt utgangspunkt i at det etableres en parkeringsplass for ansatte/besøkende mellom bussholdeplass og skolen, der hvor det i dag er skråning. Dette vil frigjøre arealer fra dagens parkeringsløsning på skoleplassen og mellom skolen og idrettshallen. Ved alternativ 1 og 2 vil eksisterende gymnastikkbygg (dagens elevkantine) rives. Dette vil frigjøre arealer til elevaktivitet ute. I disse alternativene vil skolen bygges ut slik at arealet mellom klasseromsfløyene blir mindre. Det frigjøres derimot et større areal ved rivning av gymnastikkbygget, samt ved flytting av parkeringsplasser. Det kan også være aktuelt å se om deler av det som er parkering mellom skolen og idrettshallen bør være en naturlig del av ny ungdomsskoles uterom. Dette vil gjøre at Rosendalsbanen vil "komme nærmere" skolen, og kan sees i sammenheng med skolens uteareal. Eksisterende Brandbu ungdomsskole har en tomtestørrelse som gir om lag 60 m2/elev i uteareal. Dette er ikke innberegnet grusbanen eller andre deler av idrettsbanen. Ved å plassere Brandbu ungdomsskole der hvor HVSB er i dag vil utearealet reduseres noe. Tomta er mindre enn ved Brandbu ungdomsskole. Samtidig mener rådmannen at ved å se på de mulighetene som ligger for 15

22 bruk av Rosendalsbanen, Størenslunden og den nye idrettsbanen, vil det være så stor muligheter for variert uteaktivitet, at dette vil gi et stort nok areal for en ungdomsskole i den størrelsen BUS vil være. Folkebibliotek Folkebiblioteket som i dag ligger i Brandbu sentrum vil ved en plassering som tenkt i alternativ 1 kunne ha god tilgjengelighet for de som i dag bruker biblioteket. Det vil med rette kunne hevdes at avstanden fra andre "sentrumsfunksjoner" blir større, men avstanden må likevel kunne defineres innenfor akseptabel «gå-avstand». Det vil også kunne etableres parkeringsplasser for bevegelseshemmede svært nær hovedinngangen, uten at dette går ut over skolens uteområde. Et annet moment som bør vurderes er hvorvidt ungdomsskoleelever kan oppleves som skremmende for brukere av biblioteket. Det som er ukjent kan ofte oppleves som skremmende, og for mange kan ungdomsskoleelever være en aldersgruppe som man ellers har lite omgang med. Skolen må i samarbeid med bibliotek, finne gode løsninger slik at både skolens elever, elever fra barneskoler og barn fra barnehagene kan bruke biblioteket sammen med kommunens øvrige befolkning. Det at biblioteket samlokaliseres med ungdomsskolen kan medføre at ungdom ufarliggjøres. I løsningen er det tatt høyde for at deler av biblioteket er forbeholdt skolens ønsker og krav, men at biblioteket sees som en helhet. Det er kjent at Carlsen Eiendom, som i dag er utleier av lokale til dagens bibliotek i Brandbu, er i ferd med å legge planer for utvikling av Centrumsgården. Carlsen eiendom har gitt signaler om at det kan legges til rette for fortsatt utleie av biblioteklokaler i Centrumsgården framover. Det er ikke fastsatt hvilke kostnader dette vil medføre, men det er grunn til å anta at husleie øker vesentlig ut over de kr som ligger i dagens leieavtale. Lokaler til kulturskolen Det har vært et ønske fra skolen å få skikkelige øvingsrom i tilknytning til musikkrommet. Dette er tatt med i romprogrammet. Kulturskolen vil dermed kunne få tilgang til skikkelige øvingsrom ("bandstørrelse"), samt et godt musikkrom. Dette vil både kulturskolen og ungdomsskolen ha god nytte av. I tillegg vil selvfølgelig kulturskolen kunne bruke andre rom på skolen til sine aktiviteter. Det er også tatt høyde for at ansatte ved kulturskolen skal ha sin arbeidsplass ved skolen, og det er avsatt kontorplass til dette. Lokaler til fritidsklubb. Det er i alternativ 1 tatt høyde for at fritidsklubben som nå er lokalisert i Brandbu sentrum (Apotekergården) kan flyttes til ungdomsskolen. Det er ikke satt av spesifikke lokaler til fritidsklubben. Det er fra skolens side gitt åpning for at fritidsklubben kan benytte både det arealet som er avsatt til elevkantine, og enkelte av spesialrommene. Dette fordrer selvfølgelig et nært samarbeid mellom skolen og fritidsklubben, men fra både skolen og kultur er det et uttrykt ønske om å få til dette samspillet. På samme måte som for kulturskolens ansatte, er det avsatt kontorplass til ansatte ved fritidsklubben. Dagens bygg for fritidsklubb er ikke tilpasset den bruken som den benyttes til i dag. En fritidsklubb kan ha en særlig viktig rolle for enkelte ungdommer, og skal nødvendigvis ikke alltid plasseres inn i et A4 format. Ved sambruk av lokaler på en ny ungdomsskole kan man få tilgang på lokaler som man ikke har i dag. Dette kan være type verksted (kunst og håndverk), musikkrom, datarom. Det vil på den annen side være slik at en fritidsklubb og dets brukere må innrette seg etter de krav og forventinger som settes i forhold til skolen. 16

23 Vurdering Etablering av Brandbu ungdomsskole i lokalene etter HVSB vil innebære en ren forflytning, og vil ikke ha følger for skolestrukturen. Det vil dermed heller ikke bli noen økonomisk innsparing som følge av bedre ressursutnyttelse. Ungdomsskolene i kommunen har ikke hatt større ombygginger eller endringer av byggene siden de ble ferdigstilt for nærmere 50 år siden. De tiltak som er gjort ved BUS har i hovedsak handlet om bedring av luft og varme/energi i eksisterende bygg. Brandbu ungdomsskole er slik den fremstår i dag svært langt unna en fleksibel og moderne ungdomsskole. Det vil derfor uansett være behov for å se på oppgraderingsbehovet ved ungdomsskolene i løpet av få år. Det kan fremstå som underlig at en flytting av BUS til HVSB ikke kan gjøres billigere enn hva som fremkommer i denne saksutredningen. Rådmannen vil påpeke at selv om HVSB fremstår som et godt fungerende bygg, så er det for videregående skole. En ungdomsskole stiller helt andre krav til innhold, på lik linje som en barneskole stiller andre krav enn en ungdomsskole. I tillegg til at det ved HVSB må gjøres oppgraderinger for å tilfredsstille branntekniske krav og krav til universell utforming, må det uansett også gjøre påbygg. Knyttet til alternativ 3, klargjøring til ungdomsskole med minimale inngrep, er det gjort en vurdering av SG arkitekter. I sin konklusjon skriver de: "Ut fra ovenstående (punktene listet i rapporten rådmannens bemerkning) vil det være vanskelig å ta i bruk skolen slik den står. Ønskede funksjoner gjør bygget for lite. Naturlige krav til en tidsmessig skole vil medføre vesentlige oppgraderinger og økt arealbehov. Ved en eventuell videre bearbeiding av alternativ 4, vil en sannsynligvis ende med en kostnadsforskjell som tilsvarer rivningskostnaden ved gymnastikkbygget. Ulempen ved en slik løsning vil gjenspeile seg i økte driftskostnader, større usikkerhet i byggekostnader og ikke minst en vesentlig forringelse av utearealet for elevene. Løsningen kan ikke anbefales." Ut fra denne klare anbefalingen er det rådmannens vurdering at alternativ 3 ikke bør velges. I tillegg til dette har man fra Brandbu ungdomsskole vurdert at dersom man ikke kan flytte til et skolebygg som gir vesentlig andre muligheter enn eksisterende Brandbu ungdomsskole, ønsker man heller å bli i nåværende bygg. Rådmannen støtter denne vurderingen. Bygningsmessig vil det være små forskjeller mellom alternativ 1 og 2. Forskjellen ligger i at ved alternativ 1 er det innarbeidet lokaler til folkebibliotek, fritidsklubb og kulturskolen. Alle disse lokalene er forutsatt sambrukt med ungdomsskolen. Alternativ 2 fremlegges uten arealer for disse kulturaktivitetene. Alternativ 2 vil dermed gi ungdomsskolen de samme mulighetene som alternativ 1, men kommunen må løse behov for lokaler til folkebibliotek i Brandbu og fritidsklubb på annen måte. Kulturskolen vil som i dag måtte leve med å låne lokaler i den/de skolene som det passer, uten å ha lokaler til kontorplass eller spesielt tilpasse lokaler ved noen skoler. Alternativ 4, en ny ungdomsskole, vil være det alternativet som har minst usikkerhet knyttet til investeringskostnaden. Det er også det alternativet som gir lavest FDV-kostnader. Ut fra et helhetsperspektiv er det rådmannens vurdering at en samlokalisering av kulturaktiviteter som skissert over, vil kunne gi både ungdomsskolen og kultur en reell nytteverdi. Det vil ut fra de økonomiske overslagene som er gjort i forbindelse med denne saken også være økonomisk fordelaktig å søke å få til en samlokalisering som skissert her, i stedet for å få helt egne lokaler til hver av aktivitetene. 17

24 Økonomi Rådmannen ser at det er store kostnader knyttet til flytting av Brandbu ungdomsskole og etablering av Brandbu barneskole. Drifts- og finansieringskostnader er anslått i tabeller vedlagt sak (kostnadsoverslag). Kostnader for nye skole er basert på Holteprosjekts forvaltningskostnader, drift og vedlikeholdskostnader ved lav sats. For å sammenligne er anslåtte kostnader for drift av nåværende skole gjort ut fra samme norm. Økonomi Brandbu ungdomsskole Siden det er en forutsetning at Brandbu ungdomsskole flyttes før Brandbu barneskole kan realiseres, presenteres økonomien for ny ungdomsskole først. I tabell vedlagt saken (Kostnadsoverslag ungdomsskole) vises også et anslag på reduserte driftsutgifter for bibliotek og fritidsklubb, siden disse arealer og driftskostnader knyttet til dette er lagt inn i totalutgiften. Investeringskostnader er oppgitt inklusive mva. Dersom en forutsetter at mva-kompensasjonen benyttes til finansiering av investeringen, vil lånebehovet reduseres. Effekten av redusert lånebehov på årlige renter og avdrag er også synliggjort. Beregningene under viser følgende maksimale årlige nettokostnader (2015) uten innsparinger i driftsutgifter kultur og effekter av eventuell bruk av mva-kompensasjon til finansiering. Økonomi ungdomsskole 2015 Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Dersom innsparinger driftskostnader "kulturbygg" og effekt av eventuell bruk av mva-kompensasjon til finansiering inkluderes, viser beregningen følgende: Økonomi ungdomsskole 2015 Alternativ Alternativ Alternativ Økonomi Brandbu barneskole I tabell vedlagt saken (Kostnadsoverslag barneskole) vises også et anslag på reduserte personalkostnader ved endringer i gruppestørrelse ved sammenslåing av Fagerlund og Solvang, og i alternativet for 350 elever for Fagerlund, Solvang og Bjørklund. Beløpene kommer til fratrekk fra anslåtte kostnader, dersom en forutsetter at det ikke lenger er drift ved disse skolene, ved etablering av ny Brandbu barneskole. Investeringskostnader er oppgitt inklusive mva. Dersom en forutsetter at mva-kompensasjonen benyttes til finansiering av investeringen, vil lånebehovet reduseres. Effekten av redusert lånebehov på årlige renter og avdrag er også synliggjort. Beregningene under viser følgende årlige nettokostnader (2016) uten innsparinger i lønnsutgifter og effekter av eventuell bruk av mva-kompensasjon til finansiering. 18

25 Økonomi barneskole 2016 Alternativ elever Alternativ 350 elever Alternativ 2 a Alternativ 2 b Alternativ Dersom innsparinger i lønnskostnader og effekt av eventuell bruk av mva-kompensasjon til finansiering inkluderes, viser beregningen følgende: Økonomi barneskole Alternativ elever Alternativ 350 elever Det er ikke gjort noen vurdering av markedsverdien for Bjørklund, Fagerlund og Solvang skoler per i dag. En har imidlertid tall fra takstmann fra 2007 hvor anslått markedsverdi for Fagerlund er kr. 2,5 millioner og for Solvang kr. 4,5 millioner. For Bjørklund skole foreligger det ikke noen takst. Inntekter ved salg kan eventuelt redusere behov for lån, som videre gir lavere rente og avdragsbelastning. Investeringene i nye skoler i Brandbu må ses i et langsiktig perspektiv. Valg av alternativ må gjøres ut fra det som samlet sett synes å være det beste alternativet. Vurdering: Det er rådmannens innstilling å etablere Brandbu ungdomsskole i bygget etter HVSB som beskrevet i alternativ 1. Dette innbefatter lokaler for folkebibliotek i Brandbu, samt fritidsklubb og kulturskole. Det er i budsjett for 2012 avsatt midler til kjøp av HVSB. Det er også innarbeidet til sammen kr 50 millioner til oppgradering av HVSB i budsjett og økonomiplan Av dette er kr 20 millioner avsatt i Rådmannen foreslår at forprosjektering igangsettes nå med en ramme på kr 3 millioner og fremlegges for politisk behandling i løpet av Investeringskostnader innarbeides i budsjett og økonomiplanen for Fremdrift ny Brandbu ungdomsskole søkes løst etter fremdriftsplan angitt under. Det er videre rådmannens innstilling å etablere nye Brandbu barneskole som beskrevet i alternativ for 350 elever i denne utredningen, på området der Brandbu ungdomsskole ligger i dag. Det forutsettes at Bjørklund skole inkluderes i nye Brandbu barneskole sammen med Fagerlund og Solvang skoler, og at det fremlegges en sak for kommunestyret for justering av skolekretsgrensen mot Fredheim, og med beskrivelse av konsekvenser for en slik kretsgrensejustering. Rådmannen foreslår å sette i gang forprosjektering. Det er i investeringsbudsjettet for 2012 avsatt kr 2,5 millioner til dette arbeidet. Forprosjekt ferdigstilles til politisk behandling høsten Investeringskostnadene knyttet til etablering av nye Brandbu barneskole, innarbeides i budsjett og økonomiplan for Det avsettes også midler til nødvendige tiltak for etablering av tilfredsstillende trafikksikkerhetstiltak, utvidelse i Nobels gate og grunnerverv. Fremdrift Gran kommune overtar HVSB 1. juli Fra dette tidspunkt vil det være fritt for Gran kommune som eier å gjøre som man vil med bygget. 19

26 Det vil ikke være mulig å få til noe byggestart av ny ungdomsskole på HVSB før i Det må forventes at byggetiden vil strekke seg over et drøyt år. Det å flytte ungdomsskolen fra eksisterende til nytt bygg vil være uproblematisk også midt i et skoleår. For barneskolen har vi lagt inn drøyt halvannet år som byggetid. Nye Brandbu barneskole MÅ flytte inn ved skolestart i august. Det å skulle samle elever fra flere skoler midt i et skoleår vil være svært uheldig. En svært grov fremdriftsplan vil dermed se slik ut: Overtakelse av HVGSB juli 2012 o Oppstart forprosjektering mai/juni 2012 o Ferdig til oppstart etter nødvendige søknader, anbud etc. april 2013 o Innflytting i ny ungdomsskole august/oktober 2014 Nye Brandbu ungdomsskole o Forprosjektering for politisk behandling høsten 2013 o Ferdig til oppstart etter nødvendige søknader, anbud etc. 1 måned etter utflytting fra BUS senest 1. desember 2014 o Innflytting i ny barneskole august 2016 Rådmannens alternative innstilling Rådmannen mener at dersom man etter en samlet vurdering ikke finner rom for å kunne realisere både Brandbu barneskole og Brandbu ungdomsskole i moderne, fleksible og fremtidsrettede skolelokaler at alternativ 3 for ungdomsskolen ikke bør velges. Rådmannen mener det da vil være en bedre løsning for ungdomsskolen at ungdomsskolen blir der hvor den er, og at man velger å oppruste/bygge om ungdomsskolen når man finner økonomisk handlingsrom for det. Rådmannen har fått utarbeidet kostnadsoverslag for helt ny barneskole, både for 250 og 350 elever på HVSB. En etablering av Brandbu barneskole der hvor HVSB ligger i dag vil la seg kunne gjøre. Da vil alternativet være å rive hele eksisterende HVSB, og bygge en arealeffektiv ny barneskole. Siden tomta på HVSB ikke er større enn 12 da. anbefales det å trekke ny skole lengre ned mot Storlinna for å nyttiggjøre seg det arealet som i dag ikke kan brukes av elever. Dette vil frigjøre den flate delen av tomta, som vil kunne egne seg godt som uteområde. På lik linje som de andre alternativene vil man måtte se områdene Størenslunden og Rosendalsbanen som mulige områder for skolen å bruke aktivt. I kostnadsoverslagene som fremlegges her er det lagt inn gymsal, siden idrettshallen i liten grad egner seg for trinn. Det er ikke lagt inn arealer eller kostnader for kulturaktivitetene folkebibliotek og kulturskole. Rådmannen mener at ved bygging av ny barneskole kan arealer til dette legges til. Investeringskostnaden til dette vil være på anslagsvis kr. 10 millioner, uavhengig av hvor mange elever skolen bygges for. Ny barneskole for 250 elever på HVSB tomta er kostnadsberegnet til kr ,-. Ny barneskole for 350 elever på HVSB tomta er kostnadsberegnet til kr ,-. I disse kostnadene er det tatt høyde for rivningskostnader av HVSB. Ved en slik løsning mener rådmannen at det bør velges å bygge en helt ny barneskole for 350 elever, og inkludere lokaler for kulturaktiviteter. Dette vil øke investeringskostnaden med ca. kr 10 millioner. 20

27 6/12 Overordnet serviceerklæring og tjenestenivå Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 030 Saksbehandler Gitte Korvann Saksgang Møtedato Saknr Eldrerådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Overordnet serviceerklæring og tjenestenivå Rådmannens innstilling: Råd for funksjonshemmede tar overordnet serviceerklæring og tjenestenivå for helse- og omsorgstjenester til orientering. Saksdokumenter Forslag til Overordnet serviceerklæring Forslag til Tjenestenivå for helse- og omsorgstjenester «Opptur et utviklingsprosjekt for gode omsorgstjenester», rapport med handlingsplan (sak 08/ ) Revidert handlingsplan i «Opptur» (sak 11/403-8) Vedlagt Ja Ja Nei Nei Saksopplysninger: Saken er fremmet for totrinnsbehandling. Saken er behandlet i Eldrerådet og i Råd for funksjonshemmede, samt i kommunestyret. Forslag til endringer etter innspillsrunden er tatt inn og foreligger nå i revidert utgave. Vurdering: Utviklingen av etterspørsel/behov for tjenester har hele tiden vært økende. Dette gjelder ikke bare i Gran kommune, men generelt i hele Norge. Dette skyldes blant annet sykehusenes endrede utskrivningspolitikk, og økende antall eldre som lever lenger med sin sykdom. I tillegg har både brukere og deres pårørende en forventning, og påberoper seg et krav om bistand, fordi dette er kommunens ansvar. Mange innbyggere har større og større krav til kommunens bidrag når deres nærmeste ikke lenger mestrer alt det daglige på egen hånd, og de har mindre og mindre krav til eget bidrag i denne situasjonen. Sykehusenes utskrivningspolitikk er i endring. Pasientene skrives ut tidligere og tidligere. Hjelpen kan gis i hjemmet eller i institusjon, avhengig av pasientens tilstand. Uansett skal tilbudet være forsvarlig. Begrepet forsvarlig gir rom for vurderinger og bruk av skjønn. Hva som ansees som forsvarlig i juridisk og helsefaglig betydning, kommer ofte i konflikt med pasient eller pårørendes opplevelse av hva forsvarlighet er. Deres forventninger til hva kommunen skal tilby, går ofte langt utover forsvarlighetsbegrepet, og omfatter ofte områder/tjenester som pårørende naturlig bør bidra med for å hjelpe sine nærmeste. Gran kommune har et høyt antall sykehjemsplasser. Kriteriene for å få fast plass i sykehjem har tidligere vært varierende. Dette har ført til at en del av beboerne kan bli boende i sykehjem gjennom mange år. Denne praksis er godt kjent blant mange av Gran kommunes innbyggere og brukes ofte som et argument for å få mor eller far inn på sykehjemmet. Selv om bistandsbehovet, etter en faglig vurdering, ikke tilsier at dette er nødvendig. 21

28 All forskning viser at brukere opprettholder sin frihet, integritet, selvstendighet, opplevelse av mening og innhold mye lenger ved at de får bistand i eget hjem, kontra opplevelsen av å få bistand i institusjon. I tillegg gir hjemmebasert tjeneste en økonomisk gevinst for kommunen sammenlignet med å gi samme tilbudet inne på institusjon (sykehjem). Samhandlingsreformen fører til at kommunen selv må ta ansvar for pasienter som har behov for behandling, og det vil kreves oppfølging av høyt kvalifisert fagpersonell. Plassene inne på institusjon, må derfor forbeholdes de som har dette behovet. Dette vil kreve mye ressurser både faglig, økonomisk og personellmessig. Innbyggere som ikke har dette omfattende behandlingsbehovet, men samtidig har rett og behov for bistand, må derfor få dette i hjemmet. Dette vil også føre til et behov for en høyere faglighet, slik at pasientene får et forsvarlig tilbud. Statistikk viser at antall eldre, som lever lengre med i gjennomsnitt 4-5 diagnoser, vil øke de neste årene. Samtidig er tilgangen på fagpersonell redusert, spesielt i kommunal sektor. Dette vil gi store utfordringer fremover. ldeling av tjenester, enn det vi allerede er. Det er behov for en forventningsavklaring som kan gi pårørende en forståelse for, at der hvor ikke hjelpen må utføres av helsepersonell, må de selv bidra noe i forhold til sine egne, eventuelt selv kjøpe tjenester av private aktører. Dette kan være for eksempel på renhold i hjemmet, handling, henting av medisiner på apotek, følge til lege og annet. Gran kommune har i dag et godt samarbeid med Frivilligsentral og derigjennom Småjobbsentralen. Dersom det bor friske pårørende i samme bolig/ i nærheten, må dette være med i en helhetsvurdering når kommunens bidrag skal avklares. I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, har alle i Gran kommune rett til nødvendig helsehjelp, og et forsvarlig tilbud av nødvendige tjenester. Det er i den nye loven som trådde i kraft fra 1. januar 2012, lagt et større antall oppgaver og ansvar over på kommunene. Tilsvarende lovhjemmel lå i tidligere Lov om Sosiale tjenester og Lov om helsetjenester i kommunen. Forskrift om en verdig eldreomsorg, Verdighetsforskriften, er en ytterligere forsterkning av kommunens ansvar. De siste årene har vist at ressursene som i budsjettet er tildelt pleie- og omsorgstjenesten stadig presses av stigende behov. Kommunens ressurser er ikke store nok til å innfri alles forventninger eller krav. Dersom en ønsker at helse- og omsorgstjenesten skal prioriterer strengere, som vist til ovenfor, er det nødvendig med en politisk avklaring om hvilket nivå på tjenester Gran kommune sine innbyggere kan forvente å få innen helse og omsorg. Denne beslutningen vil, sammen med lov og forskrift, være førende for helse og omsorgs tildeling av tjenester. Det er utarbeidet forslag til overordnet serviceerklæring og forslag til tjenestenivå i helse og omsorgstjenesten. Dersom disse vedtas av kommunestyret, vil virksomheten fatte vedtak om tildeling av tjenester i trekantspennet mellom kommunens styrende dokumenter, en faglig fundert vurdering av hva som er forsvarlig, og det som beskrives i aktuelle lover og forskrifter. 22

29 MØTEPROTOKOLL Råd for funksjonshemmede Dato: kl. 14:30 Sted: Gran rådhus, møterom Brandbukampen Arkivsak: 12/00121 Møtende varamedlemmer: Forfall: Fra administrasjonen: Protokollfører: Ingen Heidi Granli Højfeldt Seksjonsleder fysio/ergo Kjersti H Tysland Kulturkonsulent Else H Lyngstad Arealplanlegger Sigrid Lerud Grunnskoleleder Henning Antonsen Virksomhetsleder helse og omsorg Gitte Korvann Sekretær Astrid Bilden SAKSLISTE 4/12 12/ Ruspolitisk og kriminalitetsforebyggende Plan for Gran kommune /12 12/ Nye skoler Brandbu 6/12 11/ Overordnet serviceerklæring og tjenestenivå Tema/orienteringer Ledervalget i Rådet. Ordfører Knut Lehre orienterte og deltok på møtes første del. Prosjekt Turkart Hadeland orientering v/ seksjonsleder fysio/ergo Kjersti H. Tysland og kulturkonsulent Else H. Lyngstad Områdemøte på Jevnaker 14. mars Irene Howden, Per Krågsrud, Jan Egelandsdal og Øyvind Granli deltar på møtet Reguleringsplan for Brandbu sentrum sør vest orientering v/ arealplanlegger Sigrid Lerud 1

30 4/12 RUSPOLITISK OG KRIMINALITERSFOREBYGGENDE PLAN FOR GRAN KOMMUNE Behandlet av Møtedato Saknr Kommunestyret /12 Eldrerådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Rådmannens innstilling: 1. Del 1: Rus og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune tas til etterretning. 2. Del 2: Retningslinjer for behandling av søknad om skjenkebevilling og salgsbevilling for alkoholholdig drikk i Gran kommune vedtas. 3. Del 3: Punktene og 5.1 delegeres rådmannen. Møtebehandling Astrid Bilden innledet med en orientering om saken. Votering Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Del 1: Rus og kriminalitetsforebyggende plan for Gran kommune tas til etterretning. 2. Del 2: Retningslinjer for behandling av søknad om skjenkebevilling og salgsbevilling for alkoholholdig drikk i Gran kommune vedtas. 3. Del 3: Punktene og 5.1 delegeres rådmannen. [Lagre] 5/12 Nye skoler Brandbu Behandlet av Møtedato Saknr Kommunestyret Eldrerådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Rådmannens innstilling: Råd for funksjonshemmede tar saken til orientering 2

31 Møtebehandling Grunnskoleleder Henning Antonsen innledet med en orientering om saken. Disse hadde ordet i saken: Arne Kittelsen Arne Kittelsen fremmet følgende forslag til vedtak: «Rådet for funksjonshemmede ønsker ikke at folkebiblioteket legges til ny skole i Brandbu. Rådet mener at biblioteket bør ligge i sentrum, i nærheten a forretningene, og ikke på en skole.» Votering Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak Rådet for funksjonshemmede ønsker ikke at folkebiblioteket legges til ny skole i Brandbu. Rådet mener at biblioteket bør ligge i sentrum, i nærheten a forretningene, og ikke på en skole. [Lagre] 6/12 Overordnet serviceerklæring og tjenestenivå Behandlet av Møtedato Saknr Eldrerådet /12 Råd for funksjonshemmede /12 Rådmannens innstilling: Råd for funksjonshemmede tar overordnet serviceerklæring og tjenestenivå for helse og omsorgstjenester til orientering. Møtebehandling Virksomhetsleder helse og omsorg Gitte Korvann innledet med en orientering om saken. Votering Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak Råd for funksjonshemmede tar overordnet serviceerklæring og tjenestenivå for helse og omsorgstjenester til orientering. [Lagre] 3

32 MØTE Regio Dato: Sted: Eventuel edvin.str NB! Saksdoku Øvrigeva SAKSLI 8/12 9/12 10/12 11/12 12/12 13/12 14/12 15/12 16/12 Regionad VibekeB regionrå EINNKAL nrådet 16. Lun tforfallmeld umentersen ararepresent M ISTE 12/ / / / / / / / / dministrasjo BuraasDyrne ådsmedarbei LLING kl1 nnerrådhus, destiledvins.kommune.n ndesogsåtilf tanterogfylk Møteplan 0.00 Orient 1.30 Lunsj 2.00 Drøftin 3.00Behand 3 Oriente 3 Referat 12 Prosjek 10 Hadela 1 Komin 3 "Veien 13 Presen 2 Hørings 12 Region onen,jaren,8 es der 1000,Roa Straumetlf.6 oellertilkom førstevarare kestingsrepre teringssaker nger dlingavsake eringogdrø tsaker16.03 ktplanfor"h ndringerike npåtunetp Videre"LA tasjonsarene suttalelsetil rådetforha 8.mars e mmunetorget epresentant. esentanterfr er øftingsaker adelandnæ ereiseliv.br påhadeland AR2012 e"ambassa Opplandfyl delandårs 2 llerviaepost tpåtlf.6133 Dissemøter rahadelandf 012 ærtognatur ukavpartne ade"påoslo keskommun melding201 til bareettersæ fårsakslistet lig"2012 erskapsmidle S esdokumen 11 ærskiltinnka tilorienterin er2012 nt"ungiopp alling. ng. pland"