Budsjett 2012 Gebyrer for oppgaver etter matrikkelloven og delingssaker. Søknad om skjenkebevilling

Transkript

1 TILLEGGSSAKSLISTE Møte i kommunestyret Dato: kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen TILLEGGSSAKER 140/11 11/ Budsjett 2012 Gebyrer for oppgaver etter matrikkelloven og delingssaker 160/11 11/ /11 11/ Søknad om skjenkebevilling Høring forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov Nasjonale bestemmelser om lærertetthet i grunnskolen mv Ordfører og rådmannssekretariatet, Jaren, 10. desember 2011 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 140/11 Budsjett 2012 Gebyrer for oppgaver etter matrikkelloven og delingssaker Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 150 Saksbehandler Trygve Rognstad Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling: Betalingsregulativ for oppgaver etter matrikkelloven og for behandling av delingssaker for Gran kommune i år 2012, fastsettes slik det fremgår av vedlagte forslag. Saksdokumenter Budsjett og økonomiplan Forslag til gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2012 Forslag til gebyrsatser for behandling av delesaker 2012 Sammenligning av gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Sammenligning av gebyrregulativ for behandling av delesaker Vedlagt Nei Ja Ja Ja Ja Saksopplysninger: I høringsdokumentet for Budsjett og økonomiplan er det under område 4.1 Plan og bygningsmyndigheten, forutsatt økte gebyrinntekter for kart og oppmåling, på kr , Gebyrinntektene for oppmålingsavdelingen er for 2011 budsjettert med kr , Forslag til nye gebyrsatser innebærer en økning av gebyrer knyttet til oppgaver etter matrikkelloven og for delesaker med ca. 15 %. Vurdering: Oppmålingsavdelingen som behandler delingssøknader og saker etter matrikkelloven, har i budsjettet for 2011 er selvfinansieringsandel på ca. 48 %. Det betyr at gebyrene finansiere omtrent halvparten av avdelingens virksomhet. Forslaget til budsjett og økonomiplan innebærer at selvfinansieringsandel løftes til ca. 65%. Inntekten til avdelingen har i snitt de senere årene ligget noe høyere enn budsjettert og det foreslås at halvparten av inntektsøkningen tas ut som følge av viste resultater, mens den andre halvparten tas ut gjennom økte gebyrer. Gebyrene foreslås endret med enkelte avrundinger og justeringer for å tilpasse gebyrene nærmere den faktiske kostnaden, slik at den gjennomsnittlige økningen blir ca. 15%. Det er foretatt en sammenligning av gebyrnivået med noen av våre nabokommuner, på de mest benyttede tjenestene. Denne viser at gebyrnivået til Gran etter økningen ligger noe over på enkelte tjenester, men også til dels betydelig under på andre. 2

3 Rådmannen anbefaler at de foreslåtte gebyrsatsene vedtas for å oppfylle forutsetningene i forslag til Budsjett og økonomiplan for Vedlegg til sak Forslag til gebyrregulativ for for Forslag til gebyrsatser for beha Sammenligning av gebyrregulativ for for Sammenligning av gebyrregulativ for be 3

4 160/11 Søknad om skjenkebevilling Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Astrid Bilden Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling I medhold av alkoholloven 4a,1 4b,1 4c,4 2 og 4 4, samt med hensyn til Gran kommunes retningslinjer for salg og skjenking av alkohol, gis det skjenkebevilling til Brandbu Pizza Grill org.nr med følgende spesifikasjoner: Tidsrom: Bevillingen gjelder fra vedtakstidspunktet, ut bevillingsperioden dvs. til j.fr. Alkoholloven 1 6 annet ledd. Bevillingshaver: Tugba Ercan Styrer: Tugba Ercan Stedfortreder: Ogul Kayhan Alkoholvarer: Gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) Type virksomhet: Restaurant Skjenketid inne: Skjenking av øl og vin i tidsrommet Skjenking av brennevin i tidsrommet Natt til lørdag og natt til søndag, samt alle dager i perioden fra og med 25 desember til og med 1 januar settes skjenketiden til kl Skjenketiden settes til kl for høytidsdager og helligdager fra palmesøndag til 1 påskedag. Saksdokumenter Søknad Uttalelser fra skattemyndigheter Uttalelser fra lensmannen Etablererprøven Kunnskapsprøven om alkoholloven Tegninger Vedlagt ja nei nei nei nei ja 4

5 Saksopplysninger: Ved skrivefristens utløp var ikke nødvendige opplysninger fra lensmann og skattemyndighetene tilkommet kommunen. Dersom disse instansene ikke har merknader til bevillingen, oppfyller søker kravene til skjenkebevilling. Vurdering: Under forutsetning av at lensmannen eller skattemyndighetene ikke har merknader til bevillingen, anbefaler Rådmannen at det gis skjenkebevilling til Brandbu Pizza Grill. Vedlegg til sak Kart - Søknad om skjenkebevilling Søknad 5

6 161/11 Høring forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov Nasjonale bestemmelser om lærertetthet i grunnskolen mv Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. Saksbehandler Henning Antonsen Saksgang Møtedato Saknr Kommunestyret /11 Kommunestyret /11 Rådmannens innstilling: Saken fremlegges med alternative innstillinger: 1. Gran kommune avgir ikke høringsuttalelse. eller 2. Gran kommune avgir høringsuttalelse og støtter forslaget gjennom forslag a eller b: a. Gran kommune støtter det fremlagte forslaget til lovendring om nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen og mener en normen bør legges på kommunenivå (modell 2). b. Gran kommune støtter det fremlagte forslaget til lovendring om nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen og mener en normen bør legges på skolenivå (modell 1). eller 3. Gran kommune støtter ikke forslaget til innføring av en nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen. I tillegg fremlegges følgende alternativer til de to andre områdene i høringsbrevet: 1. Gran kommune avgir ikke høringsuttalelse om innføringstilbud for minoritetsspråklige og alternativ supplerende kommunikasjon. eller 2. Gran kommune støtter forslagene om innføringstilbud for minoritetsspråklige og alternativ supplerende kommunikasjon. Saksdokumenter Høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet av KS høringsuttalelse i saken Vedlagt Nei Nei Saksopplysninger: Kunnskapsdepartementet har sendt ut et høringsnotat hvor det blir foreslått følgende endringer i opplæringsloven: Innføring av nasjonale bestemmelser om lærertettheten i grunnskolen Innføring av en lov som gjør det klart at skoleeier kan organisere særskilte innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklege elever 6

7 Innføre en lov om opplæring ved behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Hele høringsbrevet ligger på Kunnskapsdepartements hjemmeside: forslag tilendringer i opplarin.html?id= I denne uttalelsen er det bare gjort rede for konsekvensene for en eventuell nasjonal norm knyttet til lærertetthet. Gran kommune har fra inneværende skoleår organisert særskilte innføringstilbud ved Jaren skole og Brandbu ungdomsskole. Gran kommune mener at opplæringsloven 8 2 allerede gir rom for et slikt opplæringstilbud. At departementet ønsker å presisere at slike tilbud kan opprettes støttes av Gran kommune. Gran kommune stiller seg bak forslaget om å lovfeste retten til alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Bakgrunn: Kunnskapsdepartementet viser til regjeringens politiske plattform der det bl.a. heter at regjeringen vil «legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole». I stortingsmeldingen om ungdomstrinnet, Meld. St. 22 ( ), Motivasjon Mestring Muligheter som ble lagt fram våren 2011, varsles det at Kunnskapsdepartementet vil legge fram et høringsnotat om regulering av lærertetthet. Departementet sier at formålet med lovendringen er å sikre ressurser til å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen slik at det generelt er nok lærere på skolen. Det er viktig for et godt og trygt skolemiljø/skolehverdag at hver enkelt elev får en god opplæring og opplever å bli sett. Regjeringen mener at en nasjonal bestemmelse om lærertetthet vil bidra til å sikre likhet og likeverd. Vurdering: At gode lærere er en viktig forutsetning for å få til et best mulig læringsutbytte er dokumentert gjennom forskning. Når det gjelder økning i lærertetthet for å forbedre læringsutbyttet mangler dette god forankring i forskning. Kunnskapsdepartementet viser selv til den manglende forskningsmessige forankringen av den foreslåtte endringen. En av kommunens viktigste oppgaver er å gi barn og unge en god utdanning. Det er bred enighet i kommunen om viktigheten av en god skole. Elevene skal ha en likeverdig opplæring. Gran kommune mener at likeverdet først og fremst må ses i sammenheng med elevenes mulighet til å nå læreplanens mål. Kunnskapsdepartementet har i høringsnotatets kapittel 2.3 vist til at det ikke finnes tilstrekkelig forskningsmessig belegg for at en nasjonal norm for gruppestørrelse vil ha en positiv effekt for elevenes læringsutbytte, men at redusert klassestørrelse eller økt lærertetthet i særlige tilfelles kan være gunstig for visse elevgrupper. 7

8 Når Gran kommune har igangsatt endringer innenfor skole de siste årene har man blant annet vært opptatt av å ha en solid forskningsmessig forankring. Det burde man kunne forvente av store nasjonale satsninger og forslag til lovendringer også. Gran kommune har gjennom den politisk vedtatte kvalitetsplanen for grunnskolen synliggjort at man ønsker å være en aktiv skoleeier som påvirker og utvikler kvaliteten i skolen. Hvorvidt en nasjonal norm nedfelt i lov er et godt virkemiddel for å forbedre læringsutbyttet kan det settes spørsmålstegn ved. Når det gjelder lærertettheten i Gran kommune er den bedre enn de som er foreslått gjennom høringsbrevet. I Tilstandsrapporten for grunnskolen i Gran 2011 finner vi på side 8 følgende: «Hvis vi ser på kun lærerårsverk brukt på ordinær undervisning blir tallene slik: Gjennomsnitt for alle skolene, inkludert ungdomsskolene 15,4 Gjennomsnitt de fire minste skolene 11,7 med variasjon mellom 11,4 og 12 Gjennomsnitt resterende barneskoler 15,2 med variajson mellom 14,2 og 16,5 Gjennomsnittet for våre to ungdomsskoler er 18,8» I høringsbrevet legger departementet frem to ulike modeller for hvordan en slik norm kan håndteres, skolenivå (modell 1) eller kommunenivå (modell 2). Departementet tar forbehold om at de normtallene som er brukt i høringsbrevet kan bli endret. I høringsbrevet er følgende normtall brukt, både på skolemodellen og kommunemodellen: ungdomstrinnet er gjennomsnittlig gruppestørrelse mellom 20 og 22 elever mellomtrinnet er gjennomsnittlig gruppestørrelse satt til 20 elever småskoletrinnet er gjennomsnittlig gruppestørrelse mellom elever De ulike normtallene vil da gi ulikt utslag på hvor mange nye lærerstillinger som må opprettes i skolen. Gran kommune mener man ikke bør innføre en norm for gruppestørrelse på skolenivå, da dette vil bli svært styrende. Det må være en lokal selvråderett på hvordan ressurser skal fordeles, innenfor det loven allerede angir, pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse. Som vi ser over av Gran kommunes gruppestørrelser er den lavest ved de minste skolene. Samtidig er det slik at de større skolene er opplever å ha størst fleksibilitet i forhold til organisering og utnyttelse av lærerressurser. Et reelt handlingsrom for de lokale løsningene kan derfor være et viktig virkemiddel. Ved innføring av en nasjonal norm på kommunenivå vil Gran kommune som skoleeier ligge under de normene som er foreslått i høringsbrevet. 8