Høringsuttalelse til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato 11/00847 Ulf Møller Luftfartstilsynet Postboks BODØ Merk: 11/00847 Høringsuttalelse til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Vi viser til Luftfartstilsynets høringsbrev av ; Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder med svarfrist 3. mars Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk kraftnæring. Vi representerer ca. 280 bedrifter som produserer, transporterer og selger strøm og varme. Energi Norge representerer gjennom sine medlemsbedrifter ca. 2,5 mill. leveringspunkter i distribusjonsnettet og ca. 2,1 mill. sluttkunder i strømmarkedet. Energi Norge vil med dette gi sin høringsuttalelse. Generelle kommentarer Som i høringsutkastet i 2011, fokuserer Luftfartstilsynet på fargemerking av markører samt bruk av hinderlys på eksisterende merkepliktige luftfartshindre. Dette vil resultere i betydelig økte kostnader for energibransjen uten at vi kan se at det er dokumentert at dette gir vesentlig økt flysikkerhet. Energi Norge støtter Samferdselsdepartementets visjon om null ulykker innen samferdselssektoren, og ønsker å bidra der hvor vi kan og samtidig ser nytte av tiltakene. Når det er sagt, er vi sterkt tvilende til at det utsendte forslag til innskjerping av forskriftskravene til merking av luftfartshinder vil øke sikkerheten i vesentlig grad, da det kan synes som at hovedproblemet ikke ligger der. I følge SINTEF rapport "Studie merking av luftfartshindre" fra 2010 har det i perioden 1979 til 2010 skjedd 9 ulykker der sivile fly har kollidert med kraftledninger, hvorav kun 2 av de 9 har skjedd i tilknytning til merkepliktige spenn. Nylig opplevde vi en tragisk ulykke på Sollihøgda mellom et helikopter og en 22 kv linje hvor to personer omkom. Denne linja er ikke merkepliktig etter dagens regler og vil heller ikke bli merkepliktig iht. de foreslåtte regler. Samtidig var linja registrert hos Kartverket, dvs. at den var inntegnet på kartene som stilles til rådighet for flygere. Likevel skjedde ulykken. Sammenlignet med andre områder av samfunnslivet, kan det hevdes at antall ulykker gjennom 35 år tross alt er få, hvorav som nevnt kun 2 har vært i forbindelse med merkepliktige spenn. Samtidig er én ulykke én ulykke for mye. Etter Energi Norges oppfatning må det derfor innføres andre virkemidler for å kunne nærme seg visjonen om null ulykker; som elektronisk varsling av alle luftfartshindre. Energi Norge ønsker et sterkere fokus på elektronisk varsling av alle luftfartshindre, og derfor er vi sammen med Statnett SF partner med Nobilesoft som skal utvikle systemet "Obstacle Warning GPS System (OWGS)" for automatisk varsling av luftfartshindre. Kostnadene for å utvikle en slik løsning er relativt små, anslått til ca. 6 mill, men krever en storstilt registrering av linjer som i dag ikke er registrert hos Kartverket. Energibransjen støtter prosjektet økonomisk og er også klar til å gjøre vår del av jobben når det gjelder

2 2 registrering av linjer. Samtidig er nytteeffekten av systemet begrenset hvis ikke flygerne pålegges å benytte slike systemer myndighetene må derfor fastsette krav til flygere om å benytte systemet. I høringsdokumentet påpeker Luftfartstilsynet at elektroniske systemer i lang tid kun vil være tilleggsverktøy til visuell merking. Vi er ikke uenige i det, men påpeker samtidig at siden de aller fleste ulykker skjer i forbindelse med ikke-merkepliktige linjer, vil antall ulykker først kunne bli redusert når elektroniske systemer tas i bruk. I høringsnotatet fokuseres det på økt bruk av lysmerking. Som bransjen har påpekt tidligere, vil det være både dyrt og krevende å bygge strømforsyning til slike anlegg, særlig siden det også stilles krav om kontinuerlig overvåkning av at lysmerkingen er intakt/fungerer uten at vi kan se at det er gjort samfunnsøkonomiske nytte/kostnadsberegninger ved et slikt krav sammenlignet med alternative løsninger for varsling/merking. I tillegg tror vi at lysmerking vil kunne gi en "falsk" trygghet og kanskje virke mot sin hensikt, særlig i de tilfeller hvor strømmen til lysene tas nedtransformert fra linja. To situasjoner vil/kan oppstå: Linja er ute av drift/er spenningsløs slik at lysene ikke fungerer Strømforsyningen til lysene er ute av drift, samtidig som linja ikke kan gjøres spenningsløs av hensyn til kraftsystemet/nettet og forsyningssikkerheten (forsyner samband, politi, legevakt m.m.). I verste fall vil ikke lysene kunne repareres før linja kan tas ut av drift, eksempelvis sommerstid. Dette vil også kunne skje selv om forsyningen kommer fra annen kilde (lavspenning) hvis arbeidet ikke kan utføres samtidig som det er spenning på linja. Forskriftsforslaget vil, uavhengig av kravet om lysmerking, generelt medføre økt behov for arbeid og vedlikehold på kraftledninger. Kravet om reflekterende markører (reflekterende tape?) antas å medføre betydelig oftere vedlikehold på linjer og master. Arbeid på master og linjer er som nevnt forbundet med høy risiko. Vi mener derfor at det er uheldig å innføre forskriftskrav som øker behovet for denne type risikofylt arbeid; etter vår oppfatning har samfunnet oppnådd lite hvis redusert antall ulykker innen en sektor medfører et økt antall ulykker innen en annen sektor. I tillegg vil strømnettet oftere måtte gjøres spenningsløst for å kunne utføre det økte vedlikeholdet, noe som reduserer leveringssikkerheten og vil kunne gi store konsekvenser for de som er tilkoblet linjen. Energi Norge er derfor sterkt tvilende til om denne forskriften vil bidra til å bedre den totale ulykkesstatistikken og om de tiltak som foreslås vil være riktig bruk av fellesskapets midler. Energi Norge mener fellesskapets midler bør brukes til oppfølging av gjeldende krav slik at disse blir tilfredsstilt, samt innføre automatisk GPS varsling av luftfartshinder som et pålagt tilleggsverktøy til gjeldende regler om merking. Vi vil derfor foreslå følgende fire tiltak: Fellesløft for å tilfredsstille dagens forskriftskrav Innføre GPS-basert varsling av luftfartshinder som et pålagt tilleggsverktøy Laserskanning for en komplett detaljert høydemodell av hele landet (NOU 2010:10; Tilpassing til eit klima i endring) Fokus på og kampanjer for å bedre piloters holdninger til flysikkerhet. Dette er tiltak vi mener er samfunnsøkonomisk mer fornuftig og som i tillegg vil øke sikkerhetsnivået i luftfarten ut over de kravene som ligger i høringsdokumentet. Kommentarer til enkelte paragrafer og tilhørende merknader Mange av Energi Norges medlemmer har status som høringsinstans og sender egne høringssvar. Medlemmene våre er de som er ansvarlige for merking og utfører dette til "daglig"; for mer detaljerte kommentarer vises det til de høringssvarene. Vi vil likevel trekke frem en del viktige kommentarer nedenfor:

3 3 4 Rapporteringsplikt: I følge høringsnotatet skal det være gitt en bestemmelse som pålegger rapporteringspliktige subjekter å rapportere hinder i samsvar med Statens kartverks standardiserte krav til rapportering. Bestemmelsen kan ikke gjenfinnes i forskriften. 7 Merkeplikt: 7 (1): Luftfartshinder skal merkes med farger, markører, hinderlys, eller kombinasjoner av disse, i henhold til bestemmelsene i dette kapitlet. 7 (2): Alle luftfartshinder med en høyde på 60 meter eller mer, skal merkes. Midlertidige luftfartshinder med en høyde på 15 meter eller mer, skal merkes. Merking er likevel ikke nødvendig for a) luftfartshinder som er dekket av eller skjult bak andre permanente luftfartshinder eller terreng, eller b) luftspenn hvor ikke noe enkeltsegment er over merkepliktig høyde i en lengde på 100 meter eller mer. Slik dette er formulert, er vår tolkning at vi kan velge mellom farge og markører i 7 mens det i følge 9 skal en kombinasjon med farge og markør alltid benyttes. Her må det en presisering til. I tillegg bør det utarbeides en eller flere illustrasjonstegning(er) som viser gjeldende forskrifter (se eksempelvis REN NR 2018 VER 2.3 / 2010 HS Luftnett Driftsmerking pkt. 1.9 Merking av luftfartshinder side 12). Energi Norge legger til grunn at 7 (4) gir åpning for bruk av OCAS eller tilsvarende varslingssystem. Merking av luftspenn 9 (1): Merkepliktige luftspenn med høyde inntil 150 meter skal merkes med markører på luftspennet samt farge på endemastene. Se for øvrig høringssvar fra Nordlandsnett når det gjelder de ekstra belastningene som markører kan påføre faselinene med påfølgende økt behov for vedlikehold og nedetid av strømnettet og derigjennom redusert leveringskvalitet. Det etterlyses samtidig en koordinering mellom ulike myndigheter når det gjelder ulike lover og forskrifter (eksempelvis Luftfartsverket vs Kystverket). Kontroll og vedlikehold av hindermerking 18 (1): Hindermerking skal kontrolleres rutinemessig. Det skal utarbeides rutiner og planer for kontroll og vedlikehold av hindermerkingen. Rutiner og vedlikeholdsplaner skal forelegges Luftfartstilsynet på forlangende. 18 (2): Hindermerking skal vedlikeholdes slik at merkingen til enhver tid oppfyller bestemmelsene i denne forskrift. Iht. " 14 (1) Markører" skal i dagslys være synlige på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler. Hvis 1500 meter er en avstand som gjøres gjeldende for synlighet av luftfartshinder, bør den legges inn som ett punkt som regulerer vedlikeholds syklus av luftfartshinder. Parallelle luftspenn anses som ett luftfartshinder 9.4 og 9.5 9: Parallelle luftspenn anses som ett luftfartshinder dersom største horisontale avstand mellom spennenes ytterste faseliner er 90 meter eller mindre. Dersom avstanden mellom ytterfasene er over 90 meter skal begge ytterfaseliner, eller de naturlig tilhørende toppliner, merkes. (5) For luftspenn med to eller flere endemaster skal de ytterste endemastene merkes, men likevel slik at det ikke er mer enn 90 meter mellom hver merkede endemast. Her bør 90 meters avstand justeres noe høyere som begrunnes med at avstand er godt innenfor kravet til synlighet i 14 (1500m). Markører 14 (1): "Markører skal i dagslys være synlige på minst 1500 meters avstand fra alle aktuelle innflygingsvinkler."

4 4 Kommentar I alle kraftledningstraseer er det begrenset mulighet for eksempel skogrydding ut over det som er fastsatt i ekspropriasjonsavtaler eller skjønn. Det settes krav i forskriften til at aktuelle innflygningsvinkler er dekket opp. I tillegg stiller vi spørsmålstegn ved hvorvidt en markør med en diameter på 0,6 meter vil være synlig på 1500 meters avstand. Markører skal ha reflekterende farger som angitt i 15. Vi har ikke kjennskap til leverandører som leverer markører med reflekterende farger. Det vil sannsynligvis innebære at markørene må pålimes et reflekterende materiale før montasje. Markører med pålimt reflekterende materiale innebærer økt vedlikeholdsbehov. Vedlikehold (utskifting) av markører er et kostbart arbeid som også krever strømutkobling, i tillegg til at risikoen for ulykker øker kraftig for ansatte i energibransjen. 15 Fargemerking: Av 15 (1) følger: "All fargemerking, med unntak av fargemerking av vindturbiner, skal være reflekterende. Krav til fargekoder (RAL-koder) for merking fremgår av vedlegg 1." Det må påpekes at RAL-koden angir mengde fargepigment med mer i malingen, men ingenting om at den skal være reflekterende. Vedlegg 1 angir to typer reflekterende folie; yellow green 4083 og orange Dette vedlegget må også omfatte: Signal white RAL 9003 Diamond Grade 4090; alle luftfartshinder unntatt vindturbiner. Signal Red RAL 3001 Diamond Grade 4092; alle luftfartshinder unntatt vindturbiner. Light grey RAL 7035 Solas spesialfolie; spesielt hvis det viser seg at denne folien er "radarreflektiv". Denne folien er forutsatt benyttet på markører. Vi er positive til at kravet om fluoriserende maling er tatt ut av forskriften. Samtidig har vi imidlertid ikke kjennskap til annen reflekterende maling. Etter vår mening bør forskriften istedenfor stille krav til malingens glans, i tillegg til krav om RAL-kode. Glansen må imidlertid ikke være så høy at det ikke er mulig å male over bestående maling på en enkel måte. Forskriften 15 (6) stiller krav om at hele ytterflaten på kraftledningsmaster, inkludert forgitring, skal ha farge. Skal masten bli godt synlig, er det viktig at de største arealene (vanger, over- og undergurt i travers) blir farget. Diagonalstagene er normalt så smale (ca. 60 mm), at det fargearealet - og dermed synligheten de utgjør - har en ytterst begrenset merkeeffekt. Reflekterende folie på vangene og travers vil være så effektiv med hensyn på synlighet at den har en bedre virkning enn fluoriserende maling. Vi mener derfor at det ikke bør være krav om farging av diagonalstagene når mastene er merket med reflekterende folie. Dersom kravet om at diagonalstagene skal ha farge opprettholdes, må det være tilstrekkelig at de blir malt med en maling med god synlighet, uten krav om at den må være reflekterende. 16 Hinderlys: 16 (2): "Hinderlys på mast i luftspenn kan likevel plasseres inntil 5 meter vertikalt og 10 meter horisontalt fra toppunktet, men likevel slik at det er synlig fra alle aktuelle innflygingsvinkler." En 300 og 420 kv stålmast (forankringsmast) har en høydeforskjell på 6 meter mellom mastetopp (topp line) og undergurt travers (innspenning av faseline). I slike master må hinderlys kunne plasseres ca. 10 meter under toppunktet, dvs. ca. på høyde med loopen til de strømførende linene. Det vil gjøre det lettere å montere og vedlikeholde slike lys uten at det nødvendiggjør strømutkobling. Av samme grunn må det tillates at hinderlys plasseres ca. 6 meter under toppunktet i en 132 kv mast med toppline.

5 5 Overgangsbestemmelser 24 (3): "Luftfartshinder som er merket og vedlikeholdt i henhold til forskrift 3. desember 2002 nr om merking av luftfartshinder, skal være merket i samsvar med denne forskrift senest 15. oktober 2019." Her må teksten i Forskriftene endres fra en bestemt dato og år til ett gitt antall år etter ikraftsettelse av denne Forskrift slik som i paragraf 24 punkt (4): "Fristen for lysmerking av spenn på 150 meter eller mer er likevel 15. oktober 2021 dersom det ikke er tilgang på lavspent strøm i området." Forskriftene må skrives om slik at den blir tydeligere. Tolkningen i dag kan være at alle spenn mellom 2 mastepunkter f.eks. mellom mastnr. 1 og mastnr. 2 horisontal retning under 150 meter er merkepliktig, dvs. at tolkningen kan være at nesten alle spenn fra 66kV og oppover i Norge skal merkes. Sluttkommentarer Avslutningsvis vil Energi Norge understreke at vi har liten tro på at de foreslåtte tiltak vil bedre flysikkerheten i nevneverdig grad, siden de langt fleste ulykker skjer mot luftfartshindre som ikke er merkepliktige. Som påpekt ovenfor har det kun vært to sivile ulykker på snart 36 år i forbindelse i forbindelse med merkepliktige linjer, dvs. én ulykke hvert attende år. Som også påpekt i vårt høringssvar i 2011, mener Energi Norge at det vil være riktigere å bruke fellesskapets midler til oppfølging av gjeldende krav slik at disse blir tilfredsstilt, samt innføre automatisk GPS varsling av luftfartshinder som et pålagt tilleggsverktøy til gjeldende regler om merking. Vi vil derfor fremme følgende fire tiltak som vi mener i større grad vil øke flysikkerheten i Norge: Fellesløft for å tilfredsstille dagens forskriftskrav Innføre GPS-basert varsling av luftfartshindre som et pålagt tilleggsverktøy Laserskanning for en komplett detaljert høydemodell av hele landet (NOU 2010:10; Tilpassing til eit klima i endring) Fokus på og kampanjer for å bedre piloters holdninger til flysikkerhet. Dette er tiltak vi mener er samfunnsøkonomisk mer fornuftig og som vi mener vil øke sikkerhetsnivået i luftfarten langt ut over de forslagene som ligger i høringsdokumentet, til en betydelig lavere kostnad for samfunnet. Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør Nett og marked Ulf Møller Næringspolitisk rådgiver Kopi: SD OED NVE FIN Kartverket Arbeidstilsynet DSB