Har ingen merknader. 1. Har ingen merknader. 2. Se innspill til en konkret paragraf. 3. Se kommentar til 9 4.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har ingen merknader. 1. Har ingen merknader. 2. Se innspill til en konkret paragraf. 3. Se kommentar til 9 4."

Transkript

1 BSL E 2-1 Høringsmatrise til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder høring gjennomført fra 3. desember 213 til 1. mars 214. Høringsinstans (dok.nr. i DocuLive og navn) Høringskommentar (i venstre kolonne står angitt, i midtkolonne står paragrafens ledd nr. og i høyre kolonne gjengis merknaden eller essensen av merknaden) LT/Prosjektgruppens merknader 57 Politidirektoratet 58 Arbeids- og sosialdepartementet 59 BKK Nett AS 6 Nordlandsnett AS 61 BKK Nett AS 62 Statens kartverk Har ingen merknader. 1. Har ingen merknader. 2. Se innspill til en konkret paragraf. 3. Se kommentar til 9 4. Se merknader til de enkelte paragrafer. 5. Se merknader til de enkelte paragrafer. 6.

2 63 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE viser innledningsvis til sine uttalelser til tidligere utkast. NVE er generelt kritiske til krav om visuell merking. NVE er videre kritisk til merkekrav som koster penger for kraftbransjen. Det anføres i denne forbindelse at tidligere kostnadsestimat synes lavt, og det stilles spørsmål ved om nye krav til merking har noen reell sikkerhetseffekt for luftfarten. Det vises i denne forbindelse at kun to av ni dødsulykker i perioden 1979 til 21 kom som resultat av kollisjon med merkepliktig hinder. 7. Disse innspillene er tidligere vurdert. Innspillene vurderes ikke på nytt nå. Fra flyoperativt ståsted er visuell merking per i dag en nødvendighet, og reelle alternativer foreligger ikke ennå. NVE er videre skeptiske til merkekravene da tilgang til strøm kan være problematisk flere steder, og teknologien for nedtransformering av strøm fra kraftlinjene ikke er tilstrekkelig utviklet. I den grad krav om merking gir store tekniske utfordringer eller forutsetter teknologiutvikling, mener NVE at forskriften bør åpne for dispensasjon fra kravene til løsninger er funnet. NVE anbefaler at det åpnes for forhåndsgodkjenning av annen merking under forutsetning av at det kan dokumenteres at merkekravene oppfylles. Både etablering av annen merking og eventuell ettermontering av ordinær merking er kostbart. Det kan ikke forventes at hindereiere tar risikoen med å ta i bruk annen merking dersom denne ikke er forhåndsgodkjent. Med tanke på framtidig teknologiutvikling, og for at det ikke skal innebære stor usikkerhet for hindereiere å velge nye merkesystemer, bør forskriften inneholde en mulighet for forhåndsgodkjenning av andre systemer For øvrig, se merknader til de enkelte paragrafer. LT i i forslaget til ny forskrift gitt kraftbransjen en tidsmessig romslig overgangsordning nettopp for å ivareta denne problemstillingen. LT har stor tiltro til at kraftbransjen vil løse den mulige utfordringen på en god måte innenfor overgangsperioden. Vi ser ikke for oss at dispensasjonsadgangen kan påregnes benyttet for denne type problemstillinger. Med hensyn til forhåndsgodkjenning anses dette problematisk da merking av et gitt hinder må besluttes på bakgrunn av hinderets utforming. LT vil ta stilling til konkrete søknader om bruk av

3 64 NHO Luftfart 67 Justis- og beredskapsdepartementet NHO Luftfart har, når det gjelder de konkrete endringene som foreslås i det siste forskriftsutkastet, ingen spesielle merknader til disse. Det vises ellers til tidligere innspill fra bransjen om viktigheten av strenge regler både for rapportering og merking av luftfartshinder. Har ingen merknader. 9. annen merking, vurdert på det hinderet den alternative merkingen søkes benyttet. 8. LT tar innspillet til orientering. 68 Norsk flygerforbund Med tanke på den tragiske ulykka hos NLA, er det viktig at det blir satt fokus på utvikling av regelverket, slik at det dekker dagens og framtidige operasjonar innan luftfarten. Den teknologiske utviklinga vil gjere det enklare for pilotar å planlegge og utføre oppdrag. Då treng både pilotar og utviklarar av hjelpemiddel tilgang til gode databasar med nøyaktig informasjon om luftfartshinder. Denne informasjonen må også vere lett tilgjengeleg og i eit format som alle kan bruke. Slike databasar bør oppdaterast hyppig, og inkludere hinder som er under oppføring. 1. LT har forståelse for innspillet. Og det vil bli vurdert ved revisjon av rapportering- og registreringsdelen av forskriften. 69 Norges luftsportforbund Norsk Flygerforbund vil også framheve kor viktig det er å fysisk merke alle hinder, slik at pilotar utan digitale kart eller med utstyr som ikkje virkar, forsatt har moglegheit til å unngå hindringar. NLF støtter forslaget om å samle dagens forskrifter om rapportering og merking i en forskrift. NLF mener prinsipielt at det må være et krav at alle luftfartshindre i Norge rapporteres og merkes. NLF mener at også luftfartshindre med høyde under 6 meter må merkes. Dette er spesielt viktig for LT tar til orientering at Norsk Flygerforbund ser det som viktig å få merket hinder visuelt. 11 Med hensyn til rapportering og registrering vil det bli vurdert ifm neste revisjon av forskriften. LT ser per i dag ikke for seg vesentlig utvidelse av

4 operasjoner med helikoptre, seilfly og hangglidere/paraglidere som ofte har behov for å operere under de generelle minstehøydene for luftfart. NLF mener videre at det i tillegg til tradisjonell fysisk merking er meget viktig å satse på et GPS-basert system for varsling. F.eks. FLARM-systemet. Her er fullstendige og oppdaterte hinderdata en forutsetning for at systemet skal fungere. merkeplikten for lave luftfartshindre. 7 LO LO støtter forslaget som de mener er med på å minimere det luftoperative risikobildet rundt luftfartshindre, og minimere faren for hendelser og ulykker i forbindelse med flyginger. 12. LT tar innspillet til etterretning. LO støtter videre forslaget til bruk av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt for å sikre etterlevelse av forskriften. LO mener at manglende teknologi mht. strømtilførsel ikke kan være til hinder for at kraftbransjen selv blir pålagt å utvikle denne teknologien. Det kan ikke være slik at det er kraftbransjen som definerer nytteeffekten (verdien) av merking opp mot kostnadene. LO anbefaler til sist bruk av Moving map som tilleggsverktøy. 71 KS Bedrift Vi mener fremdeles at det største bidraget til å forbedre sikkerheten i luften er at også luftfartsmyndighetene bidrar i arbeidet for å få på plass digitale kartsystem, for eksempel GPS-varsling, i luftfartøyene. Slike systemer vil også øke flysikkerheten i ikke merkepliktige luftspenn, hvor de fleste ulykkene har skjedd. Det har i mange år pågått prosjekter i regi av energibransjen, hvor også KS Bedrift har deltatt. Det er nå nødvendig at Luftfartsmyndighetene involverer seg og at regulering av luftfarten bidrar til at flyverne pålegges opplæring og bruk av slike systemer. 13. LT er i prinsippet enig. I nær fremtid vil imidlertid digitale kartsystem og GPSvarsling være et tilleggsverktøy til visuell merking. Ytterligere tilrettelegging for bruk av elektroniske kart vil bli vurdert ved den kommende revisjon av merkeforskriften.

5 Krav til hinderlys på luftspenn over 15 meter ikke er optimal bruk av samfunnets ressurser. Kostnadene er formidable i forhold til nytten. Erfaringene de siste 1 år tilsier at det ikke er disse luftspennene som innebærer størst trussel overfor flyverne. Dersom piloten ikke er 1 % oppdatert på spenningsløse merkepliktige spenn, innebærer kravet en risiko for at det introduseres en falsk trygghet. Hinderlysene vil være ute av drift når luftspennet ikke er strømførende. Ressursene burde, som vi også sa i høringen i 211, settes inn på å skaffe gode data til Kartverket, utvikle GPS-systemer og sørge for implementering hos flyverne. På denne måten kan flysikkerheten øke for luftspenn fra og med 15 meter. Dersom det fremdeles er vanlig at pilotene flyr med papirkart som hjelpemiddel i fartøyet, og ikke har tilgang på gode kart, er dette bekymringsfullt. Vi viser til vårt spørsmål i vårt høringssvar av , hvor vi ba om status på piloter og fartøyeieres tilgang til gode kart. Vi kan ikke se å ha mottatt informasjon om dette, og vi ber på ny om status på dette. På dette punktet er det fortsatt stor uenighet mellom kraftbransjen på den ene side og luftfartsbransjen på den andre side. Det vises for øvrig til kommentarer gitt til andre lignende innspill i dette dokumentet. LT vil ikke utelukke at det over tid kan finnes eksempelvis digitale løsninger som fullt kan erstatte visuell merking. Slike systemer må imidlertid være ferdig utviklet, kvalitetssikret, uttestet og fullt integrert i luftfarten før visuell merking kan vurderes sløyfet. Kravene til vedlikehold og overvåkning av hinderlysene er krevende. Det må til en automatisk overvåkning av lys og tilhørende strømforsyning til, for å oppfylle forskriften. Dette vil kreve endringer i rutiner hos nettselskapene, og har en ikke ubetydelig kostnad som vi fremdeles ikke finner at Luftfartstilsynet har utredet. Oppsummert oppfordrer KS Bedrift myndighetene til å vise vilje og engasjement i forhold til å sette av ressurser til dette viktige arbeidet. Luftfartsmyndighetene må involvere seg og bidra til at regulering av luftfarten pålegger flyverne opplæring og bruk av GPS-systemer. Økt sikkerhet for luftfarten er svært viktig og

6 72 Post- og teletilsynet vi blir gjerne med videre i et slikt arbeid. Ingen generelle kommentarer. Se kommentar til 7 og Norsk Flytekniker Organisasjon Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) har har følgende kommentarer til dette: Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) mener at utkastet til ny forskrift er akseptabel. 15. LT tar innspillet til NFO til etterretning. Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) mener at høringsnotatet for forskrift om rapportering og merking av luftfartshinder, er meget grundig redegjort punkt for punkt, og med begrunnelser, definisjoner og presiseringer. Faktiske forhold. - Digitale kartverk som blir brukt bl.a. i helikopter blir jevnlig oppdatert med luftfartshinder/høyspentmaster og ledningsspenn, og vil fortsatt være en stor utgift for luftfartsoperatører. - Nye merkinger av luftfartshinder, vil påføre bl.a. kraftbransjen en del ekstra kostnader. - Store utgifter blir påført samfunnet hver gang et luftfartøy kommer i direkte kontakt med høyspentmaster og ledningsspenn. Resultatene er som regel fatale, med tap og skade av menneskeliv, luftfartøyer og ringvirkninger av lengere strømstans. Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) mener at ny forskrift må gjennomføres, dersom dette kan føre til lavere ulykkesstatistikk i norsk luftrom må dette vektlegges høyere enn de økte kostnadene til kraftselskaper og deres kunder.

7 74 Norwea NORWEA ønsker en forskrift som ivaretar luftfartssikkerheten på en rasjonell måte og unngår unødig lysforurensning til sjenanse for mennesker og dyreliv. Merking av luftfartshinder Hensikten med lysmerking av luftfartshinder på dagtid må være å synliggjøre hinder som vanskelig kan sees. Vindturbiner over 15 meter er store konstruksjoner og sees enkelt fra i luften på dagtid. NORWEA mener det er uhensiktsmessig med krav om tente høyintensitetslys type B på dagtid for vindturbiner over 15 meter. Høyintensitetslyset øker synligheten på dagtid marginalt og er samtidig betydelig dyrere enn et mellomintensitetslys. Erfaringer og kravene for luftspenn over 15 meter bør også anvendes på vindturbiner. For luftspenn er markører og fargemerking av endemastene det foreslåtte kravet på dagtid. Nattestid eller ved bakgrunnsbelysning lavere enn 5 cd/m2 foreslås det markering av endemaster med lys. Dette ansees i høringsforslaget som forsvarlig sikkerhetsmessig og tilsvarende krav burde også være tilfredsstillende for vindturbiner. Merkekravet for vindturbiner under 15 meter bør tilsvarende følge foreslått merking av luftspenn med høyde 6 til 15 meter. Det finnes en rekke høye spenn og linjer i Norge som har eksistert i flere tiår. Merkekravene er trolig basert erfaringene fra eksisterende spenn og kan tilsi at tilsvarende krav også er forsvarlig for vindturbiner. Norwea viser til at noe av hensikten med forskriften er harmonisering med andre land. Det påpekes i denne forbindelse at det er forskjeller fra land til land mht. merking av vindturbiner. Økonomi Vindkraft er i dag, selv med økonomisk støtte i form av elsertifikater, marginalt økonomisk lønnsomt. Foreslåtte krav vil gi økte kostnader, spesielt for parker som er avhengig av å gjøre for avbøtende tiltak i 16. LT har i utkast til ny forskrift valgt å stille milde krav til fargemerking på vindturbiner. Dette for å redusere kostnader og visuell forurensning. Lysmerkingen blir da viktigere. I Norge opplever vi ofte tett og lavt skydekke, og/eller tett tåke kombinert med lange og mørke vintre. Av denne grunn er det nødvendig med god lysmerking selv om konstruksjonen er stor. Av praktiske årsaker vil hinderlys på vindturbiner plasseres betydelig lavere enn toppen av turbinbladene når disse er i øvre stilling. Samtidig vil bladene i enkelte posisjoner skjerme for lyset. Forskriften legger opp til en videreføring av dagens krav om at det skal være minst to hinderlys på hinder som ikke kan ha lys montert på toppen. Dette er også iht. ICAOs anbefaling. Siste utkast til ny forskrift har imøtekommet

8 75 Cordina AS form av systemer for lysregulering. Dette gjelder spesielt mindre parker som ved behov for lysregulering i praksis må installere samme system som en stor vindpark. En konsekvens av foreslåtte merkekrav for vindturbiner over 15 meter vil kunne være at turbinstørrelser som ikke gir optimal produksjon eller økonomi velges for å unngå høyintensitetslys, da motstanden mot prosjektet vil kunne øke med økt lysforurensing. Det etterspørres krav til merking av kraftledninger som krysser eller går parallelt med fylkes- og riksveier da disse representerer en betydelig risiko for luftfartøy pà utrykningsoppdrag. Videre anmodes om at det innføres merkekrav for ledninger som krysser nær tunnelåpninger og havarilommer. Disse bør merkes med lavintensitetslys i tillegg til markører. Høyde på ledninger bør ikke være avgjørende for merking av denne type kraftledninger. Etter Cordinas oppfatning bør det videre vurderes å stille krav til visuell, passiv merking, i tillegg til lysmerking, av kommunikasjonsog telemaster i tilfelle strømbrudd. vindkraftbransjen ved at forskriften åpner for bruk av mellomintensitets hinderlys type C på turbiner med totalhøyde inntil 15 meter. Det fjerner behovet for elektronisk koordinering av blinking, og gir i forhold til tidligere forskriftsutkast reduserte kostnader til etablering av lysmerking. For vindturbiner med høyde 15+ meter er merkekravene i dagens forskrift og forslag til ny forskrift identiske. 17. Luftfartstilsynet stiller seg ikke negativ til de tre første innspillene. Det er imidlertid ikke aktuelt å innføre slike krav nå. En vurdering av ytterligere krav til merking og/eller ytterligere krav til rapportering vil bli tatt opp i en etterfølgende revisjonsprosess. Når det gjelder kraftledninger og vindmølleparker som ligger i områder der døgnkontinuerlig blinkende lys er forstyrrende for omgivelsene, bør Luftfartstilsynet vurdere innføring av "Transponder Mandatory Zone" (TMZ) slik at utstyr som allerede er tilgjengelig kan tas i bruk av hindereiere Det er per i dag ikke aktuelt å innføre TMZ i samsvar med innspillet.

9 76 Luftforsvaret Gjeldende BSL E 2-1/2 er fra 23, og forskjellige forslag til nye forskrifter har vært på høring to ganger tidligere, men er blitt forsinket, bl.a. som følge av innvendinger fra elkraftbransjen. I lys av den stadig økende søk-, rednings- og ambulansetrafikk med helikopter i lav høyde dag og natt, samt flere næruhell og ulykker, forventes det at elkraftbransjen nå bruker noe av sine ressurser til å ta et krafttak for å bedre sikkerheten for denne del av luftfarten. Skal sikkerheten kunne økes, må alle luftfartshindre bli registrert hos Nasjonalt Register over Luftfartshindre (NRL) og merkes på lavere høydenivå enn gjeldende forskrift fastsetter, samt hindre som blir merkepliktige også fysisk må merkes innen rimelig tid. 18. LT vil, etter at ny BSL E 2-1 er vedtatt starte en ny prosess for å revidere krav til innmelding av hinderdata til NRL. Luftforsvaret (LF) er en av de aktørene i landet som er mest utsatt for kollisjon med luftfartshindre i forbindelse med sine flyoperasjoner i lav høyde både dag og natt. Siden 198 har militære fly og helikoptre i Norge vært utsatt for ca. 3 kollisjoner eller kjente nærpasseringer av luftspenn med fire menneskeliv tapt og store materielle skader. Mange militære oppdrag, samt søk-, rednings-, ambulanse- og antiterroroperasjoner må kunne utføres i lav høyde, ofte i marginalt vær og etter»see and avoid» prinsippet. «See and avoid prinsippet» gjelder også for å unngå luftfartshindre. Det innebærer at luftfartshindre må merkes tilstrekkelig, slik at de er mulig å få øye på, uavhengig av om det er natt eller dag. Hjelpemidler om bord i fly, som GPS- baserte varslingssystemer, benyttes kun som et supplement i denne sammenheng. LOI vil også påpeke betydningen av at Luftfartstilsynet starter en omfattende informasjonskampanje om betydningen av forskriften. Denne må rettes mot eiere av luftfartshindre, slike som kraneiere, besittere av løypestrenger, eiere av telefonmaster, taubaneoperatører, elkraftbransjen o.a. LT er enig i at hinder må merkes visuelt, og at GPS nå kun kan være et nyttig supplement. Det er behov for å bedre kvaliteten på hinderdata, det ønsker LT å bidra til gjennom reviderte rapporteringskrav i neste revisjon av forskriften, et arbeid som ønskes oppstartet høsten 214. LT tar innspillet om informasjonskampanje til

10 Det må samtidig gjøres klart at LT (eventuelt også LF) vil overvåke gjennomføring av forskriften, og at overtredelser vil bli påtalt og straffet etter luftfartsloven og/eller ilagt tvangsmulkt etter luftfartsloven 13a-4 og/eller overtredelsesgebyr etter forskriftens 22. bør det vurderes om det ikke er bedre for forståelsen av forskriften å samle alle krav til merking med farger, markører og type hinderlys under omtale av det enkelte luftfartshinder, slik som vindparker, broer, ballonger og punktobjekter, og som det delvis er gjort i 9, merking av luftspenn. For eksempel er flere krav til merking av vindturbiner omtalt under tre forskjellige paragrafer. LOI mener også at ny forskrift må ta hensyn til at Night Vision Imaging System (NVIS) er i utstrakt bruk om natten både for sivil og militær luftfart. Bruk av NVIS innebærer at kontinuerlig lysende markeringslys på luftfartshindre, uansett farge på disse, vil fremkomme som faste, grønne lys og således ikke skille seg ut fra eventuell annen fast bakgrunnsbelysning. LOI mener derfor at det bare skal foreskrives blinkende markeringslys der det skal lyssettes. Bruk av fargemerking som er reflekterende eller fluoriserende, er også bedre for synligheten ved bruk av NVIS. Hindrene må også merkes slik at de synes i dagslys på god avstand. Det må derfor brukes tilstrekkelig sterke blinkende lys for å oppnå dette. LOIs forslag til forandringer i deler av utkastet til ny forskrift medfører at også andre deler av utkastet må forandres for at det skal bli et logisk hele. Det forutsettes at LT tar høyde for dette i utarbeidelsen av den endelige teksten. orientering. LT vil over tid benytte økonomiske sanksjoner der det anses hensiktsmessig. LT tar denne delen av innspillet til orientering. En omfattende restrukturering vil ikke bli gjennomført nå, dette fordi vår prioritet er å få vedtatt ny BSL E 2-1 snarest. Alle hinder med høyde 15 + meter, unntatt luftspenn, er i utkastet krevd merket med blinkende hinderlys. LT vil vurdere om også luftspenn med høyde 15+ meter skal merkes kun med blinkende lys. LT mener at forskriften i akseptabel grad tar hensyn til dette. LT tar innspillet til orientering.

11 78 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap LOI vektlegger at det i større grad må stilles krav til rapportering og merking av luftfartshindre, slik som beskrevet i innspillet. Dette vil bl.a. øke flysikkerheten ved bruk av NVIS. Det må også innføres merking av luftfartshindre ned til 3 meter i første omgang. Det er flytryggingsmessig viktig at den militære luftfartsmyndighets innspill blir tatt hensyn til ifm utformingen av den nye forskriften. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er norsk elsikkerhetsmyndighet og har ansvar for regelverk og tilsyn i tilknytning til elektriske forsyningsanlegg. DSB har ingen bemerkninger til forskriftens høringsutkast. DSB ønsker derimot å presiserer det ansvaret ledningseiere har i.h.t. elsikkerhetsregelverket: Forskrift om elektriske forsyningsanlegg stiller krav til bl.a. mekanisk dimensjonering og vedlikehold. Det forutsettes av merking av luftfartshindre ikke påvirker høyspenningslinjers evne til å tåle klimatiske og naturgitte påkjenninger. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift elektriske anlegg (fse) skal ivareta sikkerheten ved arbeid på eller nær ved samt drift av elektriske anlegg. Det forutsettes at all aktivitet relatert til installasjon, kontroll og vedlikehold av hindermerking, og som dekkes av fse, planlegges og utføres i.h.t. fse og forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektriske utstyr. Det vises til kommentarer overfor. Med hensyn til kravet om å senke den generelle merkegrensen fra 6 til 3 meter vil ikke LT foreslå en slik endring av samfunnsøkonomiske hensyn. Et forslag om å senke den generelle merkegrensen vil kreve betydelige samfunnsøkonomiske utredninger. 19. LT har forståelse for at arbeid i og drift av elektriske anlegg skal foregå på en sikker måte. LT vil derfor i forskriften imøtekomme kraftbransjen ved å åpne for at lysene kan monteres på en slik måte at vedlikehold av disse kan gjennomføres på en sikker måte. LT legger til grunn at kraftbransjen ved planleggingen dimensjonerer ledningene slik at de også tåler belastningen av påkrev merking. Kraftbransjen har også mulighet til å planlegge nye traséer og linjeføringer

12 79 Energi Norge Som i høringsutkastet i 211, fokuserer Luftfartstilsynet på fargemerking av markører samt bruk av hinderlys på eksisterende merkepliktige luftfartshindre. Dette vil resultere i betydelig økte kostnader for energibransjen uten at vi kan se at det er dokumentert at dette gir vesentlig økt flysikkerhet. Energi Norge støtter Samferdselsdepartementets visjon om null ulykker innen samferdselssektoren, og ønsker å bidra der hvor vi kan og samtidig ser nytte av tiltakene. Når det er sagt, er vi sterkt tvilende til at det utsendte forslag til innskjerping av forskriftskravene til merking av luftfartshinder vil øke sikkerheten i vesentlig grad, da det kan synes som at hovedproblemet ikke ligger der. slik at merking ikke blir nødvendig. 2. LT tar til etterretning at Energi Norge også innser at elektronisk (GPS-basert) varsling bare vil være et tilleggsverktøy inntil videre. Med hensyn til strengere krav til registrering, blant annet av hensyn til utvikling av elektronisk varsling vil dette bli vurdert nærmere ved en egen revisjon av forskriften. I følge SINTEF rapport "Studie merking av luftfartshindre" fra 21 har det i perioden 1979 til 21 skjedd 9 ulykker der sivile fly har kollidert med kraftledninger, hvorav kun 2 av de 9 har skjedd i tilknytning til merkepliktige spenn. Nylig opplevde vi en tragisk ulykke på Sollihøgda mellom et helikopter og en 22 kv linje hvor to personer omkom. Denne linja er ikke merkepliktig etter dagens regler og vil heller ikke bli merkepliktig iht. de foreslåtte regler. Samtidig var linja registrert hos Kartverket, dvs. at den var inntegnet på kartene som stilles til rådighet for flygere. Likevel skjedde ulykken. Sammenlignet med andre områder av samfunnslivet, kan det hevdes at antall ulykker gjennom 35 år tross alt er få, hvorav som nevnt kun 2 har vært i forbindelse med merkepliktige spenn. Samtidig er én ulykke én ulykke for mye. Etter Energi Norges oppfatning må det derfor innføres andre virkemidler for å kunne nærme seg visjonen om null ulykker; som elektronisk varsling av alle luftfartshindre. Energi Norge ønsker et sterkere fokus på elektronisk varsling av alle luftfartshindre, LT erkjenner at strengere krav til merking vil medføre økte kostnader for kraftbransjen. Luftfartsbransjen ønsker strengere krav enn det den nye forskriften legger opp til. LT legger med den nye forskriften fram et kompromiss mellom kostnadene og flyoperative ønsker om bedre merking.

13 og derfor er vi sammen med Statnett SF partner med Nobilesoft som skal utvikle systemet "Obstacle Warning GPS System (OWGS)" for automatisk varsling av luftfartshindre. Kostnadene for å utvikle en slik løsning er relativt små, anslått til ca. 6 mill, men krever en storstilt registrering av linjer som i dag ikke er registrert hos Kartverket. Energibransjen støtter prosjektet økonomisk og er også klar til å gjøre vår del av jobben når det gjelder registrering av linjer. Samtidig er nytteeffekten av systemet begrenset hvis ikke flygerne pålegges å benytte slike systemer myndighetene må derfor fastsette krav til flygere om å benytte systemet. I høringsdokumentet påpeker Luftfartstilsynet at elektroniske systemer i lang tid kun vil være tilleggsverktøy til visuell merking. Vi er ikke uenige i det, men påpeker samtidig at siden de aller fleste ulykker skjer i forbindelse med ikke-merkepliktige linjer, vil antall ulykker først kunne bli redusert når elektroniske systemer tas i bruk. I høringsnotatet fokuseres det på økt bruk av lysmerking. Som bransjen har påpekt tidligere, vil det være både dyrt og krevende å bygge strømforsyning til slike anlegg, særlig siden det også stilles krav om kontinuerlig overvåkning av at lysmerkingen er intakt/fungerer uten at vi kan se at det er gjort samfunnsøkonomiske nytte/kostnadsberegninger ved et slikt krav sammenlignet med alternative løsninger for varsling/merking. I tillegg tror vi at lysmerking vil kunne gi en "falsk" trygghet og kanskje virke mot sin hensikt, særlig i de tilfeller hvor strømmen til lysene tas nedtransformert fra linja. To situasjoner vil/kan oppstå: Linja er ute av drift/er spenningsløs slik at lysene ikke fungerer Strømforsyningen til lysene er ute av drift, samtidig som linja Forskriften åpner for at hinderlys kan ha «nedetid» i perioder hvor kraftledninger skal vedlikeholdes, jf. 16 hvor det kreves at hinderlys skal ha en gjennomsnittlig «oppetid» på 95 %.

14 ikke kan gjøres spenningsløs av hensyn til kraftsystemet/nettet og forsyningssikkerheten (forsyner samband, politi, legevakt m.m.). I verste fall vil ikke lysene kunne repareres før linja kan tas ut av drift, eksempelvis sommerstid. Dette vil også kunne skje selv om forsyningen kommer fra annen kilde (lavspenning) hvis arbeidet ikke kan utføres samtidig som det er spenning på linja. Forskriftsforslaget vil, uavhengig av kravet om lysmerking, generelt medføre økt behov for arbeid og vedlikehold på kraftledninger. Kravet om reflekterende markører (reflekterende tape?) antas å medføre betydelig oftere vedlikehold på linjer og master. Arbeid på master og linjer er som nevnt forbundet med høy risiko. Vi mener derfor at det er uheldig å innføre forskriftskrav som øker behovet for denne type risikofylt arbeid; etter vår oppfatning har samfunnet oppnådd lite hvis redusert antall ulykker innen en sektor medfører et økt antall ulykker innen en annen sektor. I tillegg vil strømnettet oftere måtte gjøres spenningsløst for å kunne utføre det økte vedlikeholdet, noe som reduserer leveringssikkerheten og vil kunne gi store konsekvenser for de som er tilkoblet linjen. Energi Norge er derfor sterkt tvilende til om denne forskriften vil bidra til å bedre den totale ulykkesstatistikken og om de tiltak som foreslås vil være riktig bruk av fellesskapets midler. Energi Norge mener fellesskapets midler bør brukes til oppfølging av gjeldende krav slik at disse blir tilfredsstilt, samt innføre automatisk GPS varsling av luftfartshinder som et pålagt tilleggsverktøy til gjeldende regler om merking. Vi vil derfor foreslå følgende fire tiltak: Fellesløft for å tilfredsstille dagens forskriftskrav Vedlikehold på kraftledninger vil primært gjennomføres i den lyse årstiden, hvor behovet for hinderlys er mindre enn i den mørke årstiden. Forskriften gir også krav til varsling til luftfarten gjennom bruk av NOTAM når ledninger skal være strømløse ut over 24 timer. For luftspenn som skal bygges i fremtiden kan kraftselskapene unngå lysmerkingen ved å velge traséer som ikke gir luftspenn med høyde 15+ meter. LT har stor tiltro til at kraftbransjen i den romslige overgangsperioden vil finne hensiktsmessige løsninger som medfører at forskriftskravet kan oppfylles. LT er enig i dette, og vi har økt fokus på at dagens forskriftskrav faktisk etterleves av hindereierne. LT vil ikke «pålegge» GPSvarsling nå, men vi vil ikke utelukke at et slikt pålegg kan komme på et senere tidspunkt.

15 81 Utenriksdepartementet 82 Olje- og energidepartementet Innføre GPS-basert varsling av luftfartshinder som et pålagt tilleggsverktøy Laserskanning for en komplett detaljert høydemodell av hele landet (NOU 21:1; Tilpassing til eit klima i endring) Fokus på og kampanjer for å bedre piloters holdninger til flysikkerhet. Dette er tiltak vi mener er samfunnsøkonomisk mer fornuftig og som i tillegg vil øke sikkerhetsnivået i luftfarten ut over de kravene som ligger i høringsdokumentet., til en betydelig lavere kostnad for samfunnet. Har ingen kommentarer Stiller seg bak innspillene fra NVE og Statnett SF, og ber om at innspillene tas med i det videre arbeidet. For øvrig ingen merknader. Det har vært gjort forsøk på å få på plass et nasjonalt spleiselag (mellom flere departementer) for å finansiere laserskanning av landet. Det er på politisk nivå besluttet at laserskanning ikke skal gjennomføres på nåværende tidspunkt. LT tar til orientering at Energi Norge mener at piloters holdning til flysikkerhet må bedres. Gode holdninger fokuseres jevnlig gjennom LTs aktive deltakelse i ulike fora. 21. Tas til orientering. 22. Det vises til kommentarer gitt til innspillene fra NVE og Statnett SF. 83 Statnett SF Statnett er på generelt grunnlag positive til tiltak som bedrer sikkerheten for luftfarten ved drift av kraftnettet. Samtidig er det viktig å avveie ulike hensyn mot hverandre, slik at de beste løsningene for samfunnet totalt sett kan realiseres. De aller fleste luftspenn har ulike karakteristika, noe som gjør at det i enkelte tilfeller bør vurderes andre løsninger enn det forskriften legger opp til. Videre gjør særlige hensyn seg gjeldende i driften av kraftnettet, da muligheten for å koble ut anlegg for vedlikehold og ettersyn ofte er begrenset på grunn 23. LT tar denne kommentaren til etterretning. Vi har lagt opp til en generøs overgangsperiode og har tro på at kraftbransjen vil finne gode løsninger for å kunne oppfylle kommende merkekrav.

16 84 Norsk Luftambulanse AS av hensynet til forsyningssikkerhet. Utkobling i et nett som samtidig utbygges for fremtiden er særlig krevende. Statnett er derfor opptatt av at valg av tekniske løsninger gjøres i et perspektiv på flere tiår, slik at nye løsninger ikke fases inn før de er utprøvd. Bruk av automatisk lys- og lydvarsling er eksempel på teknologi som ble faset inn for tidlig. Norsk Luftambulanse (NLA) ser svært positivt på prosessen Luftfartstilsynet har vedrørende skjerping av krav til merking av hindre. Totalt sett ser NLA forbedringer i dette nye forskriftsutkastet. Det virker som om NLA sine tidligere innspill delvis er hørt i det utkastet som nå foreligger. Mange av våre kommentarer i forrige høringsrunde til ny BSL E 2-2, er tatt til følge og innarbeidet forskriftsutkastet til BSL E 2-1 når det gjelder merking. Merking av luftfartshinder over en viss høyde og utstrekning er viktig! Dette er den siste barrieren for å kunne unngå ett sammenstøt. For operatører av luftfartøyer og andre aktører, som opererer uten avanserte GPS baserte Moving Map (MM) systemer, kan merking og synlighet være det som gir en reell sjanse for å se, oppdage og unnvike disse hindrene. 24. Tas til etterretning. NLA er en av de aktørene som er mest eksponert for flyging i nærheten av alle typer hinder, ikke bare de forskriftsutkastet til BSL E 2-1 definerer som luftfartshinder. Vi er en av de aktørene som opererer i det segmentet innen luftfarten som har et legitimt behov for å fly i mørke og under forhold med redusert sikt. Vi har dispensasjon fra minstehøyder i forbindelse med disse operasjonene. I våre daglige operasjoner benytter vi et GPS basert MM system med en digital hinderdatabase basert på Nasjonalt Register for Luftfartshinder (NRL) kombinert med vår egen database. I tillegg til disse systemene er vi i siste instans avhengig av å kunne se og identifisere luftfartshinder for å kunne forsere disse på en trygg måte. Vi er avhengig av å se og trygt navigere oss forbi disse hindrene for å kunne utføre vårt oppdrag. Vi registrerer dessverre at en av våre hoved kommentarer og bekymringer gitt i forrige høringsrunde, i skriv Kommentarer til høringsutkast for ny BSL E 2-1, Norsk Luftambulanse AS, datert , fortsatt er utelatt i det siste utkastet til ny For å unngå tvil presiserer LT at rapporteringsplikten starter på 15 meter utenfor tettbygde strøk. (3 meter i byer). Krav til

17 forskrift. NLA sin hovedbekymring går på hva som er registreringspliktige hindringer. Følgende sitat er klippet fra ovennevnte skriv: For oss er det av stor betydning at databasen ikke er begrenset til det som faller inn under definisjonen for luftfartshindre, men omfatter alle konstruksjoner i luften, uavhengig av høyde. Vi har i våre operasjoner under gitte forutsetninger unntak for de generelle minstehøyder, og de aller fleste av landingene våre utføres i nærheten av ikke rapporteringspliktige luftspenn. Ikke minst ved mørkelandinger er dette viktig med den begrensete mulighet i deteksjon av hindre manglende dagslys innebærer. Som det fremgår av de suksessive kommentarer til de enkelte paragrafer i forskriften mener vi derfor at alle hindringer må rapporteres til NRL selv om de ikke er definert som luftfartshindre basert på høyde. rapporteringshøyder og hva som skal innrapporteres til NRL vil bli gjenstand for en egen revisjon av forskriften. Denne utfordringen er for oss en av de viktigste! Vi tror den også vil bli mer relevant for andre aktører som vil ha økende behov og krav rundt dette i fremtiden. Forsvaret og Politiet opererer i det samme segmentet og med de samme dispensasjoner i luftrommet som oss. Disse operatørene får flere og flere helikopter med digitale MM-systemer og vil ha et økende behov for relevante, oppdaterte hinderdatabaser med alt som kan utgjøre en risiko for deres operasjoner registrert. Teknologien går i retning av at også flere og flere sivile aktører med håndholdte enheter har kart hvor en relevant og oppdatert hinderdatabase med alt registrert, potensielt vil utgjøre en stor forbedring for flysikkerheten. Luftfartstilsynet refererer i sitt eget skriv Høring - ny forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder, datert 3 september 211, til følgende visjon fra Samferdselsdepartementet: Samferdselsdepartementet har en visjon om å bringe antallet ulykker innen samferdselssektoren ned mot null (nullvisjonen). Departementets nullvisjon har vært kommunisert i media og anses kjent. Nullvisjonen kan i praksis være vanskelig å oppnå, men det er et mål som alle som er opptatt av sikkerhet må strekke seg etter

18 I SINTEF sitt prosjekt notat utarbeidet for Luftfartstilsynet Studie- merking av luftfartshindre datert slås det fast følgende: I perioden har det skjedd 12 ulykker der sivile fly eller helikoptre har kollidert med luftfartshinder, hvorav 9 har vært kollisjon med kraftledninger og 3 med andre luftfartshinder. 2 av de 9 ulykkene med kraftledninger har skjedd med merkepliktige spenn, de andre 7 ulykkene skjedde med kraftledninger som ikke er vurdert merkepliktige og da gjerne i svært lav høyde Den siste, tragiske og fatale ulykken som rammet NLA, 14. januar 214 viser med all tydelighet at vi er en av de aktører som er mest eksponert for risikoen som er forbundet med å operere nær slike hindringer på bakken. Flere nestenulykker i det sivile og i Forsvaret indikerer at ikke vi er de eneste. Vårt helikopter traff ett sett rapporteringspliktige og NRL registrerte kraftledninger og havarerte. Vil vi påpeke følgende uten og spekulere eller forskuttere konklusjonen og årsaken til ulykken. Havaristedet har flere luftspenn i nærheten av hverandre. (Definisjonen fra Forskriftsutkastet: luftspenn: Alle typer kabler, ledninger, strenger, herunder elektriske overføringslinjer, løypestrenger og taubaner ) Noen er lave, ikke rapporteringspliktige, i henhold til tidligere regelverk og det nye Forskriftsutkast for ny BSL E 2-1. Ett luftspenn er rapporteringspliktig og registrert i NRL. Ingen av luftspennene er merkepliktige. Summen av det man ser på et landingssted av hindringer og hva kartgrunnlaget viser med NRL og egen database kan muligens gi rom for misforståelser. Dette fordi det er flere sett med ledninger hvor noen er registrert og andre ikke. I Luftfartstilsynets eget skriv Høring - ny forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder, datert 3 september 211, omtaler Luftfartstilsynet selv følgende: På nittitallet var det 7 sivile ulykker som krevde menneskeliv relatert til kollisjon mellom luftfartøy og luftfartshinder Luftfartstilsynet skriver selv luftfartshinder, men var alle luftspennene luftfartshinder? Eller var mange av de under høydene for registreringspliktige hinder? Var hindrene registrert i NRL eller ikke? Vi mener det statistiske grunnlaget vil vise at mange av luftspennene som LT har forståelse for problemstillingen. Eventuelle endringer mht. hva som skal være rapporteringspliktig, og således ligge inne i kartdatabasen NRL vil være gjenstand for en egen revisjon av rapporteringsdelen av den nye forskriften.

19 gjennom tiden er truffet ikke var rapporteringspliktige. En interessant statistikk blir derfor å se på følgende: Hvor mange av ulykkene og nesten ulykkene siden 1991 har skjedd med hindringer som ikke var rapporteringspliktig? Konklusjon: Havaristatistikken for ulykker i forbindelse med luftfartshindre viser at langt de fleste ulykker skjer med ikke rapporterings- eller merkepliktige hindre. Dette indikerer at et virkemiddel mot dette også må være en del av hensikten med en ny forskrift. Kun med en database som registrerer alle hinder, også de under de høydene som i dag definerer et rapporteringspliktig luftfartshinder, vil vi kunne nå Samferdselsdepartementet nullvisjon! Hovedbudskapet vårt er derfor at det må jobbes for at alle potensielle hindre må registreres digitalt, uavhengig av kriteriene som baserer seg på høyde. Dette er med på å danne et bilde over alle hindringer som kan påvirke sikkerheten ved landinger på ukjente steder, noe som er tilfelle i langt de fleste av våre oppdrag. All vår erfaring og kompetanse på disse systemene tilsier at dette vil bli viktigere og viktigere i fremtiden. Norges terreng registreres til en stadig høyere nøyaktighet og oppløsning. Hva fremtiden gir oss av kart systemer og andre systemer hvor informasjon fra nattbriller eller annet utstyr fusjoneres med digital informasjon vet vi ikke, men digital informasjon over alle potensielle hinder vil bli en viktig komponent i dette. En database som inkludere alle hinder, uansett høyde må utarbeides. En slik database er innen rekkevidde og under utvikling etter initiativ fra Statens kartverk i samarbeid med øvrige Geovekst-parter. Prosjektet heter FKB Ledning 4.5. Vi mener det må jobbes for at databasen ferdigstillelse snarest mulig. Et uttrekkprodusert fra denne databasen, over det som er reist eller strukket gjennom luften, vil være dekkende til å danne en hinderdatabase sammen med NRL som etter bearbeiding i et digitalt kartprogram kan gi et mer komplett bilde enn det som er tilfelle i dag. Høydeinformasjonen i spesifikasjonene til FKB Ledning 4.5 kan muligens sammen med geografisk høydeinformasjon gjøre at luftspenn kan fremstilles med forskjellige farger og gi et bedre bilde på hvilke høyder de er strukket. Vi mener det bør føres et eget register som kan kalles NRL, etter definisjonene for

20 62 Statens kartverk 68 Norsk flygerforbund 76 Luftforsvaret luftfartshinder i BSL E 2-1. Midlertidige hinder må også bli rapporteringspliktige og registreres. Permanente hindringer og luftspenn under oppføring må komme raskere inn i denne databasen og ikke kun være punkter på NOTAM i lengre perioder. Databasen må også bli bedre på hindere som fjernes. Denne hinderdatabasen vil for mange operatører være dekkende. For noen aktører, spesielt, Forsvaret, Politiet, Redningshelikopter og Luftambulanse operatørene vil en utvidet database med NRL samt uttrekk fra FKB Ledning 4.5 være avgjørende for å kunne operere tryggere i fremtiden. Den nye BSL E 2-1, Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder må sørge for dette blir mulig i en ny hinderdatabase i fremtiden! 2 Kartverket ønsker flere objekter medtatt i eksemplifiseringer av hinder, slik som vindmålermast og byggekran som eksempler på midlertidige hindre. Det foreslås videre at områder for bymessige og tettbygde strøk suppleres med området for industri og næringsvirksomhet. Erfaring tilsier at slike områder inneholder mange hindre, eksempelvis bygninger og master mellom 15 og 3 meter, og det er lite hensiktsmessig at disse registreres. 2 Master, antenner og luftspenn samt tilhøyrande forankring bør registrerast utan nokon minstehøgde. Spesielt der det er fleire hinder i same område eller der det er moglegheit for at dei kan komme i konflikt med luftfartøy som t.d. langs vegar. 2 Det bør her refereres til og siteres fra luftfartslovens virkeområde, mens definisjonen av et luftfartshinder bør flyttes til 3 Definisjoner. 25. Første avsnitt tas til orientering. Spesifiseres i veiledningen. Industri og næringsområder får 3 meters rapporteringsgrense. 26. Hva som skal rapporteres vil være gjenstand for en egen revisjon av rapporteringsdelen av den nye forskriften. 27. Forskriftens geografiske område er identisk med luftfartslovens virkeområde. Det tas da ikke inn egen tekst om geografisk virkeområde, med mindre det er avvik fra luftfartslovens geografiske

Høringsuttalelse til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder

Høringsuttalelse til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Deres referanse Vår referanse Dato 11/00847 Ulf Møller 03.03.2014 Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Merk: 11/00847 Høringsuttalelse til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder

Detaljer

Forskrift om merking av luftfartshinder status og konsekvenser. Rune Stensland SKS Nett

Forskrift om merking av luftfartshinder status og konsekvenser. Rune Stensland SKS Nett Forskrift om merking av luftfartshinder status og konsekvenser Rune Stensland SKS Nett Disposisjon SKS Nett og luftfartshinder Krav til merking i gjeldende forskrift Utfordringer og erfaringer med dagens

Detaljer

Høring av utkast til ny forskrift om merking av luftfartshinder

Høring av utkast til ny forskrift om merking av luftfartshinder Luftfartstilsynet Adresseliste Saksbehandler: Vår referanse: Vår dato: Christin Øines, tlf. 200604875-8/600/COI 26. mars 2009 98261687 Juridisk avdeling Deres referanse: Deres dato: Juridisk seksjon Høring

Detaljer

Arbeidsdepartementet har ikke merknader til utkastet til forskrift. 1. Fiskeri- og kystdepartementet har ingen merknader til saken. 2.

Arbeidsdepartementet har ikke merknader til utkastet til forskrift. 1. Fiskeri- og kystdepartementet har ingen merknader til saken. 2. BSL E 2-1 Høringsmatrise til forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder høring gjennomført fra 3. september 211 til 3. januar 212. Høringsinstans (dok.nr. i DocuLive og navn)

Detaljer

Kapittel I. Forskriftens virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Forskriftens virkeområde og definisjoner Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Fastsatt av Luftfartstilsynet 15. juli 2014 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 7-22, 13a-5 og 15-4, jf. kgl. res.

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer

Luftfartstilsynet. Høring - ny forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder

Luftfartstilsynet. Høring - ny forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Luftfartstilsynet For publisering på www.luftfartstilsynet.no Saksbehandler: Vår referanse: Vår dato: Sverre V. Kjerpeseth 982 61 881 30. september 2011 Flyplass- og flysikringsavdelingen flysikringsavdelingen

Detaljer

Kapittel I. Forskriftens virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Forskriftens virkeområde og definisjoner Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder Fastsatt av Luftfartstilsynet 15. juli 2014 med hjemmel i lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart 7-22, 13a-5 og 15-4, jf. kgl. res.

Detaljer

Energibedriftenes landsforenings Nettkonferanse 2008

Energibedriftenes landsforenings Nettkonferanse 2008 Energibedriftenes landsforenings Nettkonferanse 2008 Orientering om BSL E 2-2 Forskrift om merking av luftfartshinder av Sverre Vebjørn Kjerpeseth Flyplassinspektør Fokus på merking av luftspenn Denne

Detaljer

REVISJON HELIKOPTERDEKK COSL INNOVATOR RAPPORT NR. 2012F503

REVISJON HELIKOPTERDEKK COSL INNOVATOR RAPPORT NR. 2012F503 REVISJON AV HELIKOPTERDEKK PÅ COSL INNOVATOR RAPPORT NR. 2012F503 Revisjonen ble gjennomført 21. - 22.03.2012 Deltakere fra eier av innretningen der helikopterdekket var plassert: - Se egen deltagerliste

Detaljer

rs:4luftfartstilsynet

rs:4luftfartstilsynet rs:4luftfartstilsynet Civil Aviation Authority - Norway Postboks 243 NO-8001 Bodø Besøksadresse: Bodø Lufthavn, Bodø Telefon: 75 58 50 00 Telefaks: 75 58 50 05 postmottak@caa.no www. I uftfa rtsti Isynet.no

Detaljer

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene 2010-2014

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene 2010-2014 Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE Innsamling av data for årene 2010-2014 Seksjon for økonomisk regulering Norges- vassdrag og energidirektorat 1. Informasjon om rapportering

Detaljer

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17

Anleggskonsesjon. Solvind Prosjekt AS. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Varighet: 1.5.2041. Ref: NVE 200703569-17 Norges vassd rags- og energidirektorat N V E Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Solvind Prosjekt AS Organisasjonsnummer: 990 898 847 Dato: 1 i MAI 2010 Varighet:

Detaljer

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider

FOR 2010-01-05 nr 01: Forskrift om bruk av hangglider og paraglider Page 1 of 5 DATO: FOR-2010-01-05-1 DEPARTEMENT: SD (Samferdselsdepartementet) AVD/DIR: Luftfartstilsynet PUBLISERT: I 2010 hefte 1 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-15 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-1979-04-20-4566 GJELDER

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

Oversendelse til juridisk avdeling - forskrift om rapportering og merking av luftfartshinder for gjennomgang og fremleggelse for fastsetting

Oversendelse til juridisk avdeling - forskrift om rapportering og merking av luftfartshinder for gjennomgang og fremleggelse for fastsetting Dato Referanse Notat 01.07.2014 11/00847-89 Saksbehandler Stian Hangaas, tlf. +47 +47 98261644 Til Juridisk Kopi til Oversendelse til juridisk avdeling - forskrift om rapportering og merking av luftfartshinder

Detaljer

Historikk. Revidert utkast 2010-12-09 Utkast til notat både del 1 og 2

Historikk. Revidert utkast 2010-12-09 Utkast til notat både del 1 og 2 Historikk DATO SBESKRIVELSE Utkast 2010-11-13 Utkast til dokumentasjon av del 1 av studien Revidert utkast 2010-12-09 Utkast til notat både del 1 og 2 Endelig versjon 2 av 21 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon...

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Høring forskrift om rapportering, registrering og merking av

Høring forskrift om rapportering, registrering og merking av Distribusjon i henhold til høringsliste Vår saksbehandler: Vår referanse: Vår dato: Sverre Vebjørn Kjerpeseth 201100847-13/607/SVK 30. september 2011 Telefon direkte: Deres referanse: Deres dato: 98261881

Detaljer

Vi viser til Miljøverndepartementets høringsbrev av 01.03.2013 om ovennevnte.

Vi viser til Miljøverndepartementets høringsbrev av 01.03.2013 om ovennevnte. Det kongelige miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 13/912 2013/00757-4 008 17.04.2013 Høringssvar forskrift om bruk av vannscooter 1. Innledning Vi viser

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Haugesund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: maren.elise.monclair.pedersen@haugesund.kommune.no Innsendt

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271.

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271. Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Norsk Hydro ASA Organisasjonsnummer: 914778271 Dato: Varighet: 23.11.2029 Ref: Kommuner: Åfjord Fylke: Sør-Trøndelag Side

Detaljer

av 10. oktober 2008 Sertifikat for godkjent frigivelse EASA-skjema 1

av 10. oktober 2008 Sertifikat for godkjent frigivelse EASA-skjema 1 Det europeiske flysikkerhetsbyrå 10. oktober 2008 UTTALELSE NR. 06/2008 FRA DET EUROPEISKE FLYSIKKERHETSBYRÅ av 10. oktober 2008 om en kommisjonsforordning om endring av kommisjonsforordning (EF) nr. 1702/2003

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Avinor - Høring - Ubemannede luftfartøy RPAS - Utkast ny forskrift for regulering av flygning

Avinor - Høring - Ubemannede luftfartøy RPAS - Utkast ny forskrift for regulering av flygning Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Norge Vår ref. Vår dato: 15/01232-6 11.04.2015 Deres ref. Deres dato: 21.01.2015 Vår saksbehandler: Leif Johansen Avinor - Høring - Ubemannede luftfartøy RPAS -

Detaljer

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Representantforslag. S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn Representantforslag. S (2009-2010) fra stortingsrepresentanten(e) Trine Skei Grande og Abid Q. Raja Dokument 8: S (2009-2010) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer Til

Detaljer

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett

Tariffering av NetComs basestasjon Vatne/ Ramnefloget - Nordvestnett Norges vassdrags- og - energidirektorat N V E Netcom AS Postboks 4444 Nydalen 0403 OSLO Vår dato: 3 0. 11. 2005 Vår ref.: NVE 200501316-6 emp/pgy Arkiv: 91.2-653.3 Deres dato: 06.04.2005 Deres ref.: Arnt

Detaljer

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949)

Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Merknader til foreslått revidering av Energilovsforskriften av 7. desember 1990 nr. 959 (ref. nr. 201203949) Generelt NVE foreslår å endre gjeldende Energilovsforskrifts 3-5 Vilkår for konsesjon på elektriske

Detaljer

Heldagsmøte i Flysikkerhetsforum for operatører av innlands helikoptre Quality Airport Hotel, Gardermoen 19.-20.november 2014

Heldagsmøte i Flysikkerhetsforum for operatører av innlands helikoptre Quality Airport Hotel, Gardermoen 19.-20.november 2014 c/o Luftfartstilsynet Postboks 243, Telefon: 75 58 50 00 NO-8001 Bodø Telefaks: 75 58 50 05 Besøksadresse: mki@helikoptersikkerhet.no Bodø Lufthavn, Bodø www.helikoptersikkerhet.no Medlemmer av Flysikkerhetsforum

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Svalbard lufthavn, Longyear

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Svalbard lufthavn, Longyear Ihht. adresseliste Norge Saksbehandler: Stian Hangaas Telefon direkte: +47 98261644 : 04.06.2015 : 13/00747-11 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha

Detaljer

Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER

Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER Bjørgulf Haukelidsæter Eidesen Strandflåtveien 21 4018 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/1624-18.12.2015 Klage på NVEs vedtak om kostnader ved endring av nettanlegg av 5. juni 2015 Det vises til Deres

Detaljer

Sak/dok.: 13/05453-3. Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven ( byggesaksdelen)

Sak/dok.: 13/05453-3. Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven ( byggesaksdelen) Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep Kartverket 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 13/05453-3 21. 10. 2013 Ark.: 008 Høringsuttalelse - forenkling i plan og bygningsloven (

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn, Banak Ihht. liste Saksbehandler: Stian Hangaas Telefon direkte: +47 98261644 : 19.05.2015 : 14/04513-2 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Lakselv lufthavn,

Detaljer

Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 Vår dato: 14.01.2016 Vår referanse: 15/05087-2. Deres dato Deres referanse:

Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 Vår dato: 14.01.2016 Vår referanse: 15/05087-2. Deres dato Deres referanse: Adresseliste Norge Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 : 14.01.2016 : 15/05087-2 Deres dato Deres referanse: Høring - forskrift om opprettelse av to midlertidige restriksjonsområder

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Villa Snøringsmoen Montessoribarnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: astrid.schmidt@ulna.no Innsendt

Detaljer

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold Mats Torbiornsson 13. Mai 2011 Krav, etablering og gjennomføring av vedlikehold på helikopter Side 2 Norsk Luftambulanse AS Påbegynt 9.924 oppdrag hvorav

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hakkebakkeskogen Familiebarnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: raymond@familiebarnehage.no Innsendt

Detaljer

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68).

1 Ot.prp. nr. 58 (2002-2003), pkt. 12.2.1 (s. 68). Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 OSLO 17.08.05 Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon kommentarer til utkast Det vises til Forbrukerrådets oversendelse av utkast til avtale og drift av

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12

SEARCH AND RESCUE. Alle land har egne regler for search and rescue. Men alle land baserer seg på ICAO annex 12 TEMA FOR I DAG ICAO Beredskapsstadioer Redningssentralen Observasjon av en ulykke (ansvar) Bakkesignaler Redningstjenesten i Norge Nødevakuering av luftfartøy BSL A Varsling og Rapporteringsplikt Birdstrike!

Detaljer

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og kart/geodata Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og geodata Geodata er i bruk hos hovedredningssentralene, politiet, AMK-sentralene (helse), 110-sentralene (brann), Forsvaret, fylkemannsembetene

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Faglig forum, Nordland, Oslo 18. okt. 13 Gard Bonner Enhet for elektriske anlegg 1 Generelt

Detaljer

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Dokka flyplass, Thomlevold

Høring - søknad om fornyelse av konsesjon for å drive og inneha Dokka flyplass, Thomlevold Iht. adresseliste Norge Saksbehandler: Karl-Erik Skjong Telefon direkte: +47 97755386 Vår dato: 26.10.2015 Vår referanse: 13/04492-5 Deres dato Deres referanse: Høring - søknad om fornyelse av konsesjon

Detaljer

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11

Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Nytekforskriften Vår ref: EH/TSA Dato: 15.04.11 Vi viser til Deres anmodning om å gi innspill til Fiskeri og Kystdepartementets brev

Detaljer

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som

Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften - Digital kommunikasjon som Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 13/1249 13/00654-2/HHU 20. september 2013 Dato Høring - Endringer i eforvaltningsforskriften

Detaljer

Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 Vår dato: 21.09.2015 Vår referanse: 15/02838-8. Deres dato Deres referanse:

Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 Vår dato: 21.09.2015 Vår referanse: 15/02838-8. Deres dato Deres referanse: Adresseliste Norge Saksbehandler: Eivind Raknes Telefon direkte: +47 98261822 : 21.09.2015 : 15/02838-8 Deres dato Deres referanse: Høring - forskrift om opprettelse av et permanent restriksjonsområde

Detaljer

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen

Beredskap og kart/geodata. Fylkeskartsjef Geir Mjøen Beredskap og kart/geodata Fylkeskartsjef Geir Mjøen Kart bidrar til bedre kommunikasjon Beredskap og Kartverket Samfunnet er helt avhengig av ferske og kvalitetssikrede geodata for å kunne forebygge og

Detaljer

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Kjell Arne Haugen Sagplassveien 95 7054 RANHEIM Vår dato: 17 MAR 2010 Vår ref.: NVE 200906405-4 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2014

Sikkerhetsrapport 2014 Sikkerhetsrapport 2014 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av 1. Forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 2. Forskrift 11. mars

Detaljer

Sammendrag av høringsinnspill til forskriften om virkeområdet for skipsarbeidsloven

Sammendrag av høringsinnspill til forskriften om virkeområdet for skipsarbeidsloven Sammendrag av høringsinnspill til forskriften om virkeområdet for skipsarbeidsloven Det er kommet svar fra ni høringsinstanser til forslaget om virkeområdeforskrift for skipsarbeidsloven. Av disse hadde

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bergen Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: laila.samset@bergen.kommune.no Innsendt av: Laila Samset Innsenders

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Gråkallen barneahage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: post@graakallenbarnehage.no Innsendt av: Bente

Detaljer

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Dokument dato 2010-04-09 Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Ole Edvard Backe Til Arkivkode Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Bakgrunn / Innledning. Dette dokumentet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hakkebakkeskogen Barnehage Vormedal SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Manuelt bekreftet av saksbehandler. Innsendt av: Roald Grønås

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

Storheia vindpark Annen arealbruk og naturressurser

Storheia vindpark Annen arealbruk og naturressurser Utredning av andre samfunnsmessige forhold Konsesjonssøknad Storheia vindpark Storheia vindpark Annen arealbruk og naturressurser Utarbeidet av Februar 2008 Side 2 av 7 Berggrunn Prosjektdokument Utredning

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK)

FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) FORSKRIFT OM ELEKTROFORETAK OG KVALIFIKASJONSKRAV FOR ARBEID KNYTTET TIL ELEKTRISKE ANLEGG OG ELEKTRISK UTSTYR (FEK) Hedmark og Oppland Faglig forum 19. nov. 2013 1 FKE FEK FRV 2 Generelt Fek (FOR-2013-06-19

Detaljer

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE

Samferdselsdepartementet. Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no. Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Samferdselsdepartementet Sendes bare elektronisk til postmottak@sd.dep.no Dear [Name] NYTT FELLES PARKERINGSREGELVERK - HØRINGSUTTALELSE Dato 1. september 2014 Vi viser til høring av forslag til nytt felles

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Segelbergan barnehage, Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: post@segelberganbarnehage.no Innsendt av: Siri

Detaljer

Byutvikling og elektromagnetiske felt - et dilemma?

Byutvikling og elektromagnetiske felt - et dilemma? Byutvikling og elektromagnetiske felt - et dilemma? Innhold Kort om BKK Hva er magnetfelt? Grenseverdier Magnetfelt og helse Eksempler fra BKK Nett Risiko og tiltak Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500

Detaljer

Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra sist møte ble gjennomgått.

Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra sist møte ble gjennomgått. Oppsummering Møte 27-10-2015 Sted: Kartverket, Hamar Agenda: Vedlagte presentasjoner utdyper flere av sakene. Gjennomgang av referat fra forrige møte Georg ønsket velkommen til møtet, og referatet fra

Detaljer

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften

Digital kommunikasjon som hovedregel endringer i eforvaltningsforskriften Vår saksbehandler Simon Kiil Vår dato Vår referanse 2013-09-10 A03 - S:13/02202-5 Deres dato Deres referanse 2013-06-11 13/1249 Antall vedlegg Side 1 av 5 Fornyings-, administrasjonskirkedepartementet

Detaljer

Svar på spørsmålene i høringen

Svar på spørsmålene i høringen Svar på spørsmålene i høringen Generell kommentar fra Stavanger kommune Stavanger kommune stiller seg kritisk til at en kompleks og tidkrevende høring som dette publiseres så tett på sommerferien og med

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I ARBEIDSMILJØLOVEN 1-2 OG FORSKRIFT AV 21. FEBRUAR 1986 NR. 540 OM ARBEIDSMILJØ OG ARBEIDERVERN M.V. FOR SIVIL LUFTFART VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.02.2011 2008/41698 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Trude Norevik 97 56 34 13 Tonje K. Vangen 40 24 12 05 Harald Sletten 91 76 98 04 Høringsinstanser HØRING - FORSLAG

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sørholtet Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: styrer@sorholtet.no Innsendt av: Marit Edseth, Sørholtet

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justis og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo 04.10.07 HØRING FORSLAG OM KRIMINALISERING AV SEXKJØP Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, viser til

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Steinerbarnehagene i Norge Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: styreleder@steinerbarnehage.no Innsendt

Detaljer

Rapport. NK-analyser av alternative strategier for varsling av luftfartshindre. Forfatter Dag Bertelsen

Rapport. NK-analyser av alternative strategier for varsling av luftfartshindre. Forfatter Dag Bertelsen - Åpen Rapport NK-analyser av alternative strategier for varsling av luftfartshindre Forfatter Dag Bertelsen SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 212-5-14 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Sammendrag...

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

MODELLFLYHÅNDBOKA REVISJON 1.2

MODELLFLYHÅNDBOKA REVISJON 1.2 MODELLFLYHÅNDBOKA REVISJON 1.2 Agenda Om MFH Prosessen Hendelser innspill Hva er nytt i versjon 1.2 Prosessen videre Spørsmål og svar Sikkerhetsutvalget i tingperioden 13-15 Består av Fagsjef, Magne Hegstad,

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Snøkrystallen småbarnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: snokrystallen@gmail.com Innsendt av: Karina

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Høring - forslag om endring i forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger

Høring - forslag om endring i forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger HOVEDKONTORET «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref.: «REF» Vår ref.: 2011/1746-46 Arkiv nr.: 400 Saksbehandler: Dato: Jeanette Assev-Lindin, Bjørn Erik 06.10.2014 Krosness Høring

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Samarbeidsavtale Pilot Nasjonal detaljert høydemodell LACH0001

Samarbeidsavtale Pilot Nasjonal detaljert høydemodell LACH0001 Samarbeidsavtale LACH0001 Side 1/13 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 3 1.1. Parter... 3 1.2. Sentral avtale om geodatasamarbeid... 3 2. HVA AVTALEN GJELDER... 3 2.1. Etablering av LAS-data/høydedata... 3

Detaljer

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300222-21 Arkivkode:---/N00 Samferdselsavdelinga Saksbehandler: Ann-Kristin Johnsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkestinget (FT) 10.12.2014 Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Lund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: peggy@lund.kommune.no Innsendt av: Peggy Gursli Innsenders

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen?

Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Samfunnssikkerhet endrede krav til bransjen? Hvilke praktiske konsekvenser vil eventuelle endrede myndighetskrav som følge av Sårbarhetsutvalgets rapport og St.meld. nr. 22 kunne ha for nettselskapene?

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Carpe Diem Barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: siv@ulna.no Innsendt av: Siv Elise Olsen Finsås

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Tyristua barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: ingerlise.kleven@tyristua.no Innsendt av: Inger Lise

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Droner, utfordringer og regelverk. Bente Heggedal flyoperativ inspektør

Droner, utfordringer og regelverk. Bente Heggedal flyoperativ inspektør Droner, utfordringer og regelverk Bente Heggedal flyoperativ inspektør . AIC 19/15- Oppfordring til lyttevakt for bakkenære operasjoner Det har vært rapportert inn gjentatte nærpasseringer mellom ubemannede

Detaljer

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale

Del 1 - Prioritering av inntil 10000 abonnenter begrenset til tale Post- og teletilsynet Postboks 93 4791 Lillesand Deres ref Vår ref Dato 1203644-4 004 2013/3176-1 Bergen 25.03.13 Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) ønsker med

Detaljer

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005)

Besl. O. nr. 73. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) Besl. O. nr. 73 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 73 Jf. Innst. O. nr. 82 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 50 (2004-2005) År 2005 den 19. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om varsling,

Detaljer

Kommentarer til høringsutkast for Forskrift om luftfartøy uten fører om bord, Norsk Luftambulanse AS

Kommentarer til høringsutkast for Forskrift om luftfartøy uten fører om bord, Norsk Luftambulanse AS Luftfartstilsynet v/ Hege Aalstad Postboks 243 8001 Bodø Deres referanse: 13/03676-38 Vår referanse: EN Dato: 17.04.2015 Kommentarer til høringsutkast for Forskrift om luftfartøy uten fører om bord, Norsk

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Godvik Barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: bjorg.wiers@bkkfiber.no Innsendt av: Bjørg Wiers Innsenders

Detaljer

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land

Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land A DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Statnett SF Postboks 5192 Majorstuen 0302 OSLO Deres ref Konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med andre nordiske land Det vises til Olje- og energidepartementets

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter.

Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg. Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. DSBs organisasjon Ca 600 ansatte totalt Opprettet 1. september 2003 Hovedkontor i Tønsberg (250 ansatte) Tre skoler Fem regionkontorer for eltilsyn 20 sivilforsvarsdistrikter. (pr. april 2011) DSBs mål

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Torp Høymyr Barnehage SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: torp.hoymyr@barnehage.no Innsendt av: Berit Saur

Detaljer

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker - Vi skal ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn,

Detaljer