i samarbeid med Alta kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "i samarbeid med Alta kommune"

Transkript

1 fylkeslag NAAF Region Nord Finnmark er sammen om El-sykkel prosjektet i samarbeid med Alta kommune Versjon:

2 1. Innledning Målsettinger Om fysisk aktivitet Om astmatikere 3 5. Om revmatikere 4 6. Hva er en el-sykkel Miljøvennlig transport Erfaringer fra Nederland Kvalifisering for tilskudd Økonomi Fremdriftsplan Kommentarer. 11 Orientering om dokumentets innhold Denne prosjektbeskrivelsen er utarbeidet av Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) Region Nord, Finnmark fylkeslag av Norsk Revmatikerforbund, i samarbeid med Alta kommune ved Folkehelsegruppen og Sykkelbyen Alta. 1. Innledning Det satses ekstra på sykkel i landet vårt for tiden, noe som er veldig bra. Enkelte grupper i samfunnet vil falle utenfor virkeområdene da disse innehar fysiske begrensninger som diskvalifiserer dem fra å delta fullt ut. Dette er mennesker som først og fremst av helsemessige årsaker ikke klarer å sykle på en vanlig sykkel for å oppnå anbefalt fysisk aktivitet. De kan derimot delta på lik linje med friske mennesker dersom de kunne disponert en elektrisk sykkel, heretter kalt el-sykkel. Målet med prosjektet er å få til en tilskuddspott hvor kvalifiserte personer kan søke om midler til å få delfinansiert et innkjøp av en el-sykkel. Det er 1

3 tenkt å søke midler til dette fra flere stiftelser. Avhengig av antall innvilgede søknader vi oppnår vil det innhentes tilbud på x antall sykler tilsvarende støttebeløpet. Samtidig som folk opplever forebedret helse og økt mobilitet, er en el-sykkel også miljøvennlig med 0 utslipp. Målgruppen for prosjektet er HELE FINNMARK. Vi ønsker at hele Finnmarks befolkning skal få muligheten til å oppleve gleden av å bruke sin egen kropp til bevegelse og transport på en givende måte. Det er foreningene Norges Astma- og Allergiforbund Region Nord og Finnmark fylkeslag av Norsk Revmatikerforbund som er hovedsøkere i prosjektet. I den videre prosessen fremover vil Alta kommune være en samarbeidspartner gjennom Folkehelsegruppen og Sykkelbyen Alta. 2. Målsettinger Det er utarbeidet følgende mål med prosjektet: Etablere en tilskuddsordning som stimulerer til fysisk aktivitet for de nevnte grupper. Andelen personer med nevnte sykdommer/ lidelser som bruker sykkel skal øke med 40 % i Finnmark. Prosjektet skal vare i et år. 3. Om fysisk aktivitet En av de vektigste grunnene til at man oppfordrer folk til å sykle er bedring av egen helse. Sykling gir fysisk aktivitet, og det anbefales minst 30 minutter daglig aktivitet for voksne, og 60 min aktivitet for barn. Bedring av helse innebærer: 2

4 - Økt glede - Livsutfoldelse - Mestring - Forebygge sykdom I tillegg er det bra for miljøet og god samfunnsøkonomi. Å sykle anses som en svært gunstig metode for å få oppfylt anbefalt mengde fysisk aktivitet da de fleste mennesker hver dag må frakte seg selv til jobb, skole, eller andre ærender. Alle har tilgang til sykkel, den er rimelig å vedlikeholde og har 0-utslipp. De fleste har også en reisevei mellom 3-5 km, som ligger godt innenfor strekninger som kan gjøres unna på ca minutter. Helsedirektoratet har utarbeidet egne rapporter som bekrefter gevinsten ved økt fysisk aktivitet (Les: Dette omtales som kvalitetsjusterte leveår, dvs antall flere leveår man vil kunne oppnå. Dette tallet slås sammen med antall år man kan forvente å være frisk og utenom helsekøene i landet - f eks på grunn av sykdom og økt alder. Fra å være inaktiv til å oppnå anbefalingene fra Helsedirektoratet ( 30 minutter daglig aktivitet) vil dette for en normal voksen person utgjøre 8,28 år i gevinst. En rekke mennesker er midlertid avskåret fra å sykle av flere grunner. Dette kan være funksjonshemninger, sykdom og lidelser eller andre faktorer som gjør at aktiviteten ikke vil kunne gjennomføres. Sykling gir alle muligheten til å bevege seg ved hjelp av egen kropp. En kommer seg også raskere frem enn ved å gå. Flere lidelser hindrer mange fra å gå mens å sykle vil benytte andre muskler og ofte gi de rammede en økt opplevelse av frihet. Frihet til å reise til butikken, på besøk, på jobb osv. 3

5 Konkret vil utfordringer tilknyttet hver gruppe nevnes i de neste punktene. 4. Om astmatikere Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. Dette gir en overfølsomhet i luftveiene som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig morgen. Astmaanfall kan utløses av mange faktorer, en av dem er tyngre fysisk aktivitet. Normalt vil astmatikere ha problemer med å sykle på en vanlig sykkel fordi aktiviteten kan bli for stor og dermed utløse et astma-anfall. Grunnen til dette er at slimhinnene i lungene er følsomme for den avkjøling som skjer når man puster kraftig med åpen munn. Tendensen forverres i kulde, noe som innbyggerne i Alta med Finnmarksklima vil være ekstra utsatt for. De med astma har også ofte nedsatt lungekapasitet. Dermed blir denne gruppen mennesker diskvalifisert fra å delta i den positive sykkelbølgen på grunn av sin egen sykdom. I tillegg er fedme en ytterligere risikofaktor ved astma. Denne gruppen kan havne i en ond sirkel, hvor aktiviteten uteblir og fare for overvekt øker, med dertil mer krevende sykdomsbilde. Over 20 prosent av barn har eller har hatt astma, 8 prosent av den voksne befolkningen har astma. En stor gruppe har diagnosen kols. Lungesykdommen kjennetegnes med trange luftveier, som medfører økt pustearbeid og opplevelse av åndenød. Ved astma er lungefunksjonen normal mellom anfallene, mens ved kols reduseres lungefunksjonen gradvis over år. Det antas at antallet nordmenn med kols er , og rangeres som verdens 4. ledende dødsårsak. Ulike yrker kan være ekstra belastende for astmatikere, for eksempel bakere, malere, plastarbeidere, bønder, rengjøringspersonell, sveisere og industriarbeidere. Hjelpetiltak kan være fysisk aktivitet, som bidrar til en 4

6 bedre hverdag og økt livskvalitet. Med riktig medisinering og tilrettelegging av aktiviteter kan barn og voksne med anstrengelsesutløst astma kunne fungere på lik linje med andre. Rolig og lang oppvarming øker evne til fysisk aktivitet, reduserer astmatendensen og er derfor spesielt viktig for disse. Erfaringen med elsykler viser at mange astmatikere vil bli langt mer mobile og dermed oppleve økt livskvalitet. 5. Om revmatikere Revmatisme er et sekkebegrep som brukes om ca 200 lidelser. Ofte omtales dette som muskel- og skjelettsykdommer, i tillegg til at der finnes varianter som angriper muskel-og senefester, huden, lungene, slimhinner og andre organer. I dag har ca personer en revmatisk diagnose, og 150 barn får denne diagnosen hvert år. Revmatisme utgjør den største gruppen sykemeldte og uføretrygdede i Norge. De fleste opplever kroniske lidelser som igjen medfører stivhet og smerter i ledd og muskler. Å leve med slike smerter kan være en stor utfordring, som igjen kan være vanskelig å kombinere med et normalt hverdagsliv. Det er to nøkkelord som revmatikere kan bidra til med selv for å redusere sine plager. Det er kosthold og fysisk aktivitet. Spesielt vil de med muskel/ skjelettplager oppleve stor helsemessig effekt av dette. Personer med diagnosen Bekhterev har vansker med å kunne yte nok ved normal fysisk aktivitet uten å oppleve mye smerter, som for eksempel å sykle opp en bakke. Ved en tilrettelagt trenings/ trimmetode vil man også kunne forebygge at lidelsene blir så store, - og dermed blir kroppen mer vant til å være i aktivitet. 5

7 En el-sykkel vil gjøre at en person får drahjelp i alle situasjoner hvor en ekstra belastning diskvalifiserer dem fra å kunne sykle. Man blir 4-5 ganger sterkere opp en bakke, noe som kan være avgjørende om en person velger å bruke kroppen til transport eller ei. Det er så avgjort en økning av folkehelsa til revmatikere å kunne disponere en el-sykkel. 6. Hva er en el-sykkel En el-sykkel er godkjent som en vanlig sykkel i Norge. Den er helt lik en vanlig sykkel, bortsett fra en batteripakke og en hjelpemotor, som oftest plassert i et av navene eller tilknyttet kjedet på sykkelen. Hjelpemotoren gir økt skyvekraft på hjulet, men fungerer kun når du tråkker på pedalene. Man må altså være fysisk aktiv, - tråkke rundt - for at den skal kunne virke. En el-sykkel kan vanligvis brukes i opptil 8-12 mil før den må lades, avhengig av hvor mye ekstra kraft man velger å benytte. Sykkelen veier ellers litt mer enn en vanlig sykkel, (Ca 20 kg mot kg) men man kan fint koble av hjelpemotoren og sykle normalt. Motoren hjelper kun opptil ca 25 km/t, utover dette må man selv produsere fart. En el-sykkel er dermed miljøvennlig, har ingen utslipp, krever ingen sertifikat og har lave driftskostnader. Bruken gir også økt folkehelse, både med og uten el-bistand. De som benytter slike sykler opplyser at det er komfortabelt og lett å sykle, både oppover og nedover. Det viser seg at salget av el-sykler er på vei oppover i hele verden, i fjor ble det solgt 30 millioner av dem. Den store trenden viser at mange synes det er bra å få litt hjelp i oppoverbakkene. Norge kommer nå også etter. 6

8 Toppidrettsutøvere i Norge har uttalt at de velger gjerne el-sykkel til og fra jobb, fremfor en vanlig sykkel. Dette fordi man både har helsegevinst, men også slipper å trå seg svett, som igjen krever tid til dusj. Mange komfortsyklister i Norge (personer som gjerne sykler, men som ikke ønsker å tråkke seg svett på vei til jobb) opplyser at de kunne vurdert å sykle oftere hvis de hadde hatt tilgang til en el-sykkel. 7. Miljøvennlig transport Lading gjøres ved å koble til strømnettet og under bruk er det kun muskelkraft og evt hjelpemotor på batteri som gir kraft. Sykling med elsykkel vil dermed ikke ha noen CO2 utslipp. Fylkesprosjektet er nytt i Norge og blir også en banebryter først og fremst for Finnmark sin del. Videre vil alle andre fylker/ steder som ønsker tilsvarende tilrettelegging få tilgang til erfaringer og dokumenter fra oss, ved forespørsel. De fleste innbyggere i Finnmark bor ca 3-5 km fra sitt sentrum (gjelder byer og større tettsteder). 8. Erfaringer fra Nederland 7

9 Nederland er et godt eksempel på at tilrettelegging for sykkel har blitt en suksess. Et forskningsinstitutt gjennomførte en undersøkelse i forbindelse med et el-sykkel prosjekt som ble gjennomført i nettopp Nederland. Viktige konklusjoner er blant annet: Mobilitetseffekten viser at de som har el-sykkel sykler 1,5 ganger lengre distanser i gjennomsnitt til jobb. (Vanlig sykkel 6,3 km, elsykkel 9,8 km en vei) Antall ganger sykkelen ble brukt til jobb øker med 4-9 %. To egne studier konkluderer også med at el-sykkel utvikler nok intensitet til å gi helseeffekter. Egen studier peker også ut egne målgrupper, som jobbsyklister, eldre, folk med kronisk sykdom (astma, revmatisme, etc) men også friske foreldre med barn på sykkel, og folk i spesielle yrkesgrupper (meglere, helsepleiere, visse transporttjenester, osv) vil alle være potensielle. I Nederland har 3 % en el-sykkel, men 40 % ønsker seg en. 40 % bruker aldri elektrisk hjelpekraft, 25 % bruker nesten alltid full kraft. Stimulering av elektrisk sykling har positiv effekt på mobilitet, helse og nærmiljø (luftforurensing og støy) og klimautslipp (CO2). Det er nærliggende å anta at Norges befolkning, som må forsere enda mer bakker og stigninger, vil kunne ha enda større nytte av oppfinnelsen enn Nederlenderne har. Det er altså store grupper i befolkningen som vil kunne ha nytte av en egen el-sykkel, og ikke bare de med sykdommer og lidelser. Alta by hadde et forprosjekt for el-sykler sommeren Undersøkelser så langt viser at mottakerene (48 personer) både sykler oftere og lengre turer enn tidligere. Alle har vært svært fornøyde med el-syklene et bidrag som også har gitt økt livskvalitet. Flere melder om økt deltakelse med resten av familien på sykkel, tursykling sammen med venner. I tillegg vet man at økt fysisk aktivitet også gir bedring av helsa som igjen betyr mindre sykefravær. 8

10 9. Kvalifisering for tilskudd Det er vurdert å innføre to prioriterte målgrupper for prosjektet. Barn og unge under 25 år skal prioriteres. Det gjelder for begge grupper av mottakere. Det betyr at unge under 25 vil for-fordeles el-sykler dersom de søker. Målgruppe 1: - De med astma og kols - Revmatikere - Andre sykdomsbilder som vil ha særs nytte av en el-sykkel Målgruppe 2: Alle andre i befolkningen, - omfatter eldre, foreldre, barn og komfort syklister som ellers ville valgt bil/ motoriserte transportmidler på sine reiser. Det betyr at evt søkere må ha et reelt ønske om å begynne å sykle til sine reisemål. En annen årsak til gr 2 er at en el-sykkel ikke skal forbindes med «de svakes sykkel» - det er viktig å ha et brukermiljø som representerer hele befolkningen. Organisering Det plukkes ut en arbeidsgruppe med et medlem av hver organisasjon/ forening: NAAF Region Nord: 1 medlem Norges Revmatikerforening Finnmark Fylkeslag: 1 medlem Alta kommune, ved Sykkelbyen Alta: 1 medlem Deltakerne får mandat fra sine foreninger/ organisasjoner til å gjøre vedtak på vegne av sine medlemmer. Informasjon 9

11 På et gitt tidspunkt vil gruppen annonsere i medier og andre tilgjengelige kanaler om tilskuddsordningen. I en egen nyhetssak gis det også informasjon om hvordan man søker og hva som kvalifiserer til tilskudd. Søkere skal behandles konfidensielt og personvernet skal ivaretas. Det settes en frist for innsending av søknader. Etter fristen vil arbeidsgruppen gjennomgå og samle opp alle innkomne søknader som så prioriteres. Syklene deles likt mellom de to målgruppene. El-sykkelprosjektets arbeidsgruppe vil lyse ut en konkurranse mellom leverandører av el-sykkel med egen kravspesifikasjon. Slik vil man kunne oppnå den mest fordelaktige prisen og beste tilbud på årlig service. Det settes som krav at en egenandel på kr må dekkes av søkeren. En endelig kravsliste for hvordan man skal sortere de innkomne søknadene utarbeides i fellesskap av arbeidsgruppen. 10. Økonomi Det søkes om midler kr fra Sparebank1 Nord Norge fondet. Tilsvarende beløp vil det søkes om fra ytterligere 2 andre stiftelser/fond, slik at totalbeløpet vil i beste fall kunne bli kr Dette vil tilsvare ca 150 el-sykler. Normal pris varierer mellom kr ved å lyse ut konkurranse vil man kunne oppnå lavere priser. Alta kommune ved Sykkelbyen Alta bidrar med sekretærfunksjon og således timeverk i prosjektet, som dekkes av eget budsjett. Alta kommune vil også kunne ivareta økonomiforvaltningen, herunder tilskuddsfordelingen, av et evt tilskudd ihht gitte lover og regler. Sykkelbyprosjektet vil ikke ta seg betalt av tilskuddsmilder til dette arbeidet, disse midlene vil uavkortet gå til innkjøp. Videre arbeid 10

12 Arbeidsgruppen vil evaluere arbeidet sett opp mot målsettingen og rapportere til tilskuddgivere og sine organisasjoner. Dersom det blir overskytende midler fra første året kan prosjektet videreføres for år nr 2. Prosjektet vil bli evaluert for å avklare hvilken evt effekt dette hadde, - fikk vi flere nye syklister? Evt flere som syklet oftere eller lengre? Det settes som en forutsetning at alle som får tilskudd også skal unne la seg intervjue i etterkant for å bli forhørt om sine reisevaner, før, under og etter tilgang til elsykkel. Det vil bli spurt både om selvopplevd helsegevinst og bruk av sykkelen. Arbeidet skal oppsummeres i en sluttrapport. Hvis det høstes gode erfaringer, vil man kunne videreføre prosjektet i sin helhet for flere perioder. Det er allerede etablert gode relasjoner til medier som er svært interesserte i å vite om prosjektet blir realisert. Resultater vil også meddeles Syklistenes Landsforening for videre spredning til andre byer som satser på sykkel. Prosjektet vil også bli lansert på sykkelbyenalta.no. Sykkelbyprosjektet er allerede involvert og kunnskapen blir derfor også formidlet til fylkeskommune og Statens vegvesen i tillegg til kommunene. 11. Fremdriftsplan Fortløpende 2014: Avklaring om tilskudd fra aktuelle stiftelser/ fond Mars april 2014: Innledende møte med prosjektgruppa - Utlysning av midler, via alle kanaler - Frist til 1mai med søknader. Mars 2014: Gjennomgå tildelingskriteriene. Innhente informasjon fra aktuelle leverandører for merker, type/ modell el-sykler. Avklare vedlikeholdsavtale. April 2014: Gjennomgå innkomne søknader. Foreta fordeling ihht kriterier. Gi informasjon til kvalifiserte søkere. Mai - juni 2014: Første sykler bør komme på plass (sesongstart) 11

13 Medieoppslag. Følge opp mot brukere. August 2014: Intervjue kvalifiserte søkere om bruken av sykkelen, opplevelser og hyppighet. September 2014: Utarbeide evaluering/ sluttrapport. 12

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/566-46 Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling:

Detaljer

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794

Helseeffekter av fysisk aktivitet Eksempler på anvendelse av resultatene i rapport IS-1794 Til: Kopi: Helsedirektoratet avdeling nasjonalt folkehelsearbeid Statens vegvesen Vegdirektoratet Dato: 12.11.2010 Saksnr: 10/3962 Notat Fra: Helsedirektoratet avdeling finansiering og DRG Saksbehandler:

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje

Miljøpedagogisk samling 10. September. Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje Miljøpedagogisk samling 10. September Gange, sykling, elsykling, CO2, kroner og helse. Fakta og framlegg til miljøpedagogisk prosjekt og kampanje 7 grunner for å velge sykkel Bevegelsesfrihet Sykkel gir

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen»

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Frøya og Hitra kommuner Interkommunale tjenester for helse og omsorg Frøya-Hitra Livsstils- og Folkehelsesenter Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Presentasjon

Detaljer

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009

ASTMA. Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 ASTMA -Hos barn og unge Ved barnesykepleier Trude Modell Oktober 2009 Hva er ASTMA? ASTMA er en kronisk irritasjon i luftveiene, alt fra nattehoste til Livstruende anfall * En overømfintlighet i lungene

Detaljer

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober

NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober NB! Aksjonsperiode 1.april- 20. oktober Vær smart og la din bedrift delta i SMART til jobben- aksjonen 2014! Nå kan DU og DIN bedrift være med på SMART til jobben-aksjonen 2014. SMART til jobben er et

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Støtte til merkostnader ved innkjøp av elsykler

Støtte til merkostnader ved innkjøp av elsykler KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 971183675 Foretaksnavn: Utviklings og kompetanseetaten Navn: Mariann Karlstad Kontonummer: 13150101454 Adresse: Postboks 6538 Etterstad

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

INNLEDNING. - 4. Annet. Visjon: «Få flest mulig til å sykle, hele året!» Hovedmål: «Flere velger sykkel på sine reiser i Alta»

INNLEDNING. - 4. Annet. Visjon: «Få flest mulig til å sykle, hele året!» Hovedmål: «Flere velger sykkel på sine reiser i Alta» INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig.... 3 Strategi 1.1:... 3 Tiltak 1-1: Sykle til skolen / jobb kampanje... 3 Tiltak 1-2: «5 - i form»... 3 Tiltak 1-3: EL-sykkel

Detaljer

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID D E T N Y T T E R! BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID Inspirasjonshefte til prosjektet «Aktiv i friluft» ved Friluftslivets fellesorganisasjon Helse er vår største rikdom. VIRGIL 2 FOREBYGG MER

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Evaluering av el-sykkel i Alta

Evaluering av el-sykkel i Alta Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1

Detaljer

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen

Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Miljøvennlig samferdsel og betydningen for folkehelsen Bengt Fjeldbraaten Folkehelsekoordinator Lillehammer Hvordan samarbeide med kommunene om naturvern? Samarbeid som puslespill Hver del har sin funksjon

Detaljer

AKTIVITETSKAMPANJE 2014

AKTIVITETSKAMPANJE 2014 Helsedirektoratet AKTIVITETSKAMPANJE 2014 Presentasjon Muligheter Hva vil vi Haugesund 18. mars 2014 Friluftsrådenes Landsforbund Marianne Sanderud og Lise-Berith Lian Tlf 67815180, e-post marianne@friluftsrad.no

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1785 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1785 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Fåsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/1785 RASK PSYKISK HELSEHJELP - STATUS OG VEIEN VIDERE Rådmannens innstilling: Rask psykisk helsehjelp videreføres i samme omfang fra 2017.

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Aktiv på Dagtid. - et aktivitetstilbud for personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet. forebyggende tiltak for ansatte i IA-bedrifter

Aktiv på Dagtid. - et aktivitetstilbud for personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet. forebyggende tiltak for ansatte i IA-bedrifter Aktiv på Dagtid - et aktivitetstilbud for personer helt eller delvis utenfor arbeidslivet forebyggende tiltak for ansatte i IA-bedrifter Aktiv på Dagtid - Kilde til helse, trivsel, mosjon, fellesskap og

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

NRFs Rehabiliteringsprosjekt. Norsk Revmatikerforbund Tone Granaas Generalsekretær

NRFs Rehabiliteringsprosjekt. Norsk Revmatikerforbund Tone Granaas Generalsekretær NRFs Rehabiliteringsprosjekt Norsk Revmatikerforbund Tone Granaas Generalsekretær NRFs rolle Interessepolitiske mål i NRF Interessepolitikk i NRF NRF tar initiativet Vi ønsker å finnet ut hvilke rehabiliterings

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013

Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013 Vintersyklingskampanje Nedre Glomma 2013 Sykkelbyen Nedre Glomma Samarbeidsprosjekt: Dobling av sykkelandelen gjennom fysisk tilrettelegging og holdningsskapende arbeid. (2012 2016) Vedtatt prosjektplan:

Detaljer

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner

Detaljer

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart 01.01.2012 Frisklivssentral Verdal kommune Oppstart 01.01.2012 1 Bakgrunn Innherredsmodellen I tråd med Samhandlingsreformens intensjoner har Levanger-, Verdal kommune, Helse Nord- Trøndelag HF Nav, Senter for helsefremmende

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Arbeidsmiljø Neadalen

Arbeidsmiljø Neadalen Jan Erik Ingebrigtsen Arbeidsmiljø Neadalen Kvalitetssikring og vitenskapeliggjøring av og med praksis Rapport 2015 Rapport 2010 Høgskole- og universitetssosialkontoret (HUSK) i Midt-Norge Forord Undersøkelsen

Detaljer

BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling

BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling BATTERIER Først en liten forklaring om type batterier og utvikling A B C Bly batterier var det første som ble brukt, og benyttes fremdeles av noen leverandører. Bly batteriene var lette og administrere,

Detaljer

Innhold. Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10

Innhold. Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10 Astma kan kontrolleres En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Med dagens behandling, riktig opplæring og noen enkle rutiner, kan de fleste astmapasienter oppnå god astmakontroll og leve et

Detaljer

Innhold. Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10

Innhold. Astma kan ikke kureres, men den kan kontrolleres 3. Hva er astma? 4. Behandling av astma 6. AstmaKontrollTest 10 Astma kan kontrolleres En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende Med dagens behandling, riktig opplæring og noen enkle rutiner, kan de fleste astmapasienter oppnå god astmakontroll og leve et

Detaljer

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv kontroll over eget liv

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv kontroll over eget liv Muskelskjeletthelse og arbeidsliv kontroll over eget liv Erfaringer i fra primærhelsetjenesten Oddvar Knutsen Manuellterapeut, Lia terapi, Trysil Egen bakgrunn og erfaring Primærkontakt siden 2006 Deleier

Detaljer

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. Notat Til : Bystyrekomité helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/22-38 033 C83 DRAMMEN 02.10.2006 SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING. 1.

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Norges mest. inntektsbringende dugnad!

Norges mest. inntektsbringende dugnad! Norges mest inntektsbringende dugnad! Norges mest inntektsbringende dugnad! I tråd med idrettens verdier Norsk idrett har en svært positiv effekt på den norske folkehelsen. Idretten står således i en perfekt

Detaljer

Bedrifter i Fredrikstad kan nå få være med på Smart til jobben tiltak. Dette er et enkelt opplegg for å fokusere på helse- og miljøvennlige reiser

Bedrifter i Fredrikstad kan nå få være med på Smart til jobben tiltak. Dette er et enkelt opplegg for å fokusere på helse- og miljøvennlige reiser Bedrifter i Fredrikstad kan nå få være med på Smart til jobben tiltak. Dette er et enkelt opplegg for å fokusere på helse- og miljøvennlige reiser til og fra jobben. I tillegg til denne veilederen finnes

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Sykkelhotell med solcellelading av elsykkel Vestby

Sykkelhotell med solcellelading av elsykkel Vestby KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2016 Organisasjonsnummer: 943485437 Foretaksnavn: Vestby kommune Navn: Maren Øinæs Kontonummer: 16130700342 Adresse: Postboks 144 Postnr.: 1541 Vestby Telefon:

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

DNT en partner i folkehelsearbeidet

DNT en partner i folkehelsearbeidet DNT en partner i folkehelsearbeidet Folkehelse - hva er det? Hvorfor er vi opptatt av folkehelse, både på individplan og for fellesskapet? Hvordan arbeider DNT i forhold til folkehelsen? Hvordan kan du

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle

Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal gåstrategi. Miljøseksjonen. Alf Støle Nasjonal gåstrategi Alf Støle Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Statens vegvesen sin visjon: På veg for et bedre samfunn Forslag til Nasjonal transportplan 2010-2219 Statens vegvesen vil

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak)

----------------------- Statlige/ kommunale/ fylkeskommunale bedrifter (f.eks. statsaksjeselskap, statsforetak og helseforetak) Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 761 post 60 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr NF000019 (Kun for

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Bakgrunn Klæbu kommune

Bakgrunn Klæbu kommune Bakgrunn Klæbu kommune Opprettelse av FYSAK koordinator. Vedtak i kommunestyret desember 2011 50% stilling fra mai/juni 2012 Handlingsplan politisk godkjent februar Valg av strategi Fikk følgende utfordring:

Detaljer

Buddy Bike Gir deg superkrefter når du trenger det

Buddy Bike Gir deg superkrefter når du trenger det Buddy Bike Gir deg superkrefter når du trenger det Buddy Electric er mest kjent for den lange erfaringen med elbiler. All denne erfaringen tar vi med oss når Buddyfamilien utvides med elsyklene Buddy Bike.

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Til fots og på hjul- plass til alle Marka?

Til fots og på hjul- plass til alle Marka? Til fots og på hjul- plass til alle Marka? Kort om OOF - Paraplyorganisasjon etablert i 1936 43 medlemsorganisasjoner 17 kommuner - Vern og Bruk av Marka - Markaloven, vedtatt i 2009, regulerer bruken

Detaljer

Hjertesone tryggere skolevei. Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme

Hjertesone tryggere skolevei. Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme Hjertesone tryggere skolevei Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

HVA MÅ TIL FOR AT EN FRISKLIVSENTRAL

HVA MÅ TIL FOR AT EN FRISKLIVSENTRAL Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 2 av 11-11. september ER FRISKLIVSENTRALEN LIV LAGA I EN LITEN KOMMUNE? HVA MÅ TIL FOR AT EN FRISKLIVSENTRAL SKAL VÆRE LIV LAGA I EN LITEN KOMMUNE? Redigerbart;

Detaljer

Pilotprosjekt

Pilotprosjekt Pilotprosjekt 2015-2016 Utprøving av Pilly automatisk medisindispenser hos eldre hjemmeboende Kristin Jeppestøl K V A L I T E T S K O O R D I N A T O R M A S T E R I A V A N S E R T G E R I A T R I S K

Detaljer

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014

HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 HUSK TENNENE! Hurdal- og Eidsvollprosjektet, oppstart 2014 Bakgrunn: Tannhelsestatistikk og SiC-indeks for 12-åringer i Eidsvoll og Hurdal kommuner viser at mange har karieserfaring. Kariesstatistikken

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer

«Hitramodellen» -dagens innhold og framtidige visjoner

«Hitramodellen» -dagens innhold og framtidige visjoner Hitra kommune «Hitramodellen» -dagens innhold og framtidige visjoner Presentasjon FMST 12.06.17 Hitramodellens form og innhold Versjon 1.0: Medisinsk Treningsklinikk og Frisklivstilbud Versjon 1.1: Fit@Work

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 En viktig del av arbeidet i 2016 har vært generell synliggjøring og implementering av de ulike samarbeids- og utviklingsområdene Fritid 123

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen

FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann

Detaljer

Samspillskampanjen - Del veien

Samspillskampanjen - Del veien 2013 2017 Samspillskampanjen - Del veien Bakgrunn Hensikt Kreative løsninger Resultat Planer for neste år Signe Gunn Myre - prosjektleder 03. 11. 2016 1 Mål for kampanjen: Forebygge ulykker og dempe konfliktnivået

Detaljer

Tren sykkel på riktig måte!

Tren sykkel på riktig måte! 1 Tren sykkel på riktig måte! Hold riktig avstand. Skal du trene landevei sammen med andre er det visse ting du bør vite. For at du ikke skal belaste deg hardt er viktig at du ligger riktig plassert bak

Detaljer

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi??

Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Sosiale helseforskjeller kan reduseres men vil vi og tørr vi?? Roar Blom, leder Folkehelse, Nordl.f.k. Røst 25.mai 2009 08.06.2009 1 Bruken av offentlige tilskuddsordninger med formål å stimulere til mer

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Oppfølgingplan for arbeid og psykisk helse - kunnskapsbaserte mestringskurs

Oppfølgingplan for arbeid og psykisk helse - kunnskapsbaserte mestringskurs Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 764 post 72 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr (Kun for intern

Detaljer

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo

En studie av bildeling. Bildeling som miljøtiltak. Bilkollektivet i Oslo. Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo Sammendrag: Bilkollektivet i Oslo TØI notat 1095/1998 Forfatter: Guro Berge Oslo 1998, 49 sider + vedlegg En studie av bildeling I prinsippet har bildeling blitt praktisert blant venner og familiemedlemmer

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Regelverk for tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming

Regelverk for tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 08 / 2016 Regelverk for tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer