i samarbeid med Alta kommune

Transkript

1 fylkeslag NAAF Region Nord Finnmark er sammen om El-sykkel prosjektet i samarbeid med Alta kommune Versjon:

2 1. Innledning Målsettinger Om fysisk aktivitet Om astmatikere 3 5. Om revmatikere 4 6. Hva er en el-sykkel Miljøvennlig transport Erfaringer fra Nederland Kvalifisering for tilskudd Økonomi Fremdriftsplan Kommentarer. 11 Orientering om dokumentets innhold Denne prosjektbeskrivelsen er utarbeidet av Norges Astma og Allergiforbund (NAAF) Region Nord, Finnmark fylkeslag av Norsk Revmatikerforbund, i samarbeid med Alta kommune ved Folkehelsegruppen og Sykkelbyen Alta. 1. Innledning Det satses ekstra på sykkel i landet vårt for tiden, noe som er veldig bra. Enkelte grupper i samfunnet vil falle utenfor virkeområdene da disse innehar fysiske begrensninger som diskvalifiserer dem fra å delta fullt ut. Dette er mennesker som først og fremst av helsemessige årsaker ikke klarer å sykle på en vanlig sykkel for å oppnå anbefalt fysisk aktivitet. De kan derimot delta på lik linje med friske mennesker dersom de kunne disponert en elektrisk sykkel, heretter kalt el-sykkel. Målet med prosjektet er å få til en tilskuddspott hvor kvalifiserte personer kan søke om midler til å få delfinansiert et innkjøp av en el-sykkel. Det er 1

3 tenkt å søke midler til dette fra flere stiftelser. Avhengig av antall innvilgede søknader vi oppnår vil det innhentes tilbud på x antall sykler tilsvarende støttebeløpet. Samtidig som folk opplever forebedret helse og økt mobilitet, er en el-sykkel også miljøvennlig med 0 utslipp. Målgruppen for prosjektet er HELE FINNMARK. Vi ønsker at hele Finnmarks befolkning skal få muligheten til å oppleve gleden av å bruke sin egen kropp til bevegelse og transport på en givende måte. Det er foreningene Norges Astma- og Allergiforbund Region Nord og Finnmark fylkeslag av Norsk Revmatikerforbund som er hovedsøkere i prosjektet. I den videre prosessen fremover vil Alta kommune være en samarbeidspartner gjennom Folkehelsegruppen og Sykkelbyen Alta. 2. Målsettinger Det er utarbeidet følgende mål med prosjektet: Etablere en tilskuddsordning som stimulerer til fysisk aktivitet for de nevnte grupper. Andelen personer med nevnte sykdommer/ lidelser som bruker sykkel skal øke med 40 % i Finnmark. Prosjektet skal vare i et år. 3. Om fysisk aktivitet En av de vektigste grunnene til at man oppfordrer folk til å sykle er bedring av egen helse. Sykling gir fysisk aktivitet, og det anbefales minst 30 minutter daglig aktivitet for voksne, og 60 min aktivitet for barn. Bedring av helse innebærer: 2

4 - Økt glede - Livsutfoldelse - Mestring - Forebygge sykdom I tillegg er det bra for miljøet og god samfunnsøkonomi. Å sykle anses som en svært gunstig metode for å få oppfylt anbefalt mengde fysisk aktivitet da de fleste mennesker hver dag må frakte seg selv til jobb, skole, eller andre ærender. Alle har tilgang til sykkel, den er rimelig å vedlikeholde og har 0-utslipp. De fleste har også en reisevei mellom 3-5 km, som ligger godt innenfor strekninger som kan gjøres unna på ca minutter. Helsedirektoratet har utarbeidet egne rapporter som bekrefter gevinsten ved økt fysisk aktivitet (Les: Dette omtales som kvalitetsjusterte leveår, dvs antall flere leveår man vil kunne oppnå. Dette tallet slås sammen med antall år man kan forvente å være frisk og utenom helsekøene i landet - f eks på grunn av sykdom og økt alder. Fra å være inaktiv til å oppnå anbefalingene fra Helsedirektoratet ( 30 minutter daglig aktivitet) vil dette for en normal voksen person utgjøre 8,28 år i gevinst. En rekke mennesker er midlertid avskåret fra å sykle av flere grunner. Dette kan være funksjonshemninger, sykdom og lidelser eller andre faktorer som gjør at aktiviteten ikke vil kunne gjennomføres. Sykling gir alle muligheten til å bevege seg ved hjelp av egen kropp. En kommer seg også raskere frem enn ved å gå. Flere lidelser hindrer mange fra å gå mens å sykle vil benytte andre muskler og ofte gi de rammede en økt opplevelse av frihet. Frihet til å reise til butikken, på besøk, på jobb osv. 3

5 Konkret vil utfordringer tilknyttet hver gruppe nevnes i de neste punktene. 4. Om astmatikere Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. Dette gir en overfølsomhet i luftveiene som kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig morgen. Astmaanfall kan utløses av mange faktorer, en av dem er tyngre fysisk aktivitet. Normalt vil astmatikere ha problemer med å sykle på en vanlig sykkel fordi aktiviteten kan bli for stor og dermed utløse et astma-anfall. Grunnen til dette er at slimhinnene i lungene er følsomme for den avkjøling som skjer når man puster kraftig med åpen munn. Tendensen forverres i kulde, noe som innbyggerne i Alta med Finnmarksklima vil være ekstra utsatt for. De med astma har også ofte nedsatt lungekapasitet. Dermed blir denne gruppen mennesker diskvalifisert fra å delta i den positive sykkelbølgen på grunn av sin egen sykdom. I tillegg er fedme en ytterligere risikofaktor ved astma. Denne gruppen kan havne i en ond sirkel, hvor aktiviteten uteblir og fare for overvekt øker, med dertil mer krevende sykdomsbilde. Over 20 prosent av barn har eller har hatt astma, 8 prosent av den voksne befolkningen har astma. En stor gruppe har diagnosen kols. Lungesykdommen kjennetegnes med trange luftveier, som medfører økt pustearbeid og opplevelse av åndenød. Ved astma er lungefunksjonen normal mellom anfallene, mens ved kols reduseres lungefunksjonen gradvis over år. Det antas at antallet nordmenn med kols er , og rangeres som verdens 4. ledende dødsårsak. Ulike yrker kan være ekstra belastende for astmatikere, for eksempel bakere, malere, plastarbeidere, bønder, rengjøringspersonell, sveisere og industriarbeidere. Hjelpetiltak kan være fysisk aktivitet, som bidrar til en 4

6 bedre hverdag og økt livskvalitet. Med riktig medisinering og tilrettelegging av aktiviteter kan barn og voksne med anstrengelsesutløst astma kunne fungere på lik linje med andre. Rolig og lang oppvarming øker evne til fysisk aktivitet, reduserer astmatendensen og er derfor spesielt viktig for disse. Erfaringen med elsykler viser at mange astmatikere vil bli langt mer mobile og dermed oppleve økt livskvalitet. 5. Om revmatikere Revmatisme er et sekkebegrep som brukes om ca 200 lidelser. Ofte omtales dette som muskel- og skjelettsykdommer, i tillegg til at der finnes varianter som angriper muskel-og senefester, huden, lungene, slimhinner og andre organer. I dag har ca personer en revmatisk diagnose, og 150 barn får denne diagnosen hvert år. Revmatisme utgjør den største gruppen sykemeldte og uføretrygdede i Norge. De fleste opplever kroniske lidelser som igjen medfører stivhet og smerter i ledd og muskler. Å leve med slike smerter kan være en stor utfordring, som igjen kan være vanskelig å kombinere med et normalt hverdagsliv. Det er to nøkkelord som revmatikere kan bidra til med selv for å redusere sine plager. Det er kosthold og fysisk aktivitet. Spesielt vil de med muskel/ skjelettplager oppleve stor helsemessig effekt av dette. Personer med diagnosen Bekhterev har vansker med å kunne yte nok ved normal fysisk aktivitet uten å oppleve mye smerter, som for eksempel å sykle opp en bakke. Ved en tilrettelagt trenings/ trimmetode vil man også kunne forebygge at lidelsene blir så store, - og dermed blir kroppen mer vant til å være i aktivitet. 5

7 En el-sykkel vil gjøre at en person får drahjelp i alle situasjoner hvor en ekstra belastning diskvalifiserer dem fra å kunne sykle. Man blir 4-5 ganger sterkere opp en bakke, noe som kan være avgjørende om en person velger å bruke kroppen til transport eller ei. Det er så avgjort en økning av folkehelsa til revmatikere å kunne disponere en el-sykkel. 6. Hva er en el-sykkel En el-sykkel er godkjent som en vanlig sykkel i Norge. Den er helt lik en vanlig sykkel, bortsett fra en batteripakke og en hjelpemotor, som oftest plassert i et av navene eller tilknyttet kjedet på sykkelen. Hjelpemotoren gir økt skyvekraft på hjulet, men fungerer kun når du tråkker på pedalene. Man må altså være fysisk aktiv, - tråkke rundt - for at den skal kunne virke. En el-sykkel kan vanligvis brukes i opptil 8-12 mil før den må lades, avhengig av hvor mye ekstra kraft man velger å benytte. Sykkelen veier ellers litt mer enn en vanlig sykkel, (Ca 20 kg mot kg) men man kan fint koble av hjelpemotoren og sykle normalt. Motoren hjelper kun opptil ca 25 km/t, utover dette må man selv produsere fart. En el-sykkel er dermed miljøvennlig, har ingen utslipp, krever ingen sertifikat og har lave driftskostnader. Bruken gir også økt folkehelse, både med og uten el-bistand. De som benytter slike sykler opplyser at det er komfortabelt og lett å sykle, både oppover og nedover. Det viser seg at salget av el-sykler er på vei oppover i hele verden, i fjor ble det solgt 30 millioner av dem. Den store trenden viser at mange synes det er bra å få litt hjelp i oppoverbakkene. Norge kommer nå også etter. 6

8 Toppidrettsutøvere i Norge har uttalt at de velger gjerne el-sykkel til og fra jobb, fremfor en vanlig sykkel. Dette fordi man både har helsegevinst, men også slipper å trå seg svett, som igjen krever tid til dusj. Mange komfortsyklister i Norge (personer som gjerne sykler, men som ikke ønsker å tråkke seg svett på vei til jobb) opplyser at de kunne vurdert å sykle oftere hvis de hadde hatt tilgang til en el-sykkel. 7. Miljøvennlig transport Lading gjøres ved å koble til strømnettet og under bruk er det kun muskelkraft og evt hjelpemotor på batteri som gir kraft. Sykling med elsykkel vil dermed ikke ha noen CO2 utslipp. Fylkesprosjektet er nytt i Norge og blir også en banebryter først og fremst for Finnmark sin del. Videre vil alle andre fylker/ steder som ønsker tilsvarende tilrettelegging få tilgang til erfaringer og dokumenter fra oss, ved forespørsel. De fleste innbyggere i Finnmark bor ca 3-5 km fra sitt sentrum (gjelder byer og større tettsteder). 8. Erfaringer fra Nederland 7

9 Nederland er et godt eksempel på at tilrettelegging for sykkel har blitt en suksess. Et forskningsinstitutt gjennomførte en undersøkelse i forbindelse med et el-sykkel prosjekt som ble gjennomført i nettopp Nederland. Viktige konklusjoner er blant annet: Mobilitetseffekten viser at de som har el-sykkel sykler 1,5 ganger lengre distanser i gjennomsnitt til jobb. (Vanlig sykkel 6,3 km, elsykkel 9,8 km en vei) Antall ganger sykkelen ble brukt til jobb øker med 4-9 %. To egne studier konkluderer også med at el-sykkel utvikler nok intensitet til å gi helseeffekter. Egen studier peker også ut egne målgrupper, som jobbsyklister, eldre, folk med kronisk sykdom (astma, revmatisme, etc) men også friske foreldre med barn på sykkel, og folk i spesielle yrkesgrupper (meglere, helsepleiere, visse transporttjenester, osv) vil alle være potensielle. I Nederland har 3 % en el-sykkel, men 40 % ønsker seg en. 40 % bruker aldri elektrisk hjelpekraft, 25 % bruker nesten alltid full kraft. Stimulering av elektrisk sykling har positiv effekt på mobilitet, helse og nærmiljø (luftforurensing og støy) og klimautslipp (CO2). Det er nærliggende å anta at Norges befolkning, som må forsere enda mer bakker og stigninger, vil kunne ha enda større nytte av oppfinnelsen enn Nederlenderne har. Det er altså store grupper i befolkningen som vil kunne ha nytte av en egen el-sykkel, og ikke bare de med sykdommer og lidelser. Alta by hadde et forprosjekt for el-sykler sommeren Undersøkelser så langt viser at mottakerene (48 personer) både sykler oftere og lengre turer enn tidligere. Alle har vært svært fornøyde med el-syklene et bidrag som også har gitt økt livskvalitet. Flere melder om økt deltakelse med resten av familien på sykkel, tursykling sammen med venner. I tillegg vet man at økt fysisk aktivitet også gir bedring av helsa som igjen betyr mindre sykefravær. 8

10 9. Kvalifisering for tilskudd Det er vurdert å innføre to prioriterte målgrupper for prosjektet. Barn og unge under 25 år skal prioriteres. Det gjelder for begge grupper av mottakere. Det betyr at unge under 25 vil for-fordeles el-sykler dersom de søker. Målgruppe 1: - De med astma og kols - Revmatikere - Andre sykdomsbilder som vil ha særs nytte av en el-sykkel Målgruppe 2: Alle andre i befolkningen, - omfatter eldre, foreldre, barn og komfort syklister som ellers ville valgt bil/ motoriserte transportmidler på sine reiser. Det betyr at evt søkere må ha et reelt ønske om å begynne å sykle til sine reisemål. En annen årsak til gr 2 er at en el-sykkel ikke skal forbindes med «de svakes sykkel» - det er viktig å ha et brukermiljø som representerer hele befolkningen. Organisering Det plukkes ut en arbeidsgruppe med et medlem av hver organisasjon/ forening: NAAF Region Nord: 1 medlem Norges Revmatikerforening Finnmark Fylkeslag: 1 medlem Alta kommune, ved Sykkelbyen Alta: 1 medlem Deltakerne får mandat fra sine foreninger/ organisasjoner til å gjøre vedtak på vegne av sine medlemmer. Informasjon 9

11 På et gitt tidspunkt vil gruppen annonsere i medier og andre tilgjengelige kanaler om tilskuddsordningen. I en egen nyhetssak gis det også informasjon om hvordan man søker og hva som kvalifiserer til tilskudd. Søkere skal behandles konfidensielt og personvernet skal ivaretas. Det settes en frist for innsending av søknader. Etter fristen vil arbeidsgruppen gjennomgå og samle opp alle innkomne søknader som så prioriteres. Syklene deles likt mellom de to målgruppene. El-sykkelprosjektets arbeidsgruppe vil lyse ut en konkurranse mellom leverandører av el-sykkel med egen kravspesifikasjon. Slik vil man kunne oppnå den mest fordelaktige prisen og beste tilbud på årlig service. Det settes som krav at en egenandel på kr må dekkes av søkeren. En endelig kravsliste for hvordan man skal sortere de innkomne søknadene utarbeides i fellesskap av arbeidsgruppen. 10. Økonomi Det søkes om midler kr fra Sparebank1 Nord Norge fondet. Tilsvarende beløp vil det søkes om fra ytterligere 2 andre stiftelser/fond, slik at totalbeløpet vil i beste fall kunne bli kr Dette vil tilsvare ca 150 el-sykler. Normal pris varierer mellom kr ved å lyse ut konkurranse vil man kunne oppnå lavere priser. Alta kommune ved Sykkelbyen Alta bidrar med sekretærfunksjon og således timeverk i prosjektet, som dekkes av eget budsjett. Alta kommune vil også kunne ivareta økonomiforvaltningen, herunder tilskuddsfordelingen, av et evt tilskudd ihht gitte lover og regler. Sykkelbyprosjektet vil ikke ta seg betalt av tilskuddsmilder til dette arbeidet, disse midlene vil uavkortet gå til innkjøp. Videre arbeid 10

12 Arbeidsgruppen vil evaluere arbeidet sett opp mot målsettingen og rapportere til tilskuddgivere og sine organisasjoner. Dersom det blir overskytende midler fra første året kan prosjektet videreføres for år nr 2. Prosjektet vil bli evaluert for å avklare hvilken evt effekt dette hadde, - fikk vi flere nye syklister? Evt flere som syklet oftere eller lengre? Det settes som en forutsetning at alle som får tilskudd også skal unne la seg intervjue i etterkant for å bli forhørt om sine reisevaner, før, under og etter tilgang til elsykkel. Det vil bli spurt både om selvopplevd helsegevinst og bruk av sykkelen. Arbeidet skal oppsummeres i en sluttrapport. Hvis det høstes gode erfaringer, vil man kunne videreføre prosjektet i sin helhet for flere perioder. Det er allerede etablert gode relasjoner til medier som er svært interesserte i å vite om prosjektet blir realisert. Resultater vil også meddeles Syklistenes Landsforening for videre spredning til andre byer som satser på sykkel. Prosjektet vil også bli lansert på sykkelbyenalta.no. Sykkelbyprosjektet er allerede involvert og kunnskapen blir derfor også formidlet til fylkeskommune og Statens vegvesen i tillegg til kommunene. 11. Fremdriftsplan Fortløpende 2014: Avklaring om tilskudd fra aktuelle stiftelser/ fond Mars april 2014: Innledende møte med prosjektgruppa - Utlysning av midler, via alle kanaler - Frist til 1mai med søknader. Mars 2014: Gjennomgå tildelingskriteriene. Innhente informasjon fra aktuelle leverandører for merker, type/ modell el-sykler. Avklare vedlikeholdsavtale. April 2014: Gjennomgå innkomne søknader. Foreta fordeling ihht kriterier. Gi informasjon til kvalifiserte søkere. Mai - juni 2014: Første sykler bør komme på plass (sesongstart) 11

13 Medieoppslag. Følge opp mot brukere. August 2014: Intervjue kvalifiserte søkere om bruken av sykkelen, opplevelser og hyppighet. September 2014: Utarbeide evaluering/ sluttrapport. 12