Veileder for tilsynspersjonell om risikovurderinger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder for tilsynspersjonell om risikovurderinger"

Transkript

1 Veileder for tilsynspersjonell om risikovurderinger

2 Veileder for tilsynspersonell om risikovurderinger INNHOLD 1. Innledning Hva er egentlig risiko? Risikostyring Risikobildet Krav i regelverket Risikoanalyseprosessens ulike trinn Punkter som bør med i en risikovurdering Hvorfor gjennomføre en risikovurdering? Kartlegging av uønskede hendelser (ev. hva kan skje?) Sannsynlighet Konsekvens Risikoanalyse Hvordan redusere risiko? Risikovurderinger forutsetninger, begrensninger og usikkerhet Risikovurdering som tema på tilsyn Forventninger til virksomhetene Når er det behov for ny gjennomgang av analysen? Eksempler på mangelfull risikovurdering og oppfølging Reaksjoner etter tilsyn...10 Vedlegg 1 Forslag til spørsmål som kan stilles ved tilsyn...11 Vedlegg 2 Aktuelle begrep...13 Vedlegg 3 Ulike metoder for risikoanalyse...14 Vedlegg 4 Lenker til etatssider om risikovurdering/risikoanalyse, div. fagstoff og eksempler. 16 Innspill og ev. kommentarer til denne veilederen sendes tilsynsgruppa v/ Marit Bjerknes (NSO), Versjon 16 april 2009

3 1. Innledning Risiko er et uttrykk for mulige tap som en virksomhet kan bli utsatt for. Kunnskap om risiko gir virksomhetene et bedre grunnlag for å gjennomføre tiltak som reduserer eller eliminerer farer og trusler. På den måten kan virksomheten unngå eller begrense skader, sykdom, uhell og kostbare driftstap. Risikovurdering er derfor et forebyggende tiltak som lønner seg. Regelverket stiller dessuten krav til at alle virksomheter skal vurdere risiko og om nødvendig gjennomføre hensiktsmessige tiltak for å redusere risiko. Det er viktig å tenke gjennom hvorfor det skal gjennomføres en risikovurdering. Risikovurderingen bør ikke gjennomføres bare fordi myndighetene krever det. Det er viktig at det er klart hva risikovurderingen skal ende opp i, og hvordan resultatet skal være et underlag for å fatte beslutninger. Det må også gjøres klart hvilke avgrensninger som er gjort, slik at det ikke er tvil om hva resultatene gjelder. Det å gjennomføre en risikovurdering trenger ikke å være komplisert. Det dreier seg om å være systematisk og å ha et bevisst forhold til hva som kan gå galt i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Prosessen i seg selv er viktig fordi den bidrar til at hele organisasjonen får økt bevissthet om risikopotensialet i ulike prosesser, installasjoner mv. Resultatet fra risikovurderingen må ikke havne i en skuff. Den skal være et grunnlag for beslutninger om hvilke tiltak som skal gjennomføres. 2. Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller trussel som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø og materielle verdier. Risiko kan også beskrives som mulig tap som man blir utsatt for i framtiden, men som man ikke vet om vil inntreffe eller ikke. Risikobegrepet består av to elementer; sannsynligheten for at noe uønsket kan skje, og konsekvensene dersom det skjer. Det betyr at høyere sannsynlighet og/eller høyere konsekvens begge fører til høyere risiko. 3. Risikostyring Håndtering av risiko og usikkerhet er i dagens samfunn et område som opplever økt fokus. Granskinger av større hendelser og ulykker medfører ofte at det stilles kritiske spørsmål omkring håndtering av risiko forut for hendelsen. Det et en stadig større forventing om at risiko knyttet til en virksomhet håndteres slik at ulykker unngås. Samtidig er det slik at ingen aktiviteter er såkalt risikofrie; det vil alltid være farer forbundet med enhver aktivitet. I slike sammenhenger er det viktig å ha på plass instrumenter/verktøy som gjør at en kan styre risiko på en tilstrekkelig god måte. Dette kalles risikostyring. Med risikostyring forstås alle tiltak og aktiviteter som gjøres for å styre risiko. Risikostyring handler om å balansere fordeler og ulemper.

4 Formålet med risikostyringsprosessen er å sikre den riktige balansen mellom det å utvikle og skape verdier, og det å unngå ulykker, skader og tap (Aven 2007) Risikobildet En risikoanalyse har som mål å kartlegge og beskrive risiko. Risikoanalysen skal presentere et risikobilde. I figur 1 er det vist en illustrasjon av et slikt risikobilde. (Aven, Røed, Wiencke, 2008) 2. Risikopåvirkende faktorer: kvalitet av legesjekk, effekt av vaksiner,. Risikopåvirkende faktorer: kvalitet på operasjon, effekt av medisiner,.. Livstil Ole blir frisk Kosthold Arv Legesjekk Vaksiner Ole får en bestemt sykdom Medisin Operasjon Ole får kortvarige plager Ole får langvarige plager Miljø Ole dør Sannynlighetsreduserende barrierer Konsekvensreduserende barrierer Aven et al 2008 Figur 1: Et risikobilde fra helsesektoren presentert iht. sløyfemodellen. Denne type fremstilling kalles ofte bow-tie eller sløyfemodellen. Venstre side av figuren viser faktorene som leder opp til hendelse Ole får en bestemt sykdom. Høyre side beskriver mulige konsekvenser av hendelsen. På venstre side av hendelsen er der barrierer, som skal redusere sannsynligheten for at de initierende faktorene (helt til venstre) forårsaker hendelsen. I denne sammenheng er eksempler på slike barrierer; legesjekk, vaksiner og lignende. På høyre side av hendelsen har vi såkalte konsekvensreduserende barrierer, som skal redusere konsekvensene av hendelsen. Eksempler på slike kan være medisiner, kirurgiske inngrep og lignende. Barrierene er ikke alltid 100 % effektive i og med at flere forhold kan påvirke effekten av dem. For eksempel vil den potensielle effekten av vaksinen avhenge av flere faktorer, så som tid etter vaksinering, grad av utviklet resistens og lignende. Hva er akseptabel risiko? 1 Aven: Risikostyring, Universitetsforlaget, Aven, Røed, Wiencke: Risikoanalyse, Universitetsforlaget, 2008

5 All aktivitet innebærer en viss grad av risiko. Det finnes ingen fasit for hva som er akseptabel risiko eller i hvilke tilfeller det er nødvendig å redusere risikoen. Ulike grupper, for eksempel eiere, ansatte, naboer, myndigheter mv. kan ha ulik oppfatning. Virksomheten må ta hensyn til disse forholdene når de skal vurdere hva som er akseptabelt og hvilke aktiviteter og tiltak som skal gjennomføres. Før en virksomhet starter med en analyse bør de diskutere og bestemme seg for risikoakseptkriterier. Det vil si at dersom risiko er under en forhåndsbestemt verdi er risikoen akseptable. Eller dersom risiko er over den forhåndsbestemte verdien, så er risikoen uakseptabel og tiltak må iverksettes. Imidlertid bør ikke risiko sees isolert fra andre hensyn. I praksis er det alltid nødvendig å gjøre visse avveininger. Er det for eksempel greit med kortvarige driftsstanser, mens personskader ikke kan godtas? 5. Krav i regelverket Virksomheter omfattet av internkontrollforskriften skal ha et system som beskriver hvordan virksomheten internt skal arbeide med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid). I henhold til intenkontrollforskriften 5, 2.ledd pkt 6 skal virksomheten kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Dette arbeidet må dokumenteres skriftlig. Storulykkeforskriften (SUF) har som formål å forebygge storulykker der farlige kjemikalier inngår og begrense de konsekvenser storulykker kan få for mennesker, miljø og materielle verdier. Forskriftens 5 setter krav til at virksomheten som omfattes treffer alle nødvendige tiltak for å forebygge storulykker og begrense virkningene av slike for mennesker, miljø og materielle verdier. SUF, vedlegg III, setter i likhet med internkontrollforskriften 5 krav til å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Hver etat har i tillegg spesifikke regelverkskrav til risikovurdering. Standarder Standard Norge har utarbeidet NS Krav til risikovurderinger. Standarden er orientert mot å hindre eller forebygge skade, og beskriver hvordan risikovurderinger passer inn i en bredere sammenheng som beslutningsstøtte for tiltak eller valg av løsninger. 6. Risikoanalyseprosessens ulike trinn Det er viktig å skille tydelig mellom begrepene risikoanalyse, risikoevaluering og risikovurdering. Risikoanalyse + Risikoevaluering = Risikovurdering Det finnes ulike måter å framstille trinnene i en risikoanalyseprosess. Figur 2 nedenfor er hentet fra Aven, Røed, Wiencke (2008).

6 Problemdefinisjon, informasjonsinnhenting og organisering 1) Planlegging Valg av analysemetode Identifikasjon av mulige initierende hendelser (farer, trusler, muligheter) Årsaksanalysen Konsekvensanalysen 2) Risikovurdering Risikobilde Sammenligning av alternativer, identifisering og vurdering av tiltak 3) Risikohåndtering Ledelsens vurdering og beslutning Figur 2: Risikoanalyseprosessens ulike trinn fra Aven, Røed, Wiencke (2008) 3 7. Punkter som bør med i en risikovurdering En risikovurdering kan gjennomføres på mange måter. Før oppstart må det tenkes gjennom hvorfor risikovurderingen gjennomføres og hva resultatet brukes til. Punktene nedenfor er en utdyping av de tilsvarende punktene i brosjyren Kontroll med risiko gir gevinst. 3 Aven, Røed, Wiencke: Risikoanalyse, Universitetsforlaget, 2008

7 7. 1 Hvorfor gjennomføre en risikovurdering? Det er virksomhetens leder/ledelse som må ta initiativ til å kartlegge risikoen. I prosessen videre er det viktig å engasjere medarbeiderne. Det er de som kanskje best kjenner til hvor risikoen er, og den erfaring/kunnskap de har er viktig å få fram. Virksomheten må ha klart for seg hva analysen skal ende opp i og hvordan de skal bruke resultatet i beslutningsprosessen. Uten en klar målsetning blir ofte analysen lite fokusert og gir ikke svarene som det er behov for. Virksomhetene må hente inn relevant informasjon om risikoforholdet som skal vurderes. Uten relevant informasjon er det lite sannsynlig at resultatene blir gode. 7.2 Kartlegging av uønskede hendelser (ev. hva kan skje?) Start gjerne med et helt åpent spørsmål: Hva kan skje?. Innledningsvis er det viktig å få alle mulige farer og trusler på bordet. Derfor bør det legges opp til en åpen og inkluderende prosess, der alle får lov til å uttale seg. Ikke bare de mest sannsynlige hendelsene, men også de mindre sannsynlige hendelsene som kan ha store konsekvenser, må bringes frem i lyset. Tidligere hendelser og nestenulykker kan gi viktige innspill, og flere av disse hendelsene kan man finne frem til igjen ved å gjennomgå uhellsrapporter, statistikker mv. Tall fra den aktuelle bransjen, forsikringsselskaper, statistisk sentralbyrå mv. kan også være nyttige å finne frem til. Det er viktig å ikke binde seg for mye til hva som har skjedd før. Har det kommet nye elementer inn i virksomheten som det ikke er historikk på? Er det gjennomført prosessendringer osv. Dersom antallet mulige hendelser blir veldig høyt, kan det være nyttig å utelukke de hendelsene med lav sannsynlighet og/eller liten konsekvens allerede nå. Det bør imidlertid skrives ned en begrunnelse for hvorfor akkurat den enkelte hendelse anses som lite relevant, slik at man ved en senere anledning kan vurdere om de samme forutsetningene fortsatt gjelder. De hendelsene som gjenstår noteres inn i et skjema Hva kan skje, der det fremgår type hendelse og sted. Det gir en samlet oversikt over potensiell risiko, men uten at de er vurdert opp mot hverandre eller prioritert. Eksempel på et slikt skjema finnes i brosjyren Kontroll med risiko gir gevinst. 7.3 Sannsynlighet Neste steg er å overføre hver enkelt hendelse til hvert sitt skjema der det er plass til å gå litt i dybden for hver enkelt hendelse. Eksempel på et slikt skjema finnes i brosjyren Kontroll med risiko gir gevinst. Det dreier seg om å beskrive mulige årsaker til en slik hendelse/situasjon, hvor sannsynlig det er, hva som kan bli følgene av det og hvordan det kan forebygges. Det kan være mange årsaker til at en uønsket hendelse inntreffer: Fraværende risikotenkning, manglende vedlikehold, manglende rutiner, teknisk svikt, dårlig opplæring med mer. I mange tilfeller er det ikke én enkeltstående årsak, men en sekvens av forhold som til sammen fører til hendelsen. Ved å studere denne årsakskjeden kan man finne de faktiske årsakene, og identifisere hvilke forhold man kan påvirke for å forhindre den uønskede hendelsen. Sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe kan antas ut fra statistikk eller erfaring, enten fra egen virksomhet eller fra virksomheter det kan være aktuelt å sammenligne seg med (bransjen).

8 Grad av sannsynlighet kan rangeres for eksempel fra svært liten til svært stor eller kvantitativt med tall. Her bør usikkerhet kommenteres. 7.4 Konsekvens Det er vanlig å skille mellom tre typer av konsekvenser: Personskade, miljøskade og skade på materielle verdier (økonomisk). En hendelse kan ha en eller flere typer konsekvenser. Graden av konsekvens kan klassifiseres på en skala for eksempel fra ufarlig til katastrofalt Det er viktig at det går klart fram hva som menes med de ulike klassene. Det som er ufarlig for én person kan oppfattes annerledes av en annen. Et annet eksempel på klassifisering kan være fra en skadd med behov for legebehandling til 10 døde. Det er viktig å forsøke å se litt utover den umiddelbare konsekvens av en hendelse. En ulykke som i utgangspunktet er ganske ufarlig, kan utløse en dominoeffekt med mer omfattende konsekvenser. For eksempel kan brudd i en kopling i en tank føre til en lekkasje av en giftig og brennbar væske. Får man stoppet eller demmet opp for lekkasjen, blir konsekvensene små. Manglende sikkerhetsbarrierer kan gjøre at situasjonen eskalerer: Dårlige kontrollrutiner fører til at lekkasjen ikke blir oppdaget, ubeskyttede antennelseskilder fører til brann, for dårlig brannvern fører til alvorlige brannskader, og brudd i en oppsamlingstank fører til forurensning. Konsekvensen kan bli skader på både person, miljø og/eller materiell, som igjen fører til kostbar driftsstans og erstatningsansvar. Dette er forløp som heldigvis opptrer relativt sjeldent. Det er likevel viktig å merke seg at ikke alle risikoanalyseverktøy dekker domino-hendelser eller egner seg for sammenfallende hendelser som kan påvirke hverandre (synergieffekter). Selv om det er viktig å danne seg et bilde av årsakskjeden, er det nødvendig å holde konsekvensanalysene på et overkommelig nivå slik at det ikke blir for komplisert. 7.5 Risikoanalyse Kartleggingen av uønskede hendelser ga en oversikt over alle mulige risiki. Neste steg, ved å overføre hver enkelt hendelse til hvert sitt skjema der det er plass til å gå litt i dybden for hver enkelt hendelse, viser sannsynlighet og konsekvens for hver enkelt uønskede hendelse. En måte å synliggjøre risikoen for hver enkelt hendelse og for hendelsene i forhold til hverandre, er å legge dem inn i et risikodiagram/risikomatrise. Eksempel på et slikt skjema finnes i brosjyren Kontroll med risiko gir gevinst. Det bør lages ett diagram for hver av de tre typene av risiko; personer, miljø og materiell/økonomi. De hendelsene som havner øverst i høyre er de med høy sannsynlighet og stor konsekvens, altså de med høy risiko (rødt). Nederst i venstre hjørne er hendelsene med lav risiko (grønt), og i mellom er hendelser med moderat risiko (gult). Presist hvor man velger å plassere fargene må sees i sammenheng med hva virksomheten selv regner for å være akseptabelt risikonivå. Dette gir et godt grunnlag for å prioritere tiltak på kort og lang sikt. Som en tommelfingerregel bør man først prioritere de røde hendelsene, og deretter de gule på sikt. Grønne trenger man trolig ikke bekymre seg så mye om utover å holde risikoen på et lavt nivå, såfremt de grønne ikke er beheftet med svært stor usikkerhet.

9 7.6 Hvordan redusere risiko? Når risikoen er identifisert og tiltak og aktivitet er prioritert, må det lages en forpliktende handlingsplan. I handlingsplanen må konkrete tiltak spesifiseres og prioriteres. Tiltakene kan dreie seg om alt fra tekniske forbedringer, opplæring og øvelser, nye prosedyrer mv. Det må pekes ut ansvarlig person, det må settes tidsfrister og avsettes nødvendige midler. Som hovedregel anbefales å først se på tiltak som kan redusere sannsynligheten, og deretter tiltak som kan redusere konsekvensen. Det er som oftest rimeligere å forebygge enn å begrense og reparere. Oppfølgingen av handlingsplanen må dokumenteres. Dersom planen ikke følges opp, f. eks. fordi gjennomføring av tiltakene tar lengre tid enn forutsatt eller man har endret vurderingene av de foreslåtte tiltakene, må dette også vises i oppfølgingsplanen. 8. Risikovurderinger forutsetninger, begrensninger og usikkerhet Risikovurderinger og -analyser gir ofte ikke et entydig svar. Mange faktorer spiller inn på konklusjonene som trekkes i vurderingen og det er viktig å ha et forhold til disse faktorene. I tillegg kan risikobegrepene være vanskelige å forstå, og det er en utfordring å få til en beskrivelse som kommuniserer resultatene på en effektiv måte. Risikovurderinger og -analyser vil normalt være basert på en rekke forutsetninger og begrensninger. Vi kan si at disse utgjør sentrale rammebetingelser. Feilkilder/fallgruver: Detaljkunnskap om systemet som skal vurderes mangler En har ikke fullstendig oversikt over potensielle hendelser som kan oppstå Overtolker resultatene Analysemetoden reflekterer ikke risikobildet fullt ut En kjenner ikke relevante hendelsesfrekvenser godt nok Deltakernes kompetanse er mangelfull Unnlater å involvere personer med kjennskap til anlegget/aktiviteten En bruker feil risikomål ser på individuell risiko nå en skulle sett på grupperisiko Analysen utføres for å gi underlag til en beslutning som allerede er tatt Feilaktig bruk av analysene Manglende kopling mellom identifisert risiko og tiltak Manglende vurdering av usikkerhet knyttet til data og opplysninger benyttet i vurderingen / analysen Manglende eller feilaktig bruk av akseptkriterier Disse og flere faktorer vil alle kunne påvirke utfallet av risikovurderingen. En risikovurdering er ikke ferdig før en har utført en vurdering av resultatene i lys av endringer i forutsetninger, begrensninger og usikkerheter.

10 9 Risikovurdering som tema på tilsyn Gjennomføring av tilsynet skal følge metodikken som er beskrevet i Styrende dokumenter for tilsyn. 9.1 Forventninger til virksomhetene Ved tilsyn forventes det at virksomheten viser en helhetlig risikoforståelse. Med dette menes en grunnleggende forventning om at virksomheten evner å lokalisere og prioritere relevante risikoforhold, og samtidig viser forståelse for sammenhenger og forskjeller mellom de to hovedtypene av risikoreduserende tiltak, jf figur 1 på side 3. Det forventes kort sagt at virksomhetene jobber systematisk for å redusere risiko. Spørsmålene i sjekklista i vedlegg 1 er en hjelp til å undersøke hvordan risikoforståelsen er i virksomheten. Alle virksomheter må kartlegge sine risiko- og problemområder innenfor helse, miljø og sikkerhet. Kartleggingen er selve grunnlaget for en god risikovurdering, og kan være alt fra å finne ut hvordan medarbeiderne trives og samarbeider til undersøkelser av fysiske forhold. Risikoen kan for eksempel være belastningslidelser, personalkonflikter, risiko for brann, forurensning av ytre miljø og personskader på arbeidstakere eller andre. Detaljgraden i en risikovurdering avhenger av hvilken risiko virksomheten medfører. Dette avhenger av bl.a. størrelse, art, driftsform, arbeidsmetoder. Etter kartlegging kreves handling. Kartleggingen og vurderingen av risikoområder skal gi oversikt over hva som bør forbedres: Leder, arbeidstakere og deres representanter må planlegge og prioritere tiltak. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg må involveres der dette finnes. Og ikke minst; virksomheten må lage en skriftlig handlingsplan. Hva skal gjøres, hvem skal gjøre det, og når skal det gjøres? Virksomheten må også kunne gjøre rede for hva de bruker resultatet av risikovurderingen til, utover det å finne tiltak for å redusere risiko. Det forventes at virksomhetene legger vurderingene til grunn ved beslutninger som har sammenheng med de forhold som er risikovurdert. Risikovurderingen skal med andre ord brukes aktivt som en viktig del av virksomhetens løpende internkontroll! 9.2 Når er det behov for ny gjennomgang av analysen? Risikovurderingen bør oppdateres hver gang det gjennomføres endringer i prosess, prosedyrer, sikkerhetstiltak, organisasjon osv. Virksomheten bør ha fastsatte kriterier som sier noe om hva som utløser behov for ny gjennomgang. Dokumentasjon som kreves: Kartleggingen, risikovurderingen og handlingsplanen må lages skriftlig og skal brukes aktivt i virksomheten. Den skal kunne forevises ved tilsyn fra HMS-etatene.

11 9.3 Eksempler på mangelfull risikovurdering og oppfølging Eksempler på avvik fra IK-forskriften 5 2.ledd pkt 6: Virksomheten har ikke gjennomført risikovurdering Virksomheten kan ikke dokumentere gjennomført risikovurdering Risikovurderingen omfatter ikke alle relevante tilstander eller uønskede hendelser som er relevant for ytre miljø Virksomheten har ikke fulgt opp risikovurderingen med planer og tiltak for å redusere risikoforholdene Virksomheten kan ikke dokumentere at den har fulgt opp risikovurderingen med planer og tiltak for å redusere risikoforholdene Virksomheten har ikke oppdater risikovurdering etter at risikoforholdene er endret. Eksempler på avvik fra IK-forskriften 5 2.ledd pkt 7: Virksomheten har ikke dokumenterte rutiner for risikohåndtering Virksomheten har ikke rutiner som beskriver hva som utløser behov for ny gjennomgang av risikovurderingen. 9.4 Reaksjoner etter tilsyn. Reaksjon skal skje iht. styrende dokumenter for tilsyn og etter godkjent praksis i egen etat.

12 Vedlegg 1 Forslag til spørsmål som kan stilles ved tilsyn Disse spørsmålene kan stilles for å kartlegge om virksomheten har en helhetlig risikoforståelse; det må presiseres at dette kun er eksempler på relevante spørsmål og ingen sjekkliste som skal brukes direkte. Sjekkpunktene her er kanskje best egnet ved et forholdsvis omfattende tilsyn eller ev. ved en revisjon. Sjekk Krav Verifikasjon Har dere rutiner for å gjennomføre risikovurdering? Er disse dokumentert? IK 5 2.ledd pkt 7 Be om å få se skriftlig rutine som omhandler risikovurdering Har dere gjennomført en risikovurdering? IK 5 2.ledd pkt 6 Be om å se dokumentasjon på risikovurderingen Hvordan bruker dere resultatet fra risikovurderingene? Er alle relevante uønskede hendelser/tilstander tatt med i risikovurderingen? Hvordan har dere kommet fram til listen over uønskede hendelser? Hva ble avdekket? Ble det anbefalt tiltak for å redusere risikoen? Hvor robust er konklusjonen i vurderingen (eller hva skal til for å endre konklusjonen)? Er det utarbeidet en handlingsplan? Er alle anbefalte tiltak tatt med i handlingsplanen? Hva er status for oppfølgingen av handlingsplanen? Er det gjennomført endringer/modifikasjoner etter at risikovurderingen ble gjennomført? IK 5 2.ledd pkt 6 Er noe glemt i risikovurderingen? Risikobeskrivelsen skal være utformet slik at den er egnet til å ta beslutninger om risiko. Be om å se handlingsplanen, Her skal det framgå hvilke risikoreduserende tiltak som er prioritert. (Tiltakene kan være knyttet til mennesker, f.eks. kompetanse, tekniske løsninger og organisatoriske forhold, f.eks. rutiner). Gjennomføringen av tiltakene bør være tidfestet, og ansvarlig for gjennomføringen utpekt. Oppfølging av tiltaksplanen må dokumenteres. Gjennomførte tiltak signeres ut. Dersom planen ikke er fulgt bør dette være notert.

13 Sjekk Krav Verifikasjon Er risikovurderingen oppdatert mhp disse endringene? Har dere rutiner for å ajourføre/oppdatere risikovurderingen? Er det faste rutiner for statusgjennomgang av risiko med ledelsen? Risiko bør være tema ved ledelsens gjennomgang, ref IK 5 2.ledd pkt 8

14 Aktuelle begrep Vedlegg 2 Fare - handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse Uønsket hendelse - hendelse som kan medføre tap av liv og verdier. Tap av verdier kan gjelde f. eks. liv og helse, miljø, materielle verdier, samfunnsverdier eller omdømme Sannsynlighet - i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Sannsynlighet kan uttrykkes med ord eller som tallverdi. Konsekvens - mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvens kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi. Konsekvenser kan være knyttet til tap av eller skade på f. eks. liv og helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Det kan oppstå mer enn én konsekvens fra en uønsket hendelse. Risiko - uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvens av en uønsket hendelse Risikoanalyse - systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, og årsaker til og konsekvenser av disse. Risikoakseptkriterium kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko Risikoevaluering - prosess for å sammenligne beskrevet eller beregnet risiko med gitte risikoakseptkriterier. Prosessen inkluderer også identifisering og dokumentasjon av risikoreduserende tiltak og anbefalinger. Risikovurdering - samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. Beskrivelsen av begrepene er hentet fra NS 5814.

15 Ulike metoder for risikoanalyse Vedlegg 3 Det finnes mange forskjellige analytiske metoder for vurdering av risiko. Virksomheten må velge den metoden som passer for det aktuelle analyseområdet, ulike områder kan ha behov for forskjellige analysemetoder. Nedenfor er de mest utbredte metodene kort beskrevet: Grovanalyse Grovanalyser er også kalt bl.a. ROS-analyse, PHA (Preliminary Hazard Analysis) eller HAZID (Hazard Identification). Grovanalysen kan brukes til det meste, både tekniske systemer, organisasjoner og menneskelige faktorer. Metoden gir en risikokartlegging og grov rangering av risikobidragene. Er ofte første fase i mer detaljerte analyser eller kan være tilstrekkelig i seg selv. Kan være nyttig i tidlig fase i prosjektering av nye anlegg/systemer. HAZOP HAZOP (Hazard and Operability Analysis) er utviklet innenfor kjemisk industri og er en systematikk for å påvise svakheter og farer i et prosessanlegg. Metoden er velkjent og veldefinert. Svært mye brukt ved ny design og ved endringer av prosessystemer og andre systemer. Brukes normalt i planleggingsfasen og design av prosessanlegg og ved utarbeiding av prosedyrer. FMEA/FMECA FMEA er en forkortelse for Failure Modes and Effect Analysis. FMECA er tilsvarende forkortelse for Failure Modes, Effect and Criticality Analysis. Den er en av de eldste metodene som brukes. Målet er å identifisere mulige feiltilstander og årsaker til feil i komponenter i et teknisk system, og forutsi effekten av feil i komponenter eller delsystemer. SJA/JSA Sikker Jobb-analyse eller Jobbsikkerhetsanalyse. Metode for å identifisere farer/risiko forbundet med arbeidssituasjoner eller en arbeidsoperasjon. Mye brukt innen for eksempel bygg og anlegg, offshore og energiforsyning hvor det i forveien ikke finnes gjeldende arbeidsprosedyrer for den komplekse arbeidsoperasjonen som skal gjennomføres (eks. innheising av tunge elementer, støping av komplekse strukturer etc.). Oppgaveanalyse Metode for å analysere arbeidsoperasjoner; en svært detaljert sikker jobb-analyse. Formål er å identifisere nødvendige deloppgaver, rekkefølgen av deloppgaver og muligheter for feil utførelse. Benyttes på kritiske og komplekse arbeidsoperasjoner. Feiltreanalyse Er et logisk diagram som beskriver sammenhengen mellom en uønsket hendelse og årsakene til hendelsen. Ved hjelp av kombinasjonene av hendelser og årsaker kan sannsynligheter for den uønskede hendelsen beregnes. Brukes til å analysere tekniske systemer for å avdekke svakheter,

16 beregne pålitelighet, identifisere behov for systemendringer og redundans. Gir ofte input til risikoanalyser, pålitelighetsanalyser og regularitetsanalyser. Hendelsestreanalyse Analyse av et system etter at en initierende hendelse har inntruffet. Identifisering av barrierer og sikkerhetskritiske funksjoner som hindrer eller begrenser utvikling. Synliggjøring av scenariene. Dette er en kvantitativ eller kvalitativ analyse. Brukes ofte i forbindelse med risikoanalyser av tekniske systemer. Er svært vanlig metode i kvantitative risikoanalyser innen offshore og jernbane. Nærmere informasjon om de fleste metodene kan du lese om i boka Risikoanalyse -veiledning til NS 5814.

17 Vedlegg 4 Lenker til etatssider om risikovurdering/risikoanalyse, div. fagstoff og eksempler Arbeidstilsynet Hva er risikovurdering? Enkel modell for risikovurdering Få orden på kjemikaliene eksempler på risikovurdering av kjemikalier DSB På finnes flere relevante publikasjoner. Her er et utvalg: Håndtering av ulike risikosituasjoner i kommunene en eksempelsamling Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen kartlegging av risiko og sårbarhet Kartlegging-av-risiko-og-sarbarhet/ Veileder i internkontroll for importører og produsenter av forbrukerprodukter Temaveiledning i risikoanalyse for risikofylte forbrukertjenester

18 NSO Sikkerhet nr. 3/ Risikoanalyse Klif Veileder for risikovurdering av forurenset sediment aspx Risikovurdering av forurenset grunn aspx PTIL Risiko er uunngåelig, men kan styres NRPA Veiledere applications/system/publish/view/showobject.asp?channelid= &noart=1000

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

HMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk

Detaljer

Arbeidstilsynet - myndighet på arbeidsmiljøområdet Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet - myndighet på arbeidsmiljøområdet Arbeidstilsynet - myndighet på arbeidsmiljøområdet Risikovurdering 29.09.2011 TK 1 er opprettet med hovedformål å håndheve arbeidsmiljøloven skal bidra til - å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade - å arbeide for

Detaljer

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Operativ HMS i virksomheter. 19 oktober 2011 Bergen

Operativ HMS i virksomheter. 19 oktober 2011 Bergen Operativ HMS i virksomheter 19 oktober 2011 Bergen Operativ HMS i virksomheter Helse Miljø Sikkerhet Hvorfor? Myndighetskrav? Eller? 2 Operativ HMS i virksomheter HMS påvirker virksomheten mer enn du tror.

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser

Detaljer

Litt om meg selv. Helhetlig risikostyring en utfordring. Willy Røed. PhD i risikoanalyse. Konsulent risikoanalyse Forskning og utvikling Brannsikring

Litt om meg selv. Helhetlig risikostyring en utfordring. Willy Røed. PhD i risikoanalyse. Konsulent risikoanalyse Forskning og utvikling Brannsikring Helhetlig styring en utfordring Willy Røed wr@proactima.com Litt om meg selv PhD i analyse 10 år erfaring Konsulent analyse Forskning og utvikling Brannsikring www.universitetsforlaget.no Willy Røed Willy

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Sikkerhet og risikoanalyse

Sikkerhet og risikoanalyse Sikkerhet og risikoanalyse Torgrim Blø Sertifisert yrkeshygieniker Molde Bedriftshelsetjeneste Molde 28.3.2006 Sikkerhet og risikoanalyse Myndighetskrav Forskrift om internkontroll 5 Kartlegge farer og

Detaljer

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon Godkjent dato: * --------------------------- * Enhetsleder Revideres dato: * Skrevet av: * Risikovurdering av * Sammendrag I følge Arbeidsmiljøloven og Harstad kommunes

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Eksempel på risikovurdering

Eksempel på risikovurdering Eksempel på risikovurdering Nedenfor finner du et eksempel på skjema for risiko og sårbarhetsmetoden (ROS). Det er et godt verktøy for å komme i gang med å kartlegge farer og problemer for få et bilde

Detaljer

Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv tanker og idéer

Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv tanker og idéer Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv noen tanker og idéer Helse Vest 19. mars 2013 Sola Standhotell Willy Røed PREPARED. Presentasjon Willy Røed, PhD - Konsulent i Proactima AS - Førsteamanuensis

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU Etnedal kommune Region øst Fagernes, traf Dato: 09.05.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Risikoanalyse Brann Noen aspekter

Risikoanalyse Brann Noen aspekter Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Risikovurdering og HMT-handlingsplan. Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen

Risikovurdering og HMT-handlingsplan. Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen Risikovurdering og HMT-handlingsplan Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen Hvorfor skal vi risikovurdere? -Krav i arbeidsmiljøloven 3-1.c Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

Detaljer

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom

Detaljer

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse FMEA / FMECA Feilmodi- og feileffektanalyse (Failure Modes and Effects Analysis - FMEA) er den mest brukte systematiske metodene for å analysere feil i tekniske systemer. Dersom en beskriver eller rangerer

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Sikkerhet i Jernbaneverket

Sikkerhet i Jernbaneverket Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften. Innhold 03 Forord 04 Innledning

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Veiledning. Temaveiledning i risikoanalyse. For risikofylte forbrukertjenester

Veiledning. Temaveiledning i risikoanalyse. For risikofylte forbrukertjenester Veiledning Temaveiledning i risikoanalyse For risikofylte forbrukertjenester Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2007 ISBN: 978-82-7768-102-3 Grafisk produksjon: Capella Media

Detaljer

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport Miljøvernavdelingen OUS HF Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen 0424 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt 2 HVORFOR ROS-ANALYSER Klimaendringer Økt krav til pålitelighet (fremkommelighet), sikkerhet og omdømme Krav til informasjon og dokumentasjon Sårbarhet øker med økende vedlikeholdsetterslep 3 ROS-ANALYSER

Detaljer

Hasardidentifikasjon. Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt.

Hasardidentifikasjon. Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt. Hasardidentifikasjon Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt. 1 Hasard (trussel, uønsket hendelse) 2 Hendelse/situasjon som potensielt kan medføre skade på mennesker eller miljø. Bilkollisjon,

Detaljer

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg.

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg. Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode for beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 02.02.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr:

Detaljer

Risikoanalysemetodikk

Risikoanalysemetodikk Risikoanalysemetodikk Mars 2012 Eva Henriksen, eva.henriksen@telemed.no Eva Skipenes, eva.skipenes@telemed.no Sikkerhetsrådgivere NST www.telemed.no/sikkerhet Metodikk for Risikoanalyse Risikovurdering

Detaljer

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 ROS- ANALYSE For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert 02.07.2015 Orientering Etter plan- og bygningsloven 4-3 skal det ved utarbeiding av planer for utbygging

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser 1 Strategiske og operasjonelle risikoanalyser Stein Haugen K. G. Jebsen Professor i Teknisk Sikkerhet NTNU 2 Bakgrunn Chapter 6: On the usefulness of Risk Analysis in the light of Deepwater Horizon and

Detaljer

Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus Risikovurdering ved Høgskolen i Oslo og Akershus Innledning... 2 Hva skal risikovurderes?... 2 Hvem skal utføre risikovurderingen?... 2 Hvordan skal risikovurderingen gjennomføres?... 3 Oppfølging... 4

Detaljer

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av:

Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av: Se også veiledning under! Prosjekt/Kontrakt: Godkjent ansvarlig leder: Dato: Nr: Utarbeidet av: Beskriv oppgaven/gjøremålet: Maskiner, utstyr og materiell: Nødvendige prosedyrer: Beregn/vurder risikoen

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 54-2015 Samlet risikovurdering av pasientreiseområdet 2015 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave

HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Systematisk HMS-arbeid Del 2 av HMS-dag for lærlinger HMS-forskrifta (internkontroll) HMS i fylkeskommunen HMS-systematikk hvordan komme i gang? Case/gruppeoppgave Arbeidsmiljølova kap. 3 3-1 Krav til

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 18.01.2015 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Revisjon av akseptkriterier for risiko

Revisjon av akseptkriterier for risiko Kvinnherad kommune Revisjon av akseptkriterier for risiko 2012-12-12 J03 2012-12-12 Endelig utgave ToAHe JSA/ KHMe B02 2012-12-07 For gjennomsyn hos oppdragsgiver ToAHe JSA/ KHMe A01 2012-12-05 For fagkontroll

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

! /!!(! " $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () '

! /!!(!  $ ') + 6 8 $')!'2 1) ) () ' !"#" "#!" # " " *+, -. *+! /!!"0!!!!!3!4!5!67!3!/!#8 /!!"9 /!: +/, " + 6 8! - - " /! / 8 / 6- ; < #. # / # # # + = + > + / / + + "? 5 ; 4 "#"## " - #"## ; "##

Detaljer

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser Veiledning om: Oppfølging av avvik og uønskede hendelser 1 Bakgrunn 2 2 Hensikt 2 3 Omfang 2 4 Sentrale krav i regelverk 2 Krav i sikkerhetsstyringsforskriften og kravforskriften 3 Fastsette årsak 3 Evaluere

Detaljer

Rapport etter HMS risikoanalyse

Rapport etter HMS risikoanalyse Naturhistorisk museum Administrasjonen Postboks 1172 Blindern Hovedgården Telefon: 22 85 17 04 Telefaks: 22 85 18 32 Epost: krenar.badivuku@nhm.uio.no Nettadresse: www.nhm.uio.no Rapport etter HMS risikoanalyse

Detaljer

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet

Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Myndighetenes krav til linjerydding DSB, status og erfaringer fra tilsyn Skogrydding sett fra Elsikkerhet Frode Kyllingstad, Sjefingeniør Enhet for elektriske installasjoner, DSB 1 2 Virksomhetsidè Direktoratet

Detaljer

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE ROS-analyse TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM, GNR. 57, BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planid: 634 HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor as Harstad juni 2015 1. Innledning Denne ROS-analysen bygger

Detaljer

Vunlering av satinsyntiehet /frekvens for herråelsen i. ^ Lite sannsynlig Mindre Sannsynlig Meget Svært. sannsynlig sannsynlig

Vunlering av satinsyntiehet /frekvens for herråelsen i. ^ Lite sannsynlig Mindre Sannsynlig Meget Svært. sannsynlig sannsynlig * nusb ROS skjema for analysefasen -generell samfunnssikkerhet Analyse av uønsket hendelse AnafYs&objekt{hovedsystem EYt^obJekHsUbsy5tem} Uønsket hendelse Beskrivelse av uønsket hendéfse -, ID a Årsak(er)

Detaljer

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for

Detaljer

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok Veiledningen skal hjelpe bedriften og de ansatte til å beskrive og fylle ut avsnittene i HMShåndboken. Innledning Omhandler informasjon som uttrykker bedriftens

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco

Risikoutsatte grupper i Apply Sørco Risikoutsatte grupper i Apply Sørco AGENDA Krav om kartlegging av Risikoutsatte grupper Metode for kartlegging av risikoutsatte grupper i Apply Sørco Mapping Health (Risikoreduserende tiltak, arbeidsmiljøfaktorer)

Detaljer

VEILEDNING TIL RISIKOANALYSE FOR SHA

VEILEDNING TIL RISIKOANALYSE FOR SHA VEILEDNING TIL RISIKOANALYSE FOR SHA FORMÅL Dette dokumentet beskriver metodikk for gjennomføring av risikoanalyse for å kartlegge og vurdere risikofylte arbeidsoperasjoner og aktiviteter i UBF sine bygge-

Detaljer

Inspeksjon ved Rygjabø videregående skole. Resultater fra inspeksjonen

Inspeksjon ved Rygjabø videregående skole. Resultater fra inspeksjonen Vår ref.: 2012/4067 Inspeksjon ved Rygjabø videregående skole Dato for inspeksjonen: 24.5.2012 Rapportnummer: 2012.087.I.FMRO Saksnr.: 2012/4067 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Stein

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

Risikostyring i teori og praksis

Risikostyring i teori og praksis OIL & GAS Risikostyring i teori og praksis Med eksempler fra forskjellige bransjer Tore Hartvigsen 1 SAFER, SMARTER, GREENER PRESENTASJON Risiko Risikostyring Risikostyringsprosessen (ISO 31000) Risikoidentifisering

Detaljer

Risikoanalyse mål og mening

Risikoanalyse mål og mening Risikoanalyse mål og mening Risikoanalysen som en del av risikostyringen Hermann Steen Wiencke Managing the future today Proactima AS Konsulentselskap etablert i september 2003 I dag et fagmiljø med over

Detaljer

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner v/marit Norberg og Siv Wergeland Kort om oss Bergensbasert konsulentselskap stiftet

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer